17
Statskirke og verdighet For 150 år siden var det forbudt å melde seg ut av Den norske kirke. Fremdeles har statskirka makt over våre liv fra krybbe til grav. Hva gjør det med vår verdighet? Religionskritikk: Er det fordomsfullt å kritisere islam? s. 16-17 Vi drømmer om alver og magi. Er det en slags religion? s. 22-23 s. 8-13 # 04 / 2003 Portrettet: Nigerianeren Yemi Johnson skal lede verdens unge humanister. s. 14-15

Statskirke og verdighet - Fritanke.nofritanke.no/filarkiv/pdf/fri_tanke_0403.pdf · Statskirke og verdighet For 150 år siden var det forbudt å melde seg ut av Den norske kirke

  • Upload
    others

  • View
    5

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Statskirke og verdighetFor 150 år siden var det forbudt å melde seg ut av Den norske kirke. Fremdeles har statskirka makt over våre liv fra krybbe til grav. Hva gjør det med vår verdighet?

Religionskritikk: Er det fordomsfullt å kritisere islam?

s. 16-17

Vi drømmer om alver og magi. Er det en slags religion?

s. 22-23

s. 8-13

# 04 / 2003

Portrettet: Nigerianeren Yemi Johnson skal lede verdens unge humanister.

s. 14-15

2 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 3

KOLOFON:

Fri tankeUtgis av Human-Etisk Forbund

Fri tanke redigeres etter redaktørplakaten. Stoff i Fri tanke representerer derfor ikke nødvendigvis Human-Etisk Forbunds politikk og/eller meninger.

Redaktør dette nr: Kirsti Berghe-post: [email protected]

Journalist: Didrik Søderlinde-post: [email protected]

Layout: Bleed. [email protected]

Trykk: Dagbladtrykk

Pb. 6744 St. Olavs plass0130 OsloTelefon: 22 11 10 10Telefaks: 22 20 28 33E-post: [email protected]: St. Olavs gt. 27, Oslo

Materiellfrist for nr. 5/2003: 15. november 2003

ANNONSÉR I FRI TANKE!

HVOR MANGE LESEREHAR FRI TANKE?

Fri tanke leveres i postkassen til rundt 50,000 husstander. Tall fra Norsk Gallup for september 2001 viser at hvert nummer leses av ca. 71% av medlemmene. Nesten halvparten leser hvert eneste nummer. 11% sier de leser alt eller nesten alt i bladet. Undersøkelsen dekker kun forbundets medlemmer, ikke eventuell familie.

HVEM LESER FRI TANKE?

Fri tankes lesere er voksne, høyt utdannede (71 % har høyskole- eller universitetsutdanning, derav 41% mer enn fire år) og ressurssterke (17% tjener mellom 350 og 450 000, 14% tjener over 450 000 i året).

HVOR MYE KOSTERDET Å ANNONSERE?

1/1 side: Kr. 13.000,-1/2 side: Kr. 7.500,-1/3 side: Kr. 5.500,-1/4 side: Kr. 4.000,-1/8 side: Kr. 2.500,-Innstikk: Pris etter avtale.MVA. kommer i tillegg.

Ta kontakt med fungerende redaktør Kirsti Bergh på tel. 22 11 10 10 eller [email protected] for mer informasjon.

LEDER:

INNHOLD:

Grenselos eller menneskesmugler s. 6

Innsamlingsaksjon 2004: Humanisme i praksis s. 7

Tema: Statskirke og verdighet s. 8

Portrett: Ademowo Adeyemi Johnson s. 14

Islamkritikk eller muslimkritikk? s. 16

Det sekulære India på sotteseng s. 18

Dyrets merke s. 20

Lengselen etter alvelandet s. 22

Kronikk: Kulturelt mangfold i en globalisert verden s. 27

Norge rundt: Nytt fra fylkeslagene s. 30

HUMANISTER MÅ DELTA I DEN KRITISKE DIALOG ”Kritikk av islam er kanskje det største tabu for vestlige intellektuel-le, mens kritikk av kristendommen er en kjær plikt. Kritikk har utviklet kristendommen – mot en historisk tekstforståelse. Hvordan skal islam utvikle seg hvis kritikk tabuiseres?” skriver Steinar Lem i Aftenposten 25. september. Han har et viktig poeng: Uten kritisk dialog er ikke forandring mulig. Forand­ringer skjer sjelden bare av seg selv. Når det i dag med selvfølgelighet snakkes om Kirkas kamp for rettferd­ighet og om likestilling som en kris­ten verdi er dette sannheter med store modifikasjoner. Er vi så histo­rieløse at vi har glemt den samme kirkas kamp mot fagforeninger og biskopenes berømte opprop mot al­men stemmerett? Og når ble egent­lig likestilling en kristen verdi? Det må ha vært sånn cirka da Rosemarie Køhn ble utnevnt til biskop, i hvert fall ikke før på slutten av åttitallet. Det er viktig å huske at nettopp kri­tiske røster fra samfunnet rundt – ikke minst fra feminister innen den ateistiske tradisjon – har hatt stor betydning i den humanisering som har skjedd av kirke og kristendom. Kirka selv har stort sett kommet dil­tende etter.

Det ligger i sakens natur at religi­onskritikk vil kunne virke sårende på troende mennesker. Selvfølgelig, det handler om sterke, følelsesmes­sige forestillinger som i stor grad setter premisser for menneskenes liv, enten de først og fremst er religiøse eller ”bare” kulturelle. Men på sam­me måte som religiøse mennesker må få lov til å drive (etisk forsvarlig) misjonsvirksomhet, på samme måte må humanister ikke bare få lov, men simpelthen være forpliktet til å be­drive religionskritikk. Som del av den sekulære bevegelse har humanister et spesielt ansvar for humanisering av religionen. Den ny­valgte lederen for IHEYO – det inter­nasjonale forbundet av unge huma­nister – nigerianske Yemi Johnson, som har levd med antihumanistisk religion på kroppen, ser nettopp humanisering av religionen som en av de viktigste oppgavene for huma­nistbevegelsen i Afrika. Det hersker en utbredt forestilling om at kritikk er det samme som in­toleranse. Det er en farlig vrangfore­stilling, men det vil alltid være en ut­fordring å vurdere form, tid og sted for kritikk. Selvfølgelig har man et ansvar for at kritikken utformes slik at den ikke spiller opp til fordommer

eller rasistiske forestillinger eller på unødig vis bidrar til å stigmatisere enkeltgrupper. Ikke minst er det viktig å være klare på at muslimer er kommet for å bli i Norge. Vi skal ikke kaste dem ut, vi kan ikke kreve dem assimilert og avislamisert, men vi kan gjøre vårt for å fremme re­fleksjon og selvkritikk. For hva bør være målet med kritikken? Jo, nett­opp å bidra til mer humanisert re­ligion og religiøs praksis, men det må skje gjennom den kritiske dialo­gen, og den må være åpen og gå beg­ge veier. Og la det være sagt, skittkas­ting fungerer sjelden som konstruk­tiv kritikk. Men noe harselering av religionen må det være rom for. Kristendom­mens ikoner har måttet tåle mye lat­terliggjøring i det 20. århundre, og det har sikkert vært med på både å ufarliggjøre religionen og å lære kristne å le litt av seg selv. Når så man sist en morsomhet på bekost­ning av Muhammed? Det var mu­ligens da en nigeriansk journalist spøkte med Muhammed og misse­konkurransen – med det resultat at hun måtte flykte fra landet…

Kirsti Bergh

KO

MM

ENTA

R:

VI ER DEMOKRATIETS LIVVAKTER

MIDLERTIDIG REDAKTøR-SKIFTE I FRI TANKE

Fri tankes redaktør, Arnfinn Pettersen, har permisjon fra sin stilling for å vikariere som redaktør for tidsskriftet Humanist i en kortere periodemens Humanists faste redaktør, Terje Emberland skriver bok. I Pettersens fravær er Fri tankes faste journalist, Kirsti Bergh, redaktør for bladet.

Feilen med verden er at de dumme er så skråsi-kre på alt - og de kloke så fulle av tvil.

Bertrand Russel

FORSIDEBILDET:

Våle middelalderkirke i Vestfold. Foto: Bjørn-Owe Holmberg/SCANPIX

SITATET:

Selv om attentater og politiske drap fortsatt – dessver­re – hører til dag­ens orden i vår verden, gripes vi av en ekstra uhyg­ge når drap på en sentral politiker

finner sted i Skandinavia, det som fortsatt er en fredelig del av kloden. Og denne uhyggen er velbegrunnet fordi slike drap utgjør en reell trus­sel mot en fundamental verdi vårt samfunn, som ikke minst humanis­ter, verdsetter og har kjempet for: demokratiet. Folkestyret forutsetter åpenhet og kontakt mellom de folkevalgte og det folket de representerer. Våre folkevalgtes ”alminnelighet” er en stor styrke ved det nordiske demo­kratiet. Det har demonstrert i praksis en tilgjengelighet og dermed en på­virkningsmulighet som er av avgjø­rende betydning for demokratiets legitimitet og gode funksjonsmåte. Når våre folkevalgte blir utsatt for trusler og attentater, vil de bli mer isolert. Dette reduserer demokratiets kvalitet rett og slett fordi det blir van­skeligere å møte folkets representan­ter. Det blir dårlig kontakt mellom folk og folkevalgte når de siste suser forbi i skuddsikre biler med politi­eskorte eller når de knapt kan beve­ge seg utendørs uten en beskyttende mur av sikkerhetsvakter. Dette vars­ler ille for de demokratiske verdier i vårt samfunn. På sikt vil truslene få enda mer alvorlige konsekvenser. Færre vil stille til valg og be om tillit som fol­kets representanter. Dermed synker utvalget av politikere og igjen er det demokratiet som lider ved en mulig redusert kompetanse eller kvalitet hos de folkevalgte.

Kong Olav skal ha sagt at han ikke trengte egne livvakter – han hadde fire millioner av dem i hele Norges befolkning. La oss alle være våre fol­kevalgtes livvakter – i både konkret og overført betydning. Vi har alle en plikt til å gripe inn i truende situa­sjoner. Her er det grunn til å opp­fordre til modige handlinger, rett og slett fordi i noen tilfeller er forsvaret av en enkelt person samtidig noe langt mer, nemlig et forsvar av de demokratiske institusjoner og verdi­er denne personen representerer. Men vi kan også være livvakter i overført betydning. Vi kan alle bidra til å gjøre det vanskeligere å begrunne og legitimere trusler og attentater mot politikere (og an-dre!) ved å sivilisere vår egen hold-ning til meningsmotstandere. Ved å opprettholde siviliserte normer (eller ved å vise folkeskikk om man vil) styrker vi demokratiets grunn-lag – meningsmangfoldet. Da gjør vi det også vanskeligere å angripe meningsmotstandere fysisk. Ved å være våre folkevalgtes ”liv­vakter” er vi også demokratiets for­svarere. Vi kan med andre ord alle bidra til å verne vårt samfunns mest dyrebare verdi. Det farligste som kan skje er at Anna Lindhs død blir årsak til inn­stramninger, til lovendringer og andre tiltak som svekker borgernes rettsvern og rettssikkerhet i de nor­diske land. Det er her vil alle kan og må bidra til å hindre en uheldig utvikling. Ved å forsvare våre folke­valgte, forsvarer vi også demokratiet og rettssikkerheten. Dermed forsva­rer vi også oss selv. Anna Lindh var en varm tilhenger av demokrati og menneskerettigheter – hun ville det sikkert ikke annerledes.

Generalsekretær Lars Gule

4 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 5

FRA FRAGGELBERGET

HUMANISTISK OMSORG SIKRET MIDLER

Meslinger tar livet av 1,5 millio-ner mennesker årlig. I Vesten er sykdommen i sjakk, men skepsis mot vaksinen gjør at sykdommen kan komme tilbake. I London blir nå bare 64 prosent vaksinert. Også i Norge merkes vaksine-skepsisen.

Av Didrik Søderlind

”Gruppeforsvar” kalles det når man vaksinerer en så stor del av befolk­ningen at sykdommer ikke får tak. I Storbritannia nærmet man seg utover nittitallet en vaksinasjons­prosent på 91, som er veldig nær grensa på 95 prosent som må til for å ta knekken på sykdommen for godt. Men i 1998 trykket det presti­sjetunge legetidsskriftet Lancet en

artikkel som knyttet en bestanddel i MMR­vaksinen (samlevaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) til autisme hos barn. Selv om det raskt kom undersø­kelser som avkreftet disse antagelse­ne, sank vaksinasjonsprosenten som en stein. På landsbasis er nå 85 pro­sent av barna vaksinert, noe som leg­ger forholdene til rette for utbrudd av meslinger. I tettpakkete London, hvor en epidemi virkelig kan få grobunn, falt den til 64 prosent.

VAKSINASJONSPROSENT SANK – Heldigvis er tallene bedre i Norge, forteller Hanne Nøkleby ved Folke­helsa, som likevel merker vaksine­skepsisen i Norge. ­ Dekningen i Norge gikk noe ned i forbindelse med negativ omtale i media vinteren 2001/2002. Ved to års alder, det tids­punkt vaksinasjonsdekningen offisi­elt måles ved, hadde 86 prosent fått MMR­vaksine, sier Nøkleby, som er avdelingsdirektør ved Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Divisjon for smittevern ved Folkehelsa. Når man legger til at en del barn

ble vaksinert på et senere tidspunkt og at noen få har fått enkeltkom­ponentvaksiner blir dekningen for 2002 på 89 prosent. Når dekningen synker under 90 prosent øker sjan­sen for utbrudd. MOTSTRIDENDE INFORMASJONHva er så årsaken til at så mange ikke vil vaksinere sine barn?

– Det foreligger svært mye mot­stridende informasjon om vaksiner, og det kan være vanskelig å vurdere verdien av én uttalelse i forhold til en annen. Ellers går det igjen at for­eldre som er påvirket av antroposo­fisk tankegang eller veldig opptatt av at alt som er naturlig er sunt, er mer kritiske til vaksiner enn andre, sier Nøkleby. I Norge har da også utbruddene av meslinger som er registrert opp­stått i miljøene rundt Steinerskolen, der man i tillegg har registrert at det har forekommet smitteringer for at barna skal “bli ferdige med” mesling­ene. Men meslinger er slett ikke ufarlige.– Meslinger har ofte komplikasjoner i form av alvorlige etterinfeksjoner. Det aller alvorligste er likevel hjer­nebetennelse, som forekommer hos omtrent en av tusen med meslinger. Mange av dem vil enten få varig hjerneskade eller dø av sykdommen, advarer Nøkleby. Nøkleby avviser at det skal være farlig å la barnet sitt bli vaksinert. – Alvorlige reaksjoner er sjeldne, og store og godt gjennomførte under­søkelser viser at varige skader etter vaksinasjon praktisk talt ikke fore­kommer. Spesielt finnes det nå man­ge store og gode undersøkelser som taler mot at det skulle være noen sammenheng mellom MMR­vaksine og autisme, påpeker hun. Uten vaksinen står man derimot mottagelig for sykdommen hvis smitten skulle dukke opp. Det gjør den fra tid til annen, i og med at sykdommen finnes i store deler av Europa og i resten av verden. – Risikoen for utbrudd øker klart når dekningen kommer under 90 prosent. Men det vil ta litt tid å “samle opp” tilstrekkelig mange ikke­immune til at sykdommen får mulighet til å spre seg, så vaksina­sjonsdekningen må ligge på det nivået i noen år før risikoen øker nevneverdig, avslutter Nøkleby.

Homofile kan helbredes

Debatten om homofili og kristendom har blusset opp igjen etter utgivelsen av heftet Homofili og kristen tro, som deles ut til skoleelever. Denne spalten slutter seg helhjertet til heftets tanke om at homofile kan helbredes, siden vi kjenner homofile som er blitt helbredet fra både influensa og det som verre er etter sengeleie og urtete. Derimot er vi ikke sikre på om homo­fobi kan kureres.

Tegn fra oven

NTB meldte 4. juli om gjestepredikanten i en amerikansk baptistkirke som ba gud om et tegn. Straks slo lynet ned i kirketårnet, fulgte ledningsnettet, sprengte lydanlegget og slo ut av mikrofonen han holdt i hånden. Mirakuløst nok ble ingen skadet, og gudstjenesten fortsatte – helt til forsam­lingen ble klar over at kirken brant og måtte evakueres. Vi spør: Hvorfor be om et tegn hvis du ikke tar et hint?

Himmelsk fader

Årets kulturnyhet er utvilsomt soulkongen Barry Whites tragiske bortgang denne sommeren. For øvrig var kjærlighets­hvalrossen ateist. Ironisk nok, siden vi på Fraggelberget (som så mange andre hvis foreldre traff hverandre på syttitallet) har sett på Barry White som bevis for barnetroen om at det er en stor, skjeggete mann som trekker i trådene når liv blir skapt.

Intellektet er overvurdert

Bibelkritikken startet med djevelens spørsmål gjennom slangen i Paradis: «Har Gud virkelig sagt?» Mennesker har siden synde­fallet hatt en trang til å tro på seg selv, og deres egne tanker blir lett den øverste dommer. Intellektet lovprises av mange også i dag. Men bibelkritikk er en form for hovmodighet – ikke minst når vi vet at bare seks ­ åtte prosent av hjernecellene våre er i bruk, sier Ingulf Diesen i Misjonsforbundet til avisen Dagen.Fraggelberget takker Diesen for den fine innføringen i historisk­kritisk bibelforskning, og venter i spenning på hva han kan levere hvis han tar i bruk mer av sin hjernekapasitet.

Røykelov mot religion?

Nyhetsbyrået DPA melder at den irske transportministeren Jim McDaid, som også er lege, advarer om at røkelsen i kirken kan være helsefarlig. Vi undres på om røykeloven vil gjøre det vanskelig å være katolikk her til lands.

Det trenger ikke være kurs der du bor for at du skal bli borgerlig kon­firmert. I vår deltok ungdommer i Egypt, Frankrike, USA, Uruguay og Kina! Flere titalls ungdommer vel­ger konfirmasjon per brev, og nå kommer det nye brevkurset ”Tenk på det… og skriv om det!” basert på den nye ”BK­boka” med nesten samme navn.

Brevkursdeltagerne er stort sett ungdommer som bor med foreldre i utlandet, mens noen av spesielle årsaker ikke kan følge et vanlig kurs, for eksempel på grunn av sykehus­opphold. Kurset foregår per epost, og konfir­manten får en kontaktperson som gjerne også er kursleder. Vanligvis markeres avslutningen av kurset med seremoni. Noen brevkonfirman­ter kommer hjem til Norge for å være med på det, mens andre nøyer seg med familieselskap. I vår kom en konfirmant hjem fra Kina, og entu­siaster i Akershus fylkeslag arranger­te seremoni for denne ene konfir­manten i Humanismens hus i Oslo. Deterfylkeslagethvorkonfir­man­ten­ n­ormalt har hjemstavn­, som organ­iserer brevkurset. Ellers fore­går det et samarbeid fylken­e i mel­lom. Kurset foregår vin­ter og vår som van­lige kurs.

TENK PÅ DET – OG SKRIV OM DET!

VAKSINESKEPSIS KAN FøRE TIL MESLINGUTBRUDD

Hanne Nøkleby ved Folkehelsa. Foto: Margoth Kalstad

Internatio­nal Huma­nist and Ethi­cal Union (IHEU) arrangerer internasjo­nal kvinne­konferanse i

London 15. ­ 16. november. Konfe­ransen skal ta opp problemstillinger som møter kvinnelige humanister over over hele verden. Selv om flere av

kvinnebevegelsens pionerer har vært humanister, er ikke dagens humanistbevegelse særlig opptatt av kvinnespørsmål. Hva er de største utfordringene som møter dagens kvinner, og hvordan kan humanist­bevegelsen involvere seg i dette? Den amerikanske fritenkeren og forfatte­ren Annie Laurie Gaylor er hovedta­ler på konferansen. Konferansen er åpen for alle. Påmeldingsfrist 10. oktober. For mer informasjon, se www.iheu.org eller [email protected].

Under en humanistisk ungdoms­konferanse i Berlin i august ble to

nordmenn valgt inn i styret for IHEYO, International Humanist and Ethical Youth Organisation, som ble gjenoppvekket etter flere år i dvale.IHEYO er en selvstendig ungdoms­organisasjon under IHEU­paraply­en. Målsettingen er å bistå unge humanisters arbeid, en stor utfor­dring i land hvor humanisme ikke aksepteres. Kon­feran­sen­s gen­eralforsam­lin­g hadde valg og n­edfellin­g av n­ye vedtekter på sakskartet. Marita Eriksen­ (un­gdomsrepresen­tan­t i sen­tralstyret) og Lars Petter Helgestad (lokallagsleder i Eiker) ble valgt in­n­ i et styre beståen­de av un­ge human­ister fra Afrika, Asia, Amerika og Europa.

INTERNASJONAL UNGHUMANISME

Ifølge landsmøtevedtak har Human­Etisk Forbund som mål å ha en effektiv, god og demokratisk orga­nisasjonsform med ledelses­ og arbeidsmåter basert på moderne organisasjonsteori og praktisk erfa­ring fra organisasjon og ledelse. I tillegg skal organisasjonen drives i tråd med humanistiske verdier, prinsipper og menneskesyn. Med bakgrunn i dette landsmøtevedta­ket og de endrede rammebetingelser HEF nå møter er det satt i gang en organisasjonsutviklingsprosess. Denne prosessen er omfatten­de, og i første omgang er endrin­ger gjennomført ved hovedkonto­

ret. Stikkord for denne omorgani­seringen er større autonomi for den enkelte ansatte og arbeid i grupper og team. Eventuelle endringer i organisering av HEF på fylkes­ og lokalplan er for tiden under disku­sjon på alle nivå i forbundet. Blant annet har flere fylkeslag arrangert seminar om temaet. Dersom sentralstyret mener en omorganisering av hele HEF bør funderes i vedtektsendringer, må disse vedtas av landsmøtet. Det kan tidligst skje på et ekstraordinært landsmøte høsten 2004 eller ved ordinært landsmøte 2005.

