Sosiale relasjoner, forståelse av andre og selv, og moral Etter S.v.Tetzchner Utviklingspsykologi

  • Published on
    30-Dec-2015

  • View
    35

  • Download
    0

DESCRIPTION

Sosiale relasjoner, forstelse av andre og selv, og moral Etter S.v.Tetzchner Utviklingspsykologi. Tidlige sosiale relasjoner Tilknytning Kap.20. - PowerPoint PPT Presentation

Transcript

Sosiale relasjoner, forstelse av andre og selv, og moralEtter S.v.TetzchnerUtviklingspsykologiHgskolen i Telemark Inge JrgensenTidlige sosiale relasjoner Tilknytning Kap.20Grunnlaget for tilknytning: * hengivenhet (et flelsesmessig bnd - en flelse overfor et menneske) * tilknytning (ulike former for atferd som knytter en til et annet menneske). Tilknytningsatferd: * Signalatferd: ansiktsuttrykk, grt, gester, kroppsholdning * Tilnrmingsatferd: bevegelse som rulling, krabbing, klatring mmHgskolen i Telemark Inge JrgensenAktivering og opphr av tilknytningsatferdAktiveringved avstand, smerte, frykt, stress, usikkerhet, engstelselavere terskel ved sykdom og tretthetOpphrgrten blir monoton eller stilnerpassivitet, manglende matlyst, ingen krav til omgivelseneHgskolen i Telemark Inge JrgensenTilknytning - utforskningNrhet og avstandDet trygge barnet sker avstand for forske utVed usikkerhet sker en nrhetAvstanden ker med erfaring Tilknytningsperioden er gjerne over ved 3-4 rsalderenHgskolen i Telemark Inge JrgensenIndividuelle forskjellerTilknytningsatferden kan fre til kjrlighet, glede og flelse av trygghetsjalusi, engstelse, sinneBrudd p relasjonen kan fre tildepresjon og sorgTilknytningstyperUsikker avvisende (avviser tilknytningspersonen)SikkerUsikker - motvillig Usikker disorganisert (motsetningsfull tilknytningsatferd)Hgskolen i Telemark Inge JrgensenSensitivitet hos tilknytningspersonenTilknytningspersoner er mer eller mindre sensitive:Sensitive: reagerer kjapt i forhold til det de mener er grunnen til barnas tilknytningsatferd og forsker komme barna i mteMindre sensitive: vil overse, se bort fra, reagere inkonsistentHgskolen i Telemark Inge JrgensenTeorier om tilknytningTeori i etologisk perspektiv artens utvikling beskyttelse/overlevelse (Bowlby) Skjemateorier barn danner mentale begreps-modeller ut fra bearbeiding av sosial informasjon - begrepsdannelse (Baldwin, Stern)Psykodynamisk teori barnet blir i stand til skille mellom seg selv og moren ved morens sensitivitet i separasjonsprosessen (Mahler) har mtt sterk kritikkHgskolen i Telemark Inge JrgensenSammenhenger over tidTilknytning og kort tids utviklingDet er ikke funnet klare sammenhenger mellom tilknytning og personlighets-egenskaper i frskolealderEnkelthendelser kan medfre relativt store endringer i tilknytningsatferd. F.eks. f en sskenHarmoniske, kjrlige mdre gir frstefdte i strre grad stabil tilknytningsatferd enn andreHgskolen i Telemark Inge JrgensenSammenhenger over tid 2Tilknytning og seinere fungering:Det er ikke bevist klare sammenhenger mellom tidlig sikker tilknytning og personlighets-egenskaper i ungdoms- og voksenalderMen, sikker tilknytning ved 18 mnd ker sannsynlighet for positiv sosial utvikling og gode relasjoner seinere i barnealder og i ungdomsalderenTilknytning har samme funksjon gjennom hele livet: en sker sttte og beskyttelse. F.eks. hos livsledsager eller vennerHgskolen i Telemark Inge JrgensenInterasjonseffektLiten sammenheng mellom barns temperament ved 9-mnedersalderen og tilknytningsatferd i fremmedsituasjoner med moren ved 13 mnederSammenheng med tilknytsningsatferd og mors personlighet: irritable barn og tilbakeholden mor har tendens til vise usikker tilknytningsatferd ved 13 mneder (s.458)Betydning for observasjoner og info-innhentingHgskolen i Telemark Inge JrgensenTilknytning som tilpasningDet som framstr som vellykket eller positiv tilknytning, er kulturavhengig og avhengig av framtidig miljF.eks. vil tilknytningspersoner som er lite sensitive og uforutsigbare legge grunnlag for barn som er aggressive