JUDYMAY MURPHY

SOVdegtilsuksess!

La bevisste drømmer om nattenskape suksess om dagen

Oversatt av Kari Kahrs

Originalens tittel: Sleeping your way to successCopyright © Judymay Murphy 2008Utgitt av Polbeg Press Ltd, Ireland

Oversatt av Kari Kahrs

New Dream™, New Dreaming™, New Dreamed™ er alle varemerker.

Norsk utgave:© CAPPELEN DAMM AS, 2015

© Judymay Murphy

ISBN 978-82-02-47128-6

1. utgave, 1. opplag 2015Omslagsdesign: Sissel Holt Boniface, Cappelen Damm AS

Omslagsfoto: © DSGpro/gettyimagesForfatterportrett: Jennifer Whelan

Sats: Type-It, TrondheimTrykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2015, Latvia

Satt i 11,2/15 pkt. Stempel Garamond og trykt på 90 g Munken Print Cream 1,5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjen-

nom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndrag-ning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Til Peter, Doris, Ben, Mark og Helena,drømmeteamet mitt.

INNHOLD

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 1: I dine drømmer …1. Sannhet gjennom drømmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2. Lagerets tilstand. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3. Å utforme din best tenkelige drøm . . . . . . . . . . . . . .4. Total erindring: Å huske drømmer og visualisering. .5. Å øke kraften i den nye drømmen din . . . . . . . . . . .6. Aldri mer mareritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7. Å tøyle universets kraft. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del 2: I sinn og kropp8. Søvnens magi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9. Dine personlige omgivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10. Helsen din . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11. Personlige forhold og livsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Epilog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Nyttige verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

173551738597

111

121151171193

213221223

INNLEDNING

«Da jeg våknet i dag tidlig, spurte kjæresten min meg: ‘Hardu sovet godt?’ ‘Nei’, svarte jeg, ‘jeg begikk noen feil’.»

STEPHEN WRIGHT

For de fleste av oss kan søvn virke som et grusomt og eien-dommelig fenomen. Vi har problemer med å sovne; vi hus-ker bare de sporadiske høydepunktene eller de ubehageligedelene; vi har problemer med å komme ut av søvnen, selvnår alarmen på vekkeklokken setter i gang (eller smårollingenvrenger øyelokket på oss). Etterpå lover vi oss selv vagt at vipå et eller annet vis skal klare det bedre neste gang.

Søvn er ikke så enkelt som man kanskje skulle tro. Dårligsøvn er i dag faktisk et like stort problem som dårlig kosthold.Mange lider av så stor mangel på regelmessig søvn av god kva-litet at de ikke har noen anelse om hvor utarmet tilværelsenderes er på grunn av de beslutningene de har tatt, eller harunnlatt å ta, i tiden før de skal sove. I likhet med mange somhar levd på gatekjøkkenmat i lengre tid, kjenner de ikke tilhvor fantastisk det føles å være næret og styrket av sunn matlaget av rene råvarer. Hvis stadig mangel på god søvn hadde

9

vist seg i kroppen på en like dyptgripende og åpenbar måtesom mangel på god mat, ville vi kanskje ha tatt det mer på al-vor. Det finnes tusenvis av bøker om hvordan man spiser rik-tig, men bare en håndfull om gledene ved å sove på måter somgir oss en best mulig tilværelse. Bare tenk på det: Vi brukeren tredjedel av livet på å sove, og vi snakker kun om det for åfortelle om et mareritt eller for å klage over at vi ikke har fåttnok søvn, eller for å unnskylde oss for at vi har forsovet oss.

