United Nothing?

  • View
    4.915

  • Download
    7

Embed Size (px)

DESCRIPTION

18 norske ungdomsorganisasjoner har publisert et hefte om sine besøk til Vest-Sahara og FN.Heftet er laget av medlemmer i AUF, Changemaker, FO-studentene, Fremskrittspartiets Ungdom, Industri Energis Ungdomsutvalg, KFUK-KFUM Global, Kristelig Folkepartis Ungdom, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Norsk Målungdom, Norsk Studentorganisasjon, PRESS, Rød Ungdom, SAIH, Senterungdommen, Sosialistisk Ungdom, Støttekomiteen for Vest-Sahara, Unge Høyre og Unge Venstre.Publikasjonen er laget med støtte fra Norad, Fellesorganisasjonen og Industri Energi. Trykt versjon kan bestilles fra info@vest-sahara.no

Text of United Nothing?

Unitednothing?okkUPasjonen av vest-sahara og Behovet for fn-reforM.Hva gjr FN egentlig i Vest-Sahara? 18 norske ungdomsorganisasjoner har mtt de som lever under okkupasjon og i eksil.

1

2

P kokePUnktetUngdommene i okkuperte Vest-Sahara er frustrerte og snakker om g tilbake til krig. Ikke fr de organisere seg, ikke kan de vise flagget sitt. Ytrer de feil mening om konflikten kan de bli buret inne.I flyktningleirene p en slette i Algeries rken sitter deres slektninger. Ogs de er arbeidslse. De vet knapt hvordan de skal f dagene til g. For disse ungdommene, ofre av Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara, er det en uendelig lang vei til FNs korridorer. De venter alle p folkeavstemningen de har blitt lovet. Men Marokko nekter innfri inngtte avtaler. Mer enn 100 FN-resolusjoner fastslr deres rett til selvbestemmelse. Men selv det bringer ikke saken videre. United Nothing, kaller man FN p folkemunne i Vest-Sahara. FNs Generalsekretr uttalte i 2012 at flere utenlandske delegasjoner burde beske omrdet, slik at det kunne komme ut mer uavhengig informasjon. Det er avgjrende for at FN best skal kunne bidra til en lsning p konflikten, sa Ban Ki-Moon. 18 norske organisasjoner tok ham p ordet og reiste i 2012 til VestSahara og FN. Her er hva vi har lrt om en handlingslammet verdensorganisasjon som ikke er i stand til lse det siste gjenvrende kolonisprsmlet p det afrikanske kontinent. deltakende organisasjoner er: Arbeidernes Ungdomsfylking, Changemaker, FO-studentene, Fremskrittspartiets Ungdom, Industri Energis Ungdomsutvalg, KFUK-KFUM Global, Kristelig Folkepartis Ungdom, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Norsk Mlungdom, Norsk Studentorganisasjon, PRESS, Rd Ungdom, Senterungdommen, Sosialistisk Ungdom, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, Stttekomiteen for Vest-Sahara, Unge Hyre, Unge Venstre. Publikasjonen og prosjektet er stttet av Norad, Fellesorganisasjonen og Industri Energi. opplag: 9500 Layout: Lars Svaland Hie foto: UN/Martine Perret (s.1, 10, 12), www.vest-sahara.no (s.2), UN.org (s.4), Magnhild Bgseth (s. 6, 21) Johnny Hvik (s. 8a), Kyle Tsigakis Hagen (s. 8b, 19), Sunniva Skjeggestad (s.9a), Leiv Martin Green (s.9b), Himanshu Gulati (s. 11), Erik Hagen (s.13, 14, 17a, 18, 23, 24), Atle Richter Schie (s. 22, 28), Njaal Neckelmann (s. 15, 16), Ingrid Aas Borge (17b), Andreas Srs (s. 20). Utgitt 27. februar 2013 isBn 978-82-303-2255-0

3

finn n feiLP FNs kart er det n koloni igjen p det afrikanske kontinentet.

