Sluttrapport SIA 120312 (2)

Sluttrapport:

Strukturert Individuell Arbeidsevneutredning (SIA)

// PROSJEKTDOKUMENT

NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse 1

INNHOLDSFORTEGNELSE:

1 INNLEDNING ....................................................................................................................................... 2

2 PRESENTASJON AV PROSJEKTET.............................................................................................. 2

2.1 BAKGRUNN ....................................................................................................................................... 2 2.2 HOVEDMÅL OG DELMÅL ................................................................................................................... 3

3 PROSJEKTORGANISERING ........................................................................................................... 3

3.1 ORGANISERING OG DELTAKERE I PROSJEKTET ............................................................................... 3 3.2 PROSJEKTGJENNOMFØRING ............................................................................................................. 5

4 SIA METODE ........................................................................................................................................ 9

4.1 BAKGRUNN OG BESKRIVELSE .......................................................................................................... 9 4.2 OPPGAVENE ................................................................................................................................... 13

4.2.1 Fokusområder i arbeidsevneutredningen: .................................................................. 13

5 EVALUERING AV KURSET ............................................................................................................ 14

5.1 EVALUERINGSMØTER MED BEDRIFTENE:....................................................................................... 14 5.2 EVALUERINGSSKJEMA .................................................................................................................... 15 5.3 BEDRIFTSKAPITLER ........................................................................................................................ 16 5.4 PROSJEKTLEDELSENS OPPSUMMERING AV SIA KURSET ............................................................... 17

6 KOMPETANSEOVERFØRING OG KOMPETANSEUTVIKLING ........................................ 18

6.1 UTFORDRINGER ............................................................................................................................. 19 6.2 FORSLAG TIL OPPFØLGING AV PROSJEKTET .................................................................................. 19

6.2.1 Prosjektet ............................................................................................................................... 19 6.2.2 Kurset ...................................................................................................................................... 19

7 AVSLUTNING OG KONKLUSJON ..................................................................................................... 20

8 VEDLEGG.............................................................................................................................................. 22


1 INNLEDNING

Denne rapporten vil ta for seg hovedfunn og erfaringer fra prosjektet Strukturert

Indidviduelle arbeidsevneutredning (SIA). Prosjektet ble initiert og drevet av NAV

Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. Rapporten vil gi en historisk

redegjørelse for fremveksten av SIA metoden som en utredningsmetode, og

bakgrunnen for prosjektet. Prosjektet inkluderte et kurs for ansatte i attføringsbedrifter, og innholdet i dette kurset vil også beskrives. Videre vil vi

redegjøre for de erfaringer som ble gjort underveis i prosjektet; av brukere, av

kursdeltakere, av bedriftene og av NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og

deltakelse.

I kapittel 6 gis det noen hentydninger om hvordan resultatene i prosjektet og SIA metoden kan videreføres som et tilbud, til det beste for NAVs brukere.

Rapporten må ikke oppfattes som en lærebok og har ikke til hensikt å gi noen

fyllestgjørende innsikt i metoden, utover at deler av det teoretiske

metodedokumentet er gjengitt i kapittel 4.

Prosjektet ble startet høsten 2010 og prosjektbeskrivelse ble utformet i januar 2011. Den aktive prosjektperioden ble avsluttet 26. januar 2012. Prosjektet

avsluttes formelt når rapport er overlevert ledelsen ved NAV Kompetansesenter

for tilrettelegging og deltakelse.

Prosjektet har hatt følgende hovedmål:

”kunnskap og kompetanse om SIA til samarbeidspartnere”

2 PRESENTASJON AV PROSJEKTET

2.1 Bakgrunn

UTVEI-teamet ved NAV Senter for yrkesrettet attføring (NAV SYA) UTVEI har i mange år arbeidet etter en velprøvd metode for arbeidsevneavklaring. Fra 1.

mars 2011 ble dette tilbudet avviklet i og med en omorganisering i NAV. NAV

SYA ble en av flere enheter som nå danner NAV Kompetansesenter for

tilrettelegging og deltakelse. Selv om tilbudet ikke lenger består i sin tidligere

form mener vi allikevel at dette tilbudet er noe som kan komme arbeidssøkere til

gode. UTVEI-metoden eller Strukturert Individuell Arbeidsevneutredning (SIA) som vi heretter vil kalle den er som tittelen kan indikere; en systematisk

utredning av faktorer som er betydningsfulle for arbeidsevnen. Vi ønsker å

overføre både prinsippene og tankegodset bak metoden, samt spesifikke

arbeidsoppgaver og verktøy vi har brukt i dette arbeidet. Vi har gjennom

sonderinger kommet frem til at det rette stedet for en slik innsats vil være

attføringsbedriftene. Ikke bare har de god kompetanse om attføringsarbeid og

gode lokaler som rammer rundt en slik utprøving, de har også utvist stor interesse for metoden i mange år. Mange har også etterlyst en metode for å

strukturere det gode arbeidet de gjør i sitt nåværende tilbud og sine ulike tiltak.


2.2 Hovedmål og delmål

Prosjektets hovedmål var altså: ”Kunnskap og kompetanse om SIA til

samarbeidspartnere”.

Hovedmålet utledet følgende delmål for prosjektet:

Avdekke hvorvidt SIA kan bidra til et raskere avklaringstilbud i bedriftene

Innhente og systematisere resultater til videre utvikling av

teori/tester/kurs

Gjøre NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse kjent for

våre samarbeidspartnere

Muliggjøre en nasjonal dekning i tilbudet

3 PROSJEKTORGANISERING

3.1 Organisering og deltakere i prosjektet

Prosjekteier:

NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse

Prosjektleder:

Thorvald Tangjerd Abrahamsen, Seniorrådgiver NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse

Prosjektdeltakere:

Fra NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse:

Guro M Weie, Rådgiver (ass prosjektleder) Karin Torsteinsbrend, Rådgiver

Toni Ring Bye, Rådgiver

Fred Sæter, Rådgiver

Fra Itas, Ingvil Nes, Asbjørn Nilssen, Birgit Skage

Fra Fønix, Unni Elgesem, Jorunn Aksetøy, Halgeir Abrahamsen Fra Dias, Kari Fiskum Jørgensen, Marte Waage Nilsen, Merethe Horgen

På et innlegg ved fagkonferansen for attføringsbedriftene i 2011, presenterte

NAV Kompetansesenter SIA metoden og etterlyste interesserte bedrifter som

ønsket å være med i prosjektet. Blant annet på bakgrunn av dette ble det foretatt en utvelgelse av interesserte bedrifter.

Prosjektet har ikke søkt eksterne prosjektmidler, ressurser er tatt av vanlig

driftsmidler ved NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. På


bakgrunn av dette var det viktig at deltakerbedriftene i prosjektet lå på

Østlandet, slik at kostnadene ble minimalisert.

De tre attføringsbedriftene som ble med i prosjektet er:

Dias (Buskerud)

Dias AS ble etablert i 1960, og er Buskeruds største attføringsbedrift beliggende

på Gulskogen i Drammen. Dias AS er også en moderne produksjons- og

salgsbedrift. Bedriften fremstår i dag som et attraktivt tilbud til arbeidsledige

som via NAV tilbys omskolering til et nytt yrke basert på praktisk arbeid.

