Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

TID, ROM OG NIVÅ

Sigmund Grønmo:Samfunnsvitenskapelige metoder

Kapittel 19

Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Longitudinelle studier• Longitudinelle studier belyser prosesser og tidsforløp• Kvalitative longitudinelle analyser er velegnet til kontinuerlige studier

av prosesser, særlig gjennom deltakende observasjon• Basert på for eksempel biografiske studier eller dokumentstudier

kan kvalitative analyser også dekke lengre tidsrom • Kvantitative longitudinelle analyser er velegnet til sammenlikninger

av mange tidspunkter innenfor lange tidsrom• Utspørringer av respondenter kan danne grunnlag for tre typer av

diakrone data: – Erindringsdata– Tidsseriedata– Paneldata

• Tidsseriedata over lengre tidsrom gir muligheter for kohortanalyser• Tidsfeilslutninger er slutninger om utvikling over tid basert på data

om bare ett tidspunkt

Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Komparative studier• Komparative studier går ut på å sammenlikne ulike samfunn, enten

samfunn som er mest mulig like eller samfunn som er mest mulig ulike

• Kvalitative komparative analyser legger vekt på helhetlig forståelse av hver enhet

• Kvantitative komparative analyser tar utgangspunkt i spesifikke variabler for å karakterisere enhetene

• Variablene kan brukes for enhetene hver for seg, for alle enhetene under ett, eller slik at hver enhet utgjør en egen verdi på en spesiell variabel

• Ekvivalensproblemer innebærer at forutsetningene for sammenliknbarhet svekkes

• Vi skiller mellom språklig, kontekstuell, begrepsmessig og metodisk ekvivalens.

Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Flernivåstudier

• Flernivåstudier omfatter enheter på to eller flere nivåer i samfunnet• I kontekstuelle analyser betraktes forhold på et gitt nivå i lys av

forhold på høyere nivåer• Kvalitative flernivåanalyser gir helhetlig forståelse av fenomenene

som studeres• Kvantitative flernivåanalyser legger vekt på sammenhenger mellom

utvalgte variabler og kombinerer variabler med referanse til de ulike nivåene

• Vi skiller mellom globale, aggregerte og kontekstuelle variabler• Nivåfeilslutninger er slutninger om forhold på et bestemt nivå basert

på data om et annet nivå• Vi skiller mellom økologiske og atomistiske feilslutninger