SMART SAMHANDLING I BUSKERUD¦ringsutvikling... · Felles regionalt handlingsprogram 2019-2020 ... til partene å finne hverandre og etablere hensiktsmessige samarbeid gjennom hele

SMART SAMHANDLING I BUSKERUD Felles regionalt handlingsprogram 2019-2020

Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling 2015-2020

Regional plan for kunnskapssamfunnet 2016-2020

Innhold

SMART SAMHANDLING I BUSKERUD ......................................................................................................................................................................................................................... 0

1 Sammendrag ........................................................................................................................................................................................................................................................... 3

2 Innledning ............................................................................................................................................................................................................................................................... 3

3 VERTSKAPSATTRAKTIVITET .................................................................................................................................................................................................................................... 4

3.1 Øke tilfanget av talenter og bedrifter .............................................................................................................................................................................................................. 4

3.2 Øke tilgangen på kapital .................................................................................................................................................................................................................................. 6

3.3 Tydeliggjøre regionenes unikhet ...................................................................................................................................................................................................................... 6

3.4 Sterkt samspill i og mellom regioner ............................................................................................................................................................................................................... 8

3.5 En offentlig sektor som fremmer verdiskaping .............................................................................................................................................................................................. 10

4 KOMPETANSE ....................................................................................................................................................................................................................................................... 12

4.1 Rett kompetanse ............................................................................................................................................................................................................................................ 12

4.2 Styrke kompetanseutviklingen i eksisterende og fremtidige vekstnæringer ................................................................................................................................................ 13

4.3 Økt samarbeid mellom aktører i Buskerud og ledende miljøer ..................................................................................................................................................................... 14

4.4 Øke yrkesdeltakelsen ..................................................................................................................................................................................................................................... 15

4.5 God informasjon, rådgivning og karriereveiledning ...................................................................................................................................................................................... 17

4.6 God kopling mellom samfunnets kompetansebehov og elevenes valg ........................................................................................................................................................ 18

5 KLYNGER OG NETTVERK ....................................................................................................................................................................................................................................... 19

5.1 Økt kvalitet i nettverk og klynger ................................................................................................................................................................................................................... 19

5.2 Styrke klynger og nettverk i Buskerud som kan ta en nasjonal eller internasjonal posisjon ......................................................................................................................... 20

5.3 Flere miljøer med klyngestatus ...................................................................................................................................................................................................................... 21

6 ENTREPRENØRSKAP ............................................................................................................................................................................................................................................. 22

6.1 Styrke entreprenører med vekstambisjoner.................................................................................................................................................................................................. 22

6.2 Styrke intra- og entreprenørskapskulturen ................................................................................................................................................................................................... 23

6.3 Styrke og koordinere entreprenørskapssystemet ......................................................................................................................................................................................... 25

https://bfkskole-my.sharepoint.com/personal/14057201_bfk_no/Documents/Regional%20plan%20for%20verdiskaping%20og%20næringsutvikling/Verdiskapingsteam/Nytt%20handlingsprogram%202019-2020/Vedtatt%20handlingsprogram%202019-2020/Smart%20samhandling%20i%20Buskerud%202019%202020.docx#_Toc535591682

7 FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON.......................................................................................................................................................................................................... 26

7.1 Styrke forsknings- og innovasjonskapasiteten ............................................................................................................................................................................................... 26

7.2 Styrke kunnskapsleverandører som forsknings- og innovasjonspartnere ..................................................................................................................................................... 28

7.3 Styrke nye muligheter for bærekraftig utnyttelse av naturressurser ............................................................................................................................................................ 31

7.4 Utvikle offentlig sektor som drivkraft for forskning og innovasjon ............................................................................................................................................................... 32

8 HELSEFREMMENDE LÆRING ................................................................................................................................................................................................................................ 34

8.1 Felles forståelse og innsats i hele opplæringsløpet ....................................................................................................................................................................................... 34

8.2 Mestring, trivsel og god helse ........................................................................................................................................................................................................................ 38

9 OPPFØLGING AV PLANENE ................................................................................................................................................................................................................................... 41

9.1 Møteplan 2019 Partnerstyret ........................................................................................................................................................................................................................ 41

9.2 Resultatmåling ............................................................................................................................................................................................................................................... 41

9.3 Aktører i oppfølging av planene ..................................................................................................................................................................................................................... 41

10 VERDISKAPINGSTEAM ........................................................................................................................................................................................................................................ 42

Vertskapsattraktivitet .......................................................................................................................................................................................................................................... 42

Kompetanse ......................................................................................................................................................................................................................................................... 42

Klynger og nettverk .............................................................................................................................................................................................................................................. 42

Entreprenørskap .................................................................................................................................................................................................................................................. 43

FoUI ...................................................................................................................................................................................................................................................................... 43

Helsefremmende læring ...................................................................................................................................................................................................................................... 43

Kontaktinformasjon ............................................................................................................................................................................................................................................. 44

1 Sammendrag

I Buskerud er offentlig-privat partnerskap valgt som styringsform for oppfølgingen av de to regionale planene. Fylkestinget vedtok en slik styringsform gjennom Regional planstrategi. Partnerskapet for næring og kunnskap Buskerud (2015-2022) en strategisk og operativ arena. Rolle-, ansvars- og oppgavefordelingen mellom aktørene tydeliggjøres gjennom arbeidet. Ambisjonen for et felles handlingsprogram er en bedre samordning av ressurser og virkemidler. For å nå målene må alle som jobber med, eller tilrettelegger for næringsutvikling, opplæring og utdanning bidra. Den offentlige høringen høsten 2018 inviterte aktørene som ikke har vært direkte involvert i tiltaksgenereringen, gjennom verdiskapingsteamene sitt arbeid, til å spille inn sine prioriterte tiltak. Disse tiltakene er merket med stjerne (*) og forslagsstiller, og ble innarbeidet og forelagt den politiske behandlingen. Handlingsprogrammet ble vedtatt av Fylkestinget i Buskerud 13.12.2018. Handlingsprogrammet inneholder 144 tiltak til sammen fordelt på seks tema. Strukturen til handlingsprogrammet følger de to planenes tema/mål, delmål, satsingsområder og prioriterte handlinger. Den regionale planen for kunnskapssamfunnet sine målområder er fordelt på tema 4 Kompetanse (4.5 og 4.6) og 8 Helsefremmende læring (8.1 og 8.2). Helsefremmende læring er et nytt tema som ble etablert i 2018 for å følge opp tilhørende målområder i Kunnskapssamfunnet. Det kan være nødvendig å se til de regionale planene for å se målhierarkiet som handlingsprogrammet legger til grunn. Handlingsprogrammet kan beskrives som et «levende» dokument, der det til en viss grad er opp til partene å finne hverandre og etablere hensiktsmessige samarbeid gjennom hele perioden. Bærekraftmålene (FN17) viser tematisk relevans til handlingsprogrammet, og utvalgte mål er vist på side 2.

2 Innledning

Innholdsoversikten viser inndelingen av tema og satsingsområder. Tiltakslinjene i handlingsprogrammet er delt inn i kolonner for: Tiltak, Virkemiddel,

Hovedansvar og Samarbeidsparter. Det presiseres at det er partnerne selv som definerer de tiltak de har forpliktet seg til å gjennomføre. Partnerskapsavtalen

definerer partenes forpliktelse. De aktørene som står med hovedansvar for tiltak, har gjennom arbeidet i partnerskapet i 2018, og gjennom offentlig høring

tatt på seg oppfølging. I kolonne for Hovedansvar, der flere aktører er oppført, er det den aktøren som er oppført først som tar initiativ overfor de andre

partnerne. Samarbeidsparter for tiltaket er foreslått, og de(n) ansvarlige aktør(er) må invitere til samarbeid. Handlingsprogrammet viser et mangfold av

aktører i Buskerud som samhandler om gjennomføringen. Ansvar for delområder (tema) er fordelt på kjerneaktørene. Del 9-19 gir en oversikt over partene i

oppfølgingsarbeidet; organisasjonene i partnerskapet, partnerstyre og verdiskapingsteam.

3 VERTSKAPSATTRAKTIVITET

Tiltrekke og beholde kapital, bedrifter og talenter

Satsingsområde 3.1 Øke tilfanget av talenter og bedrifter

TILTAK Virkemiddel Hovedansvar Samarbeidsparter

3.1 Kompetanseprogram for innovasjon og endring tilbys som kompetansehevingstilbud

Buskerud fylkeskommune gjennomfører et kompetanseprogram som skal gå over tre år. Målgruppen er bedrifter og offentlige virksomheter i hele fylket. Tiltaket utføres sammen med partnere.

Kompetanseprogram for etablerte bedrifter og offentlige virksomheter

BFK

USN; Næringsforeninger, inkubatorer, næringshager, kommuneregioner.

3.2 USN tydeliggjør sin posisjon som en arbeidslivrettet kompetansetilbyder

Tiltaket skal bidra til at høgskolen utvikler seg til et arbeidsrettet universitet på de fire hovedfagområdene; lærerutdanning, helse, teknologi, økonomi og ledelse.

Handlingsplan og virksomhetsplan

USN arbeidslivet; næringslivet i Buskerud

3.3 Forskningsdagene utvikles til å bli et fellesprosjekt med næringslivet

Tiltaket peker på muligheten av å styrke Forskningsdagene med relevante seminarer, foredrag og gjester

Programmet for Forskningsdagene

USN arbeidslivet; næringslivet i Buskerud

3.4 Synliggjøring av muligheter for næringsetablering, rekruttering og bosetting i alle regionene i Buskerud

Etter eksempel fra "Digitalt servicetorg" i Hallingdal kan dette tiltaket spre seg til andre regioner/kommuner. Servicen forenkler informasjonen og samler relevant informasjon om næringstomter, ledige stillinger, barnehageinntak, ledige tomter og boliger for å tiltrekke seg etablerere.

kommunene setter av ressurser til arbeidet

Regionrådene kommunene

3.5 Skape flere arbeidsplasser gjennom Næringsvekst 2020

Næringsvekst 2020 er et næringslivsprosjekt for å skape flere arbeidsplasser i Drammensregionen. Mange av tiltakene handler om å vise mulighetene for næringsvekst i regionen innen eiendomsutvikling, gründer, helse og besøksnæringen.

