Tiller kirkegård i Trondheim har fått sin utvidelse. Ambisjonen var … · 2020-02-19 · Tiller kirkegård i Trondheim har fått sin utvidelse. Ambisjonen var klar. Det skulle

Tiller kirkegård i Trondheim har fått sin utvidelse. Ambisjonen var klar. Det skulle bli en funksjonell gravplass, og samtidig et godt sted å være. Side 15 – 19

Gravplassen # 4 – 20192 3Gravplassen # 4 – 2019

Norsk forening for gravplasskultur er en ideell organisasjon som arbeider for å fremme gravplasskulturen i Norge. Dette gjøres blant annet gjennom utgi-velse av bladet «Gravplassen» og andre trykksaker til praktisk hjelp. Norsk forening for gravplasskultur driver også med utstrakt etterutdanning gjennom kurs og konferanser.

Kommuner, kirkelige fellesråd, menig-hetsråd, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner kan være medlem.

Fagbladet Gravplassen utgis av:Norsk forening for gravplasskultur. Årgang: 50Ansvarlig redaktør:Alf BerginTlf.: 91 88 75 75E-post: [email protected]

Abonnement og medlemsskap:Norsk forening for gravplasskultur, Krokenveien 1661, 3760 Neslandsvatn.Tlf: 473 87 924.Epost: [email protected]

Annonser:Maren A. Rønning, tel.: 95 83 99 68E-post: [email protected]

Medlemskontingent 2019:Personlege kr 340.(inkl. 1 abb. Gravplassen)Selskap, råd og organisasjoner kr 1.040. (Inkl. 2 abb. Gravplassen)Kirkelig fellesråd og kommuner: inntil 10 000 innbyggere kr 1.635.(inkl. 3 abb. Gravplassen)10 000 – 25 000 innbyggere kr 3.415. (inkl. 5 abb. Gravplassen)25 000 – 100 000 innbyggere kr 6.815. (inkl. 10 abb. Gravplassenover 100 000 innbyggere kr 13.595.inkl. 20 abb. GravplassenMedlemskap kommune:kr 1.635. (inkl. 3 abb. Gravplassen)Ekstra-abonnement utover antall inkludert i kontingent kr 280. pr stk.

Bruk av Gravplassens redaksjonelle stoff, er ikke tillatt uten særskilt avtale.

Redaksjonsutvalg 2019:Åse Skrø[email protected]øve Haugstad Sira [email protected] Astrup [email protected] Andrea Rø[email protected] Bergin (ansvarlig redaktør)[email protected]

Design:Svart på Kvitt SA

Trykk:Erik Tanche Nilssen AS – Skien Opplag: 1250

OPPLAGSKONTROLLERT

Nr. 1 - 2020:Frist for annonser: Fredag 24.01Frist for artikler/bilder: Fredag 07.02Utgivelse: Uke 14

Nr. 2 - 2020:Frist for annonser: Mandag 04.05Frist for artikler/bilder: Fredag 08.05Utgivelse: Uke 26

Nr. 3 - 2020:Frist for annonser: Fredag 21.08Frist for artikler/bilder: Fredag 28.08Utgivelse: Uke 40Med forbehold om mulige endringer!

Frister for artikler/bilder til fagbladet Gravplassen:

innhold

QR-KODE: Skann denne koden på din mobiltelefon,og du kommer rett til de

nye nettsidene for Gravplassen.

ANDRE TJENESTER

www.gravkart.no+47 90 56 80 [email protected]

3D-scanning OversiktskartOrtofoto 360º foto

SOSI-Standard

Digitalisering av gravplasser

Ecclesia og Gravlund

Sikker skylagring

G R A V K A R TD I G I T A L TS O S I

Revidert lov for tros- og livssynssamfunn kan få store følger for bispe-dømmerådenes oppgaver. Mye tyder på at disse opp-gavene vil bli overført til Fylkesmannen. 27

Mindre kommuner med god plass dekker ikke kremasjonsutgiftene, mens store kommuner med arealpress har en annen avgiftspolitikk.10

Foto

: Syn

nøve

Hau

gsta

d Si

ra

FNs bærekraftsmål utfordrer til å tenke langsiktig. De var tema for Grønn Galla som Fagus arrangerte i Oslo i november. Deltakelsen var stor.

21

Håvard Russnes hadde ikke trodd det skulle bli så lang-varig, da han i høst avsluttet sitt arbeid i styret for Grav-plassforeningen etter åtte år.

24

(Fot

o: A

lf B

ergi

n)

22Foto

: Jan

A. B

rox

Krematorium- og grav-lundssjef i Tromsø, Jørgen Forøy ga en hjelpende hånd da ei grav måtte graves manuelt på den fraflytta øya Gåsvær.


Gravplassrådgiver Åse Skrø[email protected]

Dette er Gravplassens spalte, der gravplass-rådgiver Åse Skrøvset belyser spørsmål hun har mottatt fra forvaltninger rundt omkring i landet.

Har dere spørsmål som angår lovverk, forskrifter eller andre praktiske ting som dere lurer på, kan disse henvendelsene sendes direkte via e-post til Åse Skrøvset. Hennes e-postadresse er: [email protected].

Gravfelt på Vestre gravlund i Oslo med et gravfelt der gravplassforvaltningen steller flere av gravene. (Foto: Åse Skrøvset)

SPØR MEG

LEDERdagens virkelighet på norske gravplasser.

Gravplassene har også endret seg. Og forvaltningene retter søkelyset på nye oppgaver og gjøremål i tråd med det som ellers skjer i samfunnet.

KA gjennomførte i 2018 en stor gravplassunder-søkelse. Den viser blant annet at gravplassene viser evne til nytenking og endring. Samtidig viser den også en del trender i samfunnet. Gledelig er det eksempelvis at forvaltnin-gene nå tar mer hensyn til livssynsminoritetenes behov på våre gravplasser.

Når gartner Magnus Nielsen på Vestre gravlund i Oslo tar med seg besøken-de på en biomangfoldsvandring, er det et tegn på en levende gravplass der både klima og miljø får nødvendig plass i etatens daglige gjøremål.

Vi heier på miljørettede tiltak, som viser at gravplassforvaltningene er opptatt av å bygge opp og ta ansvar. Vi ønsker et levedyktig miljø på våre gravplasser.

Når det nå etableres stadig flere navna minnelunder er det et tegn på at nye be-gravelsesformer springer fram. Samtidig viser det evne til å tenke nytt.

Navna minnlunder har blitt en naturlig, og ofte svært vakker, del av våre gravplasser.

Med ønske om ei God Jul.

I løpet av 50 år har fagbladet Gravplassen endret seg ganske mye. Det samme har også våre gravplasser.

Da Gravplassen ble etablert i 1970, den gang under navnet «Kirkegårdskultur», var formålet en fast publikasjon for Landslaget for kirkegårdskultur. Navnet på bladet markerte klart at man ønsket å være et ledd for å bedre norsk gravplasskultur.

Gjennom bladets første 50 år har navnet blitt endret to ganger. Først gikk man over til «Kirkegården» før man for få år siden tok i bruk navnet «Gravplassen». Livssynsnøytralitet var en av årsakene til navnebyttet, først ut var foreningen som også endret navn.

Bladet har altså endret seg, noe vårt tilbakeblikk på bladet viser. Dette er helt naturlig for et blad som ønsker å speile

«Bladet har altså endret seg... Dette er helt naturlig for et blad som ønsker å speile dagens virkelighet på norske gravplasser.» Alf Bergin

50 år med fagblad • 50 år med endring

ALF BERGINAnsvarlig redaktør

[email protected]

For det første, må forvaltningen tilby gravstell?Det er mange gravplassforvaltninger som tilbyr gravstell. I KA sin Gravplassundersøkelse fra 2018 går det fram at 77,5% av forvaltningene tilbyr forskuddsbetalt gravstell mens 60,7% tilbyr årlig betalt gravstell.

Stell av private graver er ikke en offentlig oppgave og det er ingen bestemmelser i gravferdsloven eller forskrift til gravferdsloven om gravstell. Når gravplassforvaltningen selger gravstell skjer dette på et forretningsmessig grunnlag. I dag er det mange private aktører som også tilbyr gravstell. Dette framgår av den forannevnte Gravplassundersøkelsen fra KA hvor 55,6% av gravplassforvaltningene oppgir at det er private aktører som tilbyr gravstell i deres kommune.

Dersom gravplassforvaltningen tilbyr grav-stell, hvordan skal det reguleres?Gravplassrådgiveren utarbeidet en ny mal for lokale vedtekter våren 2019. I denne malen er bestemmelsen om gravstellsavtale etter en juridisk vurdering tatt ut. I stedet er forvaltningens hjemmel til å drive denne type forretningsvirksomhet regulert inn i bestemmelsen om stell av grav;

Ansvarlig for grav eller fester kan inngå avtale om at kirkelig fellesråd/kommunen, og den som gis tillatelse til det etter § 13, kan gjøre beplantning og stell av grav. En slik avtale fritar ikke den ansvarlige eller fester for ansvar vedkommende har etter den til enhver tid gjeldende regler.

Bakgrunnen for endringen er særlig hensynet til like konkurransevilkår og faren for at forvaltningene utnytter en dominerende markedsstilling.

Den prisen gravplassforvaltningen krever for gravstellet skal dekke både de faste og de variable kostnadene knyttet til denne delen av virksomheten. Det vil si at salg av gravstell må gå i balanse eller pluss. Gravplassforvaltningen kan altså ikke subsidiere gravstellet med inntekter fra andre deler av virksomheten fordi dette i praksis vil være en offentlig finansiering av privat forretningsvirksomhet.

Gravplassrådgiveren fraråder gravplassforvaltningene å ta imot ensidige innbetalinger fra dødsbo til gravstell. Som grunnlag for gravstell bør det foreligge en avtale som blant annet regulerer hvilke tjenester som inngår, tidsramme, prisjustering og oppsigelse. Regnskapsmessig er den enkleste

og ryddigste modellen å fakturere gravstell hvert år. Avtalen bør uansett ikke inngås for en lengre periode enn frigravsperioden eller den tiden graven er festet.

Dersom gravplassforvaltingen slutter å tilby gravstell, hva med allerede inngåtte avtaler?En gravplassforvaltning kan velge å avvikle tjenesten med å tilby gravstell. Dette kan skje ved å ikke inngå nye avtaler om gravstell. Hvorvidt allerede inngåtte avtaler kan avsluttes vil bero på om det er tatt inn vilkår om oppsigelse og tilbakebetaling. Dersom det ikke er tilfelle må gravplassforvaltningen og avtaleparten komme til en gjensidig enighet om dette.

I mange tilfeller har det blitt utført ensidige innbetalinger fra dødsbo og det foreligger ingen skriftlig avtale. I slike tilfeller kan det være krevende å finne gode løsninger for avvikling av ordningen med gravstell. En generell anbefaling vil være å videreføre gravstell for de gravene og gravstedene dette gjelder inntil de innbetalte midlene er brukt opp. Gravplassforvaltningen bør innhente juridisk bistand før de eventuelt tilbakebetaler midler avsatt til gravstell fra dødsbo fordi de rettslige rammene er uklare.

En gravplassforvaltning har noen spørsmål knyttet til gravstell.

GRAVSTELL

KONWI AS • BRÅTEVEIEN 159 • 2013 SKJETTEN • TLF. 638 41 364 • MOB. 900 19 298 • E-MAIL: [email protected] · WWW.KONWI.NO

ELEKTRISK KISTEVOGN Med denne kistevognen, med 4 hjul, unngår du tunge løft. Vognens lydløse heve- og senkefunksjon og gummibelagte ruller gir en sklisikker og lydløs transport av kiste fra likbil til kistevogn De brede gummidekkene sikrer en behagelig og stabil kjøring på ujevnt terreng.

