Referat fra SLrsmatet i Norsk Psykiatrisk Forening, Stavanger, fredag 15. oktober 1976

1. Apning Formannen Einar Kringlen Apnet Arsmgtet. Det var sternning for at styret ti1 neste Arsmgte frernmer lovforslag om at saker skal vzre innlevert ti1 styret 4 uker fgr Arsmgtet for A komme rned PA sakslisten.

2. Arsberetning Psykiatri-under visning for turnuskandidater i distrikt Styret har diskutert dette og samlet seg om et forslag som gAr ut PA A gi turnuskandidatene i distrikt to seminarer av to dagers varighet under turnustjenesten. Hensikten med seminarene er A gi muligheter for kandidaten ti1 A ta opp problemer av psykiatrisk natur som de mgiter i distrikt. Forsgk med en slik undervisning er hgsten 1976 igangsatt i Hedmark, Sogn og Fjordane og Finnmark. Styrets initiativ ble mgitt med positiv interesse, bortsett fra Erling Sagedal som kritiserte sterkt at spgrsmHlet om innfgiring av generell turnustjeneste i psykiatri ved de psykiatriske sykehus var blitt avvist av styret. Han mente at en slik ordning kunne styrke bemanningen ved de svakt bemannede institusjoner. Ti1 dette ble det innvendt fra andre at turnustjenesten fgirst og fremst var et utdanningstilbud, og mitte ikke p r i m a t betraktes som arbeidskraft for sykehuset.

Rekrutteringen a v leger ti1 spesialistutdannelse i psykiatri Kringlen la fram resultater fra rekrutteringsundersgkelsen, idet han refererte ti1 oppgaven som ble pAlagt styret fra forrige Arsmgte. Det var sendt ut spgrreskjema ti1 aIle medlemrner, med en svarprosent pA 84%, dvs. et meget godt resultat. Videre er det sendt ut spgrreskjema ti1 overleger og fylkesleger, men disse er dArligere besvart.

Undersgkelsen viste at psykiatrien er et relativt "kvinneyrke". Av medlemmene under 50 Ar er 30% kvinner. Det ble vist tabeller over alder, arbeidssted, stillingsstruktur og geografisk fordeling. Videre tabell over fylkesvis fordeling av spesialister i psykiatri.

1/3 av de spurte var forngyd med utdannelsen, 20% Znsket mer utdannelse i psykodynamisk individualterapi, 20% mer utdannelse i gruppe- og familieterapi, 13% mer vitenskapelig trening. Det vil bli ca. 20 nye spesialister Arlig i de neste 3 Ar ut fra undersgkelsen. Undersgkelsen viser en noksA stabil rekruttering med 6-7% av legene som velger

127

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y Fr

eie

Uni

vers

itaet

Ber

lin o

n 10

/28/

14Fo

r pe

rson

al u

se o

nly.

Referat fra iirsrnfltet i Norsk Psykiafrisk Forening

psykiatri. I 1975 ble det godkjent 26 nye spesialister. Dette er det nest hgyeste tall psykiatere som noe Ar er godkjent. De unge psykiatere synes A preferere poliklinisk virksomhet.

Undersgkelsen vil sannsynligvis bli publisert i Tidsskrift for Den norske laegeforening. Jan Bendix Lien mente at undersakeken illustrerte hvor viktig det var 3 sette s@kelyset p i grunnutdannelsen i psykiatri i medisinerstudiet. Sagedal p i den a m e n side, mente at hovedproblemet er ikke rekrutteringen ti1 psykiatrien. men at det er for f % underordnede legestillinger, noe som strander p l Helsedirektoratet og ikke p i fylkene. Ole HermanRobak hevdet at en rekruttering p i 6 7 % var meget gunstig i europeisk sammenheng, og refererte ti1 en redegjarelse fra WHO der antall psykiatere i forhold ti1 befolkningen viser at Norge ligger pi5 topp. Andre deltok ogsl i diskusjonen.

