Spilleregler 2006 korrigert 2 utgave 1 august 2006 1 … · Regel 3 - Ballen 15 Regel 4 - Laget, innbytte, utstyr 16 – 20 ... NHFs hjemmesider: I turneringer kan det benyttes kortere

Norges Håndballforbund www.handball.no Copyright© NHF 2006

Spillereglene • Dommertegn • Fortolkninger til Spillereglene • Reglement for innbytterommet • Retningslinjer for spillebanen og målene • Regler for kamper med utviklingshemmete • Spilleregler for Minihåndball og 6'er håndball

2

Norges Håndballforbund – 2006

Norsk oversettelse/redigering: Terje Anthonsen Roy Eric Moen Erlend Aam Einar Møllergård

3


Innholdsfortegnelse Side Spillereglene, dommertegn, fortolkninger, reglementet for innbytterommet og retningslinjer for spillebanen 1 – 89 Forord 4 Regel 1 - Spillebanen 5 – 9 Regel 2 - Spilletiden, sluttsignalet og time-out 10 – 14 Regel 3 - Ballen 15 Regel 4 - Laget, innbytte, utstyr 16 – 20 Regel 5 - Målvakten 21 – 22 Regel 6 - Målfeltet 23 – 24 Regel 7 - Spill av ballen, passivt spill 25 – 27 Regel 8 - Forhold til motspiller og usportslig opptreden 28 – 30 Regel 9 - Mål 31 – 32 Regel 10 - Avkast 33 Regel 11 - Innkast 34 Regel 12 - Utkast 35 Regel 13 - Frikast 36 – 39 Regel 14 - 7m-kast 40 – 41 Regel 15 - Kastenes utførelse (avkast, innkast, utkast, frikast og 7m-kast). 42 – 45 Regel 16 - Bestrafning 46 – 52 Regel 17 - Dommerne 53 – 54 Regel 18 - Sekretæren og tidtakeren 55 Dommertegn 56 – 65 Fortolkninger til Spillereglene 66 – 81 Reglement for innbytterommet 82 – 85 Retningslinjer for spillebanen og målene 86 – 90 Regler for kamper med utviklingshemmete 91 – 98 Spilleregler for Minihåndball og 6'er håndball 99 – 108

4


Forord Disse spillereglene gjelder som de offisielle og eneste spilleregler for håndball. Spillereglene har basis i IHF regelverk pr. 1. august 2005 Spillereglene, kommentarene, dommertegnene, fortolkningene av spillereglene, og reglementet for innbytterommet, er alle deler av det overordnete regelverket. Dette gjelder ikke for retningslinjene for spillebanen og målene. Disse er bare tatt med i Spillereglene for å gjøre dem lettere tilgjengelige. Bemerk For enkelhets skyld bruker vi i denne regelboken bare hankjønn i omtalen av spillere, ledere, dommere og andre personer. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at reglene er like for både mannlige og kvinnelige personer. Dette gjelder ikke størrelsen på ballen.

5


Regel 1 – Spillebanen

1.1 Spillebanen (figur 1) er et 40 meter langt og 20 meter bredt rektangel som omfatter et spillefelt og to målfelt (1.4 og 6). Langsidene kalles sidelinjer, kortsidene kalles kortlinjer. Lin-jene mellom målstengene kalles mållinjer.

Spillebanen bør ha en sikkerhetssone på 1 meter utenfor sidelinjene og 2 meter bak kortlinjene

Spillebanens beskaffenhet må ikke forandres til fordel for ett av lagene.

1.2 Målet (figur 2a og 2b) står midt på kortlinjen. Det skal være solid fastgjort og innvendig være 2 meter høyt og 3 meter bredt.

De to målstolpene skal være forbundet med en tverrligger og deres bakkant skal være i flukt med mållinjens bakre kant. Målstolpen og tverrliggeren skal være av samme materiale (f.eks. tre, lettmetall, kunststoff) og være kvadratiske (åtte cm). Målene skal på de tre sidene som er synlige fra spille-banen, ha to farger som effektivt skiller seg fra hverandre og fra bakgrunnen.

Målet skal være forsynt med et fangnett som er opphengt slik at en ball som kastes i mål, ikke straks stusser ut igjen.

1.3 Alle linjer på spillebanen tilhører de felt de avgrenser og skal skille seg tydelig i farge fra underlaget. De skal være 5 cm brede, unntatt mållinjen (se figur 2a) som er 8 cm bred.

Linjer som skiller de ulike deler av banen kan bli erstattet av fargeforskjeller (for eksempel spillefeltet i forhold til målfeltet og spillebanen i forhold til ”utenfor banen”).

1.4 Foran hvert mål er det et målfelt (6). Målfeltet dannes ved at

det midt foran mål i en avstand av 6 meter fra mållinjen og parallelt med den, trekkes en 3 meter lang linje som på beg-ge sider forbindes med to kvartsirkler med radius 6 meter og med sentrum i målstolpenes bakre, innvendige hjørner (figur 2). Linjen som avgrenser målfeltet kalles målfeltlinje.

6


1.5 Frikastlinjen, 9m-linjen, skal være stiplet og trekkes parallelt

med målfeltlinjen i en avstand av 3 meter fra denne. Både de stiplete linjene og avstanden mellom dem skal være 15 cm lange (figur 1).

1.6 7m-linjen er en 1 meter lang linje trukket midt foran mål, pa-

rallelt med mållinjen, i en avstand av 7 meter fra mållinjens bakre kant (figur 1).

1.7 Begrensningslinjen for målvakten, 4m-linjen, er en 15 cm

lang linje trukket midt foran mål, parallelt med mållinjen og i en avstand av 4 meter fra mållinjens bakre kant (figur 1).

1.8 Midtlinjen forbinder begge sidelinjenes midtpunkt (figur

1 og 3). 1.9 Innbyttelinjene (en del av sidelinjen) begrenses på begge

sider av midtlinjen med 15 cm lange linjer som trekkes inn på spillebanen, vinkelrett på sidelinjene, i en avstand av 4,5 meter fra midtlinjen. Begge begrensningslinjene forlenges med en hjelpelinje på 15 cm fra sidelinjen ut av spillebanen (figur 1 og 3).

Flere tekniske detaljer vedrørende spillebanen og mål-

ene finnes i kapittel ”Retningslinjer for spillebanen og målene” som starter på side 85.

7


Figur 1: Spillebanen

Spillebanen: Se også figur 5 (side 95) Målene er angitt i cm

8


Figur 2a: Målet

9


Figur 2b: Målet (sett fra siden) Figur 3: Innbyttelinjer og innbytterom Bordet for tidtaker og sekretær, og benkene for innbyttere og ledere må være plassert slik at tidtaker/sekretær/NHF-delegat kan se innbyttelinjene. Bordet bør være plassert nærmere sidelinjen enn innbytterbenkene, men likevel med minst 50 cm avstand. (Anbefalt størrelse på bordet er 3 x 0,7 m – og uten noen oppbygd kant som kan hindre sikten). Maksimal bordlengde er 4 meter.

10


Regel 2 – Spilletiden, sluttsignalet og time-out

Spilletiden

2.1 Spilletiden for kvinner og menn er 2 x 30 min. med 10 min. pause.

Kommentar (NHF): Spilletiden for de aldersbestemte klasser fastsettes av For-

bundsstyret og gjengis hvert år i «Håndballsesongen» og på NHFs hjemmesider: www.handball.no

I turneringer kan det benyttes kortere spilletider. Regionale/lokale bestemmelser kan forekomme. Disse finnes i regionale håndbøker. Aldersgrensene regnes fra 1. januar i det kalenderåret sesongen begynner (NHF kampreglement § 16-2.5.4).

2.2 Dersom en uavgjort kamp skal avgjøres, skal det etter 5

minutters pause spilles ekstraomganger etter at det på nytt er foretatt loddtrekning om banehalvdel eller avkast.

Spilletiden for et sett av ekstraomganger er for alle lag 2 x 5 minutter med sidebytte og 1 minutts pause.

Dersom resultatet etter disse ekstraomgangene fremdeles er uavgjort, skal det etter en pause på fem minutter og ny lodd-trekning, spilles to nye ekstraomganger à 5 minutter, også denne gangen med sidebytte og 1 minutts pause.

Er resultatet fortsatt uavgjort, bestemmer reglementet for vedkommende arrangement det videre forløp.

Kommentar: Om dette tilsier bruk av 7m-kast for å kåre en vinner, skal følgende prosedyre benyttes. Alle spillere som ikke er utvist, diskvalifisert eller utelukket ved spilletidens utløp, har rett til å delta. Hvert lag nominerer fem spillere. Disse fem spillerne fra hvert lag skyter sine 7m-kast annenhver gang. Under denne

11


delen av konkurransen kan ikke noen av de fem nominerte spillerne byttes ut. Lagene har hele tiden anledning til å bytte målvakt blant de spillerne som har rett til å delta i konkurransen og alle spiller-ne kan delta både som skyttere og målvakter. Dommerne bestemmer i hvilken ende av banen 7m-konkurransen skal finne sted. Lagene trekker om hvilket lag som skal skyte først. Rekke--følgen er motsatt om konkurransen må fortsette etter at de første fem spillerne har skutt. I tilfelle av en slik fortsettelse, skal hvert av lagene igjen nominere fem skyttere. Alle, noen eller ingen av dem som skjøt de første fem 7m-kastene kan nå bli nominert som skyttere. På denne måten nomineres også de følgende nødvendige omganger av 7m-konkurransen. Men nå er konkurransen av-gjort så snart ett av lagene har scoret flere mål enn det and-re ved samme antall kast. Spillere kan bli diskvalifisert fra å delta videre i 7m-konkurransen om de begår en grov eller gjentatt usportslig opptreden (16.13). Om en slik diskvalifikasjon skjer etter at spilleren er nominert som skytter, må laget nominere en annen spiller.

Sluttsignalet

2.3 Spilletiden begynner med dommerens signal for avkast og slutter med et automatisk sluttsignal fra det offisielle tidtaker-anlegget eller med tidtakerens sluttsignal. Skulle et slikt signal ikke komme, blåser dommeren for å markere at spille-tiden er over (17.9).

Kommentar: Om ikke en veggklokke med automatisk sluttsignal kan be-

nyttes som offisielt kampur (veggklokken kan bare benyttes dersom den kan betjenes fra tidtakerbordet og er synlig derfra), skal tidtakeren benytte en bordklokke og selv gi slutt-signalet når tiden er ute (18.2, 2. avsnitt).

2.4 Regelbrudd og usportslig opptreden som ble begått før eller

samtidig med sluttsignalet (for halvtid, kampslutt eller even-tuelle ekstraomganger), skal bestraffes av dommerne selv

12


om dette ikke kan gjøres før etter at signalet er gitt. Når det umiddelbare resultat av et nødvendig frikast/7m-kast (unntatt frikast beskrevet i 13.4) er konstatert, avsluttes spillet med dommerens signal (se også Fortolkning nr. 1).

Lyder signalet for slutt på en omgang, en ekstraomgang eller kampslutt ved utførelsen av et frikast/7m-kast eller umiddel-bart etter at ballen har forlatt kasterens hånd, må dette kastet tas på nytt. Det umiddelbare resultat av dette nye kast må avventes før dommerne blåser av kampen.

2.5 For frikast, eller frikast som skal tas på nytt etter 2.4, gjelder

spesielle bestemmelser for spillernes posisjoner og innbytte-muligheter.

I motsetning til den normale fleksibiliteten i innbytte- muligheten (4.4), er det bare det laget som skal ta frikastet som har anledning til å gjøre spillerbytte – begrenset til én spiller. Forseelser mot denne regelen bestraffes etter 4.5, 1. setning.

I tillegg må de øvrige spillerne på det laget som skal ta fri-kastet være plassert minst tre meter unna kasteren og i til-legg utenfor frikastlinja (13.7, 15.6 og Fortolkning nr. 1).

Posisjonen til forsvarsspillerne er beskrevet i 13.8. 2.6 Regelbrudd eller usportslig opptreden som begås av spillere

eller ledere under utførelsen av de kastene som er beskrevet i 2.5, kan bestraffes – med henvisning til 2.4.

Et regelbrudd ved utførelsen av et frikast, beskrevet i 2.5, kan ikke føre til et nytt frikast i motsatt retning.

2.7 Om dommerne konstaterer at tidtaker har gitt sluttsignalet for

tidlig (for første omgang, kampslutt eller ekstraomganger), må de beholde spillerne på banen og få spilt den resterende spilletiden.

I dette tilfellet skal det laget som var i besittelse av ballen i det øyeblikk spillet ble for tidlig avbrutt, sette spillet gang igjen. Om ballen ikke var i spill, settes kampen i gang igjen med det kastet som svarer til situasjonen. Om den var i spill,

13


men ingen av lagene var i besittelse av ballen, blir spillet satt i gang igjen med frikast i henhold til 13.4a-b.

Om første omgang er avsluttet for seint, må andre omgang forkortes tilsvarende. Om andre omgang er avsluttet for seint, er det ikke mulig for dommerne å endre noe. Dette gjelder også for ekstraomgangene.

Time-out

2.8 Time-out er obligatorisk når:

a) en utvisning, diskvalifikasjon, eller utelukkelse er idømt; b) en lags time-out er tildelt; c) det kommer et fløytesignal fra tidtaker eller

NHF-delegaten; d) en samtale mellom dommerne er nødvendig med hen-

visning til 17.7.

Time-out blir normalt også gitt i flere andre situasjoner, av-hengig av øvrige omstendigheter (se Fortolkning nr. 2).

Forseelser under en time-out har de samme konsekvenser som forseelser i spilletiden (se 4.4, siste avsnitt og 16.13, 1. avsnitt).

2.9 I prinsippet bestemmer dommerne når kampuret skal stop-

pes og startes i forbindelse med time-out.

Tiden stoppes når dommerne blåser tre korte støt i fløyta og viser tidtakeren Dommertegn nr. 16.

Likevel, i forbindelse med obligatoriske time-out forårsaket av at kampen er blitt avbrutt fordi tidtaker eller delegat (2.8 b-c) har gitt fløytesignal, skal tidtakeren stoppe klokken samtidig med fløytesignalet og ikke vente på tegn fra dom-merne.

Etter en time-out må spilletiden alltid settes i gang igjen med fløytesignal (15.5b).

14


Kommentar: Et fløytesignal fra tidtaker eller delegat stopper kampen. Der-for vil, selv om ikke dommerne (eller spillerne) umiddelbart oppdager dette, alle hendelser, unntatt en eventuell progres-siv bestrafning, bli gjort ugyldige. Dette betyr blant annet at om et mål er scoret etter signalet fra tidtaker/delegat, skal målet ikke godkjennes – heller ikke om avkast er tatt (9:2). Kampen skal settes i gang igjen med det kastet som situa-sjonen skulle tilsi da kampen ble avbrutt.

2.10 Hvert lag har rett til å be om og få tildelt en ett-minutts lags

time-out i hver av kampens ordinære omganger, men altså ikke i eventuelle ekstraomganger. (Fortolkning nr. 3).

15


Regel 3 – Ballen 3.1 Ballen skal være rund og overflaten skal bestå av lær eller

kunststoff. Overflaten må ikke være skinnende eller glatt (17.3).

3.2 Ballen skal for mannlige spillere (senior ned til og med G16)

ved kampens begynnelse ha en omkrets på 58-60 cm og veie 425-475 gram.

For kvinnelige spillere (senior og ned til og med J16) skal ballen ved kampens begynnelse ha en omkrets på 54-56 cm og veie 325-375 gram.

Kommentar: I offisielle internasjonale kamper og landskamper skal ballen være forsynt med IHFs offisielle godkjenningsmerke og kriteriene beskrevet i IHFs Ballreglement.

Kommentar (NHF): For øvrige ballstørrelser henvises til NHFs hjemmeside

www.handball.no – ”administrative bestemmelser”, i tillegg til de ulike arrangementenes reglement.

3.3 Til hver kamp må det være minst to reglementerte baller til

disposisjon. Reserveballen må være slik plassert på tidtaker-bordet at den umiddelbart kan settes i spill om dommerne forlanger det.

3.4 Dommerne bestemmer når reserveballen skal benyttes. Om

en slik situasjon oppstår, skal dommerne, for å begrense spilleavbruddet og forhindre en unødvendig time-out, raskest mulig sørge for å få ballen i spill.

