Upload
lowehjerte
View
234
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Bry deg er tema for Tipsblad 16+ et blad for alle rovere og ledere over 16 år.
Citation preview
Nye tanker og nytt opplegg. Side 5
Børge Brende og Hanne Mette Lundberg om å bry seg. Side 10
Push up-limbo og andre roveraktiviteter. Side 3
Engasjerte Steinar J. Olsen i Stormberg. Side 8
Møt speidere og andre som bryr seg utover det vanlige!
Smekkfullt med tips og triks for rovere og ledere.
Last ned
tipsbladeene fra:
www.speiding.no/speideren
Monica Hägglund Langen (21) fra Brekken speidergruppe er feltreporter for Speideraksjonen 2011
og var i høst i Liberia sammen med Flyktninghjelpen.
Framtid gjennom utdanning! Støtt Flyktninghjelpen og Norges speiderforbund - benytt kontonummer 8101 07 58424 eller ring 820 44 747 og gi 200 kroner. Les mer på www.speideraksjonen.no.Framtid gjennom utdanning! Framtid gjennom utdanning!
2
Teks
t: M
onic
a H
äggl
und
Lang
en •
Fot
o: A
ndre
as M
yrer Vi, speiderne i hele Norge, kan hjelpe barn og
ungdom i Liberia til et bedre liv. Nesten åtte
år har gått siden borgerkrigen endte, men
landet har på ingen måte begynt å fungere
som det burde. Korrupsjon, mangel på lærere,
høy arbeidsledighet og graviditet blant unge
er av faktorene som hindrer Liberia fra å
stige som fugl Føniks opp av asken. Men
ingen fugl til tross, under askelaget ser vi det
spire og gro. Jeg har sett det selv. I fjor høst
var jeg i Liberia for å se hva Flyktninghjelpen
gjør. Kommer pengene frem? Hva driver
humanitære organisasjoner egentlig
med? Jeg må si jeg ble positivt overrasket
på mange vis. Flyktninghjelpen gjør en
kjempejobb, blant annet med utdanning av
barn og unge.
Rak rygg og stor selvtillitFlere hundre får hvert år muligheten til å
gå på intensivskole. Der lærer de å lese,
regne og skrive, samtidig som de lærer et
selvvalgt yrke. Mange er analfabeter når
de begynner, men etter ett år har de lært
nok til å starte sine egne bedrifter. Etter å
ha fullført skoleåret går de med rak rygg,
stor selvtillit og hårete mål for framtida
ut gjennom skoleporten. Ett intensivt år
for å ta igjen alle de tapte årene, og så
ligger mulighetene mye klarere foran
dem. Flyktninghjelpen har ansatt mange
lokale som kjenner landet og som vet hva
som må til for at dagens unge skal få den
oppveksten de fortjener. Ungdommer uten
utdanning og uten jobb kan bli rastløse. Med
utdanning og Flyktninghjelpens skoler har
også kriminalitetsnivået i bygdene og byene
sunket. Ungdommene ønsker å forme sin
egen og landets framtid.
Bare fantasien setter grenser
-Og hva kan vi gjøre her hjemme? spør du
kanskje.
-Hva kan vi ikke gjøre? sier jeg. Bare
fantasien setter grenser når vi speidere
viser vårt samfunnsengasjement. Det er
kjempefl ott å gå dør til dør med bøsse for å
samle inn penger. Vi er synlig i samfunnet og
vi viser at vi bryr oss om hva som skjer ute
i den store verden. Mange grupper ønsker å
gjøre noe ekstra for Speideraksjonen. Det er
mange andre måter å samle inn penger på
enn å gå med bøsse også. Mange grupper
er svært kreative, og vi kan lære mye av
hverandre. Steke vafl er på speiderhytta
og selge til skiløperne i påska, lage en
teaterforestilling, ha loppemarked, lage
sitteunderlag eller drops å selge. For å
komme opp med ideer kan det være lurt å ha
en idédugnad med alle speiderne, roverne og
lederne på et møte før Speideraksjonen. Alle
kan komme med sine tanker og forslag om
hva som kunne vært en fi n måte å samle
inn penger på. Det kan komme frem mange
gode ideer når alle slipper kreativiteten
og fantasien løs sammen. Jeg har opplevd
at de minste speiderne har kommet med
de beste forslagene, for det er de som vet
hva de liker å gjøre og hvordan de ønsker
å delta. Vi rovere og ledere kan være med
å gi speiderne et positivt syn på det å bidra
og hjelpe andre mennesker på ulike måter.
Ved å bruke speidermetoden og vise vårt
internasjonale samfunnsengasjement, kan
vi være med på å gjøre verden til et bedre
sted å leve for alle.
Framtid gjennom utdanning! Støtt Flyktninghjelpen og Norges speiderforbund - benytt kontonummer 8101 07 58424 eller ring 820 44 747 og gi 200 kroner. Les mer på www.speideraksjonen.no.
3
19112011
Det letteste utgangspunktet for å forstå
denne sporten er å tenke baseball spilt med
en fotball. Dette er en lagsport, og det er et
utelag og et innelag. Hvert lag består av 9
spillere.
OppstillingNår man stiller opp «utelaget» er det
vanlig å ha en spiller ved hjemmeområdet,
en i kasteområdet og en «mottaker» bak
startområdet. Det er en ved hver base, og
de tre siste er forsvar fordelt i bakre del av
banen. Innelaget står bak hjemmeområdet, og
den første spilleren står klar i startområdet.
Spillets gangUtelagets kaster triller fotballen mot
hjemmebasen. Når den har krysset den første
buede linjen i sparkeområdet kan spilleren
fra innelaget løpe å sparke den, men ikke før.
