Rapport - Bamble · Kullprøver (C14-prøver) sendt til datering: En kullprøve fra id 265759 ble sendt til 14C-datering med følgende resultat: 1850 ± 30 BP, med 95,4 % sannsynlighet

Rapport

arkeologisk

registrering

Sundby-Gjømle 18/06892

Gnr./bnr. 29/3 m.f l.

Bamble kommune

Rapport ved Anita Nauf og Line

Grindkåsa

Dato: 17.2.2020

Rapport arkeologisk registrering 2

Kommune: Bamble Gårdsnavn: 29/3 m.fl. Gårds- og b.nr: 29/3 m.fl. Tiltakshaver: JM Norge AS Adresse: Postboks 1544, 7435 Trondheim Navn på sak: Sundby-Gjømle Saksnummer: 18/06892 Registrering utført: 27/8- 3/10- 2019 Ved: Anita Nauf og Anne Margrethe Scheffeler Rapport utført: 04.10, 07.10-11.10,

14.10, 28.11, 02.12-04.12, 19.12.2019,

Ved: Anita Nauf og Line Grindkåsa

Fornminnetype Askeladden id.

Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet:

Nedgravning med ukjent funksjon

265759

Andre kulturminner innenfor planområdet:

Funnsted

265733

Kullprøver (C14-prøver) sendt til datering: En kullprøve fra id 265759 ble sendt til 14C-datering med følgende resultat: 1850 ± 30 BP, med 95,4 % sannsynlighet for 1865–1715 cal BP/85–235 f.Kr., det vil si romertid. Faglige konklusjoner: Det er registrert 1 automatisk fredet kulturminne i form av en nedgravning med ukjent funksjon, id 265759, innenfor planområdet. Det ble også gjort funn av flintartefakter. Disse har Askeladden id 265733 og status ikke fredet.

Merknader:


Innhold

1. Bakgrunn og sammendrag .............................................................................................. 4

2. Hvorfor registrerer vi? ................................................................................................... 4

3. Området ............................................................................................................................ 5 3.1 Terrenget ....................................................................................................................................... 7 3.2 Tidligere registrerte kulturminner ................................................................................................. 8

4. Metodebeskrivelse .......................................................................................................... 9

5. Undersøkelsen ............................................................................................................... 11 5.1 Deltagere og tidsrom ................................................................................................................... 11 5.2 Strategi og valg ............................................................................................................................ 11 5.3 Gjennomføring ............................................................................................................................ 11

5.3.1 Overflateregistrering ....................................................................................................... 11

5.3.2 Prøvestikking ................................................................................................................... 11

5.3.3 Maskinell sjakting ............................................................................................................ 13

6. Resultater og tolkninger............................................................................................... 14 6.1 Automatisk fredete kulturminner................................................................................................. 14

6.1.1 Id 265759 – nedgravning med ukjent funksjon ................................................................ 15

6.2 Andre kulturminner ..................................................................................................................... 19 6.2.1 Id 265733 – funnsted for flintartefakter ........................................................................... 19

6.3 Nyere tids kulturminner ............................................................................................................... 21

7. Konklusjon ...................................................................................................................... 22

8. Vedlegg ............................................................................................................................ 24 8.1 Prøveliste ..................................................................................................................................... 24 8.2 Vedanatomisk analyse ................................................................................................................. 24 8.3 C14-datering fra Beta Analytic.................................................................................................... 25


1. Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med detaljreguleringsplan for området Sundby-Gjømle i Bamble kommune, gjennomførte Telemark fylkeskommune en arkeologisk registrering i perioden 27.08–3.10.2019. Bakgrunnen for reguleringsplanarbeidet er å legge til rette for boligutbygging. Registreringen ble gjennomført ved prøvestikking, maskinell sjakting og overflateregistrering. Undersøkelsen resulterte i funn av totalt ett automatisk fredet kulturminne i planområdet:

• Id 265759 – nedgravning med ukjent funksjon. En kullprøve fra id 265759 ble sendt til 14C-datering med følgende resultat:

• 1850 ± 30 BP, med 95,4 % sannsynlighet for 1865–1715 cal BP/85–235 f.Kr., det vil si romertid.

