0315SENTRUM ÅRG.37

S E N T E R P A R T I E T S M E D L E M S A V I S

Hvor går Norge?Regjeringa vil sentralisere og slå sammen, konkurranse utsette og selge ut ...

Hva er vårt alternativ? Noen svar får du i denne utgaven av Sentrum.

Snart står julen for døren etter en travel politisk høst. Detgode lokalvalget har gitt grunnlag for mye god sente r -partipolitikk i kommuner og fylker. Mange av dere harstått på i en aktiv valgkamp og velgerne har gitt partietstor tillit. Nå er det opp til oss å levere politiske løsningeri tråd med programmet vi gikk til valg på.

En av utfordringene i lokalpolitikken blir å få gjennom -ført gode løsninger samtidig som det er lite penger å ruttemed. Dagens regjering med støtte av Venstre og KrF ned-prioriterer kommunene i sitt statsbudsjett. I vårt alterna -tive statsbudsjett øker vi rammene til fylker ogkommuner med 3,7 milliarder kroner for at de skal kunneopprettholde velferdstilbudet.

Noen av disse midlene mener vi må brukes til å gi kom-munen mulighet til å takle de store utfordringene knyttettil flyktningsituasjonen. Mange lokalsamfunn opplevernå at det opprettes akuttmottak med svært mange plasseri forhold til innbyggertallet og med liten informasjon ogliten involvering av kommunen. Dette skaper utrygghetsom vi må ta på alvor.

Tusenvis av flyktninger har ankommet landet vårt i høstog alle som har et reelt beskyttelsesbehov må vi forsøkeå gi en best mulig behandling. De som ikke har et be-skyttelsesbehov må bli returnert raskt, og en forutsetningfor en slik stabil flyktningpolitikk krever bred enighet iStortinget, og derfor tok Senterpartiet initiativet til dettei høst.

Rett håndtert vil vi kunne gi mange mennesker som harflyktet fra forferdelige forhold en god tilværelse her ilandet. Da må kommunene settes i stand til å ha en godintegrering gjennom å ha ressurser til å skaffe boliger,norskopplæring, helsetjenester og å kunne bistå frivilligelag og organisasjoner i sin viktige del av integrerings-arbeidet.

Uroligheter i verden har vi alltid hatt, men med dagensglobaliserte samfunn og teknologi rykker disse urolig -hetene nærmere og påvirker oss alle. Både gjennom me-diene, terrorhandlinger og flyktningestrømmer. Det kanse ut som verdenssamfunnet og stormaktene nå ser be-hovet for en felles innsats for å finne den eneste varigeløsningen, en fred i området, men veien fram er lang ogkronglete.

Med julehøytideligheten framfor oss håper jeg tross altat vi kan ha tro på en fredeligere verden. Små forskjeller,folkestyre og en meningsfylt hverdag er ikke bare viktigesenterpartiverdier, men et viktig grunnlag for alle folkes-lag. La julebudskapet minne oss om dette. Med ønske omen god jul og godt nytt år til dere alle.

LEDERSENTRUM

Beste på 20 år – Valgoppsummering s. 04‐07

Slik sentraliserer Regjeringa Norge s. 08‐09

Folket sa nei til kommunesammenslåing s. 10‐11

Kommunereformen s. 12‐13

Pendleraksjon s. 14

Integrering lokalt s. 15

Et møte med mennesker på flukt s. 16‐17

Folkets helsetjeneste s. 18‐19

Aleksander mot Goliat s. 20‐21

Mjuke verdiar framfor harde pakkar s. 22‐23

TISA‐avtala og presset på folkestyret s. 24‐25

Sp – står det for skolepartiet? s. 26‐27

Grønn inspirasjon s. 28‐29

Studieforbundet har ordet s. 30‐31

Politisk kafe s. 32

Ola Borten Moe leder programkomiteen s. 33

Senterungdommen: Høydepunkter i kø s. 34‐35

Sett fra Løvebakken s. 36

NYTT OM NAVNNy generalsekretær i Senterkvinnene

Eline StokstadOserud (26) fra Ullensaker i Akershus er ansatt som nygeneral sekretæri Senter-kvinnene.

Eline er 26 årgammel, og ny-utdannet økonom

fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun harblant annet jobbet som valgkamprådgiverfor Akershus Senterparti i valgkampen2015. Valgresultatet førte til at hun blevalgt inn på fylkestinget i Akershus som enav to representanter. Her sitter hun iHovedutvalg for utdanning og kompetanse.I forrige valgperiode var hun gruppeleder ihjemkommunen Nannestad og satt i for-mannskapet der.

SENTRUM 3/15Organ for Senterpartiet

Årgang 37

Ansvarlig redaktør:Knut M. Olsen

Adresse: Grensen 9B

0159 Oslo

Telefon: 23 69 01 00

Epost: sentrum@sp.no

Produksjonsleder:Ragne B. Lysaker

Abonnement: 100 kr. per år

Sentrum trykkes hos ILAS

www.ilas.no

Opplag: 18 500

ette eksemplaret av Sentrum er det første etter kommunevalget i høst og det sistefør julehøytiden. I mellomtiden har vi hatt en krevende høst på Stortinget som harvært preget av den ekstraordinære flyktningsituasjonen. I skrivende stund er for -

handlingene om både asylforlik og budsjettforlik fortsatt i gang. For meg er dette enpåminnelse om hvor hektisk høsten har vært.

Jeg tror mange, inkludert oss selv, ikke ennå har forstått hvor godt valget i 2015 var forSenterpartiet. Vi har gjort det beste kommunevalget på 20 år, og må tilbake til EU-valgene for å finne noe lignende. 203 188 personer stemte på oss ved årets valg. Det er40 000 flere stemmer enn ved forrige kommunevalg og 48 000 flere enn ved stortings-valget.

Vi hadde framgang i alle landets fylker ved kommunevalget. Størst er framgangen iSogn og Fjordane (+ 6,9%), Nord-Trøndelag (+5,8%), Oppland (5,0%) og Møre ogRomsdal (+4,9%). Senterpartiet fikk 1774 kommunestyrerepresentanter ved årets kommunevalg, 354 flere enn ved forrige valg. Vi mangler kun 180 kommunestyrere-presentanter for å være like store som Høyre i landets kommunestyrer.

Vi har holdt på våre bastioner. I kommuner som Tydal, Dovre, Norddal og Os har viflertall alene. Samtidig har vi gjort knallgode valg i folkerike kommuner som Kristian -sund, Steinkjer, Stjørdal og Gjøvik. Kanskje aller mest gledelig: Vi har gått frem ogblitt representert i mange nye kommuner. Blant dem er Drammen, Asker, Skedsmo,Sandefjord, Kristiansand og Haugesund. Sist, men ikke minst: Per i dag har vi hundreordførere mer enn FrP. De har fem og vi har 105 ordførere.

Valget vant verken jeg eller våre ordførere og kommunestyrerepresentanter alene.Det er takket være at vi var mange tusen senterpartister over hele landet som stosammen at vi vant valget. Og med regjeringens forslag til statsbudsjett kom nok enpåminnelse om hvorfor det er så viktig at Senterpartiet er godt representert:Regjer ingen velger nok en gang å sentralisere tjenester, bygge ned velferdstilbud idistriktene og å skattlegge landbruket hardere.

I slutten av oktober tok Senterpartiet til orde for et nasjonalt forlik i asyl- og innvandringspolitikken. Regjeringen hadde frem til da sittet stille og sett på at flyktningstrømmen vokste uten at de kom med tiltak. Mens jeg skriver denne tekstener forhandlingene om et bredt forlik i ferd med å sluttføres i Stortinget. Uten atSenterpartiet hadde vært med å ta ansvar hadde et slikt forlik neppe kommet i stand.Det viser at det er behov for et stort og handlekraftig Senterparti ikke barelokalt, men også nasjonalt.

Nå går vi snart mot roligere tider. Julen står for døren og jeggleder meg til rolige dager sammen med familien hjemme påStange. For meg er det fineste med jula å oppleve gleden ogforventningene til døtrene mine i adventstida, alle tra-disjonene som jeg prøver å gi videre, å spise god julematlaget av dyktige norske bønder og gleden av ski- ogskøyteturer med to forventningsfulle fire- og niåringer.Målet med politikken er å skape det gode samfunn. Noeav det beste i mitt liv er julefeiringen og tradisjonene forbundet med den. Jeg ønsker dere alle en god adventstidog en fredfull jul.

Takk for innsatsen!D

Senterpartiet har fått sitt besteresultat i kommunestyrevalget på 20år med en oppslutning på 8,5prosent. Mye av det gode resultatetkan forklares med at Senterpartiethar gjort et godt valg i byer og andrefolkerike områder.

Det er svært gledelig at vi vokseri byene. For organisasjonen betyr detsvært mye å gå fra null til en eller fraen til to representanter i kommune-eller bystyret.

I en by som Kristiansund har vigjort et brakvalg og gått fra en tilelleve representanter.

Da 99,9 prosent av alle stemmervar talt opp viste tallene atSenterpartiet blant annet har gåttfrem i Bergen (+0.6 % til 2,0 %),Trondheim (+0,6 % til 2,7 %),Lillehammer (+3,0 til 8,3 %), Stein-kjer (+4,1 % til 39,5 %), Stjørdal(+9,5 % til 27,3 %), Gjøvik (+5,1 %til 12,1 %), Haugesund (+0,8 % til 1,9%), Ålesund (+0.6 % til 1,8 %),Sandesfjord (+1,2 % til 2,3 %),Fredrikstad (+1,0 til 2,8 %), Drammen(+1,5 % til 2,4 %), Molde (+1,0 til 7,0%), Bodø (+0,4 til 3,3 %).

I dette valget har vi fått sværtgode resultater i våre kjerneområderi distriktene, men vi har også styrketoss betraktelig i de mest folkerikeområdene. Dette lover godt forstortingsvalget i 2017.

Beste på 20 årSenterpartiet har gjort det beste kommunevalget på 20 år, og det sjuendebeste noensinne (i antall prosent). Kun to ganger i historien (1991 og 1995)har Senterpartiet fått flere stemmer. Vi sier tusen takk til deg som har stemtpå oss, og til det fantastiske arbeidslaget vi har over hele landet.

Sekretariat og partiledelse «dagen derpå». Stor glede, og masse kake.

Foto

: Kris

tine

Gra

neng

.

Foto

fra

Mat

halle

n: R

agne

Bor

ge L

ysak

er.

Nestleder Anne Beathe K. Tvinnereim og Guri Størvold gleder seg overnok et godt resultat som tikker inn på skjermen.

Oddvar Igland kunne endelig slippe jubelen løs og konstatere at hanER kommunestyrerepresentant i Asker, den første på 16 år.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum kommenterer det gode resultatet.

