Elizabeth LaBan

Tims tragedieOversatt av John Grande

Sitatet fra Macbeth på s. 33 er hentet fra Morten Krogstadsoversettelse (Aschehoug, Oslo 1996)

Sitatet fra De lystige koner i Windsor på side 34 er hentet fra PerBronkens oversettelse (Aschehoug, Oslo 1996)

© CAPPELEN DAMM AS, 2014ISBN 978-82-02-42205-9

1. utgave, 1. opplag 2014Omslagsdesign: © Lee Avison /Trevillion Images

Kartdesign: © 2013 by Fred Van DeelenSats: Type-it AS, Trondhem 2013

Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen 2013Satt i 10,5/13,5 pkt. Sabon og trykt på 80 g Munken print cream 1,5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er

enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i denutstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med

Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Til Alice og Arthur

Første kapittel

DUNCANKom inn, få en venn, og vær en selv

Idet Duncan gikk inn gjennom steinporten til avgangs-klassens elevhjem, var det to ting som sto i hodet påham: Hva slags «skatt» som lå igjen til ham, og tragedie-oppgaven. Ok, kanskje tre ting: Han var også engsteligfor hvilket rom han kom til å få.

Han forsøkte å si til seg selv at hvis det ikke haddevært for det andre punktet, ville han ha vært nestenhundre prosent tilfreds. Nesten. Men den oppgaven – Ir-ving skoles svar på en fordypningsoppgave – sugde vekkminst tretti prosent av tilfredsheten hans, og det var er-gerlig at det skulle være sånn på en så viktig dag somdenne. Kort fortalt kom han til å bruke en stor andelav de neste ni månedene på å prøve å definere en litte-rær tragedie, for eksempel hva som gjorde ShakespearesKong Lear til en tragedie. Hvem brydde seg egentlig omdet? Han kunne svare på det her og nå: En tragedie varnår det skjedde noe kjipt. Kjipe ting skjedde hele tiden.Men engelsklæreren til avgangsklassen – Mr. Simon,som også var den som hadde oppsyn med gangen hans iår – han brydde seg om det. Han brydde seg veldig mye

7

om det, og han elsket å strø om seg med ord som vek-tighet og hybris. Duncan jobbet mye heller med tall ennmed ord, og han hadde hørt at en og annen avgangselevved Irving skole slapp unna uten å gjøre så altfor mye.Kanskje han egentlig ikke behøvde noe bedre enn en Cpå oppgaven. Han skulle ikke la dette ødelegge det sisteåret på high school. Ikke etter de feilene han hadde gjortforrige skoleår. Men når han tenkte seg om, slo det hamat det kanskje kunne være greit å ha noe å avlede tan-kene med; det var i hvert fall bedre enn å dvele ved for-tiden.

Duncan tvang seg til å gå rolig inn gjennom port-hvelvingen – han kjente en sterk trang til å stanse oglese budskapet som var risset inn i steinen. Men nåhadde han allerede gått på denne skolen i tre år, såhan visste hva som sto der. Det ville se dumt ut omhan stoppet for å lese, så isteden mumlet han ordenetil seg selv: «Kom inn, få en venn, og vær en selv.»Han hadde gått under dette utsagnet mange ganger før;han var nødt til det for å komme til kantinen eller rek-tors kontor. Og han hadde aldri tenkt noe særlig overdet før. Men nå? Jo, nå håpet han at det faktisk varnoe i det, at disse menneskene faktisk var sanne venner– hva nå dét betydde. Etter alt han hadde vært igjen-nom, trengte han mer enn noen gang før at de støttetham.

Avgangselevene fikk bo rett ved plassen – den vakregårdsplassen som hovedbygningene lå rundt. Og rom-mene som tilsvarte dobbeltrommet han og Tad haddebodd i de tre siste årene, var delt i to, slik at alle avgangs-elevene fikk bo for seg selv. For første gang kom hanikke til å dele rom med noen her på skolen. Rommenevar selvfølgelig knøttsmå, men han kunne gladelig ha

8

flyttet inn i et bøttekott, bare han fikk bo ved plassen ogalene.