Etter å ha sparket ballen skal spilleren løpe
til 1. base. Når spilleren har kommet rundt
alle tre utebaser og inn på hjemmebase igjen,
så får laget et poeng. Du har tre forsøk på å
tre� e ballen. (første tre� gjelder)
Bytte av lag (out)Etter tre «out» så bytter lagene plass. Out
betyr at en spiller er ute av spillet og skjer på
følgende måte.
Teks
t: A
ndre
as M
yrer
• F
oto:
Nin
a Th
eres
e B
lix •
Illus
tras
jon:
And
reas
Myr
er
• Du bommer på ballen eller skyter ballen
bakover tre ganger.
• Ballen kommer frem til en base før deg
når du løper
• En utespiller tar pol (tar imot ballen før
den spretter i bakken)
• Ballen tre� er deg når du løper (se
tilleggsregel)
Regler• Om en utespiller tar pol, er alle spillerne
som løp mellom basene ute av spillet.
• Det er kun lov å ha én spiller per base av
gangen.
• Du kan ta ut en spiller
ved å dytte ballen
borti spilleren
mens den løper,
men det er
ikke lov å
kaste ballen
direkte på
spilleren.
• Du kan ikke dytte
ballen på en spiller om
spilleren løper på streken
mellom basene.
• Om utelaget tar ut alle spillerne
til innelaget blir det automatisk bytte
av lag.
• Hvis kasteren på utelaget ikke tre� er
sparkeruten til innelaget på tre forsøk
kan alle spillerne på innelaget gå en base
fremover automatisk.
• Spillerne må tre� e ballen for å kunne løpe.
• Det er ingen regel på hvor langt eller kort
man kan sparke ballen.
• Ballen er kun ute om man skyter den
bakover. Det vil si at den går bak linjen
mellom hjemmeområdet og 1. eller 3.
base. Alt annet er ok å tre� e.
GenereltSpillet har normalt 5 runder, og en runde
varer til tre out’s på begge lag.
Ved bytte av lag (ute/inne) kommer alle
spillere tilbake igjen, også etter rundebytte.
VinnerVinnerlaget er det laget med fl est
poeng etter endt antall runder,
som vanligvis er 5.
2x2 meterstartplass
sparkerute 2 meter
Du kan ta ut en spiller
Vinnerlaget er det laget med fl est
poeng etter endt antall runder,
som vanligvis er 5.
2 base
12 meter
12 meter
HjemmebaseHjemmebaseHjemmebase
8 meter
kasteplasskasteplass
3 base3 base1 base
Bidrar til følgende mål i treningsprogrammet:
K-10, K-2 og V-9
Et lite tips! Alle speidergrupper har fått tilsendt årets aksjonsfi lm fra Liberia. Den er på omkring 10 minutter og er en enkel
måte å se hva årets innsamling går til, både for speiderne og lederne. Få fl ere tips på www.speideraksjonen.no
Slik går du fram:
Andreas Myrer og Monica Hägglund Langen fi kk
prøve seg på denne aktiviteten i Liberia, til stor
glede for de liberiske speiderne.
Teks
t: An
drea
s M
yrer
• F
oto:
Nin
a Th
eres
e B
lix
Et lite tips! Alle speidergrupper har fått tilsendt årets aksjonsfi lm fra Liberia. Den er på omkring 10 minutter og er en enkel
Framtid gjennom utdanning! Støtt Flyktninghjelpen og Norges speiderforbund - benytt kontonummer 8101 07 58424 eller ring 820 44 747 og gi 200 kroner. Les mer på www.speideraksjonen.no.Framtid gjennom utdanning! Framtid gjennom utdanning!
4
Bestill aksjonsmateriell: På www.speiding.no, tlf. 22 99 22 30 eller e-post [email protected].
Gruppeleder har fått eksempelpakke på alt materiell.
Ha et aksjonsmøte først: I tipsheftene 6-10 og 10-16 i denne utgaven av Speideren fi nner du fullt møteopplegg for både fl okk og tropp,
spennende og fi ks ferdig til bruk for deg. Gruppeleder og enhetsleder har fått
bladene tilsendt, se ellers www.speiding.no/speideren
Send speiderne ut:Med bøsser eller velg en annen
innsamlingsmåte dere ønsker. Pengene setter du inn på kontonummer
8101.07.58424
Alt er klart til Speideraksjonen 2011. Aksjonsuka er 26. april til 1. mai og aksjonsmålet i år Flyktninghjelpens arbeid i Liberia.
Du blir vel med?
Alder: Rover
Utviklingsområder: Styrke, koordinasjon
Hva: Stafett, konkurranse, egenutvikling
Hvorfor: Måle styrke, underholdning.
Bidrar til mål: K-4 - Delta i aktiviteter som
stiller krav til logikk og/eller taktikk
Forberedelser og forkunnskap: Ingen
Utstyr: Tau
Sikkerhet: Flatt område
Fremgangsmåte:• Strekk opp et tau lavt over bakken, omtrent
40 – 50 cm.
• Deltagerne stiller opp som om de skal ta
push-ups, med kun tåspisser og håndfl ater
i bakken.
• Så skal de bruke kroppen til å hoppe
fremover (ikke gå). Hele kroppen må opp
fra bakken samtidig.
• De skal hoppe fremover og under tauet (det
er en fordel å bruke tau og ikke en stokk
eller noe annet hardt).
• Vinneren er den som raskest kommer
frem, eller den som kommer under lavest
tråd.
– Vi har verdens beste ledertrening, og den starter når man begynner i speideren. Vi ønsker å styrke dette ved å legge patruljeførerkurset i ledertrenernes ansvarsområde, sier Arne Nørstebø, leder i Komité speiding. Nå lanseres det nye pe� kurset i Norges speiderforbund.