Svein Amlo orienterte om spgrreskjemaene ti1 institusjonene. Han fant en klar forskjell mellorn periferi og sentrum. Periferien manglet legestillinger, men disse stoppet i Helsedirektoratet . Institusjonene i sentrum derimot , klaget ikke over manglende legestillinger , men over mangel p5 kvalifiserte sgkere, sarlig ti1 sykepleier-/pleier-stillingene. PA landsbasis er 40 stillinger ubesatt. To regioner utpekte seg med flest besatte stillinger: Sgrlandet hadde alle stillinger besatt. I Oslo var det 7-8 ledige stillinger. Otto Steenfeldt-Foss orienterte om prinsippene for tildeling av stillinger. Prinsipielt fordeler Sosialdepartementet stillinger etter antall nye institusjoner sorn skal bemannes, videre ut fra det syn at polikliniske aktiviteter skal stgttes, og endelig tar man sikte p l en standardhevning av institusjonene. Fylkets prioritering er i denne sammenheng viktig. Man rnl sorge for l st8 h@yt p l lista, idet institusjonene vurderes under ett. Alle fylker vurderes likt etter fylkenes egne helseplaner. Det ble videre pekt p i muligheten av A bygge ned senger og rokkere ned staben ti! mer utadrettet virksomhet. Sagedal pekte p l mangelen p l underordnede stillinger som den viktigste faktor, mens Robak hevdet at de f l underordnede stillinger er Vest-Agders problem. Andre steder er problemet l f i nok sakere ti1 stillinger. Han stilte spgrsmllstegn ved om man fortsatt skulle bygge opp flere ferdige spesialister i Oslo-regionen, og orienterte i den forbindelse om de 9 nyopprettede legestillinger i Oslo hvor Stadsfysikus’ faglig ridgivende utvalg hverken var orientert eller tatt rned p5 r id .

Maud Krohn rapporterte fra Ufvalgef for selvstendig prakfiserende psykiatere. Hun fortalte at de hadde sendt ut spqjrreskjerna ti1 498 medlemmer, og fAtt svar fra 114. Av disse drev 95 selvstendig praksis. Utvalget hadde delt disse inn i 3 hovedgrupper: (a) Heltidspsykiatere-20 psykiatere - arb. 15-60 timer, (b) Deltid- 13 psykiatere, arb. 6-40 timer, (c) Fast stilling med privatpraksis ved siden av - 62 psykiatere. Disse leger behandler ca. 10 000 pasienter pr. Ar. Innleggelsesprosent var fra 5-30% pr. Ar. Antall pasienter innlagt 952 pr. Ar. Ti1 sammenligning ble nevnt at Oslo HelserAd behandler 2500 pasienter pr. Ar med et personale pA 36. Av 93 psykiatere er 3 i tvil om behovet for selvstendig praktiserende psykiatere. Hun fremhevet ogsA at av disse pasientene var de aller fleste i arbeid. Hennes erfaring var at sykmeldelsesprosenten var lav. Flere

I28

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y Fr

eie

Uni

vers

itaet

Ber

lin o

n 10

/28/

14Fo

r pe

rson

al u

se o

nly.

Referat fra Irsmgitet i Norsk Psykiatrisk Forening

problemer reiser seg for selvstendig praktiserende psykiatere. Spgrsmilet om ansvar og vanskeligheter med A sitte alene. Takster, man kan ikke gke sitt tempo for derved A tjene mer. Utdannelse m i betales med tapt arbeidsfortjeneste. Odd Sfeffen Dalgard kornrnenterte rapporten, og opplyste at ham befolkningsunders~kelse fra Oslo viste at 15% av den voksne befolkning hadde fitt psykiatrisk behandling. Hele 25% av kvinnene hadde vmt hos psykiater, de fleste hos privatpraktiserende. Carl-lvar Dab/ hevdet at mange privatpraktiserende psykiatere var dkonornisk presset og arbeidet mer enn de dnsket.