FORBUNDET MED NY STRUKTUR?

Det Bergens­baserte omsorgspro­sjektet LISA – livssynsnøytrale sam­talegrupper for rusmisbrukere – har tidligere vært i en økonomisk presset situasjon, men har nå mottatt midler både fra kommune og fra Human­Etisk Forbund. Først mottok LISA 30 000 fra Rusmiddelpolitisk råd i Bergen, noe som var langt mindre enn prosjektet hadde søkt om, og Truls Rosmer i Bergen lokallags om­sorgsutvalg uttalte den gang til Fri tanke at de måtte vurdere aktivitets­nivå. Derfra gikk det bare oppover:

etter å ha blitt bevilget 45 000 fra sentralstyre, fylkesstyre og lokallags­styre i HEF, fikk LISA en ekstrabe­vilgning på 30 000 fra Bergen byråd. For LISA betyr det at man er sikret driften av to grupper, og kan vurdere oppstart av en tredje gruppe. I tillegg har man nå klart å knytte til seg folk med faglig kompetanse som vil være med å drifte grupper på frivillig basis. For øyeblikket er den viktigste oppgaven å finne nok frivillige som har lyst til å være med å videreutvi­kle prosjektet.

Biskop beklaget konfirmanthets”På borgerlig lærer de bare om homofili og sex og samliv, og går der bare for å få penger.” Slik lar Den norske kirkes informasjonsbrosjy­re kristne konfirmanter uttale seg om Borgerlig konfirmasjon. Fylkesleder

i Vestfold HEF, Inger Helene Borge, reagerte skarpt på BK­harselasen, og debatten gikk i media. Mens blant annet Kirkerådets leder, Thor Bjarne Bore, ikke så noen grunn til å beklage, gikk til slutt biskop Laila Riksaasen Dahl ut i Tønsberg blad og

beklaget: ”Dette er heller ikke representativt for hva Den nor­ske kirke mener om borgerlig konfir­masjon,” skriver Dahl. Noen dager seinere fikk hun følge av brosjyre­forfatteren som ba om tilgivelse hvis noen følte seg krenket.

Utvalg utreder aktiv dødhjelpEt nyopprettet utvalg skal gi Human­Etisk Forbund (HEF) en oversikt over debatten om aktiv dødshjelp både internasjonalt og i Norge, og i tillegg gi en oversikt over hva de viktigste humanistorga­

nisasjonene ellers mener om eutanasi. Medlemmene i utvalget er tidligere generalsekretær i HEF dr.phil Lars Gunnar Lingås, høy­skolelektor og psykiatrisk sykepleier Wenche Malmedal, sykepleier og sentralstyremedlem Siri Gunn

Simonsen, advokat Frode Sulland og Kari Vigeland som er førsteama­nuensis i psykologi og forfatter av boken Assistert død – en etisk ut-fordring. Utvalgets leder er Lorentz Stavrum, advokat og tidligere styre­leder i HEF.

HUMANISTISK KVINNEKONFERANSE

Også i Norge gikk dekningen ned etter negativ medieomtale avMMR-vaksinen. Foto: Scanpix

Marita Eriksen i IHEYO. Foto: Børre Austman

Statskirken er så desperat at du kan dyrke hva du vil, bare det er jakten på det gode i deg. Tilbe gjerne et bilbatteri, et fotballlag eller et fuglebur (…)Sosiolog Pål Veiden, Morgenbladet 12.09.03

Landsmøtet i 2005 skal velge nytt styre i Human­Etisk Forbund. Valg­komiteen skal finne fram til mange sterke kandidater. Du kan være med og påvirke ved å tipse om kandida­ter. Mer info, se www.human.no. Epost: [email protected].

Annie L. Gaylor

6 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 7

– Enten vi hjelper eller ikke, har vi et ansvar, sier Jørgen Johansen.

– Det er slett ikke noe heltemodig over det jeg er med på, mer en plikt overfor medmennesker.

MENNESKESMUGLER ELLER GRENSELOS?

Schengen-avtalen

Europeisk samarbeid som fjerner grensekontroll innad mellom samarbeidslandene, men styrker kontrollen mot tredjeland utenfor. Den ytre grensekontroll skal være like streng i alle Schengen-land. Politisamarbeidet i Europa er forsterket med et sentralt dataregister (SIS) fra 25. mars 2000, som innebærer at man har koblet sammen alle Schengen-landenes politiarkiv. Selv om Norge står utenfor EU er vi medlem av Schengen.

HAMU-INNSAMLING 2004:– DELTA I HUMANISME I PRAKSIS!

Søker andres erfaringer

Prosjektleder for “Humanisme i praksis”, Gunhild Stranden, oppfordrer engasjerte HEF-medlemmer o.a. som har erfaring fra lignende arbeid, tv-aksjonen m.v., til å dele sine erfaringer med henne; tlf 22 11 10 10, [email protected].

Humanisme i praksis

Landsomfattende innsam-lingsaksjon i 2004.

• HAMU er Human-Etisk Forbunds hjelpeorganisasjon, hvor målsettingen er å hjelpe mennesker som er utsatt for religiøs undertrykkelse.

• HAMU har siden starten i 1992 samarbeidet med indiske humanistorganisasjoner blant annet om å hjelpe kvinner som er ofre for religiøs prosti-tusjon, og deres barn.

Kontonummer 4280.05.30002

Tidligere og nåværende leder i HAMU, Levi Fragell og Kristin Bryhni, håper på stor oppslutning om Humanisme i praksis. Foto: Kirsti Bergh

Gjennom HAMU-støttede prosjekt har mange kvinner fått et yrke og et nytt liv. Foto: Ronny Hansen

Fredsforsker Jørgen Johansen fortalte i Dagbladet at han har hjulpet mennesker illegalt over grensen til Norge. – På samme måte som man hjalp østtyske-re som trengte gjennom “skam-mens mur”, bør man nå hjelpe nødlidende gjennom Schengen-muren og inn i Fort Europa, sier Johansen.

Tekst og foto: John Gustavsen

Jørgen Johansen har, som del av nettverket ‘Fristadsrørelsen’, hjulpet flyktinger over grensen til Norge. Saken er under etterforskning, og det har ikke manglet på kritiske røs­ter til Johansens virksomhet. Særlig i Nord­Norges ledende avis Nordlys var kritikken hard og ledersiden pre­get av uttrykk som “heslig trang­synt” og “ukritisk”. Selv mener Johansen at han slett ikke smugler lykkejegere inn i landet. – Vi er sjølsagt kritiske til hvem vi vil hjelpe. Det handler om flyktnin­ger som søker en tryggere tilværel­se, i likhet med norske flyktninger til Sverige under den annen verdens­krig. Jeg har forresten ikke kalt meg ‘smugler’, det er det pressen som gjør, presiserer Johansen.

FORT EUROPAJohansen hevder at norsk asyl­ og flyktningpolitikk er blitt forverret

i og med medlemskapet i Schengen. Det omfattende dataregisteret (SIS) satt alt ved opprettelsen av Schengen­traktaten på 9,7 millioner opplysninger om 850 000 mennes­ker. Tallet vokser hele tiden. Johansen, som i løpet av 30 år har besøkt over 100 land, har skaffet seg et omfattende nettverk både blant forskere og vanlige mennesker som vil hjelpe nødstilte.

– Du har hevdet at Norge er med-ansvarlig for strømmen av flyktnin-ger?– Ved at vi ikke hjelper de fattigste tilstrekkelig, bidrar vi til at 36 mil­lioner mennesker årlig dør av syk­dom, sult og tørst. Mange er barn. Selvsagt gjør også Norge sitt for å hjelpe via FN, og organisasjoner som Røde Kors og Kirkens Nødhjelp utfører store humanitære prestasjo­ner. Men Norge har deltatt i okku­pasjon og endatil bombing av uskyl­dige sivile, i Kosovo, Afghanistan og nå Irak. Norges vilje til å sende ut militære virker større enn nestekjær­ligheten eller generøsiteten overfor de som flykter fra disse landene.

Johansen hevder at det i dag praktisk talt er umulig å ta seg inn i Schengen­land uten at papirene er i orden. Han sammenlikner det med situasjonen under krigen: – Norske nødsstilte under krigen ville aldri gått til Gestapo for å be om papirer. Torturister f.eks. i Tsjetsjenia utsty­rer ikke ofrene med sertifikat over hvilke metoder de har benyttet. Torturmetodene blir stadig mer sofistikerte, sier Johansen og fortel­ler at moderne torturister kan etter­late seg ofre uten synlig fysiske ska­der. Johansen har sett billedscener fra krig og tortur som han aldri vil vise noen andre. Han har møtt ofre for tortur, voldtekt og fengsling som er ute av stand til å fortelle om, langt mindre dokumentere, hva de har opplevd. – Det må da være en belastning å holde på med dette? Johansen venter med svaret:– Det ville ha vært en enda større belastning ikke å hjelpe til. Poenget er at vi, enten vi hjelper eller ikke, har et ansvar. Vi vet fra historien at lov ikke alltid er synonymt med rettferdighet. Det er slett ikke noe heltemodig over det jeg er med på, mer en plikt overfor medmennesker. Dette er solidaritet i praksis, og ikke festtaler om emnet slik venstresida så lett nøyer seg med eller prat om nestekjærlighet som mange av kir­kens folk er fornøyde med, under­

streker Johansen, hvis bestefar var grenselos under krigen og selv måt­te rømme. Enkelte kommentatorer har hev­det at Johansens fritidsaktiviteter bør få konsekvenser for hans enga­sjement ved Universitetet i Tromsø. Det ser ikke ut til at Johansen bør være bekymret. Beskjeden fra rektor Jarle Aarbakke er at en institusjon som inviterer Nobels fredsprisvin­nere som æresdoktorer, bør forplik­te seg til at ansatte viser engasjement på ulikt vis.– Skulle jeg ha gjort noe ulov­lig, vet politiet hvor de finner meg, kommenterer Jørgen Johansen kort.

Humanisme i Norge handler om seremonier, livssynslikestilling og KRL-fag, men gjør Human-Etisk Forbund i det hele tatt noe for å lindre nød og elendighet? HEFs hjelpearbeid er en tilnær-met hemmelighet, men nå opp-fordres alle medlemmer til å delta i HAMUs innsamlingsak-sjon 2004 Humanisme i praksis.

Av Kirsti Bergh

– Gjør en konkret innsats; sett av et par timer og vær med og samle inn penger til aksjon Humanisme i praksis, oppfordrer Levi Fragell og Kristin Bryhni. Den tidligere og nåværende lederen i HAMU – Humanistisk Aksjon for Menneske­rettigheter i U­land – håper å få med seg både ansatte, tillitsvalgte, meni­ge medlemmer og borgerlige konfir­manter når aksjonen går av stabelen 25. mars til neste år. – Som humanis­ter møter vi ofte spørsmål om hvor­for vi ikke gjør noe for andre, men vi gjør altså noe, selv om det er i liten skala. Gjennom innsamlingsaksjo­

nen håper vi også å bevisstgjøre humanister om at vi har oppgaver i samfunnet og synliggjøre at vi deltar, sier Bryhni. Målet med den landsomfattende innsamlingsaksjonen er å skaffe enda flere midler til det viktige arbeidet som allerede gjøres for mennesker som misbrukes eller undertrykkes på religiøst og tradi­sjonelt grunnlag. Siden 1992 har HAMU støttet lokale humanist­ og ateistorganisasjoners hjelpearbeid i flere indiske delstater. Levi Fragell har vært engasjert siden starten og har flere ganger vært på besøk hos samarbeidsorganisasjo­nene i India.– Erfaringene fra arbeidet med HAMU er det mest inspirerende jeg har vært med på både i mitt yrkesak­tive liv og som humanist! Mens det er blitt en veldig intellektuell orien­tering i den norske livssynsdebatten, har det i India vært viktigere og mer presserende å sette ideene ut i live. For meg ble det en fantastisk øyeåp­ner å oppleve hvor viktig humanis­me i praksis er, sier han.

HAMU ER SOLIDARITETHAMUs bidrag handler ikke først og fremst om veldedighet, men om solidaritet. Støtten kanaliseres gjen­nom allerede eksisterende humanist­organisasjoner som driver arbeid rettet mot særlig utsatte mennes­ker, f.eks. kvinner som er tvunget til tempelprostitusjon, kvinner og barn utsatt for familievold og kasteløse. – Alt hjelpearbeid er viktig, men bakgrunnen for at vi har engasjert oss i India er både fordi arbeidet gjø­res på vårt idégrunnlag og i tråd med vår tenkning og fordi det rettes inn på steder hvor folk lider på grunn av religiøse overgrep. Det er et helt sen­tralt poeng, sier Fragell. – Og fordi grunnlaget allerede var lagt, tilføyer Bryhni. – Vi hadde ikke kunne starte et slikt arbeid på egen hånd. – Er dette et slags ateistisk misjons-arbeid? – Det har ikke vært noe poeng å drive misjon, men det kommer gode bieffekter ut av at folk begyn­ner å tenke. Humanisme har flere stadier, og ett av dem er å frigjøre

seg fra overtro. Indiske humanister har reist rundt med opplysnings­kampanjer mot hekseri. En lege demonstrerte at alle kan gjøre det som heksene gjør. Slik kan folk bli frigjort fra overtro som er hemmen­de, forteller Fragell. – Men får dette arbeidet ringvirknin-ger videre i det indiske samfunnet? – Helt klart. Det er en helt annen sammenheng mellom livs­syn og samfunn der humanister er etablert. Alt som gjøres blant indiske humanister har ringvirkninger. I Vijayawada nyter Ateistsenteret stor respekt for alt det har bidratt med, og byparken f.eks. er oppkalt etter ateisttenkeren Gora. Den landsomfattende innsam­lingsaksjonen er lagt til slutten av mars neste år, og selve aksjonsdagen skal være 25. mars, mens det hele uke 13 er ment å være lokale inn­samlinger. Driften av HAMU baserer seg utelukkende på innsamlede midler og har det siste året merket at det har vært økonomisk strammere tider i Norge. Bryhni og Fragell håper og tror likevel at det skal være mulig å skaffe en stor sum penger som kan være med å sikre større grad av forutsigbarhet framover for prosjektene i India.

Etter et vellykket forsøk på Røros i år er målet også å engasjere borgerlige konfirmanter. – Å få med oss konfirmantene er viktig ikke bare for å få inn penger, men også fordi det kan være med å bevisstgjø­re konfirmantene om humanistiske verdier og kontrasten til vårt over­flodssamfunn, sier Kristin Bryhni, leder for HAMU. Konfirmantene på Røros gjorde et regnestykke som

viste at for den summen de fikk i konfirmasjonsgave, kunne HAMU drive Gandhariskolen for femti barn med internat, lærere, kost og losji i ett og et halvt år. – Det gjor­de inntrykk, forteller Bryhni, som understreker at poenget ikke er å skape dårlig samvittighet hos konfirmantene, men vise hvor mye halvannen times innsats kan gjøre for så mange mennesker.

VIL HA MED BORGERLIGE KONFIRMANTER

8 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 9

”De har ikke vondt av litt kristendom” er holdning-en jeg møter når jeg tar opp ting i skolen.

Heidi Ekholdt, firebarnsmor

Stat/kirke-spørsmålet er ende-lig kommet på dagsorden igjen. Spiller det noen rolle i praksis hvorvidt stat og kirke skiller lag eller ikke? For mange er det et spørsmål om verdighet.

Av Kirsti Bergh

Da Regjeringen utnevnte sitt stat/kirke­utvalg tidligere i år uttalte kirkestatsråd Valgerd Svarstad Haugland samtidig at ”for meg er det viktig at eventuelle endringer sikrer at kirkens medlemmer opple­ver at kirken fremdeles er deres, og at samfunnets verdiforankring ikke blir svekket”. Hun nevnte ingenting om hvordan de som ikke er med­lemmer av kirken skal sikres at deres interesser blir ivaretatt. Kanskje var ikke det så viktig for statsråden, som i utgangspunktet mente at forholdet mellom stat og kirke var en intern sak for statskirkens medlemmer. Men spørsmålet om stat og kirke er en sak som angår både medlem­mer og ikke­medlemmer. Ikke minst fordi statskirkeordningen griper inn i både din og min tilværelse i større eller mindre grad, 150 år etter at på­budet om medlemskap ble opphevet.

REGISTRERT FøR FøDSEL

Fremdeles er Den norske kirke en betydelig maktfaktor i samfunnet gjennom den definisjonsmakt den har i forhold til våre liv – fra vi fødes,

kommer i skolealder og til vi dør og skal gravlegges. Når en gravid kvinne møter til svangerskapskontroll for første gang fyller hun ut et skjema hos jordmor eller lege. Blant de mange ting hun blir bedt om å oppgi er om de kom­mende foreldre er statskirkemed­lemmer. Statskirken er det eneste trossamfunn som nyter det privi­legium at nyfødte barn av statskir­keforeldre uten videre blir regis­trert som ”tilhørende” i Den nor­ske kirke. Er minst én av foreldrene medlem, tilhører barnet automatisk statskirken – uansett dåp eller ikke. Denne registreringen varer fram til barnet fyller 18 år. Hvis barnet ikke er døpt innen den tid, skal det stry­kes fra registrene. Norsk barnehage og grunnskole har kristen formålsparagraf. Den første setningen i Opplæringsloven lyder: ”Grunnskolen skal i samar­beidog forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og mo­ralsk oppseding.” Ikke alle foreldre ønsker slik hjelp.

KIRKE OG SKOLE

Det er ikke for foreldre i de sentrale østlandsområdene formålsparagra­fen skaper de største problemene. Det nye kristendoms­, religions­ og livssynsfaget (KRL) er ment å være et inkluderende livssynsfag – dog med størst vekt på kristendommen. Mange steder blir denne vekten så massiv at alt annet forsvinner.

Ved Lye skole i Time kommune på Jæren fikk femteklassingene i oppgave å holde pinsegudstjeneste i samarbeid med presten. ”Dei eleva­ne som bed om fritak, får eit opplegg på skulen” heter det i brevet som in­formerte foreldrene. Da forelder Heidi Ekholdt ringte rektor for å høre hva det alternative opplegget var, viste det seg etter hvert at det ikke var annet enn en video. – Her i Lye er det tette bånd mel­lom skolen og kirka, sukker hun. Firebarnsmoren forteller om en skole hvor bordbønn og utdeling av Nytestamentet med personlig inskripsjon til alle elever – uavhen­gig av om barna er døpt eller ikke – blir rettferdiggjort av lærere med henvisning til den kristne formåls­paragrafen. – Det har ikke vært vanskelig å få fritak, men ungene liker selvføl­gelig ikke å bli tatt ut av fellesska­pet. Vi har tatt et valg, men ønsker ikke at skolen skal stemple barna våre som annerledes. Det er ikke slik at vi nekter våre barn å delta i aktivi­teter på fritida der det forekommer andakt, men i den offentlige sko­len vil vi ikke at ungene våre skal ut­settes for religionsoppdragelse, sier Ekholdt. Barna hennes på småsko­letrinnet har kommet hjem med ar­beidsbøker med side opp og side ned av bilder fra bibelhistorien. Hun ut­trykker skepsis overfor den veldige fokuseringen på bibelfortellingene i småklassene. Selv om rektor har uttrykt en viss forståelse for hennes synspunkter,

opplever hun ikke å nå fram. – Jeg har ikke oppnådd noe på sikt. Alt jeg har påpekt overfor rektor har gjentatt seg med neste unge. ”De har ikke vondt av litt kristendom” er holdningen jeg møter når jeg tar opp ting i skolen, at det bare er bagatel­ler. Jeg føler nok at vi blir tråkket på. Ekholdt føler på mange måter at skolen er innordnet statskirka. – Jeg

kan veldig godt skjønne at skolen vil knytte bånd til forsamlingshuset på Lye, det er klart det er med på å ska­pe et godt miljø – for de som er med. Hun opplever det som litt para­doksalt at skolen, som har et omfat­tende opplegg rundt mobbing, har så liten forståelse for det å skape et inkluderende miljø også for mino­ritetene. At skolen ikke ser i hvilken grad de er med på å stigmatisere barna. – Jeg synes jeg har vært så liberal, tilpasset meg veldig og gått stille i dørene. Jeg regner meg i utgangs­punktet som en åpen og tolerant person, men ting virker inn. Jeg får noen barnslige reaksjoner av og til, og blir mer negativ. Særlig når folk vil be for meg, ler hun oppgitt.

Statskirkeordningen:

ET SPøRSMÅL OM VERDIGHET

Foto

: Jan

Ovi

nd/S

CAN

PIX

10 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 11

og velger å være tilstede, men det er annerledes med offentlig sorg i fellesskapet. Det er fremdeles vanskelig å være ikke­kristen i sorg. Også ved død på­virker statskirkeordningen. Selv om regelverket etter hvert sikrer ikke­medlemmers formelle rettigheter er det statskirka ved Kirkelig felles­

råd som forvalter gravferdsloven – og ikke minst gravstedene og tilgjeng­elige gravferdslokaler. De fleste ønsk­er å gi sine kjære en verdig avskjed, da er det ikke sikkert det finnes an­dre alternativer enn kirkas seremoni­lokale. Vinjar Tufte har holdt mange taler i borgerlige gravferder i Akers­hus. – Er man kristen, har man et vell av kirker til disposisjon. Hvis man ikke ønsker å bruke kirkene, er man henvist til kapeller som ikke alltid er like velegnet. Jeg har vært til stede ved begravelser der de pårørende har måttet stå, sier Tufte. Han for­teller om ustemte orgler, kommu­nalt finansierte og ”livssynsnøytrale” kapeller med kristne symboler bol­tet fast i veggen eller med melkeram­per som nærmeste nabo. Hvis man da ikke henvises til en gymnastikk­sal, bygdekino eller kafeteria. I Farsund på Sørlandet lager menighetsrådet sine egne regler: ”Gravkapellet kan brukes til borger­lig bisettelse, men da må det ikke annonseres i avisen.” ”Javel, grav­kapellet kan brukes, men under for­utsetning av at altertavler og kristne symboler ikke blir tildekket”.