Framtid gjennom utdanning! Støtt Flyktninghjelpen og Norges speiderforbund - benytt kontonummer 8101 07 58424 eller ring 820 44 747 og gi 200 kroner. Les mer på www.speideraksjonen.no.
5
19112011
Som ledere gjør vi vårt beste for å utvikle speiderne, og gjøre dem til ansvarsfulle, selvstendige og engasjerte mennesker. Ledelse er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet, og speiderne bør få trening i ledelse så tidlig som mulig, helst fra første dag som speidere. Det er også viktig å gi speiderne trening i ledelse for å få nye, gode ledere i Norges speiderforbund. Dette gjøres både gjennom å gi en felles basis gjennom å gå på kurs og ved å praktisere det man har lært i trygge og gode læringsmiljøer i speidergruppene.
PeffopplæringPe� kursene er de første formelle ledelseskursene til Norges speiderforbund og er en viktig del av forbundets ledertrening. Gode pe� kurs gir et godt grunnlag for å bli en god leder, både i patruljen og i andre sammenhenger. Grunntreningen for ledere bygger videre på grunnmuren som bygges gjennom ledelse i patruljer. Derfor er det viktig at vi ser helheten i ledertreningen, og lar pe� kurset inngå som en naturlig og selvfølgelig del av den. Det å være enhetsleder eller gruppeleder har
mye til felles med det å lede en patrulje. Alle lederoppgaver, i og utenfor speideren, handler om å lede en patrulje som skal løse oppgaver og fungere sammen.
Det nye peffkursetI 2011 lanseres nytt pe� kurs. Det er oppdatert i forhold til hvordan Norges speiderforbund ønsker å drive speiding og lederopplæring. Kurset er en pakke på tre deler. Pe� 1 som hovedsakelig handler om ledelse av speidermøte og Pe� 2 som handler om speidertur. Sist, men ikke minst, Pe� 3 som er en praktisk oppgave i form av en patruljehaik. Alle de tre delene er testet i løpet av det siste året. Tilbakemeldingene fra testene har vært gode. I tillegg til at kursholderne har vært fornøyde med kursets mål, har de lagt vekt på at nøkkelen til suksess i kursene har vært kompetente kursveiledere. I tillegg til nytt kursopplegg, er det laget fl ott deltakermateriell med hefter og merker. Hele kurspakken kan kretsene få gratis ved å henvende seg til forbundskontoret. Håpet er at dette vil gjøre det enda mer motiverende å drive med opplæring av patruljeførere!
Fredrik Rossow fra Nes-Årnes har holdt peffkurset i Romerike krets:– Nivået kurset legger opp til er
oppnåelig for de fl este med litt
speidererfaring. Kurset er på høyde
med lederutdanning for mer «voksne»,
opplegget kombinerer praktisk kunnskap
og mer «høytsvevende» ledelsessto� .
Mange voksne ledere kunne ha litt
å plukke opp her. Med en veileder
fast tilknyttet hver patrulje fungerte det
helt ypperlig! Det er svært givende å sitte
i kursstab på et slikt kurs, man lærer
mye av å lære bort til andre.
Gode erfaringer i Sætre speidergruppe
Teks
t: K
omité
spe
idin
g •
Foto
: Håv
ard
Ris
ebro
brak
ken
– Det er en klar tendens til at det å være
patruljefører eller patruljeførerassistent er
starten på et engasjement hos speiderne
som oftest fører til at de blir lengre i gruppa
og at gruppa får et godt rykte på seg som
fører til vekst, sier Arne Nørstebø i Sætre
speidergruppe og Komité speiding. Sætre har
jobbet med pe� opplæring og med en aktiv
førerpatrulje i fl ere år. Gruppa ser at dette
arbeidet har ført til en god utvikling i forhold
til speiderfaglig arbeid og vekst.
– Etter landsleiren i 1997 var det bare 15
medlemmer igjen. Etter bevisst jobbing
med patruljearbeid og førerpatrulje utviklet
gruppa seg sakte, men sikkert. Den vokste
og holdt seg på rundt 70 - 80 medlemmer. I
2006 bestemte vi oss for å ha en leder som
hadde hovedansvar for førerpatruljen, med
fokus på sentrale områder som speiderne
hadde lært på pe� kurs. Tilbakemeldingen
fra lokalmiljøet var at speidergruppa har de
beste lederne i Sætre! sier Arne Nørstebø.
Grunnen, mener speidergruppa, er helt klart
satsingen på pe� opplæringen. Det har økt
kvaliteten på speidingen og dermed også
ledernes kompetanse.
Hva skjer egentlig når en speidergruppe mister medlemmer og ikke minst mot? Hva skal gruppa gjøre for å komme opp av sumpa? Komme ut av den vonde, mørke sirkelen? Inspiratorene er en løsning som kan hjelpe. Vi har tatt en titt på disse Inspiratorene og hva de har gjort så langt.
Vinjar Wærenskjold, gruppeleder i 4. Bergen–Sandviken speidergruppe, er veldig fornøyd med
oppfølgingen de har fått av inspiratoren.
Geir Larsen er inspirator og har gitt gode råd på veien til vekst til 4. Bergen–Sandviken speidergruppe, men synes også selv han har fått masse igjen som han tar med hjem til sin egen speidergruppe.
