1

Trans-in-Form

Oppsummering 2012 Indre Østfold

Michael Fuller-GeeAlf S. Johansen15.11.2012

By- og stedsutviklingsverksteder med fokus på fortetting og fornyelse av kommuner i Indre Østfold

2

By- og stedsutviklingsverksteder med fokus på fortetting og fornyelse av kommuner i Indre Østfold

Bakgrunn

Kommunene Askim, Spydeberg, Eidsberg, Marker, Aremark og Rømskog

har sammen med Indre Østfold regionråd og Østfold fylkeskommune

gjennomført en rekke by- og stedsutviklingsverksteder. Dette har

vært en del av deres engasjement i EU-prosjektet Trans in Form

der fokus har vært på by-forming. Flere av disse kommunene

har en sterk befolkningsvekst, og i 2040 kan regionen Indre

Østfold ha vokst med rundt 25 000 innbyggere. Sterkest

vekst vil komme i kommunesentra. Framtidens arealer må

derfor brukes mer effektivt.

Fylkeskommunens, regionrådets og kommunenes deltagelse i

Trans In Form er begrunnet med ønske om å starte mer «urban»

planlegging av de 2 byene, men også av de mange tettstedene nå.

Det er ønske og vilje til å tenke helhetlig, strategisk, se tomter med

ulike grunneiere i en sammenheng.

Målet er å utvikle sentrumsområder med fokus på trivsel, folkehelse, klima og miljø.

Folk i alle aldersgrupper etterlyser et kommunesentrum som er attraktivt, levende og som tilbyr

nødvendig tjeneste-, kultur -og handelstilbud. Samtidig er det flere som flytter til kommunesentra og

urbane strøk fordi de ønske nærhet mellom hjem, jobb og fritidstilbud. . Flere innbyggere krever

mange nye butikker, kontorer, service, skoler, barnehager og kultur- og fritidstilbud. Mange ønsker

mulighet for å redusere deres daglige avhengighet og bruk av privatbil. De etterspør moderne boliger

som krever mindre vedlikehold og hagearbeid – og som er universell utformet og er rimelig i drift.

Samtidig som det vil fortsatt være en jevn strøm av nye innbyggere de neste årene i Østfold, holder

ikke byggingen av nye boliger tritt med utviklingen. Det er en grunn til at boligprisene her er høyere

jo nærmere Oslo man kommer, selv om de er vesentlig lavere enn i Oslo. Det er en generell

boligmangel i regionen og den største mangelen er i sentrum av kommunene og områdene i

umiddelbar nærhet av sentrum.

For at alle som ønsker å slå seg ned i sentrum skal få seg et sted å bo, må sentrum fortettes.

Konsekvensen kan være at noen eneboliger nær sentrum må rives og erstattes med andre

boligformer. For å få til en god demografisk sammensetning, trengs det boliger og leiligheter – samt

en infrastruktur - som passer til alle - barnefamilier, eldre, enslige, ungdom og studenter.

En region i vekst

Indre Østfold regionen er dannet av 10 kommuner, men fra 2012 gikk Rakkestad ut av regionrådet.

Derfor er statistikken nedenfor gjengitt med utgangspunkt både i 9 og 10 kommuner.

Fra 1972 til 1992 vokste Østfold fylke med 16.000 innbyggere, under 1000 per år. Fra 1992 til 2012

vokste Østfold med 40.000 innbyggere, og av dette skyldes 26.000 innbyggere veksten for de10 siste

3

årene. For Indre Østfolds 9 kommuner var veksten for perioden 1992 til 2012 på 7075 innbyggere,

eller 16,15 %. Noen kommuner vokste opp mot 25 % og kun Aremark hadde en svak nedgang i

folketallet.

