Rapport om nasjonal prøve 2010 Lesing 8. og 9. trinn...NP Lesing på 8.og 9. trinn, 2010 2 Den nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2010 Rapport basert på populasjonsdata

Rapport om nasjonal prøve 2010

Lesing 8. og 9. trinn

ILS Universitetet i Oslo

NP Lesing på 8.og 9. trinn, 2010

2

Den nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2010 Rapport basert på populasjonsdata Wenche Vagle og Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

HOVEDRAPPORT

INNLEDNING ...................................................................................................................................................... 4 VALIDITET ......................................................................................................................................................... 4 RESULTATER FOR PRØVEN SOM HELHET ...................................................................................................... 7 RESULTATER PÅ TEKSTNIVÅ .......................................................................................................................... 9

Variasjon i vanskegrad ................................................................................................................................. 9 Tabellene Avstandstabeller ..................................................................................................................... 10 Nyhetsgrafikken Ålen er nesten forsvunnet ..................................................................................... 10 Internett-annonsen Slaget som forandret verden eller det er utrolig hva man ikke vet ............................................................................................................................................................................... 11 Leserinnlegget Fanga ................................................................................................................................. 12 Kommentarartikkelen Hva er du avhengig av? ............................................................................. 13 Fagartikkelen Hvorfor drømmer jeg? ................................................................................................. 13 Novellen Sjakkspillet ................................................................................................................................... 14 Refleksjon over funnene på tekstnivå ................................................................................................. 15

RESULTATER PÅ OPPGAVENIVÅ ................................................................................................................... 15 LESEMÅTE/ASPEKT OG OPPGAVEFORMAT ................................................................................................. 19 KJØNNSFORSKJELLER ..................................................................................................................................... 20

Kjønnsforskjeller på tekstnivå ................................................................................................................ 22 Kjønnsforskjeller på oppgavenivå ........................................................................................................ 23 ”Jenteoppgaver” og ”gutteoppgaver” .................................................................................................. 25 Utvikling i kjønnsforskjeller fra 8. til 9. trinn på oppgavenivå ............................................... 29

BLANKE SVAR .................................................................................................................................................. 35 OPPSUMMERING AV RESULTATER ............................................................................................................... 41 HOVEDTENDENSER OG PEDAGOGISKE KONSEKVENSER ........................................................................... 43

VEDLEGG ............................................................................................................................................ 45 VEDLEGG 1: TEKNISK RAPPORT 8. OG 9. TRINN ....................................................................................... 45

Item-analyse av alle oppgavene .............................................................................................................. 45 VEDLEGG 2: BESKRIVELSER AV LESEKOMPETANSE PÅ DE FEM ULIKE NIVÅENE ................................. 48

Nivå 1 .............................................................................................................................................................................................. 48 VEDLEGG 3: JENTENES OG GUTTENES SKÅREAVVIK I FORHOLD TIL GRUPPENES FORVENTEDE GJENNOMSNITTSSKÅRER (8. TRINN) ........................................................................................................... 49 VEDLEGG 4: SAMMENLIKNING AV JENTENES OG GUTTENES SKÅREAVVIK-RANGERINGER (8. TRINN) ................................................................................................................................................................ ........... 51 REFERANSER ................................................................................................................................................... 53

Tabeller og figurer Tabell 1: Tekster, tekstdomener, sjangrer og aktuelle fagområder ................................................................... 6 Tabell 2: Oversikt over tekster og oppgaver m/beskrivelser, p-verdier og prestasjonsforskjell ............. 7 Tabell 3: Prosentvis fordeling på prestasjonsnivåer for 8. og 9. trinn ............................................................... 8 Figur 1: Fordeling på prestasjonsnivåer for 8. og 9. trinn ..................................................................................... 8 Tabell 4: Tekster i leseprøven etter økende vanskegrad ......................................................................................... 9 Tabell 5: Tekster i leseprøven etter økende differanse mellom 8. og 9. trinn ................................................. 9 Figur 2: P-verdier for hver av oppgavene på 8. og 9. trinn .................................................................................. 16 Tabell 6: Oppgavene sortert etter økende vanskegrad på 8. trinn ................................................................... 17


3

Tabell 7: Gjennomsnittlige p-verdier for ulike lesemåter og oppgaveformater .......................................... 19 Tabell 8: Kjønnsforskjeller i lesekompetanse, p-verdier og effektstørrelser ................................................. 20 Tabell 9: Kjønnsforskjell i lesekompetanse etter kompetansenivåer (prosentandeler) ........................... 21 Figur 3: Kjønnsforskjell i lesekompetanse etter kompetansenivåer................................................................. 21 Tabell 10: Tekster i leseprøven etter synkende kjønnsforskjell .......................................................................... 22 Tabell 11: Tekster i leseprøven etter økende tilvekst i kjønnsforskjell fra 8.til 9. trinn ............................ 23 Tabell 12: Kjønnsforskjell for lesemåte og oppgaveformat, 8. trinn ................................................................ 24 Tabell 13: Kjønnsforskjell for lesemåte og oppgaveformat, 9. trinn ................................................................ 24 Tabell 14: Økning i kjønnsforskjell for lesemåte og oppgaveformat fra 8. til 9. trinn .............................. 25 Tabell 15: Gutte- og jenteoppgaver definert ved hjelp av to prosedyrer, 8. trinn ....................................... 26 Tabell 16: ”Gutteoppgaver” og ”jenteoppgaver” i fulltekst .................................................................................. 28 Tabell 17: Oppgaver med liten eller stor endring i kjønnsdifferanse fra 8. til 9. trinn.............................. 30 Tabell 18: Oppgaver med minkende kjønnsdifferanse fra 8. til 9. trinn ......................................................... 31 Tabell 19: Oppgaver med økende kjønnsdifferanse fra 8. til 9. trinn ............................................................... 34 Figur 4: Prosentadel elever på 8. og 9. trinn som ikke har svart på hver oppgave .................................... 36 Tabell 20: Prosentandeler blanke svar på hele prøven, delt etter trinn og kjønn ...................................... 38 Tabell 21: Kjønnsforskjell i blanke svar for lesemåte og oppgaveformat (prosentandeler) .................. 38 Figur 5: Prosentadel elever på 8. trinn som ikke har svart på hver oppgave (kjønnsdelt) ..................... 39 Figur 6: Prosentadel elever på 9. trinn som ikke har svart på hver oppgave (kjønnsdelt) ..................... 40


4

Innledning Denne rapporten er basert på resultatene fra bortimot samtlige elever som gjennom-førte leseprøven på 8. og 9. trinn i september 2010. Etter at noen få elever ble strøket pga tekniske problemer med datakvaliteten, er datagrunnlaget for undersøkelsen 57 297 elever på 8. trinn og 57 940 elever på 9. trinn.1 Prøven besto av et hefte med sju tekster og 37 oppgaveenheter.2

Validitet

Prøvetiden var 90 minutter.

I denne rapporten blir resultatene presentert i form av p-verdier, det vil si prosent-andeler elever som fikk godkjent skåre på hver oppgave. For hvert årstrinn blir det rapportert gjennomsnittlige p-verdier for alle elevene og dessuten for jenter og gutter. Dette gjøres både samlet for hele prøven og for hver enkelt oppgave. Oppgavene blir også kategorisert etter ulike kriterier på tekst- og oppgavenivå, og det blir gitt resul-tater totalt og for jenter og gutter basert på disse kriteriene. Forskjellene mellom kjønnene, og også mellom ulike oppgaveformater og lesekompetanser, blir rapportert som effektstørrelser, altså som differanser målt med standardavviket som enhet. Ulike forskjeller mellom resultatene på de to trinnene blir rapportert i form av differanser i p-verdier. Utviklingen i lesekompetanse fra 8. til 9. trinn blir kommentert med utgangspunkt i disse resultatene.

Funnene i undersøkelsen blir fortløpende tolket i lys av kvaliteter ved tekstene og oppgavene i selve prøven, og dessuten med referanse til innsikter fra lese- og tekst-forskning. Når det gjelder 8. trinn, kommenteres også samsvar og ulikheter i funn mellom – på den ene siden – de tre forutgående undersøkelsene fra 2007, 2008 og 2009 og – på den andre siden – inneværende undersøkelse. Til slutt vil vi heve oss litt over de konkrete prøveresultatene og forsøke å si noe om hva resultatene indikerer om lesekompetansen til norske elever ved starten av ungdomsskolen og utviklingen av denne i løpet av det første ungdomsskoleåret, og dessuten komme inn på mulige pedagogiske konsekvenser for leseopplæringen på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Lesing er både en grunnleggende ferdighet i alle fag og del av hovedområdet Skrift-lige tekster i norskfaget, der lesing er eksplisitt forstått som en kulturell kompetanse. I så stor grad som mulig er leseprøven ment å gjenspeile alle disse aspektene ved lesing i Kunnskapsløftet. Siden prøven gjennomføres i begynnelsen av ungdomstrinnet, bygger den på målene for lesing i norskfaget og i de andre fagene etter sjuende årstrinn. Disse kompetansemålene er imidlertid relativt generelle. Tekstutvalget og

1 I og med at ”utvalgene” praktisk talt er identiske med populasjonene, blir resultatene garantert valide eller gyldige. I utvalgsundersøkelser gjøres gjerne signifikanstesting av statistiske forskjeller. Slik testing har ingen plass i populasjonsundersøkelser, og blir derfor ikke foretatt i rapporteringen av resultatene her. 2 Maksimal poenguttelling på prøven var 43 poeng idet alle oppgavene så nær som seks gav ett poeng per godkjent svar. Unntakene var oppgavene 16, 29 og 37, der det ble differensiert mellom godkjente svar som gav henholdsvis ett eller to poeng, og dessuten de tre sammensatte flervalgsoppgavene 3, 7, og 22, som gav henholdsvis to poeng for alt rett og ett poeng for en feil.


5

oppgavene i prøven uttrykker derfor vår fortolkning. Til grunn for utformingen av prøven ligger også kunnskap om lesekompetansen til den aktuelle aldersgruppa.

De store ”lesefagene” norsk, samfunnsfag og naturfag er av naturlige grunner repre-sentert med flest tekster. I årets prøve finnes to reindyrkede naturfaglige tekster og likeledes to reindyrkede samfunnsfaglige tekster.3

Alle så nær som to tekster (Sjakkspillet og Hva er du avhengig av?) er sammensatte tekster – i tråd med læreplanens vektlegging av dette tekstformatet.

Tre av tekstene i prøven vil kunne være aktuelle i mer enn ett fag. Én tekst kombinerer samfunnsfag og RLE (Slaget som forandret verden eller det er utrolig hva man ikke vet). Én tekst tilhører primært matematikkfaget, men har tematisk innslag fra geografi innenfor samfunnsfaget (Avstandstabeller). En tredje tekst (Sjakkspillet) er en norskfaglig tekst, men med en tematikk som gjør den aktuell for RLE-faget.

4

Sett i sammenheng gjennom flere år er intensjonen at leseprøven skal dekke bredden i skolens skriftlige tekstkultur. Men når tekstutvalget for hver enkelt prøve er begrenset til sju-åtte tekster, er det ikke mulig å få med den fulle faglige og tekstlige bredden hvert år. I årets prøve er for eksempel ikke Kroppsøving, Mat-og-helse eller Kunst-og-håndverk representert.

Sjakkspillet og Hva er du avhengig av? er tradisjonelle sammenhengende tekster. Av de fem resterende tekstene er det dog bare Ålen er nesten forsvunnet og Avstandstabeller som i utstrakt grad er kodet ved hjelp av andre uttrykksmidler enn språk. I de tre tekstene Hvorfor drømmer jeg?, Slaget som forandret verden ... og Fanga spiller løpende verbaltekst hovedrollen, mens tegningene og maleriet har mer tradisjonelle funksjoner som illustrasjoner og blikkfang.

5

3 Det er en tematisk sammenheng mellom de to samfunnsfaglige tekstene på slutten av prøveheftet, Fanga og Hva er du avhengig av?, der den siste teksten også refererer eksplisitt til den første. I prøven ble de to tekstene presentert som del av samme prøveenhet. 4 At en tekst er sammensatt, betyr at den er satt sammen av ulike tekster, semiotiske ressurser eller uttrykksformer. Motstykket er en sammenhengende tekst, der hele teksten består av én sammen-hengende verbaltekst som skal leses fra begynnelse til slutt, og som ikke inneholder grafiske elementer som figurer eller illustrasjoner. 5 Kroppsøving var representert i 2009-prøven. Mat-og-helse og KRL/RLE var representert i både 2007- og 2008-prøven.

Tabell 1 gir en oversikt over tekstene som var med i prøven – med opplysninger om tekstdomener, sjangrer og aktuelle fagområder. Tabellen gjengir tekstene i samme rekkefølge som de hadde i prøveheftet.


6

Tekster Tekstdomener og sjangrer Aktuelle fagområder Hvorfor drømmer jeg?

Sakprosa: fagartikkel for barn og unge m/tegning

Naturfag

Ålen er nesten forsvunnet

Sakprosa: nyhetsgrafikk

Naturfag

Sjakkspillet Skjønnlitteratur: novelle

Norsk, RLE

Avstandstabeller Sakprosa: tabeller

Matematikk, geografi

Slaget som forandret verden eller det er utrolig hva man ikke vet

Sakprosa: nett-annonse bestående av to verbaltekster og ett maleri

Samfunnsfag, RLE

Fanga Sakprosa: leserinnlegg m/tegning

Samfunnsfag

Hva er du avhengig av?

Sakprosa: kommentarartikkel

Samfunnsfag

Tabell 1: Tekster, tekstdomener, sjangrer og aktuelle fagområder

Læreplanen ligger til grunn, ikke bare for utvalget av tekster, men også for konstruk-sjonen av oppgaver. I lesing etter Kunnskapsløftet legges det vekt på å finne fram til informasjon, å forstå og tolke tekster, og dessuten å reflektere over dem og komme med kritiske vurderinger. Oppgavene er derfor inndelt i følgende tre kategorier:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhold.

I 2010-prøven var det 62 prosent tolke-oppgaver (23 oppgaver), mens andelene finne- og reflektere-oppgaver var 19 prosent (7 oppgaver i hver kategori). Det er to grunner til at prøven inneholder et moderat antall refleksjonsoppgaver. For det første krever refleksjonsoppgavene at elevene både leser og forstår teksten, og at de mener noe om den på bakgrunn av egne kunnskaper og erfaringer, noe som kan være relativt avansert for elever i begynnelsen av ungdomsskolen. For det andre vil de fleste refleksjonsoppgavene måtte være åpne, og dermed mer tidkrevende å vurdere. Det er dessuten satt en øvre grense på 30 prosent når det gjelder andel åpne oppgaver i prøven.

Elever på åttende og niende trinn er på forskjellige kompetansenivåer når det gjelder lesing. Vi har derfor lagt vekt på å finne fram til tekster med forskjellig lengde og vanskegrad, samt å konstruere oppgaver på forskjellige nivåer.6

Oppgave

Tabell 2 gir en oversikt over tekster og oppgaver i leseprøven med tilhørende beskrivelser. Den gir dessuten et første blikk på resultatene:

Tekst Oppgaveformat Aspekt 8.trinn 9.trinn Dif (9-8)

1 Drøm Flervalg Tolke 54,8 63,1 8,3

2 Drøm Flervalg Tolke 46,0 55,1 9,2

3 Drøm Blandet flervalg Finne 77,5 82,2 4,7

4 Drøm Flervalg Finne 66,9 74,8 8,0

5 Drøm Åpen Reflektere 54,0 62,2 8,3

Gjennomsnitt for Hvorfor drømmer jeg? 59,8 67,5 7,7

6 Fordi prøven i 2010 skulle brukes på 9. trinn i tillegg til på 8. trinn, laget vi en litt mer krevende prøve enn tidligere år slik at den ikke skulle få for stor ”tak-effekt” på 9. trinn.


7

Oppgave Tekst Oppgaveformat Aspekt 8.trinn 9.trinn Dif (9-8)

6 Ålen Flervalg Reflektere 66,1 73,9 7,8

7 Ålen Blandet flervalg Tolke 51,8 61,3 9,5

8 Ålen Flervalg Tolke 46,2 52,3 6,1

9 Ålen Flervalg Tolke 23,3 32,4 9,1

Gjennomsnitt for Ålen er nesten forsvunnet 46,9 55,0 8,1

10 Sjakk Flervalg Tolke 63,1 69,9 6,8



13 Sjakk Flervalg Tolke 81,9 80,7 -1,1



16 Sjakk Åpen Reflektere 50,6 54,7 4,1

17 Sjakk Flervalg Reflektere 28,1 34,6 6,5


Gjennomsnitt for Sjakkspillet 63,6 67,7 4,1

19 Avstand Flervalg Finne 39,0 43,5 4,5

20 Avstand Åpen Finne 38,2 46,0 7,7

21 Avstand Flervalg Finne 63,0 67,9 4,8

22 Avstand Blandet flervalg Tolke 44,5 50,2 5,7

Gjennomsnitt for Avstandstabeller 46,2 51,9 5,7

23 Slaget Flervalg Tolke 62,3 69,0 6,7

24 Slaget Åpen Finne 69,7 76,7 6,9

25 Slaget Åpen Tolke 63,7 73,2 9,5



28 Slaget Flervalg Reflektere 30,4 36,5 6,1

29 Slaget Åpen Tolke 47,0 54,1 7,0

Gjennomsnitt for Slaget som forandret verden ... 47,0 54,6 7,6

30 Fanga Flervalg Tolke 60,5 67,9 7,3



35 Fanga Åpen Tolke 74,3 79,5 5,2

Gjennomsnitt for Fanga 55,2 62,7 7,6

33 Avhengig Flervalg Tolke 55,4 65,3 9,9

34 Avhengig Flervalg Finne 25,6 32,8 7,2

36 Avhengig Åpen Reflektere 56,9 65,6 8,7

37 Avhengig Åpen Reflektere 39,3 52,2 12,9 Gjennomsnitt for Hva er du avhengig av? 44,3 54,0 9,7

Gjennomsnitt for hele prøven 53,2 60,0 6,8

Tabell 2: Oversikt over tekster og oppgaver m/beskrivelser, p-verdier og prestasjonsforskjell

Resultater for prøven som helhet Tabell 2 viser hvordan oppgavene kan beskrives etter ulike kriterier. Tabellen inne-holder videre gjennomsnittlige resultater i form av p-verdier for alle elever på begge trinn og dessuten differansene mellom de to trinnene. Etter resultatene for hver enkelt


8

oppgave kommer gjennomsnittsresultatene for hver tekst med uthevet skrift. Til slutt oppgis gjennomsnittsresultatene for hele prøven.