Teks
t: Ev
en E
lling
sen
• Fo
to: G
eir
Lars
en
6
Norges speiderforbund har opprettet en
gruppe med Inspiratorer som skal hjelpe
speidergrupper som ønsker å få opp
medlemstallet og ikke minst få et bedre
ledermiljø. Bakgrunnen for dannelsen
av gruppa går tilbake til en omfattende
undersøkelse som Det Danske Spejderkorps
gjennomførte i 2006. Spørsmålet som ble
stilt var: Hva gjør en speidergruppe attraktiv?
Konklusjonen var slående. Hele 80 prosent av
det som gjør en speidergruppe attraktiv handler
om hva lederne gjør. Med andre ord, så spiller
faktorer som fritidstilbud, utdanningsnivå,
geografi , antall barn i området og lignende
ikke så stor rolle. Resultatet fra denne
undersøkelsen har ledet frem til fl ere konkrete
opplegg og prosesser som Inspiratorene har
fått kurs i å bruke og å gjennomføre.
Fra stor til liten gruppe på få årEn av disse Inspiratorene er Geir Opsahl
Larsen fra Borg speidergruppe i Østre Østfold
krets. Han fi kk tildelt 4. Bergen-Sandviken
speidergruppe i Hordaland, som hadde
skrevet til forbundet for å få hjelp. Geir
besøkte gruppa tre ganger. Første gang var
våren 2010 for å danne seg et inntrykk av
situasjonen til gruppa.
– 4. Bergen-Sandviken har hatt et dramatisk
fall i medlemstallene de siste årene, kan
Geir fortelle.
– I 2002 var antallet speidere i gruppa på 105,
og våren 2010 var tallet nede i 50. Det skulle
vise seg at det å skulle følge et program, i
stedet for å gå rett i problemstillingen, ikke
var så lett. Vi hadde derfor et møte på hytta
deres «Kåken» en helg før skolestart. Fra
fredag til lørdag var det med speidere, og fra
lørdag til søndag var det en ren ledersamling.
FokusområderI løpet av helga samlet gruppa seg om tre
fokusområder. Disse er:
• Ledermiljø og –utvikling
• Speiderferdigheter
• Synlighet
– Det var interessant å se at gruppa selv ikke
syntes at medlemsverving var mest viktig,
sier Geir.
– Det viktigste var trivsel. Denne gruppa
hadde mye potensiale, men de fi kk
det ikke ut til omverdenen. Det ble så
utarbeidet en handlingsplan som bygget på
4.Bergen–Sandviken under arbeidshelga gruppa hadde med inspirator på besøk.
7
19112011
fokusområdene, og hvor alle lederne fi kk
ansvarsområder.
– Her kunne for eksempel en patruljefører få
i ansvar å planlegge og gjennomføre en tur til
hytta, forteller Geir. - Videre hang jeg opp et
ark på veggen i hytta hvor alle kunne skrive
ned forslag på tiltak, og det gikk ikke lange
stunden, så hadde gruppa fylt ut tre sider.
Engasjementet glødet virkelig denne helga.
Arrangerte åpen dagEtterpå gjennomførte gruppa en åpen dag,
hvor inspirasjonen fra denne arbeidshelga
kom frem og ut til lokalbefolkningen.
– De hadde fått trua tilbake og resultatet ble
at de klarte å rekruttere 2-3 nye ledere og
20 speidere, sier Geir. Etter denne dagen har
medlemstallet steget jevnt og trutt. Videre
så har gruppa i løpet av seks måneder
nesten gjennomført sine egne ambisiøse
målsetninger om vekst for hele skoleåret.
– Dette arbeidet er det gruppa selv som
har gjennomført, gjennom godt tradisjonelt
speiderarbeid. Jeg har kun vært på et
oppfølgingsmøte etter hytteturen i høst.
Trua og gløden er tilbake i gruppa, og nye
medlemmer tiltrekkes av det positive miljøet.
Det er så fi nt å se at nå er det mange ledere,
pe� er og rovere som virkelig ønsker å gjøre
en innsats for speidergruppa igjen. Dette
smitter igjen over på speiderne og foreldrene,
forklarer Geir.
Inspirasjon tilbakeGeir er selv gruppeleder i Borg
speidergruppe, og han har lært mye av å
være sammen med 4. Bergen-Sandviken
speidergruppe i denne perioden.
– Jeg har fått inspirasjon av dette prosjektet,
sier han. Dette er erfaringer som jeg tar med
meg tilbake til min egen gruppe. Det er så
viktig å være bevisst på de positive verdiene
som har kommet med dette prosjektet.
Speidergrupper som blir med i denne delen
av Inspiratorenes program blir fulgt opp over
12 måneder. Inspiratorene fortsetter arbeidet
i 2011, og Geir er klar i sin tale.
– Jeg ønsker å få en ny gruppe som jeg
kan jobbe med etterpå, sier han med glød i
stemmen. - Det er så givende og jeg får så
mye igjen for dette arbeidet. Det gir meg så
mye glød som jeg tar med meg tilbake og inn
i min egen gruppe.
Enorm oppslutningGruppeleder i 4. Bergen-Sandviken, Vinjar
Wærenskjold, kan skrive under på at
oppslutningen omkring speidergruppa har
skutt i været.
– Geir fi kk oss til å tenke på nye og
annerledes måter, sier Vinjar.
– Nå hang vi opp plakater på fl ere skoler
enn før, allerede før sommerferien. Geir har
fungert nærmest som en katalysator for
oss, men har også kommet med konstruktiv
kritikk, for eksempel når noen av oss ikke
hadde gjort «hjemleksen».
– Han inkluderte alle ledere i gruppen, ikke
bare troppslederen, men også pe� ene og
roverne, sier han videre. Dette gjorde sitt
til at alle fi kk være med på å utforme hva
gruppa skulle jobbe med og ta del i å få
fl ere medlemmer. Vekst var målet for 4.