Opplæring foregår i en av produksjonsavdelingene; mekanisk

tynnplatebearbeiding, montasje og skiltavdeling – i kantine eller administrasjon, som til sammen utgjør en helhetlig, profesjonell og bedriftsreell læringsarena.

Kan også tilby eksterne opplæringsalternativer hos en av samarbeidspartnerne i

det lokale næringsliv. De er 98 fast ansatte, og i 2010 valgte ca 565

arbeidssøkere et av deres opplæringstilbud. Bedriften ble i 2010 sertifisert i det

internasjonale kvalitetssikringssystemet EQUASS. (Opplysningene er hentet fra

bedriftens hjemmeside)

I februar 2012 endret Dias navn til Enter Kompetanse AS

Fønix (Vestfold)

Fønix AS består av ca 130 ansatte og har sitt hovedkontor i Sandefjord. Tilbyr

tjenester innen områdene attføring og veiledning, samt produksjons- og servicetjenester.

Fønix as innehar unik kompetanse på samspillet mellom mennesker i

arbeidslivet.

Fønix tiltak i samarbeid med NAV:

Arbeid med bistand, oppfølging av langtidssyke, avklaring av arbeidsevne, kvalifisering, tilbakeføring i arbeid og jobbformidling.

(Opplysningene er hentet fra bedriftens hjemmeside)

Itas (Oslo)

I Itas amb AS er mottoet ”På vei mot arbeid i et inkluderende samfunn” – vi er

opptatt av integrering og deltakelse i arbeidslivet. Itas amb AS er en arbeidsmarkedsbedrift, etablert i 1966 med en fast stab på ca.

45 og med 287 deltakere i attføringstiltak. Formålet med virksomheten er

avklaring, kvalifisering, tilrettelegging og formidling til ordinært arbeidsliv.

Bedriften er tiltaksarrangør av Avklaring, Kvalifisering i Arbeidsmarkedsbedrift

(KiA), Tilrettelagt arbeid i Arbeidsmarkedsbedrift (TiA), Varig tilrettelagt arbeid

(VTA), Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og APS for fremmedspråklige hvor det er hovedvekt på norskopplæring, samt Arbeid med bistand (AB). I

tillegg er de arrangør for et tiltak rettet spesielt mot deltakere med tyngre

psykiske lidelser - Jobbmestrende Oppfølging (JMO).

(Opplysningene er hentet fra bedriftens egne hjemmeside)


Attføringsbedriftene

Bransjeforeningen Attføringsbedriftene er fagutviklings- og interesseorganisasjon

for landets 110 attføringsbedrifter. Attføringsbedriftene har spisskompetanse

innenfor attføring og arbeidsrettet rehabilitering. De gir individtilpassede tilbud

for eksempel med lese- og skriveopptrening, kunnskap om ernæring og kosthold,

karriereveiledning m.m i tilknytning til målrettet arbeidstrening og kvalifisering. Attføringsbedriftene er en samarbeidspartner hos NAV for å få flere i arbeid og

aktivitet.

Ved utvelgelse av bedrifter og etableringen av prosjektet hadde vi tett dialog

med fagansvarlig Paal Haavorsen i Attføringsbedriftene.

http://www.attforingsbedriftene.no/om-attføringsbedriftene.aspx

NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse:

Formelt etablert den 1. mars 2011. Kompetansesenteret er en ny ressurs for alle

enhetene i NAV og har lokaler i Kabelgaten 2 på Økern i Oslo, i samme hus som NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus.

Det nye Kompetansesenteret i resultatområdet NAV Hjelpemidler og

tilrettelegging har 55 ansatte, hvorav 50 lokalisert i Oslo, fire i Bodø og én i

Tromsø. En samordning av de tidligere kompetansemiljøene i NAV Hjelpemidler

og tilrettelegging er byggesteinene i nytt kompetansesenter;

■ NAV Senter for yrkesrettet attføring (NAV SYA),

■ NAV Senter for IKT-hjelpemidler (NAV SIKTE),

■ NAV Nordnorsk IKT-senter (NAV NONITE) og

■ Fagenheten for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

Kompetansesenterets viktigste funksjon er å bistå i komplekse brukersaker. I tillegg vil de kunne ta et tydeligere ansvar for metodeutvikling og annet

utviklingsarbeid innenfor fagfeltene tilrettelegging og hjelpemidler.

3.2 Prosjektgjennomføring

Etter presentasjon av prosjektidé og utvelgelse av bedrifter er følgende gjort:

Etablerings- og bli kjent møter på de involverte bedriftene. Formålet med disse møtene var å bli gjensidig kjent med hverandre, samt avklare innhold og

forventninger til prosjektet.


Vi hadde deretter et storprosjektmøte den 22. september. Der stilte alle

involverte bedrifter med de to som skulle være med videre i opplæringen, samt

en mellomleder.

I dette møtet gikk vi ytterligere inn i bakgrunnen for prosjektet, og forsøkte å gi

en sammenfatning av den metodikken som prosjektet har til formål å

overføre/utvikle. Aktuelle målgrupper og innhold i kurset ble også presentert.

Bedriftene fikk anledning til å stille oppklarende spørsmål i forbindelse med både prosjekt og kurs. Det ble gitt eksempler på noen konkrete oppgaver som brukes

under utredningene og en kort omvisning i utrednings og utprøvingsområdet som

kompetansesenteret disponerer.

I kjølvannet av dette storprosjektmøtet ble de tre bedriftene invitert til kursdager

27. oktober og 1. desember. Senere ble kurset utvidet med enda en dag.

På kursdagene stilte bedriftene med 2 kursdeltakere hver, samt at en av

mellomlederne, som ønsket det, fikk være med på selve kurset uten å

gjennomføre den tilknyttede praksisen.

I forkant av kurset fikk bedriftene 2 oppgaver som de skulle gjøre. Den ene var å

plukke ut minimum en kandidat fra bedriften som de kunne anvende SIA metode på i praksisperioden. De aktuelle kandidatene ble informert om at de ville være

med i et undervisnings og kompetanseutviklingsforsøk og at deltakelse var helt

frivillig.

Hjemmelekse nummer to var å finne en eller flere oppgaver i egen bedrift som

kunne brukes i arbeidsevneutredningen. Dette gikk i korte trekk ut på å finne arbeidsoppgaver i bedriften der man kunne bryte ned arbeidet gjennom å

identifisere ulike elementer, som hver for seg og sammen kunne brukes, for å gi

en beskrivelse av fungerings- og arbeidsevne.

De praktiske oppgavene som normalt er blitt brukt i SIA lar seg ikke direkte

overføre til andre bedrifter. Det var på bakgrunn av dette at bedriftene fikk i oppgave å identifisere og utvikle egne praktiske utredningsoppgaver basert på

allerede eksisterende produksjonsoppgaver i bedriften. For at man skal kunne

danne seg en erfaring om og bedømme tidsbruk og resultat var det vesentlig at

det eksisterte er en viss kontinuitet i disse produksjonsoppgavene.

Kursdag 1.

På kursdag 1 startet vi opp med en ny gjennomgang av SIA metoden, dvs de

grunnleggende prinsippene som oppfattes som vesentlige for å lykkes med en

slik utredning. Videre gikk vi gjennom de oppgavene som vi hadde plukket ut til

prosjektet(Oppgavenes funksjon vil redegjøres for senere i rapporten).

