Sparebankledelseom ungdom og økonomi

Lederskap og organisasjon i sparebankene

2

Derfor satser FNO på skolenI FNO er samarbeidet med skolen et satsingsområde. Først og fremst dreier samarbeidet seg om opplæring i personlig økonomi som FNO ønsker

skal gjøres mer tilgjengelig for unge mennesker.

Side 3

Kreativ økonomiopplæring med Ungt entreprenørskapPå Bjørnholt skole i Oslo blir det satt fokus på ungdom og deres holdning til økonomi. Skolen er en av de fremste når det gjelder å samarbeide med

Ungt Entreprenørskap. Her arrangeres populære gründercamper og entreprenørskapsmesser. Rektor Petter Yttereng mener skolens fokus på dette

har mye å si for ungdommenes holdning til økonomi.

Side 6

Lærer ungdom økonomisk forståelseDet syder i marmorhallen til DnB NOR i Kongens gate i Oslo. Hallen er full av ungdommer som er her for å lære hva voksenlivet byr på av

utfordringer når man får ansvar for egen økonomi. Tiltaket er et av mange DnB NOR har satt i gang for å gi de unge bedre forståelse av

voksenlivets utfordringer.

Side 8

Følger opp ungdommenOppdalsbanken har et stort engasjement mot den unge bankkunden. Brosjyremateriell, kundesamtaler og studenttreff brukes aktivt for berede

grunnen for langsiktige kundeforhold. Tilgjengelighet og personlig kontakt er grunnpilarer for banken i fjellbygda.

Side 10

Stimulerer ung kreativitetSpareBank 1 SMN kurser ungdomsskoleelever i Midt-Norge i økonomi og karrierevalg. Personlig økonomi, ungt entreprenørskap og kunnskap

om rettigheter og plikter som bankkunde er noen av temaene. Gjennom elevaktiv læring, samtale og refleksjon ønsker man å bevisstgjøre frem-

tidige medarbeidere og kunder.

Side12

Ung uten boligHusbankens visjon er at alle skal bo godt og trygt. Det er dessverre fortsatt slik at en betydelig gruppe barn og unge i Norge ikke har et stabilt

hjem. Det har de siste årene vært en økning i bostedløshet blant unge. Det er mange årsaker til at folk opplever bostedløshet.

Side 14

Tæring etter næring og sånt…Skolen er det naturlige stedet å lære sunne holdninger og få mer kunnskap om personlig økonomi. På forsommeren kom inkassoselskapet Lindorff

med en svært bekymringsfull melding: Selskapet hadde registrert en kraftig økning i inkassosaker blant unge.

Side 16

Vil lære niendeklassinger om personlig økonomiSPAMA utvikler i disse dager et nytt digitalt verktøy beregnet på niendeklassinger. – Skolene, via FNO og bankene, melder inn et behov for lære-

midler om økonomi nettopp på dette trinnet. 14-årsalderen er en tid hvor mange ungdommer skaffer seg ungdomskonto og planlegger hvordan

de skal bruke konfirmasjonspengene, sier prosjektleder Ruth Østerdal.

Side 18

Forsidefoto: Unni Skoglund

Sparebankene har lang tradisjon for å samarbeide medskolene om opplæring i sentrale temaer innenfor person-lig økonomi. Bankene har ikke bare vært opptatt av å for-midle rene fakta, men har også drevet et utstrakt hold-ningsskapende arbeid på området. Personlig økonomidreier seg både om holdninger og kunnskap, og FNOønsker at flere finansbedrifter skal bidra i dette viktigearbeidet i tiden fremover.

BekymringNoen fakta viser at det er grunn til bekymring når detgjelder de unges finansielle kompetanse. For eksempelviste en spørreundersøkelse i regi av FNO i fjor høst atmange unge kommer i betalingstrøbbel til tross for at desier de har bra inntekt.1 I undersøkelsen oppga 1 av 10unge under 30 år at de ikke klarte å betale regninger vedforfall. Andre tall viser at antall betalingsanmerkningerog inkassosaker øker mest blant unge. Mye tyder dermedpå at de mangler kunnskap om å styre sin egen økonomiog ikke kjenner konsekvensene ved ikke å gjøre opp forseg. Dette er blant de tema som bør formidles til ung-dommen.

Manglende finansiell kompetanse i befolkningen erikke et særnorsk fenomen. Tvert i mot viser rapporter frablant annet OECD at nivået på finansiell kunnskap er lav ide fleste land.2 Mange oppfatter at finansielle produkter

er komplekse. Det gir derfor grunn til bekymring at for-brukerne gjerne overvurderer hvor mye de kan og er lite mottakelige for opplæring før de innser at dette er relevant kunnskap for dem. Konsekvensen er at demangler evnen til å planlegge sin egen økonomi og velgeprodukter som dekker deres egne behov. Dersom økonomiopplæring kommer inn på et tidlig tidspunkt iskolen, vil det sikre at alle får et minimum av kunnskap og en viktig ballast å ta med seg over i et selvstendig voksenliv.

Finansiell kompetanseManglende kunnskap kan lett føre til at unge gjør uheldi-ge valg om blant annet lån og kreditt som kan svekkederes økonomiske situasjon i lang tid. Økonomiundervis-ningen bør av den grunn ha fokus både på holdninger ogatferd, i tillegg til kunnskaper og ferdigheter. Målet medopplæringen må være at folk skal kunne styre sine pengerpå en god måte gjennom hele livet.

Internasjonalt er det mest vanlig at den grunnleg-gende økonomiopplæringen handler om hvordan du bru-ker en bankkonto, tett fulgt av hvordan du setter opp etbudsjett og hvordan du håndterer kreditt og gjeld. Tema-er som investering og sparing, forsikring og risikohåndte-ring har så langt vært mindre aktuelle. Det er god grunntil å gi slike tema større oppmerksomhet i fremtiden. Det

Derfor satser FNO på skolenI FNO er samarbeidet med skolen et satsingsområde. Først og fremst dreiersamarbeidet seg om opplæring i personlig økonomi som FNO ønsker skal gjøres mertilgjengelig for unge mennesker.