FLERTALLET BESTEMMER

Hvilke krav er det rimelig at livs­ synsminoritetene får tilfredsstilt i statskirkelandskapet? På et seminar om mulighetene for en utvidet sjele­sørger/samtalepartner­tjeneste ved sykehusene – hvor statskirkeordiner­te prester nå har monopol – deltok statssekretær Berit Øksnes Gjerløw fra Kirkedepartementet. Flere tilste­deværende opplevde at statssekretæ­ren ga uttrykk for at når flertallet i det norske samfunn er som det er – altså er medlemmer av statskirken – må mindretallet være fornøyd selv om ordningen ikke er perfekt. En av de som reagerte var Marit Kromberg fra Kvekersamfunnet: – Jeg var skuffet over at hun ikke hadde noe mer å komme med enn det, at hun ikke ga uttrykk for noen forståelse for minoritetene. At stats­kirkemedlemmer er i flertall skyldes jo den maktposisjonen kirka har. Den opprettholder sin majoritets­posisjon ved å bruke sine forde­ler som statskirke, og deretter byg­ger Kirkens representanter sine ar­gumenter for opprettholdelse av da­gens urettferdige ordninger på at de representerer et veldig stort flertall... I løpet av 2005 skal stat/kirke­ utvalget levere sin innstilling. Kanskje vil de anbefale at stat og kirke endelig skiller lag, men spørs­målet er om flertallet er villig til å oppgi sine privilegier.

*) Etter ønske fra faren er navnet ano-nymisert.

17. MAI I KIRKA

Heidi Ekholdt har ingen planer om å flytte, men av og til lengter hun tilbake til Ski i Akershus, hvor hun bodde for ti år siden. Lars Magnus Günther er innflytter der og har barn ved Kråkstad skole i Ski. Her er tradisjonen at 17. mai­toget gjør en stopp i kirka hvor det er familiegudstjeneste, før det til slutt bærer av sted til is og moro. Sammen med barna sine, de andre som ikke vil på gudstjeneste og de som ikke får plass, står Günther en halvtime og venter. – Det har vært sånn i sikkert femti år – jeg har bare bodd her i fem.

Skolen vegrer seg for å mene noe om det, men det er ikke et skolearrange­ment. Skolen har faktisk anmodet foreldrenes 17. mai­komité om å droppe opplegget, forteller han. På et foreldremøte ved skolen – hvor alle foreldre kan møte – luftet Günther et forslag om å endre opp­legget til at man for eksempel hadde gudstjeneste i forkant, slik at det ble mer samlende. – Det ble veldig lun­kent mottatt, sier Günther. På et sei­nere møte ble det holdt en avstem­ning over hvorvidt man skulle be­holde ordningen slik den var eller ikke. Etter en lang debatt endte det med totredjedels flertall for bevaring. Her var det liten forståelse for at et slikt opplegg kunne oppleves som vanskelig for noen.

– Noen kom med forslag om at menighetsrådet kunne servere kaffe fra telt mens vi stod og ventet… Det prinsipielle forsvant – at det må være slik at alle kan delta på 17. mai – det ble mest praktisk: ”Ingen har vondt av å gå i Kirka.” ”Presten er da så grei.” ”Det har alltid vært slik.” ”De gamle i bygda blir så skuffet hvis ikke.” Dette er ikke noe spesielt kris­tent område, men Kirka står sterkt i lokalsamfunnet, med en sterk, tradi­sjonell statskirkelig religiøsitet.

STIGMATISERING

I ei lita bygd på Vestlandet sitter Egil* (14) alene på skolebiblioteket og gjør leksene i matematikk og sam­funnsfag. Som den eneste av klassens tretti elever har han valgt å la seg konfirmere borgerlig og møter sam­men med en liten håndfull andre opp på BK­kurs en kveld i uka. De andre i klassen følger statskirkens konfirmasjonsundervisning – i skole­tida. Derfor går to skoletimer vekk en dag i uka. Faren hans er blant de mange som henvender seg til Human­Etisk Forbund med sin frus­trasjon: ”Har de lov til dette?” – Vi har ikke fått noen informa­sjon fra skolen om dette. Nylig var jeg på et foreldremøte hvor ingenting ble sagt, selv om det altså er snakk om at en av klassens elever ikke deltar i klassefellesskapet to timer i uka – fordi han er annerledes. Nå venter jeg og ser når de har tenkt å informe­re om det, men jeg vil jo heller ikke skape konflikt med skolen. At Egil får ekstra tid til å jobbe med viktige skolefag synes foreldre­ne er ”greit nok”, men ikke det at Kirka og skolen tar seg til rette uten å forklare eller gi beskjed og på sam­me tid bryter med den uttalte inten­sjonen med KRL­undervisninga: å samle klassen i livssynsundervisning.

– Vår sønn er en sterk elev, både faglig og sosialt. Hadde dette vært en svakere elev ville det ikke vært like greit å sette ham utenfor og la det være opp til gutten selv å syssel­sette seg. Samtidig tror jeg nok at han opplever det som problematisk, men det får ingen følger for ham i skolesituasjonen, forteller faren. Han ble litt overrasket over å finne ut at opplæringsloven og kirkeloven sikrer statskirken rett til å bruke av skoletida. Samtidig sikrer loven livs­synslikestilling ved at andre trus- og livsynssamfunn har den same retten til å bruke av skolen si tid som Den norske kyrkja. – Det er selvfølgelig ikke tilfeldig at regelverket ser slik ut. Det ser jo fint ut på papiret, men i praksis er det jo bare Kirken som har ressur­ser til å drive slik undervisning. At bruken av skoletida skal avgjøres av kirke og kommune i fellesskap reagerer jeg på. Det som har å gjøre med livssyn og religion er ikke en lokal sak, synes jeg.

UTENFOR I SORGEN

Tom Spjeldnæs er ambulansesjåfør og deltok under redningsarbeidet ved togulykken som krevde 19 men­neskeliv på Åsta i 2000. På vegne av seg selv og sine kolleger i ambulanse­personellet ble han bedt om å tenne lys for de døde under minnegudstje­nesten i kirka. Det ønsket han å gjø­re i respekt for de etterlatte. Da han stod der og skulle tenne lyset holdt presten en preken med sterke religi­øse utsagn som Spjeldnæs følte han overhodet ikke kunne stå inne for. Der og da opplevde han sterkt hvor fremmed han var i kirka, hvor utenfor. – I det øyeblikket følte jeg meg fanget av teksten. Hadde jeg kunne velge å være anonym og liste meg ut igjen, ville jeg gjort det, forteller han.

Spjeldnæs er blant annet engasjert i arbeid for nøytrale seremonirom og for at det skal være mulig å ha en beredskap som gjør at man kan få til felles minnemarkeringer uav­hengig av livssynstilhørighet. Han er opptatt av hvordan Statskirken med sine massive ressurser så godt som alltid tar regi på den offentlige sorgen. – Det verste er at det ekskluderer ikke­kristne fra å delta i sorgfelles­skapet nettopp i de tilfellene hvor man skulle vært sammen i sorgen.

Statskirken mener at kirka er et fel­lesrom, et nøytralt sted, at den er åpen for alle, men det er den ikke. Kirka er fylt av spesifikke religiøse symboler og har sin liturgi. Alle sym­bolene tres ned over hodene våre. At prestene og kirka vil ha oss med i fellesskapet mennesker i mellom tviler jeg ikke et sekund på. Men det kunne de jo vist ved å lage fellesska­pet større. Det er mulig å ha minne­samvær på nøytral grunn.Men hvis det bare er ti stykker som føler seg utenfor mens hundre er helt komfortable i kirka, er det ikke litt kravstort å kreve markering på nøy-tral grunn? – Jeg ser det slik at så lenge én blir stående og føle seg utenfor, så er det noe som er galt. Og det er ikke bare humanetikere som ikke er hjemme i kirka, det er Jehovas vitner, jøder, muslimer og flere andre. Jeg går i kirka i begravelse til folk jeg har kjent, da respekterer jeg deres valg

I Grunnlovens § 2 heter det: ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion.”

• Etter gravferdsloven er det Den norske kirke som forval-ter gravlundene. Ikke-kristne pårørende må henvende seg til det lokale Kirkelig felles-råd og forholde seg til krist-ne symboler som kirkeklok-ker eller fastmonterte symbo-ler i kapeller.• Kirkens representanter er tilnærmet enerådende i for-hold til å overbringe dødsbud-skap, bistå ved katastrofer og ikke minst ved offentlige mar-keringer av disse.• Innen sykehus, fengsels-vesen og det militære er statskirkelig-ordinerte pre-ster det eneste tilbudet. I noen tilfeller anses prester som del av det helsefaglige teamet og har innsyn i pasi-entjournaler.• Minoritetslivssyn og -reli-gioner forvaltes av et ”kirke-

departement” der statsråden må være medlem av Den nor-ske kirke. Likeledes må halve regjeringen være medlemmer av statskirken.• Det stilles strenge krav til å få støtte for tros- og livssyn-samfunn, mens Kirkens med-lemsregister fremdeles har store mangler. I tillegg har Kirken adgang til å benytte opplysninger fra Folkeregist-eret for å markedsføre sine aktiviteter.• Skoler og barnehager har formålsparagrafer knyttet til ”statens religion”. • Når par med ulikt livssyn får felles barn, gis statskirke-medlemmet forrang i forhold til å bestemme dåp og even-tuell tilslutning til kirken. Hvis en av foreldrene er medlem av kirken, blir barnet ført opp som det også.

Noen statskirkeprivilegier17.mai-toget fra Kråkstad skole gjør en stopp i kirka hvor det er familieguds-tjeneste, før det til slutt bærer av sted til is og moro.

Så lenge én blir stående og føle seg utenfor, så er det noe som er galt.

Tom Spjeldnæs

”Gravkapellet kan brukes til borgerlig bisettelse, men da må det ikke an-nonseres i avisen”.

Kirken melder at det nå er rekordfå utmeldinger av Statskirken, men selv om an-tall utmeldte per år synker, blir også andelen av befolk-ningen som er medlemmer stadig mindre. Ved begynnel-sen av 2003 var 85,7 % av den norske befolkningen medlem-mer av Den norske kirke. Den største andelen kirkemedlem-mer finner man i Møre, Sør-Hålogaland, Nidaros, Hamar og Nord-Hålogaland – hvor den

ligger på over 90 %, mens den i Oslo er 72,7 % pr 1.1.2003. Andelen døpte synker og ut-gjorde i 2002 79,6 % av års-kullet, mens kirkelige konfir-manter er sunket til 68,2 % av ungdomskullet. Også grav-ferdsprosenten synker, selv om den ennå ligger på 93,4%, men det sier muligens noe om at større andel av de eldre årsklassene er medlemmer av statskirken.

Stadig færre statskirke-medlemmer

12 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 13

“FOLKEKIRKEN” – MAKTRETORIKK FRA STATSKIRKEN

- Min definisjon handler om en holdning om at Kirken skal være mest mulig åpen og for folk flest.

Jon Gelius, statskirkeprest og AP-mann

– Man kan ikke hylle ver-dien av det flerkulturelle samfunnet og samtidig holde fast ved en retorikk som med nasjonalistiske understrømmer fasthol-der enhetskulturen som ideal.

Dag Nygård, Frikirkerådet

Folkekirke. Det låter folkelig, demokratisk, som et speilbilde av våre moderne verdier. Men er det slik?

Tekst og foto: Axel Sandberg

Begrepet folkekirke brukes både av politikere og statskirkeledere som et plussord som skal fortelle oss noe om nødvendigheten av statskirken. Statskirken skal være en åpen og in­kluderende folkekirke, uttrykkes det gjerne. I dagens statskirkedebatt kan det se ut som om statskirketilhen­gerne har monopol på bruken av dette ordet. – Når statskirkespørsmålet kom­mer på dagsorden aktiviseres dette folkekirkebegrepet. Som uttrykk for en intensjon om å være til for alle, er det selvfølgelig positivt. Men alle kirker og trossamfunn har dette fel­les, og ingen har monopol på å være til for alle, sier generalsekretær i Norges Frikirkeråd, Dag Nygård. Han mener begrepet brukes som maktretorikk av enkelte av dem som ønsker å bevare statskirkeordningen. – Dette bidrar til å få fokuset bort fra problemstillinger knyttet til reli­gionsfrihet og ikke­diskriminering. Man påberoper seg i stedet den folke­lige tradisjon og gir dette legitimitet som grunn til å fravike en mer prin­sipiell tilnærming til problemstillin­gen. Ved å forstørre den nærmest nasjonalromantisk dimensjon, tuftet på kulturarv og etnisitet signaliserer man mer eller mindre utilslørt at det å være norsk er å være lutheraner.

ANAKRONISTISK BEGREPEn voksende del av befolkningen står utenfor dette fellesskapet som ”folkekirken” langt på vei påberoper seg å danne rammen rundt. I et pluralistisk samfunn, der nær­mere 700 000 mennesker bekjen­ner seg til ”avvikende” trosretnin­ger eller livssyn, vil en kunne hevde at folkekirkebegrepet er en like stor anakronisme som statskirken. For hvem er folket? –Jeg opplever bruken av begrepet ”Folket og Kirken” som ekskluderende. Man kan ikke på samme tid hylle ver­dien av det flerkulturelle samfunnet og holde fast ved en retorikk som med nasjonalistiske understrømmer fastholder enhetskulturen som ideal. Folkekirkeretorikken har også inn­tatt den politiske arena på en måte som virker svært stigmatiserende overfor andre kirker. ”Statskirken må holdes under politisk kontroll slik at den nærmest kan være et rom for alt og alle.” Skremselbildet er de frikirkelige sektene med sine krav til engasjement og livsførsel. – Men kirken har jo stått i bresjen for en rekke ”progressive” tiltak som kvinnelige prester, aksepten av homo-filt partnerskap osv.? – Det fremstilles gjerne slik, ja, men dette er historieløst. For å sette det hele i perspektiv: Flere av frikir­kene hadde kvinnelige prester lenge før Statskirken ordinerte den første kvinnen i 1961. Det norske misjons­

forbundet hadde sin første kvinne­lige menighetsforstander i 1915. Metodistkirken var også tidlig ute med sin første ordinasjon av kvinne­lig prest og hadde dessuten hadde kvinne i tilsynsembete før Rosemarie Køhn ble biskop. Den første kirkeli­ge velsignelsen av homofilt samliv fant sted i regi av en frikirkemenig­het, Vennenes Samfunn kvekerne. Akkurat som i Statskirken er det uli­ke oppfatninger om dette i frikirke­ne, forklarer Nygård. Ser en utover noen få rent seremo­nielle oppgaver, hvilke folkelige felles­interesser er det statskirken mener å ha sin tradisjon så nært knyttet til? Nygård mener man ikke skal undervurdere betydningen Den nor­ske kirke har i forbindelse med sto­re lokale og nasjonale begivenheter preget av glede eller sorg. – Svakheten har vært at man fra

offentlighetens side har betraktet den kirkelige markering som en markering på vegne av alle. Dermed har man ekskludert noen fra å kun­

ne delta i det folkelige fellesskapet ved slike anledninger. Det kirkeligetilbudet som er viktig, må komme

som et supplement til et tilbud som kan omfatte alle. Heller ikke den folkereligiøse eller seremonielle dimensjonen av statskirken vil Nygård være med på å betegne som utpreget folkelig. – Det snakkes gjerne om Stats­kirkens betydning ved livets store begivenheter som dåp, bryllup, begravelse osv. Men dette fungerer ikke annerledes for medlemmer av andre livssynssamfunn. I forbindelse med for eksempel gravferd er folk først og fremst opptatt av å hedre avdødes minne og vise deltakelse med de etterlatte. Den brede folkeli­ge deltakelsen skjer ofte uavhengig av om seremonien er i regi av baptist­, metodistkirken, pinsemenigheten eller statskirken eller for den saks skyld Human­Etisk Forbund. Undersøkelser viser dessuten at nær halvparten av de som er aktive

kirkegjengere i Norge velger guds­tjeneste i en frikirke. Altså, heller ikke her kan statskirken sies å ha noen særpreget folkekirkelig rolle. – Det er den enkeltes opplevelse av kirken som betyr noe. Og kirkens rolle for den enkelte er ikke vesens­forskjellig om det er stor eller liten kirke, legger Nygård til.

UKLART BEGREPFagsjef i Human­Etisk Forbund, Bente Sandvig, er også medlem av Stat­kirke­utvalget. I likhet med Nygård stiller hun spørsmål ved motivene som ligger bak bruken av dette begrepet.

– Det er først og fremst de ”liberale” kreftene innad i kirken og en rekke sosialdemokrater som taler varmt for denne såkalte ”åpne og inkluderende folkekirken”. Det er et positivt ladet begrep som nok kan virke avvæpnende på både kon­servative teologer innad i kirken og partimedlemmer som er skeptiske

til statskirkeordningen. Dette er noe som også flere innad i Kirken har problematisert, sier Sandvig og visertil blant annet Kirkerådets stat­kirke­utvalg, som tok opp emnet i en del­rapport i forbindelse med sin vurde­ring av Statskirke­ordningen i fjor: ”Når ordet ”folkekirke” blir brukt er det ofte ikke klart hvilken betyd­ning som menes.” Biskop Gunnar Stålsett – en flittig bruker av folkekirkebegrepet – var

på tjenestereise da Fri tanke gikk i trykken, og formidlet via sin pressemedarbeider at han ikke ville prioritere å besvare våre spørsmål. Einar Gelius, profilert ”stunt­prest” i Vålerenga kirke og tidlige­re statssekretær for Arbeiderpartiet, tok imidlertid utfordringen: – Jeg ser begrepet i sammenheng med de tre store institusjonene – altså folkekongen, folkeforsvaret og da folkekirken. Kanskje spesi­elt for Arbeiderpartiet er det folkeli­ge aspektet ved disse grunnpilarene viktig, trekker Gelius fram. Han synes imidlertid ikke at det er uproblematisk for en gitt kirke, en del av kirken eller politikere å leg­ge beslag på begrepet. – Min definisjon handler om en holdning om at Kirken skal være mest mulig åpen og for folk flest. Jeg forstår at for eksempel frikirkene og også en del krefter innad i kirken vil føle seg ekskludert ved at noen tar monopol på dette begrepet. For min del handler ikke begrepet ute­lukkende om Statskirken – vår lille lutherske kirke er jo bare en mygg i den store sammenhengen – men om en programerklæring for hva en kirke bør være. I mitt tilfelle gjelder det den lokale kirken der jeg har min tjeneste, sier Gelius, som nylig viet et par i en telefonkiosk.

Dag Nygård i Norges Frikirkeråd mener bruken av begrepet “folkekirke” er maktretorikk.

“Den økonomiske situasjo-nen i Fellesrådene i Den norske Kirke er den største trussel vi noensinne har møtt mot en åpen og inklu-derende folkekirke.” Leder i yrkesorganisasjonen Kirkeansatte, Helge Knutsen, til Dagsavisen

“Flagget og barnetogene absorberer de nye befolk-ningsgruppene, mens folke-kirken ikke gjør det.” Maktutredningen

“Problemet med manglende kvinnerepresentasjon i ledende stillinger i Kirken handler om folkekirkens framtid, om hvorvidt vi fort-satt skal ha en bred, åpen og inkluderende folkekirke.” Trond Giske, Stortingets spørretime

“Den norske kirke kan ikke fungere som folkekirke uten at de som døpes også får anledning til å bli undervist i kirkens tro”... “Det som er viktig for de fleste er at Den norske kirke fortsetter å være en åpen, inkluderende, evangelisk folkekirke.” Biskop Gunnar Stålsett i et innlegg på Verdikommisjonens høring om religionsfrihet (1999)

“Venstre er overbevist om at Kirken selv er best tjent med selvstendighet fra staten. En fri og selvstendig folkekirke vil føre til større deltakelse og engasjement blant Kirkens medlemmer.”Venstres Trine Skei Grande (Dagsavisen)

“Den norske kirke skal være en bekjennende, misjo-nerende, tjenende og åpen folkekirke.” Kirkemøtet

“Blant slagord er likevel det mest forvirrende i øyeblikket det allestedsnærværende ‘folkekirke’.” Per Lønning, Aftenposten 19.04.2002

Prest Einar Gelius ser at det kan være problematisk at noen legger beslag på begrepet “folkekirke”.

Fagsjef Bente Sandvig i HEF. Foto: Kirsti Bergh

SAGT OM FOLKEKIRKEN

14 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 15

– Humanisme er å være opptatt av menneske-hetens affærer, men humanismen må ikke bli et politisk parti.

– Når fattigdommen avtar og folk lærer å lese, vil religiøsiteten også avta. Det er jeg sikker på!

Nigerianske Ademowo Adeyemi Johnson skal leder verdens unge humanister i IHEYO. – Humanismen er den beste løs-ningen på Afrikas problemer, sier Johnson.

