Embed Size (px)
Citation preview
Årsmelding 2015
31. mars 2016
Justert 14. april
Innhold:
1. SAMMENDRAG - RÅDMANNENS KOMMENTARER ........................................................ 5
1.1 ØKONOMI ................................................................................................................................. 5
1.2 SAMFUNN ................................................................................................................................. 5
1.3 TJENESTER OG BRUKERE ......................................................................................................... 6
1.4 MEDARBEIDERE ....................................................................................................................... 7
1.5 KOMMUNIKASJON OG INTERNE SYSTEMER.............................................................................. 8
2. ÅRSBERETNING - HOVEDTALL I REGNSKAPET ............................................................. 9
2.1 DRIFTSREGNSKAPET ................................................................................................................ 9
2.1 UTVIKLING AV NETTO DRIFTSRESULTAT ............................................................................... 11
2.2 ENHETENES RAMMER OG FORBRUK 2015 I 1 000 KRONER .................................................... 12
2.2.1 Kommentarer til enhetenes forbruk ............................................................................... 13
2.3 INVESTERINGSREGNSKAPET .................................................................................................. 15
2.4 BALANSEREGNSKAPET .......................................................................................................... 16
2.4.1 Likviditet - Arbeidskapital ............................................................................................. 17
2.4.2 Forvaltning av kortsiktig likviditet ................................................................................ 18
2.4.3 Netto lånegjeld ............................................................................................................... 18
2.4.4 Forvaltning av lånegjelden ............................................................................................ 19
2.4.5 Disposisjonsfond ............................................................................................................ 19
2.5 OPPSUMMERING NØKKELTALL .............................................................................................. 20
2.6 BETINGETE FORHOLD OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN ............................................. 20
3. ÅRSBERETNING – LIKESTILLING, TILGJENGELIGHET OG INTERNKONTROLL21
3.1 LIKESTILLING ........................................................................................................................ 21
3.1.1 Folkevalgte .................................................................................................................... 21
3.1.2 Ansatte ........................................................................................................................... 21
3.1.3 Tilgjengelighet ............................................................................................................... 22
3.1.4 Internkontroll ................................................................................................................. 22
3.2 ETIKK OG VERDIIMPLEMENTERING ....................................................................................... 25
4. STATUS FOR KOMMUNEPLANENS MÅL PÅ ØKONOMI ............................................. 26
4.1 KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING ................................................................................... 26
5. TJENESTER OG BRUKERE ................................................................................................... 28
5.1 OPPVEKST OG (OPP)LÆRING .................................................................................................. 28
5.2 HELSE OG OMSORG ................................................................................................................ 31
5.3 KIRKE, KULTUR-, IDRETTS-, OG FRILUFTSLIV ........................................................................ 34
6. MEDARBEIDERE ..................................................................................................................... 36
7. KOMMUNIKASJON OG INTERNE SYSTEMER ................................................................ 38
7.1 FROGN KOMMUNES DIGITALISERINGSSTRATEGI ................................................................... 38
7.1.1 Digital dialog og forvaltning ......................................................................................... 38
7.1.2 Strategisk ledelse og IKT ............................................................................................... 39
7.1.3 Kompetanse ................................................................................................................... 39
7.1.4 Arkiv, dokumenthåndtering ........................................................................................... 40
7.1.5 Informasjonssikkerhet .................................................................................................... 40
7.1.6 Infrastruktur, arkitektur og systemer ............................................................................. 40
7.1.7 Helse og velferd ............................................................................................................. 41
7.1.8 Oppvekst og utdanning .................................................................................................. 41
7.1.9 Plan, bygg og geodata ................................................................................................... 41
8 SAMFUNN .................................................................................................................................. 43
8.1 LIVSKVALITET OG FOLKEHELSE ............................................................................................ 43
8.2 KLIMA OG ENERGI ................................................................................................................. 44
8.3 STEDSUTVIKLING MED GODE STEDSKVALITETER, BO – OG NÆRMILJØ ................................. 45
8.4 NÆRINGSUTVIKLING OG VERDISKAPNING ............................................................................. 46
8.5 BEFOLKNINGSUTVIKLING ...................................................................................................... 47
8.5.1 Folkemengde .................................................................................................................. 47
8.5.2 Aldersfordeling .............................................................................................................. 48
8.6 BOLIGUTVIKLINGEN .............................................................................................................. 49
8.6.1 Antall boliger ................................................................................................................. 49
8.6.2 Boligtyper ...................................................................................................................... 49
8.7 BEREDSKAPSARBEID.............................................................................................................. 50
9 KOMMUNEBAROMETERET (KOSTRA) ............................................................................ 51
9.1 HOVEDKONKLUSJONER BASERT PÅ NØKKELTALLENE .......................................................... 52
9.2 PLASSERING INNEN HVER SEKTOR – NASJONALT .................................................................. 53
9.3 TEORETISK INNSPARINGSPOTENSIALET ................................................................................. 54
VEDLEGG 1 – RAPPORTERING MÅL OG STRATEGIER FRA HANDLINGSPROGRAM
2015-2018 .............................................................................................................................................. 55
VEDLEGG 2 – RAPPORT FINANSFORVALTNINGEN.............................................................. 55
VEDLEGG 3 TIL 7 – STATUS POLITISKE VEDTAK OG VERBALVEDTAK ....................... 55
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
5
1. Sammendrag - rådmannens kommentarer
1.1 Økonomi
Driftsregnskapet
Netto driftsresultat 2015 ble på 42 millioner
kroner, eller 4,3 prosent av
driftsinntektene. Det gode resultatet
skyldes i hovedsak at enhetene samlet
leverte et langt bedre resultat enn varslet i
rapporteringen for 2. tertial 2015. Av det
samlede overskuddet overføres 17
millioner kroner for enhetene til 2016. Ikke
disponert andel av overskuddet er på 28
millioner kroner og bruken av denne
avgjøres ved kommunestyrets behandling
av regnskapet i juni 2016.
Investeringsregnskapet
Investeringsregnskapet ble for 2015
avsluttet i balanse. De ti største
investeringsprosjektene for 2015 har en
samlet budsjettramme på 519 millioner
kroner, hvorav det i 2015 påløp utgifter på
til sammen 167 millioner kroner.
Aktiviteten videreføres inn i 2016 med
forventet ferdigstillelse av Flerbrukshuset
og brygge på Sjøtorget . Byggearbeidet
med Helsebygget startet opp i 2015 med
forventet ferdigstillelse årsskiftet 2016/17.
Kommunen har fortsatt en betydelig risiko
for økte finanskostnader ved kun mindre
endringer i renten. Med dagens lånevolum
vil en økning av renten med 1
prosentpoeng, gi økte netto
rentekostnader på cirka 10 millioner kroner
i 2019. Det er betydelig renterisiko knyttet
til investeringsnivået innen og etter
fireårsperioden.
Balanseregnskapet
Disposisjonsfondet utgjør totalt 124
millioner kroner, før eventuell avsetning av
udisponert overskudd 2015.
Disposisjonsfondet utgjør 12,2 prosent av
de samlede driftsinntektene, noe som
anses som en tilfredsstillende buffer for
kommunens løpende drift. Det er ikke
planlagt med bruk av disposisjonsfondet
utover det som er nødvendig til
egenkapitalinnskudd i pensjonskassen
KLP for kommende fireårsperiode.
Kommunen kostnadsfører
pensjonsutbetalingene over flere år og har
ved utgangen av 2015 et akkumulert
premieavvik på 76,5 millioner kroner
inklusive arbeidsgiveravgift.
1.2 Samfunn
Frogn kommune har en svak økning i
samlet innbyggertall fra 1.1.2015 til
1.1.2016. Sammensetningen av
befolkningen endres også noe i 2015 hvor
det er aldersgruppene over 45 år som
vokser, mens aldersgruppene under 45 år
reduseres. Denne trenden så vi også i
2014.
I 2015 ble det bygget om lag 29 nye
boliger. Det er rundt en tredjedel av den
generelle målsetningen på cirka 100
boliger i året. Kommunen kan sette en
øvre grense, men det er markedet som
bestemmer hvor mange boliger som
faktisk bygges hvert år, og det er derfor
viktig å se flere år under ett. I 2011 ble det
for eksempel bygd 326 boliger. Det ble
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
6
vedtatt fire mindre reguleringsplaner med
betydning for boligbygging i 2015.
Beredskapsplanene er reviderte og
oppdatert i henhold til lovverket. Det er
gjennomført en risiko- og
sårbarhetsanalyse for hele kommunen
som følge av anbefalingene fra
forvaltningsrevisjonen.
Arbeidet med kommunestruktur er
videreført i 2015. Det er foretatt
utredninger og kommunestyret har ved to
anledninger vedtatt veivalg for Frogn
kommune.
1.3 Tjenester og brukere
Oppvekst
Trivselen i Frogn-skolen er fremdeles
svært god. Det arbeides godt med det
psykososiale miljøet på skolene hvor
elevenes tilbakemeldinger danner mye av
grunnlaget for mange av tiltakene som
iverksettes. Til tross for dette er ikke målet
om null mobbing nådd. Resultatene for
elevundersøkelsen gjør at hver enkelt
skole må se på eksisterende tiltak og
vurdere å tenke nytt. Digital mobbing er
økende, denne er skjult og skjer ofte
utenom skoletid, men gir konsekvenser inn
i skolehverdagen. Målet om null mobbing
krever et tett samarbeid av alle aktører
rundt elevene og ikke minst et godt hjem-
skole samarbeid. Rådmannen vil
intensivere dette på kommunenivå
gjennom samarbeid med Kommunalt
foreldreutvalg og på den enkelte skole.
Det er nå tilsammen 60 lærere som har
deltatt på og gjennomført program for
videreutdanning. Denne satsingen på
videreutdanning opprettholdes.
Enhet barnehager og spesialpedagogisk
team har i 2015 jobbet videre med mål og
strategiplanen (LORG – ledelse, orden,
riktige prosesser og gjennomføringsglede),
som setter kvalitet i fokus innenfor sentrale
områder i handlingsprogram og
virksomhetsplan. Enheten har flere
prosjekter der effekten forventes å være
kompetanseheving på områdene;
foreldreveiledning (ICDP), tidlig habilitering
i førskolealder, realfag i barnehagen,
didaktikk (undervisningslære) og
relasjonskompetanse. Innenfor barnehage
og spesialpedagogisk team er det
gjennomført flere kompetansehevende
tiltak som for eksempel utdanning av 20
barne- og ungdomsarbeidere i de
kommunale barnehagene.
Oppvekst har i 2015 videreført arbeidet
med tidlig innsats (Kvello-modellen) i
barnehagene og tverrfaglig samarbeid,
bl.a. gjennom ledermøter for en samlet
oppvekst.
Det har vært gjennomført opplæring og
dialogkonferanser med temaet
samhandling på tvers av enheter.
Helse, omsorg og velferd
Arbeidet med å fremme helhetlige bruker -
og pasientforløp, effektiv oppgaveløsning
og samhandling, har hatt stort fokus i
2015.
Vi ser at samhandling, hvor brukers behov
og ressurser er styrende for vår innsats,
gir mer hensiktsmessige tjenester til den
enkelte.
HOV har prioritert utvikling av felles
begrepsforståelse og felles plattform som
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
7
grunnlag for samhandling. I praksis skjer
samhandling på tvers av enheter og
nivåer. Vi har i 2015 blant annet initiert en
økt samhandling med fastleger og private
fysioterapeuter.
Fokuset i pasientbehandling er tidlig
innsats på alle nivåer hvor innsatsen i
samhandlingen rettes mot ressurser og
mestring hos den enkelte. Eksempler på
dette er rehabilitering av pasienter fra
sykehus, frisklivssentral, lavterskeltilbud
innen rus- og psykiske helsetjenester.
Rehabiliteringsinnsatsen i brukers eget
hjem er økt. Helhetlig pasientforløp er
under implementering. I 2015 har Frogn
gjennom godt samarbeid klart å ta i mot de
aller fleste utskrivningsklare pasienter, vi
har hatt svært få betalingsdøgn i sykehus.
Forberedelse av oppstart Lokalmedisinsk
senter (LMS) har krevd et intenst arbeid
med etablering av samarbeidsavtaler og
ferdigstillelse av fasiliteter for iverksettelse
av tilbudet februar 2016.
Folkehelsemeldingen med strategier og
tiltak og folkehelserapporten med Frogn
kommunes helsetilstand og
påvirkningsfaktorer, ble lagt frem til politisk
behandling høsten 2015. Arbeidet med å
implementere folkehelseoversikten i Frogn
kommunes planstrategi pågår. Det er
startet og planlagt nye, både generelle og
spesifikke tiltak for å møte folkehelse-
utfordringene i Frogn.
