Tema: Leker og spill

032015

Nr. 3, 2015, 26. årgang

Lokalhistorisk magasinmeldingsblad for Landslaget for lokalhistorie (LLH) og Norsk lokalhistorisk institutt (NLI)

ISSN 0802-8931

AdresseLokalhistorisk magasin Institutt for historiske studier, NTNU, 7491 Trondheim. Tlf: 73 59 63 95E-post: aubrodre@broadpark.no. Internett: www.lokalhistoriskmagasin.no/.

RedaksjonAudhild Brødreskift (redaktør),mob. 917 71 504, e-post: aubrodre@broadpark.no.Marianne Wiig (red.sekr.),marianne.wiig@lokalhistorie.no. Hans Hosar, hans.hosar@lokalhistorie.no. Marit Sofie Egeberg Krog,maekrog@yahoo.no. Marthe Glad Munch-Møller,marthe.glad@lokalhistorie.no(temaredaktør).Siv Randi Kolstad, siv.r.kolstad@ntnu.no.

Redaksjonen avsluttet 24. september 2015.

AbonnementLLHs medlemslag får Lokalhistorisk magasin fritt tilsendt, med fem eks-em plarer til hvert lag. Andre kan tegne abonnement. Prisen for 2015 er kr 250,- for enkeltpersoner og kr 300,- for lag og institusjoner. Enkelt-nummer koster kr 90,-. Adresseendringer sendes til Siv Randi Kolstad, på e-post: siv.r.kolstad@ntnu.no eller tlf.: 73 59 64 33. (Husk å ta med hvilken adresse det skal endres fra!)

Annonser og manusMaterialfrister i 2015 for hefte 1: 15. jan., hefte 2: 15. april, hefte 3: 15. juli, hefte 4: 15. okt. For priser, ta kontakt med Siv Randi Kolstad, på tlf.: 73 59 64 33 eller e-post: siv.r.kolstad@ntnu.no.

UtgivelsestidspunkterMars, juni, september og desember.

Opplag: 3000

Formgiving og bilderedaksjon: Marianne Wiig

Designmal/Trykk: 07-gruppen

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Foro

rd

Høsten 2009 skulle det repareres noen gamle grøfter på et jorde hjemme på gården. Det var lagt ny vann-ledning over stykket, og de gamle teglsteinsrørene hadde ikke tålt belastningen av de store, tunge mas-kinene. Midt under arbeidet fikk moren min øye på noe hvitt og svart i grøftekanten. Hun bøyde seg ned og plukket opp noe som etter litt gnikking viste seg å være et skjønt lite dukkehode.

Vi bestemte oss for å forske litt på saken, og etter litt leting på in-ternett fant vi ut at hodet tilhørte en såkalt bisquedukke. Dette var en dukketype som ble laget fra slutten av 1860-tallet av. Hodet, som er ca. 4 cm, er laget av uglasert porselen, og selve kroppen skal være laget i stoff. Den har sannsynligvis også hatt hender og føtter i porselen, og størrelsen på dukken kan ha vært ca. 23 cm.

Årsaken til at man kan tidfeste dukken såpass nøyaktig, er at det fram til slutten av 1860-tallet kun ble laget glaserte porselensdukker. Bisque (eller ”parian”, som den uglaserte typen også kalles) ga dukkene et mer realistisk utseende med en silke-matt, hudlignende overflate.

Ved at vi klarte å tidfeste dukketypen, fant vi også ut at det mest sannsynlig har vært oldemor Martha (f. 1884) og hennes søstre Marit (f. 1889) og Karen (f. 1892) som har lekt med dukken. Mormor, som var født i 1913, kunne ikke huske en slik dukke, så den var nok allerede den gang begynt sitt lange opphold under jorda.

At gamle leker og spill engasjerer har vi virkelig merket i arbeidet med dette nummeret. Aldri har vi fått slik respons på e-posten ut til lagene med fore-spørsel om stoff! Mange vil nok nikke gjenkjen-

nende til leker brukt i både bursdager, på løkka og i parken. Kanskje blir noen in-

spirert til å prøve brettspillet på midt-siden, eller å finne tak i et brettspill

som har ligget gjemt i skapet ei stund?

Mennesket er ikke bare Homo Sapiens – det oppreiste mennes-ket. Vi er også Homo Ludens – det lekende mennesket. Filosofen Arne Næss var et slikt lekende

menneske, og mente at vi gjennom lek og fri utfoldelse lettere kunne

komme i en tilstand hvor vi tenkte nye tanker og idéer. Kanskje er det viktig å

huske at leken og den lekende tilstanden ikke bare hører barndommen til, men at den – gjennom både lek, spill og hobbyvirksomhet – kan gi inspira-sjon og glede gjennom hele livet. Bare det å lage en leke kan være et morsomt og givende prosjekt. Jeg fikk i alle fall veldig lyst til å lage netarokken på side 10! God lesning og en god høst ønskes fra redak-sjonen!

Audhild Brødreskift

Oldemors dukke2

Innh

old

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

4 Dokkeproduksjon i Norge en liten gullalder som kom og forsvant

8 Gnavspill Hvordan det hele begynte

10 Netarokken

11 Barndom i Oslo på 1940- og 50-tallet

16 Gamle barneleker

18 Barndomsminner fra sommerlandet

20 Basse

22 Gåsespill

23 Hans m. Næss 90 år

24 NIX 25 Valdres historielag 100 år

26 I vesterveg til ytre Hebridane

28 andre verdenskrig kommer til Høvåg og Lillesand Publikumssuksess x 2 Krigshistorie for skoleungdom

32 Lek og arbeid i Karasjok

34 Theodor Kittelsens leker

36 Bursdagsleker i Sandnes på 1940-tallet

40 Treskorne fram i ljoset

41 Fra styreleder Styrelederen på sitt første offisielle oppdrag

Om magasinet og utgiverne Lokalhistorisk magasin er medlemsbladet til Landslaget for lokalhistorie. Det er også meldingsblad for Landslaget og for Norsk lokal historisk institutt. Redaksjonen består av representanter for både LLH og NLI.

Forsiden Bildet viser barn som leker utafor blokkene på Haugen i Oslo i 1982. Bildet er i samlingene til Norsk teknisk museum, og er tatt av Paul A. Røstad.

Landslaget for lokalhistorieSekretariatet, Institutt for historiske studier, NTNU, 7491 Trondheim, Tlf.: 73 59 64 33. Faks: 73 59 64 41. E-post: siv.r.kolstad@ntnu.noInternett: historielag.blogspot.com/ Bankgiro (DnB): 7874.06.15083Bankgiro (Sparebank1): 4200.86.73823Generalsekretær: Tor Anders B. Martinsen, e-post: sekretariat@landslaget.org, tlf.: 73 59 63 95.

Medlemskap i LLH betales etter medlemstall. Kontingenten er på kr. 13 pr. enkeltmedlem. Minstesatsen er kr. 500 for lag til og med 50 medlemmer. Fylkesledd/regionale enheter betaler kr. 2000.

Landslaget for lokalhistorie er hovedorgani sa-sjonen for historielagsbevegelsen i Norge.

Or ga ni sasjonens formål er å vekke interessen for og øke kunnskapen om lokalhistorie og kulturvern og slik arbeide for å gagne lokal og nasjonal kulturarv og kulturvekst i det hele.

Norsk lokalhistorisk institutt Observatoriegata 1b, 0254 OsloPostboks 8045 Dep., 0031 OsloTlf.: 22 92 51 30. Faks: 22 92 51 31E-post: nli@lokalhistorie.no Internett: www.lokalhistorie.no www.lokalhistoriewiki.no

Norsk lokalhistorisk institutt er en institusjon under Kultur departementet. Instituttet skal gi råd og rettledning til aktører innenfor lokal og regional historie. Det skal drive egen forskning og stimulere til forskning, og skal fungere som nasjonalt dokumentasjonssentrum for lokalhis-torie.

3

Karin Kvisgaard og Solveig Otlo har i en årrekke arbeidet med dokumentasjon og innsamling av norsk leketøy, en del av vår kultur som de mener har vært stemoderlig behandla. Takket være private samlere og ildsjeler har de berga mye ma-teriale, som de har presentert i to bøker. I boka «Norske Dukker 1770–1970» fra 2009 tok de for seg et trettitalls dok-keprodusenter og noen enkeltpersonsforetak. Boka er på 450

sider og rikt illustrert. I denne artikkelen får vi en smakebit på noe av innholdet. Forfatterne har også samla mye stoff om andre typer leiker i tre, plast og metall, og om produsentene. Boka «Det var en gang en tresko» handler om leiketøyprodu-senten Åsmund S. Lærdal som dreiv stort i Norge, og som også eksporterte leiker til utlandet. Boka kom ut i 2013, hundre år etter hans fødsel.

På hele atten- og nittenhundretallet fram til krigen, var Tysk-land ledende på leketøymarkedet i Europa. Der fantes en mengde fabrikker som lagde nydelige dokker i bisque (uglasert porselen), china (glasert porselen), celluloid og metall. Likeens ble det produsert mekanisk leketøy i de mest finurlige utførel-ser; biler, båter fly, tog og så videre. Norge innførte leketøy, og i gamle kjøpmannskataloger ser vi tegninger av herlighetene med prislister fra forhandlerne. På denne tida var det mange barn i Norge som aldri eide et kjøpt leketøy, så disse lekene var nok forbeholdt barn av velstående foreldre.

Likevel fantes leker. Fengslene produserte leker, både i tre

og metall, Blindes utsalg hadde leker, og Husfliden forhandla leketøy fra mange småprodusenter rundt om i landet. Det fan-tes også heimelaga leker av god kvalitet, da folk jevnt over var vant til å lage og reparere det de trengte i dagliglivet. Dokker var det verre med. En kunne kjøpe tyske hoder, såkalte skulder-hoder, forholdsvis rimelig, og så kunne mor eller bestemor sy kropp og klær. Der fantes også små bedrifter som lagde fine kropper fylt med sagflis, noe som ga dem tyngde til å balansere de tunge porselenshodene. Likevel, i arbeidet med dokkeboka har vi truffet eldre kvinner som aldri eide ei dokke som barn.

Så kom krigen. Importen tok slutt, og i de fem krigsåra gikk

Dokkeproduksjon i Norgeen liten gullalder som kom og forsvant�� av Solveig Otlo

4

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

leketøyet videre fra barn til barn, og mye ble rett og slett lekt «i hjel». I 1945 – fred og frigjøring. Landet skulle bygges opp igjen, og all tilgjengelig kapital skulle brukes til det formålet. En del varer ble klassifisert som luksusvarer, og dem var det importforbud på. Her havna leketøyet på nokså ubestemt tid. Men, ingenting så galt at det ikke er godt for noe.

Importforbudet fikk mange nordmenn til å satse friskt på leketøy, for barna øn-sket seg leker, og mange hadde nok hørt under krigen: «Når bare det blir fred, så…». Eventyret førte med seg arbeids-plasser, ikke minst for kvinner. De som starta opp mangla det meste, bortsett fra tro og pågangsmot. Ikke hadde de kunn-skap, materialer var et stort problem, lo-kaliteter var det vanskelig å skaffe, og kapital var et fremmedord.

Dokker i støpemasseLikevel, de kom i gang. Ei av de første var Ingeborg Drangsholt i Drøbak. Hun reiste til England og lærte å lage dokker i

en støpemasse av blant annet pimpstein og lim. Vel heime igjen, satte hun i gang i det gamle varmebadet i Drøbak. Det var mange skjær i sjøen, men bedriften vokste, og hadde på det meste 85 ansatte, 35 på fabrikken og 50 heimearbeidende. Det kom busslaster med folk for å kjøpe dokker, og salget gikk strykende. De første dokkene var enkle med malte øyne og malt hår. Siden fikk de soveøyne og parykk med krøller. Støpegodsdok-kene var tunge og litt uhåndterlige, så senere gikk Drøbak over til hard-plast. De hadde mange modeller, og hver modell hadde navn. Kva-liteten ble etter hvert fullt på høyde med det som produsertes ute.

Dette var før barnehagene og SFO sine tider. Kvinnene var heime og tok hånd om barna, og svært få hadde mulighet til lønna arbeid. Dokkeproduksjonen hadde mye ar-beid som like gjerne kunne utføres av enkeltpersoner i heimen. De aller fleste dokkene, enten de nå var lagd av masse, celluloid eller hard-plast, ble støpt som halvdeler og satt sammen. Skjøtene etter formene var ujevne og måtte pusses ned. Mange kvinner hadde dette som hei-mearbeid. De henta sekker med deler som de gjorde ferdige til montering og maling.

Dokker av støpemasse ble også produsert i Lillestrøm, på Kongsberg,

i Hokksund, Sandvika, Ørsta, Sande-fjord og Florvåg på Askøy. For alle disse kom kunnskap, former og oppskrift fra Danmark. Det var en variasjon av lim, gips, sand og syre kokt og helt i former som raskt ble kjølt ned. Noen ni centime-ter lange dokker som ble produsert i Sandvika og i Florvåg, var så populære at de i Sandvika jobba to skift. 600 000 ek-semplarer produserte de av denne.

Ei som fikk være med på fabrikken og

Forrige side: Her ligger de små dokkene fra Eidsvigs Fabrikker i Sandvika på rad og rekke for å bli malt og siden få en søt liten kjole på. Ukjent fotograf. Bildet er utlånt av DEFA (Nesbyen). Over til venstre: Fire forskjellige kropper i pimpstein, dame, jente og baby. Over til høyre. Under: Dette dokkehodet i metall er lagd på Tangen. Kroppen er sydd av et slags gummiert stoff der kroppsdelene var påtegna. De fantes i flere størrelser, og som dere kan se, ble det en fin kropp. Alle fargebilder: Atle Kildebo.

5

Tem

a: L

eker

og

spill

Lok

alhi

stor

isk

mag

asin

3/1

5

kjøpe dokke i Lillestrøm som lita jente, husker at det satt mange damer rundt bord og jobba med dokker. Svært mange satt også heime og arbeidde for fabrik-ken. Noen produsenter hadde systue på fabrikken, der det ble sydd dokkeklær til de mange modellene, men like mange hadde kvinner som henta stoff på fabrik-ken og sydde heime.

Dokker i celluloidFelles for alle disse dokkene i masse var at de ikke tålte vatn. Både et bad, og det å bli glømt ute i regnet var katastrofalt. Andre fabrikker reklamerte med at dok-kene kunne bades, de var nemlig lagd av celluloid. Dette materialet hadde vært brukt av tyskerne siden slutten av atten-hundretallet. Det består av det samme som gammel film og er ekstremt brann-

farlig. I Norge var det mange fabrik-ker som lagde cel-luloiddokker: Kaysax i Arendal, Adler på Lakse-våg, Johs. Rud i Oslo og Norsk Celluloid Indu - stri i Sandvika

(senere Simoa Modum og Molto Hoff) lagde vakre dokker. Nora fra Sandvika var uhyre populær. Hun kunne kjøpes med penkjole og sko eller vinnes på tivoli, barbeint i plast -ballkjole.

I starten var det ikke enkelt å få inn-ført celluloid. I Arendal løste de proble-met med noe så moderne som gjenbruk. De fikk brukte røntgenbilder fra sykehu-set, rengjorde dem og lagde dokker. Det var samme utvikling her som for dokke-ne i støpemasse. Fra enkle dokker med malt hår og øyne, til sovedokker med vakre parykker.

Gummidokker var også å finne hos de norske produsentene. I Larvik og i Dram-men kom det til små koselige babydokker som kunne drikke av flaske og tisse seg ut. Gummi var et greit materiale, men over tid morknet det, særlig med rester av sur melk i magen. Dokkehoder av metall ble produsert på Tangen, på Åros og Ørje. Små helmetall-dokker med påmalt badedrakt ble også lagd i Norge, men vi er usikre på hvor. Dokker med hoder av kraftig pappmasse ble lagd i Oslo og på Lisleby ved Fredrikstad.

VinyldokkerPå grunn av brannfaren, ble celluloid forbudt, men nå lansertes det ultimate materiale for leketøy, nemlig vinyl. Åsmund S. Lærdal hadde vært leketøy-produsent og forlegger i mange år, da han under et opphold i USA ble kjent med vinyl. Han lærte det som var mulig om produksjonen, men oppskrift fikk han ikke. Vel heime i Stavanger, satt han på kjøkkenet og eksperimenterte seg fram til et resultat, og snart var Annedokka et

Over: Her ser vi Ingeborg Drangsholt og to ansatte som maler hodene på de tidligste dokkene i pimpstein. Ukjent fotograf. Bildet er utlånt av DEFA (Nesbyen). Ventre øverst: Vakker sovedokke i celluloid i original eske fra Johs. Rud i Oslo. Nederst: Annedokke i vinyl med fabrikksydd kjole og Lærdalhjertet om halsen. Tre av Annedokkene fra Lærdals fabrikker er fotomodeller på Europafrimerket (cc-by) som kom 5. juni i år. Alle fargebilder: Atle Kildebo.

6

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

faktum. I vakre klær og i vakker emballasje erobret hun verden. Norge var blitt eksportør av leketøy.

Lærdal var den største leketøyprodusenten vi har hatt i Norge, med et svært variert utvalg av produkter. Dokkene fikk innsydd hår som kunne vaskes og bør-stes, og i amerikansk stil fikk de mye tilleggsut-styr. Det ble sydd så mye dokkeklær at inn kjøpene av stoff kunne være 10 000 meter i slengen. Klær ne ble stansa ut på fabrikken, og de mange sydamene arbeidde på ak-kord. Kjolene ble betalt med 35 øre pr stk og buksene med 25 øre, så raske syersker kunne få ei bra ukelønn, samtidig som de tok vare på hus og heim.

Etter hvert gikk alle dokke-produsentene i Norge over til vinyl, og de som ikke la om, la ned. Rayco Vinyl i Grimstad (halvdelen av tidligere Kaysax) var storprodusent, Rud i Oslo la om, Hasle i Askim lagde vinyldokker, og i Fevik var det også vi-nylproduksjon. Rud solgte fabrikken til Heggheim på Karmøy, som fortsatte. Karmøy og Rayco Vinyl produserte mye for tivolier og de mange dokkestigene

som en fant rundt om i landet. Disse dok-kene var simplere kledd enn de som ble

solgt i butikk, og følgelig billigere i innkjøp.

I Norge ble det produsert flotte turistdokker, og vi hadde berømte dokkema-kere, men her handler det om leketøy. De norske fa-brikkene hadde gått så det suste, markedet var

umettelig, men nå trakk det opp mørke skyer i hori-

sonten. Utover sekstital-let ble det åpna for im-port igjen, og Norge kunne ikke konkurrere prismessig med for ek-sempel Øst- Tyskland. En etter en forsvant de

norske fabrikkene, og utpå 1970-tallet var det ingen igjen.

Historien forsvant sammen med dem, og det har vært et møysommelig arbeid å grave den fram igjen. Helt unn-taksvis har vi funnet noe skrift-lig lokalt der produksjonen var,

og i lokale samlinger og museer er der ikke spor av at noe slikt

som leketøyproduksjon har fun-net sted.

Samtidig med dokkeproduksjonen vokste det fram mange småbedrifter som lagde leker rundt om i by og bygd – leker i tre, metall og plast. Det ble også lagd bamser og dyr i stoff. Dette er også en historie som må tas vare på.

Dette er Pernille fra Rayco Vinyl i fabrikksydd bunad. Hun likner svært mye på sin italienske kusine Tjorven.

Jeg er født i 1940 og vokste opp i Florvåg på askøy. en barndom fylt av lek og fantasi, krigen til tross. Leketøy var stort sett et fremmedord, men vi hadde bøker, eventyr, musikk, og jeg har tegna så lenge jeg kan huske. Foreldrene mine var skolefolk, men vi hadde tett kontakt med jord og dyr, og en frihet unger i dag bare kan drømme om.

etter studier i Bergen, dro jeg til Hole på Ringerike i min første lærerjobb. Videreutdannelse i forming på Notodden hvor jeg møtte min mann. Vi var en del år i Hole, og begge mine sønner er født der. men da mannen

hadde odel på en gård i Levanger, brøt vi opp og dro hit. Han ble etter hvert bonde på heltid, og jeg har jobba tretti år i Verdal som lærer.

Det var i min barndom, åra etter krigen, at norsk dokke- og leketøyindustri blei skapt. Oppdagelsen av at dette var i ferd med å bli glømt, fikk meg og flere andre i gang med å redde stumpene, noe som har resultert i to bøker. Jeg er generelt historieinteressert, og har også skrevet en del for historielagets årbok. Jeg har en aktiv pensjonisttilværelse og har et dokke- og leketøy-museum på stabburet.

Dokkestigeen dokkestige var et velkjent fenomen i min barndom og ungdom, i alle fall i Bergen. en pyramide av smalnende stiger var fylt av dokker som var festa til trinna. Ved siden av sto en representant for ett eller annet veldedig formål og solgte lodd fra ei bøtte. Tall som ender på…. og så videre. Dokkene var gjerne de samme som en fant på tivoli. Jeg vant sjøl ei anne Lise fra Rayco Vinyl på en slik stige først på sekstitallet.

Forfatteren om seg selv

Dokkestige tegnet av forfatteren for anledningen, som forklaring på begrepet.

7

Tem

a: L

eker

og

spill

Lok

alhi

stor

isk

mag

asin

3/1

5

Det er uenighet om hvor lang gnavspil-lets historie er i Norge. Sikkert er det i alle fall at spillet begynte sitt liv som det italienske gamblingspillet Cuccu, og at det ble spilt i Danmark-Norge på 1700- og 1800-tallet. I dag er spillet del av juletradisjonene i mange familier.1 Gnav kan spilles med så mange som 20 spil-lere, og er derfor godt egna til større selskaper.

