Sosiale relasjoner, forståelse av andre og selv, og moral Etter S.v.Tetzchner Utviklingspsykologi

  • View
    35

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Sosiale relasjoner, forstelse av andre og selv, og moral Etter S.v.Tetzchner Utviklingspsykologi. Tidlige sosiale relasjoner Tilknytning Kap.20. - PowerPoint PPT Presentation

Transcript

  • Sosiale relasjoner, forstelse av andre og selv, og moral

    Etter S.v.TetzchnerUtviklingspsykologi

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Tidlige sosiale relasjoner Tilknytning Kap.20

    Grunnlaget for tilknytning: * hengivenhet (et flelsesmessig bnd - en flelse overfor et menneske) * tilknytning (ulike former for atferd som knytter en til et annet menneske). Tilknytningsatferd: * Signalatferd: ansiktsuttrykk, grt, gester, kroppsholdning * Tilnrmingsatferd: bevegelse som rulling, krabbing, klatring mm

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Aktivering og opphr av tilknytningsatferdAktiveringved avstand, smerte, frykt, stress, usikkerhet, engstelselavere terskel ved sykdom og tretthetOpphrgrten blir monoton eller stilnerpassivitet, manglende matlyst, ingen krav til omgivelsene

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Tilknytning - utforskningNrhet og avstandDet trygge barnet sker avstand for forske utVed usikkerhet sker en nrhetAvstanden ker med erfaring Tilknytningsperioden er gjerne over ved 3-4 rsalderen

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Individuelle forskjellerTilknytningsatferden kan fre til kjrlighet, glede og flelse av trygghetsjalusi, engstelse, sinneBrudd p relasjonen kan fre tildepresjon og sorgTilknytningstyperUsikker avvisende (avviser tilknytningspersonen)SikkerUsikker - motvillig Usikker disorganisert (motsetningsfull tilknytningsatferd)

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Sensitivitet hos tilknytningspersonenTilknytningspersoner er mer eller mindre sensitive:Sensitive: reagerer kjapt i forhold til det de mener er grunnen til barnas tilknytningsatferd og forsker komme barna i mteMindre sensitive: vil overse, se bort fra, reagere inkonsistent

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Teorier om tilknytningTeori i etologisk perspektiv artens utvikling beskyttelse/overlevelse (Bowlby) Skjemateorier barn danner mentale begreps-modeller ut fra bearbeiding av sosial informasjon - begrepsdannelse (Baldwin, Stern)Psykodynamisk teori barnet blir i stand til skille mellom seg selv og moren ved morens sensitivitet i separasjonsprosessen (Mahler) har mtt sterk kritikk

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Sammenhenger over tidTilknytning og kort tids utviklingDet er ikke funnet klare sammenhenger mellom tilknytning og personlighets-egenskaper i frskolealderEnkelthendelser kan medfre relativt store endringer i tilknytningsatferd. F.eks. f en sskenHarmoniske, kjrlige mdre gir frstefdte i strre grad stabil tilknytningsatferd enn andre

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Sammenhenger over tid 2Tilknytning og seinere fungering:Det er ikke bevist klare sammenhenger mellom tidlig sikker tilknytning og personlighets-egenskaper i ungdoms- og voksenalderMen, sikker tilknytning ved 18 mnd ker sannsynlighet for positiv sosial utvikling og gode relasjoner seinere i barnealder og i ungdomsalderenTilknytning har samme funksjon gjennom hele livet: en sker sttte og beskyttelse. F.eks. hos livsledsager eller venner

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • InterasjonseffektLiten sammenheng mellom barns temperament ved 9-mnedersalderen og tilknytningsatferd i fremmedsituasjoner med moren ved 13 mnederSammenheng med tilknytsningsatferd og mors personlighet: irritable barn og tilbakeholden mor har tendens til vise usikker tilknytningsatferd ved 13 mneder (s.458)

    Betydning for observasjoner og info-innhenting

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Tilknytning som tilpasningDet som framstr som vellykket eller positiv tilknytning, er kulturavhengig og avhengig av framtidig miljF.eks. vil tilknytningspersoner som er lite sensitive og uforutsigbare legge grunnlag for barn som er aggressive og konkurransepregede. De vil klare seg bedre i et milj preget av aggressivitet og konkurranse enn andreOm barna blir aggressive og konkurransepregede er imidlertid ikke bestemt av tilknytnings-personen (de frste lever) alene, men ogs av seinere milj

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • InternettlinkerTilknytning og samspill http://www-lu.hive.no/ansatte/moh/Pedagogikk/Tilknytning/Tilknytning.htm http://www.helsenytt.no/artikler/barn_saarbarhet.htm

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Tidlige sosiale relasjoner kap 20 SskenrelasjonerBarn som har ssken mestrer oppgaver som viser forstelse for andres sinn bedre enn de uten sskenFrskolebarn med aggressive og uvennlige ssken har strre sjanse til f vansker i relasjoner enn de med varme og kjrlige ssken.

