Revidert risikoanalyse av biodieselfabrikk i Øraveien Industripark · 2017. 2. 6. · Revidert risikoanalyse av biodieselfabrikk i Øraveien Industripark 70550022_sluttrapport 27

Revidert risikoanalyse av biodieselfabrikk i Øraveien Industripark

Rapport nr. 70.550.022/R1 Dato 27. oktober 2008 Kunde A-Tek


70550022_sluttrapport 27. oktober 2008

Side i

Scandpower AS

INNHOLDSFORTEGNELSE

Side

1. INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Hensikt med rapporten 1 1.3 Forutsetning og avgrensning 1

2. METODIKK 2 2.1 Risikoanalysemetodikk 2 2.2 Identifiserte hendelser 4

3. MYNDIGHETSKRAV OG AKSEPTKRITERIER 5

4. ANLEGGSBESKRIVELSE 6 4.1 Prosessbeskrivelse 6 4.2 Plassering av fabrikken 6 4.3 Driftsopplegg 8

5. FAREIDENTIFIKASJON 9 5.1 Fareidentifikasjonsmøter 9 5.2 Operasjoner og sjekkpunkter 9 5.3 Fareidentifikasjons-tabeller 9 5.4 Plassering av hendelsene i risikomatrisen 10 5.5 Naboforhold 12

5.5.1 Naboforhold til fabrikken 12 5.5.2 Naboforhold til metanoltanken 14

6. PLANLAGTE BARRIERER 15 6.1 Lossing av produkter (bil/skip) 15 6.2 Lagring/mellomlagring 15 6.3 Eksport av produkter 15

7. BEREGNINGER AV KONSEKVENSER 16 7.1 Innledning 16 7.2 Lekkasje av metanol 16

7.2.1 Generelt 16 7.2.2 Fatalitetskriterium 17

7.3 Liten lekkasje fra rør inne i fabrikken 18 7.3.1 Frekvens 18 7.3.2 Konsekvens 18

7.4 Rørbrudd inne i fabrikken 18 7.4.1 Frekvens 18 7.4.2 Konsekvens 18

7.5 Slangebrudd under lossing av metanol 19 7.5.1 Frekvens 19 7.5.2 Sannsynlighet for antenning 20 7.5.3 Konsekvens 20

7.6 Tankbrudd 21 7.6.1 Frekvenser 21 7.6.2 Konsekvens 22

7.7 Eksplosjon i tanken 23 7.7.1 Frekvens 23 7.7.2 Konsekvens 24



Side ii

Scandpower AS

7.8 Risikosammendrag 25 7.9 Iso-risk kurver 26

8. KONSEKVENSER VED BRUK AV ANDRE KJEMIKALIER 29

9. ANBEFALINGER 30 9.1 Generelle anbefalinger 30 9.2 Spesifikke risikoreduserende tiltak 30 9.3 Vurderinger i forhold til 3. person 31

10. KONKLUSJON 32

11. REFERANSER 33 Vedlegg A: Fareidentifikasjon av fabrikk (08.09.2006) Vedlegg B: Utskrift av resultater fra TRACE beregninger



Side 1

Scandpower AS

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

Uniol A/S (heretter kalt Uniol) har som mål å designe, bygge og drive en fabrikk i Øraveien Industripark (ØIP), som skal produsere biodiesel. Uniol har gjennom A-tek gitt Scandpower AS i oppdrag å gjennomføre en risikoanalyse av fabrikken i driftsfasen. Da arbeidet med risikoanalysen ble påbegynt var prosjektet fortsatt i en tidlig fase og det var begrenset med opplysninger om selve prosessen. Gjennom arbeidet med fabrikken har risikoanalysen flere ganger blitt revidert, og mange av de risikoreduserende tiltakene som ble foreslått i en tidlig fase er nå implementert. Denne rapporten reflekterer fabrikken slik den er prosjektert og skal driftes.

1.2 Hensikt med rapporten

Hovedhensikten med rapporten har vært å vurdere risikoen i forhold til 3. person. Med 3. person menes i denne sammenheng de personer som ikke har noe med driften av fabrikken å gjøre, og som befinner seg utenfor ØIP. De som oppholder seg inne i ØIP omtales som naboer.

1.3 Forutsetning og avgrensning

Denne analysen omhandler aktivitetene mellom import av råvarer (losseplassene) og eksport av produkter (lasteplass for bil og lasting av skip), samt aktiviteter inne på fabrikken.



Side 2

Scandpower AS

2. METODIKK

2.1 Risikoanalysemetodikk

Analysen følger standard metodikk for kvalitative risikoanalyser. Denne innbefatter følgende trinn: 1. Informasjonsinnsamling 2. Fareidentifikasjon 3. Konsekvensberegninger 4. Presentasjon av risikobilde 5. Anbefalinger og konklusjon. Etter fareidentifikasjonsmøtene som ble utført i september 2006 og ble det i desember 2007 og etterfølgende møte i august 2008 gjennomført en fareidentifikasjon med spesielt fokus på metanoltanken. Det ble i tillegg gjennomført en fareidentifikasjon med hensyn på naboforhold i april 2008. Det er i etterkant utført en grov risikovurdering basert på de identifiserte hendelsene. Disse hendelsene er klassifisert med hensyn til sannsynlighet og konsekvens etter kategorikriteriene som er beskrevet i Tabell 2.1 og Tabell 2.2. Disse kategoriene er i hovedsak hentet fra en veiledning for kvalitative risikoanalyser som Scandpower har utarbeidet for Statoil (ref. /1/). Tabell 2.1: Beskrivelse av sannsynlighetskategorier

Kategori

Sannsynlighet

Kvalitativ vurdering

Retur-periode

(år) Frekvens (per år)

Barrierer (hvis relevant vurderingskriterium)

5 Høy: Hent

flere ganger hos selskap

10 - 0,5 0,1 - 2 Ingen fungerende barriere

4 Middels: Har

hent hos selskap

100-10 0,01 - 0,1 En organisatorisk barriere

3 Lav: Har hendt i

industrien

1000 - 100 0,001 - 0,01

Flere uavhengige organisatoriske barrierer

2 Meget lav: Ikke kjent i industrien

10 000 -1000 0,0001 - 0,001

En fysisk/teknisk og en uavhengig organisatorisk

barriere

1 Ekstremt lav: Ukjent

> 100 000 år

< 0,0001 (typisk 10-5)

To fysisk/tekniske barrierer



Side 3

Scandpower AS

Tabell 2.2: Beskrivelse av konsekvenskategorier

Kategori Konsekvenser

Personell Ytre miljø Verdier Omdømme

5 Flere

dødsfall, > 3 døde

Stort ukontrollert utslipp - stor

regional skade

Tap av lite/middels anlegg, ca. 1 år (produksjonstap)

Stort negativt mediefokus-

myndighetstiltak - betydning for framtidig

drift

4 Dødsfall, 1-3 døde

Stort utslipp - regional

påvirkning

Skade på anlegg og/eller betydelig tap av produksjon

Stort negativt mediefokus-

myndighets-utredning

3

Alvorlig skade med mulig varig

mén

Betydelig utslipp -lokal skade

Betydelig skade og/eller tap av

produksjon > 1 dag

En viss negativ medieomtale - fokus

fra myndigheter

2

Skade som krever

medisinsk behandling

Begrenset utslipp - lokal påvirkning

Begrenset skade og/eller påvirkning av produksjon < 1

dag

Lokal negativ omtale - noe fokus fra myndigheter

1 Skade som

krever førstehjelp

Lite utslipp - små eller ikke

registrerbare skader

Liten skade og/eller ingen påvirkning av produksjon

Begrenset lokal negativ omtale

Plasseringen av de ulike hendelsene i sannsynlighets- og konsekvenskategorier, og dermed deres plassering i risikomatrisen, er gjort på grunnlag av foreliggende opplysninger og tidligere vurderinger av lignende hendelser, samt skjønn. Det er ikke utført beregninger av konsekvenser eller sannsynligheter forut for denne kategori-seringen og denne sorteringen er gjort kun for å gi et omtrentlig bilde av hvordan de identifiserte hendelsene fordeler seg i risikoklasser. Det er en rekke utfordringer forbundet med en slik risikoklassifisering. Siden vurderingene baserer seg på antagelser, kan en hendelse ende opp forskjellige steder i risikomatrisen. Det er derfor avgjørende å gjøre ytterlige beregninger for å undersøke om den opprinnelige plasseringen er korrekt. For å visualisere risikoen benyttes risikomatrisen i Figur 2.1 og risikoklassene som vist i Figur 2.2.

Konsekvens

Sannsynlighet 1 2 3 4 5

5

4

3

2

1

Figur 2.1: Illustrasjon av en risikomatrise



Side 4

Scandpower AS

Høy risiko. Design, deler av design eller drift, med tilhørende risiko, kan ikke aksepteres. Effektive risikoreduserende tiltak må i verksettes for å redusere risikoen til under dette uakseptable risikonivået

Middels risiko (ALARP). Risikoen skal, hvis mulig, søkes redusert med kostnadseffektive tiltak ut fra ALARP-prinsippet (As Low As Reasonably Practicable). Dette nivået kan aksepteres hvis aktuelle tiltak ikke er formålstjenlige ut fra en kost-/nyttevurdering

Lav risiko. Risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig

Figur 2.2: Risikoklasser

2.2 Identifiserte hendelser

Det er i 2006 registrert to hendelser i tilsvarende anlegg som er verdt å nevne (ref. /2/). Den ene hendelsen var i februar 2006 i Bakersfield, California. Dette var en brann som ødela hele fabrikken. Det eneste som var igjen var noen biodieseltanker og en metanoltank. Det antaes at årsaken til brannen var en metanollekkasje som oppsto i forbindelse med transport av metanol inne på området. Det er ikke rapportert om personskade i forbindelse med hendelsen. Den andre hendelsen var om sommeren 2006 i New Plymouth, Idaho. Det startet som en liten brann, som igjen førte til at glyserintankene eksploderte. Dette førte til at hele fabrikken brant ned. Brannen kunne tilbakeføres til en person som sveiste toppen av en tank som inneholdt en ukjent mengde brennbar væske. Dette førte til en liten eksplosjon, som igjen startet brannen. Personen som sveiste omkom.



Side 5

Scandpower AS

3. MYNDIGHETSKRAV OG AKSEPTKRITERIER

Godkjenningsmyndighet for en biodieselfabrikk vil være DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.) Uniol har flere ganger vært i kontakt med DSB og informert om planene, senest i et møte i Uniols lokaler den 29. januar 2008. I forbindelse med vurdering av risiko, er det nødvendig å ha et nivå å vurdere den fastsatte risikoen opp mot. Til dette benyttes såkalte akseptkriterier. Uniol har foreløpig ikke fastsatt noen egne akseptkriterier for risikoen som biodieselfabrikken kan medføre. Derfor har Scandpower benyttet en veiledning for kvalitative risikoanalyser som er utarbeidet for Statoil (se kapittel 2.1). Både kategorier for sannsynlighet og konsekvens er hentet fra denne veilederen. I tillegg er en tilhørende risikomatrise, som sier noe om akseptnivået, hentet fra denne veilederen.



Side 6

Scandpower AS

4. ANLEGGSBESKRIVELSE

4.1 Prosessbeskrivelse

Vanligvis produseres biodiesel ved en transforestring av animalske- og/eller plante-oljer. Uniol vil i hovedsak benytte soyaolje eller rapsolje (ikke blandet, men hver for seg), men også animalsk fett kan bli benyttet. Oljen inngår i en kjemisk reaksjon med metanol for å produsere biodiesel. Kaliumhydroksid (KOH), som lagres i pulverform på fabrikkområdet og blandes med metanol, benyttes som katalysator i prosessen. Andre kjemikalier (natriumhydroksyd, svovelsyre og fosforsyre) vil bli benyttet for nøytrali-sering. I tillegg til biodiesel, som er hovedproduktet, vil det også bli produsert glyserin og gums.

4.2 Plassering av fabrikken

Biodieselfabrikken vil bli bygget i ØIP på Øra i Fredrikstad. Dette er et område som har ulike former for industri. Plasseringen av biodieselfabrikken er vist ved en sirkel på Figur 4.1.


Side 7

Figur 4.1: Plassering av biodieselfabrikk på ØIP I nærheten av denne tomten finnes følgende virksomheter (Tabell 4.1): Tabell 4.1: Nabovirksomheter for fabrikk

Område Aktivitet 18 Lagerhus Lagring av cellulose og titan pigment 66 Vedlikeholdslager Lagring av slitasjedeler for drift 67 Bønnevekt Vekt for veiing av bønner ved lossing av båt 69 Bønnetransportør Transport av soyabønner til lagerhall alt. til silo 72 Bønne lager/silo Lager for soyabønner

Tabell 4.2: Nabovirksomheter for kai

Område Aktivitet 56 Kai Soyabønnebåt 1 gang pr. mnd. Evt. annen

båttrafikk



Side 8

Scandpower AS

Tabell 4.3: Naboriksomhet for metanoltank Område Aktivitet Kemetyl Tanker Mange tanker hvor det kan lagres forskjellige

produkter

4.3 Driftsopplegg

Fabrikken er normalt kun bemannet i kontrollrommet. Drift- og vedlikeholdspersonell vil oppholde seg i prosessområde kun ved regelmessig behov for forebyggende vedlike-hold.