Årets sentrale valgvake ble holdt på Mathallen i Oslo.Spent stemning ble til jubel over et fantastisk resultat.Her kommenterer nestleder Anne‐Beathe K. Tvinnereimvalgdagsmålingen.

VALGFAKTA

Senterpartiet stilte liste i 385 kommunar ved kommunevalet og fekk• Over 50 %, altså reint fleirtal i 12 kommunar

• Over 40% i 48 kommunar• Over 30% i 102 kommunar• Over 25% i 135 komunar• Over 20% i 169 kommunar• Over 15% i 219 kommunar• Over 10% i 282 kommunar• Over 8,5% i 298 kommunar• Over 5% i 335 kommunar• Over 1% i 382 kommunar

Valgresultatet ga oss god uttelling lokalt.

Oversikten viser følgende tall:

Antall ordførere: 105 Sum varaordførere: 95Ordfører mann 81Ordfører kvinne 24Varaordfører mann 54Varaordfører kvinne 41

Prosent kvinnelig ordfører 23 mannlig 77 kvinnelig varaordfører 43 mannlig 57

For fullstendig oversikt over ordførerne ‐ se www.sp.no/ordforere

Utallige timer på stand ga god uttelling. Her er Notodden Sps Henrik Bakke klar til innsats.

Skjer

mdu

mp

fra F

aceb

ook

• Over 200 000 har stemt Senterpartiet vedårets kommunevalg (p.t. 202 238).

• Vi ser ut til å få 1855 folkevalgte i kommunerog fylker – 379 flere enn sist. Vi er klart tredjestørst i antall folkevalgte.

• Vi ser ut til å få 1776 folkevalgte i kom-munene – 361 flere enn sist. Vi har med detteneste dobbelt så mange folkevalgte som Frpi kommunene (Frp ligger an til 890). Kun Ap(3 472) og Høyre (1 954) har flere.

• Senterpartiet er det partiet som går mest framav samtlige partier sammenlignet medstortingsvalget for to år siden (+3,1%), ognest mest fram av alle sammenlignet medkommunevalget for fire år siden (1,7% - kunMDG større fremgang med +3,4%).

• Senterpartiet har framgang i alle landetsfylker ved kommunevalget. Størst erframgangen i Sogn og Fjordane (+ 6,9%),Nord-Trøndelag (+5,8%), Oppland (5,0%),Møre og Romsdal (+4,9%) og Telemark(+4,4%).

• Nord-Trøndelag er beste Sp-fylke ved kom-munevalget (29,1%), fulgt av Sogn ogFjordane (26,7), Oppland (20,2%), Møre ogRomsdal (15,5%) og Hedmark (15,1%).

• Ved fylkestingsvalget troner Sogn ogFjordane øverst (33,3% og klart største parti),fulgt av Nord-Trøndelag (26,8%) og Oppland(19,7%).

• 165 000 har stemt på oss ved fylkestings-valget (p.t. 165 071). Vi ser ut til å få 79folkevalgte i fylkene – 18 flere enn sist.

• Tar man utgangspunkt i fylkestingsvalgetville Senterpartiet fått 16 mandater påStortinget. Sammen med Ap og SV ville vihatt flertall (85 mandater). Dagens sam-arbeidspartier ville fått 74. (MDG 8, Rødt 1og 1 ikke fordelt.)

Noen kommuneresultater:• I Kristiansund går vi fram 21,5% til 24,1%

og går fra 1 til 11 representanter i bystyret.

• I Ap-bastionen Årdal går vi fram med 29,5%til 38,6% og går fram fra 3 til 8 i kommune -styret.

• I Sauda går vi fram med 36,1% til 44,7% oggår fra 2 til 9 mandat i kommunestyret.

• Steinkjer (+4,1% til 39,5%), Stjørdal (+9,6%til 27,3%) og Gjøvik (+5,1% til 12,1%) er ek-sempel på folkerike kommuner der vi gjørsvært gode valg.

• Noen solide enkeltresultater: Tydal (68,1%)Dovre (55,4%), Norddal (51,4%).

• Vi har gått frem og blitt representert i mangenye kommuner, blant dem: Drammen, Asker,Skedsmo, Nedre Eiker, Sandefjord,Kristi ansand, Haugesund.

Størst framgang: Sogn og Fjordane Sp.

Foto

: Håv

ard

Gohli

.

Kristiansund Sp – fram 21.5 % Fra 1 til 11 i bystyret

KOMMUNEREFORM:Målet for regjeringen er å redusereantall kommuner betraktelig. Medreformen skulle det følge med nyeoppgaver til kommunene, men regje-ringen har foreløpig ikke klart å syn-liggjøre oppgaver som kanrettferdiggjøre en så massiv om-organisering av Norge. Regjeringenutelukker ikke sammenslåing.

POLITIREFORM:Stortingsflertallet med regjeringen ispissen har gått inn for å redusere an-tallet politidistrikt fra 27 til 12.Regjeringen mener at Norge har formange lensmannskontor, men harennå ikke tallfestet hvor mange lens-mannskontor som skal legges ned. Istedet sier regjeringen at 90 prosentav befolkningen skal ha maksimalt45 minutters kjøretid til nærmestelensmannskontor.

SKATTEKONTOR:Kommunene har frem til i dag hattansvar for skatteoppkreving. Regje-ringen har fremmet forslag om åsentralisere skatteoppkrevingen tilSkatteetaten, som er statlig. For-slaget vil gi en reduksjon i antallskattekontor fra 288 til 33.

SJUKEHUSREFORM: Regjeringens holdning er at for ådrive akuttkirurgi kreves et pasient-grunnlag på minst 60 000 til 80 000innbyggere. Det betyr at over halv-parten av norske sykehus er for småtil å ha akuttkirurgi, ifølge regje-ringen. Fjernes akuttkirurgien for-svinner ikke bare akuttberedskapen,men også døgnberedskapen og etterhvert begrunnelsen for å eksisteresom eget sykehus.

HØYSKOLE- OG UNIVERSITETSREFORM:Det er i dag 33 høyskoler og uni-versiteter. Regjeringen har varslet enstorstilt sammenslåing der målet erlangt færre institusjoner enn i dag.Regjeringen prioriterer forskning påelitenivå og kampen om å vinneinternasjonale forskningsmidler istedet for å satse på å utdanne storeyrkesgrupper som skal ivaretavelferden i Norge i framtida somlærere og sykepleiere.

SENTRALISERING AV TINGRETTENE: Regjeringen har varslet at domstols-strukturen skal endres. Dette gjelderstort sett de små distriktsdomstolene.Domstoladministrasjonen har igang-satt en utredning med sikte på åredusere antallet.

LANDBRUKET: Med en langrekke skatte- og avgiftsskjerpelserhar regjeringen lagt opp til mer stor-drift i landbruket og trangere kår forvanlige norske familiebruk. I tillegghar endringer i konsesjons- ogkvoteregelverk lagt opptil mer stordrift.

KUTT I PENDLERFRADRAG:Regjeringen har over tre år kuttet ipendlerfradraget slik at mange harfalt ut av ordningen og de som for-tsatt får fradraget får betydeligmindre skattefritak.

Slik sentraliserer regjReformiveren til Regjeringen Solberg er stor. Sentrum gir deg oversiktenover hvor de kommer.

KUTT I SMÅFLYPLASSER:Avinor driver i dag 46 flyplasser, derkun et fåtall går med overskudd,men der kryssubsidiering mellomlønnsomme og ulønnsomme fly-plasser fører til at alle kan opprett-holdes. Regjeringen har lagt opp tilat Avinor skal kutte 1,5 milliarderkroner på tre år (2015-2018).

eringa Norge

BRANNSTUDIEN: Det kanlegges til grunn at regjeringen iløpet av 2016 vil fremme en sakom omorganisering av brann-vesenet. Brannstudien legger opptil færre og større brannvesen.

JORDSKIFTEDOMSTOLENE:

Det er foreslått mindre struktur-endringer. Domstolsadminist-rasjonen jobber med en utredningsom både omhandler endringer itingrettsstrukturen og jordskifte-domstolen.

DIFFERENSIERT ARBEIDS-

GIVERAVGIFT:

I juli 2014 fjernet regjeringen, etter pressfra EU, differensiert arbeidsgiveravgiftinnen transport-, finans-, energibransjen.Dette innebar en betydelig økning ikostnadene til lokale sparebanker,kraftselskap og transportselskaper.

BEREDSKAP:

110-sentraler skal somledd i politireformensamlokaliseres med po-litiets operasjonssentral -er. Det skal reduseresdagens nitten 110-sen -traler til tolv. Hva somskjer med AMK-sentral -ene er foreløpig uavklart.

Statsråd Sanner bortforklarer re-sultatet i sin kommentar til Nationen16.9. «Det er gjennomført innbyg -gerundersøkelser i flere kommunersom viser at kommunene erpositive», sier Sanner. Det er entvilsom sannhet. Jeg er kjent med atspørsmålet om ja eller nei til kom-munesammenslåing er unntatt fraspørsmålene som stilles i flere av delokale undersøkelsene. Folk harbare fått ta stilling til hvem de for-etrekker å slå seg sammen med omkommunereformen gjennomføres,ikke om de ønsker kommune -sammen slåing.

Høyre, statsråd Sanner og HelgeAndrè Njåstad, som er kommunal-komiteens leder på Stortinget, haralle advart kommunene mot å gjen-nomføre folkeavstemminger. Dehar argumentert med at spørsmåletom kommunesammenslåing er forvanskelig å ta stilling til for folkflest. Folk vet ikke sitt eget beste,

sier politikere fra partier som ivretfor folkeavstemming om Norgeskulle holde OL og i andre saker.

Fra Senterpartiets side har vi stiltkrav om gjennomføring av folkeav-stemminger i kommuner hvor detforeligger forslag om sammenslåingmed en eller flere nabokommuner.Innbyggerne vet sjølsagt like godthva som er best for seg og lo-kalsamfunnet i spørsmålet om kom-munesammenslåing som i spørsmålom OL, språkform i skolen og valgav parti. Valg til kommunestyretskjer hvert fjerde år. Kommune -struktur er spørsmål som avgjøresfor mange tiår framover. Vi kansjølsagt ikke sette lokaldemokratiettil side i så viktige og langsiktige av-gjørelser.

Det begynner å avtegne seg etklart bilde. Kommunereformen møterkraftig lokal motbør. Flere og flerekommuner sier nei takk til videre ut-redning om sammenslåing. Der ut-redningene blir gjennomført oglegges ut til folkeavstemming, sierfolk nei. Spørsmålet som Sannersnart må svare på er om han fortsatt

står fast ved at det kan brukes tvangmot folk og kommuner som ønskerå fortsette som egen enhet. Det vilvekke berettiget opprør i mange lokalsamfunn om regjeringen ikkegir opp trusselen om tvang.