Det er ganske sært, men mange bærer ofte søvnløsheten sinlik en æresmedalje: «Jeg har det så travelt om dagen at jeg ikkefår mer enn fem timers søvn hver natt», skryter de, og plasse-rer seg i samme kategori som Napoleon, Margaret Thatcherog andre ledere rundt om i verden som myten om lite elleringen søvn er spunnet opp omkring. Hvis de samme perso-nene skulle utbasunere at de hadde det så travelt at de barespiste smultringer, eller de hadde det så travelt at de fullsten-dig glemte familie og venner, eller var så opptatt at de ikkefikk drukket mer enn halvparten av den væsken de hadde be-hov for, ville det ha vært større sannsynlighet for at vi ikkehadde sett med blide øyne på livsstilen deres. Tenk på denoppfatningen du har om en vellykket person – sannsynligvisinnebærer den en forestilling om en person som sitter oppe ogarbeider til langt på natt og står opp med sola. I vårt samfunner søvn i alt vesentlig blitt noe som assosieres med late perso-ner som er under gjennomsnittet intelligente, og som slumrerforan TV-en med ølboksen i den ene hånden mens pizzaen erpå vei fra kneet til gulvet, og de selv utmattet sklir dypere inni søvnens verden. Søvn betraktes som bortkastet tid, tid somkunne ha blitt bedre utnyttet ved å elske, tjene penger ellerplanlegge en middag.

10

I den vestlige verden, der følelsen av allmakt vokser pro-porsjonalt med fremskrittene innenfor medisinen, har vi til-lagt oss en nedlatende (for ikke å si arrogant) holdning nårdet gjelder den viktige rollen søvnen spiller for å sørge for atvi er velfungerende, lykkelige og friske skapninger. «Jeg kansove når jeg er død», er blitt en populær frase, også innenforselvhjelpsindustrien. Jeg påpeker ofte at den nevnte død vilkomme langt raskere hvis de ikke begynner å ta søvn på al-vor.

Uetisk atferd vil også være mer fremherskende der det ersnakk om søvnmangel. Det kan dreie seg om alt fra at folk taræren for arbeid de ikke har utført, til utenomekteskapeligesidesprang. Hvis du sover bedre, vil det være større sannsyn-lighet for at du spiser en sunn frokost og ikke tar en sykedagnår du er fullstendig frisk eller kanskje bare i bakrus. I bokenViljestyrke av Roy F. Baumeister og John Tierney kan vi lesefølgende: «Voksne mennesker unner seg jevnlig for lite søvn,og resultatet er lavere selvkontroll … Søvnmangel har vist segå svekke bearbeidingen av glukose, noe som har umiddelbarekonsekvenser når det gjelder selvkontroll …» Med andre ord:Mye av det du straffer deg selv for, kan spores tilbake tilsoverommet.

Er det ingen som kan sette en stopper for denne sinnssvakehyllesten av minimal hvile? Fagpersoner innenfor medisin ogveiledning har alltid visst at mangel på søvn av god kvalitetfører til sykdom, stress, fattigdom og depresjon, mens deri-mot tilstrekkelig fornyende søvn leder til god helse, godt hu-mør og evne til å fungere på måter som i større grad bidrar tilsuksess. (Da er det merkelig at det å være lege er synonymtmed å arbeide 48 timer i strekk!) Med tanke på at energi, ko-

11

ordinering, klar tankegang og god helse er essensielle ingre-dienser for å oppnå fantastiske resultater i livet, bør det væregrunnleggende riktig å hevde at for å bli en person som lyk-kes, forutsettes det at man også lykkes når det gjelder å sove.

Som en selvfølge, på en strukturert eller tilfeldig måte,lærer vi en rekke nødvendige og varierte ferdigheter, som hvor-dan vi skriver etter touchmetoden, hvordan vi kjører bil, oghvordan vi søker om boliglån. Men sjelden, om noensinne, servi på hvordan vi sover, og den effekten det har på livet vårt.Hvor bra ville du ha gjort det hvis det fantes en test for søvn?Kunne du tenke deg å lære hvordan det kan gjøres bedre?

På tilsvarende måte planlegger vi ferier, vi utformer det nyekjøkkenet, og vi setter oss karrieremål, men svært få setter segned og skaper faste mål for hvordan de ønsker å sove. I ste-det venter de til søvnmønsteret er blitt så forstyrret at de ikkeengang er i stand til å fungere, før de gjør noe aktivt for å for-bedre det.