Tiltak og aktiviteter som ressursgruppene under hvert satsningsområde planlegger og gjennomfører

Næringsforeningen i Drammensregionen og Byen vår Drammen

Næringslivet og Drammen kommune (finansiering: Drammen kommune 50% og næringslivet 50%)

3.6 Flere virksomheter tar imot lærlinger (Lærebedrifter)

Synliggjøring av lærlingordningen for næringslivet, etablere dialogmøter med aktørene og arrangere møteplasser for å bedre rekrutteringen til yrkene

Prosjektledelse gjennomføres av Næringsforeningen i Drammensregionen

Næringsforeningen i Drammensregionen; kommuneregionene

Bedrifter, skoler; Opplæringskontor og organisasjoner

3.7 Skole-arbeidsliv prosjekt gir ungdom mulighet til å teste ut yrker

Næringslivet er en viktig samarbeidspartner for å sørge for god rekruttering til yrker det er behov for arbeidskraft i. Tett samarbeid med til Yrkesmessa 2019. Prosjektet administreres av Nore og Uvdal Næringsselskap. Prosjektet er et eksempel

Utvikle prosjekter kommuneregionene Yrkesmesse arrangører i Hallingdal; NMBU; næringslivet; BFK

3.8 Muligheter innen arbeidslivet synliggjøres for studenter

Tiltaket retter seg mot aktiviteter arbeidslivet bør involvere studentene i som gjør at Buskerud synliggjøres som næringsattraktive regioner for fremtidig etablering, både som bosted, arbeidssted og næringsetablering.

Involvere studenter i næringsaktiviteter

Næringsforeningene; USN

arbeidslivet; næringslivet i Buskerud

3.9 Regionene tiltrekker seg nøkkelkompetanse

Kompetente innvandrere i rett jobb, integrering i samspill med offentlig sektor og næringslivet med fokus på mangfoldet. Prosjektledelse for Internasjonale Drammen gjennomføres av Næringsforeningen

Prosjektledelse Næringsforeningen i Drammensregionen

NAV, Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune (Kiwi, Mestergrønn, Stykket holding)

*3.10 Utvikle funksjoner for næringsetablering i Røyken

Utvikling av en «Invester i Røyken»-funksjon i planperioden er et viktig tiltak for Røyken som næringsvennlig kommune. En slik funksjon vil virke utløsende med tanke på næringsetablering i området, samt være virksomt i skjæringspunktet mellom tomte-, nærings- og samfunnsutvikling.

Invester i Røyken Forslagsstiller Røyken kommune

Satsingsområde

3.2 Øke tilgangen på kapital


3.11 NXT-konferansen arrangeres årlig for å kople gründere mot investorer

NXT-konferansen er arenaen der investormiljøer, entreprenører og bedrifter møtes

Møteplass for investorer og gründere DNB og Gründernettverket

Næringsforeningen i Drammensregionen

Etablererkontorene; Aktørene i Gründernettverket

Satsingsområde 3.3 Tydeliggjøre regionenes unikhet


3.12 Regionale fortrinn som grunnlag for næringsutvikling

Oppfølging av anbefalingene og arbeidet i kommuneregionene i 2018 til utvikling av regionale vekststrategier

Benytte kunnskapsgrunnlag og anbefalinger i Rapporten

BFK; kommuneregionene

USN; regionalt arbeidsliv Partnerskapet

3.13 Buskerud tilegner seg kunnskap om Smart spesialisering gjennom deltakelse i Østlandssamarbeidet

Buskerud fylkeskommune, politisk og administrativt nivå fortsetter å delta i Østlandssamarbeidet og arbeidet med Smart Spesialisering. Det bør vurderes å utarbeide en smart spesialiseringsstrategi for å imøtekomme krav i ny programsatsing fra EU

Østlandssamarbeidet BFK Partnerskapet

3.14 Minst en kommune i hver region deltar i nasjonale og internasjonale prosjekter basert på satsingsområdene i FOUI strategien til Buskerud

Innspill til offentlig sektor (særlig kommunen) om å mobilisere til deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter for å finansiere opp gode utviklingsprosjekter tvers av regioner og land innen tema i FOUI strategien for Buskerud

Regionale, nasjonale og internasjonale tilskuddsordninger/programmer

BFK; kommunene USN; Næringshagene; kommunalsjefer; rektorer; enhetsledere

3.15 Styrke omdømme i Buskerud og lære av omdømmebygging i Hallingdal og Drammen

Jobbe med omdømmebygging basert på stolthet og identitet. Hyttehalling og Visjon Rødberg trekkes frem som eksempel. Hvordan kan andre byer og områder nyte godt av prosjekter man lykkes med?

Eksempel å lære av; Strategisk plan for Hallingdal

Regionrådet i Hallingdal

kommunene i Hallingdal; regionrådene

3.16 Fremme Drammensregionens unike fortrinn gjennom kommunikasjonskampanjer i prosjektet Næringsvekst 2020

Budskapet setter fokus på Drammen som urbant, Oslonært, komplett&kompakt, kompetente arbeidstakere

Kommunikasjonskampanjer Næringsforeningen i Drammensregionen


Drammen kommune og næringslivet.

3.17 Styrke og synliggjøre lokalmat som opplevelsesnæring

Tiltaket peker på en 3-årig satsing innen mat og reiseliv i regi av visit Osloregionen (Østfold, Vestfold, Hedemark, Oslo og Akershus). Tiltaket er en oppfølging av deltakelsen på IGW. Innsatsfaktorer vil være kompetanseheving, bevisstgjøring og syngliggjøring av regionen på Grüne Woche.

3-årig satsing i regi av Visit Osloregionen, Matnettverkene og Fjellnettverket

BFK FM

3.18 Flere av opplevelsesproduktene i Buskerud blir en del av den nasjonale profileringen

Øke verdiskapingen i opplevelsesnæringene i Buskerud gjennom økt nasjonal profilering. Eksempel; Villreinfjellet i Nore og Uvdal kommune. Knoppskyting av opplevelser i randsonene. Villrein kan bli et av Norges fyrtårn i fremtiden

FOUI strategien, forankring i regionale handlingsplaner og ressurstildeling (regionenes fortrinn)

BFK; Nore og Uvdal kommune; IN

næringshagene; næringsforeningene

3.19 Kulturarvopplevelser som næringsutvikling stimuleres gjennom søkbar tilskuddsordning

Buskerud fylkeskommune utvider med en tverrsektoriell tilskuddsordning innen kulturfeltet. Tilskudd til istandsetting og tilrettelegging av kulturminner, kulturmiljøer og landskap som grunnlag for kulturarvbasert næringsutvikling. Tiltak og aktiviteter som fremmer samarbeid og læring innen feltet.

Kulturarvopplevelser som tilskuddsordning

BFK næringslivet

3.20 Etablere Norges beste kompetansemiljø for kreative og kulturelle næringer i Numedal/Midt Buskerud.

En etablering av kompetansemiljø vil øke verdiskapingen for reiselivet og styrke hyttenæringen i Midt-Buskerud og Numedal

Samle kompetanseaktører og samarbeidspartnere

Buskerud Næringshage

USN; Omstilling i Rollag

3.21 Etablere miljøer for opplevelsesnæringene

Lage miljøer for opplevelsesnæringer som kulturnæring, lokalmat og reiselivstilbud.Et eksempel på tiltaket kan være etableringen av en kulturnæringsnode i Rollag, som er et samarbeid mellom Numedal og Midt Buskerud.

Finne bedrifter til miljøene og avklare etablering

Buskerud Næringshage

næringsforeninger; regionalt næringsliv

Satsingsområde 3.4 Sterkt samspill i og mellom regioner


3.22 Etablere samarbeidsarenaer i og på tvers av regionene

Tiltak regionene og byene kan samarbeide om er: Kompetanseoverføring, kurs og utdanningstilbud på tvers av regioner.

Samarbeidsavtaler mellom partene/Prosjekt-søknader

Næringshager; næringsforeninger

USN; regionalt næringsliv

3.23 Utviklingsprosjekt med målsetting om å videreutvikle regionenes næringsmessige styrker

Jobbe prosjektbasert om tiltak som forsterker og utvikler nye vekststrategier for regionene.

Samarbeid med næringsforeningene om utviklingsprosjekt

Næringsforeningene i Buskerud (NFB)

Næringsforeningene

3.24 Program for økte lokale offentlige anskaffelser

Øke kompetansen for innkjøpsfunksjonene i kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen og offentlige anskaffelser i statlige prosjekter. (Leverandørutviklingsprogrammet)

Skape møteplasser og øke kompetanse


Næringsforeningen i Drammensregionen og offentlig sektor.

3.25 Prosjekt for økt konkurransekraft i hus- og hyttebygging i fjellnorge

Økt konkurransekraft i hus- og hyttebygging i fjellnorge. Prosjekt for økt samspill mellom bedriftene i Numedal og Sigdal.

Prosjektorganisering Buskerud Næringshage

Omstilling i Rollag, Sigdal Utvikling og STIM BYGG

3.26 Arrangere ulike markedsaktiviteter for økt samhandling mellom bedrifter lokalt og i regionen.

Ulike tiltak for lokalt næringsliv hvor målet er å finne samarbeidsparter på tvers av ulike bransjer for å finne nye løsninger/utnytte arbeidsprosesser. Dette kan gjøres gjennom å arrangere messer og ulike aktiviteter med mulighet for å møte lokalt næringsliv.

Samarbeid om nettverksarenaer for næringsaktørene

Næringsforeningene i Buskerud (NFB)

Næringsforeningene

3.27 Videreføre forum for næringssamarbeid i Hallingdal

Tiltaket Forum for næringssamarbeid i Hallingdal er månedlige møter der næringsaktørene er samlet om felles utfordringer og løsninger for å sikre etablering og bosetting i Hallingdal.