Hasardspill på 1700-talletKortspill i familie med gnav finnes i mange land, men brikkespillet ser ut til å være spesielt for Danmark og Norge. En teori for hvorfor brikkevarianten ble utvikla akkurat her, handler om det strenge lovverket rundt pengespill, som forbød ”alle Slags saa kaldte Hasard-Spil, være sig med Kort eller Tærninger, enten det er udi Verts- og publique eller andre Private Huse”.2 Lovverket hadde

altså et smutthull når det gjaldt brikke-spill, og muligens kan opphavet til brikke -gnav spores til dette.

Første gang vi hører om Gnav i kil-dene, er i heftet Politiske Spille-Regler for de tilladelige og meest brugelige Spil i Vertshuusene fra 1774.3 Forfatteren, Kebslein, forklarer i forordet:

”Med denne Udgave er ikke min Tanke at lære noen at spille, men skeer alene i den Hensigt, om den kunde tiene til at skille Dispyter hvor disse Spil bruges, da det er nok beki-endt, hvor ofte Dispyter formedelst Mangel paa Regler forefalde ved Spil”

Det er Brikke-Gnav Kebslein forteller om. Han går gjennom brikkefargene og beskriver kort reglene for spillet. Kebs-leins spillregler var noe annerledes enn

dagens versjon, – for eksempel syntes han spillet tålte å ha så mange som 37 spillere.

Familiespill på 1800- og 1900-talletI Norge hadde spillbransjen en blom-stringstid på slutten av 1800-tallet, og Damm begynte å produsere gnav som både kort- og brikkespill i 1888. Korta ble tegna av maleren og illustratøren Karl Uchermann. Spillet ble en umid- delbar suksess, og Uchermann fikk i oppdrag å tegne nytt design da Damm fornya spillet i 1893. Selv om kortspillet fremdeles er i produksjon, gikk Damms gnav-brikkeproduksjon inn i 1930.4

I 1985 begynte Bjørg Huldt-Nystrøm å produsere gnavbrikker for salg. Hun designa selv motivene på brikkene, men fulgte tradisjonen etter Uchermann. I dag produseres disse brikkene av ektepa-ret Torkild og Anne Stien Grimsrud:

�� av marthe Glad munch-møller

8

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

Om somrene hadde vår nabo, Bjørg Huldt-Nystrøm, oppslag hvor hun invi-terte de som gikk forbi huset hennes i Urbakken i Risør til å komme inn og spille gnav. Vi stoppet opp fordi barna mine var nysgjerrige på de pussige sym-bolene som hun hadde klistret på plaka-ten, og vi ble snart invitert inn.

Hos kunstmaler Bjørg ble vi innviet i et fantastisk spill og en historie vi ble helt grepet av. Hun fortalte med iver og enga-sjement om en barndom hvor alle i fami-lien samlet seg rundt bordet i julehøyti-den og spilte gnav. Utrykkene “hus forbi” og “stopp for gjøk” ble ropt opp og det var latter og moro. Bjørg fortalte oss at hun hadde startet opp denne produksjo-nen etter at noen andre hadde arvet fami-liens gnavspill under et arveoppgjør i familien. Det hadde vært umulig for henne å få tak i et nytt spill, siden Damm på dette tidspunktet for lengst hadde lagt ned produksjonen.

Bjørg bestemte seg derfor for å ta saken i egne hender. Hun arbeidet lenge for å få gode gjengivelser. Selve brikkene dreies av en bedrift på Vestlandet, og hun fant et trykkeri som kunne trykke moti-vene slik at de best mulig stemte overens med originalbrikkene. Da salget begynte i 1985, ble det tydelig at arbeidet hadde

vært vellykket. Vi får ofte tilbakemeldin-ger fra fornøyde kunder om at spillet er svært likt et gammelt de har i slekta. Bjørg hadde også en rekke museer som kunder, i tillegg til skoler og barnehager.

Guttene mine ble berørt av det ma-giske rundt dette spillet, og familien vår var ofte hos Bjørg og spilte Gnav. Det var alltid litt høytidelig, og hun var nøye med ritualene. Barna måtte ha rene hen-der, de måtte ikke sutte på brikkene og brikkene skulle være på bordet. Det var viktig at de lærte seg å vente på tur, og å følge oppmerksomt med på spillet.

Bjørg og jeg ble gode venner og jeg var ofte med henne for å spille. Vi spilte blant annet ved Oslo Bymuseum. Etter hvert hjalp jeg henne med å sy bomulls-poser til brikkene. Da hun ikke lenger orket all aktiviteten, ba hun oss overta hele spillproduksjonen. Vi tok over i 1994 og fortsatte å lage dreide brikker i bøk, – og med hjemmelagde bomullspo-ser til. Alt produseres helt i hennes ånd.

Min mann og jeg sitter fremdeles ved kjøkkenbordet og lager gnavspill. På grunn av de kostbare materialene er det ikke stor fortjeneste vi har. Vi markeds-fører ikke. Likevel får vi stadig nye be-stillinger, – særlig før jul. For oss er dette først og fremst en hobby, men som de

eneste gnavbrikkeprodusentene i hele landet, gjør vi også et viktig kulturhisto-risk arbeid.

Anne Stien Grimsrud er rådgiver ved Tvedestrand og Åmli videregående skole, og har produsert Gnavbrikker for salg siden 1994.

Marthe Glad Munch-Møller er vit. ass. ved Norsk lokalhistorisk institutt.

LitteraturlisteKebslein, Politiske Spille-Regler for de

tilladelige og meest brugelige Spil i Vertshuusene, København 1774. Fak-simileutgave, Bibliotheca Danica 1974.

Nordheim, Terje. Norske kortleikar 1752–1990. Samlaget, Oslo 1991.

Forordning av 6. oktober 1753. Schous forordninger.

Fotnoter1 Nordheim s. 173–1742 Forordning av 6. oktober 1753. Schous for-

ordninger. 3 Kebslein 19744 Nordheim s. 173–174.

Hvordan det hele begynte�� av anne Stien Gr imsrud

Gnav er et kort- eller brikkespill for 3—20 spillere, som spilles med 42 kort eller brikker av forskjellig verdi. Spillet foregår i mange runder, og målet er å ikke sitte igjen med den dårligste brikka ved rundens slutt. Spillet var opprinnelig et hasardspill, men familiespillet spilles helst med sjetonger. Vinneren er den som sitter igjen med flest sjetonger ved spillets slutt. For spillregler, se gnav.no eller http://spillregler.egmont.no/Gnav_gammel.pdf.

Gnavspillet på forrige side er del av Køben-havns biblioteks samling kistebrev, småtrykk som ble brukt som dekorasjon i hjemmet,

— blant annet på innsiden av kistelokk. Kis-tebrev var vanlige på 1700-tallet. Spillet er trykt av Thøger Pedersen, som var virksom fra 1842—1843, og innholder altså motiver som man selv kan bruke som spillkort, eller — al-ler helst — feste på brikker. Over: Anne Stien Grimsrud og ektemannen produserer brikkene ved kjøkkenbordet hjemme. Foto: Christina Tveit, Aust Agder Blad.

9

Tem

a: L

eker

og

spill

Lok

alhi

stor

isk

mag

asin

3/1

5

I Lokalhistorisk magasin 2/2015 blir lesarane oppfordra til å fortelje om leiker og spel dei kjenner frå barndom-men. Som museumsmann har eg interessert meg for gamle leiker først og fremst fordi dette er ein del av barnekulturen, men òg fordi det er så få vanlege barneleiker som er bevart på norske museum. Eg trur rett og slett at storparten av vanlege «bruks»-leiker er utslitne og kasta. Mest berre stas-leikene er tekne vare på.

Her vil eg fortelje litt om netarokken («nøtterok-ken»). For å lage ein netarokk må du ha fire ting:

– Ei (stor) hassel-net– Ein spikar (om lag 3 tommar lang)– 30–40 cm lang bomullstråd. (Høveleg tråd finn du

på ein potet- eller kraftfôrsekk.)– Ein rå potet

Med ein spiss kniv «grev» du tre hol i neta (slik teik-ningane viser), og så pirkar du ut kjernen med ei stop-penål eller ei fyrstikke eller likande. Du trer tråden gjennom hola som vist på fig. 1 og knyter eine enden stramt rundt spikaren ½ cm under hovudet. For å få neta til å spinne, snurrar du først tråden på spikaren ved å halde i neta og snurre på poteten. Når halve tråden er snurra på, «spelar» du ved å dra i tråden. Poteten verkar som eit svinghjul som snurrar tråden inn på spikaren,

men då motsett veg av det du starta med. Slik kan du halde på – lenge!

Netarokken er som ein heimelaga jojo. Ei kone som var 20 år eldre enn meg, lærde meg å lage netarokk. Vi var båe frå Eikesdalen i

Romsdal, ei bygd der netaplukking og -sal var viktig for dei fleste, men denne enkle leika vart

ikkje laga på alle gardane. Eg skreiv derfor ein artikkel om netarokken i «Jul i Romsdal 1978», og eg

avslutta innlegget med eit spørsmål om folk i andre byg-delag var kjent med denne leika. Reaksjonane var over-raskande mange, og utbreiinga var større enn venta. Ei kone frå Ona – lengst ute på Romsdalskysten – skreiv til meg og fortalde at etter å lese stykket mitt drog ho fram ei kjøkkenbenkskuffe, og der låg framleis ein netarokk frå det ungane hennar leika seg på -50-talet. Ein mann frå Hjelset, Molde kommune i dag, fortalde at han lærte å lage netarokk av ein norskamerikanar som var heime på besøk kring 1930. Då denne mannen reiste til Amerika i 1890-åra, tok han med seg ein netarokk. Etter å ha «teke seg land» der borte, sette han seg på koffertane sine og «spela» på netarokken i pur begeistring, fortalde han.

Finst det så ein netarokk på norske museum? Neppe, ikkje ein gong på Romsdalsmuseet, men skriftleg infor-masjon om denne enkle leika finst spreidd utover landet gjennom fem ulike publiseringar, men berre etter oppsla-get i «Jul i Romsdal» har eg fått tilbakemelding – så langt!

Bjørn Austigard er pensjonert førstekonservator og formann i Romsdal Sogelag.

Netarokken�� av Bjørn austigard

Over: Her manglar berre ein potet som «svinghjul». Foto: Bjørn Austigard. Venstre: Komplett netarokk. Fra Romsdalsmuseets fotoarkiv. Under: Teikningar av Per Otto Wætthen. Høgre: Ein høveleg bomullstråd finn du på ein kraftfôr- el-ler potetsekk. Foto: Bjørn Austigard.

10

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

Jeg er født i sentrale Oslo i 1942, på Krogstøtten i Storgata som da lå under Ullevål sykehus. Vi bodde i Uelandsgate 24, en bygård fra 1900 som pappas eldre søster og mann kjøpte i 1928. Det var 9 tre-romsleiligheter og en melkebu-tikk i gården. Alle betalte husleie til tante og onkel. Vår leilighet lå i 5. etasje, uten heis. Det var ingen i gården som hadde bad. Vannklosettet, som vi delte med nabo ene i samme etasje, var ute i trap pe oppgangen.

Gården lå rett over gaten for Alexander Kiellands plass der det var en stor fin lekeplass. På baksiden gjennom

en port fra gata var det en liten sementert gårdsplass og tre ga rasjer som tidligere hadde vært staller. Vi fikk leie en av garasjene, og under kri-gen hadde vi både gris og høner der. En bratt jern-trapp på den ene kort-siden førte opp til et loft over garasjene, Ga ra sje loftet, som ble leid ut til ”Bjørns elekt-riske appa rat fa-brikk”.

På to sider var det plankegjerder mot nabogårdene. På grunn av høyde for-skjeller var det en høy mur mot tilstøtende gårdsplass i Wdm. Thranesgate. Den var pyntet opp med en lang blomsterkasse som tante plantet i hvert år.

Lek i bakgårdenJeg hadde ingen jevnaldrende lekekame-rater i gården, men jeg tok ofte med meg noen hjem eller for å leke i gården.

Dette med at gårdsplassen var se -men tert høres trist ut, men det var stor rotteplage i Oslos bakgårder og kjellere så vi syntes vi var heldige. I tillegg kunne vi kritte fine paradis både i gården og i porten, for eksempel når det regnet. Porten skrånet litt så vi måtte ta hensyn til det når vi hoppet paradis med lenke. Litt mindre trykk på lenka nedover og litt mer oppoverbakke.

Kaste ballPå gårdplassen kunne vi kaste ball til hverandre, men det var bedre mot veg gen. Vi brukte en halvstor ball og sa frem regler: ”Adam og Eva i paradisets have, vasket sine hender, pusset sine tenner osv.” var en av dem. I takt med regla brukte vi foldete hender, knyttede hen -der, overflate, håndflate, en knyttet neve

osv. i utallige kombina sjoner sam - tidig som vi gjorde illustrerende bevegel-ser. En annen var ”Jeg kommer fra Amerika, og har med meg appelsiner, jeg kommer fra Brasil og har med meg bananer, jeg kommer fra Canada og har med meg citroner, jeg kommer fra Danmark med dadler osv. hele alfabetet igjennom. Et annet spill var å stusse ballen fra oss med forskjellige kroppsdeler etter tur: hender, armer, hode, bryst, knær og føtter. Mistet vi ballen var det den nestes tur. Vi spilte bare to, tre eller fire sammen, ellers ble det så lenge å vente.

Vi hoppet også tau i gården, slengtau hvis vi var mange nok, eller en og en.

Tegnet dukkehjemVi lekte også med dukkene våre i gården. Det var ikke mange steder å leke på gress, for det var forbudt å gå på gresset. Det gikk en uniformert vaktmann i parken som passet på. Men i gården var det fint å tegne hus, eller leiligheter, alt

Lekeplassen på Alexander Kiellands plass i 1935. Barn på karusellen og på den ene dumphuska. Midt på bildet ser vi turnstenger (på oslobilder.no feilaktig beskrevet som ”kastepinner”). Husene i bakkant er i Walde-mar Thranesgate. Fotograf ukjent. Eier: Oslo byarkiv.

Barndom i Oslo på 1940- og 50-tallet�� av anne-mar ie O’Gorman

11

Tem

a: L

eker

og

spill

Lok

alhi

stor

isk

mag

asin

3/1

5

på ett plan. Med kritt tegnet vi

opp alle rommene vi trengte, vi tegnet dører og vinduer og så kunne vi gå inn i leilighetene og inn i de forskjellige rommene. Dukkene med sengetøy osv. plasserte vi i barneværelset. Selv kunne vi legge oss ned i soveværelset, være på kjøkkenet eller i stua, gå på besøk til hverandre. Gutter var ikke med i denne leken, for pappaer de var borte vekk på jobb hele dagen likevel.

«Nabokjerringa»Vi hadde vår nabokjerring, som Gro Harlem Brundtland etter-lyste en gang, den typen som passet på og brydde seg. Jovisst, vår nabokjerring i første etasje brydde seg, men hun var bare sint og ville ha oss ut av gården. Og hvis jeg ropte opp til mamma i 5. etasje så hun kunne kaste ned noe jeg trengte, var kjerringa straks der og hyttet med neven. Nei takk, det var ikke noe positivt der, og når det i tillegg kom barn som ikke bodde i gården gjorde det henne bare enda sintere.

Alexander Kiellands plassAlexander Kiellands plass, eller bare ”Kielland” som vi sa, var veldig fin. Plassen, som er foreviget i Lillebjørn Nilsens sang, hadde form av en lang spiss trekant. Terrenget hellet så trekan-ten var delt på tvers med to nivåer og trapper mellom. På alle kanter var det plantet trær. Store trær mot gatene rundt: Ue-landsgate, Maridalsveien og Wdm. Thranesgate. Innenfor kom det en stripe med gressplen, og så prydbusker og større blom-strende busker som for eksempel syriner. Mot Wdm. Thranes-gate var det tett med rosebusker. Blomsterbed og -rabatter manglet heller ikke. Det var gangveier og parkbenker, brune om vinteren og ikke så mange, og mange hvite om sommeren.

SkattejaktPå nedre nivå mot Maridalsveien var det en spennende ”urskog” av fine, blomstrende prydtrær. Her gikk vi på skattejakt. Hele

parken hadde en gang vært steinbrudd og senere ble det fyll-plass. Kanskje var det på grunn av fyllinga at vi kunne finne glass-skår og potteskår. Glass-skårene hadde forskjellige

farger og porselens-skårene kunne ha fine mønstre. Vi syntes de var veldig fine, og vi samlet på dem.

SportPå øverste nivå kunne det sparkes fotball og andre ballspill om sommeren, kappe land og ripes opp paradis med en pinne, for her var det stampet sand og jord. Om vinteren var det skøyteis der fra slutten av november til ut i midten av mars. Det fantes ikke noe isanlegg der, det var bare så kaldt i været at isen lå der og ble tykkere og bedre utover vinteren. Parkvesenet kom jevnlig og sprøytet banen. Her spilte de større gutta bandy og ishockey på den øvre halvdelen, mens vi jentene prøvde oss på kunstløp og lekte ”Skøyteskole” på vår del. Mindre gutter hadde nok med å holde seg på bena og øve seg til de kunne håndtere en kølle. På den øvre halvdelen var det alvorlig spill med raskt fotarbeid og harde pucker og baller. Det var best å holde seg unna!

Noen ganger la gutta fra seg køllene og alle som ville kunne være med på ”Hauk og due”. Da gjaldt det å komme seg over på den andre siden av skøytebanen uten å bli fanget av en ”hauk”.

Vi som var så heldige å bo i nærheten av en skøytebane, ble flinke på skøyter og var ikke avhengige av at voksne skulle ta oss med i Nordmarka på ski. Nordmarka var forbeholdt sønda-gen, når pappa var fri og det var lyse dagen. Vi var forresten ikke så gamle da vi dro alene heller. Vi lærte de mest kjente løypene av hverandre. Jeg kunne to stykker, det var til Tryvann med Tryvannstua og Skådalsløypa og løypa til Ullevålseter. Da jeg var blitt kjent med Skådalsløypa, var det jeg som tok med pappa. Da sa han at han kjente Skådalsløypa godt for da han var i ”Garden” i 1924, så gikk han på ski til Kongsseteren for å le-vere post til kongen, Håkon 7. Men han fortalte meg aldri ek-sakt hvor Kongsseteren var, og jeg spurte nok ikke heller.

Når vi skulle til Nordmarka, tok vi Holmenkollbanen eller Sognsvannsbanen, som begge hadde skistativer på utsiden av

Venstre: Forfatte-ren med sin aller første dukkevogn. Over: 17. mai 1955. Det er stor stas å gå i skolens flaggborg. Begge foto: Kristian Solberg.

12

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

vognene. Skiene ble festet med remmer. Når vi skulle hjem, var det stort sett nedoverbakke, og vi gikk ofte på ski helt til døren. Det var snørike vintre i min barndom, og i Uelandsgate der jeg bodde, var det en midtrabatt med skispor.

ParkanleggetNedgangen fra øvre til nedre nivå i parken var fin. Der var det en drikkevannsfontene og et uværsskur. Uværsskuret var murt opp av murstein og hadde valmet tak med kinesisk vipp i hjør-nene og takstein. En langside var åpen, bare med et par søyler, mens kortsidene hadde store firkantede ”vinduer” uten glass. Langsiden mot nedre nivå hadde ”vinduer” på midten og åpent til en steintrapp på hver side (se foto s. 11). Nede mellom trappene var det et pent formet basseng og springvann kom ut av en løvemunn (tror jeg) på midten. Parken var anlagt i 1923, og for-fallet begynte dessverre allerede på 40-tallet. Det første som forsvant var springvannet til det lille bassenget. Drikkevannet hadde vi lenge i den pent formede drikkevanns - fontenen.

LekeapparateneOm sommeren ble det satt ut husker av forskjellig slag. Det vil si: solide stativ sto der hele året, og på våren hengte Parkvese-net opp tre vanlige husker, slenghuske, karusell og to dumphus-ker. I tillegg var det en stor sandkasse og et turnstativ bestående av to parallelle tykke jernstenger med tre stolper til hver stang. Det var stampet jord, sand og fin grus over det hele, men ikke under alle huskene. Der var det sement. Et under at vi ikke slo oss fordervet! Det var massevis av unger som bodde rundt parken på den tiden, og av og til kom det ”horder” fra tilstø-tende sidegater. Det ble ofte trangt om plassen og køer ved huskene. Vi hadde ikke klokker, men hadde likevel en god følelse for tiden, og sa i fra når vi syntes noen hadde husket lenge nok. Det var nok protester, men da holdt vi bare fast i huska slik at de ikke kom noen vei, og egentlig visste de godt at deres tilmålte tid var omme. De eldre holdt et øye med de

mindre og de som ikke var så frampå, og ordnet så de også fikk ta del i appara-tene og leken.

”En god bekk”En gang kom ei jente utenbys fra på besøk i parken. Hun var åpen, og vi var interessert i å høre om hennes hjem-sted. Hun var overvel-det over alt vi hadde, for ikke hadde hun det, og ikke det, og ikke det, men til slutt sa hun ”men vi har en god bekk”, og det med slikt trykk at vi forsto at den var gull verdt.

Hjemmeværende mødrePå benkene satt mødrene til de mindre barna og passet på, både at de ikke forsvant fra parken og at de ikke gikk for nære huskene der de større barna holdt til.

Jeg husker min mor satt sammen med de andre mødrene med håndarbeidet sitt. Hun forberedte seg godt til å bli der en stund, og hadde med både mat og melk på en liten medisin-flaske med kork til meg. Vi hadde ikke kjøleskap på den tiden

Høyre: 2001. ”En trekkfugl vender tilbake” som guide for historiela-get. Foto: Privat. Venstre: 17. mai 1961. Fotografert i parken på vei til russefest. Under: 17. mai 1946. Mamma har sydd kåpe av svart dressjakke med røde detaljer. Strømper strikket av garn ”heimspønni” av bestemor. Begge foto: Kristian Solberg.