Befolkningsutvikling Indre Østfold 1992-2012 Kilde: SSB 1992 2002 2012 Vekst 20 år 20 år %

0118 Aremark 1489 1441 1423 -66 -4,43 0119 Marker 3427 3319 3518 91 2,66 0121 Rømskog 653 657 688 35 5,36 0122 Trøgstad 4785 4952 5219 434 9,07 0123 Spydeberg 4296 4670 5348 1052 24,49 0124 Askim 12829 13673 15096 2267 17,67 0125 Eidsberg 9270 9919 11049 1779 19,19 0127 Skiptvet 3097 3258 3631 534 17,24 0138 Hobøl 3962 4455 4911 949 23,95 0128 Rakkestad 7126 7159 7698 572 8,03

Indre Østfold (9) 43808 46344 50883 7075 16,15 Indre Østfold (10) 50934 53503 58581 7647 15,01

For de aller seneste årene har alle kommuner hatt vekst, og prognosene tyder på at Indre Østfold vil

vokse sterkt og sterkest i faktisk antall i kommunene Askim og Eidsberg. Prosentvis kommer veksten

for de 2 største kommunene til å bli på mellom 45-60 % ved høy vekst alternativet og 25-40 % for

middels vekst alternativet. I 2012 bor rundt halvparten av regionens (9) innbyggere i Askim og

Eidsberg. I 2040 vil andelen være rundt den samme i begge vekst alternativene. Det betyr at regionen

ikke går mot en monosentrisk utvikling, men vil vokse polysentrisk, med mindre politiske

beslutninger endrer vekstmønsteret, eller at markedet begynner å oppføre seg annerledes.

4

Befolkningsutvikling Indre Østfold 2012-2040 Prognoser HHMH HHMH MMMM MMMM

Kilde: SSB 2012 2040 % vekst 2040 % vekst

0118 Aremark 1423 1628 14,41 1440 1,19 0119 Marker 3518 4107 16,74 3571 1,51 0121 Rømskog 688 1081 57,12 941 36,77 0122 Trøgstad 5219 7838 50,18 6804 30,37 0123 Spydeberg 5348 8341 55,96 7223 35,06 0124 Askim 15096 22200 47,06 19254 27,54 0125 Eidsberg 11049 17722 60,39 15347 38,90 0127 Skiptvet 3631 5781 59,21 4992 37,48 0138 Hobøl 4911 8202 67,01 7125 45,08 0128 Rakkestad 7698 10225 32,83 8934 16,06

Indre Østfold (9) 50883 76900 66697 Indre Østfold (10) 58581 87125

75631

Uansett vekstalternativer vil Indre Østfold vokse samlet sett, og alt tyder på at veksten blir mer

konsentrert rundt byer og tettsteder innenfor alle kommuner.

Indre Østfold har en samlet arbeidsstyrke på rundt 30.000 personer. Av disse pendler ca. 10.000 ut

av regionen, og ca. 3000 inn. Mer enn 7.000 pendler til/fra Oslo/Akershus. Det betyr at Indre Østfold

allerede er en attraktiv bosettingsregion for mange som jobber i Oslo/Akershus. Største delen av

pendlingen går gjennom E-18 korridoren på vei eller jernbane.

I prognosene ovenfor fram mot 2040 er ikke økt mobilitet, eller endrede reisetider som følge av ny

motorvei (E18) eller forbedrede kollektivtilbud/ bedre jernbanetilbud regnet inn. Det betyr at

veksten kan bli enda sterkere enn det prognosene ovenfor antyder. Veksten på Østlandet antas i

utgangspunktet å bli sterkest rundt kollektivknutepunktene, men det forutsetter at kollektivtilbudet

er konkurransedyktig.

Indre Østfold er en av de regionene som er sterkt bilavhengig og bedre veier gir kortere reisetider og

ofte mer bekvemmelige reiser med privatbil enn med kollektive transportmidler. Det vil kunne

medføre at den konsentrasjonen som man i utgangspunktet prøver å oppnå rundt kollektivpunktene

ikke blir så sterk som man ellers ville fått. Mange attraktive tettsteder i Indre Østfold er sterkt

bilbasert. Det er derfor ingen grunn til å tro at veksten her svekkes i overskuelig framtid. Faktisk

velger mange som også bor i stasjonsbyene å benytte bil både til pendling og fritidsreiser framfor

jernbane eller buss, med dagens tilbud. Derfor vil prognosene som er vist ovenfor lett kunne slå til og

det polysentriske vekstmønsteret vil vedvare.