16


Regel 4 – Laget, innbytte og utstyr Laget

4.1 Et lag består av inntil 14 spillere.

Bare sju spillere kan være på banen til samme tid. De øvrige betegnes som innbyttere.

Under hele kampen må laget ha en spiller som det tydelig går fram er målvakt. Denne spilleren kan når som helst bli utespiller. På samme måte kan en utespiller når som helst gjennom kampen bli målvakt (se likevel 4.4 og 4.7).

Til kampstart må et lag stille med minst fem spillere på spille-banen.

Antallet spillere på et lag kan økes inntil maksimum 14 i løpet av kampen – medregnet ekstraomganger.

Kommentar (NHF): For NHF/Region-arrangementer, kan det finnes andre forut-setninger beskrevet i det enkelte arrangementets regelverk.

Synker antall spillere på et lag til under fem, kan spillet fort-sette. Det er opp til dommerne å avgjøre om en kamp skal avbrytes før spilletiden er ute (17.12).

4.2 Et lag kan ha inntil fire ledere i innbytterommet som skal

være påført kamprapporten. Ingen av disse lederne kan bli byttet ut i løpet av kampen. Alle lag skal til enhver tid ha en lagsansvarlig. Bare han har anledning til å henvende seg til tidtaker/sekretær eller NHF-delegat – og i spesielle tilfeller til dommerne. (Se likevel Fortolkning nr. 3 – Lags time-out).

I prinsippet har ingen av lederne anledning til å betre spille-banen under kampen. Forseelse mot denne regelen er å straffe som usportslig opptreden (8.4, 16.1c, 16.3d og 16.6a), og kampen blir satt i gang igjen med frikast til mot-standerne (13.1a-b; se likevel, Fortolkning nr. 9). Den lagsansvarlige skal forsikre seg om at det ved kampstart, ikke er andre personer enn de påførte lederne

17


(maksimalt 4) og de spillerne som har rett til å delta i kampen (4.3), som er til stede i innbytterommet. Brudd på denne re-gelen fører til progressiv bestrafning av den lagsansvarlige (16.1c, 16.3d og 16.6a).

4.3 En spiller eller en leder er deltakerberettiget når han er til stede ved kampens begynnelse og er oppført i kamp-rapporten.

Spillere og ledere som kommer til etter at kampen er begynt, må melde seg for tidtaker/sekretær og bli påført kamp rapporten for å være deltakerberettiget.

En deltakerberettiget spiller kan når som helst tre inn i spillet over sitt lags innbyttelinje (4.4 og 4.6).

Den lagsansvarlige har ansvaret om en ikke deltakerberetti-get spiller betrer spillebanen. Brudd på denne regel bestraffes som usportslig opptreden av lagsansvarlig (13.1a-b, 16.1c, 16.3d og 16.6a. Se Fortolkninger nr. 9).

Spillerbytte

4.4 Innbyttere kan når som helst og gjentatte ganger settes inn under spillets gang (se likevel 2.5) uten melding til sekre-tær/tidtaker, forutsatt at den spiller som skal erstattes har for-latt spillebanen (4.5).

Spillere som er involvert i et bytte, kan bare forlate eller betre spillebanen over eget lags innbyttelinje (4.5). Denne regelen gjelder også målvakten (se i tillegg 4.7 og 14.10).

Reglene for inn- og uttreden av spillebanen gjelder også under en time-out (unntatt i forbindelse med lags time-out).

Kommentar:

Reglementet for innbytterommet er laget for å sikre at ingen drar fordeler av feil innbytte. Det er imidlertid ikke laget for å gi bestrafning i andre tilfeller hvor det ikke er snakk om inn-bytte, men et harmløst skritt utenfor linjen for å hente et håndkle eller enn vannflaske. Eller når en utvist spiller på en sportslig måte forlater spillefeltet utenfor innbytterommet.

18


Taktisk eller ulovlig bruk av området utenfor innbytterommet er beskrevet i 7:10.

4.5 Feil innbytte skal bestraffes med 2-minutters utvisning av

den spilleren som begikk feilen. Om flere enn én spiller fra samme lag foretar feil innbytte i samme situasjon, skal bare den første spilleren som begikk feil bestraffes.

Kampen settes i gang med frikast til motstanderne (13.1a-b; se likevel Fortolkning nr. 9).

4.6 Dersom en spiller utover de sju spillere laget har på spille-

banen, eller en innbyttespiller uberettiget trer inn på spille-banen, skal spilleren utvises og en annen spiller må forlate spillebanen i to minutter i vedkommendes sted.

Betrer en utvist spiller spillebanen under sin utvisningstid, gis spilleren ytterligere to minutters utvisning og en annen spiller må forlate spillebanen i den utviste spillers sted for resten av den første utvisningstiden.

Lagsansvarlig bestemmer hvilken annen spiller som skal for-late spillebanen. Om lagsansvarlige vegrer seg for å bestem-me dette, avgjør dommeren hvilken spiller som skal forlate spillebanen.

I begge disse tilfellene skal kampen settes i gang med frikast til motstanderne (13.1a-b; se likevel Fortolkning nr. 9).

Kommentar (NHF): En «annen spiller» som tas av spillebanen for å sone utvis-

ningstid for den skyldige spilleren, kan i løpet av denne tiden benyttes som innbyttespiller på vanlig måte.

Utvisningstiden skal i protokollen kun påføres den feilende spiller.

Spilledrakter

4.7 Et lags utespillere skal bære like drakter. Disse draktene må i farge og design tydelig skille seg fra draktene til motstand-eren. De spillere som settes inn som målvakter, må alle ha

19


spilledrakt i lik farge og som skiller seg fra begge lags ute-spillere samt motstanderens målvakter (17.3).

4.8 Spillerne skal på ryggen av sine trøyer ha minst 20 cm høye

tall og på brystet minst 10 cm høye tall, fortrinnsvis fra 1 til 20. Spillere som både opptrer som utespillere og målvakter, må bære samme nummer i begge posisjoner. Fargen på tallene skal tydelig skille seg ut fra trøyefargen.

Kommentar (NHF): I kamper i norsk serie/cup/turneringer er det tillatt at tallet på

brystet er 7,5 cm høyt som et minimum. 4.9 Spillerne skal benytte idrettssko.

Det er ikke tillatt for spillerne å bære noe som kan skade med- og motspillere. Dette inkluderer for eksempel all form for hode- eller ansiktsbeskyttelse, armbånd, armbåndsur, rin-ger, halskjeder, øresmykker, synlig piercing, briller med farlig innfatning eller uten festebånd – i tillegg til alt annet som kan være farlig for spillerne (17.3).

Flate ringer, små øredobber og synlig piercing kan tillates så lenge de er tildekket slik at de ikke lenger utgjør noen fare for andre spillere. Pannebånd er tillatt så lenge de er gjort av et mykt og elastisk materiale.

Spillere som ikke oppfyller disse betingelsene, får ikke delta før det ureglementerte utstyret er fjernet eller rettet på.

4.10 Om en spiller blør eller har blod på sine klær, må han forlate

spillebanen både hurtig og frivillig (som et vanlig innbytte) for å få blødningen stoppet, eventuelt sår tildekket og hud og klær renset. Spilleren har ikke anledning til å betre spillebanen igjen før dette er gjort.

En spiller som ikke følger dommernes anvisninger i denne forbindelse, er å betrakte som å ha vist usportslig opptreden og skal bestraffes deretter (8.4, 16.1c og 16.3c).

20


4.11 I forbindelse med en skadet spiller, kan dommerne gi tillatel-se (Dommertegn nr. 16 (time-out) og nr. 17) for to personer (4.3) fra spillerens lag til å komme inn på spillebanen under den påfølgende time-out. Disse har kun anledning til å assistere den skadde spilleren.

Om flere personer kommer inn på spillebanen, skal det bestraffes som feil innbytte. Er det en spiller gjelder henvis-ning til 4.6 og 16.3a og i tilfelle av at det er en leder gjelder henvisning til 4.2, 16.1c, 16.3d og 16.6a.

Om en person som er gitt tillatelse til å betre spillebanen for å hjelpe en skadet spiller i stedet henvender seg til sine and-re spillere, motstandere eller dommere, skal dette betraktes som usportslig opptreden (16.1c, 16.3c-d og 16.6a).

21


Regel 5 – Målvakten Det er tillatt for målvakten:

5.1 å berøre ballen med alle deler av kroppen i forsvar av eget mål inne i målfeltet (se likevel 5.10);

5.2 å bevege seg med ballen i eget målfelt uten hensyn til noen

av de begrensningene som er pålagt utespillerne (7.2-4, 7.7). Målvakten har imidlertid ikke rett til å bruke unormalt lang tid med å utføre utkastet (6.4-5, 12.2 og 15.5b);

5.3 å forlate målfeltet uten ball og delta i spillet. Målvakten er da

underlagt de samme bestemmelser som utespillere.

Målfeltet anses som forlatt så snart målvakten berører spille-feltet utenfor målfeltlinjen med noen del av kroppen.

5.4 å forlate målfeltet med en ball som ikke er brakt under kon-

troll, og spille den videre på spillefeltet. Det er ikke tillatt for målvakten:

5.5 å utsette en motspiller for fare ved forsvar av mål (8.2 og 8.5);

5.6 å forlate målfeltet med ballen under kontroll. Det fører til fri-

kast til motstanderne (6.1, 13.1a, og 15.7, 3. avsnitt) om dommerne har blåst for utførelse av utkastet. Er det ikke blåst for utførelse av utkastet, skal utkast utføres på nytt – fra målfeltet (15.7, 2. avsnitt).

Se likevel de fordelsmulighetene som gis motstanderen i 15.7, 2. avsnitt, om målvakten mister ballen eller kaster den direkte til en spiller på det andre laget fra en posisjon utenfor målfeltet.

5.7 å berøre en ball som ligger eller ruller utenfor målfeltet når

han selv befinner seg i målfeltet (6.1 og 13.1a);

22


5.8 å hente inn i målfeltet en ball som ligger eller ruller på spille-feltet utenfor målfeltet (6.1 og 13.1a);

5.9 å gå med ballen fra spillefeltet tilbake inn i eget målfelt (6.1

og 13.1a); 5.10 å berøre ballen med fot eller legg om ballen er i bevegelse

mot spillefeltet eller ligger i målfeltet (13.1a); 5.11 ved utførelse av 7m-kast å overskride målvaktens begrens-

ningslinje, 4m-linje, eller forlengelsen av den, før ballen har forlatt kasterens hånd (14.9).

Kommentar: Så lenge målvakten har en fot på gulvet bak eller på mål-

vaktens begrensningslinje (4m-linjen), er det tillatt å bevege den andre foten eller andre kroppsdeler i luften over denne linjen.

23


Regel 6 – Målfeltet 6.1 I målfeltet får bare målvakten oppholde seg (se likevel 6.3).

Målfeltet, medregnet målfeltlinjen, ansees som betrådt når den berøres av en utespiller med noen del av kroppen.

6.2 Betrer en utespiller målfeltet, dømmes det:

a) Utkast – når en utespiller fra det angripende lag med ball betrer målfeltet eller skaffer seg en fordel ved å betre mål-feltet også uten ball (12.1)

b) frikast – når en utespiller fra det forsvarende lag betrer målfeltet og det dermed oppnår en fordel, men uten å ødelegge en målsjanse (13.1b og Fortolkning nr. 5.1);

c) 7m-kast – når en utespiller fra det forsvarende lag, ved å betre målfeltet, ødelegger en klar sjanse til å score et mål (14.1a).

6.3 Å betre målfeltet, skal ikke straffes:

a) når en utespiller, etter å ha spilt ballen, ikke forårsaker noen ulempe for motstanderne;

b) når en utespiller, uten ball, ikke skaffer seg noen fordel;

c) når en forsvarsspiller, under eller etter et forsvarsforsøk, ikke forårsaker noen ulempe for motstanderne.

6.4 Ballen betraktes som ikke å være i spill når målvakten har

ballen under kontroll – enten i grep eller i kontrollert stussing (12.1). Ballen må deretter settes i spill med utkast (12.2).

6.5 Ballen er fortsatt i spill om den ruller på gulvet i målfeltet.

Den tilhører målvaktens lag og bare målvakten kan berøre den. Om målvakten tar opp ballen, er den ikke lenger i spill og må settes i spill igjen. Se 6.4, 12.1-2, men se også 6.7b).

Det fører til frikast (13.1a) om en av målvaktens medspillere berører en slik, i målfeltet rullende ball, (Se for øvrig 14.1a

24


sammen med Fortolkning 8c). Spillet fortsetter med utkast (12.1c) om ballen blir berørt av en motstander.

Ballen er ikke i spill så snart den ligger i ro i målfeltet (12.1b). Ballen tilhører målvaktens lag og bare målvakten kan berøre ballen. Målvakten må sette ballen i spill igjen med utkast (6.4 og 12.2). Se også 6.7b. Om en ball som ikke er i spill berø-res av andre enn målvakten, er det fortsatt utkast (12.1, 2. avsnitt og 13.3).

Det er tillatt å berøre ballen i luften over målfeltet – unntatt i forbindelse med utførelse av utkast (12.2, 2.avsnitt).

6.6 Spillet skal fortsette med utkast (6.4-5) om en spiller i forsøk

på å forsvare mål berører ballen slik at den ender opp hos målvakten eller blir liggende i målfeltet.

6.7 Dersom ballen blir spilt inn i eget målfelt, dømmes:

a) mål – om ballen går i mål;

b) frikast – om ballen blir liggende i målfeltet eller blir berørt av målvakten, men ikke går i mål (13.1b);

c) innkast om ballen går over kortlinjen, over eller til side for mål (11.1);

d) spillet fortsetter om ballen passer målfeltet og tilbake til spillefeltet uten å ha vært berørt av målvakten.

6.8 En ball som kommer fra målfeltet og ut på spillebanen igjen,

er fortsatt i spill.

25


Regel 7 – Spill av ballen og passivt spill Spill av ballen Det er tillatt:

7.1 å kaste, fange, stoppe, støte, slå og bokse ballen ved å be-nytte hender, armer, hode, kropp, lår eller knær.

7.2 å holde ballen i høyst tre sekunder, også når den ligger på

banen. (13.1a) 7.3 å bevege seg inntil tre skritt med ballen (13.1a).

Et skritt regnes som utført når:

a) når en spiller som står med begge føttene på banen, løfter en fot og setter den ned igjen, eller beveger den ene foten fra ett sted til et annet;

b) når en spiller berører banen med bare den ene foten, og deretter utfører et hopp på samme foten eller berører ba-nen med den andre foten;

c) når en spiller etter et hopp berører banen med bare den ene foten og deretter utfører et hopp på samme fot, eller berører banen med den andre foten;

d) når en spiller etter et hopp berører banen med begge føt-tene samtidig og deretter løfter en fot og setter den ned igjen, eller flytter en fot fra ett sted til et annet.

Kommentar: Dersom en fot flyttes fra ett sted til et annet, kan den andre

foten flyttes inntil den første uten at det teller som mer enn ett skritt.

7.4 så vel på stedet som under forflytning:

a) å stusse ballen én gang i gulvet (underlaget) og fange den igjen med én eller begge hender;

26


b) å stusse ballen gjentatte ganger med én hånd og deretter fange eller ta opp ballen med én eller begge hendene.

c) å berøre ballen gjentatte ganger med én hånd slik at den ruller og deretter fange eller ta opp ballen med én eller begge hendene.

Så snart spilleren holder ballen med den ene eller begge hendene, må den spilles etter høyst tre skritt eller etter tre sekunder (13.1a).

Stussing av ballen begynner først når spilleren berører ballen med tillatt del av kroppen og styrer den mot gulvet.

Når ballen har berørt en annen spiller, målstolpe eller tverr-ligger, er det tillatt på nytt å stusse og fange den igjen (Se likevel 14.6).

7.5 å føre ballen fra den ene hånden til den andre. 7.6 å spille ballen i knestående, sittende eller liggende stilling.

Med dette menes at det også er lov til å utføre for eksempel et frikast fra en slik stilling så lenge bestemmelsene i 15.1 er fulgt.