Side 9

Scandpower AS

5. FAREIDENTIFIKASJON

5.1 Fareidentifikasjonsmøter

I september 2006 ble den primære fareidentifikasjonen i forbindelse med biodiesel-fabrikken i ØIP gjennomført. Møtet ble ledet av Scandpower i lokalene til Denofa AS. Deltakere er vist i Tabell 5.1. Tabell 5.1: Deltagere på fareidentifikasjonsmøte 08.09.2006 Navn Firma Rolle Geir Bjørge Jensen Denofa AS Driftssjef Grim Bjørnstad A-Tek Sivilingeniør MTekna Knut H. Evensen ØIP Industrivernleder Tore Skaaden Denofa AS Quality Manager Jonny Edvardsen A-Tek Prosjekteringsleder Jørgen Bartnes Scandpower Møteleder Sohrab Nassiri Scandpower Teknisk Sekretær

I etterkant av dette møtet og som et ledd i den kontinuerlige prosessen med fokus på risikoreduksjon, er det gjennomført flere fareidentifikasjoner og HAZOPer av fabrikken og infrastrukturen. Disse er vist i Tabell 5.2. Tabell 5.2: Gjennomførte fareidentifikasjoner Dato Sted Tema November 2007 Scandpower HAZOP – Fabrikk Desember 2007 A-Tek Metanoltank April 2008 Fredrikstad Naboforhold August 2008 A-Tek Ny plassering for metanoltank September Fredrikstad HAZOP - Infrastruktur

5.2 Operasjoner og sjekkpunkter

Anlegget og dets aktiviteter er delt inn i 4 operasjoner:

1. Import av råvarer (både fra skip og bil) 2. Fremstillingsprosessen 3. Lagring/mellomlagring 4. Eksport av produkter (til skip og bil).

5.3 Fareidentifikasjons-tabeller

Resultatene av fareidnetifikasjonene ble registrert i tabellform. Den primære fareidentifikasjonen er dokumentert i vedlegg A.



Side 10

Scandpower AS

Tabellene har syv kolonner: Kolonne 1: Løpe nr Kolonne 2: Nøkkelord/type uhell Kolonne 3: Beskrivelse av uhell/mulig hendelse Kolonne 4: Direkte årsak Kolonne 5: Konsekvens Kolonne 6: Planlagt barrierer Kolonne 7: Anbefalinger/kommentarer. Hendelsene er beskrevet med opplysninger i de ulike kolonnene. Detaljeringsgraden varierer avhengig av hva som ble diskutert i møtet.

5.4 Plassering av hendelsene i risikomatrisen

Selv om det er betydelig usikkerhet/variasjon forbundet med vurderingene av sann-synlighet og konsekvens, er det i Tabell 5.3 presentert resultater fra risikoklassi-fiseringen. Dette er først vist for hver enkelt hendelse i Tabell 5.4. Sannsynlighet og konsekvenskategoriene er nærmere beskrevet i Tabell 2.2 og Tabell 2.1. Det samme er også fremstilt i risikomatrisen, der tallene fra 1 til 21 i de ulike rutene, henviser til hendelsene med tilsvarende tall i Tabell 5.3- Rutene som har grønn farge har lav risiko, mens gul har middels risiko og rød har høy risiko. Av dette ser en at det er 0 hendelser som er blitt klassifisert med høy risiko, mens 16 har middels risiko og 5 har lav risiko. Tabell 5.3 oppsumerer alle identifiserte hendelser gjennom de forskjellige fareidentifkasjonene. Tabell 5.3: Grov inndeling av identifiserte hendelser Scenario

id. Beskrivelse Begrunnelse

frekvensklasse Frekvens-

klasse Begrunnelse konsekvensklasse

Konsekvens-klasse

Risikokategori

1 Lekkasje i forbindelse med kjemikalie lasteplassen

En organisatorisk barriere (bemannet operasjon)

4 Flere barrierer mot hendelse (f eks begrense til kun å laste/losse en kjemikalie av gangen)

2 Gult

2 Blokkering av rør

Har forekommet i lignende anlegg hos Denofa

4 Liten eller ingen skada/påvirkning på produkt

1 Gult

3 Reaksjon med syre

Har forekommet i industrien

3 Kan påvirke metaller, omgivelsene og i begrenset grad personell

2 Gult

4 Blandning av kjemikalier

Flere uavhengige organisatoriske barrierer. Har forekommet i industrien

3 Personal kan skadas, lokal skada

3 Gult

5 Lekkasje i forbindelse med lossing fra båt

Flere uavhengige organisatoriske barrierer

3 Liten eller ingen skada/påvirkning på produkt

1 Grønt

6 Ukontrollerbar reaksjon

Usikkerhet rundt hvilke barrierer som er tilgjengelige

3 Usikkerhet på konsekvens av hendelse

3 Gult



Side 11

Scandpower AS

Scenario id.

Beskrivelse Begrunnelse frekvensklasse

Frekvens-klasse

Begrunnelse konsekvensklasse

Konsekvens-klasse

Risikokategori

7 Metanollekkasje inne i fabrikken (liten lekkasje)

Det finnes mange ventiler, flenser etc. i fm metanolhåndtering i fabrikken

4 Begrenset skade 2 Gult

8 Metanollekkasje inne i fabrikken (stor lekkasje)

Det forutsettes at det finnes en fysisk/teknisk og en organisatorisk barriere mot en stor lekkasje i fabrikken

2 Større skader. Kan medføre personskade med langvarig men.

3 Gult

9 Rørbrudd/ lekkasje I rørgate (metanol)

Det finnes fysiske/tekniske barrierer

3 Mulig personskade. Lokal skade.

3 Gult

10 Ekstern brann ( i nærheten av fabrikken)

Flere fysiske og organisatoriske barrierer.

1 Kan føre til dødsfall og omfattende skade/tap av produksjon

4 Gult

11 Metanollekkasje (hovedtank)

Organisatoriske barrierer. Vedlikehold/kontroll

2 Kan forårsake dødsfall og omfattende skade / tap av produksjon

4 Gult

12 Lekkasje i lagertank for biodiesel

Tankene er svært gamle


3 Gult

13 N2-atmosfære Hovedtyngden av anlegget er i friluft.

1 Kan forårsake dødsfall

4 Gult

14 Lekkasje fra dagtankene

Tankene er nye og er bygd med robuste barrierer mot lekkasje

2 Det eksisterer et oppsamlings-basseng og potensialet for skade er lavt

2 Grønt

15 Sabotasje / vandalisme med mer.

Lite sannsynlig. Overvåking finnes.


3 Grønt

16 Metanollekkasje (i røret fra metanoltank)

Konservativt vurdert. Usikkerhet rundt den eksakte plasseringen.


3 Gult

17 Eksplosjonsfarlig atmosfære (biodiesel lagertank)

Flere fysiske /tekniske barrierer

1 Potensial for personskade pga at det finnes personer i området.

3 Grønt

18 Kollisjon Planlagt kjøremønster gir en fysisk barriere

2 En kraftig kollisjon kan forårsake personskader etc.

3 Gult

19 Overfylling av tankbil

Automatisk overvåking skal stoppe fyllingen ved rett nivå. Minst en barriere

2 Mulig personskade 3 Gult

20 Lekkasje av biodiesel

Flere organisatoriske barrierer

3 Mulig lettere personskade

2 Gult

21 Ekstrem brann (fartøy)

Lite sannsynlig. I tillegg er et brennende fartøy lett å fjerne

1 Kan føre til skader. 3 Grønt



Side 12

Scandpower AS

Tabell 5.4: Risikomatrise Konsekvens

Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 4 2 1 7

3 5 3 20 4 6 9 16

2 14 8 12

18 19

11

1 15 17 21 10 13

Det ble besluttet å foreslå risikoreduserende tiltak for samtlige hendelser i det gule området (se kapittel 9.2). Med referanse til de gjennomførte fareidentifikasjonene ble det besluttet å arbeide videre med konsekvensene av følgende hendelser: - Liten metanollekkasje inne i fabrikken - Stor metanollekkasje inne i fabrikken - Slangebrudd under lossing av metanol - Eksplosjon i metanoltank - Mindre lekkasje fra slange, flenser etc. - Menneskelig svikt under losseoperasjon - Tankbrudd.

Disse konsekvensene er kvantitativt evaluert for å undersøke om de har potensial til å forårsake materielle skader eller personskader.

5.5 Naboforhold

5.5.1 Naboforhold til fabrikken

Etter drøftinger med DSB ble det den 1. april 2008 gjennomført en fareidentifikasjon i forbindelse med en klargjøring av naboforhold. Det ble da fokusert på risikoen som nabobygninger kan utgjøre for fabrikken, og hvilke påvirkninger fabrikken kan gi naboene. Byggene nord, vest, sør og øst har alle forskjellig risikopotensial og er derfor behandlet separat.

5.5.1.1 Fabrikkens påvirkning på naboer

Det vil i forbindelse med byggingen av fabrikken bli gjennomført en rekke risiko-reduserende tiltak. Det mest avgjørende for risikoen for naboer er at fabrikken blir sprinklet. Gitt at systemet fungerer vil det ikke oppstå noen branner i bygningen som kan skade naboene. Innad i fabrikken kan det også oppstå eksplosjoner. Dette er imidlertid antatt å være en svært usannsynlig hendelse, da det må store volum av tennbar gass til for at dette skal



Side 13

Scandpower AS

skje. Det vil allikevel bli implementert trykkavlasting i fabrikken. Det antas derfor at heller ikke eksplosjon vil utgjøre noen trussel for naboene. Basert på den overstående er ikke forventet at tilstøtende bygninger vil bli utsatt for uakseptabel risikopåvirkning som følge av fabrikken.

5.5.1.2 Bygg nord for fabrikken

Nord for fabrikken er det i dag et stort lagerbygg. Dette brukes som lager for diverse varer, men det er ikke identifisert lagring av brannfarlig vare i dette bygget. Selve bygget kan brenne og gi brannlaster på fabrikken. Avstanden til fabrikken er imidlertid ca. 25 meter. Det antas derfor at en brann i dette bygget ikke vil skade fabrikken. Basert på det overstående er det ikke forventet at dette bygget vil utgjøre noen risiko for fabrikken.

5.5.1.3 Bygg vest for fabrikken

Vest for fabrikken er det i dag et stort lagerbygg, som ikke er i bruk, og det anses derfor ikke som spesielt brannfarlig. Uniol har planlagt å benytte dette bygget som lager for KOH, dette er ikke brenbart. Selve bygget kan brenne og gi brannlaster på fabrikken og tankparken. Siden tankparken ligger nærme bygget, er det viktig at det opprettes en prosedyre for å skjerme tankene ved en eventuell brann i dette bygget. Dette må ikke være automatiske systemer, men industrivernet og brannvesenet bør ha en plan for hvordan situasjonen kan håndteres. Basert på det overstående er det ikke forventet at dette bygget vil utgjøre noen risiko for fabrikken.

5.5.1.4 Bygg sør for fabrikken

Sør for fabrikken er det i dag et stort lagerbygg. Dette brukes som et lager for mel, og anses ikke som spesielt brannfarlig. Selve bygget kan brenne og gi brannlaster på fabrikken. Avstanden til fabrikken er imidlertid ca. 25 meter. Det antas derfor at en brann i dette bygget ikke vil skade fabrikken. Basert på den overstående er ikke forventet at dette bygget vil utgjøre noen risiko for fabrikken.

5.5.1.5 Bygg øst for fabrikken

I bygget øst for fabrikken er det i dag et soyabønnelager som er i bruk. Dette brukes periodevis gjennom året, hvis hovedlageret er fullt. Soyabønner er et av basisproduktene for biodieselproduksjonen. Bønnene transport-eres inn i lageret gjennom transportbåndet, som går like sør for fabrikken.



Side 14

Scandpower AS

Det er potensielt to hendelser som kan oppstå som følge av soyabønnelageret, og som kan utgjøre en trussel mot fabrikken. Dette er: - Brann - Støveksplosjon. En brann i soyabønner kan oppstå som en følge av en kjemisk reaksjon igangsatt av fuktighet i bønnene. Det er derfor etablert strenge prosedyrer for når bønnene kan losses. Det er også kontinuerlig overvåkning av fuktigheten. Hvis det allikevel skulle oppstå fuktighet og dette utvikler seg, vil ikke soyabønnene starte og brenne. De vil imidlertid begynne å gløde, som kull. Hvis dette får utvikle seg, kan en brann oppstå. I løpet av de siste 30 årene har det oppstått en situasjon med denne typen gløding som følge av aktiviteten på anlegget, men ingen branner. Lageret er ikke utstyrt med brannslukningssystem og det er ikke definert som EX-sone. Det er heller ingen brannskiller mellom gulvene, så en liten brann vil sannsynligvis spre seg gjennom hele bygget. Hvis hele bygget skulle stå i brann, vil dette potensielt kunne utgjøre en fare for fabrikken. Imidlertid vil det ikke stå flammer direkte på fabrikken, da fasaden for det meste er av mur, med noen små vinduer. Siden fabrikken har brannslukking og skumanlegg etc. er det vurdert at det ikke er noen fare for spredning til fabrikken. Et kjent problem under lagring av korn etc. er støveksplosjoner. En studie utført av GexCon (ref. /2/), har imidlertid anslått at dette er et usannsynlig scenario for denne typen støv.