Månedlige samordningsmøter hos næringsaktørene i Hallingdal


Næringsrådene

3.28 Etablere flere regionale næringssamarbeid

Etablere Numedal næringsforum som arena for diskusjon om felles utfordringer og gode samarbeidsprosjekter som gagner næringslivet i Numedal.

Møtearena Buskerud Næringshage

Kommunene, næringsforeninger og næringsselskaper

3.29 Øke antall bedrifter gjennom samarbeid om nettverksarenaer

Samlokalisering av co-working space for utvikling av næringslivet. Eksempler; Start UP Kongsberg; Hallingdal næringshage; Buskerud næringshage;

Fasilitering, lokaler og møteplasser

PAN innovasjon; Kongsberg innovasjon; Driv inkubator; kommuneregioner

Satsingsområde 3.5 En offentlig sektor som fremmer verdiskaping


3.30

Førstelinjetjenesten har god henvisnings-kompetanse for å guide etablerere videre

Gjennom regional samhandling og systematikk i tjenesten skal etablererkontorene, NAV og Karrieresentrene ta imot gründere og følge dem videre opp og fram utifra gründerens behov helt fra første kontaktpunkt.

Tjenestesamhandling på tvers av geografi, aktører og fagfelt

Kommunene

NAV; Karrieresentrene

3.31 Fjellnettverket videreføres som arena for økt verdiskaping i fjellkommuner

Fjellnettverket er et samarbeid på tvers av geografisk inndeling mellom fjellkommuner i Buskerud, Oppland og Hedmark. Formålet er å legge til rette for verdiskaping i fjellkommuner basert på lokale forutsetninger.

Samarbeidsavtale mellom partene/Årlig handlingsplan

BFK; Styret for Fjellnettverket; (Oppland, Buskerud, Hedmark, Telemark), kommuner og regionråd

3.32 Vurdere etablering av guideutdanning

Nytt tilbud (natur- og byguiding) utvikles og markedsføres gjennom guideforeningene

Utdanningsprogram klart i 2019

USN IN; Norges guideforbund; lokalt reiseliv

3.33 Kurs i digitalisering tilbys som etterutdanningskurs for arbeidslivet

Kurset er utviklet for å gi tilbud som forbereder kommunene på digitaliseringsbølgen på tvers av alle sektorer; helse, transport etc

Etterutdanningskurs USN; Modum; Sigdal; Kongsberg

kommunalt nivå

3.34 Kongsbergskolen som samarbeidsmodell med spesielt fokus på realfag/teknologi mellom de ulike utdanningsnivåene videreutvikles

I tett samarbeid mellom næringsliv og utdanning skal Kongsbergskolen være med å skape et unikt skoletilbud med spesielt fokus på realfag og teknologi. Samarbeidsprosjektet er et tiltak som skal bedre overgangene mellom skoletrinnene for å rekruttere til vekstnæringene i Kongsberg for å sikre tilgang til kvalifisert arbeidskraft. *Det bør vurderes om kapittelet om Innovasjon bør innarbeides i strategien.

Videreutvikling av samarbeidet mellom aktørene

Kongsberg Kommune; BFK; USN; Kongsberg Næringsforum

regionalt næringsliv

3.35 Etablere samarbeidsarena for næringsvekst med kommunene

En ny samarbeidsarena for næringsvekst der alle kommunene i Buskerud er samlet for å drøfte næringsutviklingsspørsmål, erfaringsdeling og kompetanseheving vurderes etablert

Samarbeidsarena BFK kommunene; næringsforeningene

*3.36 Framtidsretta landbruk i Numedal øker lokal matproduksjon og verdiskaping

Fokus på økt matproduksjon og verdiskaping. Det vil være behov for å bidra til ytterligere utvikling av distriktslandbruket i regionen i årene som kommer

Forslagsstiller: kommunene i midtfylket

landbruket

TEMA 3 VERTSKAPSATTRAKTIVITET, TILTAK 3.1-3.36

Tiltaksnummer eller tekst merket med * er fremmet gjennom høringen, innarbeidet og vedtatt i den politiske behandlingen i Fylkestinget 13.12.2018. Forslagsstiller er hovedansvarlig for tiltaket. Forslagsstiller for tilføyelse under tiltak 34 er Ungt Entreprenørskap.

4 KOMPETANSE

Mer relevant kompetanse for fremtidens arbeidsliv Et utdanningssystem som møter innbyggernes forutsetninger, utfordrer deres grenser og utvikler relevant kompetanse for samfunns- og arbeidsliv (Regional plan for kunnskapssamfunnet 2016-2020)

Satsingsområde

4.1 Rett kompetanse


4.1 Riktig dimensjonering av læreplasser

Videreutvikle grunnlaget for tilrådingssak

Dimensjonering av utdanningstilbudet

BFK

YON; opplæringskontor; lærebedrifter

4.2 Relevante tilbud om kompetanseheving gjøres tilgjengelige for aktørene i arbeidslivet

Benytte de mulighetene som finnes for kompetansehevende tiltak for arbeidstakere. Ha særlig oppmerksomhet på digitale verktøy og ferdigheter. Kompetansehevende tiltak som nett-tilbud kan prosjektfinansieres.

Kompetanseplussmidler, Karrieresentrene, fagbrev på jobb, praksiskandidatordningen

BFK Karrieresentrene; næringshagene; næringsforeningene; partene i arbeidslivet

4.3 Spesialiserte næringsrettede utdanninger tar mål av seg til å bli internasjonalt ledende

Spesialiserte næringsrettede utdanninger innen helse, miljø, teknologi og opplevelsesnæring utarbeider strategier for å bli internasjonalt ledende

Handlingsplaner, strategier USN; Vitensenteret; fagskolen Tinius Olsen; regionalt næringsliv; vertskapskommunene

*4.4 Arrangere lærlingekonferanse og kåre årets lærling

For å vise kommunens og fylkeskommunens satsing på yrkesfag, bør det årlig kåres og feires «Årets lærling» i alle fylkets kommuner. På lik linje som gründerkonferanser bør det arrangeres årlig lærlingekonferanse, med og for lærlinger

Forslagsstiller Røyken kommune

Satsingsområde

4.2 Styrke kompetanseutviklingen i eksisterende og fremtidige vekstnæringer


4.5 Fagskoletilbud i reiseliv etableres i Hallingdal

Fagskole i Reiseliv i Hallingdal er et utviklingstiltak som Regionrådet i samarbeid med Fagskolen Tinius Olsen står bak. Mulig oppstart i 2019.

Utviklingstiltak med prosjektorganisering og tilskudd

BFK

Regionrådet i Hallingdal; Fagskolen Tinius Olsen

4.6 USN fortsetter å utvikle studietilbudet i samarbeid med vekstnæringene

Målsetting om synliggjøring, systematisering og strukturering av samarbeidet mellom USN og arbeidslivet. USN inviterer det regionale arbeidslivet til innspillsmøter om behovet for studietilbud som møter fremtidens kompetansebehov.

USN sine handlingsplaner USN NHO; næringsforeningene; Det lokale arbeidslivet i tilknytning til de regionale campus

4.7 Utvikle nye modeller for utdanningsløp, opplæring og kompetanse-hevingstiltak i samarbeid med arbeidslivet

Det utvikles modeller for utdanningsløp, opplæring og kompetansetiltak i samarbeid mellom skole og arbeidsliv.

videreutvikle samarbeid om tiltak

BFK Regionalt arbeidsliv/partene i arbeidslivet; opplæringskontor

4.8 Utnytte USN sine tilbud i entreprenørskap og innovasjon til å styrke bedriftenes kompetanse

USN bør vurdere om studietilbud på bachelornivå bør etableres i Buskerud

Fagtilbud på ulike nivå USN NHO; Ungt entreprenørskap; Etablererveiledningssentrene

4.9 Internasjonaliserings-arbeidet i videregående opplæring systematiseres

System for internasjonalisering i videregående skole ble vedtatt i 2018 med en 3-årig plan for hvordan Buskerud fylkeskommune skal øke sin kompetanse gjennom internasjonale samarbeidsprosjekter

System for internasjonalisering og avsatte ressurser

BFK aktørene i videregående opplæring

Satsingsområde

4.3 Økt samarbeid mellom aktører i Buskerud og ledende miljøer TILTAK Virkemiddel Hovedansvar Samarbeidsparter

4.10

Arbeidstakere tar etter- og videreutdanning i ledende internasjonale utdanningsmiljøer

Samarbeid mellom aktører i Buskerud om etter- og videreutdanning i ledende internasjonale utdanningsmiljø

Tiltaket kan prosjektorganiseres og finaniseres gjennom tilskuddsordninger

USN

KS; NHO; Næringsforeninger; næringshager;

4.11 Videreføring, styrking og utvikling av hospiteringsordninger i arbeidslivet

Tiltaket peker på studenter og voksne som målgruppe for hospiteringsordninger for kompetanseheving

Tiltak kan tilskudds-finansieres

USN; BFK; Næringforeninger; næringshager; regionalt arbeidsliv

4.12 Det etableres traineeordninger i relevante stillinger for studenter i regionene

Etablering av traineeordninger er et prioritert tiltak og erfaringene med traineeprogrammene i Drammen, Kongsberg og Ringerike benyttes i arbeidet med å utvikle traineeprogram som skal gi flere tilgjengelig traineestillinger i alle regionene.

Traineeprogrammer Næringsforeningene; USN

Regionalt arbeidsliv; medlemsbedrifter; fagskolen

Satsingsområde 4.4 Øke yrkesdeltakelsen


4.13 Arbeidslivet blir kjent med introduksjonsordningene i kommunene

Arbeidslivet nyttiggjør seg kommunenes introduksjonsordninger ved at kommunene, som har ansvaret for introduksjonsprogrammet, tar initiativ overfor arbeidslivet til å synliggjøre introduksjonsordningene i kommunene som gode rekrutteringsarenaer for arbeidslivet.