Den polysentriske utviklingen i Indre Østfold utfordrer den regionale planleggingen, fordi man ikke

kan konsentrere «byplanleggingen» til Askim og Mysen alene. Dette må både fylkesplanleggingen og

kommuneplanleggingen ta hensyn til. Det er viktig at alle tettsteder kan tilby så mye av handel og

servicefunksjoner som det er behov for. Ellers vil man bryte med intensjonen om «kortreiste»

forbrukere, lave utslipp, trivelige og trygge lokalsamfunn. Det finnes ikke gode kollektivtilbud som

kan ta transportbehovet for å få handelsveksten konsentrert til kun Mysen og Askim. Da blir det mer

bilbruk og parkeringsutfordringer. Det må være et mål at så mange som mulig i Indre Østfold skal

5

kunne gå til nærbutikken, en kafé, andre sosiale møteplasser og daglige servicefunksjoner. At det i

tillegg finnes og utpekes regionale anlegg innenfor offentlig service, idrett, kultur og

storhandelsområder som ligger i eller tett på de største stedene i regionen(Askim og Mysen) er helt

naturlig.

Telemarksforskning viser i sine attraktivitetsanalyser at det nettopp er blandet arealbruk i

tettstedene med næring, handel, kafeer, offentlig og privat service, kultur, rekreasjon og boliger som

gir et sted attraksjonskraft. Det er mange eksempler på dette både i Norge og andre land, fra små og

store steder.

Det er derfor viktig at man jobber med det enkelte tettsted og utvikler det på basis av lokal egenart

og identitet, og at man stimulerer innovasjon og nyetableringer der hvor markedet og

forutsetningene ligger til rette. Det er ikke et problem at mindre tettsteder utvikler handelsnæringer,

men spørsmålet er hvordan det løses arealmessig og hvilken arkitektur som velges. Med god

konsentrasjon av bebyggelsen og bevissthet for å unngå «urban sprawl» så kan resultatet bli en

region med en variasjon av attraktive tettsteder og byer.

Et sted som er attraktivt som bosted med et positivt omdømme, attraksjonskraft, vil også vokse

gjennom innflytting. Vekst i seg selv er ikke nødvendigvis en garanti for at steder og

sentrumsområder vil fortsette å bli mer attraktive i fremtiden.

Mange større steder har ofte for eksempel mye innslag av veganlegg med trafikk, støy, og trøstesløs

sidearealer. Innfartsveger preges av lett industri og øde parkeringsarealer, «blikkbokser» med større

kapitalvarer som møbler, bygg og oppussingsartikler, bilsalg, transportbedrifter og liknende. Disse

områdene kalles ”mellomlandet” eller "ikke steder” i randsonen rundt byene. Når man endelig

kommer frem til sentrum er den ofte preget av halvtomme parkeringsarealer, folketomme gater med

stusselig tilbudsskilter, nedslitte bygninger og butikkvinduer med gråpapir.

Det finns likevel nye leilighetsbygg, matbutikker, kommune- og kulturhus, skoler og idrettsanlegg her.

Disse er ofte ikke i sentrum, men spredt plassert og bidrar lite til å skape et ”pulserende liv”.

6

Målet for verkstedene:

Lage en skisseplan med forslag til tiltak som grunnlag for å skape pulserende, vakre og

levende kommunesentra.

Det finnes god fagkunnskap og mye forskningsresultater på by- og stedsutvikling. Utfordringen er å

fokusere på hva er de mest kostnads- og resultateffektive strategiene for nettopp dette stedet.

Eksempler fra andre steder i Norge som har lykkes i lignende verksteder og planprosesser var

formidlet på verkstedene gjennom foredrag og dialog.

Utfordringene var å lage, i løpet av noen få timer over to dager, konkrete forslag og skisseplaner for

sentrumsområder. Det var kun da løsningene ble tegnet på lokale kart og kommentert på foto fra

stedet at prinsippene ble tydeliggjort. Disse ble presentert i åpne møter på kommunehusene da

verkstedene var gjennomført. Forslagene inneholdt ofte kontroversielle tiltak som f.eks. å flytte et

folkebibliotek fra en skole til et sentralt sted. Felles for alle disse verkstedene var å finne egnede

tomter og bygninger som kunne videreutvikles til nye formål.

Arbeidsverksted med befaringer

7

Strategi:

Konsentrer innsatsen og ressursene på et avgrenset sentrumsområde

Ørje Village Plan

focus on old centre

Gml. sentrumBruk

Askim og Ørje sentrum fokus område

Den viktigste beslutningen i oppstart av verkstedet er å avgrense sentrumsområdet med fokus på:

”Hvor er hjerte av sentrum? ”

Området som deltagere mener er ”sentrum av sentrum” må defineres og tegnes som en sirkel/oval

på et kart med radius f.eks. 50 m til maksimum 1 km, avhengig av stedets størrelse.