Han gikk inn i bygningen, sugde til seg den velkjentelukten av mat fra kantinen og det han alltid tenkte påsom lukten av papir, blekk og hardtarbeidende hoder,og gikk mot trappene. Han nølte et øyeblikk, for hanvisste at han nå, på godt eller vondt, skulle få vite omhan fikk det rommet han hadde tenkt og håpet på helesommeren. Han visste hva han ville bli glad for: et avrommene som vendte ut mot gårdsplassen, midt i gan-gen og ved siden av Tad, hvis han fikk alt han ønsketseg.

Noen la en hånd på skulderen hans, og han snuddeseg fort.

«Kom igjen, da, hva er det du somler sånn for?»spurte Tad og gliste bredt.

Duncan strakte seg frem for å ta ham i hånden, meni siste øyeblikk trakk Tad seg unna, og med en utford-ring til Duncan om å følge etter ham, satte han av stedopp trappen, to trinn av gangen. Duncan skulle til åløpe etter ham, men stanset. Det var nå det skulle skje,og han ville nesten ikke vite det. Det var bare fjoråretsavgangselever som fikk vite hvem som skulle få hvilketrom, og de hadde sverget – de avla bokstavelig talt en edsom innebar at karaktersnittet deres ville bli senket (oguniversitetet deres varslet) hvis de brøt den – på aldri åfortelle det videre. På siste skoledag skrev de alle navnetpå den som skulle overta rommet deres, på døren, og såla de igjen en «skatt» som den nye avgangseleven skullefinne første skoledag etter ferien. Deretter ble gangenelukket og låst frem til august. Det var ikke så rent fånye avgangselever som hadde prøvd å komme seg innpå gangen, og til og med forsøkt å bestikke rengjørings-

9

personalet som kom for å tørke støv og lufte en uke førskolestart. Så vidt ham bekjent var det aldri noen somhadde klart det.

Og skatten som ventet på ham, kunne være hva somhelst.

«Kom igjen, da, Dunc,» ropte Tad. «Jeg stjeler skat-ten din hvis du ikke kommer opp.»

Duncan hadde lyst til å rope og spørre hvilket romhan hadde fått, men fikk seg ikke til å gjøre det. Hvavar det med ham? Så sinnssykt viktig var vel ikke dette.Hvor mye kom det egentlig til å ha å si for livet hanshvilket rom han fikk, og hva den forrige eleven haddelagt igjen til ham? Men det hadde jo vært bra å ha noeå fortelle når de spiste middag den kvelden. I det minstekunne det hjelpe ham med å styre samtalen bort fra dethan var redd for at alle helst ville snakke om.

Opp gjennom årene hadde skattene vært alt fra ennesten tre måneder gammel, råtten pizza til en sjekk påfem hundre dollar. Det gikk rykter om at noen heldigefjerdeklassinger hadde fått to billetter til en Yankees-kamp, aksjer i et eller annet kjent selskap og gavekort påen av de dyreste restaurantene i Westchester kommune.Og ryktene fortalte at var det en elev som en gang formange år siden hadde funnet en bulldoggvalp – skole-maskoten – på rommet sitt. Visstnok ville skolen at gut-ten skulle finne et nytt hjem til valpen, men det endtemed at de lot den bli og døpte den Irving. Det hang etbilde av hunden på skolebiblioteket, men lærerne nek-tet alltid å svare når Duncan spurte dem om historienvar sann. Det verserte masse historier om usle skatterogså: M&M’s-poser og vilkårlige bøker. Duncan tokseg langsomt opp trappen mens andre avgangselever forforbi og klappet ham på ryggen. Trappen var felles for

10

guttene og jentene, men jentene bodde i den lange gan-gen rundt hjørnet, der de hadde utsikt mot skogholtetbak skolen. Han hørte en jente som hylte at det var enkanin på rommet hennes – var det virkelig mulig? Noenmåtte vel ha snakket med rengjøringspersonalet og fåttdem til å plassere den der nå nylig, det samme som måtteha skjedd med den mystiske bulldoggen. Han håpet hanikke fikk et dyr. Det var det siste han hadde lyst på.

