PROGRAMPLAN FOR GRUNNSKOLELÆRER UTDANNING 5.-10. - … FOR GRUNNSKOLELÆRERUTDAN… · innen avtalte frister og godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til endelig eksamen

HØGSKOLEN I FINNMARK

PROGRAMPLAN FOR

GRUNNSKOLELÆRER UTDANNING 5.-10.

Program for Teacher Education 5.-10.

Grunnutdanning 240 studiepoeng

Høgskolen i Finnmark, avdeling for Pedagogiske og Humanistiske fag Studiested Alta Åtte semestre

Studieårene 2013 – 2017

Vedtatt av instituttleder etter fullmakt januar 201 3

2

INNHOLD STUDIEPROGRAM

GENERELL PLAN FOR STUDIET………………………………3

FAGPLAN PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP (PEL)……8

FAGPLAN NATURFAG…………………………………………15

FAGPLAN SAMFUNNSFAG……………………………………31

FAGPLAN NORSK……………………………………………….46

FAGPLAN MATEMATIKK……………………………………..60

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGEN………………………..77

3

GENERELL PLAN FOR STUDIET Mål Mål for studiet er å gi fireårig grunnskolelærerutdanning som kvalifiserer for undervisning i 5. – 10. årstrinn. Utdanningen er profesjonsrettet, forskningsbasert og satt sammen av obligatoriske fag og valgfag. Studiet er organisatorisk og innholdsmessig sammensatt av fag, fagdidaktikk og veiledet praksis hvor målet er å gi en helhetlig utdanning på høyt nivå. Målgruppe og opptakskrav Målgruppen er studenter som ønsker å utdanne seg til lærer i grunnskolens 5. til 10. årstrinn. Det kreves at søkerne har generell studiekompetanse, minst 35 studiepoeng og gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk og matematikk. Det er også mulig å tildeles studieplass på realkompetanse etter nærmere vurdering. Med hjemmel i Lov om høgskoler og universiteter, § 42a, kreves det politiattest av søkere til lærerutdanningene. Politiattesten levers praksiskonsulent ved studiestart og seinest 1. september. Forventet læringsutbytte ved fullført studium. 1 Kunnskaper Kandidaten skal ha solide faglige kunnskaper i de fag som inngår i studieplanen. Fagdidaktisk kunnskap, som er relevant for alderstrinnet, er en integrert del av fagene i kombinasjon med praksis. Her inngår også gode kunnskaper om særtrekk ved ungdoms utvikling, deres livssituasjon og behov for utdanning. Kandidaten skal ha kunnskaper om utvikling av gode relasjoner til elevene og hvilken betydning det har for elevenes utvikling og læringsresultater. Kandidaten skal ha inngående kunnskaper om mangfoldet blant elever og deres ulike forutsetninger av sosial, språklig, kulturell og faglig art med betydning for elevenes læring. Kandidaten skal ha kunnskaper om barn og ungdom med spesielle behov, barn og unge i vanskelige situasjoner og deres rettigheter i ulike sammenhenger. Kandidaten skal ha kunnskap om forsknings og utviklingsarbeid med relevans for profesjonen som lærer. 2 Ferdigheter Kandidaten skal ha evne til å videreutvikle elevenes ferdigheter i lesing, skriving, regning og bruk av digitale hjelpemidler. Kandidaten skal ha ferdigheter i å utvikle egen praksis basert på forskning og utviklingsarbeid, ha ferdigheter i kollegialt samarbeid og bidra til å utvikle skolen som organisasjon. Kunne planlegge, begrunne og gjennomføre opplæring tilpasset den enkelte elev med bakgrunn i læreplaner og lovverk. Beherske norsk bokmål og nynorsk skriftlig og muntlig og kunne uttrykke seg på en profesjonell måte i relasjon til kolleger, foresatte og andre samarbeidspartnere. Kandidaten skal kjenne lokalt arbeids- og næringsliv og legge til rette for elevers deltakelse i form av entrepenørskap. Kandidaten skal utvikle kritisk sans og analysere etiske utfordringer i forbindelse med yrkesutøvelse. 3 Generell kompetanse Kandidaten skal kunne analysere læreplaner og kritisk reflektere over egen praksis med tanke på videre utvikling.

4

Kandidaten skal utøve autoritet, være en tydelig lærer og ha kompetanse i å lede læreprosesser i en sammensatt elevgruppe. Ha didaktisk kompetanse i fagene og vurdere hensiktsmessig bruk av digital verktøy. Kandidaten skal vurdere et økende digitalt mediebilde med tanke på å utvikle elevenes kritiske sans i bruk av disse. Kunne stimulere til forståelse av og deltakelse i demokratiske prosesser tilpasset de aktuelle alderstrinn. Utvikle kompetanse i endrings og innovasjonsarbeid som grunnlag for å møte endringer i framtidas skole. Ha evnen til å se skole og utdanning i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt samfunnsmessig perspektiv. Hvilken samfunnsmessig relevans har studiet Det fremheves ofte at skole og utdanning er et av de viktigste satsingsområder i det norske samfunnet. Dette henger sammen med økende krav til kunnskaper i informasjonssamfunnet. Utdanning er også hjørnesteinen i individets utvikling, likestilling og landets demokratiske utvikling. Utdanning og landets sosiale, og kulturelle og økonomiske utvikling er nært knyttet sammen. Stadig oftere påpekes at utdanning kanskje blir den viktigste enkeltfaktoren for økonomisk vekst i framtida. På den bakgrunn er en solid grunnskole med kompetente lærerkrefter en nødvendig forutsetning for utvikling av kunnskapssamfunnet. Faglig innhold Obligatoriske fag i den fireårige grunnskolelærerutdanningen for årstrinnene 5.-10. er faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Øvrige fag er valgfag hvor valget de tre første årene er mellom et av fagene naturfag eller samfunnsfag og mellom norsk eller matematikk. Til studiet i de ulike fag er det knyttet en rekke arbeidskrav som er obligatoriske i utdanningen (se de ulke fag- og emneplaner). Alle obligatoriske arbeidskrav må være levert innen avtalte frister og godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til endelig eksamen. I 3. studieår skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave som er knyttet til faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Den skal være profesjonsrettet, knyttet til praksisfeltet og gjennomføres etter vitenskapsteoretiske prinsipper og metoder. Oppbygging, omfang og sammensetning, herunder obligatoriske kurs I starten av lærerutdanninga gjennomføres obligatoriske kurs i bruk av ClassFronter, dramakurs, trafikkpedagogisk kurs, kildebruk og skrivekurs. Alle er obligatoriske og utgjør introduksjon til lærerutdanninga. Når det gjelder oppbygging av de øvrige fagene vises til de ulike fagplanene. Læringsformer, inkludert bruk av IKT Studiet er et samlingsbasert heltidsstudium. At det er et hetidsstudium innebærer at studentene må bruke ca 40 timer pr uke til studiene. At studiet er samlingsbasert innebærer at læringsaktivitetene er organisert i analoge (ansikt til ansikt) og nettbaserte samlinger. Det er

5

derfor nødvendig at studentene har egne pc´er med nett-tilgang, headset og webcamera. De analoge samlingene er av en ukes varighet, og lagt til Høgskolen i Finnmark, Alta. Undervisningen vil veksle mellom ulike arbeidsformer som forelesninger, seminarer, gruppearbeid, rollespill, studentframlegg og individuelle studier av faglitteratur. Alle studentene skal være tilknyttet en basisgruppe som etableres for et år om gangen hvor ulike former for samarbeid og oppgaver gjennomføres. Det internettbaserte kommunikasjonsprogrammet ClassFronter er det viktigste medium som benyttes i kontakten med studentene mellom samlingene. Det er obligatorisk deltakelse i all undervisning. Det innebærer at studentene må være til stede minimum 80 % av undervisningstiden. Studenter som har tillitsverv eller andre forpliktelser må skriftlig legge fram oversikt over planlagt fravær. Høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Formativ vurdering Vurderingene er knyttet til gjennomføring av læringsaktiviteter, dokumentasjon av læringsarbeid og arbeidskrav. Dette innbefatter undervisning, gruppearbeid, veiledning, framlegg, skriftlige arbeider, seminarer, deltakelse og aktivitet i obligatorisk undervisning m.m. Samtidig blir de ulike tema og emner i fagene jevnlig vurdert i form av skriftlig og muntlig tilbakemeldinger med kommentarer og veiledning. Vurdering har som siktemål å fremme studentens utvikling og læring, og den skal være veiledende på studentens læringsarbeid. Lærerutdanningen kvalitetssikres ved at studentene så tidlig som mulig får kjennskap til hvilke krav som stilles i fagene og til praksis og hvilke kriterier de blir vurdert etter. I vurderingene vil det framgå hvilke krav som ikke er oppfylt. Summativ vurdering I fagene benyttes ulike eksamensformer som skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering, praktisk eksamen, muntlig eksamen og oppgaver (se de ulike fag og emneplaner). Summativ vurdering er en avsluttende vurdering som viser studentens endelig standpunkt og grad av måloppnåelse i de ulike fagene. Karakterer Karakterer gis etter følgende skala, eventuelt brukes betegnelsen bestått/ikke bestått. Jfr. Brev fra UHR, 29.5.02.

5 - trinns karakterskala Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse

av vurderingskriterier Fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig.

B Meget god God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig.

C God Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen

6

selvstendig. D Nokså god Oversikt over de viktigste

kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig.

E Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig.

F Ikke bestått Mangler både detaljkunnskap og oversikt.

Praksis I undervisningsopplegget inngår 100 dager veiledet praksisopplæring integrert i fagstudiene. De er fordelt med 60 dager de to første årene og 40 dager de to siste årene. Praksisopplæringen gjennomføres ved skoler i Alta kommune som høgskolen har partnerskapsavtale med. Praksisskolen og praksisveilederne skal ved sin veiledning utvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med faglærerne ved høgskolen. Praksisopplæringen har en progresjon hvor det starter med observasjonspraksis og går over til stadig mer studentstyrt praksis. Studentene skal utvikle sin praktisk pedagogiske kompetanse, refleksjon over praksis og med det legge grunnlag for å videreutvikle sin profesjon som lærer. Praksisen skal dokumenteres i en egen praksismappe som skrives etter hver praksisperiode. Den er grunnlaget for studentens egen refleksjon over praksis (se praksisplanen). Skikkethet og autorisasjon I henhold til § 3 og § 8 i forskrift for skikkethetsvurdering skal det foretas løpende vurderinger av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å være skikket til å fungere som lærer. Se mer utfyllende informasjon i de ulike fagplaner. Etter fullført utdanning er kandidaten sertifisert for å arbeid som lærer i grunnskolens 5. til 10. årstrinn. Dersom det er tvil om kandidatens skikkethet, skal saken videreføres etter en nærmere bestemt prosedyre som er beskrevet på høgskolens hjemmesider. Internasjonalisering Høgskolen i Finnmark samarbeider med andre utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge for å åpne muligheter for studentene å studere et semester i utlandet. Internasjonalt semester skal være ledd i lærerutdanninga og kan gjennomføres i løpet av høstsemesteret i 4. studieår. Det forutsettes at studenten har fulgt studieprogrammet og avlagt de eksamener som er aktuelle på gjeldende tidspunkt. Det er også aktuelt å legge til rette for flerkulturelt/internasjonalt læringsverksted ved høgskolen hvor møte med gjestende studenter og lærere/forskere/forelesere skal inngå i programmet. Det er anledning til å legge opp og velge fagbøker skrevet på engelsk som ledd i internasjonalisering av lærerutdanningen. Se for øvrig HiFs hjemmesider om flere muligheter for internasjonalisering. Innpassing, videre studier og arbeidsmarked Grunnskolelærerutdanningen er avsluttende etter fire år.

7

Ved Høgskolen i Finnmark er det for tiden mulig å ta erfaringsbasert mastergrad i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring på 90 studiepoeng. Det forutsetter minst 3 års praksis. Pensumlitteratur Pensum vil foreligge ved studiestart. Se de ulike fagplaner. Evaluering og akkreditering av studiet Høgskolen i Finnmark er akkreditert av NOKUT til å tilby grunnskolelærerutdanning 5. til 10. årstrinn. Det betyr at alle fagplaner som inngår i utdanningene er utarbeidet i henhold til nasjonale retningslinjer. Hvilke fag som skal inngå i det samla fagtilbudet vedtas i styret for høgskolen. Høgskolen er pålagt å gjennomføre fortløpende evalueringer av fagtilbudene. For tiden skjer det to ganger i året.


8

FAGPLAN

Pedagogikk og elevkunnskap Grunnskolelærerutdanningen 5. – 10. trinn

(Curriculum for Pedaogy and Educational Sience)

Grunnutdanning 60 studiepoeng

Høgskolen i Finnmark, avdeling for Pedagogiske og Humanistiske fag Studiested Alta Seks semestre

Studieårene 2013 - 2016

Vedtatt av instituttleder etter fullmakt vår 2013

Mål for studiet Planen for faget pedagogikk og elevkunnskap, heretter kalt PEL, bygger på nasjonale retningslinjer vedtatt av Kunnskapsdepartementet. PEL er et overordnet profesjonsfag som har en samlende funksjon med det formål å gi en helhetlig lærerutdanning. Sammen med praksisopplæringen og de andre fagene danner PEL-faget et lærerfaglig plattform for lærerutdanningen.

9

Studenten skal tilegne seg solid teoretisk pedagogisk kunnskap med relevans for alderstrinnet, kunnskaper om planlegging og gjennomføring av undervisning og kyndighet i lærerfunksjonen som helhet. Målgruppe og opptakskrav Målgruppen er studenter som ønsker å bli lærere i 5. til 10. årstrinn i grunnskolen. Opptakskrav fremgår av generell del av studieplanen. Forventet læringsutbytte ved fullført studium I retningslinjene for fagplanen er det omtalt fire emneområder som i denne planen kalles moduler. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innenfor disse områdene utgjør den kunnskapsbasen som er forventet etter fullført studium.