Etter oppgavegjennomgangen ble det presentert en case fra hver bedrift,

deretter gikk deltakerne sammen på bedriftsnivå for å diskutere seg frem til en

mulig plan for en strukturert individuell utredning. Denne planen ble deretter

forelagt i plenum og utsatt for kritiske spørsmål og fruktbare innspill, fra både

øvrige kursdeltakere samt kursholderne fra kompetansesenteret.


Etter dag 1, gikk kurset inn i en praksisperiode på 5 uker. I denne perioden

skulle kursdeltakerne på egenhånd forsøke seg ut etter prinsippene i SIA og med

hjelp av de oppgavene de hadde til rådighet.

I forbindelse med praksisperioden, og i forkant av oppstart av kurset, fikk kursdeltakerne/bedriftene disse rettledningene:

**

Strukturert individuell arbeidsevneutredning (SIA)

Veiledning til bedriftene i utprøvingsperioden

Før første kursdag er det ønskelig at hver veileder har valgt ut to brukere hvor

SIA-metoden kan anvendes. Arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne og

usikkerhet i forhold til egen kapasitet og evner i forhold til arbeid eller studier

kan ha god nytte av metoden. SIA-metoden gjennomføres som et vekselspill

mellom oppgaveløsing og jevnlige samtaler. Brukeren får reflektere over egen

oppgaveløsing og beskrive hvordan de opplever å jobbe med de ulike oppgavene. Brukerne får veiledning og blir observert underveis i utprøvingsperioden, som har

en varighet på inntil 10 dager (for eksempel 5 timer, 4 dager pr. uke).

Sammenfatning/fremgangsmåte:

Definere og operasjonalisere problemstilling

Velge verktøy/oppgaver Samle inn data

Analysere og tolke data

Utarbeide rapport

Det første trinnet i arbeidsprosessen er å definere problemstillingen vi skal jobbe

etter. Problemstillingen kan være identisk med bestillingen fra det lokale NAV-

kontoret, dersom denne er tilstrekkelig utarbeidet. Ofte ser vi imidlertid behovet for å definere problemstillingen tydeligere, eller endre den dersom det har

kommet ny informasjon siden innsøkningen (Se punkt 2.1. i dokumentet

Metodisk tilnærming til arbeidsprosessen for utdypende informasjon).

Det er viktig å være bevisst de medisinske opplysningene i saken før oppstart

med oppgaver. En sammenfatning av historikken (skolegang, yrkesbakgrunn, sykdom) gir nyttig oversikt.

Velg oppgaver som skal benyttes. Denne delen av prosessen innebærer å

vurdere hvilke oppgaver som kan si noe om de operasjonelle definisjonene av

problemstillingen (se punkt 2.1. i dokumentet Metodisk tilnærming til

arbeidsprosessen): Teoretiske oppgaver fra Kompetansesenteret eller eventuelle

praktiske eller teoretiske oppgaver i egen bedrift som kan benyttes. Det anbefales å registrere tidsbruk på oppgaver i egen bedrift. Oppgavene vi bruker i

utredningen består av oppgaver som er utviklet spesielt med tanke på å

kartlegge arbeidsevnen, både fysisk og med tanke på blant annet konsentrasjon,

hukommelse og oppmerksomhet.

Gjennom utvelging av verktøy/oppgaver legger man planer for gjennomføringen av neste trinn i arbeidsprosessen ”innsamling av data”. I SIA-metoden har vi

flere måter å samle inn informasjon om problemstillingen. Dette kan skje


gjennom samtaler, oppgaveløsning og observasjon i løpet av

veiledningsperioden. Søkerens egenvurdering blir også vektlagt (se punkt 2.3. i

dokumentet Metodisk tilnærming til arbeidsprosessen).

Underveis i utredningsperioden er det nyttig å gjøre detaljerte notater av det som observeres med tanke på rapporten som skal skrives senere. Det anbefales

også at brukeren fører egen logg. I denne loggen kan det for eksempel føres opp

tidspunkt for start og slutt på oppgaver, og hvordan dagen har vært.

Analyse og tolkning av data. Det bør være et visst samsvar mellom resultater av

oppgaver, observasjon og brukerens egenvurdering. Har man fått frem alle

aspekter som er relevant for saken? (Se punkt 2.4. i dokumentet Metodisk tilnærming til arbeidsprosessen).

Etter analyse og tolkning av data, skal det utarbeides en rapport. Hovedpunktene

i rapporten er; problemstilling, bakgrunnsopplysninger, resultater og

vurderinger, samt konklusjon. Kursdag 2 tar for seg skriving av rapport.

**

Ca 14 dager ut i praksisperioden dro en eller to av rådgiverne fra

Kompetansesenteret ut for å følge opp og bistå dersom det var utfordringer de

ønsket hjelp til. Kompetansesenteret var i hele perioden åpne for spørsmål og

henvendelser via telefon eller e-post.

Kursdag 2.

Denne dagen ble i hovedsak brukt til erfaringsutveksling og erfaringshøsting.

Kursdeltakerne fikk anledning til å fortelle om sin opplevelse av praksisperioden

og hvordan det var å arbeide etter SIA metoden Deltakerne var på forhånd blitt

bedt om å forberede seg på spørsmål om hva som kan forbedres/sløyfes, hva

som må inn i utredningen, hvilke uventede hindringer de møtte samt å redegjøre for utilsiktede positive opplevelser. Deltakeren og bedriftenes erfaringer vil bli

redegjort for i et senere kapittel i rapporten.

I løpet av denne dagen kom det frem mange spørsmål, og særlig ble det

avdekket et behov for en nærmere gjennomgang av de oppgavene de hadde fått

til disponibelt bruk under utredningene. Det ble derfor besluttet at kurset skulle utvides med én dag til som skulle omhandle de ulike oppgavene.

Kursdag 3.

Denne dagen ble avholdt som et arbeidsseminar. Alle deltakerne var bedt om å

forberede seg grundig, ved selv å løse alle de oppgavene de hadde til sin

rådighet. De var også tidligere bedt om å gjøre dette i forkant av at de benyttet

seg av dem under utredningen. Selve kursdagen var satt av til å behandle spørsmål og utfordringer knyttet til hver av oppgavene. Denne tredje dagen ble

også brukt som en informasjonsdag og plattform for videre arbeid etter avsluttet

prosjekt. Bedriftene fikk tillatelse til å benytte seg av SIA oppgavene inntil noe

annet blir bestemt. Det ble også besluttet at Kompetansesenteret vil besøke

bedriftene for ytterligere oppfølging utover våren.

Oppgavene:


Det ble gitt ut 15 av vår mest benyttede oppgaver i kurset. Disse inkluderte fasit,

samt en detaljert beskrivelse av hvordan de gjennomføres. Basert på de

akkumulerte erfaringene med de ulike oppgavene ble det også estimert et

forventet ”normaltidsbruk” på hver av oppgavene. Viktig å påpeke i denne sammenheng er at denne forventede tidsbruken er basert på yrkeshemmede

som tidligere har gjennomført oppgaven og bygger ikke på et representativt

utvalg av befolkningen som sådan. Det er grunn til å tro at et representativt

utvalg av befolknigen ville scoret systematsik bedre på tidsbruk og resultater.