Introduksjonsordningen som rekrutteringsarena

Kommunene

arbeidslivet; ; NAV; BFK

4.14 Karriereveiledning for nyankomne asylsøkere utvikles

Karriereveiledningsprogram i introduksjonssenteret i Drammen er et forebyggende tiltak. Dette gjøres som del av forskningsprosjekt med BFK; NAV og USN

Karriereveiledningsprogram som forskningsprosjekt

BFK; NAV; USN Karriere Buskerud; Drammen kommune

4.15 Etablere effektive og gode ordninger for godkjenning av flyktninger/innvandrere sin realkompetanse

For at flyktninger og innvandrere som har utdanning, men som mangler norsk "sertifisering" skal få godkjent sin realkompetanse, må ordningen bli anerkjent hos norske arbeidsgivere. Tiltaket kan finnes igjen i Samarbeidsavtalen mellom BFK og NAV

Ordning for realkompetanse-vurdering

BFK NAV

4.16 Flere deltakere i introduksjonsprogrammet kvalifiseres for norsk arbeidsliv

Målgruppe er de som ikke er kvalifisert/mangler nødvendig kompetanse. Dette kan være både språk, arbeidstrening, fagkunnskap mm. Utvikle fleksible opplæringsløp der målet ikke nødvendigvis er full kompetanse

Introduksjonsprogrammet. Praksisbrev, lærekandidatordning, grunnkompetanse

Kommunene; NAV BFK; arbeidslivet

4.17 Gjøre tilbudet til Karrieresentrene bedre kjent og tilgjengelig overfor målgruppene

Bruke tilbudet til Karrieresentrene mer aktivt overfor målgruppene. *UngInvest AIB deltar i avklaring, forberede og motivere ungdom, også flyktninger og minoriteter. Øke rekruttering og gjennomføring av vgo.

Tilbudet om karriereveiledning i Karrieresentrene markedsføres i flere kanaler

BFK NAV; kommunene; Partnerskapet; det regionale arbeidslivet

Utdanningssystemet møter innbyggernes forutsetninger, utfordrer deres grenser og utvikler relevant kompetanse for samfunns- og arbeidsliv (Regional plan for kunnskapssamfunnet 2016-2020)

Satsingsområde 4.5 God informasjon, rådgivning og karriereveiledning TILTAK Virkemiddel Hovedansvar Samarbeidsparter

4.18

Karriere Buskerud inviterer alle kommunene med som partnere i Karriere Buskerud

Karriere Buskerud inviterer kommunene til å bli partner i karrieresentrene. Rådmannsutvalget har behandlet sak om kommunenes finansielle bistand til KB og det foreligger forslag til finansierings-modell. Det er et ønske om mer finansiering fra kommunene.

Finansieringsmodell er foreslått

BFK

kommunene; NAV

4.19 Elevene i alle regionene blir kjent med et fremtidig arbeidsliv

Regionale rådgivernettverk brukes som ressurs for å øke kvaliteten og kontakten med arbeidslivet i faget utdanningsvalg på ungdomsskolen. Herunder systematisert jobbsøk og tilbud av arbeidsplasser for PRYO uka. *Yrkesmessa på Numedal vgs. *Benytte UE sitt program som virkemiddel for å øke kunnskapen om lokalt arbeids- og næringsliv

Yrkesfaglig fordypning, Utdanningsvalg

BFK bedrifter; Yrkesmessene; *kommunene i Numedal; *UE

4.20 Videreutvikle av samarbeidet rundt karriereveiledning gjennom forskningsprosjekt

Partnerskapet for karriereveiledning videreutvikler samarbeidet og nyttiggjør seg erfaringer fra forskningsprosjektet.

Forskningsprosjektet Karriereveiledning for NAV brukere

BFK; NAV USN

Satsingsområde

4.6 God kopling mellom samfunnets kompetansebehov og elevenes valg


4.21

Videreutvikle de fire regionale nettverkene for samarbeid mellom skole og arbeidsliv

Tema på nettverksarenaene er læreplasser, YFF, praksisnære opplæringsarenaer og kompetanseheving skole-arbeidsliv

De fire regionale nettverkene

BFK

Bedrifter; opplæringskontor; skoler

4.22 Voksne med svak tilknytning til arbeidslivet skal nås med tiltak som sikrer kompetanse

Mål for samarbeidet mellom BFK og NAV skal få flere i arbeid og utdanning, og en befolkning med et kompetansenivå som tilsvarer arbeidslivets behov. Tiltaket utvikles og konkretiseres gjennom årlig aktivitets- og utviklingsplaner mellom partene.

Samarbeidsavtale mellom BFK og NAV

NAV; BFK kommunene

4.23 Personer uten voksenrett får opplæringstibud

Utvikle samarbeidsmodeller for opplæring til voksne uten rett

BFK NAV

*4.24

UngInvest AIB har ansvaret for å gjennomføre alternativ VG3 i skole.

Modellen til UngInvest AIB bidrar til økt gjennomføring

Forslagsstiller UngInvest AIB

*4.25 Finne kraftfulle tiltak direkte rettet mot ungdommene

Distriktskommunene, lokalmiljøet og lokalt næringsliv samarbeid om praksisplasser, skaffe læreplasser, lån av maskiner og utstyr til etablering av nye programtilbud. Utarbeidelse av tilpassede tilbud på videregående i samarbeid med næringslivet og kommunene som arbeidsgivere for å sikre ungdommene en stabil læringssituasjon.

Forslagsstiller kommunene i Midtfylket

BFK; NAV; arbeidslivet

TEMA 4 KOMPETANSE, TILTAK 4.1-4.25

Tiltaksnummer eller tekst merket med * er fremmet gjennom høringen, innarbeidet og vedtatt i den politiske behandlingen i Fylkestinget 13.12.2018. Forslagsstiller er selv ført opp som hovedansvarlig for tiltaket/ eller merket som forslagsstiller.

5 KLYNGER OG NETTVERK

Flere sterke klynger og nettverk med verdiskaping som hovedmål

Satsingsområde

5.1 Økt kvalitet i nettverk og klynger


5.1

Kraftfulle virkemidler for økt innovasjonstakt for klyngene gjøres tilgjengelige

Identifisere relevante virkemidler og (om mulig) påvirke innretningen på disse

Samarbeidsavtaler mellom IN; SIVA; BFK etc

Partnerskapet

5.2 Kople bedrifter i ulike verdikjeder for å skape samarbeidssynergier i bedriftsnettverk

Identifisere verdikjeder og aktører for å skape grunnlag for kobling

Prosjektfinansiering IN; BFK næringsmiljø; kommuner

5.3 Best practise benyttes i utvikling og ledelse av klynger og nettverk

Tilgjengeliggjøre erfaringer fra nasjonale og internasjonale klyngeprogram

Klyngeprogrammet, Cluster Excellence Denmark etc

IN; BFK BFK; Klyngeprogrammet; Cluster Exellence

Satsingsområde 5.2 Styrke klynger og nettverk i Buskerud som kan ta en nasjonal eller internasjonal posisjon


5.4 Etablere en arena (erfaringsnettverk) for erfaringsutveksling og utvikling

Videreutvikle erfaringsnettverk på tvers av ulike klynger og klyngeinitiativ med bredere regionalt fokus.

Gjennomføre work shop

IN; BFK

Verdiskapingsteam klynger og nettverk; andre regionale virkemiddelaktører

5.5 Klynger og nettverk inngår samarbeid med nasjonale og internasjonale FOUI miljøer

Mobilisere til etablerte arenaer for å kople aktører til relevante nettverk og prosjektmuligheter som bidrar til økt nasjonalt og internasjonalt FOUI samarbeid

EU Nettverk Viken, Virkemiddelaktørenes arenaer, Tenketanker, Forskningsrådsprogram og Innovasjon Norge sine program

BFK; NFR; IN; USN

5.6 Utløse flere utviklingsprosjekter fra EU programmene

Etablerte næringsklynger styrker kompetansen for deltakelse i utviklingsprosjekter i EU programmene. EU nettverk Viken sine prosjektutviklere gjøres kjent i regionen

Internasjonale forprosjektmidler; Interreg; EU finansierende program; EU prosjektutviklere

BFK; NFR; IN; USN

ORE (Osloregionens europakontor)

5.7 Tverrfaglighet og digitalisering som premiss for klyngeutvikling

Tema: kommunenes rolle og vertskapsattraktivitet. Klyngene er avhengig av vertskommunene sin tilretteleggingsrolle. Tiltaket peker på et alternativt fora for erfarings-overføring for disse rollene.

Erfaringsoverføring og opplæring på politisk og administrativt nivå

IN; BFK; klyngene

kommunene; politikernivået

Satsingsområde

5.3 Flere miljøer med klyngestatus TILTAK Virkemiddel Hovedansvar Samarbeidsparter

5.8 Identifisere nettverk med klyngepotensiale

Bearbeide og utvikle miljøer som har et særlig utviklingspotensial. Avklare forventninger og heve kompetansen.

Finansiering og kompetanse

BFK; IN; SIVA

Næringsforeninger; inkubatorer; kommuner; klynger etc

5.9 Etablere nettverk innen bransjer og samarbeidende næringer for å øke lokal verdiskaping

Utnytte regionale fortrinn ved å samle næringer i nettverk som jobber målrettet med kompetanseheving, rekruttering, produkt- og prosessutvikling og markedsinnovasjon

Regionale utviklingsmidler; Næringshageprogrammet; Klyngeprogrammet til IN; bransjesamarbeid; næringssamarbeid

Nærings-hager; nærings-foreninger;

Lokalt næringsliv; Regionalt næringsliv;

5.10 Identifisere og utvikle nettverk i distriktet som kan bistå bedrifter med effektivisering, kompetanseheving og møte framtidens konkurransebehov

(tiltaket utvikles og igangsettes i løpet av perioden)

*5.11 Det foreslås å inkludere oppnåelse av NCE-status for «No Waste»-klyngen (Hurum) i planperioden.