Ullerud helsebygger er under oppføring og
forventes ferdigstilt i 2017.Det er etablert
flere arbeidsgrupper som jobber med
forskjellige arbeidsoppgaver knyttet til
bygg og fremtidig drift. Plan for bygging av
boliger til personer med nedsatt
funksjonsevne, bolig for mennesker med
rusproblemer og omsorgsboliger for eldre
er vedtatt. Forberedelsene til å realisere
planene er i gang.
Kirke, kultur-, idretts- og friluftsliv
Frogn kommune har et blomstrende
kulturliv og rikt kulturtilbud for kommunens
innbyggere. Kommunen samarbeider godt
med en rekke lag- og foreninger når det
gjelder gjennomføringen av
kulturarrangementer.
Kulturskolen ligger godt over
landsgjennomsnittet på 15 prosent
dekningsgrad og ventelistene er halvert i
løpet av det siste året. Igangsetting av
Follo-piloten (bl.a. talentutvikling og
fordypning) og et høyt nivå på
undervisningen kan bidra til å øke
elevtallet.
Ungdomsklubbene har store utfordringer
som følge av endret livsmønster. Bruk av
sosiale medier holder ungdommene i
større grad hjemme. Underhuset er likevel
Follos best besøkte klubb.
1.4 Medarbeidere
Frogn kommune er en lærende
organisasjon som stimulerer til faglig og
personlig utvikling. I 2015 har kommunen
rekruttert den kompetansen det har vært
behov for. I tillegg er det satset videre på
kompetansebygging i organisasjonen.
God og tydelig ledelse med felles
lederplattform er avgjørende for å skape
og utvikle attraktive arbeidsplasser. Det
har derfor vært gjennomført lederutvikling
gjennom flere år for å sikre at alle ledere i
Frogn har et felles ståsted. I 2015 var det
mellomlederne som gjennomførte
lederutviklingsprogrammet.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
8
Det er utarbeidet en verdiplakat med
utgangspunkt i våre felles verdier.
Plakaten er forankret i organisasjonen.
Frogn kommune har vedtatte etiske
retningslinjer for ansatte og folkevalgte.
Disse ble revidert i 2015.
I Frogn kommune er arbeidsnærvær et
viktig satsingsområde. Målet er å skape en
attraktiv, inkluderende og helsefremmende
arbeidsplass. Det arbeides med å skape
gode relasjoner og legge til rette for at
ansatte skal kunne opprettholde en sunn
balanse mellom arbeid og privatliv. Målet
om et nærvær på 95% er ikke nådd.
1.5 Kommunikasjon og interne
systemer
Økt digitalisering skal gi en mer effektiv
tjenesteyting i det offentlige. I Frogn
kommunes digitaliseringsstrategi er det
fokus på gode digitale tjenester og rask og
relevant informasjon til innbyggere og
næringsliv via ulike kanaler. Frogn
kommune er blant de kommunene i landet
med flest følgere på Facebook sett i
forhold til antall innbyggere.
Frogn kommune har etablert en ny
nettside med tidsriktig design for å gi
brukerne en enkel tilgang til den
informasjonen de er på jakt etter. Det er
lagt til en rekke digitale tjenester med
elektroniske skjema hvor innholdet
automatisk overføres til de respektive
saksbehandlingssystemer og arkiv. Det
arbeides med digitalisering av
byggesaksarkiver og arkivering av
informasjon fra fagsystemer i godkjent
digitalt format. Dokumenter fra kommunen
sendes via Svar Ut til innbyggernes
digitale postkasse Digipost, eBox eller
Altinn.
Dokumenter til de politiske utvalgsmøtene
er tilgjengelig via eMeetings for iPad. Den
nye løsningen knyttet til kommunens sak
og arkivsystem er tidsbesparende for
politisk sekretariat som produserer og
distribuerer dokumentene.
En plattform for pilotprosjektet Digital skole
er utviklet og ble satt i drift med nær 550
nettbrett på Dal og Seiersten skole ved
oppstart av skoleåret 2015/2016. Piloten
har vært ett krevende prosjekt som har gitt
nyttig erfaring til de andre skolene som
skal ta i bruk nettbrett i undervisningen.
Frogn kommune 31. mars 2016
Harald K. Hermansen
Rådmann
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
9
2. Årsberetning - Hovedtall i regnskapet
2.1 Driftsregnskapet
Hovedtall 2014 -2015 i millioner kroner
Regnskap Regulert
budsjett Regnskap
2015 2015 2014
1 Skatteinntekter 492 488 459
2 Rammetilskudd 268 266 270
3 Andre inntekter 261 248 244
4 Sum driftsinntekter (1+2+3) 1 021 1 002 973
5 Sum driftsutgifter -990 -1 008 -952
6 Brutto driftsresultat (4+5) 32 -5 21
7 Netto renteutgifter -8 -17 -11
8 Netto avdragsutgifter -31 -27 -27
9 Motpost avskrivinger 49 40 41
10 Netto driftsresultat (6+7+8+9) * 42 -9 25
11 Brukt i investeringsregnskap 0 0 0
12 Netto avsetninger ** -13 9 -20
13 Regnskapsmessig mindreforbruk (10-11-12) *** 28 0 5
* Negativt fortegn betyr underskudd
** Negativt fortegn betyr bruk av avsetninger
*** Negativt fortegn betyr regnskapsmessig underskudd
På grunn av at tallene er rundet av til millioner kroner kan det være mindre avvik fra det offisielle regnskapet.
Skatteinntekter (1):
Skatteinngangen ble 4 millioner kroner
høyere enn budsjettert. Skatteinntektene
bedret seg gjennom året tilsvarende
utviklingen på landsbasis og økte med 7,2
prosent fra 2014.
Rammetilskudd (2):
Rammetilskuddet ble 2 millioner kroner
høyere enn budsjettert, men 2 millioner
lavere enn i 2014. Det lave nivået
sammenliknet med 2014 skyldes at
ordningen med kommunenes
medfinansiering av sykehusene ble
avviklet fra 2015.
Andre inntekter (3):
Dette er i hovedsak enhetenes inntekter
eksklusive bruk av fond. Omfatter salgs-
og leieinntekter, momsrefusjon,
sykepengerefusjoner og øremerkede
tilskudd osv. Inntektene ble 13 millioner
kroner høyere enn budsjettert. Dette
skyldes i hovedsak at øremerkede tilskudd
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
10
og refusjon fra andre kommuner ikke i
tilstrekkelig grad er budsjettert.
Sum driftsinntekter (4):
Driftsinntektene ble 19 millioner kroner
høyere enn budsjettert. Avvikene er
forklart i avsnittene ovenfor.
Sum driftsutgifter (5):
Driftsutgiftene ble 18 millioner lavere enn
budsjettert. Hovedårsaken til avviket er at
enhetene har budsjettert med reserver
(buffer) som ikke er benyttet.
Pensjonsutgiftene ble også betydelig
lavere enn forutsatt.
Netto renteutgifter (7):
Netto renteutgifter ble 9 millioner lavere
enn budsjettert som følge av meget gode
innskuddsvilkår i bankavtalen og lavere
rente på de flytende lånene.
Netto avdragsutgifter (8):
Avdragene ble ca. 4 millioner høyere enn
budsjettert. Kommunen beregner minste
tillatte avdrag ved å vekte gjenværende
levetid på driftsmidlene i forhold til bokført
verdi totalt. Metoden gir et krav til minste
avdrag som avviker fra faktisk kapitalslit på
lånefinansierte anleggsmidler. Normalt vil
denne beregningsmåten gi et lavere krav
til minste avdrag enn kapitalslitet på
lånefinansierte anleggsmidler. For
nærmere informasjon vises til note 14 i
regnskapet.
Netto driftsresultat (10):
Netto driftsresultat utgjør 4,3 prosent av
brutto driftsinntekter. Avviket fra budsjett er
forklart i avsnittene over. 17 millioner av
overskuddet overføres til enhetene som
reserve/buffer i 2016. Ikke disponert andel
av overskuddet er på 28 millioner kroner.
Brukt i investeringsregnskapet (11):
Det er ikke overført midler fra drift til
investering for finansiering av prosjekter.
Netto avsetninger (12):
Netto avsetninger er på 13 millioner i
2015, det vises til note 7 i regnskapet for
nærmere informasjon.
Regnskapsresultat (13):
Regnskapet for 2015 er avsluttet
med et regnskapsmessig mindreforbruk på
28 millioner kroner.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
11
2.1 Utvikling av netto driftsresultat
Netto driftsresultat er forskjellen mellom løpende utgifter og inntekter. Netto driftsresultat
kalles også overskudd til investeringer og avsetninger og er det mest sentrale begrepet for
kommunens handlefrihet.
Frogn kommunes driftsresultat for 2015 er høyere enn 2014, og vesentlig høyere enn
gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 8.
Kommunaldepartementet anbefaler kommunene å planlegge et nivå på netto driftsresultatet
på minst 1,75 prosent. I kommuneplanen er målet satt til 3 prosent.
2,3 %
3,3 %
5,9 %
2,9 %
4,3 %
1,6 %
2,7 %
0,9 %
2,6 %
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
2011 2012 2013 2014 2015
Pro
sen
t av
bru
tto
dri
ftsi
nn
tekt
er
Netto driftsresultat
Frogn Kommunegruppe 8
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
12
2.2 Enhetenes rammer og forbruk 2015 i 1 000 kroner
Regulert budsjett Regnskap før
avsetninger over- underskudd
Resultat før avsetninger over-
underskudd
Overført over- underskudd til
budsjett for
2015 2015 2015 2016
Rådmannsgruppa 9 198 7 982 1 216 -1 200 IKT 13 405 13 048 357 -357
Økonomi 10 122 9 782 340 -248
POP 19 792 19 681 111 -111
Samfunnsutvikling 8 935 7 472 1 463 -396
Barnehager 95 960 95 831 129 -594
Dal Skole og barnehage 11 787 10 961 826 -426
Drøbak skole 26 157 26 134 23 -503
Dyrløkkeåsen skole 35 635 36 166 -531 -348
Heer skole 21 409 21 071 338 -378
Seiersten skole 35 763 33 868 1 895 -896
Sogsti skole 22 447 21 924 523 -523
Pleie og omsorg i institusjon 76 888 75 373 1 515 -1 515
Hjemmebaserte tjenester 41 682 38 285 3 397 -968
Utvikling, tilrettelegging og omsorg 56 901 53 328 3 573 -1 465
Enhet for barn, unge og familier 39 035 38 390 645 -645
Helse- og koordinering 30 676 29 154 1 522 -1 200
Psykisk helse og rustjenester 27 242 26 112 1 130 -677
Kultur og fritid 23 403 22 677 726 -563
Eiendom 41 857 39 180 2 677 -1 333
Miljø, idrett og kommunalteknikk 17 771 16 683 1 088 -1 088
NAV 10 985 8 523 2 462 -1 572
Sum fordelt 677 050 651 625 25 425 -17 005
Tabellen viser:
Kolonne 1 – Revidert budsjett
Kolonne 2 – Regnskap før avsetninger til 2016 av overskudd/underskudd
Kolonne 3 – Kolonne 1 fratrukket kolonne 2 og viser resultatet pr enhet før avsetning
Kolonne 4 – Viser hva som er avsatt, overført til budsjettåret 2016
Regnskapskolonnen i tabellen omfatter bruk av- og/eller avsetning til bundet fond,
statstilskudd, rammetilskudd etc. Tabellen vil derfor avvike fra tilsvarende tabell i regnskapet
2015.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
13
2.2.1 Kommentarer til enhetenes forbruk
Enhetene avsetter hvert år reserve/buffer på inntil 2 prosent. Enheter som har et sluttresultat
tilnærmet 2 prosent, blir ikke kommentert under.
Rådmannsgruppa
Innsparingen skyldes ubesatt kommunalsjefstilling.
Økonomi
Innsparing skyldes avsatt buffer som ikke er benyttet.
Samfunnsutvikling
Mindreforbruk skyldes i hovedsak forsinkelser i arbeidet med områdeplan gamle Drøbak,
kulturminneplan og områdeplan Seiersten.
Skoler samlet
Mindreforbruket på skolene på cirka 3 millioner kroner tilsvarer det de fikk overført fra 2014.
Det vil si at skolene har klart å rullere den bufferen de fikk med seg og har drevet i balanse i
2015.
Hjemmebaserte tjenester
Mindreforbruk skyldes i hovedsak lavere utgifter knyttet til enkelte brukere og fritt brukervalg
enn budsjettert, samt overføring av midler til drift av dagsenteret uten at utgiftene ble overført
enheten.