Men en trekkfugl vender tilbake. Om ikke annet så på trass. Jeg fant veien hjem for å se igjen Alexander Kiellands plass. Lillebjørn Nilsen

13

Tem

a: L

eker

og

spill

Lok

alhi

stor

isk

mag

asin

3/1

5

så vi var ikke vant til så veldig kald

melk. Lunken melk som hadde stått litt i sollys var ikke min favoritt, men det var det som var. Mødrene utvekslet erfaringer, matoppskrifter, gode husmorråd og forskjellig. De ble godt kjent.

Det jeg husker best, er historien om ei nabojente på 7 år som klatret opp for å ta ned et lommetørkle over komfyren og veltet en kjele med kokende vann over seg. Det var stor oppstandelse og langt sykehusopphold. Det gikk verst utover det ene låret. Jeg husker at moren tok henne med i parken, og hun ble lagt på magen så lang hun var over fangene til mammaene som satt på benken, skjørtet ble løftet opp, og moren viste fram de store bandasjene av gasbind hun hadde på baken og nedover låret. Vi ungene sto litt på avstand og så på dette som ble vist fram til skrekk og advarsel. Jeg tror det gikk bra med henne. Så var det en familie på tre som flyttet til California. Mannens bror hadde flyttet noen år tidligere og hadde hage der han plukket appelsi-ner rett fra trærne og hadde sommer hele året. Sånt gjorde inn-trykk!

SmåsøskenDet var en selvfølge at ”eldre” barn måtte passe på småsøsken ute. Jeg var bare fem år da jeg ble sendt ut med lillesøster i barnevogn. Jeg glemte henne igjen i parken et par ganger da jeg ble med venninner hjem. Den første gangen så mamma fra vinduet at vogna sto i parken og at jeg ikke var der. Da hentet hun vogna. Etter en stund hos venninna husket jeg vogna og løp til parken. Der var ingen vogn og jeg spurte de andre barna om de hadde sett vogna, og jo da: ”Morra di har hent’a,” fikk jeg høre. Jeg løp hjem ganske forskrekket, men det var ikke et vondt ord fra mamma. Neste dag var jeg ute med vogn igjen. Ikke at jeg syntes det var morsomt å passe småsøsken, det bare var sånn. Jeg hadde tre yngre søstre.

DumphuskeneTil huskene var det høyde og fart som gjaldt. Dumphuskene hadde regler: ”Hvor lenge vil du sitte i røyken?” ”Til mor har kokt grauten.” ”Hvor lenge blir det?” ”Til far har hogd ved.” ”Hvor lenge blir det?” ”Til sola går ned.” Hvor lenge blir det?” ”Til klokka blir tre.” ”EN, TO, TRE”. For hver setning byttet man på å sitte oppe i lufta. Klokkeslettene skulle varieres, men det tok tid før vi forsto at det bare var oddetallene som gjorde at rollene ble byttet om.

ParadisTil å tegne paradis var kritt best, men de kostet 5–6 øre og var ikke alltid oppnåelig. En bit av en murstein kunne brukes, da ble det røde streker som ikke syntes så godt, og så var det noen som hadde lager av B-såpe hjemme, en krisesåpe fra krigens dager som var fine ”å kritte” med. Lenker til å hoppe paradis med fikk vi gjerne fra pappaene som var innom et verksted og tigget til seg en liten bit av en slitt lenke. De slitte var også best.

Venstre: Her er par-ken fra 1923, med husrekken nedover Maridalsveien, sett fra krysset Uelands-gate og Waldemar Thranesgate. Ukjent fotograf. Eier: Oslo byarkiv. Under: 1946. Ila-mesterskapet på skøyter ble ar-rangert på Kiellands plass i flere år. Det var mange tilsku-ere. Fotografert fra stuevinduet av forfatterens far, Kristian Solberg.

Neste side: 1953. Bursdag hos Unni. Vi fotograferes med blitz for første gang og tør ikke se rett på det sterke lyset. Britt holder for ørene. Kirsten har på seg en folkedrakt fra Romania som faren har kjøpt på en legekongress der. Ukjent fotograf.

14

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

SkrubbsåreneDa vi var barn gikk vi aldri, vi løp. Selvfølgelig snublet vi og datt. Hele sommeren gjennom hadde vi store skrubbsår på knærne, og noen på albuene også. Det var ikke plaster å få, så vi fikk bandasjer av utslitte laken og lignende. De satt ikke så godt rundt kneet, så etter en stund lå bandasjen rundt ankelen, men da var det verste over. Jeg husker datteren min kom til sin mormor en gang og viste henne et skrubbsår hun hadde fått på kneet. Men da sa mormor at det var da ingenting, ”du skulle sett knea til mora di du, det var skrubbsår det!”

Med dukkevognene løp vi også, og det hendte at vi kjørte inn i vegger. Pappa forutså dette, så han lagde straks støtfanger til dukkevogna mi. Han jobbet i jern og metall så det var en grei sak for han. Han fikk støtfangeren forniklet så den var riktig blank og fin. Senere kom det faktisk støtfangere på barnevog-ner, så han var forut for sin tid. Han lagde også trehjulsykkel til meg. Den hadde rødt, fint fløyelssete.

St. Hanshaugen — vinter og sommerDa vi ble eldre og begynte på skolen, fikk vi venner innenfor radius for skolen, Ila skole. Da ble St. Hanshaugen inkludert i leken. Om vinteren kunne vi stå på ski der, for det var fine bakker. De lange, bratte skliene var mer tvilsomme, for vi fikk streng beskjed om ikke å slite ut buksebaken på dem. Sklibret-tene var ikke oppfunnet enda, men det kunne hende vi fant en papplate som vi kunne sitte på.

Mens vi fremdeles lekte med dukker, tok vi dukkene med på kjelketur på St.Hanshaugen. Dukkene hadde egne små dukke-kjelker som vi dro etter oss. Vi strikket godt og varmt tøy til dem så de ikke skulle fryse. Små dukker på 10–12 cm var vel-dig populære, og det gikk fort å strikke tøy til dem.

Om sommeren tok vi med oss mat og tepper til St.Hanshau-gen, for her var det noen steder vi fikk lov til å sitte på gresset. Det var en dam der med et svanepar og en liten øy der de bodde. Ned til dammen var det en bekk med en fin steinbru og flere steder var det smalt med en stein midt i som vi kunne gå over. I sommerhalvåret var det parkkvelder der på en fast scene. Det kunne være teater, sang, revy, tryllekunstnere og turnoppvis-ninger. Dette var gratis for alle.

Friminuttene på Ila skoleVi var delt i jente- og gutteklasser, men i friminuttene hoppet vi bukk og slengtau sammen. Tauet måtte noen ta med hjemme-fra, og det var som regel jentene. Friminuttene på 10 min. gikk fort, likevel fikk vi gjort mye. Vi var mange, kanskje 20–25 som skulle hoppe og vi hoppet mange inne i tauet samtidig. ”2 på 10” var populært. Vi var hele tiden 5 inne i buen. Alle hoppet 10 hopp hver før de løp ut. Når du skulle inn i buen igjen ventet du til den foran hadde hoppet 2 hopp. 1 på 10 var også morsomt. Da ble det trangt inne i buen og du måtte hoppe deg fremover i køen og passe på løpe ut etter dine 10 hopp. Det ble mye små-dytting og latter. Den som gjorde feil så tauet stoppet, måtte slenge. Som regel var det noen som syntes det var OK å slenge hele tiden i stedet for å hoppe. Vi hoppet også ”strøm”: en og en løp inn i buen, hoppet en gang og løp ut igjen på motsatt side. Så løp du bak ryggen til den som slengte tauet og var klar for å løpe inn i buen igjen. Eller at vi ikke hoppet i det hele tatt, bare løp igjennom uten å bli fanget av buen. For alt dette gjaldt det å

ha god timing og rytme. Kort ventetid var likevel en fordel når alle skulle hoppe.

SamlereDa appelsinene begynte å komme for fullt i første halvdel av 50-tallet, var hver enkelt pakket pent inn i silkepapir med flotte flerfargede firmamerker. Vi glattet ut papiret, strøk dem med strykejern fra baksiden med avis som underlag for at fargen ikke skulle smitte av på strykekledet. Da ble mamma ugrei. Det var en egen lukt av varme appelsinmerker. Så brettet vi papiret pent slik at bare merket syntes. Det var om å gjøre få samlet flest mulig forskjellige merker og vi tok med oss byttemerker på skolen som vi byttet i friminuttene. Med ca. 1400 unger i skolegården var det lett å få byttet til seg nye merker. Vi fikk etter hvert store samlinger og det kostet ingenting!

En skummel lekVi kunne også et skummelt triks med appelsinpapirene. Vi lagde et lite rør av papiret og satte det på enden på et bord eller på gulvet. Så tente vi på papiret i overkant. Da lettet papiret fra underlaget og brente opp i lufta. Det ble bare litt aske igjen som dalte ned. Foreldrene våre så også på denne farlige leken. Det var før alle de kunstige lettantennelige stoffene ble oppfunnet.

Organiserte aktiviteterFra jeg var 8 til 14 år gikk jeg hos en privat pianolærer. Jeg var ikke flink til å øve, men gleden jeg har av å høre klassisk musikk, fikk jeg derfra. Da jeg var 11 år ble jeg speider i Norsk speiderpikeforbund. Jeg var på turer og leirer i inn- og utland og lærte mye som man ikke lærer på skolen. Det hadde jeg stor glede av.

Noen kurs på danseskole hørte også med til oppdragelsen.

SommerferienI den lange skoleferien var vi to hele måneder hos bestemor og bestefar på Skotterud ved svenskegrensen. Mamma var med og pappa var ukependler. Der var min barndoms grønne dal! Jeg var heldig, for de barna i Oslo som ikke hadde andre muligheter til å komme på landet i ferien, ble sendt på feriekoloni (ref. Lil-lebjørn Nilsen: Stilleste gutt på sovesal 1”.

Anne-Marie O’Gorman (f. 1942) er styremedlem i Sagene Torshov Historielag.

15

Tem

a: L

eker

og

spill

Lok

alhi

stor

isk

mag

asin

3/1

5

Mange av de gamle lekene som fortsatt blir brukt, sånn som Sisten, Slå på ringen, Sisteparet ut og Bro, bro brille, krever mange deltakere. Er man bare to–tre barn må man leke noe annet. Da jeg var liten hadde vi en mengde slike små tidsfordriv vi kunne underholde oss med: Noen av disse lekes også av barn i dag, for eksempel Hust, – ballkasting mot vegg.

Lek med planter Vi lekte mye med planter. Kjerringrokk kunne deles i leddene og settes sammen så skjøten ble usynlig. Andre skulle så gjette hvor planta var skjøtt. De gulbrune sporehusene som kom før den grønne planten, kunne også brukes slik.

Planter som kunne brukes til å lage lyd var morsomst, blant annet smalt vi smelleblomster mot håndbaken for å få best mulig smell. Blad av kveke, korn eller lignende la vi på langs mellom tomlene og blåste. Tonen kunne varieres ved å presse fingrene sammen mer eller mindre, og de som ble flinke, kunne blåse enkle melodier på dette instrumentet.

Løvetannstilker var fine sirener. Vi knep av en kort eller lengre bit, kløvte den ca. en cm. i enden som vi stakk mellom leppene og blåste. Tennene måtte ikke berøre stilken. Lukket vi hule never rundt nederste ende av stilken, kunne vi ved å be-vege nevene, lage lyder som hørtes ut som ”Mamma! Åæææ!!” og andre varianter. Stilkene måtte være snarvokst og tynne i veggene. Ble de gamle, var de for stive til denne musikken.

Vi pleide å brette store ospeblad i fire, bite fra midten og

utover, folde bladet ut igjen og se på mønsteret. Det het “å lage skrivabrød” (se bilde i innholdsfortegnelsen på s. 3).

Slå svenske Navnet har nok sitt opphav fra den tida svenske soldater huserte i bygda. Leken består i å finne hver sin stilk, helst av dun-kjempe, og slå dem mot hverandre til den ene stilken mista hodet og dermed tapte. Var det flere deltakere, gikk kampen videre helt til en seierherre sto igjen. Det gjaldt sjølsagt å finne de seigeste stilkene, og vi lærte etter hvert å se hvordan disse sto: Var det på tørr karrig jord, hadde plantene vokst sakte, stilkene var mørke, brungrønne og seige. Sto svensken i tykt gras, var den tykk, lys og veik.

Et knep var å finne stilker av groblad, for de kan være tem-melig seige. Men en grobladkjemper ble ikke alltid godtatt om han vant, for her skulle det være likhet i våpnene!

Spå-lekerElsker/elsker ikke-lekene har flere varianter, og ble flittig brukt når barna nådde kjærest-stadiet. Velkjent er det å nappe bladene av en prestekrage, men det ble nok benyttet andre blomster også når prestekragene ikke var tilgjengelige. Denne leken var særlig populær blant jentene.

En variant var å finne graden av interesse hos den tilbedte: “Han elsker av hjerte, med smerte, bare litt, eller slett ingenting.” Eller: “Han føler: Kjærlighet, vennskap, likegyldighet, hat.”

Gamle barneleker�� astr id Volden

Illustrasjonene viser hvordan barna i Oppdal slo svenske, brukte gress og løvetann som fløyte og spådde hvor mange barn de skulle få. Nederste bilde viser husdyr lagd av skankene på slaktedyr. Alle illus-trasjoner: Astrid Volden.

16

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

Forfatteren om seg selvJeg er født i 1937, og vokste opp på slektsgarden Volden som enebarn etter at mine to yngre brødre begge døde som spebarn. På andre siden av jernbanen og riksveien (Dovrebanen og riksvei 50) bodde en steinarbeiderfamilie med seks barn, og den eldste jenta deres ble leke - og skolevenninne opp gjennom åra. Lekene jeg skriver om, kunne vi ta del i så snart vi greide å holde i en kjempestilk og for eksempel ”slå svenske”. Leker som krevde flere deltakere, Bro bro brille, Slå på ringen, Kari og Knut, Sisten og liknende, ble brukt i skoletiden, i fødselsdagsselskaper og til og med i konfirmasjonsselskaper. Og da deltok også de voksne. men til slike småsysler som lek med planter, benkyr og barsauer var det nok å være to. Disse lekene holdt vi på med til nesten konfirmasjonsalder, som vi nådde først på femti-tallet.

Vi likte også framtidsspådommer. En regle var: “Snekkar, drekkar, feiar, fant”. Da telte en på knappene til vedkommende for å finne ut den framtidige ektemakes stand og stilling. En annen regle som ble brukt slik, var: “Prest, prost, enkemann, fattigmann, stakkar”.

For å finne ut hvordan noen hadde fått tak i et klesplagg, pleide vi å telle hverandres knapper mens vi sa regla: “Älle, mälle, ställe, funne, fått, kjøfft, lånt” (henholdsvis “avlet, malt, stjålet, funnet, fått, kjøpt, lånt”).

For å spå hvor mange barn man ville få, gjorde vi slik: Vi la et tynt strå dobbelt så det ble ei løkke i bretten. Denne løkka stakk vi i munnen og fikk ei hinne av spytt på. Gjennom denne hinna skulle det forsiktig stikkes et annet tynt strå. Vi telte hvor mange ganger strået kunne stikkes gjennom før hinna sprakk, og det anga hvor mange barn vi skulle få!

Lek med kongler og benFurukongler var sauer, og navnet var så innarbeidet at også

Denne ramsen ble også brukt om vi hadde skriveredskap og papir tilgjengelig. Da skrev vi navna til paret, streket over de bokstavene som var felles, og ramset på de gjenværende.

voksne brukte betegnelsen: ”Det ble mye barsau i år.”Ben fra skankene på slaktedyr ble kyr (av storfe), okser(av

gris), kalver (av sau og geit) og griser (av griseben). De ble tatt vare på år etter år, og særlig kyrne fikk omsorg: Noen ble malt på sidene med svart eller rødbrun maling, og bjøllekua kunne få en liten knapp hengende i en tråd gjennom et lite hull i for-parten. Benkyrne fikk navn etter de virkelige kyrne.

ParadisVi hoppet mye paradis, og paradis er vel den av disse lekene som har holdt seg best fram til i dag. Stenene vi brukte i para-diset kalte vi paradisheller, og siden oppdal er et skiferdistrikt var det lett å finne passende sten. Å velge passende form og størrelse måtte gjøres med omhu: Hella måtte være flat, ikke for lett, men heller ikke for tung. En god paradishelle landa oftere der vi planla. Avslipte, runde heller var fine, for var det kanter, kunne de streife marka før hella hadde nådd målet.

Eksempel:Mathilde Rolvsjord Magne Rundhaugen

Etter å ha strøket ut de felles bokstave-ne (fornavn mot fornavn, etternavn mot etternavn), står Mathilde tilbake med bokstavene thil og olvsjor og ender med å føle likegyldighet, mens Magne har gn og unhaugen, og føler altså vennskap for Mathilde.

17

Tem

a: L

eker

og

spill

Lok

alhi

stor

isk

mag

asin

3/1

5

Jeg vokste opp i Røyrvik. Familien min var reindriftssamer, og hver sommer reiste vi til sommerlandet vårt i Børgefjell. Flere familier reiste i lag, og det var alltid mange å leike med. De vi reiste sammen med var slekt og familie, så alle kjente hveran-dre godt. Alle bodde i gammer når vi var på fjellet. Ungene hadde det fritt, og kunne gå inn og ut av alle gammene. Dersom vi fant på noen sprell, kunne hvem som helst av de voksne iret-tesette alle ungene, ikke bare sine egne. Det var nære bånd mellom oss, og ungene var trygge på alle de voksne. De fleste som bodde i gammene på sommeren var reindriftssamer. Noen av familiene drev ikke med rein, men var med hele sommeren likevel og drev med jakt og fiske.

SommerferieNår sommerferien starta litt over midten av juni, dro vi til fjells. Det var alltid fint å dra av gårde, men det var aldri noe spørsmål om hvorvidt vi skulle dra eller ikke, det var en helt naturlig del av hverdagen. Vi ungene hjalp til en del med å hente vann og bære mat til dyrene, og av og til hjalp vi til med fisking. På seinsommeren var vi med på reinskillinga, når reinene til hver enkelt eier ble skilt fra hverandre. Alle disse tingene var artig, og vi kunne finne på noe tøys innimellom, men vi så ikke på dette som leik, siden det var styrt av de voksne. Leiken på sommerlandet var fri og fantasifull, og kunne til tider være skummel.

Spennende leik på vannetJeg husker godt at vi leika på Namsvatnet. Vatnet var nyregu-lert, og når myrer blir liggende under vann løsner de i store stykker og kommer opp til overflata som øyer. Det kunne være skikkelig nifst når de kom opp, og vi lurte på om det kunne

være vanntroll som kom av og til. Det var veldig artig å ro ut til disse «øyene» og hoppe opp på dem. Av og til kunne det være hull i dem slik at vi datt igjennom og gikk under, så det var veldig spennende. Dette var noe vi ikke hadde lov til, så da hendte det flere ganger at det sto voksne og ropte til oss innmed land og var sinte. Men dette syntes vi var veldig artig. Ellers bada vi masse i vannet, og vi lagde oss båter av trestykker som var spissa i ene enden som vi leika med.

Barndomsminner fra sommerlandet�� Jonhild Joma forteller til Siv Randi Kolstad

18

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

Lassokasting med gutteneNoen ganger leika vi at vi var i reingjerdet og kasta lasso. Det var en leik det kunne bli konflikter av, for da ville guttene ofte at jentene skulle være rein og løpe rundt med horn på hodet, og så skulle de fange oss med lasso. Det kunne bli litt hardhendt til tider, de fanget oss og la oss rett ned i bakken. Vi visste jo at vi jentene kunne kaste lasso like godt som guttene, så vi ville at de også skulle være rein, og da kunne det bli litt uenighet.

Min beste leikDen leiken jeg husker aller best, og som jeg var aller mest glad i, var å lage hus. Da la vi stokker i en firkant, markerte med hull der det var dør og la blomster ved stokkene der det var vindu. Vi kunne lage flere rom, og hadde stue og kjøkken og soverom. Det var ikke så nøye om det var helt flatt der vi lagde hus, for det ble bare mer realistisk med trappene dersom det var i en liten skråning. Så fikk det heller være litt skeivt i stua! Trapper lagde vi ved å legge tre korte stokker over hverandre som trinn, og vi løftet beina overdrevent høyt når vi gikk i trappene.

Når huset var ferdig, gikk vi rundt inni det og snakket med hverandre. Da snakket vi bokmål, og sa alltid «De» til hveran-dre. Vi hilste «god dag» når vi møttes i dørene mellom rom-mene, og snakket høflig til hverandre. Vi lagde trapp som gikk opp til loftet, og der hadde vi soverom som vi leika at vi sov i. Det var veldig gøy å legge seg ned i lyngen og late som vi sov, så innimellom var det svært korte dager i leiken. Dette var en leik som alle ungene kunne være med på, men det kunne være litt problematisk når de minste ville være med. De klarte ikke helt å se for seg huset, og kunne godt finne på å gå ut tvers igjennom veggen eller et vindu. Som regel var vi en fire-fem som leika denne leiken samtidig, men vi kunne være opptil 10.

Vi pleide ikke å leike at vi lagde mat i huset når vi leika hus. Jeg er litt usikker på om vi visste helt hvor og hvordan vi skulle lage mat i hus. Flere av oss bodde i vintergamme på vinteren også, men de av oss som bodde i hus på vinteren, visste dette med trapper og at vi måtte lage trapp for å komme oss på loftet

og sove i huset vårt. Dersom vi leika at vi lagde mat, leika vi at vi hadde gamme. Det var det vanligste for oss, og der visste vi godt hvordan vi skulle lage mat. Vi hadde egne plasser hvor vi fikk lov til å lage bål og koke vann og slikt.