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • SskenDe fleste barn er i 18mnd oppmerksomme p sine ssken og samarbeider og er hjelpsommeEtter torsalderen tar ogs yngre ssken initiativ til samspill og lek, erting og konflikter - likeverdigheten kerDet er oftest de strste som er modellerMen: Jeg er lillesster, men jeg er p en mte storesster ogs, sster til funksjonshemmet barn.

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Selvoppfattelse Kap.21Gjenkjenning

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

    Diagram3

    2

    25

    75

    Alder i mneder

    Prosentandel av barna

    Barns gjenkjenning av seg selv i speil

    Ark1

    22575

    9 - 1215 - 1821 - 24

    Ark1

    Alder i mneder

    Prosentandel av barna

    Barns gjenkjenning av seg selv i speil

    Ark2

    Ark3

  • Holdepunkter for selvoppfattelseNr barn begynner si sitt eget navn, jeg og du, min, meg forstr vi at de har en oppfatning av seg selv.Den er min.Snakker med seg selv med pronomen som nevnt over.Blinde barn er ofte noe forsinket mht. uttrykke selvoppfattelse med disse ordene.

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Fornemmelser av selvDet gryende selvet (0 til 2-3 mnd). En fornemmelseKjerneselvet (2-3 mnd til ca.7 mnd). Opplevelsen av vre en fysisk organismeDet subjektive selvet (7-15 mnd). Det finnes andre enn meg.Det sprklige selvet (fra 15 mnd). Bevisst selvoppfattelse kommer med sprket Daniel Stern 1985, en arbeidshypotese. Kritisert fordi det er umulig underske spedbarns fornemmelser

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Selv som en kognitiv konstruksjon(Neisser 1997)Det kologiske selvet Selvet i handling og samhandlingDet mellommenneskelige selvet Opplevelsen av seg selv i forhold til andreDet begrepsmessige selvet Barnets opplevelse av et selvDet tidsutstrakte selvet Selvet i fortid og framtidDet private selvet Egne flelser og tanker som ikke deles

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Selvoppfattelse i barne- og ungdomsalderenSelvoppfattelse er den forestillingen barn danner seg om seg selv.Barn, unge og voksne beskriver seg selv i termer fra de fysiske, aktivitetsmessige, sosiale og psykiske omrdene. Det varierer med alder hvilke av omrdene som er mest framtredende i beskrivelsene.

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Selvoppfattelse - beskrivelserBeskrivelser: Fysiske: Jeg er gutt med lyst hrAktivitetsmessige: Jeg spiller fotball og syklerSosiale: Jeg er venn med BjarnePsykologiske: Jeg er snill og greiSlike beskrivelser varierer med kultur jf. USA/Puerto Rico

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • SelvvurderingSelvvurdering vil si barnets vurdering av egne egenskaper mot en standard, en standard som forteller hva de nsker vreGrunnlaget er omgivelsenes reaksjoner p barnetDet er sammenheng mellom selvvurdering og stemningsleie p ulike alderstrinn.

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Selvvurdering og stemningsleie

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Sin egen lykkes smed troen p seg selvBegrepet selvkraft forklares med ha en opplevelse av vre den som handler og har kontroll over sitt eget liv. Lreres formidling av om elevenes muligheter for selv pvirke sine prestasjoner har betydning for elevenes prestasjoner og selvvurderinger.

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Forstelse av andres sinn kap.21For forst andre sinn m en ha en tanke om andre menneskers tanker, en theory of mindPiaget gr i sin teori ut fra at barn inntil 7-8 rsalderen er egosentriske og mangler en theory of mind (fjelleksperimentet)Andre har vist at barn under 7 r kan ta andres perspektiv mht. enklere visuelle oppgaver med mening

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Maxi og Smarties eksperimentenePer legger Maxi i et grtt skap og gr utMor flytter Maxi til et bltt skapHvor vil Per leite etter Maxi nr han kommer tilbake ?Mor viser Ann en Smarties og spr hva Ann tror er i esken (det er blyanter). Hun svarer SmartiesAnn under fire svarer etterp at hun hadde trodd det var blyanterAnn over fire svarer etterp at hun hadde trodd det var Smarties

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Barns forstelse av historierTre historier a) mekanistisk b) atferdsmessig c) sinnhistorie

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • OppgaveTrollet Moe bor p planeten LuriusDer finnes ingen harerMoe hopper som en hareLater Moe som han er en hare ?Nr kan vi vre sikre p at barn forstr at det forestille seg er en mental prosess ?

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Theory of mindForskning gir lite grunnlag for anta at det er n spesiell evne som ligger til grunn for menneskets forstelse av andre sinn.Forskningen tyder heller p at det er et komplekst nettverk av kognitive, sprklige og sosiale forhold som bestemmer barns og voksnes evne til forst andres sinn. (s.496)

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Barn med ssken mestrer bedreFlelser spiller ogs innAktiviteter som kan vre viktige for utvikle forstelse av andres sinn kan vre: Felles lek, vitser og humor, samtaler om rsaksforhold og indre tilstander, foreldres lsning av konflikter og moralsk resonnering

    Hgskolen i Telemark Inge Jrgensen

  • Forskjeller i og vansker med forstelse av andre sinn gjenkj