Bruken og tolkningene av resultatene på oppgavene må således ses i lys av

dette, og stor forsiktighet må utvises når man forsøker å trekke slutninger.

Det ble presisert at vi på det sterkeste anbefalte og forventet at kursdeltakerne

selv skulle løse de oppgavene de hadde fått til disposisjon.

I tilegg til konkrete oppgaver fikk kursdeltakerne utdelt 3 ulike skjemaer som er

basert på egenregistrering av smerter, funksjon og hukommelse.

4 SIA METODE

4.1 Bakgrunn og beskrivelse

Arbeidsevneutredning er et begrep som benyttes av NAV Kompetansesenter for

tilrettelegging og deltakelse. Begrepet impliserer en utredning basert på en

grundig gjennomgang av søkerens historikk, veiledningssamtaler, søkerens egne

vurderinger samt reelle tester og oppgaver som har til formål å si noe om søkerens evner og muligheter for deltakelse i ordinært arbeidsliv

Strukturelt Individuell Arbeidsevneutredning er nærmest en videreføring av det

som het UTVEI-metode og som inntil 2011 var et sentralt tilbud ved NAV Senter

for yrkesrettet attføring (NAV SYA). Prosjektets formål er å videreformidle

sentrale attføringsfaglige og metodiske prinsipper for utøvelse av en slik

systematisk og tidsbegrenset arbeidsevneutredning. Vi vil i det følgende gi en kortfattet redegjørelse for UTVEI-metoden eller strukturert individuell

arbeidsevneutredning (SIA)

Å gi veiledning til mennesker er ingen eksakt vitenskap, og i vårt virke jobber vi i

stor grad med skjønnsutøvelse. Dette åpner for mange spørsmål knyttet til

metodiske problemstillinger og vurderinger. Hvordan kommer vi frem til en konklusjon og hvilke grep gjør vi underveis til denne? Kan vår konklusjon om en

søkers arbeidsevne overføres til en arbeidssituasjon i det ordinære arbeidsliv?

Dersom en annen i teamet hadde jobbet med samme søker, hadde man kommet

til samme konklusjon? Hvordan kan vi motvirke at vi gjør systematiske målefeil i

utprøvingen? I hvilken grad påvirker vi selv utfallet av en utprøving? Rent


metodisk er dette spørsmål som knytter seg til overførbarhet, validitet,

etterprøvbarhet, reliabilitet og subjektivitet/objektivitet.

Det er ikke er mulig å sikre de ovenstående punktene i henhold til strenge

vitenskapelige krav. Det er imidlertid mulig å jobbe på en måte som i større grad fremmer de nevnte prinsipper. Ved å fremme bevissthet om metodisk jobbing, vil

vi bli sikrere i forhold til grunnlaget for våre vurderinger, noe som igjen vil heve

kvaliteten på vårt arbeid. For å sikre at vi i størst mulig grad jobber metodisk,

har vi derfor laget følgende arbeidsprosess:

1. Introduksjon: Informasjon til søkeren og klargjøring av dennes forventninger

Klargjøre problemstillingen

Bygge tillit. Høre på det søkeren er opptatt av

2. Definisjon og operasjonalisering av problemstilling: Problemstillingen kan være ”å kartlegge arbeidsevne”

En operasjonalisering kan da være:

Avklare utholdenhet og behov for pauser. Se om utholdenheten varierer

ved forskjellige typer arbeidsoppgaver.

Avklare smertens påvirkning på konsentrasjonsnivået

Avklare virkning av forskjellige arbeidsstillinger og ergonomiske tilrettelegginger

3. Utvelging av verktøy:

Avklare utholdenhet og behov for pauser: Dette kan kartlegges ved bruk

av logg mens man utføre forskjellige arbeidsoppgaver.

Avklare smertens påvirkning på konsentrasjonsnivået: Kan gjøres ved at søkeren løser oppgaver med liten læringseffekt på begynnelsen og slutten

av dagen for å sjekke eventuelt konsentrasjonsfall.

Kartlegge virkningen av forskjellige arbeidsstillinger og ergonomiske

tilrettelegginger: Eks. kan være utprøving av kontor/dataarbeidsplass med

utprøving av hev/senkbord, ergonomisk mus, underarmsstøtter og

konseptholder.


NAV, 15.02.2012 Side 10

Introduksjon

Planlegging og

rapportering

Analyse og tolkning Utvelging av

av data verktøy og

innsamling av data

Definisjon og

operasjonalisering av

problemstilling

En dynamisk arbeidsprosess

Modell 1: En skjematisk fremstilling av arbeidsprosessen i SIA

4. Innsamling av data:

a) Resultater av oppgaver:

Disse må velges ut i forhold til operasjonalisering av problemstillingen Noen fysiske, men mest teoretiske oppgaver

Oppgavene kartlegger ting som oppmerksomhet/konsentrasjon,

hukommelse, nøyaktighet og arbeidstempo.

De fleste er ikke normerte, men vi har også noen som er det.

b) Søkerens egenvurdering:

Vi vurderer dette som en viktig kilde til informasjon som kommer til uttrykk i logg og i samtaler før og etter oppgaveløsning.

Sammenlignes med observasjoner og resultater på oppgaveløsingen.

c) Observasjon:

Observasjon kan gjøres mens søkeren jobber med arbeidsoppgaver, i

samtaler, i kantina, opp og ned trapper, i samtale med andre søkere, osv. Den kan si noe om fysisk funksjonsevne (sitte, stå, gå) eller sosiale

egenskaper hos søkeren som kommer til uttrykk i relasjon med

omgivelsene.

Observasjonen gjøres i hovedsak av den rådgiver som er søkers

kontaktperson, men vi forsøker å supplere hverandre dersom vi ser ting.

Vi veksler mellom å stille åpne spørsmål for å få ut mest mulig

informasjon, eller å stille strukturerte spørsmål for innhenting av mer spesifikk informasjon.

Dersom resultatene fra de tre måtene å samle informasjon på spriker, kan

det være behov for utfyllende undersøkelser som for eks. en

nevropsykologisk utredning


Metodetriangulering:

Metodetriangulering som begrep i vitenskapsteorien kan ha noe ulikt innhold. Vi

forstår det her som å samle inn og kontrollere data ved å kombinere ulike

metoder, for slikt sett å øke pålitelighet og gyldighet i konklusjonene. Resultater på oppgaver, søkerens egenvurdering, samt rådgivers observasjoner settes her i

en sammenheng og forstås i lys av hverandre. Det er denne forståelsen og

bruken av ulike metoder som er selve essensen i Strukturert Individuell

Arbeidsevneutredning, og som etter vår oppfatning gjør at kvaliteten er høy i de

utredningene/rapportene som følger.

NAV, 15.02.2012 Side 11

Resultater av oppgaver

Kvantitativ metode

Observasjon Søkerens egenvurdering

Kvalitativ metode (Gjennom logg, samtale og Intervju.)

Kvalitativ metode

Innsamling av data i SIA-metoden(Metodetriangulering)

Modell 2: Metodetriangulering i SIA

5. Analyse og tolkning av data:

Er alle relevante aspekter kommet med i forhold til hvordan

problemstillingen ble operasjonalisert? Se etter tendenser. Flere oppgaveresultater bør trekke i samme retning for

at vi skal kunne trekke en konklusjon.

