Storsopper i kommunene Leikanger, Luster og Sogndal

registrert under XV Nordiske myko-logiske kongress

Sogndal 7-12 september 2000

1

Tor Erik Brandrud *, Gro Gulden **, Volkmar Timmermann ** & Anders K. Wollan**

* Norsk institutt for naturforskning, Postboks 736, 0105 Oslo

** Universitetet i Oslo, NHM - Botanisk museum, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

Rapport nr. 3 – 2001

ISBN 82-91031-83-5 – ISSN 0803-1886

2

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE

Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste representant i fylket, og har ansvar for at Stortinget og Regjeringa sine vedtak, mål og retningsliner vert følgde opp. Fylkesman-nen skal fremje fylket sine interesser, ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styringsor-gan.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har oppgåver innan landbruk og bygdeutvikling, miljø-vern, på sosialsektoren, overfor kommunane og innan sivil beredskap. Vi er om lag 100 tilsette, og er organisert slik:

MILJØ-VERN-

AVDELING

MILJØ-VERN-

AVDELING

FYLKESM

ADMINISTRA-SJONSAVD.

OGPROSJEKT

ANN

LANDBRUKS-AVDELING

LAND-ØKOLOGILAND-

ØKOLOGI

JORDBRUKOG

BYGDEUTV.

JORDBRUKOG

BYGDEUTV.

SKOGBRUK OG

AREALFORV.

SKOGBRUK OG

AREALFORV.

ADMINISTRA-SJON

KOMMUNAL-AVDELING

KOMMUNAL-AVDELING

BERED-SKAPJURIDISK

SOSIAL- OG FAMILIE

VASS-ØKOLOGI

RÅDGJEVAR

KOMMUNE-ØKONOMI

HER FINN DU OSS: Tinghus III, Skrivarvegen 3, Leikanger Telefon 57 65 50 00 – Telefaks 57 65 50 55 Postadresse: Postboks 37, 6861 Leikanger Landbruksavdelinga: Hafstadgården, Hafstadvegen 48, Førde Telefon: 57 72 32 00 – Telefaks 57 82 12 05 Postadresse: Postboks 14, 6801 Førde E-post: postmottak@fm-sf.stat.no Internett: http://www.fjordinfo.no/fmsf/

Framside: Grøn flugesopp, Amanita phalloides. Foto Gro Gulden.

mailto:postmottak@fm-sf.stat.nohttp://www.fjordinfo.no/fmsf/

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fylkesmannen i Sogn og Fjorda-ne Rapport nr. 3 – 2001

Forfattar Tor Erik Brandrud *, Gro Gulden **, Volkmar Timmermann ** & Anders K. Wollan**

* Norsk institutt for naturforskning, Postboks 736, 0105 Oslo ** Universitetet i Oslo, NHM - Botanisk museum, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

Dato august 2001 Sidetal 60

Tittel Storsopper i kommunene Leikanger, Luster og Sogndal

registrert under XV Nordiske mykologiske kongress Sogndal 7-12 september 2000

ISBN 82-91031-83-5 ISSN 0803-1886

Geografisk område Leikanger, Sogndal og Luster kommunar, Sogn og Fjordane

Fagområde Mykologi, kartlegging av biolo-gisk mangfald

3

Abstract The 15th Nordic Mycological Congress (XV NMC) took place in SW Norway, at the inner part of the long, east-west running fjord, Sognefjorden, during September 7-12th 2000. More than 80 professional and amateur mycologists, from eight countries, took part. The congress was housed by the Høgskulen i Sogn og Fjordane, department of natural science, in the small town Sogndal. The excursions went to about 25 sites in the municipalities Leikanger, Luster and Sogndal - all in the inner part of the Sogn district.

Totally more than 900 species, mainly macromycetes, were collected and identified during the four foray days. Voucher material of about 400 of the species is deposited at the herbarium of the University of Oslo (O). Full information on all finds can be extracted from the database at the Botanical Museum, University of Oslo (http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/). More than 15 species were found that previously never have been recognised in Norway. At least five of these are also new to the Nordic countries and one is new to NW Europe (cp. Gulden et al. 2001). 106 of the identified species are included in the Norwegian Red List (DN 1999). Sixteen of the red-listed species are considered as endangered or vulnerable and commented on in this report. From mycogeographical points of view special emphasis was placed on collecting in the following vegetation types: (i) coniferous forests on rich, more or less calcareous influenced ground - with pine and planted spruce; (ii) temperate deciduous forests, especially dry lime-hazel forests and herb rich oak forests; and (iii) old culture land with non-fertilised pastures and old pollarded alder and aspen trees. Descriptions of the mycoflora in each of the types are found in the report. Most of the species recorded are common species occurring in all or most parts of Norway. A considerable number, however, are species not previously found in West Norway. Many of them typically grow in calcareous pine forests in eastern parts of Norway. Some have a northeastern distribution in Europe with outlayers in inner parts of the fjords in W Norway. Another important component is formed by species with their main occurrence in temperate deciduous forests further south in Europe. Most of them now have a new northern distribution limit in inner Sogn. In this report some of these species are listed and grouped according to their mycogeographical type.

The participants are hereby collectively thanked for their contributions during the congress and afterwards with identifications. Thanks are due also to Høgskulen i Sogn og Fjordane for facilities and assistance and to the Natural history museums, University of Oslo and Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, for financial support.

Emneord 1. Sopp 2. Edellauvskog 3. Barskog 4. Kulturlandskap

Ansvarleg Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

4

FORORD Sogn og Fjordane er eit fylke med variert natur og stor spennvidd i naturtypar, og der vi framleis har ein god del att av både opphavleg natur og verdifulle kulturmarker. På den andre sida har vi få innbyggjarar, og få spesialistar og fagmiljø til å kartleggje mangfaldet av artar innan ulike grupper av levande organismar. Difor trur vi at Sogn og Fjordane kanskje er det fylket i Sør-Norge som har dei største overraskingane i vente til dei som tek seg føre å utforske dei mange kvite flekkene, ikkje minst innanfor lite utforska grupper som sopp og insekt. Kunnskap om det biologiske mangfaldet vert stadig viktigare i arealforvaltinga. All feltinnsats frå ulike typar naturfagleg ekspertise er difor kjærkomen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane hadde såleis store forventingar då vi fekk vite at ein internasjonal sopp-kongress skulle leggjast til Sogndal hausten 2000, med Høgskulen i Sogn og Fjordane som vertskap. Det har vore ei glede å konstatere at den 15. Nordiske Mykologiske Kongress verkeleg vart ein suksess. Det store oppbodet av dyktige fagfolk og amatørar, i kombinasjon med ein særs gunstig sesong, har sikkert ein god del av æra for det store talet artar som vart funne, med mange sjeldsynte og truga artar, og artar nye for Norge. Vi merkjer oss like fullt at det høge talet på artar vert omtalt som rekord for ein nordisk soppkongress, og at Indre Sogn med dette står fram som eit imponerande godt område for artsmangfald av sopp. Vi opplever at resultata frå denne soppkongressen har vore med på å stadfeste oppfatninga om at Sogn og Fjordane er eit interessant område for utforsking av biologisk mangfald. I tillegg til at kartlegginga av biolo-gisk mangfald har fått eit verdifullt løft i dei tre aktuelle kommunane, vonar vi at rapporten vil vere ein viktig inspirasjon til vidare feltundersøkingar i Sogn og Fjordane, både av sopp og andre lite kartlagde artsgrupper. Fylkesmannen set pris på førespurnaden frå forfattarane om å gje ut kongressrapporten som del av vår rap-portserie, slik vi med dette har gjort.

Nils Erling Yndesdal fylkesmiljøvernsjef

Leikanger august 2001

5

Innhold side 1. Sammendrag …………………………………………………………………….. 5 2. Innledning …………………………………………………………………….. 6 3. De undersøkte naturtypene ……………………………………………………... 7 4. Den registrerte fungaen (soppfloraen) i Leikanger, Luster og Sogndal ……… 8

4.1 Fungaen i edelløvskog, hagemark og på styvede edelløvtrær ………… 9 4.2 Fungaen i barskog …………………………………………………….. 11

5. Rødlistearter og soppgeografiske elementer …………………………………… 13 5.1 Sørlige (-sørvestlige) arter (”kystelementet”) ………………………… 13 5.2 Sørøstlige arter ………………………………………………………... 17

6. Omtale av direkte truede og sårbare arter (kategoriene E og V) ……………. 20 7. Takk ……………………………………………………………………………… 23 8. Litteratur ………………………………………………………………………… 24 Vedlegg I Fullstendig artsliste Vedlegg II Rødlistearter Vedlegg III Deltakere Vedlegg IV Faktaark - Svært viktige biomangfoldlokaliteter

IV.1 Offisielle ekskursjonslokaliteter IV.2 Andre, artsrike edelløvskoger

6

1. Sammendrag Den XV Nordiske mykologiske kongress (XV NMC) ble avholdt i indre Sogn i perioden 7-12 sep-tember 2000 med 81 deltakere fra 8 land. Kongressens hovedkvarter var Høgskulen i Sogn og Fjor-dane, avdeling for naturfag, i Sogndal. De daglige ekskursjonene gikk til lokaliteter i kommunene Leikanger, Luster og Sogndal. Ekskursjonsmålene ble valgt slik at områdets viktige naturtyper i soppsammenheng ble dekket opp: (i) edelløvskogslokaliteter, inklusive rasmarkspreget, tørr linde-hasselskog, lågurteikeskog og fukti-gere gråor-almeskog, (ii) barskogslokaliteter med gammel furuskog, inklusive rikere kalkfuruskog og plantet granskog på rik mark, samt (iii) kulturlandskap med med hagemark, slåtte/beitemark og styvningstrær. Soppfloraen (fungaen) i hver av disse naturtypene omtales i kapittel 4. I alt ble det registrert mer enn 900 forskjellige sopparter, hovedsakelig storsopper, i løpet av kong-ressen ( se artsliste, Vedlegg I). Dette representerer nesten en tredobling av det tidligere kjente an-tallet sopparter i de besøkte kommunene. Hele 106 av de registrerte artene regnes som truede eller sårbare i Norge (rødlistearter). Disse er listet opp i Vedlegg II og fordeler seg med 4 i kategorien "direkte truet" (E), 12 i kategorien ”sårbar” (V), 48 i kategorien "hensynskrevende" (DC) og 42 i kategorien "sjelden" (R). I tillegg ble det funnet en rekke sjeldne arter som ikke har vært vurdert i rødlistesammenheng i Norge og minst 15 arter som aldri tidligere har vært registrert i Norge. Minst fem av disse artene er også nye for Norden eller Nord-Europa. Et påfallende trekk ved den registrerte fungaen er det store antallet østlige og sørøstlige arter. Flere av dem hører til et ”Sterkt sørøstlig kalkbarskogselement” og noen i et ”Svakere østlig sandfuru-skogselement”. Området har også sine vestlige arter (”Kystelementet”) som betegnes som ”Fjordar-ter”, ”Vestlandsarter” og ”Sterkt sørlige arter med (verdens) nordgrense i Sogn”. De soppgeografis-ke elementene er omtalt i kapittel 5, hvor spesielt rødlisteartene er tatt som utgangspunkt. I kapittel 6 følger omtale av de registrerte artene som tilhører de øverste rødlistekategoriene, direkte truet (E) og sårbar (V), 16 arter i alt. Faktaark for lokaliteter som vurderes som svært viktige biomangfoldlokaliteter fins som Vedlegg IV sammen med artslister med markering av rødlistearter. Her er også tatt med noen artsrike edel-løvskogslokaliteter utenom de offisielle ekskursjonsmålene (Stedjeberget, Fatlaberget-Horpa og Ylvesåker i Sogndal-Leikanger). Annen omtale av kongressen, hvor det bl.a. er lagt større vekt på sjeldne og nye arter for Norge, Norden og Nord-Europa, fins i sopptidsskriftet Blekksoppen for år 2000 og 2001 og på kongressens hjemmeside (http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/nmc15/).

7

2. Innledning Den XV Nordiske mykologiske kongress (XV NMC) ble avholdt i indre Sogn i perioden 7-12 sep-tember 2000 med 81 deltakere fra 8 land (deltakerliste fins som Vedlegg III). Deltakerne var både profesjonelle mykologer (soppforskere) og amatører. Kongressens hovedkvarter var ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, avdeling for naturfag, i Sogndal. De daglige ekskursjonene gikk til lokaliteter i kommunene Leikanger, Luster og Sogndal. Vestlandets soppflora er lite undersøkt, men startet allerede på slutten av 1800 tallet med systema-tiske registreringer av professor Axel Blytt og hans medarbeidere (Blytt 1905). Det meste av infor-masjon når det gjelder hattsopper og andre vanlige storsopper stammer fra Stordals observasjoner i 1950årene. Disse ble dokumentert i håndboken ”Soppene i farger” (1957), som siden er revidert og supplert i nye utgaver, og oppfølgende håndbøker. Eckblad skrev i 1975 og 1981 to ”Bidrag til Vestlandets soppflora”. Enkelte soppgrupper er bedre undersøkt enn andre. For eksempel er kjuker og barksopper relativt godt kjent på Vestlandet og dokumentert i arbeider av Ryvarden og medar-beidere, bl.a. av Støverud (1981) som har undersøkt vedboende sopper i Luster. Eckblad (1978), Jensson (1978) og Aas (1978a, 1978b, 1983a, 1983b, 1992) har gitt bidrag til Vestlandets sekkspo-resopper (ascomyceter), mens Granmo (1999) og Granmo m.fl. (1989, 1999) har inkorporert mye opplysninger om vestlandske kjernesopper (pyrenomycetes) i sine arbeider. Torkelsen (1977) har utredet gelésoppene. I de seneste årene har Jordal og Gaarder registrert storsopper i Møre & Roms-dal, spesielt grundig i ugjødslede beitemarker og slåttenger (Jordal & Gaarder 1998, Gaarder & Jor-dal 2001 (med flere referanser)), slik at vi nå vet mer om ’beitemarkssopper’ og deres indikatorver-di i ytre vestlandsstrøk enn noe annet sted i landet. I den senere tid har opplysninger om vestlands-sopper jevnlig kommet i småartikler i sopptidsskrifter og dessuten gjennom prosjektet ”Kartlegging av storsopper i Norge” som drives fra Botanisk museum i Oslo (http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/kartlegging). Dette til tross må Vestlandets funga (soppflo-ra) stadig sies å være relativt dårlig utforsket. I resultatdelen av rapporten fins først en samlet fremstilling av fungaen slik den ble registrert under kongressen (kapittel 4). Deretter følger en omtale av fungaen i de forskjellige naturtypene som det ble lagt vekt på for soppundersøkelser (4.1, 4.2). Kapittel 5 har soppgeografiske betraktninger, spe-sielt når det gjelder rødlistearter. Deretter følger en nærmere omtale av de registrerte rødlisteartene som tilhører kategoriene "direkte truet" (E) og "sårbar" (V). Til slutt følger – som Vedlegg IV - fak-taark for lokaliteter hvor det er registrert spesielt stort biomangfold og en rekke rødlistearter av sopp. Dette som et innspill til biomangfolddokumentasjon, arealavgrensning og verdisetting i for-bindelse med den pågående kommunevise naturtypekartleggingen. Resultater fra kongressen er også publisert i sopptidsskriftet Blekksoppen (Brandrud 2000a, 2000b, Brandrud m. fl. 2001, Gulden 2000) hvor det er lagt mer vekt på sjeldne og nye arter som ble funnet under kongressen. Opplysninger om kongressen fins også på kongressens hjemmeside: (http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/nmc15/). Her fins bl. a. oversikt over hver av de besøkte lokalitetene og de soppfunnene som ble gjort der. I den nettdatabasen ved soppherbariet, Botanisk museum, Universitetet i Oslo (http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/) fins samtlige opplysninger om hvert enkelt funn. Materiale av i alt 417 av artene som ble funnet under kongressen er innlem-met i samlingene ved Botanisk museum i Oslo.