1. Modul 1. Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse - utvikle kunnskaper om læreplaner og andre dokumenter med betydning for elevenes læring - kunnskaper om læreplananalyse og relasjonen mellom læreplan og praksis - kunnskaper om skolen og andre aktører med betydning for barns sosialisering - kunnskaper om relasjonen mellom lærer og elev og dens betydning for læring - kunnskaper om utfordringer i undervisningen av ulike elevgrupper

- planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for det aktuelle alderstrinnet - anvende ulike metodiske tilnærminger i undervisningen inkludert digitale verktøy og dramafaglige metoder

- utvikle didaktisk kompetanse relatert til fag og det aktuelle alderstrinn - kompetanse i fortolkning og kritisk vurdering av læreplaner og kunne begrunne praksis ut fra pedagogisk teoretiske overveielser

2. Modul 2. Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse - kunnskap om barns oppvekstvilkår og hvordan sosiale, språklige, religiøse og kulturelle forhold spiller inn i skolens hverdag - kunnskap om variasjon i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i jenters og gutters oppvekstbetingelser - kunnskaper om verdier, interesser og normer i ungdomskulturen

- videreutvikle elevenes ferdigheter i muntlig, lesing og skriving for å sette dem i sand til å møte skolens og samfunnets utfordringer - kunne vurdere elevenes prestasjoner med og uten karakterer i relasjon til mål - planlegge foreldremøter, skole-hjem-samarbeid og samarbeide med foresatte som ivaretar mangfoldet i

- kunnskaper om forhold som regulerer barns rettigheter nasjonalt og internasjonalt - kunnskaper om barn i vanskeligs livssituasjoner som blant annet overgrepssaker, barn i sorg og krise og barn under omsorg av barnevernet - kartlegg behov for opplæring innenfor ulike fag ved hjelp av ulike verktøy

10

- kunnskaper om barn med særskilte behov - kunnskaper om forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning - kunnskaper om diagnostisk kartlegging, vurdering av ulike typer vansker, støttetiltak i undervisningen og alternative tilnærmingsmåter

elevgruppa - utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) - barns bruk av media og medias påvirkning

3. Modul 3. Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse - kunnskap om skolens mandat og funksjon i historisk perspektiv - kunnskap om skolen som organisasjon; lovverk, forskrifter, ledelse, ansvar, organisasjonskultur og skolens samspill med omgivelsene - kunnskaper om sammenhengen mellom organisering og læring i et overordnet perspektiv - kunnskap om overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn og overgang til videregående skole

- utvikle ferdigheter i å organisere og lede læringsarbeidet med vekt på det aktuelle alderstrinn - delta i og bidra til kollegialt samarbeid omkring planlegging av undervisning og utvikling av skolens virksomhet - videreutvikle egen praksis - delta i flerfaglig samarbeid om elever med særskilte behov

- yrkesetisk bevissthet i relasjon til rollen som lærer - kompetanse i å se skolen i et institusjonelt, samfunnsmessig, kulturelt og internasjonalt perspektiv - kjenne saksgang og prosedyrer for etablering av spesialpedagogiske tilbud

4. Modul 4. Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse - innføring i og kunnskaper omvitenskapsteoretiske prinsipper - kunnskap om strategier og metoder for å innhente relevante data til bacheloroppgaven - gjennomføre systematiske studier som ledd i et forsøks- og utviklingsarbeid - utvikle analytiske kunnskaper og kritisk kunne

- kunne planlegge og gjennomføre et eget prosjekt hvor temaet er relevant for skolens virksomhet og hvor utgangspunktet kan være egen praksis - presentere resultater i en skriftlig rapport og muntlig framstilling - eventuelt supplert med andre presentasjonsformer som filmsnutter, internett

- kunne samarbeide med medstudenter om utvikling av felles prosjekt - kunne vurdere eget prosjekt i relasjon til metodiske og etiske overveielser - se verdien og nødvendigheten av systematisk arbeid basert på vitenskaplige prinsipper som ledd i utvikling og fornyelse av lærerprofesjonen

11

vurdere vitenskaplige arbeidsformer

m.m.

Hvilken samfunnsmessig relevans har studiet Faget pedagogikk og elevkunnskap tematiserer skoles samfunnsmandat og betydning i et overordnet perspektiv så vel for det enkelte individ som for fellesskapet for øvrig. Faget er gjennomgående de tre første årene i lærerutdanningen og danner det teoretiske grunnlaget for undervisning og oppdragelse i skolen og i samfunnet for øvrig. Faglig innhold Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er bygd opp av fire emneområder eller moduler. Faget gjenspeiler skolens historiske utvikling, inneholder pedagogiske teorier om undervisning og barns utvikling og presenterer nyere forskning på området. En overordnet målsetting i skolen er tilpasset opplæring som forutsetter kunnskaper om elevenes bakgrunn og miljø, barns individuelle utvikling, innsikt i læreplanutvikling og evne til samarbeid internt og eksternt i skolen. Det er knyttet litteratur til hver av modulene. Samlet gir dette oversikt over fagets overbyggende oppgave og funksjon i lærerutdanninga. Oppbygging, omfang og sammensetning, herunder obligatoriske kurs Faget PEL går over tre år, er bygd opp av fire moduler som utgjør til sammen 60 studiepoeng. Modul 1 har fokus på lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling (15 stp.). Modul 2 det andre året tematiserer elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling (15stp.). Modul 3 det tredje året er viet utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (15 stp.). Modul 4 er Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode (15 stp.). Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid basert på forskningsteoretiske prinsipper og kan skrives individuelt eller av to deltakere. Oppgaven kan være knyttet til problemstillinger som er reist i forbindelse med praksisopplæringer eller omfatte problemstillinger fra andre sider ved skolene virksomhet. Den skal omfatte om lag 20 sider og presenteres skriftlig. Det også anledning til å supplere presentasjonen med filmsnutter, bilder, tegninger etc. Undervisningen er obligatorisk som betyr at deltakelse i undervisningen må omfatte minst 80 % av tiden.

Læringsformer, inkl. bruk av IKT Klasseundervisning, faglige diskusjoner, gruppearbeid, veiledningsøvelser, individuelle og gruppevise muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider. Den grunnleggende arbeids- og læringsenheten i studiet er basisgruppen som består av 3-5 studenter og har obligatorisk deltakelse. Digitale medier utgjøre en økende andel av barn og unges hverdag. Kravet om å beherske mediene er i seg selv en grunnleggende forutsetning for samfunnsdeltakelse og i stor grad et verktøy for innhenting av informasjon og å utvikling av egne læringsstrategier. Kunnskaper i bruk av mediet er også egnet til å utjevne forskjeller mellom elever og i samfunnet. Undervisningsprogrammer innenfor fag som matematikk, fremmedspråk m.m utvikles i stor skala beregnet for ulike alderstrinn. Studenten må kunne kritisk vurdere hensiktsmessig bruk av mediene. Formativ vurdering

12

Formativ vurdering handler om å vurdere de læreprosesser som studenten er gjennom under veis. Bakgrunn for disse vurderingene er arbeidskrav, obligatoriske oppgaver, studentframlegg, veiledningsøvelser og refleksjonsnotat. Tilbakemeldinger gis skriftlig eller muntlig og gjennomføres av faglærer eller oppnevnte responsgrupper. Individuell veiledningssamtale med studentene gjennomføres en gang i året. For å gå opp til avsluttende eksamen må alle obligatoriske oppgaver og arbeidskrav være godkjent. Summativ vurdering Modul 1 Temaet er lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling. I vårsemesteret arrangeres det første året en 4-timers skoleeksamen. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A – F. Modul 2 Temaet er elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Her arrangeres en tre dagers skriftlig hjemmeeksamen som skal ha et omfang på ca 10 sider. Innhold i oppgaven velges innenfor et av tre oppgitte tema og skal skrives i basisgruppene. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A – F. Modul 3 Tema for modulen er utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet. Emnet avsluttes med en individuell muntlig eksamen basert på et case på inntil en side skrevet av studenten og levert ca en uke før eksamen. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A – F. Modul 4 Bacheloroppgaven skal skrives individuelt eller sammen to deltakere, den skal være på ca 20 sider og har innleveringsfrist omkring 1. mai det 3. studieåret. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A – F. Karakterer Eksamener vurderes med bokstavkarakterer etter skalaen A til F hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Det benytte også en todelt skala med bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Praksis Praksisorienterte oppgaver om læring av grunnleggende ferdigheter samt tilrettelagt undervisning for en samlet elevgruppe i grunnskolen. Se de enkelte fagplaner og praksisplanen.

Skikkethet og autorisasjon For å oppnå autorisasjon som lærer skal studenten gjennom alle skikkethetsvurderinger som planverket legger opp til. Det innebærer at faglig kvalifisering og personlig egnethet vurderes kontinuerlig i faget. Internasjonalisering Se generell del av studieboka Innpassing, videre studier og arbeidsmarked

13

Utdanningen kan avsluttes etter fire år. Men høgskolen legger til rette for at studentene kan bygge ut utdanningen til å ta en mastergrad. Ved Høgskolen i Finnmark er det for tiden mulig å ta erfaringsbasert mastergrad i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring på 90 studiepoeng. Det forutsetter minst tre års relevant praksis etter endt utdanning. Men innen tre år er det sannsynlig at Høgskolen i Finnmark har akkreditert den samme mastergraden som en mastergrad på 120 poeng. Det betyr at det er mulig å bygge direkte på bachelorgraden. For øvrig er det mulig å bygge på PEL-faget eller et skolefag ut til en mastergrad i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Pensumlitteratur Pensumlitteraturen i PEL-faget er satt sammen av bøker og artikler skrevet av nordiske og internasjonale fagpersoner og utgitt på forlag. I tillegg kommer stortingsmeldinger, offentlige utredninger, forskningsrapporter fra ulike utdanningsinstitusjoner og aktuelle internettsider. Til sammen utgjør pensum ca 3500 sider med mulighet for å endre noe på litteraturlista i løpet av studiet. Til bacheloroppgaven har studentene en selvvalgt litteraturliste. Noe av litteraturen blir utgitt i kompendier av Høgskolen i Finnmark, og endelig litteraturliste vil foreligge ved studiestart. Evaluering og akkreditering Se de enkelte fagplaner og generell del. Emneplan 1 a) Navn på norsk og engelsk Pedagogikk og elevkunnskap (PEL).

Curriculum for Pedagogy for Educational Sience.

b) Kode

14

c) Når og hvor gis emnet? 2013/2016 Høgskolen i Finnmark; studiested Alta

d) Studiepoeng 60 studiepoeng e) Emnets relevans i studiet Overbyggende fag i

grunnskolelærerutdanningen f) Nivå (grunnutdanning /

videreutdanning) Grunnutdanning

g) Finansiering 2 Mål Teoretisk og faglig basis for undervisning i

grunnskolens 5.-10. årstrinn 3 Opptakskrav Se generell del av studieplanen 4 a) Innhold Fire moduler hver på 15 stp. 1. Med emnene:

Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling, 2. Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling, 3. Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet og 4. Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode.

b) Undervisningsspråk Norsk 5 Organisering av undervisning 6 Læringsformer og organisering av

læring Se fagplan

7 Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring)

Se fagplan

8 Summativ vurdering (omfatter vurdering som skal inn på vitnemål / karakterutskrift)

Se fagplan

9 Karakter Bokstavkarakter A-F (F er ikke bestått). 10 Praksis Se praksisplan 11 Evaluering Studentsamtaler

Avsluttende skriftlig studievurdering 12 Utvekslingsmuligheter Se generell del av studieprogrammet. Se

også HiFs hjemmesider

15


FAGPLAN Naturfag for lærere på

5.-10. Trinn

(grunnskolelærerutdanningen 5-10 trinn)

Natural Science for Teachers at

Secondary Level 10-15 years

60 studiepoeng STUDIEÅRET 2013/2015

Heltid , studiested Alta

Godkjent av Instituttleder ved Institutt for Idretts og realfag (IIRF) januar 2013

Iht Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen fastsatt 20. januar

2010 av Utdannings- og forskningsdepartementet, med endring fastsatt 10.mars

2010.

Innledning Naturfag henter sine kunnskaper fra disiplinene naturfagdidaktikk, biologi, fysikk, kjemi, geofag, astronomi og teknologi. Naturfag på 5.-10. trinn skal gi kompetanse for å planlegge

16

og gjennomføre naturfagundervisning tilpasset alle elever. Den tematiske inndelingen av fagplanen er satt opp i henhold til nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn, og følger hovedområdene for årstrinn 5 til og med 10 i læreplanen for naturfag.

Oppbygging og omfang Naturfag 5.-10. trinn er satt sammen av to 30 studiepoengsemner, Naturfag 1 og Naturfag 2. Naturfag 1 og 2 kan tas uavhengig av hverandre.

Målgruppe og opptakskrav Faget er rettet mot studenter på grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn., Opptakskravene er som til studiet generelt. Faget tilbys også et tilbud for studenter på allmennlærerutdanningen og som videreutdanning (se egen fagplan).

Forventet læringsutbytte ved fullført studium

Naturfag 1 for 5.-10. trinn

Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført emne skal kandidaten

• ha kunnskap om naturfagdidaktikk relatert til skolens naturfag på 5.-10. trinn

• ha grunnleggende kunnskap om biologisk- og geologisk mangfold

• ha kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen og hvordan knytte det til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag

• kunne redegjøre for bærekraftig ressursutnyttelse med vekt på nordlige forhold

• ha kunnskap om sentrale kjemivitenskaplige begreper, om bruk av modeller og forsøk, samt relatere læring om stoffer til hverdagslige forhold

• ha kunnskap om vær og klimaendringer

• kunne redegjøre for energibegrepet

• ha kunnskap om

Ved fullført emne skal kandidaten • kunne planlegge,

gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag for elever på 5.-10. trinn, og ta i bruk naturfagdidaktisk forskning i dette arbeidet

• kunne anvende relevant naturfagsutstyr, modeller, IKT, praktiske aktiviteter og feltarbeid som støtte for elevers læring

• kunne finne og ta i bruk nærliggende lokaliteter som viser biologisk- og geologisk mangfold

• kunne vurdere elevers måloppnåelse i faget med og uten karakter, og begrunne vurderingene

• kunne bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer

Ved fullført emne skal kandidaten • ha kunnskap om hvordan

gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning

• ha god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer

• ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

• kjenne krav til sikkerhet i naturfagundervisning, og kunne praktisere dette

17

bølgefenomener, herunder lyd og lys

• ha kunnskap om mekanikk og teknologi

18

Forventet læringsutbytte ved fullført studium (fortsatt fra forrige side)

Naturfag 2 for 5.-10. trinn

Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført emne skal kandidaten

• kunne prinsippene for naturvitenskaplig tenke- og arbeidsmåte

• ha kunnskap om viktige organiske stoffgrupperinger, deres karakteristiske kjemiske egenskaper og prinsipper for navnsetting, samt disse stoffenes betydning for levende organismer og miljøet

• ha kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner på et kvantitativt nivå, samt ha kjennskap til sentrale laboratorieteknikker

• ha grunnleggende kunnskap om magnetisme, elektronikk, elektrisitet og det elektriske energisystemet

• ha kunnskap om energibevaring, energikvalitet, fornybare- og ikke-fornybare energikilder

• ha kjennskap til kreftene i naturen, atom- og kjernefysikk og samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi

• ha kunnskap om verdensrommet og romfart

• kunne grunnleggende cellebiologi og genetikk

• ha en forståelse av teori om biologisk evolusjon

• ha bred kunnskap om menneskekroppens utvikling, oppbygning og funksjon

Ved fullført emne skal kandidaten

• kunne utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag på 5.-10. trinn, og ta i bruk naturfagdidaktisk forskning i dette arbeidet

• kunne anvende relevant naturfagsutstyr, modeller, IKT, samt praktiske- og varierte aktiviteter i undervisningen

• kunne utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding til elever

• kunne bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Ved fullført emne skal kandidaten • ha innsikt i hvordan


• ha god forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer

• ha god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger


19

Samfunnsmessig relevans, videre studier og arbeidsm arked Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskapsfagene vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Bærekraftig utvikling krever grunnskolelærere som har kunnskaper om både lokale og globale natur- og miljø utfordringer. De må kunne tilrettelegge for læring som fremmer elevenes naturglede og ansvars følelse og som etter hvert utvikles til kunnskap og engasjement for miljøet. Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger gjøres i forhold til etiske verdier og idealer. Faget er også en betydelig bidragsyter i menneskers allmenndannelse. Naturvitenskaplig kunnskap er viktig for informert meningsdannelse og ansvarlig deltagelse i demokratiet, samt en viktig del av menneskets kultur. Naturfag 1, 5.-10. trinn alene eller sammen med Naturfag 2, 5.-10. trinn gir undervisningskompetanse i naturfag i grunnskolen for 5.-10. trinn. Det samlede faget (60 studiepoeng) vil gi grunnlag for arbeid med en mastergrad i naturfagdidaktikk siktet mot grunnskolens 5.-10. trinn.