Det ble også gjort funn av flere flintartefakter i og i nærhet til id 265759. Funnstedene er lagt inn i Askeladden med id 265733 og status ikke fredet.

2. Hvorfor registrerer vi? Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I kulturminneloven av 1978 og i forvaltning av kulturminner skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. I henhold til kulturminneloven er kulturminner som er eldre enn reformasjonen, dvs. år 1537, automatisk fredet (jf. § 4). I tillegg er samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Kulturminneloven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn (jf. § 14). Dette er Norsk Maritimt Museums ansvarsområde. Alle former for inngrep i eller skjemming av automatisk fredede kulturminner er ikke tillat (jf. § 3). Kulturminner som er yngre enn reformasjonen kalles kulturminner fra nyere tid. Slike kulturminner kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke fredet. Om verneverdien regnes stor, kan imidlertid kulturminner fra nyere tid vedtaksfredes etter §§ 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring i en arealplan. For å få en oversikt over kjente automatisk fredete kulturminner i Telemark, kan du gå inn på Kulturminnesok.no. § 9. Undersøkelsesplikten

Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i § 3 første ledd, jfr. § 8 første ledd.


En regner med at kun omtrent ti prosent av automatisk fredete kulturminnene er kjent, men en fullstendig oversikt vil aldri kunne foreligge. For å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som følger av kulturminneloven, innebærer dette at det regionale kulturminnevernet i de fleste tilfeller må undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven for å kunne fjerne et kulturminne. § 10. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner

§ 10 i kulturminneloven sier hvem som skal dekke utgifter som følger av nødvendige arkeologiske undersøkelser om en slik dispensasjon blir innvilget. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner eller særskilte tiltak for å verne dem på grunn av tiltak som nevnt i §§ 8 og 9, bæres av tiltakshaveren. Når særlige grunner foreligger, kan departementet fastsette at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av staten. Ved mindre private tiltak skal staten etter departementets bestemmelse dekke utgiftene, helt eller delvis, dersom disse blir urimelig tyngende for tiltakshaveren. Departementet kan fastsette nærmere regler for gjennomføringen av bestemmelsene i første ledd.

3. Området Planområdet ligger i Bamble kommune, omtrent 2,5 kilometer nord for Langesund. Det omfatter deler av gnr./bnr. 28/1, 29/3, m. flere.

Figur 1 Planområdet ligger øst i Bamble kommune, på Langesundshalvøya mellom Gjømle og Sundby.


Planområdet strekker seg mot Gjømle gård i vest. Mot nord ligger Tangvallveien, som møter Bamblevegen som stedvis følger planområdet i øst. I sørøst går grensen av planområdet langsmed Gjømleåsen, før det helt i sør grenser til et naturreservat. Planområdet består hovedsakelig av skog og utmark, men med et mindre område med dyrket mark i øst som i dag blir brukt til hestebeite. Helt mot øst og inn mot Bamblevegen ligger det en kraftstasjon, og rett øst for kraftstasjonen igjen en gjengrodd fotballbane.

.

Figur 2 Planområdet strekker seg fra Tangvallveien i nord til Gjømleåsen i sør. Planområdet består i all hovedsak av utmark, med hestebeiter i øst. Søndre del er skrint med mye kalkfjell som gjør terrenget kupert.


3.1 Terrenget

Den sørligste delen av planområdet er kupert og skrint. Det er mye fjell i dagen, med små lommer med løsmasser mellom fjelldragene. Vegetasjonen består av furutrær og enkelte løvtrær, med bunndekke av lavtvoksende busker og planter.

Figur 3 Terrenget i sør er kupert og skrint, med noen partier med løsmasser. Bildet her er tatt mot SV.

