SAMMEN MED TJENESTENEÅrsrapport 2017

2

SAMFUNNS-OPPDRAGET

Vi skal også søke samarbeid og samordning med andre sentre og instanser med relaterte opp-gaver slik at synergieffekter og god ressursutnyttelse oppnås og unødvendig overlapping unngås. Samarbeidet skjergjerne ved ulike nettverks-dannelser. Vi skal sikre bruker-involvering og brukerkunnskap i virksomheten og sikre mål-gruppene god og likeverdig tilgang til kompetansesentrenes tjenester. Som kompetanse-senter skal vi være lett til-gjengelig for kommunene og andre brukergrupper, og fremstå samlet og oversiktlig for disse. Vi skal ta nødvendig hensyn til det lovfestede an-svaret de ulike forvaltnings-nivåene har for de respekti-ve tjenestene, og drive vår virksomhet i samarbeid med ansvarlige instanser på de ulike nivåene.

OrganiseringRBUP Øst og Sør er organisert som ett av tre sentre i stiftelsenRBUP Øst og Sør. RVTS Øst og RVTS Sør (fom. 1.1.2018) er de to andre sentrene i stiftelsen. Vi er underlagt Helsedirekto-ratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som vi får årlige tilskuddsbrev fra.

Vårt overordnede samfunns-oppdrag er å bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten i alle tjenester som arbeider for å fremme god psykisk helse hos barn og unge.

Vår hovedmålgruppe er ansatte og ledere som jobber i tjenestenefor barn og unges psykiske helse i kommunene, spesialisthelse-tjenesten og i det statlige barne-vernet. Vi skal være en tjeneste for tjenestene og for den fore-byggende virksomheten i kommunene. Vi har samme samfunnsoppdrag som våre tre søstersentre; RKBU Vest, RKBU Midt-Norge og RKBU Nord og skal ivareta oppgaver innenfor kompetanseområdet barn og unges psykiske helse.

Gjennom disse aktivitetene skal vi og de andre sentrene bygge bro mellom forskning, praksis og utdanning, og slik bidra til mer kunnskapsbasert praksis og bedre beslutninger. Vi skal være aktive formidlere av kunn-skap, pådrivere for at kunnskap spres, resultater følges opp og ny kunnskap skapes. Vi skal bygge vår virksomhet på syste-matisk innhenting av kunnskap.Kunnskap omfatter forsknings-basert kunnskap, erfarings-basert kunnskap og brukernes erfaringer, ønsker og behov.

VÅRE ARBEIDSOMRÅDER

Kunnskapsbasert praksisKunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert påsystematisk innhentet forsk-ningsbasert kunnskap, klinisk erfaring og brukerens ønsker og behov i en gitt situasjon. Alle RBUPs aktiviteter skal være etter prinsippene for kunnskaps-basert praksis. Dette innebærer kontinuerlig refleksjon og evalu-ering av egen praksis, og forut-setter tilgang til og anvendelse av pålitelig forskningsbasert kunnskap. Kunnskapsopp-summeringer og formidling er derfor en av RBUPs kjerne-aktiviteter.

TjenestestøtteVår viktigste arbeidsform er å støtte lokal tjenesteutvikling. Vi definerer tjenestestøtte slik: å arbeide sammen med tjenestene, ute i tjenestene, ofte på oppdrag fra tjenestene, om tiltak som har kvalitetsforbedring som umiddelbart mål. Vi ønsker å være en verdsatt og etterspurt utviklingspartner som i løpet av uker, ikke måneder og år, leverer konkret bistand til ledere lokalt.

UtdanningGjennom kurs og utdanning tar deltakere til seg ny kunnskap, ser etablert kunnskap i nye sam-menhenger og kan hente støtte for eller får utfordret sine kunn-skap og kompetanse.

3

I 2017 mottok vi i økende grad forespørsler og gjennomførte kurs lokalt, i samarbeid med tjeneste-ledere. Det gir flere fra tjenesten mulighet til å delta, og vi som har undervisningsansvaret kan tilpasse både form og innhold til kompetanse- og opplærings-planer i den respektive tjenesten.

FormidlingGjennom formidling arbeidervi for å øke kunnskap og kompetanse blant dem som arbeider i tjenestene, på temaer som er avgjørende for å hjelpe utsatte barn, unge og familier.

ForskningDet er store kunnskapsbehov på feltet barn og unges psyiske helse. Derfor bruker vi også mye tid og ressurser på forskning. Slik bidrar vi til å finne, utvikle og evaluere metoder i arbeidet med barn og unge og organisering av tjenestene.

Vi hjelper tjenester for barn og unges psykiske helse med fornyelse og forbedring

4

Barn og unges situasjon er vår tids store folkehelseutfordring. Den er det mulig å påvirke i posi-tiv retning! Vårt ønske er at flere oppvekstarenaer preges av klokt, varmt, modig og systematisk hel-sefremmende arbeid. Vårt ønske er at flere barn og unge skal få hjelp i rett tjeneste, og at flere får hjelp som nytter. Derfor jobber vi i, for og sammen med kommuner og tjenester, på tvers av helsesektor og barnevern, på tvers av

SAMMEN MED

TJENESTENE

Direktør Arild Bjørndal

forvaltningsnivåer og på tvers av fagdisipliner. 2017 var preget av en intensivering av den utadret-tede virksomheten. Vi jobber ute i tjenestene, ofte på oppdrag fra tjenestene, med tiltak som har kvalitetsforbedring som umiddel-bart mål. Inntaksteamet på RBUPbehandlet 131 antall saker i fjoråret.

Å være aktivt ute i tjenestene i gjensidige prosesser gjør det også mulig å identifisere praksis-relevante forskningsbehov. Gjennom forskningen vår møter vi også mange barn, unge og for-eldre. I det pågående prosjektet Kunnskapsoverføring i Barne-vernet (KOBA) har brukere, prak-tikere og forskere samarbeidet om å utvikle lokalt tilpasset kunnskapsbasert skolestøtte ti barn og familier i kommunalt l

barnevern. KOBA evaluerer både effekten av skolestøtten og en modell som kan redusere tiden det tar før kunnskap fra forskning fører til kvalitetsforbedring i tjenester. I 2017 fullførte vi også TIM-studien som er et lavterskel-tiltak for engstelige og triste barn. 36 skoler var med i studien og mer enn 700 barn i hele landetdeltok.

Vi jobber ute i tjenestene, ofte på oppdrag fra tjenestene, med tiltak som har kvalitetsforbedring som umiddelbart mål.

Vi når også mange i tjenestene gjennom utdanning og formid-ling. Det slutter aldri å imponere meg hvor opptatt fagfolk er av å øke sin kunnskap og kompe-tanse, på temaer som er avgjø-rende for å hjelpe utsatte barn, unge og familier. I løpet av 2017 deltok over 6 300 fagfolk i utdanninger og kurs i vår regi. I 2017 har vi hatt en grundig gjennomgang av vår undervis-nings- og kursportefølje. Vi ønsker å tilby videre- og etterutdanning sterkt preget av tjenestenes behov for kompe-tanse, på temaer og arbeids-måter der vi har etsærlig fortrinn slik at ikke vår kompetanseheving konkurrerer med det andre tilbyr.

Kunnskapsbasert praksis er at barn, unge og foreldre, sammen

med fagfolk, treffer godt informert-beslutninger. God informasjon hentes fra forskning og fra brukeren selv. Å holde oversikt over hva som foreligger av rele-vant forskning, er ikke lett. Derfor skaper vi oversikt, bl.a. gjennom databasen IN SUM (et register over systematiske oversikter om effekt av tiltak), tidsskriftet Psyk-TestBarn (om tester og kartleg-gingsverktøy) og kunnskaps-portalen «Håndboka» som lanseres i 2018 (med BUP som primær målgruppe).

I 2017 gjorde vi oss klare til å ta imot RVTS Sør i vår stiftelse, fra 1.1.2018. Det er alltid krevende å føre virksomheter sammen til et større hele, men også utrolig spennende. Vi er opptatt av å fylle kompetansesenterplassen, som er å gjøre nytte mellom myndigheter og tjenester, og mellom kunnskapsfronten og praksisfeltet. 2017 var et spennende og viktig år for oss og for kompetansesenterutviklingen i Norge. Det blir også 2018.

5

6360 10

FYLKER

NØKKELTALL

180

ANSATTETJENESTESTØTTEantall saker

KOMMUNER

167131

BARN I VÅR REGION

624 000

Faglige ressurser

Tjenestestøtte

Forskning og kunnskapsoppsummering

Utdanning og annen kompetanseheving

Formidling

14 %

31 %

20 %

35 %

Tilskuddsmidler Prosjekter i statlig barnevern

Virksomhet sammen med spesialisthelsetjenesten Arbeid rettet mot tjenester i kommunene

21 %

11 %

68 %

MEDIEBIDRAG PUBLIKASJONER

3837

KURSDELTAKERE

6

JANUAR: På nyåret startet et nytt kull i spesialistutdanningen ved RBUP. 74 fagfolk

kunne se frem til fem spennende og lærerike semestre hos oss.

FEBRUAR: «Å ta opp uro» er både en metode og en utdanning, og handler om å ta opp sin uro eller bekymring så tidlig som mu-

lig. Opplæringen i Uro-metoden ved RBUP startet i februar. Vi overtok opplæringen fra

bydel Søndre Nordstrand og Kristiansand kommune etter ønske fra dem.