Være forsiktig med over/underfortolkning av enkeltresultater.

Det bør være noenlunde samsvar mellom resultater på oppgavene, våre

observasjoner og søkerens egenvurdering

6. Utarbeiding av rapport

Rapporten er utredningens sluttprodukt og der det strukturerte arbeidet som

er gjort i utredningsperioden skal gjengis. Ved å være systematisk og bevisst

i utredningsperioden, dannes grunnlaget for de argumenter som rapportens

konklusjoner hviler på.


4.2 Oppgavene

Gjennom mange år har NAV SYA utviklet, utprøvd, videreutviklet og adaptert

oppgaver til bruk under utredning av arbeidsevne. Oppgavene har funksjoner i

en utredning og ved utvelgelse av konkrete oppgaver til konkrete utredninger må

man hele tiden forsøke å finne oppgaver som i størst grad vil kunne gi valide svar på den problemstillingen som ønskes besvart. Dette stiller krav til å ha et

godt utvalg av oppgaver til rådighet, men det stiller også krav til veilederens

evne til å kunne velge ut gode oppgaver. Det skal også nevnes at utformingen av

en konkret og gjennomtenkt problemstilling fra NAV kontoret ansees som svært

vesentlig for raskt å komme i gang med en tilpasset utredning.

Deltakeren på kurset har i prosjektperioden hatt tilgang på 15 av de oppgavene

som er hyppig brukt ved tidligere NAV SYA. Vi vil ikke gå igjennom disse

oppgavene i denne rapporten. Det viktige her er ikke hvordan oppgavene ser ut,

men hva oppgavene kan si noe om.

Oppgaver og oppgaveløsning settes inn i en større sammenheng under

utredningen. Oppgavene velges dermed ut etter hvilke problemstillinger og fokusområder man har i utredningen.

4.2.1 Fokusområder i arbeidsevneutredningen:

a) Ferdighetsvurderinger (Oppgaver og samtaler):

Konsentrasjon Utholdenhet (korttids)

Nøyaktighet

Kunnskaper

Ferdigheter

Motorikk

b) Fysiologiske forutsetninger (Observasjon og samtaler)

Bevegelighet

Utholdenhet

Pausebehov

Fysiske/kroppslige endringer

Humørendringer

Endring i psykiske balanse Imøtekommenhet

Slitenhet

c) Egenvurdering ( Innspill og samtaler)

Egen opplevelse av Oppgavegjennomføring og ”Observasjoner”

Logg-bok Interesser

Holdninger

Smerter

Løsningsforslag


Vektleggingen av fokusområder baseres på problemstillingene og samtaler med

brukeren.

5 EVALUERING AV KURSET

Dette prosjektet har hatt som hovedmål å gi attføringsbedriftene kompetanse og

innsikt i SIA-metoden.

Vi har forsøkt å ha hyppig og tett oppfølging av bedriftene i prosjektperioden, i

tillegg til å tilby de enkelte bedriftene et eget evalueringsmøte har det blitt utarbeidet et kvantitativt evalueringsskjema hvor det også var mulighet for å

notere ned innspill og kritikk utover ren avkryssing i svarbokser. Til sist har vi

også bedt hver bedrift om skriftlig å summere opp sine erfaringer med

prosjektet, kurset og SIA, slik at vi kan inkludere dette i denne rapporten.

5.1 Evalueringsmøter med bedriftene: Med disse møtene ønsket vi å sanke inn erfaringer og tanker som den enkelte

bedriften har gjort seg underveis i prosjekttiden. Å ha isolerte møter med hver

bedrift var en bevisst strategi, slik at man skal kunne føle at man kan si det man

ønsker, uten å ta hensyn til de andre bedriftene.

Diskusjonene gikk langs to hovedlinjer: (Tiltaks) finansiering og opplæring. Fønix fremstår som svært positive i sin opplevelse av prosjektperioden og SIA

som metode for utredning.

I møtene ble det fokusert på innsalg av SIA til NAV fylke/tiltaksenhet og NAV

kontor. Kan man tenke seg en «vareprøve» der man kan få en smakebit på hva

dette dreier seg om? Det kom frem at deltakerne på kurset hadde en forventning

om at dette var mer «evidensbasert», noe som tyder på at vi burde gått enda

mer inn i punktet «avklare forventninger»

Siden tidligere NAV SYA drev prosjektet lå det høye forventninger til nytteverdi

og kvalitet. Et av innspillene vi fikk var at de etter dag 1 ble sittende med en

uavklart følelse; hva var de med på? Hva er egentlig nytt her? Således

konkluderes det med at presentasjon av utredningsoppgavene burde kommet

tidligere.

En av bedriftene trakk frem at bedriften potensielt kunne være med på en

finansiering av et SIA tilbud ved bedriften i samarbeid med NAV, et spleiselag

eller en testperiode for å få ytterlige erfaring med tilbudet. Vi fikk tilbakemelding

på at vi i fremtiden må presisere at den intensjonelle utredningsrammen i SIA

gjelder inntil 10 frittstående dager.


Kursdeltakerne opplevde å «se» deltakerne sine mere, observere grundigere og

se hele personen. Det ble uttrykt at det ikke var tvil om at dette hevet kvaliteten

på arbeidet som ble gjort, og at med denne metoden kan man raskt observere

funksjonsnivåer og at man fort ser hvilke potensielle løsninger som kan være

aktuell vs de løsningene som ikke er aktuelle. Dias er positive til å opprette SIA som et eget tilbud ved bedriften, gitt at de

riktige betingelsene er tilstede. Det oppleves dog som om de kanskje har enda

mere tro på en integrering av SIA inn i en styrking og kvalitetsheving av

eksisterende tilbud. Samtalene går ofte langs aksene Tid og Kostnad. Det er

åpenbart at tid er en knapp ressurs, men dog en forutsetning for at man skal

kunne lykkes med en slik avklaring.

Det kommer frem at det ble gitt tilbakemeldinger fra brukerne/deltakeren(de

som ble underlagt SIA i kursdeltakernes praksisperiode) om at de nå lettere

forstod hvorfor de var ved bedriften, og at det var positivt med et tydelig

kartleggingsprogram og at noen faktisk så hva de gjorde, og snakket om det.

5.2 Evalueringsskjema Det ble utlevert og besvart 6 evalueringsskjemaer i forbindelse med prosjektet.

Det vil si at hver av de 6 kursdeltakerne fikk anledning til å gi anonymiserte

tilbakemeldinger. Dette er naturligvis et svært lite materiell og på ingen måte

noe grunnlag for å trekke statistisk gyldige konklusjoner. Men det gir oss en

viktig indikasjon på hvorvidt vi er inne på et riktig spor både når det gjelder det faglige og det organisatoriske rundt et slikt kurstilbud. Vedlegg 1 gjengir

spørreskjemaet, frekvensfordelingen i svarene, samt de kommentarene som ble

avgitt i forbindelse med besvarelsene.

Nedenfor gjengis et utdrag fra evalueringsskjemaet som viser hvordan de 6

respondentene har besvart de 5 siste spørsmålene på skjemaet. Vi velger å tolke dette som en sterk indikasjon på at SIA oppfattes som noe positivt for kvalitet i

eget arbeid, og dermed også for kvaliteten på bedriftens avklaringstilbud.