Formannen gav en honn@r ti1 selvstendig praktiserende psykiateres utvalg for det arbeid de hadde nedlagt siden forrige irsmgte.

Rapporten fra takstutvalgetfgrte ti1 en del debatt, og det fremkom at nyere undersgkelser som var offentliggjort de siste dager hadde vist at psykiaterne IA absolutt lavest av spesialistene nAr det gjaldt irlig inntekt, og man mente at dette burde f i innflytelse pA den foresttende justering av tariffene.

Det var ingen kommentarer ti1 rapporten fra psykoferapiutvalget. Under beretning fra sosialpsykiatrisk utvalg foreslo Egil Borg at

utvalget ble opplgst og at det ble nedsatt et utvalg ti1 A ta seg av forebyggende psykiatri. Det sosialpsykiatriske utvalg ble enstemmig vedtatt opplgst, men intet utvalg ble nedsatt ti1 A ta seg av forebyggende psykiatri.

Formannen gikk deretter videre med Arsmeldingen, og utvalget for somatopsykiatri blir etter innsendt forslag fra Elling Kvamme benevnt ” Utvalg for biologisk psykiatrf ’.

Haga tok s% opp spgrsmtlet om internt TV, og hvorledes dette brukes i undervisning og behandling ved norske psykiatriske institusjoner. Han opplyste at han har undersgkt dette ved 15 institusjoner, og at det kun var Cn institusjon som fulgte de gjeldende reglene fullt ut. Han gjorde deretter rede for reglene for bruk av ”ITV”. Oscar Heyerdahl foreslo at styret samarbeidet med Norsk Psykologforening og Norsk Sosionomforbund om dette, idet det var viktig B fA et tverrfaglig samarbeid om denne sak. Arne Fossum orienterte om hvordan saken sto i Nordisk Psykiatrisk SamarbeidskomitC.

3. Regnskap Regnskapsberetningen ble fremlagt av kassereren Ove Lunde. Han opplyste at utgiftene var ganske hgye hva angikk utsendelse av materiale ti1 medlemmene. (Medisinske firmaer sender ikke lenger ut materialet.) En utsendelse koster nA ca. kr. 2.000,-. Han opplyste videre at utgiftene ti1

I29

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y Fr

eie

Uni

vers

itaet

Ber

lin o

n 10

/28/

14Fo

r pe

rson

al u

se o

nly.

Referat fra firsm#tet i Norsk Psykiatrisk Forening

Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift som er oppgitt i siste regnskap, omfatter 2 Arsabonnementer . I en kort debatt henstilte PA/ Abrahamsen og flere andre ti1 arranggirene ved senere Brsmgiter overhodet ikke B bruke medisinske firmaer ved arrangementet.

Deretter redegjorde Knut Leseth fra psykoterapiutvalgefs budsjett. Utvalget disponerer et overskudd p i kr. 80.~90.000,-.

4. Budsjettforslag og fastsettelse av medlemskontingent Kassereren satte fram forslag om at styrets representanter ti1 Arsmgtet f%r dekket reise- og oppholdsutgifter, og at en representant for hvert av de gvrige utvalg f%r dekket de samme utgifter, mot regning. Etter en kort avklaring omkring dette punkt, ble forslaget samt budsjettet vedtatt enstemmig. Medlemskontingenten blir uendret for 1977 (kr. 150,-).

5 . SpmsmAI om opprettelse av psykosomatisk utvalg Formannen leste deretter opp et brev fra Finn Askevold, som foredo nedsatt et midlertidig psykosomatisk utvalg. h a k e n er at det skal arrangeres en psykosomatisk kongress, og utvalget gnskes nedsatt i forbindelse med dette. Det var stor motstand i forsamlingen mot i nedsette et slikt utvalg, dels fordi det kunne f % gkonomiske konsekvenser. Styret fikk derfor fullmakt ti1 A ta seg av saken under hensyntagen ti1 lrsmgitets synspunkter .