Det er så mye vi ønsker å oppnå, så mange drømmer og pla-ner som fremdeles befinner seg mer i hodet enn i vår virkeligeverden. Vi ønsker oss mer penger, større lidenskap, et bedrefamilieliv, universitetseksamener, å få utgitt bøker, et velfun-gerende og lykkelig samfunn, mer fritid, spennende opplevel-ser, herskapshus, yachter og flotte biler. Vi har alle vår unikeoppgave som bare vi kan fullføre, og ikke bare er disse målenevidunderlige, de er også en integrert del av den veksten vi erkommet til jorden for å oppleve. Å sove seg til suksess hand-ler om hvordan man når disse målene ved bruk av enkle virke-midler for gjenoppretting og fornyelse som (frem til nå) i altvesentlig har vært ukjente, ikke anerkjente, og som har liggetubenyttet i hele vår moderne tid.

12

Det skal imidlertid mer enn innsats og oppfinnsomhet tilfor å oppnå alt det vi trenger og ønsker. Den nødvendige ekst-ra ingrediensen er TID. Det tar timer, dager, uker og år. Oghvor frustrerende er det vel ikke at døgnet bare har tjuefiretimer, og at vi må sove i sju eller åtte av dem! Hender det dutenker at hvis du bare kunne få disse timene tilbake, kunne duuten anstrengelser ha oppnådd alt det du har bestemt deg for?Nå kan du faktisk det.

I denne boken lærer du hvordan du kan bruke den verdifulletiden du sover, til å programmere hjernen din til å bli mereffektiv og suksessrik i de timene du er våken. Du vil også bligod til å strukturere og planlegge søvnen din slik at du vil føledeg fysisk fantastisk – uansett hvilke søvnproblemer du harhatt tidligere. Raskt og uanstrengt vil du bli i stand til å ut-forme søvnen din slik at du får størst mulig suksess gjennomå leke med drømmene dine, samtidig som du tilegner deg fan-tastiske soverutiner. (Det er mye mer ved dette enn bare å gåtidlig til sengs med en kopp kamillete!)

I tillegg til at du får anledning til å foreta de morsomme ograske forandringene som vil lede deg dit du i siste instans kankomme til å befinne deg, er søvnen helt avgjørende når detgjelder å gjøre opp status over hvor du for tiden befinner degi livet ditt, og de resultatene du har oppnådd så langt. Uansetthva du måtte ønske deg mer av – penger, boliger, kjærlighet,god helse, godt utseende, skaperkraft, fred – og hva det måttevære du gjerne skulle hatt mindre av – konflikter, smerte, syk-dom, fattigdom, skuffelser – kan alt forandres her og nå, i natt,mens du sover.

De fleste har allerede forsøkt flere måter for å oppnå større

13

suksess på visse områder i livet bare for å ha blitt frustrertog motløse. Det skjer som regel fordi de kjemper mot tinge-nes naturlige flyt, at de presser på i stedet for å styre i retningav der de helst vil være. De svømmer mot strømmen og inn igalskap i stedet for å flyte med strømmen til det ønskede be-stemmelsesstedet. Om vi lar det naturlige selvet vårt få overtanår vi sover, kan vi komme i gang med å koble oss til vår sannekraft.

Første del av boken handler om hvordan du kan tøyledrømmene dine og de budskapene de sender til deg, for at duskal komme raskere til suksess. Andre del av boken handlerom hvilke strategier du kan benytte for å sikre at du får denmest effektive nattesøvnen som overhodet er mulig, og der-med er klar for å manifestere denne suksessen i de timene duer våken.

Jeg ønsker deg søte drømmer og enda søtere suksess.

14

DEL 1

I DINE DRØMMER …

1

SANNHET GJENNOM DRØMMER

«I drømmer og kjærlighet er ingenting umulig.»

JANOS ARANY

Greit, jeg skal være helt ærlig. Da jeg for et par år siden hørteom personer som interesserte seg for drømmer, så jeg for megen som gomlet frokostblandinger, en dust i flerfarget batikk,en slags gammeldags forstadshippie. Drømmefangere, drøm-medagbøker, drømmeterapier, klardrømming, drømmetyd-ning … helt fint hvis du bor i India eller New Mexico, mennoen av oss lever faktisk et vanlig og normalt liv!