5.5.2 Naboforhold til metanoltanken

De frekvenser og konsekvenser som er presentert i denne analysen er basert på et normalt tankdesign, uten overrisling og skumslukking. Imidlertid er tanken bygget med automatisk overrisling av tank og skumslukking i fangdammen ved branndeteksjon. Det vil også bli lagt opp til skumlegging inne på tanken, som kan utløses manuelt. Disse systemene vil, hvis de fungerer som tiltenkt, kunne beskytte tanken mot eksterne farer og hindre brann og gass-spredning fra fangdammen. Tanken anses derfor som selv-beskyttende. Siden tanken plasseres i et område med mange andre tanker, vil det ved en brann være sannsynlig at brannen sprer seg til andre tanker, hvis disse ikke har overrisling eller annen kjølemulighet. Hvis skumslukkingen fungerer som tiltenkt, vil dette ikke skje. For å oppnå best mulig sikkerhet er tanken bygget så langt unna de andre tankene som det var praktisk mulig.



Side 15

Scandpower AS

6. PLANLAGTE BARRIERER

Det er forutsatt at de identifiserte barrierer i den første HAZIDen (8. september 2006) er implementert til oppstarten av fabrikken. Disse er klassifisert i følgende kategorier:

6.1 Lossing av produkter (bil/skip)

- Oppsamlingsbasseng for å samle opp søl på kjemikalielosseplass - Det er etablert prosedyrer for å tynne ut kjemikalier som har lekket ut med vann - Tempraturmålere på pumper - Rør i produktbestandige materialer - Gassmasker og beskyttelsesklær for personell. - Personlig innlogging for leverandører av ulike kjemikalier - Det er etablert diverse ”Cross over protection” tiltak for hindre lossing på feil tank - Opplæring av personell og leverandør - Etablere rutiner for lossing av skip.

6.2 Lagring/mellomlagring

- Beskytte rør og rørstoler mot påkjøring - Overrisling av metanoltanken - Pumpene er plassert utenfor tankparken - Regelmessig stopp og vedlikehold av system - Oppsamlingskum som har kapasitet til mer enn en tank rundt metanoltanken - Kontroll og inspeksjon av tanker skal gjennomføres - Kameraovervåkning mot sabotasje/vandalisme.

6.3 Eksport av produkter

- Det bør kontrolleres at det ikke finnes bensin på tankbil før fylling av biodiesel - Planlagte kjøremønster og veier for aktuelle kjøretøy - Kanalsystem under hindrer at en eventuell brann ikke bryter ut under tankbilen - ”Ship to Shore Checklist” skal benyttes - Tilførsel kan stenges fra landsiden dersom landpersonalet ikke klarer å stenge.


Side 16

7. BEREGNINGER AV KONSEKVENSER

7.1 Innledning

I forbindelse med konsekvensberegningene, ble det besluttet å modellere disse basert på metanol, i og med at metanol vurderes til å ha det største farepotensialet.

7.2 Lekkasje av metanol

7.2.1 Generelt

Metanol har et kokepunkt på 64°C. Ved normal utetemperatur er damptrykket lavt. Det vil si at fordampningen skjer langsomt. Figur 7.1 viser damptrykk som funksjon av temperatur.

Figur 7.1: Metanols damptrykk som en funksjon av temperatur Med et flammepunkt på mellom 12 – 16°C er metanol klassifisert som en A-væske (flammepunkt lavere enn 23°C). Ved omgivelsestemperatur lavere enn flammepunktet, er fordampningen så langsom at metanolkonsentrasjonen umiddelbart over væske-overflaten er lavere enn nedre flammegrense (LFL). Metanol har en LFL (Lower Flammable Limit) på 6 % eller 60 000 ppm og en UFL (Upper Flammable Limit) på 36 % eller 360 000 ppm. Metanoldamp er ikke bare brennbar, den er også giftig. NIOSH (National Institute for Occupational Safety and Health, ref. /3/) Pocket Guide to Chemical Hazards utgitt av US Department of Health and Human Services oppgir 6000 ppm (0,6 %) som konsen-trasjonen som kan være farlig for liv eller helse (IDLH = Immediately Dangerous for Life and Health).

Vapour Pressure of Methanol

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000

140000

160000

180000

200000

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80

TEMPERATURE (deg C)

VAPO

UR

PR

ESSU

RE

(Pa)

4-parameter curve (R.C.Reid)3-parameter curve (Antoine)



Side 17

Scandpower AS

7.2.2 Fatalitetskriterium

En lekkasje av metanol kan føre til tre forskjellige scenarier som leder til skade/ dødsfall: 1. Lekkasjen antenner umiddelbart, personell i umiddelbar nærhet vil omkomme.

Sannsynligheten for at personer skal omkomme settes til 10 % ved 15 kW/m2 og 100 % ved 30 kW/m2

2. Lekkasjen sprer seg utover og får forsinket antenning, alle personer innenfor

området av ½ LFL (Lower Flammable Limit) vil omkomme

3. Lekkasjen sprer seg utover, uten å antenne. Metanol er giftig, så det er antatt at alt personell som er innenfor grensen IDLH (IDLH = Immediately Dangerous for Life and Health) vil omkomme med 1 % sannsynlighet.

LFL for metanol er 6 % eller 60 000 ppm, mens IDLH for metanol er 0,6 % eller 6 000 ppm.

En eksplosjon vil føre til at store trykkbølger spres utover fra tanken. I denne analysen er følgende fatalitetskriterier benyttet: - 0,15 bars overtrykk leder til dødsfall med 100 % sannsynlighet - 0,02 bars overtrykk leder til dødsfall med 10 % sannsynlighet. Alle disse grensene er antagelser. For eksempel er fatalitetskriteriet ved brann avhengig av eksponeringstiden. I ref /4/ er det angitt at en eksponering ved 30 kW/m2 i 10 sekunder vil føre til dødelig eksponering av et ubeskyttet menneske ved 39 % sann-synlighet. Sannsynligheten for dødsfall øker til 100 % ved 30 sekunder. Ved eksplo-sjoner er 0,02 bars overtrykk valgt, da dette er grensen for at glass knuser, og personer kan bli skadet/drept av fragmenter. Det er lagt vekt på at alle fatalitetskriteriene er konservative, dermed blir grensene som gitt i Tabell 7.1. Tabell 7.1: Fatalitetskriterier Hendelse Grense Sannsynlighet for

dødsfall (%) Brann 15 kW/m2 10Brann 30 kW/m2 100Antent lekkasje ½ LFL (30000 ppm) 100Giftig gass IDLH (6000 ppm) 1Eksplosjon 0,15 barg 100Eksplosjon 0,02 10


Side 18

7.3 Liten lekkasje fra rør inne i fabrikken

7.3.1 Frekvens

Da endelig design av fabrikken ikke er avklart er frekvensen for lekkasjer i rør inne i fabrikken vanskelig å kalkulere. Lekkasjefrekvensen settes derfor konservativt i henhold til fareidentifikasjonen til 0,1 per år. Tennsannsynligheten ved en slik lekkasje settes i henhold til Tabell 7.3 til 1,95·10-3 per eksponering.

7.3.2 Konsekvens

Figur 7.2 viser radius til metanolvæsken (poolen) som har lekket ut av røret. Den maksimale radius som oppstår er cirka 5 meter, og den inntreffer etter cirka 50 minutter. I forhold til brennbarhet, er spredningen av en eventuell metanolbrann begrenset til det arealet som metanolvæsken dekker på bakken. Sannsynligheten for dødsfall innenfor avstanden settes til 1 %.

Figur 7.2: Metanolvæskens radius som funksjon av tid (liten lekkasje)

7.4 Rørbrudd inne i fabrikken

7.4.1 Frekvens

Da endelig design av fabrikken ikke er avklart er frekvensen for lekkasjer i rør inne i fabrikken vanskelig å kalkulere. Frekvensen for rørbrudd settes derfor konservativt i henhold til fareidentifikasjonen til 0,001 per år. Tennsannsynligheten ved en slik lekkasje settes i henhold til Tabell 7.3 til 1,95·10-2 per eksponering.

7.4.2 Konsekvens

Figur 7.3 viser radius på metanolvæsken (poolen) som har lekket ut av røret. Den maksimale radius som oppstår er cirka 10 meter, og den oppstår etter omtrent 5

0

1

2

3

4

5

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110

(m)

Time (min)

Pool Radius


Side 19

minutter. I forhold til brennbarhet, er spredningen av en eventuell metanolbrann begrenset til det areal som metanolvæsken dekker på bakken. Sannsynligheten for dødsfall innenfor avstanden settes til 10 %.

Figur 7.3: Metanolvæskens radius som funksjon av tid (rørbrudd)

7.5 Slangebrudd under lossing av metanol

Ved lossing av metanol fra tankskip til tank, kan det forekomme lekkasjer fra slangen. Man vil da ha teknisk mulighet til raskt å avslutte lossingen, men noen tilfeller kan man være forhindret fra å gjøre det. Dette kan være på grunn av frafall av kommunikasjon mellom båt land, besvimelse, vær eller andre årsaker. Hvis noe av dette skjer kan det resultere i en mer langvarig lekkasje. Det antas at det er et årlig omløp på 6000 m3.

7.5.1 Frekvens

I forbindelse med lekkasjer på kai ved lossing/lasting, er det mest sannsynlig at dette vil skje i form av et slangebrudd. Resten av rørledningen opp til tanken er antatt å være så godt beskyttet, at det ikke vil være noen sannsynlighet for lekkasje fra denne. Brudd eller lekkasje i koblinger eller i selve slangen, kan oppstå under lasting som følge av slitasje, materialfeil, feilkoblinger, etc. Rijnmond studien, ref. /5/, gir en feilrate på 4·10-6/time for "lett belastede" slanger og 4 10-5/time for ”tungt belastede slanger. Det er antatt at hver losseoperasjon varer 4 timer, og siden det er en losserate på 300 m3/time anses belastningen som høy. I tillegg legges det til 20 % for å ta med feiloperasjoner etc. Feilraten blir dermed 1,9·10-4 pr. fylling. Feilfrekvensen i Rijnmnond studien sier ingenting om alvorlighetsgraden til feilen. Basert på Scandpowers datadossier, samt størrelsen på losseslangen (8") er det antatt at i 5 % av tilfellene kan feilen medføre alvorlige konsekvenser i form av en stor lekka-sje. Under lasting vil en lekkasje normalt oppdages veldig tidlig, og pumpene vil dermed stenges ned. I denne situasjonen er det antatt at lekkasjen varer i 1,5 minutt. I fare-identifikasjonen ble det imidlertid antatt at det ved 1 % av tilfellene vil oppstå en situasjon som fører til at lossingen ikke opphører med en gang. I denne situasjonen er det antatt at lekkasjen varer i 10 minutter.

0

2

4

6

8

10

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110

(m)

Time (min)

Pool Radius



Side 20

Scandpower AS

Dermed blir frekvensen for en stor lekkasje som varer 1,5 minutt:

1,9·10-4 x 0,05 x 0,99 = 9,5·10-6 pr. fylling. Med 10 operasjoner per år blir frekvensen: 9,5·10-6 x 10 = 9,5·10-5 pr. år. Frekvensen for en stor lekkasje som varer 10 minutter blir:

1,9·10-4 x 0,05 x 0,01 = 9,6·10-8 pr. fylling. Med 5 operasjoner per år blir frekvensen: 9,6·10-8 x 10 = 9,6·10-7 pr. år.

7.5.2 Sannsynlighet for antenning

Et eventuelt utslipp kan bli eksponert for en tennkilde og utvikle seg til en brann. Imidlertid vil en lekkasje med metanol til sjø ikke utvikle noen tennbar gassky, da væsken raskt vil blande seg med vann. Videre er det derfor antatt at det kun er på kai at en antennelse kan forekomme. Siden det er begrenset med oppsamling av et eventuelt utslipp ved tilkoblingspunktet på kaia, er det sannsynlig at store deler av et utslipp ledes ned til sjø. Det er i det etterfølgende konservativt antatt at det er 50 % av alle store lekkasjer fra laste-/losseslangen medfører væskeansamling på kai/ land. Metanol er en A-væske og er derfor lett antennelig. Fra Scandpowers datadossier er tennsannsynligheten forårsaket av selve hendelsen (bruddet) vurdert til å være 0,03. Siden det kan være stor aktivitet på kaia og dermed mange potensielle tennkilder under lasting, settes tennsannsynligheten til 0,1 for en lekkasje på 1,5 minutt. For en lekkasje på 10 minutter settes den til 0,2. Frekvensen for en umiddelbar antent lekkasje som varer i 1,5 minutt: 2,9·10-6 pr. år. Frekvensen for en umiddelbar antent lekkasje som varer i 10 minutter: 2,9·10-8 pr. år. Frekvensen for en forsinket antenning på lekkasje som varer i 1,5 minutt: 9,6·10-6 pr. år. Frekvensen for en forsinket antenning på lekkasje som varer i 10 minutter: 1,9·10-7 pr. år.