og konkurransepregede. De vil klare seg bedre i et milj preget av aggressivitet og konkurranse enn andreOm barna blir aggressive og konkurransepregede er imidlertid ikke bestemt av tilknytnings-personen (de frste lever) alene, men ogs av seinere miljHgskolen i Telemark Inge JrgensenInternettlinkerTilknytning og samspill http://www-lu.hive.no/ansatte/moh/Pedagogikk/Tilknytning/Tilknytning.htm http://www.helsenytt.no/artikler/barn_saarbarhet.htm Hgskolen i Telemark Inge JrgensenTidlige sosiale relasjoner kap 20 SskenrelasjonerBarn som har ssken mestrer oppgaver som viser forstelse for andres sinn bedre enn de uten sskenFrskolebarn med aggressive og uvennlige ssken har strre sjanse til f vansker i relasjoner enn de med varme og kjrlige ssken.Hgskolen i Telemark Inge JrgensenSskenDe fleste barn er i 18mnd oppmerksomme p sine ssken og samarbeider og er hjelpsommeEtter torsalderen tar ogs yngre ssken initiativ til samspill og lek, erting og konflikter - likeverdigheten kerDet er oftest de strste som er modellerMen: Jeg er lillesster, men jeg er p en mte storesster ogs, sster til funksjonshemmet barn.Hgskolen i Telemark Inge JrgensenSelvoppfattelse Kap.21GjenkjenningHgskolen i Telemark Inge JrgensenDiagram322575Alder i mnederProsentandel av barnaBarns gjenkjenning av seg selv i speilArk1225759 - 1215 - 1821 - 24Ark1Alder i mnederProsentandel av barnaBarns gjenkjenning av seg selv i speilArk2Ark3Holdepunkter for selvoppfattelseNr barn begynner si sitt eget navn, jeg og du, min, meg forstr vi at de har en oppfatning av seg selv.Den er min.Snakker med seg selv med pronomen som nevnt over.Blinde barn er ofte noe forsinket mht. uttrykke selvoppfattelse med disse ordene.Hgskolen i Telemark Inge JrgensenFornemmelser av selvDet gryende selvet (0 til 2-3 mnd). En fornemmelseKjerneselvet (2-3 mnd til ca.7 mnd). Opplevelsen av vre en fysisk organismeDet subjektive selvet (7-15 mnd). Det finnes andre enn meg.Det sprklige selvet (fra 15 mnd). Bevisst selvoppfattelse kommer med sprket Daniel Stern 1985, en arbeidshypotese. Kritisert fordi det er umulig underske spedbarns fornemmelserHgskolen i Telemark Inge JrgensenSelv som en kognitiv konstruksjon(Neisser 1997)Det kologiske selvet Selvet i handling og samhandlingDet mellommenneskelige selvet Opplevelsen av seg selv i forhold til andreDet begrepsmessige selvet Barnets opplevelse av et selvDet tidsutstrakte selvet Selvet i fortid og framtidDet private selvet Egne flelser og tanker som ikke deles Hgskolen i Telemark Inge JrgensenSelvoppfattelse i barne- og ungdomsalderenSelvoppfattelse er den forestillingen barn danner seg om seg selv.Barn, unge og voksne beskriver seg selv i termer fra de fysiske, aktivitetsmessige, sosiale og psykiske omrdene. Det varierer med alder hvilke av omrdene som er mest framtredende i beskrivelsene.Hgskolen i Telemark Inge JrgensenSelvoppfattelse - beskrivelserBeskrivelser: Fysiske: Jeg er gutt med lyst hrAktivitetsmessige: Jeg spiller fotball og syklerSosiale: Jeg er venn med BjarnePsykologiske: Jeg er snill og greiSlike beskrivelser varierer med kultur jf. USA/Puerto RicoHgskolen i Telemark Inge JrgensenSelvvurderingSelvvurdering vil si barnets vurdering av egne egenskaper mot en standard, en standard som forteller hva de nsker vreGrunnlaget er omgivelsenes reaksjoner p barnetDet er sammenheng mellom selvvurdering og stemningsleie p ulike alderstrinn.Hgskolen i Telemark Inge JrgensenSelvvurdering og stemningsleieHgskolen i Telemark Inge JrgensenSin egen lykkes smed troen p seg selvBegrepet selvkraft forklares med ha en opplevelse av vre den som handler og har kontroll over sitt eget liv. Lreres formidling av om elevenes muligheter for selv pvirke sine prestasjoner har betydning for elevenes prestasjoner og selvvurderinger.Hgskolen i Telemark Inge JrgensenForstelse av andres sinn kap.21For forst andre sinn m en ha en tanke om andre menneskers tanker, en theory of mindPiaget gr i sin teori ut