Vognen er produsert med tanke på å gi et stilrent og enkelt uttrykk. Heve- og senkefunksjonen skjer ved hjelp av løftesøyler, uten fare for klemskade. Søylene betjenes via berøringspanelet som er montert foran på vognen.

Vognen er utstyrt med bremse til rullebanen, avtagbar trekkstang, håndbrems, 2 dreibare hjul, avtagbare stopp i begge ender samt borrelåsbånd for montering av teppe.

KONTAKT OSS FOR MER INFORMASJON OM KISTEVOGNEN

ERGONOMISK OG FLEKSIBEL

UNNGÅ TUNGE LØFT

BEDRE ARBEIDSMILJØ

TRINNLØS FREMDRIFT

ELEKTRISKE LØFTESØYLER

LYDLØS HEVE- OG SÆNKEFUNKTION

BETJENING VIA TOUCHPANEL

NYHET

Gravplassen # 4 – 20196

AKTUELT: Klare regler i gravferdsloven:

Må søke om navna minnelund

Det er blant annet når hun får inn forslag til lokale vedtekter, at hun oppdager navna minnelunder som ikke er søkt godkjent.

Er en vesentlig endringEn ny navna minnelund regnes som en vesentlig endring av gravplassen. Ifølge gravferdsloven kan ikke slike vesentlige endringer skje uten tilslutning fra kommunen og godkjenning fra bispedømmerådet.

– Normalt sett utarbeider gravplassforvaltninga en plan, som deretter vedtas av kirkelig fellesråd og godkjennes i bispedømmerådet, eller av kommunen og fylkesmannen der det er kommunal forvaltning. Mange bruker landskapsarkitekt til dette planarbeidet.

Siden bispedømmerådene ikke har egen plankompetanse, får jeg de fleste søknadene om navna minnelund til uttalelse, sier Skrøvset.

Beskriv planenHun anbefaler at planen for en navna minnelund skal inneholde gode tegninger og beskrivelser av hvordan den er tenkt etablert. Godkjenningsmyndighetene må lett kunne danne seg et bilde av hvordan den navna minnelunden skal bli. Skrøvset anbefaler også at gravplassmyndighetene forhører seg med andre som allerede har etablert navna minnelund, for å få gode tips til hvordan det nye anlegget kan forvaltes og driftes.

– Følg det forskriften sier med hensyn til planmateriale og beskriv planen, sier hun.

At forvaltningen mener de har få ressurser til å lage en plan, er ikke akseptabel grunn til å hoppe over plan- og søknadsprosessen.

– Vi kan ikke fire på lovens og forskriftens krav om planer og kvalitet, understreker hun.

Må rette opp manglerSøknader som har kommet inn etter at en ny navna minnelund er etablert, har så langt ikke medført stenging eller fjerning av deler av anlegget.

– Men det har vært tilfeller der den navna minnelunden har vært mangelfullt utformet

– Det hender vi oppdager at noen har anlagt navna minnelund uten at dette er søkt om. Men i følge gravferdsloven

skal man søke om å etablere navna minnelund, slår Åse Skrøvset,

rådgiver gravplassaker fast.

Navna minnelund fra Østre gravlund i Oslo. En benk omkranser treet, og legg merke til løsningen ved hekken midt på bildet, der det er laget et «blomsterbord» der pårørende kan legge fra seg blomster.

(Foto: Erik Høyde)

Navna minnelund på Nøtterøy i Færder kommune i Vestfold.

eller det har manglet gravkart i henhold til lovverket, sier hun.

Kort behandlingstidIfølge Skrøvset får man som regel kjapt svar på søknaden.

– Svarfristen er en måned, så man får vanligvis svar innen da. Jeg tror de fleste bispedømmeråd er raske med å svare på slike godkjenningssøknader, sier hun.

Selv om gravferdsloven krever søknad om godkjenning av en ny navna minnelund, skal ikke det være et uoverkommelig arbeid. Innhold og omfang i en gravplassplan kan tilpasses slik at den beskriver og illustrerer det som skal etableres. Planmaterialet som skal sendes inn til godkjenning, er i stor grad

det samme som gravplassforvaltninga uansett trenger for å bygge den navna minnelunden.

– Det er som regel ikke nødvendig å søke etter plan- og bygningsloven når en navna minnelund skal etableres på en eksisterende gravplass. Unntaket måtte være hvis man lager et svært stort anlegg, sier Skrøvset.

FAKTAAnlegging av navna minnelund: Vurderer du å anlegge navna min-nelund på din gravplass? Da kan du kontakte Åse Skrøvset og få tilsendt nyttig informasjon om hva en navna minnelund er, og råd for hvor og hvordan den bør anlegges.

Telefon: 958 78 444

E-post: [email protected]

Gravferdsloven § 4 sier: Anlegg m.v. av gravplass og krematorium.

Anlegg, utvidelse, nedleggelse eller annen vesentlig endring av gravplass og bygninger på gravplass kan ikke skje uten etter tilslutning fra kommu-nen og med tillatelse fra bispedøm-merådet. Bispedømmerådet kan sette vilkår for tillatelsen.

Kjetil S. GrønnestadJournalist

[email protected]

Tekst:

Navna minnelund

Les mer om navna minnelunder på Gravplassen.no

Navna minnelunder har vist seg å bli et svært godt mottatt tilbud. Mange forvaltninger ønsker å etablere disse min-nelundene. Vi vil bruke våre nettsider til å presentere minnelunder med tekst og bilder.

De som leter etter alternativ til en ordinær begravelse, har nå fått et nytt tilbud. Etter kremasjon blir urna løftet opp i verdensrommet av en stor ballong. På 30 000 meters høyde åpner urna seg og asken spres utover i en «mild kaskade»,

– Noen tenker at dette er flott, andre mener det er helt sprøtt. Men det kommer, og vi har fått god respons, sier Pia Cyrén, daglig leder for begravelsesbyrået Den siste reisen.

Hun har lansert tilbudet i samarbeid med det britiske selskapet Aura flights. Foreløpig er ingen norske urner sendt ut i rommet.

Hvis den avdødes aske sendes ut fra Sheffield i Storbritannia, koster dette cirka 21 000 kroner. Hvis asken sendes ut fra egnet sted i Norge, med klarsignal fra Fylkesmannen og luftfartsmyndighetene, koster det cirka 31 000 kroner.

Ballongen er av naturlig lateks, og urna spores opp via GPS. Et kamera skal gi de etterlatte en videosnutt av askespredningen.

– Ingen god løsning, sier biskop Halvor Nordhaug som mener askespredning fratar etterlatte muligheten for å ha et gravsted å gå til.

Bransjedirektør i Virke gravferd, Gunnar Hammersmark, mener dette føyer seg inn i en utvikling av mer personlige og tilpassede overgangsriter. Kilde: Vårt Land

Red. anm.: Departementet har i en uttalelse fra 2018 sagt at denne «gravferdsformen» ikke er i tråd med lovverket og derfor ikke kan gjennomføres i Norge.

Sendes til himmelen

7Gravplassen # 4 – 2019

Navna minnelund, Lagård gravlund i Stavanger.

9Gravplassen # 4 – 2019Gravplassen # 4 – 20198

«Et av midlene i arbeidet mot de mål Landslaget for kirkegårdskultur har satt seg, er en fast publikasjon som medlemsblad for landslaget,» skrev Anders Kvam i forordet til den første utgaven av bladet som utkom høsten 1970 under navnet «Kirkegårdskultur».

Kvams ord står fortsatt ved lag.

Teksttungt og svart-hvittUtgavene av Kirkegårdskultur fra 1970-1986 ser like ut. Det beige omslaget inneholder bladets navn, utgavenummer og omrisset av et solkors. Formatet var mindre enn i dag, med mer tekst i mindre skrift. Bildene var i svart-hvitt. Med dagens øyne, kan disse eldre utgavene virke noe gammelmodige.

Men en titt på artiklene antyder at det er presentasjonen av stoffet som har endret seg mest. Ikke temavalgene. Titlene fra den aller første utgaven i 1970, som «Planløsning for en gravplass», «Askefellesgrav» og «Gravkultur vinterstid», antyder at livet på gravplassene våre ikke var så grunnleggende ulikt da som nå.

Fargene kommerI 1987 får omslaget farge for første gang. Og året etter dukker de første forsidebildene opp. Disse er riktignok fortsatt i svart-hvitt, liksom

bildene inne i bladet. Men noe farge har sneket seg inn, i form av litt fargelagt tekst.

Den drastiske forandringen skjer i 1998. Foreningen setter ut produksjonen til profesjonelle aktører (Tidsskriftforlaget, ScandMedia og til slutt Alf Bergin). Bladet blir medlem av Fagpressen. Det skifter navn fra Kirkegårdskultur til Kirkegården, formatet forstørres til slik det er i dag, og utgivelsen øker til fire utgaver i året. Forsidebildet får mer plass, og fargebildene fortrenger svart-hvittbildene. Det er i 1998 bladet for første gang ligner det bladet du sitter med i hånden nå.

– Årsaken var så enkel som at Aud Wefald, som hadde vært redaktør, gikk over i ny jobb, og ingen andre i foreninga kunne ta på seg oppgaven med å redigere bladet. Da vi gikk fra intern til ekstern produksjon, ble det derfor naturlig å satse mer på bladet vårt, sier kontorleder Synnøve H. Sira som også den gang jobbet i foreningas sekretariat.

En forutsetning for denne kostbare satsingen, var økte inntekter fra annonsesalg.

Vil fortsette å utvikle segI 2017 skifter bladet igjen navn. Denne gangen fra Kirkegården til det livssyns-

nøytrale Gravplassen.

Høsten 2019, i bladets 50. årgang, var tida moden for å ta steget over i den digitale verden. Under høstens Fagdager i Hardanger, ble Gravplassens nettutgave lansert med hilsen fra kulturminister Trine Skei Grande.

Med et opplag på 1300 eksemplarer, er 50-åringen fortsatt et levende og viktig fagblad for sine lesere landet rundt.

– Papirutgaven og nettutgaven skal utfylle hverandre i årene framover, sier Alf Bergin, som har sittet i redaktørstolen siden 2001 og med det blitt bladets lengstsittende redaktør.

– Papirutgaven vil med jevne mellomrom få ny design. Det er viktig å endre seg for å holde på interessen. Bladet må følge med i tiden, understreker han.

Og som fagbladets 50-årige historie viser, har Gravplassen evnet å endre seg i takt med tida.

2019: 50 årganger Fagbladets utvikling

1970 – 2019Gravplassen

5

0

.årgang

Et fagblad i utvikling. I 1970 utkom det første fagbladet under navnet «Kirkegårdskultur». Til høyre det siste nummeret i rekken. (Arkivbilder)

Fagbladet har utviklet seg mye på sine 50 årganger.


[email protected]

Tekst:

AKKREDITERT PRØVETAKING, ANALYSE OG RAPPORTERING AV UTSLIPP TIL LUFT

www.applica.no [email protected]

Applica Test & Certification AS bistår med kartlegging av utslipp til luft og foretar akkrediterte utslippsmålinger for alle typer virksomheter i Norge. Målingene gjennomføres etter gjeldende nasjonale og internasjonale standarder.

Akkreditert etter EN ISO/IEC 17025

Ta kontakt for mer informasjon og tilbud!

Postboks 4086, Gulskogen, 3005 Drammen • Tel.: 32 89 66 66 • www.pkm.no

• Klippebredde 112, 132 og 152 cm.• Bioklipp• Kubota diesel• Vannavkjølt og tresylindret• Lokale servicepartnere• Ca. 100 solgte maskiner til kirkegårdsdrift

• Batteripakker rygg fra 3,6 kg.• Sakser, hekksakser, sager, stangsager, trimmere, kultivator og blåser.Stadig nye verktøy under utvikling.Se: www.pellenc.com

Profesjonalle skjøtselsredskaper

VIL DU VITE MER OMTERRA BALANCE SYSTEM?

