Utredning av studenter med konsentrasjons- og lærevansker

Et prosjekt mellom Institutt for Psykologi og Studentrådgivninga

ved UiT.

”Fra jern og metall til hjerne og mental”

• Man går 4 – 5 år lengre på skole enn forrige generasjon.

• Større andel unge velger høyere utdanning

• Flere voksne tar høyere utdanning.

• Frafall / lav studie-progresjon et problem for student og universitetet.

Årsaker til vansker med studiene

Er som regel sammensatt:

• (Mangel på) motivasjon, fokus, tid og penger.

• Somatiske og / eller psykiske vansker.

• Sosiale forhold• Rusmisbruk. • Personlighetsmessige

forhold.• Kognitive vansker.

Hva er kognitive funksjoner?

• Generelle evner «G»

• Faktorer: resonnering, språk-, tallferdigheter, arbeidsminne, hukommelse, tempo, og oppmerksomhet.

• Evner og evneprofil kan måles relativt pålitelig med standardiserte tester.

Er det sammenheng mellom kognitive funksjoner og andre

prestasjoner ?

Ja, men langt fra 100 % sammenheng:

• IQ - skoleprestasjoner = 0.50-0.56• IQ - antall år utdanning = 0.55 • IQ - prestasjoner i arbeidslivet = 0.45–0.60

Sammenhengen litt større ved lavere IQ.

Evnenivå, utdanning, og yrke

Graduate college studenter i USA har gj.snitt IQ skåre = 115. (68 prosentilen)

Verbal og Nonverbal IQ for ulike yrkesgrupper er ikke lik (Canada) :

Ufaglært : Verbal IQ = 83 Nonverbal IQ = 86

Fagarbeider: Verbal IQ = 95 Nonverbal IQ = 99

Funksjonær: Verbal IQ = 112 Nonverbal IQ=108

Spesifikke kognitive faktorer:

• Evneprofil og spesifikke faktorer kan også utredes med en viss sikkerhet.

• Sammenhengen mellom spesifikke evner og studieprestasjoner er tilstede, men mer usikker.

• Hvis en funksjon er nedsatt hos ellers intakt student, kan vanskene ofte kompenseres.

• Flere nedsatte funksjoner, og lett nedsatt generell funksjon og særlig nedsatt spesifikk funksjon er vanskeligere å kompensere.

Spesifikke vansker med…..

• Verbale eller nonverbale evner.

• Tempo i prosessering.

• Arbeidsminne, -læring og hukommelse.

• Konsentrasjon.

• «Eksekutive» funksjoner slik som organsiering, inhibisjon, initiering, fleksibilitet, planlegging og selv-evaluering.

Psykisk helse og kognitive funksjoner

• Ingen 1 : 1 sammenheng.

• Mer psykiske plager blant personer med svake evner (dobling).

• Pasienter med psykiske lidelser har også ofte kognitive vansker.

• Både generelle- og spesifikke vansker, særlig med arbeidsminne, tempo og eksekutive funksjoner. (20-40 %)

Kan det være kognitive vansker som ligger til grunn når studenten……?

• Har vansker med å få med seg stoffet på forelesning, ved lesing, og på kollokvier ?

• Har vansker med oppgaveskriving?• Gjentatte ganger stryker og / eller får

dårlige karakterer til eksamen?• Har hatt vansker med læring og

konsentrasjon også før de kom på UiT? • Har sammensatte og langvarige psykiske

plager?

Nevropsykologiske metoder

• Grundig intervju• Intelligenstester• Hukommelsestester• Eksekutive tester• Oppmerksomhetstester.• Psykomotoriske tester.• Spesifikke kognitive

tester ved behov.• Spørreskjemaer om

psykisk helse / adaptive ferdigheter e.t.c.

Klassifisering

•God kognitiv funksjon•Lett kognitiv svekkelse•Lett kognitiv forstyrrelse •Moderat kognitiv forstyrrelse•Alvorlig Kognitiv forstyrrelse •Dyp kognitiv forstyrrelse

Prosjektet.

• Info til studentrådgiverne • Kort ventetid og lav

terskel for å ta imot henvisninger.

• Intervju og testing av kognitive funksjoner .

• Tilbakemelding muntlig og skriftlig rapport.

• Rådgivning m.h.t. studiene.

• Hovedoppgave i psykologi (Hilde og Camilla)

• 40 utredninger, 23 med i prosjektet.

• Veiledning.• Statistikk og skriving,

publisere artikkel. Evaluering av nytte.

• Nytt prosjekt i 2013.

Tanker bak prosjektet :

Hypoteser:

1. Kognisjon viktig i høyere utdanning.

2. De som sliter med studiene kan ha kognitive vansker.

3. Viktig å få sine vansker grundig utredet.

Tilbakemeldinger:

1. Ingen vansker: Friskmelding av læreevne.

2. Milde vansker: kompensasjon og tilrettelegging.

3. Generelle og større vansker: Er studenten er på ”rett sted” ?

Tabell 1. Deskriptiv statistikk for indeksskårer på WAIS- III (n=23). M SD Range Verbal IQ (VIQ) 101,1 11,8 80- 128 Utførings IQ (UIQ) 109,8 16,0 84- 142 Fullskala IQ (FIQ) 105,1 12,8 80- 138 Verbal Forståelse (VF) 104,9 10,8 80- 124 Perseptuell Organisering (PO) 113,6 16,4 84- 138 Arbeidsminne (AM) 94,0 13,1 71- 128 Prosesseringshastighet (PH) 98,0 13,6 73- 125 NOTE Normert M= 100, SD= 15.