7.5.3 Konsekvens

Konsekvensen av et slangebrudd er avhengig av hvor fort lekkasjen kan lokaliseres og stoppes. Tidligere er det antatt at lekkasjen varer i 1,5 eller 10 minutt. Dette fører til at mellom 7,5 og 50 m3 med væske renner ut. Foruten miljømessige konsekvenser, kan et utslipp i denne størrelsen også antenne og være giftig. Resultatene fra konsekvensberegningene gjennomført i Trace er vist i Tabell 7.2.



Side 21

Scandpower AS

Tabell 7.2: Fareavstander ved slangebrudd Utslipp (m3/t)

Tid (min)

Vind (m/s)

Fareavstand (m) Spredning gass (ppm) Brann (kW/m2)

6000 (IDLH)

30000 (1/2 LFL)

60000 (LFL)

5 15 30

300 1,5 4 36 5 0 38 25 - 300 10 4 86 21 0 71 44 -

Poolbrannen er simulert med en pool som er like stor som den maksimale spredningen av metanol på flatt underlag. Fareavstandene er fra sentrum av poolen.

7.6 Tankbrudd

Når tanken er fylt med væske, kan det forekomme lekkasjer, eller i verste fall brudd på selve tanken. I begge tilfeller vil væske volumet i tanken renne ut i fangdammen. På metanoltanken er det planlagt 100 % oppsamling. Det er antatt at all væsken vil samles opp innenfor dette arealet. Tankens volum er 1800 m3. Den er 13 meter høy og har en diameter på 13,4 meter. Fangdamen er 16 x 26 meter. Følgende hendelsesforløp er vurdert: - Avdampning fra metanolen, dvs. dannelsen av en gass-sky, kan enten antenne

eller ikke. De samme scenarioene som ved lekkasje fra laste-/losseslange vil da forekomme

- Tenning av metanol i fangdammen, dvs. metanolpoolbrann. Det vil da stråle varme ut i fra tanken. Varmen som genereres kan potensielt være skadelig for personell i nærheten.

Det er planlagt med både automatisk skumslukking og overrisling på tanken. Dette er imidlertid ikke reflektert i analysen. Gitt at disse barrierene virker, vil konsekvensen reduseres betydelig, og sannsynligheten for antenning vil også bli mye mindre.

7.6.1 Frekvenser

De hendelser som kan ha et risikopotensial er lekkasjer fra de utstyrsenheter som er installert før første avstengningsventil på import-/ utlastingsrørledningene til produkt-tanken (i praksis selve ventilene og deres flenser). Skulle det oppstå en lekkasje på dette utstyret, eller at det skjer en såkalt "alvorlig lekkasje" eller et "katastrofalt brudd" på en av produkttankene må man anta at hele tankens volum vil lekke ut i fang-dammen. Rijnmond studien (ref. /5/) gir en feilrate for atmosfæriske lagertanker på 1 ·10-4 pr. år for "alvorlig lekkasje" og 6 ·10-6 pr. år for "katastrofale brudd". For at en brann skal skje må en antennelse også forekomme. Metanolen som skal lagres i tanken er klassifisert som en A-væske og er lett antennelig. Metanolen må deretter eksponeres for en ekstern tennkilde innenfor fangdammen. Slik området frem-står, er det svært begrenset med potensielle tennkilder i umiddelbar nærhet av fang-dammen og de personer som vil kunne befinne seg i umiddelbar nærhet til tanken vil



Side 22

Scandpower AS

typisk være sikkerhetsklarert og autorisert personell som kjenner til tanken. Selve bruddet, samt andre kilder inne i fandammen kan være potensielle tennkilder.

Tabell 7.3: Antennelsessannsynligheter pr. antennelseskilde (Ref /6/) Antennelseskilde Antennelses-

sannsynlighet (kontinuerlige

kilder)

Kvadratmeter i væskekum

Korreksjon pga. metanol,

ikke olje

Resulterende tenn-sannsynlighet

Elektrisk utstyr eksponert for gass som damper av fra en lekkasje

2,6 ·10-6 pr. m2 416 m2 1,3 1,4·10-3

Andre kilder eksponert for gass som damper av fra en lekkasje

3,9 ·10-6 pr. m2 416 m2 1,3 2,1 ·10-3

Bruddmekanisme, alvorlig lekkasje 1,5 ·10-3 - 1,3 2,0 ·10-3

Bruddmekanisme, stor lekkasje (katastrofalt brudd)

1,5 ·10-2 - 1,3 2,0 ·10-2

Tennsannsynligheten inne i fangdammen blir dermed for alvorlig lekkasje 5,3 10-3 og for stor lekkasje 2,3·10-2 per lekkasje. Ved å kombinere disse tallene med frekvensen for å få alvorlig lekkasje og katastrofalt brudd, blir frekvensen for brann i fangdammen: 6,7·10-7 pr. år. Avdampningen som skjer utenfor fangdammen, kan tennes av flere potensielle tennkilder. Tennsannsynligheten settes konservativt til 0,2. Dette gir en frekvens for antent lekkasje utenfor fangdammen på: 2,1·10-5 pr. år. Frekvensen for en lekkasje som ikke antenner blir: 8,4 10-5 pr. år.

7.6.2 Konsekvens

En lekkasje som blir stående uantent i fangdammen vil dampe av og skape en brannfarlig og giftig gassky som vil spre seg utover. Hvis lekkasjen antenner inne i fangdammen, vil dette skape en varmefluks som potensielt kan skade mennesker. Det er gjennomført beregninger i Trace for disse scenarioene og fareavstandene er gitt i Tabell 7.4. Tabell 7.4 : Fareavstander fra fangdam

Utslipp (m3/t)

Vind (m/s)

Fareavstand (m) Spredning gass (ppm) Brann (kW/m2)

6000 (IDLH)

30000 (1/2 LFL)

60000 (LFL)

5 15 30

1800 4 30 8 0 63 29 -


Side 23

Figur 7.4: Fareavstander ved poolbrann

7.7 Eksplosjon i tanken

Tanken er utstyrt med flyteteppe for å hindre dannelse av eksplosiv atmosfære over væskenivået i tanken. Det kan allikevel oppstå situasjoner der det dannes eksplosiv atmosfære i tanken. En slik eksplosjon kan gi store konsekvenser, og det er derfor viktig å beregne risikoen dette kan medføre.

7.7.1 Frekvens

Det er antatt at eksplosjon i tanken bare kan skje ved stille vær. For Fredrikstad er vindrosen som vist i Figur 7.5 benyttet. Denne viser at det i ca. 54 % av tiden er vindhastigheten i Fredrikstad under 4 m/s. Det antas at det er ved slike vindforhold at eksplosive konsentrasjoner kan oppstå. Alt utstyr inne i tanken er designet for drift i områder med brennbar gassblanding. I ref /5/ finner vi frekvensen for ”katastrofalt tankbrudd” å være 6 ·10-6 per år. Denne studien er imidlertid ikke spesifikk for tanker med flyteteppe, og sannsynligheten settes dermed til 10 % av dette, altså 6·10-7 pr. år.


Side 24

Figur 7.5: Vindrose for Fredrikstad Frekvensen for å få en eksplosjon inne i produkttanken blir dermed: 0,54 · 6·10-7 = 3.24·10-7 pr år. Det er antatt at ved 50 % av eksplosjonene vil tanken være halvfull av gass. For de øvrige vil tanken være full av gass.

7.7.2 Konsekvens

Konsekvensen av en eksplosjon er beregnet i Trace og vist i Figur 7.6 og gjengitt i Tabell 7.5.


Side 25

Figur 7.6 Eksplosjon i tank full av gass Tabell 7.5: Fareavstander ved en eksplosjon i metanoltank Hendelse Avstand til 0,02 barg

(m) Avstand til 0,15 barg

(m) Eksplosjon (tank full av gass) 465 86 Eksplosjon (tank halvfull av gass) 369 68

7.8 Risikosammendrag

De hendelsene som er evaluert i dette kapittelet er oppsummert i Tabell 7.6. Tabell 7.6: Risikosammendrag Hendelse Konsekvens Frekvens

(pr. år) Fareavstand

(m) Sannsynlighet

for dødsfall Frekvens for dødsfall (pr.

år) Lekkasje fra rør Brann 2,0·10-4 5 1 % 2,0·10-6 Rørbrudd Brann 2,0·10-5 10 10 % 2,0,10-6

Slangebrudd losseslange (1,5 min.)

Forgiftning 8,4·10-5 36 1 % 8,4·10-7


Antent gass-sky

9,6·10-6 5 100 % 9,6·10-6


Brann 2,8·10-6 25 10 % 2,8·10-7

Slangebrudd losseslange (10 min.)

Forgiftning 7,4·10-7 86 1 % 7,4·10-9



Side 26

Scandpower AS

Hendelse Konsekvens Frekvens(pr. år)

Fareavstand(m)

Sannsynlighet for dødsfall

Frekvens for dødsfall (pr.

år) Slangebrudd losseslange (10 min.)

Antent gass-sky

1,9·10-7 21 100 % 1,9·10-7

Slangebrudd losseslange (10 min.)

Brann 2,8·10-8 44 100 % 2,8·10-8

Tankbrudd Forgiftning 8,4·10-5 30 1 % 8,4·10-7 Tankbrudd Antent gass-

sky 2,1·10-7 8 100 % 2,1·10-7

Tankbrudd Brann 6,7·10-7 29 10 % 6,7·10-8 Eksplosjon Trykk fra full

tank (0,02 barg)

1,62·10-7 465 10 % 1,62·10-8

Eksplosjon Trykk fra full tank (0,15 barg)

1,62·10-7 86 100 % 1,62·10-7

Eksplosjon Trykk fra halvfull tank (0,02 barg)

1,62·10-7 369 10 % 1,62·10-8

Eksplosjon Trykk fra halvfull tank (0,15 barg)

1,62·10-7 68 100 % 1,62·10-7

Siden det kun er lekkasje fra rør som kan skade personer innendørs blir risikoen for dødsfall der 4.0·10-6 pr. år. Formålet med analysen er å analysere i forhold til 3. part, så disse hendelsene blir ikke kommentert videre.

7.9 Iso-risk kurver

Den akkumulerte frekvensen for dødsfall fra kai er oppsumert i Tabell 7.7. Tabell 7.7; Akkumulert frekvens for dødsfall fra kai Avstand

(m) Faktor Akkumulert

frekvens for dødsfall (pr. år)

< 10 Antent gassky, forgiftning og brann

1,1·10-5

10-40 Antent gassky, forgiftning og brann

1,4·10-6

40-90 Forgiftning og brann 3,5 10-8


Side 27

Tabell 7.8: Akkumulert frekvens for dødsfall fra metanoltank Avstand

(m) Faktor Akkumulert

frekvens for dødsfall (pr. år)

< 10 Trykk, antent gassky, forgiftning og brann

1,5·10-6

10-40 Trykk, antent gassky, forgiftning og brann

1,3·10-6

40-90 Trykk, forgiftning og brann 3,6 10-7

90-470 Trykk 3,2 10-8

Det er vanlig å sammenfatte risikoen for forskjellige hendelser med en iso-risk kurve. Selv om det er to fremherskende vindretninger i Fredrikstad, er det her antatt at det er like stor sannsynlighet for at en hendelse skal påvirke personell i alle retninger. Dette medfører at sannsynligheten for dødsfall (Pfat) i en gitt avstand blir gitt med følgende formel: Pfat = Fdødsfall· ¼ Dette gir følgende iso-risk frekvenser med hensyn på avstand fra henholdsvis kai og metanoltank:

Figur 7.7: Iso-risk med avstand fra kai. Sirkelene representerer 10, 40 og 90 meter

fra kaipunktet


Side 28

Figur 7.8 Iso-risk med avstand fra tank. Sirkelene representerer 10, 40 og 90 meter

fra sentrum av metanoltanken



Side 29

Scandpower AS

8. KONSEKVENSER VED BRUK AV ANDRE KJEMIKALIER

I tillegg til metanol bør også de andre kjemikaliene, som benyttes på fabrikken vurderes. Et uhell med disse kjemikaliene vil mest sannsynlig kun ha konsekvenser for involvert personell. Derved inngår ikke denne type uhell som en del av denne analysen. Uniol har for denne typen uhell gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse for å ha kontroll på disse aktivitetene.



Side 30

Scandpower AS

9. ANBEFALINGER

9.1 Generelle anbefalinger

Etter å ha gjennomført risikoanalysen på Uniols biodiesefabrikk i Fredrikstad har Scandpower følgende generelle anbefalinger: - For at risikoanalysen av biodieselfabrikken skal gjenspeile virkeligheten, bør

Uniol forsikre seg om at samtlige planlagte barrierer gitt i den første fareidentifikasjonen, kapitell 0, implementeres og er på plass ved oppstart av fabrikken

- Uniol bør vurdere behov for utplassering av nødutstyr, gassmasker og verne-utstyr egnet til beskyttelse av personell mot giftig metanoldamp. Dersom en lekkasje oppstår, bør området der det er fare for høyere konsentrasjon enn IDLH umiddelbart avsperres, og kun personell med egnet sikkerhetsutstyr får entre området. Metanolen bør pumpes opp i tomme beholdere eller tynnes ut med mye vann. Utslipp bør av miljømessige grunner unngås.