Folket sa neitil kommunesammenslåingRegjeringens kommunereform fikk et kraftig skudd for baugen i de 14kommu nene som holdt folkeavstemming om kommunesammenslutning iforbindelse med valget 14. september. I en kommune ble det flertall forsammenslåing, i 12 kommuner sa folket nei og i den siste kommunen bledet uavgjort.

AV HEIDI GRENIheig@stortinget.no

Det vil vekke berettiget opprør i mange lokalsamf opp trusselen om tvang, sier Heidi Greni..

Slik gikk det i alle folkeavstemningeneTjøme:36,1% vil forbli Tjøme alene, 45,2%vil slå sammen Tjøme og Nøtterøy, 18,2% vil slå sammen Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg. 0,5% vet ikke.

Sande: 2211 (52,91%) nei 1.968 (47,09%) ja

Leksvik: 949 nei (50%) 949 ja (50%)

Rissa: 35,7 % nei63,3 % ja, 1% vet ikke på spørsmålet:Skal Rissa kommune og Leksvik kom-mune sammen etablere en ny kom-mune.

Kilde: ABC-Nyheter

Lunner: 53,46% nei 46,54 ja

Gran: 59,70% nei 40,30% ja

Vang i Valdres: 91% nei 8% ja 1% vet ikke

Åseral: 57,5 nei 34,1 ja 4,8 vet ikke

Re: 55,1% nei44,9% ja

Hjelmeland: 676 (54,3%) nei 569 (45,7 %) ja

Bø i Vesterålen: 1190 (83,5%) nei179 (12,6%) ja56 (3,9%) vet ikke

Dønna: 68,9% nei 29% ja 2,2% vet ikke

Leirfjord: 722 (71%) nei 288 (29%) jaingen blanke

Herøy: 547 (80,2%) nei114 (16,7%) ja21 blanke (3,1%)

unn om regjeringen ikke gir

Regjeringen øker presset mot kom-munene, både gjennom trusler omå fjerne tilskudd til små kommunerog gjennom å bruke fylkes-mennene som agitatorer.

La dere ikke presse. Krev lokalefolkeavstemminger og trekk kon-klusjoner ut fra hva som tjenerinnbyg gerne i egen kommune, sierSen ter - partiets kommunalpolitisketalsperson, Heidi Greni, i denneartik kelen. I 2017 tar vi om nød -ven dig omkamp, sier hun.

Sanners ambisjoner i grus?Kommunereformen ble presentertsom den blå-blå regjeringens storereformprosjekt. Kommunekartetskulle tegnes på nytt og ambisjonenvar at 428 skulle bli nærmere 100.Nå er ambisjonsnivået begrenset be-traktelig. Det siste forsøket på åredde reformen kom i brev 28.oktober fra kommunalministerSanner til alle landets kommuner.Her gjentas påstandene om atStortinget har pålagt alle kommuner

utredningsplikt og han varsler at til-skudd til små kommuner skalfjernes. Men statsministeren harallerede redusert ambisjonene for re-formen ved å signalisere at om enbare kommer under 400 kommuner,vil hun betegne det som om re-formen er gjennomført.

– Sannheten er at Solbergs ogSanners ambisjoner er lagt i grus.De vil ikke nå sine mål om sterkreduksjon i antallet kommuner ogde har stadig mindre støtte påStortinget for å bruke tvang motkommuner som mener de tjenerinnbyggerne best med å fortsettesom egen kommune, sier HeidiGreni.

Greni viser til at regjeringenhelt fra starten har slitt med å vinnestøtte for sitt reformprosjekt, og atkommunevalget ble en ny og stornedtur. Etter valget sitter Arbeider -partiet og Senterpartiet med 3 av 4ordførere. Høyre tapte de størstebyene. Regjeringens støttespilleretapte valget og dermed gikk ogsåmye av dynamikken ut av kom-munereformen. Etter valget er detstadig flere kommuner som stopperutredningsarbeidet og sier nei tilsammenslåingsforhandlinger mednabokommunene. Eksempler pådette er Lørenskog, Rælingen,Nittedal og Gjerdrum i Akershus.I de 14 kommunene som holdtfolkeavstemming sammen medkommunevalget, ble det ja tilsammenslåing i bare en av kom-munene. Regjeringens eneste lys-punkt ser ut til å være i Vestfold,hvor Lardal har vedtatt sammen-slåing med Larvik og det alleredeer gjort vedtak om ny storkom-mune rundt Sandefjord.

Kommunene må ikke la segpresseRegjeringen forsøker å holdepresset mot kommunene oppe.Sanners brev etter valget er et ek-sempel på det. Han gjentar på-standen om utredningsplikt.Samtidig har regjeringen instruertfylkesmennene om å innta en på-driver rolle i kommunereformen.Fylkesmennene holder møter medkommunene hvor de går veldigsterkt ut mot kommuner som ikkeønsker sammenslåing med en ellerflere nabokommuner. Siste fristfor kommunene til å fatte vedtakom kommunesammenslåing er satttil 1. juli 2016. Samme dato er gittsom frist for fylkesmannen til å gisin selvstendige vurdering avframtidig kommunestruktur.

– Jeg har spurt statsråden omhan kan pålegge kommunene ut-redningsplikt så lenge dette ikke ervedtatt i lov- eller forskriftsform.Jeg har også spurt han om fylkes-mannens pådriverrolle. I svarenebekrefter han mine antagelser ogsier det er snakk om forventningerfra Stortinget til kommunene, ikkepålegg. Det bør kommunene merkeseg. Sanner eller andre har ikke be-legg for å si at kommunene erpålagt en plikt til å utrede kom-munesammenslåing. Fylkesmen -nene er heller ikke gitt noenmyndighet til å overprøve kom-munenes vedtak, bare til å uttaleseg om dem, understreker Greni.

Vil straffe småkommuneneRegjeringen har varslet gjen-nomgang av inntektssystemet forkommunene, de såkalte kommune -nøklene. Det er varslet et hørings-forslag i løpet av året. I Sanners

Det er liten framdrift ikommunereformen.Det er flere kommunersom har bestemt segfor å hoppe av reform ‐en enn de som arbeidermed konkrete forslagom kommunesammen‐slåing.

Kommunereformen

AV DAGFINN SUNDSBØds@stortinget.no

brev til kommunene i oktoberadvarer han små kommuner om atde må vente kutt i tilskuddene.Dette kan enten skje gjennom end-ringer i basistilskuddet i kostnads-nøklene som i dag går likt til allekommuner, eller ved å fjerne små-kommunetilskuddet som gis tilkommuner med mindre enn 3.200innbyggere. Disse tilskuddene skalsikre at små kommunene, som ofteer store i areal med spredtbosetting, har mulighet til å tilbyinnbyggerne likeverdige tjenestermed andre kommuner. «Et nyttinntektssystem vil ikke i sammegrad som i dag kompensere for atsmå kommuner frivillig velger åstå alene», sier Sanner i brevet.

– Sanner har tatt fram riset for åtvinge fram større kommuner.Små kommuner er betegnet av fåinnbyggere, store avstander ogdermed høye kostnader for å sikreinfrastruktur og velferdstilbud, sierHeidi Greni.

Greni er redd signalet om fjer-

ning av tilskudd til små kommunervil være et effektivt press for å fåtruet gjennom kommunesammen-slåinger fordi økonomien blir forvanskelig. Resultatet blir størreavstandsulemper og dårligere tje-nester for folk i distriktene, og detkan ikke Senterpartiet akseptere,mener hun.

– Jeg minner også om at bådeArbeiderpartiet og SV støtterSenterpartiet i at inntektssystemetikke skal brukes for å tvinge framkommunesammenslåinger.

Jeg regner med at vi er tilbake iregjeringskontorene etter valget i2017. Da skal vi sørge for at disseløftene ikke glemmes, sier Greni.

Etter stortingsvalget 2017 tar viom nødvendig omkampTrygve Slagsvold Vedum har gittklar beskjed om at kommune -sammenslåinger som regjeringentruer gjennom med tvang, vil bliopphevet når Senterpartiet igjeninntar regjeringskontorene. Det

ventes å bli i 2017, noen månederetter at Stortingets sluttbehandlingav regjeringens kommunereform,og før den er gjennomført i kom-munene.

– Kommunereformen er ensentraliseringsreform. Høyre ogFremskrittspartiet ønsker å for-andre Norge og øke flyttestrøm -mene. Dette vil ikke Senter partietgodta og heldigvis er ogsåArbeider partiet stadig mer skep-tiske til regjeringens gjennom-føring av kommunereformen. Vihar sagt det før, og gjentar gjerne,at det er viktig å ikke la seg fangeav skjebnetrua. Kommunereform -en vil ikke bli gjennomført slikregjeringen la opp til. Antageligmå den erkjenne nederlaget nårkommunestyrene har gitt sinesignaler neste år. Om de likevelpresser fram kommunesammen-slåinger ved bruk av tvang, tar viomkamp etter stortingsvalget2017, avslutter Heidi Greni.

KLARE TIL OMKAMP OM NØDVENDIG: Kommunalpolitisk talskvinne i Senterpartiet Heidi Greni og Senterpartileder Trygve S. Vedum,her med Sps rapport om kommunereformen.

Ark

ivfo

to: R

agne

B. L

ysak

er

– Senterpartiet ønsker at folk skal hafrihet til å velge både hvor de vil boog hvor de vil jobbe. Skal man oppnådet er det for mange helt nødvendigå pendle, sier Trygve SlagsvoldVedum, leder i Senterpartiet, somselv aksjonerte på Kongsvinger.

Senterpartilederen kom også i for-bindelse med aksjonen med forslagom et pendlerløft, Senterpartietsførste lekkasje fra deres alternativebudsjett som blir lagt frem inovember.

– Senterpartiet ønsker å settebunnfradraget til 15 000, å innføre énkilometersats for alle pendlere på1,60 kroner per kilometer, i stedet fordagens to satser på 1,50 kr og 0,70

kroner. Pendlerne utgjør en storandel av befolkningen og de er medpå å holde hjulene i gang over helelandet. De fortjener bedre enn regje-ringens politikk, sier Vedum.

I Drammen, Fredrikstad, Stjørdalog Meland aksjonerte Senterpartiet iprotest mot regjeringens forslag iårets statsbudsjett å heve bunnfra-draget fra 16 000 til 22 000 kronerper år. Dette forslaget vil føre til atmange faller ut av ordningen medpendlerfradrag.

– Dette vil gi en gjennomsnittligskatteøkning på 1350 kroner perpendler og det vil føre til at 125 000færre pendlere vil få fradraget, sierVedum.

Med forslaget til regjeringen vilpendlere som pendler kortere enn 64kilometer tur/retur daglig mistependlerfradraget. I dag er grensen på46 kilometer tur/retur.