Vurder påstandene nedenfor på en skala fra 1-6. 1 betyr helt enig og 6 betyr helt uenig.

1 2 3 4 5 6

21. Jeg tror SIA vil kunne bedre den totale kvaliteten i mitt arbeid

2 3 1

22. Jeg tror SIA vil kunne bedre kvaliteten på

mine rapporter 3 1 2

23. Jeg tror SIA vil kunne bidra til at

avklaringer kan gå raskere 3 2 1

24. Jeg tror SIA vil styrke min bedrifts totale

avklaringstilbud 3 2 1


25. Jeg vil bevisst forsøke å implementere SIA

i min videre praksis 4 2

Utdrag fra evalueringsskjema

5.3 Bedriftskapitler

Her sendte vi en eksplisitt invitasjon til de som hadde vært involvert på

bedriftene om i fellesskap å nedtegne sine tanker om prosjektet. Det ble

oppfordret til å bruke momenter fra evalueringsskjemaet til grunn i

beskrivelsene, dersom det var ønskelig. Vi åpnet for å helt eller delvis gjengi

disse erfaringene i sluttrapporten.

Intensjonen var altså å gi ”fritt spillerom” til å gi direkte kvalitative

tilbakemeldinger. Det varierte da også stort i hvilken mengde og grad bedriftene

brukte denne muligheten.

De ulike bedriftenes oppsummerende notater vil ikke gjengis i sin helhet i dette

kapittelet, men dette er noen av de tilbakemeldingene vi fikk gjennom denne evalueringsmetoden.

”Oppsummering – suksesskriterier for SIA-metodikk: TID

KOMPETANSE hos veileder

GODE OPPGAVER – Kombinasjon kognitivt og fysisk KLAR GJENNOMFØRINGSPLAN

DIALOG

Vårt inntrykk: suksesskriteriene er omvendt proporsjonale i størrelse med

tidsaspekt på utredningen.” (Bedrift 1)

”Det kom også frem at vi allerede jobber godt og har mange god ”verktøy” i

(bedriftens navn), slik at vi kan våge å bli enda bedre på det vi er gode på.

Samtidig spisse vår kompetanse ytterligere.

Vår deltakelse krevde tid, da prosjektet kom i tillegg til eksisterende oppgaver,

samtidig så vi at det ble mer naturlig å jobbe i ”2 spann” rundt deltakerne”.

Forbedringer: Vi opplever at SIA satt inne med mye erfaringer, kunnskap og kompetanse, men

at denne kunne vært tydeligere kommunisert for å klargjøre innholdet i

prosjektet.

Generelle kommentar:

Vi opplever at SIA er et godt strukturert verktøy, som vi håper kan intigreres i vårt arbeid.” (Bedrift 2)


5.4 Prosjektledelsens oppsummering av SIA kurset

Helt fra den første annonsering av prosjektet ved fagkonferansen i Kristiansand i

2011 har vi opplevd sterke og positive tilbakemeldinger fra de som driver med

veiledning og attføring av yrkeshemmede. Etter at vi inviterte til et samarbeid

var det flere bedrifter som tok kontakt for å være med i prosjektet. For å holde

kostnadene nede var vi imidlertid avhengig av at de samarbeidende bedriftene holdt til på Østlandet. En av de opprinnelige bedriftene som meldte sin

interesse, trakk seg etter kun kort tid fordi ledelsen opplevde å ikke ha

tilstrekkelig ressurser og tid til å være med. En annen attføringsbedrift i samme

fylke ble dermed forespurt og ble med i prosjektet. De tre bedriftene Fønix, Dias

og Itas ble dermed de samarbeidende bedriftene i prosjektet.

Alle bedriftene har vært positive til prosjektet og SIA, engasjementet har

imidlertid variert noe fra bedrift til bedrift. Hva som er årsaken til noe ulikt

engasjement er uvisst, men en av tilbakemeldingene vi har fått, er at

prosjektet/kurset har krevd mer tid enn det man forventet.

Vi ser derfor at vi kan ha vært for lite presise med tanke på hvor mye tid og

ressurser både deltakelse i prosjektet og kurset ville kreve av den enkelte deltaker og bedrift. Det er viktig å notere seg at dette prosjektet er drevet uten

noen form for ekstern finansiering gjennom prosjektmidler. Det vil si at ingen

eksterne midler ble brukt til å frigjøre ressurser i bedriftene til å fokusere på SIA

under kurs- og prosjektperioden. Kursdeltakerne har dermed tilstrebet å tilegne

seg en ny arbeidsmetode og nye utredningsoppgaver, og bruke disse i

kursperioden, samtidig som det er blitt forventet at de mestret en tilnærmet normal arbeidsbyrde i ordinær veilederstilling. Noen av lederne i bedriftene har

forsøksvis gjort noen tilpasninger for å optimalisere forholdene for

kursdeltakeren.

Dersom det blir aktuelt med videre kurs og opplæringstilbud i SIA, er det altså

viktig at det gis tilstrekkelig informasjon om hvor mye tid og ressurser som må settes av for å gi en tilfredsstillende ramme for å optimalisere utbyttet av

opplæringen.

De fleste av kursdeltakerne som var med i prosjektet var rådgivere som hadde

flere år praksis med veiledning. Vi erfarer at dette er en viktig forutsetning for å

kunne fange opp innholdet i SIA metoden. Det er altså ikke et egnet kurs for

nyansatte veiledere som ennå ikke har tilstrekkelig bredde i sine praksiserfaringer.

Vi oppdaget underveis, noe som også ble stadfestet i evalueringsskjema og

samtaler, at vi bør revurdere organiseringen av kursets innhold. Etter den første

kursdagen var de fleste litt i villrede. Det ble oppfattet at det var forventninger

om å få et spesifikt og tilpasset utredningsprogram med tilhørende oppgaver. Vi hadde med hensikt valgt å vente med presentasjon og gjennomgang av konkrete

utredningsoppgaver til kursdag 2. Grunnen til dette var et ønske om å

understreke at det viktigste med SIA ikke er de konkrete oppgavene, men

hvordan de brukes og tolkes.

Oppgavene


Vi oppfattet stor forventning og stort fokus på de konkrete oppgavene som SIA

benytter seg av. Det var også mange positive tilbakemeldinger på disse

oppgavene. Vi oppfatter tilbakemeldingene dit hen at de tilførte kursdeltakerne

nye innfallsvinkler i deres utprøvinger. Spesielt på områder som omhandler

kognitive evner oppfattet vi at SIA- oppgaver var et nyttig tilskudd til det eksisterende ved bedriftene.

Tolking og struktur:

SIA har fokus på å samle inn, strukturere og presentere data på en systematisk

og profesjonell måte. Slik vi ser det er det altså en tett og kvalitativt god

oppfølging, konsentrert over relativt kort tid, som er det avgjørende for en god

arbeidsevneutredning.

