Rocken er død - leve rock'n' roll!? ?· rock’n’roll på midten av 1950-tallet likevel ble opplevd…

  • Published on
    30-Jul-2018

  • View
    212

  • Download
    0

Embed Size (px)

Transcript

  • (Versjon uten fotnoter publisert i tidsskriftet Historie nr.3 (september) 2009; http://www.ogskagestad.info/attachments/File/RockHistorieSep09.pdf. )

    OGS/- 22.08.09.

    Odd Gunnar Skagestad:

    Rocken er dd - leve rock'n' roll!?

    Det er rokken som spinner i stuen.

    Slager fra 1950-tallet, fremfrt av radiofantomene Kurt Foss og Reidar Be,

    kjent fra utallige avspillinger i nskekonserten p NRK.

    Et munnhell sier at Nr Fanden blir gammel, gr han i kloster. Om rocken kan det

    tilsvarende bemerkes at nr den blir gammel, sendes den p museum. Muser er for

    mimring. Nostalgisk mimring over det som ikke lenger er. Da passer det godt med et

    rocke-museum. Ett, - eller gjerne flere. Rocken oppstod som et motstrms kulturuttrykk p

    1950-tallet. Vr tids fremvekst av rocke-muser er et annet og paradoksalt motstrms

    fenomn i dagens norske museale virkelighet. Paradoksalt, fordi vr museumsverden for

    vrig str i nedbyggingens og raseringens tegn. Paradoksalt, men samtidig forklarlig - for

    rocken er dd. Ikke musikken, i all dens mangfold, men rocken som musikalsk

    fellesnevner og som sosio-kulturelt konsept.

    Norsk museumspolitikk anno 2009 Tilbake til futurismen?

    Blant de mange reml som 2009 har by p, kan det vre verdt minnes at det n er 100 r

    siden futurismens grunnlegger Filippo Marinetti formulerte parolene Brenn musene! og

    La oss drepe mneskinnet!1 Det futuristiske manifest slo aldri helt an i Norge.

    Mneskinnsdrap og museumsbrenning ble for dry kost for et nkternt og veloppdragent

    folkeferd. Men et fr var sdd, en spire slo rot, og med tid og stunder skulle beslektede

    kulturpolitiske ider sl ut i blomst. Under nye merkelapper som post-strukturalisme og

    dekonstruktivisme har Marinettis grunnholdninger manifestert seg i et ideologisk prosjekt som

    har som hensikt bryte ned musenes funksjon som bevarere og ankerfester for det vi mtte

    ha av dannelsestradisjon i vrt land. Gammeldags folkeopplysning erstattes med virksomhet

    1 Filippo Tommaso Marinetti, The Futurist Manifest, 1909; jfr. ogs

    http://en.wikipedia.org/wiki/Filippo_Tommaso_Marinetti.

    http://www.ogskagestad.info/attachments/File/RockHistorieSep09.pdfhttp://en.wikipedia.org/wiki/Filippo_Tommaso_Marinetti

  • 2

    som tilsikter bryte med tilvante forestillinger, som en av prosjektets fremste strateger,

    davrende statssekretr Slettholm i Kulturdepartementet, formulerte det.2

    Bevares, vi brenner ikke muser i Norge. Vre metoder er mer subtile: Likvidering av

    institusjonell identitet gjennom strukturrasjonalisering og fusjoneringer. Utslettelse av fysisk

    identitet gjennom fraflyttinger og samlokaliseringer, inn i form- og sjellse nybygg.

    Nedbryting av anerkjent og gjenkjennbar faglig kompetanse gjennom opplsning og

    omorganisering av etablerte fagmiljer. Omdannelse av musenes oppgave, fra ta vare p

    de store fortellingene som utgjr vr kulturarv til brekke dem opp i trivielle tids-, situasjons-

    og personavhengige smfortellinger. Omdannelse av musenes funksjon til opplevelses-

    sentrer, arenaer for formidling av om-kontekstualisert pjatt (hvem husker ikke Frosken?).

    Et av delprosjektene i s mte er Museumsreformen.3 Som statens operative ledd i

    gjennomfringen av reformen er det opprettet noe som heter ABM-utvikling Statens senter

    for arkiv, bibliotek og museum. Resultatene har ikke latt vente p seg: I lpet av selve

    Mangfoldsret 2008 klarte Kulturdepartementet den bragden redusere antall muser her i

    landet fra 800 til 100. Departementet fastholder fortsatt sin djerve mlsetting om drive

    antallet videre ned i 60 stk., - formodentlig et rimelig hndtrbart volum selv for en etat som

    nsker ha frrest mulig aktrer forholde seg til i sin maktutvelse.