1945

2013

Alle andre tidligere kolonier i Afrika har ftt sin frihet. Bare ikke VestSahara. Konflikten om Vest-Sahara startet i 1975, da marokkanske styrker rykket inn i omrdet. Det hadde lenge ligget i kortene at VestSahara skulle bli selvstendig etter nesten hundre r som spansk koloni. Men istedenfor bli en egen stat, ble omrdet okkupert av Marokko fr Spania forlot det. FN fordmte inntoget, og Marokkos krav ble avvist av Den internasjonale domstolen i Haag. Under et regn av bomber, flyktet halve befolkningen stover. De slo seg ned i flyktningleirer srvest i Algerie. Der lever omkring 165.000 saharawier fortsatt. De aller fleste saharawiske ungdommene bor faktisk ikke i sitt eget hjemland. Enten har de vokst opp i flyktningleirene i Algerie, eller de har selv flyktet fra de okkuperte omrdene til Europa. Marokkanske styrker mtte uventet mye motstand fra saharawiene. Allerede da Vest-Sahara var en spansk koloni, hadde de organisert seg under frigjringsbevegelsen Front Polisario. Etter 16 r med vpnet konflikt inngikk Marokko og Polisario en vpenhvileavtale i 1991. Iflge avtalen skulle det gjennomfres en folkeavstemning i VestSahara i 1992 om hvorvidt landet skulle bli selvstendig eller innlemmes i Marokko. En FN-operasjon ble sendt dit for overvke vpenhvilen og gjennomfre folkeavstemningen. To tir senere har den enn ikke blitt avholdt. Marokko har viktige allierte. Blant dem finner man Frankrike, som forsvarer Marokko hver gang situasjonen i Vest-Sahara tas opp i Sikkerhetsrdet. Til n har f stater nsket kritisere Marokkos stttespillere for den uforbeholdne sttten.

Vest-Sahara har blant verdens rikeste fosfat- og fiskeforekomster. I tillegg er det store muligheter for olje- og gassfunn i landet. Bde norsk og internasjonalt nringsliv samarbeider med marokkanske myndigheter i de okkuperte omrdene. Denne sttten er med legitimere og finansiere den kostbare okkupasjonen. Den vedvarende konflikten er til avgjrende hinder for stabilitet, utvikling og konomisk integrasjon i Nord-Afrika. Det er hovedsakelig p grunn av konflikten om Vest-Sahara at Maghreb-unionen aldri har kommet i gang, og at Marokko ikke er med i den Afrikanske Union. Mangelen p samarbeid mellom Marokko og Algerie gjr det vanskeligere bekjempe terrorisme i regionen. I tillegg frer det til at Vest-Sahara fortsetter vre en hovedfartsre for migrasjon til Europa. EU samarbeider med marokkanske okkupasjonsmyndigheter i Vest-Sahara for stanse migrasjonen. Dette er i seg selv svrt kontroversielt: Ofte er det nemlig militret selv som str bak eller ser mellom fingrene p den organiserte smuglingen. Da vi beskte Vest-Sahara, dumpet marokkanske myndigheter afrikanske migranter i minefeltene i rkenen i det okkuperte Vest-Sahara. En avklaring av VestSaharas status vil lse disse akutte humanitre og politiske flokene. Norges posisjon er sttte FNs arbeid i Vest-Sahara. Men hva betyr det nr FN er handlingslammet i sprsmlet?

4

vest-saharaden saharawiske arabiske demokratiske republikk.

BefoLkning:I flyktningleirene 165.000, og i Polisario-kontrollerte omrder rundt 30.000. I de okkuperte omrdene er det uklart, kanskje 250.000 marokkanske bosettere, og 100.000 saharawier. I tillegg er det rundt 160.000 marokkanske soldater og politi.

areaL:266.000 km2. Grenser til Marokko i nord, Mauritania i st og sr og Algerie i nordst.

hovedstad:El Aain

sPrk:Hassanya-arabisk

natUrressUrser:Fosfat, fisk og muligens olje.

1884:Vest-Sahara blir spansk koloni.

1979:Mauritania trekker seg ut av Vest-Sahara etter ha blitt sltt militrt av Polisario. Marokko rykker inn i omrdet som Mauritania tidligere hadde okkupert.