Empowerment:

Vi opplevde at majoriteten av kursdeltakerne fikk et nytt syn og nye

innfallsvinkler til allerede eksisterende oppgaver og arbeidsprosesser i sine

bedrifter. Prosessen så ut til å utløse en bevisstgjøring rundt eget arbeid, slik at

de så nye muligheter innenfor de eksisterende rammene i bedriften. Vi oppfattet også at selvtilliten og troen på eget arbeid økte, dette som følge av at de fikk

bekreftet at mye av det de allerede gjør i bedriften, er i tråd med det som

formidles i SIA.

Kombinasjonen av å tilegne seg tankesettet bak SIA, samt en fornyet tro på eget

arbeid, ble signalisert gjennom at flere mente at de nå var i stand til å kunne fatte konklusjoner både raskere og grundigere.

6 KOMPETANSEOVERFØRING OG KOMPETANSEUTVIKLING

Gjennom dette prosjektet har vi hentet inn en rekke erfaringer knyttet til videre

utvikling og implementering av SIA. Det er åpnet for lokale tilpassinger til SIA

gjennom å gi allerede eksisterende arbeidsoppgaver i bedriften en

fortolkningsramme basert på SIA. Til tross for et begrenset utvalg av bedrifter og

arbeidssøkere som har vært involvert i prosjektet mener vi å ha gode

indikasjoner på at SIA kan være en verdifull kompetanse å ha med seg for

tilnærming til avklaringer ved attføringsbedrifter. Ved å åpne for at SIA ikke nødvendigvis må anvendes etter en slavisk og instrumental fremgangsmåte,

ønsker vi å oppnå at kursdeltakerne og bedriftene kan øyne nye muligheter

innenfor de lokale rammene som eksisterer i bedriften.


6.1 Utfordringer

Prosjektet anser at følgende momenter må arbeides videre med og forbedres,

dersom prosjektet SIA videreføres gjennom nye kurs:

Forberedelser

Informasjon Innhold

Gjennomføring og organisering

Tid

Finansiering

Behov vs Tilbud

Kvalitet vs Kvantitet

6.2 Forslag til oppfølging av prosjektet

6.2.1 Prosjektet

Prosjektet SIA avsluttes formelt med denne rapporten. Vi anser prosjektet så

vellykket at vi lanserer muligheten for en videreføring av prosjektet i noe større skala. Prosjektet har med begrensede ressurser og et begrenset utvalg fått

indikasjoner på at SIA er et tilbud, og en veiledningsmodell, som dekker et

opplevd behov hos de involverte attføringsbedriftene. Fra tidligere kontakt med

NAV kontorene i Oslo og Akershus vet vi at også NAV kontorene ønsker et slikt

tilbud til arbeidssøkere som ikke kan nyttegjøre seg av etatens og

attføringsbransjens øvrige tilbud. En prosjektperiode på f. eks ett år vil gi verdifull informasjon til en eventuell opprettelse av et eget tiltak med fokus på

korte utredninger.

Prosjektets foreslår dermed et nytt prosjekt i en større skala, for å kunne få et

større datagrunnlag for å kunne gi valide konklusjoner om effekten av SIA. En

slik evaluering av effekt kan og bør settes ut til et eksternt fagmiljø med erfaringer fra området.

6.2.2 Kurset

Selve kurset står også ovenfor endringer i utforminger og innhold basert på

erfaringene i prosjektet.

Prosjektgruppa foreslår en videreutvikling og forbedring av kurset, i samarbeid

med Bransjeforeningen Attføringsbedriftene og de impliserte attføringsbedriftene.

Basert på de positive erfaringene fra prosjektet og tilbakemeldingene fra Itas, Fønix, Dias og

bransjeforeningen Attføringsbedriftene anbefales det en videreføring og videreutvikling av kurset.


Videre opplæring i SIA og lokal kompetanseutvikling:

Prosjektet anbefaler at SIA kompetanse opprettholdes og videreutvikles i et

faglig nettverk dannet av kursdeltakerne. Kompetansesenteret bør være tilstede

på slike nettverkssamlinger, for både å høste erfaringer samt gi faglige innspill.

Det bør vurderes å opprette et fagnettverk der kursdeltakere og SIA

praktiserende kan ha et faglig treffpunkt, f.eks med årlige fagkonferanser.

Organisering av kurs er et punkt som må drøftes med flere aktører. Prosjektet

ser for seg et konsept der bedrifter skal ha/få et ansvar for å holde opplæring og

bedrive lokal kompetanseutvikling for andre attføringsbedrifter som vil ta del i

SIA. Kompetansesenteret vil beholde det faglige overoppsynet og ansvaret

dersom det er ønskelig. Det må presiseres at dette må behandles og drøftes i ulike forum før det eventuelt kan bli aktuelt.

Tilbud om SIA til lokale NAV kontor:

En mulighet som oppstår i kjølvannet av prosjektet er å etablere et nytt prosjekt med kombinerte finanser fra NAV og attføringsbedriftene, og hvor de ulike

bedriftene kan tilby SIA innen sitt fylke. Dvs at eks Fønix kan tilby SIA til ulike

kontorer i Vestfold. En mulig modell kan være at nåværende rådgivere, med SIA

kompetanse, ved bedriften etablerer et rent SIA tilbud tilsvarende 2 x 50%

stillinger og hvor NAV står for finansiering av den ene 50% stillingen og bedriften

selv den andre.

En prosjektperiode på f.eks ett år vil gi verdifull informasjon om effekt og nytte

av tilbudet dersom man vurderer å opprette et eget tiltak med fokus på korte

utredninger. Her vil det ligge utfordringer i samarbeidet mellom tiltaksenheten i

fylket og attføringsbedriftene, ved utforming av en finansieringsmodell.

Vi mener at korte, strukturerte og individuelle utredninger vil kunne være avgjørende for økt presisjon i anbefaling av riktige tiltak videre og dermed også

bidra til at tiltaksmidlene i enda større grad kan treffe den riktige kombinasjonen

av bruker og tiltak. Enkelte av våre brukere i NAV har utfordringer som ikke er

forenelig med lange avklaringer i grupper.

Vi mener at SIA kan benyttes og bør vurderes i sammenheng med , ”Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne” vedlegg til Prop. 1 S (2011-2012) -

Statsbudsjett 2012, satsningen på Tilretteleggingsgarantien(TG) og anbefalinger

i den nylige avgitte NOU 2012:6, ”Arbeidsrettede tiltak”.

7 AVSLUTNING OG KONKLUSJON

Prosjektets formål var kunnskap og kompetanseoverføring til

samarbeidspartnere. Nærmere bestemt ønsker vi å stimulere til en lokal kompetanseutvikling ved bedriftene. Vi valgte å organisere

kompetanseoverføringen som et kurs med en innlagt praksisperiode.


2 veiledere fra hver attføringsbedrift deltok på kurs med praksisperiode.

Kursdag 1 og 2 ble avholdt hhv den 27. oktober og 1. desember, med 5 uker

praksisperiode mellom. Etter ønske fra deltakerne ble det også avholdt en

kursdag 3. Denne kursdagen ble avholdt 26. januar 2012 og var i sin helhet satt av til en gjennomgang av de ulike utprøvingsoppgavene som deltakerne har fått

tilgang til i prosjeketet.

I forkant av kurset hadde vi lokale møter der NAV Kompetansesenter dro på

besøk til de ulike attføringsbedriftene. Vi hadde også et felles møte for alle

impliserte fra de ulike attføringsbedriftene på NAV kompetansesenter på Økern.