Sirkulærøkonomi: NCE status vil være en langsiktig investering for å sikre vår andel av de 70.000 kompetansearbeidsplassene som trengs på landsbasis. Videre vil dette være en samfunnsnyttig og næringsvennlig arealutnyttelse på Hurum-halvøya.


TEMA 5 KLYNGER OG NETTVERK. tiltak 5.1-5.11

Tiltaksnummer 11 er merket med *. Tiltaket er fremmet gjennom høringen, innarbeidet og vedtatt i den politiske behandlingen i Fylkestinget 13.12.2018. Forslagsstiller er hovedansvarlig for tiltaket

6 ENTREPRENØRSKAP

Fremme flere vekstetablerere med innovasjonshøyde

Satsingsområde

6.1 Styrke entreprenører med vekstambisjoner


6.1

Flere søknader til programmene og ordningene i perioden

Synliggjøre mulighetene og stimulere til økt søkning til programmene og tilskuddsordningene som virkemiddelaktørene tilbyr. Måle økningen i andel prosjekter som søker tilskudd

Tilskuddsordninger og programmer hos virkemiddelaktørene, IN, Forskningsrådet og Buskerud fylkeskommune.

IN; NFR; BFK

6.2 Flere bedrifter i inkubasjon Gi mulighet til flere bedrifter med potensiale til økt vekst gjennom inkubasjon etter SIVAs kvalitetsnormer

Inkubator-programmet og Utviklingsstøtte til innovasjonsmiljøene

SIVA BFK

6.3 Flere bedrifter i næringshager

Øke kapasiteten til næringshagene for å tilby bedrifter den kompetansen de trenger

Næringshage-programmet

SIVA; BFK

6.4 Økt endringskompetanse sikrer og øker antall arbeidsplasser

Tilbud til SMB for å få flere bedrifter over i innovasjon og omstilling

iStart (NSFV); Innovasjonsloft; Omstillingsmotor; Katapult

IN; SIVA; BFK; NFR

Satsingsområde

6.2 Styrke intra- og entreprenørskapskulturen


6.5

Søke flere EU prosjekter i perioden

Søke europeiske samarbeidspartnere for å utvikle økt internasjonal prosjektaktivitet på entreprenørskapsområdet

EU programmene/ Horisont 2020 utlysninger

BFK; USN

NSFV

6.6 Forskningssenteret SESAM gjennomfører en årlig fagkonferanse i sosial innovasjon og entreprenørskap i vår region

SESAM arrangerer inspirasjons og læringsarena for økt sosial innovasjon i regionen

Regional konferanse USN BFK; KS; FM

6.7 Gründerkonferanse arrangeres årlig

Etablererveiledningstjenesten i Buskerud samarbeider om en årlig konferanse for å få økt oppmerksomhet på gründerskap og skaperglede i regionen

Markedsføre program og invitasjon til konferansen

Næringsforeningene; kommuneregionene

BFK

6.8 Kollegaforum arrangeres årlig

Arrangere kollegaforum, som er en samarbeidsarena for næringsutvikling i Buskerud

Kvalitativt godt program

BFK; IN; NFR; SIVA Nærings-medarbeidere i kommunene og innovasjonssystemet

6.9 Årlig utdeling av gründerpris Gründerprisen deles ut årlig for å bidra til å styrke gründerskap-kultur i Buskerud. Verdiskapingsteamet bidrar i utformingen av kriteriesett til gründerprisen.

Utlysning og presseoppslag

BFK Verdiskapingsteam entreprenørskap

6.10 Etablere innovasjons- og entreprenørskapsmetodikk for hele utdanningsløpet

Ungt entreprenørskap inngår avtaler med skoleeiere, kommunene, fylkeskommunen og USN om innføring av metodikken. Utlysning og tildeling av pris til beste entreprenørskapsskole. *UE øker sin aktivitet i Midt-Buskerud.

Avtaler med skolene BFK; USN; kommunene

UE (forslagsstiller*)

6.11 Videreutvikle lokal samskapende innovasjon

Nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige utfordringer utvikles og tas i bruk. Kunnskapsgrunnlag som kan benyttes er eksempelvis håndbok i lokal samskapende sosial innovasjon "La oss gjøre det sammen", KS.

Erfaringsbasert kunnskap hos deltakere. Tilskuddsordninger

USN tiltaket kan gjennomføres i alle kommuner/regioner

6.12 Flere deltakere i Ungt Entreprenørskap sine bedriftsprogram i perioden

Synliggjøre mulighetene og stimulere til økt søkning til bedriftsprogrammene til Ungt Entreprenørskap gjennom skolenes kontaktperson

Årlige bevilgninger og styredeltakelse

BFK USN; kommunene; NHO

6.13 Energetics arrangeres årlig NSFV arrangerer årlig nasjonal konferanse om flerkulturell verdiskaping

Kvalitativt godt program

BFK IMDI

6.14 Gründerskap og kultur for innovasjon stimuleres gjennom arrangementet som Start UP

Start opp utvides til å bli et tiltak som når alle regionene

Tiltaket samfinansieres av aktørene

Kommunene Etablererkontorene; næringshagene

Satsingsområde

6.3 Styrke og koordinere entreprenørskapssystemet


6.15

Gründerportalen har oppdatert og relevant informasjon for gründere

Gründerportalen www.minegenbedrift.no tilbyr relevant informasjon til gründere. Tjenesten kan brukes i alle kommuneregionene.

Ressurser til drift av nettsiden. Samarbeidsavtaler

Kommunene i Drammensregionen; kommuneregionene

Nærings- foreningen i Drammensregionen;BFK;

6.16 Flere levedyktige bedrifter etableres av flerkulturelle gründere

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) som er en avdeling i BFK, har som målsetning å få flere levedyktige bedrifter etablert av flerkulturelle gründere og tilbyr rådgivning og kompetanseutvikling for å nå målet

Nasjonale bevilgninger Fylkeskommunale bevilgninger

BFK IMDI; kommuner

6.17 Flere levedyktige nyetableringer i kommunene

Etablerertjenestene i kommunene er det første trinnet i innovasjonssystemet i Buskerud. Gründere skal få tilbud om riktig og oppdatert veiledning. Oppdatere nettverket hos "de gode hjelperne" slik at de kan henvise videre til aktører som kan tilby den kompetansen som etterspørres

Kommunene og kommuneregionenes etablererkontor

Kommunene; kommuneregionene

BFK; IN

6.18 Bruke entreprenørskap som metodikk i arbeidsmarkedspolitikken

Samarbeidsmøter mellom førstelinjetjenesten i kommunene og NAV om entreprenørskap.

Samarbeidsavtale mellom BFK og NAV

BFK; NAV etablerer-tjenesten i kommune-regionene

TEMA 6 ENTREPRENØRSKAP, TILTAK 6.1-6.18

Tiltaksnummer eller tekst merket med * er vedtatt i den politiske behandlingen i Fylkestinget 13.12.2018. Forslagsstiller er hovedansvarlig for tiltaket.

7 FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON

Flere innovative virksomheter i nasjonal og global konkurranse

Satsingsområde

7.1 Styrke forsknings- og innovasjonskapasiteten


7.1

Gjennomføre fire prosjektverksted per år

Gjennomføre prosjektverksteder og mobiliseringsaktiviteter der Forsknings-strategien (USN) og kompetanse-meglerne er koplet på

Nasjonale og regionale tilskuddsordninger og programmer

NFR

USN; IN; innovasjonsmiljøer, næringsforeninger/ -hager

7.2 Øke andelen SkatteFUNN for Buskerud

Bistå bedriftene med å konkretisere prosjekter og muligheter som ligger i SkatteFUNN ordningen.

SkatteFUNN NFR; IN USN; Næringshager

7.3 Øke andelen finansiering fra EU programmene

Bistå bedriftene med å konkretisere prosjekter som kvalifiserer for finansiering fra EU programmer

EU programmene NFR; BFK; USN IN; Inkubatorer; Næringshager og næringsforeninger

7.4 Øke andelen fondsmidler fra Oslofjordfondet som tilkommer bedrifter i Buskerud

Mobilisere bedrifter og offentlig sektor til å søke midler i Oslofjordfondet, gjennomføre prosjektverksted og synliggjøre tidligere resultater

Oslofjordfondet BFK; NFR USN; IN

7.5 Flere søknader kvalifiserer til det regionale innovasjonsprogrammet innen de fire satsingsområdene

Det regionale innovasjonsprogrammet til fylkeskommunen prioriterer prosjekter inn mot de fire satsingene i FOUI strategien.

Regionalt innovasjonsprogram

BFK USN; Næringshagene; Innovasjonsmiljøene

7.6 Etablere nye samarbeid mellom næring/bedrift og akademia

Gjennomføre Regionsatsing 2017 -2019, pilar 1 Tilby bedriftene i Buskerud kompetansemegling innen teknologi, reiselivsnæringer og helse. Tilby forprosjektmidler innen Regionsatsningen.

Pilar 1 Kompetansemegling

BFK EU Nettverk Viken; Innovasjonsmiljø, næringshager/ -foreninger; regionalt næringsliv

7.7 Innovasjonssystemet i Buskerud videreutvikles gjennom oppgavefordeling

Virkemiddelaktørene er koordinert og jobber langs innovasjonsaksen. God kunnskap om innovasjonssystemet hos alle aktørene og forutsigbare rammer for finansiering og avtaler om oppgavefordeling inngår i tiltaket

Koordinert virkemiddelapparat

BFK; SIVA; IN; NFR Innovasjonsselskapene, næringshagene; næringsforeningene; regionalt næringsliv

7.8 Øke innovasjons-kompetansen til offentlig og privat sektor gjennom å kople verktøy til konkrete prosjekter

Gjennom kompetanseprogrammet for innovasjon og endring i Buskerud skal flere virksomheter øke sin innovasjonsevne. Det regionale programmet skal kople bedriftenes behov for innovasjon til riktig verktøy/virkemiddel.