Senterpartiet aksjonerte for pendlerneSenterpartiet menerdet er urimelig atpendlerne skal bli budsjettapere. Denblåblå regjeringens systematiske kutt ipendlerfradraget de tre siste årene har fåttsenterpartister til åreagere. Tidligere i høstaksjonerte partifolkflere steder rundt om ilandet.

Trygve Slagsvold Vedum deltok påpendleraksjon i Kongsvinger

De gode nærmiljøene skapes av lo-kalt engasjement og aktive ildsjeler.Levende Lokalsamfunn forutsetterfrivillighet og dugnadsånd. Detteviser Salangen kommune i Troms ipraksis. Kommu nen med 2 200 inn-byggere har 20 års erfaring medasylsøkere, de har til enhver tidcirka 85 bosatte flyktninger,deriblant enslige mindreårige. Sa-langen har også to asylmottak medtil sammen 200 asylsøkere. I for-hold til folketall er det bare Vadsøkommune som har tatt imot flereasyl søkere og flyktninger enn Sa-langen de siste 10 årene.

I følge ordfører Sigrun WiggenPrestbakmo er innsatsen fra frivil-lige organisasjoner avgjørende forat de skal lykkes med integreringen.Hos oss er idrettslagene sentrale iinkluderingen av barn og unge, sierhun. Det medfører også at for-eldrene blir involvert i dugnader ogfotballturneringer. I følge Prest-bakmo er flatsenger på fotball-turnering et av de beste eksemplenepå integreringsarenaer, det byggerfelleskap.

Slik verdenssitua sjonen er nå må

vi forventeat antallet

asylsøkeresom kommer

til Norge økerde neste

årene. I tillegger det allerede

mangepersoner med

oppholds -tillatelse som sitter i mottak ogventet på et sted å bo, derfor trengervi flere kommuner som Salangen.

Lokale lag og foreninger i Sal -angen får mye av æren for vellykketintegrering i kommunen, blant annetbidrar Røde Kors mye, de arran -gerer mangfoldige aktiviteter for

både små og store. Gjennom støttefra UDI har de gått til innkjøp av ut-styr som telt, fiskestenger, sove -poser, redningsvester og ligge -underlag som blir brukt til fisketurermed båt på fjorden, overnattings-turer i telt på stranda på Elvenes iSalangen, grilling og uteaktiviteter.

Mange års erfaring med flykt-ninger har lært innbyggerne iSalangen at de som kommer dit måbli sett på som ressurser i stedet foret problem. Nøkkelen er å oppføreseg som folk, å behandle alle somfolk. Utrolig hvor gode samtalerman får når man spør om det manlure på, avslutter Prestbakmo.

Integrering lokaltKommunenes innsats med å bosette og integrere er avgjørende for denenkelte flyktning og for samfunnet. I løpet av 2016 skal 18.000 flyktning erbosettes i norske kommuner, i den sammenhengen er frivillig innsatsuvurderlig.

AV NILS MICHAEL N. RAMSØYnr@sp.no

Sigrun W. Prestbakmo.

Illus

tras

jons

foto

: Ais

ha N

az B

hatti

.

Avgjørelsen var ikke politiskmotivert, men motivert av et ønskeom å hjelpe, og et ønske om per-spektiv. Som student har man ikkeden beste økonomien, men man harmuligheten til å styre sinegen tid. Å reise ned for åhjelpe til var valget foross, vi donerte vår tid ogvåre tanker.

Før vi bestilte billetterned til Lesvos, tok jegkontakt med en Face-book-gruppe som hetHelp For Refugees inMolyvos. Denne gruppenbestår av frivillige somjobber med mottak avbåtflyktninger i den kystbyenMolyvos. Jeg sendte en melding ogspurte om de trengte frivillige, svaretlød: If you can come, please do. Weneed you. Med donasjoner fra vennerog familie fikk vi fylt seks baggermed klær og sko som vi hadde mednedover til flyktningene.

Vi møtte opp på restauranten TheCaptains Table, og der møtte vi flerefrivillige og vi fikk informasjon omsituasjonen og hva vi kunne gjøre.Siden juli var antallet flyktninger

som ankom Molyvos med båt blittmangedoblet og de som kom haddeofte vært uten mat og vann i mangetimer på havet. De frivillige haddeopprettet en provisorisk transit-camphvor mat, vann og varme klær bledelt ut til flyktningene mens deventet på busser som tok dem tilhovedstaden på øya hvor de fikk re-gistrert seg og reise videre til Athen.Vi tilbragte mange timer i den

campen i løpet av våruke i Molyvos.Dagene gikk til å deleut mat og vann, til åorganisere busstrans-port men mest av alttil å møte mennesker.Studenter, lærere,regnskapsførere og alti mellom, mennesker ialle aldre. Det somsitter igjen hos meg eralle historiene ogmenneskene vi har

møtt. Mennesker som ikke har andrevalg enn å flykte fra krig og redsel.Vi fikk aldri det sjokket vi var så inn-stilt på, det var ikke frykt og des-perasjon som møtte oss. Vi ble møttav håp og samhold. Frivillige frahele verden som kommer sammenfor å hjelpe, og mennesker på fluktsom likevel tar seg tid til å snakkemed deg og fortelle sin historie.

Situasjonen har forverret segsiden vi var der i slutten avseptember. I løpet av vår uke var det

rundt 8000 mennesker innomcampen. Nå ankommer mellom5000-8000 hver dag langs kysten avLesvos.

Hvorfor flykter de? En syrisk far

Et møte med menn

Provisorisk flyktningeleir.

I slutten av august tok jeg et valg. Sammen med kjæresten min ville jegreise ned til Lesvos for å hjelpe båt‐flyktninger.

AV MARIA ISABELLE WAADEmaw@sp.no

Hvorfor flykter de? En syrisk far for‐klarte det ganskeenkelt for meg:

– My son was shoton his way to school.

I don’t want to livein a place where

my children can beshot for nothing.

esker på flukt

forklarte det ganske enkelt for meg: – My son was shot on his way to

school. I don’t want to live in a placewhere my children can be shot fornothing. Maria Waade (nr. 3 f.v.) med flyktninger og frivillige på Lesvos

Folkets helsetjeneste skal være etgode ikke bare for pasienten, menfor hele samfunnet og for men -nesker i alle livssituasjoner, som girgrunnlag for bosetting og nærings-liv. Da trengs en godt utbygd kom-munehelsetjeneste nær der folk bor.Da trengs det en desentralisert syke-hussektor som sikrer trygghet fornødvendig helsehjelp og beredskapi hele landet. Ressursene må samlesi det offentlige tilbudet. I planenlanserer vi Senterpartiets alternativemodell for utvikling av kvalitet isykehusene, nettverksmodellen, ogfor folkevalgt styring av syke-husene.

Den 20. november 2015 frem -met Regjeringen sin nasjonalehelse- og sykehusplan. Regjeringenpresen terte i planen ulike scenarierfor nedlegging og sentralisering avakutt kirurgi fra landets sykehus. 10sykehus blir spesifikt nevnt somsærlig aktuelle for sentralisering avakuttfunksjoner eller nedlegging.Av disse er det Narvik , Lofoten,Volda, Flekkefjord og Stord, i til-legg til Odda, som er i størst fare. Itillegg skal foretakene vurderesentralisering av akuttfunksjonerved andre sykehus siden enveiledende befolkningsgrense på

60-80 000 for sykehus med akutt ki-rurgi, blir opprettholdt. Planen skalbehandles av Stortinget på nyåret.

I Senterpartiet sitt alternativ slårvi fast at alle sykehus med akutt-funksjoner må ha basiskompetansei både indremedisin, kirurgi og ane-stesi, samt støttefunksjoner i formav røntgen og laboratorietjenester.

I tillegg kommer fødetilbudet.Dette er det samme som Legefor-eningen anbefaler. I dag blir mellom50-70 prosent av alle pasienter somblir innlagt på sykehus, ferdig-behandlet på lokalsykehusnivå. Ivår nettverksmodell vil vi, i motset-ning til Regjeringen, derfor styrkelokalsykehusfunksjonene ved allesykehus. Å fjerne kirurgene fra

vaktrommet vil redusere kvalitetenog bidra til dårligere pasient -vurderinger og svekket lokal bered-skap.

Vår nettverksmodell setter kravtil at store og små sykehus må sam-arbeide om helsetjenesten i sitt om-råde. Lokalsykehus må fungere someiker i et hjul der regionsyke -huset/universitetssykehuset er navet.Samarbeidende sykehus må etablerefelles fagmiljø og felles bemann-ings-, utdannings- og rekrutterings-praksis. Vår modell bygger påsentralisering av spesialiserte tilbudog desentralisering av de andre tje-nestene. Alle sykehus må sikres for-utsigbarhet for sine basaltilbud, forå sikre kvalitet og god rekruttering.Ikke minst; hvert sykehus må hastedlig ledelse og ha ledere som villokalsykehusene vel.

Senterpartiet vil avvikle fore -taksmodellen og mener at syke-husene må styres gjennom enforvaltningsmodell med folkevalgtstyring nasjonalt, regionalt oglokalt. Vi mener at sykehus måfinansieres som skole og eldre -omsorg, gjennom rammebudsjetterover statsbudsjettet. Befolkningenskal erfare trygghet for at det er kortvei til folkevalgte beslutningstakereog en sykehusledelse som setterpasienten i sentrum.

Folkets helsetjeneste22. oktober 2015 lanserte Senterpartiets stortingsgruppe vårt alternativ til nasjonal helse‐ og sykehusplan: Folkets helsetjeneste.

AV KJERSTI TOPPEkjersti.toppe@stortinget.no

Befolkningen skalerfare trygghet for at det er kort vei

til folkevalgte beslutningstakere

og en sykehusledelse som setter pasienten

i sentrum.KJERSTI TOPPE

Kjersti Toppe holder appell under høstens markering for lokalsykehus utenfor Stortinget. Foto: Ragne B. Lysaker.

Det er 14. september og valkvelden eri full gong. Over det ganske landjublar senterpartistar for gode resultat,men mest truleg høyrer du det allerbest i Sogn og Fjordane. Kvifor? Fordidei gjorde eit fantastisk resultat jamtover heile fylket og fordi Aleksanderfrå Årdal jublar høgst av alle.

– Det var heilt fantastisk og his-torisk! I Årdal enda vi på 38,8% ogArbeidarpartiet kom under 50% forfyrste gong sidan 1904, fortel denentusiastiske 26-åringen som vaksopp i ei av dei mest kjende industri-kommunane i heile landet.

Men korleis vart det slik, at ein26-åring som ikkje eingong meldteseg inn i Senterpartiet sjølv, skulleklare å løfte partiet til slike even-tyrlege høgder i ein av Arbeid-arpartiet sine mest kjende bastionar?Vi får byrje med starten.

