Tims tragedie av Elizabeth Laban

  • Published on
    30-Mar-2016

  • View
    217

  • Download
    4

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Tim Macbeth er en sytten r gammel albino som nettopp har skiftet skole til den prestisjetunge Irving, der mottoet er Kom inn, f en venn, og vr en selv. Men Tim regner ikke med f noen venner; det eneste han vil, er egentlig komme seg ubemerket gjennom det siste skoleret. Til tross for at han anstrenger seg for gli inn i bakgrunnen, faller Tim for den grenselst henrivende Vanessa Sheller, som er kjresten til den mest populre gutten p Irving skole. Til Tims forblffelse viser det seg at Vanessa liker ham ogs, men hun kan vinke farvel til plassen p den sosiale rangstigen hvis noen fr vite det. Tim og Vanessa innleder et forhold i all hemmelighet. Samtidig truer tragedieoppgaven i det fjerne sroppgaven som Mr. Simon, den strengeste lreren p Irving skole, setter dem til skrive.

Transcript

  • Elizabeth LaBan

    Tims tragedieOversatt av John Grande

  • Sitatet fra Macbeth p s. 33 er hentet fra Morten Krogstadsoversettelse (Aschehoug, Oslo 1996)

    Sitatet fra De lystige koner i Windsor p side 34 er hentet fra PerBronkens oversettelse (Aschehoug, Oslo 1996)

    CAPPELEN DAMM AS, 2014ISBN 978-82-02-42205-9

    1. utgave, 1. opplag 2014Omslagsdesign: Lee Avison /Trevillion Images

    Kartdesign: 2013 by Fred Van DeelenSats: Type-it AS, Trondhem 2013

    Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen 2013Satt i 10,5/13,5 pkt. Sabon og trykt p 80 g Munken print cream 1,5

    Materialet i denne publikasjonen er omfattet av ndsverklovensbestemmelser. Uten srskilt avtale med Cappelen Damm AS er

    enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjring bare tillatt i denutstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med

    Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til ndsverk.

    Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bter eller fengsel.

    www.cappelendamm.no

  • Til Alice og Arthur

  • Frste kapittel

    DUNCANKom inn, f en venn, og vr en selv

    Idet Duncan gikk inn gjennom steinporten til avgangs-klassens elevhjem, var det to ting som sto i hodet pham: Hva slags skatt som l igjen til ham, og tragedie-oppgaven. Ok, kanskje tre ting: Han var ogs engsteligfor hvilket rom han kom til f.Han forskte si til seg selv at hvis det ikke hadde

    vrt for det andre punktet, ville han ha vrt nestenhundre prosent tilfreds. Nesten. Men den oppgaven Ir-ving skoles svar p en fordypningsoppgave sugde vekkminst tretti prosent av tilfredsheten hans, og det var er-gerlig at det skulle vre snn p en s viktig dag somdenne. Kort fortalt kom han til bruke en stor andelav de neste ni mnedene p prve definere en litte-rr tragedie, for eksempel hva som gjorde ShakespearesKong Lear til en tragedie. Hvem brydde seg egentlig omdet? Han kunne svare p det her og n: En tragedie varnr det skjedde noe kjipt. Kjipe ting skjedde hele tiden.Men engelsklreren til avgangsklassen Mr. Simon,som ogs var den som hadde oppsyn med gangen hans ir han brydde seg om det. Han brydde seg veldig mye

    7

  • om det, og han elsket str om seg med ord som vek-tighet og hybris. Duncan jobbet mye heller med tall ennmed ord, og han hadde hrt at en og annen avgangselevved Irving skole slapp unna uten gjre s altfor mye.Kanskje han egentlig ikke behvde noe bedre enn en Cp oppgaven. Han skulle ikke la dette delegge det sisteret p high school. Ikke etter de feilene han hadde gjortforrige skoler. Men nr han tenkte seg om, slo det hamat det kanskje kunne vre greit ha noe avlede tan-kene med; det var i hvert fall bedre enn dvele ved for-tiden.Duncan tvang seg til g rolig inn gjennom port-