9.2 Spesifikke risikoreduserende tiltak

Scandpowers forslag til spesifikke risikoreduserende tiltak, i forhold til de identifiserte uønskede hendelsene, (ref. kapitel 0) er opplistet i Tabell 8.1 under. Tabell 9.1: Forslag til spesifikke risikoreduserende tiltak Scenario

id. Beskrivelse Forslag till risikoreduserende tiltak

1 Lekkasje på kjemikalielosseplass Losseplassen bør være bemannet. Hele tankbilen skal tømmes

2 Reaksjon med syrer Epoksybehandling av lastestasjonen 3 Blandning av kjemikalier Før påfylling av kjemikalier, bør det

kontrolleres at det ikke finnes rester med vann i tanker eller oppsamlingsbassenger. Dette bør spesielt gjøres for kjemikalier som reagerer med vann

4 Metanollekkasje (liten) Detaljert beredskapstiltak og god utrustning 5 Metanollekkasje (stor) Detaljert beredskapstiltak og god utrustning 6 Stor brann (i nærheten av

fabrikken) Detaljert beredskapsopplegg for industriområdet

7 Lekkasje fra lagertank (biodiesel) Nøye kontroll av tankene før de blir tatt i bruk 8 N2-atmosfære Oppfølgen av rutiner for personell som skal

inn i tanker med N2 9 Brann i metanoltank/ fangdam Overrisling på metanoltank og andre

omkringliggende tanker bør vurderes 10 Lekkasje på kai Når metanol losses på kaien, bør det inføres

restriksjoner på ferdsel innenfor 50 meter. Alt personnel inne 90 meter bør være klar over at det losses metanol, og ha muligheten for hurtig varsling og evakuering



Side 31

Scandpower AS

9.3 Vurderinger i forhold til 3. person

Med bakgrunn i risikoanalysen av Uniols biodieselfabrikk i Fredrikstad kan det konklu-deres med at fabrikken ikke påvirker 3. person. Med 3. person menes i denne sammenheng de personer som ikke har noe med driften av fabrikken å gjøre, og som befinner seg utenfor ØIP.



Side 32

Scandpower AS

10. KONKLUSJON

På grunnlag av denne analysen anses etableringen av en biodieselfabrikk i ØIP å medføre liten eller ingen risiko for 3. person. Med 3. person menes i denne sammenheng de personer som ikke har noe med driften av fabrikken å gjøre, og som befinner seg utenfor ØIP.

Denne konklusjonen forutsetter at de planlagte barrierene som er gjengitt i kaiptell 0, er implementert ved oppstarten av fabrikken. I tillegg bør de generelle anbefalingene og de spesifikke risikoreduserende tiltakene i størst mulig grad implementeres.



Side 33

Scandpower AS

11. REFERANSER

/1/ Scandpower Risk Management AS: "Veileder, Kvalitative risikoanalyser", rapport nr. 27.207.289.

/2/ Determination of the igntability and explosibility of two different dust samples

labeled “Bønnestøv” og “Melstøv”. GexCon, nov 2003.

/3/ NIOSH Pocket Guide to Chemical Hazards, http://www.cdc.gov/niosh/npg

/4/ Scandpower, DNV Technica: “Human Resistance against thermal effects, explosions effects, tocix effects and obscuration of vision”, rapport nr 21.74.38, mars 2003.

/5/ "Risk Analysis of six Potential Hazardous Industrial Objects in the Rijnmond Area, a Pilot Study", a report to the Rinjnmond Public Authority, Reidel Publishing Company, Holland, 1982.

/6/ Scandpowers Datadossier.

VEDLEGG A

FAREIDENTIFIKASJON AV FABRIKK (08.09.2006)

HAZID- skjema Side A-1 av A-7 Selskap : Uniol AS Prosjekt : Risikoanalyse av biodieselfabrikk Dato : 8. september 2006 Operasjon : 1. Import av råvarer (både fra skip og bil)

m:\prosjekter\div 7\70550022\70550022_r1_draft_2_vedl a.doc 4 september 2008 Scandpower AS

Beskrivelse:

Løpe Nr.

Nøkkelord/ type uhell

Beskrivelse av uhell/ mulig hendelse

Direkte Årsak Konsekvens Planlagt barrierer Anbefalinger/ kommentarer

1 Lekkasje i forbindelse med kjemikalie losseplassen

Søl av kjemikalier ved utpumpning av kjemikalier fra tankbiler. Et lossesystem med sugepumper skal muligens benyttes

Feil i forbindelse med tilkobling av slange, eller ved utpumping

Avgassing fra kjemikalie. Avhengig av kjemikaliets mulige blanding med andre kjemikalier som også har lekket ut kan føre til reaksjon

Det benyttes et oppsamlingsbasseng til å samle opp søl. Dette føres videre til en oppsamlingstank som tømmes mellom hver lossing. Tynn ut kjemikalier som er lekket ut (for eksempel metanol) med mye vann. Losse en kjemikalie av gangen. Losseplassen skal være bemannet

Hela tankbilen skal tømmes. Mest bekymringsfullt for MeOH och NaMet

2 Blokkering av rør Rør, ventiler og/eller lignende kan blokkeres

Krystallisering av kjemikalier (NaOH och NaMet) - mest NaOH - pga lavtemperatur

Mulig skade på pumpe. Høy temperatur i pumpe. Mulig lekkasje/søl

Temperaturmålere på pumper. Magnetdriven pumpe skal benyttes for å forsikre at pumpen holder tett

3 Reaksjoner med syrer

HCl er en svært sterk syre som vid søl kan påverke metaller og omgivelsene. Syrekonsentrasjonen er 37 %

HCl attackerar metaller

Korrosjon. Personfare

PE rør. Glasfiberlager i tankbiler. Skylle med vann. Gassmasker og beskyttelsesklær for personell

Epoxybehandle losseplassen

HAZID- skjema Side A-2 av A-7 Selskap : Uniol AS Prosjekt : Risikoanalyse av biodieselfabrikk Dato : 8. september 2006 Operasjon : 1. Import av råvarer (både fra skip og bil)


Løpe Nr.




4 Blandning av kjemikalier

Kjemikalier i feil rør. Alle kjemikalier losses på samme sted, men i hvert sitt rør. Pumpning av NaOH till HCl tank eller vice versa er spesielt uønsket

Feilkobling av operatør. Feil kjemikalie losses

Kan føre til kraftige, brannfarlige og eksplosive reaksjoner og blandinger

Kontroll av bestilling. Operatør henter og setter på plass registreringskort for aktuell kjemikalie. Personlig innlogging for leverandører av ulike kjemikalier (f.eks. ett magnetkort for hver kjemikalie). Ulike koblinger for hver kjemikalie Opplæring av personell og leverandører

Man vil minimere risiko for å blande kjemikalier i tankene

5 Søl ved lossing fra båt

Mulig søl av rapsolja fra båt Hull i slangen. Feil ved tilkobling av slange

Negativ effekt på miljø. Mulig antennelse av oljen

Eksisterende og nye rutiner bør følges

Internasjonalt regelverk bør konsulteres

HAZID- skjema Side A-3 av A-7 Selskap : Uniol AS Prosjekt : Risikoanalyse av biodieselfabrikk Dato : 8. september 2006 Operasjon : 2. Fremstillingsprosessen


Beskrivelse:

Løpe Nr.




6 Ukontrollerbar reaksjon.

(moderat?) eksoterm reaksjon. Hovedreaksjonen som produserer ester er en eksoterm reaksjon

Kontroll og overvåking etterlyses

Kortvarig temperaturøkning

Eksplosjonssone Sjekke muligheten får å få ”runaway reaction"

7 Metanollekkasje Liten lekka av metanol i pumper, rør, ventiler og pakninger

Vanlig slitasje som forekommer ved bruk

Kan føre til brann og/eller eksplosjon (gass kan dannes)

Kan lede metanolutslipp til en vanntank

Metanol er noe tyngre enn luft. Hvor er grensen for Arcus sitt ansvar?

8 Metanollekkasje Stor metanollekkasje inne i fabrikken – brudd i metanolrør

Mekanisk belastning eller feil i forbindelse med vedlikehold

Kan føre til brann og/eller eksplosjon (gass kan dannes) Gass kan bli ført ut i friluft gjennom ventilasjon

Ventilasjonssystem finnes Definere hva som kan skje. (scenario)

HAZID- skjema Side A-4 av A-7 Selskap : Uniol AS Prosjekt : Risikoanalyse av biodieselfabrikk Dato : 8. september 2006 Operasjon : 3. Lagring/mellomlagring


Beskrivelse:

Løpe Nr.




9 Rørbrudd / lekkasje i rørgate

Påkjørsel av støtte, fundament, rør etc. med biler eller truck. Konstruksjonene tåler vanligvis en viss belastning, men lekkasjer kan oppstå

Uoppmerksomhet fra sjåføren sin side. Is på veien Korrosjon Slitasje

Lekkasje/søl av kjemikalier

Kolisjondbumpere, vegger, beskyttelsesmurer etc. Beskytte rør og rørstoler. Vurdere nivå på rørgatene

Rørene monteres ca. 5,5 meter over kjørevei

10 Ekstrem brann Brann i nærheten av fabrikken kan påverke fabrikken og kjemikalietankene

brann pga lagring av soyabønner, lagring av brannfarlige materialer eller mekanisk aktivitet.

Kan varme opp antennelsesbare og / eller brannfarlige kjemikalier

Vurdere om fabrikken ska være ved alternativ A eller B. Bygge brannvegger Overrisling av tankene

Mer info kommer sen. For alternativ B kan soyabønner antennes. For alternativ A er det ikke så stor fare

11 Metanollekkasje Lekkasje av metanol fra dagtankpark eller ventiler og rør eller i tilkobling til pumpe eller pakning

Pakning som sprenges


Pumpene är plassert utenfor dagtankparken. Regelmessig stopp og vedlikehold av system. Menneskelig kontroll

ca 1200 kg/h av metanol

12 Lekkasje i lagertank

Mindre eller større lekkasje i tank. Tankene som skal benyttes til lagring er gamle, fra ca. 1930

Korrosjon og materialtretthet kan forårsake lekkasje eller brudd

Lekkasje/søl av antennbar væske

Oppsamlingsplass som har kapasitet til mer enn en tank finnes. Kontroll og inspeksjon av tank (ultraljud, magnetfluxkontroll) skall utföras. (Ultralyd, magnetfluxkontroll) skal utføres

Liten sannsynlighet for antennelse eller eksplosjon

HAZID- skjema Side A-5 av A-7 Selskap : Uniol AS Prosjekt : Risikoanalyse av biodieselfabrikk Dato : 8. september 2006 Operasjon : 3. Lagring/mellomlagring


Løpe Nr.




13 N2-atmosfære N2 benyttes som oxideringsbeskyttelse i biodieseltankene. N2-atmosfär forårsaker en O2 fri sone

Tilførsel in i N2-atmosfære

Kan føre til "loss of life"

Rutiner i forbindelse med entring av samtlige tanker. N2 produksjon plasseres i friluft

Må kvalitetssikres

14 Lekkasje fra dagtankene

Lekkasje fra de nye dagtankene Korrosjon Lekkasje/søl av brennbart materiale

Bunnen av tanken består av en betongplate så en metallplate og tanken er satt i et vannkar. Epoxybehandle "karet" og muligens tanken

Nye tanker. Ikke stor sansynlighet for at biodiesel skal antennes

15 Sabotasje/ vandalisme

Sabotasje av enheter, rør, ventiler etc.

Sabotasje av utenforstående

Kan forårsake flere av de beskrevne konsekvensene

Kameraovervåking. Fabrikken er bemannat 24 timer, kan planlegge att personalet går en sikkerhetsrunde

Innleie av sikkerhetsvakter

16 Lekkasje av metanol

Lekkasje i rør fra Arcus sin metanoltank til fabrikken

Korrosjon. Slitasje. Lekkasje fra steamrøret kan varme opp metanolrøret og føre til en ekspansjon av metanol


Kolisjondbumpere, vegger, beskyttelsesmurer etc. Beskytte rør og rørstoler. Vurdere nivå på rørgatene

Steamrøret ligger parallelt med metanolrøret (fra Arcus tanken til fabrikken)

HAZID- skjema Side A-6 av A-7 Selskap : Uniol AS Prosjekt : Risikoanalyse av biodieselfabrikk Dato : 8. september 2006 Operasjon : 4. Eksport av produkter (til skip og bil)


Beskrivelse:

Løpe Nr.




17 Eksplosjonsfarlig atmosfære

Veksellasting av biodiesel/ bensin. Bensindamp i tanken til tankbil

Bensin igjen i tanken kan forårsake en antennelsesbar atmosfære

Mulig bensindamp etter tidligere last. Mulig brann/ eksplosjon. Biodiesel kan antennes

Bør kontrollere at det ikke finnes bensin i tankbilen før fylling av biodiesel. I API finnes beskrevet spesielle påfyllingsrør som tar hånd om bensindamp (som en skorstein med tilbakeslagsventil)

18 Kollisjon Kollisjon, møtende trafikk inne på industriområdet.

Ulike kjøretøy finnes inne på industriområdet, bl.a. trucker

Kollisjon, Utslipp av kjemikalier etc.

