PPU 2010 – 2012, 17.-18.mars 2011Skulevurdering og skuleutvikling i praksis

SITE- modellen (School Improvement Through Evaluation)

Ein modell for skulevurdering Her ein ekstern variant Men kan tilpassast internvurdering

(skulebasert vurdering)HSH Bjørn Meling 2011 1

Systemvurdering – kva seier lov og forskrifter? (Første forskrift kom i 1997)

Opplæringslova § 14-1

Forskrift til lova § 2-1 Verksemdsbasert vurdering

Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.

HSH Bjørn Meling 2011 2

HSH Bjørn Meling 2011 3

Skuleeigars ansvar (§ 13 – 10.2)

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole skal etter § 2-12 ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole skal etter § 2-12 ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd.

Grønt eller rødt lys

Fylkesmannens opplæringsavdeling utfører regelmessige tilsynsrundar (legalitetskontroll) mot skuleeigarane.

Statistikk frå få år tilbake viste at nærare halvparten av norske skular/kommunar ikkje tilfredsstilte krava i lova (avviksmelding)

HSH Bjørn Meling 2011 4

Kvifor slik systemvurdering?

Historikk OECD sin rapport frå 1988 om det norske

utdanningssystemet. Rapporten konkluderte med at det låg føre svært

lite data og dokumentasjon som kunne sei noko om måloppnåing. Lite blei gjort for å sikre at store løyvingar til utdanning gav forventa resultat.

Seinare komparative undersøkingar om læringsresultat i skulen - PISA, TIMSS, TALIS etc -gav også Norge lite flatterande plasseringar sett i høve til kapitalinnsatsen på skuleområdet.

HSH Bjørn Meling 2011 5

HSH Bjørn Meling 2011 6

SITE-modellen – lagt til grunn for vurderingsarbeidet i Karmøy kommune

I tillegg til dei 3 velkjende evalueringsspørsmåla frå Skottland How good is our school? (Siste versjon: How are we doing?) How do we know? What do we do now?(based on our new knowledge)?

Så føreset denne modellen nokre fleire spørsmål:Del I: Vurderingsdelen1. Kva vel me å sjå på? (fokuspunkt/målområde)2. Kva er kvalitet for noko på dette området? (Kriterium/definisjonar)3. Korleis kan me sjå ”best practice”/identifisera den/gjenkjenna den? (teikn, illustrasjonar, indikatorar, faktisk atferd)4. Korleis kan me evaluera god praksis/dokumentera den?(evalueringsmetodar og dokumentasjonsmåtar) 5. Korleis skal me forstå og tolka det me fann?

Del II: Utviklingsdelen6. Kor er me no? (Funn, evalueringsrapport)7. Kor ønskjer me å vera? (Visjonar, ambisjonar, mål)8. Korleis kjem me dit? (Tiltak, endringar, ny læring)

HSH Bjørn Meling 2011 7

Modellen som enkel matrise The Grid I (Vurderingsløypa)

Kva vil me sjå på?(Fokus-område)

Noko breitt/globalt, eller noko smalt og avgrensa? (Det siste vanleg i Norge)

Kva er det for noko?

Definisjonar/kriterium for kvalitet innan det valde området

Korleis kan me sjådet/gjenkjenne det?Teikn/indikatorar

illustrasjonar

Korleis kan og vilme evaluere det?

Dokumentasjons-måtar, evalueringsmetodar,

evalueringsverktøy Døme globalt fokus: SkottlandKor god er skulen/organisa-sjonen vår? Døme avgrensa fokus (Karmøy):Tilpassa opplæringEllerLæringsmiljøet’Elevvurdering

Døme Karmøy:I undervisninga blir det nytta eit mangfald av metodar, og ein vekslar mellom individuelt arbeid, pararbeid, arbeid i grupper og læring i fellesskap

Døme Karmøy:Læreren er fagleg trygg og presenterer stoffet på en variert og engasjerande måte.

Døme Karmøy:Observasjon i timarIntervjuSpørjeundersøking

HSH Bjørn Meling 2011 8

The Grid II (Utviklingsløypa) Kva me valde å sjå på

(Fokus-område)

Kor er me no etter evalueringa?

Kva kom fram under evalueringa?

Kor ønskjer me å vera?

Kva er måla og visjonane våre no? Kva er nasjonale krav? Kva seier forsking?

Kva må til for å komma dit?

Kva tiltak må gjerast eller kva steg må takast for

å bli betre? Sjå samandrag av evalueringsrapport

På KarmøyVar altså fokusområdetTilpassa opplæring

HSH Bjørn Meling 2011 9

Døme evalueringsmetodar i skulevurdering i inn og utland Observasjon i timar(Strukturert/ustrukturert, systematisk eller

deltakande) Elevskygging og videodokumentasjon Spørjeskjema/spørjeundersøking (opne spørsmål eller faste

svaralternativ) Dokumentanalyse, sjekklister, dimensjonsanalyse Intervju (opne eller strukturerte) Vurderingsdialogar/samtalar (t.d. elevsamtale, medarbeidarsamtale,

dialog lærar – “kritisk ven”) Inspeksjon - kartlegging/analyse, t.d. utført av inspektørar, konsulentar,