Læringsformer Undervisningen gis i form av fysiske samlinger, nettbaserte møtepunkter med veiledning og fagstoff på intranett. På de fysiske samlingene vil hovedfokus være på praktiske øvelser og ekskursjoner samt fagdidaktikk, mens den mer teorifaglige undervisningen i stor grad vil være nettbasert. Undervisning og undervisningsform forutsetter at studentene har adgang til internett, bærbar pc, web kamera og digitalt kamera. Digitale ferdigheter og didaktisk bruk av IKT fokuseres gjennomgående i fagstudiet.

Formativ vurdering Formativ vurdering blir gitt gjennom hele studiet i veiledningssituasjoner på og mellom samlingene knyttet til faglig arbeid. For Naturfag 1 og for Naturfag 2 blir det gitt inntil 6 faglige oppgaver per emne. Det vil bli gitt veiledning på disse oppgavene etter gitte kriterier.

For å gå opp til eksamen stilles det krav om deltagelse på de fysiske samlingene. Det skal skrives praksisrapport relatert til naturfaglig læringsarbeid studenten gjennomfører med elever i sin praksis. Denne skal være vurdert til godkjent før studenten får gå opp til avsluttende eksamen i faget.

20

Summativ vurdering Det gis én karakter i henholdsvis Naturfag 1 (30 studiepoeng) og Naturfag 2 (30studiepoeng). Begge karakterer er basert på en individuell skriftlig eksamen (6 timer) og en individuell muntlig eksamen. Både skriftlig og muntlig eksamen avholdes etter vårsemesteret i begge fag, i henhold til retningslinjer beskrevet under. Skriftlig eksamen vil ha hovedfokus på teori/pensum fra de ulike naturfagene, i muntlig eksamen eksamineres kandidaten i selvvalgt tema, samt i et tema kandidaten trekker en time før eksamen. Muntlig eksamen baseres også på fagstoff og pensum fra hele året. Hovedfokus på muntlig vil være naturfagdidaktikk. Alle de tre hoved disiplinene (biologi, fysikk, kjemi) må være bestått for å bestå skriftlig eksamen. Følgende hjelpemidler er tillatt under skriftlig eksamen: Kunnskapsløftet LK06, tabeller og kalkulator. Både skriftlig og muntlig eksamen må være bestått. Til avsluttende muntlig eksamen vil det bli gitt inntil 1 time forberedelsestid, og alle hjelpemidler er tillatt. Skriftlig og muntlig eksamen teller henholdsvis 40 % og 60 % av sluttkarakteren. Studenten må bestå begge eksamenene for at emnet er bestått.

21

Karakterer

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært

god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og

selvstendighet.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste

områdene.

D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten

viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Praksis Det skal leveres skriftlig praksisrapport etter fullført praksis som må være godkjent før studenten får gå opp til eksamen i faget. I praksis skal studenten

• planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i naturfag • anvende naturfaglige kunnskaper i samtaler med elever om naturen og naturfaglige

fenomener • anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for

elevers læring • anvende varierte undervisningsmetoder inne og/eller ute, som fremmer elevers

undring og læring i naturfag • vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene

For øvrig vises det til fagplan for praksis for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.

22

Skikkethet og autorisasjon Se generell del av studiebok for lærerutdanningen.

Internasjonalisering Se generell del av studieprogram plan for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.

Pensumlitteratur Grindeland, J.M. m.fl. 2012 «Biologi for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen 5-10. trinn» Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-39689-0 Hannisdal, M. og Ringnes V. 2011 «Kjemi for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen 5-10. trinn» Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-39690-0 Angell, C. m.fl. 2011. « Fysikk for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen 5-10. trinn» Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-39688-0 Kompendium? Geofag?

Evaluering og akkreditering av faget Følger nasjonale retningslinjer.

23

Naturfag 1, 5.-10. trinn Natural Science 1 for Secondary Level 10-15 years Emnet undervises over to semester, høst og vår. Emnet gir 30 studiepoeng. Undervisningsspråk er norsk.

Innhold Emnet består av følgende hovedområder:

• naturfag som vitenskapsfag, i hverdagsliv og i skolen • planeten Tellus – biologisk og geologisk mangfold • å leve i arktisk klima • naturressurser og bærekraft • naturkjennskap og naturbruk med vekt på samisk tradisjon • stoffene vår verden består av – kjemivitenskaplige begreper, navnsetting av stoffer,

sammensetning og egenskaper hos vanlige kjemiske stoffer, stoff grupperinger, periodesystemet, kjemiske reaksjoner

• elementer og fenomener - vann, luft, lyd, lys og energi • teknologi og mekaniske innretninger • vær og klimaendringer

24

Forventet læringsutbytte ved fullført emne

Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført emne skal kandidaten: • ha kunnskap om

naturfagdidaktikk relatert til skolens naturfag på 5.-10. trinn

• ha grunnleggende kunnskap om biologisk- og geologisk mangfold

• ha kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen og hvordan knytte det til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag

• kunne redegjøre for bærekraftig ressursutnyttelse med vekt på nordlige forhold

• ha kunnskap om sentrale kjemivitenskaplige begreper, om bruk av modeller og forsøk, samt relatere læring om stoffer til hverdagslige forhold

• ha kunnskap om vær og klimaendringer

• kunne redegjøre for energibegrepet

• ha kunnskap om bølgefenomener, herunder lyd og lys

• ha kunnskap om mekanikk og teknologi

Ved fullført emne skal kandidaten: • kunne planlegge,

gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag for elever på 5.-10. trinn, og ta i bruk naturfagdidaktisk forskning i dette arbeidet

• kunne anvende relevant naturfagsutstyr, modeller, IKT, praktiske aktiviteter og feltarbeid som støtte for elevers læring

• kunne finne og ta i bruk nærliggende lokaliteter som viser biologisk- og geologisk mangfold

• kunne vurdere elevers måloppnåelse i faget med og uten karakter, og begrunne vurderingene

• kunne bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer

Ved fullført emne skal kandidaten: • ha kunnskap om hvordan


• ha god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer

• ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger


25

Læringsformer og organisering av læring Undervisningen gis på fysiske samlinger, nettbaserte møtepunkter med veiledning og fagstoff på intranett. På de fysiske samlingene vil hovedfokus være på praktiske øvelser og ekskursjoner samt fagdidaktikk, mens den mer teorifaglige undervisningen i stor grad vil være nettbasert. Undervisning og undervisningsform forutsetter at studentene har adgang til internett, bærbar pc, web kamera og digitalt kamera. Digitale ferdigheter og didaktisk bruk av IKT fokuseres gjennomgående i studiet.

Formativ vurdering Formativ vurdering blir gitt gjennom hele studiet i veiledningssituasjoner på og mellom samlingene knyttet til faglig arbeid. Det blir gitt inntil 6 faglige oppgaver som det blir gitt veiledning på etter gitte kriterier. For å kunne får gå opp til eksamen stilles det krav om deltagelse på de fysiske samlingene. Det skal skrives praksisrapport relatert til naturfaglig læringsarbeid studenten gjennomfører med elever i sin praksis. Denne skal være vurdert til godkjent før studenten får gå opp til avsluttende eksamen i faget.

Summativ vurdering Det gis én karakter i Naturfag 1 (30 studiepoeng) basert på en individuell skriftlig eksamen (6 timer) og en individuell muntlig eksamen. Både skriftlig og muntlig eksamen avholdes etter vårsemesteret, i henhold til retningslinjer beskrevet under. Skriftlig eksamen vil ha hovedfokus på teori/pensum fra de ulike naturfagene, i muntlig eksamen eksamineres kandidaten i selvvalgt tema, samt i et tema kandidaten trekker en time før eksamen. Muntlig eksamen baseres også på fagstoff og pensum fra hele året. Hovedfokus på muntlig vil være naturfagdidaktikk. Alle de tre hoved disiplinene (biologi, fysikk, kjemi) må være bestått for å bestå skriftlig eksamen. Følgende hjelpemidler er tillatt under skriftlig eksamen: Kunnskapsløftet LK06, tabeller og kalkulator. Både skriftlig og muntlig eksamen må være bestått. Til avsluttende muntlig eksamen vil det bli gitt inntil 1 time forberedelsestid, og alle hjelpemidler er tillatt. Skriftlig og muntlig eksamen teller henholdsvis 40 % og 60 % av sluttkarakteren. Studenten må bestå begge eksamenene for at emnet er bestått.

Karakter Eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått

26





undring og læring i naturfag • vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene.


Internasjonalisering/utvekslingsmuligheter Se generell del av studieprogram plan for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.

Pensumlitteratur Grindeland, J.M. m.fl. 2012 «Biologi for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen 5-10. trinn» Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-39689-0 Hannisdal, M. og Ringnes V. 2011 «Kjemi for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen 5-10. trinn» Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-39690-0 Angell, C. m.fl. 2011. « Fysikk for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen 5-10. trinn» Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-39688-0 Kompendium? Geofag?

27

Naturfag 2, 5.-10. trinn

Natural Science 2 for Secondary Level 10-15 years Emnet undervises over to semester, høst og vår. Emnet gir 30 studiepoeng. Undervisningsspråk er norsk.

Innhold Emnet består av følgende hovedområder:

• vitenskapsteori, hva er naturvitenskap, naturvitenskapens utvikling, forskning og formidling

• magnetisme, elektronikk, elektrisitet og det elektriske energisystemet • energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder,

energiressurser og energiutvinning lokalt og globalt • kreftene i naturen, atom- og kjernefysikk • universets utvikling, samt hvordan romfart og romforskning har bidratt til kunnskap om

solsystemet og universet • organiske stoffgrupper, navnsetting og egenskaper • cellebiologi og genetikk, humanbiologi • evolusjon

28

Forventet læringsutbytte ved fullført emne

Kunnskap Ferdigheter

Generell kompetanse

Ved fullført emne skal kandidaten: • kunne prinsippene for

naturvitenskaplig tenke- og arbeidsmåte

• ha kunnskap om viktige organiske stoffgrupperinger, deres karakteristiske kjemiske egenskaper og prinsipper for navnsetting, samt disse stoffenes betydning for levende organismer og miljøet

• ha kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner på et kvantitativt nivå, samt ha kjennskap til sentrale laboratorieteknikker

• ha grunnleggende kunnskap om magnetisme, elektronikk, elektrisitet og det elektriske energisystemet

• ha kunnskap om energibevaring, energikvalitet, fornybare- og ikke-fornybare energikilder

• ha kjennskap til kreftene i naturen, atom- og kjernefysikk og samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi

• ha kunnskap om verdensrommet og romfart

• kunne grunnleggende cellebiologi og genetikk

• ha en forståelse av teori om biologisk evolusjon

• ha bred kunnskap om menneskekroppens utvikling, oppbygning og funksjon

Ved fullført emne skal kandidaten: • kunne utvikle

undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag på 5.-10. trinn, og ta i bruk naturfagdidaktisk forskning i dette arbeidet

• kunne anvende relevant naturfagsutstyr, modeller, IKT, samt praktiske- og varierte aktiviteter i undervisningen

• kunne utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding til elever

• kunne bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Ved fullført emne skal kandidaten: • ha innsikt i hvordan


• ha god forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer

• ha god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger


29

Læringsformer og organisering av læring Undervisningen gis på fysiske samlinger, nettbaserte møtepunkter med veiledning og fagstoff på intranett. På de fysiske samlingene vil hovedfokus være på praktiske øvelser og ekskursjoner samt fagdidaktikk, mens den mer teorifaglige undervisningen i stor grad vil være nettbasert. Undervisning og undervisningsform forutsetter at studentene har adgang til internett, bærbar pc, web kamera og digitalt kamera. Digitale ferdigheter og didaktisk bruk av IKT fokuseres gjennomgående i fagstudiet.

Formativ vurdering Formativ vurdering blir gitt gjennom hele studiet i veiledningssituasjoner på og mellom samlingene knyttet til faglig arbeid. Det blir gitt inntil 6 faglige oppgaver som det blir gitt veiledning på etter gitte kriterier. For å kunne får gå opp til eksamen stilles det krav om deltagelse på de fysiske samlingene. Det skal skrives praksisrapport relatert til naturfaglig læringsarbeid studenten gjennomfører med elever i sin praksis. Denne skal være vurdert til godkjent før studenten får gå opp til avsluttende eksamen i faget.

Summativ vurdering Det gis én karakter i Naturfag 2 (30 studiepoeng) basert på en individuell skriftlig eksamen (6 timer) og en individuell muntlig eksamen. Både skriftlig og muntlig eksamen avholdes etter vårsemesteret, i henhold til retningslinjer beskrevet under. Skriftlig eksamen vil ha hovedfokus på teori/pensum fra de ulike naturfagene, i muntlig eksamen eksamineres kandidaten i selvvalgt tema, samt i et tema kandidaten trekker en time før eksamen. Muntlig eksamen baseres også på fagstoff og pensum fra hele året. Hovedfokus på muntlig vil være naturfagdidaktikk. Alle de tre hoved disiplinene (biologi, fysikk, kjemi) må være bestått for å bestå skriftlig eksamen. Følgende hjelpemidler er tillatt under skriftlig eksamen: Kunnskapsløftet LK06, tabeller og kalkulator. Både skriftlig og muntlig eksamen må være bestått. Til avsluttende muntlig eksamen vil det bli gitt inntil 1 time forberedelsestid, og alle hjelpemidler er tillatt. Skriftlig og muntlig eksamen teller henholdsvis 40 % og 60 % av sluttkarakteren. Studenten må bestå begge eksamenene for at emnet er bestått.