Ønsker du å vite mer om vårt patenterte system, ta kontakt med Runar tlf. 995 10 110/Bjørn tlf. 957 27 374 – eller se www.kalk.no.Her kan du blant annet få en indikasjon på hva din kommune kan forvente å spare ved å gjenbruke gravplasser.

Er det et krav at navn på gravminne er identisk med navnet vedkommende er registrert med i Folkeregisteret?

Les gravplassrådgiverens svar på Gravplassen.no


DYRT I BYEN – BILLIG PÅ LANDET

Samtidig viser undersøkelsen utført av KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) at trenden er at det tas mer hensyn til livssynsminoritetenes behov på gravplassene.

Festeavgift høyest i store kommunerGravferdsloven gir anledning til å kreve festeavgift, men sier ikke noe om beløpets størrelse. Derfor kan hver forvaltning fastsette nivået på egne festeavgifter. Det tydelige skillet går mellom store og små kommuner.

Små distriktskommuner har lav eller ingen festeavgift. I større og mer sentrale bykommuner, er beløpet høyere.

Tallene fra gravplassundersøkelsen viser ikke hvordan festeavgiftene har endret seg, men

antallet respondenter uten festeavgift har sunket fra 8 prosent i 2009 til kun 5 prosent i 2018.

Gjennomsnittet for årlig festeavgift for kistegraver, for de som krever dette,

var 180 kroner. Den høyeste festeavgiften for kistegraver var 615 kroner.

Festeavgiften for urnegraver er litt lavere. Snittprisen per år var 160 kroner, mens den høyeste festeavgiften for urnegraver var 490 kroner.

– Festere av urnegraver får mer igjen for pengene, siden man kan begrave fire urner i samme grav, sier Eirik Stople fra KA som har gått gjennom og systematisert tallene i gravplassundersøkelsen.

Kremasjon er billigst i byenKremasjonsavgiften viser et motsatt bilde. 27 prosent av respondentene oppgir at kremasjon er gratis i deres kommune. Og interessant

nok; alle kommuner med mer enn 50 000 innbyggere, har gratis kremasjon. Dette er ofte kommuner med høy kremasjonsprosent. Kanskje virker det urettferdig at de som velger kremasjon i disse store kommunene må betale, mens de som velger kistegrav får det gratis?

Det store flertallet av kommuner under 10.000 innbyggere har kremasjonsavgift.

Dermed ser det ut til at både kremasjonsavgift og festeavgift bidrar til å begrense arealpresset på gravplassene i de større kommunene. Gratis kremasjon er incentiv til å velge kremasjon, mens høy festeavgift er incentiv til å frigi gamle graver til ny gravlegging.

Koster å begraves i annen kommuneIfølge Stople gravlegges cirka 8 prosent i en annen kommune enn den man er folkeregistrert i.

Det store flertallet av forvaltninger, hele 86,5 prosent, tar betalt for gravlegging av folk som ikke er folkeregistrert i kommunen. Snittprisen på 6921 kroner inkluderer 20 års festeavgift. Denne prisen stiger i takt med kommunestørrelsen, med høyeste beløp på

– Selv om det ikke er føringer i lovverket, er det relativ stor samling rundt nivået på feste-avgift rundt om i landet. Et poeng med vår gravplassundersøkelse, er at å gi forvaltningene en referanse for deres avgiftsnivå, sier Eirik Stople fra KA. (Foto: Kjetil S. Grønnestad)

Tilrettelagte graver i et muslimsk gravfelt i Bergen. Undersøkelsen viser at forvaltningene legger til rette for minoritetenes behov. (Bildet til venstre). (Foto: Alf Bergin)

Beløp Prosent av respondentene0 4,71-199 57,3200-399 33,9400-599 3,6>600 0,4

Festeavgift kistegraver:

Kommunestørrelse Har tilbud i %<2499 23,32500-4999 35,05000-9999 54,410000-19999 69,720000-49999 82,8>50000 100,0

Tilrettelagte graver for minoriteter:

Kommunestørrelse Prosent JA<2499 12,22500-4999 22,25000-9999 10,910000-19999 41,920000-49999 44,8>50000 100,0

Gratis kremasjon:

Kommunestørrelse Avtale om praktiske tjenester i %<2499 41,22500-4999 20,65000-9999 16,710000-19999 7,820000-49999 8,8>50000 4,9

Samarbeidsavtale om kommunal tjenesteyting:

Kommunestørrelse Festeavgift per år (kr)<2499 1102500-4999 1425000-9999 17310000-19999 18320000-49999 216>50000 280

Snittpris festeavgift urnegraver:

Kommunestørrelse Gj.snittlig betalingssats (kr)<2499 61822500-4999 63835000-9999 631310000-19999 636320000-49999 9923>50000 11.278

Avdøde fra andre kommuner:

Utvalgte tall utarbeidet i forbindelse medgravplassundersøkelsen 2018

24.249 kroner for begraving av person fra annen kommune.

Igjen, store kommuner, med størst arealpress, tar høyest pris for å gravlegge utenbys avdøde.

Best for minoriteter i store byerGravferdslovens §1 sier følgende: «Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn» viser igjen i livssynsminoritetenes stilling på gravplassene.

– Undersøkelsen viser at forvaltningene legger til rette for minoritetenes behov, sier Stople.

Et tydelig tegn er at stadig flere kommuner tilbyr graver som er særskilt tilrettelagt for religiøse og livssynsmessige behov. I 2018 svarte 46,9 prosent av respondentene at de har tilrettelagte graver, en stigning fra 38,3 prosent i 2013.

Samtlige kommuner som svarte med mer enn 50 000 innbyggere, oppga at de har dette tilbudet. Dermed bor rundt 4 av 5 nordmenn i en kommune med tilrettelagte graver. Tilbudet minker i takt med kommunestørrelsene, men det er kun i kommuner med færre enn 5000

innbyggere at flertallet av forvaltningene ikke har tilrettelagte graver.

– Tilrettelagte graver er hovedsakelig relevant for muslimer. De store byene, med muslimsk befolkning har dette nå, sier Stople.

Tilbud om livssynsnøytrale seremonirom er ikke lovfestet, men blir likevel mer vanlig. 39,7 prosent av forvaltningene som svarte, oppga at de hadde dette tilbudet i 2018. Til sammenligning var det kun 26,8 prosent av respondentene i 2009 som oppga at de hadde egna livssynsnøytrale seremonirom.

– Livssynsnøytrale seremonirom er viktig for Human-Etisk forbund. Religiøse minoriteter bruker ofte egne kirker eller moskéer, sier Stople.

Fortsatt kirkelig forvaltning som normGravplassforvaltning ligger i all hovedsak under kirka. Kun 5 kommuner har valgt kommunal gravplassforvaltning, mens 36,4 prosent av respondentene har svart at de i 2018 har en samarbeidsavtale om kommunal tjenesteyting.

– Dette er hovedsakelig små kommuner som trenger praktiske tjenester til vinterdrift, skjøtsel av gravplassene og gravetjenester. Samtidig har noen større kommuner all praktisk drift og noen forvaltningsoppgaver, sier han.

Kun 2,9 prosent av respondentene eller kommunene hadde i løpet av de siste fire årene tatt initiativ til overføring av gravferdsforvaltninga fra kirkelig fellesråd til kommunen.

– Ingen av initiativene førte til overføring av gravplassforvaltninga fra kirkelig fellesråd til kommunen, understreker han.

I 2013 tok 8 prosent av forvaltningene eller kommunene initiativ til overføring av gravplassforvaltninga.

Gravplassundersøkelsen fra 2018 viser en avgiftspolitikk som fremmer kremasjon og gjenbruk av gamle graver i store kommuner med arealpress, mens mindre kommuner med god plass ikke dekker kremasjonsutgiftene.

AKTUELT: Gravplassundersøkelsen 2018


[email protected]

Tekst:


I forbindelse med Biomangfoldsuka i juni 2019 arrangerte Vestre gravlund en biomangfoldsvandring. De fremmøtte fulgte interessert med og stilte gode spørsmål gjennom de to timene vandringen varte. Vandringen ble ledet av seksjonsleder Sten-Arne Skulbru og gartner Magnus Nielsen.

Staudebed sparer arbeidVi startet ved Nye kapell, med en kikk på de nye staudebedene som ble anlagt her i 2019. Akkompagnert av summende insekter snakket vi oss gjennom de ulike staudene, som alle er hentet fra blomstermeny.no. Staudebedene er plantet tett for å unngå ugress, og for å fremstå vakre allerede fra første sesong. Tidligere plantet vi stemorsblomster, sommerblomster og høstlyng her. Ved å gå over til stauder og løk, slipper vi tre runder med spavending, planting og rydding gjennom sesongen, samtidig som vi sparer miljøet for utslipp fra transport og produksjon av nevnte planter, og reduserer antall plastbrett og potter. Dessuten legger vi til rette for ville pollinerende insekter, og skaper en vakker ramme rundt seremoniene som foregår i Nye kapell.

Lokaltilpasset blomsterengVidere gikk vi rundt hjørnet og fortalte om engfrøbedet som er anlagt utenfor venterommet. Her har vi sådd engfrø fra NIBIO; en frøblanding spesielt tilpasset floraen på Sør- og Østlandet. I midten av juni var dette nysådd, og så mest ut som et bed fullt av spirende ugress, men fra sesongen 2020 er det forventet rik blomstring og et yrende insektliv her. Under enga ligger hundrevis av krokus og villtulipan og venter på å tyvstarte sesongen en gang i april. Dette bedet var tidligere et tidkrevende prosjekt med intensiv håndvanning og tre planteskifter. Gjennom å anlegge blomstereng her, sparer vi ressurser samtidig som vi øker biomangfoldet.

Vi vandret så videre inn på gravlunden, og viste frem forsøk gjort med staudebeplanting på privatgraver. Her har vi prøvd ut ulike stauder og løk som kan egne seg i små bed foran gravmonumenter. Erfaringene vi har høstet av dette prosjektet, brukes videre i arbeidet med å kunne tilby pollinatorvennlige stellavtaler til private graveiere.

Døde trær gir mye livNeste stopp var en trio med døde trestammer som har blitt stående etter felling. Disse er

s s s


Biomangfold på Norges største gravplassca. 5 meter høye, og beplantet med villvin og klematis. Andre steder har vi liggende døde trestammer, som fungerer som naturlige insekthotell og forgjengelige skulpturer i parken. Dette gjør vi for å ta vare på alle de mystiske vesenene som bare lever på død ved. Her er det altså et yrende liv som vi slett ikke kan se.

Bortskjemte bierPå Volvathaugen møtte vi BYBI, som har bikuber her. Siri Ramsay fortalte om samarbeidet mellom Gravferdsetaten og BYBI, og skrøt av omgivelsene, som er så fulle av nektar at biene blir late og bare flyr et par hundre meter for å finne det de vil ha. Samarbeidet med BYBI førte til at etaten for alvor begynte å plante pollinatorvennlige planter. Dette gagner ikke bare honningbier, men også ville pollinerende insekter. Etter presentasjonen var det åpent for handling av gravlundshonning, og mange av de oppmøtte benyttet anledningen til å fylle sekken med kortreist mat fra Norges største gravplass.

Videre forbi krigsgravene, kom vi til et felt hvor vi har plantet syrinhortensia, sommerfuglbusk, løk og stauder i ti firkantede rabatter bak monumentene. Her har vi en

voldsom blomstring fra april til oktober, og feltet ligger akkurat kort nok unna for de late honningbiene. De får selskap av store mengder sommerfugler og humler, og feltet yrer av insekter hele sommeren. Blomstringen bak gravene eliminerer nærmest nødvendigheten av å plante blomster foran monumentene. Det blomstrende uttrykket står i sterk kontrast til de formklipte barlindbuskene som preger rabattene på tilsvarende felt videre nedover.