Utvikling, tilrettelegging og omsorg
Mindreforbruk skyldes i hovedsak at refusjon for ressurskrevende tjenester ble høyere enn
forutsatt i budsjettet.
Enhet for barn, unge og familier
Driften i 2015 har gått med et merforbruk på 750 000 kroner som i hovedsak skyldes:
økte kostnader til boligene for enslige mindreårige flyktninger
flere nemdsaker som fører til høyere advokatutgifter
økte utgifter til fosterhjem som er institusjonsbasert
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
14
Helse og koordinering
Mindreforbruket skyldes i hovedsak avsatt buffer som ikke er benyttet. Enheten hadde også
vakante stillinger 1. halvår, som nå er besatt.
Psykisk helse og rustjenester
Mindreforbruket skyldes i hovedsak avsatt buffer til blant annet kjøp av akutte plasser, som
ikke ble benyttet.
Eiendom
Avviket skyldes i hovedsak kapasitetsutfordringer knyttet til økte midler til vedlikehold av
eiendomsmassen og dels merinntekter på husleie.
Miljø, idrett og kommunalteknikk
Mindreforbruket skyldes avsatt buffer som ikke er benyttet.
NAV
Mindreforbruket skyldes i stor grad økte inntekter som følge av bosetting av flere asylsøkere
og flyktninger enn budsjettert.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
15
2.3 Investeringsregnskapet
Investeringsregnskapet ble for 2015 avsluttet i balanse. Utvalgte større
investeringsprosjekter er gjengitt i oversikten under
Investeringer, større prosjekter, tall i 1 000 kr
Budsjett
2015 Budsjett
totalt Regnskap
2015 Regnskap
totalt Ubrukt Kostn.avvik Ferdigstillelse
1. Helsebygg 95 465 137 332 59 453 78 055 59 277 Nei 2017
2. Seiersten stadion - oppgradering av anlegg 74 700 87 504 61 199 74 003 13 501 Nei 2015
3. Boligprosjekter samlet 52 360 68 559 24 575 65 934 2 625 Nei Varierer
4. Flerbrukshus 43 800 83 131 29 145 68 476 14 655 Nei 2016
5. Ny svømmehall i Frogn 30 000 30 000 24 335 24 335 5 665 Nei 2018
6. Vann- og avløpsledning Odalen-Haveråsen 18 700 18 700 3 767 3 767 14 933 Nei 2016
7. Sjøtorget 14 000 14 000 1 060 1 060 12 940 Nei 2016
8. Hovedplan avløp 12 125 9 294 3 590 3 590 5 704 Nei 2016
9. Hovedplan vann 12 125 9 617 4 496 4 496 5 121 Nei 2016
10. Gang-/sykkelvei Dalsbakken Glennekrysset 11 000 12 018 8 316 9 334 2 684 Nei 2015
364 275 470 155 219 936 333 050 137 105
Beskrivelse av kolonnene:
Budsjett 2015 viser det opprinnelige budsjett for 2015.
Budsjett totalt viser hva som er bevilget over hele prosjektets levetid. Beløpet kan avvike
fra vedtatt totalkostnad i prosjektet.
Regnskap totalt viser hva som er regnskapsført på prosjektet pr 31.12.2015. Det er som
hovedregel påløpt høyere kostnader enn det som er regnskapsført.
Ubrukt viser differansen mellom Budsjett totalt og Regnskap totalt.
Kostnadsavvik (Kostn.avvik) viser hvorvidt det anslås at det vil bli
kostnadsoverskridelser i forhold til bevilget beløp.
Kommentarer til hver linje:
1. Installering av prefabrikkerte betongelementer og montasje av massivtre-elementer i
perioden januar-mai 2016. Forventet ferdigstillelse januar 2017.
2. Prosjekt ferdigstilt.
3. Videreføres i henhold til Handlingsprogrammet 2016-2019.
4. Prosjektet nær ferdigstilt. Forventet overtakelse tidlig 2016.
5. Anbudskonkurranse pågikk med frist 22. februar 2016. Totalt budsjett og totalt
regnskap viser planlagt- og faktisk aktivitet i perioden 2009-2015.
6. Prosjektet pågår. Forventet ferdigstillelse juni 2016.
7. Prosjektet pågår. Forventet ferdigstillelse 1. september 2016.
8. Videreføres i henhold til Handlingsprogrammet 2016-2019.
9. Videreføres i henhold til Handlingsprogrammet 2016-2019.
10. Prosjekt ferdigstilt. Ved endelig ferdigstillelse vil prosjektet bli overdratt til Akershus
fylkeskommune.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
16
2.4 Balanseregnskapet
Millioner kroner
2015 2014
Omløpsmidler 484 406
Herav: Kortsiktige fordringer 93 80
Anleggsmidler 2 322 2 043
Herav: Utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler 1 157 814
SUM EIENDELER 2 807 2 448
Egenkapital og gjeld:
Kortsiktig gjeld -203 -148
Langsiktig gjeld * -2 071 -1 918
SUM GJELD -2 274 -2 066
Egenkapital -533 -381
Herav: Fond -185 -163
Likviditetsreserve 0 0
Ikke disponert mindreforbruk -28 -5
Prinsippendringer -5 -5
SUM GJELD OG EGENKAPITAL 2 807 2 448
Memoriakonto: Ubrukte lån 63 85
* Inklusive pensjonsforpliktelser på 991 millioner per 31.12.2015
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
17
2.4.1 Likviditet - Arbeidskapital
Kommuneloven krever tilstrekkelig likviditet til å foreta løpende utbetalinger. Kommunen har
hatt tilfredsstillende likviditet gjennom året og benytter arbeidskapital som indikator for å
vurdere dette. Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital
defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for
kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de
forfaller.
Kommunen har et akkumulert premieavvik (påløpte pensjonskostnader som ikke er
utgiftsført) på 76,5 millioner kroner inklusive arbeidsgiveravgift. Premieavviket inngår i
omløpsmidler. Regnskapet for 2015 forklarer premieavviket ytterligere.
7,0 % 8,5 %
15,9 %
17,7 %
20,4 %
16,9 % 17,0 %
15,9 %
18,3 %
0%
5%
10%
15%
20%
25%
2011 2012 2013 2014 2015
Pro
sen
t av
bru
tto
dri
ftsi
nn
tekt
er
Arbeidskapital Frogn Kommunegruppe 8
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
18
2.4.2 Forvaltning av kortsiktig likviditet
Kommunens kortsiktige likviditet har i sin helhet vært plassert som bankinnskudd. Midlene
har vært plassert i hovedbankforbindelsen DNB med gode betingelser. Gjennomsnitts-
avkastningen antas å ha vært bedre enn hva det har vært mulig å oppnå i
pengemarkedsfond (fond som er innenfor bestemmelsene i gjeldende finansreglement).
2.4.3 Netto lånegjeld
Lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale
utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån. Indikatoren omfatter dermed
utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som
skal avdras i driftsregnskapet.
Lånegjelden falt fra 2011 til 2013, men er i 2014 og 2015 økt som følge av store
investeringsprosjekter i kommunen. Gjeldsgraden ligger nå noe høyere enn gjennomsnittet
for KOSTRA gruppe 8. Med en høy gjeldsgrad har kommunen fått stor effekt av de lave
rentene de siste årene.
79,4 %
76,1 %
74,2 %
81,0 %
94,9 %
75,3 % 74,4 %
76,7 %
86,5 % 89,3 %
50%
60%
70%
80%
90%
100%
2011 2012 2013 2014 2015
Net
to lå
neg
jeld
i p
rose
nt
av b
rutt
o
dri
ftsi
nn
tekt
er
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekt
Frogn Kommunegruppe 8
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
19
Låneporteføljen består pr 31.12 av fastrente på 150 millioner (cirka 15 % av den totale
låneporteføljen), resterende er flytende rente. For nærmere informasjon om låneporteføljen
vises til vedlegg 1.
2.4.4 Forvaltning av lånegjelden
Ved utgangen av 2015 utgjorde Frogn kommunes låneportefølje 1 035 millioner kroner
inklusive lån til videreutlån på 43 millioner. Netto gjelden var på 860 millioner. Frogn
kommune gjennomførte en rentesikring av totalt 150 millioner i 2013 fordelt på 75 millioner
sikret i 5 år og 75 millioner sikret i 10 år. Intensjonen med rentesikringen er å redusere
finansiell risiko. Rentesikringen ble gjennomført i henhold til vedtatt finansreglement.
Kommunens gjennomsnittlige rentevilkår for gjeldsporteføljen var 1,73 prosent ved utløpet av
desember 2015. For mer informasjon om låneporteføljen vises til vedlegg 1 til årsmeldingen.
2.4.5 Disposisjonsfond
Disposisjonsfondet utgjør totalt 124 millioner kroner per 31. desember 2015. Hvis
mindreforbruket for 2015 på 28 millioner kroner tillegges fondet, vil summen være 152
millioner kroner.
Det er ikke forutsatt bruk av disposisjonsfond i perioden utover det som er nødvendig til
egenkapitalinnskudd i pensjonskassen i KLP. Dette innebærer at disposisjonsfondet minst vil
kunne opprettholdes på dagens nivå i fireårsperioden.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
20
2.5 Oppsummering nøkkeltall
Frogn kommunes regnskap er for 2015 avsluttet med et netto driftsresultat på 42 millioner
kroner som utgjør 4,3 prosent av driftsinntektene. Etter netto avsetninger, utgjør
regnskapsmessig mindreforbruk 28 millioner kroner.
Driftsresultatene har de siste 5 årene vært sterke og bedret seg i forhold til gruppe 8 og
andre kommuner. Lånegjelden i prosent av driftsinntektene er gjennomsnittlig, og på høyde
med sammenlignbare kommuner. Disposisjonsfondet er høyere enn minimumsmålsettingen i
kommuneplanen, men lavt sammenliknet med andre kommuner.
2.6 Betingete forhold og hendelser etter balansedagen
Tvist om oppsigelse
Kommunen har en tvist om oppsigelse gående for rettsapparatet, hvor kommunen fikk fullt
medhold i at oppsigelsen var gyldig i tingretten. Motparten har imidlertid anket saken til
lagmannsretten. Det er således uklart hvilket endelige utfall saken får og hvilke økonomiske
konsekvenser en rettskraftig avgjørelse vil få for kommunen.
6,6 %
8,2 %
11,0 %
12,2 %
5,6 % 5,2 % 5,5 % 5,7 %
0,0 %
2,0 %
4,0 %
6,0 %
8,0 %
10,0 %
12,0 %
14,0 %
2012 2013 2014 2015
Pro
sen
t av
bru
tto
dri
ftsu
tgif
t Disposisjonsfond
Frogn Kommunegruppe 8
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
21
3. Årsberetning – Likestilling, tilgjengelighet og internkontroll
3.1 Likestilling
Kommuneloven har krav om at det redegjøres for likestilling, tilgjengelighet og diskriminering
i årsberetningen.
3.1.1 Folkevalgte
Frogn kommune har en kvinneandel på 50 % i kommunestyret, formannskap og
hovedutvalgene.
Gjennomsnittsalder for representantene er 52 år i 2015.
3.1.2 Ansatte
Frogn kommune har en overvekt av kvinnelige ansatte. Dette kan kanskje forklares med at
kommunens virksomhet i stor grad er knyttet til omsorgsyrker innen oppvekst/skole, pleie og
omsorg. På teknisk side er menn overrepresentert. Vi forsøker å etterstrebe en balanse i
kjønnsfordelingen i alle ansettelser uavhengig av yrkesgrupper og stillingsnivåer.
0
50
100
150
200
250
300
350
60+ 50-59 40-49 30-39 20-29
An
tall
Fordeling av kvinner og menn
Menn stillingsstørrelse 50-100%
Menn stillingsstørrelse 1-50%
Kvinner stillingsstørrelse 50-100%
Kvinner stillingsstørrelse 1-50%
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
22
Frogn kommune er en inkluderende arbeidslivsbedrift som i henhold til avtalen både skal
ivareta egne ansatte i tillegg til å inkludere arbeidstakere som av ulike årsaker står utenfor
arbeidslivet. Frogn kommune har et eget punkt i alle stillingsannonser med følgende ordlyd:
Frogn kommune er en IA-bedrift og ønsker mer mangfold. Vi oppfordrer alle til å søke jobb
hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, etnisk eller nasjonal bakgrunn.
3.1.3 Tilgjengelighet
I alle våre jobbannonser presiseres det at Frogn kommune er en IA-bedrift og ønsker mer
mangfold. Vi oppfordrer alle kvalifiserte personer til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn,
alder, funksjonshemming, etnisk eller nasjonal bakgrunn.
Alle nye bygg blir tilrettelagt i forhold til Universell Utforming (UU).