Kompetanseprogram for innovasjon og endring i Buskerud

BFK Prosjektgruppe for programmet

Satsingsområde

7.2 Styrke kunnskapsleverandører som forsknings- og innovasjonspartnere


7.9

Gjennom USN sine industrimastere skal universitetet levere godt kvalifiserte kandidater til arbeidslivet

USNs industrimaster kandidater skal ha oppdatert kunnskap og kompetanse for å styrke næringslivets globale konkurransekraft, langsiktige vekst og løse store samfunnsutfordringer.

Industriakademiet

USN

Regionalt næringsliv

7.10 USN videreutvikler studieretninger innen "Innovasjon og ledelse"

USN videreutvikler studier innen innovasjon og ledelse i samarbeid med ledende nasjonalt og internasjonalt FOUI miljø

USN handlingsplan USN BFK; Omstillingsmotor KI

7.11 USN gjennomfører Pilar 2 innen forskning og innovasjon

Etablering av industrimaster i autonomi og en master i entreprenørskap. Etablere en faglig plattform for en SFI søknad. Økt samarbeid med internasjonale næringslivsaktører og FoU-samarbeidspartnere (Foklaring: Pilar 2 kapasitetsløft)**

Pilar 2 Kapasitetsløft** USN BFK; Regionalt næringsliv

7.12 Øke FoUI ekspertisen innen teknologiområdet ved å øke ansettelsen av flere FOUI eksperter

Benytte FOUI ekspertene til å øke kompetansen innen autonomi generelt, og helseteknologi spesielt. En ambisjon kan være å øke tilsettingen med 2 FOUI eksperter i løpet av perioden

Finanisering av FoUI eksperter tilsatt innenfor teknologiområdet

USN Regionalt næringsliv

7.13 Videreføre ordningen med gaveprofessorater

Avtalen til gaveprofessorater videreføres. Forslag til finansiering legges frem i behandlingen av økonomiplan

Økonomisk ramme/ tildeling gjennom økonomiplan

BFK USN

7.14 Videreføre samarbeidene med de fremste internasjonale miljøene på innovasjonsmetodikk

Tiltaket peker på at det må etableres samarbeid med de fremste internasjonale forsknings- og innovasjonsmiljøene om: 1. Innovasjon i det offentlige og «kursing» på metodikk. 2. Innovasjonsverktøy og prosjektlederverktøy, og kunnskap/utdanning/forskning/ samarbeid på dette

Tiltaket peker på aktører som kan etablere samarbeid om gjennomføring av tiltaket

USN; IN Innovasjonsmiljøer, næringsforeninger og næringshager, kommuner og næringsliv

7.15 USN øker omfanget av eksternfinansierte forskningsstillinger til forskning på autonomi

Søke forskningsmidler i samarbeid regionalt og nasjonalt næringsliv og internasjonalt ledende forskningsinstitusjoner.

Pilar 2 Kompetanseløft USN BFK; Regionalt næringsliv

7.16 USN utvider ph.d.-kursporteføljen innen teknologi og innovasjon

USN utvider det eksisterende ph.d.-tilbudet slik at det også inkluderer fagfeltene Systems Engineering og Computer Science

Tiltaket berører USN handlingsplan

USN

7.17 Utvikle en kompetansearena for innovasjon for «The future innovators»

Skape arenaer for å samhandle på tvers av bransjene og oversikt over nyttige kontakter i nettverk. Bygge opp kunnskapen innen innovasjon ved tett samarbeid med D-school og andre tilsvarende institusjoner. Forankre behovet for denne kunnskapen i næringslivet og det offentlige. Tilby etter- og videreutdanning og kurs. Lage plattform for deling av kunnskap (TEDtalk)

Innovasjonsarena med god tilgang til kompetanse på prosessledelse/prosjekt-ledelse/innovasjon/-kreative prosesser

Tiltaket peker på aktører som kan inngå samarbeid om etableringen av kompetansearena for innovasjon

Forslagsstiller USN

7.18 Etablere formaliserte samarbeid mellom offentlig sektor, industrien og universitetet i Sørøst-Norge

Tiltaket peker på viktigheten av formaliserte samarbeid for å kunne kople forskning og industri. Konkrete avtaler på innhold mellom universitetet og industrien vil være en forutsetning for å videreutvikle samarbeidet.

USN handlingsplan USN KI; Regionalt næringsliv

Satsingsområde

7.3 Styrke nye muligheter for bærekraftig utnyttelse av naturressurser


7.19

Ett reisemål i året starter sertifiseringsprosess for Bærekraftig reisemål

Utvikle bærekraftige opplevelsesnæringer ved å; 1) Stimulere til at flere reisemål i Buskerud sertifiseres med merke for bærekraftige reisemål, 2) Stimulere til økt innovasjon, digitalisering og sirkulær-økonomi gjennom kompetanse-løft for å fremme bærekraftig bruk og utvikling

Distriktsvirkemiddel; Innovasjonskontrakter; SkatteFUNN; Kompetansemegling; Regionale tilskuddsordninger

BFK; IN; USN

Destinasjonsselskaper; Bedriftsnettverk; Større bedrifter i næringen; Næringshagene; KI

7.20 Bygge kunnskap og kompetanse innen sirkulær økonomi og energi

USN utvikler og videreutvikler fag innen sirkulær økonomi og nye energiformer (Ind.øk/Systems Engineering/teknologi)

NO WASTE "klyngen" USN Lindum; De regionale innovasjonsselskapene

7.21 Kommunene stiller krav til miljøvennlige løsninger i offentlige innkjøp

Kommunene stimulerer utvikling og innovasjon gjennom å utnytte handlingsrommet som innkjøper.

Inspirasjonssamling(er), inspirasjonsmateriell

KS; kommunene

*7.22 Kompetanseutvikling innen klima og bærekraft

Grønt Fagsenter Buskerud bidrar til nettverksbygging, styrket fagmiljø, samarbeid mellom næring og skole og kompetanseutvikling innen klima og bærekraft.

prosjektorganisering forslagsstiller Regionrådet i Midt-Buskerud

Satsingsområde

7.4 Utvikle offentlig sektor som drivkraft for forskning og innovasjon


7.23

En viss andel av totalt innkjøp skal være innovative anskaffelser

Økning av offentlig sektors bestillerkompetanse; bedre forståelse i næringslivet for markedsmulighetene i offentlig sektor; tiltak for å etablere nettverk og møteplasser mellom offentlig sektor og næringsliv, f.eks. med matching mellom behov og løsninger på et tidlig stadium.

Nasjonalt program for leverandørutvikling; nettverkssamlinger. Leverandørutviklings-programmet (BTV)

KS; NHO

kommunesektoren

7.24 Etablere digitale plattformer for samarbeid om utvikling av offentlig sektor

Tiltaket peker på offentlig sektors mulighet til å utvikle en felles digital plattform for samarbeid om utviklingen av sektoren.

Offentlige innkjøp KS; kommunene BFK; USN

7.25 Etablere arenaer for "de store prosjektene" i tverrfaglige team med internasjonale universitet og kompetansemiljøer som samarbeidspartnere.

Samarbeid mellom student/fakultet/næringsliv/kommune og jobbe med prototyping. Ledende internasjonale universiteter (Standford d.school) og andre kompetansemiljøer vil være aktuelle som samarbeidspartnere.

Tverrfaglige samarbeidsarenaer. Tilrettelegge og bidra med økonomiske midler og tilgang til kompetanse.

USN SIVA; IN; NFR; fylkeskommune; kommune; innovasjonsselskapene; Regionalt næringsliv

7.26 Livskvalitet i Hallingdal, "Det er folka som teller", bidrar til nærmiljøutvikling, verdiskaping og omdømmebygging i kommune/region.

Prosjektet søker å operasjonalisere livskvalitet som kommunal verdiskaping og fremme nye metodar for organisering og samarbeid i kommunar og fylkeskommunar. Tiltaket skal fremme god livskvalitet og helse for kommunane sine innbyggjarar og bidra til ei positiv nærmiljøutvikling, vekstskapning og omdømmebygging i kommune/region.

Søknad om Hallingdal som nasjonal PILOT Utvikling av livskvalitetsindikatorer som styringsverktøy


BFK; regionalt arbeidsliv, frivillige/frivillige organisasjoner

7.27 Etablere TEDx i Buskerud

Tiltaket peker på en etablering av en kanal med foredrag om det vi har lyktes med - ideene som er verdt å fortelle om til andre, og som garantert vil gi inspirasjon til nye fremtidige innovatører. Tiltaket er en mulighet til å løfte oss ut i verden og koble oss på den globale delingen. www.ted.com «ideas worth spreading»

Tiltaket krever aktører som kan gå videre med prosjekteringen

*7.28 Digitalisering av plan- og byggetjenester, f.eks videokonferanser, chattjenester, tilgang på nett

For å sikre fortsatt fremdrift i digitalisering av kommunale tjenester bør det satses på eksempelvis videokonferanser, chat-tjenester, tilgang på nett til gamle dokumenter osv. som effektiviserer og muliggjør leveranse uavhengig av tid og sted.

Næringsvennlig kommune


TEMA 7 FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON tiltak 7.1- 7.28

Tiltaksnummer eller tekst merket med * er vedtatt i den politiske behandlingen i Fylkestinget 13.12.2018. Forslagsstiller er hovedansvarlig for tiltaket

8 HELSEFREMMENDE LÆRING

Utdanningssystemet møter innbyggernes forutsetninger, utfordrer deres grenser og utvikler relevant kompetanse for samfunns- og arbeidsliv (Regional plan for kunnskapssamfunnet 2016-2020)

8.1 Felles forståelse og innsats i hele opplæringsløpet

TILTAK Hovedansvar Samarbeidsparter

8.1 Felles forståelse av de viktigste innsatsområdene for helsefremmende opplæring

Skoleeierne har ansvar for å legge til rette for og samarbeide/samhandle med helsetjenesten slik at den gis mulighet til å tilby lik tilgang til og likt innhold i skolehelsetjenesten for alle elever (jf. retningslinjene). Kommunen (der skolen/elevene befinner seg) har ansvar for å levere dette (overholde lov og forskrift osv.).