    S langt ett, meget iynefallende - mange vil si dystert - aspekt av dagens kulturpolitiske

    virkelighet. Men norsk kulturpolitikk og museumspolitikken i srdelseshet ville ikke

    vrt hva den er uten sitt forunderlige Janus-ansikt. For best som fusjoneringene og

    strukturrasjonaliseringene synes ta knekken p det bestende, fremdyrkes et nytt musealt

    mangfold p et felt som i sitt utspring og sitt vesen var s fjernt fra musenes verden ja, s

    fjernt fra deres samfunnsoppdrag - som tenkes kunne. Vi snakker om rocken, dette

    kulturfenomnet som i disse dager opplever en form for blomstring som f hadde kunnet

    forestilt seg for et dryt halvt hundre r siden.

    En ny kulturprovins til landet lagt: We will rock you!

    En rekke byer er i ferd med virkeliggjre ambisise planer om bygge tidsriktige

    opplevelsesinstitusjoner med rock p vinyl og p boks, rock p pidestaller, rock p arkiv, rock

    i skuffer, skap og i glass og ramme.

    2 Yngve Slettholm, artikkelen Nasjonalmuseet vger tenke nytt, Aftenposten 3. mars 2005.

    3 Jfr. http://www.abm-utvikling.no/museum/museumsreformen .

    http://www.abm-utvikling.no/museum/museumsreformen

  • 3

    Mens Trondheim, Oslo, Namsos, Halden og Stavanger i rene 2005-2007 kranglet om f

    noe som ble omtalt som det nasjonale opplevelsessenteret for rock og pop, er det n

    yensynlig samarbeid som gjelder.4 Og her er mye p gang, sprunget ut av lokal

    foretaksomhet og ekte bevaringsnd:

    Det nye kultursenteret Schous Kulturbryggeri p Grnerlkka i Oslo er planlagt pnet i frste

    halvdel av 2010. Senteret er etablert av Oslo kommune, og skal inneholde et skalt

    Popsenter i tillegg til vingshotellet, Riksscenen for folkemusikk og Kulturstasjonen for

    barn og unge. Aftenposten kunne allerede 25. november 2007 presentere nyheten under

    overskriften Oslorocken samles: Som rett og rimelig mtte vre, for her er det rock det

    skal dreie seg om. Rock som ingrediens i et opplevelsessenter, men fremfor alt rock som

    museumsobjekt.

    Samtidig planlegger rockebyen Namsos et Rock City, med visjon bli Nordens ledende

    kreative mteplass for underholdningsindustrien likeledes med en tung museal komponent.

    Rock City har en kostnadsramme p ca. 60 mill. kroner, og er et spleiselag mellom stat,

    kommune, fylke og nringsliv.

    I Halden planlegges et regionalt ressurs- og kompetansesenter for pop og rock i stfold. Her

    jobber man blant annet med samle all stfolds rockproduksjon gjennom prosjektet Elvhis-

    stfoldrock 2007. Senteret er tenkt lagt inn under Kulturhuset Samfundet, og en ny regional

    kultursal vil fungere som utstillings- og konsertlokale for vandreutstillinger fra nasjonale og

    regionale sentra.

    Stavanger vil ikke vre drligere: Her arbeider man med et prosjekt som skal kunne tilby

    ulike opplevelsesutstillinger. Dette skal bli en del av musikk- og filmbiblioteket Slvberget i

    Stavanger kulturhus, hvor man nylig har pnet Rogalyd.no, - et digitalt musikkarkiv i lyd og

    bilder for all pop og rock fra Rogaland.

    Kristiansand planlegger et regionalt rockearkiv og senter i regi av Universitetet i Agder og

    Fakultetet for kunstfag. Dette blir tilrettelagt for forskere, og det vil bli utlyst stillinger som

    doktorgradsstipendiater i tilknytning til senteret.

    4 Se artikkelen Rockebrk ble museumsidyll, Aftenposten, 4. mai 2009;

    http://www.aftenposten.no/kul_und/musikk/article3057218.ece.

    http://www.aftenposten.no/kul_und/musikk/article3057218.ece

  • 4

    Musikkavdelingen ved Bergen offentlige bibliotek vil bevare og tilgjengeliggjre den

    bergenske populrmusikkens historie.