Av Hilde E. Johansen, FNO

1 Omnibus gjennomført høsten 2010 av Norstat for FNO

2 OECD Consultant report – Financial education programmes in schools, 2008.

4

gir også muligheter for forsikringsselskapene til å videre-formidle deler av sin kjernekompetanse.

Hvorfor er slik finansiell kompetanse viktig?Finansnæringen er i rask utvikling. Denne utviklingen girindividene tilgang til flere valg med både produkter ogtjenester som kan dekke flere ulike behov. Utviklingenbetyr også at de finansielle beslutningene som folk må taofte er mer komplekse enn det de var tidligere.

I økende grad foretar ungdommen innkjøp og opptrersom forbrukere. Mange har inntekt fra tilfeldig arbeid, dejobber i helger og i sommerferien og de bruker mye peng-er på seg selv, til mobiltelefon, for eksempel. De må der-for skjønne betydningen av å gjøre opp for seg. Dessuten,når 1 av 3 unge ikke fullfører videregående skole, må deforstå at det har økonomiske konsekvenser hvis de ikkefullfører skolegangen.

Foreldrene burde være de første som overfører slikkunnskap til barna, men vi ser at mange foreldre manglerkunnskap og evne til å styre sin egen økonomi. Da kan viheller ikke forvente at de kan gi effektiv opplæring til sinebarn. Det fins eksempler der studenter som selv har fåttøkonomiopplæring hjelper sine foreldre til å styre finan-sene.

SamarbeidFNO mener det er viktig med økonomiopplæring i skolen,fordi vi mener slik kunnskap er allmennkunnskap. Kompe-tanse i personlig økonomi er en viktig forutsetning for åkunne leve et godt liv. Personlig økonomi er kjernekompe-tansen til finansnæringen som derfor er en naturlig samar-beidspartner når opplæring i personlig økonomi står pådagsorden. En skikkelig satsing på økonomiopplæringskjer best i samarbeid mellom privat og offentlig sektor,fordi det sikrer riktig og relevant kunnskap.

FNO har inngått samarbeid med andre aktører somser verdien av å satse mer på denne typen kunnskapsfor-midling til ungdom. Vi har inngått en treårig samarbeid-savtale med Ungt Entreprenørskap (UE). Avtalen skalstyrke unges kunnskap om økonomi og finans. FNO har dessuten inngått et treårig samarbeid med Hus-banken, NAV og Bjørnholt skole i Oslo. Gjennom samar-beidet skal det utvikles et pedagogisk verktøy for opplæ-ring i personlig økonomi i ungdoms- og/eller videregå-ende skole. Ambisjonen er at programmet skal kunne tas ibruk i skoler over hele landet, og at det skal være ledd i enmer målrettet opplæring innenfor temaet personlig økonomi.

Opplæringen om personlig økonomi tilpasses alders-gruppen og bør både inneholde stoff som bevisstgjørelevene samt faktakunnskap. Noen aktuelle spørsmålkan for eksempel være:

Hva skal pengene dine gå til? Hvordan kan du prioritere?Hvordan kan du sette deg sparemål?Betydningen av å skaffe seg en bufferBSU – du kommer ikke utenom Hvilke konsekvenser kan det få hvis du ikke gjør oppfor deg?Hva er risiko, og hvor stor risiko er du villig til å ta?Forpliktelser og ansvar ved å ta opp lån Kjøp og forsikring av verdigjenstander, for eks. mobil,moped med mer. Ut å reise – hva bør du tenke på?

5

Ungdom skal lære å se sammenhengen mellom privatøkono-miske valg og fremtidig boligetablering . En regnemodell skalvidereutvikles ved Bjørnholt skole i Oslo til et pedagogisk verk-tøy for opplæring i personlig økonomi. FNO, NAV og Husban-ken står bak modellen.

I modellen, som er utviklet av Husbanken, kan ung-dom se hvordan ulike valg de foretar påvirker mulighetertil hus, bil og annet de ønsker seg. Ulike utdanningsvalg,valg av bosted, forbruk og lån på et tidlig tidspunkt vilpåvirke fremtidig boligkarriere. Når modellen er ferdigutviklet, kan den tilbys skoler over hele landet.

UngdomsbedriftDe unges ideer om hvordan de best lærer om personligøkonomi, skal ligge til grunn for utviklingen av det ende-lige produktet. Til å bistå i dette arbeidet er det etablerten ungdomsbedrift ved Bjørnholt skole. Ung InvesteringUB deltar også i arbeidet med å arrangeres en gründer-camp i juni måned. På campen inviteres elever fra flereskoler i Oslo til å få fram den beste løsningen for videre-utvikling av regnemodellen. Gründercampen er et samar-beid mellom NAV, FNO, Husbanken og Bjørnholt skole.

Veien til egen bolig

FNO tar alle ressurser i buk når det gjelder arbeidet mot skoleelevene. Her er en engasjert administrerende direktør Arne Hyttnes i gang med økonomiundervisning på Groruddalen skole.

6

Bjørnholt skole i Oslo er en av de fremste sko-lene når det gjelder å samarbeide med UngtEntreprenørskap og er også kjent for sine popu-lære gründercamper og entreprenørskapsmes-ser. Rektor Petter Yttereng mener skolens fokuspå dette har mye å si for ungdommenes hold-ning til økonomi. Han påpeker at det er viktig ålære elevene at de valgene man gjør i dag påvir-ker hvilke økonomiske muligheter man harresten av livet.

– Vårt engasjement rundt entreprenørskap gjørat elever får en større bevissthet rundt økonomi. Dethandler om å skape en bevissthet hos ungdom. Peng-er må tjenes, de kommer ikke av seg selv, sier Petter.

Han forteller at det er flere grunner til atskolen engasjerer seg i så stor grad rundt ungtentreprenørskap.

– Fremtidens jobber er ikke skapt enda, de skalskapes av dagens ungdom. Ungdom må utvikle enevne til å skape arbeidsplasser. I motsetning til andredeler av verden jobber de fleste i Norge i små bedrif-ter, og de fleste vil havne i en jobb hvor det kreves atde skal finne på noe nytt. Hvis vi ikke tar dette seriøstgjør vi elevene en bjørnetjeneste.