Det er ikke tillatt:

7.7 om ballen har vært under kontroll, å berøre ballen mer enn én gang før den har berørt gulvet, en annen spiller, målstol-pene eller tverrliggeren (13.1a).

NB: Feil fanging skal ikke straffes. Feil fanging foreligger når en spiller ikke har fått ballen under kontroll i forsøk på å fan-ge eller stoppe den.

7.8 å berøre ballen med legg eller fot dersom den ikke er blitt kastet på spilleren av en motstander (13.1a-b).

7.9 Om ballen, på spillebanen, berører dommeren, går spillet

videre. 7.10 Om en spiller med ballen under kontroll trår på utsiden av

spillebanen mens ballen fortsatt er innenfor, i den hensikt å

27


skaffe seg en fordel i forhold til en motspiller, skal det døm-mes frikast for motstanderen(13.1a).

Om en spiller fra det laget med ballkontroll plasserer seg på utsiden av spillebanen uten ball, for eksempel i den hensikt å motta en pasning eller starte en løpebevegelse, skal dom-merne muntlig eller på annen måte be spillerne plassere seg på spillebanen.

Om spilleren ikke følger dommernes henstilling, eller om handlingen seinere blir gjentatt av det samme laget, skal dommerne gi frikast (13.1a) til det andre laget uten noen vi-dere varsel.

Passivt spill

7.11 Det er ikke tillatt å holde ballen innen eget lag uten å forsøke å angripe eller uten å utnytte foreliggende muligheter til skudd på mål. Det er heller ikke lov, gjentatt å forsinke av-kast, frikast, innkast eller utkast for sitt eget lag. (se Fortolkning nr. 4). Dette betraktes som passivt spill og er å straffe med frikast imot det laget som spiller passivt - om ikke den passive tendensen opphører. (13.1a).

Frikastet skal tas fra det stedet hvor ballen var da dommerne blåste for passivt spill.

7.12 Om dommerne oppfatter en tendens til passivt spill, skal for-

varseltegnet vises (Dommertegn nr. 18). Dette gir laget med ballen en mulighet til å endre sin måte å angripe på for ikke å bli avblåst. Om laget ikke endrer måte å angripe på etter at forvarseltegnet er vist, eller ingen skudd mot mål blir løsnet, skal det dømmes frikast til fordel for det laget som ikke har ballen (se Fortolkning nr. 4).

I spesielle situasjoner kan dommerne dømme direkte for passivt spill uten at forvarseltegnet er vist. For eksempel om en spiller bevisst unnlater å benytte en klar målsjanse.

28


Regel 8 – Forholdet til motspiller og usportslig opptreden 8.1 Det er tillatt:

a) å benytte armer og hender for å blokkere skudd eller for å komme i besittelse av ballen;

b) med åpen hånd å spille ballen fra en motspiller fra hvilken som helst side;

c) å stenge en motspiller med kroppen, også når denne ikke er i besittelse av ballen;

d) forfra med bøyde armer å søke kroppskontakt med mot-spiller for å kontrollere og følge han.

8.2 Det er ikke tillatt:

a) med én hånd eller begge hendene å rykke eller å slå bort en ball som en motspiller holder i grep;

b) å stenge eller hindre en motspiller med armer, hender eller bein;

c) å løpe på eller hoppe på, dytte, omklamre eller holde fast (kropp eller spilledrakt) en motspiller;

d) på annen måte å utsette en motspiller (med eller uten ball) for fare.

8.3 Brudd på 8.2 kan oppstå under kamp om ballen, men der

hvor handlingen overveiende eller utelukkende er rettet mot motspilleren og ikke ballen, skal den skyldige spiller bestraffes med progressiv bestrafning.

Med progressiv inngripen menes at forseelsen ikke er av den art at det bare skal dømmes frikast eller 7m-kast. Det vil si at forseelsen ikke kan betraktes som en situasjon hvor det bare er kamp om ballen.

Den regeltekniske delen av progressiv bestrafning starter med advarsel (16.1b) og forsetter med stadig strengere bestrafning (16.3b og 16.6f).

29


Usportslig opptreden skal også bestraffes progressivt med henvisning til 16.1c, 16.3c og 16.6f.

Som beskrevet i 16.3, kommentar, har dommerne rett til å gi en direkte 2 min. utvisning eller mer, selv om spilleren ikke på forhånd har fått noen advarsel.

8.4 Fysisk og verbal opptreden som ikke kan sees i sammen-

heng med god sportsånd, er å betrakte som usportslig opptreden. (Eksempler er beskrevet i Fortolkning nr. 5). Det-te omfatter både spillere og ledere – både på og utenfor banen. Progressiv inngripen kommer også til anvendelse i forbindelse med usportslig opptreden (16.1c, 16.3c-d og 16.6a).

8.5 En spiller som utsetter en motstander for helsemessig fare

skal diskvalifiseres (16.6b), spesielt om han:

a) fra siden eller bakfra, enten slår eller drar i kastarmen til en motspiller som er i ferd med å utføre et kast eller en pasning;

b) utfører en aksjon som resulterer i at en motspiller blir truf-fet i hode, hals eller nakke;

c) med overlegg, med fot, kne eller på annen måte treffer en motspiller (herunder også beinkrok);

d) dytter en motspiller som er i løp eller hopp, eller angriper på en slik måte at motspilleren mister sin kroppskontroll. Dette gjelder også målvakten i forbindelse med en kon-tring fra motstanderne;

e) treffer en forsvarende spiller i hodet med ballen når et fri-kast utføres som skudd direkte mot mål. På samme måte om målvakt blir truffet i hodet i forbindelse med et 7m-kast. I begge tilfeller må dommerne være overbevist om at forsvarsspilleren/målvakten ikke beveget seg.

30


Kommentarer: Det er grunn til å være oppmerksom på at også en liten fy-sisk kontakt kan være særdeles farlig og volde alvorlig skade om ”timingen” er slik at motstanderen er forsvarsløs og ikke oppmerksom på at noe kan komme til å hende. Det er mulig-heten for skade, og ikke den ”uskyldige” kroppskontakten som skal danne grunnlag for dommernes vurdering av dis-kvalifikasjon.

8.6 Grov usportslig opptreden av en spiller eller en leder, på eller

utenfor banen (se eksempler i Fortolkning nr. 6) skal bestraf-fes med diskvalifikasjon (16.6c).

8.7 En spiller som er skyldig i voldsomheter i løpet av spilletiden

skal utelukkes (16.9-11). Voldsomheter utenfor spilletiden (16.13) bestraffes med diskvalifikasjon (16.6d og 16.14b). En leder som begår en voldsomhet skal diskvalifiseres (16.6e).

Kommentar: Voldsomheter er, for bruk i disse Spillereglene, betegnelse

for bevisste, særlig sterke, regelstridige fysiske påvirkninger på en annens kropp (spiller, dommer, tidtaker, sekretær, leder, delegat eller tilskuer osv.). Handlingen er med andre ord ikke noen refleks, men et resultat av en hensynsløs opp-treden. Å spytte etter noen, og å treffe, likestilles med vold-somhet.

8:8 Forseelser mot 8.2-7 fører til 7m-kast til motstanderne (14.1),

om forseelsen direkte eller indirekte ødelegger en klar sjanse til å lage mål.

I alle andre tilfeller fører forseelsen til et frikast for motstanderne (se 13.1a-b i tillegg til 13.2 og 13.3).

31


Regel 9 – Mål

9.1 Mål er gjort når hele ballen helt har passert mållinjen (figur 4), dersom ikke kasteren, en medspiller eller en av lagets ledere har begått regelbrudd før eller under kastet. Måldom-meren godkjenner målet gjennom å blåse to korte støt i sin fløyte og vise Dommertegn nr. 12.

Går ballen i mål, selv om en forsvarsspiller har forsøkt å hindre dette ved å begå regelbrudd, dømmes mål.

Har dommerne, tidtakeren eller NHF-delegaten avbrutt spillet før hele ballen har passert mållinjen, skal det ikke dømmes mål.

Et mål gjort av forsvarende lag, regnes alltid som mål, unn-tatt ved utkast (12.2, 2. avsnitt)

Kommentar: Dersom en ball hindres i å gå i mål av noen/noe som ikke

har med spillet å gjøre (vakter, tilskuer e.l.), dømmes mål - selv om ballen ikke har passert mållinjen. Dette under forut-setning av at dommerne er overbevist om at ballen ville gått i mål om den ikke hadde blitt hindret.

9.2 Når dommerne har dømt mål og gitt signal for avkast, kan

målet ikke lenger annulleres. (Se likevel 2.9, kommentar).

Kommer sluttsignal etter at mål er gjort, men før det er tatt avkast, skal dommerne tydelig godkjenne målet, men uten at avkastet blir tatt.

Kommentar: Et mål skal angis på måltavlen så fort det er godkjent av

dommerne.

9.3 Det lag som har oppnådd flere mål enn det andre, har vun-net kampen. Har begge lag oppnådd like mange mål, eller det ikke er oppnådd noen mål, er kampen uavgjort (2.2).

32


Figur 4: Mål

33


Regel 10 – Avkast 10.1 Ved kampstart tas avkast av det laget som vant loddtreknin-

gen og valgte ballen. Motstanderne har da rett til å velge ba-nehalvdel. Om det laget som vant loddtrekningen, velger ba-nehalvdel, skal motstanderne starte med avkast.

Foran 2. omgang skal lagene skifte side. 2. omgang starter med avkast til det laget som ikke hadde avkast ved kamp-start.

Ny loddtrekning foretas foran eventuelle sett (2x5 min.) av ekstraomganger. (10.1 gjelder også hvert sett ekstraomgan-ger).

10.2 Når mål er gjort, skal det laget som har fått målet mot seg, ta

avkast (se likevel 9.2, 2. avsnitt). 10.3 Avkastet skal tas fra banens midtpunkt (med en toleranse på

1,5 meter til hver side) og kan gå i hvilken som helst retning. Dommeren gir fløytesignal for avkastet som deretter må være utført i løpet av 3 sekunder (13.1a og 15.7, 3. avsnitt). Spilleren som tar avkastet må stå med én fot på midtlinjen, og den andre på eller bak midtlinjen (15.6) til ballen har for-latt hans hånd (13.1a og 15.7, 3. avsnitt). (Se i tillegg Fortolkning nr. 7).

Medspillerne har anledning til å krysse midtlinjen så snart dommeren har gitt fløytesignal for avkastet (15.6).

10.4 Ved starten på hver omgang (og eventuelle ekstraomganger)

må alle spillerne befinne seg på sin egen banehalvdel.

Ved avkast etter et mål, kan motspillere oppholde seg på begge banehalvdeler.

I begge tilfeller må motspillere befinne seg minst 3 meter fra spilleren som tar avkast (15.4 og 15.9 + Fortolkning nr. 5.2b).

34


Regel 11 – Innkast 11.1 Innkast dømmes når ballen helt har passert sidelinjen eller

når den har passert kortlinjen, over eller til side for mål, og sist ble berørt av en utespiller fra det forsvarende lag. Inn-kast dømmes også når ballen har truffet taket eller nedheng over spillebanen.

11.2 Innkast utføres, uten forutgående fløytesignal, (se likevel

15.5b), av det lag som ikke sist berørte ballen før den pas-serte sidelinjen eller kortlinjen over eller til side for mål – eller traff taket eller nedheng over spillebanen.

11.3 Innkast utføres fra det sted der ballen passerte sidelinjen,

eller ved enden av sidelinjen på den siden av mål der ballen passerte kortlinjen over eller til side for mål.

For innkast som et resultat av at ballen har truffet taket eller nedheng over spillebanen, gjelder regelen om at innkastet skal tas nærmest mulig berøringspunktet.

11.4 Spilleren som tar innkastet, må stå med én fot på sidelinjen

(15.6) til ballen har forlatt hans hånd. (15.7, 2. og 3. avsnitt + 13.1a). For den andre fotens plassering er det ingen be-grensninger.

11.5 Ved innkast må motspillerne ikke være nærmere kasteren

enn 3 meter (15.4, 15.9 og Fortolkning nr. 5.2b).

De kan imidlertid plassere seg ved målfeltlinjen selv om av-standen blir mindre enn 3 meter.

35


Regel 12 – Utkast 12.1 Det skal dømmes utkast:

a) om en motspiller trår inn i målfeltet med ballen (6.2a) b) om målvakten har kontroll over ballen i målfeltet eller

den ligger stille i målfeltet (6.4-5) c) om en motstander berører en ball som ruller på gulvet i

målfeltet (6.5) d) om ballen har passert kortlinjen etter å ha vært berørt

sist av målvakten eller en av angripende lags spillere.

I alle disse tilfellene er ballen ikke i spill og 13.3 kommer til anvendelse om det blir begått et regelbrudd av målvaktens lag etter at det er dømt utkast, men før ballen er satt i spill igjen (12.2, 2. avsnitt).

12.2 Utkastet blir foretatt av målvakten uten signal fra dommeren

(se likevel 15.5b) fra målfeltet og ut over målfeltlinjen.

Utkastet er utført når ballen, kastet av målvakten, helt har passert målfeltlinjen.

Det er tillatt for spillerne på det motsatte lag å stå helt inntil målfeltlinjen, men de må ikke berøre ballen før den helt har passert denne linjen (15.4, 15.9 og Fortolkning nr. 5.2b).

36


Regel 13 – Frikast

Frikast

13.1 I prinsippet skal dommerne stoppe kampen og sette den i gang igjen ved frikast til motstanderne når:

a) det laget som har ballen begår et regelbrudd som må føre til at motstanderne overtar ballen (se 4.2-3, 4.5-6, 5.6-10, 6.5, 1. avsnitt, 6.7b, 7.2-4, 7.7-8, 7.10, 7.11, 8.8, 10.3, 11.4, 13.7, 14.4-7, 15.7, 3. avsnitt og 15.8);

b) det ene laget begår et regelbrudd som fører til at motstan-derne mister kontrollen over ballen (4.2-3, 4.5-6, 5.5, 6.2b, 6.7b, 7.8 og 8.8).

13.2 Dommerne skal ikke avbryte spillet for å gi frikast om spillet

kunne ha fortsatt.

Med det menes at i forbindelse med 13.1a, skal det ikke dømmes frikast om forsvarende lag overtar ballkontroll like etter at det angripende lag har begått et regelbrudd.

På samme måte: I forbindelse med 13.1b, skal ikke dommer-ne gripe inn før eller når det er klart at det angripende lag har mistet ballkontroll, eller at de på grunn av forsvarende lags regelbrudd ikke kan fortsette angrepet.

Om en spiller skal ha en personlig straff på grunn av et regelbrudd, kan dommerne velge å stoppe kampen øyeblik-kelig om det ikke fører til en fordel for det laget som begikk feilen. I et slikt tilfelle skal spillet fortsette til den eksisterende situasjon er avklart.

13.2 kommer ikke til anvendelse ved brudd på 4.2-3 eller 4.5-6, hvor det gis klar beskjed om at kampen skal stoppes umiddelbart, normalt gjennom inngripen fra tidtakeren eller NHF-delegaten.

37


13.3 Om et regelbrudd som normalt ville ført til et frikast beskrevet i 13.1a-b, skjer når ballen ikke er i spill, skal kampen startes med det kastet som svarer til den situasjon som var da kam-pen ble avbrutt.

13.4 I tillegg til de situasjonene som er beskrevet i 13.1a-b, blir et

frikast også benyttet for å sette ballen i spill igjen ved noen andre situasjoner. Det skjer fra det sted der ballen var da kampen ble avbrutt og til tross for at det ikke er skjedd noe regelbrudd:

a) dersom det ved et spilletidsavbrudd, der ett av lagene har ballkontroll, skal dette laget fortsette med ballen når spillet settes i gang igjen;

b) dersom det ved et spilletidsavbrudd, og ingen av lagene har ballkontroll, skal det laget som sist hadde ballkontroll, fortsette med ballen når spillet settes i gang igjen;

Fordelsregelen, beskrevet i 13.2, kommer ikke til anvendelse i forbindelse med situasjoner beskrevet i 13.4.

13:5 Blir et lag avblåst for frikast, skal den spilleren som eventuelt

har ballen i det øyeblikk laget hans blir avblåst, straks slippe eller legge ballen ned på det sted han befinner seg (16.3e).