Karakter Eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått

30





undring og læring i naturfag • vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene.


Internasjonalisering/utvekslingsmuligheter Se generell del av studieprogram plan for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.

Pensumlitteratur Grindeland, J.M. m.fl. 2012 «Biologi for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen 5-10. trinn» Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-39689-0 Hannisdal, M. og Ringnes V. 2011 «Kjemi for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen 5-10. trinn» Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-39690-0 Angell, C. m.fl. 2011. « Fysikk for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen 5-10. trinn» Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-39688-0 Kompendium?

31


FAGPLAN

SAMFUNNSFAG 1 og 2 Social Studies 1 and 2

Grunnskolelærerutdanningen GLU 5 - 10

Modulbasert 4 X 15 studiepoeng

60 STUDIEPOENG

STUDIEÅRET 2013/15

Vedtatt ved Institutt for pedagogisk- og humanistiske fag 2013 Bygger på rammeplan for ny grunnskolelærerutdanning

32

Mål for studiet Samfunnsfagstudiet i grunnskolelærerutdanningen omfatter fagdisiplinene historie, geografi og samfunnskunnskap. Faget skal utvikle kompetanse til å undervise i grunnskolen på 5. – 10. trinn, og skal legge vekt på faglig fordypning. Studiet skal kvalifisere studenten til å arbeide selvstendig både med fagspesifikke og didaktiske utfordringer. Faget skal settes inn i et didaktisk perspektiv og forberede studenten til yrkesrollen som samfunnsfaglærer. Gjennom fagdidaktisk refleksjon skal studenten utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet. Faget skal utvikle en bred forståelse for samspill og konflikt mellom mennesker, samfunn og natur i ulike tidsperioder og i ulike deler av verden. Studenten arbeider med utvalgte geografiske områder, historiske epoker og ulike samfunnsfaglige områder. Faget skal bidra til kunnskap om samenes historie og situasjon som urfolk. Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentens samfunnskompetanse og evne til å være medborger i et flerkulturelt samfunn. Studenten skal oppøve sin evne til å bidra til slik læring i grunnskolen. Målgruppe og opptakskrav Studenter i grunnskolelærerutdanningen GLU. Det kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Oppbygging, omfang og sammensetning, herunder obligatoriske kurs Studiet går over 2 år. 1. studieår tar studentene emne 1 på høsten, og emne 3 på våren. 2. studieår tar studentene emne 2 på høsten og emne 4 på våren. Hvert emne utgjør 15 studiepoeng. Til sammen utgjør dette 60 studiepoeng. Etter to år vil studentene ha fullført samfunnsfag 1 og 2. Studentene kan også ta samfunnsfag 1 og 2, 60 studiepoeng det 4. året. Studieplanen inneholder obligatoriske emner 15 x 4 studiepoeng. Beskrivelse av emnene er lagt ved og gir opplysning om mål, innhold, organisering og vurderingsformer. Innholdet i studieplanen og beskrivelsene av emnene vil kunne justeres. Endringene vil eventuelt bli annonsert i forkant av hvert studieår. I oversikten nedenfor er emnene angitt med studiepoeng.

1. studieår:

Høst (samfunnsfag 1)

Vår (samfunnsfag 2)

Emne 1: Samfunns – og historiebevissthet (15 sp)

Emne 3: Historie, kultur og samfunn i nord (15 sp)

2. studieår

Høst (samfunnsfag 1)

Vår (samfunnsfag 2)

Emne 2: Norge og verden; samarbeid, konflikt og ulikhet (15 sp)

Emne 4: Identiteter, sted og kulturell variasjon. (15 sp)

33

Forventet læringsutbytte ved fullført studium Samfunnsfag 1 Forventet læringsutbytte. Etter fullført semester skal kandidaten:

Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse

Kandidaten

- Har solide kunnskap innenfor fagområdet samfunnsfagdidaktikk. Har avansert kunnskap innenfor området historiebruk, historiebevissthet og historieforståelse.

- Har kunnskap om

historiske perioder og fortolkninger.

- Har kunnskap om sentralt

fagstoff om Nord-Norges flerkulturelle historie og samfunnsliv.

- Har kunnskaper om

globale maktforhold og ressursfordeling.

- Har kunnskap om

demokrati og politiske prosesser.

- Har inngående kunnskap

om fagområdenes vitenskapelige teori og metoder.

- Har kunnskap om demografisk utvikling i nyere tid.

- Ha kunnskap om grunnleggende ferdigheter knyttet til undervisning i samfunns-fag

Kandidaten

- Kan forklare og analysere hva som er særegent for samfunnsfagene som skolefag forskningsfag.

- Kan analysere eksisterende

teorier i relasjon til kunnskapsutvikling, læreplaner og lærebøker.

- Kan anvende relevant

forskning for å forklare kilder og materiale.

- Kan legge til rette for

opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt perspektiv. Norsk og samisk kultur vektlegges.

- Kan tilrettelegge for

progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5. til 10. trinn.

- Kan gjennomføre et

selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

- Kan anvende grunnleggende ferdigheter i planlegging og undervisning.

Kandidaten - Kan anvende kunnskapen i

relasjon til praksis og egen undervisning

- Kan fremme elevenes evne til

nyskapning i arbeidet med historiedidaktiske spørsmål.

- Kan anvende samfunnsfaglige kilder i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter.

- Kan bidra til å styrke

internasjonal og dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status.

- Kan formidle omfattende

selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer.

- Kan anvende samfunnsfaglige kilder og vurdere disse kritisk i relasjon til egen undervisning.

34

Samfunnsfag 2 Forventet læringsutbytte. Etter fullført semester skal kandidaten:


Kandidaten

- Har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold, og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid.

- Har avansert kunnskap

om kategorier og identiteter.

- Steders betydning for sosial identifikasjon.


om nordområdets historie og kultur.


om minoritets- og urfolksproblematikk.


om relevant samfunnsvitenskapelig teori og metode knyttet til fagområdet.

- Ha kunnskap om grunnleggende ferdigheter knyttet til undervisning i samfunns-fag

Kandidaten

- Kan analysere relasjoner mellom fortid, nåtid og framtid, og identifisere maktrelasjoner.

- Kan forklare og anvende

teorier om identitet og identifikasjon, for å vurdere kritisk egen faglig praksis.

- Kan evaluere kritisk

problemstillinger i forbindelse med fagområdet, og anvende denne bevissthet for å begrunne læringsaktiviteter etter elevenes behov.

- Kan analysere

samfunnsforhold i et flerkulturelt perspektiv der norsk, samisk og kvensk kultur vektlegges.



- Kan anvende grunnleggende ferdigheter i planlegging og undervisning

Kandidaten - Kan utarbeide en selvstendig

forskningsbasert analyse knyttet til fagområdets begreper og som er relevant for praksis i en læringskontekst.


refleksjon i arbeidet knyttet til identitetsbevissthet.

- Kan forholde seg aktivt til

faglige, sosiale og etiske spørsmål knyttet til fagområdet.

- Kan bidra til nytenkning og

overskride stereotypier, og anvende dette i praksissammenheng

- Kan forstå relasjonen elev –

lærer, samt foreldresamarbeid i et flerkulturelt samfunn.

- Kan anvende samfunnsfaglige kilder og vurdere disse kritisk i relasjon til egen undervisning

Samfunnsmessig relevans Lærernes bruk av samfunnsfaglig kompetanse vil gjøre seg gjeldende på flere kunnskapsområder. Det å reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger er dermed vesentlig for å kunne virke som lærer i profesjonsutøvelsen. Samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningen legger vekt på faglig og didaktisk fordypning som bidrar til å utvikle elevenes samfunnsbevissthet og evne til aktiv samfunnsdeltakelse.

35

Faglig innhold Samfunnsfag 1 Emneplaner 2 X 15 studiepoeng Emne 1 Samfunns- og historiebevissthet

Sist godkjent Godkjent av dekan ved IPHF Kode Semester Høst Studiepoeng 15 Relevans i studiet Mål Kandidaten skal ha avansert kunnskap om samfunns- og

historiebevissthet, og kunne analysere og anvende denne i relasjon til egen praksis.

Forkunnskaper Generell studiekompetanse Innhold: Undervisningen skal omfatte:

• Fagdidaktikk relatert til samfunns- og historiebevissthet. • Fortidsforståelse og bruk i nåtid. • Historiske perioder og endringer av fortolkninger fra

antikken frem til i dag, relatert til samfunnsutviklingen i Norge og Sapmi

• Relevant vitenskapsteori og metoder knyttet til fagområdet.

• Analyse, anvendelse og evaluering av kunnskapen i relasjon til praksisfeltet.

Undervisningsspråk Norsk, men noe pensumlitteratur på engelsk. Organisering av undervisningen

Undervisningen er samlings- og nettbasert.

Læringsformer Forelesninger, øvelser, referansegruppe, veiledning, selvstendig FoU - arbeid. Mellom samlingene vil det være nettbasert støtte for læringsarbeidet, der ClassFronter har en sentral plass.

Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring)

• Problemstilling med utgangspunkt i pensumlitteraturen. • Metode for undersøkelse. • Prosjektpresentasjon i mappe. • En individuell oppgave på 1,5-2,5 sider der temaet ikke

er fra prosjektet. Oppgaven leveres i mappe på fronter. Studentene skal gi respons på oppgaven i responsgrupper.

Arbeidskravene må være godkjent prosessuelt for at studentene kan fremstille prosjektet til eksamen.

Summativ vurdering (omfatter vurdering som skal inn på vitnemål/karakterutskrift)

Individuell FoU - prosjekt (15 sider), som baserer seg på en empirisk undersøkelse med utgangspunkt i pensumlitteraturen. Ramme for oppgaven blir fastsatt i semesterplan. Karakter fastsettes på grunnlag av en avsluttende FoU-oppgave.

Karakter Eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Evaluering Studentevalueringer er en del av kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten ved HiF, og vil bli foretatt muntlig etter hver samling og skriftlig etter hvert emne.

36

Forventet læringsutbytte emne 1. Etter fullført emne skal kandidaten:


Kandidaten - Har kunnskap om

samfunnsfag som skolefag.


innenfor fagområdet fagdidaktikk, med vekt på begrepet historiebevissthet.

- Har kunnskap om

historiebruk. - Har kunnskap om

historiske perioder og endringer av fortolkninger fra antikken frem til i dag, relatert til samfunnsutviklingen i Norge og Sapmi

- Har kunnskap om ulike

samfunn, kulturer og historiske vilkår


om fagområdets vitenskapelige teori og metoder

- Kan bruke digitale

verktøy som er relevant for kunnskapsområdet

Kandidaten - Kan forklare hva som er

særegent for samfunnsfag som skolefag, og kunne identifisere forholdet mellom vitenskapsfagene og skolefag.

- Kan analysere eksisterende

teorier i relasjon til kunnskapsutvikling, læreplaner og lærebøker. Kandidaten kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning.

- Kan forklare ulike bruk av

historie på ulike arenaer. - Kan anvende relevant

forskning for å forklare kilder og materiale i en historisk periode, og overgangen til en annen.

- Analysere og forholde seg

kritisk til kilder, og kunne formulere faglige resonnementer.

- Kan analysere faglige

problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet


opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt perspektiv der norsk og samisk kulturarv vektlegges.

- Kan bruke og vurdere

digitale verktøy i forbindelse med kunnskapsområdet, og bidra til at elevene kan forholde seg kritisk til disse



Kandidaten - Kan utarbeide forskningsbasert

analyse av relevante læreplaner og læreboktekster, samt anvende kunnskapen i relasjon til praksis og egen undervisning.


nyskapning i arbeidet med historiedidaktiske spørsmål.

- Kan kritisk anvende sine

kunnskaper og ferdigheter, og evaluere viktigheten av faglig oppdatering.

- Kan anvende samfunnsfaglige

kilder i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter.

- Kan forstå aktuelle

samfunnsforhold i et historisk perspektiv.

- Kan kommunisere om faglige

problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet.

- Kan formidle omfattende

selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer

37

Emne 2 Norge og verden; samarbeid, konflikt og ulikhet

Sist godkjent Godkjent av dekan ved PHF Kode Semester Høst Studiepoeng 15 Relevans i studiet Mål Kandidaten skal ha avansert kunnskap om ulike historiske

prosesser i Norge og verden som har virket integrerende og demokratiserende og som har skapt konflikt og ulikhet.

Forkunnskaper Generell studiekompetanse Innhold: Undervisningen skal omfatte:

• Analyser av relasjoner mellom ulike historiske prosesser som har endret politiske, økonomiske og kulturelle samfunnsstrukturer etter 1750.

• Demokratiseringsprosesser i Norge og verden • Internasjonale konflikter i det 20. århundret • Historiske prosesser som ligger til grunn for dagens

skjeve fordeling mellom nord og sør med vekt på imperialismen og koloniseringen av Afrika.

• Fagdidaktikk relatert til geografi- og historieundervisning.

• Fortidsforståelse og bruk i nåtid. • Relevant vitenskapsteori og metoder knyttet til

fagområdet. • Analyse, anvendelse og evaluering av kunnskapen i

relasjon til praksisfeltet. Undervisningsspråk Norsk, men noe pensumlitteratur på engelsk. Organisering av undervisningen


Læringsformer Forelesninger, øvelser, referansegruppe, veiledning, selvstendig arbeid. Mellom samlingene vil det være nettbasert støtte for læringsarbeidet, der ClassFronter har en sentral plass.


• Problemstilling med utgangspunkt i pensumlitteraturen. • En innledning på 1-1,5 sider. Leveres i mappe på Fronter

og legges frem for klassen. • En individuell oppgave på 1,5-2,5 sider der temaet ikke er

fra prosjektet. Oppgaven leveres i mappe på fronter. Studentene skal gi respons på oppgaven i responsgrupper.



Individuell prosjektoppgave (15 sider), som baserer seg på pensumlitteraturen. Ramme for oppgaven blir fastsatt i semesterplan. Karakter fastsettes på grunnlag av denne avsluttende individuelle prosjektoppgaven.


38

Evaluering Studentevalueringer er en del av kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten ved HiF, og vil bli foretatt muntlig etter hver samling og skriftlig etter hvert emne.



Kandidaten

- Har kunnskap om historie som skolefag og forskningsfag


om realhistoriske emner i nyere Norges- og verdenshistorie

- Har inngående

kunnskaper om demokratiseringsprosessr i Norge og verden etter 1814.

