Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksn¦ring

  • View
    41

  • Download
    5

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Arne Stokka SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Industriell økonomi Innlegg på work-shop om Fiskeri- og havbruksnæringens verdiskapende betydning i de nordiske land 11.10.2006. - PowerPoint PPT Presentation

Text of Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksn¦ring

Industriell økonomiArne Stokka
Teknologi og samfunn
To analyser utført av SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn:
(Sammen med FAFO:) Betydningen av norsk lakseråstoff for sysselsettingen i EU
Hensikt: Dokumentere omfanget av foredling av norsk laks i EU og den direkte og indirekte betydning norsk lakseråstoff har for sysselsettingen i EU
Analysen gir tall for EU totalt og for 5 utvalgte land: Tyskland, Danmark, Frankrike, England og Polen
Årlig analyse: Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge
Hensikt: Beskrive den direkte og indirekte betydningen som de ulike deler av næringen har for det øvrige næringslivet i Norge
Dokumentere næringen i detalj, utvikle et mer detaljert datagrunnlag enn det som finnes i offisiell statistikk
Legge til grunn et leverandør- eller verdikjedeperspektiv
Teknologi og samfunn
Årlig analyse: Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge 1999 - 2004
Oppdragsgivere:
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening – FHL (2002 og 2004)
Fiskeri- og kystdepartementet (2003)
Med unntak av 2003 har FHF finansiert de årlige analysene
Rapporter for årene1999 og 2002 utført av KPMG og SINTEF Teknologi og samfunn
Rapporter for årene2003 og 2004 utført av SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn
Teknologi og samfunn
Verdikjede fiskeri, som består av kjerneaktivitetene fangst, foredling og grossister
Verdikjede havbruk, som består av kjerneaktivitetene oppdrett, foredling og grossister
Leverandører til disse
Indirekte leverandører til disse
Den første analysen i 2003 ble gjennomført for 6 verdikjeder, fiskeri var splittet i hhv hvitfisk, pelagisk og skalldyr, mens havbruk var splittet i laks/ørret, marin fisk og skjell
Teknologi og samfunn
Teknologi og samfunn
Primærdata innhentes fra næringen for å detaljere datagrunnlag og modell
Data for foredling og grossistledd relatert til hhv. fangst og oppdrett innhentes
Dette omfatter data for produksjon, produktinnsats (og bruttoprodukt) investeringer og arbeidsinnsats/sysselsetting
Aggregerte næringer i datagrunnlaget fra nasjonalregnskapet splittes opp
Nasjonalregnskapet utvides med nye sektorer ved å splitte opp aggregerte næringer basert på indikatorer fra primærdata
Teknologi og samfunn
Ringvirkninger av næringer og verdikjeder simuleres ved hjelp av en kryssløpsmodell
Virkningene framkommer ved å sammenligne produksjon og verdiskaping for to situasjoner: med og uten næringen/verdikjeden
Koeffisienter beregnes på nytt når en næring/verdikjede tas ut av datagrunnlaget i modellen
Modellen beregnes deretter på nytt med endret datagrunnlag
Laget et eget opplegg omkring databasen for endringer i datagrunnlaget
Modellberegningen gir ikke en beskrivelse av hva som vil hende dersom næringen skulle falle bort, kun en beregning av hva næringen betyr pr i dag
Teknologi og samfunn
Dvs. at ringvirkningene ikke omfatter konsumvirknigner
Kun grossistleddet betraktes som en del av verdikjeden, ikke detaljhandel
Det innebærer at vi ikke har noen virkninger på konsumsiden, ved bortfall av norsk produksjon omsettes importerte produkter i stedet
Simuleringene i modellen innebærer implisitt følgende:
Norsk produksjon kan erstattes med import i konsumet når de norske produktene faller bort
Norsk produksjon i de enkelte ledd i verdikjeden kan eksportere som erstatning for bortfall av norsk etterspørsel