fra at barn inntil 7-8 rsalderen er egosentriske og mangler en theory of mind (fjelleksperimentet)Andre har vist at barn under 7 r kan ta andres perspektiv mht. enklere visuelle oppgaver med meningHgskolen i Telemark Inge JrgensenMaxi og Smarties eksperimentenePer legger Maxi i et grtt skap og gr utMor flytter Maxi til et bltt skapHvor vil Per leite etter Maxi nr han kommer tilbake ?Mor viser Ann en Smarties og spr hva Ann tror er i esken (det er blyanter). Hun svarer SmartiesAnn under fire svarer etterp at hun hadde trodd det var blyanterAnn over fire svarer etterp at hun hadde trodd det var SmartiesHgskolen i Telemark Inge JrgensenBarns forstelse av historierTre historier a) mekanistisk b) atferdsmessig c) sinnhistorieHgskolen i Telemark Inge JrgensenOppgaveTrollet Moe bor p planeten LuriusDer finnes ingen harerMoe hopper som en hareLater Moe som han er en hare ?Nr kan vi vre sikre p at barn forstr at det forestille seg er en mental prosess ?Hgskolen i Telemark Inge JrgensenTheory of mindForskning gir lite grunnlag for anta at det er n spesiell evne som ligger til grunn for menneskets forstelse av andre sinn.Forskningen tyder heller p at det er et komplekst nettverk av kognitive, sprklige og sosiale forhold som bestemmer barns og voksnes evne til forst andres sinn. (s.496)Hgskolen i Telemark Inge JrgensenBarn med ssken mestrer bedreFlelser spiller ogs innAktiviteter som kan vre viktige for utvikle forstelse av andres sinn kan vre: Felles lek, vitser og humor, samtaler om rsaksforhold og indre tilstander, foreldres lsning av konflikter og moralsk resonneringHgskolen i Telemark Inge JrgensenForskjeller i og vansker med forstelse av andre sinn gjenkjennes i voksenlivetVurdering av fotballdommereLrere som en misliker tillegges flere negative motiver enn lrere en likerHva da med ektefellen ? I en pressa situasjon ?Hgskolen i Telemark Inge JrgensenRelasjoner mellom barn kap.23Vertikale relasjoner: den ene parten har mer kunnskap og sosial makt Horisontale relasjoner: formes mellom individer med omtrent like mye sosial makt og omfatter vennskap mellom barnHgskolen i Telemark Inge JrgensenBarn viser tidlig interesse for andre barnAllerede fr 6 mnd viser barn interesse for andre barnMot slutt av frste lever tar barn initiativ til samspill med andre barnInntil de frste to leverene er initiativene lette overse (nb for barn med utviklingshemming Down syndrom og spesifikke lrevansker)Hgskolen i Telemark Inge JrgensenUtviklingFr to r m barn ha hjelp til samvr og samspill med andre barnAllerede i ved 2-3 rsalderen er barn mer sammen med andre barn enn med voksne75% av 4-ringene har venner80-90% av ungdommene har detHgskolen i Telemark Inge JrgensenVennskap mellom barnFrskolebarn er venner fordi de leker sammen denne type varer livet utStrre barn opplever venner som forstelsesfulle og til stole pUngdommer deler tanker og flelser, hemmeligheter Utviklingen har sammenheng med utvikling av forstelse av andres sinn og sosialkognitive ferdigheterHgskolen i Telemark Inge JrgensenVarighet, kvalitet og likhetBarn i barneskolealder skifter oftere venner enn frskolebarn og ungdommerDe som skifter oftest vurderes til ha vennskap av drligere kvalitet enn andre, srlig betydning for antisosiale barnVenner har en tendens til likne hverandreDe hyeste korrelasjonene finner vi mht. sloss, delegge og mobbeDe laveste korrelasjonene finner vi mht. vre offer, mest eller minst liktHgskolen i Telemark Inge JrgensenPopularitetFem grupper:Populre / aksepterte; ofte flotte se p, fysisk sterke, deler Upopulre / avviste; ofte aggressive, tilbaketrukne, umodneOversette / lagt lite merke til; f sr-trekk, viser omtanke, motivert for skoleKontroversielle / bde akseptert og avvist; trekk fra bde pop og upop barnNytrale / alle muligheterHgskolen i Telemark Inge JrgensenKartlegging av vennskapObservasjoner i lek og samspill, i friere aktiviteter i skolen observasjonene kan ta utgangspunkt i de ulike