Upload
others
View
8
Download
1
Embed Size (px)
Citation preview
SPANSK MINIGRAMMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS
Substantiv
Verb
Adjektiv
Adverb
Pronomen
Tallord
Alfabetet
Spansk uttale
Viktige staveregler
Klokken og kalenderen
Myntenheter
Forkortelser
SUBSTANTIV
Kjønn
Spansk har to kjønn, hankjønn og hunkjønn.
Ord som ender på -a er som regel hunkjønn, også de som ender på -ad, -ez og -ón: la casa, la figura, la ciudad, la libertad, la timidez, la razón, la nación
Ord som ender på -o er som regel hankjønn:
el oro, el niño, el polvo
Ord som ender på -e kan være hankjønn eller hunkjønn:
la calle, el jefe
Internasjonale ord som ender på -ma er hankjønn:
el problema, el programa
Ord som er sammensatt av verb + substantiv er hankjønn:
el abrelatas, el limpiabotas, el pasatiempo
Noen ord har lik form i hankjønn og hunkjønn:
el/la dentista, el/la turista, el/la estudiante, el/la joven
Flertall
Substantiv som ender på vokal, får endelsen -s i flertall. Substantiv som ender på konsonant, får endelsen -es:
hermano – hermanos
tía – tías
profesor – profesores
pan – panes
VERB
Alle spanske verb, regelmessige og uregelmessige, inndeles etter infinitivsendelsen i 1. (-ar), 2. (-er) og 3. (-ir) konjugasjon.
En del verb har endringer i skrivemåten på grunn av uttalereglene og diftongering og vokalskifte (se også 5. Viktige staveregler).
Diftongering:
e går over til ie cerrar – cierro querer – quiero sentir – siento
o går over til ue almorzar – almuerzo volver – vuelvo dormir – duermo
Vokalskifte:
e går over til i pedir – pido
servir – sirvo
Andre uregelmessigheter:
Verb som slutter på -go i 1. person entall, f.eks. hacer – hago decir – digo
Imperfektum
Alle spanske verb er regelmessige i imperfektum indikativ med unntak av: ser, ir, ver og avledninger av dem, som prever osv.
Futurum og kondisjonalis
For alle spanske verb, både regelmessige og uregelmessige, gjelder at futurum og kondisjonalis er dannet ved at
følgende endelser er føyd til infinitivformen:
Futurum: -é, -ás, -á, -emos, -éis, -án.
Kondisjonalis: -ía, -ías, -ía, -íamos, -íais, -ían.
Unntak er følgende verb og deres sammensetninger: caber, decir, haber, hacer, poder, poner, querer, saber, salir, tener, valer, venir.
Gerundium og partisipp
Enkelte verb har uregelmessig gerundium eller partisipp, noen har to slags partisipp, men dette blir angitt i bøyningsmønsteret.
Imperativ
Imperativ er alltid lik presens konjunktiv i alle personer, unntatt 2. pers. entall og flertall som ender på -a,
-ad i 1. konjugasjon, -e, -ed i 2. og -e, -id i 3. konjugasjon. Unntak forekommer mest i entall: sal tú av salir; ve tú, id vosotros av ir osv.
Konjunktiv
Konjunktivformene blir dannet av presens indikativ og definido, både for regelmessige og uregelmessige verb, på følgende måte:
Presens konjunktiv dannes, med noen få unntak, for 1. konjugasjon ved at sluttbokstaven o i 1. pers. presens indikativ går over til e og for 2. og 3. konjugasjon over til a:
compro – presens konjunktiv: compre
temo – presens konjunktiv: tema
parto – presens konjunktiv: parta
3. pers. entall er som 1. pers. entall, og de andre personer får følgende endelser: 2. pers. entall -s, 1. pers. flertall -mos, 2. pers. flertall -is, 3. pers. flertall -n.
I listen over uregelmessige verb blir derfor presens konjunktiv bare oppgitt når den ikke følger disse reglene.