Planlegge kjøremønster og veier for aktuelle kjøretøy

19 Overfylling av tankbil

Lekkasje av biodiesel på bilfylleplass

Det er mulig tankbilen ikke var tom når fylling startet. Forhåndsinnstilt mengde kan føre til overfylling

Lekkasje/søl av biodiesel Biodiesel kan antennes

API standarder finnes. Kanalsystem (leder till en samlingstank) som tar hand om lekkasje og sikrer at dersom en brann bryter ut, så skjer det ikke direkte under tankbilen

20 Lekkasje av biodiesel

Lekkasje av biodiesel på båtfylleplass. Operasjonen styres og overvåkes manuelt med manuell kommunikasjon mellom fartøy og land

Overfylling av tank på båt som igjen kan føre til søl. Slangen kan revne

Lekkasje/søl av biodiesel. Biodiesel kan antennes

"ship shore checklist" skal benyttes Tilførsel kan stenges fra fartøysiden dersom landpersonalet ikke klarer å stenge. (Slangen forblir trykksatt)

Båten har ansvar. Landsiden får Klarsignal fra fartøyet om start og stopp

HAZID- skjema Side A-7 av A-7 Selskap : Uniol AS Prosjekt : Risikoanalyse av biodieselfabrikk Dato : 8. september 2006 Operasjon : 4. Eksport av produkter (til skip og bil)


Løpe Nr.




21 Ekstrem brann Brann på båt Brann pga andre omstendigheter

Varmetransport kan skje mot fabrikken og tankene. Kan føre til brann og/eller eksplosjon (gass kan dannes) av antennelsesbare kjemikalier

Se også punkt 10

VEDLEGG A

UTSKRIFT AV RESULTETER FRA TRACE BEREGNINGER

Case Study Report - Page 1

Brann i tank Study

Description Brann i tank Notes Type your notes here

Created On 25.01.2008 14:41:29 Revised On 25.01.2008 14:41:29

Type of Analysis Fire and Explosion Scenario selected for this study Brann i fangdamm

Meteorology selected for this study 4 m/s Isopleth limits selected for this study Metanol Chemical properties General

Description METHANOL Category NORMAL Formula CH4O

CAS Number 67561 U.N. or Dot Number 1230

Ref. Number Gas Properties

Critical Temperature 239.4 (deg C) Critical Pressure 81.0 (bar) Critical Volume 118.0 (cm^3/mol) Molecular Weight 32.0 (gm/mol)

Ideal gas heat capacity (Cp) = A + B*T + C*T^2 + D*T^3

J/(kmol.deg K)

A 21151.7 B 70.9 C 0.03 D 0.0

Liquid Properties

Normal boiling point (NBP) 64.6 (deg C) Surface tension at NBP 18.9 (dyne/cm)

Viscosity at NBP 0.33 (centipoise) Enthalpy at NBP 22525.0 (J/mol)

Enthalpy at NBP + 10 degK 23383.3 (J/mol) Enthalpy at NBP + 20 degK 24254.1 (J/mol)

Density at NBP 0.74 (gm/cm^3) Density at NBP - 5 degK 0.74 (gm/cm^3)

Temperature at 400 mm Hg vapor pressure 49.2 (deg C) F/E Properties

Heat of combustion 665701.2 (J/mol) Heat of vaporization 35278.0 (J/mol)

Reactivity 2.0 Upper explosive limit (UEL) 360000.0 (ppm) Lower explosive limit (LEL) 67000.0 (ppm)

Carbon 1.0 Hydrogen 4.0

Brann i tank


Oxygen 1.0 Nitrogen 0.0 Halogen 0.0 Sulfur 0.0

Release Scenario General

Chemical METHANOL Pool fire

Pool Geometry Rectangular Pool length (alongwind) 26.0 (m) Pool width (crosswind) 16.0 (m)

Minimum pool depth 1.0 (cm) Total release amount (mass) 500000.0 (kg) Pool fire mitigation time 60.0 (min)

Meteorology General

Description: 4 m/s Notes: Type your notes here


Meteorology

Wind speed 4.0 (m/s) Wind direction 0.0

Reference Height 10.0 (m) Ambient temperature 10.0 (deg C)

Stability 4.0 Solar Radiation 300 (W/m^2)

Humidity 50.0 (%) Surface roughness 0.03 (m)

Advanced Inputs

Ceiling height 10000.0 (m) Upper stability 4.0

Monin-Obukov length 0.0 (m) Isopleth limits General

Description: Metanol Notes:

Chemical METHANOL Created On 21.01.2008 12:26:48 Revised On 25.01.2008 14:43:00

Evaluate dispersion isopleths at height

0.0 (m)

Brann i tank


Concentration

IDT_LIMIT_TTYPE Label Limit - Concentration Low 6000.0 (ppm)

Medium 30000.0 (ppm) High 60000.0 (ppm)

Averaging time 15.0 (min) Thermal radiation

Label Thermal radiation Low 5000 (W/m^2)

Medium 15000 (W/m^2) High 30000 (W/m^2)

Overpressure

Label Overpressure - Metanol Low 20.0 (mbar)

Medium 150.0 (mbar) High 300.0 (mbar)

SOURCE CHARACTERISTICS Thermal Radiation Source - Pool fire

Source geometry Rectangular Pool Total evaporation time 1202.5 (min)

Pool duration 60.0 (min) Pool width 16.0 (m)

Flame width with wind drag 18.3 (m) Pool length 26.0 (m) Flame length 26.0 (m) Flame Height 58.9 (m) Flame angle 43.3 (deg)

Area of radiating surface 5688.9 (m^2) Radiation heat flux 27582 (W/m^2)

ISOPLETHS Evaluate thermal isopleths at height 0.0 (m)

Thermal radiation Thermal radiation Maximum isopleth distance (W/m^2) (m)5000 62.7 15000 28.9 30000 0.0 RECEPTOR IMPACT Thermal Radiation - Centerline values

Brann i tank


Distance Thermal

radiation Thermal dose Thermal load Thermal Probit

(m) (W/m^2) (W/m^2 - sec) ((W/m^2)^n - sec)

(%)

-58.0 1144 4118234 43070570 99.9 -56.7 1183 4258385 45035940 99.9 -55.5 1224 4406010 47129550 99.9 -54.2 1267 4561612 49361740 99.9 -53.0 1313 4725804 51744820 99.9 -51.7 1361 4899288 54292920 99.9 -50.5 1412 5082748 57020460 99.9 -49.2 1466 5277042 59945050 99.9 -48.0 1523 5483041 63085270 99.9 -46.7 1584 5701750 66462530 99.9 -45.5 1648 5934270 70100700 99.9 -44.2 1717 6181852 74027100 99.9 -43.0 1791 6445830 78271640 99.9 -41.7 1869 6727804 82869960 99.9 -40.5 1953 7029446 87860580 99.9 -39.2 2042 7352730 93289080 99.9 -38.0 2139 7699788 99205930 99.9 -36.7 2243 8073186 105671800 99.9 -35.5 2354 8475633 112753200 99.9 -34.2 2475 8910329 120528800 99.9 -33.0 2606 9380905 129089900 99.9 -31.7 2748 9891416 138540700 99.9 -30.5 2902 10446600 149004400 99.9 -29.2 3070 11051720 160622200 99.9 -28.0 3254 11712970 173562200 99.9 -26.7 3455 12437250 188017600 99.9 -25.5 3676 13232470 204214800 99.9 -24.2 3919 14107670 222419600 99.9 -23.0 4187 15072870 242937100 99.9 -21.7 4483 16139480 266124800 99.9 -20.5 4811 17320060 292391800 99.9 -19.2 5175 18628310 322203600 99.9 -18.0 5577 20078940 356084900 99.9 -16.7 6024 21687570 394621200 99.9 -15.5 6520 23470530 438459800 99.9 -14.2 7068 25445620 488333800 99.9 -13.0 7676 27634280 545125900 99.9 -11.7 8352 30067020 610032700 99.9 -10.5 9108 32787400 684713000 99.9 -9.2 9894 35618320 764652100 99.9 -8.0 0.1 370 173 0.0 -6.7 27582 99294450 3000079000 99.9 -5.4 27582 99294450 3000079000 99.9 -4.1 27582 99294450 3000079000 99.9 -2.8 27582 99294450 3000079000 99.9 -1.5 27582 99294450 3000079000 99.9 -0.2 27582 99294450 3000079000 99.9 1.1 27582 99294450 3000079000 99.9 2.4 27582 99294450 3000079000 99.9 3.8 27582 99294450 3000079000 99.9 5.1 27582 99294450 3000079000 99.9 6.4 27582 99294450 3000079000 99.9 7.7 27582 99294450 3000079000 99.9 9.0 27582 99294450 3000079000 99.9

Brann i tank


Distance Thermal radiation

Thermal dose Thermal load Thermal Probit

(m) (W/m^2) (W/m^2 - sec) ((W/m^2)^n - sec)

(%)

10.3 27582 99294450 3000079000 99.9 11.5 27582 99294450 3000079000 99.9 12.8 26268 94566480 2811139000 99.9 14.0 24976 89913090 2628229000 99.9 15.3 23918 86104720 2480858000 99.9 16.5 22935 82566060 2345857000 99.9 17.8 22003 79211860 2219659000 99.9 19.0 21105 75978600 2099686000 99.9 20.3 20232 72834980 1984660000 99.9 21.5 19388 69795160 1874994000 99.9 22.8 18568 66845730 1770099000 99.9 24.0 17779 64005980 1670552000 99.9 25.3 17019 61270070 1576028000 99.9 26.5 16292 58650260 1486823000 99.9 27.8 15595 56140740 1402610000 99.9 29.0 14930 53747420 1323456000 99.9 30.3 14296 51464600 1249043000 99.9 31.5 13692 49290270 1179182000 99.9 32.8 13117 47221650 1113664000 99.9 34.0 12570 45251940 1052161000 99.9 35.3 12050 43378670 994491300 99.9 36.5 11554 41594670 940335600 99.9 37.8 11082 39896920 889512100 99.9 39.0 10633 38278830 841739200 99.9 40.3 10205 36737440 796852500 99.9 41.5 9796 35267100 754615500 99.9 42.8 9407 33864670 714872300 99.9 44.0 9035 32526000 677444200 99.9 45.3 8680 31247670 642179000 99.9 46.5 8341 30027240 608957000 99.9 47.8 8017 28861100 577630200 99.9 49.0 7708 27747570 548107800 99.9 50.3 7412 26683710 520268600 99.9 51.5 7129 25666130 493984300 99.9 52.8 6857 24686310 469001400 99.9 54.0 6595 23742430 445245600 99.9 55.2 6343 22833000 422652400 99.9 56.5 6099 21956700 401164100 99.9 57.7 5865 21112420 380729800 99.9 59.0 5639 20299010 361298300 99.9 60.2 5421 19515620 342827700 99.9


Metanol Utslipp Study

Description Metanol Utslipp Notes Type your notes here


Type of Analysis Dispersion Analysis (Optional Flash Fire And Vapor Cloud Ignition)

Scenario selected for this study Tankbrudd Meteorology selected for this study 4 m/s

Isopleth limits selected for this study Metanol Simulation time Let the program decide (Automatic) Model flash fire No

Model vapor cloud explosion No Chemical properties General






J/(kmol.deg K)

A 21151.7 B 70.9 C 0.03 D 0.0

Liquid Properties







Metanol Utslipp



Carbon 1.0 Hydrogen 4.0 Oxygen 1.0

Nitrogen 0.0 Halogen 0.0 Sulfur 0.0


Chemical METHANOL Tank Info.

Tank geometry && dimensions Vertical cylinder Tank height 13.0 (m)

Tank diameter 13.4 (m) Tank wall thickness 1.0 (cm)

Tank temperature 20.0 (deg C) Tank contents Liquid level Liquid level 12.5 (m) Tank padding Off

Leak Info.

Tank leak type Catastrophic Pool Info.