Den gjennomsnittlige p-verdien på hele leseprøven var 53,2 på 8. trinn og 60,0 på 9. trinn. Det vil altså si at en gjennomsnittselev på 8. trinn klarte 53,2 prosent av oppgavene, mens en gjennomsnittselev på 9. trinn klarte 60 prosent av oppgavene. Standardavvikene var henholdsvis 18,0 på 8. trinn og 16,6 på 9. trinn.

Tabell 3 framstiller den prosentvise fordelingen av elevene på de fem prestasjons-nivåene (jf. vedlegg 2), samt differansen mellom 8. og 9. trinn. Differansene avspeiler utviklingen i lesekompetanse gjennom det ene skoleåret som skiller elevgruppene.

Prestasjonsnivåer 8. trinn 9. trinn Differanser (8-9)

Nivå 1 7,4 4,7 2,7

Nivå 2 22,1 14,5 7,6

Nivå 3 37 30,7 6,3

Nivå 4 23 28 -5

Nivå 5 10,5 22,1 -11,6

Tabell 3: Prosentvis fordeling på prestasjonsnivåer for 8. og 9. trinn

Figur 1 er en grafisk framstilling av tabell 3. Vi ser tydelig at det er noe større spred-ning i prestasjonene på 8. trinn enn på 9. trinn, noe som reflekterer at prøven primært er utviklet for dette trinnet. Tilveksten i lesekompetanse fra 8. til 9. trinn viser seg først og fremst i at større andeler av elevene på 9. trinn befinner seg på de to øvre prestasjonsnivåene, men også i at færre har så lav lesekompetanse at de havner på de to laveste nivåene.

Figur 1: Fordeling på prestasjonsnivåer for 8. og 9. trinn


9

Resultater på tekstnivå

Variasjon i vanskegrad

Vanskegraden til hver enkelt oppgave avhenger både av kvaliteter ved selve oppgaven (lesemåte, oppgaveformat og konkret oppgaveformulering) og av kvaliteter ved teksten oppgaven er knyttet til (tema/innhold, sjanger, uttrykksmidler inkludert språk-bruk, lengde/informasjonsmengde, leserhenvendelse, identifikasjonsmuligheter, etc.) – og dessuten av hver enkelt lesers interesser, motivasjon og bakgrunnskunnskaper. Vi har ingen mulighet til å bestemme bidragene til vanskegraden fra tekst og oppgave hver for seg. Men når det er konstruert varierte oppgaver til de ulike tekstene, har vi erfart at gjennomsnittsverdien for alle oppgavene tilknyttet en bestemt tekst, kan brukes som en indikator på tekstens vanskegrad. Målt på denne måten viser tabell 4 tekstene i 2010-prøven etter økende vanskegrad, sortert etter de gjennomsnittlige p-verdi-skårene på 8. trinn. Sorteringen blir nesten identisk på 9. trinn, med unntak av at Slaget som forandret verden ... og Ålen er nesten forsvunnet bytter plass:

Tekst 8. trinn 9. trinn Dif (9-8)

Sjakkspillet 63,6 67,7 4,1

Hvorfor drømmer jeg? 59,8 67,5 7,7

Fanga 55,2 62,7 7,6

Slaget som forandret verden … 47,0 54,6 7,6

Ålen er nesten forsvunnet 46,9 55,0 8,1

Avstandstabeller 46,2 51,9 5,7

Hva er du avhengig av? 44,3 54,0 9,7

Tabell 4: Tekster i leseprøven etter økende vanskegrad

Tabellen viser at det er spredning i vanskegrad mellom de ulike tekstene. Spredningen er imidlertid mindre enn hva den var i 2009-prøven, som inneholdt to virkelig lette tekster.

Siste kolonne i tabell 4 viserat det ser ut til å foreligge en tekst-avhengig variasjon i størrelsen på differansen mellom prestasjonene på 8. og 9. trinn. Tabell 5 viser denne variasjonen sortert etter økende differanse mellom 8. og 9. trinn:

Tekst 8. trinn 9. trinn Dif (9-8)

Sjakkspillet 63,6 67,7 4,1

Avstandstabeller 46,2 51,9 5,7

Slaget som forandret verden 47,0 54,6 7,6

Fanga 55,2 62,7 7,6

Hvorfor drømmer jeg? 59,8 67,5 7,7

Ålen er nesten forsvunnet 46,9 55,0 8,1

Hva er du avhengig av? 44,3 54,0 9,7

Gjennomsnittlig differanse (oppgavenivå) 6,8

Tabell 5: Tekster i leseprøven etter økende differanse mellom 8. og 9. trinn

2010-prøven inneholdt fire krevende tekster med p-verdier på 40-tallet, to ”halv-lette” tekster med p-verdier rundt 60, og én tekst (Fanga) med en p-verdi rett over gjennomsnittet for prøven som helhet. Kombinert med fraværet av virkelig lette


10

tekster med p-verdier opp på 70- og 80-tallet, gav dette 2010-prøven en litt annen profil enn 2007- og 2009-prøvene. På oppgavenivå var imidlertid spredningen i vanskegrad mye større, som vi skal se seinere.

Det er altså et tydelig skille mellom to grupper tekster i 2010-prøven. På den krevende siden er det fire sakprosatekster beregnet på et mer voksent publikum (Hva er du avhengig av?, Avstandstabeller, Ålen er nesten forsvunnet og Slaget som forandret verden ... ). På den ”gjennomsnittlige” og ”halv-lette” siden finner vi tre tekster som enten er skrevet av en ung person om et tema som opptar barn og unge (Fanga), eller er skrevet spesifikt for barn og unge (Hvorfor drømmer jeg?), eller handler om barn i den aktuelle aldersgruppa (novellen Sjakkspillet av Roy Jacobsen). La oss se litt nærmere på tekstene, idet vi begynner i den krevende enden med tekstene som primært er beregnet på mer voksne lesere – med den fullt utviklede lesekompetansen som elevene på ungdomstrinet skal strekke seg mot.

Tabellene Avstandstabeller

For elever i starten av ungdomsskolen ligger førerkortet i en fjern framtid, og de har neppe videre erfaring med å planlegge kjøreruter ved hjelp av internett og tekster som Avstandstabeller. Slike tekster krever en spesialisert form for lesekompetanse, men det er egentlig ikke så komplisert å hente ut rett informasjon bare man har skjønt prinsippet for organiseringen av informasjonen. Det påfallende med spredningen i skårene på de fire oppgavene knyttet til denne teksten (se tabell 2), er at elevene presterer relativt godt på den ene oppgaven som ligger tett på en realistisk lese-situasjon (oppgave 21: ”Finn fram til den raskeste kjøreruten mellom Fredrikstad og Stavanger? Hvor lang tid tar det å kjøre denne strekningen?”). På 8. trinn klarte 63 prosent av elevene dette, mens hele 67,9 prosent av elevene på 9. trinn mestret denne oppgaven. Dette er skårer som ligger markant over gjennomsnittene på prøven som helhet (henholdsvis 53,2 % på 8. trinn og 60,0 % på 9. trinn). De øvrige oppgavene krever at man holder styr på større mengder informasjon. Slik sett er skårene på denne teksten i samsvar med gjentatte funn i PISA-undersøkelsene, som har vist at norske elever gjør det forholdsvis bra på lesing av tabeller, bare ikke de konkrete leseoppgavene krever utholdenhet og detaljert lesing av mye informasjon, for da faller de gjennom (Roe og Vagle 2010).

Den gjennomsnittlige differansen i prestasjoner mellom 8. og 9. trinn var 5,7 på denne teksten, altså noe mindre enn den gjennomsnittlige differansen for alle oppgavene på 6,8. Hvorfor tilveksten i lesekompetanse fra 8. til 9. trinn er moderat for tabell-lesing, er vanskelig å si. Oppgave 20 skiller seg ut med en større differanse (7,7) enn de andre oppgavene tilknyttet denne teksten. Oppgaven er åpen, men den krever bare kopiering av to tall fra tabellene. Likevel kan dette ha slått sterkere ut for elevene på 8. enn 9. trinn. Det kan også være at elevene på 9. trinn, som del av den generelle modningen og kognitive utviklingen, i større grad klarer å se sammenhengen med oppgave 19, som også angår avstanden mellom Kristiansund og Namsos.

Nyhetsgrafikken Ålen er nesten forsvunnet

Ålen er nesten forsvunnet er en sammensatt tekst i den forholdsvis nye avissjangeren nyhetsgrafikk. Denne sjangeren bygger dels på naturfagenes lange tradisjon for å formidle prosesser og fenomener ved hjelp av stilisert tegninger og sammensatte uttrykk, dels på datateknologiens videreutviklinger av disse uttrykksmåtene.Teksten inneholder mye, og til dels kompleks, informasjon i en tett integrert helhet med


11

forholdsvis få innslag av redundans. De forskjellige tekstelementene er kodet ved hjelp av ulike tegnsystemer. Vi finner verbalspråk (hovedsakelig overskrifter og punktlister), stiliserte tegninger, fargekoder, et kart med noen markeringer og tilhørende kodenøkkel, samt en grafisk framstilling av ålens livssyklus som en sirkel med navngitte tegninger av ålen i sine ulike livsstadier. Alle elementene er pakket sammen i en innrammende layout. De språklige elementene er preget av naturfaglige fremmedord, høyt abstraksjonsnivå og en tettpakket nomialsyntaks. Mens verbalspråklige tekster er organisert i tid, er visuelle multimodale tekster primært organisert i rom. Ål-teksten tilbyr ingen tydelig lesesti. Den store ål-tegningen fungerer imidlertid som blikkfang, og gjør således krav på leserens interesse innledningsvis. Videre innbyr antydningene til stiplede linjer, som deler siden i tre, til å lese teksten fra øverst til nederst – i alle fall for en leser som er vant til skriftens organisering og som vil sikre seg å få med seg all informasjonen.

Kompetente lesere av slike tekster vet at de må tolke verbaltekst og andre uttrykks-elementer i sammenheng. Kanskje utfordringen for dagens barn og unge er at de, fra sin mediebruk på fritiden, er vant til at meningsinnholdet i visuelle romlige tekster – det være seg TV, film eller dataspill – er umiddelbart tilgjengelig uten at man trenger å ta i bruk mer formell lesekompetanse tilegnet på skolen?

Ålen er nesten forsvunnet er produsert for et voksent, avislesende publikum, og var ventet å være krevende for elever ved starten av ungdomsskolen. Det er heller ikke uventet at elevene på 9. trinn gjør det markant bedre enn elevene på 8. trinn på denne teksten (gjennomsnittlig differanse: 8,1). Kompetansen i akademisk-byråkratiske uttrykksmåter utvikles på ungdomsskolen og på videregående skole – hos de elevene som faktisk utvikler denne kompetansen (og det er ikke alle). Når det gjelder den naturfaglige multimodaliteten, antar vi at elevenes kompetanseutvikling får støtte i læremidlene som brukes på ungdomsskolen, der denne typen sammensatte uttrykk er svært framtredende.

Selv om ål-teksten var vanskelig for elevene, ser vi en interessant variasjon i skårene på de ulike oppgavene, noe vi kommer tilbake til under diskusjonen av vanskelige og lette oppgaver under.

Internett-annonsen Slaget som forandret verden eller det er utrolig hva man ikke vet

Internett-annonsen til Røde Kors med den lange og undringsskapende tittelen Slaget som forandret verden eller det er utrolig hva man ikke vet er satt sammen av tre tekster, som kunne ha fungert hver for seg. Slik sett er forfatterangivelsen ”av Ingebrigt Steen Jensen” ikke helt dekkende, for Steen Jensen har bare skrevet det utforskende og relasjonsbyggende essayet eller kåseriet.7

7 Det er en glidende overgang mellom essayet og kåseriet, og Steen Jensens tekst befinner seg et sted midt imellom. Mens essayet primært er en sjanger for kunnskapsutvikling, resonnement og refleksjon, er kåseriet grunnleggende en meningssjanger, selv om holdningen eller tendensen kan være tilslørt. Begge sjangerne har en assosiativ struktur preget av lekende tankesprang og uventede sammenhenger. Og begge sjangerne har rom for personlig erfaringer, og bruker gjerne en innstendig mottakerhenvendelse og underholdende innslag som midler for å overbevise eller overtale mottakerne av teksten.

Maleriet viser Slaget som forandret verden i en tidsriktig stil fra midten av 1800-tallet. Det fungerer som et blikkfang i annonsen og som en utfyllende beskrivelse av slagmarken som omtales i Steen Jensens tekst. De dominerende fargene i maleriet er blått og hvitt, mens


12

rødfargen i soldatenes flagg og hodeplagg plukkes opp i små elementer i layout-en til de øvrige to tekstene, og har en sammenbindende funksjon i helheten.

I kampen om oppmerksomhet har altså Røde Kors valgt en dobbeltstrategi. Dels beholder organisasjonen ordet selv – i den korte, informasjonstette og hovedsakelig upersonlige teksten til slutt. Dels har organisasjonen delegert ordet til reklamemannen Steen Jensen, som er kjent for sine effektive kommunikasjonsstrategier bygd på journalistikk, dramatisering og personlig engasjement. Steen Jensens hovedgrep i denne teksten er å ta utgangspunkt i sin egen kunnskapsløshet, for så å bygge et vi-fellesskap med leseren, der begge parter sammen utvider sin kunnskapsbase.

Som det går fram av tabell 2, var det ganske stor spredning i skårene på de ulike oppgavene tilknyttet denne teksten. Elevene har særlig hatt problemer med oppgavene 26, 27 og 28, som alle krever avansert tekstlingvistisk kompetanse. De to førstnevnte krever at man skjønner sjangerens tidvis implisitte og springende koherens, mens oppgave 28 krever at man oppfatter hva forskjellen mellom de to verbaltekstene består i.

I skriveopplæringen jobbes det mye med sjangerne essay og kåseri på ungdoms-trinnet, og en god del elever utvikler sin tekstkompetanse på dette området i løpet av ungdomsskolen. Men på starten av ungdomstrinnet har de fleste en vei å gå, slik leseresultatene på denne tekst-enheten viser.

Leserinnlegget Fanga

Prøveenheten Fanga/Hva er du avhengig av? hadde samlet en gjennomsnittlig p-verdi på 49,7 på 8. trinn og 58,4 på 9. trinn. Enheten bestod av to meningsytringer fra Aftenposten, et leserinnlegg av 16-årige Gnome skrevet til barne- og ungdomssiden Si ;D og en signert kommentarartikkel av forfatteren Frank Lande. Fire av oppgavene var knyttet til leserinnlegget og fire til kommentarartikkelen. De to tekstene hadde ulik vanskegrad, slik tabell 2 viste.

Ikke uventet var leserinnlegget skrevet av og for ungdom lettere tilgjengelig for elevene enn den ”voksne” kommentarartikkelen. Leserinnlegget har en tematikk som er aktuell for åttende- og niendeklassingene. Det var dessuten utstyrt med en interessevekkende tegning av en gutt som kjemper seg ut av en dataskjerm med et innbitt uttrykk i ansiktet. Videre skaper skribentens alder og posisjon identi-fikasjonsmuligheter for elevene. Leserinnlegget er i tillegg en meningssjanger som det jobbes mye med i skriveopplæringen på mellomtrinnet.

Gnomes leserinnlegg uttrykker et begrunnet standpunkt og avsluttes med en oppfordring til handling (om enn noe indirekte idet oppfordringen er rettet til ham selv). Vi kan reformulere standpunktet og handlingsoppfordringen omtrent slik: ”Mange barn og unge er avhengige av online-spillet World-of-Warcraft; dette stjeler tid og krefter fra viktigere gjøremål; derfor bør barn og unge komme seg ut av avhengigheten sin”. Gnome underbygger standpunktet sitt med en personlig jeg-fortelling, og teksten er hovedsakelig holdt i en muntlig, fortellende verbalstil. Vurderinger og ekspressivt innhold og er gjerne uttrykt i egne setninger:” Alt dette er utruleg skummelt å tenkje på, men det er sanninga”; ”Du har heilt rett!”. Gnome benytter også et mer ”voksent språk” i setninger som ”Gjennomsnittleg speletid ligg på ca. 4-8 timar om dagen, ofte meir”, ”World of Warcraft har lenge vore min fyrste prioritet”, ”Eg merkar at eg har utvikla tendensar til å bli aggressiv …”. Sannsynligvis er det ordvalget og grammatikken i slike passasjer, kombinert med lengden på teksten,


13

som har gjort at åttende- og niendeklassingene har prestert middels – og ikke høyere – på denne teksten.

Kommentarartikkelen Hva er du avhengig av?

Den ”voksne” tekststrukturen og det ”voksne” språket ser vi hos kom-mentarskribenten Frank Lande. Lande vet at hans standpunkt er kontroversielt. Han presenterer derfor først underbyggingen av standpunktet, og gjør dette som en dialek-tikk mellom saklige argumenter og åpne, men sterkt appellerende, spørsmål til leserne. Referanser til Gnomes leserinnlegg inngår som ett av Landes argumenter. Denne strategien gjør at Landes standpunkt virker både tilforlatelig og godt fundert når det presenteres i siste avsnitt. Språkbruken hans har en dobbeltkarakter. På den ene siden er språket sterkt appellativt på grunn av alle de inkluderende spørsmålene til leserne og den felleskaps-skapende vi-retorikken i de siste par avsnittene (”… gir oss anledning …”; ”vårt samfunn”). På den andre siden er språket upersonlig og akademisk-byråkratisk:”Grunnen til at Magnus er dyktig og ungdommer som ’Gnome’ er avhengige, er at førstnevnte driver med noe vårt samfunn forstår og anerkjenner som bra. Én del av denne forståelsen og anerkjennelsen er basert på sjakkspillets tradisjon, og en annen del på at han tjener gode penger på å spille sjakk”. Dette er et språkregister som svært få elever behersker i sin lesing og skriving ved starten av ungdomsskolen, men som de bør utvikle i løpet av ungdomsskolen. At en del av elevene faktisk gjør det, ser vi tydelig i den forholdsvis store differansen i gjennomsnittlige prestasjoner mellom 8. og 9. trinn på denne teksten (9,7). Veien til å lære dette ”voksne” språkregisteret er å ta det i bruk – i lesestoff til å begynne med.

Hva er du avhengig av? hadde prøvens aller laveste p-verdi. Om det betyr at denne teksten faktisk var prøvens aller mest krevende tekst, er vanskelig i si. Teksten var plassert helt til sist i prøveheftet, og den hadde to åpne refleksjonsoppgaver. Disse omstendighetene kan også ha bidratt til de svake resultatene på denne teksten.