Bjørnholts engasjement rundt ungt entre-prenørskap har også blitt et ledd i det å ha vari-erte undervisningsmetoder for elevene. Ytte-reng mener det er viktig at elevene tilnærmer segkunnskap om temaer som næringsliv, entrepre-nørskap og ikke minst økonomi på en morsomog annerledes måte.

– Ungt entreprenørskap har en kunnskap som vigjerne vil ha en bit av. Vi vil så gjerne at elevene våreskal lykkes, det fortjener de! avslutter Petter.

Kreativ økonomiopplæring med Ungt entreprenørskapPå Bjørnholt skole blir det satt fokus på ungdom og deres holdning til økonomi.

Av Marte Haugan Ovenberg

Rektor ved Bjørnholt Skole, Petter Yttereng viser frem noen av pengepremiene som har blitt tildelt ungdomsbedrifter fra Bjørnholt Skole.

7

1. Hva er ditt forhold til økonomi?2. Snakker du med foreldrene dine om økonomi?3. Hvor viktig er det for deg å tjene dine egne penger?

Daniel:1. Jeg mener jeg har et godtforhold til økonomi. Jeg erflink til å spare og har i detsiste begynt å tenke litt merlangsiktig. Jeg har blantannet lyst til å ta lappen ogda må jeg jo spare. Jeg får etmånedlig stipend fra låne-kassen samtidig som jeg erekstrahjelp på Kiwi fra tidtil annen. Det blir det etterhvert penger av.

2. Ja, jeg snakker en del medforeldrene mine om økonomi. Selv om jeg får stipend hen-der det at jeg trenger penger og må spørre mamma ellerpappa.

3. Det er veldig viktig for meg. Jeg får ofte dårlig samvittig-het hvis jeg maser for mye på foreldrene mine om penger ogderfor er det viktig for meg å tjene mine egne.

Silje:1. Når jeg hører ordet øko-nomi tenker jeg penger. Jeger helt avhengig av forel-drene mine når det kom-mer til penger fordi jeg ver-ken jobber eller får stipend.Jeg har veldig lyst til åkomme i jobb, men har fåttavslag på alle stedene jeghar søkt. Jeg burde vel bliflinkere til å spare, men nårjeg først har penger forhånden har jeg en tendens til å bruke de opp.

2. Til en viss grad. Jeg får ofte høre fra mamma og pappa atjeg burde skaffe meg en jobb og prøve å tjene mine egnepenger, men det er ikke så enkelt. Når det kommer tilmamma og pappas privatøkonomi vet jeg svært lite.

3. Det er selvfølgelig veldig viktig for meg. Jeg liker ikke åvære så avhengig av foreldrene mine og skulle ønske jeg varmer selvstendig. Krysser fingrene for at jeg får jobb snart!

Truls:1. Jeg har ikke verdens besteforhold til økonomi. Vetikke hva jeg skulle gjortuten stipendet mitt. Jegprøver å spare, men det gårdårlig. Har veldig lyst påjobb, men tiden strekkerikke til.

2. Av og til når jeg trengerpenger. Men ellers prøverjeg å bry meg så lite sommulig.

3. Merker at det blir stadig viktigere etter hvert. Har begyntå tenke på hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig på skolen.Skummelt å tenke på at det ikke er så lenge før jeg står påegne ben.

Marthe:1. Jeg har et helt greit for-hold til økonomi. Jeg harikke jobb, men får detmeste jeg trenger av forel-drene mine.

2. Ja, det blir jeg nødt tilettersom jeg er økonomiskavhengig av foreldrenemine. Jeg får ofte tilsnakkangående mobilregningenmin, men ellers er vi enigeom det meste. Jeg får penger til klær, mat osv. Alt utoverdette må jeg betale for selv.

3. Det blir viktigere og viktigere for hver dag som går. Jegskulle gjerne hatt litt mer penger i lommeboken.

Silje Ihase, 16 år, Bjørnholt Skole

Marthe Ødegård Halvorsen, 17 år,Bjørnholt Skole

Truls Naas, 16 år, Bjørnholt SkoleDaniel Andersen, 17 år, Bjørnholt Skole

8

Midt blant ungdommene finner vi divisjonsdirektør JarleMortensen i DnB NOR. Han forteller at denne typearrangement gjennomføres to uker i året. Den ene ukener forbeholdt ungdomsskoler mens den andre er lagt oppfor videregående skoler.

– Vi har et fancy dataspill som de bruker. Her får dejobbe med dilemmaer, og prøve ulike økonomiskemodeller. Jeg har inntrykk av at det er et populært tiltaksom setter i gang masse tankevirksomhet hos de unge.Dette er et samarbeid vi har med skolene, og det er desom melder seg på. I gjennomsnitt har vi cirka 100 eleverher hver dag. I løpet av året treffer vi rundt 1 000 elever iMarmorhallen på denne måten, forteller Mortensen.

Karina Ervik (15) og Joachim Sollerman (16) synes dethar vært interessant å bli invitert til banken for å lære merom personlig økonomi.

– Det har vært veldig lærerikt! Jeg har ikke tenkt såmye på det før, men det er viktig å spare og ikke sløse bortpenger på unødvendige ting. Jeg har lyst til å ta sertifikatnår jeg blir 18 og har begynt å spare til det. Har jeg myepenger på brukskontoen, så flytter jeg dem til sparekon-toen min. Det er bedre rente der. Jeg har også lært litt om

lån og boliglån, sier Karina.Joachim Sollerman synes det er veldig bra at han får

lære mer om økonomi. – Jeg må innrømme at jeg ikke er den flinkeste til å

spare, men kanskje kan det hende at det endrer seg nå. Sålenge jeg har et mål å spare til, blir det mye enklere. Bådebil og bolig er viktig å spare til. Jeg synes det er fint at vihar lært litt om alle mulighetene vi har i banken, sier han.

Sette boTiltaket DnB NOR treffer flest ungdommer med er kon-septet de har kalt «Sette bo». Dette er et undervisnings-opplegg som lokale DnB NOR-ansatte tar med seg ut tilskolene. Mortensen har ikke tall på hvor mange som hargjennomført dette, men «Sette bo »er et opplegg for tien-deklassinger.