6. Lunsj p l Dale Det var deretter avreise med busser ti1 Rogaland psykiatriske sykehus, Dale, hvor man var sykehusets gjester ti1 enlunsj. Under lunsjengav adm. overlege Kristen Austarheim en kort omtale av sykehuset. Holm takket p% deltagernes vegne for lunsjen. Deretter var det en kort omvisning i aktivitetsbygget og kirken, hvoretter deltagerne returnerte ti1 hotell Atlantic for 4 fortsette Arsm@tet der ti1 kl. 15.50.

7 . Valg Valget ble ledet av Marit Borchgrevinck, medlem av Valgkomitien. Valgkomitiens innstilling ble vedtatt ved akklamasjon, etter at benkeforslag ble fremmet og trukket tilbake. Det nye styrets sammensetning er altsl slik: Einar Kringlen (formann) Hans JGrgen Holm Christiane Krokan Sigrid Ness

130

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y Fr

eie

Uni

vers

itaet

Ber

lin o

n 10

/28/

14Fo

r pe

rson

al u

se o

nly.

Referat fra irsm@tet i Norsk Psykiatrisk Forening

Lars Weiszth (vararepr.) Harald Asheim Egil Johnsen Ragnar Joakimsen Willy Jensen (vararepr.)

De fire siste erstattet Amlo, Heyerdahl, Lunde og Grgtte. Psykoterapiutvalget. Valgkomiteens innstilling inkluderte et forslag om A utvide utvalget med 2 medlemmer, fra 9 ti1 11 medlemmer, som ble vedtatt med akklamasjon: Joh. Fr. Thaulow, Knut Leseth, Marit Borchgrevinck, Philippe Caille, Tom Sgrensen, Bjgrn @stberg, Ragnhild Husby, Eivind Haga, Kjell Hultmann. Utvalget for biologisk psykiatri (tidligere somatopsykiatrisk utvalg). Valgkomiteens forslag vedtatt med akklamasjon: Elling Kvamme, John Otto Haug, Jan Aseth, Karl Reichelt. Takstutvalget. Valgkomiteens forslag vedtatt med en forandring: Carl-Ivar Dahl gAr inn i stedet for Nordahl Heyerdahl-Larsen, slik at medlemmene er: Jan Stang, Joh. Fr. Thaulow, Maud Krohn, Carl-Ivar Dahl. Sosialpsykiatrisk utvalg. Forslaget om nedleggelse ble vedtatt med akklamasjon. Valgkornite' for 1977. Sittende valgkomitis forslag ble vedtatt med akklamasjon og er disse: Bjgrn @stberg, Kjell Ugulen pluss en fra styret.

8. Rapport fra Spesialitetskomit&n Formannen Pi1 Hartvig var forhindret fra i mate. Robak poengterte det anstrengte forhold ti1 Den norske laegeforening; 3 av Spesialitetskomiteens avgjarelser er desavuert av Sentralstyret . Saerlig beklaget Robak at Sentralstyret ved sin behandling av gruppefgringen av AsgArd sykehus og Sentralsykehuset i Fredrikstad gikk pA tvers av Spesialitetskomiteens innstilling uten 5 begrunne dette. Robak hevdet forgvrig at gruppefgringen er Spesialitetskomiteens vanskeligste arbeidsomrAde, og mente man burde ta opp hele gruppefgringsordningen ti1 debatt og eventuelt revisjon - fram ti1 neste Arsmgte, og legge saken fram som eget punkt p i irsdagsorden i 1977.

9. Alminnelig klinisk veiledning Heyerdahl leste opp forslaget ti1 vedtak vedrgrende den alminnelige kliniske veiledning, som Hartvig fremsatte pi? forrige Arsmgte. En del diskusjon omkring spgrsmilet formalisering/krav om min. 1 time pr. uke.