MARS: I tråd med dreiningen av RBUPs virksomhet i retning av tjenestestøtte, ble

vårt prosjektkontor etablert i mars. Alle medarbeiderne i kontoret har fullført prosjekt-

lederutdanninger og har en aktiv rolle i kurs og utdanninger, tjenestestøtteprosjekter og

inntaksteam.

MARS: «Mestrende barn» er et forsknings-prosjekt hvor vi har arbeidet med å evaluere et

gruppetiltak som skal forebygge angst og depresjon hos barn. 28. mars arrangerte vi

skolekonferanse for involverte parter i prosjektet. Professor Phillip Kendall fra Temple University, Philadelphia besøkte også konferansen og

holdt spennende innlegg om temaet.

APRIL: Jay Belsky er professor ved UC Davis og foreleste hos oss i april. Belsky er ledende i verden på forskning og utvikling av teori om

forskjeller hos barn og unge når det gjelder miljøets påvirkning. Han har vist at individer med visse temperamentstrekk i stor grad er påvirkelige av miljøet – på godt og vondt.

MAI: Kollega Lisbeth Valla disputerte på avhandlingen «En longitudinell studie av

spedbarns utvikling fra 0-2 år» ved Medisinsk fakultet på UiO i mai. Valla og forskerkollegaer identifiserte barn i risiko for utviklingsvansker

for å sikre at de får hjelp tidlig.

HENDELSER I 2017JUNI: Avgangsstudenter ved spesialist-utdanningen avsluttet semesteret med kongress. 59 studenter fullførte spesialist-utdanningen ved RBUP i 2017.

JUNI: RBUP har ansvar for forsknings-prosjektet «Familie for første gang» som skal hjelpe sårbare førstegangsforeldre.I juni var prosjektet tildelt et langt innslag på Lørdagsrevyen på NRK. SEPTEMBER: Tilpasset skolestøtte for barn i barnevernet er fokus i forsknings-prosjektet KOBA (Kunnskapsoverføring i barnevernet: Bedre skoleprestasjoner for barn i risiko). I september arrangerte de ansvarlige i prosjektet kick-off med godt oppmøte fra barneverntjenestene som er involvert.

SEPTEMBER: Ny forskning bekrefter stadig sammenhenger mellom oppveksterfaringer og psykisk helse livet gjennom. Gjennom fagblogginnlegget «Fem om dagen» for barn og unges psykiske helse gav kollega og seksjonsleder Elin Kreyberg fem råd for å gi barn og unge en mer robust psykisk helse. Innlegget nådde 32 000 personer og satte ny rekord på fagbloggen tilbeste.no.

NOVEMBER: Forskergruppen som jobber med Omsorgs- og endringsmodellen deltok, sammen med Bufetat Nord og University of Washington, i en paneldiskusjon på Asso-ciation for Behavioral Cognitive Therapies (ABCT) sin konferanse i San Diego. Forskerne presenterte formålet med programmet og forskningen knyttet til dette.

DESEMBER: På tampen av året arrangerte vi dialogmøte om brukermedvirkning på RBUP. Åtte brukerorganisasjoner var tilstede. Målet var å bli kjent og få svar på hva som kjennetegner god brukermedvirkning i ulike tjenester og i RBUP. Vi fikk mange nyttige tilbakemeldinger.

7

RBUP ØST OG SØR: FOR, I OG SAMMEN MED TJENESTENE

8

Helt fra RBUP ble opprettet i 1998 har vårt samfunnsoppdrag vært å bidra til kvalitetsutvikling og kompetanse i barn- og ungetjenestene. Vi har løst oppgaven gjennom tjenesterelevant forskning og et stort kurs- og videreutdanningstilbud. De senere årene har vi utvidet vårt repertoar med arbeidsformen «tjenestestøtte».

Det betyr at vi arbeider på oppdrag fra tjenestene, ofte i tjenestene og alltid sammen med tjenestene i kommuner, statlig barnevern og spesialisthelsetjenesten. I tjenestestøtte inngår flere arbeidsproses-ser, nemlig bistand i kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid, bistand til evaluering av tiltak og tjenester, opplæring i tjenestene, læringsnettverk, kunnskapsoppsummeringer og retningslinjearbeid. Sistnevnte inngår i RBUPs/kompetansesentrenes støtte til myndighetene.

KVALITETSUTVIKLINGVi kan bistå ledere og tjenester i kvalitetsprosesser, og samarbeide med tjenestene om kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid i tjenestene. Kvalitetsutvikling er en overordnet prosess, der både kunnskapsopp-summeringer, evaluering og opplæringstiltak kan inngå. Eksempler på prosjekter der RBUP har bistått i 2017 er organisasjonsutvikling i en kommunal tjeneste for utsatte barn og unge («Hvordan bør vi være organisert for å svare på befolkningens behov, kommunisere godt med våre brukergrupper og ha en god indre arbeidsdeling?») og gjennomgang av tiltaksporteføljen i en kommunal barneverntjeneste («Tilbyr vi gode, relevante og kunnskapsbaserte tiltak til utsatte barn/unge og deres familier i vår kommune?»).

OPPLÆRINGTjenesteledere kan be om å få opplæring i sin tjeneste eller kommune, for å sikre at alle medarbeidere kan delta, eller at de tjenestene som sammen skal bistå barn, unge og familier deltar i felles opplæring. Veldig ofte er utgangspunktet kurs eller kursrekker som er avholdt på RBUP. Omfanget og formatet bestemmes av målet for opplæringen, og målet settes sammen med tjenesten. Det beste resultatet oppnås når temaet for kursdagen er del av tjenesten eller tjenestenes kompetanseplan, og når kursdagen følges opp med drøftinger av hvordan ny kunnskap skal brukes i praktisk tjenesteutøvelse. Opplæringen kan bestå av alt fra enkelte opplæringsdager til flerårige utdanningsprogram for flere tjenester – sammen.

EVALUERINGEREvaluering er en avgjørende del av det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring, pasientsikker-het og tjenesteutvikling. Spørsmålet om hvorvidt en endring utgjør en forbedring, kan bare besvares dersom vi har oversikt over relevante data, og kan dokumentere med tall eller kvalitative data at vi er på rett vei. RBUP samarbeider med tjenestene når de trenger å evaluere ulike deler av sitt arbeid. Vi gir råd og veiledning om hvordan tjenesten, allerede når de planlegger forbedringstiltak, bør lage en oversikt over utgangssituasjonen og en plan for evaluering. Til en viss grad bistår vi også med gjennomføring av evalueringer.

LÆRINGSNETTVERKNår flere tjenester/kommuner skal gjennomføre forbedringsarbeid og endre praksis, kan læringsnettverk være en god arbeidsform. Da kommer forbedringsteamene fra flere tjenester eller kommuner sammen til felles innsats og et variert program med faginnlegg, tid til å arbeide med problemstillinger fra egen arbeids-plass og tid til å dele erfaringer med andre. RBUP kan være med å organisere slike læringsnettverk.

For mer informasjon om tjenestestøtte, ta en titt på våre nettsider: www.r-bup.no.

TJENES TESTØTTE

9

TILBESTE.NOI 2016 ble den nasjonale fellesnettsiden tilbeste.no lansert. Nettsiden er en fagblogg og driftes sammen med de andre tre region-sentrene for barn og unges psykiske helse og barnevern (RKBU Vest, RKBU Nord og RKBU Midt-Norge). Den retter seg i utgangspunktet mot de som jobber med barn og unge, basert på sentrenes kunnskap og kompetanse om barn og unges psykiske helse og barnevern. Siden har også i 2017 vært godt besøkt med 15 937 nye brukere og 52 558 sidevisninger. Fagbloggen gir en unik mulighet til å vise fram sentrenes forskning, meninger og kompetanse, både til de som jobber i tjenestene, men også overfor kollegaer over hele landet. Det mest leste innlegget på fagbloggen i 2017 nådde 32 000 personer.

HELSESTASJONSTJENESTEN.NO Nettstedet helsestasjonstjenesten.no er utviklet og vedlikeholdes av vår seksjon for sped- og småbarn. Sommeren 2017 ble innholdet oppdatert etter de nye retningslinjene fra Helsedirektoratet som kom på våren. I løpet av året har nettstedet hatt besøk av 2616 brukere og 16 425 sidevisninger.

BIBLIOTEKRBUP har et eget bibliotek som er en nyttig ressurs både for ansatte i RBUP og folk på utdanninger i RBUP. Biblioteket hjelper blant annet til med litteratursøk, innhenting av artiklerog utlån av bøker fra egen og andre biblio-tekers boksamlinger.

FORMIDLINGR-BUP.NO

I 2017 fornyet vi nettsidene våre r-bup.no for å gjøre det lettere for brukerne å finne og utføre oppgaver som å ta kontakt for

tjenestestøtte, melde seg på kurs og utdan-ninger og få en god oversikt over RBUPs tilbud til tjenestene. Fokus på nyheter og

aktuelle saker er tonet ned på hjemmesiden, men er et sterkt satsingsområde for RBUPs

fagblogg og via sosiale medier. Gjennom året har vi jobbet med å videreutvikle den

nye nettsiden som ble lansert i mai. På tampen av året gjorde vi en endring som

gav kompetanseheving, kvalitetsutvikling og evalueringer (tjenestestøtte) en sentral plass på forsiden. Vi løftet også frem forskningen mer og gjorde forbedringer i hovedmenyen.