For imperfektumformene og futurum konjunktiv går man ut fra 3. pers. flertall av definido, for eksempel partieron, bytter ut endelsen -ron med følgende endelser:
-ra for 1. pers. imperfektum konjunktiv 1. form: partiera
-se for 1. pers. imperfektum konjunktiv 2. form: partiese
-re for 1. pers. futurum: partiere
3. pers. entall er lik 1. person entall og for de andre personer legges samme endelser til som for presens konjunktiv. Betoningen følger samme regler som for de regelmessige verbene. Disse tre formene blir derfor av plasshensyn ikke oppført i listen over uregelmessige verb.
Regelmessig bøyning
Verbet er regelmessig når det i alle tider beholder stammen uforandret med tillegg av de endelsene som er
egne for dets bøyningsmønster.
Infinitiv: comprar (å kjøpe) vender (å selge) recibir (å motta)
Gerundium: comprando vendiendo recibiendoPartisipp: comprado vendido recibido
indikativ konjunktiv indikativ konjunktiv indikativ konjunktivPresens: compro compre vendo venda recibo reciba
compras compres vendes vendas recibes recibas
compra compre vende venda recibe reciba
compramos compremos vendemos vendamos recibimos recibamos
compráis compréis vendéis vendáis recibís recibáis
compran compren venden vendan reciben reciban
Imperfektum: I I I
compraba comprara vendía vendiera recibía recibiera
comprabas compraras vendías vendieras recibías recibieres
compraba comprara vendía vendiera recibía recibiera
comprábamos compráramos vendíamos vendiéramos recibíamos recibiéramos
comprabais comprarais vendíais vendierais recibíais recibierais
compraban compraran vendían vendieran recibían recibieran
II II II
comprase vendiese recibiese
comprases vendieses recibieses comprase vendiese recibiese
comprásemos vendiésemos recibiésemos
compraseis vendieseis recibieseis comprasen vendiesen recibiesen
Definido: compré vendí recibí
compraste vendiste recibiste
compró vendió recibió
compramos vendimos recibimos
comprasteis vendisteis recibisteis
compraron vendieron recibieron
Futurum: compraré comprare venderé vendiere recibiré recibiere comprarás comprares venderás vendieres recibirás recibieres
comprará comprare venderá vendiere recibirá recibiere
compraremos compráremos venderemos vendiéremos recibiremos recibiéremos
compraréis comprareis venderéis vendiereis recibiréis recibiereis
comprarán compraren venderán vendieren recibirán recibieren
Kondisjonalis: compraría vendería recibiría
comprarías venderías recibirías
compraría vendería recibiría
compraríamos venderíamos recibiríamos
compraríais venderíais recibiríais
comprarían venderían recibirían
Imperativ:(tú) compra (no) compres vende (no) vendas recibe (no) recibas
(vosotros) comprad (no) compréis vended (no) vendáis recibid (no) recibáis (nosotros) (no) compremos (no) vendamos (no) recibamos
(Vd.) (no) compre (no) venda (no) reciba
(Vds.) (no) compren (no) vendan (no) reciban
Uregelmessig bøyning
Verbet kalles uregelmessig hvis stammen forandres, dersom bokstaver faller bort eller legges til, eller når endelsene avviker fra de regelmessige verbenes endelser. Uregelmessighetene forekommer for det meste i presens indikativ og definido-formene og de formene som er avledet av disse, nemlig:
Fra presens indikativ: presens konjunktiv og imperativ.
Fra definido: imperfektum og futurum konjunktiv.