– Dette gir ungdommen innsikt i hva det betyr å haegen økonomi. Her får de fiktive case som de jobber med.De flytter hjemmefra, kjøper bolig, lager budsjett, får sehva en barnehageplass koster og så videre. Vi har lagdklassesett som våre medarbeidere bruker når de er ute. Vihar opplevd stor velvilje og etterspørsel i skoleverket i

Jarle Mortensen

Lærer ungdom økonomisk forståelseDet syder i marmorhallen til DnB NOR i Kongens gate i Oslo. Hallen er full avungdommer som er her for å lære hva voksenlivet byr på av utfordringer når man fåransvar for egen økonomi. Tiltaket er et av mange DnB NOR har satt i gang for å gide unge bedre forståelse av voksenlivets utfordringer.

Av Eddy Grønset

9

forhold til dette temaet. Vi representerer jo naturligvis vårarbeidsplass, men det viktigste er budskapene. Haddedette vært en reklamegimmik hadde vi ikke kommet inn.Det er fordi det er så godt gjennomarbeidet at det er blittså godt mottatt, sier han.

Et annet populært tiltak DnB NOR har i forhold til sko-leverket er de såkalte elevbedriftene. Gjennom undervis-ningen kan elever starte sine egne bedrifter. Her får de læreom entreprenørskap, markedsføring og økonomi. Flerevideregående skoler har dette som valgfag, og DnB NORsstøtte består i ulike tiltak knyttet til denne aktiviteten.

Intro-pakkenJarle Mortensen vil gjerne snakke om hva de har av bank-tilbud til de unge også. Han mener at Intro-konseptetsom tilbys alle ungdommer fra de er 13 år gamle er en vik-tig introduksjon til voksenlivet.

– Vi har en Intro-pakke som på mange måter er grunn-laget vårt for å føre ungdom over i en voksen verden nårdet gjelder forståelse av økonomi. Med dette ønsker vi ågi ungdom ansvar for egen økonomi. Vi lar dem lære åhåndtere egne penger. I Intro-pakken får de Visa-kort,sms-tjenester og nettbank uten gebyrer. Fra de er 15 åråpnes det opp for netthandel. Når de fyller 18 år blir deplukket ut av vårt CRM-system, og de vil bli personligkontaktet av en av våre rådgivere. Vi har også lagt vekt påå tilby produkter som forskudd på studielån og deposi-tumslån, nettopp for å bidra til at ungdommene kan bliuavhengige av sine foreldre. Dette er også viktige tilbudtil de ungdommer som ikke har foreldre som kan bidra demed full økonomisk støtte, sier Jarle Mortensen.

Gir kulturstøtteKanskje noe på siden av det å gi økonomisk forståelse oglæring, men DnB NOR bruker også samarbeidsavtalen dehar med Riksteateret og Nationaltheatret til å gi ungdom-mene en smakebit på kulturelle aktiviteter.

– Vi samarbeider med Riksteateret om det vi har kaltDnB NOR-billetten. Vi deler ut cirka 1 500 billetter i halv-året. Dermed bidrar vi til at ungdom får oppleve kulturel-le innslag som er noe annet enn Facebook og det de ser påTV. I Oslo og Akershus kåres det hvert år den beste revyeni videregående skole. Vårt samarbeid med Nationalthea-tret er medvirkende til at vinneren få oppføre sin forestil-ling på hovedscenen. Det gjør at mange får mulighet til åse unge revytalenter, fremhever Mortensen.

Human CalculatorI vår gjennomfører DnB NOR en turne sammen medScott Flansburg, mannen som kalles The human Calcula-tor. Han har tre Guinness verdensrekorder for sine ekstre-me matteferdigheter. I tillegg til å holde et inspirerendeshow, gir han både barn og voksne motivasjon til å blibedre i matematikk, ved å lære bort sine mildt sagt effekti-ve teknikker for bruk av tall og tallforståelse.

– I disse dager så vil 8 000 skoleelever gjennom vårearrangementer få anledning til å høre og se hans ferdighe-ter på ulike steder i landet, forteller Jarle Mortensen.

Henter studenterDnB NOR har studentopplegg i Stavanger, Bergen,Trondheim og Oslo hvor de presenterer banken og kom-mer i dialog med studentene. Studenter er en viktigrekrutteringsvei for å sikre unge talenter, både for at DnBNOR som arbeidsgiver skal komme i kontakt med positivarbeidskraft og for at ungdommene skal få erfaring med åjobbe i Norges største bank.

Han føler at ungdommen er fornuftig og at interessenfor økonomi er stor.

– De er samtidig usikre, og de trenger veiledning. Viser at selv om de får de tjenestene de trenger, så er detmange spørsmål som dukker opp. Det å planlegge ogtenke fremover er store valg. Vi prøver både å veilede oggi trygghet gjennom mange arenaer og vi er også tilgjeng-elig for en til en-samtaler, forteller Jarle Mortensen.

Jarle Mortensen i DnB NOR forteller at i løpet av et år så treffer DnB NORover 1000 ungdommer bare i deres egen storstue i Oslo gjennom samarbeidet

de har med skoleverket. Flest treff med ungdommene har de gjennom kon-septet de har kalt «Sette bo», hvor DnB NORs lokale medarbeidere reiser ut

til skolene med klassesett som de underviser med. Foto: Stig Fiksdal

10

I mer enn 150 år har Oppdalsbanken vært en viktig insti-tusjon i den lille bygda som har vokst til cirka 4 000 inn-byggere. Banken har til enhver tid kjent sin besøkelsestid,og med årene har forholdet til ungdommen, neste gene-rasjons bankkunder, blitt stadig viktigere.

– Vi stiller oss til disposisjon og bereder grunnen foret videre kundeforhold, sier fagansvarlig for formidlingog markedsansvarlig, Anne Grete Hoelsether.

Økonomitips til foreldreEn ryddig økonomi er fundamentet for et godt liv. Der-for tar Oppdalsbanken det første skrittet for å etablere etpersonlig forhold allerede når trettenåringen kommer tilbanken for å få sitt første bankkort.

– Når ungdommene kommer til banken sammen medsine foresatte får de alltid brosjyren økonomitips for for-eldre, som er utarbeidet av Finansnæringens Fellesorga-nisasjon, forteller Hoelsether.