Nettstedet hadde 102 565 brukere og 450 224 unike sidevisninger i 2017.

SOSIALE MEDIERVi bruker Facebook aktivt og ser at det er en

kanal hvor vi når mange som jobber i tjenestene. Flere av sakene som vi la ut

i feeden vår sprer kompetanse til tjenestene; som for eksempel en sak om at mobilbruk

kan skade samspillet med barn, som nådde rundt 18 000 personer. Ved årsskiftet var det

3800 som fulgte Facebooksiden vår. Dette er en økning på nesten 30 prosent fra året før. Twitter bruker vi hovedsakelig som en informasjonskanal. Ved utgangen av 2017

hadde Twitterkontoen vår 450 følgere.

10

FORSKNINGTRYGG FØR TRE

- EFFEKTEVALUERING AV KOMPETANSE- OG KVALITETS-HEVING I BARNEHAGEN MED FOKUS PÅ BARNS PSYKISKE 

HELSEMÅL:

Heve kompetansen hos de ansatteog forbedre kvaliteten i barnehagen.

I dette prosjektet skal vi implementere et system for å heve og ivareta kvaliteten i barne-

hagene, og undersøke om det har en forebyggende effekt. Vi tror at det vil gjøre

de ansatte bedre i stand til å fange opp barn med tidlige tegn på skjevutvikling og sette

inn nødvendige tiltak. Vi tror også at det kan ha en positiv effekt på barnas sosiale- og emosjonelle utvikling, og trivsel. Ved pro-

sjektets slutt vil ansatte i barnehagen ha en metode for å videreutvikle og monitorere

kvaliteten i barnehagen. Prosjektet mottokmidler fra Norges forskningsråd (NFR)

i 2016, og er et samarbeid med RKB Midt-Norge og BI. Prosjektleder er Turid Suzanne Berg-Nielsen.

HVA ER VIKTIG FOR DEG? (HEVD) HVORDAN STYRKE BRUKERMED-

VIRKNING FOR UNGDOM I PRIMÆRHELSETJENESTEN MED 

ET IDIOGRAFISK VERKTØY MÅL:

Sikre systematisk og individuell bruker-medvirkning i kommunale tjenester.

I dette prosjektet implementerer og evaluerer vi verktøyet HEVD i 8-10 kommuner som har

lavterskeltjenester for ungdom mellom 12og 23 år som trenger hjelp med psykososialevansker. Vi undersøker hvorvidt brukermed-

virkning kan ha effekt på ungdommers livskvalitet og psykiske helse, sammenlignet med de som ikke får samme tilbud. Prosjektet

har fått midler fra Extrastiftelsen. Turid Suzanne Bergh Nielsen er prosjektleder og Thomas Tollefsen er doktorgradsstipendiat.

TIDLIG INTERVENSJON – MESTRENDE BARN (TIM-studien)MÅL: Hjelpe engstelige og triste barn.Mestrende barn er et gruppebasert tiltak som er gjennomført i skolen for 8-12 åringer som er mer engstelige eller lei seg enn andre barn. Evalueringen har hatt som formål å undersøke mulige effekter av tiltaket Mestrende barn samt barnas og foreldrenes vurderinger av intervensjonen. Totalt 36 skoler fra hele landet deltok i studien. Datainnsamlingen er avsluttet og resultatene er under publisering. Planlegging av videreføringog implementering av tiltaket i tjenestene pågår. TIM-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom RKBU Midt-Norge, RKBU Nord og RBUP Øst og Sør, syv kommuner og Temple University (Philadelphia, USA). Nasjonal prosjektleder er forsker Simon-Peter Neumer, lokale prosjektledere for Region Øst og Sør er Solveig Holen og Kristin Martinsen som også var doktorgradsstipendiat og disputerte i mars 2018. Prosjektet mottok midler for prosjektperioden fra NFR i 2013.

KUNNSKAPSOVERFØRING I BARNEVERNET (KOBA): MESTRING I SKOLEN FOR BARN I RISIKOMÅL: Styrke skolemestring hos barn i det kommunale barnevernet og evaluere en kunnskapsoverføringsmodell.Gjennom dette prosjektet ønsker vi å styrke det kommunale barnevernets evne til å støtte barn og familier med skole. Vi evaluerer en modell for overføring av forskningskunnskap til fleksibel kunnskapsbasert praksis i tjenestene. I tillegg evaluerer vi hvilken effekt de kunnskapsbaserte tiltakene som vi bruker i prosjektet har på barna og deres foreldre. Tiltakene bygger på kjerne-komponenter av virksomme tiltak identifisert gjennom systematisk kunnskapsopp-

11

fyller ut før samtale med helsesøster på 8. trinn, individuell og gruppebaserte rapporter,og en samtaleveileder. Hensikten med verktøyet er blant annet å tilpasse samtalen til den enkelte elev og generere en rapport som utgangspunkt for samarbeid med skolen. Målsettingen med første fase i prosjektet er å utvikle innhold og prosedyrer i tråd med nasjonal faglig retningslinje for skolehelse-tjenesten, og å teste ut gjennomførbarhet og brukertilfredshet. På bakgrunn av resultater fra piloten vil vi revidere Skolehelse sammen med brukerne, tjenestene og myndigheter. Den reviderte versjonen av Skolehelse ønsker vi å vurdere i en større effektevaluering. Åse Sagatun er prosjektleder.

MED LIVSMESTRING PÅ TIMEPLANENMÅL:Prøve ut og evaluere undervisningsopp-legget «Livsmestring i norske klasserom» (LINK), som gjennomføres i skoleklasser i grunnskolen. LINK fokuserer på å styrke barnas selvbildeog gi en opplevelse av tilhørighet og mestring, og i Lillesand er LINK en del av planen for arbeidet med sosial og emosjonell kompetanse. Der skal vi undersøke hvordan LINK fungerer i klassen, og hvordan tiltaket kan utvikles og tilpasses skolehverdagen på best mulig måte. Vi skal også finne ut om tiltaket bedrer klassemiljøet, elevenes selvbilde, relasjoner og mestringskompetanse. Prosjekteter et samarbeid mellom RVTS Sør, RBUP Øst og Sør og Lillesand kommune, og Solveig Holen er prosjektleder.

UTVIKLING OG FORBEREDELSE TIL IMPLEMENTERING AV WEB-BASERTE KARTLEGGINGS-VERKTØY – EN PILOT (ECKI)MÅL:Forberede fremtidig implementering av forskningsbaserte kartleggingsverktøy. Forskningsprosjektet skjer i samarbeid med primærhelsetjenesten i flere kommuner i tre ulike helseregioner. Brukerrepresentanter fra Voksne for Barn var involvert i forprosjektet. Det er blitt gjennomført flere samlinger i de deltakende kommunene for å komme fram

summering. I 2017 ble studien implementert og pilotert, og den randomiserte kontrollerte

hovedstudien ble satt i gang i barne-verntjenestene i bydel Bjerke, Bærum og

Drammen kommune. Samarbeidspartnere er Stockholms Universitetet, University of Nebraska, University of California, RKBU Vest og NUBU. Prosjektet mottok midler

fra NFR i 2016 og pågår frem til juni 2020. Kristine Amlund Hagen er prosjektleder,

Benedicte Kirkøen er postdoktor, Thomas Engell er doktorgradsstipendiat og

Ingvild Follestad er forskningskoordinator.

EVALUERING AV KLEMETSRUD-MODELLEN: EN ERFARINGS-

BASERT METODE FOR BARNE-VERNTJENESTENS ARBEID MED 

VOLD I NÆRE RELASJONERMÅL:

Utforme og evaluere sammensatte foreldreveiledningstiltak overfor familier

med vold og annen alvorlig problematikk i barnevernet.

Klemetsrudmodellen er en prosedyre-beskrivelse for ansatte når det kommer voldsmeldinger, som har til hensikt å gi

barna en tryggere hverdag. Søndre Nordstrand barneverntjeneste i Oslo har tatt initiativ til et samarbeid med RBUP om

evaluering av modellen. Samarbeidet danner utgangspunkt for et utviklingsarbeid, som

har resultert i tre underprosjekter. Disse skal se på erfaringer hos ansatte i barnevern-

tjenester, samspillsmetodikk for evaluering av foreldreveiledning og systematisering

av forløp ved voldsmeldinger. Prosjektet har søkt midler fra Stiftelsen Wøyen og

Kåre S. Olafsen er prosjektleder.