- Har inngående

kunnskaper om internasjonale konflikter i det 20. århundret

- Har kunnskap om de

historiske røttene til dagens skjeve ressursfordeling mellom nord og sør

- Har kunnskap om

kildebruk, historiebruk og historieforståelse

- Har kunnskap om

historiske perioder og endringer av fortolkninger av disse periodene

- Har kunnskap om ulike

samfunn, kulturer og historiske vilkår


om teoretiske og metodiske perspektiv knyttet til fagområdet

Kandidaten

- Kan analysere og drøfte demokratiseringsprosesser i Norge og verden etter 1814.

- Kan analysere internasjonale

konflikter i det 20. århundret og drøfte årsakene til disse

- Kan analysere og drøfte de

historiske prosessene som ligger til grunn for dagens skjeve fordeling mellom nord og sør

- Kandidaten kan arbeide

selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning.

- Kan forklare ulik bruk av

historie på ulike arenaer.

- Anvende, vurdere og forholde seg kritisk til kilder, og kunne formulere faglige resonnementer.

- Kan analysere faglige

problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet


opplæring om samfunnsforhold i et historisk perspektiv.

- Kan bruke og vurdere

digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier

Kandidaten - Kan fremme elevenes evne til

refleksjon i arbeidet med historiske problemstillinger.

- Kan anvende sine kunnskaper og

ferdigheter kritisk, og evaluere viktigheten av faglig oppdatering.

- Kan anvende historiske kilder i

arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter.

- Kan øve elevenes kritiske bruk

av kilder og fremme elevenes forståelse av viktigheten av kritisk kildebruk

- Kan forstå aktuelle

samfunnsforhold i et historisk perspektiv.

- Kan kommunisere om faglige

problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet.

- Kan formidle selvstendig arbeid

og behersker fagområdets uttrykksformer

39

Læringsutbytte i praksis: • Studentene skal anvende og evaluere kompetanseområder i kursene i sin

undervisningspraksis, og lede elevene i selvstendig arbeid innenfor fagets rammer. Kompetanseområdene skal relateres til utfordringer på 5. – 10. trinn.

• Studentene skal vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingen.

• Studentene skal bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget.

• Studentene skal planlegge, lede og vurdere elevenes læringsarbeide som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen.

• Studentene skal bruke og vurdere digitale verktøy, og bidra til at elevene kan forholde seg aktiv og kritisk til digitale medier.

• Studentene skal vurdere og anvende den lokale læreplan, og identifisere denne i relasjon til K-06.

• Se også egen praksisplan.

Samfunnsfag 2 Emneplaner 2 X 15 studiepoeng Emneplaner 2 X 15 studiepoeng. Emne 3 Historie, kultur og samfunn i nord Sist godkjent Godkjent av dekan ved PHF Kode Semester Vår Studiepoeng 15 Relevans i studiet Mål Kandidaten skal ha avansert kunnskap om Nordkalottens

flerkulturelle historie, kultur og samfunn med vekt på Nord-Norge, og kunne analysere og anvende denne i relasjon til egen praksis.

Forkunnskaper Generell studiekompetanse Innhold Undervisningen vil omfatte:

• Analyser av relasjoner mellom fortid, nåtid og framtid i det flerkulturelle nordlige Skandinavia.

• Analyser av relasjonene mellom de etniske gruppene i regionen i fortid og nåtid

• Teorier om og historisk bruk av begrepene identitet, etnisitet, minoritet og urfolk.

• Forholdet mellom modernisering og statlig minoritetspolitikk • Fornorskningspolitikk og minoritetspolitikk, samt dens

ideologiske og historiske bakgrunn • Flerkulturelle forhold. • Etnopolitiske forhold, urfolksrettigheter og dagens samiske

politiske organisering • Relevant vitenskapsteori og metoder knyttet til fagområdet. Analyse, anvendelse og evaluering av kunnskapen i relasjon til praksisfeltet.

40

Undervisningsspråk Norsk, men det kan bli brukt pensumlitteratur på engelsk. Organisering av undervisningen


Læringsformer Forelesninger, øvelser, gruppearbeid, studentfremlegg og selvstendig arbeid. Mellom samlingene vil det være nettbasert støtte for læringsarbeidet, der ClassFronter har en sentral plass.


• Problemstilling med utgangspunkt i pensumlitteraturen. • Prosjektpresentasjon i mappe. • En individuell oppgave på 1,5-2,5 sider der temaet ikke er

fra prosjektet. Oppgaven leveres i mappe på fronter. Studentene skal gi respons på oppgaven i responsgrupper.

• Arbeidskravene må være godkjent prosessuelt for at studentene kan fremstille prosjektet til eksamen.


Individuell prosjektoppgave (15 sider), som baserer seg på pensumlitteraturen. Ramme for oppgaven blir fastsatt i semesterplan. Karakter fastsettes på grunnlag av denne avsluttende individuelle prosjektoppgaven.


Evaluering Studentevalueringer er en del av kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten ved HiF.



Kandidaten

- Har kunnskap om historiske hendelser som har endret samfunnet i regionen og relasjonene mellom regionens etniske grupper


om Nordkalottens flerkulturelle historie, kultur og samfunn


om etniske kategorier og identiteter


om statens skiftende minoritetspolitikk de siste 150 år og om den etnopolitiske revitaliseringen de siste 30 år


Kandidaten

- Kan analysere og drøfte relasjoner mellom fortid, nåtid og framtid i det flerkulturelle nordlige Skandinavia.

- Kan forklare, anvende og

drøfte historiefaglige teorier om identitet, etnisitet og urfolk

- Kan forklare og drøfte

bakgrunnen for og forskjellen på dagens statlige minoritetspolitikk overfor den samiske og den kvenske befolkningen

- Kan drøfte de historiske

kreftene bak moderniseringsprosessene i Nord-Norge etter 1850.

- Kan analysere og drøfte

forholdet mellom


forskningsbasert analyse knyttet til fagområdets begreper og som er relevant for praksis i en læringskontekst



- Kan anvende sine kunnskaper og

ferdigheter innen området kritisk, og evaluere viktigheten av faglig oppdatering.





41

om relevant samfunnsvitenskapelig teori og metode knyttet til fagområdet

- Har kunnskap om

sentrale fagdidaktiske teorier og metoder knyttet til fagområdet

- Har kunnskap om Sametinget og den samiske politiske organiseringen i dag

-

moderniseringsprosesser og minoritetspolitikk i Nord-Norge etter 1850

- Kan drøfte de ideologiske og

historiske årsakene til fornorskningspolitikken over for samer og kvener, særlig innen for skoleverket


opplæring om samfunnsforhold i fortid og nåtid i et flerkulturelt samfunn, og kritisk evaluere kunnskapsmål i relasjon mellom teori, læreplan og praksis.

- Kan evaluere

problemstillinger kritisk i forbindelse med fagområdet, og anvende denne bevissthet for å begrunne læringsaktiviteter etter elevenes behov.


opplæring om Nordkalottens flerkulturelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv.

Emne 4 Identiteter, sted og kulturell variasjon.(15 sp) Sist godkjent Godkjent av dekan ved PHF Kode Semester Vår Studiepoeng 15 Relevans i studiet Mål Kandidaten skal ha avansert kunnskap om flerkulturell

forståelse, kategorier og identiteter, og kunne analysere og anvende denne i relasjon til egen praksis.

Forkunnskaper Generell studiekompetanse

42

Innhold Undervisningen vil omfatte: • Analyser av relasjoner mellom fortid, nåtid og framtid, med

identifikasjon av maktrelasjoner. • Teorier på begrepene identitet/identifikasjon, etnisitet og

kjønn. • Steders betydning for sosial identifikasjon. • Flerkulturelle forhold. • Relevant vitenskapsteori og metoder knyttet til fagområdet. • Analyse, anvendelse og evaluering av kunnskapen i relasjon

til praksisfeltet.

Undervisningsspråk Norsk, men det kan bli brukt pensumlitteratur på engelsk. Organisering av undervisningen


Læringsformer Forelesninger, øvelser, gruppearbeid, studentfremlegg og selvstendig arbeid. Mellom samlingene vil det være nettbasert støtte for læringsarbeidet, der ClassFronter har en sentral plass.


• Problemstilling med utgangspunkt i pensumlitteraturen. • Metode for undersøkelse. • Prosjektpresentasjon i mappe. • En individuell oppgave på 1,5-2,5 sider der temaet ikke

er fra prosjektet. Oppgaven leveres i mappe på fronter. Studentene skal gi respons på oppgaven i responsgrupper.



Individuell FoU - prosjekt (15 sider), som baserer seg på en empirisk undersøkelse med utgangspunkt i pensumlitteraturen. Ramme for oppgaven blir fastsatt i semesterplan. Karakter fastsettes på grunnlag av en avsluttende FoU-oppgave.


Evaluering Studentevalueringer er en del av kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten ved HiF.



Kandidaten

- Har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold, og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid.


om kategorier og

Kandidaten

- Kan analysere relasjoner mellom fortid, nåtid og framtid, og identifisere maktrelasjoner.

- Kan forklare og anvende

teorier om identitet og etnisitet for å kritisk kunne vurdere egen faglig praksis.


forskningsbasert analyse knyttet til fagområdets begreper og som er relevant for praksis i en læringskontekst.



43

identiteter.

- Har kunnskap om stedets betydning for sosial identifikasjon.


om relevant samfunnsvitenskapelig teori og metode knyttet til fagområdet.

- Har kunnskap om

sentrale fagdidaktiske teorier og metoder knyttet til fagområdet.

- Har kunnskap om lover

og planer knyttet til kunnskapsområdet.

- Kan forklare og anvende teorier om identitet og kjønn, for å vurdere kritisk egen faglig praksis.


opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og likestilt samfunn, og kritisk evaluere kunnskapsmål i relasjon mellom teori, læreplan og praksis.

- Kan vurdere endringer i

kunnskapsforståelse, også for å arbeide selvstendig med fagdidaktiske problemstillinger.

- Kan evaluere kritisk

problemstillinger i forbindelse med fagområdet, og anvende denne bevissthet for å begrunne læringsaktiviteter etter elevenes behov.



- Kan kritisk anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen området, og evaluere viktigheten av faglig oppdatering.





Læringsutbytte i praksis:

• Studentene skal kritisk kunne analysere samfunnsfaglige problemstillinger i relasjon til kompetansemålene i kursene, og stimulere til dette i opplæringen.

• Studentene skal tilpasse undervisningen til enkeltelever ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter.

• Studentene skal bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier. • Studentene skal ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige

metoder. • Studenten skal reflektere over egen praksis i relasjon til kompetansemålene

i faget. • Studentene skal arbeide selvstendig og sammen med andre for å

identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevenes læring og utvikling i samfunnsfaget.

• Se også egen praksisplan.

44

Læringsformer, inkl. bruk av IKT Studiet er samlingsbasert med 4 samlinger à 3 dager pr. semester. Samlingene er obligatorisk. Mellom samlingene vil kommunikasjonen foregå via ClassFronter. Det vil også bli arbeid i referansegrupper og veiledning. Studiet er oppgaveintensivt. Arbeidsformene i studiet vil variere i de ulike emnene. Se beskrivelsen av de ulike emnene.

Formativ vurdering Formativ vurdering i studiet vil variere i de ulike emnene. Se beskrivelsen av de ulike emnene (punkt 6).

Summativ vurdering Summativ vurdering i studiet vil variere i de ulike emnene. Se beskrivelsen av de ulike emnene (punkt 6). Krav til alle oppgaver (formative og summative) Skriftstørrelse 12, skrifttype Times New Roman, 1,5 linjeavstand, standard marg, kildehenvisning i tekst og litteraturliste.

Karakterer Karakterer gis etter følgende skala:

symbol betegnelse generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne

og stor grad av selvstendighet.

B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god

vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av

vurderingsevne og selvstendighet.

E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten

vurderingsevne og selvstendighet.

F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både

manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Skikkethet og autorisasjon Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en fare for barnehagebarns og elevers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet er ikke skikket for yrket. Alle involverte lærere på det enkelte studiet er ansvarlige for løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt

45

skikkethetsvurdering. Det gis nærmere informasjon om skikkethetsvurdering ved starten av studiet. Se forskrift om skikkethetsvurdering og retningslinjer for løpende skikkethetsvurdering. Løpende skikkethetsvurdering Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd. Jf også Forskrift av 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering skal foretas kontinuerlig gjennom hele studiet av faglærere og praksisveiledere. Kandidater som viser seg uskikket til læreryrket skal så tidlig som mulig veiledes ut av utdanningen jf § 17 i Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Finnmark Politiattest Med hjemmel i Lov om høgskoler og universiteter, § 4-9 og Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning, kreves det at søkere til lærerutdanninger legger fram politiattest ved opptak på studiene, tilsvarende den som i lov kreves for yrkesutøvelse. Dette gjelder bl.a. for allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, praktisk pedagogisk utdanning og førskolelærerutdanning. Politiattesten skal leveres praksiskonsulent ved studiestart, og senest innen 1. september. Internasjonalisering Høgskolen i Finnmark har gjennom handlingsplan for internasjonalisering lagt til rette for at studentene kan ta enkelte deler av utdanningen i utlandet. Oppholdet skal forhåndsgodkjennes som del av studiet, og det har ulik varighet. For mer informasjon, se Høgskolens hjemmesider. Generelt om internasjonalisering på høgskolens hjemmesider finnes her: http://www.hifm.no/index.php?ID=831. Se også http://www.hifm.no/index.php?ID=999 , som viser Avdeling for pedagogiske og humanistiske fag sine sider for internasjonalisering.

Innpassing, videre studier og arbeidsmarked Samfunnsfag 1 og 2 følger nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. til 10. trinn. Studiet skal kvalifisere til undervisning i samfunnsfag på disse trinnene. Studiet kan også danne grunnlag for master i samfunnsfag. Pensumlitteratur Pensum framkommer i semesterplan. Evaluering og akkreditering av studiet Studiet følger kvalitetssystemet ved HiF, se Høgskolen i Finnmarks web. Kvalitetssystemet inkluderer nasjonale lover og forskrifter for universiteter og høgskoler. Det foretas studentevalueringer både av studiet og i emnene i henhold til lokalt reglement og retningslinjer utarbeidet av avdeling for pedagogiske og humanistiske fag.

46


FAGPLAN

NORSK 1 & 2 (Grunnskolelærerutdanningen)

5.-10. trinn

60 STUDIEPOENG

STUDIEÅRET 2013/2016

Vedtatt ved Institutt for pedagogisk- og humanistiske fag 2013 Bygger på rammeplan for ny grunnskolelærerutdanning

47

INNLEDNING

Denne fagplanen bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 5.-10 trinn

(2010) som er basert på Stortingsmelding nr. 11 (2008/2009) om ny

grunnskolelærerutdanning. I St.meld. nr. 11 er lærerutdanningen delt i to ulike retninger,

grunnskolelærer 1.-7. trinn og grunnskolelærer 5.- 10. trinn. Denne fagplanen omfatter 30 stp

norsk 1 og 30 stp norsk 2 for grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn. Norskfaget er et valgfag i

grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, men velger man å ta norsk, må man ta både norsk 1 og

norsk 2 for å oppnå tilstrekkelig fordypning (60 stp).