Slår enga kun to gangerVel fremme ved tre av våre store engfelt, forklarte vi fordelene ved å gå fra striglede gressplener til enger på store åpne områder. I fire år har vi skjøttet ca. seks mål med eng på Vestre gravlund. Her slår vi to ganger i året, og raker vekk høyet for å skrinne ut jorda. Noen steder har vi sådd engfrø som på sikt vil spre frøene sine utover større områder. Etter fire år med skjøtsel, opplever vi at engene gror saktere og at forekomsten av stedegne blomster øker. Da gressplener er fattige områder for biologisk mangfold, er enger viktige for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Driften reduserer også bruken av store gressklippere. Vi gikk gjennom enga og fant ulike sorter blomstrende engplanter. Noen ytret bekymring for orm i

– Vestre gravlund er Norges største gravplass, som i forlengelse av Frognerparken utgjør et stort, verdifullt grøntområde for fugler, dyr, insekter og mennesker. Vi har mange gamle trær, og et vidt spekter av plantearter, plantet gjennom skiftende trender det siste hundre år. Vi som drifter slike anlegg har et spesielt ansvar for å bevare biomangfoldet gjennom riktig skjøtsel, forteller Magnus Nielsen, som tar oss med på en biomangfoldsvandring rundt på Vestre gravlund i Oslo.

BYBI selger gravlundshonning og forteller om samarbeidet mellom Gravferdsetaten og BYBI. Legg merke til bikubene i øverste billedkant.

Stauderabatter bak gravmonumentene, her med storhjelm og bregner. Hjemmesnekrede ekornkasser.

Magnus Nielsen, gart-ner og miljøambassadør

på Vestre Gravlund i Oslo.

(Foto: Alf Bergin)

AKTUELT: Verdifulle grøntområder


«Livets sirkel» var Norconsult, avd. Plan og Arkitektur, Trondheim sitt vinnerforslag for en større utvidelse av Tiller kirkegård i Trondheim.

Da Tiller kirkegård skulle utvides hadde Kirkelig fellesråd i Trondheim som ambisjon å bygge et anlegg som kombinerte kravene til en funksjonell gravplass som også er et godt sted å være.

Det var et ønske om nytenking i forhold til inndeling i gravfelt med løsninger hvor form og uttrykk skulle utgjøre soner og danne rom ved hjelp av terrengbearbeiding, vegetasjon, møblering, gode kommunikasjonslinjer og trafikkarealer.

gresset, men vi kunne berolige dem med at alt vi skremte opp under slåtten var små mus, som raskt blir slukt av kråkene til lunsj.

Hus og hotell for store og småEtter engvandringen trasket vi videre gjennom gravlunden og så på store trær med fuglekasser og ekornkasser. Vestre gravlund har et rikt fugleliv, og ved å stelle godt med våre gamle trær, bidrar vi til å opprettholde mat og leveplasser for de mange fuglene og ekornene som bor her. I tillegg setter vi opp fuglekasser og ekornkasser for de som ønsker å bo litt mer komfortabelt. Vi så også på insekthotellet ved Carl Berners grav; en død trestamme med klatrende klematis og et hjemmesnekret insekthotell på toppen.

Ved Gravlundskapellet viste vi frem et bed hvor vi har blandet inn biokull. Her står sommerblomstene kraftige og frodige, og vi forklarte kullets egenskaper til å holde på vann og næring gjennom sesongen.

Viktig med kontinuerlig blomstringVandringen ble avsluttet foran driftsbygningen, med en titt på to staudebed som speiler hverandre. Her forklarte vi viktigheten av å anlegge bed som blomstrer kontinuerlig gjennom sesongen, både av hensyn til insekter og mennesker. Samtidig er det avgjørende for insektene at man har flere planter av hver sort i samme bed. Dette for å kunne tilby tilstrekkelige ressurser til alle de spesialiserte insektene, som med sine

ulikt utformede snabler krever forskjellige blomstersorter for å hente ut den nektaren de er avhengige av for å overleve.

Biomangfoldsvandringen opplevdes som givende både for omviserne og de besøkende, og vi håper å kunne gjenta dette de kommende år. Deling av kunnskap og informasjon er avgjørende for å opprettholde og styrke det biologiske mangfoldet vi har, både hjemme og på jobb, og slike omvisninger bidrar jo nettopp til det.

Tekst: Magnus Gommerud Nielsen Foto: Helge Brill

En død trestamme kan romme mye liv.

Skogskjegg er svært populær blant humlene, men husk å klippe vekk blomsterstandene før de frør seg.

LIVETS LIVETS SIRKELSIRKEL

s s sGRAVPLASSEN: Tiller kirkegård i Trondheim

Driftsgården med kirkegårds-kontoret øverst med inngang fra gravplassen.


Gravplassutvidelsen presenteres av en av de prosjekterende landskapsarkitektene, Kjellaug Jule.

Nyhetsbrev hver 14. dag:Kr 750,-, per gang.(Fra 1. januar 2020:Kr 1.500,-, per gang. Først til mølla...)

Les mer om våre annonsetilbud på gravplassen.no

.

Gravplassen.noKr 750,-, per uke (1.500 per mnd.)

(Fra 1. januar 2020:Kr 950,-, per gang, kr 1.900 per mnd.)

Kjøp annonseplass i2020 til 2019-priserNå din målgruppe direkte.

Vi tilbyr annonseplass i våre nyhetsbrevog på vår nettside. Antallet lesere økerfor hver dag som går. Bestiller du annonseplass før nyttår, betaler du årets pris.

Bestill hos vår rådgiver Maren A. Rønning.Tel.: 95 83 99 68,[email protected]

Vi slipper til et begrenset antall annonserper nyhetsbrev. Bestill nå for å sikre deg plass.

s s s


FUNKSJONELL GRAVPLASS MED ROM FOR ULIKE SINNSSTEMNINGER

Gravfeltene skulle både være muslimsk gravplass, vanlige kistegraver, urnegravplasser og minnelunder. Ny driftsgård og personalbygg med kirkegårdskontor skulle plasseres og bygges nytt.

Området hvor Tiller kirkegård ligger, er et viktig nærrekreasjonsområde som benyttes mye av lokalbefolkningen. Pilegrimsleden til Nidaros går også gjennom gravplassen like vest for kirken.

Norconsult vant designkonkurransen med begrunnelse i et godt og robust konsept, god estetikk kombinert med hensynet til drift/logistikk og en god løsning mellom eksisterende gravplass og framtidig utvidelse. Driftsgården med garasjer, personalrom og kirkegårdskontor viste den beste løsningen både funksjonelt og estetisk. Minnelundenes utforming bidrar til å gi anlegget karakter og anlegget har en god parkmessig kvalitet som en del av den sammenhengende grøntstrukturen i byen.

Gravplassutvidelsen omfatter området vest for kirken, kalt Vestjordet. Området ligger

på et karakteristisk platå i landskapet. Platået ligger noe høyere enn omgivelsene, og dette gir landskapet et vidt og åpent preg, samt et flott utsyn sørover, og mot Bymarka og Granåsen i vest. Arealet er avgrenset av randvegetasjon.

Fra sørøst kan man komme til gravplassen med bil og parkere på eksisterende hovedparkering. Fra nord kommer man til en mindre parkering for driftsgården og kirkegårdskontoret. De samme veiene

vil være hovedadkomster for gående. En opparbeidet turveg kommer opp til ny gravplass i det sørvestlige hjørne. Denne vil også fungere som turveg gjennom gravplassen. Der vegen passerer over kirkebakken, er det etablert en enkel gangsti på nedsida av platået, dette for at kirkebakken skal fungere som oppholdsrom før og etter seremonier. Interne veger er delt inn i to ulike bredder, hvor den bredeste benyttes som driftsveg for større maskiner.

Alle vegene er anlagt med subusdekke med kanting av skråstilt storgatestein. Vegene er universelt utformet og kantlinjene vil fungere som naturlige ledelinjer. Vegene brøytes om vinteren.

Hovedaksen fra kirken, over kirkebakken og videre vestover ned til turveien i sørvestlig hjørne, vil være hovedprosesjonsveg og parkdrag i en bølgende, organisk linje. Langs aksen ligger også to av minnelundene.

Ordinære gravfeltGravplassutvidelsen har fått et særpreg og karakter gjennom et skålformet uttrykk i

Prosjektnavn: Tiller Kirkegård

Oppdragsgiver: Kirkelig fellesråd i Trondheim

Landskapsarkitekt: Solem Arkitektur/Norconsult as ved Kjellaug Jule og Nina Wang Bjørsvik. Arkitekt Baard Hoff.

Antall nye graver gravplassutvidelse: 1.120 kistegraver 350 urnegraver 135 gravplasser for muslimer 50 kistegraver på minnelunder 400 urnegraver på minnelunder

Areal ekisterende gravplass: 50 daa

Areal gravplassutvidelse: 40 daa, inkl. driftsgården

Totalkostnadene for gravplassen: Ca. 50 millioner kroner

Byggeperiode: 2013-2016

Vigsling: 2017

Prosjektopplysninger

Hovedinngangen til Tiller kirke.

Hovedplanen for gravplassutvidelsen - «Livets sirkel».

Norconsult vant designkonkur-ransen med begrunnelse i et godt og robust konsept, god estetikk kombinert med hensynet til drift/logistikk og en god løsning mellom eksisterende gravplass og framtidig utvidelse. (Kjellaug Jule)

gravfeltenes og veienes plassering, uten å konkurrere med den lille kirken. Kirkelig Fellesråd ønsket å utfordre en nytenking noe vekk fra den tradisjonelle kvartalsinndelingen omkring dette. De ønsket også en inndeling i felt som skulle gjøre det mulig å orientere seg samt i fattbare dimensjoner.

Den nye gravplassen har gitt steder som passer for ulike sinnsstemninger, og som ivaretar alle brukergrupper: pårørende, besøkende, driftspersonell og turgåere. Det er etablert gode steder for opphold, for å sette seg ned og som inviterer til ro, stillhet og ettertanke. Vi har også fått gode tilbakemeldinger på at nettet av gangstier på gravplassen inviterer til bruk som rekreasjonsareal og et sted å spasere en tur eller gå igjennom på vei videre.

Kommunikasjonslinjene mellom gravfeltene er prioritert, både med tanke på prosesjoner og drift.

Størrelsen på kistegravfeltene ligger på omlag 60 graver med tilkomst hele vegen rundt gravfeltene. Videre er det tatt hensyn til snøopplagring mellom veg og gravfelt.

Minnelundene skulle være en viktig del av gravplassutvidelsen og en berikelse for kirkegården visuelt og estetisk. Utforming av minnelundene ble derfor et sentralt tema i gravplassens karakter med visjon om et godt sted å være. I minnelundene er den enkelte grav ikke markert med et eget gravminne, men stedet er gitt et felles minnesmerke med navnemarkering for hver enkelt som er gravlagt. Med navneskilt festet til granittveggene utgjør dette de navnede minnelundene. Anonyme minnelunder vil være lik navngitte, men uten navnemarkering.

Det er lagt stor vekt på at alle minnelundene skal være et godt sted å være med gode sitteplasser for opphold og stillhet med sansestimulerende beplantning for lukt, smak, føling og lyd.

Minnelundene på Tiller er gitt et felles uttrykk i buede granittvegger satt sammen i ulike høyder. Golvet er belegg av betongheller i organiske former. Stauder i større og mindre

felt tilfører minnelundene et fargerikt og sanselig uttrykk.

For navnemarkering er det laget navneplater i stål som festes til granittveggene. Videre er det laget stålbånd med «vaseformede» beholdere for blomster (buketter eller blomsterpotter) og et eget bånd for opphenging av kranser. Båndene er knekt på toppen, slik at de henger over granittveggen.