Bergen-Sandviken.
– Det å ta med roverne på ledermøtene var et
ledd i å prøve å holde på dem, forteller Vinjar.
– Det er dette som blir utfordringen for
oss videre etter at Geir har dratt. Holde på
lederne som er her i dag, samt rekruttere
nye unge ledere til gruppa. Vi kommer i alle
fall til å jobbe i samme stil som under Geir.
Det skal utarbeides handlingsplaner som til
slutt skal evalueres på gruppetinget. Vi ser
allerede at det er blitt en jevn strøm av nye
medlemmer til gruppa, så fremtiden er lys,
avslutter Vinjar.
PS! Kan dette være noe for deg?Forbundet søker fl ere Inspiratorer til utdanning i mars 2011. Frist for å søke er 28. februar. Søknad og eventuelle spørsmål kan sendes til [email protected]
NSFs Hederstegn• Jon Øyvind Nordberg
• Heidi Jannicke Andersen, tildelt fra speidersjefen
• Elise Nordskag, fra speidersjefen
• Roald Amundsen, fra speidersjefen
• Marit Engdal, fra speidersjefen
Æreskniv• Thorleif Jakobsen, Nordfjordeid
speidergruppe
• Randi Bring, 1. Ålesund speidergruppe
• Atle Bang, 1. Ålesund speidergruppe
• Per Ove Sund, 1. Ålesund speidergruppe
• Trond Haugland, Godeset speidergruppe
• Magne Svendsen, 1. Langesund sjøspeidergruppe
• Bent Jøntvedt, 1. Langesund sjøspeidergruppe
• Per Ivar Aslaksen, 1. Langesund sjøspeidergruppe
• Oddbjørn Hermansen, 1. Langesund sjøspeidergruppe
• Lilly Katrine Schnitler, Sør-Trøndelag krets
• Ragnhild Pihl, tildelt fra 8. Skien
• Hon Pihl, fra 8. Skien
• Olav Odberg, fra 8. Skien
• Espen Johannessen, fra 8. Skien
Hederstegn for ikke-speidere• Katrine Gunnes
Steinar J. Olsen vitja Speidertinget i Lyngdal i slutten av oktober. - Det å bry seg i eit samfunnsperspektiv, det er kjempeviktig, seier han.
Den dagleg leiaren i Stormberg blir fort
engasjert når 16+ spør kva det å bry seg
betyr for han.
– Det er grunnleggjande viktig at vi alle tek
ansvar og at vi bryr oss om samfunnet, om
menneska rundt og om naturen, seier han.
Steinar trur at det å ta ansvar kanskje er
spesielt viktig i Noreg, der vi har ein god
og fl ink stat, og der nokon kanskje trur at
samfunnsproblema der ute, det er det jo
andre som kan løyse.
– Om ikkje vi menneske tek delen vår av
ansvaret, vil vi aldri få bukt med dei store
utfordringane i samfunnet. Det å bry seg i eit
samfunnsperspektiv, det er kjempeviktig, slår
Steinar fast.
Klimakrisen er største utfordringSteinar meiner at klimakrisen er den største
utfordringa denne generasjonen har.
– Då er det å bry seg om naturen veldig viktig,
seier han. Han trur at den beste måten å
få folk til å bry seg, er å få folk til å oppleve
naturen, og bli glad i naturen.
– Det som ein er glad i bryr ein seg om, og
vernar om. Ein så stor og kompleks utfordring
som klimakrisen kan brytast ned til noko
veldig enkelt, å ta vare på noko ein er glad i.
Rekrutterer aktivtSteinar synast at det er eit paradoks at det er
fattige i eit så rikt land som Noreg.
– Det er ganske mange tusen bustadlause
i Noreg, og det er mange som lever under
fattigdomsgrensa, fortel Steinar og viser til ei
undersøking frå forskningsstiftinga Fafo om
at det er 85.000 born som lever i det som er
defi nert som fattige familiar.
– Det som er hovudutfordringa med tanke på
fattigdomsperspektivet, er mangel på tilgang
til arbeidsmarknaden. Det er heilt avgjerande
at vi bryr oss om menneske som slit med å få
seg jobb, og at vi bevisst rekrutterer desse.
Stormberg har markert seg som eit selskap
som bryr seg. Ein fjerdedel av over dei
hundre tilsette har ein bakgrunn som gjer det
vanskeleg å kome inn på arbeidsmarknaden.
Å aktivt rekruttere menneske med ein
slik bakgrunn har vore Stormbergs
rekrutteringspolicy sidan dag ein.
– Det er å ta samfunnsansvar, seier Steinar.
– Det blir feil– Veldig mange selskap i Noreg, og då tenkjer
eg både på o� entlege og private, seier mykje
bra og gjer for så vidt mykje bra med tanke
Steinar J. Olsen (40) grunnla i 1998 Stormberg, som har blitt ein stor leverandør av turtøy og –utstyr, og ein samarbeidspartnar for Norges speiderforbund. Han meiner at mange kan bli betre på å ta samfunnsansvar.
Fakta: Steinar J. Olsen (40)
Gründer og dagleg leiar i Stormberg.
Gift og har tre born.
Bryr seg om tema som klima, turar,
inkluderande arbeidsliv og etisk handel.
Tekst: Stian Seland • Foto: Nina Therese Blix
8
på dette med å ta samfunnsansvar. Men det
er veldig mange av dei som har ein veldig
ekskluderande rekrutteringspolicy, og det blir
veldig feil, påpeikar han.