Den nordlige delen av planområdet er preget av større flater, avgrenset av bergrygger. Denne delen av planområdet er mer frodig med varierende vegetasjon. Underskogen består av mose, lyng, blåbærtuer, ungetrær, bregner og liljekonvaller. Tresortene som dominerer her er kalkfuruskog, lind, lønn, eik og rogn. Helt i øst ligger det også tidligere dyrket mark som i dag blir brukt til hestebeite. Stedvis var det nokså fuktig myrlendt i denne delen av planområdet da undersøkelsen fant sted.

Figur 4 Bildet til venstre ses hestebeitene øst i planområdet. Bildet tatt mot nord. Bildet til høyre ses en av bekkene i den nordre delen av planområdet. Bildet tatt mot sørøst.


3.2 Tidligere registrerte kulturminner

Det var ikke tidligere registrert automatisk frede kulturminner i selve planområdet, men i nærområdet er det kjent en rekke kulturminner Disse viser spor etter aktivitet fra steinalder til middelalder.

Figur 5 Oversikt over tidligere registrerte kulturminner og løsfunn.


4. Metodebeskrivelse Visuell overflateregistrering Visuell overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten. Metoden foregår ved søk gjennom terrenget for å påvise f.eks. gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper med mer. Jordbor benyttes for å påvise kull eller steinstrukturer i grunnen. Prøvestikking Prøvestikk med spade er en metode for å kunne påvise spor etter bosetning og aktivitetsområder fra steinalder. Man åpner et område på ca. 40 x 40 cm, fjerner torva og graver ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Stikkene graves i områder hvor undergrunn, topografi og eventuelt funnhistorikk tilsier sannsynlighet for bosetning i forhistorien. Manuell prøvestikking kan også benyttes for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i tett skog eller ved antatt gamle seteranlegg i fjellet. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det først og fremst profilen, massenes karakter og en eventuell kullprøve som gir informasjon om kulturminnet, og det er ikke nødvendig å sålde massene. Maskinell sjakting I dyrket mark vil spor etter forhistorisk bosetning og graver ofte være bevart i undergrunnen under matjordlaget. Maskinell sjakting innebærer derfor at matjordlaget fjernes slik at undergrunnen avdekkes. Vanligvis graves det 3–4 m brede sjakter, typisk med en avstand av 10–20 meter. Spor etter tidligere aktivitet vil avtegne seg som fyllskifter, det vil si nedgravninger som er fylt med masse som skiller seg fra den naturlige undergrunnen. De vanligste funngruppene er bosetningsspor fra jernalder og bronsealder, som f.eks. stolpehull og vegg-grøfter etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Det blir også ofte funnet gjenstander, som f. eks. keramikkskår fra ødelagte kar. Hvis det er usikkerhet om tolkningen av et fyllskifte, kan det graves et snitt gjennom den slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. På denne måten er det enklere å se om fyllskiftet er spor etter en nedgravning for en stolpe, en kokegrop eller rett og slett etter en rot som er dratt opp. Innmåling og dokumentasjon Innmåling av sjakter, prøvestikk og kulturminner ble gjort med Altus Connect og ArcPad programvare. Signalkvaliteten var RTK fix og float som ble oppnådd med CPOS. Alle kulturminner og sjakter ble beskrevet og fotografert. Snittede strukturer ble dokumentert ved tegning og foto. Det ble samlet inn én kullprøve. Datering Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne; typologisk datering, C14-datering og strandlinjedatering. I en del tilfeller er det nødvendig å datere mer nøyaktig. Dette gjøres oftest ved hjelp av radiokarbondatering (14C-datering); det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Metoden


bygger på det radioaktive 14C karbonet som finnes i levende organisk materiale. Så lenge dyr og planter leveropprettholdes det et stabilt nivå av 14C, men når disse dør avtar mengden med en halveringstid på ca. 5700 år.Ved å måle restinnholdet av 14C er det derfor mulig å beregne alderen på bein, kull og annet organisk materiale.