Det videre arbeidet i verkstedet skal ha fokus kun på dette avgrensede, geografiske området. Uten

avgrensning av oppgaven mangler arbeidet det nødvendige fokus for å kunne gjennomføre forslag til

tiltak.

8

SJEKKLISTE: FORSLAG TIL TILTAK

1. Skap samspill mellom funksjoner

2. Skap bedre tilgjengelighet med bil, buss, sykkel og til fots

3. Transformer bygninger og parkeringsplasser til nye formål

4. Bygg mange nye attraktive, sentrumsnære boliger

5. Økt fokus på folkehelse ved utvikling av sosiale møtesteder og satsing på kultur

6. Plasser barnehager, skoler og universiteter i sentrum

7. Synliggjør kulturarv og kulturmiljøer

8. Utvikle sjøsider og elvebredder med nye bygninger, parker og plasser

9. Skap dialog og klima for investering mellom nærings- eiendoms- og offentlige

aktører

1. SKAP SAMSPILL MELLOM FUNKSJONER

En overordnet målsetning må være å få til en rik funksjonsblanding i kommunesenteret.

Det er avgjørende hvor funksjonene legges for å gi positive ringvirkninger. Samspill mellom

funksjoner er det man kaller ”synergi” og skaper liv mellom funksjoner og økt omsetning. En

nærbutikk kan være en viktig samlingsplass. Dersom den plasseres tett inntil andre forretninger og

service tilbud rundt et bilfritt, solrikt torv, vil det tiltrekke flere mennesker i alle aldre gjennom dagen

og uken. Noen kan ønske å besøke svømmehallen og deretter gjør lekser på biblioteket. Resultatet er

at folk vil kunne oppholde seg lengre i det offentlige rom, treffe andre oftere og folk vil trives.

Existing Housing

Masterplan

Future Housing

Aremark sentrum: Forslag til utvikling av sentrum med nye butikker, bibliotek og leiligheter

Concentrate new

development to

strengthen the

existing centre with a

public library, shops

and flats

9

Aremark sentrum. Når funksjonene ligger tett inntil hverandre har man et bredt tilbud og flere vil

velge å være med på enda flere aktiviteter

Aremark sentrum: Nye funksjoner må derfor plasseres på strategiske riktig steder som skaper

gangtrafikk i sentrumsgater hele dagen, alle dager og året rundt.

.

10

Mysen sentrum: I våre norske byer har vi plass nok. Vi har for få mennesker og bruker de åpne

plassene alt for lite.

Mysen ”ved sentrum”: Over hele landet bygges det daglig nye kjøpesenter, enkeltstående mat- eller

møbelbutikker, boliger, barnehager, skoler, svømmehaller, biblioteker og andre kulturtilbud i

utkanten av det historiske sentrumsområdet. Spredning av aktiviteter bidrar til økt privatbilbruk og

skaper steder med mindre liv i gatene og redusert kundegrunnlag, samt dårlig tilgjenglighet for de

som ikke disponerer eller ønsker å bruke privat bil.

11

2. SKAP GOD TILGJENGLIGHET FOR GANGTRAFIKK, SYKKEL, BUSS OG BIL.

Et viktig mål er å skape god framkommelighet og tilgjengelighet for alle: de gående,

syklende og de som bruker buss eller tog – og de som trenger bil.

Vegene må være logiske og tydelig skiltet. Gående må prioriteres med gågater, utvidede fortauer og

skjerming fra trafikk.

Myke trafikanter skal prioriteres og kollektivtransport skal erstatte veksten i privatbilismen, beskrives

i alle kommuneplaner. Dette krever politisk vilje og omstillingsevne samt investering i infrastruktur.

Et viktig tiltak for å oppnå dette er å redusere eller fjerne parkeringskravet for nye sentrumsnære

boliger og næring.

De fleste steder trenger flere og bedre gang- og sykkelveger og snarveger med mer folkeliv og

tilrettelegging for samspill og øyekontakt.