8

3. De undersøkte naturtypene Tilsammen ble det undersøkt 25 lokaliteter i løpet av kongressen (se omtale av lokalitetene på XV NMC's hjemmeside). For hver av de fire ekskursjonsdagene var det lagt opp til 1-2 hove-dekskursjoner, samt enkelte tilleggsekskursjoner, slik at det offisielle programmet bestod av til sammen 11 ekskursjoner. I tillegg besøkte mindre grupper en del lokaliteter på privat initiativ i lø-pet av kongressen. Kongressen fokuserte på tre naturtyper som ble ansett for spesielt interessante soppmessig i Sogne-fjordsområdet - hver med sin ekskursjonsdag:

– gammel furuskog, inklusive rikere kalkfuruskog og plantet granskog på rik mark – edelløvskog, inklusive rasmarkspreget, tørr linde-hasselskog, lågurteikeskog og fuktigere grå-

or-almeskog – gamle kulturlandskap med hagemark og slåtte/beitemark

I tillegg ble det benyttet én ekskursjonsdag til fjellområdet Reppanipa samt til oreskog langs breelv i Fjærland. Soppsesongen i beite/slåttemark slo ikke helt til, slik at kulturlandskapsdagen fokuserte på rike bjørke-hasselhager, med overganger mot mer sluttet edelløvskog. De fleste av de undersøkte edel-løvskogslokalitetene hadde elementer av hagemark – og omvendt, slik at denne gruppen blir presen-tert under ett nedenfor.

9

4. Den registrerte fungaen (soppfloraen) i Leikanger, Luster

og Sogndal Det var en eventyrlig god soppsesong i indre Sogn i første halvdel av september 2000, og kongres-sen fikk en unik sjanse til å dokumentere soppfloraen i dette området som var nærmest uutforsket soppmessig ved inngangen til det nye årtusenet! Særlig edelløvskogene må ha hatt et kronår. Mange av disse skogene er tørkesvake i indre fjordstrøk, med grunnlendt eller steinete jordsmonn, og det er slett ikke hvert år disse slår til soppmessig. Under kongressen ble det funnet og identifisert 906 arter, i all hovedsak storsopper. Såvidt vi kjen-ner til, er dette rekord i Nordisk Soppkongress-sammenheng. Dette imponerende biomangfoldet (nesten 1000 arter på fire dager) forteller tre ting:

– soppsesongen var meget gunstig – det var mange mykologer tilstede med ulike spesialfelt, slik at et uvanlig bredt felt av vanske-

lig identifiserbare sopper ble dekket – sist men ikke minst, indre Sogn framtrer som et av de soppmessig rikeste områdene våre.

Databasen ved Botanisk museum, Universitetet i Oslo har derved registrert 1050 storsopparter fra de tre kommunene Leikanger, Luster og Sogndal 1. Fra før var det registrert 330 storsopparter fra de tre kommunene i databasen i Oslo. Bare litt over halvparten av disse artene ble gjenfunnet. Dette illustrerer noe av det spesielle ved registrering av sopp:

– ikke alle arter er fremme med fruktlegemer samtidig, slik at registreringer må gjentas gjen-nom flere perioder og flere år for å fange opp alle arter

– registrert mangfold vil alltid være avhengig av hvor mange spesialister på forskjellige sopp-grupper som deltar i registreringene

1 Botanisk museum i Bergen vil sannsynligvis ha registrert noen arter i tillegg.

10

Sogndal-2000; rødlistearter sopp

0

5

10

15

20

25

30

løvskog barskog beitemark

ant.

arte

r

mykorrhizasaprofyttervedboende

Figur 1. Rødlistearter av sopp funnet i indre Sogn under kongressen i 2000. Her er artene fordelt på viktigste naturty-per samt på økologiske hovedgrupper. løvskog = mest edelløvskog, herunder hagemarksskog (også noen arter knyttet til osp og gråor); barskog = mest kalkfuruskog og rik, plantet lågurt-granskog; mykorrhiza = jordboende arter med symbiose med trær; saprofytter = andre, jordboende arter, mest strønedbrytere, enkelte parasitter også inkludert. Det ble registrert et eksepsjonelt høyt antall rødlistearter: hele 106 arter, herunder 4 i kategorien ”direkte truet” (E) og 12 i kategorien ”sårbar” (V) (nærmere omtale i kapittel 5 og 6); 48 tilhører kategorien "hensynskrevende" (DC) og 42 kategorien "sjelden" (R). (En liste over alle rødlistearte-ne fins som Vedlegg II). Mer enn halvparten av rødlisteartene, hele 65, er knyttet (mest) til edel-løvskog (inklusive noen i osp- og oreskog). Barskogene ga 27 rødlistearter mens slåtte/beitemarken ga 14 rødlistearter (fig. 1). De fleste av de 106 artene er jordboende, og blant disse igjen er drøyt halvparten, 48 arter, mykorrhizasopper, som lever i samliv med trær. Også en rekke rødlistede ved-boende arter ble registrert og nesten alle i edelløvskog (26 arter, kun én i barskog). Blant artene som ble funnet under kongressen er dessuten en rekke sjeldne eller lite kjente arter: Minst 15 arter har aldri har vært registrert i Norge tidligere og minst fem av disse artene er også nye for Norden eller Nord-Europa. Det ble også funnet en rekke sjeldne arter som aldri har vært vurdert i rødlistesammenheng i Norge. En lang rekke arter er av betydelig soppgeografisk interesse, dels fordi forekomst på Vestlandet var ukjent eller dårlig kjent tidligere dels fordi de representerer nye nordgrenser (i verden) eller vestgrenser (i Europa). 4.1 Fungaen i edelløvskog, hagemark og på styvede edelløvtrær Edelløvskogen framtrer som den rikeste naturtypen soppmessig i Sognefjordsområdet. På flere av lokalitetene ble det registrert omkring (og over) 200 arter, noe som må ansees for å være et svært høyt artsantall for én ekskursjon. Flertallet av soppene på den totale artslista har dessuten større eller mindre tilhørighet til denne naturtypen. Også de fleste registrerte rødlistede artene og andre regionalt sjeldne arter hører hjemme her. Særlig var artsrikdommen stor blandt de jordboende sop-pene i edelløvskogen, men også de vedboende artene utmerket seg med stor artsrikdom og mange sjeldne og rødlistede arter. Følgende typer av edelløvskog og hagemark framtrer med særlig artsrik og spesiell soppflora:

– ”rasmarkslindeskog” på grovsteinet rasmark/blokkmark – hassel-bjørkeskoger med mer eller mindre hagemarkspreg – fuktig alm-gråorskog/hagemarksskog med grov, styvet ask og alm

11

– lågurteikeskog Det er overganger mellom flere av disse typene, og som regel forekom to-tre av dem på hver lokali-tet. Rasmarkslindeskog: Dette er den mest utilgjengelige/uframkommelige og tørkesvake av alle type-ne. Trolig utgjør fjordforekomstene i Sogndal-Leikanger, i indre Hardanger, samt ved Flostranda i Stryn de største og best bevarte arealene i Europa av denne skogstypen. Det er sannsynlig at disse linderasmarksskogene er 5000-7000 år gamle - dvs. nærmest levende fossiler. Lindeskogen opptrer alltid i bratt rasmark, og de store bestandene står mest på storsteinet mark med lite jordsmonn, bortsett fra oppunder bergveggen (bergrota) der det kan være finkornet skredjord, og her er det også gjerne mest sopp (hvis man kommer seg dit opp…..). Soppmessig er disse meget spesielle, fordi det er så sjelden soppene fruktifiserer i et så steinete og tørkesvakt jordsmonn. Tro-lig var sesongen i september 2000 den beste i slik lindeskog på en tiårsperiode, og det ble funnet en rekke av sjeldenhetene som holder hus her. Særlig ble det funnet mange jordboende mykorrhiza-sopper som danner symbiose med lind (og ofte også hassel), og spesielt var floraen av sjeldne slør-sopper meget velutviklet her. Flere arter synes å være mer eller mindre eksklusivt bundet til denne skogstypen. Blant annet ble det under kongressen funnet to nye arter for Norge av slørsopper i storsteinet lindeskog ved Solvorn og i Stedjeberga (se faktaark i Vedlegg IV) - gul giftslørsopp (Cortinarius splendens) og Cortina-rius croceocoeruleus (jfr. Brandrud 2000a). Disse har sine nordiske hovedforekomster i bøkeskog i Sør Sverige og Danmark (der førstnevnte også er meget sjelden), og nyfunnene i Sogn representerer ekstreme utpostlokaliteter (se nedenfor under soppgeografi). For øvrig har rasmarkslindeskogene store soppfloristiske likhetstrekk med de rike hasselskogene i Sogn, som er langt mer ekskursjons-vennlige. Hassel-bjørkeskoger: Disse skogene kan være helt hasseldominerte og da gjerne med rasmarkspreg, f.eks. typiske i skifrige fyllittrasmarker. Men de kan også være hagemarkspregete, med et betydelig innslag av lavlandsbjørk, eventuelt også med innslag av andre edelløvtrær. Ofte er disse (kratt) skogene åpne, grasrike og preget av (tidligere) slått og beite. Disse hasselskogene huser en rekke varmekjære, kravfulle edelløvskogsarter med sørlig utbredelse i Norge (jfr. Brandrud m. fl. 2000). Fordi slike skoger har en ganske vid utbredelse i indre Sogn og tilsvarende fjordstrøk, og fordi de gjerne står på rikt jordsmonn, framtrer dette som den viktigste skogstypen for kravfulle, sørlige edelløvskogsarter på Vestlandet. Ingen andre steder i Norge er det dokumentert så sopprike hasselskoger som her. Av viktige og regionalt sjeldne edelløvskogsarter som i Sogn oftest opptrer under hassel (og stedvis lind) kan nevnes grønn fluesopp (Amanita phalloides), panterfluesopp (Amanita pantherina; også under lavlandsbjørk), samt de rødlistede svartnende kantarell (Cantharellus melanoxeros), blek kan-tarell (Cantharellus pallens2), safranslørsopp (Cortinarius olearioides), duftsvovelriske (Lactarius citriolens), fiolettriske (Lactarius violascens) og falsk brunskrubb (Porphyrellus porphyrosporus). Alm-gråorskog/hagemarksskog med styvet alm og ask: Gamle alm-askeskoger huser en særlig velutviklet og sjelden soppflora på grove stammer og læger, gjerne av (tidligere) styvede trær. En slik sopprik alm-gråorskog/hagemarksskog med gamle, grove, styvede almer og almelæger ble be-søkt ved Loi i Luster. Her ble registrert en rekke sjeldne og rødlistede vedboende sopper som f.eks. ferskenpote (Rhodotus palmatus; funnet rikelig ved Loi, ny for Vestlandet, funn nummer to i Norge, indigobarksopp (Pulcherricium caeruleum, kun kjent fra Vestlandet) og vedtraktsopp (Clitocybe

2 Funnet under rekognosering 1999.

12

lignatilis). På grove (styvede) askestammer ble det på et par lokaliteter funnet den ekskusive, stor-vokste arten pelskjuke (Inonotus hispidus) som i Norge bare er kjent fra et begrenset område nett-opp her i indre Sogn - altså en reindyrket sogning! Lågurteikeskog: Eika nærmer seg sin norske (og europeiske) nordgrense i Sogn og holder seg til de ytre/midtre fjordstrøk. De innerste forekomstene finnes litt øst for fergeleiet Hella. Her forekommer det også – i hagemark ved Eitorn – fragmenter av rikere lågurteikeskog, noe som ellers er ytterst sjelden på Vestlandet. Her ble det bl.a. funnet to mykorrhizasopper som er strengt bundet til lågur-teikeskog: Kremlevokssopp (Hygrophorus russula; ny for Vestlandet) og lundvokssopp (H. nemo-reus). Videre ble det funnet flere vedboende sjeldenheter knyttet til eik, bl.a. et av få Vestlandsfunn av oksetungesopp (Fistulina hepatica). 4.2 Fungaen i barskog Furuskogene i Sogndal-Kaupangerområdet er av stor interesse soppmessig, dels fordi det her finnes usedvanlig store og velutviklede furuskoger med en stor variasjonsbredde, fra grunnlendte lavfu-ruskoger, sandfuruskoger med et kontinentalt preg, via produktive (sub) oseaniske blåbærfurusko-ger til sesongfuktig kalkfuruskog. Disse furuskogene er også interessante fordi de representerer spennvidden av den nordiske ”ur-barskogen”, dvs. den første barskogen etter istida - mange tusen år før grana etablerte seg i Norden. Under kongressen viste følgende barskogstyper å være av særlig interesse soppmessig:

– kalkfuruskoger – sandige furuskoger av kontinental type – granplantefelt på (kalk) rik mark