Figur 6 Oversikt over de vanligste betegnelsene på arkeologiske per ioder .

Et annet hjelpemiddel er strandlinjekurver. Strandlinjekuver kan benyttes for å vurdere funnpotensiale i etområde, men også for brukes som et hjelpemiddel for datering av eventuelle funn. Det forutsetter at lokalitetenvar i bruk av jeger- og fangstfolk i steinalderen som bosatte seg nær sjøen. En kombinasjon av havstigning oglandheving har medført at havnivået har endret seg gjennom hele forhistorien etter siste istid. Enorme mengdersmeltevann fra innlandsisen førte til at havet steg. Samtidig begynte også det isfrie landet å heve seg etter hvertsom trykket fra isen ble borte. Den svært kraftige landhevingen de første tusen årene eter istiden medførte athavet den første tiden trakk seg raskt tilbake, før tempoet på tilbaketrekkingen etter hvert ble langsommere. ITelemark ligger de førhistoriske strandlinjene derfor generelt høyere enn dagens havnivå, men utviklingenvarierer fra område til område.

Figur 7 Ny revidert kurve for grensen Telemark-Vestfold. Etter: Rolf Sørensen, Kar i E. Henningsmoen, HelgeI . Høeg og Veronika Gälman 2014. Holocene landhevingsstudier i søndre Vestfold og sørøstre Telemark –Revidert kurve. I : Stine Melvold og Per Persson (red.) 2014. Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiskeundersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 1. Tidlig- og mellommesolittiskelokaliteter i Vestfold og Telemark, 36-47.


5. Undersøkelsen

5.1 Deltagere og tidsrom

Undersøkelsen i felt ble gjennomført i perioden 27.08.–3.10. 2019 av Anne Margrethe Scheffler og Anita Nauf. Rapport og etterarbeid er utført av Anita Nauf og Line Grindkåsa.

Maskinfører var Lars Tangen. Knut E. Eikehaug fra Skagerak Energi var på befaring, og ga tillatelse til sjakting under høyspentledninger.

5.2 Strategi og valg

Med bakgrunn i topografi, samt kjente kulturminner i området rundt, ble det i planområdet vurdert å være potensial for kulturminner fra alle perioder. Prøvestikking ble brukt for å finne f. eks. aktivitetsområder fra steinalder og dyrkingslag fra jernalder/middelalder, mens sjakting ble benyttet for å påvise mulige bosetningsspor fra blant annet bronse-, jern- og middelalder. Ved sjakting ble det brukt en 16 tonns gravemaskin med metallbelter. Dette var en maskinstørrelse som fungerte til dette prosjektet, da det ikke var tykke matjordslag og lite stein. Kraftig regnvær ble en utfordring i forbindelse med sjaktingen. Undergrunnen drenerte dårlig og regnvannet samlet seg i sjaktene. For å kunne se hva man sjaktet frem ble det derfor nødvendig å bruke tid på å få drenert vekk vannet.

5.3 Gjennomføring

5.3.1 Overflateregistrering

Tiltaksområdet ble først befart og overflateregistrert. Det ble ikke påvist synlige automatisk frede kulturminner.

5.3.2 Prøvestikking

Det ble i alt gravd 83 prøvestikk i forbindelsen med denne undersøkelsen, hvorav 2 var positive. Totalt ble 14 områder/flater undersøkt. Før befaringen ble det gjort en kartanalyse hvor man merket seg områder med potensial for funn av steinalderlokaliteter. Ved befaring ble flere av disse aktuelle områdene avskrevet. Årsaken er at terrenget her var gjennomgående skrint med kalkfjell i dagen. Undergrunnen i områder hvor det ble prøvestukket bestod gjennomgående av sand og silt med varierende grad av grus og stein. Hovedsakelig var det en brunjordsprofil. I de aller fleste tilfeller lot det seg tørrsålde selv om massene var fuktige. I de tilfellene det var mulig å våtsålde ble dette gjort.