– Om ein ikkje bryr seg om menneske som
slit med å kome inn på arbeidsmarknaden,
vil ein aldri få bukt med ein av dei store
utfordringane i Noreg, som at det er mange
arbeidsføre menneske som er passive
trygdemottakarar, som kunne ha vore
arbeidstakarar. Steinar meiner at dei aller
fl este selskap har eit forbetringspotensiale
når det gjeld dette, og at det er mange
fordommar ute og går, som gjer at folk
haldast utanfor. Han meiner det er eit
klart forbetringspotensiale hos norske
arbeidsgivarar.
– Eg er ikkje i tvil om at det er mange som
kunne ha gjort meir.
Bevisstgjering og opplevingDet er ingen overrasking at Steinar J. Olsen
er veldig engasjert og bryr seg også som
privatperson, i tillegg til som arbeidsgivar.
– Eg er så heldig å ha tre små born, så for
min del bryr eg meg om å forsøkje å ta godt
vare på dei nærmaste eg har, og å vere ein
god far. Eg er også veldig glad i naturen, og
likar godt å vere på tur, og fi nn mykje energi
og glede i det. Han trur at mange av dei som
ikkje bryr seg mykje kanskje føler at dei er litt
passiviserte og litt oppgitte.
– Kvifor det er sånn, veit eg ikkje. Det er
heldigvis nokon som bryt sirkelen, som bryr
seg, seier Steinar. Han brenner sterkt for å
få fl eire til å oppleve naturen, for å få dei til å
bry seg.
– Om ein får fl eire ut i naturen og meir på tur,
så trur eg det er eit steg i veldig riktig retning.
Det skjer bevisstgjering på den eine sida, og
oppleveringar på den andre sida.
Naiv måteSteinar fortel at draumen hans bak selskapet
var å få fl eire vanlege menneske ut i naturen,
ved å gjere det enklare og billigare, og han
seier at dei har blitt veldig godt motteke av
kundane.
– Visjonen vår er at vi vil gjere verda til ein
litt betre stad. Det er ein veldig naiv måte å
formulere seg på for ei næringsverksemd,
men det er framleis riktig og viktig.
Han meiner at den store kundemassen
ikkje vel Stormberg på grunn av
samfunnsengasjementet til selskapet.
– Men det har likevel vore heilt avgjerande
for oss, og for at Stormberg er det selskapet
vi er i dag. Stormberg har veldig mange
dyktige medarbeidarar, som står på for
verksemda og som fi nn meining i det å jobbe
i Stormberg, avsluttar Steinar.
Studentspeidarar i kano for å
padle ut til andedamhuset på UMB,
som det er tradisjon at dei ulike
studentforeiningane målar med jamne
mellomrom.
9
19112011
Åsstudentenes speidargruppe (ÅSSG) blei starta av dei to studentane, og speidarane, Anette Monsen Londalen og Silje Dons Ranho� . Gruppa er direkte tilslutta Norges speiderforbund, men er open for alle typar speidarar.– Eg veit ikkje heilt kvar inspirasjonen til å starte ÅSSG kom frå, men vi hadde vel spøkt om det ein dag. Litt inspirasjon fekk vi nok frå TSSG (Trondheim studentspeidargruppe), fortel Anette og legg til at TSSG er ei studentspeidargruppe som har haldt på i mange år.– Silje og eg kom berre til å tenkje over at det faktisk var ein del speidarar som studerte på UMB og at det ville vore fi nt å samle desse, studentar med felles interesser, til å drive speiding i ein ny kvardag, fortel ho. - Kort etter hang vi opp lappar på campus over heile UMB med invitasjon til møte for speidarar, tidlegare speidarar og ønskje-speidarar. Vi fekk samla ein gjeng som vi hadde idémyldring med, og plutseleg var vi i gang.
Synleg for nye studentarTil samanlikning med andre universitet som Universitetet i Oslo og NTNU er UMB eit relativt lite universitet. Men det er på ingen måte få studentlag og -foreiningar her. Anette fortel at ÅSSG er veldig synleg for nye studentar, med informasjon i velkomstbrosjyra og stand under «graskurset», som er eit arrangement der alle studentlaga får presentere seg for dei nye studentane. - Vi har ikkje den største medlemsveksten, men vi veit ikkje om det er fordi vi er i oppstartsfasen eller fordi folk ikkje veit om oss.ÅSSG har ikkje eksistert lenge, men har gjennomført eit rikt spekter av aktivitetar: Sykling på Rallarvegen, måling av andedamhuset (tradisjon ved UMB), brettspel, turar, og overnatting i fem-mila er nokre døme. - Når vi skal på tur prøver vi å bruke naturen rundt oss, anten til bålturar på ulike stadar eller geocaching rundt campus, forklarer Anette, og fortel at
når gruppa er på tur blir diskusjonstema ofte fagrelaterte etter kva dei ulike medlemene studerer.
Grei avvekslingAnette ser klare forskjellar mellom student- og vanleg speiding. - I ei studentspeidargruppe er alle saman i same situasjon, vi er studentar, vi har eksamen, vi er i same aldersgruppe. Det er ei grei avveksling frå vanlege speidargrupper, mange av oss er jo speidarleiarar eller involverte i andre prosjekt i andre grupper.– I ÅSSG gjer vi ting for å underhalde og skape program for oss sjølv. Det er ingen troppsleiar som ordnar opplegg for oss, det må vi gjere sjølv og vi bytar på kven som har ansvar for møta. Anettes råd til alle som kan tenkje seg å starte ei studentspeidargruppe er å vere tålmodige. - Ikkje gje opp! Det kan ta litt tid før alt fungerer. Det kan vere lurt å jobbe med å fi nne fram til identiteten til gruppa, ÅSSG jobbar framleis med det. Snakk gjerne med andre studentspeidargrupper, vi hadde stor hjelp i å diskutere med TSSG i byrjinga.– Og hugs at studentar er travle, ikkje lag ei for fullstappa terminliste, lag heller ei som er litt spreidd, men med godt innhald!