    Og i Troms vil Kompetansesenteret for rock vre et senter for musikkbransjen i Nord-

    Norge.

    Men hvor frodig det enn spirer og gror fra syd til nord: Ingen av disse kulturinstitusjonelle

    nyskapningene kommer likevel opp mot Det nasjonale opplevelsessenteret for rock og pop,

    som etter alt dmme vil bli alle rockemusers mor. Allerede i oktober 2005 fastslo den

    nytiltrdte kulturminister Trond Giske at institusjonen skulle legges til Trondheim (eller

    Trondhjm, som kulturministeren forstelig nok velger uttale Stiftsstadens rette navn),

    og kulturministerens nskeml ble raskt stadfestet av Stortinget. Giskes trnderske

    prestisjeprosjekt, som har ftt navnet Rockheim, ble med offisiell brask og bram pnet 19.

    august i r. Rockheim ble i 2007 kostnadsberegnet til 90 mill. kroner (den endelige

    prislappen er enn ukjent), og fr et nettoareal p 3325 kvadratmeter. Anlegget skal blant

    annet romme et virtuelt rockemuseum, medietek og kunnskapsbasen Rockipedia. Her, i byens

    gamle mellager, vil man blant annet finne en vitenskaps- og arkivdel, som vil systematisere

    den norske rockehistorien.

    Dermed skulle vi vre sikret at vr nasjonale beat, tl og trkk kan bevares til opplysning og

    vederkvegelse for de kommende generasjoner. Vr umistelige nasjonalarv endelig trygt

    forvart!

    Rocke-mausoleum

    At rocken fr eller siden mtte havne p museum, var bare et tidssprsml. Det er blitt sagt

    om vrt Fedreland at i Norge er alt enten forbudt, eller s har det statssttte. Rockn roll var

    p 1950-tallet et skummelt samfunnsnedbrytende fenomn, som mtte bekjempes. Vre

    vrigheters maktmidler kringkasting, kirke og skoleverk - ble satt inn i kampen mot

    uhumskheten og sedlysa. Men allerede 20 r senere var situasjonen stikk motsatt: I 1970-

    rene ble rocken innlemmet i det utvidede kulturbegrep, og mtte derfor f offentlig sttte.

    Slik m det vre i et land hvor kultur er definert som all aktivitet som utverne eller deres

    publikum ikke nsker betale for selv. Dermed er kulturen ogs ufarliggjort. Rocken er

    forlengst blitt trygt institusjonalisert gjennom statsstttede rockefestivaler. Uunngelig logikk

  • 5

    tilsa at det neste skritt mtte bli et museum. Endestasjonen for dinosaurer og alt annet som er

    steinddt.

    Selvsagt ble det strid. Ikke om museumsprosjektet som sdant, nei. Dt har yensynlig vrt

    helt ukontroversielt. Derimot fikk vi som alltid nr store, offentlige prosjekter skal

    realiseres en klassisk lokaliseringsdebatt. En solid gjenganger i skjringspunktet mellom

    nasjonsbyggingsprosjektet og norsk distriktspolitikk, - slik har det vrt s lenge Norge har

    hatt noen historie. (Historisk interesserte vil vite at fenomnet tok av for alvor etter Halvdan

    Svartes tragiske drukningsdd i Randsfjorden ca. r 860, da distriktene ikke kunne enes om et

    passende gravsted for felleskongen. Utfallet ble som kjent en delt lsning).

    Og slik er det n engang i politikkens verden at makta rr. Derfor mtte det g som det gikk,

    samme hvor mye Rikshovedstadens bypolitikere uansett partifarve sutret og freste. Oslo,

    likesom Namsos, Halden og andre provinsbyer fr riktignok fortsatt lov til stelle med sitt.

    Innsamling av memorabilia og effekter, til minne om artister og konsertlokaler hvor de

    engang huserte. Dagens Norge har rd til koste p seg et symbolsk knefall for vrt politisk

    korrekte mantra: Visjonen om det desentraliserte demokrati. Men det er i Trondheim at vrt

    nasjonale mausoleum unnskyld, museum til rockens re skal reises. Det er i Trondheim

    at ge Aleksandersens rde 80-tallsbriller skal stilles ut. Det er i Trondheim, byen som

    allerede huser vrt nasjonalklenodium Nidarosdomen, at rocken skal bli stedt til hvile. Her

    skal den konserveres og preserveres p skattebetalernes bekostning. Sikkert like greit der som

    noe annet sted.