TuristerJeg har tenkt litt på hvorfor det var slik at vi snakka norsk og bokmål i denne leiken. Kanskje var vi inspirert av stemmene i radioen? Eller kanskje av turistene som kom på besøk i som-merlandet. Vi møtte mange ulike turister som kom innom leiren vår. Noen var trivelige og interesserte, men noen syntes vi var skikkelig rare. Noen kom bare bort og åpna døra til gamma vår uten å banke på, og der satt vi og bare måpte av forskrekkelse, mens de pekte på oss og sa «Se, der sitter det noen samer!». Dersom de var høflige nok til å banke på, gikk mor alltid og snakka med dem. Jeg husker at jeg og et søsken-barn av meg fikk en pakke flatbrød av en turist. Det syntes vi var artig. Vi gikk og spiste av det og delte ut til de andre.

ProvianteringVi hadde med oss proviant for hele sommeren, men av og til kom en båtfører innom og fikk med seg handleliste ned til Sam-virkelaget. Så tok han med varer til oss når han kom med turis-ter. Da var det mel og sukker og kaffe og slikt, det var mor som bestilte. Det var alltid veldig spennende, nesten julaften, når båtføreren kom med ei pappeske med varer. Av og til hadde mor bestilt Mariekjeks eller rosiner også, og da var det stor stas.

Tilbake til bygdaMidt i august, til skolen starta igjen, reiste vi nedover fra fjellet. Da ble bare noen få igjen, gjerne de som var eldre, eller de som ikke hadde barn, for å fiske og høste. Dette var hverdagen på sommers tid helt fram til et stykke ut på 60-tallet.

Jonhild Joma bor i dag på Trones og har i en årrekke vært aktiv i historielaget i Namdalen.

Illustrasjonsbilder fra livet ved Namsvatnet sommeren 1956. Forrige side: Barna hadde egen lekegamme. Jonhild Joma er tredje barn fra venstre. Unni Steinfjell i rutete kjole ved inngangen. Fargebilde for-

rige side: Jonhild Joma i dag. Privat foto. Over: Interiør Oskar Jåmas sommergamme. Personene på bildet er Oskar Jåma, hans kone og ukjent person. Alle svart-hvittfoto: Unni Fürst, Norsk folkemuseum.

19

Tem

a: L

eker

og

spill

Lok

alhi

stor

isk

mag

asin

3/1

5

Hver dag kl. 13, så fremt været tillater det, møtes en gruppe ansatte ved Institutt for historiske studier ved NTNU for å spille basse. Da tegnes det opp en «bassebane» og spillerne spiller alle-mot-alle etter utslagsmetoden – helt til det står igjen en vinner. En av initiativtakerne som har deltatt aktivt siden starten for 4–5 år siden, er Magne Njåstad.

– Jeg har spilt basse siden jeg var liten. Da jeg vokste opp, var dette en aktivitet som alle i Trondheim kjente til, og som nesten alle guttungene drev med. Jeg gikk på Lilleby skole, og der spil-te vi gutta basse i så å si alle friminuttene i sommerhalvåret. Jentene var sjelden med på dette. De hoppet strikk og tau, og dersom vi lekte sammen med dem, var det langtau det gikk i.

– Basse er et spill som kanskje først og fremst er kjent i Trondheim og enkelte andre steder i Trøndelag, fortsetter han, men det finnes også noen steder langs Nordlandsbanen, blant annet i Mo i Rana. Noen mener det er en sport som opprinnelig stammer fra Kina og Marokko.

– Basse er et enkelt spill å komme i gang med, reklamerer Njåstad. Du trenger veldig lite utstyr, bare en ødelagt sykkels-lange, en bit hyssing og et stykke kritt. Alt utstyret får plass i lomma, og spillet kan spilles hvor som helst hvor det er flatt. Sykkelslangen klippes opp i ringer og knyttes sammen på en spesiell måte til en slags ball. Dersom man ikke har sykkels-lange, kan også en pakke vanlige strikk brukes.

– Reglene i basse er enkle. Man tegner opp en ring for hver spiller som er med, og spilleren skal så forsvare sin sirkel. Det

BaSSe�� av Siv Randi Kolstad

varierer veldig hvor mange vi er som spiller, men minst 4–5 bør det være. Vi har vært helt oppe i 15 stykker på det meste, fortel-ler basseentusiasten.

– En spiller starter med opplegg/serve, og da er det viktig at bassen sparkes over knehøyde. De andre spillerne forsvarer sin ring ved å sparke bassen bort fra egen ring. Dersom bassen ramler ned i din ring, får du ett poeng. Når du har fått tre poeng, er du ute av spillet. Ved «gjenlegg», dvs. hvis mottakeren av opplegget spiller tilbake i oppleggerens rute, før bassen har vært innom en tredje spiller, teller det ikke som poeng.

Basse har ingen dommer, så her er det hver enkelt spiller som selv holder tellinga med poengene. Njåstad forklarer:

– Etter at en spiller er ute med tre poeng, spiller vi her slik at deretter gjelder «sudden death» for de andre: lander bassen i din ring, er du ute. Dette er muligens en lokal variant som vi har laget, andre steder er det tre poeng som gjelder også videre i spillet. Dersom bassen tangerer ringen når den lander på bak-ken, telles det som utenfor, og her brukes både skuespill og skjønn for å avgjøre hvor bassen landa. Som regel er det slik at dersom spilleren selv mener bassen var ute, så er det det som blir tellende. Når en spiller går ut, blir hans rute død. Skyter du bassen i ei slik «daurute», går du ut av spillet.

Bassen kan dempes på lår eller bryst, nikkes bort med hodet og sparkes, men det er ikke lov til å bruke hendene. At basse fremdeles er et populært spill, er det ingen tvil om. I starten av september 2015 blir det arrangert VM i basse i Trondheim, og

Illustrasjonsbilder fra bassetrening ved NTNU Dragvoll. Foto: Siv Randi Kolstad.

20

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

Lek, lidenskap, eller trening? Gå inn på basse.no og døm selv! På nettstedet finner du oversikt over regler, bassetreff, diskusjonsforum og selv-følgelig informasjon om hvordan man lager en basse. Bak nettstedet står Foreningen for bassens fremme, som med en blanding av dypt alvor og glimt i øyet går inn for å spre kunnskap om spillet til allmennheten.

Er du usikker på hvilket underlag som passer best når du skal spille basse? Ikke fortvil! En grundig oversikt over fordeler og ulemper med gress, asfalt grus m.m. fin-nes på siden, hvor blant annet sannsynligheten for vrid-ninger blir vurdert.

For den historisk interesserte finnes det også et galleri med avisutklipp som omhandler spillet, hvor kjente stor-heter som blant annet Ola By Rise og Odd Iversen figure-rer. Tidligere omtaler av VM i basse finnes også her.

At spillet fremkaller sterke følelser og engasjement vises i dikt, noveller og kronikker som finnes på nettste-det. En semesteroppgave om basse brukt i kroppsøving ligger også i sin helhet på basse.no. Oppgaven ble skrevet våren 1996 av Hans Lervik og Per Johnny Teigene, som da gikk på Avdeling for lærerutdanning ved HiST.

basse.no har også en side på Facebook, “Trønderspor-ten basse” som kan være vel verdt et besøk.

her er eneste kravet til deltakerne at de er over 15 år. Når det gjelder rekrutteringen av nye generasjoner bassespillere er Magne Njåstad usikker:

– Jeg vet ikke helt hvor vanlig det er at ungene spiller basse nå for tida. Det spilles mye basse, men kanskje er det mest van-lig blant voksne menn på min alder? Jeg har sett at det er malt basseringer på enkelte skolegårder, men er usikker på hvor mye de blir brukt. Det har blitt satt i gang noen tiltak for å rekrut-tere nye generasjoner spillere. Blant annet ble det arrangert bas-severksted på Pstereo-festivalen og på Juba Juba-festivalen som var i sommer, og dette var populært blant ungene.

Siv Randi Kolstad er historiker og redaksjonssekretær i Heimen.

25. juni fylte Gran Historielags nestor, Hans M. Næss, 90 år. Fra 1997 til 2001 satt han i styret for Landslaget for lokalhistorie som representant for Oppland og Hedmark fylker. I den påfølgende fireårsperioden var han varamedlem.

I langt borti 30 år har han sittet i styret i Gran Histo-rielag. Da laget ble stiftet i 1976, var han en av stifterne. Hans M. Næss var leder i Gran Historielag i hele 21 år. Da laget for noen år siden manglet et styremedlem, tro han til igjen og satt til han i sitt nittiende år takket for seg på årsmøtet i vinter. For denne innsatsen ble det for noen år siden både æresmedlemskap i Gran Historielag og Kongens Fortjenestmedalje. Næss er for øvrig også æresmedlem i Vestoppland Slektshistorielag.

Helt siden 1960-tallet har Hans M. Næss arbeidet med – og for – lokalhistorien på Hadeland. Det begynte med slektsgransking og leveranse av slektsopplysninger til en rekke enkeltpersoner i Gran. Etter hvert ble han også trukket inn som foredragsholder ved slektsstevner og andre større sammenkomster. I 1960-åra ble det norskamerikanske miljøet klar over Næss sine kvalifi-kasjoner, og fra 1970-åra har altså Gran Historielag fått nyte godt av en del av arbeidskraften hans.

Harald Hvattum er etnolog, bygdebokforfatter og sty-remedlem i Landslaget for lokalhistorie.

�� Tekst og foto: Harald Hvattum

21

His

tori

elag

ene

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Dette harespillet (bildet) ble trykt i Danmark midt på 1800-tallet og er en variant over et såkalt gåsespill. Gåsespillene skal ha blitt funnet opp i Italia på 1500-tallet, og ble raskt populært blant adelen. Virkelig popu-lære ble denne typen spill etter at nederland-ske trykkerier begynte å masseprodusere dem på 1600-tallet. Dette var tresnitt trykt på papir. Museumssamlinger viser at de samme trykkeblokkene ble brukt over en lang periode, i noen tilfeller så lenge som 150 år. Mot slutten av trykkeblokkas levetid ble dog trykket grøtete og uklart.

Gåsespillene er egna selskapsspill fordi man kan være hvor mange spillere man vil, og fordi det ikke krever veldig mye tenking fra spillernes side. Det er altså i liten grad nødvendig å forklare spillet for sine med-spillere før man setter i gang, og det er godt mulig å føre en samtale mens man spiller. I tillegg har spillet veldig få strategiske ele-menter, – spillets gang bestemmes helt og holdent av hvor godt man slår på terningene. Kanskje fører dette også til at spillets vinner og mange tapere aksepterer sin skjebne med fatning.

Spillene har likevel et element av hasard-spill ved seg, ved at noen av feltene krever at spillerne, legger penger eller sjetonger i pot-ten, og ved at spillets vinner får hele potten i belønning for å ha vunnet spillet. I løpet av 1800-tallet utvikla gåsespillene seg til reelle barnespill, og gamblingaspektet forsvant i stor grad.

Thøger Petersen i Hjørring, som harespil-let ble trykt hos, tok i bruk sin trykkepresse i 1842 og hadde en enorm produksjon. Nils Olesen Lørslev produserte trykke blokker for ham. Det er ikke godt å si om dette er første-utgaven av Harespillet, for i tillegg til å pro-dusere nye trykk i ulike sjangre, pleide de også å lage kopier av eldre trykk.

KilderDølaringen boklags kistebrevkatalog:

www.gudbrandsdalhistorielag.no/ dolaringen/kistebrev-katalog

Christine Sinninghe Damsté, “History of the game of goose”. 2008

www.giochidelloca.it/storia/damste.pdf

Marthe Glad Munch-Møller er historiker og vit.ass. ved Norsk lokalhistorisk institutt.

Gåsespill�� av marthe Glad munch-møller

22

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

Spillregler Du trenger:Dette spillbrettet.To terninger. En brikke per spiller.20 sjetonger per spiller.

Hver spiller legger 10 sjetonger i potten, og beholder ti sjetonger selv.

Målet med spillet: • Målet med spillet er å komme først i mål. Den som

først står på felt 63, har vunnet spillet og får hele potten i belønning.

• Hver spiller slår to terninger, og flytter like mange felter som terningens øyne viser. Man kan ikke slå på nytt, selv om man slår to like.

Spesialregler ved start: • Om du i begynnelsen av spillet slår 6+1, får du syv

sjetonger fra potten, og blir stående på felt nr. 6.• Om du i begynnelsen av spillet slår 1+2, flytter du

brikka helt til felt 26.

Spesialfelter:Spillet har en rekke spesialfelter. De er markert ved at de har bilder i tillegg til tall. Den som står på disse feltene etter å ha flytta skal:• ”en Hare, der løber fremad” – Flytt like mange felter

i retning mål, som du slo på terningen. Dette feltet gjør altså at du får flytte dobbelt så langt.

• ”En hare, der løber tilbage” – Flytt like mange felter i retning start, som du slo på terningen.

• Nr. 12: ”Paa hunden” – Legg 3 sjetonger i potten. • Nr. 52: ”Garnet” – Bli stående til en annen brikke

havner på samme felt. • Nr. 19: ”Jægerhuset” – Legg 3 sjetonger i potten. • Nr. 48: ”Jægeren skyder efter Haren” – Legg 4 sje-

tonger i potten, og flytt tilbake til start. • Nr. 58, ”den døde Hare” – Du er ute av spillet. • Nr. 31, ”Posthornet”, og nr. 61, ”Glasset”, belønner

spilleren med tre sjetonger fra potten.

Varianter som gir et lengre spill: Dette er regler som ofte brukes i gåsespill. De er ikke del av originalreglene for dette spillet.• Den som lander på et felt der det allerede står en brikke,

flytter denne brikka til det feltet en selv sist sto på.• Når spilleren slår for høyt til å komme i mål, må hen

gå like mange skritt bakover som hen har slått for mye. Dette kan i verste fall gjøre at spilleren havner “i Garnet” eller på “den døde Hare”, men oftest vil det gjøre at hen ved å havne på “glasset” får flere sjetonger fra potten.

• En vanlig variant er at “den døde Hare” sender spil-leren tilbake til start.

23

Tem

a: L

eker

og

spill

Lok

alhi

stor

isk

mag

asin

3/1

5

Nix var et spill som var utbredt blant barna langs nedre Glomma. Spillet vari-erte litt fra sted til sted. På hjemmesi-dene til Østfoldmuseene finner vi en be-skrivelse fra Borge slik det ble spilt der på 1920-tallet. Sagbruka, som det var mange av i området, hadde flust med gratismaterialer, så denne leken kostet bare innsatsen. Reidar S. Kjølberg for-teller her om en variant av spillet:

Jeg vokste opp på Torp, som både er i Borge og ved Glomma, og jeg spilte ofte Nix i min barndom, i tidsrommet 1945–1955. Det var sikkert flere spillemåter.

Jeg skal her beskrive spillet slik vi spilte det:

Utstyret besto av selve nixepinnen og et balltre. Selve nixen var en trepinne med kvadratisk tverrsnitt ca. 2x2 cm. Pinnens totallengde var ca. 10 cm, men endene var spisset slik at spissene i hver ende var en firesidig pyramide med høyde på ca. 2,5 cm. På nixens 4 sidefla-ter ble det skåret inn følgende romertall: I, II, III og X.

Balltreet var en trefjøl ca. 50 cm lang og ca. 7 cm bred. Tykkelsen ca. 1–1,5 cm. Den ene enden var spikket til som et smalere håndtak slik at den ene langside-kanten ble kortere enn den andre. Den korteste langsidekanten, under håndta-ket, var spikket i spiss form slik at den nærmest ble en langsgående egg.

Gjengen som spilte, kunne være fra 2 til 3–4 (eller flere), fant et egnet sted som

var en åpen plass, helst med en jevn sandflate der spillet startet. Her ble det risset opp en kvadratisk rute på bakken, sideflate ca. 50 cm. Man bestemte på for-skjellige måter rekkefølgen på spillerne og spillet kunne begynne.

Førstemann kaster så nixen opp i lufta over ruta slik at den faller ned inne i denne. Romertallet på den side av nixen som vender opp, bestemmer hvor mange slag spilleren får. Vender X opp, får han ingen slag, vender I opp ett slag osv. Spil-let går ut på å slå nixen lengst mulig bort fra ruta. Spilleren begynner nå med å slå balltreets egg mot en av nixepinnens spisse pyramideender. Nixen vil nå med et riktig slag sprette opp i lufta. Mens den er i lufta, gjelder det nå å slå til nixen med balltreet slik at den fyker lengst mulig av gårde. Dette blir den endelige nixposisjon, og grunnlag for poengbe-regningen, dersom spilleren bare hadde ett slag iflg. det romertall som først vistes i ruta. Har han flere slag igjen, fortsetter han å slå neste slag på samme måte fra den posisjonen nixen ligger i etter det første slaget videre lengst mulig bort fra ruta. Slik fortsetter han til alle slagene er slått.

Så var det poengberegningen. Det gjelder altså å få nixen så langt unna ruta som mulig. Poengene baseres på å måle

den rettlinjede avstanden fra nixe-ns endelige sluttposisjon

til ruta. Det gjøres med balltreet ved å

måle antall balltreleng-

NIX�� av Reidar S. Kjølberg

Illustrasjonsfoto av nix: Jan Eilert Karlsen.

24

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

2. mai 1915 ble Valdres Historielag stiftet under et møte på Fagernes. Det var 21 «mænd» som møtte opp på stif-telsesmøtet. En god del av dem var lærere som også var aktive i den fri-lynte ungdomslagsbevegelsen og i mu-seumsarbeidet som hadde startet opp i 1901 her i Valdres.

Allerede i 1916 greidde laget å gi ut Tidsskrift for Valdres Historielag. Med unntak av noen få år på 1920-tallet, har dette skriftet kommet ut hvert år fram

til dags dato. I 1968 ble det utvidet og omdøpt til Årbok for Valdres. Lokal-historisk Magasin 4/2012 hadde for øvrig ett oppslag om Ivar Aars, som da hadde vært sammenhengende redaktør fra 1975. I år er han i gang med sin 41. årbok som hovedredaktør!

Valdres Historielag har også vært en pådriver i bygdebokarbeidet i Valdres.

Jubiléet ble markert under årsmøtet i Vang 13. juni, og blir i enda større grad markert ved at Årbok for Valdres

Valdres Historielag 100 år�� av Harald Hvattum

der. Dette antallet blir poengene. Så kan neste spiller begynne.

Det var imidlertid en måte å øke po-engene på etter et slag. Dersom spilleren greide å ”trikse” med nixepinnen mens den var i lufta etter et slag, dvs. vippe den med balltreet opp i lufta flere ganger før han ga den det endelige slaget, skulle po-engantallet, som beregnet ovenfor, multi-pliseres med antall trikseslag.

Reidar S. Kjølberg (f. 1938) er medlem av Borge og Torsnes Historielag, hvor han har vært leder av lagets bygdesam-ling i 22 år, samt hatt flere andre styre-verv. Han har også vært formann og kasserer i Østfold Historielag.

i 2015 skal ha historielag som hoved-emne.

Heimesida til Valdres Historielag for teller at laget skal ha som oppgave å:

1) Spre kunnskap om lokalhistoria og folket i Valdres.

2) Verne om fortidsminner og støtte opp om gransking av folkeliv og kultur i gamle dager.

3) Være et samarbeidsråd for de fritt-stående lokale historielagene i Valdres.

De frittstående lagene er lag på kom-munenivå stiftet fra 1970-tallet og utover. Pr. 2015 er det egne historie-lag i Etnedal, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kom-muner. I Nord-Aurdal kommune er det to lag, Aurdal og Skrautvål Historielag.

Valdres Historielag er med sine 100 år et av de eldste historielagene i landet. Det kunne ha vært artig å vite om det er mange andre lag som er eldre.

Harald Hvattum er etnolog, bygde-bokforfatter og styremedlem i Land-slaget for lokalhistorie.

Oluf Wilhelm Falck-Ytter ga i 1867 ut boka ”Ude og Inde: Om Legemsøvelser og Leg”, som var ledd i et videre arbeid for å ”lette Kristiania-børnenes adgang til lek i friluft”. en annen del av dette arbeidet var å sørge for lekeplasser i Kristiania sentrum. I boka beskriver han en snurrebass som minner mistenkelig om ”nixepinnen”. Falch-Ytters nixepinne er tydelig brukt til spill om penger eller annen innsats, men kanskje har den og ”Nix” likevel et felles opphav.

I 1946 reiste Valdres Historie-lag en minnestein over presten og bibelgranskeren Johannes Bels-heim. Steinen ble i 2015 flyttet til Hensåsen kirke. Her orienterer historielags med-lem Sigfred Hovda om minnesteinen under årsmøtet i Valdres Historie-lag i 2015. Foto: Harald Hvattum.

Snurrebasser og nixepinner

25

His

tori

elag

ene

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Hordaland sogelag sin studietur gjekk dette året til Ytre Hebridane – langt vest mot havet der neste landfaste stopp gjerne kan vera Canada. 40 hordalendingar fekk ein tur rik på inntrykk frå gamalt norsk skattland. Ikkje mindre enn 13 soge- og historielag frå Hordaland tok del i ein triveleg tur – der det vart knytt kontaktar mellom folk i sogerørsla. Det er folk med ei stor og vidfemnande kunnskapsmengd som tek del i desse turane – og då er det mangt å læra og mange som lærer!

Det fins ei rekkje spor etter gamal norrøn busetnad på desse øyane. Kanskje er namnetradisjonane det mest levan-de. Professor Magne Oftedal (1921–1985) (UiO) gjennom-førte i 1950–51 eit stort arbeid om norrøne namn på Lewis, og dette arbeidet føreligg i ny utgåve. Av ordtilfanget på 126 stadnamn er 99 definitivt av norrønt opphav.

Det er lite spor å finna etter bygningar. Eit par runestei-nar og rektangulære hustufter peikar i retning av våre nor-ske forfedrar. Og så noko genetisk materiale som lever sitt liv, men etterkomarane brukar gælisk/engelsk språk i våre dagar.

Me reiste med buss frå Aberdeen via Oban til Barra og heile øyrekkja opp til Stornoway på Lewis, og med ferje at-tende til Ullapool og vidare til Aberdeen. Då hadde me fått med oss bra mykje frå Skottland og det meste av Ytre Hebri-dane.