Gravplass for muslimerDet er avsatt et eget område til gravplass for muslimer vest for kirkegårdskontoret. Den muslimske gravplassen er lagt innenfor den øvrige gravplassen, men vi har ivaretatt ønske om å skille dette området fysisk fra de øvrige gravfeltene i form av hekk/buskfelt. Et annet ønske var at det muslimske feltet skulle ligge nært en inngang/utgang for å nå dette gravfeltet uten å gå igjennom andre gravfelt.

Gravene er kistegraver; plassert vinkelrett på retningen mot Mekka (for Trondheim 140,85 grader).

nord


Vi holder ved like og tar hand om miljøanlegget ditt

Et samarbeid med oss på Mitab betyr:

• Energioptimert, fossilfritt og miljøvennlig anlegg

• Lavere oljeforbruk – bedre driftsøkonomi og mindre miljøpåvirkning

• Lavere luftoverskudd - bedre driftsøkonomi og mindre miljøpåvirkning

• Høyere kapasitet - mer økonomisk drift og redusert miljøpåvirkning

• Forenklet håndtering for operatøren med automatisk overvåking

Teknikk for indre og ytre miljøMITAB i Forsbacka AB • Björkebäcksvägen 7 • SE-818 41 FORSBACKA

Tel: +46(0)26-300 70 • Telefaks:+46(0)26-351 45Epost: [email protected] • Nettside: www.mitab.org

- Automatikk for brukere med høye krav.Gjør som mange andre– oppgrader ditt anlegg.

Mer enn 50 års erfaring. Godt rustet for å vedlikeholde anlegget ditt, uavhengig av fabrikat samt være din online partner. Noen er alltid tilgjengelig hos Mitab.

Med varme hilsener! Fr. v. Ola, Magnus E, Magnus B, Göran, Janne, Daniel og Roger

Innenfor området skal det på sikt etableres et seremonisted for gravferdsbønn. Her skal det være et lite bygg der de tilstedeværende har mulighet til å vaske hender og føtter etter muslimske tradisjoner, samt en overdekket plass der kista kan stå under selve seremonien.

Gravplass for andre trossamfunnEtt eller flere av de ordinære gravfeltene skal tas i bruk til andre trossamfunn.

Dette gjelder både kistefelt og urnefelt. Det er ingen spesielle krav til utforming eller

orientering av disse feltene, og de vil bli tatt i bruk etter behov.

DriftsgårdenBygningen er gitt et nøytralt og tidløst preg bygd opp av tydelige og enkle bygningsvolumer. Funksjonene er plassert bak nøytrale fasader for ikke å ta for mye oppmerksomhet fra kirka og hovedfunksjonene på gravplassen.

Driftsgården betjener hele gravplassen; både ny og eksisterende. Den ble bevisst trukket

vekk fra hovedadkomsten til kirken og i dette tilfelle plassert på motsatt side mot nord. Kirkegårdskontoret er bygd sammen med driftsbygget, men henvender seg i større grad til publikum med tilrettelagt parkering og til inngangen til gravplassen fra nord. Inngang for personale og for besøkende til kirkegårdskontoret er adskilt.

Personaldelen rommer garderober og toaletter samt spiserom for de ansatte. Planløsningen har ivaretatt ren og skitten sone samt spylesone for støvler ute ved inngangen.

Vegetasjon, utstyr og materialbrukKonseptet for beplantning har vært å skape et parkmessig preg med store og små trær, busker med farger, duft og årstidsvariasjon, stramme hekkelinjer og store felt med robuste stauder i ulike høyder. Staudefeltene er begrenset til parkaksen opp fra vest mot øst, opp mot kirkebakken, og til minnelundene. Langs hovedaksen og ved minnelundene plantes busker og fargede kraftigvoksende stauder i slyngede former og areal.

Eksisterende lauvskog/krattskog i randsonene mot sør og vest er bevart så langt det var mulig. Denne var viktig for å markere det store landskapsrommet. Noe skjøtsel, spesielt i sonen mot gravplassen, ble gjennomført.

Som supplerende brynplanting inn mot flettverksgjerdet, og på innsiden av gjerdet, er det plantet grupper av busker/lave trær med «naturlig» karakter for å oppnå et tettere bryn. Bakerst: hegg og rogn. Foran: hyll og hagtorn. Og som brem inn mot hekk: ulike arter av slekten leddved, rognspirea eller duftbjørnebær.

Urnegravfeltene er omrammet av stramme hekklinjer i to rader alperips, plantet i forbandt for tett sammenvoksing. Hekken formklippes i topp og på siden som vender inn mot urnegravfeltene.

Buskfeltene har høyere syrinarter, nordlandsskjærsmin, søtmispel, hagtorn i kombinasjon med lavere busker som spireaarter, svartsurbær, rips, solbær og rotekte buskroser av alba-gruppen, for å oppnå tett ryggdekning helt ned.

Der en ønsker en mer glissen vekst, plantes lavere trær, gjerne flerstammede, som hjertetre, prydeple og rognkultivarer.

Høye trær, som markert på hovedplanen, er oppstamma trær med god krone. Disse plantes som frittstående enkelttrær. Der en ønsker videre utsyn under trekronene: småbladlind, spisslønn, søtkirsebær og doggpil.

Som allètre langs Gamle Tillerringen (gjennomgående veg like framfor kirketrappen) foreslås parklind (Tilia europaea ’Palida’).

Det er lagt vekt på lauvtrær og busker med karakter i form av blomstring (farger og duft), fruktsetting, høstfarge, eller tidlig lauvsprett. Disse vil også tiltrekke insekter, fugler og dyr. Bunndekke og stauder skaper identitet/gjenfinner områder ved hjelp av «fargekoder».

Utstyr og materialbrukTiller kirkegård har fått en god helhet gjennom bevisste valg av nødvendige utstyrselementer, installasjoner og materialbruk.

Benker, vannposter, vannkanner, avfallsløsninger, tinekontakter, fordelingsskap og belysning vil alle utgjøre møblering i landskapsrommet. Ved valg av løsninger er det lagt vekt på god formgiving, fargebruk, materialer som tåler elding og enkelt vedlikehold.

BelysningDagens lyssetting av kirken har vært bakenforliggende for valg av løsninger på belysning for den nye gravplassen. Målet har vært å velge lys som ikke virker dominerende og som er lite synlig på avstand.

Alle tilførte elementer, både lys og utstyr for øvrig, er plassert med et bevisst forhold til hverandre for at summen skal gi et helhetlig rolig bilde i et ellers åpent og vakkert landskap.

Som hovedgrep er belysningen konsentrert i vegen fra nord til sør, like vest for kirken samt parkaksen i østvestlig retning. I disse hovedårene er det benyttet henholdsvis stolper og pullerter.

I minnelundene er det innfelt belysning mellom utplasserte sittebenker og granittvegger. Dette virker stemningsskapende. For øvrig er det lagt inn belysning på tekniske stasjoner, infotavler og porter.

Gjerde og porterBegge hovedadkomstene fra henholdsvis sør og nord er utformet som likeverdige. Portstolpene er av samme lys granitt som minnelundene. Selve portbladet er formet av stående svartlakkerte stålspiler.

På hver side av portene fortsetter stålspiler med samme utforming som portene helt til de møter buskbeplantning som «randsonebeplantning». Her overtar flettverksgjerde som fungerer som et «skjelett» i de klipte hekkene og buskfeltene.

Universell utformingHele den nye gravplassen er universelt utformet. Grusdekke i alle gang- og kjøreareal er tilpasset rullstolbruk og stigning- og fallforhold er i henhold til kravet. Det er lagt vekt på å skape et tydelig anlegg som det er lett orientere seg i.

Tekst og foto: Landskapsarkitekt Kjellaug Jule

Norconsult AS

Egen kransplass for minnelundene plassert øverst i hovedaksen. Teknisk stasjon med vann, avfall og strømuttak.

Benk ved minnelunden; inn-bygd lyskasse med opplys til granittveggen.


Sweco Civil AB

Ewa [email protected] +46 72-519 17 55

Roger Å[email protected] +46 70-571 79 35

Digitale gravkart fra SwecoSweco Civil AB, Mätningsteknik i Falun, har siden slutten av 1980-tallet, spesialisert seg på å produsere digitale gravkart. Vi har gjort det for mange gravplassforvaltninger i Sverige, noe som innebærer at vi har god erfaring på området.

OrtofotoHøgoppløst

skalariktig flybilde.

UAS (ubemannet luft-fartøy-Droner) Høyoppløste flybilder danner grunnlaget

for skalariktige bilder

3D-Skanningav kirkebygninger for dokumentasjon og 3D-vis-ning. Brukes for produksjon av plantegninger, 3D-modeller, TrueView (3D-foto). Enkelt i bruk ved for eksempel ombygginger, utbygginger eller doku-mentasjon.

• Kobling mot gravregister• Linjekart• Arbeidsplanlegging• Tidsmåling arbeid • Bevaringsplaner for trær • Nyanlegg og prosjektering• Informasjonstavler

Kartlegging Kartlegging av flere luftfoto

av alle synlige objekt slik at et grunnkartet beholdes

FNs bærekraftmål i søkelyset under Grønn Galla i Oslo

Den første dagen var overskriften: Planlegging av bærekraftige grøntanlegg. Bærekraftig ressursbruk og blågrønne løsninger ble belyst gjennom flere gode innlegg. Særlig interessant for oss som kommer fra gravplass-sektoren var to foredrag om gravplassen.

Kirsten Lunde fra NMBU, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet, holdt et foredrag med tittelen Gravplassen – et grøntanlegg for de levende? Hun snakket om gravplassens ulike funksjoner og at lover og regler bygger opp under gravplassen som et «sakralt sted», et sted for evighet. I foredraget ble også naturen i form av vegetasjon trukket fram som et viktig identitetsbærende element for gravplassene. Hun pekte også på at gravplassen er et sted for kol-lektiv bearbeiding av sorg og at vi må vokte oss for å iverksette tiltak som reduserer gravplassens egnethet for dette.

Magnus G. Nilsen fra Vestre gravlund i Oslo snakket om Bærekraftig drift av grøntanlegg, mål og mulig-heter. Hvordan gjør vi det på Vestre gravlund? I sitt

foredrag kom han inn på hvilke tiltak som er utført på Vestre for en mer bærekraftig drift, blant annet elektriske sykler og maskiner, bruk av stauder og kompost, redusert plastforbruk og økt biomangfold. Han snakket også om veien videre, Gravferdsetaten som nullutslippsetat, mer pollinatorvennlige stellav-taler og fokus på grønn nytenking og innovasjon.

Den andre dagen handlet om hvordan vi bygger med bærekraft. Viktige stikkord fra denne dagen var elektriske maskiner og redskap, gjenbruk av masser og materialer, kortreiste materialer, fordrøyning av overvann og kjemikaliefri ugressbekjempelse.

Konferansen var fulltegnet og de vel 90 deltakerne fikk to dager med faglig påfyll om grønne løsninger for et mer bærekraftig samfunn.

Tekst: Åse Skrøvset

Foto: Synnøve Haugstad Sira

Grønn galla 2019 ble gjennomført 14.- 15. november. Tema for konferansen var FN sine bærekraftsmål og hva disse målene betyr for de som planlegger og drifter grøntanlegg. Bærekraftsmålene utfordrer oss til å tenke langsiktig, og samhandling og tverrfaglig kunnskap vil bli viktig for å nå målene.

Bent Braskerud fra Oslo vann- og avløpsetat i aksjon. Hans tema under Grønn Galla var «Utfordringer med blågrønne løsninger. Vellykkede og mindre vellykkede tiltak.»

Stadig flere ønsker navnet minnelund. Grethe Bjerck var aldri i tvil og var villig til å vente på å gravlegge sin avdøde mann til den navna minnelunden ved Langestrand kirke i Larvik var ferdig.

