Religionsskifte, kirkeorganisasjonog ny religiøsitet

HIS1110

Forelesning 3

Høst 2008

Norrøn religion – noen særtrekk Polyteistisk Muntlig Udogmatisk Fruktbarhet og krig Sentrert i husholdet

Kontakt og konflikt i vikingtid

Kontakt med krd senest fra 700-tallet Misjonærer til Skandinavia på 800-tallet Primsigning Kristne konger på 900-tallet Hedensk motstand – Håkon jarl Brytninger mellom verdensbilder Kontinuitet:

Kongens lykke Kristus som krigsfyrste Hedenske guder ”overlever” som demoner eller litterære figurer

Misjonærer i ordstrid…

Nid-strofe rettet mot Torvald og biskop Fridrek (985):

Hefr born boret

biskop nio

þeira’s allra

Þorvaldr faþer.

(Biskopen har båret ni barn, far til dem alle er Torvald.)

Nid-strofe rettet mot gudene (998/999):

Vilkat goð geyja,

grey þykkjumk Freyja.

Æ mun annat tveggja

Óðinn grey eða Freyja.

(Jeg vil ikke bjeffe mot gudene, men Frøya synes meg en tispe. Det er alltid det ene eller det andre; Odin er en tispe eller så er Frøya.)

Misjonærer i ordstrid 2

Steinunn mot biskop Tangbrand (997):

Jotundreperen [Tor] ødela helt skipet til klokkepasseren [Tangbrand]; de mektige gudene lot skipet bli et vrak; Kristus passet ikke skipet da det passerte; jeg tror neppe Gud holdt sin hånd over det.

Kristningskongenes rolle

Innfører eksklusiv kult Støtter ny religiøs elite Kristus og kongsideologi …på bekostning av gammelt aristokrati …men også lønnsomt for bondearistokrati å

bygge kirker – egenkirker

Tidlig kirkeorganisasjon (1015-1152) Moster 1024 – kristenretten Systematisk kirkebygning under Olav H:

1. Hovedkirker, fjerdingskirker, åttingskirker

2. Lokale bønder bygger kirker, underholder prester

3. Egenkirker – bygd og eid av stormenn

Tidlig kirkeorganisasjon (forts.) Prester har lav sosial status Biskoper opprinnelig i kongens følge Bispedømmer fra 1070-årene Biskoper får tilsetnings- og vigselsrett Inntekter:1. Jordegods2. Prestreiða3. Sportler4. Tiende fra begynnelsen av 1100-tallet Klosterbevegelsen

Erkebispesetet i Nidaros fra 1152/53 Norske tidligere under erkebispesetet i

Hamburg/Bremen og (fra 1103) Lund. Etableres 1152/53

Fordel for pavedømmet, norske kirke og kongemakten

Økonomiske fordeler for kirken:1. Selvråderett2. Klerkemål3. Kristenrettssaker4. Peterspenger5. Gaverett6. Skattefrihet

Kirkens makt etter 1152/53

Bispevalg og investitur Patronatsrett Domsmyndighet i klerkemål og ”åndelige saker” Sognekirkenettet bygges ut Prestene får høyere utdannelse og status Innflytelse over kongsmakten

Kroningen av Magnus Erlingsson 1163/64 Rex iustus - ideologien

Konflikter med kongemakten Sverres tid (1177-1202) Eirik Magnussons tid (1280-tallet)

Sættargjerden 1277 Grunnlag for kirkens rettigheter i senmiddelalderen

Ny religiøsitet

Fra åpen polyteisme til eksklusiv monoteisme Fra hemmelig innsikt til systematiserte dogmer Fra lokal til (inter)nasjonal religion Helgen- og relikviekult Fra syklisk til lineær tid Fra ”skamkultur” til ”skyldkultur”

Skriftemål, personlig straffeansvar, ansvar for egen frelse Ny emosjonell religiøsitet

Prekener (”exempla” fra hverdagslivet) Fra romansk til gotisk kunst

Sex, kjønn og ekteskap

Sosiale virkninger

Ny mektig institusjon i Norge – i prinsippet løsrevet fra tradisjonelle nettverksbånd

Nye karrieremuligheter for menn → geistlige og munker blir ny sosial gruppe som ikke lever direkte av jorda

Blir del av den europeiske kultur gjennom internasjonal organisasjon, utdanning og kulturell import

Større skille mellom privat og offentlig sfære (og mannlig/kvinnelig sfære)

Fra romansk til gotisk stilStavanger domkirke / York minster

Fra romansk til gotisk stil (krusifikser)Aaby (ca. 1050) / Røldal (ca. 1250)