Infinitiv: ser (å være)
Gerundium: siendoPartisipp: sido
indikativ konjunktivPresens: soy sea
eres seas
es sea
somos seamos
sois seáis
son sean
Imperfektum: era I fuera
eras fueras
era fuera
éramos fuéramos
erais fuerais
eran fueran
II fuese
fueses
fuese
fuésemos
fueseis
fuesen
Definido: fui
fuiste
fue
fuimos
fuisteis
fueron
Futurum: seré fuere
serás fueres
será fuere
seremos fuéremos
seréis fuereis
serán fueren
Kondisjonalis: sería
serías
sería
seríamos
seríais
serían
Imperativ: sé
sea
sed
sean
Infinitiv: estar (å være)
Gerundium: estandoPartisipp: estado indikativ konjunktivPresens: estoy esté
estás estés
está esté
estamos estemos
estáis estéis
están estén
Imperfektum: estaba I estuviera
estabas estuvieras
estaba estuviera
estábamos estuviéramos
estabais estuvierais
estaban estuvieran
II estuviese
estuvieses
estuviese
estuviésemos
estuvieseis
estuviesen
Definido: estuve
estuviste
estuvo
estuvimos
estuvisteis
estuvieron
Futurum: estaré estuviere
estarás estuvieres
estará estuviere
estaremos estuviéremos
estaréis estuviereis
estarán estuvieren
Kondisjonalis: estaría
estarías
estaría
estaríamos
estaríais
estarían
Imperativ: está
esté
estad
estén
Infinitiv: haber (å ha)
Gerundium: habiendoPartisipp: habido indikativ konjunktivPresens: he haya
has hayas
ha (hay) haya
hemos hayamos
habéis hayáis
han hayan
Imperfektum: había I hubiera
habías hubieras
había hubiera
habíamos hubiéramos
habíais hubierais
habían hubieran
II hubiese
hubieses
hubiese
hubiésemos
hubieseis
hubiesen
Definido: hube
hubiste
hubo
hubimos
hubisteis
hubieron
Futurum: habré hubiere
habrás hubieres
habrá hubiere
habremos hubiéremos
habréis hubiereis
habrán hubieren
Kondisjonalis: habría
habrías
habría
habríamos
habríais
habrían
ADJEKTIV
Et adjektiv beskriver et substantiv. Det står som regel bak substantivet. Beskriver det noe karakteristisk for substantivet, står det ofte foran. Også noen vanlige adjektiv som bueno og malo kan stå foran (da får de formen buen, mal i entall).
Bøyning
Adjektivet bøyes som hovedordet (substantivet).
Adjektiv som ender på -o (-os) i hankjønn får -a (-as) i hunkjønn.
Adjektiv som ender på -e (-es) har samme form i hankjønn og hunkjønn.
un libro gordo (en tykk bok) libros gordos (tykke bøker)
una casa blanca (et hvitt hus) casas blancas (hvite hus)
un hombre triste (en trist mann) hombres tristes (triste menn)
buen trabajo, gran obra, buenos días
Gradbøyning
alto más alto el más alto altos más altos los más altos
alta más alta la más alta altas más altas las más altas
Adjektivene bueno, malo, pequeño og grande har også en uregelmessig form:
bueno mejor el mejor
malo peor el peor
pequeño menor el menor
grande mayor el mayor
For å forsterke et adjektiv kan man føye til endelsen -ísimo: El chocolate es riquísimo – Sjokoladen er kjempegod
ADVERB
Adverb beskriver ofte en handling. De dannes som regel ved å legge endelsen -mente til hunkjønnsformen av adjektivet:
Un día terriblemente frío – en forferdelig kald dag
Adverbene gradbøyes:
rápidamente – más rápidamente – lo más rápidamente
Adverbene har også uregelmessig gradbøyning:
bien – mejor – lo mejor
poco – menos – lo menos
mucho – más – lo más
PRONOMEN
Personlige pronomen
Subjektsformer Preposisjonsformer Akkusativformer Dativformeryo jeg (para) mí (til) meg me meg me meg
tú du ti deg te deg te deg
él han él han le, lo ham le ham
ella hun ella henne la henne le henne
ello det ello det lo det le det
usted De usted Dem le,lo,la Dem le Dem
nosotros, -as vi nosotros, -as oss nos oss nos oss
vosotros, -as dere vosotros , -as dere os dere os dere
ellos de ellos dem los,les dem les dem
ellas de ellas dem las dem les dem
ustedes De ustedes Dem les,los,las Dem les Dem
Spesielle former brukes etter preposisjonen con: conmigo, contigo.
Dobbelt bestemmelse
Når det direkte objektet står først i setningen, gjentas pronomenet:
El libro lo tiene Pedro.
A María no la he visto.
Refleksive pronomen
De refleksive pronomen er identiske med personlig pronomen i 1. og 2. person entall og flertall, i 3. person entall og flertall heter de se.
Se lava. Me siento mejor.