Ekteparet var enige om at en navna minnelund var et fint sted å være begravet. etter å ha gått forbi den første minnelunden i Larvik som ble etablert på Undersbo i 2014.

Det var bare et problem. Det fantes ingen navna minnelund på Langestrand. Hun henvendte seg til menighetsrådet som var positive, selv om de ikke ville rekke å bli ferdig med minnelunden der innen fristen for urnenedsettelse på seks måneder.

– Det var aldri noe problem å få dispensasjon for å få oppfylt ønsket vårt. Møtet mitt med gravplassforvaltninga i Larvik har vært veldig hyggelig, sier Grethe Bjerck som var gift med sin mann i 53 år.

Langestrand er den femte gravplassen som har fått navna minnelund i Larvik, og fem nye står for tur Kilde: Østlands-Posten

Mandag 2. og tirsdag 3. mars 2020, arrangeres Nordisk seminar. Dette finner sted i Drammen, og temaet er «Den flerkulturelle gravplassen»

Quality Hotel River Station er stedet, og det blir et omfattende program innenfor dette temaet.

Følg med på gravplassen.no, her vil ny informasjon bli publisert etter hvert som programmet blir klart.

Ei revidering av gravplanen viser at det er plass til om lag førti fleire graver enn det som går fram av den opphavlege gravplanen for Flusund kyrkjegard på Sunnmøre.

Endringa gjeld bakre og vestre delen av gravplassen.

Då ein skulle merke av gravfelta etter kart, vart ein merksame på at det ikkje var samsvar mellom kart og terreng, skriv kyrkjeverje Marit Sævik Leinebø i orienteringa til kommunen. Kilde: Vestlandsnytt

Fikk dispensasjon

Den flerkulturelle gravplassen

Meir ledig i Flusund



GROVGROVGRAVGRAVFORFOR

HÅNDHÅNDNorske Backer ASJostein Svendheims vei 8-10, 2212 Kongsvinger

Tlf.: 62 82 88 28 [email protected]

Norske Backers

TINE- APPARAT FOR BOREHULLEffekt - 800W – 230VKomplett med ledning og støpsel. Bare å plugge i kontakten

Mål varmeelement: 32 x 800 mm

Testet av kirkelig fellesråd i Trondheim som uttaler:

“Benytt ett 35x920mm bor. Vår erfaring er tiningen går på 2 til 4 timer før bor med tinebor. Hullet må bores med det samme hullet er tint opp. Fungerer veldig godt. Man slipper å tine opp unødvendig mye masse og den gjør boringen enklere.”

Det er ikke for hvilket som helst arbeid sjefen får skryt. Jørgen Forøy, krematorium- og gravlundssjef i Tromsø, ga nemlig sin hjelpende hånd da ei grav måtte graves opp uten hjelp av maskin på den fraflytta øya Gåsvær. For når det er travelt og manko på folk, slik de ansatte ute på gravplassene i Tromsø opplevde i sommer, trår de kontoransatte til for å hjelpe sine utearbeidende kolleger. Det gjelder også sjefen sjøl.

Tungt, men ikke for tungt– Det var tungt, herregud, jeg er ikke i toppform, men også et helt greit arbeid, sier Forøy om sin innsats med å grave seg 1,3 meter ned i skjellsanden.

Tromsø har 22 gravplasser. To av gravplassene i distriktene, Gåsvær og Finnkroken, ligger slik til at det ikke er mulig å komme til med gravemaskin. Da er det håndmakt som gjelder.

– Vi graver rundt 250-300 kistegraver per år. I snitt må 4-5 av dem graves ut for hånd, sier Soleng.

Selv har han jobbet ute på Tromsøs gravplasser i 32 år. I starten ble alle graver gravd for hånd. Det er tungt fysisk arbeid, men ikke verre enn at alle med normale fysiske forutsetninger kunne gjøre det. Også unge jenter med sommerjobb på gravplassene, grov graver for hånd uten problemer.

– Det er innstillingen det kommer an på. Du tar på så mye jord på spaden som du greier, sier Soleng.

Lærer gravplassdriften å kjenneForøy har bakgrunn fra mediebransjen, og var uten arbeidserfaring fra gravplasser da han fikk sjefsstillingen i 2018. Han har vært med rundt på byens gravplasser, sett på når gravene graves ut med maskin, og også vært med på å grave igjen noen graver for hånd. Men ikke grave den opp, så sommerens innsats ble en skikkelig ilddåp.

– Siden jeg ikke hadde jobbet på gravplasser før, er det viktig for meg å være med ut på gravplassene og få innsikt i driften vår, understreker Forøy.

Han fikk oppleve en flott tur ut til øya som i dag brukes som feriested. Sol, blå himmel og blikkstille hav, ga en god ramme rundt arbeidet de pårørende bidro til, blant annet ved at det var de som fylte graven igjen etter at kista var senket ned. Men når storhavet er nærmeste nabo, er det ikke alltid like idyllisk selv om begravelsene må gå sin gang når sjøen går hvit. Av og til blir naturkreftene for sterke, også for gravplassarbeidere som er vant med vinter og ruskevær.

– En gang har jeg opplevd at vi ikke kunne gjennomføre den planlagte begravelsen her. Været var for dårlig til at vi kunne ta båten over til Gåsvær, sier Soleng.

Vinter betyr som regel tele i bakken, men siden Gåsvær ligger ved havet, er ikke det noe stort problem her.

– Det er sjeldent mer enn 30-40 cm med tele på Gåsvær. Da bruker vi hakke for å komme oss gjennom før resten av gravingen går på vanlig vis i lettgravd skjellsand, sier Soleng.

Finnkroken gravlund, som ligger innaskjærs på Reinøya, har mer av både tele og stein. Da brukes aggregat og telemeisel som hjelpemiddel.

Tar ikke mye lenger tidSoleng beregner at to personer bruker 1 time og 20 minutter på å grave opp ei grav for hånd i normale masser. Til sammenligning bruker gravemaskinen 20 minutter under tilsvarende forhold. Det betyr ikke nødvendigvis at det spares så mye tid på å bruke gravemaskin.

– Det er mindre forarbeid når vi graver for hånd. Vi trenger ikke være så forsiktige med plenen, og det er ikke nødvendig å flytte gravminner som ellers kunne blitt skadet av gravemaskinen, sier Soleng.

Inngir respektForøy har ikke vært med på å grave flere graver. Han er også den første av kontorpersonalet som har vært med på akkurat dette tunge fysiske arbeidet. Å ta seg tid til å grave ei grav for hånd, synes han har verdi i seg selv.

– Dette gir respekt for hvordan arbeidsdagen var på gravplassene i gamle dager, sier han.


[email protected]

Tekst:

AKTUELT: Gravlundssjef Jørgen Forøy i Tromsø:

Jørgen Forøy, krematorium- og gravlundssjef i Tromsø (nederst) fikk føle på krop-pen hvordan det er å grave ei grav kun ved hjelp av spade og egen muskelkraft.

(Foto: Jan A. Brox)

Gåsvær gravlund er en av Tromsøs 22 gravplasser. Den ligger slik til at det ikke er mulig å bruke gravmaskin. (Foto: Jan A. Brox)

– Sjefen hadde ei fin innstilling, sier Karl Otto Soleng, arbeidsleder for gravplassene i Tromsø med et smil.

Jørgen Forøy sikrer den ferdiggravde grava og klargjør tauene for senking. (Foto: Jan A. Brox)


Perfekte maskinerfor park- og grøntområder

1,9 tonns minigravermed 4 års garanti

1,8 tonns smidig hjullastermed 4 hjuls sving og -drift

hh-maskin.no 69 26 22 22


[email protected]

Tekst:

Postboks 2035, NO-3103 Tønsberg • Tlf.: 33 35 90 40 • Fax: 33 35 90 49www.klokkestoperi.no • E-post: [email protected]

Olsen NauenKlokkestøperi AS

Støpte minnetavler og gravskilt i bronse

Radiofjernstyringav kirkeklokker.

Kirkeklokker med eller utenautomatikk

Støpte minnetavlerog gravskilt i bronse

Norgesenesteklokkestøperi

www.arkitekteneas.no

KREMATORIER OVER HELE LANDET

AKTUELT: Håvard J. Russnes takker for seg i styret:

Det er givende å sitte i styret for Norsk forening for gravplasskultur (NFG). Men også krevende. Derfor må Håvard J. Russnes takke for seg i denne omgang.

Trer av etter åtte år

– Jeg vil benytte anledningen til å takke alle de flotte folkene jeg har sittet sammen med i styret av Norsk forening for gravplasskultur, sier tidligere nestleder Håvard J. Russnes. (Foto: Alf Bergin)

– At det skulle bli så langvarig, hadde jeg ikke trodd, sier kirkevergen i Notodden som har sittet i styret av NFG fra 2011 til 2019, og som nestleder siden 2015.

Utfordrende jobbRussnes synes styrevervet har vært en berikelse. Ikke minst var det verdifullt å sitte sammen med dyktige fagfolk der han ansikt til ansikt kunnet lufte egne problemstillinger. Men styrearbeid kommer i tillegg til vanlig arbeid. Nå sier pliktene hjemme i Notodden, stopp. To kapell skal rehabiliteres, det ene skal også bygges ut, samtidig som Notodden gravlund skal oppgraderes standardmessig.

– I løpet av disse åtte årene har jeg vært med på mange høringer. Ikke minst NOUen Lik og Likskap, sier han.

Lik og likskap var krevende. Dens tema var personlige og berører oss alle, inkludert kirkeverger. Flere av forslagene der, beklager Russnes sterkt ikke ble vedtatt. Ikke minst at kremasjonsavgiften ikke ble fjernet.

– Alle skulle ha rett til fri kremasjon, på lik linje med retten til fri kistegrav, sier han.

Ønsker kirkelig gravplassforvaltningRussnes har også engasjert seg i at de kirkelige fellesrådene fortsatt skal ha ansvaret for gravplassforvaltningene.

– Undersøkelser viser at vi skårer høyt sett i forhold til andre forvaltninger. Det skal vi være stolte av, slår han fast.

En annen årsak for hvorfor han mener fellesrådene skal drive med gravplassforvaltning, er at kirke og gravplass mange steder har tette historiske bånd. Dessuten ville det få store konsekvenser dersom fellesrådene mistet dette ansvaret.

– Ansvaret for gravplassforvaltninga gir oss mulighet til å ha en større og bedre stab enn vi kunne ellers, sier han.

Følge med i tidaRussnes mener gravplassene må være proaktive. Styret i NFG og gravplassforvaltninger generelt, må følge med i tida og ikke bli for sneversynte på egne fagfelt.

– Vi må ikke lene oss tilbake på det faktum at alle før eller siden får bruk for våre tjenester. Vi

må også komme våre nye landsmenn i møte og ta deres behov på alvor, sier han.

Engasjert i nordisk kongressRussnes er bare 55 år gammel, og vil engasjere seg for norske gravplasser i mange år til, selv om han trekker seg fra styret. De neste årene skal han representere Norge i det nordiske samarbeidet og være med på planleggingen av neste nordiske kongress i Tampere i september 2021.

Åtte år med styrearbeidet har ikke virket avskrekkende. – Dersom jeg skulle være ønsket, er jeg ikke fremmed for å ta en runde til i styret, sier han.

Men før det kan bli aktuelt må Notoddens kapell og gravplass først bli ferdige.

Flyttet urner fra kolumbarium til familiegrav i Narvik

Les hele historien på Gravplassen.no

Kolumbariet i Narvik har vært i bruk siden 1958. I dag er 129 urner gravsatt her, den siste så seint som i september 2019.