Resultater WAIS III evnetest

Svake resultater: IQ : 2 personer < 85 og 2 mellom IQ 85-92. PH: 1 person < 85 og 9 mellom IQ 85-92. AM 5 personer < 85 og 7 mellom IQ 86-92

Resultater, WMS III hukommelse:

Tabell 2. Deskriptiv statistikk for indeksskårer på WMS- III (n=23).

M SD Range Umiddelbar auditiv 103,6 14,6 83- 134 hukommelse (UAH) Umiddelbar visuell 100,9 14,9 75- 142 hukommelse (UVH) Umiddelbar hukommelse (UH) 102,7 15,2 76- 146 Utsatt auditiv hukommelse(USAH) 105,5 10,9 92- 136 Utsatt visuell hukommelse (USVH) 102,3 18,4 65- 144 Utsatt auditiv gjenkjenning (UAG) 95,7 11,6 70- 120 Generell hukommelse (GH) 102,4 14,5 77- 144 Arbeidsminne (AM) 100,2 13,9 76- 121 NOTE Normert M= 100, SD= 15.

Avvikende skårer : 19 av 23 studenter innenfor 1 SD. 3 skåret < 85 (77, 78, og 79 poeng). 4 skåret mellom 85 – 92.

Resultater, psykisk helse:CORE

For resultater på CORE se tabell 5. På dimensjonen Velvære skårer utvalget gjennomsnittlig

mer enn dobbelt så høyt som normert cut off.

Tabell 5. Deskriptiv statistikk for CORE (n=23) M SD Range Cut off Velvære 4,70 2,0 1,25 - 7,5 1,57 Problemer 1,51 0,71 0,33 - 2,58 1,53 Fungering/funksjon 1,25 0,61 0,21 - 2,64 1,30 Risiko 0,40 0,55 0,00 - 1,95 0,37

1. Ca 20 % med psykiske vansker, men høyt kognitivt funksjonsnivå. (> 110)

2. Ca 42 % med kombinasjon av psykiske vansker og ikke så gode evner.

3. 25 % med spesifikke kognitive vansker (Arbeidsminne, tempo og eksekutive funksjoner)

4. 8 %: med generelle kognitive eller flere spesifikke kognitive vansker.

Kategorisering i fire grupper:

Eksempler på konklusjoner:

• ”Studenten har meget gode kognitive forutsetninger for universitetsutdannelse, men hun stoler ikke helt på egne evner”

• ”Studenten har gode visuelle praktiske evner, og normale, men noe svakere verbale evner. På Universitetet må han regne med å jobbe hardt for å oppnå resultater, mer enn han ellers er vant til fra sitt praktiske yrkesliv”.

• ”Studenten skårer klart under gjennomsnitt på tester som måler evne til abstrakt resonnering, begrepsdannelse og kognitiv fleksibilitet. Hun har helt normale evneforutsetninger til å fungere i hverdagen, men i høyere utdanning kan det en utfordring ”.

Studentenes opplevelse av nytteverdi Tabell 6. Resultater fra et utvalg spørsmål fra oppfølgingsundersøkelsen presentert i prosent Helt Litt Litt Helt

uenig uenig enig enig Opplevelse av selve undersøkelsen Følte jeg fikk gjort mitt beste på testene 0,0 0,0 46,2 53,8 Ble godt ivaretatt under undersøkelsen 0,0 0,0 0,0 100,0 Fikk fortalt om mine ressurser og vansker 0,0 0,0 15,4 84,6 Opplevde undersøkelsen som ubehagelig 38,5 23,1 38,5 0,0 Tilbakemeldinger etter undersøkelsen Muntlig tilbakemelding var forståelig 0,0 7,7 30,8 61,5 Skriftlig rapport var forståelig 15,4 7,7 7,7 69,2 Resultatene stemmer med erfaringer i hverdagen 7,7 7,7 38,5 46,2 Resultatene var uventet 23,1 23,1 38,5 15,4 Endringer etter undersøkelsen Hverdagen endret som følge av undersøkelsen 23,1 15,4 38,5 23,1 Undersøkelsen har påvirket meg positivt 7,7 15,4 30,8 46,2 Undersøkelsen har påvirket meg negativt 69,2 7,7 15,4 7,7 Undersøkelsen har endret min arbeidssituasjon 41,7 25,0 25,0 8,3 Undersøkelsen har endret min studiesituasjon 30,8 15,4 46,2 7,7 Undersøkelsen har endret mine fremtidsplaner 46,2 30,8 7,7 15,4 Resultatene er brukt i samtaler med rådgiver 30,8 0,0 30,8 38,5 Har delt resultatene med mine nærmeste 15,4 0,0 15,4 69,2 Undersøkelsen har endret mine tanker om meg selv 7,7 15,4 38,5 38,5 Undersøkelsen har endret andres oppfatninger om meg 76,9 0,0 23,1 0,0 Samlet nytteverdi Samlet sett har undersøkelsen vært nyttig for meg 0,0 7,7 38,5 53,8

Hva nå?

• Nytt prosjekt i emning i 2013.

• Undersøkelsen: Færre kognitive tester, undersøkelse av personlighet, og tid og energi brukt på studiene.

• Prosess og tilbakemelding: Prøve å få klarere bestillinger fra- og tydeligere tilbakemelding til student og rådgiver.

• Større skala, flere universitetet?