Fagartikkelen Hvorfor drømmer jeg?

Hvorfor drømmer jeg? hadde p-verdier markant over gjennomsnittet både på 8. og 9. trinn. Artikkelen er hentet fra en fagbok for barn og unge ved tittel Hva er jeg? En bok om kropp, gener og personlighet (av Robert Winston; oversatt av Eirik Newth). Fagartikkelen er en kunnskapssjanger med bestemte framstillingsformer og struktureringsmåter og ofte med et tydelig markert forholdet mellom sender og mottaker. Mottakerbevisstheten er tydelig i Hvorfor drømmer jeg?, som har et innhold, en utdypning og organisering av innholdet, en språklig koding og en henvendelsesform som er godt tilpasset et ungt publikum.

Den mellompersonlige strukturen preger hele teksten – i gjentagende forekomster av ”jeg”, ”du” og spørsmål; i markeringen av forfatterens autoritative kilder (”søvn-forskerne”, ”noen eksperter”); og dessuten i vurderingene og ekspressivene i inn-ledningen og avslutningen (”Drømmer kan være skremmende, merkelige og fantas-tiske”; ”Det er en skremmende opplevelse”). Særlig tydelig er henvendelsen og skapingen av identifiseringsmuligheter for tekstens unge lesere i åpningen, der uttrykksmidlene også omfatter en åpen og forunderlig tegning – en silhuett av hodet til en jente med hestehale, påtegnet en del merkelige detaljer, som kan tolkes som drømmerester.


14

I tråd med sjangerkonvensjonene for fagartikkelen, tar teksten utgangspunkt i et over-ordnet tema, som presenteres i tittel og ingress. Temaet brytes ned i deltemaer, som er markert med interessevekkende underoverskrifter i en oversiktlig lay-out. Fram-stillingen er i all hovedsak sakelig, men med innslag av følelser, vurderinger og appeller. Mens fagartikler for voksne som oftest primært er skrevet i en nominalstil der prosesser framstår som ”ting”, er denne teksten primært skrevet i en verbalstil der handlingene og hendelsene er kongruent kodet på den måten barn naturlig uttrykker seg. Hovedgrepet forfatteren har tatt er å dramatisere vekselvis ”jeg” og ”du” – to pronomener som henter sin referanse og dermed sitt innhold fra konteksten. På denne måten blir altså leseren den handlende og erfarende part i teksten, noe som er en effektiv inkluderingsstrategi. Dette kan ha bidratt til at elevene har engasjert seg i teksten.

Novellen Sjakkspillet

Med sine tre sider tekst var Roy Jacobsens novelle Sjakkspillet prøvens lengste tekst. Dette forhindret ikke at Sjakkspillet også var prøvens letteste tekst med gjennom-snittlige p-verdier på 63,6 på 8. trinn og 67,7 på 9. trinn. Barn og unge utvikler tidlig, lenge før formell skolegang, grunnleggende kompetanse i fortellingens språk og tekststruktur. En fortelling har et hendelsesforløp i utvikling. Den handler om noen som gjør noe, og er hovedsakelig framstilt på en måte som ligner den barn naturlig tar i bruk når de tilegner seg sitt muntlige språk. Tekstsammenhengen skapes gjennom tidsmarkører og kjeder av referanser til handlende subjekter – noe som ligger nær den dagligdagse erfaringen.

Sjakkspillet er tilsynelatende en svært enkel fortelling om to gutter i 10-årsalderen som går på skitur til Grefsenkollen for å kjøpe røyk til moren til den ene, men novellen handler vel så mye om det underliggende psykologiske spillet mellom de to guttene og om utviklingen i samhandlingen og relasjonen mellom dem. Arne, den av de to guttene som omtales i tredjeperson, har en hemmelighet, som bare delvis av-sløres i løpet av teksten. Disse karakterene og denne tematikken åpner for identifika-sjonsmuligheter på flere plan for elevene i begynnelsen av ungdomsskolen, ikke minst for guttene.

Roy Jacobsen er en dreven novellist som vet å sentrere fortellingen rundt et problem og å bygge opp handlingen mot en spenningstopp både på det ytre og det indre plan. Men den aktuelle novellen har en enkel komposisjon og fortellemåte, noe som gjør den lett tilgjengelig både for barn og voksne. Hendelsesforløpet utspilles kronologisk i ett enkelt tidsplan. Synsvinkel og fortellerstemme ligger fast hos jeg-personen. Scenisk framstilling med replikker veksler med korte partier i personal framstilling, der leseren får ta del i jeg-personens observasjoner og tankeinnhold formidlet i hans eget språk. Gjennom denne fortellerteknikken, rendyrker Roy Jacobsen det knappe og konsise språket, der tanker, replikker, handlinger og hendelser får tale for seg selv og også for jeg-fortellerens til dels irrasjonelle og ubevisste sjelsliv, men få elever har livserfaring, psykologisk innsikt og tekstkompetanse nok til å tolke dette planet i novellen.

Teksten har minst differanse i prestasjoner mellom 8. og 9. trinn (4,1 prosentpoeng). Det ser altså ut til at elevene på mellomtrinnet har kommet forholdsvis langt i sin utvikling av lese- og tekstkompetanse når det gjelder fortellende tekster. Et blikk på oppgavene med svakere prestasjoner og høyere differanse enn gjennomsnittet for teksten, sier noe om hvilke områder av fortellingskompetansen som fortsatt er i klar


15

utvikling på ungdomstrinnet. Dette gjelder oppgavene 16, 17 og 18. Oppgave 16 krever at leseren forstår dobbeltbetydningen og metaforikken som ligger i novellens tittel, mens oppgavene 17 og 18 krever tolkning av det indre, psyko-sosiale, planet i novellen.

Oppgave 11 er den eneste oppgaven uten prestasjonsdifferanse mellom de to trinnene. Oppgave 13, som viser en svak prestasjonsdifferanse i 8. trinns favør, er gjengitt i tabell 18, og blir kommentert ytterligere i den forbindelse.

Refleksjon over funnene på tekstnivå

Analysen på tekstnivå har vist mye av det samme som PISA-undersøkelsene i 2000 og 2009, der ett av hovedfunnene var at norske elever gjorde det spesielt svakt på tekster og oppgaver som de fleste ungdommer vil oppfatte som ”voksne” og ”kjedelige”. I likhet med elevene i Sverige og Danmark, og til forskjell fra finske elever, har norske elever en tendens til å slippe tidlig tak i de kjedelige tekstene og oppgavene. De fordyper seg mer når tekst og oppgave oppleves som interessant eller morsom (Kjærnsli m.fl. 2007: 141; Roe og Vagle 2010: 90). Isolert sett, for elevene i begynnelsen av ungdomstrinnet, er ikke dette funnet spesielt alarmerende, for det er i løpet av ungdomsskolen at vi forventer at elevene for alvor skal begynne å utvikle sin lesekompetanse i de aktuelle sjangerne og språkregistrene. Analysen av differansene mellom prestasjonene på 8. og 9. trinn viste da også at dette gjennomgående faktisk skjer. Men resultatene fra PISA-undersøkelsene indikerer at altfor få av de norske elevene utvikler en ”voksen” lesekompetanse innenfor sakprosasjangere som er viktige i videregående og høyere utdanning, i arbeidslivet, i den offentlige debatt, samt for å ivareta egne interesser som borger i et demokratisk informasjonssamfunn.

Resultater på oppgavenivå Prøven hadde en god spredning i vanskegrad, med gjennomsnittlige p-verdier for de ulike oppgavene fra 17,2 til 86,2 på 8. trinn, og fra 21,8 til 86,3 på 9. trinn. Figur 2 viser p-verdier for hver oppgave på 8. og 9. trinn.


16

Figur 2: P-verdier for hver av oppgavene på 8. og 9. trinn

Figur 2 og tabell 6 viser oppgavene sortert etter synkende vanskegrad på 8. trinn. Som vi ser, var det 10 oppgaver med p-verdier under 40 på 8. trinn, mot bare 4 oppgaver med så lave p-verdier på 9. trinn. Rangeringene av oppgavene er noenlunde de samme på begge trinn, bare med små omrokkeringer for enkelte oppgaver. Den venstre kolonnen viser en grunnleggende 3-delt inndeling i vanskegradene vanskelig (12 oppgaver), middels vanskelig (13 oppgaver) og lett (12 oppgaver).

Vanske–grad

Opp–gave

Tekst Oppgave–format Aspekt 8. trinn 9. trinn

Dif (9-8)

Svært vanskelig 27

Slaget Flervalg Tolke 17,2 21,8 4,7

Svært vanskelig 9

Ålen Flervalg Tolke 23,3 32,4 9,1

Svært vanskelig 34

Avhengig Flervalg Finne 25,6 32,8 7,2

Vanskelig 17 Sjakk Flervalg Reflektere 28,1 34,6 6,5 Vanskelig 32 Fanga Flervalg Tolke 29,5 41,6 12,2 Vanskelig 28 Slaget Flervalg Reflektere 30,4 36,5 6,1 Vanskelig 20 Avstand Åpen Finne 38,2 46,0 7,7 Vanskelig 26 Slaget Flervalg Tolke 38,9 50,8 11,9 Vanskelig 19 Avstand Flervalg Finne 39,0 43,5 4,5 Vanskelig 37 Avhengig Åpen Reflektere 39,3 52,2 12,9 Vanskelig 18 Sjakk Flervalg Tolke 40,2 51,2 10,9 Vanskelig 22 Avstand Smst. flervalg Tolke 44,5 50,2 5,7 MIddels 2 Drøm Flervalg Tolke 46,0 55,1 9,2 Middels 8 Ålen Flervalg Tolke 46,2 52,3 6,1 Middels 29 Slaget Åpen Tolke 47,0 54,1 7,0 Middels 16 Sjakk Åpen Reflektere 50,6 54,7 4,1

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Slag

et27

Ålen

9Fa

nget

34Sj

akk1

7Fa

nget

32Sl

aget

28Av

stan

d20

Slag

et26

Avst

and1

9Fa

nget

37Sj

akk1

8Av

stan

d22

Drøm

2Ål

en8

Slag

et29

Sjak

k16

Ålen

7Dr

øm5

Drøm

1Fa

nget

33Fa

nget

31Fa

nget

36Sj

akk1

4Fa

nget

30Sl

aget

23Av

stan

d21

Sjak

k10

Slag

et25

Ålen

6Dr

øm4

Slag

et24

Fang

et35

Drøm

3Sj

akk1

5Sj

akk1

3Sj

akk1

2Sj

akk1

1

8.trinn 9.trinn


17

Vanske–grad

Opp–gave

Tekst Oppgave–format Aspekt 8. trinn 9. trinn

Dif (9-8)

Middels 7 Ålen Smst. flervalg Tolke 51,8 61,3 9,5 Middels 5 Drøm Åpen Reflektere 54,0 62,2 8,3 Middels 1 Drøm Flervalg Tolke 54,8 63,1 8,3 Middels 33 Avhengig Flervalg Tolke 55,4 65,3 9,9 Middels 31 Fanga Flervalg Tolke 56,4 61,9 5,5 Middels 36 Avhengig Åpen Reflektere 56,9 65,6 8,7 Middels 14 Sjakk Flervalg Tolke 58,1 61,0 2,9 Middels 30 Fanga Flervalg Tolke 60,5 67,9 7,3 Middels 23 Slaget Flervalg Tolke 62,3 69,0 6,7 Lett 21 Avstand Flervalg Finne 63,0 67,9 4,8 Lett 10 Sjakk Flervalg Tolke 63,1 69,9 6,8 Lett 25 Slaget Åpen Tolke 63,7 73,2 9,5 Lett 6 Ålen Flervalg Reflektere 66,1 73,9 7,8 Lett 4 Drøm Flervalg Finne 66,9 74,8 8,0 Lett 24 Slaget Åpen Finne 69,7 76,7 6,9 Lett 35 Fanga Åpen Tolke 74,3 79,5 5,2 Lett 3 Drøm Smst. flervalg Finne 77,5 82,2 4,7 Svært lett 15 Sjakk Flervalg Tolke 79,2 81,6 2,4 Svært lett 13 Sjakk Flervalg Tolke 81,9 80,7 -1,1 Svært lett 12 Sjakk Flervalg Tolke 84,9 89,0 4,1 Svært lett 11 Sjakk Flervalg Tolke 86,2 86,3 0,0

Gjennomsnitt for hele prøven 53,2 60,0 6,8

Tabell 6: Oppgavene sortert etter økende vanskegrad på 8. trinn

De statistiske analysene bekrefter at det gjennomsnittlig var de flinkeste elevene som klarte de vanskeligste oppgavene (se Vedlegg 1: Teknisk rapport med item-analyse).

Vi ser nærmere på de fire oppgavene som var krevende for elevene både på 8. og 9. trinn. Oppgave 27 tilknyttet Slaget som forandret verden … var settets aller van-skeligste oppgave. Den lyder:

27 Til slutt i teksten står det: «Aldri har så mange hatt så få å takke for så mye.» Hvem mener forfatteren det er som kan takke hvem her? A De frivillige samaritanerne kan takke arbeidere i Røde Kors. B Soldatene ved Solferino kan takke Henri Dunant. C Soldater som er i krig, kan takke Winston Churchill. *D Millioner av mennesker kan i dag takke innbyggerne i Castiglione.8

Som nevnt under gjennomgangen av tekstene, krevde denne teksten avansert tekstlingvistisk kompetanse, nemlig forståelse av kåseriets tidvis springende innholds-sammenheng. I denne oppgaven var det også mye konkurrerende informasjon, noe item-analysen viser at et stort flertall av elevene har latt seg forvirre av. Det kreves konsentrasjon og et velutviklet kognitivt arbeidsminne for å få fatt i og holde fast på tekstsammenhenger som strekker seg over flere innholdsrike avsnitt. Den gjennom-snittlige differansen i prestasjoner mellom 8. og 9. trinn var moderat på denne opp-

8 Her, og videre utover i rapporten, er rett svar merket med stjerne (*).


18

gaven, hvilket kan være et tegn på at tilveksten i denne typen tekstlingvistisk kompetanse henger noe etter den generelle tilveksten i tekst og lesekompetanse fra 8. til 9. trinn.

Den nestvanskeligste oppgaven var nummer 9, også tilknyttet en av de ”voksne” tekstene, nemlig Ålen er nesten forsvunnet. Den lyder:

9 Hvilket av disse tiltakene vil sørge for at det blir mer ål i havet, ifølge teksten? *A å gjøre det vanskeligere å tjene penger på ålefangst B å selge flere produkter av ål til land i Europa C å flytte fiskesesongen til en annen tid på året D å legge til rette for flere gyteplasser

Denne oppgaven krever en rad avanserte operasjoner. Aller først må elevene få tak i at oppgavetekstens formulering ”sørge for at det blir mer ål i havet” brukes synonymt med tekstens kompakte og abstrakte nominaluttrykk ”bevaringstiltak”, og på dette grunnlaget lokalisere rett sted i teksten. Så må de tolke de tre innholdstette infinitivs-frasene som er listet opp under ”Bevaringstiltak” (”forby eksport av ål fra Europa”, gjøre fiskesesongen mye kortere”, ”gi færre fiskelisenser”), og abstrahere fra dem til svaralternativet ”å gjøre det vanskeligere å tjene penger på ålefangst”. Dette krever både avansert språkforståelse og avansert slutningskompetanse.

Til en viss grad var nok løsningen av oppgaven også forvansket av konkurrerende informasjon. Forholdsvis mange elever på begge trinn valgte svaralternativ C, som har en viss støtte i teksten, og som ikke innebar noen slutning. Omtrent like mange, og flere på 8. trinn enn på 9. trinn, har valgt svaralternativ D som er helt uten støtte i teksten. Her kan det se ut som om mange av elevene, i møte med en komplisert tekst, har støttet seg på sin naturfaglige kunnskap i stedet for på teksten.

Også oppgave 34, tilknyttet den aller vanskeligste teksten Hva er du avhengig av?, var krevende for elevene. Den lyder:

34 Omtrent hvor mange norske barn og unge har større eller mindre problemer med spilleavhengighet, ifølge en undersøkelse i VG? *A omkring 60 000 B mellom 10 000 og 20 000 C over 70 000 D omkring 17 prosent

Informasjonen man trenger for å besvare denne oppgaven, står rett etter ingressen – og skulle være forholdsvis lett å finne. Imidlertid står ikke det rette svaret formulert som ”omkring 60 000” i teksten, men som to ulike tall (13 000 og 50 000). Disse tallene må man – på grunnlag av den øvrige informasjonen i teksten – skjønne at man skal legge sammen for å få et tall som gjelder ”norske barn og unge med større eller mindre problemer med spilleavhengighet”. Her handler det samtidig om teksttolkning og en enkel regneoperasjon. At såpass få har klart dette, skyldes nok delvis den lett synlige distraktor D, ”omkring 17 prosent”, som nevnes rett etterpå i teksten, og som også er hentet fra den omtalte VG-artikkelen, men som altså gjelder et annet forhold. Item-analysene viser at forholdsvis mange elever på begge trinn sannsynligvis har lest for raskt, og hoppet på dette svaralternativet.

Også prøvens letteste tekst, Sjakkspillet, hadde én vanskelig oppgave. Karakteristisk nok var dette en refleksjonsoppgave. Den lyder:


19

17 Mot slutten av novellen sier Arne at det han fortalte, ikke var sant. Hva kan være grunnen til at han sier dette? A Arne angrer på at han ikke hadde fortalt sannheten. B Arne kommer plutselig på at han ikke har fortalt hele sannheten. C Arne sier det fordi han vil tøyse litt med jeg-personen. *D Arne angrer på at han har betrodd seg til jeg-personen.

Svaralternativ D er det rette her. Men majoriteten av elevene på begge trinn har valgt svaralternativ A på denne oppgaven. Det kan være i tolkningen av jeg-personens indre sjelsliv, slik dette er formidlet i spredte og ufullstendige innsyn i hans tanker, at elevene heller velger et svaralternativ som har støtte i deres egen erfaring.