Kanskje er det slik at Barra/Eriskay er best kjent for his-toria kring Whisky Galore – boka av Compton MacKenzie om då ”SS Politician” stranda 5. februar 1941 på austsida av Eriskay med 21 000 kassar whisky i lasta. Det vart ein kamp mellom trong for whisky i ein grå kvardag – og det som høyrde makt og myndigheter til. Det var film av dette mun-tre dramaet i 1948 – og den er sjåverdig den dag i dag – for folk med sans for historisk komikk.

På Vatersay er det reist eit minnesmerke over tragedien der nær 400 emigrantar døydde i forlis med emigrantskuta ”Annie Jane” i 1853.

Og så var det machair – eit gælisk ord for desse rike blo-meengene som fins på delar av øyane . Det er gode jord-bruksområde med ein rik artssamansetjing av urter og gras. Machair er næringsrik jord på sanddyner, og der sanden

I vesterveg til ytre Hebridane�� av mikal Heldal

26

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

His

tori

elag

ene

møter torvmyra er kanskje dei rikaste jordbruksområda. Machair vert ikkje gjødsla – anna enn den gjødsla dyra legg etter seg. Torvmyrar og torv i tuna til folk peikar på kva som er energikjelde i dette trelause området.

Turen ga elles litt innsyn i gamal bu- og byggjeskikk – blackhouses – der me vitja Gearrannan Blackhouse Village, eit typisk lite jordbruks-samfunn vest mot havet. Dei lange liner i historia fekk me ved å vitja steinringen og anlegget i Cal-lanish. Dette går om lag 5000 år attende i tida, og det reiste mange spørsmål i reise gruppa. Guiden vår Les McIngulty gjorde ein framifrå innsats på turen.

Det var ein tur rik på opplevingar noko utanfor allfarveg, og reiseopera-tøren vår, Tide Reiser saman med Atlas Travel Solution, hadde laga eit bra opp-

legg der det elles kan vera vanskeleg å skaffa lunsj og plass til ei gruppe på 40 personar. Er det sogelag som ser seg om etter reisemål i vest så tenk litt på Ytre Hebridane.

Mikal Heldal er mikrobiolog ved Uni-versitetet i Bergen, styremedlem i Land-slaget for lokalhistorie og aktiv i soge-lagsmiljøet i Hordaland

Førre sida: Kvinnheringar ved Chapel of Cille Barra. Fra venstre: Jon Olav Sunde, Astrid Haugse, John Haugse, Kari Fedt Haugsbakk og Oddvard Haugsbakk. Over: Heile gruppa ved Dunnottar Castle, Skottland. Høgre: Askøyfolk på tur — her i Dingwall. Frå venstre Rolf Vabø, Sissel Karin Vabø, Anne Berit Sletbakk, Edel Rosvold, Per Sletbakk og Harry Rosvold.Alle foto: Mikal Heldal.

Artikkelen er ramma inn av “machair,” som er gælisk for frodig, lågtliggande grasslette. Dei karakteristiske artsrike blomeengene på sanddynene mot vest er svært frodige. Dette kjem seg av at grunnen inneheld så mykje skjel, somme stader opp i mot 90 %.

27

His

tori

elag

ene

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

2015 er et år hvor vi feirer frigjøringen i 1945, men også et år hvor vi minnes angrepet på Norge i 1940. Det er allment kjent at dette angrepet skjedde 9. april, men kanskje mindre kjent at det dagen før, 8. april, utspant seg en dramatisk hendelse utenfor sørlandskysten, som i etterkant fremstår som et meget klart varsel om at en invasjon nærmet seg våre kyster.

Fra Stettin i Polen hadde det tyske transportskipet “Rio de Janeiro” beveget seg nordover, tungt lastet med kanoner, hester, kjøretøy, ammunisjon og andre forsyninger. I siste liten hadde den tyske hærledelsen også plassert flere hundre soldater om bord. Mens angrepsstyrken i operasjon Weserübung først og fremst reiste med krigsskipene som inntok de norske byene, skulle transportskip som “Rio de Janeiro” i første omgang frakte utstyr og forsyninger, deretter hente soldater for å konso-lidere den tyske kontrollen av Norge.

8. april tøffet transportskipet sørvestover langs kysten uten-for Lillesand. Målet var Bergen. Det tyskerne ikke visste, var at den polske ubåten “ORP Orzeł” nettopp da var i samme far-vann. Denne ubåtens historie er like kjent i Polen som tungt-vannsaksjonen er i Norge; da Tyskland angrep Polen i 1939, klarte “Orzeł” å rømme på dramatisk vis. Etter å ha nådd Eng-land, ble den en del av de alliertes marine, og befant seg altså i april 1940 utenfor agderkysten.

Kort fortalt ble “Rio de Janeiro” torpedert av polakkene, dette ble observert av marinens sjøfly og vaktpostene på Ved-deheia på Justøya og Røynevarden i Høvåg. Flere norske båter kom raskt til og hentet inn overlevende og døde til Lillesand og Høvåg. Senere kom marinens torpedojager “Odin” fra Kristian-sand og hentet tyskere inn dit.

Da Lillesand tok imot de skipbrudne soldatene, fattet straks politifullmektig Nils Onsrud mistanke. Han varslet så vel mili-

Da andre verdenskrig kom til Høvåg og Lillesand �� av Terje ellefsen

Øverst til høyre: Det tyske troppetransportskipet “Rio de Janeiro” ved havn i Hamburg. Fotograf ukjent, PD. Øverst til venstre: Den polske ubåten “ORP Orzeł” kort tid etter ankomsten til England i1939. Foto: Informasjonskontoret for den polske republikks regjering i eksil. Kilde: Wikimedia Commons, PD. Over: Minnefrimerke for “Orzeł” fra 1970. Under: Sårede tyskere bringes i land fra torpedojageren “Odin” i Kristi-ansand. Mannen i uniform er havnefogd Richard Olsen. Fotograf ukjent. Kilde: “Da krigen kom til Lillesand” av Kristen Tharaldsen, 1984.

28

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

His

tori

elag

ene

tære som sivile myndigheter, først i Kristiansand og siden i ho-vedstaden. Dessverre fikk ikke varselet noen alvorlige konse-kvenser; regjeringen var mer opptatt av den britiske mine - leg gingen langs den nordnorske kysten.

Dette er kjent stoff for mange sørlendinger, selv om det kan virke som om kunnskapen om hendelsene 8. april er liten blant de oppvoksende generasjoner. Det var et naturlig tema å bygge ett arrangement rundt, og i samarbeid med Høvåg museums- og historielag, organiserte Vestre Moland og Lillesand historie-lag en kveld på Lillesand eTeater.

Publikumssuksess x 2�� av Terje ellefsen

Lillesand eTeater er et av Lillesands få funkisbygg, men huser et topp moderne kino- og sceneanlegg. Bygget fra 1958 er delvis vernet på grunn av sin særpregede arkitektur og ut-smykning. Med sine 144 kinoseter og noen ekstra stoler i be-redskap, burde det være mer enn nok plass. Trodde vi.

Selve kveldenDa det gikk mot kveld og vi holdt på å rigge i stand eTeateret til kveldens forestilling, merket vi raskt at det var mange interes-serte. Noen dukket opp om lag en time før arrangementet skulle begynne, og siden vi ikke hadde hatt noe forhåndssalg, var det uvisst hvor mange som ville dukke opp. Selv var jeg hele tiden overbevist om at de 144 kinosetene pluss en lang stolrad ville bli utsolgt, men på bakgrunn av mange års erfaring, var det flere i styret som ikke delte den blåøyde optimismen. Det endte faktisk opp slik at vi måtte sende hjem rundt 100 mennesker med uforrettet sak. Det var stort for en fersk historielagsleder!

Det kan være mange grunner til at et historisk arrangement er vellykket. Med stor lokal interesse for “Rio de Janeiro”-hen-delsen og stort fokus på andre verdenskrig på nasjonalt plan, var det klart at dette var et emne med stort potensial. Vi brukte mye tid på markedsføring i lokal- og regionalmedia, samt ut-strakt bruk av Facebook og plakater. Jeg kontaktet også alle historielag i nærområdet som var aktive på Facebook, og sendte mail til alle rektorer i kommunen. Det var nemlig kommet oss

for øre at det ikke bare var elever, men også lærere som ikke kjente til historien. For å forsøke å lokke den yngre garde til arrangementet, satte vi elev-/studentprisen til 50 kr. Andre be-talte 100 kr.

Vi hadde et solid og variert program. Hovedpersonen var historiker Simen Zernichow fra Justøya, som helt fra oppvek-sten har vært interessert i andre verdenskrig i sitt nærområde. Han har tidligere skrevet en solid artikkel i årsskriftet vårt om minedumping utenfor det tyske kystfortet HKB 31/979 på Jus-tøya rett etter krigen og ville gjerne være med på Rio-arrange-mentet vårt. Han jobber til daglig ved krigsseilerregisterpro-sjektet ved Stiftelsen Arkivet i Kristiansand.

Innledningsvis spilte Terje Mathisen fra Universitetet i Agder wienervalser for publikummet. Det har sin forklaring i at en ung lillesandsdame 8. april 1940 spilte musikk av Strauss og Lehar for å berolige de skipbrudne tyskerne.

Simen Zernichow startet den faglige delen av kvelden med en rask innledning om Europa i april 1940 og planleggingen av operasjon Weserübung. Deretter viste vi en Fakta-på-lørdag-

Øverst til venstre: Et viktig spørsmål for kveldens foredragsholdere var om varselet om tysk troppetransport utenfor sørlandskysten ble ignorert av myndighetene i hovedstaden. Høyre: Både hoved- og ekstraforestillingen gikk for fullsatt sal. Under: Kveldens konferansier, Helge Røed, intervjuer tidsvitnene Ester Paulsen og Odd Johannessen, som kunne fortelle om de dramtiske forholdene i Lillesand den 8. april 1940. Alle foto: Halvard Vesterhus.

29

His

tori

elag

ene

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Hobbydykkere har i mange år lett etter vraket av ”Rio de Janeiro”. Sankthansaften i år ble det kjent at et team som har lett systematisk i seks år, endelig hadde funnet det på 135 meters dyp.

Både Riksantikvaren, Rio de Janeiros eier og de som fant vraket av troppetransportski-pet, ønsker at det skal få ligge i fred. Det skal behandles som et gravsted for de 183 soldatene som omkom da skipet ble torped-ert i 1940.

Styrbord lanterne er hentet opp og brukt til å identifisere vraket. I tillegg skal skipets klokke restaureres i samarbeid med Norsk maritimt museum og overrekkes til Lillesand kommune.

Når vraket er ferdig filmet vurderer historie lagene å lage en oppfølger til suk-sessen med Rio-kveldene.

Kilder:www.nrk.no/sorlandet/har-funnet-vraket-av-_rio-de-janeiro_-1.12424155.www.nrk.no/sorlandet/_rio-de-janeiro_-skal-ligge-i-fred-1.12424607.www.agderposten.no/nyheter/har-funnet-senket-krigsskip-1.1422154.

dokumentar produsert av NRK i 1990, som omhandlet torpede-ringen og etterdønningene. Den hadde flere intervjuer med tidsvitner som nå dessverre har gått bort.

Etter en liten pause, hvor publikum fikk litt å spise og drik-ke, fyltes salen igjen til bristepunktet. Det hadde i pausen vært anledning til å se bilder fra krigens dager og nyere bilder av fiskerne som reddet tyskere. Trygve Emil Tønnessen fra Tveit historielag hadde tatt de sistnevnte bildene for noen år tilbake. Leander Haslerud fra Kristiansand krigshistoriske museum stilte opp med uniformer tilhørende både tysk og norsk menig og befal anno 1940.

Vrakdykking ved “Rio de Janeiro”

Mathisen ved pianoet skapte en fin overgang til et intervju med to tidsvitner: Ester Paulsen og Odd Johannessen. De var begge elever for 75 år siden, og svarte villig på alt intervjuer Helge Røed spurte om. Selv om hovedfokuset var Rio-hendel-sen, fortalte de også fra de senere krigsårene.

Til slutt kom kveldens hovedpunkt: Simen Zernichows fore-drag om politifullmektig Onsruds varsel og om hvordan de mi-litære og sivile myndigheter reagerte (eller ikke reagerte) på det. På grunnlag av arbeidet med foredraget har Zernichow skrevet en artikkel som Vestre Moland og Lillesand historielag publiserer i sitt årsskrift “Det var en gang” i 2016.

Ekstraforestilling?Underveis gikk jeg og Halvard Vesterhus, leder av Høvåg museums- og historielag, ut for å finne ut når eTeateret var ledig neste gang. Med så mange bortviste, mange av dem langveis-fra, måtte vi naturligvis sette opp en ekstraforestilling! eTeatret brukes både til kino, korps, foredrag og teater til vanlig, og det ble fort klart at det var nesten to uker til salen var ledig, men den lange ventetiden ble brukt til å gjøre små justeringer i arrangementet.

Vi introduserte forhåndssalg gjennom eTeateret, slik at man kunne få kjøpt billetter på nett eller i kinoens åpningstid. Vi fikk også låne to forvridde stykker vrakgods fra “Rio de Ja-neiro” av fiskeren Kay Syvertsen, sønn av én av fiskerne som reddet skipbrudne i 1940. Simen Zernichow hadde dessuten fått tak i Aftenposten fra 9. april 1940.

Tirsdag 21. april holdt vi vår ekstraforestilling. Denne gan-gen forventet jeg 100–150 publikummere, men sannelig måtte vi vise bort rundt 30 mennesker på grunn av full sal. Utrolig moro med så godt oppmøte!

Programmet var noenlunde det samme som første gang, men varte nok litt lenger enn den opprinnelige forestillingen. I etterkant har vi i begge historielagene hørt mye skryt, eller kjyd som vi sier her i landsdelen, for kveldene på Lillesand eTeater. Det er en veldig fin opplevelse å se så mange mennesker enga-sjere seg i historien, og selv om majoriteten i salen begge kvel-dene var over 50 år gammel, så var det faktisk en del innslag av yngre publikummere helt ned i ungdomsskolealder. Flere ver-vet seg som historielagsmedlemmer, og begge historielag solg-te mye lokalhistorisk litteratur.

Kort oppsummert ga dette mersmak. Å samarbeide med andre historielag i nærområdet kan slå meget positivt ut, og det kan lønne seg å satse stort dersom man har et emne som anta-keligvis interesserer mange. Å bruke noen ekstra kroner gjør hele opplegget bedre, og publikum får lyst til å komme på neste arrangement.

Jeg kan heller ikke få understreket det nok: Markedsføring er veldig viktig. Omtale i lokalavis og jungeltelegraf er ikke nok hvis man vil trekke mange. Bruk alle kanaler som er til-gjengelige og gjenta budskapet flere ganger. Folk husker ikke nødvendigvis alt de leser eller hører.

Terje Ellefsen er styreleder for Vestre Moland og Lillesand historielag.

Foto: Adykk/Agdertech.

30

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

His

tori

elag

ene

Høvåg og Lillesands krigshistorie er sterkt knyttet til 8. april, da den polske ubåten “ORP Orzeł” torpederte det tyske troppetransportskipet “Rio de Janeiro”. Derfor ønsket Høvåg Museums- og Historielag å minnes denne hendelsen i forbindelse med 75-årsdagen for utbruddet av andre ver-denskrig i Norge. Og siden klasse 9A og 9B ved Høvåg skole skulle på tur til både Polen og Tyskland for å besøke nazistenes utryddelsesleirer høsten 2015, var det naturlig å få til et samar-beid med dem.

Den 7. april var laget på Høvåg skole og viste et program laget av NRK i 1990, som i korte trekk fortalte om hva som skjedde 8. april 1940 rett utenfor vår egen stuedør. Engasjerte lærere og flotte, oppvakte elever var interesserte og lydhøre.

Dagen etter, altså den 8. april 2015, hadde laget lagt opp til en tur til Røyne-varden, som er en liten fjelltopp rett innenfor kysten med lange militærhisto-riske tradisjoner. Under første verdens-krig var det nøytralitetsvakt der, og fra september 1939 ble vaktbua bemannet igjen. Man har god sikt over leia fra Jus-tøya i nordøst til Ulvøysund i sørvest.

I nydelig vær dro vi av sted med de to klassene klokken åtte om morgenen. Det var bare 30 minutters gange opp til Røy-nevarden. Vi kan nesten ikke huske å ha hatt med så interesserte skoleelever! På Røynevarden ønsket leder av historiela-get, Halvard Vesterhus, velkommen og orienterte om kart og kompass, telefon-kommunikasjon og signalsystemer fra 1940, mens undertegnede fortalte om det dramatiske slaget som sto rett utenfor Røynevarden:

Om morgenen 8. april 1940 fikk “Orzeł” kontakt med “Rio de Janeiro” og fulgte skuta opp Skagerak til norskekysten.

Utenfor Ågerøya i Høvåg gikk “Orzeł” til overflaten, praiet opp “Rio de Janeiro” og ba om skipspapirer, mannskapsliste og seilingsplan. Dette ble avvist. “Orzełs” skipssjef Grudzinski gjentok ordren og truet med å senke skipet. Klokken var nå 11.20 lokal tid. Den tyske sjefen etterkom ikke ordren. Etter en tredje advarsel, hvor “Orzełs” sjef ba mannskapet i “Rio de Janeiro” om å gå i livbåtene, gikk den første torpedoen ut. Klokken var 11.46. Treff i maskinrom-met. Tykk røyk veltet opp av skorsteinen. Dampkjelene var trolig rammet. En mengde mennesker strømmet opp på dekk, og noen hoppet i havet. Været var surt, tåka kom sigende, sjøen var iskald og på land lå snøen dyp. “Orzeł” dykket ned igjen – og ventet.

Vaktpostene på Røynevarden i Høvåg og Veddeheia på Justøya prøvde fortvilet å kontakte norske myndigheter i Kristi-ansand og lensmannen i Lillesand. Mel-dingene ble mottatt, og under tvil oppfat-tet. Et norsk vaktfly ble sendt ut og kretset over “Rio de Janeiro”. Lokale fis-kere og en større fiskekutter begynte å berge folk opp av sjøen. En noe større kystfraktebåt fra Flekkerøya kom også til, men alle lå heldigvis litt på avstand. Så kom den store eksplosjonen: “Rio de Janeiro” gikk i lufta! Klokken var blitt 12.50. Eksplosjonen var så kraftig at dører og vinduer på de nærmeste øyene blåste opp, bygninger i Lillesand ristet,

og man hørte smellet helt til Kristian-sand og Grimstad.

Om bord i “Rio de Janeiro” hadde det vært et mannskap på 42 og 313 tyske sol-dater, altså 355 mann til sammen, dessu-ten 73 hester og 71 kjøretøy. Lokalbe-folkningen på Sørlandskysten gjorde sitt ytterste for å berge liv og hjelpe de arme skibbrudne, uten tanke på at disse skulle bli neste dags fiender. 172 mann ble red-det, 183 omkom. Av disse ble 82 begravet i Norge, mens 101 fikk en våt grav.

Vi merket at elevene fra 9.-klassene og lærerne deres lyttet og lærte mye om norsk lokalhistorie, som den 9. april 1940 ble verdenshistorie. Senere samme dag, 8. april 2015, arrangerte Høvåg Museums- og Historielag åpen tur til Røynevarden for alle som ville være med, og rundt 40 kom. Forfatteren Kristen Taraldsen, 79 år, var med oss opp til Røynevarden og fortalte om hendel-sen den 8. april 1940. Om kvelden var vi med på arrangementet i Lillesand eTeater, som Terje Ellefsen i Vestre Moland og Lillesand Historielag har skrevet om.

Kilde Tharaldsen, Kristen: Da krigen kom til

Lillesand. Fædrelandsvennen, 1984.

Lars Petter Østeby er tidligere styrele-der i Høvåg Museums- og Historielag.

Krigshistorie for skole-ungdom �� av Lars Petter Østeby

Niendeklassinger fra Høvåg skole med sine lærere Eva Haldammen og Trond Smevoll og Lars Petter Østeby (foran til venstre) på toppen av Røynevarden. Østeby og Halvard Vesterhus fra Høvåg Museums- og Historielag fortalte elevene om den polske ubåten “Orzełs” torpedering av det tyske troppetransportskipet “Rio de Janeiro”. Foto: Halvard Vesterhus.

31

His

tori

elag

ene

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Min barndom var under og etter andre verdenskrig. Lek og arbeid gikk hånd i hånd. Vi barna hadde en rekke faste arbeids-oppgaver, – blant annet var det vi som passet på og aktiviserte småsøsknene våre. Vi lekte med dem, ga dem arbeidsoppgaver og tok dem med på tur. Som faste oppgaver feide vi gulvet og tok oppvasken. Rett etter andre verdenskrig var det lite av alt, så vi måtte for all del ikke knuse noe.

Om vinteren var hovedoppgaven vår å sørge for nok brensel. Vi måtte bære inn ved og stable den ved ovnen. Før jul var det slakting av rein ved butikkene. Da kunne en få hentet både blod og innmat. Vi måtte rengjøre tarmene for innhold, og slett ikke grine på nesa og si “æsj” om lukta, men heller glede oss over at av dette ble deilig mat.

Vi var også med og garvet skankeskinn av reinen. Av det skinnet sydde man bellinger og skaller, fottøy av reinskinn, som alle gikk med på vinteren. Først hentet vi seljekvister i skogen, skrapte barken av og lot det tørke. Etterpå måtte barken kokes og avkjøles, så det ble et godt garvemiddel. Så var det å gni skin-net til det ble mykt og fikk farge. Vi måtte garve flere ganger for at skallene skulle bli myke, og da ville de heller ikke bli våte.