Han var nesten helt oppe nå. Hvis han så etter, villehan kunne se dørene som fortsatt var lukket, og begynneå gjette på hvilken av dem som var hans. Men gangenvar lang. De fleste av dørene i denne enden sto åpne, såde som skulle bo der, hadde allerede funnet rommet sitt.Han kunne se en del lukkede dører i den andre enden– på noen var det teipet fargede ark, på andre var detskrevet navn med utklipte bokstaver tvers over døren.Navnet hans lyste ikke mot ham noe sted. Han var halv-veis i gangen da han begynte å kjenne at det sank imagen på ham. Akkurat da kom Tad styrtende ut av enav dørene.

«Jeg fikk det gamle rommet til Hopkins,» sa han. «Ogvet du hva han har satt igjen til meg, eller?»

«Nei, hva da?» spurte Duncan, uten egentlig å bry segom svaret. Han ville riste av seg dette tungsinnet. Tadoppførte seg jo helt som vanlig; kanskje var det ingensom tenkte på det som hadde skjedd året før. Uansetthvilket rom Duncan skulle bo i, uansett hva slags skatthan fikk, kom det til å være glemt i løpet av en dageller to. Det var bare de virkelig enestående skattene folkfortsatte å snakke om lenger enn det. Og han kom veluansett til å bli vant til rommet han fikk. Det var egent-lig bare ett rom ingen ville ha. «Kom inn,» sa Tad oghentet Duncan tilbake til virkeligheten.

11

Duncan gikk motstrebende inn på rommet til Tad også seg omkring. Det var ikke så lite som han hadde trodddet skulle være. Faktisk virket det ganske stort. Det stoen seng der – smalere enn en enkeltseng, hvis det varmulig – og et bitte lite skrivebord, selv om det aldri varnoen som satt på rommet sitt og jobbet; alle gikk på le-sesalen for å gjøre lekser. Tad åpnet døren til klesskapetog pekte inn. Duncan så en flaske – det så ut som bren-nevin av noe slag – med en diger gullsløyfe på, som varskjøvet helt bakerst på en av hyllene. Tad grep tak i den.

«Bourbon,» sa han stolt. «Bra greier. Fra et familie-drevet destilleri, står det. Tjue år gammel!»

«Hø,» sa Duncan.«Vil du smake?»«Nei, ikke nå. Nå vil jeg finne rommet mitt,» sa han.

Men så tilføyde han: «Kanskje etterpå.»«Har du ikke funnet rommet ditt ennå?» spurte Tad

vantro. «Kom igjen, da, gå og finn det!»Duncan gikk ut på gangen igjen. Overalt var det folk

som sprang frem og tilbake mellom rommene, kastetball og spilte musikk. I morgen kom det nok til å væreroligere, men i dag var alt lov – nå ja, antagelig ikkeden bourbonen. Denne gangen fortsatte Duncan helt tilenden av korridoren. Han visste hva det var som haddeplaget ham: Han hadde på følelsen at han kom til å fåhjørnerommet, det rommet ingen hadde lyst på. Og hanhadde rett. Navnet hans var rablet ned på et hvitt, lin-jert papirark. Han åpnet døren og ble straks påminnetom hvorfor ingen ville ha dette rommet: Det var nestenikke noe lys her, bare en ørliten runding av et vindu somså kult ut fra bakken, men ikke fra innsiden. Og det varutrolig mye mindre enn rommet til Tad. Duncan sanksammen på den bitte lille, uoppredde senga. Alle tingene