Av Didrik SøderlindFoto Ellen Lorentzen

– I Nigeria er man religiøs fra unn­fangelsen til graven. Foreldrene dine er animister, kristne eller muslimer. Ved fødselen vil det bli bedt eller sunget besvergelser. Så når du blir bragt inn i verden som afrikaner skjer det på en veldig religiøs måte. Dermed føler du fort at du må ta religion veldig alvorlig. Om du serpå kultur i Afrika, og særlig i Nigeria, fester det seg deler av religi­on til kulturell praksis. Så det er ikke lett å komme ut som humanist. Når folk får høre at jeg verken går i kirke, moské eller tempel, tror de gjerne at jeg er gal, sier Johnson med et smil. Ademowo Adeyemi Johnson (26), blant venner Yemi, er aktiv på alle plan i den Nigerianske humanistbe­vegelsen, og nylig ble han også valgt til leder for International Humanist and Etichal Youth Organisation. Innimellom dette studerer han fi­losofi. Han planlegger å ta en bachelorgrad snart, men det spørs

når han får muligheten. Nigeriansk akademia plages nemlig av semesterlange fore­leserstreiker. Dette problemet er betegnende for det man sliter med i et land som Nigeria. Føler du norske humanister jobber i motbakke, er det kanskje på tide å få ting i perspektiv:

SPLITTET KJEMPELAND Nigeria er Afrikas største land, men er praktisk talt delt i to. Sør­Nigeria er kristent, men neppe kristen i en forstand den jevne nordmann vil være vant med. Her er det tungeta­ler, troshelbredelser og mirakler som regjerer. I motsetning til den gamle skolen misjonærer, som gjerne byg­get skoler og sykehus, ender de karismatiske predikantene gjerne opp med å tappe det lutfattige om­rådet for ressurser. Nord­Nigeria er hovedsakelig muslimsk. Her har man da også inn­ført Sharia, muslimsk lovverk, som praktiseres svært strengt. Det er her den berømte Amina Lawal­saken, der en ung kvinne ble dømt til dø­den ved steining for å ha fått barn utenfor ekteskap, fanget verdens oppmerksomhet. En tredje faktor i Nigerias religi­øse regnestykke er animismen, en

tradisjonell religiøsitet preget av tro på naturånder. Animismen er min­dre aggressiv enn de to “bokreligi­onene”, men ikke uproblematisk for det. For eksempel er troen på at sykdommer skyldes onde ånder en klamp om foten når man skal innfø­re et moderne helsevesen. Det er med andre ord nok å ta fatt i for en ung og engasjert humanist. Heldigvis ser da også Johnson ut til å ha nok energi og engasjement til å være en hel liten humanistbevegelse i seg selv. Ikke det at han trenger å være det, for han er han langt fra alene. Nigeria fikk organisert huma­nisme allerede på femtitallet, og be­vegelsen omfatter blant annet et uni­versitet som er åpent ateistisk. – I Afrika er det nå tre land som har gode humanistgrupper: Uganda, Nigeria og Etiopia. Så siden 2000 har det vært en afrikansk humanist­allianse. Afrika trenger humanismemer enn noe annet kontinent. Etniske konflikter, som mellom hutuene og tutsiene i Rwanda, går igjen over hele Afrika. Det samme gjør problemer mellom religionene. Etter den første afrikanske huma­nistkongressen i 2001, som ble gjort mulig av midler fra Council for Secular Humanism i USA, ble det enighet om at humanismen var det beste svaret på Afrikas etno­religiøse kriser, forteller Johnson.

AFRO-HUMANISTISK FAKTOR

For å leke Guds advokat kan man spørre om ikke en liberal, opplyst og tolerant religiøsitet kan fylle det samme behovet som den gudløse humanismen Johnson (og dette magasinet) står for. Johnson er ikke enig. – Dere er heldige i Norge, som har kristne som er såpass liberale og tolerante. Noen geistlige har gjort en god innsats for å fremme fred i Nigeria. Men i all sannhet kan man ikke si det samme for pinsebevegel­sen. Siden vi har så mange pinseme­nigheter, strides de seg i mellom og mot andre religioner. Den eneste religionen som er tole­

rant er den tradisjonelle. Her kan de som dyrker jernguden og torden­guden feste sammen under festiva­ler. Men det er sjeldent å se muslim­er og kristne sammen. Derfor er den humanismen vi vil satse på, rent sekulær. Humanismen kan løse problemer som religionen ikke kan,

sier Johnson, som likevel har skrevet artikler der han tar til orde for å på­virke religiøse i en “humaniserende” retning. Ved å ta i bruk det han kal­ler ”The Afro­humanism factor” mener han veien å gå er å påvirke folk til først å bli religiøse humanis­ter, deretter agnostikere for til slutt å ende opp i en ateistisk, sekulær humanisme. For en nordmann flasket opp på ironi og postmodernisme virker slikt fort litt blåøyd. Men i et land der man fremdeles brenner hekser eller steiner kvinner som har “kommet i uløkka” kan opplysningsidealer slik de målbæres av mennesker som Johnson bokstavelig talt være forskj­ellen på liv og død. Selv om Johnson opplagt mener at folkeopplysning ikke er nok. – I ethvert kontinent eller land der det er skjærende fattigdom og analfa­betisme er religiøsitet uunngåelig. For når en mann lider, og noen for­teller ham at han kommer til him­melen når lidelsene en gang tar slutt, gir han fort livet sitt til religionen, sier Johnson, som gjerne peker på holdningen afropop­kongen Fela Kuti kalte å “lide og smile”. – Den største utfordringen er å legge press på regjeringer til å sørge for utdannelse og velferd. Vårt nesteprosjekt er å dra inn i innlandet i Nigeria og fortelle folk der om rett­

ighetene deres. For når de kjenner rettighetene sine, vil de vært i stand til å kjempe for dem. Med frigjøring vil det bli mulig å minske fattigdom­men, og når fattigdommen avtar og folk lærer å lese, vil religiøsiteten også avta. Det er jeg sikker på!, sier Johnson med styrke som kan over­bevise hvem som helst.

LIVSSYN OG POLITISKE DYR

Mange av disse løsningene virker som om de har mer med politikk enn med livssyn å gjøre?– Nei! Nei, gestikulerer Johnson.– Jeg forteller alltid folk at hvis du er humanist, er det fordi du ikke tror på overnaturlige forklaringer. Du tror på menneskelige vesener. Hvis du tror på menneskers åndeli­ge velferd, hvorfor skulle du ikke bry deg om deres sosiale forhold? Det er ikke politisk. Og selv om det skulle være politisk, er det i den forstand Aristoteles karakteriserte mennesket som et ”zoon politicon” – et politisk vesen. Så enten er du et politisk vesen, eller så er du et dyr. Så hvis du bor i Norge, hvorfor skulle du bry deg om Amina Lawal, som skulle steines i Nigeria? Fordi du er et menneskelig vesen! Urettferdighet ett sted er urettferdighet overalt. Hvis du føler at det ikke er ditt

problem, kan det godt hende det blir ditt problem en dag. I Nigeria gapresidenten en pressekonferanse og uttrykte kritikk mot USA. Hvorfor? Fordi det som skjedde med Irak kan skje med Nigeria i morgen, poeng­terer Johnson. Han ler litt forle­gent når jeg peker på den kongeblå T­skjorten hans, der det med store bokstaver står BULLSHIT. – Humanisme er å være opptatt av menneskehetens affærer, men humanismen må ikke bli et politiskparti. Humanismen må kunne øve innflytelse på offentlige avgjørelsersom påvirker mennesker, påpeker han. Det forsøker humanister i Nigeria å gjøre i forhold til Sharia­lovgivnin­gen som er innført i nord. Johnson forteller om de horrible konsekven­sene, at steining og lemlestelser blir utført med statlig sanksjon. Han for­teller om tilstandene i sør, hvor stu­denter blir kastet ut fra universiteter fordi de ikke går på gudstjenestene, og om diskusjoner der motdebattan­ter tyr til nevene.

FRA ANIMISME TIL HUMANISME Johnsons personlige historie innehol­der mange sprang. Hans foreldre var svært unge da de fikk ham – “og nok ikke helt klare” – så han ble plassert hos sin bestemor, som var animist. Deretter vokste han opp hos en be­stefar som var muslim, før han fant tilbake til foreldrenes kristendom i midten av tenårene. – Rett før min tjuende bursdag ble jeg ungdomsle­der i en pinsekirke. Og vet du, er du et vanlig medlem og sitter i kirken med foldede hender en gang i uka, ser du ikke så mye av kirkens indre liv. Men når du blir medlem av lederskapet ser du disse tingene. Og jeg så ting jeg ikke likte. Så jeg sluttet å gå i kirken. Dette var før jeg visste at det var noe slikt som humanistbevegelsen. Jeg var på egen hånd, og det var vanskelig. Jeg ble låst ute hjemmefra fordi jeg ikke vil gå i kirken, og fikk ikke gå inn igjen før foreldrene mine kom hjem, for­teller han. Så langt har Johnsons opp­vekst mellom animismen, islam og kristendommen gjenspeilet så godt som alle sider ved landets religiø­se liv. Vi kan jo håpe at hans nåværende engasjement i humanistbevegelsen speiler en side av Nigerias fremtid.

YEMI Skal lEdE unghuManIStEnE

16 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 17

ISLAMKRITIKK ELLER MUSLIMKRITIKK?

– Man må ikke avstå fra en åpen og redelig diskusjon, for eksempel om religion og viten-skap, bare fordi man er redd for å tråkke noen på tærne.

Gunnar Skirbekk, filosof

Roy Brown er valgt til ny presi­dent for International Humanist and Ethical Union (IHEU) etter Levi Fragell. Brown er tidligere forretningsmann og grunnlegger av World Population Foundation, som arbeider med overbefolknings­spørsmål. Blant hans hjertesaker er familieplanlegging og rett til abort og eutanasi. Han mener også at humanisme må være noe mer enn en passiv filosofi.

USA: Humanister samler inn penger til å lage spillefilmen Heart of the Beholder. Manus er basert på en sann historie om en familie som opplevde dødstrusler, demonstra­sjoner og sabotasje etter å ha nek­tet å fjerne Martin Scorseses film Jesu siste fristelse fra videobutikken sin. Sist Fri tanke sjekket nettsiden www.beholder.com var 403,512.25 dollar av den halve millionen som trengs, samlet inn.

SVERIGE: Håkan Blomqvist, nestleder i Humanisterna, har hisset opp folk i forbindelse med 700­årsjubileet for den hellige Birgitta, Sveriges skytshelgen. Blomqvist er ikke overraskende kritisk til katolske og konservative kretsers bruk av Birgitta og sier at åpenbaringene som ga henne helgenstatus ”var minst sagt mot­bydelige: Ekstremt sadistiske helvetesskildringer, seksualangst, matnevroser, kroppsforakt og stadige oppfordringer til kvinner om å underordne seg mannen, slik mannen underordner seg gud”.

INDIA: Ateistsenteret i Andhra Pradesh har satt i gang en kam­panje i samarbeid med den indiskelegeforeningen, helsepersonell og tryllekunstnere. Formålet er å opplyse om at sykdom ikke skyl­des hekseri eller ånder og retter seg også mot sjarlataneri innen helsefeltet. Dessverre vites det ikke om kampanjen vil ta turen innom Norge…

INDIA: Humanister kjemper i mot­bakke, men ikke uten anerkjennel­se. Den indiske staten hedret i fjor humanistlederen Gora med et fri­merke.

Humanismeverden rundt

Også islam må utsettes for religionskritikk, men kan man kritisere islam og muslimer på samme måte som man kritiserer kristendommen?

Av Didrik Søderlind

Kritikk av kristendommen har alltid vært en humanistisk kampsak. Nå kaster humanistbevegelsen et kritisk blikk på islam – noe som ikke er ukontroversielt. Bør det gjelde an­dre regler for kritikk av en mektig statsreligion enn for kritikk av en re­ligion som utøves av en synlig og ut­satt minoritet? – Islam er livsfarlig, sa tidligereIHEU­president Levi Fragell til Dagbladet i sommer. Uttalelsen kom på bakgrunn av Fragells mange rei­ser rundt i verden, der han konsta­terte at mens den europeiske kris­tendommen nå er blitt svært huma­nisert har det ikke vært noen tilsva­rende prosess i muslimske land.

Dermed var debatten i gang. En debatt som er ønsket av mange.Verdens humanistorganisasjon, IHEU, har gjort kritikk av islam til en viktig kampsak fremover, og den norske ytringsfrihetskommisjonen etterlyste mer religionskritikk.

VERDENSRELIGIONDet burde være redelig å kritisere en verdensreligion som islam, som omfatter 1,2 milliarder muslimer spredt fra Marokko til Indonesia, fra Tyrkia til Sudan. Men er det en annen sak når denne kritikken indi­rekte rammer en liten minoritet i Norge, som på grunn av sin hudfar­ge eller sine skikker allerede har opplevd marginalisering og regelrett rasisme? Generalsekretær i Human­Etisk Forbund, Lars Gule, er filosof og doktor på islam med en avhandling om modernisering innen religionen. Han har vært en av de kritiske røste­ne, men hvor ille er islam egentlig? – Islamsk teologi er verken bedre

eller verre enn andre religioner. Man må huske på at det finnes et mangfold i tid, geografi og sosiale grupper også innen islam. På sam­me måte som humanister kan møte kristne de er enige med etisk og moralsk – bortsett fra troen på Gud – kan humanister også møte tilsva­rende muslimer, understreker Gule. Generalsekretæren mener at mens den kristne verden spenner fra libe­rale samfunn som overholder men­neskerettighetene til brutale dikta­turer, har den muslimske verden et langt mer entydig dårlig rulleblad. – Hvis noen benekter dette, anbefa­ler jeg en gjennomgang av mennes­kerettighetsorganisasjonenes årsrap­porter, sier Gule. Er ikke denne kritikken å blande sammen religion og politiske forhold? – Innvendingen om at dette er regimene og ikke islams feil holder ikke, og tar ikke høyde for at slike regimer gjerne legitimerer sin poli­tikk med religionen, og heller ikke gjør noe for hindre undertrykkelse

på det sosiale feltet. Det er heller ikke urimelig å ta med det muslimer sier de gjør som følge av sin religion i en for­ståelse av hva islam er, mener Gule. Samtidig mener Gule at når man skal kritisere islam i Norge, er det viktig å signalisere at man konse­kvent kjemper for muslimers rettig­

heter. Det er ingen motsetning mel­lom å kritisere islam og samtidig politianmelde mennesker som diskri­minerer muslimer, slik Human­Etisk Forbund har gjort, påpeker Gule.

ETTERLYSER SAKLIGHETKari Vogt er religionsviter ved Uni­versitetet i Oslo og har blant annet skrevet boken Islam i Norge. Hun etterlyser en mer saklig diskusjon. – Det er klart at vi må kunne diskutere og reise kritiske spørsmål ved alle religiøse tradisjoner. På den annen side burde det være et krav for deltagelse i enhver debatt at man bidrar til å holde diskusjonen på et visst nivå. Men de som uttaler seg om islam mangler gjerne referanse­rammer. Særlig ofte mangler de både evne og vilje til å se Koranens innhold i lys av hvordan teksten har vært tolket historisk og hvordan tek­sten tolkes i dag, sier Vogt, som også mener debatten mangler innsikt i de politiske implikasjonene. – Debatten om islam er i dag så politisert at dette i seg selv er en fare. Vesten har et fiendebilde av den mu­slimske verden, samtidig som mus­limer oppfatter det som om Vesten er på et nytt korstog mot dem, adva­rer Vogt og påpeker viktigheten av å skille mellom det islam man møter i Norge og det mangfoldet som fin­nes i den muslimske verden. – Nord­menns forståelse er i høy grad preget av at vi ikke har en høyt utdannet religiøs elite blant norske muslimer.Selv om det begynner å vokse fram en kulturelite med innvandrerbak­grunn, er denne bitteliten. Vårt bilde av islam er farget av møtet med inn­vandrede pakistanere som kommer fra et sørasiatisk landsbymiljø, eller marokkanere fra en berbersk lands­bykultur. Vogt – som selv er katolikk – på­peker at det ikke nødvendigvis er ne­gativt å være religiøs: – Islam har ut­løst skapende krefter innen musikk, arkitektur og litteratur. Det finnes mange forskjellige retninger i islam, også moderniserende retninger som nytolker det religiøse budskapet. En religion er alltid i utvikling og end­ring, understreker Vogt, som sitererden egyptiske filosofen og juristen al­Ashmawys ord om at “islam er mer enn sine historiske uttrykk”.

REDSEL FOR KRITIKKGunnar Skirbekk er professor ved Universitetet i Bergen. Han satt i ytringsfrihetskommisjonen, som strengt poengterte at det ikke nød­vendigvis var rasistisk å kritisere islam. Hvorfor er mange fremdeles redde for å kritisere religiøs praksis blant innvandrere her til lands? – Det er et patologisk trekk ved norsk intellektuelt liv at en aldri bør kritisere de som går for å være svake. I etterkrigsperioden var detteen typisk marxistisk holdning. Tenkere som Sartre ville ikke kriti­sere marxistiske regimer, siden det var kapitalistene som hadde mak­ta og overtaket. Derfor unnlot man å kritisere Gulag­leirene i Sovjet. Deretter ble det til at man ikke skul­le kritiserekvinner, og nå er det innvandrere som ikke skal utsettes for kritikk. Denne paternalismen er ikke bare en underkjenning av deres menneskeverd, den hindrer også begge sider i å lære. Muslimske inn­vandrere er voksne oppegående mennesker og bør behandles som det. Vi er alle folk som gjør feil, og vi trenger alle å få kritikk så øra flagrer. Men er ikke dette enkelt å si for deg som tilhører den bedrestilte majorite-ten i landet? – Det kan du si, men med en slik mistankens hermeneutikk kommer man i grunnen ingen vei. En må ikke nøye seg med å lete etter bakenfor­liggende motiver. Man må se på hva som er sant. Selv om det hadde vært sant at Newton ble betatt av eplet som falt ned fordi han hadde en trist barndom, gjør det ikke tyngdelovenhan skrev ned mindre sann, sier Skirbekk. Som selvfølgelig ikke me­ner at det er fritt fram for enhver ytring i religionskritikkens navn. – Man må ha respekt for andre mennesker, være høflig og saklig og finne riktig tid og sted for disku­sjonen. Det man ikke må, er å avstå fra en åpen og redelig diskusjon, for eksempel om religion og viten­skap, bare fordi man er redd for å tråkke noen på tærne, understreker Skirbekk. Han mener at mens kristendom­men har en tradisjon for rasjona­lismen som strekker seg tilbake til

Thomas Aquinas, har ikke islam noe lignende. Og hvis denne prosessen skal kunne begynne i den islamske verden, trengs det kritikk. – Når man nå en gang har begynt

å stille spørsmål, kan man ikke slutte med det, sier Skirbekk.SKEPTISK TIL SHARIABasim Ghozlan er redaktør for nett­siden Islam.no og tidligere imam. Hvilke spørsmål tillater han at stilles ved hans religion? – Jeg tror de fleste muslimer vil reagere på samme måte som meg, nemlig at vi ikke opplever noen spørsmål krenkende. Men det øye­blikket det rettes en pekefinger – eller en kanon – mot sentrale læresetninger i islam, blir det straksannerledes. Når det forlanges at muslimer tar avstand fra profeten Mohammed, slik det har blitt krevd

i sammenheng med profetens henret­telser av jøder i Medina, blir det vanskelig. For tar jeg avstand fra profeten er jeg ikke lenger muslim.Forlanger man noe slikt vil alle grupperinger i islam – fra de meste ekstreme til de mest liberale – samlesmot den ytre fienden. Hadde man isteden rettet pekefingeren mot spesi­fikke muslimers praksis, hadde man fått med seg mange islamske krefter som er enige i saken, sier Ghozlan. Den tidligere imamen akter ikke å la ikke­muslimer få monopol på islamkritikk. Selv snakker han ofte ut mot trekk ved muslimsk praksisi moskeen der han er forstander, og trekker gjerne frem eksempler som at muslimske banker tar renter, noe som egentlig er forbudt i islam. Dessuten er han svært skeptisk til måten Sharia, den muslimske loven, praktiseres på. – Korrupsjon slås knapt ned på, mens utroskap straffes som det er en katastrofe. Skal man innføre Sharia må man begynne med prinsippene om rettferd og velferd. Når disse er gjennomført kan man tenke på å straffe dem som bryter reglene. I stedet tar man straffene først, og det blir helt feil, sier Ghozlan. – Jeg pleier å si at hvis man lar en elv flyte fritt, bringer den frodig vekst og liv. Hvis man forsøker å stoppe den får man en flomkatastro­fe. Det vi ser i den muslimske verden i dag er resultatet av at regjeringer og internasjonale interesser har for­søkt å hindre folk i å være muslimer. Da islam var fri, brakte religionen sivilisasjon og gode liv. Så vi har mye å vinne på å holde dialogen åpen, men det klarer vi bare hvis vi legger diskusjonen på et saklig nivå, avslutter Ghozlan.

– Retter man pekefin-geren mot spesifikke muslimers praksis vil man få med seg mange islamske krefter som er enige i saken.

Basim Ghozlan, muslim

Religionsviter Kari Vogt.

Islamekspert Lars Gule.

18 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 19

Kritiske blikk er med rette satt på den islamske fundamentalis-men, men burde man ikke være like bekymret for den hinduna-sjonalistiske fascismen som utvi-kler seg i atommakten India?

Av Babu Gogineni, generalsekretær i IHEU

Sist desember fikk det høyreek­streme hindufundamentalistiske Bharatiya Janata Party (BJP) fornyet tillit i Gujarat – en av Indias 26 del­stater med 56 millioner innbyggere. Valgresultatet ga BJP overveldende 126 av 182 seter i delstatsforsamlin­gen. Valgseieren kom bare måneder etter blodige sammenstøt mellom muslimer og hinduer, hvor rundt 1000 mennesker ble drept. De fles­te var muslimer som ble gjenstand for hevnaksjoner fra hinduer etter en massakre på et femtitalls hinduer på vei fra pilgrimsreise til den hellige byen Ayodhya i Uttar Pradesh. En uoffisiell kommisjon gjennom­gikk utsagn fra 2094 ofre, tilgjengeli­ge politirapporter og tekniske bevis.Kommisjonen, ledet av en pensjo­nert dommer, konkluderte med at delstatsministeren måtte holdes an­svarlig for folkemord. Anklagen mot BJP­ministeren gjorde ingen utslag på partiets oppslutning; så sterk er splittelsen nå blitt mellom muslimer og hinduer i Gujarat, som grenser til Pakistan. Hindunasjonalistiske ledere har hele tiden vært pådrivere og helt bensin til bålet. Ikke minst når det gjelder striden omkring den hellige byen Ayodhya i Indias mest folkeri­

ke delstat, Uttar Pradesh. Der lå tid­ligere den 400 år gamle Babri­mos­keen, men omkring midten av åtti­tallet kom krav fra militante hinduer om at moskeen måtte rives fordi den var bygd på fødsestedet til hindu­guddommen Rama. I 1992 ble mos­keen regelrett demontert av en hin­dumob.