Lesemåte/aspekt og oppgaveformat Som det går fram i kapitlet om validitet, måler prøven elevenes kompetanse på tre lesemåter (eller aspekter), nemlig å finne informasjon, å forstå og tolke og å reflektere og vurdere. Oppgavene har ett av to formater; de er enten åpne eller flervalg. Fler-valgsoppgavene kan igjen deles i to typer. De fleste flervalgsoppgavene bestod av ett spørsmål med fire svaralternativer. Tre oppgaver var imidlertid i formatet sammensatt flervalg. Her var det tre, fire eller fem utsagn som elevene måtte ta stilling til om var sanne eller usanne ved avkryssing. Elevene fikk to poeng for alle rette og ett poeng for en gal avkryssing, og poengene ble omregnet til p-verdier slik det er beskrevet innledningsvis. Gjennomsnittlige p-verdier for lesemåte og oppgaveformat er vist i tabell 7:

8. trinn 9. trinn Differanse (9-8)

Hele prøven (n=37) 53,2 60,0 6,8

Forstå og tolke (n=23) 55,0 61,7 6,7

Finne informasjon (n=7) 54,3 60,5 6,3

Reflektere og vurdere (n=7) 46,5 54,2 7,7

Åpne oppgaver (n=9) 54,9 62,7 7,8

Flervalg (n=25) 52,1 58,6 6,5

Sammensatte flervalgsoppgaver (n=3)9 57,9 64,6 6,6

Tabell 7: Gjennomsnittlige p-verdier for ulike lesemåter og oppgaveformater

Sammenliknet med de gjennomsnittlige p-verdiene for hele prøven (53,2 og 60,0), ser vi at Forstå og tolke og Finne informasjon gjennomgående er litt enklere for elevene. Forskjellene er imidlertid ikke store. Den eneste lesemåten som skiller seg markant ut fra gjennomsnittet, er Reflektere og vurdere, som faller en del vanskeligere. Også for prøvene i 2007, 2008 og 2009 var Tolke og forstå litt enklere for elevene enn snitt-verdien, mens Reflektere og vurdere var markant vanskeligere. Vi ser videre at prestasjonsdifferansene mellom de to trinnene er størst for Reflektere og vurdere, og minst for Finne informasjon, men forskjellene i differanser ikke er store.

I og med at fordelingen på de tre lesemåtene i hovedsak ser ut til å gå igjen fra år til år, sier dette trolig noe om relative styrker og svakheter i elevenes lesekompetanse. Som navnet antyder, kan oppgavene under Forstå og tolke grovsorteres i to typer.

9 Tre oppgaver er for få til at gjennomsnittstall blir pålitelige. Vi finner imidlertid resultatene for disse oppgavene så interessante at vi har valgt å skille dem ut som egen gruppe.


20

Noen krever at elevene skal ha fanget opp hovedpoenget i en tekst eller et tekstavsnitt, mens andre krever at de kan sammenholde ulike opplysninger eller tekststørrelser og trekke slutninger. Effektiv skumlesing uten vekt på detaljer kan ofte være tilstrekkelig for å besvare oppgaver som går på å skjønne hva en tekst eller et tekstavsnitt handler om. De fleste finne-oppgavene, derimot, krever nøyaktig og oppmerksom lesing. Refleksjonsoppgavene krever – i tillegg til generell forståelse – at elevene er i stand til å trekke inn egne kunnskaper, erfaringer og refleksjoner når det gjelder tekstens form eller innhold.

I de tre foregående prøvene så vi at er de åpne oppgavene var litt vanskeligere, og flervalgsoppgavene litt lettere, enn gjennomsnittet. I årets prøve er det faktisk motsatt. Dette har sammenheng med at de virkelige krevende oppgavene i 2010-prøven var flervalgsoppgaver, slik det går fram av tabell 6. Det kan også ha sammenheng med at andelen åpne oppgaver var en del lavere i 2010-prøven enn i prøvene foregående år.

Kjønnsforskjeller Jenter leser bedre enn gutter – i alle land. Dette ble påvist i PISA 2000, og bekreftet i PISA 2003, PISA 2006 og PISA 2009 (Kjærnsli red. 2007: 141; Roe og Vagle 2010: 85ff). Også i lesevaner skiller de to kjønnene seg fra hverandre. Jenter er generelt sett mye mer glade i å lese enn gutter (Kjærnsli mfl. 2007: 129; Roe 2010).

PISA-resultatene gjelder 15-åringer, men tendensen kan høyst sannsynlig overføres til 13 og 14-åringer. Det er derfor ikke uventet at jentene gjør det bedre enn guttene på leseprøven på 8. og 9. trinn, men ikke så mye bedre som i PISA-undersøkelsene. Kjønnsdifferansen er økende fra 8. til 9. trinn. Tabell 8 viser de gjennomsnittlige p-verdiene for jenter og gutter på de to trinnene, samt kjønnsdifferansene:

8. trinn 9. trinn Dif-dif (9-8) Jenter 55,5 62,9 7,4 Gutter 51,1 57,4 6,3 Kjønnsdifferanse (jenter-gutter) 4,3 5,5 1,2 Effektstørrelser 25,0 30,1 4,9

Tabell 8: Kjønnsforskjeller i lesekompetanse, p-verdier og effektstørrelser

Effektstørrelsene er beregnet som prosentandeler av standardavvikene. På 8. trinn er effektstørrelsen på 25,0 på omtrent samme nivå som foregående år. Men kjønns-forskjellen målt i effektstørrelse på 9. trinn er 5,1 prosent høyere enn på 8. trinn. PISA-undersøkelsene måler elevenes prestasjoner ved slutten av ungdomsskolen, og i PISA 2009 var kjønnsforskjellen målt i effektstørrelse hele 47 prosent. Kjønnsforskjellen i lesekompetanse ser altså ut til å øke i løpet av ungdomsskolen.

I rammeverket for leseprøven på 8. trinn er det definert fem kompetansenivåer med konkrete beskrivelser av hva lesere innenfor et visst nivå er forventet å mestre innen de tre lesemåtene (se vedlegg 2). Tabell 9 viser den prosentvise fordelingen av gutter og jenter på de fem nivåene:


21

Nivåer Gutter 8. trinn Jenter 8. trinn Gutter 9. trinn Jenter 9. trinn

Nivå 1 9,2 5,5 6,5 2,8

Nivå 2 24,8 19,3 17 11,9

Nivå 3 36,8 37,4 32,4 29

Nivå 4 20,6 25,4 26,1 30

Nivå 5 8,7 12,4 18,1 26,2

Tabell 9: Kjønnsforskjell i lesekompetanse etter kompetansenivåer (prosentandeler)

Figur 3 er en grafisk framstilling av informasjonen i tabell 10. Som vi ser, er det en likhet mellom søylene som representerer jenter på 8. trinn og gutter på 9. trinn, selv om spredningen i kompetanse er noe større blant guttene på 9. trinn enn blant jentene på 8. trinn. Her ser vi altså svart på hvitt at jentene ligger nesten et årstrinn foran guttene i utviklingen av lesekompetanse.

Figur 3: Kjønnsforskjell i lesekompetanse etter kompetansenivåer


22

Kjønnsforskjeller på tekstnivå Tabell 10 viser kjønnsforskjeller på tekstnivå:

Tekster/ Kjønn

8.trinn 9. trinn

Jenter Gutter Dif (j-g) Jenter Gutter Dif (j-g)

Hvorfor drømmer jeg? 64,3 55,5 8,7 72,3 62,9 9,4

Hva er du avhengig av? 48,2 40,6 7,6 58,8 49,3 9,5

Fanga 58,1 52,3 5,8 66,2 59,4 6,8

Sjakkspillet 65,9 61,3 4,7 70,3 65,1 5,2

Avstandstabeller 47,7 44,8 2,9 54,0 49,8 4,2

Slaget som forandret verden … 48,2 45,9 2,3 56,5 52,7 3,8

Ålen 46,0 47,7 -1,7 54,9 55,0 -0,1

Gjennomsnitt 55,5 51,1 4,3 62,9 57,4 5,5

Tabell 10: Tekster i leseprøven etter synkende kjønnsforskjell

Den nestletteste teksten, Hvorfor drømmer jeg?, var altså teksten med størst kjønns-forskjell på 8. trinn. Kropp, psyke, sinn, drømmer – dette er sannsynligvis en tematikk som appellerer mer til jenter enn til gutter, noe som kommer tydelig til uttrykk i produkter og målgruppeprofilering i den sterkt voksende bransjen som tilbyr kurs og litteratur i helse og selvutvikling. Det er meget mulig at det også er trekk ved tekstens stil og tone som appellerer mer til jenter enn til gutter. Ett av de kvalitative funnene i PISA 2009 var at kjønnsforskjellen i Norge var særlig sterk på tekster med en intimiserende du-tiltale, slik som i denne teksten (Roe og Vagle 2010: 86).

På 9. trinn var det prøvens mest krevende og ”voksne” tekst, kommentarartikkelen Hva er du avhengig av?, som hadde størst kjønnsforskjell, men denne lå bare ørlite høyere enn for Hvorfor drømmer jeg?. Språket i denne kommentarartikkelen er upersonlig og akademisk-byråkratisk, og overveiende holdt i en utredende nominalsyntaks. Ett av de andre kvalitative funnene i PISA 2009 var at kjønnsforskjellen i Norge var påfallende høy også for tekster i dette språkregisteret (Roe og Vagle 2010: 86). Det gir grunn til bekymring at guttene henger etter i utvikl-ingen av språkregistre som brukes til utredning, diskusjon, administrasjon og kunn-skapsformidling og -utvikling.

Den skjønnlitterære novellen, Sjakkspillet, hadde gjennomsnittlige kjønnsdifferanser på begge trinn, det vil si, ørlite over gjennomsnittlig på 8. trinn og ørlite under gjennomsnittlig på 8. trinn. Så lenge guttene kan identifisere seg med hovedpersonene og innholdet appellerer til dem, presterer de altså forholdsvis godt på skjønnlitteratur.

Vi merker oss at den forholdsvis avanserte sammensatte teksten Slaget som forandret verden ... har en moderat kjønnsdifferanse på 2,3 på 8. trinn økende til på 3,8 på 9. trinn. Dette minner om situasjonen i 2007-prøven da en tilsvarende avansert tekst om Karl XII og krigene hans kom ut med en minimal kjønnsdifferanse på 1,6. Betydningen av tekstens tema for elevenes prestasjoner kan ikke undervurderes. Slag og kriger hører nok til gutters interessefelt, noe som fører til skjerpet lesing, ser det ut til. Det er også mulig at den moderate kjønnsforskjellen henger sammen med tekstens sjanger (kåseri-essay). Når det gjelder argumenterende/resonnerende skriving, arbeides det en god del nettopp med disse sjangerne i skriveopplæringen på ungdomstrinnet. Ett av KAL-prosjektets sentrale funn, var at jentenes generelle


23

prestasjonsforsprang var helt utliknet på den ene eksamensoppgaven som fordret denne typen skriving. Her gjorde guttene det like godt som jentene. Dessuten viste guttene en nesten dobbelt så stor preferanse for å velge denne oppgaven (Vagle & Evensen 2005: 194ff).

Nyhetsgrafikken Ålen er nesten forsvunnet utmerker seg med å ha en kjønnsforskjell i guttenes favør, selv om forskjellen ikke er stor – noe som også gjaldt Haiangrep, en tekst i samme sjanger i 2009-prøven. Sannsynligvis er det både sjangeren og det naturfaglige temaet som har gjort utslaget. Tidligere forskning har vist at guttene henter inn mye av jentenes forsprang på nettopp denne typen ikke-sammenhengende tekster bestående av elementer som kart, grafer , tabeller, stiliserte tegninger med mer (Kjærnsli m.fl. 2007: 144; Roe og Vagle 2010: 86). Vi ser da også at tabellteksten, Avstandstabeller, har en forholdsvis moderat kjønnsforskjell.

Vi kan studere utviklingen i kjønnsforskjellene på tekstnivå fra 8. til 9. trinn ved å trekke kjønnsdifferansene på 9. trinn fra kjønnsdifferansene på 8. trinn, slik det er vist i tabell 11.

Tekster/ Kjønn

8.trinn 9. trinn

J G Dif (J-g) J G Dif (j-g) Dif-dif

Sjakkspillet 65,9 61,3 4,7 70,3 65,1 5,2 0,5

Hvorfor drømmer jeg? 64,3 55,5 8,7 72,3 62,9 9,4 0,7

Fanga 58,1 52,3 5,8 66,2 59,4 6,8 1,0

Avstandstabeller 47,7 44,8 2,9 54,0 49,8 4,2 1,3

Slaget som forandret verden … 48,2 45,9 2,3 56,5 52,7 3,8 1,5

Ålen er nesten forsvunnet 46,0 47,7 -1,7 54,9 55,0 -0,1 1,6

Hva er du avhengig av? 48,2 40,6 7,6 58,8 49,3 9,5 1,9

Gjennomsnitt 55,5 51,1 4,3 62,9 57,4 5,5 1,2

Tabell 11: Tekster i leseprøven etter økende tilvekst i kjønnsforskjell fra 8.til 9. trinn

Et oppløftende funn er at tilveksten i kjønnsforskjell er forholdsvis beskjeden på novellen Sjakkspillet, der kjønnsforskjellen i utgangspunktet var moderat. For øvrig ser vi et mer brokete bilde. På prøvens mest krevende tekst – den ”voksne” kommentarartikkelen Hva er du avhengig av? – var kjønnsforskjellen på 8. trinn allerede svært høy, og guttene fortsetter å sakke kraftig etter jentene på 9. trinn. Videre øker kjønnsdifferansen på den ene teksten der den var moderat på 8. trinn (Slaget som forandret verden ... ), og jentene haler innpå guttene på den ene teksten der forskjellen faktisk går i guttenes favør på 8. trinn (Ålen er nesten forsvunnet).

Kjønnsforskjeller på oppgavenivå Vi finner også til dels markante kjønnsforskjeller når det gjelder lesemåte og oppgaveformat. Som tidligere år, hevder jentene seg særlig på refleksjonsoppgavene og på de åpne oppgavene. Vi ser dessuten at kjønnsforskjellene her er markant økende fra 8. til 9. trinn – se tabellene 12, 13 og 14:


24

Lesemåte/ oppgaveformat

Alle Jenter Gutter Kjønnsforskjell, dif (j – g)

Kjønnsforskjell, effektstørrelse

Hele prøven (n=37) 53,2 55,5 51,1 4,3 25,0

Forstå og tolke (n=23) 55,0 56,7 53,4 3,3 18,3 Finne informasjon (n=7) 54,3 56,3 52,3 4,1 22,8 Reflektere og vurdere (n=7)

46,5 50,5 42,6 7,9 43,9

Åpne oppgaver (n=9) 54,9 59,2 50,7 8,5 47,2 Flervalg (n=25) 52,1 53,8 50,5 3,3 18,3 Sammensatte flervalgsoppgaver (n=3)

57,9 58,2 57,6 0,6 3,3

Tabell 12: Kjønnsforskjell for lesemåte og oppgaveformat, 8. trinn


Alle Jenter Gutter Kjønnsforskjell, dif (j – g)

Kjønnsforskjell, effektstørrelse

Hele prøven (n=37) 60,0 62,9 57,4 5,5 30,1

Forstå og tolke (n=23) 61,7 63,9 59,6 4,2 25,3 Finne informasjon (n=7) 60,5 63,1 58,1 5,0 30,1 Reflektere og vurdere (n=7)

54,2 59,3 49,3 10,0 60,2

Åpne oppgaver (n=9) 62,7 67,7 57,8 9,9 59,6 Flervalg (n=25) 58,6 60,8 56,5 4,3 25,9 Sammensatte flervalgsoppgaver (n=3)

64,6 65,3 63,9 1,4 8,4

Tabell 13: Kjønnsforskjell for lesemåte og oppgaveformat, 9. trinn

Som vi ser, presterer jentene litt bedre enn guttene på alle de tre lesemåtene og på alle de tre oppgaveformatene – som i tidligere prøver. Vi ser at kjønnsforskjellene er litt større på oppgaver der elevene skal finne fram til informasjon i teksten, enn på opp-gaver der de må forstå og tolke teksten. Men kjønnsforskjellene er omtrent dobbelt så store på oppgaver som krever refleksjon over form eller innhold. Refleksjonsopp-gavene skiller seg ut på samme måte fra år til år, mens den konkrete rangeringen av kjønnsforskjellene på de to andre lesemåtene varierer litt fra år.10

Når det gjelder oppgaveformat, ser vi at flervalgsoppgavene viser en gjennomsnittlig kjønnsdifferanse på 3,3 prosentpoeng på 8. trinn

11 økende til 4,3 prosentpoeng på 9 trinn. Kjønnsforskjellene er omtrent dobbelt så store på de åpne oppgavene med en gjennomsnittlig kjønnsdifferanse på 8,5 prosentpoeng på 8. trinn12

10 I 2009-prøven var kjønnsdifferansen litt lavere for finne informasjon enn for forstå og tolke (2,0 mot 5,2). I 2008-prøven var kjønnsdifferansene 3,3 for finne informasjon og 3,0 for forstå og tolke. 11 Kjønnsforskjellen på 8. trinn var 3,6 prosentpoeng i 2009-prøven og 3,3 på 2008-prøven. 12 Kjønnsforskjellen på 8. trinn var 7,9 prosentpoeng i 2009-prøven og 6,9 på 2008-prøven.

økende til 9,9 prosentpoeng på 9 trinn. PISA-undersøkelsene har også vist jentene gjør det markant bedre enn guttene på åpne oppgaver som krever at elevene formulerer og begrunner sin tekstforståelse eller sine refleksjoner (Kjærnsli m. fl. 2007: 144; Roe og Vagle 2010: 87). Interessant nok ser vi at kjønnsforskjellene er mye lavere for den lille gruppen med oppgaver i sammensatt flervalg (bare 0,6 prosentpoeng på 8. trinn, økende til 1,4 prosentpoeng på 9. trinn). Er det noe ved dette ”konkurranse-pregete”


25

oppgaveformatet der man skal krysse av for om påstander er sanne eller usanne, som appellerer til guttene og gjør at de skjerper seg?

Av dataene i tabell 14 går det tydelig fram at tilveksten i kjønnsforskjell er stor på åpne oppgaver (12,4 prosent av et standardavvik) og enda større på reflek-sjonsoppgaver (16,3 prosent av et standardavvik). Dette er ikke uventet – gitt de store kjønnsforskjellene PISA-undersøkelsene har avdekket for refleksjonsoppgaver og oppgaver i åpent format (Roe og Vagle 2010: 73ff). Man kan tenke seg flere under-liggende årsaker til at jentene øker sitt overtak over guttene særlig på refleksjons-oppgavene. Evne til refleksjon og vurdering henger sammen med den generelle modningen som finner sted i løpet av ungdomsskoleårene. Hos jentene skjer denne modningen som kjent tidligere enn hos guttene.


