[Skriv her]

Årsplan Moamarka barnehage

2019-2020

[Skriv her]

Inneldning

Moamarka barnehage er en barnehagen som ligger fint til med masse fine turområder rundt barnehagen. Det er en 1 avdelings-barnehage med

15 barn fra 1-6 år.

Vår visjon er «Tid er magisk».

• Vi skal ha en anerkjennende holdning mot alle vi omgås

• Vi skal ta oss tid til hver enkelt barn

• Vi skal ta oss tid til samtaler og undring

• Vi skal ta oss tid til hvert måltid, under påkledning og i alle situasjoner i barnehagen

• Vi skal være tilstede her og nå

• Vi skal se de små øyeblikkene i barnehagen

[Skriv her]

Mat og helse

«Barna skal få forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»

I Moamarka barnehage serverer vi all mat i barnehagen. Vi har fokus på matglede, læring om hvor maten kommer fra, hvordan den påvirker

kroppen og at gode vaner som tilegnes i barnehagealder kan vare livet ut. Barnehagen dyrker egne grønnsaker, baker brød selv og bruker

nærmiljøet for læring om hvor maten kommer fra. Vi er også opptatt av at vi skal handle fairtrade-produkter og økologisk.

Personalet skal:

• Bidra til at barna skal tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile.

• Legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltagelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.

• Ha dette som en pedagogisk aktivitet, der barna deltar sammen med en voksen på kjøkkenet, både før under og etter måltid.

[Skriv her]

Måltidene i barnehagen bidrar til at barna:

• Får nok mat i løpet av dagen.

• Får variert mat.

• Bedre utholdenhet gjennom hele dagen (energi).

• Får fersk mat.

• Får ta egne valg.

• Lærer å vente på tur (turtakning).

• Lære å sende og spør om å få tilsendt.

• Smøre på selv (motorikk.)

• Velge pålegg selv.

• Hjelper til før under og etter måltid.

• Hjelper til å bake.

• Bidrar sammen (samarbeid.)

• Utjevner sosiale forskjeller.

• Lærer ord og begreper i forbindelse med mat og måltid.

Hva gjør vi?:

• Arbeidsmaur hjelper til med måltid hver dag.

• Prater og har samtaler om maten vi spiser og hvilke vitaminer/næring den inneholder og hvorfor kroppen trenger det.

• Dyrker egne grønnsaker. Ser utviklingen fra frø til grønnsak.

• Alle lærer å si takk for maten når vi er ferdig med å spise.

• Lærer hvordan vi spør om ting. Kan du sende meg..? Kan jeg få…?

• Smører brødskiva selv.

• Drikker fra egen kopp fra de er små.

• Holde en samtale rundt bordet, vente på tur med å snakke og lytte til de andre.

[Skriv her]

• Lære å ha passe med pålegg på kniven.

• Skal ikke kaste mat. Lærer å forsyne seg med så mye som man klarer å spise opp.

• Grøt som blir til overs brukes i brøddeigen.

• Baker og får erfaring med måleredskap.

• Vasker hender før hvert måltid.

• Alle rydder fat kopper og kniver etter seg.

• Ingen mat blir kasta.

• Plukker bær på høsten.

• Ser på elgslakt.

• Fjøsbesøk. Hvor kommer maten vi spiser fra?

• Plukker potet og gulrot.

[Skriv her]

Tid er magisk

Omsorg:

1-2 år Skal ta oss tid til å gi alle den nærhet og

trygghet som de har behov for

2-4 år Skal få tid til æ lære seg å føle empati

4-6 år Skal få tid til å lære seg å vise respekt for

de rundt seg

Lek:

1-2 år Skal få tid til å være bare meg selv og

leke

2-4 år Skal få tid til å lære å dele

4-6 år Skal få tid til å lære rollelek og

samhandling

Danning:

1-2 år Skal ta oss tid til å verdsette hvert enkelt

barn

2-4 år Skal ta oss tid til å støtte barnas

identitetsutvikling. Hvem er jeg?

4-6 år Skal ta oss tid til å hjelpe barna med å

finne ut hvordan de skal oppføre seg i

samfunnet

Læring:

1-2 år Skal ta oss tid til å støtte barnas lyst

til å utforske, lære og mestre.