eksterne evaluatorar Drøftingsmøte, allmøte, klassemøte Referat og møteprotokollar Opplæringsbok, elevens portfolio, loggar, elevnotat/dagbøker ”Snøballmetoden” (utsegner elevane blir bedne om å ta stilling

til/kommentere, t.d. ”det er lite mobbing ved vår skule”) Nasjonale prøvar og eksamenar (NB! skal no inngå i

internvurderinga i Norge) Karakterstatistikk, halvårsvurdering, standpunkt

HSH Bjørn Meling 2011 10

Metodetriangulering På Karmøy – både kvantitativ og

kvalitativ tilnærming Observasjon i klasserom og

verkstader Spørjeundersøking retta mot alle

elevane og alle eller utval av foreldra Intervju med skuleleiing,

kontaktlærarar og elevråd

HSH Bjørn Meling 2011 11

Vurderingskriterium KarmøyTilpassa opplæring

1. Læraren framstår som ein tydeleg leiar med god evne både til å undervise og rettleie.

2. Undervisninga er forankra i klare læringsmål og er tilpassa elevane sine føresetnader for å lære.

3. I undervisninga blir det nytta eit mangfald av metodar, og ein vekslar mellom individuelt arbeid, pararbeid, arbeid i grupper og læring i fellesskap.

4. Elevane blir møtte med klare forventningar og får tilbakemelding på utført arbeid undervegs og gjennom ein strukturert elevsamtale.

5. Både elevar og foreldre vert aktivt trekte med og får medinnverknad i forhold som gjeld elevanes læring, trivsel og utvikling på skolen.

HSH Bjørn Meling 2011 12

Døme teikn til kriteriumKriterium 1. Læreren framstår som en tydeleg leiar med god evne både til

å undervise og rettleie. Læraren markerer ein tydeleg start, skifte av aktivitet og avslutning på

undervisningsøkta – både med kroppsspråk og stemmebruk. Læraren er fagleg trygg og presenterer stoffet på ein variert og

engasjerande måte. Læraren maktar å skape ro i klassen og konsentrasjon om læringsarbeidet. Læraren informerer og instruerer på ein måte som i liten grad gjer det

nødvendig for elevane å stille oppklarande spørsmål Læraren maktar å løyse konfliktar og har grep for å korrigere uønska

åtferd. Han korrigerer ved lågast mogleg inngrepsnivå utan å endre måten det vert undervist på.

Læraren inviterer til samarbeid og medinnverknad, men tar avgjerder der det trengst.

Læraren ser og hjelper den enkelte elev og har samtidig blikk for det som skjer i elevgruppa.

Læraren er bevisst på å bruke humor i undervisninga og maktar å skape tryggleik og trivsel i elevgruppa.

13

Gangen i vurderings- og utviklingsarbeidet

Kriterium og teikn vert sendt skulane.

Kurs for vurderingsskulane. Infoskriv med spørjeundersøking

til foreldre og elevar Intervju med skuleleiing,

kontaktlærarar og elevråd. Observasjon i timar/økter Bearbeiding og analyse, skriving

av rapport. Munnleg tilbakemelding til

personalet. Skriftleg vurderingsrapport Skolen utarbeider utviklingsplan

ut frå tilrådingar i vurderingsrapporten

Skuleeigar følgjer opp skulen med rettleiing/dialog om vegen vidareHSH Bjørn Meling 2011

HSH Bjørn Meling 2011 14

Enklare analysereiskap for skulebasert vurdering: SWOT-analyse (England)

SStrengths(Sterke sider)

WWeaknesses(Svake sider)

OOpportunities(Muligheter)

TThreats (pitfalls and obstacles)(Fallgruver/hindringar)

HSH Bjørn Meling 2011 15

Enklare reiskap 2“Walk–throughs” (USA)

Skulevandring, eller kanskje ”klasseromsvandring”

6-7 avtalte, men uanmelde besøk/observasjonar av ca. 5 min. varighet hos læraren/i klassen

ser berre etter avtalte kjenneteikn for kva som er god praksis (6 – 8)

observasjonsperiode 4 – 7 veker i løpet av eit år Deretter utviklings-/oppfølgingssamtale med

læraren Alle lærarar er omfatta

Treng me slike reiskap i Norge?Kva seier TALIS (2009)?

OECD sin internasjonale studie av undervisning og læring. Spørjeundersøking mot lærarane i ulike land.

Norge er det landet i OECD der lærarane i minst grad kontrollerer om elevane har forstått/fått med seg det faglege innhaldet

Norge blant dei landa der skuleleiarane i minst grad observerer lærarane sin undervisning

Nær 60% av norske og irske lærarar seier at dårleg arbeid blir tolerert. (Irland og Norge her ”på topp” i OECD).

HSH Bjørn Meling 2011 16

HSH Bjørn Meling 2011 17

Meir om SITE-modellen? http://web.educastur.princast.es/cpr/gijon/site/

HSH BjHSH Bjøørn Meling febr. 07rn Meling febr. 07 2828

SITESITE--modellenmodellen•• Korleis vurdere skular? BesKorleis vurdere skular? Besøøk k EurohillEurohill SchoolSchool,, ppååhttp://http://ans.hsh.noans.hsh.no/lu//lu/pedped//sitesite//reportreport//