UTVIKLING OG UTPRØVING AV DIALOGVERKTØY FOR SKOLE-

HELSETJENESTEN (SKOLEHELSE)MÅL:

Utvikle og prøve ut et dialogverktøy for helsesøstre i forbindelse med nye

retningslinjer for skolehelsetjenesten.Prosjektet er et samarbeid med bl.a. skole-

helsetjenester og skolesundhed.dk fra Danmark. Løsningen består av et web-

basert helseinformasjonsskjema som eleven

12

Vi måler effekten av Marte Meo-metoden

IMPLEMENTERING AV DIGITAL RESSURS FOR VOLDSFORE-BYGGENDE OG LIVSMESTRINGS-FREMMENDE OPPLÆRING I SKOLE OG BARNEHAGEMÅL:Å utvikle en digital støtteressurs for å fremme implementering av voldsfore-byggende og livsmestringsfremmende opplæring.Bufdir har fått i oppdrag fra Barne- og like-stillingsdepartementet å utvikle en digital ressurs som bidrar til at barnehager og skoler lettere kan gjennomføre voldsforbyggende og livsmestringsfremmende opplæring. Ressursen (med navn «Jeg vet») utvikles i samarbeid med Utdanningsdirektoratetog Helsedirektoratet. Thomas Engell er representant for RBUP og bidrar med kompetanse på evaluering og implemerings-forskning. Arbeidsgruppen ble opprettet i 2017 og avsluttet sommeren 2018.

til gode løsninger som kan danne grunnlag for et større forskningsprosjekt. Piloten ble

avsluttet i 2017 og var finansiert av NFR. Simon-Peter Neumer er prosjektleder.

EN EFFEKTSTUDIE AVMARTE MEO-METODEN

MÅL:Måle effekten av Marte Meo-metoden.

Dette er en randomisert og kontrollert studie i samarbeid med RKBU Midt-Norge og

omfatter 120 familier med små barn rekruttert fra ni kommuner på Østlandet og i Midt-Norge.

Familiene har enten fått videobasert opp-følging etter Marte Meo-metoden eller fulgt det vanlige helsetilbudet i kommunene. Det

er utarbeidet en egen manual for Marte Meo som er brukt i studien. Datainnsamlingen er ferdig og flere forskningsartikler er publisert.

Doktorgradsstipendiat Magnhild S. Høyvik disputerte ved NTNU i mars 2017 og

Turid Suzanne Berg-Nielsen er prosjektleder.

13

SAMARBEID OM RESULTATER FRA UNGDATA

MÅL:Bidra med kompetansestøtte og

evalueringskompetanse til kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med

deres arbeid med Ungdata.Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser,

som gir et godt innblikk i hvordan det er å være ung i Norge i dag. Basert på resultatene

fra Ungdata planlegger og gjennomføre kommuner og fylkeskommuner målrettet

innsats i samarbeid med kompetansesentrene. Vi ved RBUP bistår kommunene/fylkes-

kommunene i dette gjennom en arbeids-gruppe som også har representanter fra

RVTS og Korus. Arbeidet evalueres fort-løpende og revideres etter innspill fra brukere.

PROGRAM FOR FOLKEHELSE-ARBEID I KOMMUNENE

MÅL:Fremme barn og unges psykiske helse

og livskvalitet gjennom å gi støtte til kommuners tiltaksutvikling og

systematiske folkehelsearbeid.Vi bidrar i flere prosjekter knyttet til kommunersog fylkeskommuners arbeid med folkehelse-programmet. RBUP har et spesielt fokus på evaluering og implementering av arbeidet. I 2017 var vi representert i arbeidsgrupper

i Østfold, Vestfold, Oslo og Agder.

 BRUK AV TVANGSMIDLER I UNGDOMSPSYKIATRISKE 

AKUTTAVDELINGER – ET DOKTORGRADSPROSJEKT

MÅL:Undersøke bruken av tvangsmidler i ung-

domspsykiatriske akuttavdelinger i Norge.Ulike typer tvangsmidler kan brukes i ung-domspsykiatriske akuttavdelinger i Norge for å stoppe ungdommer fra å skade seg

selv, andre eller inventaret. Psykisk helse-vernloven åpner for bruk av følgende tvangs-

midler: mekaniske tvangsmidler, isolasjon, farmakologiske tvangsmidler og kortvarig

fastholding. Gjennom et forskningsprosjekt har vi samlet data om alle tvangsmiddel-

episoder og pasienter (inkl. kontrollgruppe) i alle slike akuttavdelinger i Norge gjennom

tre år (2008-2010). Prosjektet har vært finansiert og gjennomført på Kompetanse-senter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst i samarbeid med RBUP. Doktorgrads-stipendiat Astrid Furre disputerte i februar 2018 og prosjektleder var Ketil Hanssen-Bauer som er ansatt ved Akershus universitets-sykehus.

HVEM VIRKER EVIDENSBASERT BEHANDLING FOR? MÅL:Å få økt kunnskap om de barna som ikke responderer på kognitiv atferdsterapi for angst og som dropper ut av behandlingen. Gjennom prosjektet undersøker vi hvordan barn med angst, som har fått behandling, klarer seg. Vi skal også undersøke hvilken effekt behandlingen har på barnets selv-følelse, og hvordan barnet fungerer sosialt og på skolen. Studien baserer seg på allerede innsamlede data og finansieres med midler fra Extrastiftelsen via Rådet for Psykisk Helse. Prosjektet er et samarbeid med Marianne Villabø. John Kjøbli er prosjektleder og Stine Harstad er doktorgradsstipendiat.

NORDIC LONG-TERM OCDTREATMENT STUDY (NordLOTS) MÅL:Undersøke behandling av tvangslidelser hos barn og unge.Pasientene i forskningsprosjektet fikk 14 terapitimer med kognitiv atferdsterapi (KAT). De som ikke responderte på dette ble tilfeldig valgt ut til enten å fortsette behandlingen med KAT eller til å få behandling med «uttynnet» KAT-støtte samt legemiddelet Sertralin. Behandlingene ble avsluttet våren 2013 og det ble gjennomført oppfølgings-undersøkelser etter ett, to og tre år. Studien har skapt mye oppmerksomhet da den viser den store nytten av KAT ved OCD, de gode langtidseffektene av KAT og at KAT fortsatt kan gi god effekt også etter behandling. KAT og Sertralin viste seg å gi like gode langstidseffekter. Det er skrevet 20 vitenskaplige artiker basert på studien. Flere er på vei og det er publisert en bok med praktisk veiledning i arbeid med pasientene basert på manualene

14

Vi undersøker effekten av Mamma Mia

og verneombud m.m. var viktige høringsin-stanser. Astrid Furre var prosjektleder.

OMSORGS- OG ENDRINGS-MODELLEN (OEM): IMPLEMEN-TERING AV SYSTEMATISK KART-LEGGING OG OVERFØRINGS- OG FOREBYGGENDE TILTAK I KOMMUNALT OG STATLIG BARNEVERN I REGION NORD MÅL: Styrke livskvaliteten, mental helse og omsorgstilbudet for barn og ungdom i beskyttelse av barnevernet gjennom et styrket samarbeid mellom statlig og kommunalt barnevern.Gjennom prosjektet skal vi evaluere implementeringen av OEM i barnevernet. Vi skal se på hvordan implementeringen påvirker de ansatte, hvilke faktorer som påvirker behandlingsresultatet, og hvilken innvirkning tilpasningen av modellen har. OEM er i første omgang implementert i åtte institusjoner i Bufetat Region Nord og er tilpasset det norske barnevernet i et samar-beid mellom University of Washington, BUFetat Region Nord og RBUP. Prosjektet har blitt tildelt NFR-midler fra Helse- og om-sorgsprogrammet og fra HelseVel-programmet.

i studien. NordLOTS er et nordisk samarbeid mellom RBUP, Bærum BUP, Fredrikstad BUP, Ålesund og Trondheim BUP samt to OCD-

spesialistenheter i Göteborg og Århus. Studien har resultert i fem doktorgrader og ytterligere

to er i gang, en i Århus og en i Göteborg. På RBUP har Tord Ivarsson og Kitty Dahl

vært prosjektledere i samarbeid med lokale prosjektledere på hver enhet.

UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV FAGLIGE ANBEFALINGER FOR 

TRYGGHET OG SIKKERHET I BARNEVERNSINSTITUSJONER

MÅL:Samordne implementering av

faglige anbefalinger i statlige og private barnevernsinstitusjoner.

Vårt kompetansesenter er rådgiver for et nytt spisskompetansemiljø for trygghet og sikkerhet i barneverninstitusjoner i regi av

Bufetat. En ekspertgruppe med representanter fra Bufetat, RKBU Midt-Norge, HiT, Oslo-Met, UiB og UiO har utarbeidet en rapport

med faglige anbefalinger vedrørende trygghet og sikkerhet for barn, unge og ansatte ved

statlige og private barneverninstitusjoner. Rapporten ble skrevet av ansatte i RBUP.

BUFetat, fylkesmannen, brukerorganisasjoner

15

Kitty Dahl og John Kjøbli er prosjektledere, og Linda Vaskinn og Kristin Espenes er

doktorgradsstipendiater.

BEHANDLING AV INTERNALISERENDE OG 

EKSTERNALISERENDE PROBLEMER HOS BARN OG UNGE: 

EN PILOTSTUDIE AV FIRSTMÅL:

Å teste gjennomførbarhet og opp-levelse av å bruke FIRST i terapi med

barn og unge. FIRST er et behandlingsprogram rettet mot

barn og unge (7-15 år) som har angst, depresjon og/eller atferdsproblemer.