Kalkfuruskog: Denne typen kan også betegnes som lågurtfuruskog. Kalkfuruskog er generelt meget sjelden på Vestlandet, og enda færre, sopprike lokaliteter er kjent. Generelt er ytterst få kalkkreven-de barskogsarter funnet på Vestlandet. Under kongressen ble imidlertid enkelte nye arter for Vest-landet funnet, bl.a. et sterkt isolert funn av den rødlistede fiolgubbe (Gomphus clavatus) i den vek-selsfuktige kalkfurskogen ved Drægnismorki-Yttrismorki i Fortun. Her ble det også registrert en rekke rødlistede rødskivesopper (Entoloma spp.) knyttet til kalktørrbakker/beitemark. Også i kalk-furuskogsreservatet Bargarden ved Kvålslia i Luster ble det funnet flere kalkkrevende rødlistearter (glatt storpigg (Sarcodon leucopus), svovelslørsopp (Cortinarius sulfurinus)). Sannsynligvis er det et potensiale for funn av langt flere eksklusive kalkarter i disse skogene, men de fruktifiserer sjel-den. Sandfuruskog: Betegnelsen dekker en del tørre, kontinentale furuskogstyper med tynt humuslag på sand-grus-morene (sjelden på grunne svaberg). Tidligere var sannsynligvis dette tynne humuslaget betinget av hyppige branner samt sandflukt fra eksponerte flater. Mange mykorrhizasopper i de kontinentale furuskogstypene er betinget av tynn humus og god kontakt med mineraljorda (som de bokstavelig talt lever av ved å forvitre sandkornene). Ofte fruktifiserer disse artene i dagens skoger langs små, stabile/gamle veispor i skogen der humuslaget er tynt/manglende. Det blir derfor bio-mangfoldsmessig en utfordring å kartlegge og vedlikeholde disse. Langs slike småveier i Amlasko-gen ble det på enkelte ”hot spots” funnet en rad med rødlistede, kontinentale sandfuruskogsarter, særlig av harde piggsopper som lurvesøtpigg (Bankera fuligineoalba), svarthvit sølvpigg (Phello-don melaleuca), blåfotstorpigg (Sarcodon glaucopus), samt den økologisk og utseendemessig lik-nende furugråkjuke (Boletopsis grisea). De to førstnevnte ble også funnet på Haukåsen (nord for Rud). Trolig kan disse sjeldenhetene ha en ganske stor utbredelse i Kaupangerområdet.

13

Granplantefelt på (kalk) rik mark: Generelt er granplantefelt lite gunstig fordi de fortrenger de opprinnelige kontinuitetsskogene, og forandrer vegetasjonsdekket ofte radikalt (med tap av mang-fold) pga. utskygging. Videre danner det kraftige strøfallet et surt ”humuslokk”. Imidlertid er mange granplantefelt på Vestlandet er svært sopprike/sopp-produktive; de aktiverer/vitaliserer fruktlege-meproduksjonen av de opprinnelige furu/bjørketilknyttede artene, og det etablerer seg også en del nye, regionalt sjeldne arter her. Hvorvidt denne vitaliserte soppfloraen holder seg i det lange løp, er det ingen som vet. Under kongressen gikk en av ekskursjonene til et slikt usedvanlig sopprikt plan-tefelt ved Kaupangsenteret (se faktaark i Vedlegg IV). Her ble det funnet til dels store mengder av en rekke rødlistede kalkarter, overveiende slørsopper (Cortinarius), som ikke tidligere er funnet på Vestlandet (se kap. 5). Primærhabitatet i området for de fleste av disse er trolig kalkfuruskog, men det er åpenbart at disse fruktifiserer langt rikere i dette granplantefeltet.

14

5. Rødlistearter og soppgeografiske elementer Hele 106 rødlistede arter fordelt på et forholdsvis begrenset område langs Sognefjorden fra Hella og inn til Luster-Fortun, er et bemerkelsesverdig høyt antall, noe som indikerer at indre Sognefjorden er et av de rikeste og mest varierte områdene i landet med hensyn på økologiske og soppgeografiske forhold. De indre fjordstrøkene er rett og slett et møtested hvor både kontinentale/østlige, sørlige varmekjære, oseaniske/vestlige samt enkelte nordlige/subalpine elementer møtes. Videre er dette et ekstremt utpostområde for flere av disse elementene i nordisk/europeisk sammenheng, slik at en rekke sopparter også har sine absolutte vest- og nordgrenser her. For en del varmekjære edel-løvskogsarter kan Sogn etter kongressen smykke seg med å ha verdens nordligste forekomster. Det-te gjelder f.eks. for en notorisk berømt og iøynefallende art som grønn fluesopp (Amanita phalloi-des), som også ble benyttet som kongressens logo. Rødlisteartene fordeler seg særlig på to elementer: Et sørlig kystelement av edelløvskogssopper der mange arter her har sin nordgrense, og et sørøstlig/østlig (kalk) element (mest knyttet til barskog) der mange arter har sin vestgrense. Men mest bemerkelsesverdig er det kanskje at visse edel-løvskogsarter ser ut til å være helt begrenset til Vestlandet/indre fjordstrøk. Nedenfor presenteres disse elementene, med en del eksempler på tilhørende rødlistearter (og nye arter for Norge som tro-lig vil bli inkludert på rødlisten): 5.1 Sørlige (-sørvestlige) arter (”kystelementet”) 1A ”Fjordarter”

gul giftslørsopp (Cortinarius splendens); ny for Norge, Sogndal-Luster, samt én lokalitet i Agder ”blå bitterslørsopp” (Cortinarius croceocoeruleus); ny for Norge, kun Luster pelskjuke (Inonotus hispidus); kun kjent fra indre Sognefjord i Norge (fig. 2) fjordbarksopp (Lopharia spadicea); bare kjent fra Aurland, Luster og Lærdal

15

Figur 2: Pelskjuke (Inonotus hispidus)

Her er pelskjuke (fig. 2) en ”klassiker”, som i Norge bare er kjent fra indre Sogn der den stort sett vokser på grove, gamle asketrær (se egen beskrivelse i kapittel 6, jfr. også Aas & Gaarder 1993). Ellers i Norden er arten nesten bare kjent fra Öland-Gotland. Arten bærer preg av å ha en gammel, reliktpreget utbredelse, som en rest fra tidligere perioder da rike edelløvskogene hadde en større og mer sammenhengende utbredelse enn i dag. De to slørsoppene ble funnet nye for Norge på kongres-sen, og opptrer her med isolerte, reliktpregete forekomster i storvokst, grovsteinete lindeskoger som økologisk likner de bøkeskogene disse artene er knyttet til i Skåne og Danmark. Funnet av gul gift-slørsopp er nylig omtalt i Blekksoppen (Brandrud 2000a). 1B ”Vestlandsarter”

svartnende kantarell (Cantharellus melanoxeros); til Møre (fig. 3) ametystkantarell (Cantharellus amethysteus); ny (verdens) nordgrense safranslørsopp (Cortinarius olearioides); kjerneområde med verdens nordligste forekomster i indre Sogn falsk brunskrubb (Porphyrellus porphyrosporus); til Møre (fig. 4) indigobarksopp (Pulcherricium caeruleum); bare Vestlandet; mest indre fjordstrøk (fig. 5)

16

Figur 3: Svartnende kantarell (Cantharellus melanoxeros) Figur 4: Falsk brunskrubb (Porphyrellus porphyrosporus)

Figur 5: Indigobarksopp (Pulcherricium caeruleum)

Denne relativt begrensede gruppen ser ut til å ha sitt norske (-nordiske) tyngdepunkt på Vestlandet (-Sørlandet). Alle disse ble registrert på kongressen, i rik hassel- eller hassel-lindeskog. Svartnende kantarell, som under kongressen opptrådte som den vanligste kantarellarten i edelløvskog langs Sognefjorden, er ellers overalt meget sjelden i Norden og for øvrig ellers i Europa (se egen omtale i kapittel 6). Grunnen til dette tyngdepunktet i fjordstrøk kan være en preferanse for gamle, rike has-selskoger, som har et kjerneområde i fjordstrøk.

17

1C Andre, sterkt sørlige arter med (ny) verdensnordgrense i Sogn

panterfluesopp (Amanita pantherina); ikke rødlistet (fig. 6) grønn fluesopp (Amanita phalloides); ikke rødlistet (fig. 7) Amaurodon viridis; ny for Nord-Europa messingrørsopp (Boletus appendiculatus) Cortinarius argenteolilacinus sinoberslørsopp (Cortinarius cinnabarinus) lys ospeslørsopp (Cortinarius populinus) Cortinarius safranopes sølvslørsopp (Cortinarius urbicus) hårseigsopp (Crinipellis stipitaria) oksetungesopp (Fistulina hepatica); et par funn N for Sogn (fig. 8) svart tvillingbeger (Holwaya mucida); et par funn N for Sogn kremlevokssopp (Hygrophorus russula) (fig. 9) lundvokssopp (Hygrophorus nemoreus) Hypochnicium vellereum; tidligere kun Oslo fiolettriske (Lactarius violascens coll.) hasselskrubb (Leccinum pseudoscabrum) gullvokspigg (Mycoacia aurea); ikke rødlistet Polyporus badius; ikke rødlistet slirevæpnerhatt (Rhodocybe stangliana); tidligere kun Oslo, ikke rødlistet ferskenpote (Rhodotus palmatus); tidligere kun Oslo rosenfotkremle (Russula roseipes)

Figur 6: Panterfluesopp (Amanita pantherina) Figur 7: Grønn fluesopp (Amanita phalloides)

18

Figur 8: Oksetungesopp (Fistulina hepatica) Figur 9: Kremlevokssopp (Hygrophorus russula)

5. 2 Sørøstlige arter 2A Sterkt sørøstlig kalkbarskogselement (m/ ny nordisk vestgrense)

loreleibeger (Aleuria rhenana); ny for Vestlandet gullkantslørsopp (Cortinarius aureopulverulentus); ny for Vestlandet barstrøslørsopp (Cortinarius fraudulosus); ny for Vestlandet slank bananslørsopp (Cortinarius mussivus); ny for Vestlandet duftslørsopp (Cortinarius percomis); ny for Vestlandet, ikke rødistet fiolettknollslørsopp (Cortinarius pseudoglaucopus); ny for Vestlandet svovelslørsopp (Cortinarius sulfurinus); ett tidligere funn på Vestlandet fiolgubbe (Gomphus clavatus); ny for Vestlandet (fig. 10) klumpfotsopp (Leucocortinarius bulbiger); ny for Vestlandet, i lindeskog rødtuppsopp (Ramaria botrytis); ikke rødlistet glatt storpigg (Sarcodon leucopus); ett tidligere funn på Vestlandet (fig. 11) svartspettet musserong (Tricholoma atrosquamosum); ny for Vestlandet, i lindeskog

19

Figur 10: Fiolgubbe (Gomphus clavatus) Figur 11: Glatt storpigg (Sarcodon leucopus)

Dette er arter som alle har (kun) et lite Vestlands-utpostområde i kalkfuruskog og rik, plantet gran-skog i indre Sogn. Muligens kan det være forhold for dette elementet også i indre Hardanger, men ellers er dette arter som åpenbart har en meget begrenset utbredelse på Vestlandet. Dette skyldes nok i noen grad mangel på egnet habitat (få sopprike kalkfuruskoger på Vestlandet), men kan også henge sammen med spredningsbarrierer, dvs. det er så langt mellom optimale lokaliteter at artene ikke har greid å finne fram til disse ved langdistansespredning. For enkelte arter kan nok de få, iso-lerte forekomstene i indre Sogn tolkes som restforekomster (relikter) fra en tidligere større og mer sammenhengende utbredelse. De to artene som ble funnet i lindeskog, klumpfotsopp og svartspettet musserong, opptrer som barskogsarter på Østlandet, men musserongen er ellers i Europa også kjent fra løvskog. 2B Noe svakere østlig sandfuruskogselement (på/nær nordisk vestgrense)

lurvesøtpigg (Bankera fuligineoalba) (fig. 12) furugråkjuke (Boletopsis grisea) (fig. 14) svarthvit sølvpigg (Phellodon melaleucus) (fig. 15) blåfotstorpigg (Sarcodon glaucopus) (fig. 13)

20

Figur 12: Lurvesøtpigg (Bankera fuligineoalba) Figur 13: Blåfotstorpigg (Sarcodon glaucopus)

Figur 14: Furugråkjuke (Boletopsis grisea) Figur 15: Svarthvit sølvpigg (Phellodon melaleucus)

Denne gruppen består av kontinentale, humusskyende arter som i området opptrer i kanten av gamle småveier med lite/manglende humus. De fleste av disse har enkelte funn fra tidligere på Vestlandet.