Brosjyren gir en kortfattet innføring i økonomiskerettigheter og plikter til den oppvoksende generasjon, ogkommer med praktisk tips til foreldre. Den understrekerat økonomi er noe som må læres, og at barna må få opp-læring slik at de senere blir i stand til å mestre egen øko-nomi.

AttenårsgaveNår Oppdalsbankens unge kunder fyller 18 år, får de brevfra banken som tilbyr dem en individuell kundesamtale.Sammen med brevet får de også en USB som attenårsga-ve.

– I denne kundesamtalen tas det en gjennomgang påOppdal Aktiv Ung, bruk av VISA-kort, Nettbank, SMS-bank og BSU om de har inntekt. Fullmakter på kontihentes også inn i denne runden, forteller Hoelsether.

Samtalen foregår enten i bankens lokaler, eller viatelefon da mange av bankens kunder bor utenbygds.

– Et vesentlig poeng her er at vi stiller oss til disposi-sjon når de senere skal ta opp lån og etablere seg videre.Vi bereder grunnen for et videre kundeforhold, og leggervekt på en til en-kontakt, understreker Hoelsether.

Banken har i tillegg utarbeidet et eget kundeprogramfor kundene mellom 18 til 34 år. Deltakelse i kundepro-grammet medfører en rekke fordeler som blant annetgebyrfri regningsbetaling i nettbank, fri bruk av avtalegi-ro, e-faktura, SMS-bank og VISA-kort i Norge.

Åpen bankOppdalsbanken er ikke bare en stødig bank for bygdasungdom. De strekker sine kundeforhold langt utenforkommunens grenser. Det krever spesiell oppfølging.

– Vi har mange unge kunder mellom 18 – 33 år sombor i Trondheim og omegn. Disse arrangerer vi spesiellekundetreff for. Dette er viktig kundepleie og et sosialttreffpunkt både mellom kundene og banken, men ogsåkundene imellom, sier Hoelsether.

På programmet står forelesning i personlig økonomimed foreleser fra BI og TØH, banken har hentet inneiendomsmegler som gir praktiske råd ved kjøp og salgav bolig. Bankens egen forsikringsansvarlig foredrar omhvorfor forsikring er nødvendig.

Følger opp ungdommenOppdalsbanken har stort engasjement mot den unge bankkunden. Brosjyremateriell,kundesamtaler og studenttreff brukes aktivt for berede grunnen for langsiktigekundeforhold. Tilgjengelighet og personlig kontakt er grunnpilarer for banken ifjellbygda.

Av Pia M. Lerseth

11

– Som et resultat av dette treffet har vi finansiert lei-ligheter og eiendomsmegleren har fått flere spørsmåldirekte. Vi har også planlagt nye kundetreff både i Trond-heim og i Oppdal, hvor blant annet aksjehandel på nettvil være tema, forklarer Hoelsether.

Aktiv rolleOppdalsbanken møter ungdommen på mange arenaer,og spiller en aktiv rolle for å posisjonere seg med å eta-blere langsiktige kundeforhold i nærmiljøet. Banken harhatt flere besøk fra bygdas ungdomsskole der forbruker-økonomi og viktigheten av å sette opp et budsjett harvært tema.

– Vi har også støttet Ungt Entreprenørskap rent øko-

nomisk, og samtidig vært ute i skolen og tatt en aktivrolle i dette både på barnetrinnet i vårt lokalsamfunn for-øvrig. I tillegg sponser vi mange aktiviteter i bygda, menhovedfokuset er også her barn og unge, avslutter Hoel-sether.

UNGDOMMELIG: Anne Grete Hoelsether og Greta Skårsmoen i Oppdalsbanken holder fokus på ungdommen gjennom en rekke ulike tiltak. – Vi bereder grunnen for et videre kundeforhold, sier Hoelsether.

FAKTA OPPDALSBANKEN: Etablert i 1856

25 ansatte

Har en forvaltningskapital på cirka to milliarder kroner

Er tilsluttet Terra Gruppen AS

12

SpareBank 1 SMN engasjerer seg sterkt i kursvirksomhet iregi av Ungt Entreprenørskap. I flere år har representan-ter fra banken besøkt niende og tiendeklassinger rundtom i Midt-Norge for å stimulere til kreativitet og nytenk-ning.

– Vi som bank er avhengig av dette for at vi skal habåde privat og bedriftskunder også i fremtiden. Halvpar-ten av våre arbeidsplasser om 20 år er enda ikke funnetopp. Noen må gjøre denne jobben, sier banksjef BjørnBenny Wikdal. Økonomi og karrierevalgDen viktigste drivkraften for bankens engasjement er etønske om å bidra til utviklingen av, og nyskapning i Midt-Norge. Kurset som tilbys heter Økonomi og karrierevalg,

og er et fremtidsrettet program som lar elevene selv iden-tifisere mulige karriereveier ut ifra økt selvinnsikt. Pro-grammet, som er utviklet av Ungt Entreprenørskap,gjennomføres med en ekstern veileder fra lokalt nærings-liv, og det er her SpareBank 1 SMN kommer inn.

– Det å stimulere til refleksjon og økt selvinnsikt hosungdommene gjør at vi kanskje ser elevene igjen somfremtidige jobbskapere. Det er viktig å gi ungdommeneinnsikt i hva som venter der ute i den virkelige verden,sier assisterende banksjef Eirik Jetne.

Personlig utviklingProgrammet er i praksis delt inn i to deler. En teoretiskdel med hensyn til selvinnsikt, valg og dets konsekvenser,

Stimulerer ung kreativitetSpareBank 1 SMN kurser ungdomsskoleelever i Midt-Norge i økonomi ogkarrierevalg. Personlig økonomi, ungt entreprenørskap og kunnskap om rettigheterog plikter som bankkunde er noen av temaene. Gjennom elevaktiv læring, samtale ogrefleksjon ønsker man å bevisstgjøre fremtidige medarbeidere og kunder.

Av Pia M. Lerseth

KURSES: Eirik Jetne, Benny Wikdahl og Lars Vinje har gjennom denne vinteren besøkt sju ungdomskoler i Sør-Trøndelag og holdt kurs om Økonomi & Karrierevalg.Her fra Charlottenlund Ungdomskole niende trinn i 2010.