Frikastutførelse

13.6 Et frikast blir normal utført uten fløytesignal (se likevel 15.5b) og i prinsippet fra det stedet der forseelsen ble begått, med følgende unntak: • situasjoner som er beskrevet i 13.4a-b; • om dommer eller NHF-delegat stopper kampen på grunn

av en forseelse av en spiller eller leder på det forsvarende lag, og dette fører til en progressiv inngripen (muntlig, gult kort eller bestrafning), skal kastet tas fra det sted ballen var da spillet ble avbrutt, om det er mer fordelaktig for an-gripende lag;

• om tidtaker eller NHF-delegat stopper kampen fordi det er begått brudd mot 4.2-3 eller 4.5-6. skal kastet tas fra det

38


sted ballen var da spillet ble avbrutt, om det er mer fordel-aktig for det lag som ikke begikk forseelsen;

• frikastet for passivt spill (7.11) skal tas fra det sted hvor ballen befant seg da spillet ble avbrutt.

Over alle disse nevnte forhold gjelder en hovedregel som sier at ingen frikast kan bli tatt innenfra målfeltet til det laget som skal ta frikastet, og heller ikke mellom målfeltlinjen og frikastlinjen til motstanderne. I alle tilfeller hvor reglene ellers skulle tilsi en slik plassering, skal frikastet tas rett utenfor målfeltlinjen eller frikastlinjen.

Kommentar: Om det riktige stedet for utførelse av et frikast er ved frikast-linjen til det forsvarende lag, må frikastet utføres på det nøy-aktige sted hvor forseelsen foregikk. Men desto lenger unna forsvarende lags frikastlinje forseelsen ble begått, jo større er toleransen. Toleransen når et maksimum på tre meter ved egen målfeltlinje. En slik toleranse gis ikke ved forseelser mot 13.5 om denne forseelsen er bestraffet i overensstem-melse med Fortolkning nr. 5.3a.

13.7 Spillere på det laget som skal ta frikastet, må ikke berøre

eller overskride motstandernes frikastlinje før frikastet er ut-ført. Se for øvrig også de spesielle bestemmelsene som gjel-der for frikast under henvisning til 2.5.

Dommerne skal, før frikastet tas, korrigere plasseringene om spillere på det angripende lag er på eller innenfor frikastlinjen og har innflytelse på spillet (15.3 og 15.6). I slike tilfeller skal frikastet tas etter fløytesignal (15.5b).

Det samme gjelder (15.7, 2. avsnitt) om spillere fra det angri-pende lag berører eller passerer frikastlinjen under utførelse av frikastet, men før ballen har forlatt kasterens hånd. Dette gjelder bare om frikastet ikke skulle settes i gang med fløyte-signal.

I de tilfeller hvor spillet er satt i gang med signal etter et fri-kast, og spillere fra det angripende lag berører eller trår over motstandernes frikastlinje før ballen har forlatt kasterens

39


hånd, skal det dømmes frikast til det forsvarende lag (13.1a og 15.7, 3. avsnitt).

13.8 Under utførelsen av et frikast må motstanderne forbli minst

tre meter unna kasteren (til ballen har forlatt kasterens hånd). De har imidlertid anledning til å stå direkte inntil sin egen målfeltlinje når frikastet blir tatt ved egen frikastlinje.

Forseelser mot frikastutførelsen er å bestraffe i henhold til 15.9 og Fortolkning nr. 5.2b.

40


Regel 14 – 7m-kast Tildelingen av 7m-kast

14.1 7m-kast skal dømmes når:

a) en klar målsjanse ødelegges ved regelbrudd av motstanderne, også av en leder, hvor som helst på banen;

b) det blåses fra tidtakerbordet ved en klar målsjanse; c) en klar målsjanse hindres av en som ikke deltar i spillet,

for eksempel en tilskuer som entrer banen eller stopper spillet med et fløytesignal, unntatt når 9.1, kommentarer, kommer til anvendelse. 7m-kast dømmes også i de tilfeller hvor en klar målsjanse hindres av ytre omstendigheter som for eksempel at lyset i hallen plutselig forsvinner. Definisjon av en klar målsjanse er beskrevet i Fortolkning nr. 8.

14.2 Hvis spilleren på det angripende laget forblir under full ball-

og kroppskontroll tross situasjoner beskrevet i 14.1a, skal det ikke dømmes 7m-kast selv om han ikke scorer.

Dommerne skal heller ikke avbryte spillet for å dømme 7m-kast om dette gir den feilende part en fordel. Dersom en klar målsjanse forringes så meget at det ikke kan lages mål, skal det imidlertid alltid minst dømmes 7m-kast.

14.3 Om det dømmes et 7m-kast, skal dommerne bare gi time-out

om spillet tydelig forsinkes for eksempel ved målvaktsbytte eller bytte av kaster. Time-out avgjørelsen faller under kriteriene omtalt i Fortolkning nr. 2.

41


Utførelsen av 7m-kast

14.4 7m-kast skal utføres innen tre sekunder etter signal fra dom-meren. Kastet skal gå direkte mot mål (13:1a og 15.7, 3. av-snitt).

14.5 Ved utførelsen av 7m-kast kan kasteren stå inntil én meter bak 7m-linjen, og standfoten må være innenfor linjens bredde (1m). (15.1 og 15.6). Etter dommerens signal for ut-førelse, må kasteren ikke berøre eller overskride 7m-linjen før ballen har forlatt hans hånd (13.1a og 15.7, 3. avsnitt).

14.6 Etter at 7m-kastet er utført, kan ballen først spilles igjen av kasteren eller hans medspillere når den har berørt målvak-ten, målstolper eller tverrligger (13.1a og 15.7, 3. avsnitt).

14.7 Berører eller overskrider en angrepsspiller frikastlinjen før ballen har forlatt kasterens hånd (15.3 og 15.6), dømmes fri-kast til forsvarende lag (13.1a og 15.7, 3. avsnitt).

14.8 Ved utførelsen av 7m-kast må forsvarende lags spillere

befinne seg minst 3 meter fra 7m-linjen og utenfor frikast linjen. Berører eller overskrider forsvarende lags spillere frikastlinjen eller går nærmere 7m-linjen enn 3 meter før bal-len har forlatt kasterens hånd, dømmes:

a) mål, hvis ballen går i mål; b) nytt 7m-kast i alle andre tilfeller.

14.9 Overskrider målvakten sin begrensningslinje, 4m-linjen, (1.7

og 5.11) før ballen har forlatt kasterens hånd, dømmes nytt 7m-kast hvis ballen ikke går i mål.

14.10 Det er ikke lenger anledning til å bytte målvakt om den spille-

ren som skal utføre 7m-kastet står med ballen, klar til å utfø-re kastet. Alle forsøk på å bytte i en slik situasjon skal bestraffes som usportslig opptreden (8.4, 16.1c og 16.3c).

42


Regel 15 – Generelle anvisninger for utførelsen av kastene

(Avkast, innkast, utkast, frikast og 7m-kast) Kasteren 15.1 Kasteren må ha ballen i hånden (15.6) og under kontroll før

kastet kan utføres.

Under utførelsen av kastet, unntatt ved utkast, må kasteren minst ha noen del av én fot i berøring med gulvet til ballen har forlatt kasterens hånd. Den andre foten kan løftes og set-tes ned igjen flere ganger (Se også 7.6).

Kasteren må forbli i riktig posisjon til kastet er tatt (15.7, 2. og 3. avsnitt).

15.2 Et kast betraktes som utført når ballen har forlatt kasterens

hånd (se likevel 12.2). Kasteren må etter dette ikke berøre ballen på nytt før den

har berørt en annen spiller eller målstengene (15.7 og 15.8). Se i tillegg de situasjonene som er beskrevet i 14.6.

Et mål kan bli laget direkte på alle kast unntatt om en mål-vakt som har hatt ballen under kontroll i eget målfelt, mister ballen inn i eget mål.

Kasterens medspillere 15.3 Kasterens medspillere må ta oppstilling som beskrevet for

kastet (15.6).

Spillerne må forbli i korrekte posisjoner til ballen har forlatt kasterens hånd, unntatt som beskrevet i 10.3, 2. avsnitt. Ballen må ikke berøres av eller gis til en medspiller under utførelsen av kastet (15.7, 2. og 3. avsnitt).

43


Kasterens motspillere

15.4 Kasterens motspillere må ta oppstilling som beskrevet for kastet. Spillerne må forbli i korrekte posisjoner til ballen har forlatt kasterens hånd (15.9).

Motspillernes feilaktige plassering ved avkast, innkast eller frikast skal ikke korrigeres dersom plasseringen ikke hindrer en umiddelbar utførelse av kastet og ikke medfører noen ulempe for det laget som skal ta kastet. Oppstår det en slik ulempe, skal den feilaktige plasseringen korrigeres.

Fløytesignal ved korrigerte kast

15.5 Dommeren må alltid gi signal for å sette kampen i gang igjen ved:

a) avkast (10.3) og 7-meter kast (14.4); b) innkast, utkast og frikast når:

kampen skal settes i gang igjen etter time-out; kampen skal settes i gang igjen etter frikast gitt med henvisning til 13.4;

et kast, etter dommernes mening, ikke blir tatt hurtig nok;

det blir foretatt en korreksjon av spillernes plassering; det er foretatt en progressiv inngripen (muntlig eller som bestrafning).

Dommerne kan etter eget skjønn og for å unngå en mulig misforståelse, når som helst bruke signal for å sette i gang spillet.

I prinsippet skal ikke dommerne gi signal for utførelse av et kast om ikke spillernes posisjoner er som beskrevet i 15.1, 15.3+4. (Se likevel 13.7, 2. avsnitt og 15.4, 2. avsnitt).

Om dommerne har blåst for utførelse av et kast, uansett om spillere er feilaktig plassert, har disse spillerne rett til umid-delbart å ta del i spillet. Etter fløytesignalet, må spillerne kaste fra seg ballen i løpet av 3 sekunder.

44


Bestrafning 15.6 Ved regelbrudd av kasteren eller kasterens medspillere før

utførelsen av et kast, for eksempel i form av feil plassering eller at flere enn én spiller berører ballen samtidig, skal dom-merne korrigere kastet. (Se likevel 13.7, 2. avsnitt).

15.7 Konsekvensene for regelbrudd av kasteren eller kasterens

medspillere (15.1-3) avhenger av om kastet skal tas etter et fløytesignal eller ikke.

I prinsippet skal alle feil i forbindelse med et kast som ikke er tatt etter et fløytesignal korrigeres og gjentas med fløyte- signal. Likevel må dommerne tenke fordel også her (13.2). Om kasterens lag umiddelbart mister kontrollen over ballen etter et ukorrekt utført kast, betraktes kastet som tatt og spil-let fortsetter.

Om kast settes i gang med fløytesignal, skal i prinsippet alle ulovlige handlinger bestraffes. Ulovligheter her kan være for eksempel at kasteren hopper under utførelse av kastet, hol-der ballen lenger enn 3 sekunder eller beveger seg vekk fra den korrekte posisjonen før ballen har forlatt hans hånd (10.3, 2. avsnitt). I slike tilfeller betraktes det idømte kastet som misbrukt og motstanderne idømmes i stedet et frikast (13.1a) fra det stedet hvor ulovligheten ble begått. (Se likevel 2.6).

Også her må dommerne tenke fordel (13.2), og om kasterens lag mister kontrollen over ballen før dommerne har rukket å blåse, forsetter spillet.

15.8 Prinsipielt skal alle regelbrudd som følger direkte etter, men

er forbundet med utførelsen av et kast, straffes. Det henvi-ses til brudd på 15.2, 2. avsnitt, for eksempel om kasteren berører ballen igjen før den har berørt en annen spiller eller målstengene. Riktig avgjørelse er et frikast (13.1a) for mot-standerne. Likevel er det muligheter for å gi fordel om forse-elsen skjer med henvisning til 15.7, 3. avsnitt.

45


15.9 Unntatt slik som beskrevet i 14.8, 14.9, 15.4, 2. avsnitt og 15.5, 3. avsnitt, skal forsvarsspillere som griper inn ulovlig i forbindelse med utførelsen av et kast for angripende lag bestraffes. Med ulovlighet her menes spillere som ikke umid-delbart inntar en posisjon som er riktig i forhold til kastet eller som fra en korrekt posisjon beveger seg nærmere før kastet er tatt.

Dette gjelder uansett om frikastet skal tas med fløytesignal eller ikke. Se Fortolkning nr. 5.2b i forbindelse med 16.1c og 16.3c.

Et kast som berøres negativt av en slik forseelse skal i prin-sippet gjentas.

46


Regel 16 – Bestrafning Advarsel

16.1 Advarsel kan gis ved:

a) regelbrudd eller andre forseelser i forhold til motstander (5.5 og 8.2), og som ikke kommer inn under kategorien for brudd/forseelser som skal bestraffes progressivt i forhold til 8.3;

Advarsel skal gis ved:

b) regelbrudd som skal bestraffes progressivt (8.3); c) usportslig opptreden av en spiller eller en leder (8.4 og

Fortolkning Nr. 5.1-2).

Kommentar: • Dommerne bør gi den enkelte spiller bare én advarsel og

det enkelte lag bare tre advarsler i alt. Etter dette skal bestrafningen minst være en 2-min. utvisning;

• En tidligere utvist spiller bør ikke gis advarsel; • Lederne på et lag bør ikke samlet gis mer enn én advarsel

og ikke mer enn én utvisning. 16.2 Advarsel gis ved tydelig å vise det gule kortet for den feilen-

de spiller/leder, og dommeren skal tydelig tilkjennegi overfor tidtaker/sekretær hvem som er tildelt advarselen. (Dommer-tegn nr. 13).

47


Utvisning

16.3 Utvisning (to minutter) skal gis:

a) ved feil innbytte, en overtallig spiller betrer spillebanen eller om en spiller forstyrrer spillet fra innbytterommet (4.5-6);

b) ved gjentatte regelbrudd som skal bestraffes progressivt (8.3 og 16.1, kommentar);

c) ved gjentatt usportslig opptreden av en spiller, på eller utenfor spillebanen (8.4 og 16.1 kommentar);

d) for usportslig opptreden av et lags ledere uansett hvem, når en av dem som tidligere har fått advarsel med henvisning til 8.4 og 16.1c. (Se også 16.1, kommentar);

e) for usportslig opptreden av en form som berettiger en direkte utvisning (8.4 og Fortolkning 5.3. Se i tillegg 16.3, kommentar).

f) som en konsekvens av en diskvalifikasjon av en spiller eller leder i løpet av spilletiden (16.8, 2. avsnitt. Se også 16.14b);

g) ved usportslig opptreden av en spiller, før kampen er satt i gang igjen, men etter at han akkurat er blitt tildelt en 2 minutters utvisning (16.12a).

Kommentar: Uansett om punktene b), c) og d) indikerer at en utvisningen

normalt er en straff ved gjentatte forseelser eller gjentatt usportslig opptreden, har dommeren rett til å gi en direkte ut-visning selv om spilleren ikke har advarsel fra før, eller laget som helhet ikke har tre advarsler. På samme måte kan en leder få direkte to minutters utvisning selv om lagets ledere før dette ikke hadde noen advarsel. Det er imidlertid ikke anledning til å gi lederne på et lag mer enn én 2 minutters utvisning totalt.

Om en leder får en 2 minutters utvisning sett i forhold til 16.3d, har lederen rett til å forbli i innbytterommet og utføre sine oppgaver, men antall spillere på spillebanen må i forbin-delse med denne utvisningen reduseres med én for 2 minutter.

48


16.4 2 minutters utvisning skal, etter time-out, gis ved tydelig å vise Dommertegn nr. 14 (oppstrakt arm med to synlige fingre i ”V”-form) for den feilende spiller/leder, og tydelig tilkjennegi overfor tidtaker/sekretær hvem som er utvist.

16.5 Utvisningen gjelder alltid for en spilletid på 2 minutter, tredje

gangs utvisning av samme spiller er alltid forbundet med dis-kvalifikasjon (16.6f).

Under utvisningstiden kan den utviste spilleren ikke settes inn i spill eller erstattes.

Utvisningstiden begynner når dommeren gir fløytesignal for igangsetting av spillet etter at spilleren er utvist.