BJP­leder og nåværende visestats­minister og innenriksminister i den BJP­ledete indiske sentralregjerin­gen, Lai Krishna Advani, var blant hindulederne som oppildnet folk forut for angrepet på moskeen. En regjeringsoppnevnt etterforsknings­kommisjon har da også anbefalt at Advani må tiltales, og senest i mai i år ble nye bevis lagt fram. Likevel ble siktelsen frafalt i juli. Hans sentrale posisjon var muligens ikke uten be­tydning i saken... En annen nasjonalistleder som har sluppet unna rettssak er Shiv Sena­leder Bal Thackeray. Hans antimus­limske uttalelser i partiavisen etter moskerivningen utløste angrep mot muslimer og blodige sammenstøt i delstaten Maharashtra, men ankla­

gene ble frafalt i 2000.DEN SAFRANGULE BRIGADENSammen med Vishwa Hindu Parishad (VHP: Det hinduistiske verdensråd) og Bajrang Dal utgjør Shiv Sena nøkkelspillere i hinduna­sjonalistisk politikk. De er alle avlegg­ere av RSS, en 75 år gammel orga­nisasjon som er opprinnelsen til hinduistisk politisk aktivitet og hin­duistisk kulturell nasjonalisme – under samlebetegnelsen Hindutva. Mens BJP i 1984 stod for en mild utgave av gandhisk sosialisme og hadde to seter i det indiske parlamen­tet, er partiet i dag det desidert største partiet (183 av 544 plasser) etter å ha blitt mer og mer hindutvaorientert. Hindutva­bevegelsen har beveget seg fra politikkens ytterpunkter og rett inn i sentrum av indisk politikk, og nå høster hindutva det hatet den møysommelig har dyrket fram gjen­nom tjue år. Eksemplene på populis­me som spiller opp til utbredte for­dommer overfor andre folkegrupperer mange. Nå sitter de altså med makten både sentralt og i mer enn en tredjedel av Indias delstater.

KULTURELL “RENSELSE”Hver gang partiet har kommet til makten har BJP og dets allierte gått i gang med å omskrive skolens his­toriebøker og introdusere sin egen religiøse agenda. I en av de nye lære­bøkene i Uttar Pradesh blir sosial uro forklart ut fra kvinners inngang i arbeidsstyrken. En matematikkek­samen i Gujarat lød slik: “Om det trengs 600 000 frivillige til å rive en Babri­moske, hvor mange trengs for å rive to moskeer?” Den samme renselsen av indisk

kultur pågår også på andre nivå: Respekterte historikere, som den anerkjente Romila Thapar, blir skjø­vet ut av posisjoner. Trofaste parti­arbeidere utnevnes til prestisjefulle

institusjoner som Det indiske rådet for samfunnsfaglig forskning, og Det indiske rådet for historisk forsk­ning er allerede kuppet. Kurs i astro­logi er tilkjent økonomisk støtte som universitetsfag. Kaste var nå for før­ste gang på femti år inkludert i siste folketelling. Pakistan, deler av Afghanistan og Burma er inkludert i Stor­India på nye kart i distribusjon. Selv ikke billedkulturen spares: Filmskapere underkaster seg frivillig Hindutva­sensur. Malerier av den kjente muslimske artisten M.F. Hussain er ødelagt.

SKREMME MINORITETER OG DISSIDENTERI motsetning til hva folk ofte tror har de religiøse samfunnene i India stort sett levd fredfylt sammen. Indisk musikk, kunst, litteratur og mat har alltid vært en fantastisk blanding av alle landets forskjellige religiøse, kulturelle og regionale

HINDUTVA – DET SEKULÆRE INDIA PÅ SOTTESENG

–Nåværende visestats-minister og innenriksmi-nister i den BJP-ledete indiske regjeringen, Lai Krishna Advani, var blant hindulederne som oppildnet folk forut for angrepet på moskeen.

deler. Noe av det første Hindutva­brigaden gjorde etter at den fikk makt i Maharashtra var å gå til angrep på blandingsekteskap og å advare mot at muslimske menn fikk gifte seg med hindukvinner og konvertere dem til islam. Flere sta­ter har vedtatt strenge antikonverte­ringslover, og kristne misjonærer er blitt angrepet og myrdet. Hindutva­ledere har tatt til orde for en nasjo­nal og patriotisk kirke under myndig­hetenes kontroll, slik Kirken er det i Kina. Ytringsfriheten er også kommet under press. Redaktører trakasseres og dras for retten ved hjelp av grunn­løse anklager. I 2001 forsvarte IHEU og Reportere uten grenser måneds­magasinet Vijaya Viharam da det ble angrepet av politiet i Andhra Pradesh for sin avsløring av “den hellige mannen” Satya Sai Baba.

LABORATORIET I GUJARATHindutvaledere har beskrevet Gujarat som et laboratorium for hindutva. Et systematisk arbeid for å sementere skillene mellom hindu­er og muslimer har lyktes. Da jord­skjelv rammet i 2001 og nær 20 000 mennesker døde, måtte overlevende muslimer i flere hjelpeleire messetil hinduguden Ramas ære før de fikk hjelp. Nå er målet å gjenta det suksessrike eksperimentet andre steder i landet. Under BJPs første landsmøte etter valgseieren i Gujarat uttalte visestatsminister Advani at Hindutva skal bli partiets fremste valgkampsak ved valget i 2004. En triumferende VHP­minister Togadia erklærte at “Gujarat har blitt den sekulære ideologiens kirkegård... sekularister har blitt en impotent utgruppe”. Den skremmende realiteten er at sekularismen er døende i India. Selv opposisjonspartiene legger seg på en soft­hindutva­linje i mange saker for ikke å støte fra seg store velgergrupp­

er. Selvfølgelig kommer ikke alle valg fremover til å handle om religi­on, men atmosfæren i indisk politikk og samfunnsliv virker nå forgiftetnesten hinsides mulighet for bed­ring. De nasjonale målsetningene om sosial og økonomisk utvikling, universiell alfabetisme og helse for alle er havnet på sidelinjen. På tross av alt som har skjedd er det ennå få i India eller utenlands som forstår at om sekularisme og toleranse dør i India, så dør også det fargerike smertens underverk som India er.

Indologen Lars Martin Fosse følger tett med på utviklingen av hindut­va i India. – Det som skjer i India nå, går på tvers av de holdningene som tidli­gere gjorde seg gjeldende i det indis­ke samfunnet. Den toleransen som gjorde at folk kunne tro hva de vil­le, så lenge de innordnet seg i kaste­systemet, er i ferd med å forsvinne.Hindutva kan sies å være hinduis­men i forsvarsmodus, opptatt av å bekjempe utenlandsk innflytelsesom truer sentrale hinduistiske ideer og den hinduistiske samfunns­ordenen. Hindutva er aggressiv og på samme tid moderniserende og konservativ. Ideologien kan i noen henseender sammenlignes med den islamske fundamentalis­men, en bevegelse som også på sam­me tid er konservativ og fornyende. Hindunasjonalistene ønsker å slå

tilbake vestlig innflytelse, men forsø­ker samtidig å modernisere sin egen religion, slik at den blir bedre tilpas­set et moderne samfunn og kan nøy­tralisere ulmende misnøye i deler av befolkningen. Fosse viser hvordan eksempelvis kaste nå omtales på en annen måte. Mens enkeltindividet i tradisjonell hinduisme er urokkelig bundet til den kaste det er født inn i – som bestemmer dets sosiale posisjon, ekteskapsmuligheter, alle andre sosiale relasjoner og ofte også yrket – legger den nye retorikken mindrevekt på medfødte restriksjoner og ser “kaste” som en funksjon av “yrke”. – I prinsippet kan da hvem som helst bli hva som helst. Men i praksis fungerer det ikke slik, heller ikke i de hindunasjonalistiske orga­nisasjonene, som er sterkt dominert av høykastene. Likevel er denne

retorikken viktig, fordi den kan skape en “bordet fanger”­situasjon: Har man først fortalt folk at de kan bli hva de vil, er det fare for at man­ge tar dem på ordet. Men foreløpig er det utenkelig at et medlem av en uren kaste skal kunne begynne som elev hos en brahmin (et medlem av prestekasten). Fosse mener Hindutva er et nasjonsbyggingsprosjekt som forsø­ker å skape en sosialt samlende ide­ologi og historieforståelse, men på høykastenes premisser. Det indiske samfunnet preges også av en nord­sør­konflikt mellom to store språk­familier: de indo­arisk­talende i nord og de dravidisk­talende i sør. Tilhengerne av den dravidiske beve­gelsen ser på nordinderne, og særlighøykastene, som inntrengere på det indiske subkontinentet, og en del avhindutva­prosjektet er å skape et

forherligende bilde av India som et kontinent med en lang, ubrutt historie hvor alle hinduer – både ariere og dravider – alltid har vært. – Ikke bare den tidlige historien, men også den seinere historien blir skrevet om. Det er en nasjonalistisk historieskrivning som går på tvers av akademisk anerkjente metoder, og som har en fientlig brodd mot kristne og muslimer. Resultatene av denne historiske omvurderingen finner nå veien inn i skolebøkene. Konsekvensene er et brudd mellom de humanistiske kunnskapstradi­sjonene i India og Vesten, et brudd som skaper gnisninger og konflikt også på det internasjonale plan. Man må tilbake til kommunistisk eller nazistisk historieskrivning for å fin­ne en lignende motsetning, avslut­ter Fosse.

En av Indias hellige kuer vandrer gjennom de utbrente gatene i byen Ahmadabad i Gujarat etter sammenstøt mellom hinduer og muslimer. Foto: Manish Swarup/AP/Scanpix

Om det trengs 600 000 frivillige til å rive en Babri-moske, hvor mange trengs for å rive to moskeer?

Spørsmål fra skoleeksamen i delstaten Gujarat

– HINDUISME I FORSVARSPOSISJON Av Kirsti Bergh

Hindunasjonalismens ansikt. Et medlem av Vishwa Hindu Parishad – Det hinduistiske verdensråd – under en demonstrasjon. Foto: B. Mathur/REUTERS/Scanpix

Hindutva

Samlebetegnelse for hinduistisk politisk, religiøs og kulturell nasjonalisme.

Hinduisme Ingen enhetlig religion i vestlig forstand, men opp- rinnelig et konglomerat av sekter, hvor noen har Vishna som hovedgud mens andre er tilhenger av den store gudinnen osv.

Fellesnevnere er tro på karma, sjelevandring og Veda-skriftene som høyeste religiøse autoritet.

Leverer en ideologisk overbygning for kastesyste-met, hvor enkeltindividet er født til en fastlåst posisjon på rangstigen.

20 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 21

DYRETS MERKESå du trodde strekkoder var en måte å registrere prisen for koteletter, colaflasker eller bøker? Og mikrochip bare noe som befinner seg inni datamas-kiner? Stålsett deg: begge deler ser ut til å være selveste Dyrets merke.

Av Jan Ingar Thon

22. oktober 2002 ga de amerikanskehelsemyndighetene selskapet Applied Digital Solutions klarsignal for et omstridt, nytt prosjekt: inn­planteringen av mikrochips under huden på mennesker. Mange karak­teriserer dette som en revolusjon innen informa­sjonsteknologi. Andre ser på det som et klart varsel om at profetiene fra Johannes Åpenbaring om Dyrets tegn er i ferd med å oppfylles og at Antikrists tid er nær. Johannes Åpenbaring er in­gen lang bok, men få bibeltekster, om noen, har vært gjenstand for så mange tolkninger og analyser. Som alle apokalyptiske tekster er den full av vage og uklare profetier og bilder. Dermed har det vært fritt frem for nær sagt hvem som helst å forsøke å lese meninger inn i dem. En av de mest berømte passasje­ne omhandler Dyrets tall. I kapit­tel 13 beskriver nemlig Johannes et fryktelig, syvhodet monster som sti­ger opp fra havet. Dette vesenet, som er et symbol på Antikrist – kristen­dommens mytiske endetidsmotstan­der, skal ta herredømme over hele verden og tvinge alle mennesker til å bære dets tall. Og som Johannes skriver: “Det er et menneskets tall og Dyrets tall er seks hundre og seksog­seksti.” Johannes var knapt rukket å bli kald i sin grav før man begynte å spekulere omkring hva dette tallet

betydde og hvem det symboliserte. For det var en utbredt oppfatning at det pekte mot en bestemt person, at Dyrets tall var en numerologisk omskrivning av et navn eller en tit­tel. Teologen Irenaeus, som levde på annen halvdel av 100­tallet, fortel­

ler at på hans tid var en rekke for­skjellige teorier i omløp. Noen men­te at tallet betydde Teitan, mens an­dre påstod at Lateinos var navnet som skjulte seg bak 666. Og så var det de som mente at det var keiser Nero som var opphavet til tallet og at 666 var en omskrivning av hans navn. Kanskje ikke så rart egentlig: Johannes Åpenbaring er full av angrep på det hedenske Romerriket – og Nero stod dessuten bak de før­ste større forfølgelsene av kristne i Romerriket. Forsøkene på å identifisere Dyret eller Antikrist fortsatte opp gjen­nom Middelalderen, og det var, ikke overraskende, personer som kirken av en eller annen grunn hadde et an­strengt forhold til som fikk den tvil­somme æren av bli tildelt rollen. Men hellerikke innad i kristendommen lot mananledningen gå fra seg til å omtalemotstandere som Antikrist. Reformatorer og katolikker slo hver­andre i hodet med slike argumenter gjennom store deler av 15­ og 1600­tallet og gjør det til dels fortsatt. En av de mest seiglivede teoriene går ut på at selveste Paven skulle være

Dyret. Slike ideer er fortsatt nokså utbredt i visse protestantiske kretser, ikke minst her i Norge.STREKKODENMen også apokalyptikere følger med tiden og på 70­tallet dukket det opp en ny og populær teori om hva Dyrets tegn var, nemlig den såkal­te Uniform Product Code – bedre kjent som strekkoden. Denne opp­finnelsen, som var ment å skulle ef­fektivisere kundebehandlingen i bu­tikker, stemte jo forbausende godt overens med Johannes profeti om at ingen skulle kunne kjøpe eller sel­ge uten å være merket med Dyrets tall på hånd eller panne. Dette pas­set dessuten godt inn i diverse teori­er som gikk ut på at et av Antikrists viktigste midler for å få verdensherredømmeer å få kontroll over menneskenes økonomiske liv. Ved å avskaffe pen­ger og erstatte det med diverse for­mer for digitale systemer – som strekkoder, kredittkort og mini­bankkort – ville bankene og de som kontrollerte dem i stadig økende grad overvåke økonomiske transak­sjoner og bestemme hvem som fikk ta ut penger, kjøpe, selge og så vi­dere. Og dersom noen er i tvil om hvil­ken makt som står bak dette er det

nok å se litt nærmere på en tilsyne­latende uskyldig strekkode: de tre lange strekene uten tall på hver sin side og på midten av strekkoden må jo bare være identiske med strekene merket med 6­tall. Strekkoden inne­holder med andre ord tallet 666! Når man har slike bevis på hånden hjel­per det selvfølgelig ikke at oppfinne­ren George J. Laurer hevder at de lange strekene ikke hadde noe tall og kun var der for å fortelle kodeav­leseren når den skulle begynne og avslutte skanningen... Apropos hender så er det en opp­lagt svakhet ved disse velkompon­erte teoriene at man jo faktisk har hverken strekkoder, minibankkort eller kredittkort på hånden eller pannen... Men så pirkete kan man ikke være når alt annet stemmer så bra – og man har jo i hvert fall kre­dittkortet i hånden. Men innen et par tiår skulle det vise seg at ikke engang sli­ke forbehold er nødvendige!

GET CHIPPED!I mai 2002 var et stort pressekorpssamlet i den lille byen Boca Raton i Florida. Blant selskapene som var representert var CNN, Fox News, Reuter, Associated Press Time Magazine, BBC, samt representan­ter fra fransk, tysk, italiensk og bra­siliansk fjernsyn. Gjenstand for all oppmerksomheten var familien Jacobs, som skulle bli de første men­nesker i verden som fikk implantert en mikrochip i kroppen. Selskapet som stod bak var Applied Digital Solutions, og både før og etter begi­venheten i Boca Raton drev de en intens markedsføringskampanjemed slagord som “Get chipped!”,”Meet the Chipsons!” og ”The Chipmobil is on the move!”. ”The Chipsons” er selvfølgelig famili­en Jacobs og the Chipmobil er ADS’ mobile implanteringsenhet. Ifølge selskapet vil den menneske­lige mikrochipsen etterhvert få enrekke forskjellige bruksområder. Den vil kunne inneholde informa­sjon om bærerens helsetilstand, allergier, behov for medisiner, blod­type og så videre. Men først og fremst vil den kunne brukes til å erstatte de fleste av de PIN­kode­ne vi bruker i dag og dermed kunne fungere som adgangskort, ID­kort og bankkort. Og denne gangen har man virkelig Dyrets tegn på huden! Eller mer presist rett under huden, for denne lille brikken på størrelse med et riskorn plasseres gjennom et enkelt kirurgisk inngrep rett under huden på brukeren. Allerede i dag finnes det syv klinikker i USA som gjennomfører denne opera­sjonen og i tillegg har man altså Chipmobilen som reiser land og strand rundt og chipper den som

måtte ønske det. Prisen er forøvrig ikke avskrekkende: $ 200 i tilkob­lingsgebyr – eller hva man nå skal kalle det – og en månedlig avgift på ca $ 10 for vedlikehold og oppdatering. Naturlig nok reagerte mange grupper på denne nyheten. Noen reagerte rett og slett ved å si ‘ja takk’ til tilbudet (aksjonærer i ADS fikk forøvrig 50 dollar i rabatt...), mens andre var adskillig mer kritiske. Kritikken kom dels fra seriøse grupper som Electric Privacy Information Center og Electric Frontier Foundation, som er bekym­ret for personvernet og faren for misbruk, og dels fra våpenglade grupper på ytterste høyrefløy som aner konspirasjoner og overvåkningoveralt. Men særlig har reaksjonenekommet fra kristne grupper som mener at her har man det sikrestetegnet så langt på at Johannes’ profetier er i ferd med å oppfylles: Menneskeheten er i ferd med å mer­kes med Dyrets tegn – og Antikrists

tid er nær. Det kristne nettstedet Alfa­Omega Report hadde følgende overskrift ikke lenge etter at helse­myndigheten i USA ga sin godkjen­nelse i høst: “Get chipped! Mark of the Beast on sale NOW!” DEN STORE KONSPIRASJONENSelv om man siden 70­tallet har fått en del nye kandidater til Dyret­titte­len betyr ikke det at de gamle favo­rittene er glemt. Paven og den katol­ske kirke er fortsatt populære kandi­dater og da særlig blant de sammegruppene som er redd for strekko­der, minibanker og mikrochips, for det ene utelukker ikke det andre.Tvert imot! Det er jo det som er det flotte med konspirasjonsteorier:Man kan putte absolutt alt og alle inn i dem! Alt og alle man ikke liker, rettere sagt... Og de fleste som ikke liker mini­bankkort og mikrochips liker heller ikke katolikker eller andre utpreget internasjonalistiske grupper. Ifølge dem er den katolske kirke, NATO, EU, FN, Verdensbanken, GATT, osv., osv., osv. alle sammen del av en stor sammensvergelse som skal frata enkeltmennesket og det enkelteland dets frihet og som har som sittendelige mål å forberede veien for

Merket: Derek Jacobs (14) har fått implantert en mikrochip under huden på sin høyrearm. Forskerne bak håper at slike implantater etter hvert kan bli måten folk oppbevarer viktig medisinsk informasjon. Foto: Steve Mitchell/AP Photo/Scanpix

Det er jo det som er det flotte med konspi-rasjonsteorier: Man kan putte absolutt alt og alle inn i dem! Alt og alle man ikke liker, rettere sagt...

Som alle apokalyptiske tekster er Johannes Åpenbaring full av vage og uklare profetier og bilder. Dermed har det vært fritt frem for nær sagt hvem som helst å forsøke å lese meninger inn i dem.

22 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 23

spisse løsører og alvekostyme satt hun nemlig en uke i kø i november­kulda sammen med 600 andre Tolkien­fans for å få kinobilletter til To Tårn, andre del av Ringenes Herre. Filmselskapet har selvsagt sett PR­verdien i at noen er så opptatt av filmene deres og stilte med toaletter, varmetelt og annet. Stemningen var høy, ifølge Høgset. Nærmest som på en pilegrims­reise, kanskje? – Ja, det hele ble kanskje en anelsereligiøst. Jeg har innsett at jeg er en fanatiker, ler Høgset. – Men dette er ikke en religion, det er en livsstil! slår hun bestemt fast. Høgset er nemlig også humanist. Såpass engasjert er hun at hun duk­ker opp i en bok om borgerlig kon­firmasjon og har hatt verv i Human­Etisk Forbund i Buskerud. Hun kal­ler seg agnostiker, men er ikke frem­med for tanken om at Tolkien­fana­tismen hennes kan være en slags religionserstatning. At hun som ikke har noen Gud å forestille seg kanskje har et spesielt sterkt behov for noe å bruke fantasien på. Høgset regner med å være i Oslotre uker før den siste delen av Ring­enes Herre­trilogien har premiere,legge seg i kø omtrent to uker før for å sikre seg billett nr. 30. – Vi får

mye pes når vi ligger der i køen, men jeg kan underskrive på at de som satt der med telt og sang sammen er kjekk norsk ungdom! Disse kjekke ungdommene blir det stadig flere av, selv om det ikke er alle som ligger i kø til kinopremi­erer. Det arrangeres kongresser med rollespill, film og bokdiskusjoner. Bare i Oslo var det denne sommeren tre av disse.