Slåttonna var det tyngste sommerarbeidet. Når far hadde slått høyet, raket vi det sammen og hesjet. Jeg husker vi gledet oss når vi skulle til utmarka. Som niste hadde vi med oss røyket eller tørket reinkjøtt som vi stekte på spidd. Dessuten tok mor med surmelk som ble blandet med kaldt vann, og som var god å slukke tørsten med for hardtarbeidende folk. Koselig var det når andre som gikk forbi satte seg sammen med oss ved bålet. Praten gikk i ett om opplevelser, og vi løste all verdens proble-mer. Latteren satt løst og fortellergleden var stor.

Jeg tror ikke vi tok skade av å gjøre voksent arbeid. Jeg tror heller at både lek og arbeid lærte oss å være ansvarsbevisste mennesker. Vi lærte hvordan vi skal være i forhold til hveran-dre og i samfunnet for øvrig.

UTeLeKeR Spábbačaskin / Slå ballMan må ha: balltre (stokk), ball (tennisball), en høvelig plass eller bane, og to lag.

Dette må merkes: innemål, startstrek, utestrek, og fripunkt 6–7 skritt fra mål.

Start: En fra hvert lag tar neven rundt balltreet etter tur til den ene holder toppen av balltreet og svinger rundt hodet. Kla-rer han det, så starter det laget (er innelag). En fra utelaget skal kaste ballen til den som skal slå.

Ved første forsøk kan en slå tre ganger. Man bør slå ballen så langt som mulig for å kunne løpe til utestreken og tilbake til innemål, uten å bli truffet utelaget. Hvis en ikke slår langt, må en stoppe ved startstreken.

Utelaget prøver hele tiden å treffe den fra innelaget som har slått ballen. Hvis den som løper unna blir truffet, så skal utela-get inn og slå. Utelaget kan også få tur hvis en av dem tar imot ballen med nevene når innelaget slår.

Čalmmehisstállu / BlindebukkLeken passer for alle fra 3 år og oppover, helt til voksen alder. Man må ha tørkler eller lignende til å binde om øynene til blindebukkene.

Lek og arbeid i Karasjok�� av anne mar ie Sv ineng / Uhca Jovsset Ánne márjá

32

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

I begynnelsen er det en blindebukk. Han får bind for øynene for ikke å se noe. Barn og voksne skal nå lure seg så nært blin-debukken som mulig og erte ham og så skynde seg unna. De må passe seg for ikke å bli tatt av blindebukken. Den som blir tatt, blir ny blindebukk. Etter hvert blir det mange blindebukker som løper rundt. Det kan hende små barn gjerne vil være blin-debukk, og det må de selvfølgelig få bli.

Čiehkástallan / GjemselI denne leken kan det være om så hvor mange barn. Men ikke små barn. Først må en velges som kan telle til hundre. Da passer det å «elle melle». Den som blir «ute», skal telle til hundre og deretter lete etter de som har gjemt seg.

Det er passende å stå med ansiktet mot en vegg, med hen-dene for ansiktet, mens man teller. Vedkommende må telle klart og tydelig og sakte. Dette for at de andre skal rekke å gjemme seg.

I vår tid var det ikke særlige regler for denne leken. Når alle var “funnet”, startet vi leken om igjen.

Forrige side, venstre: Karasjok i gamle dager. Barn sammen med voksne på en kirkesøndag. Høyre: Lemet-Lemet gudji/Klemet Klemet-sens passasje (fegate) på kirkestedet i 1930-årene. Begge foto: Gudrun Birch-Reichenwald Jenssen, som var prestekone i Karasjok.

Over: Tegning av Maarit Kirsti Norvang, Kárášjohka, født i 1927.

Over til høyre: Et par ferdig sydde skaller, sydd av reinens skanke-skinn. Barna bidro med å skrape seljebark som brukes for å garve skinnet. Foto: Gudrun E. E. Lindi.

Høyre: Anne Marie Svineng (til venstre, født 1937) har i sitt arbeid som førskolelærer lekt mye med barn. For barn i dag er mange av lekene ukjente. Lekene bør revitaliseres som kulturarv, slik at barn i vår tid kan ta del i disse. Dessuten er det viktig for samisk språkrøkt at tradisjonell lek fortsatt praktiseres. Bildet er fra Kulturminnedagen i september 2008, med tema “Mangfoldig fritid”, ved Sámiid Vuorká-Dávvirat (museet) i Kárášjohka/Karasjok. Gudrun E. E. Lindi til høyre.

Guohca manni / Råttent egg Man må ha et tøystykke eller lignende, knyttet og formet som et egg.

Alle står i ring og velger en som skal løpe rundt ringen og slippe egget bak en av de andres rygg. Hun løper eller går rundt helt til den som har egget bak seg, “det råtne egget”, oppdager det. “Det råtne egget” griper egget og løper etter henne som slapp det og prøver å kaste det på henne. Hvis det ikke blir treff, løper hun tilbake i ringen. “Det råtne egget” fortsetter leken.

Skrevet av Anne Marie Svineng, samisk navn: Uhca Jovsset Ánne Márjá. Teksten er publisert både på samisk og norsk i første nummer av Kárášjoga jahkegirji/Karasjok årbok (2009), utgiver: SVD Musea- ja historjásearvi /DSS Museums- og historielag. Årboka har vært utgitt hvert år siden, på to språk. Teksten er tilpasset Lokalhistorisk magasin av årbokas redaktør Gudrun E. E. Lindi, svdmuseasearvi@gmail.com.

33

Tem

a: L

eker

og

spill

Lok

alhi

stor

isk

mag

asin

3/1

5

Selv om Theodor Kittelsen er mest kjent som billedkunstner, var han også en meget dyktig treskjærer. I likhet med flere andre kunstnere på slutten av 1800-tallet flyttet han fra byen og ut på landet for å skape seg et kunstnerhjem fylt med egenproduserte møbler og dekor. I Lauvlia laget han alt fra store skap og kubbestoler, til papirkurver og friser. Med ni barn falt det også naturlig å lage leker og spill. Ingrid, eldste dat-teren, forteller om «Papa» som skar ut sjakkbrikker mens han fortalte eventyr om skogens dyr. Han laget fine konger og dronninger, tårn og prester – og en stor bondehær. «De grønne kalte vi for svensker, og de med røde stuttrøyter og side rumper var nordmenn».

Den tiden Kittelsen bodde i Lauvlia utvi-klet han også treleker for den Norske Husflidforening i Kristiania, en for hvert av barna. Her laget han Hoppende hare, Buksebjørn, Fisker som ror, Tussen i Tua, Rugga, Bamse Brakar, Isskjæreren og Vippehusken. Alle er bevegelige. Haren stiftet han bekjentskap med på sine mange turer i skog og hei. Den var et yndet motiv også i tegningene og akva-rellene hans, og som leke vagger den frem og tilbake og ser ut som den er i fullt firsprang. Også Bamse Brakar har Kittelsen sett på nært hold. Da det ble kjent at skytterne i Sigdal hadde nedlagt en bjørn, dro Kittelsen for å tegne den. Resultatet ble fine bjørnetegninger, bla.

�� av Åse Tangerud

34

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

til Tirilil Tove-serien og i bamselekene til Kittelsenbarna. Når buksebjørnen reiser seg på to, dreies hodet, og den skaper seg om til mann, slik man også kan lese om i eventyrene.

Båten til fiskeren som ror, vipper også frem og tilbake på bølgene, og paret på vippehusken åpner munnen i gapskratt i takt med at den går opp og ned. Isskjære-ren stammer fra en tid uten kjøleskap, da store isblokker ble skåret ut og lagret i sagflis fram til den varme årstiden. Den må stå ytterst på en bordkant eller hylle. Da vipper den opp og ned. På Kittelsens tid var det enda mange i Sigdal som trod-de fullt og fast på de underjordiske, på

tusser og hulder, og tussen i tua kan... Rugga er ei ferm grautkjerring på vei

til barselvisitt. Det var skikk i Sigdal at nabokonene kom med rømmegraut og fett på flaske til barselkona. Kittelsen fikk god anledning til å studere disse staute bunadskledde grautkjerringene i detalj, for tre av de ni barna hans ble født i Lauvlia. Det hendte at moren tok med seg barna på besøk ned i atelieret for å se hva faren holdt på med. Da kunne han glad og lykkelig sette seg midt i barne-flokken og fortelle om bildene som moren viste frem, et og et på staffeliet.

Lokale håndverkere i Sigdal har med tillatelse fra Kittelsens etterkommere

fått lage et begrenset antall leker nøyak-tig lik originalene i materiale, form og farge. Disse står utstilt i peisestua på Lauvlia, og noen av dem er til salgs.

Åse Tangerud er daglig leder for Lauvlia, Th. Kittelsens kunstnerhjem i Sigdal, som er en del av Buskerudmuseet.

KilderBlaafarveværkets arkivLauvlias arkivTreider, Ingrid Kittelsen: Tirilil Tove :

minner om Th. Kittelsen og hans hjem. Gyldendal, 1951.

Bildene av sjakkbrikkene er fra Blaafarveværkets arkiv. De andre fotografiene er fra Lauvlias arkiv, tatt av Åse Tangerud, Tor Kornstad og Bjørn Johnsen. Under: Postkort av Theodor Kittelsens askeladdens

eventyr. Originalen ble malt på Lauvlia i 1900 og eies av Nasjonalmu-seet. Postkortet tilhører Nasjonalbiblioteket.

35

Tem

a: L

eker

og

spill

Lok

alhi

stor

isk

mag

asin

3/1

5

Jeg er født i 1938 og gikk på Stangeland skole i Høyland kommune ved Sandnes. I tida mellom 1946 og 1950 var jeg i mange bursdager, både hos skoleven-ninner, venninner og hos mi kusine. Og lærte nye bursdagsleker på hvert sted. Det var bare jenter som kom i bursda-gene i den tida, for guttene lekte ikke med jenter. Derfor var heller aldri jentene i deres bursdager. Jeg var det iallfall ikke.

Jeg går ut fra at vi sang en eller annen gebursdagssang ved

bordet, gjerne ”Hurra for deg som fyller ditt år”. Vi passa

godt på å si “Gratulerer med dagen” når vi

kom og “Takk for meg” når vi gikk. Og “Takk

for i går” på skolen neste dag. Pre-

sangene hadde en verdi på to til fem kroner. En vanlig presang var to eller tre kroner med hull, tredd på et rødt band

med sløyfe på. Bøker var også populært, gjerne Frøken Detektiv da vi ble litt eldre. Men vi ble også glad for fine halv-sokker og silketruser.

Det var forresten vanlig for jentene å ha et pent forkle med seg i bursdagssel-skap i min barndom. Dette hadde en på seg ved bordet så en ikke sølte på beste-kjolen. Vi var flott oppkledd i den aller-beste kjolen, med kvite strømper og lakksko og sløyfe i håret. Det var som regel et par voksne til stede. Tanter og be-stemødre var sjølskrevne i bursdager.

Mat og pyntDen tradisjonelle maten var småkaker (julekaker), lefse, franskbrødskive med krem og gelé eller med fruktkrem (epler), boller med krem, pannekake med krem inni, sjokoladekake og bløtkake. Bløtka-ka var det gjeveste og beste. Noen barn hadde lys på kaka. Rundt 1948 ble det moderne med mokkakake. Det var ma-rengskake med mokka-smørkrem. Den var nokså mektig. Ved siden av drakk vi kakao om vinteren og brus om som -

meren. Av og til hendte det at vi fikk gelé eller råmelkspudding. Aldri is.

Ballonger brukte vi ikke, det kom mye seinere, men vi kunne ha hatter, og bursdagsbarnet kunne ha en krans av farga papirflusj med lange remser bak. Eller vi hadde smellbongbonger og satt med hatter på.

…og så lekte viEtter at vi hadde spist og takka pent for maten, hadde vi leker. Det var faste leker som nesten bare ble brukt i bursdager. Vi kunne også føre opp et skuespill, gjerne oppdikta på stående fot, og vi kunne være ute og leke, vi slo tilmed ball. Om vinteren var vi ute og rente på spark. Det var alltid en bakke i nærheten. Framkomstmidlet for barn om vinteren i min barndom var spark, så alle hadde det.

Vi var så heldige den gang vi gikk i de laveste klassene på skolen, at hvis vi hadde burs-

Bursdagsleker i Sandnes på 1940-tallet�� av Bergliot Øie Johansen

36

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

dag, så tok frøken oss alle med ut i skolegården i timen, vi danna ring med bursdagsbarnet i midten, og alle gikk rundt og sang:

Hurra for deg som fyller ditt årJa, deg vil vi gratulere.Alle i ring omkring deg vi står,og se nu vil vi marsjere.Bukke, nikke, neie, snu oss omkring, danse så for deg med hopp og sprett og spring. ønske deg av hjertet alle gode ting, Si meg nu hva vil du mere?Gratulerer!

Dette var lenge før den tid de sang «Happy Birthday to you!»

Lekene i bursdagsselskaper pleide å begynne allerede ved bordet.

LeKeR VeD BORDeT

KviskrelekenHer hvisket den som satt øverst ved bordet en setning eller ei kort regle til sidemannen, som hvisket det hun syntes hun hadde hørt videre. Slik gikk det nedover, og så skulle siste mann si høgt

hva hun hadde hørt. Det ble som regel noe halsbrekkende.

Sende nifse ting under bordetLeken besto i at for eksempel mora til bursdagsbarnet kom inn med en liten balje med et håndkle over og ting oppi, og så lurte hun forskjellige ting inn under bordet, og dette skulle leveres fra mann til mann. Tingene varierte fra gulrøtter og pølser, til skinnlue og våt vaskefille. Det ble mye skriking i skrekkblanda fryd.

ORD- OG TaLLeKeR

Mitt skip er lastet medDa satt vi på rekke og hadde en ball eller en appelsin som vi kasta til hverandre etter tur. Vi bestemte en bokstav, for ek-sempel A, og kasta ballen til den ved sida av og sa «Mitt skip er lastet med...», og så svarte den andre kanskje «Appelsiner» og kasta ballen til nestemann. Når ballen hadde gått runden, fant vi på en ny bokstav. Om noen ikke kunne finne på noe, var hun ute av leken.

Maren Denne leken foregikk på samme måte, men forutsatte at en kunne 7-gangen og var flink til å rekne. En begynte fra en

kant og førstemann sa «en», nestemann «to» og så videre oppover. Den som skulle si 7 eller et tall delelig med 7, skulle si «Maren». Om en sa “Maren” på feil plass, der det skulle vært 16, 25 og så videre, var en “fodlen” (falt) ut av leken. Hvis barna var ganske små, holdt det å si ”Maren” annenhver gang.

RING- OG ReKKeLeKeR

Kryssa og ukryssaVi satt i en ring, og ei saks var på vand-ring fra barn til barn. Den som leverte saksa, sa kanskje: «Eg tar imod ’na kryssa og levere ’na ukryssa». Så var det for nestemann å si riktig om hvordan hun tok imot og leverte saksa, med beina i kryss eller retta dem ut.

FlaskelekenHer ble ei flaske snurret rundt midt i ringen, og den som tuten pekte på når

Forrige side til venstre: Fem jenter som tente lys foran bursdagskake på Gol. Foto: Gol byg-dearkiv. Høyre: ”En pakke til meg?” Tegning: Eve Garnett. Fra Barna fra blindgata, Damm, 1950. Over: Ta den ring og la den vandre. Fra J. Jespersens ABC og lesebok. Aschehoug,

1918. Høyre: Turid Lillians bursdag i Hammerfest i 1958.

Foto: Eino Erland Drannem, Finnmark fylkesbiblio-tek. De hjemmelagde papirhattene som il-

lustrerer artikkelen er fra Hadeland Folkemuseum.

37

Tem

a: L

eker

og

spill

Lok

alhi

stor

isk

mag

asin

3/1

5

den stoppa, skulle gjøre et eller annet som var bestemt på forhånd. Oppgavene vi fikk, var å løpe rundt huset, synge en sang, lese litt fra ei bok, men det kunne også være å stå på hendene, krype under alle stolene og liknende som var til å le av. Stå på ett bein og gale som en hane var mye brukt. Vi for-langte aldri urimelige eller skammelige ting. Etterpå skulle den som hadde gjort oppgaven bestemme hva nestemann skulle gjøre.

PantelekenDet ble samla inn forskjellige eiendeler fra gjestene, som en ring, et smykke eller liknende, en ting fra hver. Dette ble samla i ei skål. Så satt vi alle i en ring, en trakk opp et pant av skåla, og den som leda leken spurte “Hva skal hun gjøre som eier dette pantet?” Den som hadde tatt opp pantet, svarte så et eller annet, for eksempel “Springa rundt huset”, eller hvis de var

riktig fæle, “Kyssa far til gjeborsdagsbadne”. Etterpå skulle hun si hva nestemann skulle gjøre.

StolalekenTil denne leken ble det stilt opp to og to stoler med ryggen mot hverandre i rekke, en stol mindre enn antall deltakere. Så gikk vi etter hverandre rundt stolene mens vi sang eller ei grammofonplate ble spilt. Når sangen eller musikken stoppa, var det om å gjøre å få satt seg ned. Den som ikke fikk noen stol, gikk ut av leken, og en stol ble fjerna. Den som ble igjen til slutt, hadde vunnet.

På forundringstolHvordan det ble bestemt hvem som skulle sitte på forundrings-stol og hvem som skulle samle inn rykter, husker jeg ikke. Kanskje vi ella. Vi andre plasserte oss i en ring rundt, ikke for nær. Så kom ryktemakeren til oss etter tur og ba oss si det verste vi visste om den på forundringsstolen. Alt foregikk med hvisking. Vi holdt oss innenfor det rimelige. Etter å ha tatt runden, stilte ryktemakeren seg opp ved forundringsstolen og begynte slik: «Somme seie så, og somme seie så.» Så refererte hun alt som var blitt sagt. Så skulle den på forundringsstolen avgjøre hva som var det verste. Det verste var som regel at en var guttegal eller hadde kyssa en gutt. Den som hadde sagt det, måtte sitte på forundringsstol neste gang.

”KOm INN”-LeKeR

Noen leker var slik at bare lederen eller lederne av leken var inne. Vi andre sto på rekke i gangen og ble ropt inn en og en. Så var det noe som skulle gjettes eller det var en overraskelse. Svarte en feil, ble det sagt: «Gå heim og vogg!» eller «Gå heim

Over: Barn som leker Bro bro brille i barneselskap i 1947/48. Foto Hemsedal bygdearkiv. Venstre: I Siri Arentz bursdag i 1938 har de fleste gjestene papirhatter på hodet. Foto: Fritjof Arentz, Norsk Folkemuseum.

38

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

og spis grønne erter!», og vi ble sendt ut igjen og måtte prøve på ny. Når vi hadde svart riktig, fikk vi ikke gå ut på gangen igjen og røpe vitsen med leken.

Månen er rundLederen for denne leken sa fram verset:

Månen er rund,to øyne, nese, munn.

og tegna en måne mens hun sa det. Så skulle den som kom inn gjøre akkurat likt. Rimet skulle sies nøyaktig som forgjenge-ren hadde sagt det, men om hun hadde kremtet et sted, eller klødd seg i hodet, skulle det også med.

Lukta på stolaI denne leken stilte de opp tre stoler inne og ropte: «Kom!», «Kom inn!» eller «Kom nå inn!», alt ettersom. Så skulle den som kom inn, lukte på stolene for å finne ut hvilken av dem noen hadde sittet på. Det var måten de ropte henne inn på som avgjorde hvilken stol som var sittet på.

Ta av deg skonå og hopp øve deHer ble det lagt 3–4 bøker eller liknende på golvet, med godt mellomrom mellom. Så sa den som var inne: «Ta av deg skonå og hopp øve de!» Gjorde en feil og hoppet over bøkene i stedet for skoene, ble en sendt ut igjen.

GisselekenDenne leken var slik at en av oss skulle gå ut i et annet rom. Så skulle de andre bli enige om et ord hun skulle gjette seg fram til. Det kunne være en tegneseriefigur, som fru Vom, eller en

person en kjente. Det forekom også at det var en gjenstand, men da måtte den stå slik at den som skulle gjette, kunne se den. Så ble hun ropt inn og de andre kom med diverse utsagn om perso-nen eller tingen, som: «Englebarna mine!» eller «Ånden som går». Gjetta hun feil, kom det et nytt utsagn. Slik holdt de på til hun hadde klart det.

Tampen brennerHos oss het den ikke «Tampen brenner», men jeg husker heller ikke hva den het. Inne gjømte de bort en liten ting, for eksem-pel en stikkedåse som vi skulle finne. Det ble oppgitt hva som var gjømt. Etter hvert som en nærma seg tingen, kom de med utsagn som: «Nå blir der varmt», «Nå brenner det!», «Nå brenner det voldsomt!» og «Nå brenner det ikke så mye». De sa også «Lenger opp!» og «Lenger ned!» Slik holdt de på til vi hadde funnet tingen.

Over: Leking i barneselskap på Rophaug i Suldal i 1912. Foto: Miss Law, Ryfylkemuseet. Høyre: Leking eller elling i Turid Lillians bursdag i Hammerfest i 1957. Foto: Finnmark fylkesbibliotek.

39

Tem

a: L

eker

og

spill

Lok

alhi

stor

isk

mag

asin

3/1

5

Har du tissa i bokså nogen gong?Inne var det satt fram en stol med et ullteppe eller et laken over. Der ble du bedt om å sette deg. Så fikk du spørsmålet: «Har du tist i bokså nogen gong?» «Nei», svarte de fleste. Da hørte du lyden av vann som rant ned i ei skål under deg, og den som styrte leken sa: «Der tiste du i bokså!» Under teppet bak stolen satt der ei og vrei ei fille opp i vann.