Selv konsentrerte jeg meg om å sette meg og nå faste mål,om å bygge opp rikdom, om å trene, om å tiltrekke meg ensjelefrende – og alt dette syntes å befinne seg i motsatt endeav drømmenes verden. Jeg var overbevist om at drømmer varfor drømmere, mens målbar handling i virkelighetens verdenvar det som ville lede meg til en tvers igjennom suksessrik til-værelse. (Jeg var mer Madonna enn Joni Mitchell.)

Og her sitter jeg og skriver en bok om hvordan man brukerdrømmer for å løfte seg til større suksess. Hva var det egent-lig som skjedde?

Heldigvis våknet jeg til søvnens kraft og en erkjennelse av

17

hvordan drømmene kan brukes for å manifestere de millio-nene av kroner, toppmodellkroppen, den perfekte familieneller hva det måtte være du virkelig ønsker deg.

Hvordan skjedde så denne usannsynlige helomvendingensom tatt rett ut av en såpeopera?

Jeg gjorde det ganske godt sett ut fra en hvilken som helstpersons standard. Etter en pause for å slikke mine innbilte sårhadde jeg omsider begynt å delta i det sosiale livet igjen, jeghadde fått utgitt to bøker i Irland, jeg hadde akkurat sluttet åskrive filmmanus og deltok ikke lenger med tilfeldige opptre-dener på TV fordi virksomheten min som livsveileder blomst-ret, og jeg var for det meste i god form og i et fantastisk hu-mør.

Så våknet jeg en morgen etter en drøm som irriterte meg ut-over alle grenser. Drømmen handlet om at jeg satt i bakseteti en drosje og følte meg helt elendig. Jeg ble kjørt gjennomet travelt, fargerikt marked fullt av mennesker som hadde detmorsommere enn kurver med frukt og grønnsaker normaltskulle tilsi at man kunne ha. Drosjen i drømmen stanset uten-for et tomt hotell, og i stedet for å betale og stige ut bekla-get jeg meg til drosjesjåføren: «Jeg er bare så ensom, skjøn-ner du.» Det var i det øyeblikket jeg våknet, og jeg følte meglike ensom og i en like elendig forfatning som jeg hadde gjorti drømmen.

Min vante måte ville ha vært å riste av meg den dårligedrømmen slik man børster rent et fang fullt av popkornsmu-ler, og komme i gang med mine svært så viktige oppgaver fordagen. Men denne spesielle morgenen var jeg altfor sint til ågi slipp på drømmen. Den hadde pirket borti en nerve. Altforlenge hadde «jeg er ensom» nesten vært lik et mantra for meg.

18

Som en del av selvutviklingen min i de seneste fire årene haddejeg brukt enorme mengder tid og energi på å konsentrere megom, og bygge opp, virkelig nære vennskap. Den «egentlige»meg hadde omsider begynt å føle seg vidunderlig forent medandre mennesker, å føle seg verdsatt og likt, og så kom altsådenne drømmen og slynget ut «løgnen».

Mens jeg lå der, våken, men groggy, bestemte jeg meg for åomskrive drømmen og kjøre en splitter ny film i hodet, barefor å vise det ubevisste sinnet mitt hvem som var sjefen! I dennye drømmen min plasserte jeg noen venner i drosjen sam-men med meg. Vi lo og sang alle sammen, tilstrekkelig til å gide glade folkene på markedet valuta for mangoene. Da dros-jen stanset utenfor hotellet, forestilte jeg meg at det var horderav venner, familiemedlemmer og like begeistrede fremmedesom ventet på meg der. Før jeg steg ut, smilte jeg til sjåfø-ren og forklarte: «Før trodde jeg at jeg var ensom, men nå vetjeg at jeg alltid har vært omgitt av kjærlighet.» Denne versjo-nen føltes mye bedre, så mens jeg fremdeles var våken og lå isengen, kjørte jeg denne versjonen om igjen noen ganger, helttil jeg kunne stige ut av sengen og føle meg fantastisk. Dettevar første gangen jeg aktivt tok en gammel drøm og erstat-tet den med en ny. Jeg tok styringen over hva det ubevisstesinnet mitt holdt på med, og styrte det i retning av et bedrested.