Askim: gang- og sykkel med folkeliv

12

5. nov. 2012 117

Mysen sentrum

Mange mennesker i dag, særlig unge, velger å ha en livsstil hvor de ikke trenger egen bil. 40 % av

husholdninger i Oslo eier ikke bil. 22 % er tall for en by som Arendal.

Vi vet også at flere pensjonister vil miste retten til å kjøre bil pga økt EU krav ved fornying av

sertifikat. Alle disse menneskene, samt barn og ungdom, er avhengig av et godt kollektivtilbud med

mange regelmessige avganger, gode buss skur og komfort.

5. nov. 2012 156

Grønn-

struktur

tiltak:- Ny gang og

sykleforbind-else fra

Vg.skole m/bro over

jernbane

- Ny gang og

sykleforbind-else

m/gang under

jernbane

Ny undergang

Ny bro

Ny V.g.skole

Bad m/

ny utebasseng

Askim sentrum

Med befolknings økning i kommunene i Østfold er dette et godt argument for at mange blir boende i

gangavstand til sentrum. Målet er at man skal kunne gå eller sykle fra hjemmet langs trygge, vakre og

støyfrie «grønne» korridorer.

13

3. TRANSFORMER BYGNINGER OG PARKERINGSPLASSER TIL NYE FORMÅL

En enkel analyse og dialog med grunneier vil identifisere mulige områder og eiendommer

som bør planlegges til nye sentrumsformål.

Ørje sentrum:

Mange eldre bygninger, særlig utslitte, lave næringsbygg, er moden for høyere utnyttelse. Dette

krever et nært samarbeid mellom nærings- eiendoms- og offentlige aktører. Fornyelse og

transformasjon av disse områdene, som ofte finnes langs innfartsvegene eller i sentrum, vil også

bidra til et estetisk løft for hele området.

En positiv fortetting i og

ved kommunens sentrum

vil også bidra til bedre

folkehelse. Dette fordi

flere vil kunne bo og jobbe

uten å bruke bilen –

samt at barn og ungdom

kan gå til skole, barnehage

og fritidsaktiviteter.

14

Ørje sentrum:

Ørje sentrum: Asfalterte parkeringsplasser opptar verdifulle arealer. Disse arealene er potensielle

bygningstomter eller plasser/parker.

Nye parkeringsplasser kan bygges i f.eks. kjelleretasjen eller i andre etasjer

Mysen sentrum

15

Important sites for

new buildings and

houses

4Housing

Ørje fortetting

Bruk av eksisterende bebygde områder er mye mer miljøvennlige enn å spre ny bebyggelse ut i

jomfruelig terreng. Eksisterende veger, ledninger og rør kan brukes om og skoler og barnehager

utvides. De fleste byer og tettsteder har mange hull, uegnet bygg eller områder som er lite brukt.

Mysen fortetting

Mange av de funksjonalistiske bygningene med betongkonstruksjon kan tåle vekten av en eller to

etasjer ekstra. Her kan eksisterende heis og trapp forlenges. Disse byggene har også et uttrykk som

visuelt tåler en påbygning. Mange eksisterende utdaterte kontorbygg har muligheter for å bli

ombygde til bolig særlig i 2. og 3. etasje (og oppover). Til sammen representerer disse viktige areal

ressurser for by- og stedsutvikling.

16

4. BYGG MANGE NYE ATTRAKTIVE, SENTRUMSNÆRE BOLIGER

Uansett hvor mye vi ruster opp byene, blir det aldri liv uten mange boliger i sentrum.

Boliger er den eneste sikre garantien for liv i sentrum etter forretningenes stengetid.

Derfor er det å bygge så mange nye boliger som det er mulig innenfor sentrumskjernen, en av de

viktigste oppgavene i by og stedsutvikling.

Som prinsipp er det viktig at man tenker på mange enheter. 100 til 1000 nye boenheter i og nær

sentrum skaper liv og økt markedsgrunnlag for de som driver næring i byen. Mange boliger vil også

bidra til større variasjon i pris og boligtyper innenfor samme område.

5. nov. 2012 45

Vei tiltak:- Ny adkomst

v/bro over

jernbane

- Bedre

veiforbindelse

direkte til

”målpunkter”

i sentrum

Ny bro

1000 nye

leiligheter

5. nov. 2012 48

Nye bygninger

med næring &

1000 nye

leilighter:

Bad

Rådhus,kino,

bibliotek

Stasjon

Askimtorget

Askim

Det er veldig mange mennesker i ulike aldersgrupper og sosiale lag som ønsker å bo i en mindre

bolig, tett inn til sentrum.

