Prosjekt ”Mestring av hverdagen”

  • View
    85

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Prosjekt ”Mestring av hverdagen”. Utvikling av aktivitetstilbud tilpasset personer med nevrologiske skader eller sykdommer. Mestring av hverdagen Bakgrunn for prosjektet. Fagrapport Fleksible tjenester –for et aktivt liv - PowerPoint PPT Presentation

Text of Prosjekt ”Mestring av hverdagen”

Lysbilde 1

ProsjektMestring av hverdagenUtvikling av aktivitetstilbud tilpasset personer med nevrologiske skader eller sykdommer

1Mestring av hverdagenBakgrunn for prosjektetFagrapport Fleksible tjenester for et aktivt livYngre brukere, sterkeste veksten i bruk av omsorgstjenester de siste 10 r. Tilbudet treffer ikke alltid disse yngre brukeres behov.

Bakgrunnen er at personer med nevrologiske skader og sykdommer ofte har behov for et langvarig og omfattende tjenestetilbud. Yngre brukere, personer mellom 18-67 r, har hatt den sterkeste veksten i bruk av omsorgstjenester de siste 10 r, samtidig som tilbudet ikke alltid treffer disse yngre brukeres behov. Underskelser blant mennesker med nedsatt funksjonsevne viser at helseproblemene i disse gruppene delvis skyldes funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, men i stor grad ogs har sammenheng med milj- og livsstilforhold som kan pvirkes. Nevroplan 2015 er en av delplanene innenfor omsorgsplan 2015 og er utarbeidet p bakgrunn av Fagrapporten Fleksible tjenester for et aktivt liv . Denne har fokus p hvordan en kan forhindre at sykdom forverrer levekrssituasjonen ved gi redusert sosial inkludering, reduserte muligheter for en sunn livsstil og derav ytterligere forverret helsesituasjon.Helse og omsorgsdepartementet nsket p bakgrunn av rapporten en vurdering om dagens helse- og omsorgstjenester er riktig tilrettelagt og utformet for personer med nevrologiske tilstander. Helsedirektoratet utlyste muligheten om ske om tilskudd, noe Drammen kommune fikk. Prosjektets varighet er i utgangspunktet til utgangen av 2012.

2

Mestring av hverdagen ml med prosjektet

Ml Kommunen skal tilegne seg kunnskap om: nytten av en tverrfaglig og helhetlig mestringsmodell for deltaker/brukere med nevrologiske sykdommer og skader tilpasset deres behov.

brukernes erfaringskunnskap til utvikling av modellen underveis i mestringsopplegget

effekten av mestringsmodellen gjennom mling etter at brukere har benyttet tilbudet, og etter 3 mnd.

3

Mestring av hverdagenfilosofien/grunntanken bak modellen

Lrings- og mestringsforankret

Likemannsutveksling

Lavterskeltilbud

Modellen har sin forankring i at tilbudet skal vre lrings- og mestringsforankret hvor den enkelte deltaker/bruker selv sitter bak rattet. Metodene i modellutviklingstilbudet bygger likemannsutveksling, personlig utforskning, erfaring og dokumentert kunnskap.Tilbudet skal vre et lavterskeltilbud dvs. at deltaker/bruker ikke trenger henvisning fra lege for delta i tilbudet. Hvem som helst kan henvende seg p telefon til Hamborgstrm boss eller vr felles e-post: mestring.hverdagen@drmk.noInformasjon finnes i brosjyre eller p www.drammen.kommune.no

4

Mestring av hverdagen Hvem er tilbudet beregnet for?

Aldersgruppen 20 67 r

Ervervet nevrologisk skade eller sykdom

Deltaker br ha hatt sykdommen/skaden ca ett r.

Motivasjon og evne til bidra i gruppen.

Omfattende sprkvansker, alvorlig kognitiv svikt , rus/alkoholmisbruk eller alvorlig psykisk lidelse er tilbudet mindre aktuelt for.

5Beskrivelse av modellenGruppene holdes p Hamborgstrm bo - og servicesenter

Hver onsdag over 10 uker

Hver gruppe varer i 2 timer med en pause p 15 minutter

Antall deltakere i gruppen er 6-8 personer

Gruppesamlingen har fast struktur for skape forutsigbarhet - lettere holde oversikten for brukere med nedsatt utholdenhet og oppmerksomhet.Ant. Deltakere: blir trygg i gruppa til kunne dele personlig erfaringer, br ikke vre for mange for f best utbytte.6Metode God opplring av personer med kronisk eller langvarig sykdom og deres familie forutsetter at det utvikles ny helsepedagogisk forstelse hos tverrfaglig helsepersonell uttalelsen er hentet fra Nasjonal helseplan (St.prp.nr.1, 2006-2007)

Samspill mellom fagfolk og erfarne brukere. Vi m satse p lringssituasjoner som framhever likeverdig kommunikasjon og dialog som arbeidsform. Det handler om komme fram til lsninger som pasientene fr et eierforhold til og som utlser pasientenes egen innsats.

Viktige kunnskaper om hvordan det er leve med og mestre tilvrelsen med sykdom finnes hos erfarne brukere (pasienter og prrende som har levd med sykdommen en stund), mens helsepersonell innehar fagkunnskapene. Skal vi lykkes, m som nevnt opplringen skje i et nrt samspill mellom fagfolk og erfarne brukere.