Substrate type Concrete Substrate temperature 20.0 (deg C)

Pool area 400.0 (m^2) Minimum pool depth 1.0 (cm) Aerosol formation Let model decide

Aerosol/Flash ratio 1.0 Initial air entrainment Evaporate all aerosol at source

Air/Chemical ratio 1.0 Meteorology General

Description: 4 m/s Notes: Type your notes here


Meteorology

Wind speed 4.0 (m/s) Wind direction 0.0

Reference Height 10.0 (m) Ambient temperature 10.0 (deg C)

Metanol Utslipp




Advanced Inputs



Description: Metanol Notes:



0.0 (m)

Concentration

IDT_LIMIT_TTYPE Label Limit - Concentration Low 6000.0 (ppm)




Medium 15000 (W/m^2) High 30000 (W/m^2)

Overpressure

Label Overpressure - Metanol Low 20.0 (mbar)

Medium 150.0 (mbar) High 300.0 (mbar)

SOURCE CHARACTERISTICS Dispersion Source - Tank Dynamics Time Tank

temperature Tank pressure

Mass in the tank

Liquid Vapor

(min) (deg C) (bar) (kg) (kg/min) (kg/min)0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0

Metanol Utslipp


Time Tank temperature

Tank pressure

Mass in the tank

Liquid Vapor

(min) (deg C) (bar) (kg) (kg/min) (kg/min)0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0

Metanol Utslipp


Time Tank temperature

Tank pressure

Mass in the tank

Liquid Vapor

(min) (deg C) (bar) (kg) (kg/min) (kg/min)0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 0.0 0.0 0.0 Dispersion Source - Pool Dynamics Time Pool

Evaporation Rate

Pool Temperature

Pool Radius Pool Volume Pool Height

(min) (kg/min) (deg C) (m) (m^3) (m) 0.0 35.6 20.0 8.3 1768.6 8.3 0.4 38.9 20.0 11.3 1768.5 4.4 1.0 38.9 20.0 11.3 1768.4 4.4 1.7 38.9 20.0 11.3 1768.4 4.4 5.0 38.9 20.0 11.3 1768.2 4.4

Metanol Utslipp


Time Pool Evaporation Rate

Pool Temperature


(min) (kg/min) (deg C) (m) (m^3) (m) 8.4 38.9 20.0 11.3 1768.0 4.4 11.7 38.9 20.0 11.3 1767.9 4.4 30.0 38.9 20.0 11.3 1767.0 4.4 63.4 38.9 20.0 11.3 1765.4 4.4 96.7 38.9 20.0 11.3 1763.8 4.4 130.0 38.9 20.0 11.3 1762.2 4.4 163.4 38.9 20.0 11.3 1760.7 4.4 196.7 38.9 20.0 11.3 1759.1 4.4 380.0 38.9 20.0 11.3 1750.4 4.4 713.4 38.9 20.0 11.3 1734.5 4.3 1046.7 38.9 20.0 11.3 1718.7 4.3 1380.0 38.9 20.0 11.3 1702.8 4.3 Dispersion Source - Release Stream and Flash Time Liquid Vapor Air Temperature (min) (kg/min) (kg/min) (kg/min) (deg C) 0.0 83664720.0 0.0 0.0 20.0 0.02 0.0 0.0 0.0 20.0 Dispersion Source - Release Stream and Flash Time Aerosol Flash Liquid to Pool (min) (kg/min) (kg/min) (kg/min) 0.0 0.0 0.0 83664720.0 0.02 0.0 0.0 0.0 Dispersion Source - Vapor cloud at the source Time Liquid Vapor Air Temperature Cloud Radius (min) (kg/min) (kg/min) (kg/min) (deg C) (m) 0.0 0.0 38.9 241.1 20.0 0.0 1440.0 0.0 0.0 0.0 26.9 0.0 1440.0 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 1440.1 0.0 0.0 0.0 -273.1 0.0 ISOPLETHS Summary of Isopleths


0.0 (m)

Averaging time 15.0 (min) Meander time 15.0 (min)

Concentration Isopleth limit Maximum isopleth distance Maximum isopleth half

width (ppm) (m) (m)6000.0 29.7 2.7

Metanol Utslipp


Isopleth limit Maximum isopleth distance Maximum isopleth half width

(ppm) (m) (m)30000.0 8.2 1.2 60000.0 0.3 0.7 RECEPTOR IMPACT Default Receptor Downwind distance

Peak meander concentration

Peak average concentration

IDT_ORCP_DOSE_AVGCONC

Exposure time

(m) (ppm) (ppm) (ppm-min) (min) 13.0 18180.9 18180.9 26181200.0 1440.1 16.0 14366.2 14366.2 20687880.0 1440.2 19.0 11398.2 11398.2 16413880.0 1440.2 22.0 9362.4 9362.4 13482340.0 1440.2 25.0 7828.0 7828.0 11272740.0 1440.2 28.0 6621.0 6621.0 9534597.0 1440.2 31.0 5700.4 5700.4 8208902.0 1440.2 34.0 4953.2 4953.2 7132834.0 1440.2 37.0 4340.7 4340.7 6250862.0 1440.2 40.0 3844.2 3844.2 5535837.0 1440.2


Lekkasje på kai (metanol) Study

Description Lekkasje på kai (metanol) Notes Type your notes here



Scenario selected for this study Lekkasje ved import Meteorology selected for this study Sterk vind (4 m/s)








J/(kmol.deg K)

A 21151.7 B 70.9 C 0.03 D 0.0

Liquid Properties







Lekkasje på kai (metanol)






Chemical METHANOL Steady state

The release stream contains Liquid The release type is Continuous Release temperature 10.0 (deg C)

Release height 2.0 (m) Total release rate (mass) 3500.0 (kg/min)

Release duration 1.5 (min) Pool Info.


Pool area Unconfined Minimum pool depth Unconfined Aerosol formation Let model decide



Description: Sterk vind (4 m/s) Notes: Type your notes here


Meteorology

Wind Speed 4.0 (m/s) Wind Direction 0.0

Reference Height 10.0 (m) Ambient Temperature 10.0 (deg C)



Advanced Inputs





Description: Metanol Notes



0.0 (m)

Concentration

Type Label Limit - Concentration Low 600.0 (ppm)


Averaging time 15.0 (min) SOURCE CHARACTERISTICS Dispersion Source - Pool Dynamics Time Pool

Evaporation Rate

Pool Temperature


(min) (kg/min) (deg C) (m) (m^3) (m) 0.0 4.4 10.0 0.1 0.01 0.1 0.7 20.7 10.0 9.7 2.9 0.01 1.3 35.0 10.0 13.6 5.8 0.01 3.3 35.3 10.0 14.3 6.5 0.01 6.7 34.6 10.0 14.2 6.3 0.01 10.0 33.8 10.0 14.0 6.2 0.01 13.3 33.1 10.0 13.9 6.0 0.01 31.7 28.0 10.0 13.0 5.3 0.01 65.0 22.4 10.0 11.6 4.2 0.01 98.3 17.9 10.0 10.3 3.3 0.01 131.7 14.3 10.0 9.1 2.6 0.01 165.0 11.4 10.0 8.1 2.1 0.01 198.3 9.0 10.0 7.1 1.6 0.01 381.7 1.4 10.0 3.5 0.4 0.01 570.5 0.0 10.0 1.6 0.1 0.01 Dispersion Source - Release Stream and Flash Time Liquid Vapor Air Temperature (min) (kg/min) (kg/min) (kg/min) (deg C) 0.0 3500.0 0.0 0.0 10.0 1.5 0.0 0.0 0.0 10.0 1.5 0.0 0.0 0.0 10.0



Dispersion Source - Release Stream and Flash Time Aerosol Flash Liquid to Pool (min) (kg/min) (kg/min) (kg/min) 0.0 0.0 0.0 3500.0 1.5 0.0 0.0 0.0 1.5 0.0 0.0 0.0 Dispersion Source - Vapor cloud at the source Time Liquid Vapor Air Temperature Cloud Radius (min) (kg/min) (kg/min) (kg/min) (deg C) (m) 0.0 0.0 4.4 51.6 10.0 0.1 0.3 0.0 16.7 196.2 10.0 6.8 1.0 0.0 28.4 333.1 10.0 11.8 1.3 0.0 35.0 410.8 10.0 13.6 15.0 0.0 8.5 366.2 10.0 13.8 570.5 0.0 0.0 0.0 26.9 0.0 ISOPLETHS Summary of Isopleths


0.0 (m)



width (ppm) (m) (m)600.0 36.0 42.1 3000.0 4.5 34.3 6000.0 0.0 30.3 RECEPTOR IMPACT Default Receptor Downwind distance



Dose (average concentration)

Exposure time



Lekkasje på kai (metanol) Study

Description Lekkasje på kai (metanol) Notes Type your notes here



Scenario selected for this study Lekkasje ved import Meteorology selected for this study Sterk vind (4 m/s)








J/(kmol.deg K)

A 21151.7 B 70.9 C 0.03 D 0.0

Liquid Properties













Chemical METHANOL Steady state

The release stream contains Liquid The release type is Continuous Release temperature 10.0 (deg C)

Release height 2.0 (m) Total release rate (mass) 3500.0 (kg/min)

Release duration 10.0 (min) Pool Info.


Pool area Unconfined Minimum pool depth Unconfined Aerosol formation Let model decide





Meteorology





Advanced Inputs








0.0 (m)

Concentration



Averaging time 15.0 (min) SOURCE CHARACTERISTICS Dispersion Source - Pool Dynamics Time Pool

Evaporation Rate

Pool Temperature


(min) (kg/min) (deg C) (m) (m^3) (m) 0.0 4.4 10.0 0.1 0.01 0.1 0.7 20.7 10.0 9.7 2.9 0.01 1.3 35.9 10.0 13.6 5.8 0.01 3.3 93.3 10.0 21.4 14.4 0.01 6.7 161.2 10.0 30.2 28.6 0.01 10.0 209.3 10.0 36.8 42.4 0.01 13.3 205.2 10.0 36.4 41.6 0.01 31.7 176.3 10.0 34.4 37.1 0.01 65.0 144.6 10.0 30.9 30.1 0.01 98.3 118.3 10.0 27.8 24.3 0.01 131.7 96.5 10.0 25.0 19.6 0.01 165.0 78.6 10.0 22.4 15.8 0.01 198.3 63.8 10.0 20.1 12.7 0.01 381.7 12.2 10.0 10.7 3.6 0.01 658.2 0.0 10.0 3.8 0.5 0.01 Dispersion Source - Release Stream and Flash Time Liquid Vapor Air Temperature (min) (kg/min) (kg/min) (kg/min) (deg C) 0.0 3500.0 0.0 0.0 10.0 10.0 0.0 0.0 0.0 10.0 10.0 0.0 0.0 0.0 10.0



Dispersion Source - Release Stream and Flash Time Aerosol Flash Liquid to Pool (min) (kg/min) (kg/min) (kg/min) 0.0 0.0 0.0 3500.0 10.0 0.0 0.0 0.0 10.0 0.0 0.0 0.0 Dispersion Source - Vapor cloud at the source Time Liquid Vapor Air Temperature Cloud Radius (min) (kg/min) (kg/min) (kg/min) (deg C) (m) 0.0 0.0 16.6 194.3 10.0 0.1 1.3 0.0 35.9 421.8 10.0 13.6 1.7 0.0 110.0 1291.0 10.0 15.2 8.3 0.0 52.1 2276.3 10.0 33.6 658.2 0.0 0.0 0.0 26.9 0.0 ISOPLETHS Summary of Isopleths


0.0 (m)



width (ppm) (m) (m)600.0 85.7 47.0 3000.0 20.8 38.3 6000.0 0.0 33.9 RECEPTOR IMPACT Default Receptor Downwind distance



Dose (average concentration)

Exposure time



Brann Metanol Study

Description Brann Metanol Notes Type your notes here


Type of Analysis Fire and Explosion Scenario selected for this study Brann på kai

Meteorology selected for this study Sterk vind (4 m/s) Isopleth limits selected for this study Metanol Chemical properties General






J/(kmol.deg K)

A 21151.7 B 70.9 C 0.03 D 0.0

Liquid Properties









Brann Metanol





Pool Geometry Circular Pool diameter 28.0 (m)

Minimum pool depth 1.0 (cm) Total release rate (mass) 3500.0 (kg/min)

Release duration 1.5 (min) Pool fire mitigation time 60.0 (min)

Meteorology General



Meteorology





Advanced Inputs






14.0 (m)

Brann Metanol


Concentration





Medium 15000 (W/m^2) High 30000 (W/m^2)


Source geometry Circular Pool Total evaporation time 8.5 (min)

Pool fire mitigation time 60.0 (min) Pool diameter 28.0 (m)

Flame diameter with wind drag 32.8 (m) Flame diameter 28.0 (m) Flame Height 15.3 (m) Flame angle 42.8 (deg)



Thermal radiation Thermal radiation Maximum isopleth distance (W/m^2) (m)5000 38.0 15000 25.1 30000 0.0 RECEPTOR IMPACT Thermal Radiation - Centerline values Distance Thermal


(m) (W/m^2) (W/m^2 - sec) ((W/m^2)^n - sec)

(%)

-42.9 892 456441 4393488 91.0 -42.2 922 471719 4590660 93.0 -41.5 953 487772 4800134 94.6 -40.8 986 504648 5022831 96.0

Brann Metanol




(m) (W/m^2) (W/m^2 - sec) ((W/m^2)^n - sec)

(%)