Er spillerens utvisningstid ikke utløpt ved avslutning av første omgang, løper utvisningstiden videre fra begynnelsen av andre omgang. Det samme gjelder ved ekstraomganger. Er tiden for en tildelt utvisning ikke utløpt ved slutten av siste ekstraomgang, betyr det at spilleren ikke har lov til å delta i en eventuell 7m-konkurranse som beskrevet i 2.2 komm.

Diskvalifikasjon

16.6 Diskvalifikasjon skal dømmes:

a) ved usportslig opptreden fra et lags ledere etter at de tidli-gere allerede har fått advarsel og 2 minutters utvisning etter 8.4, 16.1c og 16.3d;

b) ved grove regelbrudd som kan sette motstandernes helse i fare (8.5);

c) ved grov usportslig opptreden av en spiller eller leder på eller utenfor spillebanen (8.6 og Fortolkning nr. 6), og ved grov eller gjentatt usportslig opptreden i forbindelse med 7m-kast konkurranse eller en annen form for å avgjøre kamper som ender uavgjort (2.2, kommentar og 16.13).

d) ved voldsomhet av en spiller før kampen eller i forbindelse med en 7m-kast konkurranse (2.2, kommentar, 8.7 og 16.14b);

e) ved voldsomhet av en leder (8.7); f) ved tredje gangs utvisning av samme spiller (16.5);

49


16.7 Diskvalifikasjon skal, etter time-out, gis ved tydelig å vise det

røde kortet (Dommertegn nr. 13) for den feilende spiller/ leder, og dommeren skal tydelig tilkjennegi overfor tidtaker/sekretær hvem som er diskvalifisert.

16.8 Diskvalifikasjonen av en spiller eller leder gjelder alltid for

resten av spilletiden. Den diskvalifiserte spilleren, eller lede-ren må forlate spillebanen så vel som innbytterommet. Det å forlate innbytterommet betyr at den diskvalifiserte ikke har lov til å ha kontakt med sitt lag.

Ved diskvalifikasjon av en spiller eller leder reduseres antal-let spillere på banen med én (se likevel 16.3f) gjennom en 2 minutters utvisning. Reduksjonen av antall spillere med én vil imidlertid vare for 4 minutter om en spiller er blitt diskvalifi-sert under de forhold som er beskrevet i 16.12b-d.

En diskvalifikasjon reduserer antallet spillere eller ledere som laget kan benytte, unntatt i forbindelse med 16.14b). Etter at utvisningstiden er omme, er det imidlertid tillatt å spil-le med samme antall spillere på banen som før diskvalifika-sjonen.

I prinsippet gjelder en diskvalifikasjon bare for den kampen den er tildelt i. Diskvalifikasjonen er å betrakte som en avgjø-relse fra dommerne med bakgrunn i deres oppfatning av situasjonen. Det skal ikke gis ytterligere forføyninger til den spilleren eller lederen som blir diskvalifisert, unntatt de dis-kvalifikasjoner som blir gitt for voldsomheter (16.6d-e), eller når en grov usportslig opptreden av en spiller eller leder (16.6c) faller under hva som er nevnt i Fortolkning nr. 6, a, d eller g. Diskvalifikasjoner på dette grunnlaget skal begrunnes i kamprapporten (17.10).

50


Utelukkelse

16.9 Utelukkelse skal dømmes:

ved voldsomheter (beskrevet i 8.7) av en spiller i løpet av spilletiden, på eller utenfor spillebanen (se 16.13, 1. avsnitt og 2.6).

16.10 Utelukkelse skal, etter time-out, gis ved tydelig å vise

kryssende underarmer over hodet (Dommertegn nr. 15) for den feilende spiller. Dommeren skal også tydelig tilkjennegi overfor ledere på den feilende spillers lag, samt for tidtaker/sekretær, hvem som er utelukket.

16.11 Utelukkelsen gjelder alltid for resten av spilletiden, og laget

må spille resten av kampen med én spiller mindre på spille-banen.

En spiller som blir tildelt en utelukkelse og allerede på det tidspunktet soner en 2 minutters utvisning, akkurat er tildelt en 2 minutters utvisning eller har forbrutt seg slik at hans lag er redusert med én spiller i 2 minutter (16.12), vil ikke bety noen ytterligere straff for hans lag enn det utelukkelsen tilsier.

Den utelukkede spilleren kan ikke erstattes og må straks for-late så vel spillebanen som innbytterommet. Det å forlate innbytterommet betyr at den utelukkete ikke har lov til å ha kontakt med sitt lag.

En utelukkelse skal alltid begrunnes i kamprapporten og den myndighet kampen sorterer under har ansvaret for videre saksgang (17.10).

51


Mer enn én forseelse i samme situasjon

16.12 Dersom en spiller eller en leder gjør seg skyldig i mer enn én regelstridig forseelse på en gang eller i tett rekkefølge, før spilletiden er satt i gang igjen, og disse forseelsene krever ulik bestrafning, skal i prinsippet den strengeste straffen idømmes. Dette gjelder under alle omstendigheter om en av forseelsene er en voldsomhet.

Det er imidlertid følgende spesielle situasjoner hvor laget i alle tilfeller blir redusert med én spiller på spillebanen i 4 minutter:

a) dersom en spiller som akkurat er tildelt en utvisning (2 minutter) opptrer usportslig før spilletiden er satt i gang igjen, skal spilleren ha ytterligere 2 minutters utvisning (16.3g). Om denne ekstra utvisningen er spillerens tredje, skal han diskvalifiseres;

b) dersom en spiller som akkurat er tildelt en diskvalifikasjon (direkte eller på grunn av hans tredje utvisning) opptrer usportslig før spilletiden er satt i gang igjen, skal laget gis ytterligere bestrafning slik at reduksjonen varer i 4 minut-ter (16.8, 2. avsnitt);

c) dersom en spiller som akkurat har fått en utvisning begår en grov usportslig handling før spilletiden er satt i gang igjen, skal spilleren diskvalifiseres (16.6c) og laget blir redusert i 4 minutter (16.8, 2. avsnitt);

d) dersom en spiller som akkurat er tildelt en diskvalifikasjon (direkte eller på grunn av hans tredje utvisning), begår en grov usportslig handling før spilletiden er satt i gang igjen, skal laget gis ytterligere bestrafning slik at reduksjonen varer i 4 minutter (16.8, 2. avsnitt).

16.13 De situasjoner som er omtalt i 16.1, 16.3, 16.6 og 16.9, omfatter vanligvis forseelser begått i spilletiden. I forbindelse med disse regler, omfatter spilletiden alle halvtidspauser, tiden mellom vanlig spilletid og ekstraomganger, time-out, tiden mellom siste ekstraomgang og en mulig 7m-kast konkurranse – og selve 7m-kast konkurransen.

52


I pausen før en eventuell 7m-kast konkurranse og i selve 7m-kast konkurransen skal bestrafning for grov eller gjentatt usportslig opptreden, føre til en diskvalifikasjon (2.2, kom-mentar).

Forseelser utenfor spilletiden

16.14 Ved usportslig opptreden, grov usportslig opptreden eller en voldsomhet fra spiller eller leder begått der kampen spilles, men utenfor spilletiden, skal skyldige spiller eller leder bestraffes slik:

Før kampen:

a) med advarsel ved usportslig opptreden (16.1c);

b) med diskvalifikasjon ved grov eller gjentatt usportslig opp-treden eller voldsomhet. 16.8, 2. avsnitt kommer bare til anvendelse med forseelser skjedd under spilletiden og laget kan likevel starte kampen med inntil 14 spillere og fire ledere;

Slike bestrafninger for forseelser før kampen, kan bli gjort gjeldende under kampen, fra det øyeblikk en skyldig person blir gjenkjent som deltaker i kampen – noe som kanskje ikke var mulig da hendelsen fant sted.

Etter kampen:

c) skriftlig rapport.

53


Regel 17 – Dommerne 17.1 En kamp ledes av to likeverdige dommere som har en sekre-

tær og en tidtaker som medhjelpere.

17.2 Dommernes kontroll med spillernes og ledernes oppførsel begynner når dommerne kommer til kampstedet og slutter når de forlater det.

17.3 Før kampen skal dommerne kontrollere spillebanen, målene

og ballene (1 og 3.1); de bestemmer hvilken ball det skal spilles med.

Dessuten skal dommerne påse at begge lag er møtt i regle-menterte drakter, kontrollere kamprapporten, spillernes utstyr, antall personer i innbytterommet, foruten å gjøre seg kjent med hvem som er oppført som de respektive lags lags-ansvarlig.

Brudd på reglene skal rettes (4.1-2 og 4.7-9).

17.4 Loddtrekning (10.1) foretas av én av dommerne før kampen i nærvær av den andre dommeren og den lagsansvarlige på hvert lag. Den lagsansvarlige kan overlate oppgaven til en annen av lederne eller en spiller.

17.5 I prinsippet skal hele kampen ledes av de samme dommer-

ne.

De skal påse at spillereglene overholdes og må bedømme regelbrudd i samsvar med reglene (se likevel 13.2 og 14.2).

Hvis en av dommerne ikke kan fullføre kampen, skal den andre dommeren dømme videre alene.

17.6 Dersom begge dommerne gir fløytesignal for regelbrudd

begått av samme lag, men har ulik oppfatning av straffen, gjelder alltid den strengeste straffen.

17.7 Dersom begge dommerne gir fløytesignal for regelbrudd, eller ballen er havnet utenfor spillebanen og dommerne har

54


ulik oppfatning om hvilket lag som skal fortsette med ballen, skal dommerne gjennom en kort samtale bli enige om en av-gjørelse. Om de ikke skulle bli enige om en avgjørelse, gjel-der banedommerens avgjørelse.

I denne sammenheng er time-out obligatorisk. Etter at en be-slutning er tatt, skal spillet settes i gang igjen med fløytesig-nal først når dommerne er sikre på at spillerne på begge lag har inntatt sine posisjoner. (2.8d og 15.5).

17.8 Begge dommere er ansvarlige for å holde kontroll med mål-

antallet.

De skal dessuten notere advarsler, utvisninger, diskvalifika-sjoner og utelukkelser.

17.9 Begge dommere er ansvarlige for å holde kontroll med spille-tiden. Oppstår det tvil om riktigheten av tidtakingen, avgjør dommerne i fellesskap hva som er riktig spilletid. (Se også 2.3).

17.10 Dommerne er ansvarlige for at kamprapporten er riktig utfylt

etter kampen.

Utelukkelser (16.11) eller slike diskvalifikasjoner som er be-skrevet i 16.8, 4. avsnitt, må begrunnes i kamprapporten.

17.11 Dommernes avgjørelser bygget på deres iakttakelser er uan-

gripelige.

På den andre siden kan avgjørelser som menes å stride mot reglene, være gjenstand for protest.

Under kampen er det bare den lagsansvarlige som har rett til å henvende seg til dommerne.

17.12 Begge dommerne har rett til å stoppe eller avbryte spillet.

Før spillet avbrytes må alle muligheter for å fortsette være utnyttet.

17.13 Sort drakt er først og fremst forbeholdt dommerne.

55


Regel 18 – Tidtakeren og sekretæren 18.1 I prinsippet har tidtakeren hovedansvaret for spilletiden,

time-out og utvisningstiden.

På samme måte har sekretæren i prinsippet ansvaret for kamprapporten (bare de spillere/ledere som er oppført der, er deltakerberettiget), og for spillere/ledere som kommer til etter at kampen er begynt. Sekretæren fører kamprapporten med de nødvendige anførsler (mål, advarsler, utvisninger, diskvalifikasjoner og utelukkelser).

Kontrollen av antall spillere og ledere i innbytterommet, og inn- og uttreden av innbyttespillere er et felles ansvarsområ-de.

Om det blir nødvendig, er det i prinsippet bare tidtakeren og en oppnevnt delegat fra den myndighet som kampen sorte-rer under som kan gi signal for å stoppe kampen.

I Fortolkning nr. 9 er det beskrevet hvordan tidtaker og sekretær skal forholde seg i flere av de situasjonene som er omtalt over.

18.2 Dersom det ikke finnes noe offisielt kampur (veggklokke), må

tidtakeren på spørsmål holde den lagsansvarlige for begge lag informert om hvor lenge kampen har vart eller hvor lenge det er igjen. Etter en time-out er en slik informasjon passen-de å gi uten på forespørsel.

Dersom det offisielle kampuret ikke har automatisk sluttsignal, er tidtakeren ansvarlig for at å gi sluttsignalet så vel etter 1. omgang som etter 2. omgang. Dette ansvaret gjelder også for eventuelle ekstraomganger (2.3).

Om veggklokken ikke kan angi utvisningstiden på en etter dommernes mening anvendelig måte, noterer tidtakeren den utviste spillerens nummer og tidspunkt når spilleren kan del-ta i spillet igjen på en seddel (tosidig A5). Denne seddelen plasseres godt synlig fra begge innbytterom på tidtaker/sek-retærbordet.

56


Dommertegn Ved et frikast eller innkast, må dommeren straks vise hvilken ret-ning kastet skal tas (dommertegn 7 eller 9). Deretter skal det foreskrevne dommertegnet for en eventuell per-sonlig bestrafning gis (dommertegn 13-15).

I noen tilfeller kan det være nødvendig for informasjonens skyld å forklare gjennom dommertegn 1-6 eller 11 hvorfor et frikast eller et 7m-kast er idømt. (dommertegn 11 skal alltid vises i de situasjoner hvor en avblåsning for passivt spill ikke kommer som en følge av at dommertegn 18 er vist). Dommertegn 12, 16 og 17 skal alltid vises når de situasjoner som de omfatter inntreffer. Dommertegn 8, 10 og 18 skal brukes når dommerne anser det for å være nødvendig. • Her er det verd å merke seg at dommertegn 8 også skal brukes,

om nødvendig, når målvakten fanger ballen i eget målfelt og bringer den under kontroll.

Rekkefølgen av dommertegnene:

1. Overtramp; 2. Ballbehandlingsfeil; 3. Skritt eller tidsfeil; 4. Klamring, holding og dytting; 5. Slag; 6. Angrepsfeil, påløping eller påhopping; 7. Innkast – retning; 8. Utkast; 9. Frikast – retning; 10. Tre meter avstand; 11. Passivt spill; 12. Mål; 13. Advarsel (gult) – diskvalifikasjon (rødt); 14. Utvisning (to minutter); 15. Utelukkelse; 16. Time-out; 17. Tillatelse for to personer (påført kamprapporten) til å betre

spillebanen; 18. Forvarsel ved passivt spill.

57


1.

Overtramp

2.

Ballbehandlingsfeil

58


3.

Skritt eller tidsfeil

4.

Klamring, holding og dytting

59


5.

Slag

6.

Angrepsfeil, påløping eller påhopping

60


7.

Innkast - retning

8.

Utkast

61


9.

Frikast - retning

10.

Tre meter avstand

62


11.

Passivt spill

12.

Mål

63


13.

Advarsel (gult) Diskvalifikasjon (rødt)

14.

Utvisning (To minutter)

64


15. Utelukkelse

16.

Time-out

65


17.

Tillatelse for to personer (påført kamprapporten) til å betre spillebanen ved time-out 18. Forvarsel ved passivt spill

66


Fortolkninger til spillereglene

67


INNHOLD SIDE 1. Frikastutførelse etter sluttsignalet (2.4-6) 68 2. Time-out (2.8) 69 3. Lags time-out (2.10) 70 - 71 4. Passivt spill (7.11-12) 72 - 75 5. Usportslig opptreden (8.4, 16.1c, 16.3d) 76 6. Grov usportslig opptreden (8.6, 16.6c) 77 7. Avkast (10.3) 79 8. Definisjon av en “klar målsjanse” (14.1) 80 9. Avbrudd i spillet forårsaket av tidtaker (18.1) 81

68


1) Frikastutførelse etter sluttsignalet (2.4-6)

I mange tilfeller er det laget som er tildelt et frikast etter at spilleti-den er utløpet, ikke særlig interessert i å ta frikastet. Det kan skyl-des flere omstendigheter – som f.eks. at kampens resultat er så klart at et eventuelt mål ikke vil ha noen betydning, eller fordi fri-kaststedet er for langt unna motstanderens mål til at sjansen for å score ikke er til stede.