OVERGANGSRITER I FANTASYEn av dem som har vært engasjert i fantasy i to tiår er Cathrine Grønnerød. Hun har gjort hobby til yrke og jobber på rollespill­ og fantasybutikken Avalon i Oslo. – Før var det unge menn som opp­daget Tolkien på biblioteket, og ut­viklet interessen derfra gjennom stu­

dentårene. Men i dag leser alle typer mennesker fantasy. Så hvorfor slår dette an? – Mennesker har nok et behov for å utforske verden på en måte realistisk litteratur ikke kan tilby. Dessuten handler fantasy ofte om overgangsriter, om unge mennesker som på en eller annen måte er spesi­elle og må finne sin plass, og det kan jo de fleste unge mennesker kjenne seg igjen i. Dessuten er det jo et ele­ment av eskapisme. Fantasy er ofte koselitteratur, sier Grønnerød. Samtidig mener religionsviterenGrønnerød at det er alvor i all den magiske moroa: – Folk har behov for fortellinger som transcenderer

det de opplever til vanlig. Jeg tror at mye av appellen til fortellinger som Ringenes Herre er at de handler om en vakker og vidunderlig verdensom har gått tapt fordi ondskapen har tatt overhånd. Her tror jeg man­ge moderne mennesker kjenner seg igjen. Hos Tolkien er dette tapet vel­dig tydelig hos alvene, som forvalter den magien som er på vei ut av ver­den. Jeg tror det er mange som skul­le ønske at magien var her fremde­les, grunner Grønnerød. Hun mener også at en renere religiøs lengsel kan være en del av appellen til fantasylitteraturen. – Mange fantasybøker og rollespill finner sted i verdener som herskes over av helt andre guder enn den jeg møtte i kristendomstimen på skolen, avslutter Grønnerød.

DANSER MED ALVERDet er mange guder og mye magi i fantasy, til den grad at enkelte rol­lespillsregler og romaner nærmest fungerer som oppslagsverk eller inn­føringer i religion – selv om det er snakk om fiksjon. Så hvor religiøst er fantasy, og særlig genrens bibel, Tolkiens Ringenes Herre? Jeanette Sky er religionsviter og jobber for tiden med en bok om alver som skal gis ut på Humanist forlag. – Tolkien var en dypt religiøsmann. Selv om hensikten med Ringenes Herre var å skape en myt­

ologi for Storbritannia basert på germanske og keltiske kilder, ville Tolkien samtidig at mytologien skul­le stemme overens med hans egen katolske tro, sier Sky, som mener tro

er et vesentlig aspekt ved Tolkiens forfatterskap:– Jeg tror at en av grunnene til at Ringenes Herre blir en så sterk leser­opplevelse er at boken krever at du må tro på den for å orke å lese så mye om alver og dverger, sier Sky. Likevel er det en vesentlig forskjellpå den formen for tro man lærer gjennom fantastisk litteratur som Ringenes Herre og den man lærte i gamle dager, presiserer Sky: – Tidligere trodde man at vesener som alver faktisk fantes, og mye av denne folketroen ble gjenopplivet gjennom alvefascinasjonen under romantikken på 1800­tallet. Det som er helt nytt for vår tid er at mange kanskje ikke tror at alver finnes, men likevel gjerne vil være alver. En del får kanskje følelsen av det ved å sette på seg spisse ører. Så jeg tror ikke det er snakk om tro i vanlig forstand, understreker Sky. – En grunn til at det er så mangejenter som drar på seg løsørene er nok at de identifiserer mange sterkekvinnelige egenskaper i alvene. Alvene står for positive og grønne verdier. Dette er det samme som ofte går igjen i nyhedenske og Wicca­grupper, så selv om det ikke nødvendigvis er overlappende mil­jøer, kan nok fantasy utgjøre en innfallsport. Tolkien har vært beskyldt for mye styggedom. Den svenske Tolkien­oversetteren Åke Ohlmarks skrev boken Tolkien och satanismen der han beskrev Tolkien­fansen som en ond sekt. Tolkien har også vært beskyldt for rasisme og å ha et reak­sjonært kvinnesyn.– Tolkiens verden er jo ikke den mest radikale, selv om kjønnsrolle­ne har blitt mer likestilte i filmene (Liv Tylers sterke Arwen­figur, som virkelig har solgt filmene til ungjen­tene, dukker knapt opp i bøkene, journ. anm.). Likevel tror jeg nok nettopp denne konservatismen gjør verdenen gjenkjennelig og trygg, og at det er noe av det som tiltrekker. Den forrige store eventyrbølgen var under depresjonen på 30­tallet, og

DRøMMEN OM ALVELANDET

Ringenes Herre-filmene og Harry Potter-bøkene skaper ekstremt engasjement. Noen synes ikke det er nok å se film og lese bøker, men ifører seg spisse ører og mumler magiske besvergelser på alvemål. Er det en slags religion?

Av Didrik Søderlind

Fantasykulturen er over oss. Harry Potter­bøkene har solgt over 200 millioner eksemplarer, og salget ser ikke ut til å bremse med det første. Selv om J. R. R. Tolkiens Ringenes Herre har vært

blant de mest leste bøkene i Vesten i årevis, sørger de stjernespekkede filmatiseringene for at også dem som ikke orker 1500 sider med hobbiter og alver blir bitt av basillen. I fantasylitteraturen (noe godt norsk begrep finnes dessverre ikke) skildres en verden der magi og de­moner er en del av hverdagen. Det er ikke rart kristenpressen går av skaftet og frykter at barna skal sko­leres i trolldomskunst og okkultisme av Harry Potter eller Tolkien. Man kan selvfølgelig både fnyse og fnise av slike reaksjoner, men man kom­mer ikke unna at mye av det som formidles gjennom fantasy er tradi­sjonelle

religiøse forestillinger. Da er det kanskje også på tide at andre som bryr seg om hva den oppvoksende slekten fôres opp begynner å lukte trollbrygget. Hvor farlig er fantasy egentlig?

HUMANIST MED ALVEøRERSol Høgset er 20 år og hekta på fantasy. For henne er J. R. R. Tolkien, som definerte fantasygen­ren, og Terry Pratchett, som parodi­erer fantasygenren, de to store. Hun er også ivrig rollespiller. Noen gan­ger kler hun seg opp i kostyme og løsører, løper rundt i skogen og dæljer andre i hodet med polstrede sverd.

– Det er kanskje ikke så rart man blir opphengt i dette. Ringenes Herre er mer enn en bok, det er en komplett verden med språk og det hele, sier Høgset, som ikke legger skjul på at Tolkiens verden er mer

forlokkende enn den man møter på Dagsrevyen. Høgset er blitt aviskjendis i Aften­posten gjennom interessen sin. Iført

Jenter identifiserer mange sterke kvinnelige egenskaper i alvene, som Liv Tylers sterke Arwen-figur i Tolkien-filmatiseringen. Foto: SandrewMetronome

– Det handler om en vakker og vidunderlig verden som har gått tapt fordi ondskapen har tatt overhånd. Her tror jeg mange moderne folk kjenner seg igjen.

Religionsviter Cathrine Grønnerød

– Dette er ikke en reli-gion, det er en livsstil!

Humanist og alv Sol Høgset

– Nytt for vår tid er at mange kanskje ikke tror at alver finnes, menlikevel gjerne vil være alver.

Religionsviter Jeanette Sky

På forsommerengikk jeg som så mange andre rast­løst rundt og ventet på den nye Harry Potter­ boken. Skal vi tro enkelte kristne grupper skyldes

dette at jeg er et offer for en ond­sinnet sammensvergelse av okkulte krefter som forkler sitt grufulle bud­skap som uskyldig barnelitteratur. Mens jeg gikk der og ventet ble jeg derimot minnet om en litt annen vri på samme problemstilling. Jeg har mange ganger vært ute i lokallag av Human­Etisk Forbund

og snakket om skeptisisme og rasjo­nalisme. Om hvorfor det er en god idé å ikke umiddelbart svelge enhverteori presentert av ivrige misjonærermed glitrende øyne – uavhengig avom det er kristendommen, Den Nyeste Behandlingsformen eller UFO­nautene de er talsmenn for. Og hver gang er det noen som spør om dette betyr at jeg tar avstand fra fantasien. Det er som de rent ut ven­ter seg at jeg skal holde en tordentale mot varulver, vampyrer, alver og annet trollpakk. Det står ikke til å nekte at det eksisterer en fordom om humanis­ter, særlig om mannlige utgaver av arten:

Lett inntørkede naturvitere med sauseflekker på vesten og dyp forakt for ånd og kunst og estetikk og sånn. Og høyst sannsynlig av den opp­fatning at fantasi er noe tull. Det er godt mulig slike humanis­ter finnes. Jeg har til og med møtt et par som tenderte i den retning, men dette er unntakene. For dennehyperrasjonalistiske humanisten finnes først og fremst i folks fantasi.Blant levende humanister har jeg derimot møtt science fiction­fans, kunstnere, Bach­elskere, korsangere,amatørskuespillere, hippier og minst tre religionshistorikere med særligforkjærlighet for dommedagsfore­stillinger. Humanister kommer i

mange slags støpninger og det er ingen grunn til å tro at de fleste av dem har mindre glede av X­files,Star Wars, Harry Potter eller Ringenes Herre enn folk flest. Kanskje tvert imot. Kanskje er fantasi og kunst særlig viktig for de av oss som ikke tror på en Gud, et paradis eller et liv etter døden. For selv om man ikke hengir seg til denslags fantasier, betyr ikke det at man ikke innser at fantasi og fabulering er en avgjørende del av det å være menneske – noe av det som gjør at livet er verdt å leve. Men det er en enorm forskjell på å verdsette fantasi og å underkaste seg fantasier.

Fantasien, det fantastiske og fantastene

Humanisten Sol Høgset ifører seg alveører. Foto: Trygve Indrelid/SCANPIX

KO

MM

ENTA

R:

24 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 25

Tusenfryd er tittelen på en antolo­gi om skolefrihet og menneskerettig­heter redigert av Kristne Friskolers Forbund. Samlingen oppsummerer en rekke ståsteder i spørsmålet om livssynsbaserte privatskoler, fra forsvar for enhetsskolen til ut­dypning av foreldreretten slik den formuleres i menneskrettighets­erklæringene. Generalsekretær

Lars Gule og fagkonsulent Hans Christian Nes i Human­Etisk Forbund, samt en av HEFs KRL­saksøkerforeldre, advokat Carolyn Midsem, har levert bidrag til boken sett fra et humanetisk ståsted. Det humanistiske tankegodset er like­vel ganske forskjellig fra de frikrist­ne sektskolevisjonene, selv om HEF anerkjenner retten til

hedmark og Oppland

Regionalt seminar 14. - 15. november.

Fredag kveld: Kåseri, middag og sosialt samvær

lørdag tre parallelle kurs:

•Filosofikurs

•hEF som organisasjon – arven etter kristian horn

•Psykisk og sosial omsorg – Stress og krisemestring

For mer informasjon og påmelding kontakt:Hedmark fylkeslag tlf: 62530522

[email protected] eller Oppland fylkeslag tlf: 61176710

[email protected]

Påmeldingsfrist: Mandag 20. oktober

HEKSEBÅL I BOKFORM

aust- og Vest-agder

Etikkseminar 11. – 12. oktober 2003dømmesmoen kurssenter, grimstad

tema:”EtIkk – FORBRuk – MIlJØ”

- hvordan praktiserer du livssynet ditt?

Seminaret er basert vesentlig på miljøkompetanse som finnes på Agder.

Priser:• kr 650,- for medlemmer

(inkl. mat, overnatting og kurs)• kr 450,- for medlemmen u/overnatting

• kr 900 for ikke-medlemmer• kr 600,- for ikke-medlemmer

u/overnatting

Påmeldingsfrist: snarestPåmelding til:

Aust-Agder fylkeslag v/A. TellefsenPostboks 336, 4803 Arendaltlf. 37 00 10 06/908 88 085

eller e-post: [email protected]

- Hekseprosessene i Norge er et grufullt kapittel, sier historikeren Rune Blix Hagen. Med boka Hekser forteller han en morderisk historie.

Tekst og foto: John Gustavsen

Det er på mange måter en tilfeldig­het at Rune Blix Hagen ble ekspert på hekser. I 1989 arbeidet han nem­lig på Statsarkivet i Tromsø, og ark­ivet mottok et stort materiale fra Trondheim. Papirene beskrev om­

fattende hekseprosesser i Norge.– Plutselig fikk jeg øye på et mater­iale som for meg var helt ukjent og sensasjonelt. Etter hvert som jeg les­te, skjønte jeg at dette var grunnlag for et helt livsverk, forteller Hagen, som siden har skiftet arbeidsplass til Universitetsbiblioteket. Interessen for hekser har han beholdt.

FORFøLGELSERI studietiden hadde Rune Blix Hagen interessert seg for 15­1600­tallet i Europa, og skrevet hovedfagsopp­gave om mentalitetshistorie. Dette

var god bagasje å ha med da han gjøv løs på det dramatiske materialet han hadde kommet over. – Hekseri defineres som en kombi­nasjon av ondskapsfulle gjerningerog frivillig kroppslig kontakt mellomkvinner og demoner. Dette bildetav heksen som den onde, ble skaptav religiøse menn, sier Hagen. For å forstå det som skjedde underhekseprosessene, er boka Hekse­hammeren fra 1487 et nøkkelverk. Hovedforfatteren Heinrich Kramer (1430 ­ 1505) og hans tilhengere innledet en misjonsvirksomhet som fikk grufulle følger. Over hele Europa ble 100 000 stilt til doms, og nesten halvparten av disse ble henrettet med brenning. I Norge kjenner man til over 300 drap på hekser. 80 prosent av dem som måt­te bøte med livet var kvinner, som ble anklaget for grufullheter som å avle barn med Satan. Prester og bi­skoper ledet an i heksejakten. Martin Luther var en av dem. Hagen ret­ter også et kritisk blikk mot den nor­ske kirke. Selv om kirken ikke for­melt var med på rettsprosessene, deltok kirkens menn aktivt. Prester fyrte løs fra prekestoler og i skrift. – Det var de geistlige som skapte hekseskikkelsene, men makthaverne som iverksatte dommene. Det fore­gikk en sammensmeltning av teolo­gi og jus som savner sidestykke i his­torien, mener Hagen, og peker på hvordan den franske juristen Jean Bodin (1529 ­ 1596) etter hvert sto fram som den fremste hekse­eksperten.

DYSTER TIDStaten og kongemakten følte seg truet av hekser. Kongene delte ut privilegier til prester som bekjempet disse kvinnene som kom sammen

i orgier der de brygget sterk drikk, skrålte, hoppet og danset med naknebryster “så lystfråden stod ut av dem”. I Norden kommer det onde særlig fra nord, og det er samer en må passe seg mest for. – Forfatteren Olaus Magnus for­teller om samiske kvinner som selger vind, driver med spådom og annen djevelskap, forteller Hagen. Slik be­festet Olaus Magnus hekselæren fra Jean Bodin. Når det gjelder samer som tiltales for hekseri, er flertallet menn, i følge Hagens bok. Hvorfor det er slik, kan en spekulere i. De samiske mennene kan ha vært av­vikere, kanskje med feminine trekk som virket truende på makthaverne.

UKJENT PRESTPetter Dass (1647 ­ 1707) er opp gjennom historien blitt fram­stilt som en omgjengelig og folke­lig prest. Rune Hagen er ikke helt enig i denne vurderingen. Han har gått gjennom Dass’ samlede verker og sier:– Hadde Dass levd noen år tidligere, da heksebålene flammet som mest intenst, tror jeg han ville vært en av heksebrennerne. Framfor alt ser det ut til at Petter Dass fryktet same­ne. Hele den samiske slekt er bedekt med hedens tåke, og Dass har angi­velig selv sett hvordan samer står i med djevelen. Det er særlig samiske menn som behersker trolldomskun­sten. Dette kan være en forklaring på at det er flest menn av samiske hekser som må på bålet. Petter Dass trer dermed fram som kolonistatens fremste kriger, i prestekappe.– Petter Dass er ute etter makt, og preker egentlig avmakt overfor kyst­folk og samer, kommenterer Rune Blix Hagen, som dermed har kastet alt annet enn et heltemodig lys over presten på Alstadhaug.

Hekseforfatter Rune Blix Hagen.

Aud TalleOm kvinnelig omskjæring – Debatt og erfaringSamlaget

En ny bok om kvinnelig omskjæring etterlyser forståelse framfor fordøm­melse av fenomenet. Samtidig som hun vil ha en slutt på omskjæringen etterlyser hun respekt for skikken fordi det er kultur. Med 11.000 innvandrere fra Som­alia i Norge er kvinnelig omskjæring et høyaktuelt tema. Men professor i sosialantropologi, Aud Talle, øn­sker ikke å debattere temaet i pres­sen fordi hun mener at det ikke er egnetfor dette mediet. Derfor denne bo­ken. Om kvinnelig omskjæring gir et interessant innblikk i historikk, utbredelse og enkelttilfeller, og det er her boken er best. Talle retter også kritikk mot media og måten te­maetblir behandlet på der. Forfatteren mener at pressen kun fokuserer på at omskjæring ikke skal tolereres eller forsvares, og etterlyser en mer nyansert debatt. Talle fokuserer på at man må forstå den praksisen man ønsker å forandre. Forfatteren mener at mediedebat­

ten om omskjæring har blitt mer fordømmende etter hvert som man­ge somaliere har kommet til landet.Det var lettere å være tolerant da om­skjæring bare fantes på trygg avstand i Afrika, mener Talle, og etterlyser respekt for andres kulturelle verdier. Hun er enig i at det bør bli en slutt på omskjæringen, men synes likevelvi skal respektere den. Men er res­pekt overfor kvinnelig omskjæring noe vi trenger? Bruk av barnesolda­ter, drap av nyfødte jentebarn, kaste­systemer som diskriminerer enkeltegrupper er også aspekter av ulikekulturer. Har barnesoldatene, de døde pikebarna, de kasteløse – eller 100 millioner omskårede kvinner – valgt kulturen sin? Hvorfor skal slike umenneskelige tradisjoner respekteres og tolereres fordi det er kultur? Og går ikke Talle nettopp i den samme fellen ”å konstruere deandre” som hun anklager media for når hun hevder de som praktisereromskjæring finner det meningsfullt? Diskusjonen om kvinnelig om­skjæring handler om store prinsipi­elle spørsmål som konflikten mel­

lom menneskerettigheter på den ene siden og lokale kulturer på den andre. Forfatteren setter spørsmåls­tegn ved hvorvidt menneskerettig­hetene egentlig er universelle. “Sjølv om dei humanistiske verdiane våre er aldri så moralsk gode, så treng dei ikkje vere allmenngyldige”, skri­ver hun. Forfatteren ordlegger seg forståelig nok forsiktig omkring dette temaet. Man kan bestemme seg for at toleranse og kulturrelativisme står over alle andre verdier og tolererelidelse og undertrykkelse. Eller man kan mene at lemlestelse og under­trykking er galt – uansett hvor det foregår – og skal ikke tolereres.Forfatteren maner til toleranse ogforståelse for omskjæringen. Tole­ranse er jo bra. Her oppstår det van­skeligheter i en pluralistisk verden. Forfatteren lykkes i sitt antropolog­iske prosjekt, som er å ”forklare” og ”forstå” kvinnelig omskjæring, og boka egner seg i første rekke for de som synes det er interessant.

Norunn Kosberg

TRENGER VI RESPEKT FOR KVINNELIG OMSKJÆRING?

Susan BlackmoreMemesketAbstrakt Forlag

Psykologen Susan Blackmores populære bok The Meme Machine fra 1999 foreligger nå på norsk, med den fiffige tittelen Memesket. Boka er fra autoritativt hold blitt kalt den beste populærvitenskapelige innfø­ringen i memetikk til dags dato. Memetikk er en meget omstridt tanke­ og forskningsretning innen­for vår tids vitenskaper. Memetikken beskjeftiger seg med evolusjon og variasjon innenfor kulturens områdenoe på tilsvarende vis som genetik­ken prøver å forklare utvikling og mangfold innenfor den biologiske naturens område, og mest kontro­versielt: biologiske gener og kultur­elle memer kan virke sammen ellervirke mot hverandre på en rekke uavklarte måter. Ordet og begrepet “mem” er kon­struert som en analogi til “gen”, slik at memetikken blir en slags parallelltil genetikken. Men ordet mem hen­tyder også til ordet “mimeme”, som betyr å imitere. Dette er et ganske sentralt poeng fordi grunntanken i memetikken er at ideer, alt fra kles­moter og popmelodier til religiøseforestillinger og vitenskapelige teo­rier, sprer seg gjennom imitasjon. Memet er en imitasjonsenhet som

sprer seg fra menneskesinn til men­neskesinn på samme måte som ge­ner eller virus sprer seg i dyrebestan­der. I likhet med gener reproduserer memene seg selv; de kopierer seg selv, eller replikerer seg selv, som det heter på fagspråk. Memene replike­rer seg selv i menneskers sinn, kon­kurrerer om å få plass der og om å spre seg videre til flest mulig an­dre. Denne tankegangen og måten å formulere tankene på ble først framsatt i mer utarbeidet form av den vidgjetne biologiske atferdsfor­skeren Richard Dawkins i den skjell­settende boka The Selfish Gene fra 1976 (på norsk på Humanist forlag i 2002). Dawkins, som også har skre­vet forordet til Memesket, present­erte disse ideene nokså beskjedent og kalte dem en form for spekula­sjoner, tankeeksperimenter og me­taforer. Deretter har mange forskere grepet fatt i dette og tolket det i uli­ke mer eller mindre bokstavelige ret­ninger, og det er her alle problemene oppstår. Hvor uheldig Susan Blackmore har kommet ut er det ikke plass til å diskutere her, men det er interes­sant å legge merke til hvordan ulike

norske fagfolk har karakterisert hennes bok. Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen sier at “boken på samme tid både er used­vanlig begavet og særdeles tåpelig”. Biologen og forskningsjournalisten Erik Tunstad er helt nådeløs og kal­ler Memesket “boka vi ikke trenger om hypotesen vi ikke trenger”. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen har en god klargjørende analyse av memetikkens forklaringsproblemer og mange uklarheter i sin bok Mennesket, moralen og genene fra 2001. Er Memesket så en bok man kan anbefale? Så absolutt! Den avspeiler på en fin måte vår tids forsøk på å bygge bro mellom naturvitenskap og kulturvitenskap, selv om den nok også avdekker de begredelige tilstan­der innenfor brobyggerbransjen. Hvor mislykket, eventuelt delvis vel­lykket, disse tankebanene kan være bør vi vente en god stund med å felle noen endelig dom over. Det er ikke umulig at det kan komme noe av varig verdi ut av de hele.