BFK; kommunene

skoleeiere

8.2 Partene i opplæringsløpet jobber helhetlig og jobber etter modellen i folkehelseprogrammet

Se helsefremmende tiltak i Folkehelseprogrammet i sammenheng i hele opplæringsløpet (fra barnehage til bestått videregående opplæring). Søke Helsedirektoratet om helsefremmende tiltak. Enkelttiltak fra kommunene omfattes av dette tiltaket.

BFK; kommunene

8.3 Oppdatert kunnskap om folkehelsen konkretiseres/synliggjøres/benyttes i planutformingen

Folkehelseloven pålegger 4-årige oversikter og løpende oversikt over folkehelsen. Tiltak og handlingsplaner som utarbeides iflg Folkehelseloven samkjøres med utarbeidelse av regionale og kommunale planer.

kommunene; BFK

8.4 Utfordringer og overganger er tema for samarbeid mellom ungdomstrinn og videregående opplæring

UngData og Elevundersøkelser følges opp systematisk for å bedre helse, trivsel og miljø hos elevene. Dette gjøres gjennom samarbeid mellom ungdomsskolene og de videregående skolene.

kommunene; BFK

8.5 Skoleeiere og andre aktører skal sikre overgangene mellom skoleslagene

Helsefremming i overgangene tydeliggjøres i overgangsplanene og gjennom generelle tiltak der unger er. Overgangene mellom barnehage og skoleslagene prioriteres når tiltakene utformes. Departementet har lagt ansvaret for overgangene til skolemyndighetene. Tiltaket peker på at overgangsplanene skal tydeliggjøres. Lærer og helsesøster koples sammen i team for å sikre gode skolestarter.

kommunene; BFK

8.6 Skoleeierne og andre aktører skal jobbe kunnskapsbasert og benytte tilgjengelig data om barn og unges psykiske helse i Buskerud

Det jobbes kunnskapsbasert og evidensbasert på tiltaksnivå med av resultatene fra UngData. Et eksempel er samarbeidet mellom Ringerike, Hole og Krødsherad om oppfølging av UngData undersøkelsen, som har fokus på kompetansebasert arbeid i kommunene basert på tidlig innsats. Man bruker de gode erfaringene og deler erfaringer på tvers. Ungdata og Elevundersøkelsen følges opp systematisk for å bedre helse, trivsel og miljø hos elevene. Dette gjøres bl a gjennom samarbeid mellom ungdomsskolene og de videregående skolene og inkluderer bred medvirkning fra elevene også de med spesielle behov

Kommunene og skoleeiere

8.7 Alle elever i årskullet skal følges opp Samhandlingen mellom BFK og kommunene skal bidra til å finne løsninger slik at hele årskullene av elever blir fulgt opp gjennom opplæringsløpet. Skoleeierne og øvrige aktører i Buskerud skal øke den tverrfaglige samhandlingen til beste for barn og unge. Begrepet "kullansvar" skal utvikles videre av fylkeskommunen i samarbeid med kommunene. Til grunn for å lykkes med oppfølging av hele årskullene ligger en mer raushet i fortolkningen av lovverket. Tiltaket krever samhandling rundt tilnærmingen til kollektivt ansvar overfor elevkullene.

BFK; skoleeiere

kommunene

8.8 Videregående skoler bruker VIP makkerskap for å skape gode læringsmiljø

De videregående skolene benytter seg av VIP makkerskap på vg 1 for å skape trygghet, inkludering og samhold i læringsmiljøet. Det vurderes om dette skal videreføres på alle trinn, hele året. En forutsetning er at skolene innfører modellen.

BFK; de videregående skolene

8.9 Videregående opplæring gir årlige oppdrag til regionale nettverk

Det er opprettet møtearenaer for rektornettverkene i regionene der tjenestene rundt elevene koordineres. I de årlige møtene tas det opp aktuelle overordnede tema på systemnivå for regionen og innsatsområder velges ut på tvers av skoleslagene. Koordinering av støttetjenestene mellom fylkeskommunen og vertskommunene knyttet til oppfølging, overganger og helse i opplæringsløpet fra 1. trinn i grunnskolen til og med videregående. Tiltaket blir å gi oppdrag til de regionale nettverkene.

BFK; kommunene; skolehelsetjenestene

8.10 Videregående opplæring har tverrsektorielle helsefremmende tilbud

Utvikle kvalitative samarbeid på tvers av sektorene for forebygging og helsefremming på de videregående skolene. Man bør skille mellom helsefremmende tiltak og behandlende tilbud hos de aktørene som skal utforme tiltakene. De nye nasjonale faglige retningslinjene for helsestasjons- og skolehelsetjenestene (samarbeid og innhold) legger føringer for dette. Bruke forskning, kompetanse, kunnskap og erfaringer knyttet til utfordringer og etablere tverretatlig samarbeid om forebygging/livsmestring.

BFK; NAV; kommunene

8.11 De ansatte i skoler og barnehager har kompetanse som fremmer helse, utvikling, læring og trivsel tilpasset barn og unges behov

Målet må være å øke kompetansen til ansatte, bla gjennom desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skoler. (Her er det opprettet et regionalt samarbeidsforum bestående av representanter for oppvekstansvarlige i kommunene i Buskerud, samt KS, Utdanningsforbundet, fylkeskommunen og Universitetet i Sørøst-Norge). Forumet drøfter blant annet innretningen på bruken av statlige midler som følger ordningen.

kommunene og skoleeierne

FM; BFK; USN; UF; KS

8.12 Ansatte deltar på årlige temakonferanser arrangert av Fylkesmannen

Fylkesmannen arrangerer som regel flere og ulike konferanser og samlinger i løpet av et år for ansatte innen barnevern, barnehager, skoler og helsetjenester som bla støtter opp under barn og unges vekst, utvikling og læring. Fylkesmannen vil informere aktørene i Partnerskapet om slike samlinger og invitere bredt.

FM Partnerskapet

8.13 Kommuneplanen til Øvre Eiker "Helt innafor" som eksempel på tiltaksutforming/politikk

Helt innafor er overskriften på kommuneplanen for Øvre Eiker kommune. Tiltaket er av mer overordnet karakter, men peker på tiltaksutforming/politikk som skal forebygge eller forhindre utenforskap. Utjevne sosial ulikhet, men også prioritere tiltak som forebygger at barn og unge faller utenfor i sosiale sammenhenger.

Øvre Eiker kommune

kommunene

8.2 Mestring, trivsel og god helse

TILTAK Hovedansvar Samarbeidsparter

8.14 Strategier og tiltak som reduserer mobbing og annen krenkende adferd i skolene i Buskerud utvikles

1. Hvilke faktorer har betydning for helsefremmende læring som vi bør identifisere? (læringsmiljø, redusere mobbing og andre krenkelser, inkluderende undervisning, identifisere sårbare barn og unge og sikre identifisering, tidlig innsats og tverrfaglig samhandling rundt disse, folkehelse og tidlig innsats m.fl.) 2. Hvordan kan de ulike aktørene i skole og helse Buskerud bidra til målsettingene? a. Hvilke tiltak kan de ulike aktørene bidra med for å oppnå målene? b. På hvilken måte kan barn og unge selv medvirke?

Partnerskapet. Verdiskapingsteam helsefremmende læring jobber videre med denne overordnede målsettingen i perioden 2019-2020.

de ulike aktørene

8.15

Tidlig intervensjon som prinsipp for tiltak

Tidlig inn som prinsipp for tiltak. Eksempel er program i samarbeid mellom Bufetat, Psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner. Opplæring i samtalemetodikk - kunnskap om å snakke med barn og unge om vanskelige ting

kommunene; BFK

8.16 Arrangere konferanse om vennskap Konferanse for ansatte (skolehelsetjeneste og lærere) som jobber med ungdom der tema er vennskap

KoRus - Sør kommunene

8.17 Undervisningen i skolene i brede helserelaterte spørsmål forsterkes

Lærere har spesifikk kunnskap om tidlig identifisering av risiko for barn og unge (jfr Rapport IS-2696). - Barn og unge får både kunnskaper, holdninger og ferdigheter som bidrar til aktivitet og utvikling (fysisk aktivitet, lek osv) - Temaer som kosthold, livsstil, vold, seksualitet vies større oppmerksomhet. Jf tiltak 12

BFK (Boost prosjektet kan bidra med forståelse)

8.18 Etablere strategiplan for livsmestring og godt oppvekstmiljø med eksempel fra Midt-Buskerud

Tiltaksplan etter UngData undersøkelsen i 2017. Jobber videre med utfordringene blant annet med fagdager. Sikre felles forståelse for utfordringene hos alle instansene som jobber med ungdom. Alkohol og psykisk helse er tema. Psykt normalt benyttes i samarbeid med Modum.

Sigdal kommune; skolehelsetjenesten

foreldre, barn og ungdom i kommunen

8.19 Regelverk om skolemiljø i OLL § 9A og reglene for miljørettet helsevern i barnehager og skoler for å fremme god helse for barn og unge

Barnehage og skole er den viktigste arenaen for å fremme god helse for barn og unge. Her er både fysisk utforming og tilrettelegging av bygg og mat/kosthold vesentlig. Det er mange krav i lovverket som skal støtte opp under dette (eks reglene for miljørettet helsevern i barnehager og skoler) og som må være oppfylt. Det er likevel et handlingsrom for barnehage- og skoleeiere utover dette, som kan påvirke barn og unges fysiske og psykiske helse som det må være bevissthet rundt.

kommunene; skoleeiere

8.20 Kommunene etablerer interkommunale samarbeid for å styrke psykisk helse

Samarbeidet SAPH (Rask psykisk helsehjelp, tilbud for alle over 16 år), LIST, forskningsprosjekt UiB, angstmestringsgrupper i ungdomsskolen. Kompetansedeling og erfaringsutveksling mellom kommunene. Kommunene inviteres med i samarbeidet.