Behandlingsmetoden består av fem trans-diagnostiske prinsipper med tilhørende

evidensbaserte kliniske teknikker som kan brukes fleksibelt. På denne måten kan be-

handlingen tilpasses den enkelte pasient og endring av symptomtrykk underveis

i behandlingen. Hensikten med prosjektet er å gjøre en pilotstudie av FIRST i kommunale

tjenester (barn/unge med forhøyet symptom-trykk) og spesialisthelsetjenesten (barn/unge med en diagnose). Vi vil undersøke gjennom-

førbarheten av FIRST, hvordan terapeuter, barn/unge og omsorgsgivere opplever FIRST,

og om FIRST ser ut til å ha klinisk nytte for barna/ungdommene og familiene deres.

Prosjektleder er Agathe Backer-Grøndahl.

UTVIKLING OG TILKNYTNING HOS FOSTERBARN 

– EN OPPFØLGINGSSTUDIE VED 8-ÅRS ALDER

MÅL: Undersøke fosterbarns kognitive utvikling, sosio-emosjonelle fungering og tilknytning

til fosterforeldrene ved 8-års alder. Prosjektet er en oppfølgingsstudie og

deltakerne har tidligere blitt undersøkt når barna var 2 og 3 år gamle. Fostergruppen

ble sammenlignet med familier som aldri har vært i kontakt med barnevernet når barna var 2, 3 og 8 år. I den opprinnelige studien ble 60 fosterbarn og 42 sammenlignings-

barn med sine omsorgspersoner rekruttert og undersøkt med ulike observasjonsmetoder,

foreldrespørreskjemaer og intervjuer.

Datainnsamlingen ved 8-års alder er avsluttet,med et noe mindre antall deltakere. Bearbeidelse av data og skriving av artikler er påbegynt. Heidi Jacobsen er prosjektleder og Vibeke Moe (UiO) er samarbeidspartner i tillegg til blant andre Mary Dozier ved universitetet i Delaware, USA.

MAMMA MIA – INTERNETT-BASERT PROGRAM FOR GRAVIDE OG BARSELKVINNERMÅL: Undersøke effekten av Mamma Mia samt kvalitetsutviklingen og implementeringen av programmet i helsestasjonstjenestene. 10-15 prosent av de ca. 60.000 kvinnene som årlig føder i Norge opplever symptomer på fødselsdepresjon. Internett-intervensjoner har vist seg å kunne forebygge og motvirke depresjon, men bruken og implementeringen er avgjørende for effekten. Mamma Mia er et internettbasert program som har til hensikt å gi informasjon og strategier til den gravidepå veien mot å bli mamma, og i de første viktigemånedene etter fødsel. I forskningsprosjektetundersøker vi temaer knyttet til trivsel, depresjonssymptomer, forventninger, sosialstøtte, forholdet til babyen og partneren. Prosjektledere er Filip Drozd og Silje Marie Haga.

KOMPETANSEHEVING OG KVALITETSFORSKNING VED AVDELING NYFØDTE VED BARNE- OG UNGDOMSKLINIKKEN, AHUS, BASERT PÅ NEONATAL BEHAVIORAL OBSERVATION SYSTEMS (NBO)MÅL:Heve kompetansen og kvaliteten ved nyfødtavdeling.Det er første gang det gjennomføres en opplæring basert på grunnprinsippene i NBO der kun ansatte fra en og samme nyfødtavdeling deltar på opplæringen.Opplæringen er derfor tilpasset deres pasientgruppe og suppleres med noe støtte-materiell. Det gjennomføres en kvalitets-sikring av dette kompetansehevingstiltaket med informasjon og tilbakemeldinger både fra ansatte som deltar i opplæringen, og foreldre til nyfødte på avdelingen. Vi bistår

16

Ahus i arbeidet med kvalitetssikringen. Kari Slinning og Anne Lee Solevaag (Ahus) er

prosjektledere.

FORELDRES ERFARINGER MED HJEMMEBESØK FRA HELSE-STASJONEN: EN SAMMEN-

LIGNING AV HJEMMEBESØK- MED OG UTEN NEWBORN 

BEHAVIORAL OBSERVATION (NBO) MÅL:

Finne ut hvordan mødre og fedre opplever og vurderer hjemmebesøket, og om hovedmålsettingene med NBO

gjenspeiles i foreldrenes opplevelser fra hjemmebesøket.

Dette er en kvalitativ studie av NBO innlemmet i det første hjemmebesøket etter fødsel.

Studien er gjennomført med førstegangs-foreldre knyttet til Nydalen helsestasjon. Tyve

foreldrepar er intervjuet, mor og far hver for seg, hvorav ti av parene har fått hjemmebesøk av en NBO-trenet helsesøster og ti par har fått

hjemmebesøk av helsesøstre uten NBO-opplæring. En masteroppgave basert på mødrenes erfaringer er ferdigstilt ved

psykologisk institutt i 2017 og en mastergrad på fedres erfaringer leveres i 2018. Filip Drozd og Kari Slinning er prosjektledere og veiledere.

DOES THE NEWBORN BEHAVIORALOBSERVATION SYSTEM PROMOTE SENSITIVE PARENTING AND INFANT SELF-REGULATION SKILLS IN FAMILIES AT RISK FOR POSTNATAL DEPRESSION: A FEASABILITY AND ACCEPT-ABILITY STUDY MÅL: Å teste ut rekrutteringsprosedyrer, design og metoder som planlegges inn i en større RCT-studie på samme målgruppe.Dette er en pilotstudie på New Born Observation som intervensjon rettet mot gravide i risiko for barseldepresjon. I piloten undersøkes også hvordan helsepersonell og foreldre opplever bruk av intervensjonen. Studien gjennomføres i samarbeid med RKBU Vest og deltakende kommuner er Askøy og Fjell. Hanne C. Braarud fra RKBU Vest er prosjektleder og Kari Slinning er med i prosjektgruppen.

GOD START FOR SMÅ I NORD (SIN)MÅL: Prøve ut NBO på helsestasjoneri Nord-Norge.NBO blir gitt som universell forebyggende intervensjon på to helsestasjoner i Tromsø

17

ALVORLIG TILBAKETREKNING HOS SPED- OG SMÅBARNMÅL: Bidra med kunnskap om hvorvidt Alarm distress baby Scale (ADBB) har prediktiv validitet, om det er forskjeller i tilbake-trekkingsatferd hos fullterminbarn sammenlignet med moderat premature barn og om depresjon hos mødrene errelatert til tilbaketrekkingsatferd hos barna.Dette er en valideringsstudie av ADBB og omfatter både spedbarn født til termin og en gruppe premature spedbarn. Barna er fulgt gjennom første leveår. Det er publisert to vitenskapelige artikler fra studien og i 2017 ble det påbegynt et arbeid om å utvikle et felles nordisk opplæringsprogram i sam-arbeid med kollegaer innen spedbarnsfeltet i Finland, Danmark, Sverige og Norge. Prosjektet er et samarbeid medHanne C. Braarud, tidligere ved RKBU Vest og Vibeke Moe ved psykologisk institutt, UiO. Kari Slinning og Unni Tranaas Vannebo er med i prosjekt-gruppen.

hvor målgruppen er hele populasjonen av nyfødte og deres foreldre. Rekrutteringen

pågår fortsatt og studien inngår som en delstudie i et større forskningsprosjekt under ledelse av Catharina Wang (UiT). Kari Slinning

og Hanne Braarud (RKBU Vest) er samarbeidspartnere.

UNGDOM OG HJERNENMÅL:

Å få mer kunnskap om hvordan forhold rundt barn og unge påvirker utviklingen

av hjerne, kognisjon og psykisk helse i ungdomsår og ung voksen alder.

Vi skal undersøke hvordan barn eksponert for tunge rusmidler i fosterlivet utvikler seg

i ungdomsår og ung voksen alder sammenlignet med unge født av mødre

uten spesielle risikofaktorer. Datainnsamlingen er avsluttet, to forskningsartikler var under

revisjon i 2017 og flere er under arbeid ledet av Egil Nygård ved Psykologisk institutt.

Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt med Psykologisk institutt ved Universitetet

i Oslo. Kristine B. Walhovd (UiO) er prosjekt-leder, og Kari Slinning og Vibeke Moe er med

i prosjektgruppen.

18

DOKTORGRADSPROSJEKT:IMPLEMENTATION OF THE CIRCLE OF SECURITY INTERVENTION IN HEALTH AND SOCIAL SERVICES: 

A MIXED-METHOD STUDYMÅL:

Å undersøke bruk og implementering av Trygghetssirkelen-familiemodellen

i tjenestene.Vi undersøker bruk og implementering av

Trygghetssirkelen i tjenestene for å identifisere behov, barrierer og faktorer som fremmer

eller hemmer bruk av Trygghetssirkelen i praksis blant terapeuter, og hvordan RBUP kan støtte terapeutene videre i deres bruk av Trygghetssirkelen etter endt opplæring. Hensikten er å få økt kunnskap om hvilke deler av implementeringsarbeidet som er

viktig for å oppnå gode resultater, og hvilke som bør styrkes og utbedres. Prosjektet er et samarbeid med Psykologisk institutt på

UiO og RKBU Midt-Norge. Filip Drozd er prosjektleder og Bettina Nilsen er doktor-

gradsstipendiat.