Kjartan Selnes

MORSOM METAFORBRUK – TVILSOM VITENSKAP

En ny nettside formidler systematisk bibelkritisk lesning på www.bibel­guiden.com. Siden gir en grundig religionskritisk gjennomgang av det gamle testamentets blodtørstige uddom og reklamerer med at du skal finne en ”omfattende oversikt over bibelsteder som kirken helst vil glemme, bibelsteder som ikke stem­mer overens med kirkens dogma­

tiske lære. (…) Dette er bibelen. Usensurert”. For den som er lei tradisjonell religionskritikk finnes det mange morsomme lesninger som støtter opp under Dänikens teorier om ”gudene” som kom med romskip…

BIBELKRITIKK PÅ INTERNETT SKOLEFRIHET OG MENNESKRETTIGHETER

26 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 27

Vil du arrangere seremonier eller sitte i utvalg?

Vi trenger flere som har lyst til å være med på å lage gode livsovergangsseremonier eller være med å stake ut kursen for organisasjonen HEF. Bidraget ditt kan være to timers innsats ved å dele ut program på en navnefest, seks timer i kjøkkenkroken under Ungdomsfesten i Olavshallen eller du kan være med i et av HEFs utvalg. Uten frivillig innsats fra HEF-medlemmer blir det ingen seremonier. Vil du være med i utvalg for navnefest, konfirmasjon, bryllup/partnerskap eller gravferd? Ta kontakt!

Kurs for gravferdstalere

Sør-Trøndelag fylkeslag inviterer til gravferdskurs lørdag 25. og søndag 26. oktober 2003. Kurset er åpent for alle som ønsker å bli gravferdstalere for Human-Etisk Forbund.

Kurset omhandler:• retningslinjer og rammer for Borgerlig gravferd• talerens oppgave • rollespill (blant annet talerens møte med pårørende)• gjennomgang av gravferdsprogram• framføring av egenskrevet gravferdstale

Kurssted: Trondheim Menneskerettighetshus, Fjordgata 62 i TrondheimOppmøtetid: lørdag 25.10 kl. 1000, avslutning ca kl. 1500 søndag

Kurset er gratis for medlemmer, inkludert lunsj og middag.

Påmelding snarest

Kontaktinfo: Tlf: 73 80 64 80 eller e-post: [email protected]

Vi søker kursledere og medarbeidere til Borgerlig konfirmasjon

Har du lyst til å diskutere viktige livsspørsmål med ungdom og hjelpe dem til å tenke selv? Vi trenger flere kursledere i alle kommuner i Sør-Trøndelag.Som kursleder får du være med på gruppelederopplæringskurs, du får lønn og kjøregodtgjøring og ikke minst: du får mange spennende opplevelser, diskusjoner, refleksjoner og gleder!

Kursplan:Tirsdag 30. september kl. 1900 - 2130: IntroduksjonskursTorsdag 2. oktober kl. 1830 - 2130: Beredsskapskurs om overgrep og selvmordFredag 3. - søndag 5. oktober: Opplæringsseminar ped/met.Tirsdag 7. oktober kl. 1900 - 2130: Beredsskapskurs om adferdTorsdag 9. oktober kl. 1900 - 2130: Beredsskapskurs om adferdLørdag 11. oktober kl. 1000 - 1800: Miniseminar ped/met.

Mer informasjon og påmelding til kontoret i Fjordgata 62, 7010 Trondheim,tlf: 73 80 64 80 eller e-post: [email protected]

Vi trenger gruppeledere til Borgerlig konfirmasjon

Vi har behov for flere gruppeledere til Borgerlig konfirmasjon. For mer informasjon, kontakt organisasjonssekretæren på telefon 90 17 00 17 kl. 18.00 – 20.00, [email protected]

Det er ikke alle sider ved globaliseringen som er negative. Kanskje kan nettopp globalise-ringspresset stimulere til økt mangfold basert på felles verdi-er og bevissthet om egen kulturs verdi, skriver sosiolog Kjartan Selnes i denne kronikken.

Mangfold i seg selv er en overord­net humanistisk verdi. Det gjelder mangfold på ulike nivåer, fra in­dividplan til grupper og kulturer. Forutsetningen er at mangfoldet vokser fram på fritt og relativt for­nuftig grunnlag. Å legge til rette for et kreativt mangfold og å sette pris på forskjel­lene som oppstår kan virke utviklen­de både for oss selv og fellesskapet. Motsetninger som konstruktivt bry­tes mot hverandre kan føre til gjen­sidig utvikling og øke egen kreati­vitet. Men skal vi overhodet kunne kommunisere tverrkulturelt kom­mer vi ikke unna at vi må utvikle og dele en felles “minimumsfornuft”. Problemet er at i vår postmoder­ne tidsalder oppfatter mange for­nuften som relativ og kulturavhen­gig. Likevel spørs det om denne for­nuften er så eksklusivt lukket inne i enkeltkulturene som visse vil ha det til. Kanskje har forskjellige folkeferd mer til felles enn vi tror. Det erfarer man ofte i mer omfattende tverr­re­ligiøse og tverr­kulturelle dialogpro­sjekter. Erfaringer av det motsatte finnes naturligvis også.

Verdien av mangfold er tydelig som overgripende prinsipp både i naturen og kulturen. Samfunnets kunnskapsproduksjon og vitenskap­enes vekst bygger på eksistensen av et stadig fornyende mangfold av ide­er som prøves mot hverandre, gjen­sidig utvikler hverandre og kritisk etterprøves før de enten forkastes eller godtas. I kunst­ og kulturlivet er myldrende mangfold og stadig nye og originale kombinasjoner ikke bare normen, men selve den bakenforliggende drivkraften. På samme måte bygger tekno­logiutvikling på kontinuerli­

ge nyvinninger. Kreativitet og kri­tikk forutsetter hverandre i slike utviklingsprosesser. Først sprudlen­de kreativitet, deretter den nådeløse kritiske etterprøvingen, så ny kreati­vitet osv. Slik får man et permanent og fortløpende spennings­forhold mellom det kreative og det kritiske. Å trekke paralleller mellom hvor­dan ting skjer i naturen og hvordan

ting skjer i kulturen kan være klar­gjørende. Ett av de mest alvorlige aspekt ved den økologiske krisen er det dramatiske fallet i biologisk arts­mangfold. Naturens kretsløp forut­setter et mangfold av livsformer. Det er vel heller ikke urimelig å si at også menneskeheten krever et mangfold av kulturer og ikke minst kreative møter mellom kulturer. Hver kultur kan trenge korrigerende og nyutvik­lende impulser fra andre kulturer. En FN­rapport om tilstanden for verdens flora og fauna har som en av sine overskrifter “Det brenner i livets bibliotek!”. Minst 40 000 arter er hittil utryddet på verdensbasis på grunn av uvettig menneskelig virk­somhet. Bare i Norge er 3000 arter akutt utryddelsestruet. Når det gjel­der truede kulturer kan vi ta for oss språkene, som utgjør de fremste kul­turbærere og tradisjonsformidlere mellom generasjonene: Av verdens 6526 eksisterende språk er hele 705 utdøende.

Kulturimperialisme, kommersiali­sering, amerikanisering, cocakoloni­alisering, kulturforsøpling og “ves­ten mot resten” er kraftfulle karak­

teristikker i omløp når verdens kul­turmangfold, global felleskultur og respektfullt likeverd mellom kultu­rer diskuteres. I naturen er det ikke til å komme fra at ressursøding og forurensning fra en dominerende art – menneskene – bærer ansvaret for den økologiske misèren. Er det ri­melig å snakke om kulturelle foru­rensninger eller forurensende inn­flytelser mellom kulturer? Kan det hevdes at en kultur øver destruktiv innflyt­else på en annen kultur? Bortsett fra at metaforene rundt renhet og slagg på kulturens område lett kan føre helt galt hen, vil nok flere med kulturantropologisk erfaring synes at dette er en dekkende uttrykksmå­te for hva som stundom skjer i dår­lige møter mellom kulturer av ulik styrke. Analogien mellom natur og kultur blir straks noe plagsom når man tar inn over seg at biologiske arter lever av å spise hverandre. Kulturer bør ikke spise hverandre. Ifølge prin­sippet om den sterkestes overlevelse kan grupper av mennesker også ut­radere hverandres livsformer, men nettopp her kommer hovedforskjel­len mellom natur og kultur fram: Naturen er amoralsk, kulturens fundament er moralen.

Toleransens paradoks er hvor tole­rante skal vi være mot de intoleran­te. Hvor stort spillerom skal vi tillate grupperinger som vil oppheve toleransens og mangfoldets vilkår hvis de fikk makten og muligheten? Hvordan skal man ut fra en pluralis­tisk og tolerant ideologi forholde seg til totalitære og intolerante kulturer? Dette er vanskelige spørsmål, men når det gjelder kulturer på etnisk og nasjonalt nivå, så er en del av svaret at kulturer sjelden er bare ufyselige, selv om vi kanskje kan synes at det ufyselige overskygger det gode. Kulturer kan, på samme vis som religioner, ha potensial til å utvikle og humanisere seg. Dette skjer særlig i gode møter med andre og forskjel­ligartede kulturer. Vår egen vestlige gresk/romersk/kristne kultur har

hatt temmelig ufyselige trekk opp gjennom historien. Aztekere, may­aer, inkaer og vikinger var en blan­ding av alt fra det grusomste og ned­rigste til relativt bra saker. Vestens verdensomspennendemakt over massemediene med sine selektive virkelighetskonstruksjonerutgjør en ensrettende kulturell glob­alisering like skjebnesvanger som den økonomiske. Men langt fra allkulturell ensretting og kulturimperia­lisme er negativ. Utbredelsen av menneskerettigheter og vitenskaps­orientert tenkning er en slags over­ordnet ensretting av liberaliserende og humaniserende art. En Vestens gave til resten av verden, som Johan

Galtung engang uttrykte det i et vel­villig øyeblikk.

En interessant samfunnsvitenskap­elig observasjon er hvordan en del enkeltkulturer i møtet med globali­seringspresset – og i møte med fremmede kulturer – blir mer opp­tatt av sin egen kulturelle identitet, sitt eget særpreg og verdien av å bevare det verdifulle i sin tradisjon mot påvirkningskrefter utenfra. Begrepet “glokalisering” er lansert som en slags samvirkende motspiller til globalisering. Glokalisering betyr at man forsøker å bevare, utvikle og styrke trekk i det lokale som modifi­serende mottiltak til globaliserings­presset. Ideelt sett vil dette innebære å ta det beste i globaliseringen inn over seg samtidig som man søker å bevare det beste i sin mindre og mer lokale kultur. En vanskelig balansegang, men kulturer vil alltid stå overfor utfordringen å integre­re det nye i det gamle i samsvar med hva som er verdifullt i kulturenes særegne tradisjoner.

KULTURELT MANGFOLD I EN GLOBALISERT VERDEN

Glokalisering betyr at man forsøker å bevare, utvikle og styrke trekk i det lokale som modifiserende mot-tiltak.

Kulturer kan, på samme vis som religioner, ha potensial til å utvikle og humanisere seg. Dette skjer særlig i gode møter med andre og forskjellig-artede kulturer.

Verdien av mangfold er tydelig som overgripende prinsipp både i naturen og kulturen. Foto: øystein Weibell

Tromsø lokallag

Sør-Trøndelag fylkeslag Sør-Trøndelag fylkeslag

Navn: ................................................................................................................

Adresse: ...........................................................................................................

Postnr./sted: ....................................................................................................

Jeg bestiller herved:Varebetegnelse/str.: Best. nr.: Antall: Svarsending

Avtale nr: 171 113/002

Human-Etisk ForbundPb. 6744 St. Olavs plass0130 Oslo

Kan sendesufrankerti Norge.

Adressatenbetaler

portoen.

GENSER(sort) m/glidelås i hals og snor nedeFør pris:185,- nå: 98,- Sporty modell med brodert HEF-logo på venstre side, front. Kvalitet: 65 % bomull og 35 % polyester med flosset innside.

Str. S/M Art.nr. 444Str. M/L Art.nr. 445Str. L/XL Art.nr. 446Str. XL/XXL Art.nr. 447 UTSOLGT!

GENSER (okergul) M/KRAGEFør pris:185,- nå: 98,- Eksklusiv genser med brodert HEF-logo på venstre side, front. Kvalitet: 65 % bomull og 35 % polyester.Str. S/M Art.nr. 454Str. M/L Art.nr. 455Str. L/XL Art.nr. 456Str. XL/XXL Art.nr. 457

HøSTSALG!!PARAPLY (grå) Art.nr. 605 Før pris: 140,- nå: 49,- Paraply med HEF-logo.

RYGGSEKK (sort) Art.nr. 608 Før pris: 140,- nå: 79,- Matt, vannavstøtende nylon med lys grå felt i hver side påtrykket blått humanistsymbol. Rygg og seler er polstret og bunnen er forsterket. Lomme med glidelås i front. Høyde: 40 cm.

BAG (blå) Art.nr. 615 Før pris: 180,- nå: 98,- Bag i marineblå polyester, PVC-belagt innside og kunst-skinnbesetning. 3 lommer, bærereimer og skulderreim. Trykk på skinnlapp foran, med tekst: Human-Etisk Forbund.

28 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 29

Tor Rogne kritiserer svenske Staffan Gunnarson for dennes inn­stilling til krig og fred (Fri tanke nr 3/2003). Rogne finner Gunnarsons innstilling til problemet preget av en kjølig geopolitisk vurdering og spør hvordan en mann som kaller seg humanist kan ha en slik inn­stilling. Under sine år som redaktør for tidsskriftet Humanisten (utgitt i Sverige, red.anm.) har Staffan Gunnarson med jevne mellomrom luftet sin “humanisme”. I 1997 pu­bliserte han en artikkel av en Folke Hagman som klart uttrykte sym­pati for Hitler­Tyskland, landets revansjelyst etter “den orättvisa Versailles­freden” etter 1. verdens­krig og et forstående syn på ung­dommer som “vårdslöst etiketti­seras högerextremister eller skinn­skallar”. Hagman konstaterte blant annet at nazimens ideologi ble ble unyansert bedømt, “med i bil­den finns engagemanget för sociala projekt... innsatser mot utslagning och arbetslöshet... Nazi­Tyskland var föregangare vad gäller lagstift­ning på områden som naturskydd och djurskydd...” Gunnar Ståldal og undertegnede var, så vidt jeg vet, de eneste som kritiserte Hagmans artikkel.

Ståldal med tilføyelsen at han fant det ubegripelig hvordan Staffan Gunnarson kunne publisere Folke Hagmans artikkel i Humanisten. Vi ble, som man sier, tatt i året av redaktør Gunnarson og fikk blant annet vite at: “Den uppfatt­ning de flesta svenskar har fått om andra världskrigets historia kommer nog, med få undantag, huvudsakligen från böcker och filmer där alla tyskar är skurkar och alla allierade är hjältar. Att några läsare uppfattar Hagmans artikel som nazistvänlig får väl skyllas på den alltför vanliga svart­vita synen på saken och att det ännu mer än femtio år efteråt inte är helt riskfritt att försöka förstå och förklara skeendet...” I dag er en tredjedel av svenske högstadie­ og videregåendeskole­elever usikre på om Holocoust faktisk har skjedd. Steget mellom disse og Staffan Gunnarson er kan­skje langt, men ikke umulig. Men at Staffan Gunnarson kaller seg humanist er ikke et dugg rarere enn at Joseph Goebbels en gang var kulturminister.

Bertil Wikdahl, Sundsvall

Krig og humanisme:

Kan humanister ha slik innstilling?Åpent brev til Kristin Clemet:

Kjære utdanningsminister

Tor Rogne reagerer i Fri tanke 3/03 på min kronikk om krig for fredens skyld (2/03). Det virker nesten som om han har vanskelig for å akseptere at jeg “får fremme” mine påstander om angrep som iblant det beste forsvar, men hvor ellers enn i en medlemsavis som setter tankens frihet fremst? Det var jo nettopp tankens begrens­ning om at humanister automatisk må være pasifister og krigsmot­standere jeg ønsket å problemati­sere. Den enkelte må deretter finne sitt eget ståsted, men jeg synes at folkerettsdogmatikken og FN­fun­damentalismen av og til går litt for langt i humanistiske ledd. Man bør også se på konsekvensene av disse, i dette fall folkets lidelser i Irak og 12­13 års brudd på akku­rat FN­vedtak uten mer alvorlige følger for regime i Bagdad. Respekten for enkeltmennesker i Irak syns jeg er det primære i denne krigen. Irakerne settes definitivt ikke i skyggen, men kan på lengre sikt tvert imot kanskje få sin plass i solen. Den forrige stats­ministeren, Thorbjørn Jagland, sa ved hjemkomsten fra sitt besøk

i landet etter krigens slutt at det sterkeste minnet han hadde var folks sinne over at verdenssamfun­net hadde sviktet dem i så lang tid og ikke agert tidligere. Rogne leser min artikkel selek­tivt og ser ikke en gang mine inn­vendinger mot stormaktsmisbruk og dobbeltmoral gjennom årene og min understrekning av hvor viktig langsiktig innsats er. Uten strategiske avgjørelser kommer også alltid humanismen til å tape. Det er en misforståelse at dette skulle være en kald vurdering. Rasjonelle beslutninger kan både være varme og humanistiske. Det mest merkelige hos Rogne er enda at han lever med den fan­tastiske forestillingen at Gorbatsjov av USA fremtvingede fredelige nedrustningspolitikk på 80-tallet, skulle ha vært en løsning for ves­ten mot trusselen fra Stalin på 50-tallet, snakk om anakronisme! I tillegg var det faktisk ikke Gorbatsjov som demonterte Sovjetunionen, men Jeltsin mot Gorbatsjovs uttrykkelige vilje.

Staffan Gunnarson

Krig og humanisme:

Strategi for fred

Du har snakket om ”økt internasjo­nalisering” som medfører at det blir viktigere og viktigere at barna våre lærer seg engelsk. Samtidig vet vi at engelskkunnskapene til barna våre er mangelfulle. Hva har du gjort for å styrke engelskundervisningen i grunnskolen? Mitt barn går i femte klasse, og jeg fikk nærmest sjokk da jeg fikk timeplanen hennes. Der står det 2 timer engelsk pr uke. Hvordan kan du tro at du styrker engelsk­kunnskapene til grunnskoleelever ved å tilby kun 2 timer i uken? Fordi du sitter i regjering med KrF, har KRL­faget økt til 4 timer pr uke. Hadde det ikke vært mer fornuftig å gi elevene 4 timer engelsk og 2 timer KRL pr uke? Næringslivet

trenger folk med gode engelskkunn­skaper i takt med den økende inter­nasjonaliseringen som Høyre snak­ker så varmt om. Bibelhistorier kan elevene lese på egenhånd hjemme. Det er KrFs særinteresser som slår igjennom gang på gang i Høyres utdanningspolitikk. Som engelsklærer opplever jeg gang på gang at elevene i den videregående skolen har store hull i engelskkunnskapene. Det er rett og slett fordi de får for lite engelsk­opplæring i grunnskolen. Hva akter utdanningsministeren å gjøre for å styrke engelskundervis­ningen i grunnskolen?

Karin Breit

Vedrørende Levi Fragells intervju i Dagbladet 5. mai i år under tittelen “– Islam er livsfarlig”. Fragell bidrar til å skape et fiendebilde. Sterke poli­tiske krefter, særlig i USA, har inter­esse av dette. Kanskje har de islam­ske fundamentalistene også interesse av en slik polarisering. Bildet skapes langt på vei ved å blande sammen islam og islamisme, som er islamsk fundamentalisme. Terrorismen fra islamisters side er fundamentet i denne sorthvit­tenk­ingen som LF står for. Han maner fram en hovedårsak til islamismen, slik han mener at meningsmotstan­derne hans ser det: Fattigdommen som skal skyldes Vesten/USA. Dette er en uhyre grov forenkling. Vestens (kolonimaktene og nå USA) nedrakking av muslimsk integritet og kultur, gjennom kontroll/makt­bruk/splitt­og­hersk/inn­ og avset­ting av regimer er trolig viktigere. Dette gir for eksempel ikke middel­klassen, en ofte opplyst sådan, de sjansene den mener den burde få når det gjelder å delta i nasjonens styre og stell. I fundamentalismesammenheng må en stille spørsmålet om hvorfor islam, som fram til 1800­tallet var langt mer tolerant overfor kristne og jøder enn de kristne overfor islam og jøder, nå har snudd mot større grad av intoleranse. Ovenfor er det en forklaring på dette. I denne sammenhengen må en også se nærmere på de voldsom­me reaksjonene mot Israel. Israel har blitt en katalysator for reaksjonene mot Vesten. Historisk sett har altså islam vært mer åpen og tolerant enn kristendommen. LF ser tydeligvis på islam som en intolerant religion, og

han snubler da litt i sine egne argu­menter. Både i islam og kristendom­men fins trekk som kan brukes til å begrunne fundamentalisme og intol­eranse. Det samme gjelder hinduis­men som har frambrakt ikke­volds­folk som Gandhi og nåværende voldsbevegelser. Hvorfor setter ikke LF pinsebeve­gelsen og andre fundamentalistiske kristne bevegelser i fokus som livs­farlige? Kristne og jødiske funda­mentalister i USA er blant Bush’ vik­tigste støttespillere. Disse fakta gjør at LF spiller på samme lag som disse kreftene. Fragell har i flere tiår vært en frontfigur for oss humanister, både nasjonalt og internasjonalt, bl.a. som verdensleder for humanister (IHEU). Hans synspunkter vil derfor ha svært lett for å bli oppfatta som representative for HEF i Norge av folk flest, og de vil da få en ufor­holdsmessig stor gjennomslagskraft. De støtter opp under det nevnte sorthvitt­bildet, som er stikk i strid med de holdningene våre formåls­paragrafer gir uttrykk for, bl.a. tole­ranse. Toleranse innebærer vilje til å se ei sak fra flere sider. Jeg håper at dette fører til at sent­ralstyret, generalsekretær og LF går ut offentlig og gjør det klart at HEF, som organisasjon, ikke står bak LF i denne saken. Disse opplysningene må også spres internt i organisasjo­nen gjennom HEF­nytt og Fri tanke. For nærmere klargjøring av begre­pet islamisme, se Kari Vogts “I Islams hus” (1993).