21

6. Omtale av direkte truede og sårbare arter (kat. E og V) Loreleibeger (Aleuria rhenana = Sowerbyella rhenana) - E Loreleibeger er varmekrevende, og vokser i kalkrik eller leirholdig jord i barskog eller edelløvskog. Funnet i kalkfuruskogen på Skogasete, vest for Haukåsen flyplass, er det tredje i Norge. De to første funnene er fra hhv. Bamble i Telemark og Sande i Vestfold. Sogndal er dermed både vest- og nord-grense for arten i Norge. Loreleibeger er sjelden også ellers i Europa, men vokser både i Nord- og Sør-Amerika, i Asia og i Australia. Den svenske ArtDatabanken oppgir den som indikator for høye naturverdier i Sverige (Hallingbäck & Aronssson 1998). Alle de tre kjente voksestedene i Norge er i kalkfuruskog, en generelt hogst- og utbyggingstruet vegetasjonstype. Begge de to andre lokalitetene er utsatt for inngrep (Bendiksen et al. 1998). Områdene hvor arten finnes er verneverdige ut fra mange kriterier, jfr. verdier i kalkfuruskog (Bjørndalen & Brandrud 1989a). Svartnende kantarell (Cantharellus melanoxeros) - V Indre Sogn er et av de markerte "hot-spots" for svartnende kantarell, med seks av totalt 39 registrer-te funn i Norge. Under kongressen ble den funnet ved Horpa, Skadhaug og Sanden ved Hermans-verk i Leikanger, og ved Solvorn i Luster. Sogn og Fjordanes to tidligere funnsteder av arten er også i Leikanger. Alle funnene er gjort på relativt næringsrik mark i varmekjær løvskog evt. bland-ingsskog. Arten angis som løvskogsart, først og fremst knyttet til hassel og eik, på næringsrik mark. Funnene fra 2000 er således "økologisk korrekte " ut fra hva vi forventer. En del av de tidligere vestlandsfunnene er derimot fra plantet skog av gran og andre bartrær. Her er det antagelig snakk om mycel arvet fra tidligere tiders løvskog, og ung barskog hvor jordsmonnet fortsatt har løvskogspreg. Svartnende kantarell er i Norge stort sett funnet langs kysten, i hemiboreal sone nord til Møre og Romsdal, mens den ellers i Europa er mer kontinental. Den er funnet sør i Sverige og sør i Finland, på Jylland i Danmark, og i flere land i Mellom-Europa (Belgia, Frankrike, Sveits, Østerrike, Tyskland, Italia). Den er alle steder sjelden og plasseres i høy truethetskategori både i Sverige, Danmark og Tyskland. I den svenske rødlista angis den som truet av skogsdrift, opphør av beite og av gjenplanting med gran (Larsson 1997). I den norske rødlista etterlyses mer kjennskap til artens utbredelse og økologiske preferanser (Bendiksen et al. 1998). Slørsopper (Cortinarius) De seks slørsoppene i de to øverste rødlistekategoriene som ble funnet under kongressen fordeler seg på tre sørlige (edel) løvskogsarter og tre barskogsarter. Alle de tre løvskogsartene er varmekjære, sørlige sopper som tilhører kystelementet. Alle er nye for Vestlandet, og for to av dem, Cortinarius argenteolilacinus (E) og sinoberslørsopp (C. cinnabari-nus) (V), representerer forekomstene i Sogndalområdet ny nordgrense i verden. Disse ble begge funnet under lind og hassel i rasmark/berghyller langs nordsiden av Sognefjorden (h.h.v. Skopargi-let Ø for Hella, Leikanger og Fatlaberget, Leikanger/Sogndal). Den tredje arten, lys ospeslørsopp (C. populinus) (V) er knyttet primært til osp (muligens også til lind), men er i Norge bare funnet i edelløvskog (med osp). Alle disse artene er ellers i Norge kun kjent fra et fåtall forekomster i (ytre) Oslofjordsområdet og kyststrøk av Aust-Agder. Blant de tre barskogsartene er det én typisk sørøstlig art, fiolettknollslørsopp (C. pseudoglaucopus) (E), som ellers i Norge kun er kjent fra tre lokaliteter i sør-øst Norge. I Sogndal ble arten funnet i store mengder i et granplantefelt på kalkrik mark ved Kaupangsentret (trolig tidligere kalkfuru-skog). Dette funnet representerer den største forekomsten i Norge, og utgjør samtidig Nordens vest-ligste og nordligste forekomst av arten. Arten er nylig omtalt og avbildet i Blekksoppen (Brandrud 2000b).

22

Nummer to av barskogsartene, lappslørsopp (C. lapponicus ined; ennå ikke formelt beskrevet) (V) er en nordlig art, med tyngdepunkt i dvergbjørkhei og fjellbjørkeskog, men opptrer også i kalkbar-skog. Den tredje barskogsarten, ”kystslørsopp” (C. violaceocinereus) (V) tilhører en liten, interessant gruppe av (sub) oseaniske mykorrhizasopper knyttet særlig til (veksels) fuktige røsslyngfuruskoger. Pukkelkremle (Russula coerulea) (og i noen grad også furutårekremle (Russula sardonia)) tilhører samme element. Karakteristisk for disse artene er at de har sitt tyngdepunkt på Vestlandet og deler av Sørlandet, men har utpostlokaliteter inn til Oslofjordsområdet. Disse artene er nok noe vanligere på Vestlandet enn vi har antatt. Limvokssopp (Hygrocybe glutinipes) - V Limvokssopp er med sin svært slimete stilk normalt en lett identifiserbar fagervokssopp. Under kongressen i Sogndal ble den funnet i tre forskjellige beitemarker i Dalsdalen i Luster og ved Hella i Leikanger. Limvokssoppens kjente utbredelse i Norge har tyngdepunkter på Vest/Nordvestlandet, Mjøstraktene og Fredrikstad og er sterkt preget av hvor mykologer har lett etter arten. I Norge fram-står den som en typisk naturbeitemarkssopp, dog med et par funn fra moserik gressplen, mens den i Sverige og Danmark oftere er funnet på gamle plener, i parker og i løvskog. Limvokssoppens kjente utbredelse i Europa er i følge Boertmann vanskelig å fastslå, da navnet er tolket på forskjellige må-ter (Boertmann 1995), men den er angitt som sjelden fra flere mellomeuropeiske land, og fra Hebri-dene. Utbredelsesmønsteret, med funn sør i Norge og Sverige, og i Mellom-Europa tyder på at arten er sørlig. I Nederland og Tyskland er den klassifisert som sterkt truet. I Norge og Sverige (Halling-bäck & Aronsson 1998) regnes limvokssopp for å indikere høy naturverdi, mens Boertmann (1995) mener indikatorverdien er begrenset. Med totalt 23 funn, må arten betraktes som sjelden og sårbar i Norge. Selv om den kan være oversett, trues den gjennom habitatødeleggelse. Det er derfor viktig at kjente lokaliteter holdes i hevd med slått/beiting på tradisjonelt vis og ikke gjødsles. Pelskjuke (Inonotus hispidus) - V Etter Gotland er indre Sogn (Balestrand, Leikanger og Sogndal) det rikeste området for pelskjuke i Nord-Europa (Aas & Gaarder 1993) og det eneste området i Norge hvor arten er funnet. Funnet under kongressen er fra Skorsflatene ved Slinde i Sogndal, på levende ask. Pelskjuke er en hvitråte-sopp som går i kjerneveden på levende lauvtrær. Den er en sørlig art som er sjelden i hele Norden, men vidt utbredt i Sør- og Mellom-Europa (Bendiksen et al. 1998). Den er også kjent fra Nord-Afrika, Midtøsten, Sentral-Asia, India, Pakistan og Australia. De norske vertstrærne er typisk gamle styvningsasker. Med unntak av to almetrær og ett valnøtt-tre, er alle ca 190 vertstrær i Norge ask. I Mellom- og Sør-Europa er en rekke løvtrær angitt som vert, også frukttrær. Pelskjuke infiserer via sår, og finnes generelt på sårede og svekkede trær. Dette bidrar til å gjøre den til en typisk kultur-landskapssopp. I følge Gaarder & Aas (loc. cit.) ligger alle de norske lokalitetene sørvendt og med stor varmetilførsel, og fruktlegemene er oftest på sørsiden av stammen. Kombinasjonen av kystkli-maet med milde vintre og det kontinentale med høye sommertemperaturer kan være forklaringen på det norske utbredelsesmønsteret. Arten er rødlistet i alle skandinaviske land, samt i Polen. Fremti-den for de norske forekomstene ser ut til å være helt avhengig av vern av kulturlandskapet i indre Sogn med styvningstrær av ask. Børsteseigsopp (Marasmius cohaerens) og grånendne seigsopp (Marasmius wynnei) - V Begge ble funnet i Solvorn (Luster) og grånende seigsopp dessuten i Stedjeberga (Sogndal). Dette er to hattsopper som vokser saprofyttisk på råtnende løv, kvist og unntaksvis barnåler og som har sin hovedutbredelse i Europas tempererte løvskoger. I Norden går de typisk inn i de sørlige edel-lauvskogsområdene. I Norge er artene kjent fra svært få steder i nemorale og hemiboreale kystom-råder. Men i tillegg er grånende seigsopp også funnet i et par rike, sørvendte oreskogslier i Troms og Finnmark (Bujakiewicz & Sivertsen 1994). En tilsvarende disjunkt forekomst foreligger i Fin-land, hvor begge artene er angitt fra ett artsrikt område i Nord-Finland (Kuusamo) i tillegg til ho-

23

vedforekomstene i sør. Hallingbäck & Aronsson (1998) omtaler artene som indikatorer for høye naturverdier i Sverige. Rydding, hogst og utbygging av funnområdene vil være en trussel for fore-komstene. Jodoformhette (Mycena arcangeliana) - V Arten ble funnet tre steder under kongressen, øst for Hella (Leikanger), ved Loi (Luster) og i Suphelledalen (Sogndal), på ved av hassel og or. Lokaliteter for de norske funnene av arten, i alt 13, ligger spredt på Østlandet, Vestlandet fra Sognefjorden og nordover, via Trøndelag, Nordland og helt nord til Alta. Arten er knyttet til edellauvskog i sør- og Midt-Norge og til oreskog i nord (Ben-diksen et al. 1998). Arten er vanlig i Danmark og sørover i Europa. Trolig er den mindre sjelden hos oss enn tidligere antatt. Slirevæpnerhatt (Rhodocybe stangliana = Squamanita s.) - E Funnet av slirvæpnerhatt i plantefeltet ved Kaupanger kirke (Sogndal) representerer det andre kjente voksestedet for arten i Norge. Dette er en art med meget spesielle biologi, idet den har fruktlegemer som snylter på, og etter hvert fullstendig erobrer, fruktlegemene av en annen hattsopp, sannsynligvis klokkegråhatt (Lyophyllum inolens). Det er utførlig omtalt av Gulden (2000). Arten er tidligere bare kjent fra Telemark hos oss og selve lokaliteten i Bamble er nå uthogd (Bendiksen et al. 1998). Arten er også meget sjelden i verden for øvrig, med få, spredte funn i Europa (Danmark, Sverige, Frankrike, Sveits, Tyskland) og den er oppført på samtlige av landenes rødlister. Den sjeldne opptredenen av arten må antas å skyldes dens spesielle fruktifiseringsstrategi som antagelig bunner i et parasittisk avhengighetsforhold til gråhatten. Slirevæpnerhatt synes knyttet til barskog på næringsrik bunn, hvor den vokser i barnålteppet. Den er funnet både i ung, ofte plantet, skog og i eldre bestand. Ut fra artens sjeldenhet på verdensbasis er det viktig at lokaliteten blir sikret. Rosenfotkremle (Russula roseipes) - V Rosenfotkremlen er en mild, rød kremle som danner mykorrhiza med furu. Furuskogen ved indust-riområdet Kaupangsenteret er det syvende - og vestligste - funnstedet for arten i Norge. De tidligere norske funnene er fra Østlandet, med Saltdal som eneste unntak og nordligste utpost. Arten er sjel-den i hele Fennoskandia, med et sørlig tyngdepunkt, og synes å være kalkkrevende. De norske fin-nestedene er alle sannsynligvis rike lokaliteter; kalkfuruskog eller lågurtgranskog (med furu). I Mel-lom-Europa er den også sjelden, men den har her tyngdepunkt i subalpin/montan sone i grunnfjell-sområder, dvs. kalkfattige områder (Einhelliger 1994). Videre vokser arten også i Kaukasus og i Sibir, muligens også i USA. Fra Sverige, hvor arten er bedre kjent, angis at den indikerer høye na-turverdier (Hallingbäck & Aronsson 1998). Som mykorrhizasopp er den avhengig av kontinuitet i tresjiktet og rammes derfor hardt av gammeldags flatehogst. Blåfotstorpigg (Sarcodon glaucopus) - V Dette er en jordboende piggsopp som vokser i barskog. Den ble funnet i furuskog i Amladalen i Sogndal under kongressen. Arten er meget sjelden i Europa, men blir vanligere mot nord og øst. Den er ganske vanlig i det nordlige Finland mens den er sjelden både i Norge og Sverige. De tidli-gere norske funnene er fra Østlandet, Trøndelag og Troms. Funnet i Sogndal representerer således en vestlig utpost for en kontinental art. Økologisk synes ikke arten å være spesielt krevende. Den vokser både i fattig og rik gran- og furuskog, også tørkepreget, ofte på sandgrunn. Det er ingen ting som tyder på at den foretrekker gammelskog og funn er også gjort i kulturpåvirket skog (Bendiksen et al. 1998). Da dette er en mykorrhizasopp vil gammeldags flatehogst ødelegge forekomstene.

24

7. Takk Alle kongressdeltakerne takkes for stor innsats under kongressen og ved senere identifiseringsar-beid. Professor Leif Ryvarden takkes også for verdifullt innspill til rapporten med hensyn til ved-boende arter. Vi vil også takke Høgskulen i Sogn og Fjordane og medarbeidere ved avdeling for naturfag for fasiliteter og ypperlig assistanse, også i felt. Spesiell takk går til Knut Kaj Berget, Eli Heiberg, Nina Heiberg. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelingen og Universitetets naturhistoriske museer, Universitetet i Oslo, takkes for økonomisk bidrag til XV NMC.

25

8. Litteratur Bendiksen, E. Høiland, K., Brandrud, T. E. & Jordal, J. B. 1998. Truede og sårbare sopparter i Nor-

ge - en kommentert rødliste. – Fungiflora, Oslo. Bjørndalen, J.E. & Brandrud, T. E: 1989a. Verneverdige kalkfuruskoger. Landsplan for verneverdi-

ge kalkfuruskoger og beslektede skogstyper i Norge. I. Generell del. – DN-rapp. 1989-10:1-148.

Blytt, A. 1905. Norges Hymenomyceter. – Vidensk.-Selsk. Skr. 1. Math.-naturv. Kl. 1904 (6). Boertmann, D. 1995. Vokshatte. – Nordeuropas svampe bd. 1. Brandrud, T.E. 2000a. Ny giftsopp i Norge: Gul giftslørsopp (Cortinarius splendens R. Henry). –

Blekksoppen 28(82): 29-30. Brandrud, T.E. 2000b. Sopp i fokus: Gullrandslørsopp og Fiolettknollslørsopp. – Blekksoppen

28(82): 24-25. Brandrud, T.E., Dahl, T.H. & Fonneland, I.L. 2000. Sørlandssopper. – Blekksoppen 28(80): 12-21. Bujakiewicz, A. & Sivertsen, S. 1994. Disjunkte sopparter i nord-norske oreskoger. – Blekksoppen

64: 18-22. Direktoratet for Naturforvaltning. 1999. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. Norwegian

Red List 1998. DN-rapport 3:1-161. Eckblad, F.-E. 1975. Bidrag til Vestlandets soppflora. – Blyttia 33: 245-255. Eckblad, F.-E. 1978. Bidrag til Vestlandets ascomycetflora. – Blyttia 36: 51-60. Eckblad, F.-E. 1981. Bidrag til Vestlandets soppflora II. – Blyttia 39: 125-135. Einhelliger, A. 1994. Die Gattung Russula in Bayern, 3. Auflage. – J Cramer, Berlin - Stuttgart. Granmo, A. 1999a. Morphotaxonomy and chorology of the genus Hypoxylon (Xylariaceae) in

Norway. – Sommerfeltia 26. Granmo, A., Hammerlev, D., Knudsen, H., Læssøe, T., Sasa, M., og Whalley, A. J. S. 1989. The

generea Biscogniauxia and Hypoxylon (Sphaeriales) in the Nordic countries. – Opera Botanica 100: 59-84.