131

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y Fr

eie

Uni

vers

itaet

Ber

lin o

n 10

/28/

14Fo

r pe

rson

al u

se o

nly.

Referat fra hrng te t i Norsk Psykiatrisk Forening

Robak ba om utsettelse for Spesialitetskomitken, og mente at praksis var viktigere enn "pi-papiret"-vedtak om formalisert klinisk veiledning.

10. Rapport fra NPF's Regionutvalg for Hordaland og Sogn og Fjordane Egil Johnsen redegjorde for saka. Etter en del diskusjon om hensikt og gnskelighet av kunne f H etablert en p i lang sikt effektiv to-veiskommunikasjon mellom regionale grupperinger og NPF, ble en resolusjon vedtatt (se ti1 slutt).

1 1 . Sentrum - periferi Cbristiane Krokan innledet ti1 diskusjon. Hun sa at periferi - sentrum ikke ngdvendigvis bare dreiet seg om forholdet Oslo - utenfor Oslo, men at det ofte var dette det dreide seg om. Hun mente det var viktig B finne ut hva som gjorde sentrum tiltrekkende og hvilke faglige motivasjoner folk hadde for A etablere seg sentralt. Hun trodde fglgende faktorer var av betydning for om stillinger blir besatt: - Det mi finnes tilstrekkelig antall stillinger for leger og andre faggrupper. Ellers vil man drukne i arbeidsoppgaver og ikke fA tid ti1 faglig refleksjon og utvikling. - Mulighet for B delta i kurserlseminarer uten for store pkonorniske utlegg. - Mulighet for 5 fA regelrnessig supervisjon under spesialisering. - Mulighet for spesialiseringlfaglig utvikling uten B mitte flytte. - Mulighet for medinnflytelse p i psykiatriens utvikling lokalt og nas jonalt . Formilet med endringer m i vaere 5 f i et mest mulig likeverdig og kvalitativt akseptabelt psykiatrisk behandlingstilbud for hele landet. Fglgende tiltak ble foreslitt: A. Helsedirektoratet ma" utarbeide en norm for hva som trenges av stillinger ut i fra hva slags psykiatrisk behandlingstilbud en mener bgr gis. Det m i arbeide for stillingsmessig opprusfning av regionene ti1 dette niv%. B. Forandringer innen Psykiatrisk Forening: Reiseutjamning ti1 seminarer/kurs/~rsm~fer slikat det blir likt dkonornisk utlegg uansett hvor i landet en bor.

- Dannelse av lokalforening av NPF eller lokale psykiatriske undergrupper av I egef ore ni nge n . - Delegering av oppga ver ti1 lokalforeningene. - Delegater fra lokalforeningene ti1 Irsmetene.

132

Ornstrukturering av Psykiatrisk Forening:

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y Fr

eie

Uni

vers

itaet

Ber

lin o

n 10

/28/

14Fo

r pe

rson

al u

se o

nly.

Referat fra lrsm@fet i Norsk Psykiafrisk Forening

C. Revurdering av gruppefgringen for psykiatriske sykehus: NAvaerende ordning legger opp ti1 ulikt kvalifativt nivi for sykehusene. Det vil kunne medfgre at pasientene f ir ulikt behandlingstilbud, da psykiatrien i motsetning ti1 somatikken mangler regionsykehus ”bak” lokalsykehusene. Stillingene ved Gruppe I sykehus m i antas A bli lettere besatt enn ved Gruppe 11, noe som forsterker forskjellen.