Modum kommune; BFK; Sigdal; Øvre Eiker; Krødsherad

kommunene i Buskerud; Modum Bad;

8.21 Helsetjenesten jobber planmessig i skolen med helserelaterte problemstillinger

Tiltaket utformes i perioden kommunene BFK

8.22 Skoleeiere og andre aktører forstår, formidler og etterlever regelverket etter opplæringsloven kapittel 9 A

Aktørene må gjøre tiltak som øker regleverksetterlevelsen. kommunene; BFK; skoleeiere

FM

8.23 Skoleeierne og andre aktører skal bedre kostholdet til barn og unge på skolene i Buskerud

Kantinemiljøet er viktige helsefremmende faktorer på skolene. Kantinene skal følge nasjonalfaglige retningslinjer for mat og måltider i skolen.

BFK; de videregående skolene

8.24 Skole - hjem samarbeidet setter helsefremming på agendaen

Foreldremøter i hele opplæringsløpet benyttes for å samhandle om helsefremmende tiltak for kullet. Foreldrerollen er tema på foreldremøter. "Støttetjenestene" koples på foreldremøtene for å styrke tema foresatte har behov for. Et eksempel er KoRus - Øst sitt foredrag med oppgaver "Utsett" som handler om rusforebygging

BFK; kommunene

skolene; foresatte

8.25 Rusforebygging og styrking av psykisk helse hos barn og unge

"Kjærlighet og grenser" er et program som bygger sosial kompetanse, positiv tro på framtida, samarbeid skole- hjem, lokalmiljøet. Foreldrene gjør avtaler seg imellom. Om utetider, grenser etc slik at man tar felles ansvar. Andre eksempel er undervisningsopplegget #Psyktnormalt, utarbeidet av psykologer på Modum bad. Det foreligger veiledningsmateriell om forebygging av selvskading og selvmord

kommunene; skoleeiere

Korussør

*8.26 Utvikle app-løsning med åpne og inkluderende fritidstilbud til skoleelever i lokalmiljøet

Utenforskap er en stor utfordring i dagens samfunn. Skoleelever ved Røyken ungdomsskole har utviklet en app, Wassup, som ivaretar ungdommers spontane samværsformer. Det foreslås å utvikle en fullverdig app-løsning, for og av ungdom, med veiledning av lærerkrefter i skolen. Aktiviteter og innhold må være åpent for alle og skje på offentlige steder slik at alle kan delta. Kvalitetssikring gjøres av en moderator/redaktør.


TEMA 8 HELSEFREMMENDE LÆRING, tiltak 8.1 – 8.26. Tiltaksnummer eller tekst merket med * er vedtatt i den politiske behandlingen i Fylkestinget 13.12.2018. Forslagsstiller er hovedansvarlig for tiltaket.

9 OPPFØLGING AV PLANENE

9.1 Møteplan 2019 Partnerstyret Møte 1-2019, 15. januar Tema gjennomføring/plan 2019. Kunnskapsdeling Vertskapsattraktivitet, SIVA

Møte 2-2019, 11.april Tema evaluering/resultat 2018. Kunnskapsdeling FOUI, USN

Møte 3-2019, 13.november Tema gjennomføring/status 2019. Kunnskapsdeling Klynger og nettverk, IN

9.2 Resultatmåling Næringsindikatorer for Buskerud måler tema og delmål i Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling 2015-2020.

Tilstandsrapport for kunnskapsskolen i Buskerud er resultatmåling for Regional plan for kunnskapssamfunnet 2016-2020.

9.3 Aktører i oppfølging av planene Organisasjonene i partnerskapet / Kjerneaktører (forkortelse)

Representant i partnerstyret

Buskerud fylkeskommune (leder) BFK

Fylkespolitiker Anne Sandum

Fylkesmannen i Oslo og Viken FM

Avdelingsdirektør Nina Glomsrud Saxrud

Innovasjon Norge Oslo Viken IN

Direktør Per Annar Lilleng

NAV Vest-Viken NAV

Direktør Inger Anne Speilberg

NHO Viken Oslo NHO

Regiondirektør Nina Solli

Norges Forskningsråd Buskerud Vestfold NFR

Regionansvarlig Thomas Stang

LO Buskerud LO

Distriktssekretær Jan-Petter Gundersen

Universitetet i Sørøst-Norge USN

Prorektor Kristian Bogen

SIVA (Telemark, Vestfold, Buskerud) SIVA

Regionkoordinator Ole-Andreas Schärer

KS Buskerud (Representerer kommunene i Buskerud) KS

Rådmann i Gol Hege Mørk

Næringsforeningene i Buskerud NFB

Daglig leder av Drammen næringsforening, konst. Cecilie Brunsell

http://www.bfk.no/Tjenesteomrade/Naringsutvikling/Naringsplan/Naringsindikatorer/

10 VERDISKAPINGSTEAM

Vertskapsattraktivitet Buskerud Næringshage Tone Rolfstad Ranheim Daglig leder Buskerud Fylkeskommune Arve Vannebo Rådgiver næringsenheten

Universitetet i Sørøst-Norge Inger Lise Nes Instituttleder, industriell økonomi, strategi og statsvitenskap

Næringsforeningen i Ringerike Monica Odden Myklebust Prosjektleder Næringsforeningen i Drammensregionen Adnan Afzal Prosjektleder Næringsforum Kongsberg Heidi Sandvold

Hurum kommune Gunnlaug Marie Brandshaug Prosjektleder Omstilling Hurum 2020 Hol kommune Ole Johnny Stavn Rådmann Regionrådet i Hallingdal Ulrikke Ytteborg Prosjektleiar Hallingdal 2020

Kompetanse Buskerud Fylkeskommune Olav Horne Seksjonsleder fagopplæringen

Buskerud Fylkeskommune Lene Jensen Seksjonsleder kompetanse og pedagogikk Buskerud Fylkeskommune Astrid Kristiansen Rådgiver, utdanningsavdelingen Buskerud Fylkeskommune Kirsten Bøchmann Leder, karriere Buskerud

NAV Buskerud Per Magne Pedersen Seniorrådgiver KS BUSKERUD Tina Skarheim Spesialrådgiver

Universitetet i Sørøst-Norge Steinar Aasnæss Høgskolelektor, Institutt for økonomi, markedsføring og juss, Ringerike

NHO Buskerud Margrethe Gjessing Seniorrådgiver

Klynger og nettverk Innovasjon Norge Arne Borgersen Klynger og nettverk (Bu-Ve-Te) Buskerud fylkeskommune Trine Magnus Rådgiver næringsenheten Universitetet i Sørøst-Norge Janne Dugstad Daglig leder Vitensenteret Rollag kommune Espen Berg Leder omstillingsarbeidet i Rollag Subsea valley Preben Strøm Klyngeleder Treklyngen Rolf Jarle Åberg Daglig leder Viken skog Electric mobility/SAMS Torun Degnes Daglig leder SAMS Eggemoen .. Omstillingsarbeidet i Kongsbergklyngen Torkil Bjørnson Kongsberg Innovasjon

Entreprenørskap Buskerud Fylkeskommune Anne Lise Lervåg Rådgiver, næringsenheten Buskerud Fylkeskommune Bård Strige Øyen Rådgiver, næringsenheten Universitetet i Sørøst-Norge Lars Kobro Prosjektleder, institutt for helse, sosial og velferdsfag, Porsgrunn

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping Zahra Moini Daglig leder

Ungt Entreprenørskap Erlend Eggen Daglig leder Drammen kommune Kari Solberg Økland Næringsenheten Innovasjon Norge Fredrik Hansen Seniorrådgiver SIVA Ole Andreas Schärer Regiondirektør HallingExpo Pål Terje Rørby Daglig leder KS Didrik Bakken

FoUI Universitetet i Sørøst-Norge Mette Falck-Pedersen Visedekan, Fakultetet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Buskerud Fylkeskommune Åge Sund Fagleder, næringsenheten Norges Forskningsråd Thomas Stang Regiondirektør Innovasjon Norge Toini H. A. Ness Seniorrådgiver Universitetet i Sørøst-Norge Kristin Falk Campus Kongsberg Lindum, Drammen kommune Bjørn Ø. Østli Daglig leder Lindum Kongsberg Innovasjon Svein Olav Torø Daglig leder Pan Innovasjon

Buskerud fylkeskommune Sonja Bordewich Prosjektleder innovasjon og endring Øvre Eiker kommune Christer Best Gulbrandsen Kommunalsjef, kultur og livskraft

Helsefremmende læring Buskerud fylkeskommune Randi Haldorsen fagleder folkehelse, planenheten, utviklingsavdelingen

Buskerud fylkeskommune Stine R Bjørk Rådgiver folkehelse, planenheten, utviklingsavdelingen Buskerud fylkeskommune Mange Skaalvik Rådgiver folkehelse, prosjektleder, utdanningsavdelingen

Universitetet i Sørøst-Norge Anne G. Fængsrud Visedekan, Fakultetet for humaniora, idrett- og utdanningsvitenskap, Notodden

Fylkesmannen Anita Rolland Fuglesang Avdelingsdirektør Barn, unge og barnevern

Korus Sør Eli Marie Wiig Fagansvarlig Borgestadklinikken

Ringerike kommune Marianne Mortensen Kommunalsjef barn og unge Sigdal kommune Gunhild Albjerk Ledende helsesøster/forebyggende enhet

Øvre-Nedre Eiker kommune Einar Bråten Kommuneoverlege

Drammen kommune Kjetil Nilsen Kompetansesenter for skole, barnehage og oppvekst

Kontaktinformasjon Buskerud fylkeskommune

Postboks 3563

3007 Drammen

Besøksadresse

Haugesgt. 89,

3019 Drammen

Telefon

32 80 85 00

E-post

[email protected]

Kontaktperson

Gerd-Mette Drabløs

[email protected]

www.bfk.no/naringsplan

mailto:[email protected]

http://www.bfk.no/naringsplan