Granmo, A., Læssøe, T., Schumacher, T. 1999. The genus Nemania s.l. (Xylariaceae) in Norden. –

Sommerfeltia 27. Gulden., G. 2000. Slirevæpnerhatt (Rhodocybe stangliana) funnet for annen gang i Norge og noe

om storsopper som vokser på andre storsopper. – Blekksoppen 28(82): 19-23. Gulden, G., Brandrud, T. E. og Timmermann, V. 2001. Fungaen i indre strøk på Vestlandet – slik

den XV. Nordiske mykologiske kongressen (XV NMC) registrerte den. – Blekksoppen 29(84): 32-42.

26

Gaarder, G. & Jordal, J. B. 2001. Rødlistearter i Møre & Romsdal 2001. Planter, moser, kransalger, sopp, lav og sommerfugler. – Rapport nr. 2001: 01, Fylkesmannen i Møre & Romsdal, Miljø-vernavdelinga.

Hallingbäck, T.& Aronsson, G: (red.) 1998. Ekologisk katalog over storsvampar och myxomyceter.

– ArtDatabanken, SLU, Uppsala.2nd revised and extended printing. Jensson, E. 1978. Bidrag til Vestlandets pyrenomycetflora. – Blyttia 36: 145-152 Jordal, J. B. & Gaarder, G. 1998. Noen soppfunn i ugjødsla beite- og slåttemarker III. – Agarica 15:

29-57. Larsson, K. H. (red.) 1997. Rödlistade svampar i Sverige - Artfakta. – ArtDatabanken, SLU, Uppsa-

la. Stordal, J. 1957. Soppene i farger. – Aschehoug, Oslo. Støverud, J. H. 1981. Vedboende sopp (Aphyllophorales, Homobasidiomycetes) i Luster kommune.

- Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo. Torkelsen, A.-E. 1977. Gelésopper på Vestlandet. – Blyttia 35: 179-191. Aas, O. 1978a. Koprofile Discomycetar (Ascomycetes: Discomycetes operculati = Pezizales) i No-

reg. - Hovedoppgave fra Universitetet i Bergen. Aas, O. 1978b. Two new species of Saccobolus – Norw. J. Bot. 25: 65-68. Aas, O. 1983a. The genus Coprotus (Pezizales) in Norway. – Nordic J. Bot. 3: 253-259. Aas, O. 1983b. Tillegg til Vestlandets ascomycetflora. – Blyttia 41: 115-119. Aas, O. 1992. A world-monograph of the genus Thecotheus (Ascomycetes, Pezizales). – Dr.gr. avh.

fra Universitetet i Bergen. Aas, O. & Gaarder, G. 1993. Pelskjuke, Inonotus hispidus, i Noreg. – Blyttia 3-4: 171-173.

27

Vedlegg I: Fullstendig artsliste 1. Agaricales og Boletales (544 taxa) 2. Aphyllophorales (225 taxa) 3. Gasteromycetales (18 taxa) 4. Heterobasidiomycetes (33 taxa) 5. Ascomycetes (72 taxa) 6. Fungi Imperfecti (2 taxa) 7. Zygomycetes (1 taxon) 8. Myxomycetes (9 taxa)

Agaricales og Boletales: AGARICUS ARVENSIS (Åkersjampinjong) AGARICUS CAMPESTRIS (Beitesjampinjong) AGARICUS LANGEI (Storblodsjampinjong) AGARICUS SEMOTUS (Småsjampinjong) AGARICUS SYLVATICUS (Blodsjampinjong) AGARICUS SYLVICOLA (Snøballsjampinjong) AGROCYBE FIRMA AMANITA BATTARAE (Sonet ringløs fluesopp) AMANITA CROCEA (Gul ringløs fluesopp) AMANITA FULVA (Brun ringløs fluesopp) AMANITA MAPPA (Gul fluesopp) AMANITA MUSCARIA (Rød fluesopp) AMANITA NIVALIS (Fjellfluesopp) AMANITA PANTHERINA (Panterfluesopp) AMANITA PHALLOIDES (Grønn fluesopp) AMANITA PORPHYRIA (Svartringfluesopp) AMANITA RUBESCENS (Rødnende fluesopp) AMANITA SUBMEMBRANACEA (Olivenbrun ringløs fluesopp) AMANITA VAGINATA (Grå ringløs fluesopp) AMANITA VAGINATA VAR. ALBA (Hvit ringløs fluesopp) ARMILLARIA BOREALIS (Skoghonningsopp) ARRHENIA ACEROSA (Stilkmosekantarell) BOLBITIUS TITUBANS (Halmsopp) BOLETINUS CAVIPES (Hulrørsopp) BOLETUS APPENDICULATUS (Messingrørsopp) - DC BOLETUS BADIUS (Svartbrun rørsopp) BOLETUS BETULICOLA BOLETUS EDULIS (Steinsopp) BOLETUS PASCUUS (Ruterørsopp) BOLETUS PINOPHILUS (Rødbrun steinsopp) BOLETUS SUBTOMENTOSUS (Fløyelsrørsopp) CALOCYBE CARNEA (Rosa fagerhatt) CAMAROPHYLLOPSIS SCHULZERI (Gulbrun narrevokssopp) - DC CANTHARELLULA UMBONATA (Navletraktsopp) CHALCIPORUS PIPERATUS (Pepperrørsopp) CHEIMONOPHYLLUM CANDIDISSIMUM (Snømusling) CHROOGOMPHUS RUTILUS (Rabarbrasopp) CLITOCYBE CERUSSATA (Blyhvit traktsopp) CLITOCYBE CLAVIPES (Klubbetraktsopp) CLITOCYBE DIATRETA (Rosa traktsopp) CLITOCYBE GEOTROPA (Heggetraktsopp) CLITOCYBE GIBBA (Sommertraktsopp) CLITOCYBE LIGNATILIS (Vedtraktsopp) - R CLITOCYBE NEBULARIS (Puddertraktsopp) CLITOCYBE ODORA (Grønn anistraktsopp) CLITOCYBE PHYLLOPHILA (Løvtraktsopp) CLITOCYBE SQUAMULOSA (Skjelltraktsopp) CLITOCYBE VIBECINA (Grå meltraktsopp) CLITOPILUS HOBSONII (Muslingmelsopp) CLITOPILUS PRUNULUS (Melsopp) COLLYBIA ASEMA (Horngrå flathatt) COLLYBIA BUTYRACEA (Rødbrun flathatt) COLLYBIA CIRRHATA (Snylteflathatt) COLLYBIA COOKEI (Gulknollet flathatt) COLLYBIA DRYOPHILA (Blek flathatt) COLLYBIA MACULATA (Flekket flathatt) COLLYBIA PERONATA (Pepperflathatt)

COLLYBIA PUTILLA (Nåleflathatt) COLLYBIA TUBEROSA (Spissknollet flathatt) COPRINUS ATRAMENTARIUS (Grå blekksopp) COPRINUS DISSEMINATUS (Stubbeblekksopp) COPRINUS LEIOCEPHALUS (Sumphjulblekksopp) COPRINUS MICACEUS (Glimmerblekksopp) CORTINARIUS ACUTUS CORTINARIUS AGATHOSMUS (Granringslørsopp) CORTINARIUS ALBOVIOLACEUS (Lysfiolett slørsopp) CORTINARIUS ALNETORUM (Hvitbeltet oreslørsopp) CORTINARIUS ALPINUS (Fjellslørsopp) CORTINARIUS ANOMALUS (Bjørkeslørsopp) CORTINARIUS ANTHRACINUS (Karminslørsopp) - R CORTINARIUS ARGENTEOLILACINUS - E CORTINARIUS ARGUTUS (Hvit slørsopp) CORTINARIUS ARMENIACUS (Aprikosslørsopp) CORTINARIUS ARMILLATUS (Rødbelteslørsopp) CORTINARIUS AUREOPULVERULENTUS (Gullrandslørsopp) - DC CORTINARIUS BADIOVINACEUS CORTINARIUS BALAUSTINUS (Stråleslørsopp) CORTINARIUS BALTEATOALBUS CORTINARIUS BALTEATOCUMATILIS (Eikeslørsopp) CORTINARIUS BALTEATUS (Lærslørsopp) CORTINARIUS BARBATUS (Elfenbenslørsopp) CORTINARIUS BIBULUS (Fiolett oreslørsopp) CORTINARIUS BIFORMIS (Liten glimmerslørsopp) CORTINARIUS BIVELUS (Tobelteslørsopp) CORTINARIUS BRUNNEUS (Mørkbrun slørsopp) CORTINARIUS BRUNNEUS VAR. CLAROBRUNNEUS CORTINARIUS BRUNNEUS VAR. GLANDICOLOR CORTINARIUS CAESIOSTRAMINEUS (Besk slørsopp) - DC CORTINARIUS CALLISTEUS (Flammeslørsopp) CORTINARIUS CALOPUS (Liten bukkesopp) CORTINARIUS CAMPHORATUS (Blåkjøttbukkesopp) CORTINARIUS CANINUS (Beiteslørsopp) CORTINARIUS CASIMIRI CORTINARIUS CF. SCIOPHYLLUS CORTINARIUS CHRYSOMALLUS (Gyllen snøleieslørsopp) CORTINARIUS CINNABARINUS (Sinoberslørsopp) - V CORTINARIUS CINNAMOMEUS (Kanelslørsopp) CORTINARIUS CLARICOLOR (Klyngeslørsopp) CORTINARIUS COLLINITUS (Blåbelteslørsopp) CORTINARIUS CORROSUS - DC CORTINARIUS CRASSUS (Brødslørsopp) CORTINARIUS CROCEOCOERULEUS CORTINARIUS CROCEUS (Sennepslørsopp) CORTINARIUS CUMATILIS (Praktslørsopp) CORTINARIUS CYANITES (Rødnende slørsopp) CORTINARIUS DECIPIENS (Mørkpuklet slørsopp) CORTINARIUS DECOLORATUS CORTINARIUS DELIBUTUS (Gul slørsopp) CORTINARIUS DEPRESSUS (Lysskiveslørsopp) CORTINARIUS DETONSUS CORTINARIUS DISJUNGENDUS CORTINARIUS DURACINUS (Spissfotslørsopp) CORTINARIUS DURUS

28

CORTINARIUS ELEGANTIOR (Gyllenbrun slørsopp) CORTINARIUS EMUNCTUS (Stålblå slørsopp) - R CORTINARIUS ERUBESCENS CORTINARIUS EVERNIUS (Lillastilket slørsopp) CORTINARIUS FASCIATUS CORTINARIUS FLEXIPES (Pelargoniumslørsopp) CORTINARIUS FRAUDULOSUS (Barstrøslørsopp) - DC CORTINARIUS FULVESCENS (Kjegleslørsopp) CORTINARIUS GENTILIS (Gulbelteslørsopp) CORTINARIUS GLAUCOPUS (Fibret slørsopp) CORTINARIUS HELOBIUS (Snøleieslørsopp) CORTINARIUS HEMITRICHUS (Fnokkslørsopp) CORTINARIUS HINNULEUS (Hjorteslørsopp) CORTINARIUS IMBUTUS CORTINARIUS INFRACTUS (Galleslørsopp) CORTINARIUS LANIGER (Ullringslørsopp) CORTINARIUS LAPPONICUS (Lappslørsopp) - V CORTINARIUS LARGUS (Lys eikeslørsopp) CORTINARIUS LIMONIUS (Oransjeslørsopp) CORTINARIUS LUCORUM (Ospeslørsopp) CORTINARIUS MALACHIUS (Ulveslørsopp) CORTINARIUS MELLEOPALLENS CORTINARIUS MUCOSUS (Sleipslørsopp) CORTINARIUS MULTIFORMIS (Moltegul slørsopp) CORTINARIUS MUSSIVUS (Slank bananslørsopp) - DC CORTINARIUS NAPUS (Kastanjeslørsopp) CORTINARIUS NEMORENSIS (Lundslørsopp) CORTINARIUS OBTUSUS (Jodslørsopp) CORTINARIUS OLEARIOIDES (Safranslørsopp) - R CORTINARIUS OLIDUS (Maislørsopp) CORTINARIUS OLIVACEOFUSCUS (Oliven kanelslørsopp) - DC CORTINARIUS PAPULOSUS (Grynslørsopp) CORTINARIUS PARVANNULATUS (Krageslørsopp) CORTINARIUS PERCOMIS (Duftslørsopp) CORTINARIUS PHOENICEUS (Mahognykanelslørsopp) CORTINARIUS PHOLIDEUS (Brunskjellet slørsopp) CORTINARIUS PLUVIUS CORTINARIUS POPULINUS (Lys ospeslørsopp) - V CORTINARIUS PORPHYROPUS (Lillaflekket slørsopp) CORTINARIUS PRAESTIGIOSUS CORTINARIUS PSEUDOGLAUCOPUS (Fiolett knollslørsopp) - E CORTINARIUS PURPURASCENS CORTINARIUS PURPURASCENS VAR. LARGUSOIDES CORTINARIUS RAPHANOIDES (Reddikslørsopp) CORTINARIUS RENIDENS (Glansslørsopp) CORTINARIUS RHEUBARBARINUS CORTINARIUS RIEDERI (Blåbærslørsopp) CORTINARIUS ROSEOLIMBATUS (Rosabelteslørsopp) CORTINARIUS RUBELLUS (Spiss giftslørsopp) CORTINARIUS RUBICUNDULUS (Gulnende slørsopp) CORTINARIUS SAFRANOPES CORTINARIUS SAGINUS (Grankransslørsopp) CORTINARIUS SALOR (Blå slimslørsopp) - R CORTINARIUS SANIOSUS (Branngul slørsopp) CORTINARIUS SATURNINUS (Brunfiolett slørsopp) CORTINARIUS SCAURUS (Grønnskiveslørsopp) CORTINARIUS SCIOPHYLLUS CORTINARIUS SEMISANGUINEUS (Rødskivekanelslørsopp) CORTINARIUS SEPTENTRIONALIS (Fjellbjørkslørsopp) CORTINARIUS SPADICELLUS CORTINARIUS SPILOMEUS (Rustskjellet slørsopp) CORTINARIUS SPLENDENS CORTINARIUS STILLATITIUS (Honningslørsopp) CORTINARIUS SUBBALAUSTINUS (Nøttebrun slørsopp) CORTINARIUS SULFURINUS (Svovelslørsopp) - DC CORTINARIUS SULPHUREUS CORTINARIUS TALUS (Nektarslørsopp) CORTINARIUS TORVUS (Bøkeringslørsopp) CORTINARIUS TRAGANUS (Brunkjøttbukkesopp) CORTINARIUS TRIUMPHANS (Kransslørsopp) CORTINARIUS TRIVIALIS (Raspslørsopp) CORTINARIUS ULIGINOSUS (Kopperslørsopp) CORTINARIUS URACEUS (Svartnende slørsopp) CORTINARIUS URBICUS (Sølvslørsopp) - DC CORTINARIUS VARIECOLOR (Blåkantslørsopp) CORTINARIUS VARIUS (Klumpslørsopp) CORTINARIUS VENETUS (Grønn slørsopp) CORTINARIUS VESPERTINUS (Rotslørsopp) - DC CORTINARIUS VIBRATILIS (Bitterslørsopp)