StjernekikkertenHer ble det rigga til inne med en regnfrakk over en stol. Så fikk en ei lang historie om at det var oppdaga ei ny stjerne, og at hvis en la seg ned under regnfrakken og kikka opp gjennom frak-keermet, så ville en se den klart og tydelig. De fleste kraup under. Frakkeermet ble strakt opp i lufta, og en fikk spørsmålet: «Ser du na?» Så dryppa de en dråpe vann ned gjennom ermet.

aNDRe LeKeR

TorneroseDet var aldri en bursdag uten Torne-rose i min barndom, og den ble lekt på tradisjonelt vis. Vi danna en ring med bursdagsbarnet i midten. Hun

var Tornerosen. Så ble det valgt en som skulle være den onde fe og en som skulle være prinsen. Disse var med i ringen til det ble deres tur til å opptre. Vi holdt hver-andre i hendene og gikk rundt og rundt mens vi sang «Torne-rose var et vakkert barn (…)» og Tornerosen sto stille inni ringen. Da vi kom til «Hun bodde i det høye slott (…)» fortsatte vi å holde hender mens vi rakte dem i været.

Under «Så kom den onde fe derinn (…). Hun stakk Torne-rose med sin nål (…)» kom feen inn i ringen og stakk Tornero-sen i armen eller ryggen gjentatte ganger med fingeren. Deret-ter slutta hun seg til de andre i ringen. Under «Tornerose sov i hundre år (…)» satte Tornerosen seg på huk midt i ringen med hodet på knærne og armene rundt. Og så rakte alle hendene i været igjen mens vi holdt hender og sang «Og hekken vokste kjempehøy (…)».

Nå var det prinsens tur å komme inn i ringen. «Så kom den vakre prins derinn (…)». Prinsen sang: «Tornerose må ei sove mer (…)» og vekte Tornerosen ved å prikke på henne. Så tok de to hverandre i hendene og dansa. «Og prinsen danser med sin

brud (…)». Og mens vi sang «Og alle hjerter gleder seg (…)» dansa alle sammen sidelengs rundt i ring.

GeografitimenHer lekte vi skoletime. En del stoler ble satt på rekke bak hver-andre. Et kart ble skaffa fram og stifta på veggen. Den som kunne leken best, eller ei mor, var frøken. Så fikk hver elev et ark og skulle gå ut en etter en og få påskrevet noen ord, for ek-sempel substantiver som vepsebøle, syltelabb, feiekost, rotte-felle og grisetryne. Det var ofte ei mor eller en far som skreiv dette. Jo mer halsbrekkende, jo bedre. Så ringte det inn og elevene kom på plass. Så begynte frøken:

«Her ser me et stort land, ke hette dette landet?»

Så pekte hun på førstemann og hun skulle svare det første ordet som sto på lappen. “Grisetryne”. Så fortsatte frøken med spørsmålene:

Ke hette hovedstaden i dette landet?Ke hette den styssta elvå?Det styssta fjedlet?Den stysste innsjøen?Ke hette kongen i dette landet?Ke hette dronningå?Prinsen?Prinsesså?Ke spise di i dette landet?Ke arbeie di med?

Og flere spørsmål, alt etter hva de kunne finne på. Alle skulle svare det som sto på lappen. Leken var slutt når det ikke var flere svar igjen.

Når gebursdagen var til endes, var det vanlig at bursdagsbarnet og eventuelt større søsken fulgte gjestene på vei heim, kanskje heilt heim hvis det ikke var for langt.

Bergliot Øie Johansen ble født i 1938 i Høyland ved Sandnes og har bl.a. arbeidet som dekoratør, syerske, tilskjærer og hjemmehjelp. Hun har utgitt dialektboka “Eg seiår de bare!” (2008) og skoleminneboka “Vær flink – skriv pent” (2013).

Hordaland sogelag vil ta fram kunnska-pen om treskolaging slik den var for om lag 100 år sidan. Til dette har me fått støtte frå Hordaland fylke og Kulturrå-det. Planen er å arrangera kurs i samar-beid med lokale sogelag i fylket. Arbei-det vil verta rapportert på www.hordalandsogelag.no.

Samnanger historielag, ved Helge Hisdal, tok til med prosjektet i 2014. Film og bilete er finansiert av Samnanger historielag, og noko av dokumentasjonen av arbeidet er å finna på http://

samnangerkulturen.blogspot.no.I 1880–90 vart det i Os, Hordaland,

laga om lag 80 000 par tresko for sal årleg. Dette var ei viktig attåtnæring for mange på den tida. I mange heimar fans det verktøy til å laga tresko med – og svært mange laga tresko til bruk i hei-mane. Det er på høg tid å ta fram att kunnskapen om treskolaging: verktøy, trevyrke og bruken av tresko. Sogelaget

vil – så langt det let seg gjera – registrera verktøy og samla inn minnestoff knytt til treskoarbeid – og tresko.

TRESKORNE FRAM I LJOSET Tekst og foto: mikal Heldal

40

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Tem

a: L

eker

og

spill

Den første oppgaven Elin Myhre hadde som nyvalgt styreleder i Landslaget for lokalhistorie, var å foreta den offisielle åpningen av gapahuken i Sandsosen på Tjeldøya i Nordland. For et par år siden tok Tjeldsund Lokalhistorielag initiativ til å få bygget gangvei fra fylkesveien forbi nausttuftene ned til Sandsosen. Etterhvert kom også ideen om å bygge en gapahuk.

Gapahuken ble satt opp på historisk grunn, nær nausttufter fra vikingtiden, og den har fått samme form som de gamle vikingnaustene.

Området rundt gapahuken er et populært fri-luftsområde, og man håper at stedet nå blir enda mer attraktivt for publikum. (Kilde: Harstad Tidende).

Lokalhistorie er gøy! I skrivende stund er jeg nettopp kommet ned av fjellet etter å ha gått en gammel ferdselsvei mellom Målselv og Sørreisa i Troms, sammen med 40 andre kulturvernere. Ivrige historielagsmedlemmer hadde lagt alt til rette med klopper over bekker og elver, bålkaffe og gode historier om de som har vandra her før oss, enten på kjæ-restebesøk mellom bygdene eller på vei til handelsstedet nede ved fjorden.

Dere kjenner dere igjen: Den gode følelsen når et arran-gement, for eksempel en kulturvandring, blir en suksess!

Lokalhistorie er en suksess fordi det handler om deg! Om slekta, om våre forfedre, om samfunnet. Alt dette gir deg identitet og tilhørighet. Alle disse suksesshistoriene samles i Landslaget for lokalhistorie. Som nyvalgt styrele-der vil jeg bli kjent med organisasjonen, regionene, lokal-laga og andre kulturvernorganisasjoner der ute.

Det nye styret har hatt sitt første styremøte. Vi har lagt opp noen strategier for å styrke organisasjonen, bedre øko-nomien og bli bedre kjent med andre kulturvernorganisa-sjoner. Styremøtet var bevisst lagt til lokalene til Kultur-vernforbundet i Oslo, der vi fikk omvisning. Samtidig nyttet generalsekretæren og styreleder anledning til å ha møter med Norges husflidslag og DIS Norge, møter som gav oss kunnskap og innsikt.

Landslaget er en løst sammensatt organisasjon, og skal vi blir mer synlige innen kulturvernarbeid, må det arbeides målrettet for å styrke organisasjonen, det vil si at vi må stå sammen. Mantraet er «sammen er vi sterkere» – sterkere og tydeligere på den nasjonale arena og mot bevilgende myndigheter.

Med økt fokus på økonomi, prosjekter, søknader og utnytting av Landslagets potensiale, er vi sikker på å få en mer smidig, synlig og målretta organisasjon. Et av målene må være distriktssekretærer som jobber med kompetanseflyt mellom sentralt, regionalt og lokalt nivå. Positive svar på søknader og planlegging av neste års historielagskonferanse, vil kunne være et skritt i riktig retning.

Med det nye offensive styret, tør jeg være så frimodig å si at vi får til dette: En visjon om en mer synlig og sterk organisasjon med samarbeid nasjonalt, regionalt, lokalt og internasjonalt.

Ha en god historielagshøst!

Med hilsen Elin Myhre, styreleder

Tjeldsund Lokalhistorielag

Styrelederen i LLH på sitt første offisielle oppdrag�� av mar it egeberg Krog

Omkring 100 personer møtte fram til åpninga av gapahuken, og etter åpnings-seremonien serverte lokalhistorielaget grillmat og kaffe. Foto: Per Jan Peder-sen, Harstad Tidende.

Elin Myhre, nyvalgt styreleder for Landslaget for lokalhisto-rie, står for den offisielle åpninga av gapahuken i Sandsosen på Tjeldøya. Leder for Tjeldsund lokalhistorielag, Kåre Edgar Mikle-gard, holder snora. Foto: Per Jan Pedersen, Harstad Tidende.

FRA STYRELEDER

Land

slag

et f

or lo

kalh

isto

rie

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

41

Leder:elin myhreTlf. 928 57 294elin@alvero.noValgområde:Nordland, Troms, Finnmark Nestleder: Hans a. Grimelund-KjelsenTlf. 45 45 27 40hkjelsen@online.noValgområde:Østfold, Oslo, akershus

Styremedlem: Sigrunn margit Lie BrattekåsTlf. 65 07 71 64 / 997 26 127simalbra@online.noValgområde:Vestfold, Telemark, aust-agder, Vest-agder

Styremedlem: Stein arne FauskeTlf. 994 49 332steinarnefauske@gmail.comValgområde:møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

Styremedlem: mikal HeldalTlf. 480 96 673mikal.heldal@bio.uib.noValgområde:Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane

Styremedlem: Harald HvattumTlf. 61334261harald.hvattum@hadelandshistorie.noValgområde:Hedmark, Oppland, Buskerud

Styremedlem:Knut SprautenTlf. 22925139knut.sprauten@lokalhistorie.noNLIs representant

Styret i Landslaget for lokalhistorie

Styret i Landslaget for lokalhistorie består av repre-sentanter fra ulike deler av landet. Bakgrunnen for dette er at man lettere skal ha mu-lighet til å fremme lokale og regionale saker via "sin" styrerepresentant.

Har du spørsmål eller saker du gjerne vil diskutere med styremedlem-met fra din region, er det bare å ta kontakt på telefon eller via e-post!

Sekretariatet er selvfølgelig også tilgjengelig på tlf. 73 59 63 95 eller e-post: sekretariat@ landslaget.org.

Varamedlem: Gudrun e. LindiTlf. 78 46 73 32 / 959 35 626gudrun.lindi@trollnet.no

Varamedlem: Marit Sofie Egeberg KrogTlf. 69 81 31 47 / 932 38 990maekrog@yahoo.no

Varamedlem: Helge Roar DalenTlf. 918 58 275hr-dalen@online.no

Varamedlem: Gunnar HojemTlf. 913 76 610hojemg47@gmail.com

Varamedlem: Olav Johan ellingsenTlf. 57 63 33 49 / 948 29 048olav.ellingsen@privat.alb.no

Varamedlem: Kåre SelvikTlf. 31 28 17 20 / 992 60 034kaselvi@online.no

Varamedlem: Hans P. HosarTlf. 40 44 40 29 hans.hosar@lokalhistorie.no

Loka

lhis

tori

sk m

agas

in 3

/15

Land

slag

et f

or lo

kalh

isto

rie

42

Bardu historielagBeiarn historielag

Hardanger historielag Hol historielag

Høyanger historielagMeløy historielag

Mosvik historielag Oppdal historielag

Røyken historielag Rygge historielagSamnanger historielagSogn Kultur og historielagSømna historielagTjøme historielag Velfjord historielag

Bøker og hefter - trykk og innbinding mykbind og stivbind

Vi takker disse historielagene for godt samarbeid og tillit!

Interface Media asEnsjøvn 8 - 0655 Oslo - Telefon 22 09 75 70

post@interfacemedia.no www.interfacemedia.no

Prøv oss du også! - be om tilbud

Reduser kostnadene - trykk i Baltikum. Interface Media er salgskontor i Oslo

for Baltoprint i Litauen

Vi tilbyr også prepress/ombrekking, fil- og bildebehandling.NB!

BRetuRadResse: Landslaget for lokalhistorie Institutt for historie og klassiske fag, NtNu, 7491 trondheim

BEISFJORDTRAGEDIENEt rystende dokument fra en tysk fangeleir i Norge 1942

Ljubo Mlađenović

Bokstav og Bilde

Beisfjordtragedienen dokumentarisk skildring av «serberleiren» utenfor

Narvik i 1942.24. juni 1942 la det tyske lasteskipet «Kerkplein» til kai

i Narvik. Ni hundre jugoslaviske fanger ble drevet i land

med slag og spark. De var i alle aldere: gutter på 14-15 år, menn i sin beste

aldre, og eldre på over 60 år. Bestemmelsesstedet var

«Konsentrasjonsleir I, Narvik-Beisfjord». Fire måneder senere var 749 av dem døde. På en eneste

natt ble 287 mann massakrert – skutt eller brent inne i

brakkene. De overlevende ble satt til veiarbeid på Bjørn-

fjell, der sykdom, sult, mishandling og kulde førte til

daglige dødsfall.Ljubo Mlađenović var journalist og gjennomlevde selv

redslene i en tysk fangeleir i Norge. Beisfjordtragedien er

en beretning om en av de verste tyske leirene med fanger

fra Jugoslavia. Et grufullt dokument fra krigstidens Norge.

bokstavogbilde.no

Ljubo Mlađenović

B6B

BEISFJORDTRAGEDIEN

Fortsetter på neste klaff.

Ljubo Mlađenović ble født i Užice, Serbia, 9. juli 1922.

Han var selv fange i Norge under krigen, men ikke

i leiren i Beisfjord. Han overlevde krigen i leirene i

Botn, Pothus og Polarsirkelen. Da krigen brøt ut, var han elev i 4. klasse på lærer-

skolen. Han skulle bare gå ett år til før han var ferdig

lærer, men krigen avbrøt skolegangen. Han ble tatt

til fange som partisan og sendt til Norge. Etter at

han kom tilbake til sitt hjemland, Jugoslavia, og etter

videre skolegang, hadde han forskjellige yrker. Blant

annet arbeidet han som journalist i mer enn ti år og

var redaktør i Radio Beograd. Senere arbeidet han i

ulike forlag. Han kunne i disse årene ikke glemme Norge, alt

det som skjedde i leirene både med ham selv og

med hans venner. Straks etter krigen begynte han

å samle dokumentasjon og skrive om sine krigs-

kamerater, deres kamp og hvordan de bukket under.

Han skrev om det og om sine norske venner til aviser

og tidsskrifter og holdt innlegg på vitenskapelige

symposier.Som pensjonist tok han fatt på den omfattende

oppgaven som Institutt for moderne historie i

Beograd hadde satt i gang: å utrede vitenskapelig

de jugoslaviske fangenes liv og kamp i leirene i Norge.

Som en del av dette arbeidet samlet han inn doku-

ment etter dokument, blant annet de som ligger til

grunn for denne boken.

Forfatteren kunne heller ikke glemme de norske

borgerne som selv risikerte å komme i fengsel, men

likevel uselvisk hjalp både ham selv og hans kame-

rater. Han skrev om dem, og opprettholdt vennskap

med mange av dem. Han arbeidet også med å

utvikle vennskapet og kulturelle forbindelser

mellom sitt eget land og Norge. Både han og

mange av de overlevende fangene kalte Norge

for “sitt andre fedreland”.Han var en av initiativtakerne til å danne Jugo-

slavisk-norsk Samband og var i åtte år nestleder

i dette sambandet. Han var ansvarlig redaktør for

en felles utgivelse av monografien Jugoslavia-Norge,

og var personlig med på å overrekke kong Olav V

et eksemplar av denne boken.For sitt fortjenestfulle arbeid med å utvikle venn-

skapet og de kulturelle båndene mellom Jugoslavia

og Norge ble han utnevnt til ridder av 1. klasse i

Sankt Olavs orden.Beisfjordtragedien er et bidrag til Norges og Narviks

historie. Det er samtidig et bidrag til vår felles for-

ståelse av det som skjedde i Norge og i Jugoslavia

under den 2. verdenskrig.Ljubo Mlađenović utga også i 1991 et samleverk om

alle leirene i Norge der det var fanger fra Jugoslavia

under tittelen Kodenavn Viking med støtte fra Det

jugoslaviske krigsveteranforbundet. Verket er på

754 sider og har en rekke dokumenter fra tyske og

norske arkiver om livet i de tyske leirene i Norge der

det var jugoslaviske fanger.Ljubo Mlađenovć bosatte seg i Drøbak i 1992, der

han døde i 1993. Han er også gravlagt i Drøbak.

ISBN 978-82-93206-10-1

9 788293 206101

Torbjørn Seim:

STØ

LAN

E I G

RA

NVIN

Stølane i Granvin TORBJØRN SEIM

Det er kring 60 stølar i Granvin, og framleis kan ein finna sel og stølshus som står slik dei sto

då stølane var i drift for 70-80 år sidan. Men det minkar på dei. Har ein ikkje hatt tilsyn med

taket går det snøgt nedover med det andre og. Ofte sto dei på grunnmurar som ikkje var serleg

forseggjorde heller. Dei fleste av dei som framleis står, har vorte omvølte og tilpassa ei nyare

tid, der fritidsbruk og rekreasjon har fått ein mykje breiare plass. Nye skogs- og stølsvegar har

kome til og gjort det lettare å ta seg fram – både sommar og vinter. Og framleis gled me oss til

å koma til støls og finna husly og varme anten det er godver eller ruskever.

Då den vanlege stølsdrifta tok slutt i 1950–60 åra var det framleis att både kyr og sauer på

gardane. Kyrne vart avgjeldna og fekk gå fritt i fjellet. Det var også sauer på mest alle gardar,

mange hadde også hest. Når hesten ikkje var i bruk i onna, vart han sleppt på fjellbeite. Men

flokkar av hestar som kom på stølen og krov salt, var lite omtykt av budeiene. Dei skapte lett

uro i buskapane. Men alle dyra gjekk i fjellet om sommaren og nytta ut beita.

No er det langt mellom gardane i bygda som har storfe, og dei som har sauer har store flokkar.

I dag lyt du kanskje leita lenge før du møter eit beitande dyr i fjellet, i alle høve gjeld det storfe.

Store beitevidder ligg unytta og gror til.

ISBN 978-82-998752-8-8,!7II2J9-ihfcii!

5172 Omslag 21 x 28_Layout 1 20.06.13 10:45 Side 1

<

Hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen

Sverre Kjeldstadli

Bokstav&Bilde

1,8 cm

Hjemmestyrkene

Sverre Kjeldstadli (1916-61) var dr. philos og universitetslektor

i historie. «Hjemmestyrkene. Hovedtrekk av den militære

motstanden under okkupasjonen», bd. 1 fra 1959 er hans doktor-

avhandling. Et bind 2 som skulle følge Hjemmefrontens historie

fram til frigjøringen, var forberedt da han døde. Under okku-

pasjonen deltok han i motstandsarbeidet på Universitetet i Oslo.

Seinere ble han knyttet til Milorg som kurér mellom Rjukan og

Oslo, og han var også med i illegalt pressearbeid.Gunnar Sønsteby:«HJEMMESTYRKENE skrevet av dr. philos Sverre Kjeldstadli,

er selve standardverket om norsk militær motstand: grundig,

etterrettelig, uttømmende. At boka nå kommer i en ny utgave

slik at den blir tilgjengelig for nye lesere, er svært gledelig.»

Arnfi nn Moland:«HJEMMESTYRKENE har i mange, mange år vært utsolgt fra

forlaget. Bare de mest iherdige har kunne skaffe seg et eksem-

plar på antikvariater. At boka nå blir utgitt igjen til glede for nye

generasjoner av lesere, er en stor og viktig begivenhet.»

9 788293 206002

Bokstav&Bildewww.hjemmestyrkene.noISBN 978-82-93206-00-2

HJEMMESTYRKENE handler om den militære motstanden

i Norge under okkupasjonen. Den følger utviklingen fra de

første spirene sommeren 1940 fram til sommeren 1944.

Boka handler om militær motstand gjennom personlig

deltaking, i Milorg, Kompani Linge, etterretningsorganisa-

sjonen XU og andre organisasjoner og grupper. Boka gir både

eksakte opplysninger om lokalt arbeid og trekker de lengre

linjene. Motstanden ses hele tida i sammenheng med ut-

viklingen i Europa for øvrig, både på tysk og alliert side. Den

grundige, kildebelagte og saklige framstillingen gjør boka til

grunnskriftet for studiet av den militære motstanden i Norge.

Hjemmestyrkene

Sverre Kjeldstadli

Gamle tufter i

SUDNDALEN

frå nordre Bry til

Strandavatnet

Hol historielag

Jomsborg

Lokalet

i Sollia mellom Atna, Folldal og Ringebu

arrangererfossedagene 2013

Arrange

mentet

er

støttet av

To hovedtemaer: Blesterjernets historie i solliade reisende: Taterne og solliværingeneTorsdag 5. septemberole evenstads minneseminarTittel: fra myra til markedet: Blesterjernets historie i sollia

Seminar for universitets- og høyskolestudenter og andre faglig interesserte om

jernproduksjon og andre kulturspor i utmarka. Studenter kr 500, andre kr 750.

Inkl. også fredag og lørdag. Samarbeidsprosjekt Fossedagene i Sollia og Høgskolen i

Hedmark, Campus Evenstad. Påmelding: jo@sollianet.noSted: Atnasjø kafé10.00 Velkommen: Leder i Atnbrufossen vannbruksmuseums forening

Anne-Grethe Toften og visedekan Campus Evenstad Kristin Evensen Gangaas.

10.30-11.15 Amanuensis HiH Campus Evenstad Øystein Vaagan

Registrering av kulturminner i utmark – hva og hvorfor? 12.00-12.30 En matbit inkludert.12.30-13.15 Professor emeritus NTNU Arne Espelund

Jernvinna i 2000 år. Jernets unike egenskaper som redskapsmateriale.

Gjenstandseksempler.13.30- 14.15 Professor emeritus NTNU Arne EspelundTre teknologier for å framstille jern fra myrmalm. 15.15-16.00 Markedet. 16.15 Fri diskusjon og 17.00 felles middag (inkludert).fredag 6. september1 guidet tur - skogdagKl 10.00-14.00 Frammøte Øverdalssetra - Prestgardssetra.