12

hans sto sirlig stablet i hjørnet, de var blitt sendt i for-veien og båret opp tidligere på dagen. Han var så skuf-fet at han nesten glemte hele skatten. Og så snart hanfikk øye på den, begynte han om mulig å føle seg endamer ille til mote. På skrivebordet lå det en liten stabelmed CD-er. Herlig. Musikk. Det var nesten verre ennden råtne pizzaen, for det var jo ikke interessant engang.Og det var vel ingen som hørte på CD-er lenger? Hanvisste hvem som hadde bodd her forrige semester: hanalbinofyren. Duncan kunne ikke fatte hvor uheldig hanhadde vært.

Duncan strakte seg mot skrivebordet – rommet var sålite at han kunne nå hva som helst fra hvor som helstuten å reise seg eller flytte på seg. CD-ene lå i en penstabel sammen med en lapp som var brettet på midten.Langsomt brettet han den ut – det var en utskrift, menmed en underskrift i den samme slurvete håndskriftensom på lappen på døren:

Kjære Duncan.Jeg tror jeg vet hva du tenker akkurat nå. Altså, dutenker sikkert på mange ting, men øverst på lista stårantagelig at dette rommet er helt ræva. Men det er detikke. I klesskapet er det et hemmelig rom hvor du kangjemme ting, og det er det ingen andre som har. Det erover den tredje hyllen, bare skyv bestemt på treplaten,så flytter den seg. Det er vanskelig å se inn gjennomvinduet, eller for den saks skyld under døren, så du kanslippe unna med å ha på lyset mye lenger enn alle deandre. Og Mr. Simon kommer til å synes synd på degfordi du har et så usselt rom, så han vil nok komme medekstra mat til deg.

Når det er sagt, må jeg også si at den tiden jeg

13

bodde på dette rommet, alt i alt var ganske ræva. Duvet sikkert hvorfor, men jeg vil gjerne forklare. Da jegfikk vite at det var du som skulle overta rommet, kunnejeg faktisk ikke tro det. Du kan kanskje gjette hva jegskal si nå, men jeg sier det allikevel. Det er viktig atdu får vite hvorfor og nøyaktig hvordan alt sammenskjedde. Noen er nødt til å få vite det, for noen kan kan-skje bruke mine erfaringer og unngå å gjøre de sammefeilene som jeg gjorde. Kanskje. Jeg vet ikke. Du syneskanskje CD-er er en teit gave, men med tanke på hvor-dan jeg reagerte da du kom til meg i kantinen i fjor, ogde følelsene jeg bare kan forestille meg at du bærer på,håper jeg du vil sette pris på dem. Det er lett å spilledem på laptopen.

Jeg vet ikke hvor godt du egentlig kjente Vanessa,men hun er den eneste andre personen i verden somhar disse CD-ene, og jeg aner ikke om hun har tenkt åhøre på dem eller har hørt på dem allerede. Jeg håperhun har det. Eller kanskje ikke. Men la meg bare fortelledeg én ting du helt sikkert ikke hadde regnet med, også skal jeg la deg gå i gang med det siste skoleåret: Dukommer til å få mer ut av det du skal få høre nå – or-dene, musikken, min undergang og din egen innbilteeller faktiske medvirkning til denne – enn du noen gangkunne ha forestilt deg. Jeg skal kort sagt gi deg denbeste gaven, den beste skatten, du kunne ha ønsketdeg. Jeg skal gi deg essensen i tragedieoppgaven din.

Vennlig hilsenTim

Duncan hørte alle folkene ute på gangen. Han skullegjerne ha vært der sammen med dem, men han måtte

14

innrømme at han var nysgjerrig og litt redd, hvis hanskulle være helt ærlig. Han dro laptopen ut av veska,satte den på skrivebordet og matet inn den første CD-en.Så tok han på hodetelefonene og trykket på play.