Sfeenfeldf-Foss fortalte at Helsedirektoratet forsgikte I utarbeide en slik norm som Krokan etterlyste. Det var imidlertid vanskelig l finne fram ti1 en nasjonal norm, men de var innstilt p i i hvert fall I forsgike dette. Helsedirektoratet var ogsg i gang med interne organisasjonsanalyser i psykiatriske institusjoner og institusjoner under lndssvakeom- sorgen for l finne fram ti1 bedre mlI PI hvordan ressursene ble disponert. Han nevnte ogsl at kurpengesystemet skal bli lagt om fra nyttlr 1977, slik at psykiatriske institusjoner ikke i samme grad vil vaxe bundet ti1 refusjon pr. sykeseng. Man tenkte seg en kombinasjon av et fast tilskudd oget variabelt tilskudd ti1 deenkelte institusjoner basert plflere forhold. hvorav sengeplasser bare var ett. S@rensen la fram et resolusjonsforslag vedrgirende fordeling av stillinger i sentrum - periferi, med utgangspunkt i opprettelsen av nye legestillinger ved Gaustad sykehus. Resolusjonen beklaget opprettelsen av disse legestillingene. Det ble en del replikkveksling om berettigelsen av en slik resolusjon. Ove Lunde tok opp reiseutjevning ti1 seminar. Han mente at institusjonene selv burde dekke utdannelseskandidatenes utgifter ti1 seminarer, men at man som en overgangsordning i noen l r kunne tenke seg muligheten av at seminarer som Dikemark-seminaret og Modum-seminaret ble gjort 50 kr. dyrere, og at dette ekstra belgip ble giremerket ti1 reiserefusjoner for de som hadde dyrest reise. Han ba om en uttalelse fra grsmgitet i den anledning. Abrahamsen tok opp reiseutgifter og seminarutgifter vedrgirende det obligatoriske grunnkurs. Det er slik at de perifere sykehusene vanligvis dekker utgiftene, mens Oslo-sykehusene og enkelte andre sykehus ikke gjgir det. Han tenkte seg muligheten av at enten HelsedirektoratetlSosialdepartementet dekker disse utgiftene ved en sekkebevilgning. eller at fylkene (sykehuseierne) dekker utgiftene ved 5 betale inn en fast sum lrlig for l f l adgang ti1 5 ha utdannelseskandidatplasser. Han mente dette siste var det beste alternativ. Qstbergsa at psykoterapiutvalget var enig i Krokans syn at man burde satse mer p l regionale seminarer. Imidlertid viste erfaringene at det ikke var s l lett I f l de lokale psykiatrimiljwne ti1 I pita seg slike arrangementer selv nlr de ble tilbudt fremragende seminarledere, slik som etter det internasjonale schizofreni-symposiet i Oslo august 1975. Nils Johan Lavik mente at de forskjellige lokale psykiatriske miljwr ville ha stgirre utbytte av tverrfaglige fora enn av rene lokalforeninger under Norsk Psykiatrisk Forening. Arnfinn Teigen mente at sykehuseierne burde betale videreutdannelse av sine leger. Steenfeldf-Foss mente at veien gH nl r det gjaldt utjevning av seminarutgiftene var 5 f i bevilget reisepenger etter sykehuslovens P 8. Vedrgirende resolusjonen om de nye legestillingene p i Gaustad sykehus, sa han at det var blitt ngiye vurdert om Gaustad sykehus skulle nedlegges p.g.a. den vanskelige bemanningssituasjonen, eller om man skulle g l ti1 en tilstrekkelig styrking av staben. Uansett Forvernsenteret og nedleggelse av dette, ville det skjedd en betydelig styrking av Gaustad sykehus’ stab, men premissene for denne styrkingen var n l blitt tragiske p.g.a. saken ved Forvernsenteret.

133

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y Fr

eie

Uni

vers

itaet

Ber

lin o

n 10

/28/

14Fo

r pe

rson

al u

se o

nly.

Referat fra 5rsmgtet i Norsk Psykiatrisk Forening

B$rn Gundby sa at reisedekking ogsl kan vaere et problem sentralt. Han synes ellers at det var et stadig tilbakevendende tema om de vanskelige arbeidsforholdene i periferien. Han mente det var viktig I huske p l at man Iaerer av praktisk arbeid.