    hvelvingen han kjente en sterk trang til stanse oglese budskapet som var risset inn i steinen. Men nhadde han allerede gtt p denne skolen i tre r, shan visste hva som sto der. Det ville se dumt ut omhan stoppet for lese, s isteden mumlet han ordenetil seg selv: Kom inn, f en venn, og vr en selv.Han hadde gtt under dette utsagnet mange ganger fr;han var ndt til det for komme til kantinen eller rek-tors kontor. Og han hadde aldri tenkt noe srlig overdet fr. Men n? Jo, n hpet han at det faktisk varnoe i det, at disse menneskene faktisk var sanne venner hva n dt betydde. Etter alt han hadde vrt igjen-nom, trengte han mer enn noen gang fr at de stttetham.Avgangselevene fikk bo rett ved plassen den vakre

    grdsplassen som hovedbygningene l rundt. Og rom-mene som tilsvarte dobbeltrommet han og Tad haddebodd i de tre siste rene, var delt i to, slik at alle avgangs-elevene fikk bo for seg selv. For frste gang kom hanikke til dele rom med noen her p skolen. Rommenevar selvflgelig knttsm, men han kunne gladelig ha

    8

  • flyttet inn i et bttekott, bare han fikk bo ved plassen ogalene.Han gikk inn i bygningen, sugde til seg den velkjente

    lukten av mat fra kantinen og det han alltid tenkte psom lukten av papir, blekk og hardtarbeidende hoder,og gikk mot trappene. Han nlte et yeblikk, for hanvisste at han n, p godt eller vondt, skulle f vite omhan fikk det rommet han hadde tenkt og hpet p helesommeren. Han visste hva han ville bli glad for: et avrommene som vendte ut mot grdsplassen, midt i gan-gen og ved siden av Tad, hvis han fikk alt han nsketseg.Noen la en hnd p skulderen hans, og han snudde

    seg fort.Kom igjen, da, hva er det du somler snn for?

    spurte Tad og gliste bredt.Duncan strakte seg frem for ta ham i hnden, men

    i siste yeblikk trakk Tad seg unna, og med en utford-ring til Duncan om flge etter ham, satte han av stedopp trappen, to trinn av gangen. Duncan skulle til lpe etter ham, men stanset. Det var n det skulle skje,og han ville nesten ikke vite det. Det var bare fjorretsavgangselever som fikk vite hvem som skulle f hvilketrom, og de hadde sverget de avla bokstavelig talt en edsom innebar at karaktersnittet deres ville bli senket (oguniversitetet deres varslet) hvis de brt den p aldri fortelle det videre. P siste skoledag skrev de alle navnetp den som skulle overta rommet deres, p dren, og sla de igjen en skatt som den nye avgangseleven skullefinne frste skoledag etter ferien. Deretter ble gangenelukket og lst frem til august. Det var ikke s rent fnye avgangselever som hadde prvd komme seg innp gangen, og til og med forskt bestikke rengjrings-

    9

  • personalet som kom for trke stv og lufte en uke frskolestart. S vidt ham bekjent var det aldri noen somhadde klart det.Og skatten som ventet p ham, kunne vre hva som

    helst.Kom igjen, da, Dunc, ropte Tad. Jeg stjeler skat-

    ten din hvis du ikke kommer opp.Duncan hadde lyst til rope og sprre hvilket rom

    han hadde ftt, men fikk seg ikke til gjre det. Hvavar det med ham? S sinnssykt viktig var vel ikke dette.Hvor mye kom det egentlig til ha si for livet hanshvilket rom han fikk, og hva den forrige eleven haddelagt igjen til ham? Men det hadde jo vrt bra ha noe fortelle nr de spiste middag den kvelden. I det minstekunne det hjelpe ham med styre samtalen bort fra dethan var redd for at alle helst ville snakke om.Opp gjennom rene hadde skattene vrt alt fra en