Andre kapittel

TIM… endelig på tide å dra

Først må jeg bare si takk for at du har bestemt degfor å høre på meg. Jeg har tenkt så mange gangerpå forrige gang vi møttes, og hvor lei meg jeg er forat jeg ikke valgte å handle annerledes. Til syvende ogsist ville det ikke ha hatt så mye å si for hva somskjedde – det meste var allerede gjort. Men for degkunne det ha hatt noe å si – hvis alt dette har hattnoen virkning på deg, da. Jeg må bare anta at det hardet.

Jeg ser for meg at du sitter ved skrivebordet mitt, somer ditt skrivebord nå, med CD-omslagene i hendene, ogjeg finner trøst i tanken på at du sitter der og hører påfortellingen min. Det er egentlig den eneste formen fortrøst jeg kan finne, så lenge jeg ikke kan pønske ut enmåte å dra tilbake på og gjøre om alt sammen, og detkommer jo aldri til å skje. Så her kommer det – et ærligforsøk på å bli klok på alt sammen. Jeg skal prøve å re-konstruere det som skjedde, men først må du forstå hvasom ledet frem til det – det er også viktig. Samtalene duskal få høre, ligger ganske nær sannheten, og én ting er

16

sikkert: Jeg husker hvert ord Vanessa sa til meg, og hvertord jeg sa til henne.

Jeg har grunnet mye på hvor jeg skal begynne. Nå for-står jeg at startpunktet for dette er sluttpunktet for såmye annet.

Den dagen jeg dro for å begynne på Irving, var jegden siste til å forlate huset, og jeg mener ikke bare atjeg var sistemann den dagen. Jeg mener noensinne. For-eldrene mine – faren min døde da jeg var liten, så det ermoren min og den relativt nye stefaren min jeg sikter tilher – hadde allerede flyttet til New York. Eller i hvertfall hadde tingene deres flyttet dit; selv var de i Italia, derde skulle være i seks måneder for å åpne en ny filial avreisebyrået de driver. Så jeg var alene i huset i to netter.Det gjorde meg virkelig ingenting; jeg liker å være alene.Jeg hadde laptopen min og mikrofonen og fordrev tidenmed å gjøre opptak av de velkjente huslydene, siden jegvisste at jeg aldri kom til å få høre akkurat de lydeneigjen. Om kvelden brente jeg opptakene på CD-er sånnat jeg kunne ta dem med meg. Jeg sov i en sovepose pågulvet på rommet mitt. Så var det endelig på tide å dra.Jeg forsøkte å la være å se meg tilbake etter at jeg haddelåst døren og begynt å gå mot taxien. Jeg innrømmerdet, jeg så meg tilbake én gang.

Sjåføren sa ikke stort, og under hele turen ble jeg baresittende og se på de tunge, grå skyene på himmelen. Jegnøt kjøreturen til flyplassen; det var en lettelse å væreute av huset, og jeg likte meg alltid best når jeg var gjemtbort et sted, og ikke ute i åpent terreng. Nå måtte jegbare komme meg gjennom flyplassen og frem til flysetetfør jeg kunne gjemme meg bort igjen.

Når jeg tenker meg godt om, tror jeg vel at det å væregjemt bort for meg betydde å være ute av syne så langt

17

det overhodet lot seg gjøre. Som du vet, er jeg vanskeligikke å legge merke til. Og når folk først har fått øye påmeg, glor de – nesten uten unntak. Opp gjennom årenehar jeg prøvd mye rart for ikke å skille meg ut: sminke,som bare fikk meg til å se ut som en wannabe-gother; åfarge håret og øyenbrynene svarte, noe som fikk meg tilå se ut som en vampyr. Moren min kunne ikke fordraat jeg holdt på med det der, og da jeg ble femten, ble jegogså lei av det, så jeg ga opp.