CORTINARIUS VIOLACEOCINEREUS - V CORTINARIUS VIOLACEUS (Mørkfiolett slørsopp) CORTINARIUS VIRIDOVELATUS CORTINARIUS VISCIDULUS CRINIPELLIS STIPITARIA (Hårseigsopp) - DC CYSTODERMA AMIANTHINUM (Okergul grynhatt) CYSTODERMA CARCHARIAS (Blekrød grynhatt) CYSTODERMA GRANULOSUM (Rødbrun grynhatt) CYSTODERMA JASONIS (Rustoker grynhatt) CYSTODERMA TERREI (Sinobergrynhatt) ENTOLOMA ALPICOLA (Fjellrødskivesopp) ENTOLOMA AMEIDES (Grå duftrødskivesopp) - R ENTOLOMA ASPRELLUM (Blåstilket rødskivesopp) ENTOLOMA CAERULEOPOLITUM (Glassblå rødskivesopp) - DC ENTOLOMA CETRATUM (Oker rødskivesopp) ENTOLOMA CHALYBAEUM (Svartblå rødskivesopp) ENTOLOMA COCLES ENTOLOMA CONFERENDUM (Stjernesporet rødskivesopp) ENTOLOMA CORVINUM (Ravnerødskivesopp) - DC ENTOLOMA EXILE - DC ENTOLOMA FORMOSUM (Bronserødskivesopp) - R ENTOLOMA JUBATUM (Semsket rødskivesopp) ENTOLOMA LIVIDOCYANULUM ENTOLOMA LONGISTRIATUM ENTOLOMA MOUGEOTII (Fiolett rødskivesopp) - R ENTOLOMA NIDOROSUM (Lutrødskivesopp) ENTOLOMA NITIDUM (Koboltrødskivesopp) ENTOLOMA POLIOPUS (Tjærerødskivesopp) ENTOLOMA POLITUM ENTOLOMA PRUNULOIDES (Melrødskivesopp) - DC ENTOLOMA RHODOPOLIUM (Lumsk rødskivesopp) ENTOLOMA SERICATUM ENTOLOMA SERICELLUM (Silkerødskivesopp) ENTOLOMA SERICEUM (Beiterødskivesopp) ENTOLOMA SERRULATUM (Mørktannet rødskivesopp) ENTOLOMA TURBIDUM (Sumprødskivesopp) FAYODIA BISPHAERIGERELLA FAYODIA GRACILIPES (Tussehatt) FAYODIA LEUCOPHYLLA (Vrangtussehatt) FLAMMULASTER LIMULATOIDES GALERINA ATKINSONIANA (Dunklokkehatt) GALERINA HYPNORUM (Moseklokkehatt) GALERINA MARGINATA (Flatklokkehatt) GALERINA MNIOPHILA (Gråbrun klokkehatt) GALERINA STYLIFERA (Fnokket stubbeklokkehatt) GALERINA VITTAEFORMIS (Melet moseklokkehatt) GOMPHIDIUS GLUTINOSUS (Sleipsopp) GOMPHIDIUS MACULATUS (Lerkesleipsopp) GOMPHIDIUS ROSEUS (Rosa sleipsopp) GYMNOPILUS PICREUS (Furubittersopp) GYMNOPILUS SAPINEUS (Fregnebittersopp) GYRODON LIVIDUS (Orerørsopp) - R HEBELOMA BRUCHETII (Blek slørreddiksopp) HEBELOMA CIRCINANS HEBELOMA EDURUM (Kakaoreddiksopp) HEBELOMA FRAGILIPES HEBELOMA HELODES HEBELOMA LEUCOSARX (Bjørkereddiksopp) HEBELOMA MESOPHAEUM (Slørreddiksopp) HEBELOMA MONTICOLA (Gulbeltereddiksopp) HEBELOMA SINAPIZANS (Stor reddiksopp) HEBELOMA SORDESCENS (Mørknende reddiksopp) HEBELOMA SUBCONCOLOR HEBELOMA THEOBROMINUM (Rødbrun reddiksopp) HYGROCYBE CERACEA (Skjør vokssopp) HYGROCYBE CHLOROPHANA (Gul vokssopp) HYGROCYBE COCCINEA (Mønjevokssopp) HYGROCYBE CONICA (Kjeglevokssopp) HYGROCYBE FLAVIPES (Gulfotvokssopp) - DC HYGROCYBE GLUTINIPES (Limvokssopp) - V HYGROCYBE HELOBIA (Brunfnokket vokssopp) HYGROCYBE INSIPIDA (Liten vokssopp) HYGROCYBE LAETA (Seig vokssopp) HYGROCYBE LEPIDA (Kantarellvokssopp) HYGROCYBE MINIATA (Liten mønjevokssopp) HYGROCYBE PHAEOCOCCINEA (Svartdugget vokssopp) - DC HYGROCYBE PRATENSIS (Engvokssopp) HYGROCYBE PSITTACINA (Grønn vokssopp) HYGROCYBE RADIATA

29

HYGROCYBE REIDII (Honningvokssopp) HYGROCYBE VIRGINEA (Krittvokssopp) HYGROPHOROPSIS AURANTIACA (Falsk kantarell) HYGROPHORUS AGATHOSMUS (Duftvokssopp) HYGROPHORUS ERUBESCENS (Rødflekket vokssopp) HYGROPHORUS KORHONENII (Stor olivenvokssopp) HYGROPHORUS MELIZEUS (Bjørkevokssopp) HYGROPHORUS NEMOREUS (Lundvokssopp) - DC HYGROPHORUS OLIVACEOALBUS (Olivenbrun vokssopp) HYGROPHORUS RUSSULA (Kremlevokssopp) - DC HYPHOLOMA CAPNOIDES (Vanlig svovelsopp) HYPHOLOMA FASCICULARE (Besk svovelsopp) HYPHOLOMA LATERITIUM (Teglrød svovelsopp) HYPHOLOMA MYOSOTIS (Oliven svovelsopp) HYPHOLOMA RADICOSUM (Rotsvovelsopp) HYPSIZYGUS ULMARIUS (Almeknippesopp) INOCYBE BONGARDII (Dufttrevlesopp) INOCYBE CALAMISTRATA (Grønnfottrevlesopp) INOCYBE CERVICOLOR (Hjortetrevlesopp) INOCYBE CINCINNATA (Lillastilket trevlesopp) INOCYBE GEOPHYLLA (Silketrevlesopp) INOCYBE GEOPHYLLA VAR. LILACINA (Lilla silketrevlesopp) INOCYBE HYSTRIX (Spisskjellet trevlesopp) INOCYBE LACERA (Sandtrevlesopp) INOCYBE NITIDIUSCULA (Rosastilket trevlesopp) INOCYBE RIMOSA (Spiss trevlesopp) INOCYBE SINDONIA (Kittrevlesopp) INOCYBE SOLUTA LACCARIA AMETHYSTINA (Ametystsopp) LACCARIA BICOLOR (Tofargelakssopp) LACCARIA LACCATA (Vanlig lakssopp) LACCARIA PROXIMA (Stor lakssopp) LACTARIUS ASPIDEUS (Vierriske) LACTARIUS AURANTIACUS LACTARIUS BERTILLONII (Filthvitriske) LACTARIUS BLENNIUS (Bøkeriske) LACTARIUS BRUNNEOVIOLACEUS LACTARIUS CAMPHORATUS (Duftriske) LACTARIUS CITRIOLENS (Duftsvovelriske) - R LACTARIUS CYATHULIFORMIS LACTARIUS DELICIOSUS (Furumatriske) LACTARIUS DETERRIMUS (Granmatriske) LACTARIUS FENNOSCANDICUS LACTARIUS FLEXUOSUS (Bølgeriske) LACTARIUS FULIGINOSUS (Røykriske) LACTARIUS GLYCIOSMUS (Kokosriske) LACTARIUS HELVUS (Lakrisriske) LACTARIUS HYSGINUS (Fagerriske) LACTARIUS LAPPONICUS (Lappriske) LACTARIUS LILACINUS (Lillariske) LACTARIUS LURIDUS LACTARIUS MAMMOSUS (Mørk kokosriske) LACTARIUS MITISSIMUS (Branngul riske) LACTARIUS NECATOR (Svartriske) LACTARIUS OBSCURATUS (Oliven oreriske) LACTARIUS PUBESCENS (Blek skjeggriske) LACTARIUS PYROGALUS (Hasselriske) LACTARIUS QUIETICOLOR LACTARIUS REPRAESENTANEUS (Fiolett svovelriske) LACTARIUS RUFUS (Rødbrun pepperriske) LACTARIUS SPINOSULUS (Skjellriske) LACTARIUS SUBDULCIS (Bøkesøtriske) LACTARIUS THEJOGALUS (Gulmelksøtriske) LACTARIUS TORMINOSUS (Skjeggriske) LACTARIUS TRIVIALIS (Hulriske) LACTARIUS UVIDUS (Gråfiolett riske) LACTARIUS VIETUS (Gråriske) LACTARIUS VIOLASCENS (Fiolettriske) - R LECCINUM AURANTIACUM (Ospeskrubb) LECCINUM NIVEUM (Myrskrubb) LECCINUM PALUSTRE LECCINUM PERCANDIDUM (Rosaskrubb) LECCINUM POPULINUM LECCINUM PSEUDOSCABRUM (Hasselskrubb) - R LECCINUM ROSEOFRACTUM (Rødnende brunskrubb) LECCINUM SCABRUM (Brunskrubb) LECCINUM VARIICOLOR (Svartskrubb) LECCINUM VERSIPELLE (Rødskrubb) LECCINUM VULPINUM (Furuskrubb)

LEPIOTA FELINA (Svartskjellet parasollsopp) - R LEPIOTA FULVELLA (Rustbrun parasollsopp) - R LEPIOTA VENTRIOSOSPORA (Gulfiltet parasollsopp) LEPISTA DENSIFOLIA (Stankridderhatt) LEPISTA FLACCIDA (Gulbrun ridderhatt) LEPISTA GILVA (Oker ridderhatt) LEPISTA NUDA (Blå ridderhatt) LEUCOCORTINARIUS BULBIGER (Klumpfotsopp) - DC LEUCOPAXILLUS ALBOALUTACEUS - R LEUCOPAXILLUS GIGANTEUS (Kjempetraktmusserong) LYOPHYLLUM CONNATUM (Hvit knippesopp) LYOPHYLLUM DECASTES (Grå knippesopp) LYOPHYLLUM FUMOSUM (Greinet sotgråhatt) LYOPHYLLUM GANGRAENOSUM (Blånende sotgråhatt) LYOPHYLLUM INOLENS (Klokkegråhatt) LYOPHYLLUM MURINUM (Musegråhatt) LYOPHYLLUM RANCIDUM (Rotgråhatt) LYOPHYLLUM SEMITALE (Liten sotgråhatt) - R LYOPHYLLUM TYLICOLOR (Piggsporet gråhatt) - R MACROLEPIOTA PROCERA (Stor parasollsopp) MACROLEPIOTA RACHODES (Rødnende parasollsopp) MARASMIELLUS RAMEALIS (Greinseigsopp) MARASMIUS ANDROSACEUS (Lyngseigsopp) MARASMIUS CHORDALIS (Bregneseigsopp) MARASMIUS COHAERENS (Børsteseigsopp) - V MARASMIUS LIMOSUS (Liten hjulseigsopp) MARASMIUS OREADES (Nelliksopp) MARASMIUS ROTULA (Hjulseigsopp) MARASMIUS SCORODONIUS (Løksopp) MARASMIUS WYNNEI (Grånende seigsopp) - V MEGACOLLYBIA PLATYPHYLLA (Tægesopp) MELANOLEUCA STRIDULA (Stripemunkehatt) MICROMPHALE PERFORANS (Barnålsopp) MYCENA ACICULA (Rød gulfothette) MYCENA ARCANGELIANA (Jodoformhette) - V MYCENA CHLORINELLA (Liten luthette) MYCENA CLAVICULARIS (Furuhette) MYCENA EPIPTERYGIA (Flåhette) MYCENA FILOPES (Stripehette) MYCENA FLAVOALBA (Elfenbenhette) MYCENA GALERICULATA (Rynkehette) MYCENA GALOPUS (Melkehette) MYCENA HAEMATOPUS (Blodhette) MYCENA HYEMALIS (Blek barkhette) MYCENA INCLINATA (Eikehette) MYCENA LAEVIGATA (Bruskhette) MYCENA MEGASPORA (Myrhette) MYCENA MELIIGENA (Barkhette) MYCENA MINUTULA (Gipshette) - R MYCENA MIRATA (Småhette) MYCENA POLYGRAMMA (Sølvhette) MYCENA PSEUDOCORTICOLA (Blå barkhette) MYCENA PTERIGENA (Bregnehette) MYCENA PURA (Reddikhette) MYCENA RENATI (Prydhette) - R MYCENA ROSELLA (Rosehette) MYCENA RUBROMARGINATA (Rødkanthette) MYCENA SANGUINOLENTA (Kantblodhette) MYCENA SPEIREA (Kvisthette) MYCENA STYLOBATES (Stjernesokkelhette) MYCENA VITILIS (Blankstilkhette) MYCENA ZEPHIRUS (Flekkhette) NAUCORIA BOHEMICA (Bjørkebrunhatt) NAUCORIA ESCHARIOIDES (Lys orebrunhatt) OMPHALINA ERICETORUM (Torvnavlesopp) OMPHALINA GRISEOPALLIDA PANAEOLUS ACUMINATUS (Slank flekkskivesopp) PANELLUS SEROTINUS (Gulgrønn lærhatt) PANELLUS STYPTICUS (Besk lærhatt) PAXILLUS ATROTOMENTOSUS (Fløyelspluggsopp) PAXILLUS FILAMENTOSUS (Orepluggsopp) PAXILLUS INVOLUTUS (Pluggsopp) PHAEOCOLLYBIA CHRISTINAE (Christines topphatt) PHAEOCOLLYBIA LUGUBRIS (Sleip topphatt) PHAEOMARASMIUS ERINACEUS (Skjellbrunhatt) PHOLIOTA ALNICOLA (Oreskjellsopp) PHOLIOTA ASTRAGALINA (Safranskjellsopp) PHOLIOTA FLAMMANS (Svovelskjellsopp) PHOLIOTA LENTA (Slimskjellsopp)