atferdsmessige kjennetegnene for popularitetsgruppene, m operasjonaliseresSosiogram i klassen / barnehagegruppaHgskolen i Telemark Inge JrgensenVoksnes betydning for utv. av vennskapSikker tilknytning til omsorgsper-sonene ser ut til gi mer sosiale barn Foreldre som regulerer leken og samvret indirekte gir barna et fortrinn mht. popularitetHgskolen i Telemark Inge JrgensenPopularitet og vennskapNesten alle forteller at de har venner, men ikke alle vennskapene blir gjengjeldtUS viste at 77% av de upopulre hadde minst ett gjensidig vennskap, 88% av de nytrale og 98% av de populreUpopulre barn har oftere gjensidig venskap utenfor skolenHgskolen i Telemark Inge JrgensenVennskap og utvikling/tilpasningVenner er en sosial kapitalVennskap bidrar til utvikling av sosiale ferdigheter som samarbeidsfh og konfliktlsningsfh. mmVennskap bidrar til identitetsutv. og forstelse for andreVennskap beskytter mot ensomhetVennskap kan kompensere for drlige hjemmeforholdHgskolen i Telemark Inge JrgensenInteraksjonseffekt - VennskapMangle venner OG vre upoplr frer til :Negativt utviklingsforlpHgskolen i Telemark Inge JrgensenModell for utvikling bygger p interaksjon og transaksjonOmfatter:TemperamentEmosjonsreguleringKognitive ferdigheterSosialkognitive ferdigheter Jf. ART PMT MST ART InternationalHgskolen i Telemark Inge JrgensenMoral og prososiale handlinger kap.24Moraldanning - barns forstelse av hva som er riktig og galt er studert p tre omrder: moralsk resonneringsamvittighetprososiale handlingerHgskolen i Telemark Inge JrgensenMoraldanningMoralsk resonnering: handler om de refleksjoner barn gjr seg om riktigheten av egne og andres handlinger ut fra intensjonen bak demSamvittighet knyttet til vurdering av egne handlinger og relatert til flelsene skam og skyldPrososial atferd handlinger som fremmer samhandling og sameksistensHgskolen i Telemark Inge JrgensenMoraldanning og logisk konstruktivismePiaget har formulert tre stadier i moraldanningenPremoralsk stadium inntil 4-5 r flger egne regler som formuleres der og daMoralsk realisme 5-9/10 r flger regler p en absolutt mte konsekvensene bestemmerMoralsk subjektivisme fra 9-10 r forstr at regler er sosiale konstruksjoner og kan endresHgskolen i Telemark Inge JrgensenKohlberg: Niver og stadierNiv 1: Prekonvensjonell moral - 1 orientering mot straff og lydighet - 2 orientering mot individualisme og instrumentalitetNiv 2: Konvensjonell moral - 3 gjensidige forventninger, relasjone rog konformitet - 4 sosiale systemer og samvittighetNiv 3: Postkonvensjonell moral - 5 sosiale kontakter og individuelle rettigheter - 6 universelle etiske prinsipperHgskolen i Telemark Inge JrgensenRelasjonsperspektivet Dunn og SmetanaSosialkonstruktivismeMoralsk forstelse (ikke som Piaget/Kohlberg: moralsk resonnering)Moraldanningen er basert p erfaringer fra samspill med andreMoralsk forstelse utvikles best i forhandlinger med jevnbyrdige (andre barn)Hgskolen i Telemark Inge JrgensenSamvittighet - SchafferEtablering av et selv Bevisshet om standard for oppfrselSosialt pressDifferensierte emosjonerYtre kontrollIndre kontroll Frst i 8-10 rsalderen begynner barn utvikle samvittighetHgskolen i Telemark Inge JrgensenPrososial og antisosial atferdPrososiale handlinger er handlinger som kommer andre til gode. Hjelp, omsorg, deling og samarbeid handlingene er frivilligeLydighet anses som en forlperAntisosiale handlinger frer til fysisk eller psykisk skade hos andre, eller tap av eller skade p andres gjenstander. Aggresjon, ulydighet, vandalisme, kriminalitet (stoffmisbruk)Hgskolen i Telemark Inge JrgensenSelvkontroll og lydighetLydighet vil si at barn flger ytre pbud og forbudSelvkontroll innebrer at barn klarer la vre med gjre noe de har lyst tilForeldre i tradisjonelle samfunn stiller strre krav til lydighet, lojalitet og innordning enn moderne vestlige hvor det stilles krav til selvstendighetHgskolen i Telemark Inge JrgensenUtvikling av altruismeta