2-4 år Skal ta oss tid til å utvide

perspektiver til barna og gi dem ny innsikt

4-6 år Skal ta oss tid til å lære barna å

hjelpe andre

[Skriv her]

Barns medvirkning

Barns meninger er

viktige! Lytt!! La barnet fortelle om

opplevelser

Barnas ønsker innfris

ikke alltid her og nå.

Men må tas med.

Voksne observerer i

dagliglivet hva barnas

interesser er

Ikke la de samme barna

få medvirke alltid

Betyr ikke at barna skal

ha «viljen» sin

Innrette seg etter

demokratiske prosesser.

Flertallet som

bestemmer

Lytt til og fremhev de

stille barna

Lage prosjekter i større

og mindre grupper

[Skriv her]

Foreldrenes

medvirkning

Ta med bilder av søsken,

foreldre, besteforeldre

kjæledyr og andre barnet har

en nær relasjon til Foreldresamtaler 2 ganger i

året

Foreldremøter 2 ganger i året

Daglig dialog i hente bringe

sitasjonene

Temaer som vi jobber med

snakkes om hjemme

Info/bilder på face-book siden

Informasjonstavle i gangen

Møter i samarbeidsutvalg og

foreldreutvalg

Bruk tid inne på avdelingen

for å se hva vi har gjort

[Skriv her]

Kommunikasjon, språk og tekst

1-2 år

Lære seg å sitte i ro ved måltid

og takke for maten

Få interesse for bøker, bilder,

sanger rim og regler

Få erfare ulike begrep på følelser

Lære å følge en enkel

instruksjon. For eksempel legg

ballen i eska

Bli kjent med bokstaven sin

Begynne å ta kontakt med andre

barn

[Skriv her]

Kommunikasjon, språk og tekst

2-4 år

Lære å benevne ulike pålegg-

sorter. Spør om å sende, vente

på tur, si versegod og takk. Ha

den gode samtalen ved måltidet

Lære rim, regler og sanger som

brukes ofte og ha ro på seg til å

lytte til høytlesning

Lære å sette ord på sine følelser

og kan vise empati og lytte til

andre barn

Øve på å ta imot korte enkle

beskjeder med veiledning fra de

voksne

Øve på å kommunisere med

hverandre verbalt og non-

verbalt i leiken

Lære å kjenne igjen navnet sitt

skriftlig

[Skriv her]

Kommunikasjon, språk og tekst

4-6 år

Lære å være i dialog med voksne

og barn over lengre tid under

måltid

Skal lære å fortelle en historie

med en viss sammenheng og

lytte oppmerksomt til

høytlesning

Kan sette ord på sine følelser og

å tolke andre sine følelser, og

bruke språket til å løse konflikter

Kan å ta imot en litt lengre

beskjed uten voksenveiledning

Lære barna å være i dialog over

tid med andre barn i leiken og

delta i fordeling av roller

Lære å skrive navnet sitt

[Skriv her]

Kropp, bevegelse, mat og helse

1-2 år

Skal ha et sunt og variert

kosthold. Barna skal bli åpen for

nye smaker

Lære å vaske fingrene før hvert

måltid

Skal få gode opplevelser med

bevegelsesaktiviteter

Få kjennskap til ulike

kroppsdeler

Få tid og ro til god søvn i

barnehagen

[Skriv her]

Kropp, bevegelse, mat og helse

2-4 år

Skal få et sunt og variert

kosthold og få innsikt i matens

opprinnelse

Skal lære å vaske fingrene før

hvert måltid og etter do gåing og

få informasjon om hvorfor

Barna skal bruke kroppen i et og

alt. Hoppe, klatre, hinderløype,

mini-røris, danse, løpe, hinke,

turer i nærmiljøet, kaste og ta

imot stor og liten ball

Skal kjenne til flere ulike

kroppsdeler

Få søvn tilpasset behov. Barna

skal lære å kjenne når de trenger

hvile

[Skriv her]

Kropp, bevegelse, mat og helse

4-6 år

Skal få et sunt og variert

kosthold, og skal få være med å

tilberede sunne og varierte

måltid

Få innsikt i matens opprinnelse

Få forståelse for bakterier og hva

de gjør med kropp og helse

Lære sangleker med bevegelse

Skal på litt lengre turer

Lære å koordinere sanser

Lære å benevne ulike

kroppsdeler

Klare å kjenne at kroppen har

behov for ro, og hva de skal

gjøre da

[Skriv her]