13

og en mer praktisk orientert del knyttet til budsjetteringog personligøkonomi. Hver økt har en varighet på to tiltre skoletimer. Veiledningsjobben har vist seg å bli englimrende mulighet for selvutvikling hos sparebankensegne ansatte.

– Kurset er en utmerket arena for personlig utviklingfor rådgiverne i SMN. Det å skulle holde oppmerksomhe-ten overfor en gjeng med hormonfylte ungdommer erbåde spennende og imellom krevende. Det hadde værtartig om flere finansrådgivere kunne ta del i kursvirksom-heten fremtiden, sier Wikdahl.

Nye arbeidsskapereBanksjefen har selv vært med å forme kurset for norskeforhold for noen år tilbake. Og han har klare formeningerom hvorfor dette arbeidet er så viktig.

– I skolen er det spesielt viktig ut fra flere hensyn.Gründermotivet er et av dem. Det å utvikle mennesker til

å bli arbeidsskapere. Noen må jo lage arbeidsplassenearbeidstakerne skal gå til også i fremtiden. Deretter har videt distriktspolitiske motivet. Viktigheten av å bidra til åutvikle lokalsamfunnet, ellers kan det føre til en raskereavfolkning av distriktet, forklarer Wikdal.

Kreativ og initiativrikArbeidsmarkedsmotivet, det bedriftsøkonomiske moti-vet og det allmennpedagogiske motivet trekkes også fremsom viktige elementer av banksjefen.

– Vi må forberede ungdommen på fremtidige arbeids-oppgaver og hva som venter dem i det virkelige liv. Dess-uten er det viktig å gi dem økonomisk innsikt og forstå-else for hvorfor entreprenørskap er så viktig. Vi vil skapekreative, initiativrike og arbeidsomme mennesker somskjønner sin rolle i det fremtidige arbeidsmarkedet,understreker Wikdal.

SpareBank 1 SMN tenker nytt for å kapre førstegangseta-blererne. Doblet rente på BSU sparing har ført til enstrøm av nye kunder. Nå presser de lånerenten ned til 3,05prosent for lavrisikokunden.

Kampen om kunder i etableringssegmentet har hard-net til betraktelig. Derfor så SpareBank 1 SMN seg nødttil å gjøre radikale forandringer og tenke helt nytt for åtiltrekke seg de unge kundenes oppmerksomhet.

2 000 nye kunder

NYE KUNDER: Flere tusen nye kunder har funnet veien til SpareBank1 SMN de siste månedene Ingrid Grøntvedt og Hans Myrauneer godt fornøyd med sitt nye kundeforhold til banken og privatøkonom Endre Jo Reite.

14

Ung uten boligHusbankens visjon er at alle skal bo godtog trygt. Det er dessverre fortsatt slik aten betydelig gruppe barn og unge iNorge ikke har et stabilt hjem. Det harde siste årene vært en økning ibostedløshet blant unge.

Av Stine Lien, seniorrådgiver Husbanken, Region øst

Det er mange årsaker til at folk opplever bostedløshet.Forklaringer kan knyttes til individet, og beskrive bosted-løshet som konsekvens av psykiske lidelser, manglendeøkonomisk kontroll eller rusproblematikk. Forklaringerkan også knyttes til strukturer i samfunnet som forhol-dene i bolig- og arbeidsmarkedet og nye familiestruktu-rer.

Den siste kartleggingen av bostedsløse i november2008 viste at det er 6 000 mennesker uten et hjem i Norge.24 prosent av dem er mellom 18 og 24 år. Bostedløshet idenne gruppen øker mer enn i andre aldersgrupper.

Husbankens viktigste oppgave er sammen med kom-munene å jobbe for at økonomisk vanskeligstilte inklude-res i boligmarkedet. Gjennom bruk av startlån, tilskuddog bostøtte kan husstander som ikke får lån i private ban-ker, kjøpe seg bolig. Husbanken jobber også med kunn-skapsutvikling og kunnskapsformidling, for å stimulere tilbest mulig boligsosialt sosialt arbeid og beslutnings-grunnlag i kommunene. Det er nødvendig å ha god over-sikt over alle faktorene som påvirker et boforhold, og atrelevante tjenester og aktiviteter kobles på for å oppnåønsket effekt – at folk kan bo og leve godt i eget hjem.

– Det har vært en overveldende suksess. Vi har fått 2 000 nye kunder siden midten av desember, og det heltuten markedsføring, sier Endre Jo Reite, privatøkonomog kredittsjef i SpareBank 1 SMN.

Billige førstehjemslånHøsten 2010 valgte banken å tilby dobbel rente det før-ste året av ungdommenes BSU-sparing. Bred medieom-tale og jungeltelegrafen har bidratt til at både gamlekunder og nye kunder har blitt flinkere til å spare. Nå erbanken klar for å rulle ut neste trinn i strategien.Kunder som utgjør lav risiko, får tilbud om 3,05 prosentrente på sitt førstehjemslån.

– Forutsetningen er at de har valgt oss som bankførst. Vi har hatt ekstrem tilslutning allerede, så det serut til at dette kommer til å slå like bra an, forteller Reite.

Nye produkterFørstehjemslånet må etableres før fylte 35 år, man må haryddig økonomi og kunden må ha vist over tid at manevner å spare.

– Vi er ikke ute etter at kunden skal ha spart vold-somme beløp, men at det har vært kontinuitet i sparing-en, sier Reite.

Privatøkonomen avslører at banken vil komme medflere overraskelser i løpet av året.

– Vi vil lansere et helt nytt produkt som skal gjøredet lettere å kjøpe bolig. Mer vil jeg ikke fortelle nå.Men vi vil ligge i forkant med endringer og innovasjo-ner, avslutter Reite.

15

Tiltak med kompetansetilskuddI de siste årene har Husbanken hatt et spesielt fokus påungdom. Ved bruk av Husbankens kompetansetilskudd ,er det stimulert til utviklingstiltak i kommunene. Det erjobbet for å finne boligløsninger til ungdom som trengerstøtte til å etablere seg på egenhånd. Mange trenger sosi-alfaglig oppfølging i tillegg. For de fleste tiltakene er detknyttet oppfølgingstjenester til boforholdet.