Eiendomspronomen
Eiendomspronomenet bøyes etter det substantivet det står til. Når eiendomspronomenet står foran substantiv, brukes disse formene:
mi mis
tu tus
su sus
nuestro, -a nuestros, -as
vuestro, -a vuestros, -as
su sus
Mi libro, mis niños
Når substantivet er underforstått, brukes disse formene:
mío, mía míos, mías
tuyo, tuya tuyos, tuyas
suyo, suya suyos, suyas
nuestro, nuestra nuestros, nuestras
vuestro, vuestra vuestros, vuestras
suyo, suya suyos, suyas
Pedro tiene la mía – Pedro har min
Påpekende pronomen
Este, esta, estos, estas; esto (nøytral form) – brukes om noe som er nær den som snakker.
Ese, esa, esos, esas; eso (nøytral form) – brukes om noe som er nær den man snakker til.
Aquel, aquella, aquellos, aquellas; aquello (nøytral form) – brukes om noe som er langt borte i tid eller sted.
Relative pronomen
Que (som) – viser til personer og ting: Encontré el libro que perdiste.
Quien/quienes – viser bare til personer: La mujer con quien estoy trabajando es noruega.
El /la/lo/los/las que – viser til personer og ting: El café en el que entré, era muy caro.
Lo que contaste era muy interesante.
TALLORD
Grunntall Ordenstall
0 cero
1 uno 1.° primero
2 dos 2.° segundo
3 tres 3.° tercero
4 cuatro 4.° cuarto
5 cinco 5.° quinto
6 seis 6.° sexto
7 siete 7.° séptimo
8 ocho 8.° octavo
9 nueve 9.° noveno (nono)
10 diez 10.° décimo
11 once 11.° undécimo
12 doce
13 trece 100.° centésimo
14 catorce
15 quince 1000.° milésimo
16 dieciséis
17 diecisiete
18 dieciocho
19 diecinueve
20 veinte
21 veintiuno
30 treinta
40 cuarenta
50 cincuenta
60 sesenta
70 setenta
80 ochenta
90 noventa
100 ciento (cien)
101 ciento uno
230 doscientos treinta
500 quinientos
700 setecientos
800 ochocientos
900 novecientos
1000 mil
100 000 cien mil
1 000 000 un millón
Fra 11 (den ellevte) brukes normalt grunntall, for eksempel Alfonso XI (once) - Alfons 11.
Brøker m.m.
½ - un medio
¼ - un cuarto
¾ - tres cuartos
2 x 2 = 4 - dos por dos son cuatro
2 : 2 = 1 - dos dividido por dos es uno
3 + 3 = 6 - tres más tres son seis
10 % - diez por ciento
ALFABETET
a a
b be
c ce
d d
e e
f efe
g ge
h hache
i ij jota
k ka
l ele
m eme
n ene
ñ eñe
o o
p pe
q cu
r erre
s ese
t teu u
v uve
w uve doble
x equis
y i griega
z zeda, zeta
De doble bokstavene ch og ll ble tidligere behandlet som enkle bokstaver i spansk. De hadde sin egen plass i alfabetet etter henholdsvis c og l. Nå behandles de ikke lenger som egne bokstaver og er å finne på alfabetisk plass under bokstavene c og l som c + h og l + l. Slik også i denne ordboken. Man bør imidlertid være oppmerksom på dette forholdet ved bruk av eldre spanskspråklige oppslagsverker.
SPANSK UTTALE
Forholdet mellom bokstaver og uttale
b og v betegner samme lyd: /b/ i begynnelsen av ord etter pause og etter m og n; ellers som en slapp b-lyd /β /.
c uttales: /k/ foran konsonant og a, o, u; /þ/ foran e og i. I Latin-Amerika uttales c foran e og i som /s/.
ch uttales: /tS/ som i engelsk church.
d uttales: /d/ i begynnelsen av ord etter pause og etter l og n; eller som en slapp d-lyd /D/.
g uttales: /g/ foran a, o og u i begynnelsen av ord etter pause og etter n, ellers som en slapp g-lyd /æ /; foran e og i som tysk ach-lyd /x/.
h er stum
j uttales: /x/, «harkelyd», som i tysk ach.
ll uttales: /lj/, i Latin-Amerika /j/. Uttalen /j/ er svært vanlig i dagens spanske dagligtale og i visse dialekter.
x uttales: /s/ foran konsonanter, /æ s/, «slapp» ks-lyd
mellom vokaler.