Kunst, kultur og kreativitet

1-2 år

Oppleve glede ved musikk,

rytme og bevegelse

Få varierte sanseopplevelser

med ulike materiell

Få kjennskap til primærfargene

rød, gul og blå

Bli kjent med eventyret bukkene

bruse

Oppleve minst en

teaterforestilling eller konsert i

året

[Skriv her]

Kunst, kultur og kreativitet

2-4 år

Lære enkle sanger

Få erfaring med ulike

musikksjangere og

rytmeinstrument

Erfare ulike teknikker innenfor

forming, toving, maling, tegning

og leire

Kjenne til primærfargene og

hvilke farger de gir når de

blandes

Kunne gjenfortelle og leke» de

tre bukkene bruse»

Oppleve mins en

teaterforestilling eller konsert i

året

[Skriv her]

Kunst, kultur og kreativitet

4-6 år

Lære sanger med flere vers og

trene på å holde rytmen i enkle

sanger med rytmeinstrument

Lage kunstutstilling som viser

ulike teknikker og utrykk

Vite hvordan man blander farger

for å få grønn, lilla og oransje

Lage en forestilling for de andre

barna i barnehagen

Oppleve minst en

teaterforestilling i året

[Skriv her]

Natur, miljø og teknologi

1-2 år

Daglig utetid

Erfare årstidsvariasjoner

Lek med vann Bondegårdsbesøk

Kaste søppel

[Skriv her]

Natur, miljø og teknologi

2-4 år

Daglig utetid

Årstidsvariasjoner

Meg selv og andre.

Ung/gammel, barn/voksen

Flyte/synke

Ulike eksperimenter

Dyr i naturen

Bruke av naturens ressurser.

• Bærsanking

• Grønnsaksinnhøsting

• Jakt

Kildesortering

[Skriv her]

Natur, miljø og teknologi

4-6år

Erfare lengre turer

Kildesortering

Årstidsvariasjon-påkledning

Ulike eksperimenter

Respekt for dyr og dyreliv

Vannets faser:

• Flytende

• Fast

• Gass

Høste fra naturen

Ta vare på barnehagen sitt inne

og utemiljø

[Skriv her]

Antall, rom og form

1-2 år

Former

• Introdusere til

innpasningsspill

• Puttekasser

Sortering:

• Introdusering til

sortering gjennom

rydding av leker

• Aktiviteter med

sortering ette farge

Mønster:

• Introdusere tofargede

mønster f.eks med

lego og duplo

Plassering:

• Bruke begreper først

og sist med f.eks

bukkene bruse

Telling «1, 2 og 3»

Se tallsymbolene 1-3 i bhg-

miljøet

Orientering:

• Bygge hyller

• Stabel store myke

klosser- rive ned

• Snurre og danse

• Stå på» hodet»

• Krype i tunnelen

Måling:

• Stor og liten

[Skriv her]

Antall, rom og form

2-4 år

Form:

• Introduksjon til

geometriske former

• Puslespill

Sortering:

• Kunne sortere leker i

rett kasse

• Aktiviteter med

sortering etter farge,

form og størrelse

Mønster:

• Kunne herme mønster

gitt av voksne

Plassering:

• Begrep som oppå-

under, foran-bak ,ved

siden av.

Telling 1-10

Orientering:

• Sette ord på hvordan

ting ser ut fra ulike

perspektiver

• Bygge hytter

Tall:

• Bruke terning i spill

Visualisering:

Begreper som gjør at de kan

forklare/fortelle om noe

abstrakt

Måling:

Introdusere måleverktøy

[Skriv her]

Antall, rom og form

4-6 år

Form:

• Introduseres til ulike

typer firkanter,

trekanter og rund

form

• Avanserte puslespill

Sortering:

• Selvstendig rydding og

sortering av leker

• Aktiviteter med

sortering etter farge,

foran, størrelse og

mønster

Plassering:

• Først-sist

• I midten

• Inni- utenfor

• Mellom

Telling:

• Rekketelling

• Telle 1.10 forlengs og

baklengs

Orientering:

• Finne ulike kjente

steder i lokalmiljøet

Tall:

• Kjenne tallsymboler

og terning symboler

1-6

Visualisering:

• Abstrakt tenkning

Måling:

• Bruke måling aktivt i

samhandling

[Skriv her]

Etikk religion og filosofi

1-2 år

Få erfaring med gode måter å

løse konflikter på

Få kjennskap til å ta hensyn til

hverandre

Få sanseopplevelser knyttet til

høytider i ulike religioner og

livssyn som er representert i

barnehagen

Få tid til å undre seg sammen

med de voksne

[Skriv her]