Hva tenkte du da du så meg for første gang? Haddedu sett mange albinoer før? Fortet du deg opp på rom-met ditt, sånn jeg ser for meg at folk gjør, for å slå oppordet og se hva det kom av, og om det var smittsomt?Hvis ikke kan jeg jo oppklare det for deg: Det smitterikke, og det betyr bare at jeg ikke har noen pigmenter ihuden eller håret; det er derfor håret mitt er så sjokke-rende hvitt og huden enda hvitere. Noen ganger føles detsom om jeg har en lyskaster rettet mot meg når jeg be-finner meg i store folkemengder – så blek tror jeg at jegser ut. Selv på flyplassen, hvor jeg er omgitt av tusenvisav andre mennesker, kan ikke folk unngå å legge merketil meg.

Turen til flyplassen var over altfor fort. Da sjåførenspurte meg hvilket flyselskap jeg skulle reise med, også kjørte inn til fortauskanten, rikket jeg meg ikke. Forå være helt ærlig så ville jeg til mamma. Uansett hvorvoksen og normal vi forsøkte å late som om jeg var, ogjeg forsikret moren min og Sid om at jeg var, sto jeg påspranget til å skulle reise tvers over halve landet til enskole jeg aldri hadde vært på før. Kanskje var det her jegskulle ha begynt fortellingen, sånn at du fikk vite hvor-for jeg skulle gå på Irving i det hele tatt. Moren minmøtte Sid for cirka tre år siden, og jeg kan bare si at jeg

18

skulle ønske hun hadde møtt ham tidligere. Vi hadde dethelt greit før også, men det var liksom alltid noe sommanglet. Jeg var bare sju måneder gammel da faren mindøde, så jeg kan ikke huske hvordan det var å ha hamder, men moren min har alltid husket det. Etter at hunmøtte Sid, var hun så glad, helt fra første stund. Hunville gå langsomt frem, men hverken hun eller jeg kunnemotstå ham, og heldigvis kunne ikke han motstå oss hel-ler. Det varte ikke lenge før moren min begynte å inter-essere seg for reisebyrået hans, og så flyttet han inn. Selvbare subbet jeg gjennom skolen. Det var mange fag jeglikte, men … hvordan kan jeg si dette uten å virke kjip?De andre elevene var liksom ikke noe for meg. Eller kan-skje var det jeg som ikke var noe for dem. Jeg dro påskolen hver morgen, kom hjem igjen, og ventet på at detskulle ta slutt.

Jeg snakket mye om dette med Sid, og han var flink tilå lytte. Men jeg tror ikke Sid hadde lyst til å komme inni livet vårt og ta for mye av styringen, og det skjønnerjeg jo. Selv hadde han elsket high school. Kan du gjettehvor han gikk? Jepp: Irving. Så det kom til et punkt,medga han senere, da han ikke lenger orket å stå og sepå at jeg led, når han visste at han hadde noe som kunnegjøre meg glad. Moren min syntes det hørtes kjempebraut. De hadde skjønt at de måtte få til en forandring dajeg kom hjem etter den første uken i fjerde klasse på highschool med en kalender jeg hadde tegnet i storefri, somtelte ned dagene til jeg var ferdig med skolen. Sid snak-ket med Mr. Bowersox og fikk ordnet med alt. Gaven dega meg til bursdagen min i oktober, var en siste sjansetil å trives på high school: Jeg skulle gå det siste semes-teret av det siste året på Irving. Det var bra for oss alle,og det gjorde at Sid og moren min kunne flytte tidligere.

19

Og jeg hadde jo faktisk ingenting å tape. Det var i hvertfall det jeg trodde.

Du må forstå meg rett; jeg gledet meg. Men for åkomme meg til skolen måtte jeg først ta meg gjennomflyplassen, gå av flyet i den andre enden og finne en nytaxi, og dessuten var jeg redd det ikke kom til å være såmange steder å gjemme seg bort da jeg først kom frem.Jeg gikk ut av taxien, hev den gedigne sekken på ryggen,la haka så tett ned mot brystet som jeg klarte, og lot deautomatiske skyvedørene ta imot meg.