Aksenttegn og plassering av trykk
Ord som ender på:
- vokal, n eller s har trykk på nest siste stavelse:
primero, cantan, casas
- konsonant, bortsett fra n og s, har trykk på siste stavelse:
primer, usted, señor
Ord som ikke følger hovedregelen får aksent, aksenten
markerer hvor trykket ligger: hablarán, adiós, águila, teléfono
Aksenttegn brukes i følgende tilfeller:
- i spørreord: ¿qué? ¿cómo? ¿dónde?
- for å skille ord med lik uttale, men ulik betydning:
tú (du) – tu (din), él (han) – el (bestemt artikkel) – sí (ja) – si (om), té (te) – te (deg)
- når to vokaler ikke skal uttales som diftong:
día, país, lío, baúl
VIKTIGE STAVEREGLER
c blir til z foran a, o, u hacer – hizo
z blir til c foran e vez – veces
c blir til qu foran e practicar – practiqué
g blir til gu foran e llegar – llegué
g blir til j foran a, o, u coger – cojo
i blir til y mellom vokaler oir - ¡oye!
KLOKKEN OG KALENDEREN
Hva er klokken? ¿Qué hora es?
Klokken er fire. Son las cuatro.
Den er halv fem. Son las cuatro y media.
Den er kvart på ett. Es la una menos cuarto.
Den er ti på tre. Son las tres menos diez.
Den er fem over halv to. Son las dos menos veinticinco.
Den er kvart over sju Son las siete y cuarto.
Den er atten minutter over ni. Son las nueve y dieciocho.
Klokken 10 om kvelden/ettermiddagen A las diez de la noche/de la tarde.
Man kan også bruke 13, 14, 15 osv. ved klokkeslett, for eksempel 17.25 (las diecisiete y veinticinco).
Månedene (los meses): enero – febrero – marzo – abril – mayo – junio – julio – agosto – septiembre – octubre – noviembre – diciembre.
Dagene (los días): lunes – martes – miércoles – jueves – viernes – sábado – domingo.
anteayer – ayer – hoy – mañana – pasado mañana.
la semana pasada – esta semana – la semana que viene, próxima.
Noen nyttige uttrykk
Toget ankommer kl. 19.36 El tren llega a las diecinueve y treinta y seis.
For to dager siden Hace dos días
Om to uker Dentro de dos semanas
Han kommer i februar Viene en febrero
Hun blir til i morgen Se queda hasta mañana
Hvilken dato er det i dag? ¿Qué fecha es hoy?
MYNTENHETERArgentina 1 peso argentino
Bolivia 1 boliviano
Chile 1 peso chileno
Colombia 1 peso colombiano
Costa Rica 1 colón
Cuba 1 peso cubano
Ecuador 1 sucre
El Salvador 1 colón
Guatemala 1 quetzal
Honduras 1 lempira
Mexico 1 peso mexicano
Nicaragua 1 córdoba (oro)
Panama 1 balboa
Paraguay 1 guaraní
Peru 1 nuevo sol
Spania 1 euro
Uruguay 1 peso uruguayo
Venezuela 1 bolívar
Noen nyttige uttrykk
Jeg vil gjerne veksle 100 kr til sucres.
Quisiera cambiar cien coronas en sucres.
Hvor kan jeg veksle penger? ¿Dónde puedo cambiar dinero?
Er det mulig å betale med kredittkort?
¿Se puede pagar con tarjeta de crédito?
Tar De imot reisesjekker? ¿Aceptan cheques de viaje?