Selv om det regelteknisk står at frikastet skal tas, skal dommerne i slike tilfeller bruke sunn fornuft og betrakte frikastet som utført om en spiller omtrent riktig plassert lar ballen falle til gulvet eller gir den til dommerne.

I de tilfeller hvor det er klart at laget tross alt vil forsøke å score et mål, må dommerne finne en balanse mellom å gi laget denne mu-ligheten (selv om den er svært liten) og det å fastslå at det hele vil ende i et tidssløsende og frustrerende “teater”. Med dette menes det at dommerne hurtigst mulig skal få spillerne fra begge lag riktig plassert slik at frikastet kan bli tatt med minst mulig spill av tid.

Det er påkrevd at det nye innholdet i 2.5 om lagenes begrensninger for spillernes plassering og innbytte, blir håndhevet (4.5 og 13.7).

Dommerne må være beredt på å straffe spillere på begge lag som på en eller annen måte begår andre ulovligheter i denne fasen. Spesielt forseelser av forsvarende lag i den klare hensikt å hind-re/forsinke kastutførelsen, er det viktig å straffe (15.4, 15.9, 16.1c og 16.3c). I tillegg er det grunn til passe på at angripende lag som oftest begår ulovligheter som f.eks. at én eller flere spillere trår på eller over frikastlinjen etter fløytesignalet, men før ballen har forlatt kasterens hånd (13.7, 3. avsnitt) – eller at kasteren beveger seg el-ler hopper under utførelsen av frikastet (15.1 og 15.3).

Det er av avgjørende betydning at ingen irregulære mål blir god-kjent.

69


2) Time-out (2.8) I tillegg til de situasjonene som er beskrevet i 2.8, og hvor time-out er obligatorisk, er det dommeren som avgjør nødvendigheten av time-out også i andre situasjoner. Noen situasjoner hvor time-out ikke er obligatorisk, men kan gis under normale omstendigheter er:

a) spillebanen må f.eks. tørkes; b) en spiller ser ut til å være skadet; c) et lag i tydelig hensikt bruker lang tid til å sette ballen i spill –

eller hvor en spiller kaster ballen vekk eller ikke frigir den; d) om ballen berører taket eller nedheng over spillebanen (11.1),

og forsvinner langt unna der hvor det følgende innkastet skal tas og derfor forårsaker en uvanlig forsinkelse.

Om det skulle være aktuelt å gi time-out i disse eller liknende situa-sjoner, er det viktig at dommerne tar med i betraktning om noen av lagene får en urettmessig fordel om det dømmes time-out. F.eks. om et lag som har dårlig tid, og derfor får en fordel om det gis time-out, selv er årsak til situasjonen. På samme måte er det ikke nød-vendig å gi time-out ved en rask gulvtørking om et lag leder mye helt mot slutten av kampen.

En annen viktig betraktning ifm. time-out er den forventete lengden av avbruddet. Et avbrudd som skyldes en skade, er ofte vanskelig å forutsi. I slike tilfeller er det bedre å gi én time-out for mye enn én time-out for lite. Motsatt skal ikke dommerne være for snare med å gi time-out bare fordi ballen er havnet utenfor spillebanen. I de fleste tilfeller er ballen ofte i spill igjen etter et kort avbrudd. Hvis ikke, skal dommerne konsentrere seg om å få reserveballen hurtig i spill (3.4) for å unngå nødvendigheten av time-out. Obligatorisk time-out i forbindelse med 7m-kast er tatt ut av regle-ne. Dommerne har likevel har full rett til å gi time-out ved 7m-kast om de finner dette nødvendig når situasjoner som nevnt over opp-står. For eksempel ved uthaling av tiden med bytte av målvakt eller kaster.

70


3) Lags time-out (2.10) Hvert lag har anledning til å be om, og få, ett minutts lags time-out i hver av kampens ordinære omganger (men ikke i ekstraomgangene).

Et lag som ønsker å be om lags time-out, må gjøre det ved at en av lagets ledere legger det grønne kortet på bordet foran tidtakeren. (Det skal brukes et grønt kort og det er ønskelig at det har en stør-relse på 15x20 cm og har påtrykket en stor ”T”).

Et lag kan bare be om lags time-out når laget selv har ballen. Det vil si enten når laget har ballen i spill, lagets målvakt har ballen under kontroll i eget målfelt, den er gått ut over sidelinjen eller bak mål, eller det er gitt frikast hvor det laget som ber om lags time-out skal sette ballen i spill igjen. I slike situasjoner, om da det grønne kortet ikke blir levert så seint at tidtaker/sekretær/NHF-delegat ikke rekker å blåse før laget igjen har mistet kontrollen over ballen, skal lags time-out gis umiddelbart. Om tidtaker/sekretær/NHF-delegat ikke rekker å blåse før laget igjen har mistet kontrollen over ballen, skal det grønne kortet leveres tilbake.

Tidtakeren gir så et klart og tydelig akustisk signal og stopper kampuret (2.9). I tillegg vises tegnet (nr. 16) for time-out og det vises med utstrakt arm mot det lag som har bedt om lags time-out. (Om nødvendig pga. støy eller andre forhold, skal tidtaker, eller oppnevnt delegat, reise seg for å gjøre dommerne oppmerksom på at det er bedt om lags time-out). Det grønne kortet skal plasseres på tidtakerbordet nærmest det laget som har fått lags time-out og forblir der under time-out perioden.

Om dommerne aksepter ønsket om lags time-out, starter tidtaker en separat stoppeklokke for å kontrollere varigheten av lags time-out, mens sekretær noterer i kamprapporten hvilken tid, hvilken omgang og hvilket lag som er tildelt lags time-out.

Under lags time-out oppholder spillere og ledere seg i nærheten av eget innbytterom – på eller utenfor spillebanen. Dommerne oppholder seg med ballen ved banens midtpunkt, dog kan en av dommerne kort konferere med sekretær/tidtaker/NHF-delegat ved bordet.

71


Forseelser under lags time-out får de samme følger som forseelser i spilletiden. Det er uten betydning om spillerne befinner seg på eller utenfor spillebanen - ved usportslig opptreden er utvisning mu-lig i henhold til 8.4 og 16.3c.

Etter 50 sekunder gir tidtaker et akustisk signal for å angi at spillet blir gjenopptatt om 10 sekunder.

Lagene er forpliktet til å være klare til å gjenoppta spillet når tiden for lags time-out er over. Kampen blir startet enten med et kast som korresponderer med situasjonen da lags time-out ble gitt, eller om ballen var i spill, med frikast til det laget som ba om lags time-out fra det sted ballen befant seg når spillet ble avbrutt.

På dommerens signal setter tidtaker igjen i gang kampuret.

72


4) Passivt spill (7.11-12) Generelle bemerkninger:

Regelen om passivt spill har til hensikt å hindre et lag i å unnlate angrep mot mål eller bevisste forsøke å hale ut tiden. Det er viktig at dommerne gjennom hele kampen er konsekvente i sin bedøm-ming av når et lag spiller passivt.

Passivitet kan forekomme i alle deler av et lags angrepsspill. For eksempel allerede fra det øyeblikk målvakten har satt ballen i spill og laget bruker mange pasninger for å komme over i sin oppbyg-gingsfase – eller i selve angrepsfasen.

Passivt spill forekommer oftest i følgende situasjoner: • et lag leder med få mål mot slutten av kampen; • et lag har én eller flere spillere utvist; • når motstanders forsvar er overlegent

Bruken av forvarseltegnet:

Forvarseltegnet skal i prinsippet benyttes i følgende situasjoner:

1) Når et spillerbytte skjer unormalt (sakte) eller når laget beve-ger seg sakte (med mange pasninger) fra egen målfeltlinje og opp i angrep.

Typiske situasjoner er: • spillerne står midt på banen og spiller ballen seg imellom i på-

vente av et innbytte skal skje; • en spiller står i ro og spretter ballen; • ballen blir spilt tilbake på egen banehalvdel uten at motstan-

derne har satt inn noe press; • bevisst forsinkelse eller uthaling av tiden ved avkast eller

noen av de andre kastene der ballen skal settes i spill og hvor det ikke er gitt time-out.

Kommentar: Til det siste punktet er det grunn til å understreke at forvarseltegnet skal benyttes så snart kastet er utført, om ikke kasteren før dette har vist vilje til å etterkomme dommernes anmodning om å sette ballen hurtigere i spill.

73


2) I forbindelse med et spillerbytte som skjer først etter at laget har startet sitt bearbeidingspill.

Typiske situasjoner er: • alle spillerne er allerede i sine grunnposisjoner; • laget starter sin oppbyggingsfase med tydelige passive ten-

denser; • laget har ikke før nå vist tegn til at et innbytte skulle være øns-

kelig.

Kommentar: Et lag som har forsøkt et hurtig angrep (kontring) fra egen bane-halvdel, men uten å lykkes med å skaffe seg en direkte scorings-mulighet, må få lov til å foreta seg et eventuelt spillerbytte i den fasen av angrepet.

3) I forbindelse med en unormal lang angrepsoppbygging.

Prinsipielt må et lag alltid få lov til å ha en oppbyggingsfase med forberedende pasninger før det kan forventes at det bevisste an-grepsspillet starter. Typiske situasjoner for unormalt lange angrepsfaser er:

• lagets angrepsspill fører ikke til noe som kan minne om at hensikten er å komme i scoringsposisjon;

Kommentar: Det å komme i scoringsposisjon betyr at laget gjør taktiske manøv-rer som gir dem fordel i forhold til forsvarende lag eller når ball- tempoet og bevegelsen økes i forlengelsen av oppbyggingsfasen.

• spillere får gjentatte ganger ballen tilbake uten å ha beveget seg eller etter å ha beveget seg mot egen banehalvdel;

• en spiller står i ro og spretter ballen; • en angrepsspiller som i kamp med en motspiller søker frikast

bevisst og venter på at dommeren skal blåse, eller ikke forsø-ker å skaffe seg noen fordel i forhold til forsvareren;

74


• aktivt (offensivt) forsvar: Et aktivt forsvar har som mål å hindre det angripende lag å øke tempoet gjennom å blokkere så vel ønskede ballbaner som løpsveier;

• det angripende lag viser ingen tegn til å øke intensiteten i an-grepsspillet etter oppbyggingsfasen.

4) Etter å ha vist forvarseltegnet.

Etter å ha vist forvarseltegnet skal dommerne tillate en oppbyg-gingsfase. (Dommerne skal ta med i sin vurdering at yngre spillere og lag på lavere nivåer trenger mer tid i slike situasjoner). Om det angripende lag, etter en slik oppbyggingsfase, ikke viser noe tegn til å gå på mål, må dommerne blåse for passivt spill.

Kommentar: Dommerne må passe på ikke å blåse av for passivt spill i det øye-blikk det angripende lag virkelig forsøker å score. Det vil si at av-blåsningen bør komme når ballen er på vei bakover på banen. Hvordan forvarseltegnet skal vises:

Om en dommer (enten banedommeren eller måldommeren) har den oppfatning at et lag spillere passivt, løfter han armen (Dom-mertegn nr. 18) Også den andre dommeren skal vise forvarselteg-net. (Dommerne skal gi signalet med den armen som er nærmest mot innbytterommet). Dette for å vise at de har bedømt ballførende lag til ikke å ha til hensikt å skaffe seg en scoringsmulighet, eller gjentatte ganger har somlet med å sette spillet i gang igjen.

Dommerne skal vise forvarseltegnet helt til angrepet er over eller tegnet er satt ut av spill slik som gjengitt lenger nede.

Etter dette, og om det angripende lag ikke viser noen tegn til å gå mot mål, skal en av dommerne blåse for passivt spill og gi frikast til det forsvarende lag.

Et angrep starter med at et lag overtar ballkontrollen, og er å be-trakte som over når det angripende lag har laget et mål eller mister ballen.

75


Om forvarseltegnet for passivt spill (dommertegn 18) er gitt og det laget som er i ballbesittelse avslutter angrepet med et skudd på mål (herunder kommer også 7m-kast og direkte frikast), og ballen returnerer enten fra målvakten eller fra målstengene/tverrliggeren tilbake til det laget, direkte eller via innkast/frikast, starter et nytt angrep i oppbyggingsfasen uten at laget lenger er bundet av for-varseltegnet.

På samme måte starter et nytt angrep om forvarseltegnet for pas-sivt spill (dommertegn 18) er vist og en spiller eller en leder hos det forsvarende lag gjør et regelbrudd eller begår en usportslig hand-ling som fører til en progressiv bestrafning iht.16.

76


5) Usportslig opptreden (8.4, 16.1c og 16.3e) For bestrafning med henvisning til 16, faller usportslig opptreden inn under én av de tre kategoriene som er eksemplifisert nedenfor: 5.1 Bestraffes progressivt om forseelsen gjentas (16.1c) 5.2 Bestraffes direkte progressivt for første forseelse (16.1c) 5.3 Bestraffes alltid med 2 min. utvisning (16.3e) De følgende situasjoner er typiske for når noe av dette inntreffer:

5.1 Om en forsvarsspiller bevisst bruker målfeltet som utgangs-punkt for sitt forsvarsspill, og ikke bare kommer innenfor ifm. en forsvarsaksjon mot en spiller i scoringsposisjon.

5.2 a) Plager en motstander eller medspiller med provoserende tilrop eller bevegelser, for eksempel tilrop til en motstander mens han er i ferd med å utføre et 7m-kast. b) Hindrer et frikast eller et annet kast der ballen skal settes i gang etter spesielle regler ved ikke å respektere 3m avstand. Et annet eksempel er en målvakt som ikke frigir ballen til en 7m-kaster. (Se likevel 14.8, 14.9, 15.4, 2. avsnitt og 15.5, 3. avsnitt). c) Agerer ”teater” for å få dommerne til å misforstå, til sin for-del, at motstanderen har begått et regelbrudd. d) Ved aktivt å blokkere et skudd eller en pasning med foten eller leggen (ikke kne). En reflekshandling som for eksempel å slå sammen beina, eller å stoppe en ball med foten eller leggen når hele kroppen er i bevegelse forover mot en mot-stander, skal ikke bestraffes (7.8).

5.3 Om dommerne blåser mot ballførende spillers lag og:

a) balllførende spiller ikke umiddelbart dropper eller legger ned ballen, eller om ballførende spillere eller en medspiller skyver/sparker en allerede liggende ball vekk fra sin posisjon.

b) Aksjoner fra spillere eller ledere i innbytterommet som i form av å røre en ball på spillebanen eller hindre den å kom-me i spill igjen om den ender opp for eksempel under innbyt-terbenken.

77


6) Grov usportslig opptreden (8.6, 16.6c) De følgende eksempler er forseelser som bør føre til en direkte dis-kvalifikasjon iht.16.6c. Men selvfølgelig kan andre, liknende tilfeller bli bedømt av dommeren til å tilhøre samme kategori:

a) uhøvisk opptreden (gjennom tale, ansiktsuttrykk, gestikulering eller fysisk kontakt) overfor en annen person (dommer, tidta-ker/sekretær, delegat, leder, spiller eller tilskuer mm.);

b) kaste, slå eller sparke bort ballen etter en dommeravgjørelse slik at den havner så langt unna at forseelsen ikke kan sees som bare en ”vanlig” usportslig opptreden;

c) om målvakten ved 7m-kast inntar en så passiv holdning at dom-merne må anta at han ikke har til hensikt å forsøke å avverge skuddet;

d) gjengjeldelse, f.eks. ved å slå etter en motstander, etter selv å ha vært utsatt for en ulovlig handling;

e) med hensikt å kaste ballen på en motstander etter at det gitt signal for et spilleavbrudd, for pause eller full tid. I noen tilfeller kan dette også betegnes som voldsomhet.

f) når en klar målsjanse blir ødelagt av en leder eller en overtallig spiller som betrer spillebanen (4.2, 4.3 og 4.6). Eller om en spil-ler eller leder gjør det samme ved å strekke seg inn på banen fra innbytterommet.

g) om en spiller i kampens siste minutt bruker metoder som kan sees i sammenheng med 8.5 eller 8.6, og som utelukkende er destruktive og gjort i den hensikt å hindre motstanderne å komme i posisjon til å lage et avgjørende mål eller til å komme i en posisjon hvor 7m-kast kunne vært mulig. Med avgjørende mål menes et mål som ville gitt seier, uavgjort eller hatt betyd-ning for plassering i en konkurranse pga. målforskjellen. Et hvert forsøk på å hindre utførelsen av et tildelt kast (fri-, av-, inn-, og utkast) i kampens siste minutt for å forhindre et avgjørende mål, er å betrakte som grov usportslig opptreden (IHF/PRC 11/05).