3.1.4 Internkontroll
I henhold til kommuneloven § 48 nr. 5 skal det i årsmeldingen redegjøres for tiltak som er
iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for betryggende kontroll og en høy etisk standard
i virksomheten.
Kontrollsystemet skal bidra til å avdekke eventuelle feil og misligheter, samt øke
sannsynligheten for å bli oppdaget dersom man begår en feil eller en korrupt handling. Et
kontrollsystem bør også avdekke allerede begåtte misligheter, feil eller korrupte handlinger.
Orden i eget hus
Rådmannsgruppen med stab deltok i 2015 i KS sitt effektiviseringsnettverk for internkontroll;
«Orden i eget hus». Nettverket ble avsluttet våren 2015 og har gitt et felles utgangspunkt for
ett av kommunens tre overordnede prosjekter; «Orden i eget hus».
Rådmannen ønsker å oppnå følgende med prosjektet:
0
5
10
15
20
25
30
35
60+ 50-59 40-49 30-39 20-29
An
tall
Lederstillinger fordelt på kjønn
Ledelse menn
Ledelse kvinner
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
23
Systematisere arbeidet med risikobasert internkontroll
Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen
o Kostnads- og resultateffektivitet
o Tilfredse brukere og innbyggere
o Forbedringsarbeid – benchmarking, KOSTRA osv.
Helhetlig styring og riktig utvikling
o Utvikling i tråd med vedtatte mål
o Godt samspill mellom virksomhetsstyring og internkontroll
Godt omdømme og legitimitet
o Legitimitet og engasjement for kommunen og lokaldemokratiet
o Attraktivitet som bosted og arbeidsgiver
Etterlevelse av lover og regler
o Kvalitet og tilgang til tjenester
o Hindre myndighetsmisbruk
o Forebygge uønskede hendelser
Gjennom prosjektet «Orden i eget hus» vil kommunen forsøke å etablere felles maler for
risikokartlegging- og vurderinger, hvor ensartede dokumenter muliggjør sammenlikninger og
prioriteringer på tvers av enhetene. Ensartet rapportering mellom de ulike nivåene blir også
viktig. Det vil videre bli etablert felles maler for dokumentasjon av internkontrolltiltak (risiko-
og kontrollmatriser). I tillegg vil det tas i bruk rapporteringspunkter som sikrer dokumentasjon
av etterlevelse av internkontrollarbeidet og som har læringsverdi i et kontinuerlig
forbedringsarbeid.
I april 2015 var «Orden i eget hus» tema på et heldags ledermøte hvor rådmannen var
tydelig på hensikten med økt fokus på internkontroll, kritiske suksessfaktorer for at vi skal
lykkes og status for internkontrollarbeidet i kommunen. Enhetslederne meldte tilbake hvilke
momenter de mener er avgjørende for å lykkes med internkontrollarbeidet, og som blir
spesielt viktig for prosjektet å ha med seg i sitt videre arbeid. Blant tilbakemeldingene var;
Prioritering
Tydelighet
Etterspørring
Kommunens verdier
Involvering av ansatte
Opplæring
Prosjektet vil som første del av prosjektgjennomføringen i 2015 etablere ensartede
mappestrukturer i kommunens kvalitetssystem Compilo. Mappestrukturen skal følge
kommunens organisasjonsstruktur og gjøre det gjenkjennbart for brukere på alle nivåer.
Videre vil det bli etablert et rolleregister hvor den enkelte ressurs er koblet mot aktuell rolle i
systemet. Dette vil gjøre systemet mindre sårbart i forhold til turnover osv. Rutiner for årlige
revisjoner av prosedyrer og rutiner vil også bli etablert.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
24
Økonomi
Dagens systemer gir muligheter til å begrense tilganger og loggføre endringer på en god
måte. I Frogn kommune er all attestering og anvisning av fakturaer styrt av systemet og
begrenset til navngitte personer. Personer med attestasjons- og anvisningsmyndighet har
kun tilgang til å kontere i kommunens regnskap og har ingen tilgang til å gjøre endringer i
mottakers opplysninger.
Tilgang til kommunens betalingssystemer og ekstern kobling mot bank er begrenset til noen
personer i økonomienheten. Alle transaksjoner ved kjøp av varer og tjenester kontrolleres og
godkjennes av to personer. Ved lønnskjøring blir alle utbetalinger over et gitt beløp kontrollert
av to personer i økonomienheten.
Som et ledd i en ytterligere utvikling av tilgangsstyringen til kommunens regnskapssystem, vil
det sommeren 2016 bli innført restriksjoner i spørringer. Det er også en ambisjon at det
innføres loggføring av alle endringer i leverandøropplysninger.
Teknisk drift
Enhetene på området disponerer betydelige ressurser, både i form av anleggsmaskiner og
penger. Området inngår og forvalter en rekke innkjøpsavtaler og har derfor, på lik linje med
kommunens øvrige enheter, et stort ansvar for å opptre etisk korrekt både ved forhandlinger
og etterlevelse av disse avtalene. Dette er et ansvar enhetene er svært bevisst og det
arbeides godt med kommunens etikk- og verdigrunnlag.
De aller fleste av kommunens anleggsmaskiner hører til dette området og det er klare
retningslinjer om bruken av disse maskinene både i og utenfor arbeidstid.
Omsorgsboliger
Ansatte i kommunens omsorgsboliger bistår beboerne med å forvalte sine egne penger i
samråd med hjelpeverge. Regnskapsføring og bruk av midlene blir i tillegg kontrollert av
revisor.
Det føres en egen regnskapsbok som til enhver tid skal vise oversikt over den enkeltes
kontantbeholdning i kassen. Det skal føres bilag for all bruk av penger og alle
regnskapsbøker kontrolleres og alle kontantkasser telles hver kveld. Rutinen inneholder i
tillegg en god beskrivelse av hvordan bilag skal føres.
Øvrige områder
Ulike former for risiko blir fortløpende vurdert av rådmannsteamet, stab/støtte og øvrig
ledelse, men dette er ikke gjort systematisk, eksplisitt og til faste tidspunkter. Internkontroll er
dokumentert i plansystemet og kvalitetslosen. Det er likevel et opplagt behov for et mer
helhetlig grep og ytterligere formalisering.
I eget delegeringsreglement har rådmannen delegert myndighet i for personal, økonomi og
særlover knyttet til det enkelte fagområde. Kontrollansvar er ikke inkludert i dette
dokumentet.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
25
Andre dokumenter som angir roller og ansvar er lederavtaler, stillingsbeskrivelser, samt
virksomhetsplaner forankret i Handlingsprogrammet. Kontrollansvar er også i disse
dokumentene i liten grad inkludert.
3.2 Etikk og verdiimplementering
Strategi 1 - Frogn Kommunen skal ha et felles verdigrunnlag
Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier. Plakaten er forankret
i organisasjonen. Det ble i 2015 gjennomført et lederutviklingsprogram for mellomledere
som er med på å styrke vårt felles verdigrunnlag.
Strategi 2 - Frogn kommune har en høy etisk standard og en organisasjonskultur basert på felles utviklende holdninger og verdier
Frogn kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Disse ble
reviderte i 2015.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
26
4. Status for kommuneplanens mål på økonomi
4.1 Kommunens økonomiske stilling
Overordnet mål fra kommuneplanen:
Langsiktig økonomistyring og effektiv bruk av ressurser
Samlet sett oppnår kommunen gode resultater. Frogn har god balanse i økonomien og
oppnår driftsresultater godt på plussiden. Disposisjonsfondet er tilstrekkelig til å takle
uforutsette endringer og uutnyttet inntektspotensial gjennom eiendomsskatt er betydelig.
Kommunen står dermed godt rustet til å styre økonomien i et langsiktig perspektiv.
Kommunen har i flere år lagt vekt på forbedringer ved å sammenlikne kostnader med andre
kommuner i hovedsak ved hjelp av KOSTRA og Kommunebarometeret. Vi har deltatt i flere
kommunenettverk i regi av Kommunenes Sentralforbund, der målet for arbeidet har vært
effektiv ressursbruk.
Frogn kommune har et bevisst forhold til hensiktsmessige styringssystemer og satser de
neste 2 årene tungt på prosjektet «Orden i eget hus» der et av hovedmålene er effektiv
tjenesteproduksjon.
ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll): ROBEK er et register over
kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Kommuner og
fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og
moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller
langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres. I Akershus
har ca. halvparten av kommunene vært registrert her, mens Frogn aldri har vært registrert
her.
Kommunebarometeret: I barometeret inngår økonomi og kostnadsnivå hvor Frogn samlet
kommer ut på henholdsvis plass nummer 102 og nummer 46 av alle kommunene. Innenfor
Vurderingsgrunnlag
ROBEK 1
Kommunebarometer - Økonomi 1
Kommunebarometer - Kostnadsnivå 1
TBU - Produksjonsindeks 0
KS - Vedlikehold, bygg 1
Eiendomsskatt 1
Orden i eget hus 0
Vurdering
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
27
økonomi har kommunen høy plassering på blant annet netto driftsresultat, investeringer og
netto driftsresultat. Høyt oppsamlet premieavvik bidrar negativt på plasseringen.
Vedrørende kostnadsnivå, enhetskostnader scorer Frogn kommune høyt på alle sektorer
som måles, herunder grunnskole, sosialtjeneste, barnevern og administrasjon.
TBU - Produksjonsindeks: Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal
økonomi presenterer jevnlig produksjonsindeks for alle landets kommuner.
Produksjonsindeksen er et samlemål for kommunenes tjenestetilbud basert på
produksjonsindikatorer for utvalgte sektorer. Indeksen gir et bilde av hvordan nivået på
tjenestene er i en kommune sammenlignet med andre kommuner. Frogn scorer betydelig
under landsgjennomsnitt på denne indeksen.
Vedlikehold kommunens realkapital: Det er en utfordring for kommunene å vedlikeholde
realkapitalen på en forsvarlig og langsiktig måte. Multiconsult i samarbeid med Norges Bygg-
og Eiendomsforening utarbeider annen hvert år en rapport som viser tilstanden på
kommunenes bygningsmasse. Frogn kommune har en meget bra standard sammenliknet
med øvrige kommuner og dette er et tegn på langsiktig god og effektiv økonomistyring.
Eiendomsskatt: Kommunen har et uutnyttet potensial på ca. 130 millioner kroner som kan tas
i bruk om ønsket, eller ved særskilte behov.
Orden i eget hus: Frogn kommune har et bevisst forhold til hensiktsmessige
styringssystemer og satser de neste 2 årene tungt på prosjektet «Orden i eget hus» der et av
hovedmålene er effektiv tjenesteproduksjon. Dette vil bidra til å sikre at Frogn kommune har
systemer og virkemidler som bidrar til å nå målet om «Langsiktig økonomistyring og effektiv
bruk av ressurser.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
28
Vurderingsgrunnlag
Kultur -1
Barnehage 0
Skole 1
Barnevern 1
Tilstandsrapport gr.skole 1
Ungdata 0
Folkehelseprofil 1
Brukerundersøkelse BHG 1
K.b
aro
me
tere
t Vurdering
5. Tjenester og brukere
I dette kapittelet gis en samlet statusrapport for de overordnede målene som er
vedtatt i kommuneplanen 2013-2025. Bakgrunnsfargen illustrerer samlet måloppnåelse
innenfor området og er enten rød, gul eller grønn. I den helhetlige vurderingen av områdene
er det lagt til grunn ulike eksterne og interne rapporter og undersøkelser.
Kommunebarometeret er for eksempel en slik ekstern rapport. Frogn kommune kommer
svært godt ut i denne kåringen og det er naturlig å ta dette med i en helhetsvurdering.
Styringsindikatorene som settes i Handlingsprogrammet er basert på ambisiøse mål og
resultatene her representerer ofte kun en liten del av området vi ønsker å forbedre oss på.
På utvalgte områder er det brukt ytterligere trafikklys for å kommunisere resultatene innenfor
området. Teksten under forklarer de vurderingene som er gjort.
5.1 Oppvekst og (opp)læring
Overordnet mål fra kommuneplanen:
Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår
Kultur er et viktig område for oppvekst og læring. Kulturskolen, fritidsklubbene og kinoen er
viktige både som sosial arena og læringsarena. Med unntak av teater, hvor det er lang
venteliste, fikk alle som har søkt om opptak tilbudt plass. Kommunen scorer dårlig på andel
av elever som går på musikkskole og antall timer disse elevene får. Dekningen av barn i
grunnskolen som har plass på kulturskolen er 19%, mens landsgjennomsnittet er 15%.
Kvaliteten på tjenestene som leveres elevene er høy og vi utvider nå med flere enkelttimer
for å tilrettelegge undervisningen på et høyere nivå. På sikt kan dette øke rekrutteringen til
musikkskolen.