40 % av norske husholdninger består av 1 person.

Flere over 50 år ønsker å flytte fra en vedlikeholdskrevende, stor eiendom til en mindre og

mer lettstelt bolig.

Unge mennesker ønsker også å bo nær kulturtilbud, jobb, venner og offentlig

transportmidler.

For at sentrumsboligene skal være ettertraktet kreves det at de ligger i omgivelser som har gode

arkitektoniske kvaliteter som private solrike uteplasser, utsikt og felles oppholdsarealer.

17

Askim

Nye boliger kan også utvikles i eksisterende uthus, låver, garasjer og industribygg gjennom

transformasjon. Det er her det største potensialet for økning i antall boliger ligger.

Ørje låve

18

3 nye Husbankenfinansiert leiligheter på en falleferdig låven på Vegårshei, Aust Agder

(Agderposten):

Stadig flere etterlyser felleskapsboliger i en eller annen form. Mange eldre bor i store eneboliger

utenfor sentrum, eksempelvis enker som har bodd alene i mange år etter at ektemennene gikk bort.

De har store hus og hager å holde i stand, og er avhengige av bil for å handle og treffe andre

mennesker. De ønske å flytte til moderne universell utformede, komfortable bokollektiver med

gangavstand til alt de trenger og deres gode venner. De vil bli mindre ensomme, oppleve større

trivsel og bedre helse. Beboerne bor lengre i disse nye boligene og er lettere tilgjengelig for

kommunale tjenester.

Barnefamilier og aleneforeldre med barn, gir byen et rikere bymiljø. Det er denne gruppen som

erfaringsmessig bruker fellesarealer og nabolag mest aktivt. Barn i skolealder er dimensjonerende for

utforming av byens uterom og boliger.

Når det bygges nye sentrumsnære leiligheter er det ofte en del som flytter til leiligheter fra

eneboliger. Da er disse boligene attraktive for unge familier. Fokus i kommunene må derfor endres

fra tilrettelegging av nye eneboliger og feltutbygging på naturtomter til boligbygging i

sentrumsområder, langs kollektivakser og ved knutepunkt på kollektivaksen.

Disse fortettingsprosjektene er like egnet og aktuelle for små steder som det er for større byer.

19

5. ØKT FOKUS PÅ FOLKEHELSE VED UTVIKLING AV SOSIALE MØTESTEDER

OG SATSING PÅ KULTUR

I mange norske tettsteder er det fortsatt få arenaer å treffe andre mennesker, spontant eller

planlagt. Derfor er det behov for gode møteplasser inne og ute.

Det viser seg at mange (ca. 25 %) av alle nordmenn plages av ensomhet og isolasjon. Flere lever

enslig, lever lengre, og mange er alene med barn. Røde Kors mener at ensomhet er Norges største

folkesykdom.

Faste eller midlertidige anlegg som svømmehall, sandvolleyball, skating og skøyte- og fotballbane

bidrar til aktiv bruk av byrommene og parker. Det er vanlig at mange flere ser på aktivitetene enn de

som aktivt deltar.

.

5. nov. 2012 52

By og stedsutvikling kan bidra

til å skape steder hvor folk

føler seg velkommen.

Kommuner med mange

kaféer, puber og restauranter

ser ut til å ha høyere netto

tilflytting.

Kommuner med høy tilflytting

vil naturlig ha en befolkning

med større behov for å

komme seg ut og treffe folk

20

Nytt bad v/bibliotek og Kulturtorvet i Mysen sentrum?

Østlandsbadet i Askim sentrum: Omtale i VG:

”Supert anlegg. For familier med små og store barn, for plaskere og svømmere, er Østfoldbadet det

beste alternativet nær Oslo. Attraksjoner av alle slag for store og små”.

21

Den viktigste offentlige møteplass er biblioteket.