Det ble også tatt enkelte prøvestikk i tidligere dyrket mark. Her var dyrkingslaget opp til 40 cm dypt. Massene var nokså siltig og uten stein og grus. Undergrunnen bestod i de aller fleste tilfeller av en gråbrun, sandblandet silt med stedvis innslag av sand og grus. Det ble i første omgang ikke gjort funn av i forbindelse med prøvestikkingen. Under sjaktingen ble det i sjakt 2 ved opprensning av en nedgravning, id 265759, påvist flere flintartefakter i nedgravningens fyllmasser. Området hvor sjakt 2 ble lagt var på forhånd ikke undersøkt med prøvestikking. Rundt sjakt 2, og i selve sjakta, ble det derfor tatt en rekke prøvestikk. Det ble gjort funn i to av dem, PS1 og PS2. Funnene lå imidlertid høyt oppe i matjordslaget og opprinnelig funnførende lag regnes som tap.

Figur 8 Oversikt over hele planområdet med alle prøvestikk og sjakter avmerket.


5.3.3 Maskinell sjakting

Det ble gravd totalt 13 sjakter. I sjakt 1 og 2 ble det påvist strukturer som ble undersøkt nærmere ved snitting. Strukturen i sjakt 1, samt 3 av de mulige i sjakt 2, ble avskrevet. I alt ble det påvist én struktur som ble tolket som et automatisk fredet kulturminne, id 265759 – nedgravning med ukjent funksjon. I fyllmassene til id 265759 ble det under opprensning og snitting gjort funn av til sammen 6 flintartefakter. De øvrige 11 sjaktene var funntomme. Undergrunnen bestod hovedsakelig av en blanding av sand og silt. Enkelte partier var preget av jernutfelling.

Figur 9 Kart over sjaktet området. Id 265759, nedgravning med ukjent funksjon, er markert med stiplet sirkel. Det ble gjort funn av flintartefakter i de to positive prøvestikkene, samt i fyllmassene til id 265759. Funnstedene for flint er registrert i Askeladden under id 265733.


Figur 10 Noen representative bilder av sjaktene som ble gravd.

Figur 11 Det var noen partier der man så tydelig jernutfelling i undergrunnen, som her ses som er rødbrunt spettet felt.

6. Resultater og tolkninger

6.1 Automatisk fredete kulturminner

Undersøkelsen resulterte i funn av totalt ett automatisk fredet kulturminne:

• Id 265759 – nedgravning med ukjent funksjon.


6.1.1 Id 265759 – nedgravning med ukjent funksjon

I tidligere dyrket mark som i dag er hestebeite, ble det under maskinell sjakting påvist en nedgravning i undergrunnen. Funksjonen til nedgravningen kunne ikke bestemmes, men trekull samlet inn fra massene i nedgravningen er C14-datert til 85–235 f.Kr., det vil si romertid. I tillegg har den vedantomiske analysen påvist oker i nedgravningen.

Figur 12 Id 265759 fotografert i plan. Tommestokken er 1 meter lang, og bildet er tatt mot V.

Figur 13 Id 265759 innmålt i plan.


Nedgravningen hadde i plan en uregelmessig og utflytende, avlang form, og målte opp til 133x312 cm. Ved snitting viste det seg at den også hadde en uregelmessig bunn, og på det dypeste målte 25 cm. I den dypeste delen av nedgravningen lå det en stein med diameter ca. 15 cm. Enkelte knyttnevestore steiner ble også observert ellers i fyllet, uten noe påviselig mønster. I henholdsvis nordøst og sørvest lå det to mindre flekker med masse som i flaten ble tolket som mulig stolpehull. Massene i disse flekkene var av samme karakter som i hovedstrukturen. Da strukturene ble snittet viste det seg imidlertid at også disse hadde en noe uregelmessig og utflytende form, og tolkningen som stolpehull ble avskrevet. I stedet er det sannsynlig at massene i disse to mindre strukturene er rester av samme aktiviteter som hovednedgravningen, og enten har blitt dratt ut fra denne eller bare flekkvis var bevart under matjordlaget. Massene i strukturen besto av grå til mørkgrå organisk masse iblandet silt, og stedvis noe sand. Massene inneholdt også aske og fragmenter av trekull, og mindre partier med rødbrun, siltblandet organisk masse. Den rødbrune massen farget godt av på fingre og hender, og inneholdt trolig oker (jf. vedanatomisk analyse fra Thomas Seip Bartholin som er vedlagt).