P-verdi-differanser Effektstørrelse-differanser Kjønns-forskjell 9 (j-g)

Kjønns-forskjell 8 (j-g)

Dif-dif (9-8)



Effekt-størrelser (9-8)

Hele prøven (n=37) 5,5 4,3 1,2 30,1 25,0 5,1

Forstå og tolke (n=23)

4,2 3,3 0,9 25,3 18,3 7,0

Finne informasjon (n=7)

5,0 4,1 0,9 30,1 22,8 7,3

Reflektere og vurdere (n=7)

10,0 7,9 2,1 60,2 43,9 16,3

Åpne oppgaver (n=9) 9,9 8,5 1,4 59,6 47,2 12,4 Flervalg (n=25) 4,3 3,3 1,0 25,9 18,3 7,6 Sammensatte flervalgsoppgaver (n=3)

1,4 0,6 0,8 8,4 3,3 5,1

Tabell 14: Økning i kjønnsforskjell for lesemåte og oppgaveformat fra 8. til 9. trinn

”Jenteoppgaver” og ”gutteoppgaver”

Jentenes og guttenes relative styrker og svakheter kan studeres nærmere ved hjelp av kjønnsforskjellene på oppgavenivå. Vi bruker her dataene for 8. trinn, og selv om kjønnsforskjellen på 9. trinn er noe større, er mønsteret når det gjelder de relative styrkene og svakhetene omtrent det samme på begge trinn.

Oppgavene er først sortert etter stigende kjønnsdifferanser i jentenes favør, Vi ser så på de ti oppgavene som havner i hver sin ende av sorteringen. I den øverste enden av sorteringen finner vi de ti oppgavene der guttene gjør det litt sterkere enn jentene eller omtrent på nivå med dem. I den nederste enden finner vi de ti oppgavene der jentene gjør det markant bedre enn guttene. For å undersøke jentenes og guttenes relative styrker legger vi gjennomsnittsskårene på hver av oppgavene til grunn og trekker den fra gruppenes gjennomsnittlige p-verdier på hele prøven (jentenes gjennomsnittlige p-verdi på 8. trinn er 55,5 mens guttenes er 51,1). Slik kan vi identifisere oppgaver der jenter og gutter presterer henholdsvis svakere eller sterkere enn hva deres forventede gjennomsnittskårer skulle tilsi. Resultatet av denne operasjonen er vist i vedlegg 3 i kolonnene ”Jenter avvik” og ”Gutter avvik”. Her ser vi at at fordelingen av negative og positive verdier er svært lik for de to kjønnene. Det vil si at det ikke er mange


26

påfallende forskjeller i hvilke oppgaver jentene og guttene presterer henholdsvis godt og dårlig på ut ifra sine forventede gjennomsnittsskårer.13

Tekst/oppgave

For å identifisere oppgaver der det foreligger nevneverdige kjønnsforskjeller etter at vi har tatt høyde for de to kjønnenes ulike gjennomsnittsskårer, har vi brukt avvik-skårene til å lage rangeringer for jentene og guttene hver for seg, og så sammenstilt disse. Resultatet av denne operasjonen er vist i vedlegg 4, der oppgaver med 5 rang-eringstrinn eller mer i differanse mellom de to kjønnene er blinket ut. På grunnlag av sammenstillingen i vedlegg 4 er rundt halvparten av oppgavene i tabell 15 markert med kursiv:

Oppgaveformat Aspekt Jenter Gutter Dif (j-g)

Gutteoppgaver:

Slaget 23 Flervalg Tolke 59,1 65,3 -6,2

Ålen 7 Sammensatt flervalg Tolke 49,3 54,3 -5,0

Ålen 8 Flervalg Tolke 45,1 47,3 -2,2


Avhengig 34 Flervalg Finne 25,1 26,1 -1,0

Ålen 6 Flervalg Reflektere 65,6 66,6 -1,0

Sjakk 14 Flervalg Tolke 57,7 58,5 -0,8


Sjakk 18 Flervalg Tolke 40,6 39,9 0,7

Avstand 22 Sammensatt flervalg Tolke 45,0 44,1 0,9

Jenteoppgaver:

Sjakk 17 Flervalg Reflektere 31,8 24,5 7,4


Drøm 2 Flervalg Tolke 49,8 42,3 7,5

Sjakk 16 Åpen Reflektere 54,4 46,9 7,6

Avhengig 37 Åpen Reflektere 44,0 34,8 9,2

Avhengig 33 Flervalg Tolke 60,3 50,6 9,7


Fanga 35 Åpen Tolke 79,8 69,0 10,8

Avhengig 36 Åpen Reflektere 63,2 50,9 12,3

Drøm 5 Åpen Reflektere 60,9 47,3 13,6

Gjennomsnitt for hele prøven: 55,5 51,1 4,3

Tabell 15: Gutte- og jenteoppgaver definert ved hjelp av to prosedyrer, 8. trinn14

13 Slik var det også med 2009- og 2008-prøvene, men ikke i utvalgsundersøkelsen for 2007-prøven da det ikke var sammenfall mellom jenter og gutter når man skilte ut de 10 oppgavene der de to gruppene presterte svakere enn forventet. I 2010-dataene finner vi at hele 9 oppgaver er identiske for de to gruppene. For de vanskelige oppgavene var disse kjønnsforskjellene få og små i 2008, 2009 og 2010. I en viss forstand har altså disse tre prøvene fungert mer kjønnsnøytralt enn 2007-prøven. 14 Sammenfall i resultater mellom de to prosedyrene er markert med kursiv.

Ikke uventet finner vi en sterk overrepresentasjon av refleksjonsoppgaver og åpne oppgaver blant jenteoppgavene. Alle gutte-oppgavene er flervalgsoppgaver. Av de tre oppgavene i formatet sammensatt flervalg ender to opp som gutteoppgaver.


27

Forbindelsen til funnene av kjønnsforskjeller på tekstnivå er tydelig. Når det gjelder gutteoppgavene, finner vi tre oppgaver knyttet til Ålen er nesten forsvunnet og ytterligere tre oppgaver tilknyttet Slaget som forandret verden ... , og dessuten én oppgave fra teksten Avstandstabeller. I tillegg finner vi en en oppgave fra Hva er du avhengig av?, nemlig den vanskelige oppgaven 34, som krevde en enkel matematisk operasjon i tillegg til teksttolkning. Når det gjelder jenteoppgavene, finner vi tre oppgaver knyttet til Hvorfor drømmer jeg?, og ytterligere tre oppgaver tilknyttet Hva er du avhengig av?, og dessuten én oppgave fra teksten Fanga. Teksten Sjakkspillet, med den gjennomsnittlige kjønnsforskjellen på 4,2, finner vi representert med to oppgaver på ”guttesiden” og tre oppgaver på ”jentesiden”.

Tabell 16 gjengir i fulltekst de gutte- og jenteoppgavene som ble identifisert ved hjelp av begge prosedyrene:

”Gutteoppgaver” Slaget som forandret verden …, oppgave 23: Hva er hovedhensikten med denne teksten? A å forklare hva Slaget som forandret verden gikk ut på B å beskrive hva forskjellige historiske slag gikk ut på C å informere om Røde Kors sin rolle under andre verdenskrig *D å forklare bakgrunnen for at Røde Kors ble dannet Ålen er nesten forsvunnet, oppgave 7: Sett kryss for «Sann» eller «Usann» for hver av disse påstandene ut fra informasjon i teksten.

Påstand Sann Usann Hunnål kan bære opptil 10 millioner egg. x Blankål og glassål lever på hver sin side av jorda. x Alle gulåler har vært glassåler. x Bestanden av ål i Europa har økt de siste årene. x Kabler og demninger blir i teksten brukt som eksempler på menneskeskapte konstruksjoner.

x

Ålen er nesten forsvunnet, oppgave 8: Hva viser tallverdiene på verdenskartet? *A hvor stor ålen er blitt ulike steder i Atlanterhavet B hvor mange millioner ål som lever i ulike havområder C hvor stor fart ålene beveger seg i per minutt D hvor lange parasittene er som vil leve av ålene Ålen er nesten forsvunnet, oppgave 6: Hvilken annen overskrift kan passe til innholdet i nyhetsgrafikken? A Ålen spiser unge slektninger for å overleve B Ålen har skiftet gyteplass *C Sargassohavet – ålens fødestue og gravplass D Europeisk ål gjenoppdaget i Sargassohavet Sjakkspillet, 14: Hvordan reagerer jeg-personen akkurat da han forstår hvorfor Arne ville ha ham med til Grefsenkollen? *A Han blir sint på Arne. B Han blir glad. C Han blir lei seg. D Han synes synd på Arne.


28

”Jenteroppgaver”: Sjakkspillet, oppgave 10: Hva er grunnen til at jeg-personen er ute og går på ski denne dagen? *A Han synes det er kjedelig å være inne. B Han er lei av å spille sjakk med vennene sine. C Han har lyst til å ta en tur til Grefsenkollen. D Han har avtalt å gå en skitur med Arne. Hva er du avhengig av?, oppgave 37: Frank Lande nevner to årsaker til at voksne er mer positive til sjakkspilling enn til dataspilling. Hvilke to årsaker er det? 1 .................................................................... 2 .................................................................... Hva er du avhengig av?, oppgave 36:

Ane

Mads

Hva kan Mads si for å forklare hvordan denne sammenhengen er?

Hvorfor drømmer jeg?, oppgave 5:

Ane

Hva kan Ane si for å forklare hva hun mener?

Tabell 16: ”Gutteoppgaver” og ”jenteoppgaver” i fulltekst

Hele tre av de fem identifiserte ”gutteoppgavene” er knyttet til den multimodale Ålen-teksten. Fra PISA-undersøkelsene vet vi at guttene innhenter mye av jentenes generelle forsprang nettopp på ikke-sammenhengenede tekster som grafer og

Jeg synes ikke overskriften «Hvorfor drømmer jeg?»

passer til innholdet i teksten.

Det er usaklig å kalle Magnus Carlsen

spilleavhengig! Sjakk har jo ingenting med dette å gjøre!

Synes du? Det er jo lett å se sammenhengen med dataspilling!


29

diagrammer (Roe ogVagle 2010: 85f). Én av Ålen-oppgavene, nummer 6, krever forståelse av hovedinnholdet i teksten – slik også en annen av gutteoppgavene, Slaget 23, gjør. Dette harmonerer også med ett av de kvalitative funnene i PISA-undersøkelsene, der det går fram at kjønnsforskjellene er relativt små på oppgaver der det spørres etter hovedbudskap (Roe og Vagle 2010: 88). Det er interessant at guttene gjør det ørlite bedre enn jentene på oppgave 14 tilknyttet Sjakkspillet. Svaralternativ A (”Han blir sint på Arne”) er det rette, og for å skjønne det, må leserne tolke jeg-personens reaksjon og formidling av denne i følgende tekstpassasje:

– Dro du meg helt hit opp bare for å kjøpe røyk te mora di? spør jeg hardt. Det svarer ikke Arne på. Han setter seg i snøfonna og begynner å grine. – Og jeg som trudde du var kompis, fortsetter jeg. – Det andre du fortalte meg, det var vel bare jug det også? Heller ikke det svarer Arne på. Han tuter videre. Men så kvikner han til igjen: – Hvis vi venter, så kommer det kanskje noen som kan kjøpe for oss? – Da får du vente aleine. Jeg drar hjem. – Ja, bare dra du, din feiging, jeg venter. Jeg spenner på meg skia og nedlater meg ikke til å spørre om han skal bli med, går bare over den tomme parkeringsplassen.

Det kan tenkes at guttene gjør det relativt godt på denne oppgaven for de bedre enn jenter kjenner gutters reasjonsmønster, samspill og uttrykk i konkurransepregede situasjoner.

Interessant nok finner vi en annen av tolke-oppgavene til Sjakkspillet, nemlig nummer 10, blant jenteoppgavene. Her er svaralternativ A (”Han synes det er kjedelig å være inne”) det rette. For å skjønne det, må elevene også lese mellom linjene – denne gangen i følgende lille tekstpassasje fra åpningen av novellen:

… nå er jeg lettet over at det i hvert fall er ett menneske ute på denne dagen som er så stille som gravene vi satte lys på i går.

Ikke uventet finnes de to siste oppgavene i prøven – to åpne refleksjonsoppgaver tilknyttet teksten Hva er du avhengig av? – blant de fire identifiserte jenteoppgavene. Disse oppgavene har tre tydelige ”jente-trekk”: åpent oppgaveformat, reflek-sjonsaspekt og innholdstett ”voksent” språkregister – jamfør funn fra PISA-undersøk-elsene (Roe og Vagle 2010: 88ff). Oppgave 36 krever i tillegg evne og kognitiv kapasitet til å trekke en avansert slutning, en induksjon, på tvers av innholdet i de to tekstene Fanga og Hva er du avhengig av?. Oppgave 5 tilknyttet Hvorfor drømmer jeg? krever forståelse av forholdet mellom tittel og tekst, hvilket er en forholdsvis avansert tekstlingvistisk kompetanse. På tilsvarende oppgaver har vi også i PISA-undersøkelsene sett at jentene presterer svært mye guttene (Roe ogVagle 2010: 89).

Utvikling i kjønnsforskjeller fra 8. til 9. trinn på oppgavenivå

Til slutt i dette kapitlet om kjønnsforskjeller ser vi nærmere på endringer fra 8. til 9. trinn på oppgavenivå. Øverst i tabell 17 finner vi åtte oppgaver med en liten tilbakegang, eller tilnærmet ingen endring, i kjønnsforskjeller fra 8. til 9. trinn. Nederst i tabellen finner vi åtte oppgaver med markant større en gjennomsnittlig endring i kjønnsforskjell. I tabell 17 har vi først generert kjønnsforskjeller på hvert trinn (kolonnene Dif j-g 8 og Dif j-g 9), for så å trekke kjønnsforskjellene på 8. trinn fra kjønnsforskjellene på 9. trinn. Til slutt er tabellen sortert etter resultatet av den siste prosedyren (Difdif 9-8), og de åtte øverste og åtte nederste oppgavene valgt ut


30

for nærmere analyse. Av de 16 oppgavene i tabellen har vi allerede støtt på ni i diskusjonen om jente- og gutteoppgaver (se markeringene ”g” og ”j” tilknyttet de aktuelle oppgavene).

Oppgave

Opp-gave–format Aspekt

Vanske-grad

J 8 G 8

Dif j-g 8 J 9 G 9

Dif j-g 9

Difdif 9-8

Slaget 27g Flervalg Tolke Svært vanskelig 16,1 18,2 -2,1 20,2 23,4 -3,2 -1,2

Sjakk 13 Flervalg Tolke Svært lett 84,5 79,3 5,1 82,8 78,7 4,1 -1,1

Sjakk 10j Flervalg Tolke Lett 66,8 59,4 7,4 73,2 66,8 6,4 -1,0

Sjakk 12 Flervalg Tolke Svært lett 86,4 83,5 2,9 90,4 87,7 2,7 -0,3

Fanga 35j Åpen Tolke Lett 79,8 69,0 10,8 84,9 74,3 10,5 -0,2

Drøm 3 Sms. flervalg Finne

Lett 80,5 74,6 5,9 85,2 79,3 5,9 0,0

Sjakk 14g Flervalg Tolke Middels 57,7 58,5 -0,8 60,6 61,3 -0,7 0,1

Drøm 5 Åpen Reflektere Middels 60,9 47,3 13,6 69,3 55,4 13,8 0,2

Avhengig36j Åpen Reflektere Middels 63,2 50,9 12,3 72,9 58,6 14,3 2,0

Slaget 23g Flervalg Tolke Middels 59,1 65,3 -6,2 66,9 70,9 -4,0 2,2

Slaget 28 Flervalg Reflektere Vanskelig 33,6 27,3 6,3 41,0 32,2 8,7 2,4

Ålen 8g Flervalg Tolke Middels 45,1 47,3 -2,2 52,6 52,0 0,5 2,7

Slaget 25 Åpen Tolke Lett 66,6 60,8 5,8 77,5 69,0 8,6 2,8

Fanga 32 Flervalg Tolke Vanskelig 30,3 28,6 1,7 44,0 39,4 4,6 3,0

Avhengig37j Åpen Reflektere Vanskelig 44,0 34,8 9,2 58,9 45,8 13,1 3,9

Sjakk 17j Flervalg Reflektere Vanskelig 31,8 24,5 7,4 40,4 28,9 11,5 4,1

Gjennomsnitt på hele prøven 55,5 51,1 4,3 62,9 57,4 5,5 1,2

Tabell 17: Oppgaver med liten eller stor endring i kjønnsdifferanse fra 8. til 9. trinn

Tabellen bekrefter tidligere funn. Sjakkspillet utmerker seg med å være en tekst der flere av oppgavene har en utvikling i kjønnsforskjell som faktisk går svakt i guttenes favør, mens det motsatte er tilfellet for Hva er du avhengig av? og Slaget som forandret verden ... . De to siste tekstene har flere oppgaver der jentene øker sitt forsprang. Videre ser vi at refleksjonsoppgaver og åpne oppgaver er overrepresentert blant oppgavene der økningene i kjønnsforskjell er stor fra 8. til 9. trinn.

Av p-verdiene og kolonnen Vanskegrad ser vi at det er en overvekt av lette oppgaver blant oppgavene med liten utvikling i kjønnsforskjell eller svak utvikling i guttenes favør, mens det er en overvekt av vanskelige oppgaver blant oppgavene med stor endring i kjønnsdifferanse i jentens favør. Det er altså en tendens til at kjønns-forskjellen er stabil på de lette oppgavene, mens den er økende på de vanskelige oppgavene.

Tabell 18 viser oppgavene fra ”gutte-enden” av tabellen i fulltekst:


31

Vanskegrad + evt. g/j

Oppgaver

Svært vanskelig Gutteoppgave

Slaget som forandret verden …, oppgave 27: Til slutt i teksten står det: «Aldri har så mange hatt så få å takke for så mye.» Hvem mener forfatteren det er som kan takke hvem her? A De frivillige samaritanerne kan takke arbeidere i Røde Kors. B Soldatene ved Solferino kan takke Henri Dunant. C Soldater som er i krig, kan takke Winston Churchill. *D Millioner av mennesker kan i dag takke innbyggerne i Castiglione.

Svært lett Sjakkspillet, oppgave 13: Hva er grunnen til at guttene går helt til Grefsenkollen? A De har aldri vært der og lurer på hvordan det ser ut. B De har lyst til å spise på en ordentlig restaurant. *C Det er det eneste stedet som er åpent denne dagen. D De vil begge vise at de orker å gå så langt.