– Eg vaks opp i Årdal. Kanskjelandets mest einsretta industrikom-mune, med dei utfordringar det harog dei kulturane som føl med ein slikplass, fortel Aleksander.

Øvre Årdal, eller «røykholet»som det og blir kalla på grunn av

Hydro-fabrikken, ligg der paddeflatmellom stupbratte fjell og er denstørste industristaden i kommunen.Her trakka Aleksander rundt i sine 10fyrste år før han flytte til Vikadalen,ein litt meir idyllisk stad ved fjorden.At oppveksten i industrisamfunnethar sett sine spor er han heilt sikkerpå.

– Industriarbeidarane og årdøleneer kjende for å vere tydelege ogdirekte i talemåten. Dei er ikkjeredde for å seie kva dei meiner, ogdet har eg nok fått med meg, fortelAleksander.

Kanskje var det den direkte ogærlege talen som fekk Aleksander tilå engasjere seg i elevrådsarbeid?Samfunnsengasjementet var stort,men politikk hadde han ingen storetankar eller planar om. Sjølv om for-holda i industrisamfunnet legg til rettefor eit direkte medlemskap i Arbeid-arpartiet vart det altså Senterpartiet.Litt på slump eigentleg!

– Det er ei artig historie, egmeldte meg ikkje inn i Senterpartietsjølv. Og det var heller ingen iSenterpartiet som gjorde det, seierAleksander og ler.

Det var på eit skuleval på Sogndalvidaregåande skule senterpartiballenskulle byrja å rulle. Der fekk den då16 år gamle Aleksander sjå tidlegarestortingsrepresentant Erling Sandesom debattant.

– Eg tykte han gjorde det godt, såeg snakka veldig varmt om Senter -partiet etter det sjølv om eg ikkjehadde noko særleg politiskereferansar før det. Då var det nokoni klassa på yrkesfag som fann ut atdei skulle melde meg inn, litt på «purf», fortel Aleksander.

Klassekameratane meldte haninn, Aleksander fekk ei rekning iposten.

– Den betalte eg! Etter det vart eg

invitert på arrangement og sidan dethar eg vore med. Så tilfeldig kan detvere.

Etter det tok det ikkje lange tidafør Aleksander vart involvert i detpolitiske livet i Sogn og FjordaneSenterparti.

– Det byrja i grunnen med eingong etterpå. Då vart eg sendt påfylkesårsmøte i Senterpartiet, eg varikkje med i Senterungdommen før egvar over 18. Eg vart også vald til kas-serar i Årdal Senterparti, på eit års-møte eg ikkje var på, når eg var 17.Så læringskurva var bratt.

– Så eigentleg har du ikkje villanoko sjølv, det har berre blitt sånn?

– Haha, det kan sjå slik ut, men novil eg masse, seier Aleksander.

Og det er vel få som tvilar på detetter brakvalet Aleksander og deiandre i Årdal Senterparti leverte,men korleis er det eigentleg mogleggjere eit slikt brakval på ein stad derArbeidarpartiet har vore totalt domi -nerande i over 100 år? Ein slags po-litisk variant av David mot Goliat.

– Det er eit spørsmål vi har stiltoss sjølve også mange gonger. Vedvalet i 2011 dobla vi oss frå 7 til14%. Det var jo fantastisk. Då komeg i formannskapet, aleine, samanmed seks frå Arbeidarpartiet. Det varein fin arena til å drive opposisjons-politikk og å få lov til å markere seg.Ein blir kanskje litt hardhuda også,seier Aleksander som også tidleggikk ut og markerte at han ynskte åbli ordførar.

– Det trur eg var viktig, for om duikkje trur på det sjølv så trur ingenandre på det heller. Det var ambi-sjonen heile vegen, men folk lo littav det i starten.

Senterpartiet i Årdal gjorde einveldig god valkamp, mobilisert godtog hadde tydelege standpunkt somlikevel vart oppfatta som eit trygt al-

Aleksander mot GoliatAleksander Øren Heenmeldte seg aldri inn iSenterpartiet. Det varheller ingen frå Senter ‐partiet som meldte han inn. Likevel harAlek san der blitt ein avdei nye Sp‐profilane.

AV DAGFINN SUNDSBØds@stortinget.no

ternativ. Det skulle ikkje vere popu -listisk, det skulle vere reelt. Det gavresultat og latteren stilna etter kvartsom tida gikk. For denne politikkenog framgangsmåten gav utslag.

– Ja! Så til dei grader! Vi enda på38,8% og Arbeiderpartiet kom under50% for fyrste gong sidan 1904 trureg det er. Det er heilt historisk!

At dette var historisk var nokofleire enn årdølene fekk med seg.

– Det var utruleg mykje merk -semd frå pressa, både lokalt og na-sjonalt. Det var sjølvsagt kjekt, menein blir også veldig audmjuk nårveljarane i kommunen gjev deg einslik tillit, fortel Aleksander.

For ein kan vel kalle det tillit nårårdølene stemte Senterpartiet fram tilhistoriske høgder og gav den ungeordførarkandidaten dobbelt såmange personstemmer som arbeid-arpartiordføraren. Det vart mykjefølelsar, både glede og stoltheit ogmed så gode resultat såg Aleksander

moglegheitene for å bli ordførar. Slikvart det dessverre ikkje.

– Eg var heldigvis førebudd på detogså, vi visste vi måtte ha med oss treandre parti for å få fleirtal i kom-munestyret. Høgre og Venstre haddevi avtale med, men nøkkelen låg medMDG og der kom vi aldri til reelle for-handlingar då dei valde Arbeid-arpartiet på eit tidleg tidspunkt.

Skuffelsen over at ordførarvervetglapp har gått over og Aleksandertrøystar seg med eit fantastisk re-sultat og at han på ingen måte vertaleine i formannskapet no.

– Nei, det blir ein heilt annankvardag. No er vi tre frå Senter -partiet, tre frå Arbeiderpartiet og einfrå miljøparitet. Så no er det reell dis-kusjon og formannskapet har blittden politiske verkstaden eg meinerdet skal vere. Det er veldig gledelegå kunne ha bidrege til det, og eghåpar gjengen i Årdal Sp kan bli sett

på kartet etter dette. Det er faktisknoko som heiter eit stort Senterpartii Årdal også. For fyrste gong.

– Men du er ung og vi må kunneseie at du har gjort brakkarriere og atting har gått veldig fort. Kan det atdu ikkje vart ordførar også vere littsunt?

– Ja, det trur eg. Då hadde detogså blitt det eg vart så lenge eg vardet. Det hadde nok også stengt nokredører. No håpar eg at eit slikt resultatsom vi fekk til i Årdal kan gje nokreandre moglegheiter vidare også.

Det gode valresultatet har gjevemeirsmak, og det manglar ikkje påambisjonane.

– Eg kunne godt tenkt meg åbidrege sentralt. Det er eit mål påsikt. Eg stiller meg i alle fall til dis-posisjon for partiet, er det ikkje detdet heiter? seier Aleksander og ler.

Det luktar herleg frå krydderbland-inga i peparkakedeigen. Den «julete»lukta spreiar seg over kjøkkenet ogLiv Signe har full kontroll overdeigen.

– Eg elskar å bake og då unganevar små trur eg vi hadde nærare 17enn 7 ulike sortar til jul, seier LivSigne medan kjevlet leikande lett gårover bordet.

Det som ikkje er like lett for LivSigne er å kome på kva ho ynskjerseg til jul.

– Eg har det meste av materielleting, men eg har sagt at eg ynskjermeg opplevingar. Kanskje eindugnad på hytta? Eg ynskjer meg rettog slett tid til å vere saman medfamilien. Tid og det å kunne veresaman er viktigare enn ting og tang.Mjuke verdiar framfor harde pakkar!

I mangel på ei peparkakeformsom ser ut som ein kløver har LivSigne funne fram ei hjarteform. Holagar fire små hjarter og set deisaman til ein retteleg fin Senterpar-tikløver. Det må passe bra, forSenterpartiet er jo eit juleparti. I allefall eit julematparti! Det passar LivSigne ypparleg.

– Julematen er fantastisk. Julaftaner det sjølvsagt pinnekjøt med alt detsom høyrer til, men jula byrjar joallereie til advent og då er detsmalahove, rakefisk, lutefisk, svine -ribbe. Det er variert utval, men detblir mykje tradisjonsmat.

Noko det ikkje vert like mykje avi jula er den meir sunne helsekosteninnrømmer Liv Signe.

– Det er merkeleg det der… Egkjøper jo alltid salat til jul, men avein eller annan grunn vert den alltidliggande til over nyttår, fortel LivSigne og ler høgt.

– Det blir mykje mat i jula, langegode måltid saman med familien.Når eg tenkjer meg om har vi igrunnen berre to måltid i jula.Frukost og middag, vi rekk liksomikkje meir, seier Liv Signe medan hosjekkar at temperaturen på steike -omnen er heilt perfekt.

Det er ikkje berre maten som erviktig for stortingsrepresentanten fråSogn og Fjordane i jula. Familien, ogdet å ha tid saman er det viktigaste.Men det er ein ting til som stårganske høgt oppe på lista over kvasom gjer jul til jul.

– Hehe, er det julepynten du ten-kjer på? Ja, eg er veldig glad i

julepynt, og eg har enorme mengderover heile huset. Det er julelys,juleserviettar, juleglas og juleservise,rett og slett jul i heile huset, til storfortviling for min kjære mann sommå bere alle kassene med pynt oppog ned frå loftet.

– Men korleis ser det då ut ijuleheimen til Liv Signe er det eiteinaste stort krimskrams av pynteller er det meir stilreint?

– Eg er ikkje oppteken av at detskal vere så «styla». Det er ikkjeberre raude julekuler fordi detkanskje er siste nye. Det er alt fråbarndommens pappnissar til ting einhar kjøpt med seg frå utlandet, tilfinare og meir eksklusiv pynt.

Det luktar fortreffeleg fråsteikeomnen. Liv Signe har så småttbyrja å rydde opp alle dei ulike

Det er ikkje mykje Liv Signe Navarsete ynskjer segtil jul, men mjuke verdiar framfor harde pakkar erå føretrekke.

AV KARL KRISTIAN LANGELANDkkl@stortinget.no

Mjuke verdiarframfor harde pakkar

peparkakeformene. Det er fleiretitals.

– Tenk det, å ha slik ein over-flod, sjølv av peparkakeformer! Egtenkjer ofte på kor mykje eg har,og kor lite mange andre har. I årspesielt har vi blitt minna på korurettferdig verda kan vere. I århåpar eg mange vil sjå litt lengerenn seg og sine. Eg håpar fleire vilkome ihug dei som har minst avalle. Det finst mange måtar å bidrapå og det håpar eg mange som lesdette vil gjere. Eg har bestemt megfor å glede nokon eg ikkje kjennerdenne jula, seier Liv Signe.