Figur 14 Id 265759 med profil a, b og c.


Figur 15 id265759 – profil


Figur 16 Id 265759 – profil b.

Figur 17. Id 265759 – profil c, med profil a i bakgrunnen.

En kullprøve fra id 265759 er sendt til 14C-datering med følgende resultat: 1850 ± 30 BP, med 95,4 % sannsynlighet for 1865–1715 cal BP/85–235 f.Kr., det vil si romertid.


Dateringen er gjort på trekull fra Alnus (or) med max. alder 50 år. På trekullfragmentene ble det registrert rester av oker (jf. vedanatomisk analyse fra Thomas Seip Bartholin som er vedlagt). Funksjonen til strukturen kunne dessverre ikke bestemmes, men C14-dateringen har vist at den er spor etter aktivitet i romertid. Den vedantomiske analysen har i tillegg påvist spor etter oker, noe som også var synlig under fremgraving av strukturen. Oker er en fellesbetegnelse for mineraler med gul, brun eller rød farge, og har blitt brukt som et fargestoff langt tilbake i forhistorien. Leiren kan tørkes og finmales, og brukes som et fargepigment. Den kan også brennes før knusing, og blir da ofte mørkere og mer rødgyllen i farge. Det kan derfor være at nedgravningen skal settes i sammenheng med produksjon eller bruk av fargestoffet. Siden oker finnes naturlig i jordsmonnet kan det imidlertid ikke utelukkes at dette var tilfellet også her.

6.2 Andre kulturminner

6.2.1 Id 265733 – funnsted for flintartefakter

Id 265733 – funnsted for flintartefakter Gnr/bnr.: 28/1 Hoh.: ca. 58–59 m. Areal: - Datering: Mellommesolitikum Beskrivelse Under sjaktingen ble det i sørenden av sjakt 2, i et litt fuktig og lavereliggende område, påvist en nedgravning, id 265759. Under opprensning og snitting av id 265759 ble det funnet i alt 6 flekker og avslag. Det ble deretter prøvestukket rundt id 265759, både i sjakta og i området rundt. Det ble da gjort funn av til sammen 2 flintartefakter fordelt på 2 prøvestikk, PS1 og PS2. I begge prøvestikkene lå flintartefaktene høyt oppe i matjordslaget, i PS2 ble det funnet moderne søppel i masser under flintartefakten. PS1 ble gravd like inntil sjakt 2. I vestre kant av jordet går det en synlig dreneringsgrøft. Området vest for dreneringsgrøfta har også vært dyrket opp, men er i dag gjengrodd med småskog og kratt. PS2 ble gravd i dette gjengrodde området. Det lot seg ikke gjøre å påvise spor etter opprinnelig funnførende lag, hverken i eller utenfor sjakt 2. Ved en strandlinje på ca. 55 meter over dagens nivå vil området med flintartefaktene ha ligget inne i en svært godt skjermet, liten bukt. I et makrotopografisk perspektiv er det derfor ikke en ulogisk plassering av en mellom-mesolittisk, strandbundet boplass. Mikrotopografisk er det vanskeligere å si nøyaktig hvor boplassen har ligget. Vest for PS1 og 2 ligger det en liten bergrygg, orientert mer eller mindre nord-sør. Denne gir noe skjerming mot vind fra vest og kan ha vær avgjørende for hvor på flaten man har slått seg ned. Mot nord skrår terrenget svakt oppover og skaper et svært åpent og noe værutsatt landskapsrom. Om lag 50 meter mot øst ligger det en bergrygg som vil ha gitt god skjerming. Terrenget er imidlertid i dette området noe omformet av boligfeltet, så det er litt vanskelig å se nøyaktig hvordan landskapet opprinnelig har sett ut. Mot sør er det om lag 70 meter langt, åpent parti som ender i et område med større mengder påførte masser. Slik landskapet fremstår i dag virker det logisk å slå leir i nærhet til den lille bergryggen i vest. Det er derfor ikke urimelig å anta at flintartefaktene, til tross for manglende kontekst, ble funnet i nærheten av opprinnelig lokalitetsflate. På grunn av dyppløying, samt sjakting, må man imidlertid regne opprinnelig funnførende lag som tapt. Funnstedet er lagt inn i Askeladden med id 265733 og status ikke fredet. Datering En strandlinje på ca. 55 meter over dagens nivå vil kunne gi en datering til mellom-mesolittikum.