78


NHF kommentar fortolkning 6:g Diskvalifikasjon i kampens siste minutt Forbundsstyret har vedtatt følgende: Spillere og ledere som i kampens siste spilleminutt idømmes diskvalifikasjon, som beskrevet i 6g, ilegges automatisk spille- og funksjonsforbud. Forbudet gjelder i alle obligatoriske kamper inntil det laget vedkommende deltok for har spilt en obligatorisk kamp, dog ikke lenger enn 14 dager. Dette automatiske spille- og funksjonsforbudet påvirker ikke forholdet til det spille- og funksjonsforbudet som ilegges ved hvert annet røde kort i sesongen. Forbudet gis automatisk og trer i kraft straks. Klubben og diskvalifisert spiller er ansvarlig for at forbudet blir overholdt. En slik diskvalifikasjon skal anføres særskilt i kamprapporten, og en av lagets ledere skal bekrefte forholdet er bekjentgjort gjennomsin signatur.

79


7) Avkast (10.3) Som et prinsipp må dommerne være klar over at denne regelen er kommet for gi de lagene som vil utnytte det hurtige avkastet en for-del. Med det menes at dommerne ikke skal lete etter feil som måtte kunne bli gjort av det laget som forsøker å ta et slikt hurtig avkast.

Dommerne må f.eks. ikke være opptatt med å notere mål m.m. slik at de ikke er klare til å blåse når det laget som tar avkast er i riktig posisjon. Banedommeren har plikt på seg til å være klar til å blåse så snart det laget som skal ta avkastet er i en slik situasjon. Dom-merne må spesielt være oppmerksom på at medspillerne til den som skal ta avkastet har anledning til å bevege seg over midtlinjen så snart banedommeren har blåst for avkast. (Dette er et unntak fra de vanlige prinsippene i forbindelse med kastutførelse).

Selv om regelen slår fast at kasteren må stå på midtlinja og være innenfor en sideveis toleranse på 1,5 m hver vei fra banens midt-punkt, skal dommerne ikke være noe petimeter. Det viktigste blir nok å være oppmerksom på usportsligheter fra motstanderne gjort i den hensikt å ville hindre et slikt hurtig avkast.

I tillegg er det mange baner som ikke har spillebanens midtpunkt markert, og mange baner har i tillegg midtstreken delvis overdekket av reklame. I slike tilfeller vil det, både for kasteren og dommerne, være nødvendig ved skjønn å avgjøre hvor avkastet kan tas.

80


8) Definisjon på ”En klar målsjanse” (14.1)

Med henblikk på 14.1 forstås ”en klar målsjanse” slik:

a) når en spiller befinner seg med ball- og kroppskontroll ved mot-standernes målfelt uten at forsvarende lag på noen måte har mulighet til å hindre skuddet på lovlig måte;

b) når en spiller befinner seg med ball- og kroppskontroll i full fart alene mot motstandernes målvakt uten at noen andre kan kom-me foran og hindre det hurtige angrepet på lovlig måte;

c) når en spiller er i en situasjon som korresponderer med ett av punktene (a) eller (b) over, uten at spilleren ennå har ballen, men er klar til i neste øyeblikk å motta en pasning. Dommerne må i slike situasjoner være overbevist om at ingen motstander kan hindre ballmottaket på lovlig måte;

d) når en målvakt har forlatt målfeltet og en motstander med ball- og kroppskontroll har sjansen til å kaste ballen i det åpne målet uten at noen motstander på lovlig måte kan hindre ham i det. Denne situasjonen gjelder også selv om det er én eller flere mot-standere mellom kasteren og målet. I det siste tilfellet må dom-merne overveie om disse spillerne har mulighet til å forhindre scoring på lovlig måte.

81


9) Avbrudd i spillet forårsaket av tidtaker (18.1)

Om en tidtaker avbryter spillet på grunn av feil innbytte eller ulovlig inntreden beskrevet i 4.2-3 + 5-6, blir kampen satt i gang igjen med frikast til motstanderne – normalt fra det stedet hvor feilen ble begått. Skulle ballen imidlertid være i en gunstigere posisjon for motstanderne da spillet ble avbrutt, skal frikastet tas fra det stedet ballen befant seg (13.6, 3. og 4. avsnitt).

I disse tilfellene skal dessuten tidtakeren avbryte spillet med en gang forseelsen blir oppdaget uten å ta hensyn til de generelle for-delsreglene 13.2 og 14.2. Om en klar målsjanse blir ødelagt av en slik inngripen, og forseelsen er gjort av det forsvarende lag, skal det idømmes 7m-kast med henvisning til 14.1a.

I forbindelse med andre typer av forseelser som det er nødvendig å gjøre dommerne oppmerksom på, skal tidtakeren i prinsippet vente til neste stopp i spillet før han tilkaller seg dommernes oppmerk-somhet. Om tidtakeren likevel avbryter spillet, kan ikke det føre til at det laget som hadde ballen da spillet ble avbrutt, mister ballen. Spillet vil bli satt i gang igjen med frikast til dette laget.

Likevel, om avbruddet skyldes en forseelse av det forsvarende lag og dommerne bedømmer situasjonen til å være en klar målsjanse da spillet ble avbrutt, skal det dømmes 7m-kast med henvisning til 14.1b. I prinsippet skal ikke en forseelse oppdaget av tidtaker/sek-retær (unntatt som beskrevet i 4.2-3 + 5-6) føre til personlig bestrafning.

Mulighetene til å idømme et 7m-kast med henvisning til 14.1a og beskrevet i 2. avsnitt over, er også til stede om en dommer eller en NHF-delegat avbryter spillet for noe som fører til tilsnakk eller straff av en spiller eller leder på forsvarende lag i det øyeblikk angripen-de lag hadde en klar målsjanse.

82


Reglement for innbytterommet

83


1. Innbytterommene finnes til venstre og høyre for forlengelsen av midtlinjen utenfor sidelinjen opp til enden av innbytterben-kene – og hvis plassmulighet – også bak innbytterbenkene (Fig. 1 i Spillereglene).

IHF og EHF har en bestemmelse om at innbytterbenkene skal plasseres slik at de starter 3,5 m fra midtlinjen og er lan-ge nok til å gi plass for inntil 11 personer. Reguleringen an- befales av NHF som likevel godkjenner plass for inntil 13 per-soner ved kamper i Norge.

Det er ikke tillatt å plassere noen gjenstander ved sidelinjen fram til ytterkanten av innbytterbenken (minst åtte meter fra midtlinjen).

2. I innbytterommet skal kun lagets spillere og ledere, og som er oppført i kamprapporten, befinne seg (4.1-2).

Dersom det er nødvendig med en tolk, skal han anvises plass bak innbytterbenken.

3. Lederne på innbytterbenken skal bære et komplett sportsan-trekk eller komplett sivilt antrekk.

4. Sekretæren/tidtakeren/NHF-delegaten skal bistå dommerne med kontrollen av innbytterommet og de som har rett til å oppholde seg der – både før og under kampen.

Dersom bestemmelsene i Spillereglene om innbytterommet ikke er oppfylt før kampen skal starte, kan ikke dommerne sette spillet i gang før feilene er rettet. Dersom det under spillets gang oppstår uregelmessigheter, skal spilletiden av-brytes ved neste stopp i spillet, og uregelmessighetene skal rettes før spillet gjenopptas.

5. De lederne som befinner seg på innbytterbenken har rett og plikt, også under spillet, til å lede sitt lag på en sportslig måte og i reglenes ånd. I prinsippet skal de sitte på innbytterben-ken.

84


Det er tillatt for lederne å bevege seg i innbytterommet ved:

• bytte av spillere; • taktisk(e) melding(er) til spiller(e) ute på spillebanen eller

på innbytterbenken; • medisinsk tilsyn; • henvendelse om lags time-out; • nødvendig konferanse med sekretær/tidtaker/NHF-dele-

gat, men dette gjelder bare for den lagsansvarlige og bare ved spesielle situasjoner (4.2).

Under hele kampen gjelder retten til fritt å bevege seg bare for én leder pr. lag. Men det er viktig at denne lederen er klar over de begrensninger som innbytterommet har iht. Punkt 1 i dette reglementet. Videre er det viktig at en slik bevegelse ikke fratar tidtaker/sekretær/NHF-delegat muligheten til å se hele spillebanen og innbytterommet.

I prinsippet skal spillere som befinner seg i innbytterommet sitte på benken.

Det er likevel tillatt for spillere:

• ved oppvarming å bevege seg uten ball bak innbytterben-ken hvis plassen tillater det, og oppvarmingen ikke virker forstyrrende.

Det er ikke tillatt for spillere eller ledere:

• å opptre på en provoserende eller fornærmende måte med språk, mimikk, gestikulering overfor dommere, sekre-tær, tidtaker eller NHF-delegat, spillere, ledere eller publi-kum;

• å forlate innbytterommet for å influere på spillet; • å stå eller bevege seg langs sidelinjen i oppvarmingsøye-

med.

I prinsippet er det meningen at ledere og spillere skal bli væ-rende i sitt lags innbytterom. Men om en leder forlater dette området mister han retten til å lede og gi råd til sitt lag – og må returnere til sitt lags innbytterom for å få tilbake denne rettigheten.

85


Generelt omfattes spillere og ledere av dommernes bestrafningsmulighet selv om de skulle bestemme seg for å innta en annen posisjon enn på spillebanen eller i innbytte-rommet. Derfor vil usportslig opptreden, grov usportslig opp-treden eller voldsomhet bli å bestraffe som om spillerne/le-derne hadde befunnet seg på spillebanen eller i innbytterom-met.

6. Ved brudd på bestemmelser i dette reglement er dommerne

forpliktet etter 16.1c, 16.3c-d eller 16.6a+c til å gi advarsel, utvisning eller diskvalifikasjon.

7. Dersom dommerne ikke har sett brudd på dette reglement,

skal sekretær/tidtaker gjøre dommerne oppmerksom på det-te ved første stopp i spillet.

Der en NHF-delegat er oppnevnt, har denne, uten ved avgjø-relser fattet etter dommerens skjønn, rett til, og ved første stopp i spillet, å gjøre dommerne oppmerksom på et mulig brudd på Spillereglene eller Reglementet for innbytterommet. Dette for, om mulig, å unngå en eventuell protest.

Spillet gjenopptas med kast i henhold til spillesituasjonen.

Dersom spillet blir avbrutt av NHF-delegaten på grunn av en regelstridig handling av det ene laget, skal spillet gjenopptas av motstandernes lag (frikast evt. 7m-kast ved en klar mål-sjanse).

Dommerne skal, etter samtale med NHF-delegaten, bestraffe den skyldige spiller eller leder og forholdet skal dessuten påføres kamprapporten.

8. Dersom dommerne ikke pådømmer brudd på reglementet

selv om de er gjort oppmerksom på det, plikter NHF-delega-ten å rapportere dette til den instans kampen sorterer under. Denne instans skal vurdere situasjonen som oppsto og dom-mernes holdning ved anledningen.

86


Retningslinjer for spillebanen og målene

87


A) Spillebanen (figur 1) består av et rektangel som måler 40x20 m. Dette kan kontrolleres ved å måle diagonalene. Fra ytter-siden av det ene hjørnet til yttersiden av motsatt hjørne skal det være 44,72 m.

Spillebanen er merket opp med linjer. Linjen mellom mål- stolpene er 8 cm brede, alle andre linjer har en bredde på 5 cm Linjer som skiller de ulike delene av banen kan være er-stattet av fargeforskjeller. (For eksempel spillefeltet i forhold til målfeltet og spillebanen i forhold til ”utenfor banen”).

B) Målfeltet består av et 3x6 m rektangel og to kvartsirkler med

radius på 6 m. Målfeltet merkes opp på denne måten: 1) En 3m lang linje merkes parallelt med og 6 m fra bakre

del av mållinjen til fremre del av denne målfeltlinjen. 2) I begge ender fortsettes så denne linjen over i to kvartsirk-

ler med senter i det bakre, indre hjørnet av den respektive målstolpen – og med en radius på 6 m.

Linjen og de to buene kalles målfeltlinjen. Den ytre avstand mellom de to punktene der denne målfeltlinjen treffer kortlin-jen skal måle 15 m (figur 5).

C) Den stiplete frikastlinjen er merket opp parallelt og på sam-

me måte, bare med 3 m lenger avstand fra kortlinjen. Så vel de stiplete strekene som avstanden mellom dem, måler 15 cm. Frikastlinjen avsluttes der den treffer sidelinjene (figur 5).

D) Den 1 m lange 7m-kast linjen er markert sentrert foran mål i

en avstand på 7 m fra bakre del av mållinjen til fremre del av denne linjen (figur 5).

E) Målvaktens begrensningslinje (4m-linjen) er på samme måte

markert sentrert foran mål, i en avstand på 4 m. Den er 15 cm lang og avstanden på 4 m fra måles fra bakre del av mål-linjen til fremre del av denne linjen.

88


F) Utenfor sidelinjene bør det være fri plass (sikkerhetssone) på minst én meter og utenfor kortlinjene bør denne sikkerhets-sonen være to meter.

G) Selve målet (figur 2) er plassert midt på hver kortlinje. Målet

må være gjort fast til underlaget eller til en eventuell vegg bak. Innvendig størrelse på målet er tre meter (bredde) og to meter (høyde). Målene skal være rektangulære, dvs. med 90o hjørner og diagonalen måler 360,5 cm Den bakre delen målstolpene skal flukte med den bakre delen av kortlinjen. Det betyr at den fremre siden av målstolpene er tre cm inn i målfeltet (foran kortlinjen).

Målstolpene og tverrliggeren skal være laget av det samme materialet (for eksempel; tre, aluminium eller glassfiber) og skal ha et tverrsnitt på 8x8 cm med runde hjørner. Avrundin-gen skal ha en radius på 4+/-1 m.m. På de tre sidene som er synlig fra banen, skal målstengene og tverrliggeren være malt i kontrastfarger som klart skiller seg fra hverandre og bakgrunnen. Målene på en og samme bane må ha det samme utseende.

Målene males slik at hjørnene har samme farge i en lengde på 28 cm langs målstengene og langs tverrliggeren. Dette danner utgangspunktet for de 20 cm kontrastfeltene som males langs tverrliggeren og langs stengene.

Målene skal være forsynt med hvert sitt nett som må være festet slik at en ball kastet inn i målet ikke uten videre kan sprette tilbake på banen eller gå tvers igjennom. Om nød-vendig skal det plasseres et fangnett inne i målet. Dette nettet skal festes slik at det fanger opp skudd eller returer før eller etter at ballen eventuelt har truffet tverrstenger inne i målet. Avstanden fra mållinjen til dette nettet skal være 60-70 cm.

89


H) Dybden på selve målnettet er 90 cm i toppen og 110 cm ved gulvet med en toleranse på +/- 10 cm. Nettmaskene skal ikke være større enn 10x10 cm og nettet må være festet til målstengene og tverrliggeren minst for hver 20 cm. Det er lovlig å feste fangnettet til selve målnettet slik at ingen ball kan komme mellom de to nettene under forutsetning at dette fyller kravet satt fram i siste avsnitt i punktet over.

I) Bak målet (ca. 1,5 m) skal det være et stoppnett som måler

fra 4,5 til 7 m til hvert side for senter av kortlinjen og har en høyde 5 meter. Nettet skal gå ned til gulvet.

J) I midten av innbytterommet, på en av langsidene, er bordet

for tidtaker og sekretær plassert. Bordet, med en lengde på maksimalt. 4 m, bør være plassert 30-40 cm over gulvnivå for at oversikten for tidtaker/sekretær/NHF-delegat skal være god nok.

K) Alle mål, med unntak av toleransene må samsvare med ISO-

Norm (International Standard Organization) ISO 2768-1/1989.

L) Håndballmålene er standardisert av European Committee for

Standardization, CEN (Comité Européen de Normalisation) som EN 749 sett i sammenheng med EN 202.10-1.