Torbjørn Hertel-Aas

Islam-utspill:

Fragell bidrar til fiendebilde

Regionalt etikkseminar 11. - 12. oktober 2003, Sørmarka i Ski, Akershus

¢ Hovedtema: Gener og moral

¢ Innledere:Dag Hessen – Hvor kommer moralen fra?Lars Gule – Naturfilosofi og etikkNina Witoszek samtaler om humanisme med Didrik Søderlind¢ Kåsør:Else Michelet(Vi tar forbehold om endringer.)

¢ Priser: For medlemmer i arrangørlagene: 750,- i dobbeltrom. For andre: 850,- i dobbeltrom. Tillegg for enkeltrom.

Mer info om programmet: HEF Akershus, t. 22 11 10 33, e-post [email protected] med program sendes deltakerne på forhånd. Gratis seminarbuss mellom Humanismens Hus og Sørmarka. Arrangørlag: Østfold, Akershus og Oslo.

Navn:....................................................................................Adresse:...............................................................................Postnummer/sted:...............................................................E-post:.................................................................................Telefon/priv:..........................Arb./mob................................£ Enkeltrom£ Dobbelrom. Ønsker å dele med:......................£ Røyk£ Ikke-røykAndre opplysninger:.............................................................................................................................................................

Påmelding sendes: Østfold HEF, Pb. 417, 1601 FredrikstadE-post: [email protected], t. 69 31 71 65, faks: 69 31 18 94Påmeldingsfrist: Snarest!

Debattinnlegg sendes; Fri tanke, Pb. 6744 St. Olavs pl., 0130 Oslo eller [email protected]

Frist for å komme med i nr. 5-03: 10. november.

Foredrag: kristian horn som livssynshumanist og livssynsorganisatorÅpent møte onsdag 22. oktober kl 1900 - 2100.Professor Bernt Hagtvet redegjør for den samfunnsmessige og kulturelle bakgrunnen for HEFs stiftelse og vekst i det norske samfunn.

dagsseminar: human-Etisk Forbund før og nå – hEFs viktigste saker og engasjement opp gjennom åreneFredag 24. oktober kl 1000 - 1600. Sentrale personer i HEF presenterer ulike saker forbundet har jobbet med, og fortsatt jobber med, og innbyr til debatt. HEFs historieskriver, professor Paul Knutsen, legger fram bakgrunnsstoff. (Forhåndspåmelding.)

todelt dagsseminar: lørdag 25. oktober kl 1100 - 1800. Forhåndspåmelding.

del 1 – humanetikk: Rasjonell etikk eller menneskerettighetsmoralisme? Kristian Horn og hans krets hadde som hovedambisjon å organisere en folkebevegelse rundt utviklingen av rasjonell og ikke-dogmatisk etikk. Hvor rasjonelle er menneskerettighetene som utgangspunkt for humanistisk tenkning og handling overfor

de store etiske og samfunnsmessige utfordringer i globaliserin- gens tidsalder? Er menneskerettighetene spesielt knyttet til humanismen? Flere samfunnsforskere og sosialfilosofer belyser temaet gjennom foredrag og paneldebatt.

del 2: – hEFs rolle gjennom 50 år i norsk livssyns- og verdidebattProfessor og historiker Paul Knutsen presenterer interessant stoff fra sitt arbeid med HEFs historie, som skal utgis ved jubileet i 2006. Levi Fragell gir glimt av de viktigste sakene i HEFs eksplosive vekstår på 70- og 80-tallet. Generalsekretær Lars Gule tar for seg HEF i samtid og framtid.

Foredrag: hard religion, myk religion; hard humanisme, myk humanismeÅpent møte søndag 23. november kl 1800 - 2200. Foredrag av professor Johan Galtung om humanistiske tilløp og etiske idéstrømninger i de store religiøse tradisjonene og sivilisasjonene. Galtung presenterer noen av sine tanker om det han haller dypkulturer og kulturelle kosmologier, og knytter dette til hvordan han opplevde Kristian Horns tanker om disse ting. Johan Galtung var med i kretsen rundt Horn ved HEFs stiftelse. En del av Galtungs bøker bli lagt ut til salg på møtet.

Opplysninger og påmeldinger: tlf. 22 11 10 10, [email protected]

> Seminar: kristian horn 100 år>

Faglige seminarer og foredrag om horns og hEFs rolle i norsk livssyns- og verdidebatt.

Sted: humanismens hus, St. Olavsgate 27.

30 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03 31

NORGE RUNDT

FYLKESKONTORER:

østfold [email protected]. 69 31 71 65 Faks 69 31 18 94 (ma-to 10-14)

Akershus [email protected]. 22 11 10 33 Faks 22 11 10 32 (ma-fre 9-16) (sommer 9-15)

Oslo fylkeslag [email protected]. 22 11 10 30 Faks 22 11 10 32(ma-fre 9-16) (sommer 9-15)

Hedmark [email protected]. 62 53 05 22 Faks 62 53 30 68(ma-to 10.30 - 15.30)

Oppland [email protected]./faks 61 17 67 10(ti og to 10-16)

Buskerud [email protected]. 32 89 36 70 Faks 32 89 38 45(ma 13-19, ti-to 10-15)

Vestfold [email protected]. 33 31 32 05 Faks 33 35 32 05(ma-to 9-14)

Telemark [email protected]. 35 53 13 38 Faks 35 53 13 21(ti og to 9-14, ons 15-17)

Aust-Agder [email protected]. 37 00 10 06 Faks 37 02 86 40(ti og to 9-15)

Vest-Agder [email protected]. 38 02 33 94 Faks 38 02 77 89(ti 13-16, ons. 10-15)

Rogaland [email protected]. 51 90 64 50/52 Faks 51 90 64 91(ma-to 10-15)

Hordaland [email protected]. 55 21 41 90 Faks 55 21 41 94(ma-to 10-14, ti 16-20)

Sogn og Fjordane [email protected]. 57 67 53 90 Faks 57 72 03 91(ti 9-15, to 9-15)

Møre og Romsdal [email protected]. 71 21 56 05 Faks 71 21 57 76(ma, ti, fre 9.30-15.30, to 12-17)

Sør-Trøndelag [email protected]@human.noTlf. 73 80 64 80 Faks 73 80 64 81(ma-fre 8.30-16)

Nord-Trøndelag [email protected]. 74 08 88 40 Faks 74 08 88 41(ma-ons 9-13)

Nordland fylkeslagTlf. 75 52 38 80 Faks 75 52 39 18(ma, ti, to 9-15, on 9-17)

Troms [email protected]. 77 65 58 19 Faks 77 65 51 56(Ma 10-16, ti 9-15.30)

Finnmark [email protected]. 78 95 36 55 Faks 78 95 36 68(ti-to 8.30-12.00)

HOVEDKONTOR:

St. Olavs gate 27Postboks 6744 St. Olavs plass0130 OsloTlf. 22 11 10 10 Faks 22 11 02 40

Faks medlemsregister: 22 20 28 [email protected] / www.human.noHovedmedlem kr. 300,-Studenter, pensjonister og husstandsmedlemmer kr. 50,-

Konto: 0805 2351252Generalsekretær: Lars Gule

Styreleder: Roar Johnsen (tlf. p: 22 62 44 32)Nestleder: Jan Tambs-Lyche (tlf. p: 72 41 27 17)

MELD DEG INN!Over 63.000 er medlemmer av Human-Etisk Forbund. Nærmere en femtedel av dennorske befolkningen hevder å stå nærmest det humanistiske livssyn.

Human-Etisk Forbund har 120 lokallag og19 fylkeslag som tilbyr en rekke aktiviteter over hele landet. Tilbud og aktiviterer varierer fra temamøter og lokale aksjoner til feiring av vintersolverv og midtsommerfest.

Jeg ønsker nærmere opplysninger om Human-Etisk Forbund

Jeg melder meg herved inn i Human-Etisk Forbund

Jeg er ikke medlem av Statskirken eller annet trossamfunn

Jeg ønsker skjema for utmelding av Statskirken

Navn: ....................................................................................Adresse: ................................................................................Postnr./sted: ..........................................................................E-post: ...................................................................................Stilling/yrke: ........................................................................Dato: ............................ Fødselsdato: ...................................

Underskrift: ..........................................................................

Kan sendesufrankert i Norge.

Adressaten betaler

portoen.

SvarsendingAvtale nr.: 171 113/002

Pb. 6744 St. Olavs plass0130 Oslo

Fri t

anke

4/ 0

3, m

. reg

. 53

Human-Etisk Forbund trenger flere medlemmer slik at vi kan utvikle tilbud og aktiviteter videre. www.human.no

Human-Etisk Forbund tilbyr også seremonier med et humanistisk innhold:• Borgerlig navnefest • Borgerlig konfirmasjon• Borgerlig bryllup/partnerskap• Borgerlig gravferd

HAR DU BARN UNDER 15 ÅR?Overføring av offentlig støtte for medlemmers barn under 15 årHuman-Etisk Forbund har rett til offentlig tilskudd for medlemmers barn. Alle medlemmer med barn kan bidra til at forbundet får denne støtten. Du kan bidra ved å fylle ut skjemaet nedenfor og sende det til oss.

Jeg/vi ønsker at den offentlige støtten (”Kirkeskatten”) som gjelder barn under 15 år skal tilfalle Human-Etisk Forbund. Barnet/barna er ikke medlem(mer) av Statskirken eller annen støtteberettighet livssynsorganisasjon.

Etternavn: ...........................................................................................Fornavn:.............................................................. Fødselsdato: ..................................................Postadresse: ............................................................................................Bostedskommune (ifl . folkeregisteret): ...........................................................................................................................

Etternavn: ...........................................................................................Fornavn:.............................................................. Fødselsdato: ..................................................Postadresse: ............................................................................................Bostedskommune (ifl . folkeregisteret): ...........................................................................................................................

Foreldre (evt.den som har foreldreretten):

Etternavn: ...........................................................................................Fornavn:.............................................................. Fødselsdato: ..................................................Postadresse: ............................................................................................Bostedskommune (ifl . folkeregisteret): ...........................................................................................................................

Etternavn: ...........................................................................................Fornavn:.............................................................. Fødselsdato: ..................................................Postadresse: ............................................................................................Bostedskommune (ifl . folkeregisteret): ...........................................................................................................................

Dersom du ikke allerede har sendt inn tilsvarende skjema, send det snarest til: Human-Etisk Forbund, Pb. 6744 St Olavs plass, 0130 Oslo

Fri t

anke

nr.

4/ 0

3

Avsløring av paranormale fenomener i Follo og villmarks-filosofering i Jotunheimen. Det har gått for seg på ungdomstreff i regi av Human-Etisk Forbund i sommer.

Av Christoffer Bekeng Larsen og Arnfinn Åslund

– Pang! Den stødig balanserende tre­klossen går i bordet med et smell når et drøyt dusin ungdommer påvirker den med de forente tankekreftene sine. Eller…? Fjorten ungdommer fra Oslo og omegn er på humanist­treff på Follo folkehøgskole. Temaet er kritisk tenkning. Mer impone­rende var det da tryllekunstner Rune Steiro bøyde bestikket eller da skeptiker Terje Emberland spådde en av leir­deltagerne med forbløffende treffsik­kerhet. Mange gjorde seg nye tanker om hva som ligger bak paranormale fenomener, og den siste kvelden på stranden leste jentene på leiren uke­bladhoroskopene høyt for hverandre med svært kritiske blikk. Jentene var for øvrig i klar overvekt da Oslo og Akershus fylkeslag i begynnelsen av august for første gang arrangerte

sommertreff for ungdom: av fjorten deltagere var bare to gutter. Som til gjengjeld trivdes ganske bra. Det gjorde resten også, selv om deltagerne hadde litt ulike motiver for å dra på leir. Mange var primært på jakt etter det sosiale livet i som­merlige omgivelser, mens en del så frem til ny erkjennelse i møte med andre humanister. Meningsutveks­lingene ble mange, såvel på deltag­ernes eget initiativ som i form av organiserte filosofiske samtaler. Fremføringene av de unges oppfat­ning av humanisme den siste dagen avstedkom både latter og ettertanke. Så foruten å kunne salsa, yoga og teatersport, dro ungdommene solbrune hjem med ulik grad av ny innsikt i hva et humanetisk livssyn innebærer.

VILLMARKSFILOSOFIMens noen humanistungdommer dro til Follo og filosoferte på stranda, trakk andre ut i villmarka for å gjøre det samme. Tolv ungdommer, fra Halden i sør til Tromsø i nord, fant veien til Jotunheimen og ungdoms­treff i regi av Hedmark og Oppland. Sammen med fire voksne ledere bodde de på Norwegian Wildlife and Rafting hvor man sov i lavvo og

hadde rikelig med ved til å fyre med. Tanken var å kombinere filosofi og friluftsliv: ”En sunn sjel i et sunt legeme” må være god humanisme. Om dagene var ungdommene engasjert i ekstremaktiviteter som rapellering ned fjellsider, rafting ned Sjoas ville stryk og vandring over Besseggen, mens om kveldene var det filosofiske diskusjoner rundt bålet eller inne i peisestua. Filoso­fen Inga Bostad engasjerte ungdom­mene i diskusjon om menneske og natur, men også om forholdet mellom kristendom og humanetikk. Av og til gikk villmarksliv og filosofi over i hverandre, som da Bostad holdt filosofisk miniseminar under turen over Besseggen. – Det har vært en flott og menings­full tur med mange gode opplevelser, oppsummer deltager Lene Evensen Juliussen. Også i Nordland ble det arrangert ungdomstreff, det tredje i rekken. Antall deltagere var færre, men de fire som deltok ga positiv tilbake­melding om interessante dager i sel­skap med deltagerne på Humanist­seminaret i Henningsvær.

Ungdomstreff: Rafting i Sjoa på dagen og filosofering over natur og menneske på kvelden.

FILOSOFI, KRITISK TENKNING OG VILLMARKSLIV

JUBILEUM 1

Fylkeslaget i Buskerud er blitt 25 år, og det feires 4. oktober på Røde Kors­huset i Kongsberg med god mat og godt drikke til musikk og taler. Alle medlemmer er velkomne, og tidligere fylkesledere og nåvær­ende aktive medlemmer er spesielt invitert.

JUBILEUM 2

Gjøvik og omegn lokallag feirer sitt 25 års­jubileum fredag 17. oktober på Gjøvik gård. Det blir kunstneriske innslag og deltagelse av generalsekretær Lars Gule. Kontakt fylkeskontoret for mer informasjon og påmelding.

SANNHETSSEMINAR I HORTEN

Buskerud, Vestfold og Telemark arrangerer sitt årlige fellesseminar helga 8.­9. november, og denne gang er tema ”sannheten”. Blant foredra­gene er ”Hvordan kan jeg vite at jeg vet det jeg vet?” (Erik Tunstad), ”Hvordan sannheten oppfattes i ulike kulturer” (Liv Gulbrandsen) og ”Sannheten i et filosofisk perspektiv” (Tore Frost). Det er fremdeles noen ledige plasser. For mer info, ta kontakt på telefon 35 53 13 38 eller epost: [email protected].

KONFIRMASJONSLEIR I BÆRUM

Human­Etisk Forbund i Bærum lanserer våren 2004 tilbud om konfir­masjonsleir til kommunens konfirm­anter. Human­Etisk Forbund ønsker å gi ungdommen et alternativ til kristelig konfirmasjonsleir, med fokus på egne valg samt sosiale aktiviteter i naturen. Leiroppholdet finner sted på Tjøme 19.­23. mai 2004 med påføl­gende seremoni i Sandvika teater.

ROGALAND FYLKESLAG I NYE LOKALER

Etter å ha fristet en litt usynlig tilværelse i kontorlokaler sammen med shippingbedrifter midt i sent­rum, har fylkeskontoret til Human­Etisk Forbund i Rogaland flyttet inn hos Stiftelsen Internasjonalt hus i Hillevåg litt utenfor bykjernen. Der deler forbundet lokaler med en rekke organisasjoner, blant annet Rogaland Innvandrerråd, Amnesty, Europabevegelsen, FN­sambandet og Kristent interkulturelt arbeid.

SAMTALEPARTNER-PROSJEKT I GANG I TROMS

HEF Troms fylkeslag har nå kommet i gang med prosjekt Borgerlig/huma­nistisk samtalepartner. Med støtte fra stiftelsen Helse og Rehabilitering skal prosjektet kartlegge behovet for slike samtalepartnere. Prosjektet gjennomføres i praktisk samarbeid med Universitetssykehuset i Nord­Norge og er underlagt fylkesstyret i Troms og generalsekretæren i Human­Etisk Forbund. Nyansatt prosjektleder Mona Benedikte Steffensen forteller at prosjektet fortsatt er i en tidlig fase, og at forberedelsene til selve under­søkelsen er akkurat kommet i gang. Kartleggingen skal være avsluttet i juni 2004. Steffensen har prosjektledererfa­ring fra prosjekter innenfor offentlig forvaltning og det private kulturliv.

AKSJON ”HUMANISME I PRAKSIS”Kjøp CDen Humus Revolution og støtt HAMU! Rogalandskoret HUMUS synger Evert Taube. Inntektene av salget går til HAMUs hjelpeprosjekter. 1 stk kr 120, 6 eller flere kr 100 pr stk + porto. Bestilling: [email protected] tlf. 22 11 10 10 v/Gunhild Stranden.

32 / UTEN ENKLE SVAR # 04 / 03

Rune Blix HagenHekserFra forfølgelse til fortryllelse

Heksenes kulturhistorie er ikke bare en harmløs fortelling om fantasifigurer. Dette er en bok om mennesker som ble forfulgt, torturert og brent. Men heksenes historie handler også om en meget populær underhold­ningsfigur som vi finner i folkelesningen, i fabler og på filmlerretet.

Her kan du lese om hekser fra antikken til romantikken, hekseprosessene i Norge og Europa, demonologi, moderne heksekult, Sagaen om Isfolket, trollkunsten hos Harry Potters og Disneys hekser. Du får også møte noen av heksas nære slekninger i form av demoner, trollfolk og sjamaner. Rune Blix Hagen er historiker og har skrevet en lang rekke artikler og kronikker om hekseforfølgelsen i Norge og Europa.

UtkommetInnb. 258 sider, Illustrert HEF-pris: 186,- (Veil 248,-)

Ibn WarraqHvorfor jeg ikke er muslim

Dette er den første boka skrevet av en tidligere muslim som systematisk kritiserer sentrale trekk ved islam. I Hvorfor jeg ikke er muslim beskylder Ibn Warraq den vestlige verden for å unnskylde islam for overgrep mot menneskeheten. Han hevder at religionen ikke kan kalles tolerant uansett hvordan man velger å se det. Mens kristendommen har gjennomgått omfattende reformer, forblir utøvelsen av islam en trussel mot grunnleggende menneskerettigheter, hevder Warraq.

Boka er politisk ukorrekt – den tegner et lite flatterende bilde av islamsk tro og dens sterkeste ledere. Den tar opp islams forhold til kvinners rettigheter, de ulike tabuene, og hvordan religionen behandler sine fritenkere. Først og fremst er Ibn Warraqs mål økt ytringsfrihet – kritiske spørsmål skal ikke føre til dødstrus­ler, hat og terrorhandlinger, men istedet inspirere til toleranse. Et nødvendig perspektiv i en debatt vi kanskje ikke har vært modige nok til å ta?

Forfatteren har skrevet et nytt, oppdatert etterord til den norske utgaven. Forord ved Lars Gule.

Kommer 16. oktober.Oversatt av Peder EdvinssonInnb. 580 siderHEF-pris : 261,- (Veil: 348,- )

BESTILLINGSKUPONG:

Ibn Warraq: Hvorfor jeg ikke er muslim kr 261,-Rune Blix Hagen: Hekser kr 186,-

Navn: ............................................................................................................Adresse: .......................................................................................................Postnr./sted: ................................................................................................E-post: .........................................................................................................

Underskrift:..................................................................................................

Kan sendes ufrankert i

Norge.Adressaten

betaler portoen.

SvarsendingAvtale nr.: 140 112/141

Humanist forlag ASSt. Olav plass bedriftssenter0130 Oslo

Returadresse: Pb.6744 St. Olav plassHuman-Etisk Forbund 0130 OsloB-blad

NYE BøKER FRA HUMANIST FORLAG

Bestill på kupongen under, på e-post til [email protected] eller på fax: 22 20 28 33. Porto kommer i tillegg

Spennende kulturhistorie

Sterkt fra tidligere muslim