Funnliste

Prøvestikk

(Askeladden

id)

Funndybd

e/

stratigrafi

Ant Klassifisering Materiale Beskrivelse/kommentar Sikkert

slått?

Funnet i id 265759 (265733-1)

Fyllmasser 3 Flekke Flint 2 mikroflekker, 1 smalflekke. Smalflekka er veldig interessant, da kun halve (!) er brent, med et markant skille tvers over.

Ja

Funnet i id 265759 (265733-1)

Fyllmasser 3 Avslag Flint 3 medio. Alle virker svakt vannrullet. 1 har «bølgete» plattformrest – flatehugging? Ev. bare forsøk på oppretting av kjernefront.

Ja

PS1 (265733-2)

5-10 cm, matjord

1 Fragment Flint Midtfragment av smalflekke. Brent Ja

PS2 (265733-3)

0-5 cm, matjord

1 Fragment Flint Brent? Sannsynlig

Figur 18. Området hvor det ble gjort funn av flintartefakter. Funnstedene er kun omtrentlig avmerket. Tatt mot SV.

PS1

PS2

Id 265759


Figur 19. Id 265759, nedgravning med ukjent funksjon, og id 265733, funnsteder for flintar tefakter, ligger i etlitt fuktig område i sørenden av en smal, men langstrakt teig med dyrka mark. På dette kartet tilsvarer id265733 de positive prøvestikkene, samt id 265759 (funn i nedgravningens fyllmasser).

6.3 Nyere tids kulturminner

I planområdet ligger det en rekke stier og rester av gamle veifar som viser til bruk av området gjennom en langperiode. Stiene er fremdeles aktivt i bruk i dag som turveier. Stedvis ble det også observert samlinger av stein,trolig etter rydding. Alle disse kulturminnene er tolket som spor etter aktivitet i nyere tid, og er ikke fredet. DetDet kunne dessverre ikke prioriteres å undersøke og dokumentere kulturminner fra nyere tid under denneundersøkelsen.

Naturhavn

Bergrygg

Bergrygg

Gjengrodd tidligere dyrka mark, med

stedvis påførte masser

Gjengrodd dyrka

mark, omrotet


Figur 20. Ryddet stein i en liten dalgang vest for hestebeitet.

7. Konklusjon Undersøkelsen resulterte i funn av totalt ett automatisk fredet kulturminne innenfor planområdet; id 265759. Kulturminnet er en nedarving i dyrket mark, hvis funksjon dessverre ikke kunne bestemmes. Trekull fra massene i nedgravningen er imidlertid datert til 85–235 f.Kr., og den viser dermed spor etter aktivitet i romertid.

Det ble også gjort funn av flere flintartefakter i og i nærhet til id 265759. Funnstedene er lagt inn i Askeladden med id 265733 og status ikke fredet.