Der ungdom er (DUE) er et tiltak i regi av Bergenkommune. Der får ungdom i aldersgruppen 16–25 et hel-hetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud om opp-følging i eget nærmiljø. Hver ungdom får en egen kon-taktperson som er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Kjenne-tegn ved ungdommene i DUE er at de har store utfor-dringer med å klare livet på egenhånd og flere manglerbolig og noe å gjøre på dagtid.

Ungdom i svevet er en satsing ledet av Fylkesmannen iNordland, der Husbanken er samarbeidspart. Hybelpro-sjektet i Brønnøysund er en del av dette, der ungdommenefår tilbud om oppfølging i egen bolig og veiledning påviktige områder som økonomi, døgnrytme, ernæring ogtilpasning til arbeidsliv.

Selvbyggerprosjektet, som nå er en del av Melands kom-mune ordinære arbeid med ungdom og bolig, var en storsuksess. Ungdom med og uten kriminelle erfaringer ogrusproblemer fikk bygge hus de senere fikk flytte inn i.Boligene ble bygget med utgangspunkt i prefabrikkertemoduler og bygget på tomter rundt omkring i kommu-nen.

Sammen med kommunene Husbanken jobber i tett samarbeid med kommuner medde største boligsosiale utfordringene. Samarbeidet er for-malisert i boligsosiale utviklingsprogram. Disse skal sikrelangsiktig og planmessig boligsosialt arbeid. Flere avkommunene vil jobbe med ungdom fremover og ønsker åutvikle nye tiltak med støtte i solid forankring i kommu-nene, godt kunnskapsgrunnlag, bredt engasjement ogforhåpentligvis i tett dialog med ungdomsrepresentanter.

Unge om ungeI rapporten BoBra (Forandringsfabrikken 2009) fortellerunge om hvor skoen trykker:

«Det er viktig at ungdom mellom 18–23 år har bolig.Disse åra er viktig for at resten av livet blir bra. Uten boligblir det vanskelig. Når du er 18–23 år har du ikke kommettil det punktet hvor det er for sent å snu».

«Jeg tror de fleste som flytter ut har bestemt seg i ung

alder at de vil ut. Da kan du gi hjelp allerede på ungdoms-skolen.»

«Jeg var veldig bestemt på å bo alene. Jeg ville ikkesnylte på familien min. Har spillegalskap i familien, så jegville være for meg selv økonomisk. Ikke være en byrde.»

Dessverre er det en betydelig gruppe barn og unge i Norge som ikke har et stabilt hjem, sier seniorrådgiver Stine Lien i Husbanken, Region øst.

16

Tæring etter næring og sånt…Skolen er det naturlige stedet å lære sunne holdninger og få mer kunnskap ompersonlig økonomi.

Av Wenche Wærner , Ungt Entreprenørskap

På forsommeren kom inkassoselskapet Lindorff med ensvært bekymringsfull melding: Selskapet hadde registrerten kraftig økning i inkassosaker blant unge. Nærmere7000 unge mellom 18 og 20 år hadde til sammen 85 milli-oner kroner i inkassogjeld hos Lindorff. Hver fjerdeinkassosak kommer nå fra personer under 25 år, og ingenandre aldersgrupper er registrert med så høy inkassoan-del.

– Unge vet for lite om betydningen av ryddighet i sinpersonlige økonomi og hvilke konsekvenser valg de tar idag kan ha for deres fremtid. Det er trist når noen kom-mer skjevt ut allerede før de har kommet i etableringsfa-sen, sier Anne Kathrine Slungård, administrerende direk-tør i Ungt Entreprenørskap. Hun mener holdninger dan-nes så tidlig at temaet bør stå på timeplanen allerede påungdomsskolen.

17

Ungt Entreprenørskap har utviklet programmet Øko-nomi og karrierevalg i samarbeid med FNO, og ansatte ifinansinstitusjoner over hele landet stiller opp som veile-dere og gjennomfører programmet i skolen. Det var pålandsbasis 9 400 elever som fikk delta på Økonomi ogkarrierevalg i 2010, noe som er en dobling fra året før.

– Personlig økonomi er et tema som kan være vanske-lig – og kanskje kjedelig? Når det kommer representantersom til daglig jobber med økonomi inn i klasserommet,opplever elevene at det blir en mer virkelighetsnærlæring. Økonomi og karrierevalg er et program som endaflere skoler bør benytte seg av, sier Slungård.

Hvem er jeg, og hva vil jeg? Hva kan jeg gjøre for å hakontroll på personlig økonomi? Dette er temaer som ele-vene blir bedt om å reflektere over. Et viktig poeng er åøke bevisstheten rundt fremtidige utdannings- og yrke-svalg. Derfor får elevene tildelt yrker med tilhørende inn-tekt, og de må sette opp budsjett basert på dette. For å få

budsjettet i balanse må elevene gjøre valg og prioritering-er som får økonomiske konsekvenser for dem i hverda-gen.

– I stede for å rette en teoretisk pekefinger mot ele-vene, får de jobbe med helt realistiske scenarioer. Mangefår aha-opplevelser, og tilbakemeldingene fra elevene erudelt positive: De uttrykker at dette er noe de bådeønsker og trenger, sier Slungård.

Ungt Entreprenørskap er en ideell, landsomfattendeorganisasjon som i samspill med skoleverket, næringsli-vet og andre aktører jobber for å utvikle barn og ung-doms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Organi-sasjonen har utviklet et tyvetalls programmer for heleutdanningsløpet – fra grunnskole til høyere utdanning.Alle programmene er forankret i Kunnskapsløftet.

Anne Ophus i Sparebanken Hedmark: – Dette har vært en positiv erfaring for oss veiledere, og det er inspirerende å prøve seg på en ny arena. Det virker også som omskolene og elevene er fornøyde. Det er tydelig at programmet belyser tema som engasjerer elevene, for de er jo opptatt av hva de skal velge av utdanning og yrke, ogspørsmål knyttet til egen økonomi. Jeg tror det er viktig at elevene kan drøfte slike spørsmål med andre enn læreren, det ga i hvert fall de elevene jeg traff uttrykk for,

forteller hun.