30

PHOLIOTA MUTABILIS (Stubbeskjellsopp) PHOLIOTA SCAMBA (Dvergskjellsopp) PHOLIOTA SPUMOSA (Stiskjellsopp) PHOLIOTA SQUARROSA (Raspskjellsopp) PHOLIOTA TUBERCULOSA (Fnokkskjellsopp) PHYLLOTOPSIS NIDULANS (Ferskenhatt) PLEUROTUS DRYINUS (Seig østerssopp) - R PLUTEUS ATRICAPILLUS (Vanlig skjermsopp) PLUTEUS ROMELLII (Gulfotskjermsopp) PLUTEUS SALICINUS (Grå skjermsopp) PLUTEUS TRICUSPIDATUS (Kantskjermsopp) PORPHYRELLUS PORPHYROSPORUS (Falsk brunskrubb) - DC PSATHYRELLA LACRYMABUNDA (Lodnehatt) PSATHYRELLA SCOBINACEA PSATHYRELLA SPADICEA (Stor knippesprøsopp) PSILOCYBE MONTANA (Rødbrun fleinsopp) PSILOCYBE SEMILANCEATA (Spiss fleinsopp) RESUPINATUS APPLICATUS (Dvergmuslingsopp) RHODOCYBE HIRNEOLA (Navlevæpnerhatt) - R RHODOCYBE NITELLINA (Oransjebrun væpnerhatt) RHODOTUS PALMATUS (Ferskenpote) - DC RICKENELLA FIBULA (Gul nålehatt) RICKENELLA PSEUDOGRISELLA (Flekkmosenålehatt) RICKENELLA SETIPES (Fiolett nålehatt) RIPARTITES HELOMORPHUS (Filtskjegghatt) RIPARTITES TRICHOLOMA (Skjegghatt) - R ROZITES CAPERATUS (Rimsopp) RUSSULA ACRIFOLIA (Skarp røykkremle) RUSSULA AERUGINEA (Grønnkremle) RUSSULA ALBONIGRA (Gråsvart kremle) RUSSULA ALNETORUM (Skarp orekremle) - R RUSSULA AQUOSA (Sumpkremle) RUSSULA ATROGLAUCA RUSSULA ATRORUBENS (Svartrød kremle) RUSSULA AUREA (Gullkremle) - DC RUSSULA BETULARUM (Blek giftkremle) RUSSULA CESSANS (Furukremle) RUSSULA CHLOROIDES RUSSULA CLAROFLAVA (Mild gulkremle) RUSSULA COERULEA (Pukkelkremle) - R RUSSULA CONSOBRINA (Neslekremle) RUSSULA CYANOXANTHA (Broket kremle) RUSSULA DECOLORANS (Gulrød kremle) RUSSULA DELICA (Traktkremle) RUSSULA ELAEODES (Olivengrønn sildekremle) RUSSULA EMETICA (Giftkremle) RUSSULA FELLEA (Bøkekremle) RUSSULA FOETENS (Stankkremle) RUSSULA FRAGILIS (Skjørkremle) RUSSULA GLOBISPORA RUSSULA GRACILLIMA (Bjørketårekremle) RUSSULA GRATA (Marsipankremle) - R RUSSULA GRISEASCENS RUSSULA ILLOTA (Kantstankkremle) - R RUSSULA LUNDELLII (Stor bjørkekremle) RUSSULA LUTEA (Smørkremle) RUSSULA MEDULLATA RUSSULA NANA (Fjellkremle)

RUSSULA NORVEGICA (Skarp vierkremle) RUSSULA OCHROLEUCA (Skarp gulkremle) RUSSULA PALUDOSA (Storkremle) RUSSULA POSTIANA (Sprø olivenkremle) RUSSULA PUELLARIS (Frøkenkremle) RUSSULA QUELETII (Grantårekremle) RUSSULA RENIDENS RUSSULA RISIGALLINA (Kameleonkremle) RUSSULA ROMELLII (Hvitstilket lærkremle) RUSSULA ROSEA (Fagerkremle) RUSSULA ROSEIPES (Rosenfotkremle) - V RUSSULA SANGUINEA (Blodkremle) RUSSULA TURCI (Jodoformkremle) - R RUSSULA VELENOVSKYI (Stor teglkremle) RUSSULA VELUTIPES RUSSULA VERSICOLOR (Skarp frøkenkremle) RUSSULA VESCA (Nøttekremle) RUSSULA VINOSA (Vinrød kremle) RUSSULA VIOLACEA RUSSULA VIOLACEOINCARNATA SQUAMANITA STANGLIANA (Slirevæpnerhatt) - E STIGMATOLEMMA URCEOLATUM (Myldrepipe) STROPHARIA AERUGINOSA (Irrgrønn kragesopp) STROPHARIA ALBONITENS (Hvit kragesopp) - DC STROPHARIA CYANEA (Blågrønn kragesopp) STROPHARIA HORNEMANNII (Stor kragesopp) STROPHARIA PSEUDOCYANEA (Blekgrønn kragesopp) STROPHARIA SEMIGLOBATA (Sitronkragesopp) SUILLUS BOVINUS (Seig kusopp) SUILLUS FLAVIDUS (Sumpkusopp) SUILLUS GRANULATUS (Ringløs smørsopp) SUILLUS GREVILLEI (Lerkesopp) SUILLUS LUTEUS (Smørsopp) SUILLUS VARIEGATUS (Sandsopp) TRICHOLOMA AESTUANS (Bitter riddermusserong) TRICHOLOMA ALBOBRUNNEUM (Kastanjemusserong) TRICHOLOMA ALBUM (Reddikmusserong) TRICHOLOMA ATROSQUAMOSUM (Svartspettet musserong) - DC TRICHOLOMA COLUMBETTA (Silkemusserong) TRICHOLOMA EQUESTRE (Riddermusserong) TRICHOLOMA FOCALE (Teglrød kragemusserong) TRICHOLOMA FULVUM (Bjørkemusserong) TRICHOLOMA IMBRICATUM (Finskjellet musserong) TRICHOLOMA PESSUNDATUM (Dråpemusserong) TRICHOLOMA PORTENTOSUM (Gråmusserong) TRICHOLOMA PSAMMOPUS (Lerkemusserong) TRICHOLOMA SAPONACEUM (Såpemusserong) TRICHOLOMA SAPONACEUM VAR. SQUAMOSUM (Skjellet såpemusserong) TRICHOLOMA STANS (Ustripet kastanjemusserong) TRICHOLOMA SULPHUREUM (Svovelmusserong) TRICHOLOMA TERREUM (Grå jordmusserong) TRICHOLOMA VACCINUM (Skjeggmusserong) TRICHOLOMOPSIS DECORA (Brungul stubbmusserong) TRICHOLOMOPSIS RUTILANS (Rød stubbemusserong) TUBARIA FURFURACEA (Pinnehatt) WOLDMARIA CROCEA (Strutsevingepipe) XEROMPHALIA CAMPANELLA (Stubberusthette)

Aphyllophorales: ALBATRELLUS SUBRUBESCENS (Furufåresopp) - DC ALEURODISCUS NORVEGICUS (Røsslyngbarksopp) - R AMAURODON VIRIDIS AMPHINEMA BYSSOIDES (Kratersopp) AMYLOSTEREUM CHAILLETII (Granlærsopp) AMYLOSTEREUM LAEVIGATUM (Einerlærsopp) ANTRODIA PULVINASCENS (Ospehvitkjuke) - R ANTRODIA XANTHA (Rutetømmersopp) ANTRODIELLA ROMELLII ANTRODIELLA SEMISUPINA (Blek-kjuke) ASTERODON FERRUGINOSUS (Piggbroddsopp) ATHELOPSIS GLAUCINA AURISCALPIUM VULGARE (Konglepiggsopp) BANKERA FULIGINEOALBA (Lurvesøtpigg) - R BASIDIORADULUM RADULA (Tannsopp) BJERKANDERA ADUSTA (Svartrandkjuke) BOLETOPSIS GRISEA (Furugråkjuke) - DC BOTRYOBASIDIUM AUREUM

BOTRYOBASIDIUM BOTRYOSUM BOTRYOBASIDIUM CONSPERSUM BOTRYOBASIDIUM LAEVE BOTRYOBASIDIUM OBTUSISPORUM BOTRYOBASIDIUM SUBCORONATUM BOTRYOHYPOCHNUS ISABELLINUS (Isabellabarksopp) BYSSOCORTICIUM ATROVIRENS (Grønnblå barksopp) CANTHARELLUS AMETHYSTEUS (Ametystkantarell) CANTHARELLUS AURORA (Gul trompetkantarell) CANTHARELLUS CIBARIUS (Kantarell) CANTHARELLUS MELANOXEROS (Svartnende kantarell) - V CANTHARELLUS TUBAEFORMIS (Traktkantarell) CERACEOMERULIUS SERPENS CERIPORIA RETICULATA (Nettkjuke) CERIPORIA VIRIDANS CHONDROSTEREUM PURPUREUM (Sølvglanssopp) CLAVARIA ACUTA (Hvit køllesopp) CLAVARIADELPHUS FISTULOSUS (Trådklubbesopp)

31

CLAVARIADELPHUS PISTILLARIS (Stor klubbesopp) CLAVICORONA PYXIDATA (Begerfingersopp) - DC CLAVULINA CRISTATA (Kamfingersopp) CLAVULINA RUGOSA (Rynket fingersopp) CLAVULINOPSIS HELVOLA (Gul småkøllesopp) CLAVULINOPSIS LAETICOLOR (Rødgul småkøllesopp) CLAVULINOPSIS SUBTILIS (Elegant småfingersopp) - DC CONIOPHORA PUTEANA (Kjellersopp) CRATERELLUS CORNUCOPIOIDES (Svart trompetsopp) CRISTINIA HELVETICA DACRYOBOLUS KARSTENII DAEDALEA QUERCINA (Eikemusling) DAEDALEOPSIS CONFRAGOSA (Teglkjuke) DATRONIA MOLLIS (Skorpekjuke) DENDROTHELE TETRACORNIS DICHOMITUS CAMPESTRIS (Hasselkjuke) ELAPHOCEPHALA IOCULARIS EXOBASIDIUM JUELIANUM FIBULOMYCES SEPTENTRIONALIS FISTULINA HEPATICA (Oksetungesopp) - DC FOMES FOMENTARIUS (Knuskkjuke) FOMITOPSIS PINICOLA (Rødrandkjuke) GANODERMA APPLANATUM (Flatkjuke) GANODERMA LUCIDUM (Lakk-kjuke) GLOEOCYSTIDIELLUM CITRINUM (Gul barksopp) GLOEOCYSTIDIELLUM LURIDUM GLOEOCYSTIDIELLUM OCHRACEUM GLOEOCYSTIDIELLUM POROSUM GLOEOPHYLLUM SEPIARIUM (Vedmusling) GLOEOPORUS DICHROUS (Tofargekjuke) GLOIODON STRIGOSUS (Skorpepiggsopp) - DC GOMPHUS CLAVATUS (Fiolgubbe) - DC HAPALOPILUS NIDULANS (Kanelkjuke) HERICIUM CORALLOIDES (Korallpiggsopp) - DC HYDNELLUM CAERULEUM (Blå brunpigg) HYDNELLUM CONCRESCENS (Beltebrunpigg) - DC HYDNELLUM FERRUGINEUM (Rustbrunpigg) HYDNELLUM PECKII (Skarp rustbrunpigg) HYDNUM REPANDUM (Blek piggsopp) HYDNUM RUFESCENS (Rødgul piggsopp) HYMENOCHAETE CINNAMOMEA (Kanelbroddsopp) HYMENOCHAETE RUBIGINOSA (Eikebroddsopp) HYMENOCHAETE SUBFULIGINOSA (Mørk eikebroddsopp) - R HYMENOCHAETE TABACINA (Tobakkbroddsopp) HYPHODERMA ARGILLACEUM HYPHODERMA DESERTICOLA HYPHODERMA PALLIDUM HYPHODERMA ROSEOCREMEUM HYPHODERMA SETIGERUM HYPHODERMA SUBDEFINITUM HYPHODERMA TENUE HYPHODERMELLA CORRUGATA - R HYPHODONTIA ALUTACEA HYPHODONTIA ALUTARIA HYPHODONTIA CRUSTOSA HYPHODONTIA PALLIDULA HYPHODONTIA QUERCINA HYPHODONTIA RIMOSISSIMA HYPHODONTIA SUBALUTACEA HYPOCHNICIUM GEOGENIUM HYPOCHNICIUM PUNCTULATUM HYPOCHNICIUM VELLEREUM - R INONOTUS HISPIDUS (Pelskjuke) - V INONOTUS OBLIQUUS (Kreftkjuke) INONOTUS RADIATUS (Orekjuke) INONOTUS RHEADES (Brun ospekjuke) ISCHNODERMA BENZOINUM (Tjærekjuke) JAAPIA OCHROLEUCA (Evjebarksopp) KAVINIA HIMANTIA (Narrepiggsopp) - DC LAETICORTICIUM POLYGONIOIDES LAETICORTICIUM ROSEUM (Blekrosa barksopp) LAETIPORUS SULPHUREUS (Svovelkjuke) LENTARIA EPICHNOA (Hvit vedkorallsopp) - R LENTINELLUS VULPINUS (Rynkesagsopp) - R LENTINUS CONCHATUS (Stor lærhatt) LENZITES BETULINA (Bjørkemusling) LEPTOPORUS MOLLIS (Kjøttkjuke) LEUCOGYROPHANA ROMELLII (Blek gullnettsopp) LOPHARIA SPADICEA (Fjordbarksopp) - DC