Frogn kommune kan tilby alle barn med rett til
barnehageplass og foreldreundersøkelsen
viser at det tilbudet som leveres er av høy
kvalitet. Barnehagen er et godt sted å være for
barna og de ansatte. Barnehagene i Frogn
drives effektivt når det gjelder areal og
personaltetthet, sammenlignet med
landsgjennomsnittet.
Enhet barnehager og spesialpedagogisk team
har i 2015 arbeidet videre med
organisasjonsutviklings satsingen LORG. Enheten har utdannet ytterligere 8 barne- og
ungdomsarbeidere i kommunale barnehager og 8 i private barnehager i tillegg til 9 deltakere
fra skole. Enheten har styrket satsingen på tidlig innsats og har brukt en 80% stilling på
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
29
kompetansehevende tiltak gjennom kurs, veiledning og koordinering av tverrfaglig
samhandling rundt tidlig innsats. Prosjektene innen foreldreveiledning og personalveiledning
(ICDP), MINOS for inkludering av minoritetsspråklige barn, realfag i barnehagen gjennom
kompetansehevende tiltak innen didaktikk (undervisningslære) og relasjonskompetanse.
Satsingen på VFL (vurdering for læring) i grunnskolen viser nå resultater. Alle barneskoler
har bedret sine resultater på elevundersøkelsen på spørsmålene om tilbakemelding og
oppfølging fra lærer.
Fra høsten 2015 startet pilotprosjektet med digital skole på Dal skole og Seiersten
ungdomsskole. Prosjektet har vært krevende i oppstartsperioden, men ser ut til å gi økt
motivasjon hos elevene. Hovedutvalget for oppvekst opplæring og kultur holdes løpende
oppdatert på prosjektet og det vil bli gjennomført en ekstern vurdering i april 2016. I løpet av
skoleåret 2016/2017 vil Dyrløkkeåsen komme med i prosjektet.
Det jobbes systematisk med de grunnleggende ferdighetene i grunnskolen og resultatene på
de nasjonale prøvene viser at vi rangeres blant de beste i landet. 60 lærere har nå fått 30
eller 60 studiepoeng gjennom den statsstøttede videreutdanningsordningen, og dette har
styrket kompetansen på alle skoler.
Elevundersøkelsen viser at det psykososiale miljøet i Frognskolen er godt, sammenlignet
med andre kommuner. Det er særlig godt på 7. trinn. Resultatene på ungdomstrinnet er mer
varierende. Digital mobbing er et økende fenomen, denne er skjult og skjer ofte utenom
skoletid, men gir konsekvenser inn i
skolehverdagen. Dette er mest
utbredt på ungdomstrinnet. Målet
om null mobbing er svært
ambisiøst, og et best mulig resultat
krever et tett samarbeid av alle
aktører rundt elevene og ikke minst
et godt hjem-skole-samarbeid.
Rådmannen vil intensivere dette på
kommunenivå gjennom samarbeid
med Kommunalt foreldreutvalg og
på den enkelte skole.
Ungdomsundersøkelsen viser
imidlertid at også andelen elever
som aldri opplever mobbing har økt siden 2009. Ungdata viser at ungdommene i Frogn har
det godt. De er fortrolige med foreldrene sine, med på mange fritidsaktiviteter og synes
skolen er viktig. Presset er imidlertid stort, og det rapporteres om lettere psykiske vansker og
stressymptomer, spesielt hos jenter. Rusrelaterte vansker er synkende på landsbasis, men
ikke i Frogn. Frogn-skolenes plan for et godt skolemiljø «Ingen ut av rekka går» er under
revidering.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
30
Folkehelseprofilen viser at barn og unges oppvekstsvilkår på mange områder skiller seg
positivt ut i forhold til landet for øvrig. Dette gjenspeiler det som blir rapportert i ungdata-
undersøkelsen.
Redusert frafall i videregående skole er et viktig mål fra kommuneplanen og det arbeides nå
målrettet fra barnehagealder med å bidra til at alle elever som starter videregående skole
ikke faller fra. Skolering og kompetanseheving fra NY GIV-satsingen har gitt mange av
kommunens lærere nyttig kompetanse innenfor dette område.
Tilstandsrapporten for skolene i 2015 ligger tilgjengelig på kommunens hjemmesider.
Kvello-modellen for tidlig innsats i barnehagene sikrer tverrfaglig observasjon og vurdering
av barns behov for tiltak. Dette har vært iverksatt fra 2014. Prioritert område i alle tjenestene
i BUF og har vært fulgt opp regelmessig av psykolog i familieteamet. Tjenesten sikrer god
oppfølging av barns behov og sammen med familieteamet blir barn og familier tidlig sikret
den oppfølgingen de har behov. Frogn kommune satser på tverrfaglig samarbeid for å gi
gode tjenester til barn, unge og familier. Positiv nasjonal oppmerksomhet viser at kommunen
har mye å være stolt av på dette området.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
31
5.2 Helse og omsorg
Overordnet mål fra kommuneplanen:
Frogn kommune tilbyr helse og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå
(BEON)
Brukerens behov og ressurser er styrende for hvilken innsats og samhandling som er
nødvendig. Beste effektive omsorgsnivå oppnås når tjenestetilbudet er variert og fleksibelt og
hjelpetjenestene evner å endre tjenestetilbudet i takt med endring av den enkeltes behov.
For å sikre en kontinuerlig vurdering, kreves det høy faglig kompetanse, samhandling og
tilstrekkelig ressurstilgang. Det må tas i bruk innovative og kostnadseffektive løsninger.
Vi har mange fornøyde brukere og pasienter og få klager. Vi har et godt samarbeid mellom
enhetene. Vi er godt i gang med å utvikle gode pasientforløp, implementering av
hverdagsrehabilitering og jobber aktivt med kontinuerlig forbedring. Utfordringene ligger i
ressurstilgang på fagkompetent helsepersonell på både sykehjem og i hjemmesykepleien.
Dette gjelder særlig ved utskrivelse av pasienter med komplekse behov og
behandlingsopplegg som skal utføres i hjemmet. Det jobbes med en rekrutteringsplan, men
tilgangen på sykepleiere i regionen er knapp (gult). Her vises en forenklet omsorgstrapp med
et fraværende tilbud om omsorgsboliger til eldre (rødt) og hvor ressurser og kompetanse til
spesialisert helsehjelp er knapp (oransje).
Sykehjem
Varierte omsorgsboliger til eldre
Spesialisert helsehjelp og behandling i hjemmet
Hjemmebaserte tjenester og psykiatrisk sykepleier
Praktisk bistand
Frivillige , lag, og foreninger
Prvate aktører innen helse og aktivitet Bru
k a
v e
gn
e r
es
su
rser
og
nett
ve
rk o
g f
am
ilie
råd
H
verd
ag
sre
hab
iliterin
g –
An
sv
ar fo
r eg
et liv
– H
va e
r vik
tigs fo
r
deg
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
32
Vurderingsgrunnlag
Eldreomsorg 0Helsetjenester 0
Helseprofilen 0
Mottak av utskrivningsklare pasienter 1Klager på helse- og omsorgstjenesten 1
Vurdering
Ko
mm
.bar
o
Ullerud helsehus er under
oppføring. Vi fikk i 2015 vedtatt
planer for å bygge
omsorgsboliger til flere
brukergrupper. Bygging av
fremtidige omsorgsboliger er et
viktig ledd i kommunes
muligheter for å tilby tjenester
på best effektive omsorgsnivå.
Eldreomsorgen i Frogn scorer særlig lavt på andel ansatte med fagutdanning og andelen
falt betydelig i 2015. Kommunen har også lav dekning på ergoterapi og geriatrisk sykepleier.
Derimot har andelen tid for leger og fysioterapeuter i sykehjem økt noe. Vi har også kreft- og
demenskoordinator samt seniorkontakt som gir et tilbud innen feltet.
Andelen gamle med behov for tjenester og stort omsorgsbehov er lav. Det er et stort behov
for omsorgsboliger, som i sin tur vil gi mindre press på sykehjemsplasser. Det er også behov
for styrking av hjemmesykepleie. Dette er særdeles viktig slik at innbyggerne kan få bo
hjemme så lenge som mulig. Et opphold på korttidsplass varer i om lag tre uker, hvilket er
bra. Under oppholdet på korttidsplassen legges det til rette slik at brukeren i størst mulig grad
skal kunne mestre daglige aktiviteter i eget hjem.
Vi hadde kun 14 betalingspliktige døgn på sykehuset
i 2015, en reduksjon på 67 prosent sammenlignet
med 2014 hvor vi hadde 42 betalingspliktige døgn. I
2013 hadde vi hele 199 døgn.
Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie og
omsorgstjenester er lavere enn i sammenlignbare
kommuner. Vi er godt i gang med bygging av nytt
sykehjem og vil da øke andelen plasser allerede fra
2017. Frogn kommune har i gjennomsnitt lavere
driftsutgifter til pleie- og omsorgsformål enn
kommuner i samme KOSTRA-gruppe.
Helsetjenestene i Frogn viser i kommunebarometeret at
det er få innleggelser på sykehus fra våre innbyggere. Legedekningen skåret dårlig i 2015,
men det ble opprettet en ny legehjemmel i slutten av året som blir iverksatt inneværende år,
samt at det vil vurderes en ytterligere økning av tilbudet i 2016. Med denne økningen vil
Frogn havne på samme nivå som sammenlignbare kommuner.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
33
Vi har høyere andel fysioterapeuter enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner,
allikevel har vi lange ventelister og lang ventetid til tjenesten. Vi har sett til kommuner som
har klart å redusere lister og ventetid og er nå i ferd med å utvikle gode virkemidler i Frogn i
samhandling med de private fysioterapeutene.
Dekning av psykiatrisk sykepleier er under middels nivå og vil bli styrket med 20 % i 2016.
Den samlede medisinbruken er høy blant innbyggerne, men det er lavere medisinbruk
knyttet til diabetes og hjerte-karsykdommer.
Helseprofilen
Frogn kommune scorer bedre enn landet som helhet hva gjelder levekår og miljø. På helse
og sykdom scorer vi dårligere enn landet hva gjelder muskel- og skjelettplager, psykiske
symptomer og har noe høyere medisinbruk i befolkningen enn landsgjennomsnittet. Det er
iverksatt både kortsiktige og langsiktige tiltak på områdene som gir dårlig score jfr.
Handlingsprogrammet.
Frogn kommune har Folkehelse som en av sine 4 fokusområder. Det er i dette perspektivet
viktig å ha fokus på det forebyggende arbeidet.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
34
5.3 Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv
Overordnet mål fra kommuneplanen
Frogn kommune legger til rette for allsidige kulturelle og fysiske aktiviteter som
tilfredsstiller behov til alle målgrupper i tråd med demografisk utvikling, og i et
folkehelseperspektiv.
Frogn kommune bidrar aktivt til en rekke kulturaktiviteter i ulike deler av kommunen. Et stort
idrettslag tilbyr en mengde aktiviteter til både barn, unge og voksne, og Frognmarka benyttes
av innbyggere i alle aldre.
Kulturenheten har samarbeid med lokale lag- og foreninger og erfarer samtidig at de fleste
kulturarrangementer uten kommersiell bevillingsgrunn må ivaretas av kommunen.
Dugnadsarbeid er stadig vanskeligere å få til, og ekstern hjelp for gjennomføring av de ulike
større arrangementene og konsertene i kommunal regi må skje i form av betaling.
Kulturenheten legger stor vekt på å
legge til rette for arrangementer hvor
hele familien kan delta. Dette er med
på å skape identitet og fellesskap for
innbyggerne i Frogn. Arrangementer
som St.Hans feiring, Lysvandring og
Barnefestival i Badeparken samler
tusenvis av mennesker i det som er
kåret til Frogns mest populære sted.
En rekke konserter med ulike artister
settes pris på av hundrevis av innbyggere, ikke minst er Frogn kommunes satsning på gratis
konserter med klassisk musikk et populært tilbud.
Frogns nærhet til Oslo gjør at innbyggere flest har et nært og stort tilbud av konserter og
kulturarrangementer. Kulturhuset Kolben på Kolbotn og kinotilbud i Ski er også med på å
utfordre Frogn på aktivitetssiden. Likevel er det mange kulturarrangementer som står fint på
egne bein, og som bidrar til å gjøre Frogn til en spennende kulturkommune. Særlig i
sommersesongen er det tett med arrangementer, og utfordringen er å fylle
skuldersesongene med arrangementer. Påskefestivalen, Barnas kulturdag i Badeparken og
Lysvandringen i september er eksempler på dette.