Driftsleder for gravplassforvaltning ved Narvik kirkelige fellesråd, har gjennom kirke-vergen fått delegert myndighet til å godkjenne flytting av urner fra kolumbariet og til gravsted på gravplass.

27. september ble seks familiemedlemmer samlet på Virak gravlund ved Ofotfjorden. Fem av disse ble flyttet fra kolumbariet.


Teletiner for kistegravLeveres i 2 forskjellige størrelser

Teletiner for urnegravTineflate 40 x 40 cm.

Tinematter for kiste- og urnegravLeveres i flere forskjellige størrelser

Kontakt oss for flere opplysninger eller tilbud

Teletinere og tinematter • For både kiste- og urnegrav

www.bentzenas.no • [email protected] • Telefon: 69 24 49 40

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

Ved å abonnere på FAGUS Rådgivning får du direkte tilgang til våre fremste forskere og fagfolk på utemiljø. De hjelper deg å løse konkrete og praktiske ut-fordringer i ditt daglige arbeid. Rådgivningstjenesten er enkel og du kan bruke tjenesten så ofte du vil. Les mer på www.fagus.no.

Fra FAGUS Spørsmålsbank

Armert gress på HC-parkering Spørsmål: Er det mulig å bruke armert gress på et HC parkerings-område?

Svar skrevet av Trine Presterud, FAGUS-rådgiver innen universell utforming:

Jeg har forståelse for ønske om permeabelt dekke og grønne omgivelser, men når det gjelder HC-parkering og atkomst til og fra denne, er det viktig at fremkommeligheten er god. På bakgrunn at det i byggteknisk forskrift, TEK17 er krav til fast og sklisikkert dekke vil jeg ikke anbefale armert gress på en HC-parkering (henvisning §8-5 og §8-6).

Det vises også til TEK17, §8-8 1c) hvor det står krav til merking av rullestolsymbol på dekket.

Stauder med god dekkevne, som tåler å stå fuktig Spørsmål: Jeg trenger tips til gode, robuste stauder med god dekkevne mot ugress, til offentlig

anlegg - type kantvegetasjon i regnbed og områder som kan bli flomutsatt.

Er ute etter typer som Geranium, Potentilla etc som er litt tuedannende, og har langt liv i grøntanlegg, men usikker på hvilke som tåler periodevis fuktig jord.

Finnes det gode bregner som kan tjene som gode bunndekkere under trær i tilsvarende anlegg?

Svar skrevet av Torunn Hovland Ljono, FAGUS-rådgiver innen Stauder - Valg, etablering og skjøtsel:

Eg forstår deg slik at her er du ikkje spesielt ute etter norske naturstauder?

Du nemner Geranium, og det er mange artar som har god dekkevne, men dei toler dårleg å ha det fuktig. Potentilla har eg ikkje tru på. Alchemilla mollis ville gå godt, men sidan denne er på høgrisikolista, må ein søkja om bruk. Ein må dokumentera at arten ikkje vil spreia seg ut i naturen.

Elles kan eg føreslå:

Astilbe, ulike artar og sortar Astilboides tabularis Darmera peltata Eupatorium maculatum ssp Eupatorium dubium ’Little Joe’ Filipendula, ulike artar og sortar Hosta, ulike artar og sortar Ligularia, ulike artar og sortar (snigelen likar desse svært godt, diverre. Lythrum salicaria ssp. (vertikal vekstform, ikkje med best dekkevne, men fin å bruka i små grupper mellom andre dekkplanter) Rodgersia ulike artar Smilacina racemosa Veronicatrum virginicum ’Fascination’ (ser ut for å greia seg bra i eit regnbedforsøk på Ås).

Det er Stortingsproposisjon 130 L (2018-2019), for Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven), som har forslag med betydning for gravplassforvaltningene.

Fra bispedømmeråd til fylkesmennEt forslag er å overføre bispedømmerådenes oppgaver til fylkesmennene. I dag er bispedømmerådene klageinstans for enkeltvedtak fra kirkelige fellesråd eller menighetsråd, de godkjenner gravplassenes vedtekter og gir tillatelse til anlegg, utvidelse, nedleggelse eller vesentlig endring av en gravplass. Stortingsproposisjonen foreslår å overføre disse oppgavene til fylkesmennene.

– En begrunnelse er at det styrker legitimiteten når et statlig organ er godkjenningsmyndighet og klageinstans for det kirkelige organet med lokalt ansvar for gravplassforvaltning, sier Åse Skrøvset, rådgiver gravplassaker.

Håper på større fagmiljøSelv er Skrøvset ikke negativ til dette forslaget. Hun håper at disse oppgavene sentraliseres, helst til et fylkesmannskontor, slik at det blir mulig å bygge opp et større fagmiljø

med ressurser nok til å jobbe overordnet og strategisk med gravplasspørsmål.

– I dag er oppgavene spredd utover, og ingen av saksbehandlerne hos bispedømmerådene har gravplassaker som sin eneste beskjeftigelse, sier hun.

Skrøvsets egen jobb, som i dag ligger under Tunsberg bispedømmeråd, er ikke nevnt i forslagene. Selv om den ikke er en lovpålagt oppgave, er hun ikke redd for at jobben som gravplassrådgiver skal være i fare. Tvert i mot håper hun å bli inkludert i et eventuelt større fagmiljø på et fylkesmannskontor. Som bosatt på det sentrale Østlandet, håper hun oppgavene legges til et fylkesmannskontor nær henne, men er ikke fremmed for en løsning med pendling, dersom det blir praktisk mulig.

– Jeg er glad i jobben min, understreker hun.

Enklere å få kommunal forvaltningStortingsproposisjonen foreslår at ordlyden «kirkelig fellesråd» går ut av lovteksten, og erstattes med «gravplassmyndigheten». Det legges fortsatt opp til at et lokalt kirkelig organ rundt om i landet kan være

gravplassmyndighet. Samtidig blir det foreslått at det skal bli lettere å overføre disse oppgavene fra kirka til kommunen.

I dag forutsettes det at det kirkelige fellesrådet og kommunen avtaler å overføre gravplassmyndigheten til kommunen. Forslaget i stortingsproposisjonen sier at kommunen, uavhengig av fellesrådets mening, kan søke fylkesmannen om å få overført gravplassforvaltninga til seg.

Uvisst når dette skjerDet er opp til Stortinget å bestemme om forslagene blir vedtatt.

Ifølge Barne- og familiedepartementet er det foreløpig ikke satt dato for når proposisjonen behandles i Stortinget. Departementet kan derfor ikke si noe utover det som er foreslått i proposisjonen.

Fra bispedømmeråd til Fylkesmenn

Regjeringen foreslår lovendringer som får følger for gravplass-forvaltningene. Blir forslagene vedtatt, får det mest å si for bispedømmerådene.

AKTUELT: Endringer i gravplassforvaltningene

FAKTATrossamfunnsloven: Skal vedtas av Stortinget i løpet av 2020. Loven vil få betydning for dagens gravplassforvaltninger.

Stortingsproposisjon 130 L (2018-2019)


[email protected]

Tekst:

Stortingsproposisjon 130 L foreslår å overføre bispedømmerådenes oppgaver til fylkesmennene. I dag er bispedømme-rådene klageinstans for enkeltvedtak som blir gjort av kirkelige fellesråd. Dette bildet er hentet fra Oddernes kirkegård i Kristiansand. (Foto: Alf Bergin)

– Det er utrolig artig å kunne gratulere med en utvidet og så flott gravplass, sa Anne Gaustad, leder for Frøya kirkelige fellesråd.

Den nye gravplassen har plass til 400 kistegraver, 20 kistegraver til andre trossamfunn, 335 plasser i navna minnelund og 16 plasser i anonym minnelund. Dessuten er det mulighet for utvidelse med 138 plasser for kistegraver på området. Kommunen brukte drøyt 16 millioner på arbeidet for den vakre parklignende gravplassen.

Fra gravplassen går en sti opp til en eldgammel gravhaug.

– Det er et minnesmerke etter en frøyværing som levde for over tusen år siden. Det danner en bro over til vår tid. Det forteller oss at dette stedet har vært et sted å minnes sine døde i over tusen år. Fellesrådet håper det vil være et sted å minnes sine døde i de neste tusen år, sa Gaustad. Kilde: Hitra-Frøya

Nordhamarvikgravplass åpnet

Firma som påtar seg planlegging og prosjektering av gravplasser.

tel. (+47) 23 11 34 40

www.verte.no

landskap • arkitektur

T: 78 44 30 33Løkkeveien 53Pb 1034,NO-9503 Alta

Landskapsarkitekt MNLA

Roger Tokle AS17 År i Bodø21 År i Molde

Storgata 42, 6413 MOLDETlf. 928 66663 www.landskapsarkitekten.no


Ifølge bokas forord finnes det rundt 120 private gravsteder i Norge. De flest er gamle, siden få nye private gravsteder er innvilget etter 1960.

Klingberg har tatt med alle de private gravstedene han kjenner til, men oppgir at han er usikker på om lista er fullstendig, siden han i samtale med folk er blitt gjort oppmerksom på gravsteder han ikke har funnet i skriftlig materiale.

Lang listeFemti av bokas åtti sider vies ei liste over private gravsteder med korte omtaler. Lista går alfabetisk etter gravplassenes geografiske plassering.

Noen av personene som hviler i private gravsteder er godt kjente, som Fridtjof Nansen og Sonja Henie i Bærum. Andre derimot, som Sofie Moe som ligger i et privat gravsted i Grong i Trøndelag, er ukjente for folk flest.

Utvalgte tema og personerI slutten av boka presenteres noen gravsteder litt bredere. Det kan skyldes årsaken til hvorfor noen valgte privat gravlegging, som følgende begrunnelse til Halvor Rollefsen Eikjarud i Bø i Telemark: «…, då han ikkje ville liggje saman med tjuvar og kjeltringar på kyrkjegarden!».

Andre gravsteder fremheves på grunn av deres spesielle plassering, enten det er på høyfjellet i Alvdal, eller Onsøyknipen i Fredrikstad.

Tre private gravsteder som er fredet etter kulturminneloven: Alders Hvile i Kristiansund, og Tangen gravlund og Fürsts gravsted i Arendal, omtales også.

Boka byr ikke på dyptpløyende historikk over hvert enkelt gravsted, det er det ikke plass til i det valgte formatet, men den gir en lettfattelig oversikt over private gravsteder rundt om i landet. At bildene får like mye plass som teksten, gjør boka lettlest og fin å bla i.

Tidligere kirkegårdskonsulent Helge Klingberg har gitt ut bok om private gravsteder.

Adresseforandringer

Etter hver utgave av Gravplassen, får vi en god del eksemplarer i retur. Derfor ber vi forvaltningene og andre som mottar bladet, om å sjekke at vi har korrekt adresse.

Distribusjon av bladet er ganske kostbart. Posten er svært nøye på at de må ha korrekte adresser. En bokstav i

adressen kan være nok til at Posten velger å returnere bladet til vårt kontor i Drangedal.

Det kan også være smart å se over hvor mange eksemplarer dere mottar, slik at vi ikke unødvendig sender ut blader som havner i søppeldunken.God lesning! -red-

Bok om private gravsteder

Helge Klingberg har ført i pennen ei ny bok, som tar for seg private gravsteder i Norge. (Foto: Alf Bergin)


[email protected]

I flere år har sarpinger etterspurt lys på den nye delen av gravplassen i Skjeberg, for det har ikke vært lett å finne fram til rett grav etter mørkets frambrudd.

Nylig tok Sarpsborg kirkelige fellesråd saken i egne hender. Totalkostnaden ble nærmere 300 000 kroner. Kirkeverge Asbjørn Paulsen er stolt over prosjektet der en rekke nye lamper er montert slik at det blir enklere å finne fram på gravplassen i mørket.

Besøkende har ikke bare slitt med å finne riktig grav, men også hoppende harer og rådyr i firsprang har vært umulige å se i tussmørket.