Lett Jenteoppgave

Sjakkspillet, oppgave 10: Hva er grunnen til at jeg-personen er ute og går på ski denne dagen? *A Han synes det er kjedelig å være inne. B Han er lei av å spille sjakk med vennene sine. C Han har lyst til å ta en tur til Grefsenkollen. D Han har avtalt å gå en skitur med Arne.

Svært lett Sjakkspillet, oppgave 12: Hvordan får Arne med seg jeg-personen helt opp til Grefsenkollen? A Arne truer jeg-personen med bank hvis han ikke blir med. *B Arne lokker jeg-personen med seg på forskjellige måter. C Arne lover å spandere brus på jeg-personen når de kommer fram. D Arne sier at jeg-personen må hjelpe ham med å kjøpe sigaretter.

Svært lett Jenteoppgave

Fanga, oppgave 35: Se på teksten «Fanga». I tredje avsnitt står det 28.07. i parentes. Hva betyr disse tallene?

Middels Hvorfor drømmer jeg?, oppgave 3: Sett kryss for «Sann» eller «Usann» for hver av disse påstandene ut fra informasjon i teksten.

Påstand Sann Usann

Vi drømmer ikke under REM-søvnen.

x

Pust og hjerteslag kan bli uregelmessig når du drømmer. x

Ryggmargen stopper hjernens signaler til musklene når du drømmer.

x

Mennesker drømmer omtrent fem ganger per natt. x

Middels Gutteoppgave

Sjakkspillet, oppgave 14: Hvordan reagerer jeg-personen akkurat da han forstår hvorfor Arne ville ha ham med til Grefsenkollen? *A Han blir sint på Arne. B Han blir glad. C Han blir lei seg. D Han synes synd på Arne.

Tabell 18: Oppgaver med minkende kjønnsdifferanse fra 8. til 9. trinn

Hele fire av de åtte oppgavene fra teksten Sjakkspillet befinner seg blant de åtte oppgavene der kjønnsforskjellen er minkende eller helt ubetydelig økende fra 8. til 9. trinn. Oppgave 13 er til forveksling lik en enkel finne-oppgave, for svaret står å lese i Arnes svar til hovmesteren på Grefsenkollen: ” – Men det er det eneste stedet som er åpent i dag.” Guttene gjør det litt bedre enn jentene på denne oppgaven på begge trinn, og deres forsprang er altså svakt økende. Av det kan vi sannsynligvis utlede at


32

guttene leser mer konkret enn jentene. Det kan se ut til at det er jentenes høyere kompetanse i å tolke det psykologiske planet i novellen, slik det for eksempel kommer til uttrykk i oppgave 17 (se nedenfor), som i tiltagende grad har forledet dem til å velge distraktor D. Som vi har sett tidligere, skiller oppgave 13 seg ut ved at elevene på 9. trinn som samlet gruppe faktisk presterer litt svakere enn elevene på 8. trinn. Item-analysen viste at litt flere elever på 9. trinn enn på 8. trinn lot seg lure av distraktor D, noe som vitner om en mer psykologisk enn konkret lesning av novellen.

Oppgave 10 kom ut som en ”jenteoppgave” i analysen over, der det ble kommentert at svaret krever at man har kompetanse til å lese mellom linjene. Det kan det altså se ut til at guttene i økende grad tilegner seg dette, særlig når de motiveres av en appeller-ende fortelling.

Oppgave 14 kom ut som en ”gutteoppgave” i analysen over, og vi gjettet på at årsaken til at guttene gjør det relativt godt på denne oppgaven, er at gutter vet bedre enn jenter hvordan gutter pleier å reagere, samspille og uttrykke seg i konkurransepregede situa-sjoner. Hypotesen styrkes av at oppgaven viser seg å være en oppgave der guttene holder stand mot jentenes generelle tendens til å øke gapet i lesekompetanse. Tilsvar-ende argumentasjon kan sannsynligvis anføres som årsak til at jentenes lille forsprang på oppgave 12 minker fra 8. til 9. trinn.

Den lette oppgaven nummer 35 til teksten Fanga krever kjennskap til journalistiske konvensjoner for å angi trykkedato for tidligere artikler. Dette er nok en kompetanse som først og fremst læres gjennom lesing av debattsider. Oppgaven har stor kjønns-forskjell både på 8. og 9. trinn (jamfør tabell 15), men denne kjønnsforskjellen er altså svakt minkende fra 8. til 9. trinn, noe som kan tyde på at andelen gutter som leser debattsider for ungdom, er økende.

Oppgave 3 til teksten Hvorfor drømmer jeg? er en finne-oppgave i sammensatt flervalgsformat. Oppgaven krever at man leser for å hente ut spesifikke informa-sjonsbiter spredt ut over hele teksten. Det er en lett oppgave med middels og stabil kjønnsdifferanse. Dette er nesten litt overraskende, siden teksten som helhet har stor kjønnsdifferanse og oppgaven krever en viss utholdenhet og nøyaktig lesing. Kan årsaken være oppgaveformatet likner en del på arbeidsoppgavene som elevene har trening i fra lærebøkene sine, og kanskje det går litt sport i det for guttenes del?

Oppgave 27 til teksten Slaget som forandret verden ... er prøvens vanskeligste oppgave, og det er en ”gutteoppgave”, der guttene faktisk øker sitt forsprang på jentene fra 8. til 9. trinn. Som vi har sett over, krever denne oppgaven avansert tekst-lingvistisk kompetanse, en type lesekompetanse der jentene pleier å utkonkurrere guttene. Som vi har spekulert over tidligere, kan temaet ”krig og slag” ha vært utslagsgivende for guttenes prestasjoner på denne teksten. Å besvare oppgave 27 var krevende. Den beste hjelpen fikk man sannsynligvis om man fra før kjente til Winston Churchills berømte lovtale til Royal Air Force etter Battle of Britain. Det er mulig at flere og flere av guttene i større grad enn jentene tilegner seg disse referansene. Andre verdenskrig er et tema fra vår nære historie som mange gutter utvikler sin interesse for utover ungdomsskolen.

De aktuelle oppgavene i ”jente-enden” av tabellen er samlet i tabell 19:


33

Vanske–grad + ev. g/j

Oppgaver

Mid–dels Jente-opp-gave

Hva er du avhengig av?, oppgave 36:

Ane

Mads

Hva kan Mads si for å forklare hvordan denne sammenhengen er?

Middels Gutte-opp-gave

Slaget som forandret verden … , Oppgave 23: Hva er hovedhensikten med denne teksten? A å forklare hva Slaget som forandret verden gikk ut på B å beskrive hva forskjellige historiske slag gikk ut på C å informere om Røde Kors sin rolle under andre verdenskrig *D å forklare bakgrunnen for at Røde Kors ble dannet

Vansk-elig

Slaget som forandret verden … , Oppgave 28: Det meste av teksten er skrevet med vanlig skrift, men de to siste avsnittene er skrevet i kursiv (skråstilt skrift). Hvilken setning beskriver best forskjellen på de to delene av tekstene? A Den første delen er intervju, den andre delen er referat. B Den første delen er fantasi, den andre delen er fakta. *C Den første delen har navngitt forfatter, den andre delen har ikke det. D Den første delen er fra en historiebok, den andre delen er fra et leksikon.

Middels Gutte-opp-gave

Ålen er nesten forsvunnet, oppgave 8: Hva viser tallverdiene på verdenskartet? *A hvor stor ålen er blitt ulike steder i Atlanterhavet B hvor mange millioner ål som lever i ulike havområder C hvor stor fart ålene beveger seg i per minutt D hvor lange parasittene er som vil leve av ålene

Lett Slaget som forandret verden … , Oppgave 25:

Hva betyr Tutti fratelli? Vanskelig

Fanga, oppgave 32: Hva er grunnen til at Gnome vil ta pause fra dataspillingen for en stund? A Han vil prioritere lekser når han begynner på ny skole. *B Han vil bruke mer tid på å skaffe seg nye venner. C Han vil teste om han klarer å kutte ut World of Warcraft. D Han vil prøve å forbedre forholdet til foreldrene sine.

Vanskelig Jente-opp-gave

Hva er du avhengig av?, oppgave 37: Frank Lande nevner to årsaker til at voksne er mer positive til sjakkspilling enn til dataspilling. Hvilke to årsaker er det? 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det er usaklig å kalle Magnus Carlsen

spilleavhengig! Sjakk har jo ingenting med

dette å gjøre!

Synes du? Det er jo lett å se sammenhengen med

dataspilling!


34

Vanske–grad + ev. g/j

Oppgaver

Vanskelig Jente-opp-gave

Sjakkspillet, oppgave17: Mot slutten av novellen sier Arne at det han fortalte, ikke var sant. Hva kan være grunnen til at han sier dette? A Arne angrer på at han ikke hadde fortalt sannheten. B Arne kommer plutselig på at han ikke har fortalt hele sannheten. C Arne sier det fordi han vil tøyse litt med jeg-personen. *D Arne angrer på at han har betrodd seg til jeg-personen.

Tabell 19: Oppgaver med økende kjønnsdifferanse fra 8. til 9. trinn

Hele tre av oppgavene fra teksten Slaget som forandret verden ... befinner seg blant oppgavene der utviklingen i kjønnsforskjell går i jentenes favør. Som vi har sett tid-ligere, har denne teksten i utgangspunktet liten kjønnsforskjell på 8. trinn, men for-skjellen er litt over gjennomsnittlig økende fra 8. til 9. trinn. Som vi skjønner, skyldes denne utviklingen særlig disse tre oppgavene. Den middels vanskelige oppgaven, nummer 23, er tidligere blitt identifisert som en ”gutte-oppgave” (jamfør tabell 15). Dette ble forklart med at oppgaven spør etter hovedhensikt, noe som er ett av guttenes styrkeområder. Men her ser vi at guttenes forsprang er sterkt minkende fra 8. til 9. trinn.

Oppgave 28 var en krevende oppgave, der jentene allerede på 8. trinn lå langt foran guttene. På 9. trinn haler jentene altså ytterligere fra. Oppgaven fordrer at man klarer å tolke en ikke-forklart grafisk markering, noe som må karakteriseres som en avansert tekstkompetanse. Som nevnt, kjenner vi til fra PISA-undersøkelsene at jentene har et solid overtak på denne typen lesekompetanse.

Oppgave 25 er en lett tolke-oppgave, på grensen mot en enkel finne-oppgave. Oppgaven krever at man knytter det italienske uttrykket ”tutti fratelli” til den norske oversettelsen, som kommer rett etterpå i teksten. Jentene hadde et moderat forsprang på guttene på denne oppgaven på 8. trinn, men øker altså sitt overtak markant på 9. trinn. Har guttene en tiltagende tendens til å falle av lasset når de ser et fremmed-språklig uttrykk som de ikke umiddelbart skjønner? Om man først gidder å lete opp uttrykket i teksten, er nemlig oppgaven ganske enkel.

At vi gjenfinner de åpne refleksjonsoppgave 36 og 37 tilknyttet teksten Hva er du avhengig av? blant oppgavene med sterkt økende kjønnsforskjell i jentenes favør, er ingen overraskelse. Disse to oppgavene er tidligere blitt identifisert som ”jente-oppgaver” med tydelige ”jente-trekk”, en karakteristikk som altså slår enda sterkere ut på 9. enn på 8. trinn.

Oppgave 32 tilknyttet leserinnlegget Fanga var en vanskelig oppgave med liten kjønnsforskjell på 8. trinn (1,7), økende til en moderat kjønnsforskjell på 4,6 på 9. trinn. Oppgaven refererer seg til et sted i teksten der den 16-årige Gnome slår til med det abstrakte faguttrykket ”sosialt nettverk” – riktignok et faguttrykk fra sosiologi og psykologi som har spredt seg til dagligtalen, i hovedsak blant voksne. Oppgaven fordrer at man forstår at ”å skaffe seg nye venner” brukes synonymt med ”å komme seg inn i eit sosialt nettverk”. Det er interessant å merke seg at prestasjonene for både jentene og guttene var sterkt økende fra 8. til 9. trinn på denne oppgaven. Denne observasjonen stemmer med det vi vet fra tidligere forskning, nemlig at en stor del av både jentene og guttene utvider ordforrådet sitt i faglig retning utover ungdomstrinnet. Resultatene på oppgave 32 tyder på at flere jenter enn gutter gjør det.


35

Oppgave 8 tilknyttet Ålen er nesten forsvunnet kom ut som en middels vanskelig ”gutteoppgave” i analysen over. Guttenes lille forsprang på 8. trinn (kjønnsdifferanse -2,2) blir imidlertid innhentet og vel så det på 9. trinn (kjønnsdifferanse 0,5). Oppgaven krevde at man forstod kodenøkkelen tilknyttet kartutsnittet, nemlig at de rødprikkete linjene viser ”størrelsen på leptocephalus-larvene”. Samtidig måtte man også kjenne til den konvensjonelle forkortelsen for millimeter (”mm"), samt forstå at det vanlige substantivet ”ålen” i oppgaveteksten blir brukt med samme referanse som ”leptocephalus-larvene” i teksten (med det siste får man god hjelp idet undertittelen over kartet lyder ”Ålens ferd over Atlanteren”). Alt dette er del av den spesialiserte lesekompetansen som kreves for å lese multimodale naturfaglige tekster. Det opp-løftende resultatet vi kan trekke ut av at jentene på denne oppgaven tar igjen guttenes forsprang, er at mange av dem ser ut til å tilegne seg denne lesekompetansen på ungdomstrinnet.

Den krevende refleksjonsoppgaven 17, tilknyttet novellen Sjakkspillet, var den fjerde vanskeligste i hele prøven, og ble identifisert som en ”jenteoppgave” over. Her ser vi at det også er den oppgaven der kjønnsgapet økte mest fra 8. til 9. trinn. Oppgaven krevde kompetanse i å lese det indre, psykologiske planet i novellen. Som vi har sett tidligere, har både jentene og guttene en moderat tilvekst i lesekompetanse på denne teksten som helhet. Guttenes tilvekst er også moderat på oppgave 17 (4,4 prosentpoeng mot 6,3 på prøven som helhet), mens jentenes er forholdsvis høy (8,6 prosentpoeng mot 7,4 på prøven som helhet). Vi ser altså at jentene øker sin kompe-tanse i ”psykologisk lesemåte” betraktelig mer enn guttene. Vi antar at dette henger sammen med lesevaner, med jentenes tidligere modning og med deres evner og interesser på det sosiale og kommunikative området (Vagle 2005: 254ff). Fra PISA-undersøkelsene vet vi at 15-årige norske jenter er betraktelig mer flittige lesere av skjønnlitteratur enn 15-årige norske gutter (Roe 2010: 106f).

Blanke svar For alle de 37 oppgavene i prøven er den gjennomsnittlige andelen blanke svar 5,1 prosent på 8. trinn – synkende til 4,5 prosent på 9. trinn. Det er imidlertid stor variasjon i andelen blanke svar oppgavene imellom. Standardavvikene er henhholdsvis 6,2 på 8. trinn og 5,9 på 9. trinn. For hver av oppgavene framstiller figur 4 prosentandelene elever på henholdsvis 8. og 9. trinn som ikke har svart.


36

Figur 4: Prosentadel elever på 8. og 9. trinn som ikke har svart på hver oppgave

0 5 10 15 20 25 30

Drøm1

Drøm2

Drøm3

Drøm4

Drøm5 (ÅPEN)

Ålen6

Ålen7

Ålen8

Ålen9

Sjakk10

Sjakk11

Sjakk12

Sjakk13

Sjakk14

Sjakk15

Sjakk16 (ÅPEN)

Sjakk17

Sjakk18

Avstand19

Avstand20 (ÅPEN)

Avstand21

Avstand22

Slaget23

Slaget24(ÅPEN)

Slaget25 (ÅPEN)

Slaget26

Slaget27

Slaget28

Slaget29 (ÅPEN)

Fanga30

Fanga31

Fanga32

Avhengig33

Avhengig34

Fanga35 (ÅPEN)

Avhengig36 (ÅPEN)

Avhengigt37 (ÅPEN)

9. trinn

8. trinn


37

Figur 4 viser at det er minst 95 prosent av elevene på 8. trinn som svarer på 25 av de 37 oppgavene. På 9. trinn er andelstallet 27 av 37. Omregnet til prosenttall er det altså 95 prosent av elevene på 8. trinn som svarer på minst 67,6 prosent av oppgavene. På 9. trinn er denne prosentandelen 72,8. Om vi går inn og ser på tallene for 90 prosent av elevene, finner vi at de for elevene på begge trinn er 30 av 37 oppgaver, hvilket vil si at 81,1 prosent av elevene svarer på minst 90 prosent av oppgavene.

Det første som springer i øynene når man studerer figuren nærmere, er at de aller fleste søylene som stikker ut, representerer åpne oppgaver. Hvis vi studerer flervalgs-oppgaver og åpne oppgaver hver for seg, ser vi en viss tendens til at andelen blanke svar øker jo lenger ut i prøveheftet vi kommer, men den konkrete teksten ser også ut til å ha mye å si. Med unntak av de to åpne oppgavene Drøm 5 og Sjakk 16, er det påfallende få elever på begge trinn som svarer blankt på oppgavene tilknyttet de tre første tekstene i prøveheftet (Hvorfor drømmer jeg?, Ålen er nesten forsvunnet og Sjakkspillet). På disse tekstene er også andelene blanke svar påfallende like på de to trinnene. På prøvens letteste tekst, Sjakkspillet, ser vi at det er svært få blanke svar, stadig med unntak av den ene åpne oppgaven, nummer 16. Men også den krevende nyhetsgrafikken Ålen er nesten forsvunnet har meget høy svarprosent på alle oppgavene.

På de fire siste tekstene i prøveheftet (Avstandstabeller, Slaget som forandret verden ... , Fanga og Hva er du avhengig av?) varierer svarprosenten tydelig, ikke bare med oppgaveformat, men også med tekstens vanskegrad og årstrinn. Med unntak av Slaget 23 er det på disse tekstene færre som har svart blankt på 9. trinn enn på 8. trinn. De åpne refleksjonsoppgavene tilknyttet prøvens vanskeligste tekst (Hva er du avhengig av?) helt til slutt i prøveheftet, har markert lavere enn gjennomsnittlig svarprosent, særlig på 8. trinn. Oppgave 20 tilknyttet prøvens nestvanskeligste tekst, Avstandstabeller, utmerker seg med påfallende store andeler blanke svar på begge trinn. Oppgaven lød:

20 Undersøk avstanden mellom Kristiansund og Namsos. Hvor mange kilometer er hver av de to veirutene som er foreslått i tabellene?