EVALUERING AV ADOPSJONS-FORBEREDENDE KURS

MÅL: Finne ut om adopsjonsforberedende

kurs har effekt.I dette prosjektet er det gjennomført en

kunnskapsoppsummering på feltet basert på relevante nasjonale og internasjonale

studier, spørreskjemaundersøkelser, fokusgruppeintervjuer av adoptivforeldre og enkeltintervjuer av kursledere. Arbeidet har resultert i en skriftlig rapport og en engelsk

fagartikkel som er publisert i Journal of Child and Family Studies samt en artikkel som er på vei. Prosjektet er et samarbeid

med RKBU Midt-Norge og Heidi Jacobsen er prosjektleder.

EVALUERING AV CHILD-PARENT PSYCHOTHERAPY – TERAPI FOR BARN UTSATT FOR VOLD OG/ELLER ANNEN OMSORGSSVIKT MÅL: Evaluere metoden Child-Parent Psychotherapy (CPP)CPP er en behandlingsmetode utviklet for foreldre og barn mellom 0 og 5 år som har opplevd vold i familien, mishandling, plutselig eller traumatisk død i nærmeste familie, elleralvorlig ulykke samt andre traumer elleroverveldende stress. Målet med behandlingen er å støtte og styrke forholdet mellom barnetog omsorgspersonen, å gjenopprette barnets følelse av trygghet, tilknytning og følelses-messig balanse samt å bedre barnets kognitive, atferdsmessige og sosiale fungering. I samarbeid med Alternativ til Vold (ATV) implementeres metoden i begrenset omfang med 30 klinikere. Lærer er professor Chandra Gosh Ippen som er en av forfatterne av manualen. Vi har fem ferdig utdannede psykologspesialister og planen er i løpet av de nærmeste årene å utvikle egne undervisere og veiledere til å ta over opplæringen.I forbindelse med opplæring av det første kullet med terapeuter i Norge er det påbegynt et arbeid for å kartlegge gjennomførbarheten i norsk kontekst, samt troskapen til metoden. Prosjektleder er Silje Marie Haga.

NURSE-FAMILY PARTNERSHIP (NFP), FAMILIE FOR FØRSTE GANGMÅL: Hjelpe førstegangsforeldre som har en utfordrende livssituasjon slik at barnet får så gode oppvekstvilkår som mulig. NFP er et standardisert oppfølgingsprogram for førstegangsforeldre som har en utfordrende livssituasjon i forhold til å være gravid og skulle bli foreldre. All oppfølgning foregår ved hjemmebesøk av en familiesykepleier (helsesøster eller jordmor med opplæring i NFP-programmet), fra graviditet og til barnetfyller to år. Bydel Gamle Oslo og Bydel Søndre Nordstrand er utprøvingsområde i Oslo, og kommunene Stavanger, Sandnes og Time er utprøvingsområde i Sør-Vest. Bufdir eier den norske lisensen på programmet. Vi er ansvarlige for utprøvingen og samarbeider med direktoratet. Tine G. Aaserud er fagsjef.

19

UTPRØVING AV HJEMMEBASERT INTERVENSJON RETTET MOT SMÅBARNSFAMILIERI KOMMUNALT BARNEVERN; ATTACHMENT BIOBEHAVIORAL CATCH-UP (ABC)MÅL: Undersøke erfaringene til barneverns-ansatte og foreldre som mottar ABC-intervensjonen som hjelpetiltak, og finne ut hvordan ABC-intervensjonen passer inn i en norsk barnevernkontekst. Vi skal gjennomføre en pilotundersøkelse av ABC som er en lovende amerikansk vei-ledningsmetode. Pilotprosjektet er først og fremst en implementeringsstudie, men enkle utfallsmål hos barna og foreldrene vil også bli undersøkt, i tillegg til metodens kjerne-komponenter. Vi har rekruttert syv barnevern-tjenester og tretten familieveiledere. Prosjektet har blitt tildelt stipendiatmidler fra Stiftelsen Wøyen for høsten 2018. Prosjektleder er Heidi Jacobsen og Hans Bugge Bergsund er doktorgradsstipendiat. Prosjektet er et samarbeid med OsloMet og Professor Mary Dozier og hennes forskningsavdelingved universitetet i Delaware, USA.

UTVIKLINGEN AV ET NETTBASERT PROGRAM FOR FORELDRE MED

SMÅ BARNMÅL:

Å utvikle et internettbasert tiltak for å støtte foreldre med barn i alderen 0 til 5 år. Det finnes lite forskning og få nettbaserte

tiltak for foreldre med barn i denne alders-gruppen. Gjennom prosjektet skal vi sikre en

utvikling av tiltak iht. kunnskapsbasert praksis.Vi skal derfor kartlegge og identifisere hvilke

problemområder foreldre med barn 0-5 år strever med i tjenestene, som det finnes få

tiltak mot, og som kan løses gjennom tjenestene med internettbasert forebygging

eller behandling. Vi skal identifisere kjernekomponenter og lage en interven-sjon for problemområdet. Deretter skal vi

utvikle innholdet og den tekniske løsningen for intervensjonen i samråd med sluttbrukere

og interessenter samt lage en strategi for spredning og implementering i tjenesten.

Filip Drozd er prosjektleder og samarbeids-partner i prosjektet er Helse Bergen.

Vi er ansvarlige for utprøvingen av Familie for første gang

20

DEPRESSION FROM PREGNANCY TO POST-PARTUM IN A 

MULTI-ETHNIC COHORTMÅL:

Å undersøke helseproblemer blant gravide og barselkvinner i en

multietnisk populasjon i Oslo.Dette doktorgradsprosjektet utgår fra

Medisinsk fakultet og er en del av Grorud-prosjektet som er et større paraplyprosjekt.

Prosjektet er et samarbeid mellom UiO, Akershus universitetssykehus og RBUP,

representert ved Kari Slinning. Prosjektleder er Anne-Karin Jenum ved

Medisinsk fakultet, UiO.

MØDRE MED BIPOLAR LIDELSE OG SPEDBARN – TIDLIG SAMSPILL

MÅL: Å frembringe kunnskap om forventninger

og forberedelser til foreldreskap hos kvinner med bipolar lidelse (BP) og deres

partnere, kunnskap om mor-barn,far-barn samspillsmønstre og samspills-

utvikling mellom mødre med BP og deres spedbarn i barnets første leveår.

Studien er et doktorgradsprosjekt. 26 par deltar i studien hvor kvinnen/mor har BP.

Data samles inn ved fire tidspunkter: graviditet/nyfødttid og når barnet er ett, tre og tolv måneder. Studien er presentert på

en rekke seminarer og konferanser, blant annet på Nordisk Marce som samler klinikere

og forskere innen temaet perinatal psykisk helse og Nordisk forening for spedbarns-utvikling som samler forskere og klinikere

innen feltet sped- og småbarns psykiske helse. Prosjektet er et samarbeid mellom

Vestre Viken, psykologisk institutt, som leder prosjektet, og RBUP. Teija Anke er

doktorgradsstipendiat og Kari Slinning er veileder.

Fra PsykTestBarns nettsider

21

DIGITALE KUNNSKAPSRESSURSERI en travel arbeidshverdag er det ikke

nødvendigvis lett å holde seg oppdatert på oppsummert forskning. For å hjelpe de

ansatte i tjenestene med dette driver vi flere digitale kunnskapsressurser. På nettstedet vårt IN SUM publiserer vi oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske

helse og velferd. I tidsskriftet PsykTestBarn deler vi tester og kartleggingsverktøy, og

i kunnskapsportalen «Håndboka», som blir lansert i 2018, gir vi tilgang til oppsummert

forskning om utredning og behandling.

HÅNDBOK FOR OPPSUMMERT FORSKNING OM EFFEKT AV 

TILTAK FOR BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE

 MÅL:Bidra til kunnskapsbasert praksis

i tjenestene ved å gi fagfolk lett tilgang på oppsummert forskning

innen utredning og behandling.For å kunne tilby kunnskapsbasert praksis og best mulig tjenester for barn og unges

psykiske helse, er det avgjørende at fagfolk har lett tilgang på oppsummert og kvalitets-

vurdert forskning. Det vil de få gjennom nettsiden «Håndboka». Håndboka er ment

som et beslutningsstøtteverktøy inn i vurderinger om utredning og behandling.

Den er laget for fagfolk, men kan også være nyttig for brukere og foreldre i tråd med prin-sippene om brukerens rett til informasjon og samvalg. Håndboka blir utviklet ved RBUP på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den skal være en utfyllende ressurs for fagmiljøene i tillegg

til eksisterende retningslinjer og pakkeforløp. Prosjektleder er Astrid Austvoll-Dahlgren.

PSYKTESTBARN MÅL: Skape oversikt over norske versjoner av tester og kartleggingsverktøy for barn og unge og vurdere måleegenskapene deres. Vi drifter det elektroniske tidsskriftet PsykTestBarn i samarbeid med RKBUene. Nettstedet PsykTestBarn hadde 17 073 brukere og 39 304 unike sidevisninger i 2017. Prosjektleder er Brynhildur Axelsdottir.