    nesten tre mneder gammel, rtten pizza til en sjekk pfem hundre dollar. Det gikk rykter om at noen heldigefjerdeklassinger hadde ftt to billetter til en Yankees-kamp, aksjer i et eller annet kjent selskap og gavekort pen av de dyreste restaurantene i Westchester kommune.Og ryktene fortalte at var det en elev som en gang formange r siden hadde funnet en bulldoggvalp skole-maskoten p rommet sitt. Visstnok ville skolen at gut-ten skulle finne et nytt hjem til valpen, men det endtemed at de lot den bli og dpte den Irving. Det hang etbilde av hunden p skolebiblioteket, men lrerne nek-tet alltid svare nr Duncan spurte dem om historienvar sann. Det verserte masse historier om usle skatterogs: M&Ms-poser og vilkrlige bker. Duncan tokseg langsomt opp trappen mens andre avgangselever forforbi og klappet ham p ryggen. Trappen var felles for

    10

  • guttene og jentene, men jentene bodde i den lange gan-gen rundt hjrnet, der de hadde utsikt mot skogholtetbak skolen. Han hrte en jente som hylte at det var enkanin p rommet hennes var det virkelig mulig? Noenmtte vel ha snakket med rengjringspersonalet og fttdem til plassere den der n nylig, det samme sommtteha skjedd med den mystiske bulldoggen. Han hpet hanikke fikk et dyr. Det var det siste han hadde lyst p.Han var nesten helt oppe n. Hvis han s etter, ville

    han kunne se drene som fortsatt var lukket, og begynne gjette p hvilken av dem som var hans. Men gangenvar lang. De fleste av drene i denne enden sto pne, sde som skulle bo der, hadde allerede funnet rommet sitt.Han kunne se en del lukkede drer i den andre enden p noen var det teipet fargede ark, p andre var detskrevet navn med utklipte bokstaver tvers over dren.Navnet hans lyste ikke mot ham noe sted. Han var halv-veis i gangen da han begynte kjenne at det sank imagen p ham. Akkurat da kom Tad styrtende ut av enav drene.Jeg fikk det gamle rommet til Hopkins, sa han. Og

    vet du hva han har satt igjen til meg, eller?Nei, hva da? spurte Duncan, uten egentlig bry seg

    om svaret. Han ville riste av seg dette tungsinnet. Tadoppfrte seg jo helt som vanlig; kanskje var det ingensom tenkte p det som hadde skjedd ret fr. Uansetthvilket rom Duncan skulle bo i, uansett hva slags skatthan fikk, kom det til vre glemt i lpet av en dageller to. Det var bare de virkelig enestende skattene folkfortsatte snakke om lenger enn det. Og han kom veluansett til bli vant til rommet han fikk. Det var egent-lig bare ett rom ingen ville ha. Kom inn, sa Tad oghentet Duncan tilbake til virkeligheten.

    11

  • Duncan gikk motstrebende inn p rommet til Tad ogs seg omkring. Det var ikke s lite som han hadde trodddet skulle vre. Faktisk virket det ganske stort. Det stoen seng der smalere enn en enkeltseng, hvis det varmulig og et bitte lite skrivebord, selv om det aldri varnoen som satt p rommet sitt og jobbet; alle gikk p le-sesalen for gjre lekser. Tad pnet dren til klesskapetog pekte inn. Duncan s en flaske det s ut som bren-nevin av noe slag med en diger gullslyfe p, som varskjvet helt bakerst p en av hyllene. Tad grep tak i den.Bourbon, sa han stolt. Bra greier. Fra et familie-

    drevet destilleri, str det. Tjue r gammel!H, sa Duncan.Vil du smake?Nei, ikke n. N vil jeg finne rommet mitt, sa han.

    Men s tilfyde han: Kanskje etterp.Har du ikke funnet rommet ditt enn? spurte Tad

    vantro. Kom igjen, da, g og finn det!Duncan gikk ut p gangen igjen. Overalt var det folk

    som sprang frem og tilbake mellom rommene, kastetball og spilte musikk. I morgen kom det nok til vreroligere, men i dag var alt lov n ja, antagelig ikkeden bourbonen. Denne gangen fortsatte Duncan