Peparkakene har godgjort seg isteikeomnen og fått ein rask kvilpå ei rist. Peparkakekløveren vartslettes ikkje verst, men som nemnt,for Liv Signe er jula meir enn

kaker og gåver.

– Jul er ei høgtid som gjev romfor litt refleksjon og tankar. Når vino nærmar oss jul kan det vereverdt å minne oss sjølve påverdiane. Ikkje berre verdiane somvi tenkjer på i julehelga, men somSenterpartiet tenkjer på heile året.At alle skal ha moglegheita til eitgodt liv, uansett kvar du kjem frå!Uansett kva foreldre ein har! Uan-sett om ein er rik eller fattig!Senterpartiet ynskjer å byggje eitsamfunn der alle kan få leve godeog fullverdige liv og gjere sine val.Det er det som er dei viktigeverdiane.

Mjuke verdiar framfor hardepakkar. Og litt peparkaker.

God jul.

Verdas beste peparkaker

150 g meierismør1 dl sirup2 dl sukker1 dl kremfløyte½ ts nellik½ ts ingefær½ ts pepar2 ts kanel1 ts bakepulver450 g kveitemjøl (ca.)

Slik gjer du

1. Til denne oppskrifta treng dupeparkakeformer. Hugs at peparkakedeigen må liggjekaldt ei stund før du kjevlar og stikkden ut, så det beste er om du lagar dendagen før.

2. Bland smør, sirup, sukker i ei kas-serolle. Varm opp på middels varme tilalt er heilt smelta. Ta kasserolla avplata og avkjøl blandinga noko.

3. Rør i fløyten. Sikt i krydder, ba-kepulver og det meste av mjølet.Resten av mjølet rører du inn litt etterlitt til du får ein jamn og passe fastdeig. Lat peparkakedeigen stå kaldt tilneste dag. Legg gjerne deigen i ein bolle der inn-sida er kledd med plastfolie eller leggheile deigen i ein brødpose for at dulettare kan få ut deigen når den er kald.

4. Set steikeomnen på 175 °C.

5. Elt deigen i litt mjøl på bordet ogkjevle den ca. 3 mm tjukk. Stikk utulike figurar og steik dei i 9-10 min-uttar til dei er gyllenbrune. Avkjølkakene på rist.

Skal du henge opp kakene, er detviktig at du lagar eit hol til bandet førsteiking.

Liv Signe kosar seg med peparkakebakst.

Denne hausten har eg brukt mykjetid på ei av dei mest omfattandestortingsmeldingane som utanriks-og forsvarskomiteen har handsamadenne stortingsperioden. Stortings-meldinga om handel og globaliseringomhandlar mellom anna dei nyehandelsavtalane TISA og TTIP.Stortingsmeldinga omtalar nye,«moderne» handelsavtalar på føl-gjande måte: «Kjerneområda for for-handlingane flyttar seg frå toll -spørsmål og grensehandtering tiltilhøve innanfor grensene, inkludertreguleringar, standardar og støtteord-ningar». Spørsmålet eg og stadigfleire stiller seg er følgjande: På kvamåtar vil TISA-avtala endre norskefolkevalde sin rett til å styre overreguleringar, standardar eller støt-teordningar i Noreg?

Debatten kring TISA-avtala kanpå sett og vis fortone seg som nokoabsurd. På den eine sida skriv regje-ringa sjølv at dei nye handels-avtalane endrar interne forhold iNoreg. Men når eg debatterer TISA-avtala med representantar frå regje-ringa, påstår dei at TISA-avtalanærmast ikkje endrar nokon ting!Denne regjeringa vil som alle regje-ringar, sikre seg masse merksemdnår ho gjer noko positivt. Kvifor vil

ho ikkje då fortelje oss meir om sininnsats med å binde Noreg til TISA-avtala? Dersom avtala var så god forfolk flest, kvifor føre forhandlinganeom ei so omfattande avtale i løynd?

Kva er TISA?TISA er ei internasjonal avtale somomhandlar handel med tenester, derdet er forhandlingar mellom om lag50 land. TISA skal fjerne såkalla«handelshindringar» som kan ligge inasjonale lover og reguleringar.Dette vil, i følgje Høgres utanriks-minister Børge Brende, minskerisikoen for «vilkårleg» handsamingi dei ulike landa.

Kva risiko for «vilkårleg hand -saming» er det Brende her peikar på?Jau, det er risikoen for at folkevaldepolitikarar skal ta politiske avgjerdersom reduserer multinasjonale sel-skap sin profitt, i dag eller i framtida.

Trass i streng løyndom, veit me atTISA-avtala er tenkt å innehalde toomdiskuterte klausular, nemleg deisokalla frys- og skralle-klausulane.Det er utbreidd frykt for at klausul -ane vil hindre Noreg i å rever seretidlegare konkurranse utsetting av eingitt marknad, sjølv om ein skulle sjåuheldige resultat av ei slik liberali -sering. Kort sagt, alle tiltak som påei eller annan måte kan gje fordelarfor norske selskap framfor utan-landske selskap skal, skal gjeras for-bode å gjenninnføre, når dei først harblitt avvikla.

Dei som har brukt ei skralle, veitkorleis den fungerer. Den brukast forå hindre at til dømes ein bil eller eittre fell tilbake til sin opphavlegeposisjon. Skralla kan berre verteskrudd i ei retning. I TISA betyr detteei einvegskøyring mot høgre, medmeir makt til internasjonale selskappå kostnad av folkestyret.

Fleire land trekkjer seg frå forhandlinganeTidlegare i haust vart det klart atførst Uruguay, etterpå også Para -guay, gjorde valdet om å trekkjelanda frå TISA-forhandlingane. Egspurde utanriksministeren om hanviste kvifor Uruguay ikkje lengjerville delta i TISA-forhandlingane.Eg fekk ikkje noko klårt svar. Deri-mot er det skrive ein del om dette fråandre kjelder. For ei stund sida bleikvart departement i Uruguay bedtom å utgreie kva for konsekvensarTISA kunne ha for deira fagområde.Svara er særs interessante for osssom er opptekne av å ta vare på bådefolkestyret og velferdsstaten i Noreg.

Helsedepartementet i Uruguayåtvara mot at TISA-avtala kom til ågjere det vanskeleg å opprette nye,offentlege helseteneste i landet.Sidan TISA-avtala har som prinsippat du må liste opp alle sektorar duikkje vil opne for fri konkurranse kandu få eit stort problem dersom detkjem nye helsetenester du ønskjer åsikre alle i landet tilgang til gjennom

TISA‐avtala og presDebatten kring TISA‐avtala kan fortona seg absurd, skriv Liv Signe Navarsetei denne kronikken. Regjeringa argumenterar som om ingen ting vil skje,samstundes som dei vedgår at avtaleverket vil endre interne tilhøve i Noreg. Kva er egentlig TISA? Her får du nokre svar.

AV LIV SIGNE NAVARSETElsn@stortinget.no

set på folkestyret

offentlig sektor. Arbeids departe -mentet åtvara mot TISA- avtala, dåavtala ville kunne presse landet til åbryte med ILO-konvensjonar. ILO-konvensjonar er inter nasjonalt an-erkjende rettar for arbeids takararover heile verda. Uruguay sittdepartementet for industri, energiog gruver konkluderte på si sidemed at TISA-avtala kunne ta frålandet nasjonal kontroll overtelenettverk, oljeraffineri, distribu-sjon av vatn og banksektoren ilandet. Trass i at Uruguay ikkje ereit rikt land, har landet i dag bygdut fiberkablar over hele landet, forå sikre alle unge i landet gratis

tilgang til internett. Uruguay vardifor svært uroa for at TISA-avtalaville kunne presse fram større ulik-skapar i landet.

Forhandlingar i løyndFor ei tid sida blei ein av USA sinesjefsforhandlarar spurd om kviforUSA ikkje ville offentleggjere av-taleutkasta ein forhandla om. Dåsvarte handelsbyråkraten at diskre-sjon var viktig for «å oppmuntrevåre partnarar til å ha vilje til å tilbysaker dei eller ikkje ville». USA sinhandelsbyråkrat kunne også slå fastat førre gang USA offentleggjordeeit slikt avtaleutkast, vart det

umogleg å få avtalen vedteken.Konklusjonen er klar: Det folk ikkjeveit om, er det vanskeleg å protes-tere mot.

For ei stund sidan held eg eit avetter kvart mange foredrag om deinye handelsavtalane TISA og TTIP.Då var det ein lyttar som samanfattadette svært godt.

Han sa følgjande: «Dei nyeavtalane er ikkje demokratiske. Deier heller ikkje meint å tene vanlegefolk. Difor er eg i mot …»

Så godt kan det seiast.

Kven skal gjere jobbane, og kven skal sitte att med fortenesta? Kven skal eigentleg ha kontrollen over t.d. naturres-sursar, helsetenester eller nasjonal banksektor? Dette er bare nokre av spørsmåla TISA-avtala skal regulere.

Sp – står det for Dette sto å lese på Twitter denne høsten og jeg håper hele partiet vil vise atvi ikke trenger noe spørsmålstegn bak påstanden! Det betyr at vi også i skole‐politikken skal ha elevene, foreldrene og lærernes beste i tankene framforsystemet.

Anne Tingelstad Wøien mener Sp-skolen er den beste skolen.

«skolepartiet»?Høsten har vært preget av høylyttdiskusjon om kompetansekrav tillærere. Senterpartiet var det enestepartiet som i vår stemte i mot at lovom kompetansekravene i norsk,matte og engelsk skulle ha til-bakevirkende kraft. Vedtaket betyr atca. 30 000 lærere med utdanning frafør 2014 nå ikke lenger har godkjentgrunnutdanning.

I Sogn og Fjordane må omtrenthalvparten av lærerne ta videreut-danning for å fylle kravene om antallstudiepoeng. Dette fylket er somkjent ett av Norges beste skolefylker.

Senterpartiet har programfestetrett og plikt til etter- og videreut-danning, men vi mener også det erklokt å bruke hodet og ha et sam-arbeid med lærerne. Vi har sagt at viønsker å la læreren være lærer. Damå vi også lytte til dem. Lærere vilgjerne ha videreutdanning, men ikkeat grunnutdanninga plutselig ikke ergodkjent lenger.

I debatten om å stille kompetanse-krav til lærerne må vi også være obspå andre fag. Det er viktig at ikkegrunnutdanningen blir for smal. I ut-gangspunktet ønsker vi oss faglærerei alle fag. Samtidig vet vi at vi vil fåstore problemer med å opprettholdeskoler nær folk dersom vi skal gåvekk fra allmennlæreren (nå grunn-skolelæreren). Derfor er diskusjonen

om den nye grunnskolelærerutdann-ingen viktig.