Selv om aktivitetene kan variere fra år til år, har Frogn i alle år ligget høyt plassert på listen
over kommunale kulturaktiviteter, sammenlignet med andre Follo-kommuner. På landsbasis
er det som oftest de store byene og kommuner med et aktivt kulturhus som ligger øverst.
Rådmannen har alltid som mål å utnytte ressursene på kulturbudsjettet maksimalt. Økonomi
og tilbud er likevel knyttet tett sammen, og jo romsligere kulturbudsjett jo mer kultur til
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
35
innbyggerne. Det betyr likevel at det målrettet skal arbeides for å utnytte ressursene på en
god måte.
Frogn kommune har en kulturskole med i underkant av 400 elever, og en egen FAME linje
hvor de eldste elevene setter opp musikaler og andre forestillinger. Nesten 100 ungdommer
sto på scenen under årets Ungdommens kulturmønstring, mens andre kommuner må avlyse
grunnet dårlig påmelding.
Både kino og bibliotek er viktige kulturelle og sosiale møteplasser. Biblioteket hadde over 62
000 besøkende i 2015, mens Drøbak kino er i ferd med å passere 20 000 besøkende.
Ungdomsklubbene i Frogn benyttes av over 5 000 ungdommer i året. Flere andre kommuner
har lagt ned sine klubber grunnet lite besøk.
Frivillige lag- og foreninger kan i dag benytte seg gratis av kommunale lokaler. Dette er et
viktig kommunalt bidrag for å opprettholde et blomstrende foreningsliv.
Folkehelseperspektivet er viktig også i kultursektoren. Det er rådmannens oppfatning at et
aktivt kulturliv i seg selv er helsebringende. Å få folk til å gå på konserter og delta aktivt på
ulike former for kulturarrangementer er med på å gi innbyggerne god folkehelse. Å inspirere
til aktiv bruk av marka, enten det er turgåing, skigåing om vinteren, jogging eller bærplukking,
skaper trivsel og bedre helse. Lokale idrettsanlegg og kulturarenaer kan brukes på en rekke
måter, og det bør hele tiden søkes drevet etter en god demografisk utnyttelse med lav terskel
og stor takhøyde for aktiviteter. Frogn kommune samarbeider med aktiviteter som Moses-
stafetten, Festningsmarsjen og Frogn på langs. Nettopp som følge av folkehelseaspektet.
Mange kommuner har vært dyktige på å etablere ulike former for kulturbygg. I 2015 ble
flerbrukshuset Smia bygget som vil åpne i 2016. Det vil gi kommunen og kirken nye
muligheter til ytterligere å utvide sine aktiviteter.
Stedets iboende kvaliteter søkes utnyttet i størst mulig grad, og for Frogns del er dette
fjorden, trehusbebyggelsen og marka. Den politiske viljen til å satse på og ruste opp
eksisterende arenaer, samt investere i nye bygg, er ofte avgjørende for et blomstrende
kulturliv. Utbygging av Seiersten idrettspark, opprusting av Badeparken og nytt kulturbygg på
Dyrløkke vil betraktelig kunne styrke kultur- og friluftstilbudet til innbyggerne de kommende
årene.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
36
Vurderingsgrunnlag
Kompetanseutvikling 1
Turnover - alle enheter 1
Dispensasjoner / vakanser 1
Sykefravær -1
Vurdering
6. Medarbeidere
Overordnet mål fra kommuneplanen:
Frogn Kommune er til enhver tid en nyskapende og fleksibel organisasjon som
tiltrekker seg, utvikler og beholder kompetente medarbeidere.
Frogn kommunes tjenestetilbud er i kontinuerlig utvikling. Dette innebærer nye måter å jobbe
på og ny metodikk som tas i bruk. I dette arbeidet er de ansatte Frogn kommunes viktigste
ressurs.
Frogn kommune er en nyskapende organisasjon. I 2015 har det vært en utvikling sentralt
gjennom kommunens gjennomgående strategier: Folkehelse, innovasjon og kompetanse.
Rådmannen har operasjonalisert strategiene
gjennom de tre prosjektene LEAN, Ansvar for eget
liv og Orden i eget hus. Prosjektene er sentralt
plassert men skal iverksettes i alle kommunens
virksomheter. Det ble besluttet at prosjektledere skal
tilsettes for å sikre framdrift og gjennomføringskraft.
For å sikre en fleksibel organisasjon
jobbes det kontinuerlig med
organisasjonens evne til å tenke
helhet og sammenheng. Prosjekter
etableres på tvers av fagområder for å
benytte og dele kompetanse i hele
organisasjonen. Eksempler på dette
er hverdagsrehabilitering og jobbing
rundt alvorlig skolefravær, hvor skole,
barnehage og BUF samarbeider.
Frogn satser på innføring av metodikk
som setter innbyggere i stand til å ta
del i problemløsning, noe som fordrer
at ansatte må jobbe på tvers.
Frogn kommune er en lærende organisasjon som stimulerer til faglig og personlig utvikling. I
2015 har vi i hovedsak rekruttert den kompetansen det har vært behov for. I tillegg har vi
satset videre på kompetansebygging i organisasjonen. Som en oppfølging av
arbeidsgiverstrategien er det også igangsatt et prosjekt som har til hensikt å utvikle strategier
for å rekruttere unge og nyutdannede arbeidstakere.
God og tydelig ledelse med felles lederplattform er avgjørende for å skape og utvikle
attraktive arbeidsplasser. Det har derfor vært gjennomført lederutvikling gjennom flere år for
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
37
å sikre at alle ledere i Frogn har et felles ståsted. I 2015 var det mellomlederne som
gjennomførte lederutviklingsprogrammet.
Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier. Plakaten er forankret
i organisasjonen. Frogn kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og
folkevalgte. Disse ble revidert i 2015.
I Frogn kommune er arbeidsnærvær et viktig satsingsområde. Målet er å skape attraktive,
inkluderende og helsefremmende arbeidsplasser. Det legges til rette for at ansatte skal
kunne opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Vi har fortsatt ikke nådd
målet om 95 prosent nærvær.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
38
7. Kommunikasjon og interne systemer
7.1 Frogn kommunes digitaliseringsstrategi
Overordnet mål for Frogn kommunes digitaliseringsstrategi
Frogn kommune leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringslivet et reelt
digitalt førstevalg og bidrar til en effektiv tjenesteproduksjon.
Kommunikasjon og interne systemer
inngår ikke med målsettinger i
vedtatt kommuneplan.
Kommunestyret har likevel valgt å ta
inn kommunens strategi for dette
fokusområde i kommunens system for balansert målstyring.
Digitaliseringsstrategien skal bidra til å nå kommunens samlede mål og bygger på de
satsinger som ligger i KS sin Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner 2013-
2016.
I 2015 gikk seks Follo-kommuner sammen og vedtok en felles digitaliseringsstrategi som i
stor grad viderefører strategien Frogn kommune har hatt tidligere. Dette sikrer felles
løsninger som gir større samhandling og stordriftsfordeler i Follo.
Mål per område:
7.1.1 Digital dialog og forvaltning
Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og
brukervennlig digital forvaltning.
Frogn kommune har fokus på gode digitale tjenester og
rask og relevant informasjon til innbyggere og
næringsliv via ulike kanaler. Frogn kommune er nå blant
de kommunene i landet med flest følgere på Facebook
sett i forhold til antall innbyggere.
Kommunen produserer et eget infobilag som
distribueres ut til alle innbyggere på månedsbasis. Dette
bilaget er også tilgjengelig på nettsiden.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
39
Frogn kommune har etablert en ny nettside med tidsriktig design for å gi brukerne en enkel
tilgang til informasjonen de trenger. Det er lagt til en rekke tjenester med elektroniske skjema
hvor innholdet automatisk overføres til de respektive saksbehandlingssystemer og arkiv.
Dokumenter til de politiske utvalgsmøtene er tilgjengelig via eMeetings for iPad. Den nye
løsningen er knyttet til kommunens sak og arkivsystem og er tidsbesparende for politisk
sekretariat som produserer og distribuerer dokumentene.
En modul som gir oversikt over politiske vedtak er utviklet i sak- og arkivsystemet. Dette gir
en enklere oversikt for saksbehandlere og gjør at politikere og publikum kan følge hva som
skjer med de politiske vedtakene på kommunens nettside.
7.1.2 Strategisk ledelse og IKT
KI 2 Frogn kommunes ledelse har IKT som en del av det strategiske planarbeidet og benytter
IKT for styringsdata om økonomi, kvalitet og produktivitet.
Det er foretatt flere forbedringer innen kommunens styringsdokumenter som gir nødvendig
styringsdata og forenklet oversikt over resultatene. Frogn kommune er også pilotkommune i
Framsikt, et oversiktlig verktøy for analyse, budsjettering, økonomiplanlegging og
virksomhetsstyring i kommuner. Verktøyet utvikles sammen med kommuner og bygger på
informasjon som rapporteres inn fra kommunene. (KOSTRA, kommunebarometeret m.fl.)
7.1.3 Kompetanse
KI 3 Frogn kommunes ledelse har kompetanse til å ta gode strategiske valg innen moderne
digital forvaltning og de ansatte har kompetanse til å benytte mulighetene
Kompetanser er et viktig satsingsområde. Kompetanseutvikling innen IKT dreier over på mer
bruk av e-læring, som ofte er en del av fagsystemene, og nanolæring som gir
kompetanseøkning ved korte sesjoner som alle har tid til.
I tillegg til opplæring er det viktig at brukerne
av IKT systemene har en god 1. linje
tjeneste slik at de får raske svar på sine
utfordringer uten å bli heftet unødig i sitt
daglige arbeide. Ca. 4 500 saker er registrert
og løst på 1. line Helpdesk i 2015. I tillegg
kommer de rene telefonhenvendelsene som
ikke blir registrert som en sak. Flertallet av
disse har glemt passordet eller tastet feil
passord for mange ganger.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
40
7.1.4 Arkiv, dokumenthåndtering
KI 4 Frogn kommune har arkiv og dokumenthåndtering hvor alle typer dokumenter
behandles i henhold til lov og enkelt kan gjenfinnes.
Rekrutteringssystemet og det skoleadministrative systemet arkiverer data automatisk i
sak og arkivsystemet basert på Noark5 standard. Det gjenstår avklaringer i forhold til valg av
arkivkjerne før arkivering fra øvrige fagsystemer kan finne sted.
Det arbeides med digitalisering av byggesaksarkiver. Anbudsforespørsel på skanning vil bli
sendt ut 1. kvartal 2016.
Dokumenter fra kommunen sendes digitalt via Svar Ut til innbyggernes digitale postkasse
Digipost, eBox eller Altinn. Foreløpig er ikke målet i reduksjon av papirforsendelser oppnådd
men integrasjon mellom folkeregisteret og saksbehandlingssystemet vil gjøre det enklere å
sende dokumenter digitalt og således øke andelen av digitale forsendelser.
7.1.5 Informasjonssikkerhet
KI 5 Frogn kommunes ansatte og ledelse har god kunnskap om personvern, taushetsplikt og
informasjonssikkerhet og behandler personopplysninger lovlig, sikkert og forsvarlig
Det er gjennomført felles opplæring innen informasjonssikkerhet og kvalitetshåndboken har
fått forbedret struktur og innhold innenfor informasjonssikkerhet. Ny kartlegging og melding
av registre som inneholder personopplysninger er foretatt til Datatilsynet. Kontinuitet i
arbeidet med internkontroll knyttet til informasjonssikkerhet har fortsatt forbedringspotensial.
7.1.6 Infrastruktur, arkitektur og systemer
KI 6 Frogn kommune har en sikker og stabil infrastruktur med gode fag- og støttesystemer
som utveksler informasjon seg imellom og på tvers av forvaltningsnivå
God intern informasjon og samhandling er viktig. Et nytt intranett basert på Sharepoint er
etablert og erstatter dagens intranett tidlig i 2016.
Barnehagene har tatt i bruk ett nytt fagsystem 2015. Det samme systemet vil bli tatt i bruk av
skolene i løpet av 2016/17. Systemet anskaffes i samarbeid med de andre kommunene i
Follo. Ett felles system for skole og barnehage vil gi tidsbesparelser ved overgang til skole og
gi et enklere og bedre digitalt tilbud til brukerne.
Bruk av skytjenester vurderes ved anskaffelse av nye systemer og fornyelse av gamle.
Rekrutteringssystemet, fagsystem for skole og barnehage samt plattformen for Digital skole
er alle skybaserte løsninger.
Det er gjennomført en hovedoppgradering av økonomisystemet i Follo samarbeidet.