Teknologi og samfunn
Teknologi og samfunn
- verdiskaping 1999 - 2004
Verdikjede havbruk
Årsverk
- sysselsetting 1999 - 2004
Verdikjede havbruk
Årsverk
- omsetning 1999 - 2004
Verdikjede havbruk
Årsverk
hvorav: 16 milliarder i kjerneaktivitet
15 milliarder i ringvirkninger
36 milliarder i ringvirkninger
Teknologi og samfunn
SINTEF og FAFO:
Direkte og indirekte sysselsetting i EU basert på foredling av norsk laks
Hensikt: Dokumentere omfanget av foredling av norsk laks i EU og den direkte og indirekte betydning norsk lakseråstoff har for sysselsettingen i EU
Analysen gir tall for EU totalt og for 5 utvalgte land: Tyskland, Danmark, Frankrike, England og Polen
Oppdragsgiver har vært Landsorganisasjonen i Norge
Analysen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond
Teknologi og samfunn
Dokumentasjonen gjennomføres ved hjelp av en kryssløpsmodell (input-output), hvor en kan simulere effekten av ulike utviklingsscenarier for foredling av laks i EU.
Modellen beregner for EU15 + Polen, resultater (intra-EU import/eksport) ble skalert opp til EU25
Betydningen for EU og enkelte land framkommer ved å gjennomføre beregninger med og uten lakseforedling, og differansen gir de totale virkningene
Dette er ikke en beskrivelse av hva som vil hende dersom næringen skulle falle bort, kun en beregning av hva næringen betyr pr i dag
Teknologi og samfunn
Det ble lagt opp til å benytte to alternative modeller:
A: Flerregional modell med endogen interregional handel mellom alle EU-land
Egenskaper:
Alle virkninger er spesifikke for hvert land, med hensyn til varestrømmer i eget land og overfor EU
B: Aggregert modell
Førsterunde-effektene er spesifikke for hvert land
Andrerunde-effektene er like for alle EU-land
Modellen er formulert og løst i et standard verktøy for optimering:
Xpress-MP (Mosel)
Teknologi og samfunn
I. Etablere et komplett datagrunnlag for det enkelte land hvor fiskeforedling er en egen næring
Innhente detaljerte nasjonalregnskapsdata fra Eurostat for EU15
I dette datagrunnlaget er ikke fiskeforedling en egen næring.
Supplere med tallgrunnlag direkte fra de enkelt land. Dette går på to forhold:
Komplettering av nasjonalregnskapsdata generelt, dvs. oppdatert til 2000, riktig format: industri- eller produkt-dimensjon.
Få levert, og om nødvendig bestille oppdrag på en splitt av næringsmiddelindustri slik at fiskeforedling kan skilles ut som egen næring.
Utvikle et eget opplegg for beregning av detaljerte importtall innen EU, basert på mer aggregerte oppgaver
Teknologi og samfunn
II. Skille ut en egen næring for lakseforedling (av norsk laks)
Supplere med tallgrunnlag vedr. lakseforedling fra forskjellige primærkilder:
SINTEF Fiskeri og havbruk og Fafo har samlet inn primærmateriale vedr. bruk og foredling av norsk laks som benyttes til å konstruere hovedtall for lakseforedling (av norsk laks): produksjon (omsetning), vare- og driftskostnader mv.
Det ble laget en splitt i fiskeforedling i nasjonalregnskapstallene slik at lakseforedling framstår som en egen næring
Strukturen i denne næringen vil være lik gjennomsnittet for fiskeforedling
Resultatet er at næringsmiddelproduksjon i tallgrunnlaget fra Eurostat er splittet i tre deler: a) Lakseforedling (norsk laks), b) Fiskeforedling ellers og c) Annen næringsmiddelindustri
Teknologi og samfunn
Teknologi og samfunn
Betydningen av norsk laks for verdiskaping og arbeidsplasser i EU
Teknologi og samfunn
Direkte leveranser av varer og tjenester til drift og investering
Alle næringer
D DK F POL UK Other EU total
Norwegian salmon
Direct in salmon processing 780 1,370 1,900 1,610 170 2,270
8,100
Indirect employment in EU 1,200 1,700 2,300 600 200 3,700
9,700
Total employment in EU
based on Norwegian salmon 1,980 3,070 4,200 2,210 370 5,870 17,800
Source: SINTEF / Fafo
Vare