90


Figur 5: Målfeltet og området rundt.

91


Regler for kamper med utviklingshemmete (Tilrettelagt av NHF for bruk i Norge) Vi har tatt utgangspunkt i de ordinære spillereglene for hånd-ball. For enkelte av reglene har vi gjort tilpasninger, endringer og tillegg.

92


Regel 2 – Spilletiden, sluttsignalet og time-out

Spilletiden

2.1 Anbefalt spilletid er 2 x 15 min. med 5 min. pause.

Kommentar: Avvik kan forekomme i turneringer.

Regel 3 – Ballen

3.1 Ballen skal for alle spillere ha en omkrets på 54-56 cm. og veie 325-400 gr. (NHFs ball nr. 6 ).

Kommentar: I spesielle tilfeller - der både arrangør og begge utøvende lag er enige om det - kan NHFs ball nr. 4 benyttes. Denne skal ved kampens begynnelse ha en omkrets på 50-52 cm. og veie 250-325 gr.

Regel 4 – Laget, innbytte og utstyr 4.1

Kommentar: I HU kan det antall ledere det er behov for befinne seg i inn-bytterommet. Arrangøren skal legge forholdene til rette så det er praktisk mulig. Dersom et lag består av flere enn 12 spillere, kan laget benytte flere enn fem innbyttere dersom begge lag er enige om dette før kampstart. Hvis dette blir praktisert, må det noteres på kamprapporten og underskrives av begge lagledere og dommeren. Alle deltagende spillere må føres opp på kamprapporten.

93


4.2 Kommentar: For å oppnå kontakt med egne spillere er det ofte nødvendig for lagledelsen å komme inn på banen. Ved slike behov kan en fra lagledelsen betre spillebanen under spillets gang.

Regel 6 – Målfeltet 6.2 Betrer en utespiller målfeltet.

Kommentar: I HU straffes spillerne bare dersom de p.g.a. overtramp skaf-fer seg en fordel i forhold til å lage mål/hindre mål. Skulle spillerne gjentatte ganger under spillets gang bruke målfeltet bevisst, ønskes det at intensjonen med 6.1 følges.

Regel 7 – Spill av ballen og passivt spill 7.2 Bortfaller.

Kommentar: 7.2 trer i kraft dersom spilleren holder ballen svært lenge. Dommeren vurderer.

7.3 Bortfaller.

Kommentar: 7.3 trer i kraft dersom spilleren har store fordeler av skrittfeil i forbindelse med å lage mål. Skrittfeil i forbindel-se med skudd som blir mål skal dømmes.

7.8 Kommentar: Berøring av ballen med legg eller fot (fotfeil) under spillets gang skal ikke bestraffes hvis ikke spilleren eller laget opp-når en fordel.

94


Regel 8 – Forholdet til motspiller og usportslig opptreden

Kommentar: En del av reglene 8.3 - 8.7 kan fra tid til annen føre til problemer med enkelte spillere. Det bør derfor legges stor vekt på å få til en god kommunikasjon mellom dommere og lagledere både før, under og etter kampen. Når det gjelder spillet og spillerne er det viktig at dommeren bruker seg selv i stor utstrekning. Det vises også til egne: Holdningsregler for lagledere.

Regel 16 – Bestrafning 16.4

Kommentar: Utvisninger brukes i begrenset omfang. Som hovedregel skal det alltid gis advarsel/gult kort forut for utvisningen. Videre skal det legges vekt på fløytebruk, tilsnakk og liknende.

95


Spesielle regler for HU

1. All oppdekning skal foregå mellom målfeltlinja og frikast-linjen. Tett markering av spiller er ikke tillatt.

Kommentar: Støting er tillatt, men spilleren må umiddelbart tilbake in-nenfor frikastlinja.

2. Alle angrepsspillere bør ha hatt kontakt med ballen før

angrepet avsluttes.

Kommentar: Dommerne kan i begrenset grad tillate kontringer. Målet er at ALLE spillere, også de kontringssterke, skal få ut-vikle sine ferdigheter. Det overlates til dommeren å styre spillet på dette område etter følgende holdepunkter: Kontring er tillatt: • Etter skudd hvor ballen kommer i retur fra målvakt,

målstenger eller etter blokkering av skudd, med andre ord i de tilfeller hvor ballen fremdeles er i spill.

• I etablert fase IV og fase VI-spill, spill rundt mot-standerens målfelt, hvor forsvarende lag vinner

• ballen korrekt ved snapping av en dårlig pasning eller motstanderen på annen måte ”roter” vekk bal-len.

Kontring er ikke tillatt: • Etter skudd hvor ballen har passert forsvaret og

målvakten har reddet skuddet og fått kontroll på ballen, eller at ballen har passert kortlinjen. Med andre ord de tilfeller hvor målvakten skal foreta ut-kast.

• I forbindelse med dømte kast som: Frikast, innkast og avkast. Med andre ord i de tilfeller hvor spillet er blitt avbrutt og ballen skal settes i spill igjen. Unn-tatt fra dette er skudd i forbindelse med frikast og 7-m-kast som gir returer.

96


Dommeren skal være spillernes hjelper og veileder i forhold til spillereglene. Kampene skal avvikles i henhold til regler og reglement - og til håndballidrettens beste, jfr. 8. Samtale med spillerne under spillets gang – for å veilede – er viktig, kanskje like viktig eller enda viktigere enn å bruke fløy-ta. (Disse reglene og kommentarene er godkjent av NHFs Dom-merkomite).

97


LAGLEDERVETT 1. Det skal være moro å spille håndball, og jevne kamper er

mest moro. 2. La alle på laget være med i spillet, det er ikke bare de beste

spillerne som skal få skåre mål. 3. Laglederen for det beste laget har ansvar for at kampen blir

jevn og artig for begge lagene. 4. Ingen lag bør vinne med mer enn 5 mål. 5. Å lage mål i en kamp er moro - også for disse lagene. Lagle-

derne på begge lagene bør være ansvarlig for at ingen av lagene har null på resultattavla når kampen er slutt. Dette kan reguleres ved å sette en svakere spiller i mål eller svekke forsvaret der motstanderen har en spiller som kan klare å lage mål.

6. Selv om dere ikke har innbyttere kan dere gjerne la spillere

sitte litt på benken - dersom dette må til for at kampen ikke skal bli for ujevn.

7. Vi kan ha vært gode på banen selv om tavla sier at vi tapte. 8. Det er viktig å gi de beste spillerne nye utfordringer. Det kan

være at de får i oppgave å spille fri andre, spille på andre plasser en favorittplassen, stå i mål eller gjøre en spesiell oppgave (for eksempel en finte) før de får lov til å skyte på mål.

9. De som er innbyttere skal ha det moro på benken. Vi heier og

deltar når vi ikke er på banen også. 10. Gled deg over prestasjoner - ikke bare resultater. 11. Vær venner med motstanderne før og etter kampen. 12. HU skal være morsomt, men ikke latterlig.

98


13. Som lagleder er du viktig i forhold til trygghet og trivsel for

spillerne – både på og utenfor banen.

99


Spilleregler for Minihåndball og 6'er håndball (Tilrettelagt av NHF for bruk i Norge

NORGES HÅNDBALLFORBUND - 2006

100

Regel 1: Spillebanen

1:1 Spillebanen består av et spillefelt og to målfelt. Den er rektangulær, 20 m lang og 12 m bred.

1:2 Målet er innvendig 240 cm bredt, og 160 cm høyt. Målstolpene er 8 x 8 cm og malt i felter med kontrast-farger.

1:3 Målfeltet avgrenses av målfeltlinjen som lages med en

rett linje midt foran mål, 450 cm fra kortlinjen. Målfeltlinjen forbindes med to kvartsirkler med radius 450 cm, og med sentrum ved målstolpene.

1:4 Frikastlinjen lages som målfeltlinjen, men avstanden

fra kortlinjen skal være 600 cm, det samme er radius i kvartsirklene.


101

1:5 5-m kastlinjen markeres 5 meter fra kortlinjen midt foran mål, og er 100 cm lang.

Regel 2: Spilletiden 2:1 Spilletiden er inntil 2 x 15 minutter med fem minutter

pause. Lagene bytter side i pausen. Regel 3: Ballen 3:1 Det benyttes ballstørrelse 0. Omkrets 47-49 cm/250-

300 gram Regel 4: Spillerne 4:1 Laget består av inntil 8 spillere, hvorav fire kan være

på banen samtidig. De øvrige spillerne er innbyttere. Innbytte skal skje på egen banehalvdel. Alle på laget kan være målvakt. Det spilles ikke med ulike draktfarge for målvaktene. Alle har samme draktfarge.

Kommentar:

Når laget har ballen, oppfordres det til at laget spiller med fire spillere i angrep. Den som er målvakt idet laget vinner ballen, blir enten med i angrepsspillet eller bytter med en annen spiller.

4:2 Alle på laget skal spille tilnærmet like mye. 4:3 Det er ønskelig med rene jente- og guttelag, men

jenter og gutter kan spille på samme lag. Der det ikke er miks-klasse, deltar et lag med både jenter og gutter i gutteklassen.


102

Regel 5: Spilleregulerende regler 5:1 Omgangen starter med avkast fra banens midtpunkt.

Etter scoring settes ballen i spill igjen ved at mål-vakten foretar utkast fra målfeltet.

5:2 Det foretas utkast fra målvakt hver gang ballen har

passert kortlinjen etter å ha vært berørt sist av målvakten eller en av angripende lags spillere.

5:3 Innkast dømmes når ballen helt har passert

sidelinjen, eller når den har passert kortlinjen, over eller til side for mål, og sist ble berørt av en utespiller fra det forsvarende lag. Innkast utføres fra det sted der ballen passerte sidelinjen, eller ved enden av sidelinjen på den siden av mål der ballen passerte kortlinjen over eller til side for mål.

5:4 Skåring skal bare godkjennes når skuddet er

avlevert fra forsvarende lags banehalvdel. Det betyr, at det etter at laget vinner ballen, er det nødvendig å spille ballen inn på motstandernes banehalvdel før skudd avleveres. Dette kan skje via pasninger eller dribling.

5:5 Alt forsvarsspill skal være ball- og baneorientert. 5:6 Regelen om ballbehandling, tre skritt og tre

sekunder, skal kun håndheves dersom spillerne har hatt vesentlig fordel av aksjonen.


103

5:7 Regelen om forholdet til motspiller skal håndheves, men det tas hensyn til at spillerne er uøvde.

Kommentarer til Regel 5: Det er et mål at hver enkelt spiller skal ha mange ballkontroller. Gjentatte kontringer og/eller stor dominans fra en enkelt spiller bør derfor begrenses. Det er ikke ønskelig med særlig grad av fysisk kontakt mellom spillerne i form av taklinger og holdninger. Regel 6: Spesielle bestemmelser I minihåndball skal spilleregel 16 ”Bestrafning” ikke benyttes. Dersom en spiller begår regelbrudd i forhold til motspiller, eller en spiller/leder opptrer usportslig, skal dette medføre tilsnakk/ irettesettelse fra barnekamplederen. Ved gjentatte regelbrudd fra en og samme spiller, skal barnekamplederen påse at laglederen bytter ut den aktuelle spilleren, og instruerer denne før vedkommende igjen er spilleklar. Ved gjen-tatte regelbrudd fra en leders side, skal barnekamplederen rapportere dette til ansvarlig instans. Generelle kommentarer til minihåndballreglene Det er et mål at hver enkelt spiller skal ha mange ballkontroller. Poenget med å spille uten målvakt i angrep, er å oppnå overtall for angripende lag. Overtallspill 4 mot 3 gir god trening i å oppfatte rommene mellom forsvarspillerne, flere i laget får sjansen til å skåre mål og det blir generelt bedre plass, tid og rom for den som til enhver tid er ballfører.


104

Utfordringene ligger i å lære spillerne hva de skal gjøre når laget mister ballen. En av spillerne må da hurtigst mulig tilbake og bli målvakt, eller bytte med en annen som skal være det. Barnekamplederen skal være barnas hjelper på banen og veilede etter sunn fornuft i henhold til Minihåndballspillets ideelle mål.


105

6’er håndball Regel 1: Spillebanen 1:1 6’er håndball spilles på ordinær håndballbane. 1:2 Målet står midt på kortlinjen. Det skal være solid

fastgjort og innvendig ikke være lavere enn 1,60 m eller høyere enn 1,70 m (nedsunket tverrliger) og detskal være 3 m bredt. Om det ikke er tilgang til nedsunket tverrliger, kan klubben søke regionen om dispensasjon til å benytte ordinære håndballmål. Målet skal være forsynt med et fangnett som er opphengt slik at en ball som kastes i mål, ikke straks stusser ut igjen.

Regel 2: Spilletiden 2:1 Spilletiden er 2 x 15 minutter med 5 minutter pause

i klasse J/G 10 år, og 2 x 20 min med 10 min pause i klassene J/G 11 år. Lagene bytter side i pausen.

Regel 3: Ballen 3:1 Det benyttes ballstørrelse 0. Omkrets 47-49 cm/250-

300 gram Regel 4: Spillerne 4:1 Laget består av inntil 12 spillere, hvorav fem ute-

spillere og en målvakt befinner seg på spillebanen samtidig. De øvrige spillerne er innbyttere.


106

4:2 Alle på laget skal spille tilnærmet like mye. 4:3 Det er ønskelig med rene jente- og guttelag. Men

jenter og gutter kan spille på samme lag, miks-lag. Der det ikke er miks-klasse, deltar laget med både jenter og gutter i gutteklassen

4:4 Alle på laget kan spille målvakt i løpet av kampen. Regel 5: Spilleregulerende regler 5:1 Omgangen starter med avkast fra banens midtpunkt,

etter loddtrekking. Etter skåring settes ballen i spill igjen ved at målvakten foretar utkast fra målfeltet

5:2 Det foretas utkast fra målvakt om:

a) en motspiller trår inn i målfeltet med ballen b) målvakten har kontroll over ballen i målfeltet

eller den ligger stille i målfeltet c) en motstander berører en ball som ruller

på gulvet i målfeltet d) ballen har passert kortlinjen etter å ha vært

berørt sist av målvakten eller en av angripende lags spillere.

5:3 Innkast dømmes når ballen helt har passert

sidelinjen, eller når den har passert kortlinjen, over eller til side for mål, og sist ble berørt av en utespiller fra det forsvarende lag. Innkast utføres fra det sted der ballen passerte sidelinjen, eller ved enden av sidelinjen på den siden av mål der ballen passerte kortlinjen over eller til side for mål.


107

5:4 Alt forsvarsspill skal være ball- og baneorientert. 5:5 Reglene om ballbehandling, tre skritt og tre

sekunder, håndheves bare når spillerne har hatt vesentlig fordel av aksjonen.

5:6 Reglene om forholdet til motspiller håndheves, men

det tas hensyn til at spillerne er uøvde. Kommentarer til Regel 5: Det er et mål at hver enkelt spiller skal ha mange ballkontroller. Gjentatte kontringer og/eller stor dominans fra en enkelt spiller bør derfor begrenses. At forsvarsspillet skal være ball- og baneorientert er sagt ut fra ønsket om at de yngste skal jobbe aktivt for å erobre ballen i forsvar. Regel 6: Spesielle bestemmelser I 6’er håndball kan advarsel og utvisning benyttes ved regelbrudd i forhold til motspiller og ved usportslig opptreden. Barnekamplederens rolle som veileder, skal også gjelde i denne aldersklassen. Advarsel og utvisning skal derfor brukes i begrenset omfang. Diskvalifikasjon og utelukkelse skal ikke forekomme. En utvisning i 6`er håndball er kun personlig. Dette betyr at laglederen umiddelbart kan sette inn en ny spiller til erstatning for den utviste. Den utviste spilleren er klar for ny deltakelse etter 2 minutter. Utvisningstiden kontrolleres av sekretariatet.


108

Barnekamplederen skal være barnas hjelper på banen og veilede etter sunn fornuft i henhold til håndballspillets ide og ideelle mål.

Documents

Spilleregler 2006 korrigert 2 utgave 1 august 2006 1 … · Regel 3 - Ballen 15 Regel 4 - Laget, innbytte, utstyr 16 – 20 ... NHFs hjemmesider: I turneringer kan det benyttes kortere