18

Vil lære niendeklassinger om personlig økonomiSPAMA utvikler i disse dager et nytt digitalt verktøy beregnet på niendeklassinger. – Skolene, via FNO og bankene, melder inn et behov for læremidler om økonominettopp på dette trinnet. Samtidig er 14-årsalderen en tid hvor mange ungdommerskaffer seg ungdomskonto og planlegger hvordan de skal brukekonfirmasjonspengene, sier prosjektleder Ruth Østerdal.

Av Per Arne Kobbevik, Spama

Bankene har lange tradisjoner for skolekontakt, ogSPAMA har i mange år tilbudt «Kunnskapsspilletfinans». Nå fases dette ut, og et nytt verktøy ser dagenslys. Potensielle kunder er banker som ønsker å investere iet relasjonsbyggende verktøy i forhold til skolen og forungdom.

– Hvorfor valgte dere nettopp denne målgruppa?– Vi mener det er en styrke å ha en svært spesifikk mål-

gruppe. Det gjør at vi lettere kan treffe ungdom på hjem-mebane enn om vi hadde prøvd å favne en større alders-gruppe. 9. klasse er en periode hvor ungdom står midtmellom barneskolen og videre studievalg og hvor identi-tetsdanning er viktig. De fleste vil også konfirmeres detteåret. Dette gjør denne perioden svært godt egnet til å læreom personlig økonomi. Vi håper å treffe 100 % med detteverktøyet, sier Østerdal.

– Hva er nytt i forhold til tidligere?– Vi så at vårt tidligere tilbud for denne målgruppa var

utdatert. Det handlet for lite om ungdommens egen vir-kelighet. Dette endrer vi på nå ved å sette ungdommensegen økonomi i fokus før de lærer om økonomi generelt.Spamas styrke er jo pedagogisk tilrettelegging. I tillegg tilå formidle faktakunnskap ønsker vi å tilrettelegge for atelevene skal reflektere over sin egen situasjon og se sinøkonomi i et større perspektiv. I verktøyet møter de blantannet flere «personlighetstyper», med ulikt forhold til

økonomi. Vi ønsker at ungdommene skal reflektere overulike måter å forholde seg til penger på, uten at det liggernoe moraliserende i det, forklarer prosjektlederen. – Vitar også på alvor at i denne fasen av livet handler det myeom identitetssøking. Dette blir også et tema i den digitalelærerveiledningen som følger med verktøyet.

– Hva skal de konkret lære?– Verktøyet vil kort sagt være en trening i å se

sammenhengen mellom personlige inntekter, utgifter ogsparing, og det inneholder læringselementer knyttet tilalle disse emnene. Ungdommene skal forstå tall og tal-lenes betydning i forhold til egen økonomi, og lære å sesammenhengen mellom inntekter og utgifter. De skalogså lære å prioritere i forhold til inntekt, forbruk og spa-ring og kunne planlegge egen økonomi, både på kortereog lengre sikt, sier Østerdal. – Hovedmålsetningen er atverktøyet skal utvikle forståelsen for personlig økonomiog legge grunnlag for bevisste økonomiske valg i fremti-den.

Tradisjoner for skolekontakt– Mange lokalbanker rundt om i Norge har lang tradisjonmed skolekontakt, sier Anne Line Moren i Spamas salgs-avdeling. – Før kunne man i enkelte bygder vente seg 100kroner og en bankbok i gave når et barn ble født. Nå erdet jo strammet mer inn, og skolene er blitt strenge på at

19

banken ikke skal drive reklame. Likevel er de fleste skolerfortsatt opptatt av at elevene skal lære om banken som enviktig institusjon i lokalmiljøet.

– Ungdom er potensielle kunder, og vi vet at bankenelenge har ønsket å bidra til å styrke elevenes kunnskap ompersonlig økonomi, sier Moren. – Det er klart at det åhenvende seg til ungdom på denne måten kan gi et godtgrunnlag for framtidige kundeforhold, men det viktigsteer at dette er en konkret måte å utøve samfunnsansvar på.

– Spama har lang erfaring med å produsere skolemate-riell. I tillegg til temahefter om ungdom og økonomi harvi også praktiske hjelpemidler som lærerkalendere ogtimeplaner, sier Rønnaug Heggås, som er ansvarlig forSpamas produksjon av markedsmateriell.

Vi har inntil nå hatt et tilbud til bankene som vi kalte«Kunnskapsspillet finans». Dette ble utviklet i 2003 ogvar et tilbud til klasser som kom på besøk i banken, ellersom en klasseromsaktivitet som forberedelse til bankbe-søket. Det ble utformet som et spørrespill a la Trivial Pur-suit og var ment å brukes i videregående skole i faget«Økonomi og informasjonsbehandling». Dette faget blenedlagt i forbindelse med Kunnskapsløftet i 2006, og selv

om spillet er vedlikeholdt faglig, tror vi det er tid for «fullrevisjon»! Vi er derfor svært spente på mottakelsen avdette nye verktøyet , sier hun.

Bankenes utbytte– Hva får bankene igjen for å kjøpe dette verktøyet til skole-bruk?

– Vi mener at å gi elever tilgang til et verktøy for per-sonlig økonomi vil gi dobbel gevinst. På den ene sidenlærer ungdommer å bli økonomisk selvstendige ogansvarlige. På den andre siden får bankene en gyldenanledning til å styrke sitt renommé som ansvarsfulle sam-funnsaktører, sier Østerdal engasjert. – Nå har bankene ilang tid hatt fokus på AFR som et omdømme- og kom-petansehevende tiltak innad i organisasjonen. Vi tenkerpå denne satsningen som et utadrettet tiltak som kan gibanken positiv omtale og anseelse i lokalsamfunnet.

Ta gjerne kontakt med prosjektleder Ruth Østerdal hvisdu har innspill eller spørsmål.ruth.osterdal@spama.no

Sparebankforeningen

ASFALT

Gå bak unge gutter

se på lange skritt

tatt av unge ben

kraft i hasene under knærne

svai i ynglingshofter

som går som en plystretone

langs lange unge lår

et stykke natur, helt gratis

å se på

Magli Elseter