Etikk, religion og filosofi

2-4 år

Lære gode måter å løse

konflikter på

Få interesse for hverandre

uansett bakgrunn

Få kjennskap til tradisjoner og

religioner og livssyn som er

representert i barnehagen

Få erfare den gode samtalen

med voksne og hverandre

[Skriv her]

Etikk, religion og filosofi

4-6 år

Utvikle empati og klare å sette

seg inn i hverandres situasjon

Utvikle respekt og toleranse

for hverandre uansett

bakgrunn

Lære hvilke tradisjoner de

ulike religionene har som er

representert i barnehagen

Filosofere over ting de undrer

seg over

[Skriv her]

Nærmiljø og samfunn

1-2 år

Få erfaring med gåturer i

nabolaget

Få oppleve at de blir sett og

hørt ut fra sine

kommunikative ferdigheter

Ha tilgang til leker og bøker og

evt annet materiell som viser

at vi mennesker har ulike

hudfarger og utseende

Få se på bilder og lytte til

sanger på samisk. (Joik)

[Skriv her]

Nærmiljø og samfunn

2-4 år

Bli kjent med nærmiljøet og

folket omkring. Hvem bor i

husa? Hvem bodde der før?

Hva jobber de med?

Lære at Norges urbefolkning

heter samer

Skal sette ord på sone ønsker

og behov

Få innblikk i levemåten til

barn i u-land

[Skriv her]

Nærmiljø og samfunn

4-6 år

Få oppleve gleden ved å gi

noe til lokalsamfunnet. F.eks

sang på sykeheimen,

grendakaffe eller sommerfest

Få kjennskap til samisk

fortelling og deler av samisk

kultur og hverdagsliv

Bruke språket til å formidle

meninger og ønsker.

Lære seg inkludering av alle.

Alle er like viktige og har

samme verdier uansett kjønn,

nasjonalitet og sosiale

forskjeller

[Skriv her]

Kommunale satsningsområder

Inkluderende barnehage

I Overhalla kommune jobber vi med et utviklingsarbeid som heter «Inkluderende barnehage og skole.» Grunnen til at dette arbeidet ble satt i gang var at

overhalla kom dårlig ut av undersøkelser om hvordan elevene hadde det på skolen.

Målet med dette arbeidet er i første omgang å få gode holdninger på hvordan vi jobber med inkludering i barnehagen. Vi skal også tilegne oss ny kunnskap.

Alle ansatte leser boka «Mobbing i barnehagen» av Pål Roland samtidig der vi underveis går gjennom kapittel for kapitel og reflekterer sammen om

innholdet. Underveis har vi oppgaver som vi skal gjennomføre i praksis.

❖ Vi skal lære oss å observere og kunne se begynnende mobbeatferd

❖ Vi skal være sensitive voksne tilstede i leiken

❖ Vi skal forebygge mobbeatferd i barnehagen

❖ Vi skal ta i bruk psykologisk førstehjelp

Realfag i barnehagen:

Overhalla kommune har siden 2015 hatt realfag som satsning. En av de ansatte har tatt videreutdanning i realfag i barnehagen og det har vært en gruppe

som har deltatt på nettverkssamlinger med realfag som tema. Vi har også hatt ekstra fokus på realfag i barnehagen.

Realfag i barnehagen er fagområdene natur, miljø og teknologi og antall rom og form. Under prosessen har vi lært helt konkret hvordan vi kan jobbe med

disse fagene i barnehagen og vi har økt kompetansen til alle ansatte og vi ser at vi jobber bedre med dette i praksis.

I forbindelse med denne satsninga har barnehagen fått en del realfagsutstyr som vi skal benytte oss av i jobben med realfag sammen med barna.

Vi jobber etter metoden utforskende arbeidsmåte. Dvs at vi undrer oss sammen med barna og gir ikke nødvendigvis svar på alle spørsmål. Målet er at vi skal

forske oss frem til svaret sammen. Vi skal også gjennom denne metoden bli flinkere til å fordype oss innenfor ulike emner og begreper.

Personalet skal:

➢ Være bevisste hvordan vi bruker språket sammen med barna. Vi skal beskrive ting som f. eks over, under, ved siden av, oppå, hvilke farge, hvordan

overflaten er osv…

[Skriv her]

➢ Være oppmerksom på alt i rundt oss i det daglige som er realfag, som f. eks vær og vind, rydding, dekking av bord, mønster, sammenligning,

orientering, rekkefølge.