For 1.- 7. trinn fins det en egen fagplan for norskfaget (norsk 1 (30 stp) og norsk 2 (30stp)).

For 1.-7. trinn er norsk 1 obligatorisk, mens norsk 2 er valgfag.

MÅL FOR STUDIET

Norskfaget i grunnskolelærerutdanninga 5.-10. trinn skal kvalifisere til å arbeide som

norsklærer i grunnskolens 5.- 10. trinn.

Norsk er et kunnskaps- og danningsfag, et estetisk fag, et språkfag og et praktisk

profesjonsfag. Å studere norsk som del av grunnskolelærerutdanningen handler om å skaffe

seg kunnskaper om norsk språk og norsk tekstkultur og om didaktiske teorier knyttet til

norskopplæring. En norsklærer må kunne bruke kunnskaper fra disse områdene til faglig og

fagdidaktisk refleksjon og kunne sette det hele om til praktisk handling i klasserommet.

Undervisningen i norskfaget i lærerutdanningen skal være både forskingsbasert og

profesjonsorientert.

MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV

Målgruppen for studiet er studenter som tas opp i grunnskolelærerutdanningen 5.- 10. trinn.

Opptakskravene er generell studiekompetanse med minst 35 skolepoeng, og minimum

karakteren 3 i fagene norsk og matematikk. Søkere med realkompetanse vurderes på særskilt

grunnlag.

48

FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED FULLFØRT STUDIUM

I norsk 1 står videreutvikling av lese- og skriveferdighetene sentralt. Studentene skal få

innsikt i dette temaet og i norsk språk- og tekstkunnskap. Arbeid med å videreutvikle de

grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, muntlig bruk av språket, regning og bruk av

digitale verktøy i norskfaget, og på tvers av fagene er viktige i norsk 1. Studentene skal kunne

benytte og vurdere ulike arbeidsmåter som passer for 5.-10. trinn. Praktisk-estetiske

arbeidsmåter skal også kunne brukes i faget. Forståelse for sammenhengen mellom fag,

fagdidaktikk og praksis skal vektlegges.

I norsk 2 står sammenhengen mellom språk og tekst i fortid og samtid sentralt. Studentene

skal få utvidet, forskingsbasert innsikt i hvordan språket har utviklet seg og fortsatt utvikler

seg, samt i fagdidaktiske spørsmål som blant annet i de grunnleggende ferdighetene. De skal

også studere tekstkulturen slik den er og har vært. Ved å arbeide med et stort utvalg av ulike

arbeidsmåter, skal studentene opparbeide en utvidet forståelse av sammenhengen mellom fag,

fagdidaktikk og praksis.

Semester Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse 1 No1 (7,5stp) Om språk og læring

Om språket som system Om tilpasset språkbruk (pragmatikk og tekstlingvistikk)

I å vurdere elevtekster på mellomtrinnet og kunne bruke dem som utgangspunkt for læring (i faget)

I å skrive oppgaver I studieteknikk og ulike lese- og skriveteknikker i norskfaget

2 No1 (7,5stp) Om litterære tekster i ulike sjangre Om varianter av sakprosatekster Om sammensatte tekster i ulike medier

I å vurdere skjønnlitteratur, sakprosatekster og sammensatte tekster på mellomtrinnet og kunne bruke dem som faglig ressurs

I å analysere/vurdere og skape tekster i ulike sjangre og medier (kritisk og kreativ tekstkompetanse)

3 No1 (7,5stp) Om den andre lese- og skriveopplæringa – teori og metode Om barn og unges språkutvikling Om norsk som andrespråk

I å vurdere elevtekster og skjønnlitteratur på ungdomstrinnet og kunne bruke dem som utgangspunkt for læring (i faget)

I å undervise i den andre lese- og skriveopplæringa

4 No1 (7,5stp) Om litterære tekster i ulike sjangre for og av barn Om varianter av muntlige tekster

I å vurdere skjønnlitteratur, sakprosatekster og sammensatte tekster

I å analysere/vurdere og skape tekster i ulike sjangre og medier (kritisk og

49

Om sammensatte tekster i ulike medier

på ungdomstrinnet og kunne bruke dem som faglig ressurs

kreativ tekstkompetanse)

5 No2 (15 stp) Om språkkulturelle endringsprosesser Om hvordan norskundervisningen kan tilpasses den lærende og språkkulturen

I å produsere muntlige og skriftlige tekster i ulike medier I å vurdere og sette karakter på disse tekstproduksjonene

I å veilede elever i arbeid med tekster

6 No2 (15stp) Om teoretiske perspektiver som brukes til å forstå språk, litteratur og språkkulturell endring

I å produsere sammensatte tekster i ulike medier I å vurdere og sette karakter på disse tekstproduksjonene

I å se hvordan norskfagets tekster og arbeidsmåter står i dialog til verden utenfor skolen

I semesterplanene vil de faglige emnene bli konkretisert. Her vil det i tillegg gjøres rede for

hvordan og når det skal arbeides med de faglige emnene. Hvilke arbeidskrav som knyttes opp

mot de faglige emnene vil også bli opplyst i semesterplanene.

HVILKEN SAMFUNNSMESSING RELEVANS HAR STUDIET

For at samfunnsmedlemmene skal kunne fungere som aktive demokratiske individ, kreves det

gode ferdigheter i lesing og skriving. Det blir derfor et viktig mål å utvikle god forståelse for

tekst og språk hos språkbrukeren. Gode ferdigheter i lesing og skriving er en forutsetning for

å kunne ta del i den demokratiske prosessen.

Tekst og språk i lys av norsk historie er viktig for å kunne reflektere omkring begrep som

kulturarv og danning. Norsk er et danningsfag, der arbeid med språk og tekst er en del av en

lang danningsprosess. Refleksjon omkring demokrati, danning og kulturarv henger derfor

nøye sammen, jf. Kunnskapsløftet (K-06).

Kultur er et vidt begrep. Ei regional og lokal tilnærming til begrepet kan godt innarbeides i

norskfaget. I Finnmark kan en gjerne se norsk kultur i sammenheng med samisk og kvensk

kultur, men også andre språk og kulturer som kan være relevante. Slik kan norskfaget få en

tverrkulturell tilnærming.

50

FAGLIG INNHOLD

Det faglige innholdet består av to hovedkomponenter: Tekst og teori.

Tekst:

I studiet arbeider en med både muntlige og skriftlige tekster i ulike sjangrer,

massemedietekster, film m.m., og studenten produserer sjøl tekster som blir en del av

innholdet. Nasjonal og regional litteratur skal være representert. I tillegg bør tekster fra

Norden og resten av verden gå inn i tekstbasen. Se punkt 16: Pensumlitteratur. Tekstene skal

utgjøre ca 15 verk.

Teori:

Teoristoffet er ment å gi studentene grunnleggende kunnskaper innafor hele fagfeltet.

Teoritekstene skal fungere som grunnlag for problematisering og drøfting av språk og tekster,

og som grunnlag for didaktisk handling. Den didaktiske dimensjonen vektlegges gjennom

hele teoridelen. Teoritekstene skal utgjøre ca 1500 sider.

Det nasjonalt kulturelle aspektet ved faget skal dekkes. I tillegg skal regionen profileres

gjennom det faglige innholdet, f eks når det gjelder regionale språkforhold og i utvalget av og

tilnærminga til skjønnlitterære tekster.

OPPBYGGING, OMFANG OG SAMMENSETNING

Norsk 1 og 2 er et valgfag i GLU 5-10. Hver enhet utgjør 30 studiepoeng. Velger man å ta

norsk, må både norsk 1 og 2 tas for å få tilstrekkelig fordypning for å jobbe på 8.-10. trinn.

Studiet vil gå over 6 semester, de fire første semestrene utgjør 7,5 studiepoeng hver. De to

siste semestrene utgjør 15 studiepoeng hver.

LÆRINGSFORMER, MED BRUK AV IKT

Å lese, reflektere, skrive, evaluere, diskutere, framføre og lytte vil være viktige arbeidsmåter i

faget. Arbeid i basisgrupper, forelesninger, praksis og seminar vil være aktuelle

arbeidsformer. Studentaktivitet i aktive læringsprosesser, der både det å lære noe spesifikt

faglig innen norskfaget, og det å lære noe om læring generelt, må stå i fokus. Det

dialogbaserte skal fremmes, og det monologbaserte tones ned.

51

Det forventes at studentene tilegner seg teoretisk innsikt og praktiske ferdigheter gjennom

språklig egenaktivitet. Denne egenaktiviteten er også ment å tjene som modell for egen

undervisning. Evaluering av egne og medstudenters tekster vil gi kompetanse i å evaluere

elevtekster.

Individuell og gruppeorganisert tekstproduksjon og tekstevaluering vil stå sentralt. Det er et

arbeidskrav i studiet at studentene deltar aktivt og tar ansvar i de gruppeorganiserte

tekstproduksjonene.

Studentene skal bruke IKT som et personlig verktøy i studiet og skaffe seg kunnskap om bruk

av IKT i grunnskolen.

Gjennom studiet vil studentene bli organisert i basisgrupper.

En vil i studiet bruke ulike analytiske vinklinger. Gjenstand for analyse vil være

pensumtekster i ulike sjangrer, egne tekster (skriftlige og muntlige) og elevtekster.

Fagdidaktiske overveielser vil være knytta både til innholdet i studiet og til

praksisplanlegging, gjennomføring og evaluering. Vurdering av lærestoff og

tilnærmingsmåter i praktiske klasseromssituasjoner må foretas. At studentene utvider sin egen

tekstkompetanse og evne til å foreta reflekterte valg både i praksis og i studiet, blir derfor

særdeles viktig.

Norskfaget er mangesidig og favner om vidt forskjellige emner. Det er ikke mulig å dekke

alle emnene gjennom såkalt lærerstyrt undervisning. Både ut fra en norskfaglig målsetting og

ut fra en mer generell målsetting om lærerprofesjonalitet legges det vekt på sjølstendig arbeid

og at studentene tar ansvar for egen studiesituasjon. Individuell og gruppeorganisert

tekstproduksjon og tekstevaluering vil være viktige aktiviteter, og utgjøre en del av

arbeidskravene. Studenter som ikke oppfyller fagplanens arbeidskrav, kan nektes å gå opp til

eksamen. I slike tilfeller skal studenten ha skriftlig varsel.

Et overordna mål bak organisering og ulike arbeidsmåter er å utvikle den reflekterte

studenten/læreren.

52

Det kreves aktiv medvirkning og tilstedeværelse fra studentene i undervisningen. Det er

derfor obligatorisk frammøte til all undervisning. Mer enn 20% fravær vil normalt føre til at

kurset ikke blir godkjent.

FORMATIV VURDERING

Skriftlig

Arbeidsmapper. Studentene skal i løpet av norsk 1 lage tekstmapper med 3 - 4

tekstproduksjoner til sammen, og tilsvarende på norsk 2. Av disse kan en være gruppebasert.

Bokmål og nynorsk skal være representert. To tekster leveres i løpet av de to første

semestrene, og en individuell tekst skal leveres i løpet av tredje semester. Om studentene

leverer 4 tekster, leveres denne i fjerde semester. Tekstenes lengde skal være ca. 8

maskinskrevne sider (Times New Roman, linjeavstand 1,5, bokstavstørrelse 12).

Tekstproduksjonen skal knyttes til hovedemna i faget. Arbeidet med tekstmappene bør være

prosessorientert. Både medstudenter og faglærere kan være responsgivere. Studentene vil få

en tilbakemelding pr fullstendige tekst/tekstutkast.

Muntlig

Minst ett individuelt, muntlig framlegg/foredrag skal holdes i løpet av hvert studieår. Det kan

for eksempel knyttes opp til ei sjølvalgt barnebok eller andre faglige emner. Fortellende

framføring, høytlesing og drama som tilnærming til tekst eller annet lærestoff må innøves.

Dramainnslag kan og bør foregå i grupper. En kan f. eks. skrive om en fortellende tekst til et

stykke, for så å spille det for resten av klassen. Slik kan sjangerforståelse tilegnes, og

kunnskaper om tekstens funksjon innarbeides på en praktisk måte.

Studentsamtale:

I samband med formativ vurdering gjennomføres individuelle studentsamtaler. De skal

inneholde tilbakemeldinger og framovermeldinger og studentens refleksjon over egen læring.

53

SUMMATIV VURDERING

Norsk 1 a) En tekst fra arbeidsmappa skal legges fram til endelig vurdering etter 2. semester.

Faglærer bestemmer hvilken tekst som skal gå til summativ vurdering. Studentene velger

sjøl målform.

b) En 6 timers skoleeksamen etter 4. semester. Studentene velger den målform som ikke ble

brukt til hjemmeeksamen.

Norsk 2 c) En tekst fra arbeidsmappa skal legges fram til endelig vurdering. Faglærer bestemmer

hvilken tekst som skal gå til summativ vurdering. Studentene velger sjøl målform.

d) En 6 timers skoleeksamen. Studentene velger den målform som ikke ble brukt til

hjemmeeksamen.

KARAKTERER

Det blir brukt karakterskala A til F, der A er beste karakter og E er dårligste bestått karakter.

PRAKSIS

Det er et mål at studentene i løpet av studiet skal utvikle en praksisteori. Det vil si at de skal

bli i stand til å forholde seg reflektert og problematiserende til norskundervisning i eget

studium og i forhold til allmennpraksis. Ansvar for praksis har både faglærere, studenter og

praksisskoler. Se Fagplan for praksis.

I forbindelse med praksis kan det gjennomføres et tema- eller prosjektarbeid som knyttes opp

til emnene i norsk. Dette gjøres i praksisgruppene. Praksis er innrettet mot mellom- og

ungdomstrinnet.

SKIKKETHET OG AUTORISASJON

Alle kandidater som skal sertifiseres for læreryrket, må være skikkethetsklarert.

Skikkethetsvurdering foregår fortløpende i studiet og i praksis. Dersom det er fare for

utestengning på grunn av manglende skikkethet, skal alle rutiner mht varsling være fulgt. Se

bestemmelser om skikkethet på HiFs hjemmesider.