Prosjektets underliggende delmål har vært:

o Avdekke hvorvidt SIA kan bidra til en raskere avklaring i bedriften

o Innhente og systematisere resultater til videre utvikling av

teori/tester/kurs

o Gjøre NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse kjent

for våre samarbeidspartnere o Muliggjøre en nasjonal dekning i tilbudet

Vi mener at tilbakemeldinger og evalueringer synliggjør et opplevd behov for et

avklaringstilbud som er tilpasset arbeidssøkere som ikke kan nyttegjøre seg de

tradisjonelle gruppebaserte avklaringene i attføringsbedriftene. Strukturert

Individuell Arbeidsevneutredning (SIA), er utviklet som en slik metodisk tilnærming, og har vært en utprøvingsmodell ved tidligere NAV Senter for

yrkesrettet attføring (NAV SYA) i mange år. Erfaringene fra prosjektet vil danne

grunnlag for videre kompetanseoverføring til samarbeidspartnere dersom dette

blir aktuelt. Gjennom prosjektet har vi etablert samarbeidende kontakt med tre

ulike attføringsbedrifter, i tre ulike fylker, samt kontakt med bransjeforeningen

Attføringsbedriftene. Prosjektet antyder en modell med videre kurs til

attføringsbedrifter, vekstbedrifter og ansatte i NAV. Dette vil ytterligere medføre at våre eksterne og interne samarbeidspartnere vil få kjennskap til NAV

Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. Prosjektets modell om en

videre utvikling av kurs vil potensielt danne grunnlaget for at dette tilbudet vil bli

landsdekkende.

Gjennom de tilbakemeldinger vi har fått underveis og i etterkant opfatter vi at prosjektets hovedformål om å gi ”kunnskap og kompetanse til

samarbeidspartnere” er realisert gjennom prosjektet.


8 VEDLEGG

I forbindelse med evaluering og oppsummering av prosjektet laget vi et

evalueringsskjema, slik at kursdeltakerne kunne gi individuelle og anonymiserte

tilbakemeldinger. Skjemaet er her gjengitt i sin helhet: tallene ved hver påstand representerer hvor mange av kursdeltakerne som anga denne verdien i sitt svar.

Det var 6 kursdeltakere, og alle 6 besvarte skjemaet. Vi har valgt å gjengi

tallene i frekvens fordi en prosentuering av et lite utvelg gir liten mening.

Antallet respondenter er naturligvis altfor lite til å trekke noen valide og

signifikante slutninger om effekt. Evalueringsskjemaet gir oss likevel en viktig

pekepinn på hvordan nettopp disse 6 deltakerne opplevde kurset og SIA. Til tross

for et lite utvalg antar vi at erfaringer kan gi noen indikasjoner på effekten av SIA, og dermed også en nytteverdi for andre som benytter seg av metoden.

Evalueringsskjema

Strukturert Individuell Arbeidsevneutredning (SIA)

Sted: NAV Kompetansesenter for

tilrettelegging og deltakelse

Dato: 27.10.11 + 01.12.11

Vurder påstandene nedenfor på en skala fra 1-6.

1 betyr helt enig og 6 betyr helt uenig.

1 2 3 4 5 6

26. SIA kurset ga meg viktig faglig påfyll i

hverdagen 1 5

27. Jeg ser nytteverdien av SIA i mitt arbeid 1 4 1

28. Jeg kan anbefale kurset til andre kolleger 2 3 1

29. Kurset var i grunnen bortkastet tid 5

30. Innholdet på kursdag 1 var bra 1 1 4

31. Innholdet på kursdag 2 var bra 4 1 1

32. Det var inspirerende og være med på

kurset 1 2 2 1

33. Jeg fikk tilstrekkelig informasjon i forkant av kurset

1 2 3

34. Det var faglig godt innhold i kurset 1 2 1 2

35. Det burde vært flere kursdager 3 1 2

36. Jeg fikk tilstrekkelig med oppfølging i

praksisperioden 1 4 1


37. Det var vanskelig å integrere SIA i arbeidet 3 2 1

38. Jeg har fått positiv tilbakemelding fra

brukeren underveis 5 1

39. Jeg har fått positive tilbakemeldinger fra

mine kolleger 3 1

40. Praksisperioden burde vært lenger 1 2 2 1

41. Jeg tror SIA vil kunne bedre den totale

kvaliteten i mitt arbeid 2 3 1

42. Jeg tror SIA vil kunne bedre kvaliteten på mine rapporter

3 1 2

43. Jeg tror SIA vil kunne bidra til at

avklaringer kan gå raskere 3 2 1

44. Jeg tror SIA vil styrke min bedrifts totale

avklaringstilbud 3 2 1

45. Jeg vil bevisst forsøke å implementere SIA

i min videre praksis 4 2

Kommentarer knyttet til kursdagene:

Eks. Noe som burde/kunne være med på kurset? Noe som burde/kunne vært

organisert annerledes? Noe som kunne/burde vært formidlet på en annen måte?

Forslag til endringer i innhold/program

1. Oppgaver burde vært presentert tidligere og gjennomgått et par eksempler. Det hang litt i luften hva dette egentlig dreide seg om.

2. Kunne vært litt tydeligere ift målet / hva dere/ hvordan dere jobber/ har

jobbet. Gjennomgang av oppgaver tidligere.

3. Kursdag 2 kunne vært over 2 dager. Samt at rammene bedriftene stiller

med kunne vært mer avklart på forhånd -> ressurser og tid som settes

av.

4. Opplegget kunne vært bygget opp med 1) metodeinnføring 2)

Oppgaveinnføring og gjennomgang 3) Egenarbeid med oppgaver 4)

Erfaringsutveksling rundt oppgaver 5) Praksis m/ deltakere 6) Erfaringsutveksling rundt deltakere

Kommentarer knyttet til praksisperioden

Eks. Noe som burde/kunne vært bedre? Noe som burde/kunne vært organisert annerledes? Burde det vært tettere oppfølging? Forslag til endringer

1. Praksisperioden kunne vært lengre i og med at det er vanskelig å få

deltakere til å møte, finne rett tidspunkt. Eventuelt burde det vært avtalt

mer på å sette av tid i forkant av kurset -> Så mange timer vil det kreve av en konsulent

2. Er fornøyd med oppfølging. Tiden er en stor utfordring da vi har mange

deltakere totalt.

Generelle Kommentarer


1. Det er et godt prosjekt med mange gode elementer. Ved en mer strukturert

og organisert formidling av SIA metoden 1. dag ville vi fått et mer effektivt

utbytte av kurset.

2. Kursdag 3 ble noe lite organisert og kunne vært mer styrt fra

prosjektlederens side.

3. Har vært/ er et verdifullt faglig bidrag i daglig arbeid

4. Kjempefint bidrag i det daglige arbeidet. Kjempehyggelige folk

Total inntrykk

2 4

Takk for dine svar!

NAV KOMPETANSESENTER FOR TILRETTELEGGING OG DELTAKELSE

Postadresse: Pb. 314 Alnabru // 0614 Oslo

Besøksadresse: Kabelgata 2 // 0580 0slo

Tlf: 21068870 // Faks: 21068871

www.nav.no

g

Documents

Sluttrapport SIA 120312 (2)