Samtidig er den tekniske løsningen flyttet fra Frogn til Ski kommune. Dette for å imøtekomme
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
41
den vedtatte Digitaliseringsstrategien i IKT Follo. Drift og forvaltningen av systemet vil fortsatt
gjøres i samarbeidet av Frogn.
Sak og arkivsystemet i Frogn som også er en del av Follo samarbeidet skal oppgraderes i
løpet av 1. halvår 2016. Avtale er tegnet og tidsplan er satt. Også her skal den tekniske
plattformen flyttes til Ski mens drift og forvaltning fortsatt vil bli ivaretatt av Frogn.
Follo brannvesen og lokalmedisinsk senter i Follo har begge tatt i bruk sak og arkivsystemet.
Alternativt driftssted for IKT systemene planlegges som en del av helsebygget på Ullerud.
Dette er ett tiltak i kommunens ROS analyse.
7.1.7 Helse og velferd
KI 7 Frogn kommune har elektronisk samhandling og velferdsteknologi som understøtter
målet om et helhetlig pasientforløp i helse- og omsorgssektoren og bidrar til en sikrere og
enklere hverdag for brukere og helsepersonell
Velferdsteknologi står sentralt. Det er gjennomført anbudsforespørsel og tildelt kontrakt på
velferdsteknologi til det nye helsebygget på Ullerud. Det foregår også arbeid med å etablere
en strategi for velferdsteknologi for helse enhetene (HOV). Nye digitale trygghetsalarmer blir
en del av denne strategien. Det er anskaffet flere moduler i fagsystemene til helseenhetene
for å bedre og effektivisere tjenestene.
7.1.8 Oppvekst og utdanning
KL 8 Barnehagene og skolene i Frogn benytter gode og fleksible digitale læremidler bygget
på en sikker og stabil teknisk plattform.
Pilotprosjektet Digital skole, et prosjekt for teknisk og pedagogisk fornyelse, ble tatt i bruk av
ca. 550 elever og lærere ved Dal og Seiersten skole til skoleåret 2015/2016. Prosjektet gir
hver elev og lærer et personlig nettbrett og løsningene skal gi elever økt motivasjon, økt
mestring og økt læring. Prosjektet baserer seg på nye løsninger og har vært preget av mye
nybrottsarbeid gjennom etableringsfasen. Løsningene er skybasert og er i prinsippet
uavhengig av hvilken type enhet eleven har. Tidsbruket i IKT enheten har vært stort og har til
tider gitt utfordringer i forhold til andre løpende oppgaver i enheten. IKT er tilført en stilling
som vil være med på etableringen av Digital skole i de andre skolene i Frogn.
7.1.9 Plan, bygg og geodata
KL 9 Frogn kommune har moderne fagsystemer innen plan, bygg og geodata som legger til
rette for innsyn og medvirkning i byggesaksprosesser og effektivt kan distribuere kart og
geodata av god kvalitet.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
42
Rask og effektiv digital byggesaksprosess internt, og i samhandling med innbyggere og
næringsliv kommer innbyggerne til gode.Oppgradering av saksbehandlingsverktøyet er
under planlegging og vil bli iverksatt første halvår 2016. Byggesak har innført Lean som
verktøy i en effektiviseringsprosess og videreutvikling av rutiner og maler pågår.
Det pågår arbeid med å få sak- og arkivsystemet til å kommunisere med GL
Oppmålingsforretning og det pågår arbeid med å få innsyn i byggesaker via kartløsningen.
Videre arbeides det med å ta i bruk 3Dmodeller i byggesaksbehandling og visning for
politikere og innbyggere. Det pågår også arbeid med programvare basert på åpen kildekode
for enklere kartvisning på internett og mobile enheter for mer samhandling og brukerinnsyn.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
43
8 Samfunn
8.1 Livskvalitet og folkehelse
Overordnet mål fra kommuneplanen:
Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy
I følge Folkehelsebarometeret 2016, scorer Frogn kommune gjennomsnittlig eller godt på en
rekke parameter som gjelder barn og unge, målt mot både landet og fylket1. Vi har imidlertid
mye høyere frafall fra videregående opplæring enn snittet for fylket, og en høyere andel unge
har vært beruset sammenlignet med landet. Frafallsprosenten har dessuten gått i negativ
retning i løpet av 2015. Frogn kommune har også en utfordring når det gjelder psykiske
lidelser blant dem mellom 15 og 29 år, muskel- og skjelettlidelser og legemiddelbruk.
Samtidig ser vi vedvarende positive resultater innen hjerte- og karsykdommer, diabetes,
arbeidsledighet og andel uføre.
I følge folkehelseloven må kommunene utarbeide en folkehelseoversikt. I 2015 la Frogn
kommune fram en folkehelserapport og en Kommunestyremelding om folkehelse som gir
kommunen god oversikt over bakgrunnsindikatorer og helsemessige resultater. Kunnskapen
er tatt i bruk i utviklingen av føringer og tiltak. Vi så for eksempel et behov for tilbud til
brukere med diagnosen KOLS og startet opp en KOLS-skole i september 2015. Vi har også
startet planleggingen av en utendørs aktivitetspark og planlagt innholdet i en muskel- og
skjelettskole som starter i 2016. I samarbeid med DFI friidrett har vi startet «Kom i Form» -
en lavterskel treningsøkt på kveldstid for alle i Frogn kommune.
I 2015 vedtok Frogn kommune en plan for psykisk helsearbeid med barn og unge, og vi har
styrket de administrative ressursene med en ekstra psykologstilling for arbeid med barn og
unge. Kommunen jobber aktivt mot skolefravær og rus, og gjør en rekke tiltak for trivsel og
aktivitet.
På teknisk side har Frogn kommune i løpet av 2015 blant annet gjennomført
inneklimarelaterte tiltak på Heer skole og i Dyrløkkeåsen barnehage. En rekke relevante
planarbeider er påbegynt; som hovedplan vann og avløp, trafikksikkerhetsplan og hovedplan
vei.
1 Folkehelsebarometret 2016 kom tidlig i februar 2016. Det er derfor interessant å sammenligne med
forrige folkehelsebarometer for å si noe om utviklingen i 2015 – i tillegg til at barometeret av februar
2016 i seg selv også forteller om viktige indikatorer på folkehelse som gjelder ved utgangen av 2015.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
44
Samarbeid om kartlegging og verdisetting av friluftsområder er etablert. Konkret kartlegging
vil gjennomføres i 2016 som del av arbeid med Kommunestyremelding for idrett, friluftsliv og
nærmiljø.
8.2 Klima og energi
Overordnet mål fra kommuneplanen:
Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991-nivå) (Ref. Klima og energiplan Akershus 2011-2014)
Vi har ikke tall som kan måle utslipp fra kjøretøy, men vet at antall elbiler i Frogn er jevnt
stigende. Pr 31.12 2015 var det 476 elbiler i Frogn kommune mot 211 i desember 2013. Vi
ser også en markant økning i antall Plug- in hybrid- biler. Kommunen har oppført 12 nye el-
ladestasjoner for elbil på Seiersten.
Ruter oppgir en økning på 2,3 % i bussreiser fra Drøbak til Ski fra 2014 til 2015. Dette er noe
høyere enn for regionbusser i Akershus for øvrig.
Avfallsmengder, restavfall fra private husholdninger ligger fortsatt høyt sammenlignet med
andre Follo kommuner (203 kg/innbygger ifølge tall fra Follo Ren). Dette kommer til dels av
de mange hyttene i Frogn.
Kommunen har i 2015 gjennomført flere tiltak som legger til rette for framtidige
klimagasskutt. I alle kommunale utbyggingsprosjekter settes det mål om energibruk og
miljøpåvirkning. Idrettsanlegg på Seiersten er etablert med energibrønner, helsebygg er
under oppføring i massivtre, og skal sertifiseres til Breeam «very good»2. For eksisterende
bygg har kommunen inngått energisparekontrakt (EPC-avtale) som vil bidra til redusert
energiforbruk i kommunale bygg på sikt.
Arbeid med byutviklingsplanen (områdeplan for Seiersten, Ullerudsletta og Dyrløkke) legger
til rette for framtidig ny bebyggelse tett på servicefunksjoner og busstopp, slik at nye
innbyggere i større grad kan gå og sykle til daglige gjøremål. Vedtatt planprogram for
Kolstad, Klommestein skog og Odalen har også stort fokus på tilrettelegging for gående og
syklende, og at nye boliger skal være energieffektive og klimatilpassede.
Økt bussfrekvens særlig til Ås og Ski samt ferdigstillelse av gang- sykkel vei langs Åsveien
kan på sikt gi mer miljøvennlige reiser.
2 Et BREEAM-NOR sertifikat utstedes i fem nivåer; Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding.
Klassifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier – ledelse, helse- og innemiljø, energi,
transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi samt forurensning.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
45
8.3 Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo – og nærmiljø
Overordnet mål fra kommuneplanen:
En by- og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon,
urbane kvaliteter, kulturhistoriske verdier og grønne verdier
Kommunen gjennomførte spørreundersøkelsen «10 kjappe for et bedre nærmiljø» våren
2015. Spørsmål om tilhørighet, oppvekstsvilkår, bomiljø og syn på utvikling er relevante for
satsningsområdet stedsutvikling, bolig og nærmiljø.
Generelt kan vi si at mange av dem som svarte har sterk stedstilhørighet. Tilhørigheten er
svært sterk til både Drøbak og nærmiljøet. Hele 65,8 prosent er fornøyde eller veldig
fornøyde med oppvekstsvilkårene i kommunen, mens bare 9,2 prosent er misfornøyde eller
veldig misfornøyde. Av kommentarene ser vi at noen faller utenfor og at tilbudet til barn
oppleves som bedre enn tilbudet til ungdom for enkelte. Også når det gjelder hvor fornøyd
man er med bomiljøet, finner vi svært gode resultater. 89,8 prosent er fornøyde eller veldig
fornøyde med bomiljøet sitt, og bare 6,7 prosent er misfornøyde med bomiljøet. Når det
gjelder utviklingen av Drøbak er omtrent like mange fornøyde som misfornøyde. Dette bildet
gjentar seg også i kommentarfeltet – og tankene om hva som skal til: hva det er for mye og
for lite av er delte.
I 2015 ble det kun bygd 29 boliger i Frogn kommune, og befolkningsøkningen er lavere enn
målsetningen i kommuneplanen. Vi ser også en aldring i befolkningen. Kommunen har et
stort behov for kommunale boliger, og i 2015 ble det vedtatt to reguleringsplaner som skal
sikre dette. I Løktabakken skal det bygges omsorgsboliger, og i Vestbyveien skal det bygges
ordinære leiligheter og kommunale boliger. Investeringer ligger inne i HP.
2015 har vært preget av flere store kommunale byggeprosjekter som bidrar til stedsutvikling,
og prosjektene på Dyrløkke, Ullerud og Seiersten bygger oppunder kommunens
senterstruktur. Idrettsanlegget på Seiersten ble tatt i bruk i 2015, og når badeanlegget står
ferdig vil Seiersten framstå som viktig idrettssentrum for alle kommunens innbyggere.
Dyrløkke styrkes med en kulturarena: Flerbrukshuset Smia på Dyrløkke har vært under
oppføring i 2015. Ulleruds posisjon som kommunens helsesenter styrkes gjennom
helsebygget. Byggestart på Ullerud helsebygg var i 2015.
Tre store områdeplaner som følger av kommuneplanen har alle vært under arbeid i 2015, og
medvirkningsaktiviteter og politiske saker har vært lagt fram. For områdeplanen for gamle
Drøbak fikk rådmannen i oppdrag å også se på konkrete områder for byutvikling. Flere store
områdeplaner er planlagt sendt på høring i 2016.
Ruter la om sine ruter i august 2015, og busstilbudet mot Ås og Ski er betydelig styrket
gjennom Rute 510. Seiersten er blitt et viktigere busstopp. To store veiplaner ble vedtatt i
2015: nytt løp i Oslofjordtunnellen og firefelts vei mellom Vassum og Måna, og ny fv 152 på
strekningen Måna- Gislerud. Endelig beslutning angående Oslofjordtunnelen venter på
avgjørelse fra departementet mtp KVU (konseptvalgutredning). Oppstart av fv 152,
strekningen fra Måna til Gislerud ligger inne i Statens vegvesens samferdselsplan, men etter
2019. Reguleringsplanen for Haneborgenga (ca. 100 boliger) venter på denne.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
46
8.4 Næringsutvikling og verdiskapning
Overordnet mål fra kommuneplanen:
Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby
NHO har ikke fått laget noen NæringsNM-analyse for 2015. Det gjør det vanskelig å
sammenligne utviklingen i næringslivet fra tidligere år. KommuneNM viser hvor attraktiv den
enkelte kommune er for næringsutvikling. Her ligger Frogn kommune på en akseptabel 55.
plass, men etter Follokommunene Ås, Oppegård, Vestby og Ski. I KommuneNM vurderes
næringslivets vekstkraft etter parameter som blant annet etableringer og sterk privat
kjøpekraft – indikatorer som gjør at Frogn kommune kommer svært godt ut. Samtidig leser vi
av tallene fra purehelp.no at næringslivet i Frogn kommune fortsatt sliter med vekst og
lønnsomhet. Ved utgangen av 2015 var det kun 4 foretak som hadde 50 eller flere ansatte,
og de aller fleste foretakene i Frogn er fortsatt enkeltpersonforetak uten ansatte.