54

INTERNASJONALISERING

Avdelingen/høgskolen legger til rette for at deler av utdanningen kan tas i utlandet. Nærmere

opplysninger finnes på hjemmesidene HiF: www.hifm.no/index.php?ID=999

INNPASNING, VIDERE STUDIER OG ARBEIDSMARKED

Norskfaget i GLU 5-10 består av to moduler, norsk 1 og norsk 2. Enhetene utgjør 30

studiepoeng hver. Norsk er et valgfag, men velger man norsk må man ta både norsk 1 og

norsk 2. For å studere norsk på høyere nivå, må eksamen og andre krav under summativ

vurdering på lavere nivå være bestått. De samla arbeidskravene på lavere nivå må også være

godkjent av faglærer.

Norsk 1 og 2 kan tas som valgfag innen GLU 5-10. Ved HiF er GLU et 4-årig løp. De som

ønsker det, kan enten gå videre på masterstudiet i tilpassa opplæring ved HiF, eller søke om

innpassing i et masterstudium ved UiT eller annen institusjon.

For å undervise i norsk på trinn 8-10 i grunnskolen kreves det 60 studiepoeng.

PENSUMLITTERATUR

Norsk 1: Tekstpensumet skal ha et omfang på ca 15 verk.

Tekstene fordeles på ulik sjangrer, som for eksempel:

Eventyr og annen tradisjonslitteratur

Barnelitteratur, bildebøker

Lyrikk for og av barn

Elevtekster og studenttekster

Populærlitteratur, film og andre massemedietekster

Sakprosatekster

Drama som metode

Utdrag fra lærebøker for små- og mellomtrinnet

I. Tekst:

Teksthefter (settes sammen av faglærer):

55

- Eventyr (norske folkeeventyr, samiske og kvenske eventyr i oversettelse; eventyr fra

andre land; kunsteventyr)

- Korttekster

- Lettlest tekst

- Lyrikk/barnelyrikk (lyrikk for og av barn)

- Litteraturdidaktikk

Primærtekstene må hentes både fra eldre og nyere barne- og ungdomslitteratur. Skandinavisk

litteratur bør være representert, gjerne på svensk eller dansk. Tekstene må rette seg mot alle

nivåene på 5 – 10- trinnet. Nynorsk og bokmål skal være representert.

Et individuelt foredrag knyttes til den sjølvalgte barneboka. II. Teori Teoripensumet skal ha et omfang på ca 1500 sider. Teoritekstene skal gi innsikt i følgende: * Språkets formside: fonologi, morfologi, syntaks, norsk i kontrast til andre språk i regionen og norsk som andrespråk. * Språkvariasjoner, språklig norm: talemålsvariasjon, bokmål, nynorsk og normeringsprinsipp for skriftspråket sett i et språkhistorisk perspektiv. * Kunnskap om forholdet mellom tale og skrift, innsikt i teorier om lese- og skriveprosesser og vurdering av elevtekster. * Barnelitteratur: teksttyper, sjangrer og historisk utvikling. * Litterær teori: sjangertyper og sjangerkrav, tekst- og språkfunksjoner. * Analyse - litterær og språklig: kunnskap om grammatisk, pragmatisk, tekstlingvistisk og retorisk analyse, og å kunne bruke sentrale tekstanalytiske begrep i analyse og tolking av tekster uttrykt i tale, skrift og bilde. * Kunnskap om den litterære kontekst tekstene inngår i. * Fagdidaktikk: å kunne drøfte mål, innhold og ulike tilnærmingsmåter i norskopplæringa og å kunne stimulere lese- og skrivelyst på ulike alderstrinn i klassene 5 – 10. * Skriveprosesser: prosessorientert skrivepedagogikk, samskriving. * Vurdering

Pensumlista vil være gjenstand for endringer. Den pensumlista som leveres ut ved studiestart,

56

må derfor oppfattes som veiledende. Studentene skal ikke kjøpe inn all pensumlitteratur ved

studiestart, men avvente i tilfelle det kommer mer oppdaterte verk på markedet i løpet av

studieåret. Faglærer gir beskjed i god tid på forhånd dersom det blir aktuelt. Pensumlista

finnes som eget dokument, og er derfor ikke tatt med i fagplanen.

EVALUERING OG AKKREDITERING

Høgskolestyret ved HiF har myndighet til å godkjenne fagplan og fagtilbud i

lærerutdanningen. HiF er akkreditert av NOKUT til å tilby lærerutdanning, og alle fag og

fagtilbud som tilbys ved HiF må være i henhold til akkrediteringen fra NOKUT.

Fagtilbudene evalueres fortløpende, gjerne med ei skriftlig evaluering (spørreskjema) ved

høst- og vårsemesterets slutt. Evalueringene sendes instituttleder til videre behandling.

Emneplan norsk 1, emne 1:

1 a) Navn på norsk og engelsk Norsk 1, 5-10 trinn, emne 1 Norwegian 1, part 1, secondary level, 10 15 years

b) Kode c) Når og hvor gis emnet? 2010/2011 Høgskolen i Finnmark. Alta og

Bardufoss/Finnsnes d) Studiepoeng 15 studiepoeng e) Emnets relevans i studiet Grunnutdanning for lærere på f) Nivå (grunnutdanning /


g) Finansiering 2 Mål Undervise, evaluere og veilede i norsk, gi

tilpasset opplæring i lesing og skriving på trinn 5-10 i grunnskolen

3 Opptakskrav Allmenn studiekompetanse med minst 3,5 i snitt og minst 3 i norsk, engelsk og matematikk

4 Forventet læringsutbytte ved fullført emne

• kunnskaper • ferdigheter • holdninger

Ved fullført emne skal kandidaten:

Ved fullført emne skal kandidaten: Ha faglige kunnskaper for norskundervisning på trinn 5-10 Ha didaktiske ferdigheter for å undervise i

norsk på trinn 5-10

57

Å kunne gi tilpasset opplæring og vurdere

for læring

5 a) Innhold Se punkt 4. i fagplanen, semester 1 og 2. b) Undervisningsspråk Norsk 6 Læringsformer og organisering av

læring Se fagplan


2 mappetekster, 1 muntlig framlegg


En mappetekst går til eksamen.

9 Karakter Bokstavkarakter A-F 10 Praksis (obligatorisk?) Se praksisplan 11 Evaluering Studentsamtaler

Avsluttende, skriftlig studievurdering 12 Utvekslingsmuligheter Se hjemmesider

Emneplan norsk 1, emne 2:

1 a) Navn på norsk og engelsk Norsk 1, 5-10 trinn, emne 2 Norwegian 1, part 2, secondary level, 10 15 years

b) Kode c) Når og hvor gis emnet? 2010/2011 Høgskolen i Finnmark. Alta og

Bardufoss/Finnsnes d) Studiepoeng 15 studiepoeng e) Emnets relevans i studiet Grunnutdanning for lærere på f) Nivå (grunnutdanning /




3 Opptakskrav Allmenn studiekompetanse med minst 3,5 i snitt og minst 3 i norsk, engelsk og matematikk

4 Forventet læringsutbytte ved fullført emne

• kunnskaper • ferdigheter • holdninger

Ved fullført emne skal kandidaten:

Ved fullført emne skal kandidaten: Ha faglige kunnskaper for norskundervisning på trinn 5-10 Ha didaktiske ferdigheter for å undervise i

58

norsk på trinn 5-10

Å kunne gi tilpasset opplæring og vurdere

for læring

5 a) Innhold Se punkt 4. i fagplanen, semester 1 og 2. b) Undervisningsspråk Norsk 6 Læringsformer og organisering av

læring Se fagplan


1 - 2 mappetekster, 1 muntlig framlegg


En 6-timers skriftlig eksamen.



Emneplan norsk 2, emne 1 og 2:

1 a) Navn på norsk og engelsk Norsk 2, 5 – 10 trinn, emne 1 og 2 Norwegian 2, secondary level, 10 – 15 years

b) Kode c) Når og hvor gis emnet? Høgskolen i Finnmark. Alta og

Bardufoss/Finnsnes. Tilbudet er valgfag og må ha tilstrekkelig studnttilgang for å bli satt i gang.

d) Studiepoeng 30 studiepoeng e) Emnets relevans i studiet Grunnutdanning for lærere på trinn 5-10 f) Nivå (grunnutdanning /

videreutdanning) Grunnutdanning for trinn 8-10 og videreutdanning for trinn 5-7 i grunnskolen



3 Opptakskrav Norsk 1 for trinn 5-10 4 Forventet læringsutbytte ved fullført

emne • kunnskaper • ferdigheter • holdninger

Ved fullført emne skal kandidaten: Ha faglige kunnskaper om norskundervisning på trinn 5-10 i grunnskolen med særlig vekt på lesing og skriving Ha didaktiske ferdigheter for å undervise i

59

norsk på trinn 5-10 med særlig vekt på lesing og skriving Å kunne gi tilpasset opplæring og vurdere for læring med særlig vekt på lesing og skriving

5 a) Innhold Se fagplanens punkt 4, semester 5 og 6. b) Undervisningsspråk Norsk 6 Læringsformer og organisering av

læring Se fagplan


3-4 mappetekster, muntlig framlegg


En mappetekst går til eksamen. En 6-timers skriftlig eksamen.



60


Fagplan

Matematikk for lærere på 5. -10. trinn 60 studiepoeng

Mathematics for Teachers at Secondary

Level (10-15 years)

Gjennomføres over 3 år - 6 semestre

STUDIEÅRET 2013/16 Studiested: Alta

Godkjent av Instituttleder ved Institutt for Idretts og realfag (IIRF) januar 2013

Iht Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen fastsatt 20. januar 2010 av Utdannings- og forskningsdepartementet, med endring fastsatt 10.mars 2010.

61

Innledning

”Matematikk for lærere på 5.-10. trinn” er satt sammen av ”Matematikk 1 for 5.-10.trinn” og ”Matematikk 2 for 5.-10.trinn” som begge består av to 15 studiepoengsemner som følger:

”Matematikk 1 for 5.-10.trinn” (30 studiepoeng):

”Matematikk 1 for 5.-10.trinn, emne 1” (15 studiepoeng)


”Matematikk 2 for 5.-10.trinn” (30 studiepoeng):



”Matematikk 1 for 5.-10. trinn, emne 1” (15 studiepoeng) er rettet inn mot arbeidet med matematikken på mellomtrinnet (5. til 7. Trinn). ”Matematikk 1 for 5.-10.trinn, emne 2” handler i hovedsak om arbeidet på ungdomstrinnet (8. til 10. trinn).

”Matematikk 2 for 5.-10.trinn” bygger videre på ”Matematikk 1 for 5.-10.trinn” og skal gi ytterligere kompetanse for undervisningen for de eldste elevene i grunnskolen. Denne delen består av to emner der ”Matematikk 2 for 5.-10.trinn, emne 1” på 15 studiepoeng i hovedsak tar opp arbeid med funksjoner med noe vekt på analyse. Det andre emnet, ”Matematikk 2 for 5.-10.trinn, emne 2” består av 15 studiepoeng der hovedtema er geometri og tallære.

Målgruppe og opptakskrav Faget er rettet mot grunnskolelærerutdanningen 5. – 10 trinn. Opptakskravene er som til studiet generelt for ”Matematikk 1 for 5.-10.trinn”. For ”Matematikk 2 for 5.-10.trinn” kreves det i tillegg at ”Matematikk 1 for 5.-10.trinn” er fullført med bestått karakter.

Forventet læringsutbytte ved fullført studium Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført studium skal kandidaten:

Ved fullført studium skal kandidaten:

Ved fullført studium skal kandidaten:

ha inngående kunnskaper om matematikk og matematikkundervisning som dekker grunnskolens tema fra 5. til 10. trinn.

kunne gjennomføre matematikkundervisning på 5. til 10. trinn.

se matematikkens sentrale rolle i kulturen og historien.

ha kjennskap til faglige og fagdidaktiske tema for 1. til 4. trinn og starten på videregående skole.

kunne gjennomføre arbeid knyttet til lesing, skriving og muntlige aktiviteter i matematikk.

ha forståelse for matematikken som kilde til opplevelse og fasinasjon.

ha faglige kunnskaper ut over grunnskolens pensum.

kunne initiere, lede og arbeide med utviklingsarbeid og enkle forskningsspørsmål

se nytten og viktigheten av lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning.

ha kunnskaper om metoder brukt i matematikkdidaktisk

kunne bruke varierte undervisningsformer og

ha forståelse for nødvendigheten av FoU-

62

forskning. fleksibilitet ut fra teori og egen erfaring.

prosjekter og andre samarbeidsprosjekter.

Hvilken samfunnsmessig relevans har studiet, videre studier og arbeidsmarkedet Studiet er en del av lærerutdanningen for 5. til 10. trinn og er obligatorisk for lærere som skal undervise i matematikk på de øverste trinnene i grunnskolen. Utdanningen kan også gi annet arbeid som skolerådgiving, informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring og skoleledelse.

Oppbygging, omfang og sammensetning, herunder obligatoriske kurs

1. studieår Høst Vår

”Matematikk 1 for 5.-10.trinn, emne 1” 15 stp

2. studieår Høst Vår

”Matematikk 1 for 5.-10.trinn, emne 2” 15 stp 3. studieår

Høst Vår ”Matematikk 2 for 5.-10.trinn, emne 1”, 15 stp

”Matematikk 2 for 5.-10.trinn, emne 2”, 15 stp

Læringsformer, inkl. bruk av IKT Undervisningen gis i form av fysiske samlinger, nettbaserte møtepunkter med veiledning og veiledning og formidling av fagstoff på intranett (Fronter) på og mellom samlingene. Læringsformene vil være varierte og i hovedsak inneholde faglige samtaler i større grupper og veiledninger muntlig og skriftlig både individuelt og i små grupper. Arbeid med oppgaver for presentasjoner, diskusjoner og som grunnlag for veiledninger både muntlig og skriftlig vil være en sentral del av studiearbeidet. Bruk av IKT som læringsverktøy og som støtte i kommunikasjon vil være en integrert del av arbeidet med veiledningen og læringssamtalene. Undervisning og undervisningsform forutsetter at studentene har adgang til internett, pc (bærbar anbefales), tegnebrett og web kamera.

Formativ vurdering Veiledninger både muntlig og skriftlig knyttet til faglige og fagdidaktiske oppgaver og undersøkelser vil være den sentrale støtten i utvikling av studentenes faglig utvikling og egenvurderinger, og er obligatorisk. Oppgaveomfang og utfordringsnivå vil settes opp som en ramme i semesterplanen.

63

Oppgaver knyttet til praksis hvert år er obligatorisk og må være godkjent for å gå opp til eksamen. Studenter som tar emner som etterutdanning må gjennomføre egne didaktikkoppgaver.