Oppgaven er klassifisert som åpen, men krever bare skriving av to tall, så det er nok selve leseoperasjonen som er såpass avskrekkende på en fjerdedel av elevene (og vel så det på 8. trinn) at de gir opp uten å prøve. Tabell-lesing er stadig et svakt punkt i norske elevers lesekompetanse!

Oppgave 16 tilknyttet Sjakkspillet utmerker seg med å være den eneste oppgaven der færre elever på 8. enn på 9. trinn svarer blankt (henholdsvis 8,6 prosent på 8. trinn og 9,5 prosent på 9. trinn).15

Jentenes gjennomsnittlige prestasjon på prøven ligger markant høyere enn guttenes på begge trinn. Ikke uventet finner vi også en kjønnsforskjell i andelen blanke svar. Som

Oppgaven er en middels vanskelig, åpen refleksjons-oppgave, og lyder:

16 Novellen heter «Sjakkspillet». Hva kan være grunnen til at forfatteren har valgt denne tittelen? Begrunn svaret ditt.

Dette er den eneste oppgaven i settet med instruksjonen ”Begrunn svaret ditt”. Kan hende tiltar de svake elevenes motvilje mot denne type instruksjon?

15 Vi ser da bort ifra Drøm 5, også en åpen oppgave, der bare 0,1 prosent flere elever på 9. enn på 8. trinn ikke svarer.


38

vi ser i tabell 20, har guttene 1,5 prosent flere blanke svar på 8. trinn, svakt økende til 1,6 prosent flere blanke svar på 9. trinn:

8. trinn 9. trinn Dif-dif (8-9) Gutter 5,8 5,3 0,5 Jenter 4,3 3,7 0,6 Kjønnsdifferanse (gutter-jenter) 1,5 1,6 -0,1

Tabell 20: Prosentandeler blanke svar på hele prøven, delt etter trinn og kjønn

Vi har tidligere funnet at kjønnsforskjellene i prestasjoner henger sammen med lese-måte og oppgaveformat. Tabell 21 viser at disse kjønnsforskjellene reflekteres i prosentandeler blanke svar:

8 9 Lesemåte/ oppgaveformat Gutter Jenter Dif (g-j) Gutter Jenter Dif (g-j) Hele prøven (n=37) 5,8 4,3 1,5 5,3 3,7 0,6

Forstå og tolke (n=23) 3,7 2,7 1,0 3,3 2,3 1,0 Finne informasjon (n=7) 7,8 6,8 1,0 7,1 5,9 1,2 Reflektere og vurdere (n=7) 10,4 7,0 3,4 9,9 6,0 3,9

Åpne oppgaver (n=9) 16,5 11,6 4,9 15,5 9,9 5,6 Flervalg (n=25) 2,3 1,9 0,4 2,1 1,6 0,5 Sammensatte flervalgsoppgaver (n=3) 2,2 2,0 0,2 1,8 1,7 0,1

Tabell 21: Kjønnsforskjell i blanke svar for lesemåte og oppgaveformat (prosentandeler)

På refleksjonsoppgaver ligger guttenes andel blanke svar 3,4 prosentpoeng høyere enn jentenes på 8. trinn, stigende til 3,9 prosentpoeng på 9. trinn. På åpne oppgaver ligger guttenes andel blanke svar 4,9 prosentpoeng høyere enn jentenes på 8. trinn, stigende til 5,6 prosentpoeng på 9. trinn. På oppgaver i formatet sammensatt flervalg, er imidlertid kjønnsforskjellen ubetydelige 0,2 prosentpoeng på 8. trinn, synkende til 0,1 prosentpoeng på 9. trinn.

Denne kjønnsavhengige variasjonen i prosentandeler blanke svar er tydelig om vi framstiller kjønnsforskjellene for hver oppgave grafisk, slik som i figurene 5 og 6:


39

Figur 5: Prosentadel elever på 8. trinn som ikke har svart på hver oppgave (kjønnsdelt)

0 5 10 15 20 25 30

Drøm1Drøm2Drøm3Drøm4

Drøm5 (ÅPEN)Ålen6Ålen7Ålen8Ålen9

Sjakk10Sjakk11Sjakk12Sjakk13Sjakk14Sjakk15

Sjakk16 (ÅPEN)Sjakk17Sjakk18

Avstand19Avstand20 (ÅPEN)

Avstand21Avstand22

Slaget23Slaget24(ÅPEN)Slaget25 (ÅPEN)

Slaget26Slaget27Slaget28

Slaget29 (ÅPEN)Fanga30Fanga31Fanga32

Avhengig33Avhengig34

Fanga35 (ÅPEN)Avhengig36 (ÅPEN)

Avhengigt37 (ÅPEN)

Jenter

Gutter


40

Figur 6: Prosentadel elever på 9. trinn som ikke har svart på hver oppgave (kjønnsdelt)

0 5 10 15 20 25 30

Drøm1Drøm2Drøm3Drøm4

Drøm5 (ÅPEN)Ålen6Ålen7Ålen8Ålen9

Sjakk10Sjakk11Sjakk12Sjakk13Sjakk14Sjakk15

Sjakk16 (ÅPEN)Sjakk17Sjakk18

Avstand19Avstand20 (ÅPEN)

Avstand21Avstand22

Slaget23Slaget24(ÅPEN)Slaget25 (ÅPEN)

Slaget26Slaget27Slaget28

Slaget29 (ÅPEN)Fanga30Fanga31Fanga32

Avhengig33Avhengig34

Fanga35 (ÅPEN)Avhengig36 (ÅPEN)

Avhengigt37 (ÅPEN)

Jenter

Gutter


41

Ikke uventet er det i hovedsak slik at de enkeltoppgavene der guttene svarer betydelig mer blankt enn jentene, nettopp de oppgavene der vi tidligere har funnet størst kjønns-forskjeller. Blanke svar fra guttene forklarer altså en del av kjønnsforskjellene her.

Vi ser med ett blikk at jentene svarer markant sjeldnere blankt enn guttene, særlig på de åpne oppgavene. På 8. trinn ligger jentene under 10 prosent blanke svar på fire av de ni åpne oppgavene. På 9. trinn gjelder dette fem av de ni oppgavene. Særlig for guttene vil vi anta at de forholdsvis store andelene blanke svar på åpne oppgaver skyldes en kombinasjon av manglende motivasjon for å lese tekstene grundig og motstand mot å svare skriftlig.

Vi ser også at det er en viss variasjon i kjønnsforskjell avhengig av tekst. På opp-gavene knyttet til Ålen er nesten forsvunnet er kjønnsforskjellene forsvinnende små (gjennomsnittlig 0,1 på begge trinn), mens oppgavene tilknyttet Hva er du avhengig av? har betydelig større kjønnsforskjeller i blanke svar (gjennomsnittlig 2,9 prosent-poeng på 8. trinn stigende til 3,6 prosentpoeng på 9. trinn).

Som vi har sett, er det mulig å forklare mye av variasjonen i andelen blanke svar ved å vise til interaksjonen mellom tekst, lesemåte, oppgaveformat, kjønn og kanskje også plassering i oppgaveheftet.

Oppsummering av resultater Den gjennomsnittlige p-verdien på hele leseprøven var 53,2 på 8. trinn og 60,0 på 9. trinn. Det vil si at en gjennomsnittselev på 8. trinn klarte 53,2 prosent av oppgavene, mens en gjennomsnittselev på 9. trinn klarte 60 prosent av oppgavene. Tilveksten i lesekompetanse fra 8. til 9. trinn viser seg først og fremst i at større andeler av elevene på 9. trinn befinner seg på de to øvre av de fem prestasjonsnivåene, men også i at færre har så lav lesekompetanse at de havner på de to laveste nivåene.

Elever på begge trinn gjorde det best på en skjønnlitterær novelle, som hadde to gutter på elevenes alder som hovedpersoner. Den teksten de gjorde det svakest på, var en ”voksen” kommentarartikkel. Dessuten gjorde de det svakt på en nyhetsgrafikk-tekst og en tabell-tekst. På kommentarartikkelen og nyhetsgrafikken var det imidlertid god tilvekst i kompetanse fra 8. til 9. trinn, mens tabell-teksten hadde heller liten tilvekst i kompetanse.

De mest krevende oppgavene i prøven hadde en del kjennetegn som vi kjenner til fra tidligere leseforskning. Flere av disse oppgavene hadde mye konkurrerende informa-sjon og krevde et velutviklet arbeidsminne, samt evne/motivasjon/interesse til å engasjere seg i teksten. Én oppgave krevde i tillegg avansert tekstlingvistisk kompe-tanse, en annen krevde enkel matematikk i tillegg til teksttolkning. En tredje oppgave krevde en rad avanserte operasjoner, inkludert et par slutninger og forståelse av et akademisk språkregister med nominalsyntaks og innslag av abstrakte ord (”bevarings-tiltak”). En fjerde oppgave krevde mellom-linjene-tolkning av det psykologiske planet i den skjønnlitterære novellen.

Leseprøven måler tre ulike delkompetanser eller lesemåter: å finne informasjon, å forstå og tolke informasjon og å reflektere og vurdere. Den siste lesemåten skiller seg markant ut som mer krevende for elevene på begge trinn, men det er også den lesemåten der tilveksten i lesekompetanse er størst fra 8. til 9. trinn. Av prøvens 37 oppgaver var 9 i åpent format (med krav om skriving av ett par tall eller noen få


42

ord/setninger), 25 oppgaver var i vanlig flervalgsformat, mens 3 var i såkalt sammensatt flervalg (med krav om avkryssing for sann eller usann på 3-5 påstander). I årets prøve falt de åpne oppgavene i snitt lettere ut for elevene enn flervalgs-oppgavene – til forskjell fra tidligere år. De åpne oppgavene hadde også størst tilvekst i lesekompetanse fra 8. til 9. trinn. Men best gjennomsnittlig prestasjon var det på de tre oppgavene i sammensatt flervalg-format.

Jentene gjør det mye bedre enn guttene på leseprøven på begge trinn, og kjønns-forskjellen øker fra 8. til 9. trinn. Den prosentvise fordelingen på de fem kompetanse-nivåene viser at jentene ligger bortimot ett årstrinn foran guttene i utvikling av lese-kompetanse. Kjønnsforskjellen er størst på en alderstilrettelagt fagartikkel om drøm-mer som har en intimiserende du-tiltale, og dessuten på kommentarartikkelen, som hovedsakelig er holdt i et upersonlig akademisk-byråkratisk språkregister. På kom-mentarartikkelen er tilveksten i kjønnsforskjell fra 8. til 9. trinn urovekkende høy. Den skjønnlitterære novellen har en gjennomsnittlig kjønnsforskjell, og liten tilvekst i kjønnsforskjell fra 8. til 9. trinn. Kjønnsforskjellen er moderat på tabell-teksten og på en sammensatt internett-annonse der krig og slag var et sentralt tema. Nyhets-grafikken utmerker seg ved å ha en liten kjønnsforskjell i guttenes favør, men denne forskjellen er sterkt minkende fra 8. til 9. trinn.

Som i tidligere år, varierer kjønnsforskjellen med lesemåte og oppgaveformat. Kjønnsforskjellen er omtrent dobbelt så stor på refleksjonsoppgaver og åpne oppgaver som på finne- eller tolke-oppgaver i flervalgsformater. Tilveksten i kjønnsforskjell fra 8. til 9. trinn er svært stor på åpne oppgaver og enda større på refleksjonsoppgaver.

Analysen av jentenes og guttenes respektive styrker og svakheter på oppgavenivå – og utviklingen av disse fra 8. til 9. trinn – har gitt opphav til en rekke ulike observasjoner. Til sammen gir disse observasjonene imidlertid et bilde som vi i hovedsak kjenner igjen fra tidligere leseforskning. Guttene er gode på oppgaver som krever forståelse av hovedinnholdet i teksten og dessuten på lesing av ikke-sammenhengende tekster som grafer og diagrammer. De presterer relativt bra på oppgaver som appellerer til deres erfaringsverden og interesseområde, men ser ut til å vise mindre innsatsvilje på oppgaver som ikke virker umiddelbart engasjerende. Det kan virke som om denne tendensen forsterkers utover ungdomsskolen. Kjønnsforskjellen i seg selv varierer nemlig ikke systematisk med oppgavenes vanskegrad, men det gjør faktisk tilveksten i kjønnsforskjell. Her er det en tendens til at kjønnsforskjellen er stabil på de lette oppgavene, mens den er økende på de vanskelige oppgavene.

Både gutter og jenter utvikler sitt ordforråd i faglig retning fra 8. til 9. trinn, men jentene enda mer enn guttene. Prestasjonene på de ulike oppgavene tilknyttet den skjønnlitterære novellen antyder at guttene leser mer konkret enn jentene, mens jentene på sin side leser mer psykologisk enn guttene.

Jentenes overtak er særlig stort på oppgaver som krever innsats, utholdenhet, kon-sentrasjon og nøyaktig lesing. Det kan dreier seg om oppgaver som krever avansert tekstlingvistisk kompetanse og/eller evne til å trekke slutninger eller lese mellom linjene. Jentene har allerede på 8. trinn en mer differensiert språk-, tekst- og lese-kompetanse enn guttene, og de utvikler og utvider sin lesekompetanse mer enn guttene fra 8. til 9. trinn både med hensyn til forståelse av vanskelige ord og uttrykk, setningsbygning, stilvariasjon og ulike sjangertrekk.


43

For alle de 37 oppgavene i prøven er den gjennomsnittlige andelen blanke svar 5,1 prosent på 8. trinn – synkende til 4,5 prosent på 9. trinn. Av elevene på begge trinn svarer 81,1 prosent på minst 90 prosent av oppgavene. Det er særlig på de åpne oppgavene at mange elever svarer blankt. Guttene har 1,5 prosent flere blanke svar enn jentene på 8. trinn, svakt økende til 1,6 prosent. Det er særlig på refleksjons-oppgavene og de åpne oppgavene at guttene svarer mer blankt enn jentene. På de tre oppgavene i sammensatt flervalg er kjønnsforskjellen ubetydelig.

Hovedtendenser og pedagogiske konsekvenser Avslutningsvis skal vi si noe om hva prøveresultatene avslører om elevenes lese-kompetanse på et litt mer generelt nivå, og dessuten antyde noe om mulige pedagog-iske konsekvenser.

Som i 2008 og 2009, var det slik at elevene gjorde det sterkere på skjønnlitteratur enn på sakprosa. Det gode arbeidet med å utvikle elevenes fortellingskompetanse må selvfølgelig fortsette. Særlig ser vi at mange av elevene, ikke minst guttene, trenger støtte til å lære å lese det indre, psyko-sosiale planet i skjønnlitteratur, som ofte er uttrykt ”mellom linjene”.

Med Kunnskapsløftets økte fokus på sakprosa, sammensatte tekster og grunnleggende ferdigheter i alle fag må det imildertid også arbeides systematisk med å utvikle elevenes lese- og tekstkompetanse innenfor disse teksttypene. Flere av oppgavene knyttet til Avstandstabeller og Ålen er nesten forsvunnet viser at elevene trenger å arbeide med å hente ut presis informasjon fra grafer, tabeller, kart og andre multimodale tekster. De trenger trening i hvordan informasjon er organisert i slike tekster, og også i å få øye på de ulike kodene som er i bruk, og som ikke alltid er eksplisitt forklart. Særlig for tabellteksten er utviklingen av elevenes lesekompetanse fra 8. til 9. trinn heller liten. Dette kan tyde på at de ikke får tilstrekkelig støtte i opplæringen til å utvikle denne delen av sin lesekompetanse. Disse observasjonene støttes av funn i PISA-undersøkelsene.

Resultatene på tekstene Hva er du avhengig av? og Slaget som forandret verden … viser oss at elevene ved oppstarten av ungdomsskolen fortsatt har en vei å gå når det gjelder å utvikle og utvide sin lesekompetanse innenfor sakprosasjangere med ”voksen” språkbruk (dvs. et akademisk-byråkratisk språkregister med nominal-syntaks og et fagpreget ordforråd). Dette er for så vidt som forventet. Vi vet fra tidligere leseforskning at ungdomstrinnet er tiden da denne delen av lesekompetansen utvikles – hos en del av elevene, men dessverre ikke hos mange nok. Resultatene i denne rapporten viser at det faktisk er forholdsvis god tilvekst i lesekompetanse fra 8. til 9. trinn på dette området, men at det fortsatt gjenstår mye – særlig for guttenes del.

Jentene har allerede på 8. trinn en mer differensiert språk-, tekst- og lese-kompetanse enn guttene, og deres tilvekst i ordforråd, setningsbygning, stilvariasjon og sjangerrepertoar fra 8. til 9. trinn er betydelig bedre enn guttenes (men en jam-føring med de internasjonale PISA-dataene antyder at norske jenter heller ikke gjør det spesielt godt på dette området). Det er urovekkende at norske elever, og særlig norske gutter, ikke ser ut til å ha tilstrekkelig kompetanseutvikling utover i ungdoms-skolen når det gjelder lesing av sakprosasjangere. Nettopp disse sjangerne er viktige i videregående og høyere utdanning, i arbeidslivet, i den offentlige debatt, samt for ivaretakelsen av egne interesser som borger i et demokratisk informasjonssamfunn.


44

Her trengs et pedagogisk krafttak for å løsne på en forutsigbar ”brems” i den videre utviklingen av det norske kunnskapssamfunnet.

Det er og blir en stor utfordring for norsk skole å få alle elever – ikke minst guttene – til å bli aktive lesere og til ”å gidde” når teksten ikke virker umiddelbart engasjer-ende. Vi ser at jentenes overtak er særlig stort på oppgaver som krever innsats, utholdenhet, konsentrasjon og nøyaktig lesing.

Tekstens tema er svært viktig for elevenes innsats og leseforståelse. Resultatene på årets prøve antyder litt tabloid uttrykt at drømmer er for jenter, mens krig og slag er for gutter. Å jobbe med å velge lesestoff som er tilpasset den enkelte elevs interesser og kompetansenivå, er et viktig pedagogisk grep i leseopplæringen utover ungdomstrinnet, men samtidig må elevene også utfordres til å lese tekster som ikke umiddelbart virker lette eller innbydende.