➢ Være oppmerksom på alt dyreliv i rundt oss.

➢ Være miljøbevisste og gode forbilder for barna.

➢ Planlegge og gjennomføre enkle eksperiment med barna.

➢ Undre oss sammen med barna av det de er opptatt av.

➢ Vi skal bruke utforskende arbeidsmåte i jobben med realfag.

Digital praksis:

Barnehagen har fått I-pader til bruk sammen med barna. De skal brukes for å skape et allsidig læringsmiljø i barnehagen, der vi voksne er aktive sammen

med barna. De skal ikke dominere som arbeidsmåte, men være et tillegg til de andre måtene vi jobber på.

➢ Moamarka barnehage har en facebook-side. Vi skal alltid spørre om tillatelse om å legge ut hvis ansiktet vises.

➢ Vi skal være gode forbilder i forhold til digital dømmekraft. Vi spør alltid før vi tar bilder.

➢ Vi skal behandle i- paden fint.

Apper som vi bruker:

➢ I-movie – Kan lage film, her kan barna utforske, være kreativ og skapende med digitale verktøy.

➢ I-books – Lage bøker, ligger masse muligheter her. Der går f.eks å ta med i-pad på tur, ta bilder av det vi gjør og lage bok og vise foreldrene på tv når

de kommer og henter.

➢ Memo – God trening på å memorere ting. Språktrening.

➢ Sock-puppets – Lage dukketeater. Kan ha ulike rollespill om f.eks vennskap.

➢ Språkkista – Et veldig godt verktøy til språk og begrepstrening. Spesielt godt verktøy til to-språklige.

[Skriv her]

I-padbruken i barnehagen skal ikke være et tidsfordriv men en lærende aktivitet.

Språk:

Vi skal ha fokus på hvordan vi prater med barna i det daglige. Det er viktig at vi benevner alt vi er opptatt av og at vi sier det riktige ordet, men ikke retter på

det barna sier «feil».

For å fange opp barn som trenger ekstra oppfølging i forhold til språk bruker vi et hjelpemiddel som heter «Å by opp barnet til dans». Det hjelper oss med

enkle observasjoner å avdekke hvem som trenger ekstra oppfølging i forhold til språk. I det opplegget er det veldig enkle tiltak og tiltak som har god effekt.

Tilvenning av nye barn

Det viktigste når nye barn starter i barnehagen er at barnet blir trygg. Alle som skal begynne i barnehagen får et velkomstbrev der det står litt om hva som er

viktig for at barnet skal få en så god en start som mulig. Å få en god dialog med foreldrene i starten for å få vite litt om rutiner og hvordan de gjør ting

hjemme er viktig for at det skal bli mest mulig likt i barnehagen å hjemme.

I velkomstbrevet står det hvem som blir primærkontakt til barnet. Det er en ansatt i barnehagen som skal bli ekstra godt kjent med barnet den første tiden.

Det er lettere å bli trygg i barnehagen hvis man knytter seg til en person først. Vi ser det variere fra barn til barn hvor lenge de er avhengig av å ha en

primærkontakt. Noen trenger det bare de første dagene og noen er avhengig av å forholde seg til en voksen litt lengre. Vi forventer at foreldrene setter av 3

dager til tilvenning i barnehagen. I løpet av de 3 første dagene har vi oppstartsamtale der vi kan ha en dialog rundt barnet og foreldrene kan fortelle hva de

synes er viktig og om det er noe spesielt som vi bør vite, og personalet kan stille spørsmål om ting de lurer på.

Når foreldrene skal dra første gang kan det være greit å ha smokke og kos hvis de bruker det for at det skal bli tryggere. Vi ser og erfarer det at når foreldre

har sagt hadet og har bestemt seg for å dra er det greit å gå selv om barnet gråter. Hvis vi ser at det ikke går over etter en stund kan vi kontakte foreldrene.

Vi kan også sende melding når gråten har stoppet hvis foreldrene synes det er betryggende. En ting som er viktig å huske i oppstarten er at det er vanlig at

barna gråter når mor eller far drar.

Overgang mellom barnehage og skole

Overhalla kommune har rutine for å sikre best mulig overgang for alle barn fra barnehage til skole.

• Barnehagen har et eget opplegg for skolestarterne det siste barnehageåret.