FORKORTELSERVanlige spanske forkortelser
a.C. antes de Cristo f. Kr.
apdo. apartado de correos postboks
Avda. avenida aveny
B.U.P. Bachillerato Unificado Polivalente
videregående skole
C.O.U. Curso de Orientación Universitaria
forberedene kurs til universitetsstudier
c/ calle gate
cap. capítulo kapittel
Cdad. ciudad by
Cert. certificado rekommandert
cf., cfr. confiérase jevnfør
ch/ cheque sjekk
Cía. compañía selskap, kompani
Cta. cuenta regning
C.V. caballos de vapor hestekrefter
D. Don herr (etterfulgt av fornavn, med eller uten
etternavn)
D.ª Doña fru (etterfulgt av fornavn, med eller uten etternavn)
d.C. después de Cristo e.Kr.
dcha. derecha høyre
D.N.I. Documento Nacional de Identidad
legitimasjonskort
doc. documento dokument
dpto. departamento institutt, avdeling
Dr. doctor doktor
Dtor. director direktør
duplo., dupl.
duplicado dobbelt
E. Este øst
E.G.B. Educación General Básica grunnskole
Ed. edición, editor, editorial utgave, forlegger, forlag
ej. ejemplo eksempel
f.c., ff.cc., FF.CC.
ferrocarril, ferrocarriles jernbane
fcha. fecha dato
fdo. firmado undertegnet
G.C. Guardia Civil politiet (i Spania)
G.P, g/p. giro postal postgrio
g/. giro giro
h. hora time
hab. habitantes innbyggere
Hnos. hermanos brødrene
I.V.A. Impuesto sobre el Valor Añadido moms, merverdiavgift
izqda. izquierda venstre
km/h kilómetros por hora km/t
Ldo. licenciado cand.philol, cand.jur. osv. (tittel etter 5 års universitetsstudier)
m. minuto minutt
m., mts. metro, metros meter
N. Norte nord
n/. nuestro/a vår
NE Nordeste nordøst
NIF Número de Identificación Fiscal fødselsnummer
NO Noroeste nordvest
Núm., n.° número nummer
N.ª S.ª Nuestra Señora Vår Frue (om jomfru Maria)
ONU Organización de Naciones Unidas FN
OTAN Organización del Tratado del Atlántico Norte
NATO
P.P a portes pagados porto betalt
P.D posdata PS
p.ej. por ejemplo for eksempel
pág. página side
Pl. plaza torg
prof. profesor lærer
prov. provincia provins
P.V.P precio de venta al público detaljpris
R.A.E. Real Academia Española Det kongelige spanske språkråd
Ref. referencia referanse
RENFE Red Nacional de los Ferrocarriles Españoles
Spanske statsbaner
Rte. remite avsender
S., Sto., Sta. san, santo, santa sankt
S.A. Sociedad Anónima AS, aksjeselskap
S.A.R. Su Alteza Real Hans/Hennes Kongelige Høyhet
S.C. Sociedad Comanditaria KS, kommandittselskap
S.E. Su Excelencia Hans/Hennes Eksellense
s.e.u.o. salvo error u omisión med forbehold om trykkfeil
S.L. Sociedad Limitada AL, andelsforetak
S.M. Su Majestad Hans/Hennes Majestet
Sdad. sociedad selskap, kompani
S.E. Sudeste sørøst
sic. con seguridad med sikkerhet
S.O. Sudoeste sørvest
Sr., Sra. señor, señora herr, fru
S.R.C. se ruega contestación svar utbes
Sres., Srs. señores herrer
Srta. señorita frøken
ss., sigs. siguientes følgende
t. tomo bind
t/. talón sjekk
Tf., Teléf. teléfono telefon
Tít. título tittel
Ud.,Vd. usted De
Uds.,Vds. ustedes De (flt.)
últ. último siste
v. , vid véase jevnfør
Vda. viuda enke
vol. volumen volum
vt. vencimiento forfall
Forkortelser av tall, titler og fornavn
Número n.° eller No./Núm
Primero 1.°
Doña D.ª
María M.ª
Antonio Ant°
Santo/Santa/San
Sto., Sta., S.
Santo forkortes til San foran de fleste helgennavn, bortsett fra Santo Tomás og Santo Domingo.
Kortformer av enkelte navn er:
Francisco Paco
José Pepe
Josefa Pepa
Antonio Toño
Manuel Manolo
Dolores Lola
Concepción Concha