45

Vedlegg

Vedlegg 1: Teknisk rapport 8. og 9. trinn Prøven var den samme for 8. og 9. trinn: Antall tekster:7 Antall oppgaver: 37 Antall åpne oppgaver: 9 Antall tovalgsoppgaver/avkrysningsoppgaver: 3 Antall flervalgsoppgaver: 25

Item-analyse av alle oppgavene Item-analysen for alle oppgavene er vist i de to tabellene under. Svarfordelingen og dyktigheten (poeng oppnådd på prøven for dem som har svart slik) er avrundet til hele tall. D står for oppgavens diskriminering. På oppgave 3, 5, 7, 16, 29 og 37 kunne elevene få to poeng. P-verdien er regnet ut ved at to poeng gir ett poeng, mens ett poeng gir 0,5 poeng, og denne framkommer i kolonnen ”p-verdi”. I kolonnene ”Svarfordeling” og ”Dyktighet” vises andel elever som har fått to og ett poeng, hver for seg. Tabellene for både 8. og 9. trinn viser at oppgavene i stor grad har fungert bra på begge trinn. Unntakene gjelder også for begge trinn:

• Enkelte oppgaver har noe lav diskriminering (oppgave 13, 14, 27 og 34). • For alle oppgavene er de gale alternativene valgt av elever som ligger under

gjennomsnittet totalt på prøven. • Der diskrimineringen er relativt lav, ser vi at noen distraktorer velges av svært

få elever og kunne vært byttet ut med andre distraktorer.


46

Resultater 8. trinn Antall elever: 57298 Reliabilitet: 0,83 Gjennomsnittlig p-verdi: 53,2 Gjennomsnittlig p-verdi gutter: 51,1 Gjennomsnittlig p-verdi jenter: 55,5

A Svarfordeling i %: Dyktighet: D p-verdi

p-kjønns-diff

Flagg/Komm

MC A B C D Flere/ Blank

A B C D Flere/ Blank

CR 0 1 2 3 0 1 2 3

Drøm1 15 20 55 9 1 23 17 26 20 14 ,350 55 10,7

Drøm2 6 46 18 29 1 16 26 19 22 16 ,339 46 7,5 Drøm3 8 28 64 0 15 18 25 13 ,399 78 5,9 Drøm4 13 14 4 67 2 18 18 18 25 17 ,407 67 6,0 Drøm5 35 54 11 20 26 14 17 ,379 54 13,6 Ålen6 4 11 66 17 1 17 19 25 18 16 ,387 66 -1,0 Ålen7 31 33 35 0 18 23 27 10 ,376 52 -5,0 Ålen8 46 20 20 12 2 25 20 22 22 17 ,199 46 -2,2 Ålen9 23 7 36 32 2 27 19 23 21 17 ,252 23 1,5 Sjakk10 63 13 9 14 1 25 20 17 19 16 ,336 63 7,4 Sjakk11 2 9 86 2 1 13 19 24 13 10 ,276 86 5,2 Sjakk12 2 85 2 10 1 15 24 14 17 10 ,329 85 2,9 Sjakk13 7 2 82 9 1 19 14 24 21 9 ,172 82 5,1 Lav D Sjakk14 58 2 4 36 1 24 15 17 21 11 ,189 58 -0,8 Lav D Sjakk15 4 79 8 8 1 14 24 20 22 10 ,196 79 6,3 Sjakk16 15 50 26 9 18 24 26 15 ,349 51 7,6 Sjakk17 62 6 3 28 1 23 17 19 25 11 ,159 28 7,3 Sjakk18 40 5 27 27 1 26 17 22 20 11 ,238 40 0,7 Avstand19 28 14 12 39 6 22 20 20 26 17 ,291 39 3,2 Avstand20 35 38 27 20 28 18 ,511 38 4,1 Avstand21 63 17 8 4 9 25 20 18 18 17 ,320 63 3,3 Avstand22 31 38 26 6 19 24 27 17 ,325 45 0,9 Slaget23 24 4 8 62 2 19 17 16 26 14 ,421 62 -6,2 Slaget24 25 70 6 19 25 12 ,385 70 7,0 Slaget25 22 64 14 18 26 15 ,515 64 5,8 Slaget26 39 6 8 45 3 27 18 19 21 15 ,384 39 -0,3 Slaget27 41 34 6 17 3 21 24 20 26 13 ,136 17 -2,1 Lav D Slaget28 23 12 30 30 4 22 20 26 22 15 ,203 30 6,3 Slaget29 16 45 25 15 19 23 28 16 ,471 47 5,9 Fanga30 61 15 17 4 3 25 22 19 17 13 ,264 61 5,4 Fanga31 18 56 18 5 3 22 25 21 17 14 ,212 56 5,2 Fanga32 40 30 20 7 3 23 27 20 18 13 ,300 30 1,7 Avhengig33 19 8 55 14 3 20 18 26 20 14 ,391 55 9,7 Avhengig34 26 28 3 40 3 26 23 19 22 13 ,170 26 -1,0 Lav D Fanga35 14 74 12 18 25 15 ,425 74 10,8 Avhengig36 27 57 16 20 26 16 ,452 57 12,3 Avhengig37 31 23 28 19 19 25 29 16 ,576 39 9,2


47

Resultater 9. trinn Antall elever : 57940 Reliabilitet: 0,86 Gjennomsnittlig p-verdi: 60 Gjennomsnittlig p-verdi gutter: 57,4 Gjennomsnittlig p-verdi jenter: 62,9

Svarfordeling i %: Dyktighet: D p-verdi

p-kjønns-diff

Flagg/Komm

MC A B C D Flere/ Blank

A B C D Flere/ Blank

CR 0 1 2 3 0 1 2 3 Drøm1 15 12 63 9 1 25 18 28 22 15 ,350 63 11,9

Drøm2 5 55 13 26 0 18 29 21 24 18 ,353 55 8,5 Drøm3 6 24 70 0 16 22 28 14 ,390 82 5,9 Drøm4 9 11 3 75 1 19 20 20 28 16 ,410 75 6,9 Drøm5 26 62 12 22 29 19 ,407 62 13,8 Ålen6 3 10 74 12 1 18 21 28 20 17 ,378 74 0,4 Ålen7 23 32 45 0 19 25 29 10 ,411 61 -3,5 Ålen8 52 17 18 11 2 28 23 24 24 19 ,266 52 0,5 Ålen9 32 6 34 26 2 30 22 25 23 18 ,313 32 2,2 Sjakk10 70 10 7 11 1 28 22 19 22 18 ,336 70 6,4 Sjakk11 1 10 86 2 1 14 22 27 14 11 ,268 86 5,8 Sjakk12 1 89 2 7 1 17 27 16 19 12 ,313 89 2,7 Sjakk13 7 1 81 11 1 22 16 26 25 11 ,138 81 4,1 Lav D Sjakk14 61 1 3 34 1 27 16 19 24 11 ,196 61 -0,7 Lav D Sjakk15 3 82 8 7 1 15 27 22 25 11 ,203 82 7,0 Sjakk16 13 46 32 10 20 26 29 18 ,354 55 8,2 Sjakk17 57 4 3 35 1 25 19 22 28 12 ,193 35 11,5 Sjakk18 51 4 22 22 1 29 19 24 13 11 ,319 51 2,3 Avstand19 27 13 11 44 5 25 22 23 29 19 ,307 44 4,8 Avstand20 29 46 25 21 31 20 ,513 46 5,7 Avstand21 68 15 7 3 7 28 23 21 21 19 ,345 68 4,5 Avstand22 26 37 32 5 22 26 30 18 ,351 50 1,9 Slaget23 20 3 5 69 2 21 17 18 28 16 ,442 69 -4,0 Slaget24 18 77 5 21 28 13 ,389 77 7,8 Slaget25 16 73 11 20 28 16 ,526 73 8,6 Slaget26 51 4 6 36 3 29 19 20 23 16 ,430 51 1,2 Slaget27 35 35 6 22 2 23 27 22 29 15 ,194 22 -3,2 Lav D Slaget28 21 12 37 27 3 24 23 29 25 17 ,254 37 8,7 Slaget29 12 42 33 13 21 26 31 17 ,508 54 7,3 Fanga30 68 14 13 3 2 28 25 21 19 14 ,281 68 5,9 Fanga31 16 62 16 3 2 24 28 24 18 15 ,260 62 6,3 Fanga32 36 42 16 4 2 24 30 22 19 14 ,372 42 4,6 Avhengig33 15 6 65 11 2 21 19 29 22 15 ,441 65 10,9 Avhengig34 33 26 3 36 2 29 25 22 24 14 ,267 33 -0,5 Ikke så lav D som 8. Fanga35 10 80 10 20 28 16 ,443 80 10,5 Avhengig36 20 66 14 22 19 17 ,465 66 14,3 Avhengig37 21 23 41 15 20 27 31 17 ,614 52 13,1


48

Vedlegg 2: Beskrivelser av lesekompetanse på de fem ulike nivåene FINNE TOLKE REFLEKTERE OG

VURDERE Nivå 1

lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon

trekke enkle slutninger eller oppfatte hoved-temaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten

bruke personlige meninger til å kom-mentere form eller innhold i en tekst

Nivå 2

lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med noe kon-kurrerende inform-asjon

trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt

bruke personlige erfaringer eller hold-ninger til å vurdere form eller innhold i en tekst

Nivå 3

lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon

definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammen-henger mellom ulike deler av en tekst

bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst

Nivå 4

lokalisere og kom-binere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og vurdere hvilke av dem som er relevante

forstå hvordan ikke tydelig uttrykte ele-menter i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet

gi en begrunnet vur-dering av form eller innhold i en tekst ved å sammenlikne, kon-trastere eller kategorisere informasjon

Nivå 5

lokalisere og kom-binere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon

forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller men-ingsinnhold som er nega-tivt uttrykt i en tekst

vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk, eller å utforme hypoteser ved å sammenlikne, kontrast-ere eller kategorisere informasjon i en tekst


49

Vedlegg 3: Jentenes og guttenes skåreavvik i forhold til gruppenes forventede gjennomsnittsskårer (8. trinn)

Oppgave/ Tekst

Oppgave–format

Lesemåte/ aspekt

P-verdi Alle

P-verdi Jenter

P-verdi Gutter

Avvik jenter

Avvik gutter

Slaget 27 Flervalg Tolke 17,2 16,1 18,2

-39,4 -32,9

Ålen 9 Flervalg Tolke 23,3 24,1 22,6

-31,4 -28,5

Avhengig 34

Flervalg Finne 25,6 25,1 26,1

-30,4 -25,0

Fanga 32 Flervalg Tolke 29,5 30,3 28,6

-25,2 -22,5

Sjakk 17 Flervalg

Reflektere 28,1 31,8 24,5

-23,7 -26,6

Slaget 28 Flervalg


-21,9 -23,8


-16,8 -12,1

Avstand 20 Åpen Finne 38,2 40,3 36,3

-15,2 -14,8


-14,9 -11,2

Avstand 19


-14,9 -13,7

Avhengig 37 Åpen


-11,5 -16,3

Avstand 22

Sms. flervalg Tolke 44,5 45,0 44,1

-10,5 -7,0

Ålen 8 Flervalg Tolke 46,2 45,1 47,3

-10,4 -3,8

Ålen 7 Sms. flervalg Tolke 51,8 49,3 54,3

-6,2 3,2


-5,7 -8,8

Slaget 29 Åpen Tolke 47,0 50,0 44,1 -5,5 -7,0

Sjakk 16 Åpen Reflektere 50,6 54,4 46,9

-1,1 -4,2


2,2 7,4


3,5 2,7


3,6 14,2


4,8 -1,6

Avhengig 33

Flervalg Tolke 55,4 60,3 50,6

4,8 -0,5

Drøm 5 Åpen Reflektere 54,0 60,9 47,3

5,4 -3,8

Avhengig 36 Åpen


7,7 -0,2


7,8 6,8

Avstand 21


9,2 10,3


50

Oppgave/ Tekst

Oppgave–format

Lesemåte/ aspekt

P-verdi Alle

P-verdi Jenter

P-verdi Gutter

Avvik jenter

Avvik gutter

Ålen 6 Flervalg


10,1 15,5

Slaget 25 Åpen Tolke 63,7 66,6 60,8 11,1 9,7


11,3 8,3

Drøm 4 Flervalg Finne 66,9 69,9 63,9

14,4 12,8

Slaget 24 Åpen Finne 69,7 73,3 66,2 17,8 15,1

Fanga 35 Åpen Tolke 74,3 79,8 69,0 24,3 17,9

Drøm 3 Sms. flervalg Finne 77,5 80,5 74,6

25,0 23,5


26,9 25,0


29,0 28,2


30,9 32,4


33,4 32,6


51

Vedlegg 4: Sammenlikning av jentenes og guttenes skåreavvik-rangeringer (8. trinn)

Oppgaver der guttene ligger høyere i rangering enn jentene (etter justering for gjennomsnittsskårer) er markert med kursiv og blå-grønne farger. Oppgaver der jentene ligger høyere enn guttene (også etter justering for gjennomsnittsskårer) er markert med understreking og rødlige farger.

Oppgave-format Aspekt

J av-vik

Jenter Oppgave/ Tekst

Gutter Oppgave/ Tekst

G av-vik

Aspekt

Opp-gave-format

Flervalg Tolke

-39,4

Slaget 27

Slaget 27 -32,9

Tolke Flervalg

Flervalg Tolke

-31,4

Ålen 9

Ålen9 -28,5

Tolke Flervalg

Flervalg Finne

-30,4 Avhengig 34

Sjakk17 -26,6

Reflek-tere

Flervalg

Flervalg Tolke

-25,2

Fanga 32

Avhengig 34

-25,0

Finne Flervalg

Flervalg Reflek-tere

-23,7

Sjakk 17

Slaget28 -23,8

Reflek-tere

Flervalg


-21,9

Slaget 28

Fanga32 -22,5

Tolke Flervalg

Flervalg Tolke

-16,8

Slaget 26

Avhengig 37

-16,3

Reflek-tere

Åpen

Åpen Finne

-15,2 Avstand 20

Avstand 20 -14,8

Finne Åpen

Flervalg Tolke

-14,9

Sjakk 18

Avstand 19 -13,7

Finne Flervalg

Flervalg Finne

-14,9 Avstand 19

Slaget26 -12,1

Tolke Flervalg

Åpen Reflek-tere

-11,5 Avhengig 37

Sjakk18 -11,2

Tolke Flervalg

Sms. flervalg Tolke -10,5 Avstand

22 Drøm2 -8,8 Tolke Flerval

g

Flervalg Tolke -10,4

Ålen 8 Avstand22 -7,0 Tolke Sms.

flervalg Sms. flervalg Tolke -6,2 Ålen 7 Slaget29 -7,0 Tolke Åpen Flervalg Tolke -5,7 Drøm 2 Sjakk16 -4,2 Reflek- Åpen


52

Oppgave-format Aspekt

J av-vik

Jenter Oppgave/ Tekst

Gutter Oppgave/ Tekst

G av-vik

Aspekt

Opp-gave-format

tere

Åpen Tolke -5,5

Slaget 29 Drøm5 -3,8 Reflek-

tere Åpen

Åpen Reflek-tere

-1,1 Sjakk 16

Ålen8 -3,8 Tolke Flervalg

Flervalg Tolke 2,2

Sjakk 14 Drøm1 -1,6 Tolke Flerval

g

Flervalg Tolke 3,5

Fanga 31 Avhengig3

3 -0,5 Tolke Flerval

g

Flervalg Tolke 3,6

Slaget 23 Avhengig3

6 -0,2 Reflek-

tere Åpen

Flervalg Tolke 4,8

Drøm 1 Fanga31 2,7 Tolke Flerval

g

Flervalg Tolke 4,8 Avhengig

33 Ålen7 3,2 Tolke Sms.

flervalg

Åpen Reflek-tere

5,4 Drøm 5

Fanga30 6,8 Tolke Flervalg

Åpen Reflek-tere

7,7 Avhengig 36

Sjakk14 7,4 Tolke Flervalg

Flervalg Tolke 7,8

Fanga 30 Sjakk10 8,3 Tolke Flerval

g

Flervalg Finne 9,2 Avstand

21 Slaget25 9,7 Tolke Åpen


10,1 Ålen 6

Avstand21 10,3

Finne Flervalg

Åpen Tolke 11,1

Slaget 25 Drøm4 12,

8 Finne Flerval

g

Flervalg Tolke 11,3

Sjakk 10 Slaget23 14,

2 Tolke Flerval

g

Flervalg Finne 14,4

Drøm 4 Slaget24 15,

1 Finne Åpen

Åpen Finne 17,8

Slaget 24 Ålen6 15,

5 Reflek-tere

Flervalg

Åpen Tolke 24,3

Fanga 35 Fanga35 17,

9 Tolke Åpen

Sms. flervalg Finne 25,0

Drøm 3 Drøm3 23,

5 Finne Sms.

flervalg

Flervalg Tolke 26,9

Sjakk 15 Sjakk15 25,

0 Tolke Flerval

g

Flervalg Tolke 29,0


2 Tolke Flerval

g

Flervalg Tolke 30,9


4 Tolke Flerval

g

Flervalg Tolke 33,4


6 Tolke Flerval

g


53

Referanser Berge, K.L, L.S Evensen, F. Hertzberg,W. Vagle. 2005. Ungdommers skrive-

kompetanse. Bind II: Norskeksamen som tekst. Oslo: Universitetsforlaget Lie, S., M. Kjærnsli, A. Roe & A. Turmo. 2001. Godt rustet for framtida? Norske 15-

åringers kompetanse i lesing og realfag i et internasjonale perspektiv. Acta Didactica nr 4/2001. ILS/UiO

Kjærnsli, M., S. Lie, R.V. Olsen, A. Roe. 2007. Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Oslo: Universitetsforlaget

Roe, A. & W. Vagle. 2010. Resultater i lesing. I Kjærnsli M. og Roe A. (red). 2010: På rett spor – Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Oslo: Universitetsforlaget

Roe, A. 2010. Elevenes engasjement i lesing. I Kjærnsli M. og Roe A. (red). 2010: På rett spor – Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Oslo: Universitetsforlaget

Vagle, W. 2005. Jentene mot røkla. Sammenhengen mellom sensuren i norsk skriftlig og utvalgte bakgrunnsvariabler, særlig kjønn. I: Berge, K.L, L.S Evensen, F. Hertzberg,W. Vagle. 2005. Ungdommers skrivekompetanse. Bind II: Norskeksamen som tekst. Oslo: Universitetsforlaget

Vagle, W. & L.S. Evensen. 2005. Oppgavesettene og elevenes oppgavevalg i KAL-årene. I: Ungdommers skrivekompetanse, Bind I: Norsksensuren som kvalitetsvurdering. Olso: Universitetsforlaget

Documents

Rapport om nasjonal prøve 2010 Lesing 8. og 9. trinn...NP Lesing på 8.og 9. trinn, 2010 2 Den nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2010 Rapport basert på populasjonsdata