Fglgende resolusjoner ble vedtatt: " h n @ t e t st@tter initiativet ti1 prdveordning med psykiatriundervisning for turnuskandi- dater. Samtidig vil imidlertid lrsmdtet anbefale at det arbeides for 1 lette adgangen ti1 P ta turnustjeneste ved psykiatriske institusjoner pP frivillig basis. Forutsetningen for en slik turnustjeneste m l vaere at det legges opp et forsvarlig veilednings- og undervisningstilbud."

Resolusjonsforslaget var I betrakte som en kommentar ti1 lrsmeldingen, og ble enstemmig vedtatt.

" h n @ t e t mener det b@r lpnes adgang ti1 mulighet for etablering av lokale/regionale foreninger under NPF."

Resolusjonen ble vedtatt mot 1 1 stemmer.

" h n @ t e t i Norsk Psykiatrisk Forening 1976 henstiller ti1 styret i samarbeid med Spesialitetskomiteen I arbeide med spqjrsmll vedrdrende gruppef@ringen av psykiatriske institusjoner. Herunder b@r det ogsI vurderes om vi skal arbeide for l f l opphevet gruppefdringen av psykiatriske institusjoner. Styret pglegges fi ta dette opp som sak p% neste Irsm@te."

Forslaget ble vedtatt med 28 mot 9 stemmer.

" h n @ t e t i Norsk Psykiatrisk Forening 1976 ber foreningen I arbeide for l innfdre reiseutjamning ved kurser og seminarer arrangert i foreningens regi. Den praktiske utforming og gjennomf@ring overlates ti1 styret i Norsk Psykiatrisk Forening i samarbeid med foreningens utvalg."

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

"Arsm@tet i Norsk Psykiatrisk Forening 1976 @nsker at kurser og seminarer arrangert av Norsk Psykiatrisk Forening og dens utvalg blir lagt mer spredt over hele landet."

Resolusjonen ble enstemmig vedtatt.

" h n @ t e t i Norsk Psykiatrisk Forening beklager pP bakgrunn av den allerede markerte regionale skjevfordeling av psykiatriske spesialister oppretting av 9 nye legestillinger i Oslo ved Gaustad sykehus. Den relative underbemanning av psykiatere ti1 betjening av den sektor i Oslo som er tillagt Gaustad sykehus bdr skje ved omfordeling av de legestillinger som allerede eksisterer i det psykiatriske helsevern i Oslo."

Forslaget ble vedtatt med 27 mot 7 stemmer.

Fdlgende resolusjon ble ogsP vedtatt:

"Arsm@tet i Norsk Psykiatrisk Forening 1976 har med bekymring notert seg det lave inntektsnivP som selvstendig praktiserende spesialister i psykiatri befinner seg p l i forhold ti1 andre praktiserende spesialister i f@lge Statistisk Sentralbyrls undersgkelser omkring praktiserende legers inntekter. Norsk Psykiatrisk Forening tillegger selvstendig praksis i psykiatri en stor betydningsomet faglig og@konomisk saerlig verdifullt tilbud ti1 befolkningen -en viser ogsl ti1 resultatet av undersflkelsene utfdrt av utvalg for selvstendig praktiserende psykiatere.

134

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y Fr

eie

Uni

vers

itaet

Ber

lin o

n 10

/28/

14Fo

r pe

rson

al u

se o

nly.

Referat fra Qrsmatet i Norsk Psykiatrisk Forening

k s m e t e t pilegger styret snarest via Den norske Iqeforening 1 sdke utvirket en realistisk takstekning som ogsi kan stimulere rekrutteringen ti1 selvstendig psykiatrisk praksis."

Fplgende forslag av Magnus Winger ble besluttet oversendt styret uten realitetsvotering.

"For P bedre kontakten med den primrere helsetjeneste henstiller irsmetet ti1 styret at det arbeider for at det opprettes spesielle stillinger ved de psykiatriske institusjoner for almenpraktiserende leger."