Askim bibliotek og Rådhus

For å kunne gi en rasjonell drift med optimal bemanning bør et bibliotek vurderes samlokalisert med

andre offentlige eller private virksomheter. Postvesenet har vært et forbilde for rasjonell drift

gjennom samarbeidet med lokale kolonialbutikker. Målet er å legge til rette for økt selvbetjening og

lang åpningstider. Da kan bibliotekaren som ofte er i en delt stilling, skaffe informasjon som brukerne

etterspør.

Hjørring bibliotek

Et moderne bibliotek brukes mest som en uformell møteplass (kun 46 % av de som bruker biblioteker

låner bøker der, og 80 % av bøkene lånes sjelden ut!) med tilbud som foredrag, underholdning og

møtevirksomhet for innbyggere. Inngangspartiet og tidsskriftavdeling som ligger i første etasje

orientert mot det offentlige uterommet, med sol og muligheter for enkel kafé møblering og servering

er mest besøkt. Plasseringen av biblioteket bør derfor ligge så ”midt i smørøyet” som mulig på det

stedet der mange allerede ferdes, tett opp til matbutikken, gågaten, busstasjonen, service- og

helsesenteret. Biblioteket er ofte enten en del av en barneskole, ikke i sentrum, eller plassert på et

loft eller i underetasjen av kommunehuset. Disse er modne for fornyelse i mange kommuner.

22

6. PLASSER BARNEHAGER, SKOLER OG UNIVERSITETER I SENTRUM

Mange steder preges av at det er kun pensjonister og flytninger som bruker sentrum i

hverdagene. Dette fordi det har vært en trend å legge barnehager og skoleanlegg på

områder langt fra sentrum.

Dette har medført et stort transportbehov for foreldre og barn og bidratt til å isolere viktig alders–

og brukergrupper fra sentrumsbildet. Flere byer har derimot i de senere år valgt å lokalisere slike

anlegg i sentrum. Det gir mange fordeler, som bruk av kollektivtrafikk og at man kan kombinere

skoleopphold med andre gjøremål, som lekselesing på bibliotek, ungdomshus eller kafébesøk. Flere

fritidsaktiviteter som ballettskoler, kunst og svømmeanlegg er ofte lokalisert i sentrum med god

tilgjengelighet.

Barn og ungdom får i tillegg et sunt og naturlige forhold til sentrum. Skoler og barnehager kan få

lekeplasser på eller ved torv og i parker og gir stedet mye liv og vitalitet.

Driftsutgifter til skolebygg er ofte det som stopper en visjonær flerbruksløsning i et lokalsamfunn. Å

bygge skoler i sentrum vil ha mange fordeler med en slik kombinasjon. Undervisningslokalene kan

brukes til kurs på kveldene, i helgene og i skoleferiene. Publikumsbesøket økes og driftskostnadene

på storsal fordeles på flere.

Nye kulturhus kombineres med en videregående skole som eksempelvis det flotte kultur-, kino og

operahuset i Nordfjordeid og høyskolebiblioteket kombineres med folkebiblioteket i Drammen. Det

som er avgjørende er en sentral lokalisering av disse bygningene.

7. SYNLIGGJØR KULTURARV OG KULTURMILJØER

Etter hvert som byene begynner å ligne mer og mer på hverandre, er det stadig viktigere at

byen tar vare på sin historiske identitet. De originale autentiske miljøene blir viktigere.

23

Ørje bruk:

Det trengs en registrering for å identifisere hva som må og hva som bør bevares, og hva kan

erstattes. Det kan også være at det er viktige historisk anlegg som ligger skjult under bakken som

kanaler, bekker og elver i kulverter og steinbrygger. Disse bør vurderes å vises frem. Da vil man

gjenskape kvaliteter og stedsidentitet – og skaper ekte trivselsfaktorer. Disse skattene ligger ofte på

plasser hvor slike anlegg eller vannspeil ellers vil ikke ha vært vurdert som et tiltak i stedsutvikling.

Ørje sentrum: Askim sentrum:

8. UTVIKLE SJØSIDER OG ELVEBREDDER MED NYE BYGNINGER, PARKER,

PLASSER OG GANG- OG SYKKELVEIER.

24

Tilrettelegging av gang- og sykkelveier langs vannårene og sjøsidene vil øke mulighetene

for tilfeldige eller planlagte treff, for både voksne og barn.