    Rock n roll p frimerker

    pningen av Rockheim er ikke bare en kulturell og kulturhistorisk begivenhet, det er kanskje

    fremfor alt en nasjonal begivenhet av frste rang. Om noen skulle ha vrt i tvil, har

    Postverket (eller Posten Norge AS, som denne riksinstitusjonen n kaller seg) srget for

    markere begivenheten med en srskilt frimerkutgivelse: Den 21. august 2009 utkom serien

    Rock n roll p frimerker hvor man samtidig hedret de fire store rockepionerene Rocke-

    Pelle, Per Elvis Granberg, Roald Stensby og Jan Rohde. Om det er gjevt havne p

    museum, er det jevngodt minst! - bli avbildet p vrt fornemste nasjonale visittkort.

    P sporet av den tapte tid

  • 6

    Lokaliseringsdebatten har vi n - stort sett - kunnet legge bak oss, men hva med rocken? Den

    begynte s lovende p 1950-tallet. Da het den forresten rockn roll, og ble sett p som et

    uttrykk for det skalte ungdomsopprret. Et uttrykk i pakt med tidsnden spennende p

    kanten av hva de rdende konvensjoner til da hadde tillatt. Musikk for en tid som dyrket

    frustrert tenringsforelskelse med tff fasade, brylkrem i hret, skinnjakker, kubikk-sjarmrer

    og eksosryper. Og dertil skikkelig dansemusikk: Hyt lydvolum, fart, rytme, testosteron,

    trkk og tl. Ekstase? nei, slikt l ikke for traust norsk ungdom, men med eggende takter i

    godfoten kunne man alltids sl seg ls, snn bitte lite grann...

    Hvor nyskapende var rocknroll egentlig i musikalsk henseende? I ettertid har mange skt

    fremstille denne musikksjangeren som et ektefdt barn av rhythmn blues (i vre dager helst

    benevnt R & B). Andre, inkludert undertegnede, har heller fremhevet at rocknroll i

    hovedsak oppstod som en direkte videreutvikling av boogie-woogie, - litt rffere i kantene, litt

    mer stakkato i synkoperingen, men forvrig med umiskjennelige slektskapstrekk. Nr

    rocknroll p midten av 1950-tallet likevel ble opplevd som noe nytt og skjellsettende,

    skyldtes det imidlertid ikke frst og fremst selve musikken, men dens assosiasjoner til

    utagerende adferd - p og utenfor dansegulvet.

    Kultureliten betraktet helst fenomnet med et nedlatende skrblikk, som noe smaklst tv.

    Enkelte tillot seg riktignok spke litt med disse greiene, jfr. forfatteren Odd Eidems

    treffsikre parodi Rkk og rull p Ring fra 1957, men i det store og hele ble rocknroll

    ansett som altfor userist til verdiges oppmerksomhet.

    Noen ans ogs rocknroll som en boble, - dgnfluemusikk, som man sa den gangen.

    Storhetstiden varte fra 1955 til 1959. Vi opplevde Bill Haley & His Comets med Rock

    around the Clock. Dessuten Buddy Holly med That will be the Day, Jerry Lee Lewis med

    Great Balls of Fire og Ray Charles med Tell me whatd I say. Og vi opplevde selvsagt

    The King: Elvis Presley, - mannen som fremfor noen personifiserte denne farlige, spennende

    og besnrende musikken og den livsstilen som fulgte med.

    Men hva skjedde s?

    Rocken blir alt

    P 1960-tallet snakket vi om rockn roll som noe som hrte fortiden til. Vi opplevde

    popmusikkens blomstringstid en epoke preget av et stadig kende mangfold. Vi fikk

  • 7

    protestvise-blgen, med frontfigurer som Bob Dylan. Samtidig vant betegnelsen rock music

    gradvis innpass som et samlebegrep p vidt forskjellige stilretninger som etterhvert skulle

    omfatte nrsagt alt og ingenting. Vi fikk Britpop-fenomnet grupper som The Beatles, The

    Rolling Stones, The Kinks og The Hollies, som alle hver med sin distinkte stil - fremfrte

    melodise ballader, garnert med tidsriktige piggtrd-gitar-harmonier. Rytmer, javel men

    ikke rockn roll. Og tilsvarende fra den andre siden av Atlanteren: Smektende ballader med

    amerikansk klang fra The Beach Boys og The Mamas & the Papas, etter hvert ogs Simon &

    Garfunkel, mens Tamla Motown i Detroit vartet opp med soul, rhythmn blues og superartist-

    rivalene Diana Ross & the Supremes og Marth...