Det er kun Senterpartiet sommener at det burde vært en fireåriggrunnutdanning med praksisår ogkrav om master seinere. Nå blir deten femårig grunnutdanning. Sakenskal ikke opp i Stortinget. Det er opptil regjeringen.

Senterpartiet har ønsket at allelærerstudenter må velge ett praktisk-estetisk fag som en del av sinfagportefølje i lærerutdanninga. Vimener det vil være en måte å sikre atden kreative, praktiske og skapende

kompetansen blir i varetatt i allelandets skoler. Det vil være vårt al-ternativ til å stille krav om stu-diepoeng for å undervise i fagene.

Alle Senterpartikommuner måsørge for at elevene blir tilbudtpraktisk arbeidslivsfag i ungdoms-skolen og alle elevene i grunnskoleog videregående bør lære og erfareentreprenørskap. Det er vi som måvise elevene at vi likestiller praktiskog teoretisk utdanning både i ord ogi gjerning. Kun når praksis og teorigår hånd i hånd blir det utvikling! Vimå aktivt oppsøke og bry oss omskolene våre. Det er ikke bare plan-utvalget som skal ut på befaring påjorder og veier. Alle skoler må ogsåfå besøk.

Før stortingsvalget skal detskrives nytt program. Mange av dis-kusjonene vil handle om skole. Skalvi ha heldagsskole? Hva legger vi ibegrepet? Hva skal den inneholde?Hva med SFO og frivilligheten?Leksefri skole? Gratis skolemat?Dette bare noen diskusjoner som jegoppfordrer alle Senterpartilag til å tafør vi samles om program og tillandsmøte i 2017.

Er vi aktive på alle nivå i kom-munestyrer, i fylkesting og påStortinget, så kan kanskje flere fåøynene opp for at Senterpartiet nett-opp er – SkolePartiet!

AV ANNE TINGELSTAD WØIENatw@stortinget.no

Det er vi som måvise elevene at vilikestiller praktisk

og teoretisk ut‐danning både i ordog i gjerning. Kun

når praksis ogteori går hånd ihånd blir det ut‐vikling! Vi må ak‐tivt oppsøke og

bry oss omskolene våre.

Årets grønne

Dyktige innledere og motivertetilhørere ga igjen engasjerte de-batter og gode meningsutvekslinger.I god Sp-ånd ble det også god tid tilsosialt påfyll», sier Dahl Eide. Til-bakemeldingene fra deltakerne vargjennomgående positive, noe somgleder Senterkvinnelederen stort.

Folkevalgtskoleringen«Kvinner kan»I forkant arrangerte Senterkvinnenefolkevalgtskolering; Likestillings-og diskrimineringsombud SunnivaØrstavik holdt et engasjerende fo-redrag om fremtidens likestillings-politikk, der Senterkvinnene ogSenterpartiet ble utfordret til å tenkegjennom hva vi virkelig vil priori -terer når det kommer til like stilling– om Sp fikk bestemme alene?

Alle deltakerne fikk praktisk me-dietrening fra Guri Størvold ogAnne Beathe Kristiansen, og etlynkurs i lokalpolitikk av Dahl Eideog Anja Hjelseth. Den sosiale nett-verksbyggingen var som alltidsentralt.

Bærekraftig utvikling Grønn inspirasjon startet med eninnføring i FNs nye bærekraftsmål:

Bjørg Sandkjær (nestleder i OsloSp) og Anne Beathe Tvinnereim(nestleder i Sp), begge med bak-grunn fra Norad, ga forsamlingenen god oversikt over utfordringeneverdenssamfunnet står overfor. Detå fjerne sult er kanskje det allermest sentrale. Verdens matproduk-sjon må øke med 70% innen 2050for at vi skal kunne ha nok mat tilen økende befolkning, i tillegg stårvi overfor andre utfordringer somklimaendringer, tørke og flom.

En verden i kriseRune Johansen fra Flyktninge -hjelpen redegjorde for historie omflyktninger gjennom tiden i tilleggtil situasjonen i dag. Vår egenKatrine Kleveland snakket somleder i Nei til EU også om flykt-ningkrisen og EUs relasjon tildenne med de utfordringer som manstår ovenfor i Europa. Cathrine S.Amundsen, 2. nestleder i AkershusSP og politisk rådgiver i stortings-sekretariatet, delte sine erfaringerfra besøk på øya Lesbos i høst, derhun opplevde flyktningkrisen pånært hold. Hun redegjorde også forflyktningeforliket som Sp er en delav. Det er mange problemstillingerå ta stilling til, og for Senter-kvinnene er det spesielt innstram -mingene i familiegjenforening somer utfordrende.

Folkets helsetjenesteKjersti Toppe, stortingsrepresentant

Sp og helsepolitisk talskvinne, rede-gjorde for «Folkets helsetjeneste»,Sps alternativ til regjeringens na-sjonale helse- og sykehusplan.Toppe fokusert på at lokalsyke-husene er grunnmuren. Spesialisertbehandling skal skje på spesialisertesykehus, men de aller fleste blir idag ferdigbehandlet på lokalsyke-huset. I tillegg er lokalsykehuseneviktige som utdanningsarena forhelsepersonell. Jordmødre uttrykkerogså bekymring overfor kvalitetenpå de store klinikkene.

TTIP/TISAStortingsrepresentant Liv SigneNavarsete orienterte om TTIP ogTISA. Dette er store omfattende av-taler, som kan få enorme kon-sekvenser for Norge. Fremtidigestorting og kommunestyrer kan blihindret i å gjøre frie vedtak, uten åkunne bli saksøkt av utenlandskefirmaer, og vi kan risikere atsektorer blir «tvangsprivatisert».Senterpartiet har en viktig rolle i åfå folk til å våkne før det er for sent!

Blankpuss kløveren!Det var den tydelige utfordringenfra Erling Sande, tidligere stortings-representant og leder av Stortingetsenergi- og miljøkomite. Inn mot2017 må Senterpartiet løfte seg sommiljøparti og virkelig kommunisereut vår forvaltertankegang; jordaskal leveres videre i bedre stand enndet vi fikk den. Sande viste at

Senterkvinnene har på nytt arrangert Grønn Inspirasjon! Leder Beate MarieDahl Eide er svært fornøyd: «Det ble en suksess også i år.

AV ELINE STOKSTAD OSERUDeso@sp.no

inspirasjon

Senter partiet har et stort rom for vårmiljøpolitikk.

Marius Holm fra Zero utfordretoss på områder hvor Sp ikke harvært gode nok i miljøpolitikken. Vihar mye å gå på fra faktiske punkteri vårt program og fram til hva vivirkelig prioriterer i forhandlingermed andre partier. Holm viste at detligger mange muligheter i tek-nologiutvikling og det å få nedkostnaden for miljøvennlige løs-ninger.

Verdier i politikkenGrønn inspirasjon ble avsluttet medet virkelig inspirerende foredrag;

tidligere Sp-leder og Oslo-biskopGunnar Stålsett som snakket omverdien av verdier, om respekt,toleranse og medmenneskelighet.

Grønn inspirasjon 2016«Senterkvinnene ønsker å bidra tilkunnskapsheving og politikk-utvikling på viktige tema. For osshar det vært viktig å skape en godarena for kunnskapspåfyll, nett-verksbygging og debatt, som eråpen for alle medlemmer i Sp. Dethar vi lykkes med!», sier Senter-kvinneleder Dahl Eide, somallerede er i gang å planlegge«Grønn inspirasjon 2016».

IVRIGE DELTAKERE PÅ SEMINAR:F.v.: Kathrine Kleveland, Cathrine S.Amundsen, Bjørg Sandkjær, DortheaEnger og Liv Signe Navarsete.

Senterkvinneleder Beate Marie DahlEide og Gunnar Stålsett.

Husk å sende inn timerfor gjennomførtestudie aktiviteter!

Husk at arbeid med program, nominasjon og valgkamp hargodkjente studieplaner. Alle kommunestyregrupper må ogsåhuske på å sende inn frammøtelister for sin aktivitet i 2015.

Regler, informasjon og frammøteskjema kan hentes påwww.senterpartiskolen.no.

Spørsmål kan rettes til Kristin Madsen tel. 950 72 558, e-post km@sp.no

Også i Norge merker vi at sværtmange mennesker er på flukt og idrift, og at stadig flere kommer innover våre grenser. Men hva er egent-lig forskjellen på en kvoteflyktning,en flyktning, en asylsøker og en inn-vandrer? Og hva sier Senterpartietspolitikk om flyktninger, asylpolitikkog integrering? Hvordan kan vi møtedisse utfordringene, ikke minst ivåre lokalsamfunn?

I temaheftet Flyktninger og in-tegrering forsøker vi å gi noen fakta-opplysninger omflyktningsituasjonen, og vi forklareren del ord og begreper. Senterpartietspolitikk på området blir presentert,og vi ser på noen eksempler påhvordan integrering kan gjøres i lo-kalsamfunnet.

Temaheftet Flyktninger og integre -

ring er utgitt i Senterpartiskolensserie «Kunnskap om politikk».Heftet er tilrettelagt av KristinMadsen, og kan hentes påwww.senterpartiskolen.no

Spørsmål kan rettes til SenterpartietsStudieforbund, e-post km@sp.no tel950 72558.

Nytt temahefte om flyktning‐ og integreringspolitikkHøsten 2015 opplever Europa den største flyktningstrømmen siden annenverdenskrig.

Senterpar�skolen

Vi har arrangert to «politiskekafeer» med veldig godt besøk ogstor stemning. Fokus her ligger påå skape rom for gode politiskesamtaler der vi ikke trenger å for-holde oss til ei saksliste. Dette erstedet der både medlemmer, nyemedlemmer, de som har lyst til å blimedlemmer og sympatisører kankomme og ta del i debatten eller fåseg en god prat. Vi er så heldige åha et medlem som har et hjem hungladelig åpner for senterpartister, etmedlem som spiller gitar og er flinktil å synge og vi har ressurser i lagetsom også er gode til å underholdemed ei morsom historie eller envits. Dette er med på å skape denlette tonen og ikke minst kjennerman at det er lett å bli tatt inn i dengode senterpartivarmen. Dette erogså en fin måte å inkludere ogintrodusere.

Av og til kan det også væresmart å sette opp et tema som viønsker at folk snakker litt om,dersom vi vet det er saker som folker spesielt opptatt av. Eksempel herkan være kommunereformen,skolestruktur osv. Men dette skalvære et lavterskeltilbud, et skikke -lig «breddetilbud» som et idrettslagville kalt det. Da er det fint åinvitere inn potensielle medlemmerog presentere dem for Senterpartiet.