Publikumsdag i skog og fjell omkring tema, natur- og kulturlandskapet.

Vandring i kultur- og naturlandskapet. Før lunch ledes vandringen av studenter.

Professor emeritus Arne Espelund, NTNU, amanuensis Øystein Vaagan, Campus

Evenstad, og lokal guide. Servering av rundstykker, mineralvann og kaffe. Dagarrangement.

Medarrangører: Høgskolen i Hedmark, Campus Evenstad, Glommen Skog.

Støttet av Nortura og Tine. Gratis.2 Vannbruksmuseet Kl 10.00 Vannbruksmuseet. Kolmila tennes. Blesterovnen klargjøres og fyres opp.

Kl 12.00 – 14.30. Fossehuset. Knut Henning Dahl – slirekurs/demonstrasjoner.

Glenn-Frode Pedersen - trådarbeider – kurs/demonstrasjoner. Kurs kr 50.3 Lokalet JomsborgKl 15.00 - 17.00 Jomsborg. Åpning av Fossegalleriet, kunstutstilling med salg.

Åpen kafé til 17.30. Kortterminal. Utstillere: Ivar Nordhagen (maleri og grafikk),

Jonny Borge (maleri og kniver), Knut Henning Dahl (kniver), Glenn-Frode Pedersen

(blikk- og trådarbeider), innlånte kniver. 4 fjøsgallerietKl 17.00 - 18.00 Nordre Brænd. Fjøsgalleriet – åpning av fotoutstilling.

Tema: Sollia – ei aktiv bygd. Salg av kalender og kort 17-18.5 Bål- og leirplassen ved ØverhølenKl 19.00 Bål og musikk med reisende artister (hvis dårlig vær på Jomsborg)

Mat: salg av skjørost og rømme. Buskspilling med Laila Yrvum, Leiv Solberg, Øystein Sandbukt, B. Jacobsen,

Einar Olav Larsen, Ingvild Blæsterdalen, Gudlaug Blæsterdalen, Knut Lilleeggen og

kamerater, Mary Barthelemy, Are Lysgård Haukø, Per og Bjørg Fredriksen m. fl.,

det er åpent for flere… kr 100.

Damplassen: steking og salg av skogsarbeiderretten munk, snipper, kaffe og annet

biteti.

13.00-14.30 Nordre Brænd – ta gjerne med egen stol/sitteunderlag

Offisiell åpning og overlevering av Fossehuset fra Statens vegvesen til Foreningen

Atnbrufossen vannbruksmuseum.Åpningsutstillingen Fosseliv og en temautstilling De reisende og Sollia.

Mary Barthelemy forteller om den legendariske spillemannen- Karl Fant.

Laila Yrvum avduker minneplate for Carl Johansen Rosenberg – en ruvende

formidler og gledesspreder, sentral i norsk musikkhistorie. Mange musikere og

artister kan spore sin slekt bakover til Carl Rosenberg.Underholdning med Laila Yrvum, Leiv Solberg, Øystein Sandbukt,

Einar Olav Larsen, Ingvild Blæsterdalen, Gudlaug Blæsterdalen, Knut Lilleeggen og

kamerater, Mary Barthelemy, Are Lysgård Haukø, Oline Bakkom, Lillebror Vasaasen,

Bent Jacobsen, Jonny, Hilde Iren, Daniel og Line Helen Borge.

14.00 Utdeling av Fosseprisen 201214.10 Årets Fossegrim ved Johan M. Wallin.14.30-15.30 Blesterovnen leverer jern før folk ved fossen tar kvelden.

10.30-15.00 Kvebergsøya Gård vil tilby hesteskyss Vannbruksmuseet-mjølkerampa

Nordre Brænd -Jomsborg-Vannbruksmuseet. Kr. 25 pr. person.2 nordre Brænd. fjøsgalleriet – fotoutstilling10.30 – 12.00, 15.00-17.00 Fjøsgalleriet – fotoutstilling. Salg av kalender og kort.

3 Jomsborg – galleri, marked, kafé11.00-17.00 Jomsborg – Fossegalleri, salgsutstilling og markedsdag

Nasjonal turistveg Rondane markerer fem år. Rondevegen SA presenterer seg med

felles informasjonsstand og salgsboder.Markedsboder på utvidet markedsplass. Alle som vil bidra med markedsbod er velkommen, gratis bodplass. Knivtreff.

Åpen kafé til 17.30, mat, øl og vin.4 Jomsborg – konsert og fest19.00-01.00 Jomsborg. Konsert med etterfølgende dans ved bl.a. reisende artister under

ledelse av Laila Yrvum. Billetter kr 250. Etter konserten fest på lokalet – begge arr +

100, bare fest 200. Åpent serveringstelt 17.30-23.00. Mat og drikke. Begrenset antall

billetter til konserten - forhåndssalg: Stor-Elvdal kommune servicekontoret 62 46 46 00.søndag 8. september1 sollia kirke - gudstjeneste 11.00. Sollia kirke 275 år – jubileums- og forsoningsgudstjeneste ved fungerende

biskop i Hamar, Leif Jørn Hvidsten, sogneprest Aage Hval og forstander Jonny

Borge. Hilde Iren, Daniel og Line Helen Borge & Corvus Corax sang.

12.00-15.00 Kirkekaffe på lokalet Solvang. Fotoutstilling Sollia kirke 275 år.2 Jomsborg – fossegalleri, kafé13.00-15.00 14.30 - utlevering av kjøpt kunst fra utstillingen.3 nordre Brænd. fjøsgalleriet – fotoutstilling 13.00-14.30

4 sollia skytterlags bane – avslutningssalutt.15.00 Sollia skytterlags bane – Sollia skytterlag 150 år med avslutningssalutt.

Forbehold om programendringer.

:

sollia 5-8. september

overnatting: atnasjø kafé 62463725. V. Vuluvolden 47757247. nordre Brænd 917 46 787- skogli Hytteutleie og Camping 62 46 37 61.

Les mer: www.sollia.net

Medarrangører: Samarbeidsforum Atnbrufossen vannbruksmuseum Forening & Lokalet Jomsborg, Nasjonal turistveg Rondane - Rondanevegen.no, Folldal kommune,

Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylkeskommune, Sparebanken Hedmark, Glommen skog, Sollia grendeutvalg, Sollia Fotogruppe, Sollia skytterlag, Uti og Nordre Brænd gård

Stor-Elvdal kommuneHedmark fylkeskommune

Prosjekter:Barthstien 2008

Aa. O. Vinje 2010Helene og Carl Lassen 2011

Sigrid Undset 2012Carl J. RosenbergKarl Fant 2013

SOLLIA FJELLSTYRE

www.rondanegjestegaard.no

Rondane Gjestegård AS • Rondeveien 34 2477 Sollia • Telefon (+47)62463720post@rondanegjestegaard.no

Hjertelig velkommen,her kan du oppleve et personlig hotell, hjemmelaget mat, laftede hytter, peisestue ogbibliotek,klare bekker og små innsjøer, bortgjemte setre, åpne vidder, høye fjell ogstillhet, fot - sykkel -kano- og ski - turer, snø og løyper,

et fiskeparadis og, og, og ...

www.rondanegjestegaard.no

Rondane Gjestegård AS • Rondeveien 34 2477 Sollia • Telefon (+47)62463720post@rondanegjestegaard.no

Hjertelig velkommen,her kan du oppleve et personlig hotell, hjemmelaget mat, laftede hytter, peisestue ogbibliotek,klare bekker og små innsjøer, bortgjemte setre, åpne vidder, høye fjell ogstillhet, fot - sykkel -kano- og ski - turer, snø og løyper,

et fiskeparadis og, og, og ...www.rondanegjestegaard.no

Rondane Gjestegård AS • Rondeveien 34 2477 Sollia • Telefon (+47)62463720post@rondanegjestegaard.no

Hjertelig velkommen,her kan du oppleve et personlig hotell, hjemmelaget mat, laftede hytter, peisestue ogbibliotek,klare bekker og små innsjøer, bortgjemte setre, åpne vidder, høye fjell ogstillhet, fot - sykkel -kano- og ski - turer, snø og løyper,

et fiskeparadis og, og, og ...

www.rondanegjestegaard.no

Rondane Gjestegård AS • Rondeveien 34 2477 Sollia • Telefon (+47)62463720post@rondanegjestegaard.no

Hjertelig velkommen,her kan du oppleve et personlig hotell, hjemmelaget mat, laftede hytter, peisestue ogbibliotek,klare bekker og små innsjøer, bortgjemte setre, åpne vidder, høye fjell ogstillhet, fot - sykkel -kano- og ski - turer, snø og løyper,

et fiskeparadis og, og, og ...

Folldal kommune

Sjokolade inspirert av fjell og skog i Rondane

På Nordre Nesset

Lørdag 7. septemberParkering ved Jomsborg – pendelbuss Jomsborg – Fossen inngår i billettprisen kr 120 for

voksne, 12-18 år kr 50, under 12 gratis. Konsert og fest er ikke dekket.1 Vannbruksmuseet10.30-12.45 Vannbruksmuseet. Åpning i Fossen. Fiskegarna trekkes nedenfor fossen.

Varmrøkt ørret i Turbinhuset. Fløtere ved kvilvarmen. Knottproduksjon og orientering

om Atnafløtingen i Badstua (puljer). Åpne hus. Tjæremile tennes. Kolmila har brent ut

og åpnes. Varm blesterovn – blestring, blestersmed Jostein Espelund. Smia er åpen for

knivsmeder, + feltesse, salg av smidde gjenstander. Hamsunstua Borgen.

<

Tore Gjelsvik

Bokstav&Bilde

1,8 cm

HjemmefrontenTORE GJELSVIK (1916-2006), var geolog, polarforsker og mot-

standsmann. Han var en pioner innenfor både etterretning og il-

legale aviser kom med i Koordinasjonskomiteen (KK) i juni 1943,

det sentrale organ på sivil side i motstandskampen. Som leder

for KKs sekretariat var han sentral i kampen mot Quislingregjer-

ingen og dens forsøk på å mobilisere norsk ungdom til tysk krigs-

tjeneste på Østfronten. Høsten 1944 var han en av fire gjenværende

medlemmer av KK. Våren 1945 møtte han jevnlig i den egenskap

i arbeidsutvalget i det som da var blitt formalisert som Hjemme-

frontens Ledelse, og han var da en av to som i praksis var denne ledelses sekretariat.

Etter krigen var han i over 20 år direktør ved Norsk Polarinstitutt. Han var også

sentral i planlegging, ferdigstilling og drift av Norges Hjemmefrontmuseum.

www.bokstavogbilde.no9 788293 2

06057

HJEMMEFRONTEN handler om den sivile motstand i

Norge under okkupasjonen. Den forteller om organi-

sering, ledelse og vurdering av kampmetoder. Selv

om Tore Gjelsvik sier han ikke har hatt noe ønske om

å skrive som historiker, følger han som den viten-

skapsmann han var, vitenskapelige metoder, noe som

gir fremstillingen et solid og troverdig preg. Han base-

rer seg på egen erfaring gjennom de fem årene, men

har selvsagt gjennomgått arkiver, bøker og ikke minst

snakket med medlemmer av Hjemmefrontens ledende

organer, som på dette tidspunkt for de fleste vedkom-

mende levde i beste velgående.

Gjelsvik egen bakgrunn som sentral deltaker, kom-

binert med vitenskapsmannens presisjon, gjør Hjemme-

fronten til en klassiker i norsk motstandshistorie.

HjemmefrontenTore

Gjelsvik

ISBN 978-82-93206-05-7

Svein Hansen

Bataljonene

Matheson (I/IR4) og

Torkildsen (Den lette bataljon)

Personer og hendinger i april 1940

NOVA

Bataljonene Matheson (I/I.R.4) og Torkildsen (Den lette bataljon)

Bataljonene Matheson (I/IR4)

og Torkildsen (Den lette bataljon)

Denne boken handler om to bataljoner av Akershus Infanteriregiment nr. 4 under

kampene i Sør-Norge i 1940: 1. bataljon (I/IR4) under kaptein Carsten S. Matheson,

og ”Den lette bataljon”, senere Torkildsens bataljon, under major Eystein Torkildsen.

I de kaotiske aprildagene ble disse bataljonene satt opp og bemannet med det man

tilfeldig kunne få tak i av befal og soldater fra alle Hærens våpen- og troppearter,

som måtte klare seg med det de hadde til enhver tid av materiell og forsyninger. Det

sier seg selv at treningsnivået på befal og soldater var svært uensartet, noe som var

en stor utfordring for ledelsen.

Forfatteren håper med denne boken å ha laget en fullstendig dokumentasjon av

disse to bataljonene, ut fra den kildemengde som har vært mulig å finne, bl.a. utdrag

av stridsdagbøker og andre notater, kart og bilder. Dessuten gir organisasjonsplaner,

mannskapslister, styrkelister, pakningsplaner og andre oversikter et usedvanlig

detaljert bilde av avdelingene og hvordan de forsøkte å løse de oppgavene som

var kastet på dem. Svein Hansens grundige dokumentasjon gir grunnlag for økt

forståelse av begivenhetene som fant sted i de dramatiske ukene da den tyske

okkupasjonsmakten trengte inn i Sør-Norge og oppover i dalene.

www.novaforlag.no

ISBN 978-82-8281-053-1

Svein Hansen

Svein Hansen (f. 1943 i Skien) er siv. ing. fra NTH 1984, og har

deretter jobbet med IT-relaterte oppgaver. Han har også arbeidet

med musikk og bøker (Akademika), og har dessuten startet eller

medstartet noen storband, vært manager for noen, og er nå

«hjelpemann på band».

9 788282 810531

Slik vart livet mittDET GLADE VANVIDD

Toralv Svarteberg • Kåre Olav Solhjell

TORALVToralv Svarteberg (65) fortel om sitt eige liv, nedskrive av Kåre Olav Solhjell.

Toralv fekk tidleg ein psykiatrisk diagnose, ein diagnose han har protestert mot.

Så har han også 12 gonger rømt frå piller, sprøyter og sjokk på ei rekke institu-

sjonar. Vel har han ein ”eiendommeleg natur”, men den kan ikkje behandlast

med piller. Rett hjelp og omsorg til rett tid er den kuren som kunne ha hjelpt

Toralv til eit lettare liv.

Nå bur Toralv åleine i foreldras hus på Gol i Hallingdal. Dagane og litt av

nettene brukar han på sykkel og til fots i Gol sentrum. Der har han ein flokk

av venner på bensinstasjonar, i forretningar og hjå private. Boka er meint som

ein takk til alle dei som hjelper han med å gi dagane innhald.

Toralv les dagleg aviser, tidsskrift og bøker. Ofte finn han trøyst i dikt og

ordtak der andre har tolka den daglege kampen han fører for å halde motet

oppe. Ivar Aasen hadde kanskje gjort liknande erfaringar:

Tolugt Mod er godt aa hava.

Tidt mot Straumen fær du kava,

um din Rett er nog saa god.

Ymist fær du sjaa og høyra,

som er ilt i Syn og Øyra;

tak det alt med tolugt Mod.

Bokstav og Bilde

B&BISBN 978-82-93206-01-9

9 788293 206019

TO

RA

LV Slik vart livet mitt

TORALV

Sjekk selv: post@bokstavogbilde.noEller ring: Arne Kjeldstadli, tlf: 41 31 77 22 Best pa pris?

Gards- og slektshistorie • Bygdehistorie • Byhistorie • Regionhistorie • Arbok • Arsskrift

Nytt bokprosjekt under utarbeidelse?Ring 41 31 77 22: gratis veiledning om teknisk prod. Vi tilbyr:

• Radgivning• Typografi, design, bildearbeid• Trykk og innbindingVi har lang erfaring med bokproduksjoner

Bokstav og Bilde

Rju

kan - et m

oderne even

tyr

B&BISBN 978-82-93206-06-4

9 788293206064

www.bokstavogbilde

Rjukan - et moderne eventyr

Denne boka handler om hvordan Rjukan vokste fram.

Den består av to deler.

Første del er skrevet av Sverre Kjeldstadli og beskriver

framveksten fram til 1940-tallet. Den er tidligere utgitt

som egen bok.

Andre del er skrevet av Knut Kjeldstadli og trekker linjer

fram til idag.

Boka gir en god innføring i Rjukans historie og har

interesse for alle som er opptatt av historien om

industrialiseringen og industrisamfunnene i Norge.

Bokstav og Bilde as, Skabos gt 15, 3040 Drammen. Osloavdeling: Bygdoy alle 21, 0262 Oslo

•

•

•

•••

Grete Borgersrud, Hønefoss, forfatter: «Samarbeidet med Bokstav og Bilde om boken Viul. Industri og samfunn. 1646 - 2013 var meget tilfredsstillende. Resultatet en tiltalende bok som har høstet mye ros for god layout.»

Kåre Olav Solhjell, lokalhistorisk forfatter, Hallingdal: «Bokstav og Bilde er ei ung bedrift med lang erfaring som leverer raskt og rimeleg kvalitetsarbeid i alle ledd av ein lang prosess frå trykkeklart manus til ferdig bok.»

Anders Olsen, Dovre Design: «Bokstav og Bilde har levert grafiske tjenester til meg i mange år. Kombinasjonen av faglig innsikt, serviceorientert kundebehandling og presist nivå på logistikken, gir alltid gode resultater.»

Espen Moe-Nilssen, Grieg Medialog: «Grieg Medialog har lenge benyttet Bokstav og Bilde as som som hoved- leverandør på trykk og innbinding. Rask og pålitelig service, samt gode priser gjør at vi fortsetter med det.»

Bjørn Brænd, forlegger Yrkeslitteratur: «Forlaget Yrkeslitteratur bruker Bokstav og Bilde as som grafisk leverandør, og har hatt daglig leder Arne Kjeldstadli som ansvarlig leverandør siden 1983.»

Pål Hermansen, forfatter og naturfotograf: «Jeg har jobbet sammen med Arne Kjeldstadli i mange år. Han har forestått den tekniske produksjonen på mange av mine bøker. Med kreative løsninger, godt grafisk håndverk og god prosjektstyring. har alle bøkene blitt slik jeg ønsket det. »

. De g

ViulIndustri og samfunnFra 1646 til 2013

Viul Hovedgård

AS Viul Træsliberi AS Randsfjord Træmasse & Papirfabrik

Historien om Viul Hovedgård og industrien i Randselva er lang og interessant.

Boken forteller om menneskene som levde og arbeidet på Viul Hovedgård og

plassene under gården. Et samfunn som ble bygget opp og var levende i flere

hundre år. Om mennene som så mulighetene elven og fossene ga til å bygge

fabrikkene. De ga arbeid og inntekt til kvinner og menn som arbeidet med

å produsere tremasse. Boken omhandler starten på AS Viul Træsliberi og

AS Randsfjord Træmasse & Papirfabrik, samt nedleggelsen av begge. Salget av åtte kraftstasjoner i Randselva i 1991 og spillet rundt salget blir også beskrevet.

Folketellingene fra 1865 og fremover forteller hvem som bodde i de forskjellige husene og plassen og hvilket yrke de hadde. Bildene i boken

er hentet fra arkiver, museer og private fotoalbum.

bokstavogbilde.noISBN 978-82-93206-09-5

9 788293 206095

Viul • Industri og sam

funn

B&B

Grete Borgersrud og Jon-Otto Aarnæs

På langturtil Smågardan’– i spøk og alvor

Denne gangen har Jan Kåre Moan skrevet ei bok som

påkaller både smilet og ettertanken. Derfor pendler inn-

holdet mellom det som tilsynelatende kan oppfattes som

ytterligheter – løssluppen humor, og livets alvor. Men

skjemt og alvor er på ingen måte motstridende livs-

anskuelser. Det trivielle står ikke i motsetning til over-

veielsen, tvert i mot. Ved å lytte til bygdehumoren og

replikken med snert i, tar en pulsen på livet og livssitua-

sjonen til sine medmennesker. Her er muntre møter med

mennesker, og refleksjoner rundt tema som ungdomstid,

bygdedyr, undervisning og alderdom.Boka følger forfatteren på sin ferd fra oppvekstens Tynset,

til studier i Oslo og et opphold i Trysil, for så å komme

tilbake til heimdistriktet.

Jan Kåre Moan f. 1947.Tidligere utgivelser:“Måneskinn på skrotloftet”.(Diktsamling 2004)“Stasjonsryss og“lignende kornsorter”.(2011)

Jan Kåre Moan –

På langtur til Smågardan’ –

i spøk og alvor

Denne boka fortel livshistoriene til 2127 utvandrarar frå Hol til USA og Canada. For omtrent ti prosent av dei veit vi ikkje anna enn at dei reiste. Alle dei andre festar vi til ei adresse i Amerika. Somme historier er fortalde kort og summarisk, andre meir detaljert. Boka er delt i tre hovudbolkar. Del I fortel om staden dei reiste frå, gard for gard og skolekrets for skolekrets. I Del II blir dei norske utvandrarane amerikanske innvandrarar. Vi følgjer dei til ein fast bustad og viser korleis dei bygde farmar og familiar. Somme familiar blir følgde fram til i dag. Del III er den allmenne eller samanfattande historia om utvandringa frå Hol. Vi fortel om årsakene til at dei braut opp, om reisa og om strevet med å finne fotfeste i nytt land. Vi fortel om holingar i borgarkrigen, om daglegliv, og om skole og kyrkje. Og vi viser korleis andre og tredje generasjon braut ut av farmarstanden og var med og avfolka landsbygda, der som her. Boka har eit stort og variert bildemateriale både frå Noreg og Amerika. Eit fotografi fortel stundom meir enn mange ord. Det er eit håp at boka skal hjelpe til med å halde ved like kontakten mellom holingar i Hol og holingar i Amerika.

Kåre OlAv SOlHjell

Hol - AmerikAForteljinga om utvandringa frå Hol i Hallingdal 1837 – 2010

Ho

l - Am

erikA

Kåre OlAv SOlHjell

ISBN: 978-82-995751-5-7