andres perspektiv (rolletaking)oppleve andres smerte (emaptitrening)utfre hjelpende og trstende handlinger (gir gode flelser) med slike handlinger lrer barn at de kan vre omsorgsfulle og hjelpsommeHgskolen i Telemark Inge JrgensenUtvikling av prososial atferdPrososiale handlinger kan observeres allerede fra 1-rsalderen (grt nr andre grter, berring av den som grter)4-5-ringer sier det er fint hjelpeStyrt av prinsipper om gjensidighet og rettferdighetPrososial atferd har sammenheng med de relasjoner og virksomheter barn er i (Kl.rom 2002)Hgskolen i Telemark Inge JrgensenUtvikling av antisosial atferdAggresjon deles i to grupper:Instrumentell aggresjon handlinger som blir brukt for oppn noeFiendtlig aggresjon til hovedml skade noen - pen aggresjon som skader en annen fysisk - relasjonsaggresjon som har til hensikt skade en relasjon mellom to personer (f.eks. baksnakking)Hgskolen i Telemark Inge JrgensenStabilitet over tidDet er store individuelle forskjeller og alle barn viser en form for asosial atferd eller tendenser til sliktAggressive barn p 3 r er gjerne det ogs som 6-ringer og det er stabilitet langt opp i barneskolenEn del barn som opplever aggresjon i hjemmet kan vise prososial atferd overfor familiemedlemmer (nb for barnevernet)Hgskolen i Telemark Inge JrgensenMobbingMobbing er negative handlinger overfor andreDirekte mobbing som pne handlingerIndirekte mobbing som utestengingBarn som mobber har kt risiko for krminalitet og alkoholdmisbruk som voksneHgskolen i Telemark Inge JrgensenTidlig pro/antisosial atferd og seinere tilpasningPrososial atferd i barnerene er en god markr for god tilpasning seinereUnder halvparten av alle barn med atferdsvansker vil f problemer som voksneIkke alle voksne kriminelle hadde atferdsvansker som barnHgskolen i Telemark Inge JrgensenForklaringer p pro/antisosial atferdEtiologisk perspektiv: prosos.atf. er best for arten (gentisk grunnlag)Psykodynamisk: prosos.atf. pga. internalisering av foreldrenes verdierAtferdsanalytisk: atf. er blitt belnnet Kognitiv atf.anal.(Bandura): atf. er imitertSosialkognitivt perspektiv: vektlegger hvordan barn oppfatter sine omgivelser Informasjonsbearbeidingsperspektiv: hva barn oppfatter samt hva de fler for detHgskolen i Telemark Inge JrgensenMer InternettMer ART/Moralsk resonneringstrening: http://skolestua.hive.no/Vestfold/Larvik/odegarden/artlarv/doku/mrt.ppthttp://skolestua.hive.no/Vestfold/Larvik/odegarden/artlarv/doku/mrtskolebarn.doc Mange ART-dokumenter:http://skolestua.hive.no/Vestfold/Larvik/odegarden/artlarv/doku/ http://skolestua.hive.no/Vestfold/Larvik/odegarden/artlarv/doku/sinnedempere.ppt Hgskolen i Telemark Inge JrgensenNb. barn p barnehjem som ikke oppsker nye personer som kommer p besk. De HAR GITT OPP.Jf. barn som gr fra mor/far p lekeplassen, og som springer tilbake om det kommer ukjente inn p plassen.eller barn som hele tiden m se mor/far, men som en gang med tiden gr ut av Men skuffelsene kan jo komme etter den tid.F.eks. en gang i tida da barna ble forlatt p sykehusetJf. betydningen denne kunnskapen har for dere i mte med mdre/fedre til sm barn, barn dere mter i barnevernet eller som funksjonshemmede som en ndvendigvis reagerer annerledes p enn normale, jf. Gutt p Bhgda med Fragilt X og normale forventninger fra foreldrene fram til tett opptil skolealder. Bowlby tilknytning regulert av et kontrollsystem som er en del av nervesystemetBaldwin og Stern: Kort tid er her 6 mnd, vurdert ved 12 mnd og 18 mnd.Lang tid, da snakkes om ungdom og voksneLang tid, da snakkes om ungdom og voksneOppgave til drfting: hvilke implikasjoner fr denne kunnskapen for barnevernpedagogene/vernepleierne ?Lang tid, da snakkes om ungdom og voksneOppgave til drfting: hvilke implikasjoner fr denne kunnskapen for barnevernpedagogene/vernepleierne ?Betydning for barnevernbarn/ssken til funksjonshemmed.Vurderingene til fagfolkene.NB for autister. Se ved diagnostisering

Recommended

View more >