SKIEN 17.2.2020

Anita Nauf og Line Grindkåsa Rapportansvarlig


Figurliste: Figur 1 Planområdet ligger øst i Bamble kommune, på Langesundshalvøya mellom Gjømle og Sundby. .......... 5 Figur 2 Planområdet strekker seg fra Tangvallveien i nord til Gjømleåsen i sør. Planområdet består i all hovedsak av utmark, med hestebeiter i øst. Søndre del er skrint med mye kalkfjell som gjør terrenget kupert.... 6 Figur 3 Terrenget i sør er kupert og skrint, med noen partier med løsmasser. Bildet her er tatt mot SV. ............. 7 Figur 4 Bildet til venstre ses hestebeitene øst i planområdet. Bildet tatt mot nord. Bildet til høyre ses en av bekkene i den nordre delen av planområdet. Bildet tatt mot sørøst. ...................................................................... 7 Figur 5 Oversikt over tidligere registrerte kulturminner og løsfunn...................................................................... 8 Figur 6 Oversikt over de vanligste betegnelsene på arkeologiske perioder. ........................................................ 10 Figur 7 Ny revidert kurve for grensen Telemark-Vestfold. Etter: Rolf Sørensen, Kari E. Henningsmoen, Helge I. Høeg og Veronika Gälman 2014. Holocene landhevingsstudier i søndre Vestfold og sørøstre Telemark – Revidert kurve. I: Stine Melvold og Per Persson (red.) 2014. Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 1. Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark, 36-47. ............................................................................ 10 Figur 8 Oversikt over hele planområdet med alle prøvestikk og sjakter avmerket. ............................................ 12 Figur 9 Kart over sjaktet området. Id 265759, nedgravning med ukjent funksjon, er markert med stiplet sirkel. Det ble gjort funn av flintartefakter i de to positive prøvestikkene, samt i fyllmassene til id 265759. Funnstedene for flint er registrert i Askeladden under id 265733. ...................................................................... 13 Figur 10 Noen representative bilder av sjaktene som ble gravd. ......................................................................... 14 Figur 11 Det var noen partier der man så tydelig jernutfelling i undergrunnen, som her ses som er rødbrunt spettet felt. ........................................................................................................................................................... 14 Figur 12 Id 265759 fotografert i plan. Tommestokken er 1 meter lang, og bildet er tatt mot V. ....................... 15 Figur 13 Id 265759 innmålt i plan. ...................................................................................................................... 15 Figur 14 Id 265759 med profil a, b og c. ............................................................................................................. 16 Figur 15 id265759 – profil ................................................................................................................................. 17 Figur 16 Id 265759 – profil b. ............................................................................................................................. 18 Figur 17. Id 265759 – profil c, med profil a i bakgrunnen. ................................................................................. 18 Figur 18. Området hvor det ble gjort funn av flintartefakter. Funnstedene er kun omtrentlig avmerket. Tatt mot SV. ....................................................................................................................................................................... 20 Figur 19. Id 265759, nedgravning med ukjent funksjon, og id 265733, funnsteder for flintartefakter, ligger i et litt fuktig område i sørenden av en smal, men langstrakt teig med dyrka mark. På dette kartet tilsvarer id 265733 de positive prøvestikkene, samt id 265759 (funn i nedgravningens fyllmasser). ................................... 21 Figur 20. Ryddet stein i en liten dalgang vest for hestebeitet. ............................................................................. 22


8. Vedlegg

8.1 Prøveliste

Askeladden-id Type Kontekst/beskrivelse Datert 265759 Trekull Prøve tatt i profil Ja

8.2 Vedanatomisk analyse


8.3 C14-datering fra Beta Analytic




8.4 Felttegning


Rapport arkeologisk registrering 30Telemark fylkeskommune

www.telemark.no

Postadresse:Postboks 28443702 Skien

Besøksadresse:Fylkesbakken 63715 Skien

Sentralbord:35 91 70 00

Documents

Rapport - Bamble · Kullprøver (C14-prøver) sendt til datering: En kullprøve fra id 265759 ble sendt til 14C-datering med følgende resultat: 1850 ± 30 BP, med 95,4 % sannsynlighet