Brukerfortellingenes styrke ligger i vise hvordan livet arter seg, i stedet for snakke om hvordan det burde vre. Den sregne formen p en fortelling gjr at det er lettere for pasient og prrende kjenne seg igjen og relatere andres lrdom til egen virkelighet. 7GruppeEn fordel ved delta i en gruppe er opplevelsen av at andre er i samme situasjon. Det bidrar til fellesskapsflelse og samhrighet og alminneliggjr eventuelle tanker, flelser og utfordringer. Bruk av grupper gir direkte erfaringsoverfring pasientene imellom. Nr andre i liknende situasjon snakker om hvordan de har det, s blir det lettere sette egne ord p det!

MI / endringsfokusert rdgivning.

Lukkede sprsml:

pne sprsml:

Det finnes mye teori p gruppeveiledning og metoder.Vi har valgt bruke noe av MI-metodikken (motiverende intervju, endringsfokusert rdgivning)

Prver vre veiledere, ikke rdgivere.I motsetning til lukkede sprsml, som vil gi ja/nei eller vet ikke til svar, jobber vi med formulere sprsmlene som pne: Dette er en krevende prosess, lrer stadig noe nytt.

velse:

9Aktiv lytting/speiling og sammenfatning

hre seg selv si noe om hvorfor, nr eller hvordan man skal forandre p noe har i seg selv en atferdsendrende effekt (Bem 1972)

Sammenfatning av det pasienten sier skaper oversikt for pasienten selv,

10 Jeg skjnner egentlig ikke hvorfor jeg driver med det syklubb greiene, jeg blir bare irritert.. Sist hadde de utelatt sende meg en sms. Da liker de sikker ikke meg tenker jeg da.Kanskje jeg bare skulle kutte de ut?Et eksempel p et utspill fra en bruker p temaet nettverk.Her kunne det ha vrt lett komme med gode rd,

11Endringshjulet FroverveielseVedlikehold

TilbakefallOverveielseHandlingForberedelseHvordan f frem refleksjon hos brukerne??

Det kunne vrt fristende hoppe til handling , mens brukern befinner seg i en annen fase i hjuletForsker benytte mi verktyet til sende sprsmlet tilbake for at bruker skal oppn egenrefleksjon.Jeg kunne da her ha spurt hva er fordelene og hva er bakdelene ved .Det kunne ogs gtt ann hrt hva de andre i gruppen tenkte om situasjonen, har dere noen tanker rundt dette?

12Tema vi tar opp..MestringUtfordringer i hverdagenEnergikonomiseringAktivitetstilbud for eksempel besk fra DOTSosiale nettverkLivsstilReaksjonsfaserSelvvalgt aktivitetOppsummering og tilbakemeldinger

Vi leser opp referat fra sist samling fr vi starter p nytt tema endringsinnspillEksempel p sitat: (bedt venner p kaffe som hadde tenkt lenge p sosialt nettverk)+ en som hadde meldt seg p aktiv med kart i regi av DOT. - Ulike tema tas opp, deltagerne deler sine erfaringer med hverandre.

Etter pause: en aktivitet som knyttes opp til tema der hver og en ser nrmere p egne utfordringer (eks nettverkskart, akt.analyse, MI, kake (ENK)

13Ett eksempel fra tema utfordring i hverdagenkomme seg ut draog ned til bilenOvervinne Angst og uro

G til frisrenengstelse for falleUtfordring Tema utfordring: her kom deltakeren med egne eksempler p sine utfordringer. S velges det se nrmere p ett av dem: G til frisren.14Aktivitetsanalyse langs en tidslinjeG til Fra drosje Sprre!Frisrenog innforberede??

Sittepauser?Reise fra jobben direkte?Bestille drosjeDrosjesjfren ?Gangdistanse, ha med rullestol?FrisrenRinge avtale bli mtt?

Aktivitetsanalysen er en metode for finne ut hvor utfordringen ligger i en handling. (Dele ut akt.analysen).Spr brukeren hva som skal til for at hun skal komme seg til frisren. Dele opp i delhandlinger ved bruke aktivitetsanalysen. Hensikten er finne ut hva som gjr at det er vanskelig.15velse: NETTVERKSKARTHer-og-n kart:Gir et bilde av nettverket den dagen det tegnesMlet er for eksempel forst egen situasjon, synliggjre problemer, finne ressurser.

Instruksjon:Tegne inn de personene som er viktige og som betyr noe for deg. En viktig person kan ogs vre en person som du er i konflikt med. Jo viktigere den personen som tegnes inn er for deg, jo nrmere midten av kartet plasseres vedkommende. Det er du som bestemmer avstanden fra midten. Instruksjon:Bruk symboler: Rund ring jente eller kvinne : Triangel gutt eller mannSosialt nettverkbestr av uformelle relasjoner som samhandler mer eller mindre regelmessig med hverandre

NETTVERKSKARTFremtidskart Gir et bilde av nettverket p et tidspunkt i framtiden som du selv bestemmer.Mlet kan vre skape drmmer og fremtidstro, sette seg ml for hvordan du nsker ha det, for s bryte dette ned i oversiktelige delml.

Aktuelt reflektere over: Fokus p ta vare p det positive i eksisterende nettverkFokus p skaffe seg strre nettverk, bli kjent med nye personer, f flere stttepersoner m.m.Fokus p innholdet i hver relasjon. Kan relasjonen utvikles til bli bedre og mer betydningsfull?Ogs med fokus p relasjonene. Kan relasjonen f et annet innhold enn det den har i dag?Fokus p hvilke personer du ikke br ha kontakt med, som har negativ pvirkning.Instruksjon:Tegne inn de personene som er viktige og som betyr noe for deg. En viktig person kan ogs vre en person som du er i konflikt med. Jo viktigere den personen som tegnes inn er for deg, jo nrmere midten av kartet plasseres vedkommende. Det er du som bestemmer avstanden fra midten. Instruksjon:Bruk symboler: : Rund ring jente eller kvinne : Tria