Vinteren 2009 fekk Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) ei studentspeidargruppe.
Tekst: Stian Seland • Foto: ÅSSG/Anette Monsen Londalen.
Tema denne gang er å bry seg, og vi har hentet inn en ekspert utenfra og en speider innenfra som både gjennom det de gjør og det de sier har vist seg som mennesker som nettopp bryr seg. Her får du noen tips av dem.
10
Generalsekretær i Røde Kors.
1. All den innsatsvilje og medmenneskelighet jeg møter hos frivillige
både hjemme og ute. Og at jeg ser at det nytter - at Røde Kors virkelig
kan hjelpe mennesker i nød og i vanskelige livssituasjoner.
2. Når jeg har deltatt på Røde Kors sin «Ferie for alle» og sett den
gleden barn opplever som ellers ikke ville ha fått ferie, når jeg har gått
«Til Topps» på Galdhøpiggen med 1.000 entusiastiske innvandrere
fra 56 land, når jeg ser hvordan våre leger reddet ei lita jente til
verden midt blant ruinhaugene i Haiti og når Norges Røde Kors og
vår søsterorganisasjon i Pakistan mobiliserte til innsats under den
ufattelige fl omkatastrofen.
3. Gjennom selv å ta del i det frivillige arbeidet. Den frivillige innsatsen
til tusenvis av mennesker hver eneste dag er noe av det fl otteste vi har
i det norske samfunn. Man kan begynne i det små. «Ingen kan bry seg
om alle, men alle kan bry seg om noen», bruker vi å si i Røde Kors. Og
at vi får når vi gir.
Leder i Ringsaker speidergruppe (Hedmark krets) og tidligere leder av Komité speiding.
1. Hva som motiverer, er noe forskjellig avhengig om det er jobb,
familie eller fritid. Fellesnevneren er nok muligheten til å formidle og
videreutvikle ting jeg tror på, og behovet for å ha noe å bruke hodet på.
2. Når jeg kan være den tryggheten eller tilretteleggeren som trengs
for at andre kan mestre oppgaver, ta ansvar eller fl ytte egne grenser.
Det er alltid hyggelig når det lille ekstra blir satt pris på og ikke sklir
inn i rekken av selvfølgeligheter eller er kun som forventet.
3. Baden-Powell oppfordret oss som speidere til å gjøre vårt for at
verden skal bli litt bedre. Kanskje vi bør innføre 5-om-dagen også når
det gjelder å engasjere oss i å se og bry oss om andre? De små, enkle
tingene er mer enn godt nok - vi skal ikke redde verden alene. Bruk
mindre tid på å vurdere om det er «riktig» eller «min tur igjen», bare
gjør det. Jeg hører hva du sier, men jeg ser hva du gjør!
1. Hva motiverer deg til å bry deg?2. Når føler du virkelig at du betyr noe for andre? 3. Hvordan kan folk gjøre enda mer for å vise engasjement?
Teks
t: A
lexa
nder
Ves
trum
• F
oto:
Ast
rid
Arn
slet
t, R
øde
Kor
s og
Car
sten
Pih
l
11
19112011
Home hospitality betyr at speidere får
utenlandske speidervenner på besøk
hjemme hos seg, enten der de bor eller
på speiderhuset. Kanskje har du eller
noen du kjenner vært på home hospitality
før, men det er i alle fall ikke så veldig
ofte norske speidere får mulighet til å få
jamboreedeltakere hjem til seg. Det er
gjerne vertslandet og nabolandene som tar
Lagleder, men har
aldri vært på Roverløft
før? Aldri tatt et
eneste lederkurs
annet enn kanskje
førstehjelpskurs?
I år kommer Roverløft i ny drakt,
skreddersydd til akkurat ditt behov. Det blir
roverombudssamling for alle ombudene i
NSF lørdag ettermiddag, det blir kurs for
de som trenger det og inspirasjon til alle.
Søndag blir det diskusjonstorg med info om
Roverleir 2012 og internasjonal speiding, om
verktøykasse for rover, den nye Roverloggen
og mye mer.
Årets Roverløft ble født en vinterhelg i
desember i Trondheim. Prosjektgruppa var
I sommer kommer 30 000 speidere til Skåne i Sverige på verdensspeiderleir. Etter leiren kan dere vise utenlandske speidere hvordan speiding gjøres hjemme hos dere. Kjempesjanse til å få nye speidervenner!
imot gjester, og i år er vi så heldige å ha
jamboreen i Sverige. Etter selve jamboreen,
fra 7. – 10. august, har norske speidere
en unik mulighet til å ta imot utenlandske
speidere her hjemme. Gjestene får oppleve
speiding og hverdagslivet i Norge, mens
vi får mulighet til å oppleve internasjonal
speiding på hjemmebane! Det blir garantert
spennende speideropplevelser for alle
og store muligheter for at din gruppe får
speidervenner for livet. Kanskje dere får en
utenlandsk samarbeidsgruppe dere vil holde
kontakten med i mange år framover?
Dette anbefales!Manglerud speidergruppe og troppsspeider
Marthe Øvrum har hatt den engelske
speidergruppa 1st Fenstanton & Hilton på
home hospitality hjemme i Oslo. Det skjedde
etter Oslospeidernes kretsleir på Håøya i
2007, der de engelske speiderne var med. Året
før hadde Manglerud vært på leir med dem i
England og bodd i home hospitality der.