Å kvitte seg med en nedslående fornemmelse og erstatteden med en langt bedre følelse er i seg selv en stor nok pres-tasjon, men i tillegg til dette hadde forskningen min og minpersonlige erfaring allerede vist meg at gode følelser tiltrek-ker det vi ønsker oss, lik en magnet. Jeg hadde også en mis-tanke om at det var enda mer som skjedde enn bare å skru på

19

en emosjonell bryter. Når du føler deg fantastisk, virker dumer tiltrekkende på andre (på alle mulige måter), og er meravslappet og åpen for å ta imot eller dra fordel av de mulighe-tene som måtte dukke opp. Du vil også få mer energi til å for-vandle og utvikle de redskapene som bidrar til at du får opp-fylt ønskene dine.

Selv om hverdagen min nå var fylt av kjærlighet og venn-skap, måtte jeg bare erkjenne betydningen av det faktum atjeg i så mange år hadde tilpasset meg troen på at jeg som per-son var et ensomt menneske, på et eller annet vis atskilt framengden ved enhver anledning.

Noen få år før denne kvelden hadde jeg fått utgitt min førsteroman, en historie om to unge kvinner som var forbundet kunmed seg selv og sine egne gale fantasier. Det definerte ensom-het. Kraften i den betingingen innebar at det gamle mønsteretfortsatt lå lagret et eller annet sted, at det fortsatt var en delav min virkelighet, og at det var det som gjorde det mulig fordrømmeselvet mitt å si: «Jeg er bare så ensom.» Fint. Så haddejeg kanskje gjort en stor jobb følelsesmessig og intellektueltved å distansere meg fra de gamle mønstrene, trossystemeneog de mentale prosessene, men det betydde ikke at de ikkelenger var en del av min personlighet.

Dermed fulgte jeg rådet til poeten W.H. Auden, som sa:«Finn ut fra drømmene dine hva du mangler.» Og i egenskapav livsrådgiver tilføyde jeg: «… og gjør det deretter bedre.»Det kan sammenlignes med at du har gått ned i vekt, menfremdeles tyr til de litt løstsittende klærne, eller når du forførste gang i ditt liv har en overflod av penger, men fortsattbruker tjue minutter på å gå til et annet supermarked for å

20

kunne kjøpe en pose poteter til lavere pris. Av og til kan detsom før var en del av personligheten vår, vedvare, og gjøre detvanskeligere for oss å gå videre til bedre steder.

Vi har alle noe i tilværelsen vår og ved oss selv som vi gjerneskulle ha sett var annerledes og bedre. Det som ligger til grunnfor dette, innebærer at vi må forandre et grunnleggende tros-system, et verdisyn eller en følelsesmessig vane. Mange følerat suksess handler om å ta to skritt frem og ett tilbake. Dette«ene skrittet tilbake» er et resultat av utdaterte vaner og at-ferdsmåter som er forbundet med saker vi har lagret i under-bevisstheten, saker vi gjør og føler på autopilot på grunn avbetinging tidlig i livet.

Ikke lenge etter den morgenen da jeg drømte drømmen minom igjen, snakket jeg med en venn som var svært opptatt avå skape enorm rikdom. Han innså at en del av ham ønsketrikdom, men allikevel fantes det en annen side ved ham somfungerte på samme måte som faren hans alltid hadde gjort– å være overdrevent mistenksom mot alle muligheter somkunne bygge rikdom, å vente og veie mulighetene opp mothverandre i så lang tid at hver ny mulighet som den lidenska-pelige siden avdekket, raskt ville bli avvist av den gamle, for-siktige siden hans. De «gamle greiene» lå på lur og syntes åsabotere alle anstrengelsene hans, mens det egentlig handletom forskjellige sider av sinnet hans som var like sterkt enga-sjert i motsatte strategier. Da han først hadde erkjent dette,ble han i stand til å begynne å forsterke den nye lidenskapenog slette den gamle programmeringen, slik at han gikk to (ogflere) steg forover hele tiden. Han ble i stand til å benytte NewDreaming som en del av omprogrammeringen av seg selv.

21