Frogn Næringsråd leverte sin rapport «Rammeverk for en markedsplan med undersøkelser»,
høsten 2015. Rapporten viser at mange kjenner til Drøbak og har et godt inntrykk av byen.
Samtidig peker næringsrådet blant annet på samordningsutfordringer for næringslivet i
sentrum. Vår egen undersøkelse «10 kjappe for et bedre nærmiljø», gjennomført våren
2015, viste at bare 14 prosent av respondentene er fornøyd eller veldig fornøyd med
muligheten til å etablere næringsvirksomhet, mens 26 prosent er misfornøyd eller veldig
misfornøyd. På bakgrunn av behovet for økt innsats satte Frogn kommune ned en politisk
komite som ser på hvordan Frogn kommune kan styrke sin innsats for næringslivet. Videre
har Frogn kommune i 2015 vedtatt Samarbeidsplattformen om næringsutvikling i Follo.
I 2015 har Frogn kommune fulgt prinsippene om rett næring på rett sted. Vi har også
prioritert næring først i byggesaksbehandling. Kommunen arbeider dessuten med to store
områdeplaner med betydning for utviklingen i sentrum – byutviklingsplanen for Seiersten,
Ullerud og Dyrløkke og en områdeplan for Gamle Drøbak. Kommunen arbeider med å legge
til rette for både attraktive bomiljøer og næringsarealer.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
47
8.5 Befolkningsutvikling
Mål i Kommuneplan for Frogn 2013-2025:
Frogn kommune skal ha en jevn og balansert befolkningsutvikling, med en årlig
snittvekst på 1,5 %.
8.5.1 Folkemengde
Utviklingen de siste fem årene, per 1. januar. Kilde SSB.
Snittveksten de siste fem årene har ligget på 0,9 %. Vi ser et klart brudd i 2014, der veksten
avtar kraftig. I 2015 vokste befolkningen med 0,25 %.
15154
15469
15671 15656 15695
Personer Personer Personer Personer Personer
2012 2013 2014 2015 2016
Befolkningsutviklingen siste fem år
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
48
8.5.2 Aldersfordeling
Utviklingen i løpet av 2015 – fordelt på funksjonelle alderskategorier. Tallene er per 1. januar.
Kilde SSB. Grønne tall viser oppgang, røde tall nedgang i alderskategorien i løpet av det
siste året.
Aldersgruppe 2012 2015 2016
0 år 128 118 125
1-5 år 905 858 809
6-12 år 1388 1418 1414
13-15 år 655 601 600
16-19 år 913 887 847
20-44 år 4404 4326 4261
45-66 år 4734 5005 5070
67-79 år 1493 1876 1980
80-89 år 459 473 487
90 år eller eldre 75 94 102
Vi har fått flere innbyggere over 45 år og færre under i løpet av 2015. Vi opplever altså en
aldring i befolkningen.
De siste fem årene har vi hatt en økning på 33,6 % i alderskategorien 67-79 år og en samlet
økning på 10,3 % i kategoriene 80 år eller eldre. Samtidig har de sentrale kategoriene i
arbeidsfør alder – 20 til 66 år, hatt en samlet vekst på kun 2,1 %. Her er det den eldste
kategorien som står for veksten.
Nedgangen i barnetall henger trolig sammen med nedgangen i kategorien 20-44 år. Vi får
færre innbyggere i fruktbar alder.
Vi vet at befolkningsprognosene fra Akershus fylkeskommune har sprikt veldig sammenlignet
med SSB sine forventninger. Forskjellene skyldes særlig stor forskjell i flytteprognosene.
Fylkeskommunen forventer over 2 % årlig vekst fram mot 2030, mens SSB forventer en årlig
snittvekst på under 1 %. Utviklingen i 2014 og 2015 har dermed vært mer i tråd med SSB
sine forventninger enn med fylkeskommunens forventninger
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
49
8.6 Boligutviklingen
Mål fra kommuneplan for Frogn 2013-2025
En jevn og balansert befolkningsutvikling med en befolkningsvekst på gjennomsnittlig
1,5 prosent årlig i planperioden
Boligstrukturen er mangfoldig og variert. 80 prosent av nye boliger som bygges i løpet
av planperioden er leiligheter og rekkehus
Et styrket befolkningsgrunnlag ved Dal-Brevik
Videre skal kommunen legge til rette for at det i snitt bygges cirka 100 boliger i året, gitt at
dette fører til en befolkningsvekst på 1,5 % årlig.
8.6.1 Antall boliger
I 2015 fikk Frogn kommune om lag 29 nye boliger i tillegg til i alt 7 utleieenheter
(matrikkelført). Det er rundt en tredjedel av både den generelle målsetningen på cirka 100
boliger i året – og forklarer delvis den forsiktige befolkningsveksten i 2015.
Kommunen kan sette en øvre grense, men det er markedet som bestemmer hvor mange
boliger som kommer til hvert år, og det er derfor hensiktsmessig å se utviklingen over flere
år. I 2011 hadde vi for eksempel en mye høyere byggetakt, med 326 boliger, mens 2014 var
et år med omtrent tilsvarende byggetakt som den vi har i år. Vi forventer høyere byggetakt
når de store områdeplanene på Seiersten, Ullerud og Dyrløkke, i tillegg til Kolstad og
Klommestein skog, er ferdig regulert.
I 2015 vedtok kommunestyret fire mindre reguleringsplaner med betydning for boligbygging:
Vestbyveien 103-105 (15.06.15), Oslofjordforbindelsen Byggetrinn 2 – Rv.32 (09.02.2015),
Løktabakken 4 (09.02.2015) og Fv.152 Måna-Gislerud (15.06.2015).
8.6.2 Boligtyper
Målet om 80 % leiligheter og rekkehus knytter seg til en befolkningsutvikling med flere eldre,
og flere husstander med færre personer. Vi ønsker dessuten å legge til rette for liv i sentrum
gjennom fortetting i sentrale områder av kommunen.
I 2015 ble det bygd 23 eneboliger, 7 eneboliger med utleieenhet, og kun 6 blokkleiligheter, i
følge tall fra matrikkelen. Dette innebærer at vi forsterker trenden med mange eneboliger og
få leiligheter og rekkehus. Rekkehus er i følge megleruttalelser en mangelvare i Frogn og
dessuten særlig virkningsfullt om en ønsker å trekke barnefamilier til kommunen.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
50
Boligtyper og -størrelser vil i stor grad påvirke hvor mange boliger det blir nødvendig å bygge
for å nå målet for befolkningsvekst. 100 boliger per år kan bli et for lavt antall om vi skal nå
befolkningsvekstmålet, ettersom det bor stadig færre mennesker per bolig. Dette er en
situasjon kommunen bør følge med på i årene framover.
8.7 Beredskapsarbeid
Beredskapsplanene er reviderte og oppdatert i henhold til lovverket. Det ble gjennomført en
forvaltningsrevisjon på området beredskap i 2015. Revisjonsrapporten hadde som formål å
undersøke hvordan Frogn kommune arbeider med samfunnssikkerhet og beredskap. På
bakgrunn av undersøkelsene la revisjonen fram 6 anbefalinger. Revisjonens anbefalinger er
tatt til følge i Frogn kommunes samlede og oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyse
gjennomført i 2015 og vedtatt av kommunestyret 07.12.15.
Kriseledelsen var varslet om en samarbeidsøvelse i regi av Fylkesmannen i Oslo og
Akershus. Øvelsen skulle skje i samarbeid med Oppegård kommune og var planlagt til
november 2015, men på grunn av sammenfallende aktiviteter måtte Fylkesmannen utsette
øvelsen til første halvår i 2016. Det ble derfor ikke gjennomført noen øvelse i 2015.
Beredskapsrådet, som består av både interne og eksterne aktører, har avholdt sitt årlige
møte for samarbeid om samfunnssikkerhet i Frogn kommune.
Brannvesenet har prioritert brannforebyggende tiltak som har bestått av risikobasert tilsyn.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
51
9 Kommunebarometeret (KOSTRA)
Kommunebarometeret er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 124 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere – særlig lokalpolitikere – en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, endelige tall for 2014. I tillegg hentes offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. Tall for 2015 er ikke tilgjenegelig p.t. og det er derfor presentert tall fra 2014 i årsmeldingen. Rådmannen vil i løpet av våren lage egen KOSTRA rapport som også vil inneholde tall fra kommunebarometeret med 2015-tall. I Kommunebarometeret rangeres kommunene etter plassering blant alle landets 428 kommuner. I tabellen under vises blant annet Frogn kommunes plassering de siste 6 årene. Plassering korrigert for inntektsnivå vise i kolonnen med navn «Korrigert til 2015 utgaven».
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
52
9.1 Hovedkonklusjoner basert på nøkkeltallene
Så høy plassering gir klare indikasjoner på at Frogn kommune drives meget bra og har mange tjenester med god kvalitet. Fra rapporten utgitt av Kommunal rapport trekkes følgende fram for Frogn kommune:
a. Avgangskarakterene på 10. trinn er ganske gode – men på nasjonale prøver presterer elevene enda bedre. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er gjennomsnittlig
b. Typisk fordeling mellom institusjon og hjemmebasert eldreomsorg. Relativt få plasser på sykehjem er avsatt for demente. Mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem er positivt
c. Relativt få saker tar lang tid i barnevernet. Flere saker har tiltak i hjemmet. Bemanningen ble bedre
d. Veldig lav bemanning i barnehagene, men den ble bedre i fjor. Få ansatte med relevant utdanning
e. Korrigert netto driftsresultat var meget bra, disposisjonsfondet vokser raskt. Men også gjelda øker
f. Kostnadene er lave, særlig innen barnehage og sosialtjenesten
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
53
9.2 Plassering innen hver sektor – nasjonalt
Under er vist plasseringen for ulike sektorer. For eksempel er Frogn kommune i 2015, for
grunnskole, nr 39 av alle landets kommuner basert på de kriteriene som er lagt til grunn.
Vektinga som er oppgitt under benyttes for å komme fram til totalplasseringen – nr 24.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
54
9.3 Teoretisk innsparingspotensialet
Ikke alle kan drive billigere enn gjennomsnittet – og kommunene gjør ulike prioriteringer og
valg. Det er likevel viktig å vite hvorfor driften er dyr og at dette skyldes bevisste valg. I
tabellen under er det justert for ulikheter mellom kommunene. Gitt at kostnadsnøklene i
inntektssystemet fungerer, vil ordinære forskjeller mellom kommunene bli fanget opp i
justeringen. Men i enkelte kommuner kan det være særskilte problemstillinger som påvirker
bildet.
Dette regnestykket viser at Frogn kan spare mellom rundt 19 og 84 millioner kroner, alt etter
hvor høyt lista legges. Husk at dette er et teoretisk regnestykke, det kan være faktorer som
er vanskelig å fange opp. I tillegg kan det være politisk ønskelig å drive dyrere enn andre,
fordi man ønsker å levere høyere kvalitet eller mer omfattende tjenester enn det som er
normalt. Likevel gir dette et bilde på innsparingspotensialet. I KOSTRA rapporten som legges
fram i løpet av våren, vil det bli presentert tilsvarende tabell basert på regnskapstall for 2015.
_______________________________________________________________________
Årsmelding 2015
55
Vedlegg 1 – Rapportering mål og strategier fra Handlingsprogram
2015-2018
I dette dokumentet er det rapportert på delmål, strategier og styringsindikatorene slik de
framgår av vedtatt Handlingsprogram 2015-2018.
Link ved publisering på nett
Vedlegg 2 – Rapport finansforvaltningen
Status på finansforvaltningen ligger i eget hefte og er kun tilgjengelig på kommunens
hjemmesider
Frogn kommune benyttet i 2015 ekstern uavhengig rådgiver, Bergen Capital Management.
Rapporten i vedlegget er utarbeidet av BCM.
Link ved publisering på nett
Vedlegg 3 til 7 – Status politiske vedtak og verbalvedtak
Status på politiske vedtak ligger i eget hefter og er kun tilgjengelig på kommunens
hjemmesider.
Link ved publisering på nett