IN SUM MÅL: Bidra til kunnskapsbasert praksis i tjenestene og øvrige målgrupper (forskere, beslutningstakere og myndigheter) vedå gjøre pålitelig, oppdatert og relevant oppsummert forskning lett tilgjengelig. Vi drifter IN SUM, som er en nettbasert data-base for systematiske oversikter om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse og velferd. Databasen inneholdt ved årsskiftet 1050 systematiske oversikter og kom helt á jour vinteren 2018. I løpet av 2017 har vi gjennomført brukertesting av nettsidene og vil lansere nye nettsider i 2018 på bakgrunn av tilbakemeldingene vi mottok i utviklingsarbeidet.Prosjektleder er Kristine Horseng Ludvigsen. IN SUM hadde 1492 brukere og 11377 sidevisninger i 2017.

KUNNSKAPS-OPPSUMMERING

22

UNDERVISNINGSPESIALISTUTDANNING 

Vi tilbyr spesialistutdanning over fem semestre for barnevernspedagoger, leger,

pedagoger, psykologer, sosionomer og syke-pleiere som arbeider i spesialist-

helsetjenesten og for nøkkelpersonell med behandlingsansvar i andre tjenester.

Spesialistutdanningen er tilpasset de respektive profesjonenes samfunnsoppdrag

og ansvarsområder. Utdanningen gir spesialistkompetanse i utredning, diagnostikk

og behandling i spesialisthelsetjenesten samt innsikt i forebygging og rehabilitering av

psykiske lidelser hos barn og unge fra 0-18 (25) år. I 2017 hadde vi 162 deltakere fordelt

på tre kull og utviklet en ny modell for utdanningen som igangsettes høsten 2018.

FAMILIETERAPI FOR KOMMUNEHELSE-TJENESTENE OG FOR SPESIALIST-

HELSETJENESTENEtterutdanningen i familieterapi går over fire semestre og gir bred innføring i de sentrale

familieterapeutiske teoriene, anvendt i arbeid med barn, ungdom, deres familier

og nettverk. Undervisningen tar i stor grad utgangspunkt i deltakernes egne kliniske erfaringer, og knytter forskning og teori til

det praktisk-terapeutiske arbeidet.

 KOGNITIV ATFERDSTERAPIEtterutdanningen i kognitiv atferdsterapi (KAT) strekker seg over fire semestre og

ble gjennomført i samarbeid med Oslo Met (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus).

Utdanningen har to løp for fagpersonell som allerede er spesialister; 1) Videre-

utdanning i kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom, og 2) Etterutdanning i kognitiv

atferdsterapi med barn og ungdom.

SPED- OG SMÅBARNS PSYKISKE HELSEVi tilbyr etterutdanning i sped- og småbarns

psykiske helse. Utdanningen varer fire semestre og deltakerne kommer fra

kommunetjenester, spesialisthelsetjenesten og barnevern. I 2017 startet vi en klasse i Arendal og Kristiansand, etter forespørsel fra tjenesteledere.

PSYKOSOSIALT ARBEID MED SPED- OG SMÅBARN 0-4 ÅrEtterutdanningen i psykososialt arbeid med sped- og småbarn 0-4 år er for alle med bachelorgrad innen barn- og ungefeltet som arbeider med deres vekst og utvikling, det vil si ansatte i barnevernet, på helse-stasjoner, i PPT-barneavdelinger og lignende. Utdanningen går over to år. KONTORFAG Vi tilbyr en ettårig utdanning for kontor-ansatte i psykisk helsevern for barn og unge. I 2017 arrangerte vi også samlinger, i samarbeid med RKBU Vest, og fagdager for ansatte i familiesentre, barnevernet, familievernet, BUP og på helsestasjonen. Vi har også holdt kurs for alle tjeneste-områdene. PSYKOTERAPI MED BARN OG UNGDOM Psykoterapi med barn og ungdom er en fordypning i spesialistprogrammet som varer i to år. Programmet tar utgangspunkt i nyere utviklingspsykologi, tilknytnings- og traumeteori og nyere nevrovitenskap.

EVIDENSBASERT HYPNOTERAPIEvidensbasert hypnoterapi er en ettårig utdanning i samarbeid med OUS-Rikshospitalet. Målet er at studentene skal lære å integrere hypnoterapi med øvrige kliniske ferdigheter i arbeid med barn, unge og familier.

23

MINDFULNESS I 2017 holdt vi dagskurs i mindfulness.

Mindfulness er et forsknings- og praksis-område under oppbygging hos oss. Vi har

nå utdannet vår egen MBSR-sertifiserte studieleder og i 2017 jobbet vi videre med

å bygge aktiviteter rettet mot skolen og videre-utvikling av tilbud til terapeuter. Vi ønsker også å starte kurs i mindfulness for psykoterapeuter og opprette et ettårig undervisningsprogram

primært for lærere.

E-læringI forbindelse med en større satsing på kvalitets-

utvikling i barnehagene i Sandnes i regi av Spedbarnsnettverket og i samarbeid med

RKBU Vest, har RBUP utviklet et e-lærings-program for ansatte i barnehagene. E-læringen inngår som en del av et kompetanseløft og

brukes i alle barnehager i kommunen.E-læring Barnehage hadde 1874 brukere og

43 345 sidevisninger i 2017.

Vi tilbyr spesialistutdanning

24

NEVROFELTET I 2017 har vi utarbeidet forslag til en

kursrekke for nevrofeltet. Denne er særlig orientert mot samarbeid mellom instanser

som deler på oppgaver knyttet til barn som strever i dette feltet. Kursrekken arrangeres

i 2018.

TRENEROPPLÆRING I URO-METODEN FOR TIDLIG OG ÅPENT SAMARBEID Uro-metoden er en systematisk frem-

gangsmåte for å ta opp uro og bekym-ring. Metoden er utviklet ved Det finske

instituttet for Helse og Velferd. I 2008 fikk Bydel Søndre Nordstrand og Kristiansand

kommune opplæring i metoden av det finske teamet. Søndre Nordstrand har

implementert metoden bredt i sine barn- og ungetjenester og i administrasjonen.

Det har lenge vært et ønske fra bydelen at vi overtar ansvaret for treneropplæringen

i metoden, med sikte på implementering i nye kommuner og bydeler. Metoden

svarer på et hyppig meldt behov i tjenestene og passer svært godt inn i samarbeids-

modellen Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). I 2017 ble 20 nye Uro-trenere godkjent,

blant annet tre fra RBUP.

PSYKOTERAPI MED GRAVIDEPsykoterapi for gravide er en toårig

tverrfaglig videreutdanning for leger, psykologer, jordmødre og helsesøstre som

gir spesialisert kunnskap om samspillet mellom foreldre og barn. I tråd med

moderne spedbarnsforskning har tema som nevroaffektiv regulering, tilknytnings-

teori og mentalisering en sentral plass i undervisningen. Videreutdanningen omfatter også utvikling av hjelperens

egenskaper og gir øvelser i oppmerksomt nærvær, avspenning og kommunikasjon.

Nytt kull ble startet høsten 2017, og på grunn av stor søkning til studiet ble det

planlagt et ekstra kull med oppstart i januar 2018.

TRYGGHETSSIRKELEN (COS) - FAMILIEMODELL OG GRUPPEMODELL Etterutdanningene går over fire og fem semestre. Trygghetssirkelen er basert på omfattende forskning innen tilknytnings-feltet. Modellen er brukt over hele verden for å hjelpe barn å bli tryggere, til å utvikle god selvregulering og sosial kompetanse, og slik forebygge skjevutvikling. I 2017 holdt vi opplæring i Circle of security (COS) Virginia familiemodellen og i grup-pemodellen samt opplæring av veiledere i de to modellene. Vi tilbyr årlig også vedli-keholdssamlinger for COS-terapeutene og veiledningssamlinger for COS-veiledere.

MARTE MEOMarte Meo er videobasert og bygger på særegne prinsipper for utviklingsstøttende kommunikasjon. Marte Meo-metoden er ressursorientert og forankret i nyere utviklingspsykologi som viser at barn utvikler sin sosiale, følelsesmessige og kognitive kompetanse i samspill. Vi driver grunnkurs for deltakere som ønsker å bli Marte Meo-terapeuter eller «supervisor». I 2017 fullførte vi supervisor- og terapeut-grupper flere steder i landet og en årlig vedlikeholdssamling i samarbeid med Marte Meo-foreningen. Vi har veileder-utdanning for veiledere i Marte Meo og har startet opp egne utdanninger i manual-basert Marte Meo og videofeedback-intervju.

OBSERVASJON OG TILKNYTNING Ett todagers kurs i observasjon og til-knytning der deltakere lærer hvordan de kan observere og tolke barns reaksjoner i samspill ut ifra kunnskap fra tilknytnings-feltet, utviklingspsykologi, hjerneforskning og kunnskap om traumebevisst omsorg.

25

HJELP TIL FORELDRE TIL ENGSTELIGE BARNKurset gir en innføring i hvordan tilknytnings-teori – belyst gjennom Trygghetssirkelen COS, nevropsykologi og utviklingspsykologi kan være til nytte for å forstå og hjelpeengstelige barn. Her vektlegges følelses-regulering og hvordan foreldre kan møte barnets følelsesuttrykk med nærhet, forståelse og hjelp til selvregulering. Kurset tar også for seg hvordan vi som hjelpere kan møte barn og foreldres følelser med nærhet, forståelse og hjelp til selvregulering. Kurset er for ansatte i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, barnehage, barne-verntjenesten og Familiesenter.