Adkomstårene langs elver og sjøsider kan dessverre være lite innbydende og gir besøkende et dårlig

førsteinntrykk. Det er mange eksempler på rotete ”baksider” hvor elevbredder og sjøsider har vært

forbeholdt industri og lagerområder. Næringseiendommene i disse områdene preges av nedslitte

eiendomsmasser, som er vanskelig å videreutvikle til moderne bygg som tilfredsstiller dagens krav.

Jernbanelinjer og veger ligger ofte i overgangen land og vann, og stenger for kontakten mellom

stedet og vannkanten.

Need for new paths and links

New

connections

over the river

Ørje sentrum stier og broer

Ørje sentrum nye broer

Vakre omgivelser brukes mye mer enn stygge omgivelser og mer bruk av disse stedene vil kunne

bidra til at folk er aktiv og treffer hverandre.

25

Aremark grønnstruktur i sentrum

Fra kommunens side har det ofte vært et ønske å få til en variasjon mellom bolig og næring i byens

sjøfront og langs elvebredder og ikke kun boligområder. De nye bygningene kan frata utsikt og

tilgang til vann. Dette er en utfordring kommunene og utbyggerne er nødt til å ta på alvor for å lykkes

med løsninger som tillater at alle få sjøutsikt og fri tilgang til sjøfronten.

9. SKAP DIALOG OG KLIMA FOR INVESTERING MELLOM NÆRING-

EIENDOM- OG OFFENTLIGE AKTØRER.

Flere kommuner velger å ta initiativ til å lage områdeplan for sammenhengende deler av sentrum. En

av begrunnelsene er at det er ofte mange grunneiere og det er vanskelig for hver enkelt å koordinere

planlegging utover deres egen tomt. Områdeplanlegging krever at flere er med i planarbeidet og

prosessene. En områdeplan vil kunne sørge for helhetlige løsninger med fokus på optimal utnyttelse

av fellesarealer og infrastruktur.

Kostnadsfordeling og en rettferdig fordeling av gevinster for en helhetlig eiendomsutvikling vil kunne

fordeles i henhold til avtalte prinsipper. Målet er at investeringer i sentrumsplanarbeidet og

gjennomføringen gir maksimal gevinst for innbyggere og investorer.

26

REFEREANSE:

”Fortett med vett. Eksempler fra fire norske byer” Jon Guttu og Lene Schmidt, NIBR 2008

”Sentrumsnære boliger. Survey til beboere i sju norske byer”. Guttu og Martens, NIBR 1998:10

”For tett? Fortetting, planprosess og bokvalitet i nye byboligprosjekter”. Schmidt, L. (2007): NIBR-

rapport 2007:12

Adressevisen 28.2.2012 Severen Gjerde ark. MNAL

”Hvordan tilrettelegge for barn i byen?” Norsk Form v/Hanne Marie Sønstegaard, Marianne Rye

”Planlegging – for hva?” - Frank Beck, PLAN 3-4/2012

”Skaper kultur attraktive steder?” Tf-Notat Nr. 1/2012 Knut Vareide og Lars Ueland Kobro

”Suksessrike distriktskommuner: En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner” TF-

rapport nr: 303 Lars U. Kobro, Knut Vareide, Morten Hatling (Sintef)

Byenes attraktivitet Fredrikstad i fokus Forfatter: Guri Mette Vestby NIBR-notat: 2006:103

Byenes attraktivitet Fredrikstad i fokus Forfatter: Guri Mette Vestby NIBR-notat: 2006:103

”Boligmangel eller bymangel?” Erling Dokk Holm Dagens næringsliv 28.7.2012

Stedsutvikling.no

KONKLUSJON.

Dagens boligkjøpere vil bo urbant og i gangavstand til sentrum.

Erling Dokk Holm sier at folk vil ha ”byen i bukselomma, bilen i garasjen og Operaen i gangavstand”.

Endring av det fysiske miljøet kan bidra til å gjøre et sted enda bedre å bo i. De stygge og

menneskefiendtlig områdene må fornyes og de vakre partiene gjøres mer synlig og tilgjengelig. For

tiden har vi en befolkningsvekst og investeringslyst til å oppnå dette og dermed en unik mulighet til

å gjennomføre tiltak som skaper vedværende positiv utvikling i sentrumsområder i våre byer og

tettsteder:

Byen må derfor bli tettere, høyere, mer barnevennlig og fulle av folk.

Grip sjansen nå!