-Det var spennende å bo hos dem i England og
året etter fi kk vi gi en opplevelse til dem. Jeg
hadde fi re speidere hjemme hos meg på 2-3
overnattinger, og det hadde de andre i gruppa
også. Om kveldene møttes vi hele gruppa. De
drev en helt annen type speiding, og det var
et artig syn å se 14 år gamle, engelske gutter
sage over pinner! ler Marthe.
Manglerud opplevde at kulturforskjellene var
mange og at det var gøy å se speiding fra
andre sider enn til vanlig. Flere av speiderne
har fortsatt kontakt med de engelske
speidervennene på blant annet Facebook.
– Dette kan anbefales til andre! sier Marthe.
Både speidere som deltar og som ikke
deltar på jamboreen kan være med på home
hospitality. Mange norske grupper har allerede
meldt seg, men det er enda behov for fl ere.
Se www.speiding.no for mer informasjon eller
kontakt Bjørg Walstad på [email protected]
eller Harald Pettersen på [email protected]
for spørsmål og påmelding.
samlet for å lage Roverløft til akkurat det
vi ønsker oss; et tilbud til alle engasjerte
og aktive rovere i NSF. Så er du lagleder,
roverombud eller kanskje går med en
lagleder i magen, så skal du få noe ut
av Roverløft. I skrivende stund er det
ikke bestemt hvor Roverløft skal være,
men det blir muligheter for reisestøtte
uansett hvor det blir. Når sted er
bestemt, kommer det på www.speiding.
no/arrangementer, hvor du også melder
deg på.
er du:
Tekst: Nina Therese Blix • Foto: Jamboree 2011
Da bør du komme deg på ROVERLØFT 1.-3. april!
Løsrips, det vil si at du ikke er
lagleder eller noe sånt og har
heller ikke noe kurs, men skulle
gjerne satt i gang med noe
roveraktivitet, startet et roverlag
eller kommet deg ut i verden?
Roverombud, men sliter med
en treig krets, rovere som
aldri blir med på noe eller
bare vil tre� e noen andre
roverombud, for å ha noen å
samarbeide med?
Lagleder og har vært med på Roverløft
før eller har tatt programkurset før? Er
du klar for å ta med deg lagledelsen
din på teambuilding-tur, lære om
roverdemokrati, kule lagmøter og annet
nyttig du kan bruke i roverhverdagen din?
Teks
t: Ei
rik
Ullt
ang
Bir
kela
nd o
g In
gebo
rg E
ngh
• Fo
to: I
ngeb
org
Engh
Ansvarlig redaktør: Nina Therese Blix • [email protected]
Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo
Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Telefon: 22 99 22 30
Forbundskontoret til Norges
speiderforbund er sertifi sert
som et miljøfyrtårn.
E–post: [email protected]
Web: www.speiding.no
Trykk: Eco Print
Opplag: 7 000
Design: Løwehjerte design
Redaksjonen avsluttet: 04.02.2011
Utgitt av Norges speiderforbund
19112011
Lederintro Sikkerhetskurset
Programkurset
Lederkurset
Sikkerhetskurset
Programkurset
Lederkurset
Sikkerhetskurset
Programkurset
Lederkurset
• Ledersamtalen
• Lederavtalen
• Nyingen
• Sikkerhet på tur
• Norsk grunnkurs i
førstehjelp
• Modul 1–3
Treningsprogrammet
• Modul 4 Veiledning
som metode
• Speiderledelseskurs
• Emnekurs
15. februar – 1. mars: 1. hjelp+ i region 6, Vestfold
18. – 20. februar: Nasjonalt speiderledelseskurs i Bodø
18. – 20. mars: KL/KS–samling
18. – 20. mars: Stab– ledersamling for Jamboree
25. – 27. mars: Sikkerhetskurset – Nyingen,region 6, Vestfold
Se mer om arrangementer og påmelding på www.speiding.no/arrangementer og kursoversikten for hele året i innstikket i midten.
I 6–10 fi nner du:• Reisebrev fra speiderens feltreporter
Monica i Liberia
• Kort sak som forklarer hva
Speideraksjonen er for de minste
speiderne
• Bry deg og ta med nye venner på
speideren
• OBS! Fullt møteopplegg for fl okken til ett speidermøte før Speideraksjonen: Velg mellom to leker, to hovedaktiviteter og matlagingsoppgave.
• Oppgaver: Mattenøtt, lag kake til
speiderjubileet og lek i snøen.
• Historie om Børre og Ulrikke: Har
Speideraksjon og hjelper andre
• Miljøtips: 8 tips du kan gjøre hjemme
• Ta merke: Flerkulturell
I 10–16 fi nner du: • Reisebrev fra speiderens feltreporter
Andreas Myrer i Liberia
• Gjør noe aktivt for Speideraksjonen: Tips
til hvordan dere kan samle inn
• OBS! Fullt møteopplegg for troppen til ett speidermøte før Speideraksjonen: Velg mellom tre leker, to hovedaktiviteter og matlagingsoppgave.
• Å bry seg i egen gruppe: Nå kan alle fra
12 år delta på gruppeting
• Gjør en god gjerning!
• Og noen gode gjerninger som lett slår
feil vei…
• Pe� ens hjørne (pH): Pe� kurs
• Tips fra treningsprogrammet
Denne gangen får alle gruppeledere og alle enhetsledere for fl okk og tropp registrert i medlemssystemet tipsheftene 6–10 og 10–16 med fullt møteopplegg til Speideraksjonen tilsendt. Husk at du alltid fi nner alle tipsheftene på nett: www.speiding.no/speideren.
1. – 2. april: Emnekurs i gruppeledelse, region 6, Grenland
1. – 3. april: Roverløft