AGES & STAGES (ASQ) OG AGES & STAGES SOCIAL EMOTIONAL (ASQ:SE)Gjennom dagskursene i ASQ og ASQ:SE gir vi opplæring i bruk av kartleggingsverktøyene. Opplæring tilbys både ute i tjenester og som todagers kurs hos oss i Nydalen.

DC: 0-3R DC: O-3R er et diagnosesystem til bruk i BUP. Opplæring i diagnosesystemet gir bred innsikt i kartleggings- og observasjons-metodikk av sped- og småbarns psykiske helse som grunnlag for intervensjon (0-3 år).

TUNING IN TO KIDSTodagers kurset Tuning in to Kids (TIK) er et

foreldreveiledningsprogram som fokuserer på det emosjonelle båndet mellom foreldre

og barn, og gir en mulighet for nærhet, forståelse og selvregulering. Kurset støtter

foreldre i å være barnets emosjonelle coach og ble arrangert i samarbeid med UiO,

psykologisk institutt. Kurset ble også tilbudt kursledere som vil gjennomføre kurset for

tenåringsforeldre («Tuning in to Teens»).

TILKNYTNINGSTEORI BELYST VIA TRYGGHETSSIRKELEN (COS) 

En- og todagers kurs som gir kunnskap om hvordan tilknytningsteori, nevropsykologi og utviklingspsykologi kan belyse hvordan vi kan

forstå og hjelpe barn og deres familier. Kurset er for ansatte i spesialisthelsetjenesten,

kommunehelsetjenesten, barnehagen og barnevernstjenesten. Målet er å øke

kompetansen om tilknytningsteori basert på Trygghetssirkelen (COS). Kursene tilbys

både på RBUP og ute i kommunene på forespørsel. Kursene er også en del av

andre satsinger ettersom det inneholder grunnleggende forståelse om tilknytnings-

teori som er vesentlig som en slags «bygge-stein» i barns psykiske helse og utvikling.

«Veldig lærerikt, godt presentert,og fint at det var så mange

konkrete tips»DELTAKER PÅ KURSET «SÅRBARE UNGE OG LÆRING»

26

I 2017 har diagnosesystemet blitt utvidet opp til 5 års alder, og en nordisk gruppe

har sammen jobbet frem en nordisk versjon til bruk i opplæringen. Opplæring for de

som kan DC: 0-3R fra tidligere ble planlagt våren 2018.

BAYLEY SCALE OF INFANT AND TODDLER DEVELOPMENT (BAYLEY III) 

Vi har tilbudt kurs i Bayley Scales of Infant Development (Bayley III) som er en

utviklingsvurdering av sped- og småbarns kognitive, språklige og motoriske ferdigheter

med normer fra 0-42 måneder. Bayley-skalaenes primære formål er å identifisere utviklingsforsinkelser som grunnlag for å

planlegge relevante tiltak. Kurset gir en innføring i teoretisk forankring, oppbygging, administrering og tolkning. Opplæringen har

vært holdt både hos oss i Nydalen og på forespørsel hos tjenestene. Opplæring

i Working model of child interview (WMCI)

OPPLÆRING I WORKING MODEL OF CHILD INTERVIEW (WMCI)

Todagers opplæring i intervju som gir innsikt i foreldres tanker og følelser om sine barn. Intensjonen med kurset er å lære hvordan intervjuet kan brukes til videre oppfølging

og veiledning av foreldre. Kurset er for ansatte i spesialisthelsetjenesten, barne-

vernstjenesten og forskere. I 2017 tilbød vi kurset på forespørsel i region Vest.

CROWELL-PROSEDYRENCrowell-prosedyren er en klinisk nyttig

samspillsobservasjonsmetode som brukes med barn i alderen 1-5 år. Opplæring tilbys

ansatte i spesialisthelsetjenesten, barne-vernstjenesten og forskere. På kurset blir

barns tilknytningsatferd observert innenfor de ulike tilknytningsmønstrene etter

metodikken «fremmedromsituasjon». Opplæringen i 2017 ble gjennomført

i region Vest og Nord.

DAGSKURS:  • Interkulturell kommunikasjon med fokus på arbeid med asylsøkere og flyktninger • Humlen kan jo fly! Mestring og resiliens hos flyktningbarn og ungdom • Å mestre et vanskelig liv. To dagers work- shop om mobilisering av ressurser og resiliens hos ungdommer med asylant- og flyktningebakgrunn. Faglige innlegg fra Oslo Nøkkelungdom, IMDI og RBUPs ansatte. KURSDAGER I SAMARBEID MED ANDRE KOMPETANSESENTRE:  • Interkulturell kommunikasjon med fokus på arbeid med asylsøkere og flyktninger. Samarbeid med Barns Beste i Kristiansand • Kultur og funksjonshemming: Å møte minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn: Samarbeid med RHABU • Barrierer mot hjelp ved vold. Samarbeid med NKVTS. OPPLÆRINGSDAGER I TJENESTENE:  • Barn som pårørende i minoritetsfamilier med alvorlig sykdom. Kulturkompetanse og sensitivitet. På OUS- Ullevål sykehus • Interkulturell kommunikasjon med fokus på kulturkompetanse og kultursensitivitet: Drammen Kommune ved Sundvollen Hotel • Kulturkompetanse og kultursensitivitet i møte med elever med minoritetsbakgrunn. Telemark Fylkeskommune (ansatte på Videregående skole, lærere, rektorer, rådgivere, osv.) • Barn med autisme i minoritetsfamilier. Foreldres opplevelse av den diagnostiske prosessen/utredningen. OUS: Leger i spesialisering. • Psykisk helse og migrasjon. Bruker- og familieperspektivet på migrasjonshelse. Divisjon for psykisk helsevern på Ahus• Interkulturell kommunikasjon med fokus på møte med minoritetsfamilier og elever på skole: heldagsseminar på Grue Barneskole • Migrasjon og mestring av kriser: Foreldreskap til barn med nedsatt funksjonshemming Konferanse for medarbeidere på OUS, Kunnskapsrik og trygg i møte med minoritetsspråklige familier?

27

Kurs i forebygging og helsefremming • Ungdom, rusmiddelbruk og bytte av sex. Om trender, risikofaktorer og forebygging av risikoatferd.

KURS FOR KOMMUNALE HELSE-TJENESTER, BUP, BARNEVERN OG ANDRE TJENESTER MED BEHANDLINGS-OPPGAVER • Foreldrekonflikter, barnets stemme. • Foreldrekonflikter. Barn i konfliktsonen mellom foreldre som ikke lever sammen. Hvilke lovverk kommer til anvendelse, og hvordan snakke med barn og foreldre i slike situasjoner. • Samtaler med ungdom i et utviklingsfrem mende perspektiv. Forskning og praksis.• Å snakke med familier i krise. Om samtaler med barn og foreldre, og om å sikre at barna blir forstått og får hjelp til å forstå sammenhengene i det de opplever. • Utviklingstøttende rådgivning og triangulerte samtaler med barn. For- dypningskurs i relasjonelt arbeid over ti kursdager ved fem samlinger. • Todagers kurs i behandling av utagerende atferd med støtte i video-opptak av samhandling mellom barn og foreldre.

KURS FOR SKOLER OG BARNEHAGER, PP-TJENESTE OG SKOLEHELSE-TJENESTE Målet for RBUPs innsats på dette området er at ansatte i skoler og barnehager skal få økt kompetanse innen psykisk helse og trivsel. • Ungdom og skolefravær, forskning og tiltak • Krisepedagogikk, gjennomført i Larvik i samarbeid med leder for PPT • Sårbare unge og læring, samarbeid med RVTS Øst. Kurset er etterspurt av flere skoleledere som ønsket lokal avvikling av tilsvarende kurs. Vi plan- legger ny gjennomføring i 2018.

RBUP har en egen satsing på kvalitet for de minste barna i barnehagene. Vi har tilbudt ulike typer kurs og kompetansehe-ving til ansatte i barnehager sentralt og ute i ulike regioner. Flere av kursene er utvikletsammen med fagmiljøene og etterspørres spesielt i regionene:• Tilknytningsteori belyst gjennom Trygghetssirkelen (COS) for ansatte i barnehager.• Pedagogisk psykologi for ansatte i små barnsavdelinger i barnehager. • Hva trenger de minste barna i barnehagen?

«Meget praktisk rettetog derfor svært nyttig»DELTAKER PÅ KURSET«INTERKULTURELL KOMMUNIKASJON.HVA INNEBÆRER DET Å VÆRE ASYLSØKER OG FLYKTNING?”

Barn og unge er Norges viktigste ressurs. God psykisk helse er avgjørende for barns trivsel, mestring og fremtidsutsikter. Gjennom praksisnær forskning, undervisning, formidling og tjenestestøtte arbeider vi for kvalitetsutvikling i og med tjenester for barn, unge og familier.

Regionsenter for barn ogunges psykiske helseHelseregion Øst og Sør

mail@r-bup.noSentralbord 22 58 60 00

www.r-bup.no

Besøksadresse:Gullhaugveien 1-30484 Oslo

Postadresse:RBUP Øst og SørPostboks 4623 Nydalen0405 Oslo

Foto: iStockphoto.com. Trykk: W

ittusen & Jensen. Grafisk design: RBU

P.