Flyplassen var smekkfull. Jeg hadde sjekket inn elek-tronisk og hadde boardingkortet på telefonen, så jeggikk rett til gaten, med en liten omvei om toalettet for åsamle meg et øyeblikk. De hadde heldigvis begynt om-bordstigningen da jeg kom frem. Snart kom jeg til åvære på plass på flyet. Det kunne hende det kom til åsitte noen ved siden av meg, men det var ikke så farlig– det er det første sjokket jeg ikke liker å måtte opplevegang på gang. Så snart folk blir vant til meg, er det van-ligvis ikke så ille.

Jeg fikk øye på Vanessa før hun fikk øye på meg.Dette er noe jeg vet med sikkerhet, og det er ikke noejeg er vant til å kunne si. Grunnen til at jeg vet det, erat hun hadde øynene igjen. Hun satt i det første setet tilvenstre for meg da jeg gikk om bord i flyet. Det var littkø, en kork eller noe mens noen langt inne i flyet for-søkte å stappe håndbagasjen opp på bagasjehyllen. Jegla merke til henne med det samme – ikke av alle de grun-nene som skulle komme senere, men nettopp fordi hunikke så på meg. Hvem er det som ikke følger med forå se hvilke andre personer som skal være med flyet? Vihører jo hele tiden at vi må holde øynene åpne for folksom driver med noe mistenkelig, nå om dagen. Men der

20

satt hun, med lukkede øyne og iPod-propper i ørene.Og nå la jeg merke til alt det andre. Det lange, blondehåret (pent blondt og ikke, absolutt ikke, albinoblondt)var samlet i to fletter som hun hadde festet med grønnegummistrikker. Så vidt jeg kunne se, var øreproppenehennes også grønne, og en grønn ledning stakk opp avbukselomma, fortsatte over den tettsittende, gule gense-ren og opp til de små ørene. Den store ryggsekken stoved føttene hennes. Hun hadde lagt den lysebrune saue-skinnsjakka på setet med fôret ned og satt seg på den.

Vanligvis er jeg påpasselig med ikke å stirre på folk.Det er en av levereglene mine. Jeg snur meg ikke for å sehvilken unge det er som skriker på restauranter; jeg laraldri blikket vandre bort til noen som går med krykkerog mangler et bein eller har lapp for øyet. For eksempelhadde det for bare noen minutter siden der på flyplassenkommet en dame gående mot meg. Det hadde vært noegalt med ansiktet hennes, men det var vanskelig å settefingeren på hva det var. Var det en brannskade? Ellervar det noe i veien med ansiktsmusklene hennes? Jeg så,eller snarere følte, hvordan alle rundt meg så på henneog forsøkte å finne ut hva som feilte henne. Men ikkejeg. Jeg så rett fremfor meg og gikk videre. Det spilte vir-kelig ingen rolle hvordan hun hadde blitt sånn; det komikke til å ha noen innvirkning på livet mitt, og jeg visstealtfor godt hvordan det var å bli beglodd.

Så derfor skvatt jeg til da Vanessa åpnet øynene ogknep meg i å kikke på henne. Hun snurpet leppene såvidt sammen og slo opp øynene før jeg rakk å senke blik-ket mot det tynne teppet på gulvet. Noen skubbet meg iryggen idet køen gjorde et rykk fremover, og så var jegute av syne for henne.

Jeg holdt blikket senket da jeg smøg meg ned i setet

21

mitt langt bak i flyet, før jeg kastet et blikk på den stadigmørkere himmelen. Flymotorene begynte så vidt å dure,og vi gled bort fra gaten.

«Går det bra med deg?» hørte jeg noen hvine bakmeg. Folk snudde seg, men jeg fortsatte å se rett fremformeg.

«Robert? Robert?» sa stemmen med økende panikk.«Nå blir jeg redd!»

«Er det en lege her?» var det noen andre som ropte.«Vi trenger en lege!»

