Stiftelsen Østfoldforskning STØ

”Samfunnsmessige aspekter knyttet til miljø- og ressurseffektivitet ved bruk av IKT”

• Trender som vil bidra til å auke behovet for IKT

• Drivkrefter for framvekst av IKT-sektoren

• Innsatsfaktorar i norsk kompetansebasert tenesteyting

• Miljøeffektar og samfunnsmessige effektar ved auka bruk av IKT

Historie Framtid

Nåtid

Teknologiske drivkrefterfor bruk av IKT

Kompetanse-basert

tjenesteyting

Samfunns-messigeeffekter

Brukerbehovfor IKT

Trender

Andre drivkrefter Andre næringer

Andre drivkrefter Andre næringer

Stiftelsen Østfoldforskning STØ

Trender og drivkrefter som vil påverke behovet for IKT

- Sysselsettingsstruktur - Automatisering- Sentralisering og urbanisering- Utdanningnivå- Endring i familiemønster og

familie-etablering- Globalisering av handel og

industri- Mobilitet- Oppkjøp og kjededannelser

- Mindre, lettare, meir integrert utstyr

- Fleire finesser- Høgare kapasitet- Rimelegare utstyr

Fordeling av yrkesaktive i Norge på sektorer 1890-1990

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1890 1910 1930 1950 1970 1990

Ant

all y

rkes

aktiv

e Tjenesteyting

Samferdsel

Industri

Jordbruk/fiske

Stiftelsen Østfoldforskning STØ

Miljøeffektar ved auka bruk av IKT

Innsatsfaktorar i kompetansebasert tenesteyting:• Elektronisk utstyr• Energibruk og areal/materialbruk• Papirforbruk• Reiseaktivitet• Avfall

Energi-, papir-, reise- og avfallsintensitet

0

20

40

60

80

100

120

140

1975 1980 1985 1990 1995 2000

Nor

ma

liser

t ve

rdi (

1980

=10

0)

Energiintensitet (netto innanlands energiforbruk)

Papirintensitet (avispapir, trykke- og skrivepapir)

Reiseintensitet (innanlandsk, motorisert persontransport)

Avfallsintensitet (kommunalt avfall)

Stiftelsen Østfoldforskning STØ

Miljøeffektar ved auka bruk av IKT, forts.

Avfall, reising, energiforbruk og papirforbruk1980=100

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000

No

rmal

iser

t ve

rdi

Netto innanlands sluttforbruk av energiForbruk av avispapir, trykke- og skrivepapirReising (innanlandsk, motorisert transport)Kommunalt avfall

Bruk av IKT har ikkje ført til redusert ressursforbruk eller avfallsgenerering, men vi veit ikkje om IKT har ført til ei redusert stigning dei siste åra.

Stiftelsen Østfoldforskning STØ

• Sparsomt datagrunnlag for kompetansebasert tenesteyting• Vi kan ikkje seie kva som gir størst bidrag til miljøproblem for

denne sektoren. • Korleis ser egentleg ei typisk kunnskapsbasert, tenesteytande

bedrift ut når det gjeld miljøprofil? • Og kva faktor er viktigast å ta tak i for å forbetre seg på

miljøområdet; energi, papir, transport eller teknisk utstyr?

Miljøeffektar ved auka bruk av IKT, forts.

Stiftelsen Østfoldforskning STØ

Resultat frå miljøkartleggingaSTØ Fredrikstad

Arbeidstid

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Gjennomsnittlegstillings% per STØ-ansatt i Fredrikstad

Arbeidstid STØ-kontor Arbeidstid heimekontor Arbeidstid kunde

1997/98

2000

Stiftelsen Østfoldforskning STØ

Miljøkartlegging STØ, forts.

Oppdeling av arbeidsdagen

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

STØ Heimekontor Kunde

Tal p

å sv

ar

Heil dag

Delt dag

Stiftelsen Østfoldforskning STØ

Miljøkartlegging STØ, forts.

Er det vanskeleg å skille jobb og fritid ?

7

20

Ja

Nei

Stiftelsen Østfoldforskning STØ

Miljøkartlegging STØ, forts.Bruk av PC

i jobben

0

5

10

15

20

25

30

35

På STØ-kontor På heimekontor

t/veke f

or

pers

on

i f

ull s

tillin

g

Bruk av videokonferanseutstyr

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

Per full stilling Per person som harbrukt utstyret

An

tal g

on

ger

per

år

Forbruk av kopipapir, aviser og lysark

0

10

20

30

40

50

60

Kopipapir STØ Lysark STØ Aviser STØ Totalt forbruk avtrykke- og

skrivepapir perperson i Noreg

1998

kg

pe

r å

r fo

r fu

ll s

tilli

ng

Stiftelsen Østfoldforskning STØ

Miljøkartlegging STØ, forts.

TransportSTØ 2000

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

Fly Bil Kollektivt Sykkel/gange

km

pe

r å

r fo

r fu

ll s

tilli

ng Tenestereiser

Til og frå jobb

Stiftelsen Østfoldforskning STØ

Miljøkartlegging STØ, forts.

Tenestereiser STØ 2000Absolutte tall

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27

km

Fly

Bil

Kollektivt

Stiftelsen Østfoldforskning STØ

Miljøkartlegging STØ, forts.

CO2-rekneskap for STØ sine aktivitetar

0 32 8

2 270

14 509

599 69963

290

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

kg C

O2

per

år

for

full

still

ing

Stiftelsen Østfoldforskning STØ

Miljøkartlegging STØ, forts.

CO2-rekneskap i BioC-prosjektet"Innsats" og innsparing

383

127 400

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

CO2 "innsats" 1996-2001

STØ/Sintef/Elkem/Fesil

Årleg innsparing vedbruk av 40% biokarbonved eit "normalt" stort

FeSi-smelteverk

Ton

n C

O2

Stiftelsen Østfoldforskning STØ

Miljøkartlegging STØ, forts.

Noko å tenke på:

Kvar nordmann slepp årleg ut 9,4 tonn CO2 til atmosfæren.Kvar verdensborgar slepp ut 4 tonn CO2.Transportdelen av dei norske CO2-utsleppa er omlag 1,9 tonn per person og år.

For å komme ned på eit bærekraftig nivå meiner FNs klimapanel at dei globale CO2-utsleppa må reduserast med minst 60 prosent - til 1,6 tonn pr. verdensborgar. Sidan dei norske utsleppa er høgere enn dei globale, må nordmenn redusere sine CO2-utslepp med 83 prosent for å komme ned på et bærekraftig nivå.

Ei bærekraftig personreisekvote vil dermed vere 300 kg CO2 pr. nordmann.

Frå Fremtiden i våre henders CO2-reisekalkulator (2000)http://fivh.no/co2/index.html