Ti1 slutt takket formannen deltagerne i irsmfltet, de lokale arrangflrene og de som nA g9r ut av styret, for god innsats og erklarte Arsmfltet 1976 for avsluttet .

Styret

Biicker till redaktionen: Barton, R. (1976): Institutional Neurosis. 3rd Edition. Wright, Bristol. 83 s. f 3.00. Bjerre, P. (1976): Frin psykoanalys till psykosyntes. Natur och kultur. Stockholm. 205 s. C:a

Bogen, B. & H. Sundby (red.) (1976): Helsestasjonen - alltid i stopeskjeen. Erfaringer fra en

Crown, S. (ed.) (1976): Psychosexual Problems. Academic Press, London and Grune &

Dalgard. O.S. e t a/ (red.) (1976): Glimt fra psykiatrisk forskning. Universitetsforlaget.

Eitinger. L. & N. Retterstd (1976): Psykoser. 2 utg. Universitetsforlaget. Oslo-Bergen-

Foulds. G.A. (1976): The Hierarchical Nature of Personal Illness. Academic Press Inc.,

Hamilton, M. (ed.)(1976): Fish'sSchizophrenia. 2nd Edition. Wright, Bristol. 212 pp. f5.85. Haugsgjerd, S. & F. Engelstad (1976): Seks samtaler om psykiatri. Pax, Oslo. Jiirstad, J. & E. Ugelstad (red.): Schizophrenia 75. Universitetsforlaget, Oslo-Bergen-

Kesey. K. (1976): Gjokereiret. Pax, Oslo. Langfeldt, G. (1976): Abnorme karakterer. Universitetsforlaget, Oslo-Bergen-Tromse. Lempp, R. (1977): Jugendliche Morder. Hans Huber Verlag, Bern-Stuttgart-Wien. 227 s. Nilsen, T.G. & G. Tuft (1976): Primalterapi. Universitetsforlaget, Oslo-Bergen-Tromse. O'Connell. W. (ed.) ( 1976): Psychotherapy: Theoretical and Technical Readings MSS

Olausson, I. (1976): Meditasjon - magi eller terapi? Cappelens forlag, Oslo. 206 s. Retterstet, N. (1976): Stoff og Alkohol. Bruk og misbruk. Universitetsforlaget.

Satir. V. (1976): Familieterapi. Gyldendal, Oslo. Scbafer, R. (1976): A New Language for Psychoanalysis. Yale University Press. New Haven

Siegler, M. & H. Osmond (1976): Models of Madness, Models of Medicine.

Sirnes, T.B. (1976): b; sette de undertrykte fri. Gyldendal, Oslo. Smith, J.H. (ed.) (1976): Psychiatry and the Humanities. Vol. 1. Yale University Press, New

Sund, A. (1976): Psykiatri og stress under kriser, katastrofer og krig. Universitetsforlaget.

Szekely, L. (1976): Denkverlauf, Einsamkeit und Angst. Verlag Hans H u h ,

World Health Organization: Advances in the Drug Therapy of Mental Illness. Geneva. 1976.

Vart att veta om lakemedel. B. Wahlstroms Bokforlag 1976.

50 kr.

storkommune. Universitetsforlaget, Oslo-Bergen-Tromse.

Stratton New York. 471 pp. f 5.80.

Oslo-Bergen-Tromse.

Tromse.

London. 158 pp. f 5.80.

Tromse.

Information Corp. 350 pp. $ 10.00.

Oslo-Bergen-Tromse.

and London. 394 pp. f 12.00.

Collier-Macmillan, London. 287 pp. f 5.00.

Haven and London. 247 pp. f 7.50.

Oslo-Bergen-Tromse.

Bern-Stuttgart-Wien. 358 s. Fr. 44:-.

170 pp. Sw. fr. 30.-.

I35

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y Fr

eie

Uni

vers

itaet

Ber

lin o

n 10

/28/

14Fo

r pe

rson

al u

se o

nly.