• Skolestarterne skal få fortelle om sine forventninger, følelser og ønsker for det å begynne på skolen, og dette skal ha

innvirkning på barnehagens arbeid med overgangen.

[Skriv her]

• Skolestartergruppen skal være utgangspunktet for å ha innflytelse på hvordan opplegget i barnehagen utformes.

Barnene skal blant annet ha innvirkning på innhold i aktiviteter, planlegging av besøk på skolene og markering av

avsluttet barnehageår.

• Skolen har gitt barnehagen oversikt over hva som foregår i første klasse og i SFO.

• Skolestarterne får besøk og gjøre seg kjent med lærerne, skolen og SFO i løpet av våren før skolestart. 4 dager

innskoling koordineres med leirskoleopphold for 7. trinn.

• Skolestarterne har definerte faddere som tar imot dem ved skolebesøkene, og som også besøker dem på skolene.

• Skole og barnehage har felles informasjonsmøte med foreldrene om skolestartergruppe, avslutningsmarkering,

fadderbesøk og lignende.

• Barnehagen har tydelig markering av avslutning av barnehageårene.

• Foreldre/foresatte til skolestarterne får tidlig skriftlig informasjon om skole og SFO.

• Barnehagens ansatte som jobber med skolestarterne skal i løpet av våren før skolestart ha et samarbeidsmøte med

de av skolens ansatte som skal ha høstens førsteklasse for informasjonsoverføring.

• Skriftlig informasjon om enkeltbarn skal overføres der det er iverksatt særskilte tiltak i barnehagen.

Foreldre/foresatte skal gi informert samtykke til dette.

• Skolen arrangerer en foreldresamtale og elevsamtale før skolestart. (Innskriving)

• Skolestarterne skal oppleve at formidling av egne ønsker og behov har betydning for hvordan oppstart og den første

tiden i skole og SFO organiseres, herunder hvilke forventninger skolen har til samarbeid med hjemmet.

• Det arrangeres nytt samarbeidsmøte mellom skole og barnehage i løpet av tiden mellom skolestart og høstferie, for

å evaluere skolestart og overføringsprosessen.

Elever som starter på Montessoriskolen har andre planer og rutiner.

Vurdering av det pedagogiske arbeidet

Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte.

Hensikt: Det er viktig at vurdering av arbeidet i barnehagen gjøres tilgjengelig for andre. Det bidrar til åpen kommunikasjon om mål, innhold og kvalitet. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Det gir oss muligheten til å lære av erfaringer. Vi må hele

tiden justere oss og gjøre endringer, slik at vi kan gjøre en best mulig jobb. Det er også viktig å få kjennskap til hva som gjøres bra, for å kunne fortsette med

det. For å få til dette, er det viktig med tilbakemeldinger, ikke minst fra barn og foreldre. Vurdering er viktig for å kunne fornye barnehagen som

[Skriv her]

organisasjon. Et godt vurderingsarbeid må bygges opp gjennom kollektive prosesser i barnehagen. Det er viktig at alle er med på vurderingsarbeidet for at

praksis skal bli endret.

Hva vurderes:

• Målene som vi setter oss (årsplan)

• Barnas medvirkning – hvordan greier vi å ta utgangspunkt i barnas ideer og interesser i det arbeidet vi gjør?

• Voksenrollen (arbeidsmåter, kommunikasjon, tilrettelegging for enkeltbarn)

• Samarbeidet avdelingene imellom

• Samarbeidet med foreldre og andre samarbeidspartnere

• Arbeidsmiljø

• Visjonen vår «Tid er magisk»

• Rutine i det daglige som måltid, påkledning, samlingsstund, ute-leik, overganger, fri-leik, tilrettelagt leik osv

Når vurderer vi:

• På avdelingsmøter (ukentlig)

• På personalmøter (månedlig)

• Foreldresamtaler med foreldre (høst og vår)

• Foreldreundersøkelse (en gang i året)

• Medarbeiderundersøkelse (annethvert år)

• Samtaler med barn

• Praksisfortellinger og veiledning

• Uformelle samtaler i det daglige

Hvem deltar:

• Hele personalgruppa

• Foreldre

• Barn

[Skriv her]

Hvordan:

• Gjennom observasjon og samtaler med barn, foreldre, ansatte

• Gjennom refleksjon og diskusjoner i hverdagen, på avdelingsmøter og personalmøter