Politisk kafe er også noe for

senterungdommene våre. Dette eren arena de føler seg mere hjemmepå enn de politiske møtene som oftekan bli litt for formelle. Dette skalvære et fora der vi ufarliggjør po-litikken og setter den gode samtaleni fokus. For å lage en god stemninghar vi med en som spiller gitar ogda er det allsang. Det er også fint åbruke andre ressurser i laget somkan bidra med ei god historie ellerandre morsomheter. Humor er et ut-rolig godt verktøy for å senke ters-kelen og få folk til å bli med. Visørger også for at alle medlemmeneprøver å ta med seg en nabo eller envenn. Dette kan også være en finmåte å rekruttere nye eller få nyestemmer inn i politiske tema. Mankan si at politisk kafe har enkinderegg effekt ved at mankommer sammen og har det sosialt,snakker politikk og finner gode po-litiske saker/argumenter og i tilleggrekrutterer nye medlemmer.

Det å sette seg ned rundt et bordsammen med hyggelig folk i allealdere og fra ulike kulturer, drikkelitt kaffe og ha en god prat om ettema folk er opptatt av er noemange savner i dagens samfunn.

Derfor er det viktig å skape denuformelle og gode stemningen somgjør at folk føler seg avslappet ogfrie. Her skal praten gå naturlig utenat du må be om ordet eller vente påtur. Vi prøver på slutten av møtet åoppsummere for å få frem sakereller gode argumenter som harkommet opp gjennom kvelden.Dette er viktig også for at folk somhar deltatt føler at de har fått bidratteller løftet frem saker/synspunkter.

På politisk kafe er det rammenesom kanskje er viktigst. Få fremden gode stemningen og sørg for atmedlemmene tar med seg en naboeller en venn som kan være inter-essert i ei god politisk sak. Detteskal være et enkelt arrangement,men her det viktig at praten sitterløst som den ofte gjør i godsenterpartiånd. Selvfølgelig brukervi sosiale medier til å spre infor-masjonen om politisk kafe. Dette eren grei sak å dele med venner ogdermed kan lokalet dere bruker fortbli fylt opp. Vi gleder os til vårneste politiske kafe – lykke til fordere som har lyst til å prøve!

Politisk kaféØnsker du deg et rom for gode politiske samtaler, fritt for saklister og formalia? Da kan politisk kafé være en ide for deg og laget ditt også.

AV SISSEL SKIAKERVestre Toten Senterparti

FACEBOOKINVITASJON: Bruk gjerne sosiale medier til å spre budskapet ditt.

– Jeg ser fram til å lede dette vik tigearbeidet for partiet. Alle parti harbehov for debatt og nytenking ombåde enkeltstandpunkt og prinsipp,dette gjelder også for Senterpartiet,sier Ola Borten Moe.

I mandatet til programkomiteenstår det at det er naturlig at program-komiteen involverer partiets ressurs-gruppe på internasjonal politikk iaktuelle problemstillinger på detutenrikspolitiske området.

Programkomiteen kan opprettepolitiske undergrupper for å få enstørre bredde i sitt. Arbeidet børlegge opp slik at komiteen kan lufteproblemstillinger og få innspill frapartiets medlemmer underveis i sittarbeid. Senterpartiets landsstyret,

sentralstyret og arbeidsutvalget kanbenyttes til å drøfte politiskeproblemstillinger underveis i ko-miteens arbeid, heter det i program-komiteens mandat.

Om framdriften i program-komiteens arbeid står det i mandatetat det skal legges fram et utkast tilnytt prinsipp- og handlingsprograminnen 26. august 2016. Utkastetsendes på høring partiorganisasjonenmed høringsfrist 24. oktober 2016.

Programkomiteens endelige for-slag til nytt prinsipp- og handlings-program skal legges fram innen 6.januar 2017. Forslaget sendes så påhøring i partiets fylkeslag, Senter-ungdommen, Senterkvinnene, Same-politisk Råd og landsmøtets dele -

gater med høringsfrist 1. mars 2017.Sentralstyret behandler komiteensprogramforslag og innkomne end-ringsforslag og innstiller til vedtakoverfor partiets landsmøte. Senter -partiets nye prinsipp- og handlings-program for perioden 2017-2021 vilså bli vedtatt på partiets landsmøte iTrondheim 24.-26. mars 2017.

Ola Borten Moe leder programkomiteen

Senterpartiets program-komite, som er oppnevntav partiets sentralstyre,har følgende sammen-setning:Ola Borten Moe, Sør-Trøndelag, LEDERChristian Anton Smedshaug,AkershusEmilie Enger Mehl, HedmarkKathrine Kleveland, VestfoldKjersti Toppe, HordalandJan Ove Tryggestad, Møre og RomsdalBjørn Arild Gram, NordTrøndelagJanne Sjelmo Nordås, NordlandCecilie Hansen, FinnmarkErling Laugsand, SenterungdommenBeate Marie Dahl Eide,Senterkvinnene

Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe, er oppnevnt som leder i partiets program‐komite. Komiteen skal til landsmøtet i mars 2017 utarbeide forslag til nytt prinsipp‐og handlingsprogram for perioden 2017‐2021.

Ola Borten Moe ser fram til å lede arbeidet i programkomiteen.

Foto

: Rag

ne B

. Lys

aker

.

Med flere medlemmer enn på mangeår, var det også mange deltakere ogobservatører på landsmøtet. 157delegater og over 20 observatører ogsekretariat, resulterte i et landsmøtemed 190 deltakere. Det var både nyeansikter og gamle travere til stede.Alt lå til rette for et landsmøte medgod stemning, nye bekjentskaper ogvidere lagbygging.

Landsmøtet åpnet i god tradisjonmed leders tale. Med nærmere 2000medlemmer, et godt valgresultat ogrundt 200 unge folkevalgte, var detmye å juble over i Senterung-dommen. Men leders tale pekte ogsåpå utfordringer vi står ovenfor po-litisk, herunder rundt den sikkerhets-politiske situasjonen og internasjonaluro. Vi står ovenfor en flyktning-

krise, hvor det er behov for å ta imotpå en god måte og samtidig gjøreinnstramminger. Desentralisering bleogså tatt opp i leders tale, hvor detble pekt på vårt alternativ for de-sentralisering av bosetting, kapitalog makt som et klart alternativ tilregjeringas sentraliseringspolitikk.

Generaldebatten viste god bredde

politisk og det var kjekt å se atmange delegater tok til ordet underdebatten.

I god tradisjon var det duket ut-spørring av partiledelsen fredagkveld. Her stilte Trygve SlagsvoldVedum og Anne Beate Tvinnereimsporty opp og svarte på spørsmål

Høydepunktene harikke latt vente på segi løpet av høsten iSenter ungdommen,og i november var detigjen duket for lands‐møte. Denne gangenble landsmøtet arrangert på ScandicHamar.

Høydepunkter

AV SARA SEKKINGSTADshs@sp.no

sendt inn av salen. Alt fra partiled-elsens minner fra Senterungdommentil traktorer ble diskutert under sofa-praten, til latter og inspirasjon for osssom satt i salen.

– Vi bruker fredagskvelden på ådiskutere traktormerket, det er detsom er så fantastisk med oss, saAnne Beate under partilederutspør-

ringa, og dette var det stor enighetom i salen.

Lørdag diskuterte landsmøtetarbeidsplanen til Senterungdommendet kommende året, og landsmøtetvedtok en ambisiøs arbeidsplan forarbeidsåret 2015-2016. Første ar-rangement er Vårslepp 11.-13. mars2016, og allerede nå kan du merkedeg datoen, og spre informasjon tilengasjerte Senterungdommer somkan tenke seg en helg med inspira-sjonspåfyll, kurs og politiske dis-kusjoner.

Nytt sentralstyre ble valgt lørdagettermiddag, og fem nye styre -medlemmer ble valgt inn. ErlingLaugsand ble gjenvalgt til tredje årsom leder, og med seg på laget fikkhan Ada Johanna Arnstad som ble

gjenvalgt som politisk nestleder ogMagnus Weggesrud, som ble valgtsom ny organisatorisk nestleder.

Landsmøtet hadde god tid tilresolusjonsbehandling i år, og haddegode politiske diskusjoner rundt etbrett spekter av politiske områder. Toav de store diskusjonene som varoppe, var flykningsituasjonen ogpelsdyrnæringa, hvor Senterung-dommen vedtok å gå for en bære-kraftig utvikling av pelsdyrnæringa.

Det var en engasjert gjeng senter-ungdommer som reiste hjem fraHamar 6. november. Med gode po-litiske diskusjoner, nye bekjent-skaper, gode vennskap og nyinspirasjon er Senterungdommenklar for et nytt arbeidsår.

i kø

Det er eit underleg syn å følgje ting-ingane på fjernsynet. Det er nokoslik som dette som skjer igjen ogigjen:

«Me ser ein reporter frå NRKsom står utanfor ei dør på Stortingetog fortel at no er det harde tak imøteromet innanfor om statsbud-sjettet. Så ser me ei dør som går oppog dei fire finanspolitiske tals-personane kjem ut. Dei ser al-vorlege ut og fortel at det ervanskelege tingingar der deiframleis står langt frå kvarandre,men at det går sakte framover.

Reporteren snur seg mot kameraog fortel at det er ei alvorstyngdstemning og at partane framleis stårlangt frå kvarandre, men at det gårframover.

Reporteren snur seg så motMagnus Takvam og spør kva dettebetyr. Takvam er ein røynd jour-nalist som forstår seg på dette spelet.

Takvam fortel difor til sjåarane attingingane truleg er prega av alvor,og sjølv om partane nærmar segkvarandre så er dei framleis ikkjesamde. Takvam legg og til med all siinnsikt at truleg er avgifter og bi-stand det som er vanskelegast åfinna felles løysingar på.»

Eg trur KrF og Venstre meinerdet er gjevt å få all dennemerksemda. Det kan verke som deinærast har forelska seg i denne

dørleiken. Eg er ikkje like

trygg på at veljarane deira er likeglade for å fleire gonger daglegverte minna om at det er KrF og Vsi forteneste at Frp køyrer svarteregjeringsbilar med sjåfør.

Det er flott at Stortinget har fåttmeir makt, men ikkje om det gjer atme mistar styringa i ei krevjande tidfor landet vårt. Til sjuande og sist erdet viktigare å styre landet på einstødig måte enn å vera viktig når eingår gjennom ei dør. Sjølv om NRKstår utanfor og ventar.

Returadresse:SenterpartietGrensen 9B0159 Oslo

SETT FRÅ LØVEBAKKENGeir Pollestad

Dørleiken på StortingetEg vonar at når dette vert lese så har landet fått eitstatsbudsjett for 2016. Når dette vert skrive er dettingingar mellom dei fire partia i den blå alliansen.Og dei er på overtid. Kraftig på overtid.

Foto

: Rag

ne B

. Lys

aker