– Det er mange som har rapportert om at de er blitt skikkelig skremt, sier en lattermild kirkeverge. Kilde: Sarpsborg Arbeiderblad

Det er nå anslagsvis rundt 1.400 som velger å få sin aske spredt i naturen i stedet for på en gravplass. Det viser tall innhentet fra fylkesmennene av fellesorganisasjonen Norsk Friluftsliv.

Et av fylkene der det har vært en klar økning, er Innlandet, der det i 2018 var over 80 flere enn i 2014 som fikk innvilget søknad om askespredning.

– I samme periode har det vært en økende interesse for friluftsliv, og en synkende oppslutning rundt mange av kirkenes ritualer, forteller generalsekretær Lasse Heimdal. Kilde: Smaalenes Avis

Red. anm.: Tallet 1400 omfatter søknader både før og etter død. Tall fra krematoriene viser at det ble utlevert 747 urner til askespredning i 2018.

Stort ønske om askespredning

Nye lys i Skjeberg

Kirketjener Leif Roger Rognstads iherdige kildesortering ved gravplassene, sparer titusener. Han forteller at i det i fjor ble betalt 1600 kroner for renovasjon ved Hof kirkegård, der han har vært streng med kildesortering, og har laget kompostjord siden 1980-tallet. Ved de andre gravplassene i Åsnes kommune i Hedmark, varierte kostnadene fra 12 000 kroner til 17 000 kroner.

– Vi må få kirken på riktig spor. Jeg har vært i gamet med kildesortering og kompostering ved Hof kirkegård siden midten av 80-tallet. Jeg synes hele bygda er miljøsinker, og det er på tide at alle kirkegårdene i Åsnes nå komposterer og er blitt enda flinkere på kildesortering, sier han.

Nå følger de andre gravplassene etter. Kilde: Glåmdalen

Sparer penger på kompostering


ETN GrafiskDesign/ Print/ Retail etngrafisk.no | 35 90 40 60 | [email protected]

Vi er spesialister på trykk & distribusjon av menighetsblader.

Ganske mange blader sendes tilbake til Gravplassforeningen. Vi oppfordrer alle til å sjekke at det er riktig adresse vi har.

31Gravplassen # 4 – 2019Gravplassen # 4 – 201930

21. – 26. oktober tok Gravplassforeningen med seg kursdeltakere til Spania der kurset «Administrasjon av gravplasser» ble arrangert. (Foto: Synnøve H. Sira)

Norsk forening for gravplasskultur Påmeldingsfrist: 6 uker før kursstart.Påmeldingsskjema: www.gravplasskultur.no/kurs-fagdager E-post: [email protected], Tlf.: 473 87 924Medlemsrabatt kurs og fagdager: 25% for alle medlems-grupper. Maks 30 deltakere på kursene. På nettsidene finner du kursinfo, påmeldingsskjema og vilkår. NORDISK SEMINAR Målgruppe: Alle som jobber med gravplasser og krematorier, administrativt eller praktisk. Alle som er interessert i gravplass og gravplasskultur. Tema: Den flerkulturelle gravplassenDato: 2. – 3. mars 2020 Sted: Quality Hotel River Station, Drammen Pris: Kr 2 500 Hotell: Kr 1530 for lunsj og kaffe (ikke overnatting) Middag kan bestilles til kr 500 pr. pers. Opphold: Kr 2830 for enkeltrom m/full pensjon Ankomst dagen før: Kr 950 for enkeltrom m/frokost KURS I PRAKTISK GRAVPLASSDRIFT Målgruppe: Gravplassarbeidere, driftsledere, kirkeverger/daglige ledere, kontoransatte. Kurset er et grunnkurs i gravplassdrift, og også en modul i Gravplasskolen.

Dato: Uke 18, april 2020 Sted: Østfold/Akershus

Dato: Uke 46 Sted: Hamardistriktet Pris: Kr 2.940 for medlemmer, kr 3.920 for ikke-medlemmer Tema: Gravplassens ulike elementer og funksjoner • Sektorens oppbygging og ansvarsfordeling • Innføring i lover og regler, med praktiske eksempler • Grunnleggende om omregulering, kart • Grunnforhold og drenering • Gravregister, arkivering, gode rutiner • Etikk og verdighet • Seremonielle og praktiske forhold knyttet til gravferd og urnenedsettelse • Gravferdsrutiner i ulike religioner • Praktisk tilrettelegging for urne- og kistegravlegging • Grøntanlegget • Feste av grav, gravminner, gravstellsavtaler • Håndtering av gravminner – graveiers og forvalters ansvar • Grunnleggende om kulturminneforvaltning og vern • Nye gravferdsformer/trender i gravferdsforvaltningen • Befaring til gravplasser og krematorium. FAGDAGER 2020 Målgruppe: Alle som jobber med gravplasser og krematorier, administrativt eller praktisk. Alle som er interessert i gravplass og gravplasskultur. Dato: 8. – 10. september 2020 Sted: Scandic seilet hotel, Molde Pris: Kr 2.265 for medlemmer, kr 3.020 for ikke-medlemmer

Hotell: Dagpakke: Kr 1.350 for lunsj og kaffe (ikke overnatting) Middag kan bestilles til kr 510 pr. pers. Opphold: Kr 4.495 for enkeltrom m/full pensjon Ankomst dagen før: Kr 1.175 for enkeltrom m/frokost KURS I ADMINISTRASJON AV GRAVPLASSER Målgruppe: Administrativt personale; kirkeverger/daglige ledere, kontoransatte, driftsledere. Dato: Uke 42, oktober 2020, 3 dager Sted: Trøndelag Pris: Kr 2.265 for medlemmer, kr 3.020 for ikke-medlemmer FAGDAGER FOR KREMATORIER Målgruppe: Krematorieansatte, saksbehandlere og daglige ledere/kirkeverger som fatter beslutninger knyttet til urnegraver og kremasjonsvirksomhet. Dato: Uke 49, desember 2020, 2 dager Sted: Ikke fastsatt enda. Pris: Kr 2.100 for medlemmer, kr 2.800 for ikke-medlemmer

KURS OG FAGDAGER I 2019STYRETS HJØRNE

Gravlundsjef i Stavanger, Per Øyvind Skrede, er leder av Gravplassforeningen.

Valgfrihet og informasjonår gravplassrelatert stoff når nyhetsbildet er det ofte med sensasjonspregede saker. Ting settes på spissen for å generere oppmerksomhet

og klikk. Siste ute var NRK og presten Kjell Bjørka som mener byråene tar for mye betalt og oppfordrer pårørende til å blant annet lage kiste og sørge for transport på egen hånd (NRK, 1. oktober). Å snekre kisten selv kan nok fremstå som en fremmed tanke for mange i dag, og kanskje er poenget med økonomi et sidespor.

En mer relevant, men selvfølgelig mindre tabloid vinkling kunne vært: hvilke konsekvenser har gravferdsbyråenes store nedslagsfelt for den reelle valgfriheten til pårørende?

Reel valgfrihet fordrer kunnskap og tilgang til informasjon. Det er ikke lovpålagt å benytte byrå i Norge og prinsipielt sett skal det være mulig å gjennomføre gravferd uten å måtte betale for byråtjenester. Dette betyr ikke at byråene er uønskede eller overflødige. For veldig mange spiller byråene en uvurderlig rolle som støttespillere og kontaktperson opp mot forvaltning og trossamfunn ved gravferd. Men prinsipielt er det likevel et problem at gravferd uten, eller med relativt lite hjelp fra byrå, byr på utfordringer - og at årsaken i mange tilfeller vil være mangel på informasjon for pårørende.

Faglig råd for gravferd har hatt spørsmålet oppe til diskusjon og drøftet om det burde blitt etablert en felles plattform med informasjon som er nødvendig for å gjennomføre en gravferd, og om dette eventuelt burde vært initiert av sentrale myndigheter.

For mange er forvaltningene det naturlige stedet å henvende seg med spørsmål om gravferd, gravlegging og kremasjon. En lakmustest for forvaltningene rundt om i landet kan være å se på eget informasjonsmateriell, sette seg inn i pårørendes situasjon og stille spørsmålet: dersom byrået tas ut av ligningen, får jeg fortsatt den informasjonen jeg trenger for å kunne gjennomføre gravferden? På den måten kan man bli bevisst hvor avhengige vi er av byråene for å opprettholde den gode kommunikasjonen med pårørende.

Tidligere i høst hadde NRK et innslag om navna minnelund på dagsrevyen (NRK, 20. oktober). Foranledningen var Gravplassforeningens pris for 2019 og kåring av Alstahaug i Levanger til beste navna minnelund. I KA sin Gravplassundersøkelse (2018) svarte 31,8 % at de har navna minnelund i kommunen.

Det blir interessant å se om oppslaget vil ha noe å si for andelen som velger navna minnelund, eventuelt medføre etterspørsel der hvor det ikke er etablert navna minnelunder. I så fall vil det si noe om hvor viktig informasjon er for de valg som faktisk tas. Det å planlegge en gravferd og velge gravleggingsform er noe de færreste gjør mange ganger i løpet av et liv. Nettopp derfor må kunnskap og informasjon være lett tilgjengelig, og den åpne og imøtekommende forvaltningen spiller en nøkkelrolle i møte ikke bare med pårørende, men også befolkningen forøvrig.

Per Øyvind Skrede

Leder, Norsk forening for gravplasskultur [email protected]

N

I Narvik ble det arrangert kurs i praktisk gravplassdrift, 3. – 6. juni 2019 (bilde til venstre). Praten gikk lystig under kurs i praktisk gravplassdrift 7. – 10. oktober i Sandefjord (i midten). Deltakerne fikk ta del i mange spennende tema under kurset i Sandefjord. (Foto: Synnøve H. Sira)

AvsenderNorsk forening for gravplasskultur, Krokenveien 1661 3760 Neslandsvatn

Meld deg inn med sms - send Fagforbundet medlem til 1980

Fagforbundet er den ledende arbeidstakerorganisasjonen i KA-området og i kommunal sektor. Derfor er du som arbeider i gravferdssektoren viktig for oss.

En solid kommuneøkonomi er grunnlaget for offentlige tjenester og arbeidsplasser av god kvalitet. Som landets største fagforbund, med over 367 000 medlemmer, har vi politisk innflytelse. Denne inflytelsen bruker vi når sektorens utfordringer blir drøftet og avgjørelser tatt.

Du kan lese om fordelene ved å være medlem på fagforbundet.no.

• Vi kjemper for lønna di Fagforbundet kjemper for å forbedre og forsvare medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Skal vi få gjennomslag, er det viktig at vi er mange.

• Vi forsvarer rettighetene dineFagforbundet har rundt 17 000 dyktige og godt skolerte tillitsvalgte i hele landet. Når du trenger det, kan du få hjelp av dine tillitsvalgte.

• Norges beste innboforsikringNår du melder deg inn i Fagforbundet får du LOfavør Innboforsikring som er landets beste innboforsikring.

• Stipend til videreutdanningFagforbundet har gode stipendordninger for medlemmene. Som medlem kan du få stipend til grunn-, etter- og videreutdanning og kortere yrkesfaglige kurs.

• Juridisk bistandSom medlem i Fagforbundet får du juridisk hjelp til saker som er knyttet til arbeidsforholdet ditt.

• Yrkesfag og -politikkFagforbundet ivaretar medlemmenes faglige interesser gjennom kurs, fagdager og politisk påvirkningsarbeid.

Bli medlem du også!

Fagf

orbu

ndet

Info

201

9 • F

oto:

Birg

it Da

nnen

berg

Documents

Tiller kirkegård i Trondheim har fått sin utvidelse. Ambisjonen var … · 2020-02-19 · Tiller kirkegård i Trondheim har fått sin utvidelse. Ambisjonen var klar. Det skulle