-40.1 1021 522407 5259876 97.0 -39.3 1057 541110 5512444 97.9 -38.6 1096 560826 5781869 98.5 -37.9 1136 581631 6069610 99.0 -37.2 1179 603605 6377266 99.3 -36.4 1225 626841 6706676 99.6 -35.7 1273 651430 7059723 99.7 -35.0 1324 677487 7438722 99.8 -34.3 1378 705128 7846116 99.9 -33.5 1435 734485 8284660 99.9 -32.8 1496 765706 8757501 99.9 -32.1 1561 798954 9268142 99.9 -31.4 1630 834412 9820591 99.9 -30.6 1704 872274 10419200 99.9 -29.9 1783 912773 11069150 99.9 -29.2 1868 956170 11776350 99.9 -28.5 1959 1002746 12547340 99.9 -27.8 2057 1052829 13389810 99.9 -27.0 2163 1106798 14312700 99.9 -26.3 2276 1165080 15326330 99.9 -25.6 2400 1228171 16442800 99.9 -24.9 2533 1296645 17676330 99.9 -24.1 2679 1371174 19043830 99.9 -23.4 2838 1452559 20565650 99.9 -22.7 3012 1541753 22266420 99.9 -22.0 3204 1639903 24176200 99.9 -21.2 3416 1748456 26333190 99.9 -20.5 3652 1869170 28784750 99.9 -19.8 3916 2004368 31593700 99.9 -19.1 4215 2157090 34843480 99.9 -18.3 4556 2331572 38651150 99.9 -17.6 4951 2533938 43187560 99.9 -16.9 5420 2773762 48721750 99.9 -16.2 5994 3067562 55721380 99.9 -15.4 6738 3448558 65134930 99.9 -14.7 24168 12369540 357631100 99.9 -14.0 24168 12369540 357631100 99.9 -11.7 24168 12369540 357631100 99.9 -9.3 24168 12369540 357631100 99.9 -7.0 24168 12369540 357631100 99.9 -4.6 24168 12369540 357631100 99.9 -2.3 24168 12369540 357631100 99.9 0.1 24168 12369540 357631100 99.9 2.4 24168 12369540 357631100 99.9 4.8 24168 12369540 357631100 99.9 7.1 24168 12369540 357631100 99.9 9.4 24168 12369540 357631100 99.9 11.8 24168 12369540 357631100 99.9 14.1 24168 12369540 357631100 99.9 16.5 24168 12369540 357631100 99.9 18.8 24168 12369540 357631100 99.9 19.5 24168 12369540 357631100 99.9 20.3 21704 11108510 309864500 99.9 21.0 20341 10410490 284179100 99.9 21.7 19199 9826126 263111800 99.9

Brann Metanol




(m) (W/m^2) (W/m^2 - sec) ((W/m^2)^n - sec)

(%)

22.4 18192 9310665 244871500 99.9 23.2 17270 8839020 228473600 99.9 23.9 16406 8396986 213367600 99.9 24.6 15585 7976636 199246300 99.9 25.3 14797 7573155 185923000 99.9 26.1 14036 7183978 173294200 99.9 26.8 13302 6807848 161303500 99.9 27.5 12592 6444607 149931400 99.9 28.2 11907 6094252 139163200 99.9 29.0 11248 5756713 128982300 99.9 29.7 10609 5429762 119308600 99.9 30.4 9987 5111343 110072100 99.9 31.1 9384 4802863 101305000 99.9 31.8 8804 4505854 93039370 99.9 32.6 8249 4221681 85299110 99.9 33.3 7720 3951401 78096580 99.9 34.0 7221 3695823 71435180 99.9 34.7 6751 3455378 65306740 99.9 35.5 6311 3230202 59694860 99.9 36.2 5901 3020115 54575190 99.9 36.9 5519 2824734 49919160 99.9 37.6 5165 2643483 45694720 99.9 38.4 4837 2475666 41868420 99.9 39.1 4534 2320510 38406830 99.9 39.8 4254 2177176 35276750 99.9 40.5 3995 2044833 32446980 99.9 41.3 3757 1922667 29888400 99.9 42.0 3536 1809866 27573530 99.9 42.7 3333 1705687 25477870 99.9 43.4 3145 1609408 23578630 99.9 44.1 2971 1520360 21855420 99.9 44.9 2810 1437933 20290000 99.9 45.6 2660 1361563 18866050 99.9 46.3 2522 1290730 17568890 99.9 47.0 2393 1224960 16385510 99.9 47.8 2274 1163817 15304180 99.9


Brann Metanol Study

Description Brann Metanol Notes Type your notes here


Type of Analysis Fire and Explosion Scenario selected for this study Brann på kai

Meteorology selected for this study Sterk vind (4 m/s) Isopleth limits selected for this study Metanol Chemical properties General






J/(kmol.deg K)

A 21151.7 B 70.9 C 0.03 D 0.0

Liquid Properties









Brann Metanol





Pool Geometry Circular Pool diameter 74.0 (m)

Minimum pool depth 1.0 (cm) Total release rate (mass) 3500.0 (kg/min)

Release duration 10.0 (min) Pool fire mitigation time 60.0 (min)

Meteorology General



Meteorology





Advanced Inputs






0.0 (m)

Brann Metanol


Concentration





Medium 15000 (W/m^2) High 30000 (W/m^2)


Source geometry Circular Pool Total evaporation time 10.0 (min)

Pool fire mitigation time 60.0 (min) Pool diameter 66.8 (m)

Flame diameter with wind drag 73.7 (m) Flame diameter 66.8 (m) Flame Height 27.9 (m) Flame angle 32.0 (deg)



Thermal radiation Thermal radiation Maximum isopleth distance (W/m^2) (m)5000 70.5 15000 44.1 30000 0.0 RECEPTOR IMPACT Thermal Radiation - Centerline values Distance Thermal


(m) (W/m^2) (W/m^2 - sec) ((W/m^2)^n - sec)

(%)

-89.9 956 573834 5653682 98.2 -88.5 989 593274 5910488 98.7 -87.1 1023 613702 6183388 99.1 -85.7 1059 635184 6473644 99.4

Brann Metanol




(m) (W/m^2) (W/m^2 - sec) ((W/m^2)^n - sec)

(%)

-84.3 1096 657796 6782726 99.6 -82.9 1136 681613 7112137 99.7 -81.4 1178 706724 7463624 99.8 -80.0 1222 733222 7839060 99.9 -78.6 1269 761213 8240576 99.9 -77.2 1318 790806 8670481 99.9 -75.8 1370 822124 9131304 99.9 -74.4 1426 855309 9626026 99.9 -73.0 1484 890500 10157690 99.9 -71.5 1546 927867 10729940 99.9 -70.1 1613 967591 11346760 99.9 -68.7 1683 1009865 12012520 99.9 -67.3 1758 1054922 12732400 99.9 -65.9 1838 1102997 13511870 99.9 -64.5 1924 1154375 14357500 99.9 -63.1 2016 1209352 15276370 99.9 -61.7 2114 1268282 16276870 99.9 -60.2 2219 1331549 17368390 99.9 -58.8 2333 1399577 18561460 99.9 -57.4 2455 1472880 19868860 99.9 -56.0 2587 1552013 21304770 99.9 -54.6 2729 1637629 22886020 99.9 -53.2 2884 1730481 24632330 99.9 -51.8 3052 1831431 26566670 99.9 -50.3 3236 1941529 28717160 99.9 -48.9 3437 2061990 31117050 99.9 -47.5 3657 2194312 33807600 99.9 -46.1 3901 2340352 36840440 99.9 -44.7 4171 2502450 40281300 99.9 -43.3 4473 2683677 44217080 99.9 -41.9 4814 2888276 48767960 99.9 -40.5 5204 3122340 54107400 99.9 -39.0 5659 3395440 60507780 99.9 -37.6 6207 3724267 68444340 99.9 -36.2 6905 4143131 78895930 99.9 -34.8 20040 12023850 326593800 99.9 -33.4 20040 12023850 326593800 99.9 -28.1 20040 12023850 326593800 99.9 -22.9 20040 12023850 326593800 99.9 -17.6 20040 12023850 326593800 99.9 -12.3 20040 12023850 326593800 99.9 -7.1 20040 12023850 326593800 99.9 -1.8 20040 12023850 326593800 99.9 3.5 20040 12023850 326593800 99.9 8.7 20040 12023850 326593800 99.9 14.0 20040 12023850 326593800 99.9 19.3 20040 12023850 326593800 99.9 24.5 20040 12023850 326593800 99.9 29.8 20040 12023850 326593800 99.9 35.1 20040 12023850 326593800 99.9 40.3 20040 12023850 326593800 99.9 41.7 20040 12023850 326593800 99.9 43.1 15738 9443079 236647100 99.9 44.6 14658 8794579 215230200 99.9 46.0 13769 8261110 198001100 99.9

Brann Metanol




(m) (W/m^2) (W/m^2 - sec) ((W/m^2)^n - sec)

(%)

47.4 12986 7791827 183148000 99.9 48.8 12274 7364516 169879900 99.9 50.2 11613 6967987 157794900 99.9 51.6 10993 6596032 146665100 99.9 53.0 10408 6244817 136346100 99.9 54.5 9853 5911676 126735200 99.9 55.9 9322 5593214 117715000 99.9 57.3 8810 5285802 109168600 99.9 58.7 8316 4989394 101083500 99.9 60.1 7841 4704440 93460260 99.9 61.5 7386 4431489 86301030 99.9 62.9 6952 4171089 79606590 99.9 64.3 6539 3923676 73373710 99.9 65.8 6149 3689490 67593500 99.9 67.2 5781 3468670 62253960 99.9 68.6 5435 3261095 57336910 99.9 70.0 5111 3066529 52821720 99.9 71.4 4808 2884604 48685310 99.9 72.8 4525 2714804 44902200 99.9 74.2 4261 2556593 41447520 99.9 75.7 4016 2409309 38294790 99.9 77.1 3787 2272334 35419780 99.9 78.5 3575 2144994 32798290 99.9 79.9 3378 2026631 30407630 99.9 81.3 3194 1916604 28226670 99.9 82.7 3024 1814314 26236120 99.9 84.1 2865 1719173 24417940 99.9 85.5 2718 1630633 22755750 99.9 87.0 2580 1548183 21234700 99.9 88.4 2452 1471344 19841240 99.9 89.8 2333 1399678 18563250 99.9 91.2 2221 1332780 17389790 99.9 92.6 2117 1270272 16310920 99.9 94.0 2020 1211817 15317890 99.9 95.4 1928 1157090 14402540 99.9 96.9 1843 1105811 13557860 99.9

Scandpower-gruppen er et internasjonalt konsulentselskap som betjener petroleums-, kjernekraft-, prosess-, transport- og energiindustri. Selskapet ble grunnlagt i 1971 og har nå over 200 høyt kvalifiserte medarbeidere. Vår ambisjon er å være en foretrukket partner ved identifisering, analyse og styring av risiko relatert til - tap av liv og helse - skade på miljø - materielle tap og skader, herunder skade på utstyr, produksjonstap eller tap av omdømme. Vi fokuserer på - tekniske løsninger - organisasjoner og ledelse - metoder, verktøy og kompetanse. HOVEDKONTOR Scandpower AS Gåsevikveien 2 Postboks 3 2027 Kjeller [email protected] Tlf. 64 84 44 00 Fax 64 84 44 11

www.scandpower.com www.riskspectrum.com

KONTORER

Bergen Scandpower AS Nygårdsgt. 114 5008 Bergen [email protected] Tlf. 55 30 05 55 Fax 55 30 05 56 Sandvika Scandpower AS Rådmann Halmrasts vei 4 1302 Sandvika [email protected] Tlf. 922 47 100 Fax 67 55 06 84 Stavanger Scandpower AS Vestre Svanholmen 6 4313 Sandnes [email protected] Tlf. 51 91 71 70 Fax 51 91 71 71 Trondheim Scandpower AS Havnegt. 9 Postboks1252 Pirsenteret 7462 Trondheim [email protected] Tlf. 73 54 63 60 Fax 73 54 63 61

Göteborg Sverige Relcon Scandpower AB Berzeliigatan 14 SE-412 53 Göteborg, Sverige [email protected] Tlf. +46 (0) 31 335 0331 Fax +46 (0) 31 402 188 Malmö Sverige Relcon Scandpower AB Östra Förstadsgatan 34 SE-212 12 Malmö, Sverige [email protected] Tlf. +46 (0) 40 93 76 45 Fax +46 (0) 40 93 75 10 Stockholm Sverige Relcon Scandpower AB Englundavägen 9 Box 1288 SE-172 25 Sundbyberg, Sverige [email protected] Tlf. +46 (0) 8 445 21 00 Fax +46 (0) 8 445 21 01 Uppsala Sverige Relcon Scandpower AB Bäverns gränd 21 Box 1825 SE-751 48 Uppsala, Sweden [email protected] Tlf. +46 (0) 18 69 54 18 Fax +46 (0) 18 69 54 16

Beijing P.R. China Scandpower Risk Management China Inc Towercrest International Plaza Room No. 707 No. 3 Maizidian West Road Chaoyang District Beijing 100016, P.R. China [email protected] Tlf. +86 10 6467 2860 Fax +86 10 6467 2861

Dubai UAE Scandpower Risk Management Dubai Internet City Bldg. No. 5, Office 105&106 P.O. Box 500 233, Dubai, UAE [email protected] Tlf. +97 14 391 4130

Houston USA Scandpower Risk Management Inc 4 Houston Center 1331 Lamar, Suite 1270 Houston, Texas 77077, USA [email protected] Tlf. +1 713-654-1900 Fax +1 713-654-1903

Documents

Revidert risikoanalyse av biodieselfabrikk i Øraveien Industripark · 2017. 2. 6. · Revidert risikoanalyse av biodieselfabrikk i Øraveien Industripark 70550022_sluttrapport 27