1963:FN inkluderer Spansk Sahara (senere Vest-Sahara), p listen over territorier der innbyggerne har rett til selvbestemmelse. FN krever at Spania skal respektere denne retten.

1991:Etter en 16 r lang krig, forhandler FN fram en vpenhvile mellom Marokko og Polisario. Betingelsen var at en folkeavstemning om omrdets status skulle finne sted i 1992. FN nedsetter en operasjon, MINURSO, for gjennomfre avstemningen.

1973:Frigjringsbevegelsen Front Polisario dannes for frigjring fra Spania.

1975:Den internasjonale domstolen i Haag gjentar hva FN har sagt, og fastslr at det er folket i Vest-Sahara som har suverenitet over VestSahara. Domstolen avviser de marokkanske og mauritanske kravene p omrdet. Likevel rykker Marokko og Mauritania inn i Vest-Sahara. Inntoget skjer mens Vest-Sahara fortsatt er spansk. En krig bryter ut med mellom de to nye okkupasjonsmaktene og Polisario.

2004:Etter ha halt ut tiden i over et tir, nekter Marokko n avholde en folkeavstemning. De mter f internasjonale reaksjoner. Polisario godtar senere at selv marokkanerne skal f stemme i saharawienes folkeavstemning. Selv det er ikke godt nok for Marokko.

2013:Over to tir har gtt siden folkeavstemningen skulle avholdes. Mer enn 100 resolusjoner fra FN har krevd at Vest-Saharas folk m f rett til selvbestemmelse. MINURSO er fortsatt utstasjonert i Vest-Sahara. Overgrepene mot det saharawiske folket vedvarer.

1976:Spania forlater formelt Vest-Sahara, og saharawiene i eksil danner den Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikk.

5

6

fra n av sPiser jeg frokosten hjeMMeMuhamed satt p en kaf i byen Boujdour i okkuperte Vest-Sahara og spiste frokost, det var en helt vanlig morgen. En politimann gikk bort til bordet hvor Muhamed satt. Reis deg opp! ropte politimannen hyt. Har jeg gjort noe galt? spurte Muhamed forvirret.Han satt tross alt bare og spiste frokosten sin slik du og jeg gjr hver morgen. Politi-mannen slo i bordet. Dette er en offentlig plass, jeg har rett til spise her, svarte Muhamed. Politimannen svarte med sl ham i hodet med en stor og tung politiradio. Da Muhamed vknet til bevissthet befant han seg i en politibil. En gruppe politimenn banket ls p ham. Han ble sparket i bakhodet og sltt med batonger. Han prvde reise seg, men ble sltt ned igjen. Det var som en lek for dem, forklarte Muhammed oss idet vi mtte ham hjemme. Etterp ble han tatt til politistasjonen, hvor torturen fortsatte. Han gikk ufrivillig ut i spagat ved at bena ble dratt til hver side over lengre tid. Han ble sparket, sltt og kjeftet p. Han ble truet med bli voldtatt med en glassflaske. Historien startet i nitiden p morgenen. Frst da klokka hadde passert seks p kvelden ringte de ansvarlige faren hans, de sa at snnen var i svrt drlig forfatning og at han mtte hentes og tas med til sykehuset. Dette er deres verk, om han dr s er blodet p deres hender, responderte faren. Med dette svaret tok politimennene ham til sykehuset selv. Flere av de saharawiske aktivistene sier det samme: myndighetene ikke vil ha ansvaret for direkte ddsfall, det er drlig publisitet. Noe av det verste er ikke vre arbeidsdyktig, fortalte Muhamed fortvilt. Han var ikke i stand til st p egne ben fr en og en halv mned etter torturen. Han har fortsatt problemer med hoftene og bena. Det verste er likevel traumene. Han har vanskelig for sove og ser politimennenes ansikter nr han lukker ynene. De samme ansiktene som holder ham vken om nettene, ser han igjen vandrende rundt i gatene i Boujdour. De er ustraffet. Hendelsen ble anmeldt, til tross for at politiet truet ham om ikke gjre det. Saken ble henlagt fr den ble tatt opp. Muhamed og familien i kommer til fortsette kjempe for rettighetene sine, det har de bestemt s