Jeg konsentrerte meg om ikke å snu meg. Jeg haddeikke lyst til å bryte med prinsippet om ikke å glo forandre gang på under tjue minutter. Men nå hadde alleandre snudd seg for å se bakover i flyet. Det var påmange måter mer interessant å se på dem. Jeg var ganskesikker på at jeg kunne finne ut hva som skjedde, påden måten. Noen var bleke, mens andre virket oppspilt.Det er pussig hvordan noen avskyr kritiske situasjoner,mens andre elsker dem, ønsker dem velkommen og for-søker å være situasjonen voksen, som det heter. Mennå tror jeg ikke egentlig det var det som gikk gjennomhodet på meg på det tidspunktet. Jeg hadde ennå ikkehatt den åpenbaringen den gangen.

Det gikk ikke så bra med mannen. Jeg skal ikke plagedeg med alle de fæle detaljene, men det kom ambulanse-personale om bord og bar ham ut av flyet. Jeg husker atjeg følte meg litt kvalm da vi ventet på dem. Jeg har aldritaklet nødssituasjoner så godt. Jeg hørte ord som blesagt – vondt i hodet, så ut til å gå bra, bevisstløs – menprøvde å ikke høre etter. Jeg holdt blikket festet på gar-dinen mellom første og andre klasse, som var dratt tilside og pent festet til veggen før vi skulle ta av. Og detvar nå jeg så henne igjen. Da jeg tenkte meg om, hus-

22

ket jeg at hun hadde vært den eneste som satt på førsteklasse da jeg gikk forbi; kanskje hun følte seg ensom.Vanessa sto på sin side av gardinen og så bakover i flyetmed oppsperrede øyne.

På grunn av alt oppstyret følte jeg meg friere enn jegpleier. Det var ikke jeg som var freakshowet her, detvar noe enda mer skremmende å se på rett bak meg.Flyet kjørte tilbake til gaten. Vi hadde bare kjørt noenfå meter, oppdaget jeg nå, men jeg synes alltid den førstebevegelsen bort fra flyplassen er et stort skritt – som omdet ikke er mulig å snu. Men noen ganger er det tydelig-vis det.

Jeg ville ut. Jeg har et snev av klaustrofobi. Og det erjo i grunnen pussig, for det er ingenting jeg liker bedreenn å gjemme meg bort i en liten krok hvor ingen sermeg, men jeg må gjøre det på mine egne premisser. Jegliker ikke å bli fanget, og det var sånn jeg følte meg nå.Jeg regnet med at vi kom til å begynne turen igjen, mennå hadde det begynt å snø, og vi ble bedt om å forlateflyet. Det var ikke så ille i Chicago ennå, sa de, men fly-plassene stengte langsmed hele østkysten. Nok en gangble jeg nødt til å oppgi gjemmestedet mitt, gå av flyet ogvente inne i terminalbygningen.

Jeg fant et sete som vendte inn mot en vegg i et hjørne,og begynte å lese et tegneserieblad jeg hadde stappet iforlomma på ryggsekken. Jeg var så vidt inne på tankenom å ta en taxi hjem igjen og tilbringe en siste natt i detgamle huset. Men så kom jeg på hvordan været var, ogat det i morgen tidlig ikke lenger kom til å være vårt hus.Det var da det gikk opp for meg at jeg ikke hadde noested å gjemme meg bort – at jeg, i hvert fall for øyeblik-ket, var hjemløs.

23

* * *

Duncan ble sittende og vente et lite øyeblikk, men detlot til at Tim hadde holdt opp å snakke. Han kikket segomkring, og det var nesten så han skvatt da han så hvorhan var. Det var roligere ute på gangen nå, men han be-stemte seg for å slutte å høre på fortellingen og heller gåog finne vennene sine. Han tok ut CD-en og la den til-bake i omslaget, samtidig som han kastet et blikk på denneste. Så satte han den forsiktig inn mens han sa til segselv at han bare skulle lytte en liten stund.