MERULIUS TREMELLOSUS (Gelénettsopp) MYCOACIA AUREA (Gullvokspigg) MYCOACIA FUSCOATRA (Mørk vokspigg) OLIGOPORUS CAESIUS (Blåkjuke) OLIGOPORUS FRAGILIS (Brunkjuke) OLIGOPORUS PTYCHOGASTER (Støvkjuke) OLIGOPORUS SERICEOMOLLIS OLIGOPORUS SUBCAESIUS (Blek blåkjuke) OLIGOPORUS TEPHROLEUCUS (Melkekjuke) OXYPORUS CORTICOLA (Storporet ospekjuke) OXYPORUS POPULINUS (Lønnekjuke) PAULLICORTICIUM PEARSONII PENIOPHORA LIMITATA (Askebarksopp) PHAEOLUS SCHWEINITZII (Gulrandkjuke) PHANEROCHAETE CALOTRICHA PHANEROCHAETE LAEVIS PHANEROCHAETE SANGUINEA (Rødvedbarksopp) PHANEROCHAETE SORDIDA PHANEROCHAETE TUBERCULATA PHANEROCHAETE VELUTINA (Dunbarksopp) PHELLINUS CONCHATUS (Seljekjuke) PHELLINUS FERREUS (Kystrustkjuke) PHELLINUS FERRUGINOSUS (Rustkjuke) - DC PHELLINUS IGNIARIUS (Ildkjuke) PHELLINUS LAEVIGATUS (Valkkjuke) PHELLINUS LUNDELLII (Valkildkjuke) PHELLINUS NIGRICANS (Svart ildkjuke) PHELLINUS PINI (Furustokkjuke) PHELLINUS POPULICOLA (Stor ospeildkjuke) PHELLINUS PUNCTATUS (Putekjuke) PHELLINUS TREMULAE (Ospeildkjuke) PHELLODON MELALEUCUS (Svarthvit sølvpigg) - DC PHELLODON TOMENTOSUS (Beltesølvpigg) PHLEBIA ALBIDA PHLEBIA LIVIDA PHLEBIA SEGREGATA PHLEBIELLA TULASNELLOIDEA PHLEBIELLA VAGA (Trådskinn) PILODERMA CROCEUM (Gulltråd) PILODERMA RETICULATUM PIPTOPORUS BETULINUS (Knivkjuke) PLICATURA NIVEA (Hvit rynkesopp) PLICATUROPSIS CRISPA (Vifterynkesopp) POLYPORUS BADIUS POLYPORUS BRUMALIS (Grovporet vinterstilkkjuke) POLYPORUS CILIATUS (Finporet vinterstilkkjuke) POLYPORUS MELANOPUS (Svartstilkkjuke) POLYPORUS SQUAMOSUS (Skjellkjuke) POLYPORUS VARIUS (Sokkjuke) PSEUDOCRATERELLUS UNDULATUS (Grå trompetsopp) - DC PSEUDOTOMENTELLA TRISTIS PULCHERRICIUM CAERULEUM (Indigobarksopp) - DC RADULOMYCES CONFLUENS (Foranderlig barksopp) RAMARIA ABIETINA (Grønntuppkorallsopp) RAMARIA APICULATA (Stubbekorallsopp) - R RAMARIA AUREA (Gullkorallsopp) RAMARIA BOTRYTIS (Rødtuppsopp) RAMARIA FLACCIDA RAMARIA FLAVA (Gul korallsopp) RAMARIA FLAVESCENS RAMARIA STRICTA (Rank korallsopp) - R RAMARIA TESTACEOFLAVA (Mørknende korallsopp) RESINICIUM BICOLOR (Grynbarksopp) SARCODON GLAUCOPUS (Blåfotstorpigg) - V SARCODON LEUCOPUS (Glatt storpigg) - DC SCHIZOPHYLLUM COMMUNE (Kløyvsopp) SCHIZOPORA PARADOXA (Kløyvporesopp) SCOPULOIDES RIMOSA (Rimbarksopp) SCYTINOSTROMELLA HETEROGENEA SISTOTREMA BRINKMANNII SISTOTREMA CONFLUENS (Dvergpiggsopp) SISTOTREMA OBLONGISPORUM SISTOTREMA OCTOSPORUM SISTOTREMASTRUM NIVEOCREMEUM SKELETOCUTIS BIGUTTULATA SKELETOCUTIS CARNEOGRISEA SKELETOCUTIS NIVEA (Småporekjuke) STECCHERINUM FIMBRIATUM (Frynset piggbarksopp) STEREUM HIRSUTUM (Ragglærsopp)

32

STEREUM RUGOSUM (Skorpelærsopp) STEREUM SANGUINOLENTUM (Toppråtesopp) STEREUM SUBTOMENTOSUM (Viftelærsopp) SUBULICYSTIDIUM LONGISPORUM TOMENTELLA BRYOPHILA TOMENTELLA CRINALIS (Pigget frynsehinne) TOMENTELLA LATERITIA TOMENTELLA PILOSA TOMENTELLA RADIOSA TOMENTELLA SUBLILACINA TRAMETES HIRSUTA (Raggkjuke) TRAMETES OCHRACEA (Beltekjuke) TRAMETES PUBESCENS (Fløyelskjuke) TRAMETES VERSICOLOR (Silkekjuke) TRECHISPORA ALNICOLA TRECHISPORA CAUCASICA

TRECHISPORA FARINACEA TRECHISPORA MICROSPORA TRECHISPORA MOLLUSCA (Mykkjuke) TRECHISPORA STEVENSONII TRICHAPTUM ABIETINUM (Fiolkjuke) TRICHAPTUM FUSCOVIOLACEUM (Tannet fiolkjuke) TUBULICRINIS ACCEDENS TUBULICRINIS CONFUSUS - R TUBULICRINIS GLOBISPORUS TUBULICRINIS SUBULATUS TYLOSPORA ASTEROPHORA (Stjernesporet barksopp) UTHATOBASIDIUM FUSISPORUM VARARIA INVESTIENS - R VUILLEMINIA COMEDENS (Barksprengersopp) VUILLEMINIA CORYLI

Gasteromycetales: BOVISTA NIGRESCENS (Stor eggrøyksopp) BOVISTA TOMENTOSA (Kalkrøyksopp) - DC CALVATIA EXCIPULIFORMIS (Stilkrøyksopp) CRUCIBULUM LAEVE (Vanlig brødkorg) GEASTRUM PECTINATUM (Skaftjordstjerne) - DC LYCOPERDON MOLLE (Brun røyksopp) LYCOPERDON NIGRESCENS (Mørk vorterøyksopp) LYCOPERDON NORVEGICUM (Seterrøyksopp) LYCOPERDON PERLATUM (Vorterøyksopp)

LYCOPERDON PYRIFORME (Pærerøyksopp) LYCOPERDON UMBRINUM (Skogrøyksopp) NIDULARIA FARCTA (Fugleredesopp) PHALLUS IMPUDICUS (Stanksopp) RHIZOPOGON OBTEXTUS (Gul ekornnøtt) RHIZOPOGON ROSEOLUS (Rosenekornnøtt) SCLERODERMA AREOLATUM (Liten mørkprikketpotetrøyksopp) SCLERODERMA BOVISTA (Glatt potetrøyksopp) VASCELLUM PRATENSE (Engrøyksopp)

Heterobasidiomycetes: ANTHRACOIDEA KARII AURICULARIA MESENTERICA (Skrukkeøre) BASIDIODENDRON CAESIOCINEREUM BASIDIODENDRON EYREI CALOCERA CORNEA (Dverggaffel) CALOCERA VISCOSA (Gullgaffel) DACRYMYCES ENATUS DACRYMYCES OVISPORUS (Rundsporetåre) - R DACRYMYCES STILLATUS (Vanlig tåresopp) DACRYMYCES TORTUS (Prikktåre) DITIOLA RADICATA (Rottåre) EICHLERIELLA DEGLUBENS (Taggskinn) EXIDIA GLANDULOSA (Svartbevre) EXIDIA REPANDA (Bjørkebevre) EXIDIA THURETIANA (Opalbevre) - DC EXIDIOPSIS GLAIRA EXIDIOPSIS GLOEOPHORA

GYMNOSPORANGIUM CORNUTUM GYMNOSPORANGIUM TREMELLOIDES HETEROCHAETELLA DUBIA KRIEGLSTEINERA LASIOSPHAERIAE MYXARIUM GRILLETII (Glattbevre) PROTODONTIA SUBGELATINOSA (Løvpiggbevre) - DC SEBACINA FUGACISSIMA TREMELLA ENCEPHALA (Furugelésopp) TREMELLA FOLIACEA (Bladgelésopp) TREMELLA MESENTERICA (Gul gelésopp) TREMELLA PENETRANS TULASNELLA ALLANTOSPORA TULASNELLA DELIQUESCENS TULASNELLA EICHLERIANA TULASNELLA SUBGLOBOSPORA TULASNELLA VIOLEA (Fiolsopp)

Ascomycetes: ALEURIA AURANTIA (Oransjebeger) ALEURIA RHENANA (Loreleibeger) - E APIOCREA CHRYSOSPERMA (Rørsoppsnylter) ASCOBOLUS FURFURACEUS (Gulgrønt prikkbeger) ASCOCORTICIUM ANOMALUM (Sekksporeskinn) ASCOCORYNE CYLICHNIUM (Fiolbeger) ASCOCORYNE SARCOIDES (Søskenfiolbeger) BISCOGNIAUXIA CINEREOLILACINA (Lindekullsopp) BISPORELLA CITRINA (Gult dvergbeger) BULGARIA INQUINANS (Svart gelébeger) BULGARIELLA PULLA - R CAMAROPS MICROSPORA (Orekullskorpe) CERCOPHORA COPROPHILA CHEILYMENIA FIMICOLA CHEILYMENIA STERCOREA (Stjernegulløye) CHEILYMENIA VITELLINA (Neslegulløye) CHLORENCOELIA VERSIFORME CHLOROCIBORIA AERUGINOSA (Storsporet grønnbeger) CLAVICEPS PURPUREA (Meldrøye) COLPOMA JUNIPERI COPROBIA GRANULATA (Kumøkkbeger) CORDYCEPS BIFUSISPORA (Hvit åmeklubbe) - R CORDYCEPS MILITARIS (Rød åmeklubbe) CREOPUS GELATINOSUS (Grønnprikkpute) CUDONIA CIRCINANS (Hjelmmorkel) CUDONIA CONFUSA (Ensfarget hjelmmorkel) DIATRYPE STIGMA (Svartskorpe) ELAPHOMYCES MURICATUS (Vorteløpekule)

GEOGLOSSUM GLABRUM (Myrjordtunge) GYROMITRA INFULA (Bispelue) HELVELLA CHINENSIS (Kalkbegermorkel) HELVELLA ELASTICA (Seig høstmorkel) HELVELLA LACUNOSA (Mørk høstmorkel) HELVELLA MACROPUS (Lodden begermorkel) HOLWAYA MUCIDA (Svart tvillingbeger) - DC HUMARIA HEMISPHAERICA (Blekt fløyelsbeger) HYMENOSCYPHUS FRUCTIGENUS HYPOCREA PULVINATA (Kjukeputesopp) HYPOMYCES AURANTIUS (Oransje kjukesnylter) HYPOXYLON FUSCUM (Hasselkullsopp) HYPOXYLON MULTIFORME (Bjørkekullsopp) HYPOXYLON RUBIGINOSUM (Kopperkullsopp) HYPOXYLON VOGESIACUM (Almekullsopp) LACHNUM SULPHURELLUM LAMPROSPORA CREC'HQUERAULTII (Vrangstibeger) LASIOBOLUS CUNICULI LASIOSPHAERIA OVINA LEOTIA LUBRICA (Slimmorkel) LEUCOSCYPHA RUTILANS (Vanlig mosebeger) LEUCOSCYPHA VIVIDA (Fjellmosebeger) LOPADOSTOMA POUZARII MITRULA PALUDOSA (Sumpklubbemorkel) NECTRIOPSIS VIOLACEA NEMANIA ATROPURPUREA NEMANIA PRAVA NEMANIA SERPENS (Ospekullsopp)

33

OCTOSPORA HUMOSA (Bjørnemosebeger) ORBILIA DELICATULA ORBILIA INFLATULA OTIDEA ALUTACEA (Lærøre) OTIDEA LEPORINA (Hareøre) PEZIZA BADIA (Brun begersopp) PEZIZA REPANDA (Flat begersopp) PEZIZA SUCCOSA (Gulnende begersopp) - DC

PROTOMYCES MACROSPORUM SAWADAIA BICORNIS SCUTELLINIA CEJPII (Fjellkransøye) SCUTELLINIA SCUTELLATA (Rødt kransøye) SCUTELLINIA SUPERBA STROMATOSCYPHA FIMBRIATA TRICHOPHAEA WOOLHOPEIA (Kalkfløyelsbeger) XYLARIA HYPOXYLON (Stubbehorn)

Fungi Imperfecti: ENDOSTILBUM ALBIDUM SEPEDONIUM CHRYSOSPERMUM Zygomycetes: PILOBOLUS KLEINII Myxomycetes: ARCYRIA CINEREA CERATIOMYXA FRUTICULOSA FULIGO SEPTICA (Trollsmør) LYCOGALA EPIDENDRON (Ulvemelk) PHYSARUM LEUCOPHAEUM

PHYSARUM NUTANS PHYSARUM VIRIDE STEMONITIS FUSCA (Sotstift) TUBIFERA FERRUGINOSA

34

Ve