Summativ vurdering Vurderingsformene er presisert under de enkelte emnene. Det blir gitt en (samlet) karakter for hver av studiets to hoveddeler, ”Matematikk 1 for 5.-10.trinn” og ”Matematikk 2 for 5.-10.trinn”, (30 studiepoeng hver) for alle studenter som tar kurset som en del av lærerutdanningen. De to eksamenskarakterene fra emne 1 og emne 2 både i ”Matematikk 1 for 5.-10.trinn” og ”Matematikk 2 for 5.-10.trinn” slåes sammen til en karakter der de hver teller 50 %. Eksamen i ”Matematikk 1 for 5.-10.trinn, emne 2” og ”Matematikk 2 for 5.-10.trinn, emne 2” er bestemmende for sluttkarakteren der det kan være tvil.

Karakterer Karakterskalaen som benyttes er A-F der A er beste karakter, E er dårligste bestått karakter, F er ikke bestått.

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Praksis Det skal skrives en oppgave i matematikkdidaktikk knyttet til praksis i alle emnene. Det enkelte emne har egne formuleringer for oppgaven.

Skikkethet og autorisasjon Se generell del av studieprogram for lærerutdanningen.

64

Internasjonalisering Se generell del av studieprogram for lærerutdanningen

Innpassing, videre studier og arbeidsmarked Dette fagstudiet dekker kravene til undervisningskompetanse i matematikk for ungdomstrinnet. Fagstudiet vil kunne være en del av grunnlaget for å kunne gå videre til en mastergrad i matematikkdidaktikk siktet mot matematikklæring i grunnskolens trinn 5. – 10.

Pensumlitteratur Pensumslitteraturen settes opp i semesterplanen. Fullstendig pensumliste vil være klar innen 1. juni for emner som undervises i høstsemesteret og innen 1. november for emner som undervises i vårsemesteret.

Evaluering og akkreditering av studiet Se generell del av studiebok for lærere.

65

Matematikk 1 for 5. -10. trinn, emne 1

Mathematics 1 secondary level 10-15 years, part 1 Emnet undervises over to semester, høst og vår i det første studieåret. Emnet gir 15 studiepoeng. Undervisningsspråk er norsk.

Innhold Studentene skal gjennom emnet tilegne seg grunnleggende faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk. Kunnskaper som skal danne basis for å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning av matematikk i 5.- 10. trinn.

Hovedtema og deltema: Tall og tallregning

• Det utvidete tallbegrepet: brøk, desimalbrøk og negative tall • Algoritmer og strukturer i regning med reelle tall • Overslag og avrunding: tall i matematikken og tall knyttet til måling • Om reelle tall

Sannsynlighet og statistikk • Uniform sannsynlighetsmodell • Grunnleggende kombinatorisk • Sannsynlighetsbegrepet. • Statistikk og sannsynlighet i historisk og kulturelt perspektiv • Deskriptiv statistikk • Statistikk og sannsynlighet i historisk og kulturelt perspektiv • Simulering med regneark

Geometri • Geometriske figurer i planet og i rommet • Geometrien i hverdagen og kulturen • Enkle konstruksjoner og tegninger • Måling av lengde, areal og volum og begreper knyttet til som avstandsbegrepet • Dynamisk geometri, geometriske avbildninger: isometrier og homotetier • Symmetri og mønstre • Bruk av programvare i geometri

Fagdidaktisk kunnskap • Skolehistorie og faghistorie

o Fagets egenart, tilhørighet og begrunnelse o Gjeldende planer og rammer for matematikk i skolen med fokus på 5. – 7. trinn o Utviklingen av lære – og rammeplaner i matematikk o Utviklingen av brøkbegrepet og negative tall

• Lærings- - og erkjennelsesteori o Grunnleggende betraktninger om tilegnelse av matematikk o Sentrale pedagogiske teorier anvendt på matematikk o Grunnleggende opplæring i matematikk og matematiske begreper o Om tenkemåter og begrepsutvikling i matematikk

• Den praktiske lærergjerningen i matematikk

66

o Arbeidsformer og vurdering o Praktisk anvendelse av fagdidaktiske og metodiske prinsipper o Utvikling av arbeidsmåter o Lærebøker og hjelpemidler o Bruk av IKT i undervisningen i matematikk

Forventet læringsutbytte ved fullført emne Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført emne skal studenten:

Ved fullført emne skal studenten:


ha inngående faglige og fagdidaktiske kunnskaper i alle emner elevene arbeider med i grunnskolens 5. til 7. trinn, og et metoderepertoar knyttet til de matematiske emnene på disse trinnene.

kunne planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 5. – 7. med fokus på variasjon og elevaktivitet.

ha forståelse for matematikkfagets bredde, variasjon og omfattende anvendelse.

ha kunnskap om hvordan regning inngår som grunnleggende ferdighet i alle skolefag.

ha gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene.

ha forståelse for matematikkdidaktikkens betydning for planlegging og evaluering av tilrettelegging av læring i matematikk.


kunne bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter.

ha forståelse for elevenes varierende kunnskapskonstruksjoner, og deres behov for tilpassede utfordringer.

ha kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy og ulike andre læremidler både faglig og som del av undervisningen på disse trinnene.

kunne bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov.

ha kunnskaper om matematikkfagets innhold de siste årene på barnetrinnet.

ha kunnskap om hvordan ulike sentrale teorier for læring kommer til anvendelse i matematikkundervisningen,

67

og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn. ha innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.

ha kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av de sentrale begrepene knyttet til tallbegrepet, spesielt brøk og negative tall.

Læringsformer og organisering av læring Emnet vil ha faglig og fagdidaktisk innhold knyttet til 5. – 7. trinn. Se ellers under «Læringsformer» i den generelle delen av fagplanen.

Formativ vurdering Se under dette punktet i den generelle delen av fagplanen.

Summativ vurdering Individuell skriftlig 6 timers eksamen. Pensumbøker, kalkulator, passer og linjal er tillatte hjelpemidler.

Karakter Karakterskalaen som benyttes er A-F der A er beste karakter, E er dårligste bestått karakter og F er ikke bestått.

Praksis Det skal skrives en oppgave i matematikkdidaktikk med utgangspunkt i et undervisningsopplegg som skal gjennomføres i praksis. Oppgaven tar utgangspunkt i praksisklassens årsplan og avtales med øvingslærer ved første praksisperiode. Hovedfokus er på studentenes planlegging, gjennomføring og evaluering av et faglig undervisningsopplegg. Faglig og fagdidaktisk veiledning knyttet til oppgaven er en sentral del av arbeidet mellom praksisperiodene.

68

Matematikk 1 for 5. -10. trinn, emne 2

Mathematics 1 secondary level 10-15 years, part 2 Emnet undervises over to semester, høst og vår i det andre studieåret. Emnet gir 15 studiepoeng. Undervisningsspråk er norsk.

Innhold Studentene skal gjennom emnet tilegne seg grunnleggende faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk. Kunnskaper som skal danne basis for å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning av matematikk i 5.- 10. trinn. Opptakskravene er som til studiet generelt og at ”Matematikk 1 for 5.-10.trinn, emne 1” er påbegynt.

Hovedtema og deltema: Tall og tallregning

• Utvidelse av tallsystemet: Naturlige tall, hele tall, rasjonale tall, irrasjonale tall • Utviklingen av tallutvidelsene fra et historisk perspektiv • Tallmønstre, følger • Tallklassifikasjon, delelighet, faktorisering • Enkle ligninger og ligningssystem med heltallsløsninger • Andregradsligninger • Måling, enheter • Reelle tall og rasjonale tall. Aksiomatisk oppbygging • Bevistyper med noen sentrale eksempler

Geometri • Bevis og argumentasjon i geometri • Arbeid med matematikkprogram som støtter geometri • Trigonometri

Algebra og funksjoner • Variabelbegrepet • Algebra og symbolmanipulasjoner • Likninger og ulikheter • Egenskaper til grunnleggende forskrifter: Lineære, polynomer, algebraiske og

eksponentsialfunksjoner • Matematiske modeller knyttet til funksjonsforskriftene • Representasjoner av forskrifter: Grafer, tabeller • Derivasjon og integrasjon: geometrisk og grafisk tilnærming • Bruk av regneark

Fagdidaktisk kunnskap • Skolehistorie og faghistorie

o Planer og rammer for matematikk i skolen med fokus på 8. – 10- trinn o Historisk utvikling av tallbegrepet, Andre tallsystemer o Variabelbegrepet, funksjoner og sannsynlighet i historiske sammenhenger

• Lærings- og erkjennelsesteori o Grunnleggende betraktninger om tilegnelse av matematikk o Sentrale pedagogiske teorier anvendt på matematikk

69

o Grunnleggende opplæring i matematikk og matematiske begreper o Om tenkemåter og begrepsutvikling i matematikk

• Den praktiske lærergjerningen i matematikk o Arbeidsformer og vurdering o Praktisk anvendelse av fagdidaktiske og metodiske prinsipper o Utvikling av arbeidsmåter o Arbeid med diagnostisk materiell i undervisningen for 5.- 10. trinn o Lærebøker og hjelpemidler for 5. – 10. trinn o Sentrale matematikktemaer i skolen o Utfordringer og problemløsning i matematikk o Bruk av programvare som verktøy for matematikklæring i 5. – 10. trinn

Forventet læringsutbytte ved fullført emne Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført emne skal studenten:



ha inngående faglige og fagdidaktiske kunnskaper i alle emner elevene arbeider med i grunnskolens 7. til 10. trinn, og et metoderepertoar knyttet til de matematiske temaene på disse trinnene.

kunne planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 7. – 10. med fokus på variasjon og elevaktivitet.



ha gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene.

ha forståelse for matematikkdidaktikkens betydning for planlegging og evaluering av tilrettelegging av læring i matematikk.

ha kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy og ulike andre læremidler både faglig og som del av undervisningen på disse trinnene.

kunne bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis.

ha forståelse for elevenes varierende kunnskapskonstruksjoner, og deres behov for tilpassede utfordringer.

ha kunnskaper om matematikkfagets innhold de første skoleårene, og ved starten av videregående skole.

kunne bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov.

ha kunnskap om hvordan ulike sentrale teorier for læring kommer til anvendelse i

70

matematikkundervisningen, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn. ha innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler med vekt på utfordringene på ungdomstrinnet.

ha kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av de sentrale begrepene knyttet til kalkulus og sannsynlighetsregningen.

Læringsformer og organisering av læring Emnet vil ha faglig og fagdidaktisk innhold knyttet til 7. – 10. trinn. Se ellers under «Læringsformer» i generell del av fagplanen. Formativ vurdering Se under dette punktet i den generelle delen av fagplanen

Summativ vurdering Det gis karakter basert på individuell muntlig samtale basert på veiledete oppgaver og undersøkelser gjennom hele året. Utvalget skjer i samarbeid med veileder slik at bredden i pensum blir dekket og at utvalget er representativt for studentens kunnskapsnivå. Arbeid som mangler i eksamensmappen gjør tilhørende tema i pensum til eget emne i eksamenssamtalen. Oppgaven knyttet til praksis må være godkjent og skal legges inn i eksamensmappen. Eksamensmappen må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Datamaskin og alle skriftlige hjelpemidler er tillatt til eksamen.

Karakter Karakterskalaen som benyttes er A-F der A er beste karakter, E er dårligste bestått karakter, F er ikke bestått.

Praksis Det skal skrives en oppgave i matematikkdidaktikk med utgangspunkt i et undervisningsopplegg som skal gjennomføres i praksis. Her er hovedfokus på elevenes faglige utvikling i praksisperiodene og mellom to praksisperioder. Observasjonsarbeid, analyse og vurdering av enkeltelevers utvikling vil være i fokus. I den siste perioden skal det også inngå et undervisningsopplegg der tilpasset opplæring er sentralt.

71

Matematikk 2 for 5. -10. trinn emne 1

Mathematics 2, secondary level 10-15 years part 1 Emnet undervises over et semester, høst det tredje studieåret Emnet gir 15 studiepoeng. Undervisningsspråk er norsk.

Innhold Dette emnet sammen med ”Matematikk 1 for 5.-10.trinn, emne 1” og emne ”Matematikk 1 for 5.-10.trinn, emne 2” og ”Matematikk 2 for 5.-10.trinn, emne 2” kvalifiserer til undervisning i grunnskolens 5. – 10. trinn. Matematikk er delvis er verktøyfag for alle andre fag i skolen. Faget har en tydelig progresjon, og tidlig begrepsbygging er fundament for senere kunnskapstilegnelse. Dette kurset intenderer å bygge et godt faglig og fagdidaktisk grunnlag slik at blivende matematikklærere og deres elever kan oppleve faget som interessant, morsomt og utfordrende, og som et grunnlag for egen utvikling. Studentene skal gjennom arbeidet med emnet tilegne seg kunnskaper i matematikk og matematikkdidaktikk som skal gi en faglig kompetanse til å legge til rette for læring av matematikk for elevgrupper på ungdomstrinnet med stor spredning i behovene for utfordringer. Studentene skal også ved gjennomført kurs ha kunnskaper om metoder i matematikkdidaktisk forskning.

Hovedtema og deltema, Emne 1 Kalkulus og analyse

• Mengdelære • Trigonometriske funksjoner • Eksponentielle funksjoner • Grenser, kontinuitet og deriverbarhet • Derivasjon • Funksjonsdrøfting • Integrasjon • Differensialligninger • Matematisk modellering

Mengdelære og logikk • Mengder, elementer, union og snitt • Mengdeoperasjoner • Utsagnslogikk

Fagdidaktisk kunnskap • Skolehistorie og faghistorie:

o Trekk fra fagdidaktisk utvikling o Små størrelsers begynnende historie

• Lærings- og erkjennelsesteori o Kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen, problemløsing,

hypotesedannelse, begrunnelse, falsifisering, generalisering og tilrettelegging for å støtte elevenes erkjennelsesprosess

72

o Forskningsresultater innenfor utvalgte deler av matematikkdidaktikken • Den praktiske lærergjerningen i matematikk

o Matematisk modellering i praksis o Vurderingsformer i matematikk

Forventet læringsutbytte ved fullført emne Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført emne skal studenten:



ha gode kunnskaper i matematisk analyse og noen av emnene geometri, trigonometri, algebra, kombinatorikk og sannsynlighetsteori.

kan gjennomføre modellanalyse og bygging innen et emne i analyse og formidle denne og/eller et matematikkdidaktisk emne der kandidaten har spesialkunnskap.


ha undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis og argumentasjonsformer, og ha erfaring med matematiske teoribygninger, enkle matematiske modeller og sentrale bevis knyttet til matematisk analyse.

kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring med fokus på algebra og modellbygning.

ha forståelse for matematikkdidaktikkens betydning for planlegging og evaluering av tilrettelegging av læring i matematikk .

ha kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet.

kunne vurdere og tilrettelegge tilpasset opplæring for elever med ulike behov for utfordringer i matematikk.

ha forståelse for elevers varierende kunnskapskonstruksjoner og behovet for tilpassede utfordringer.

ha kunnskap om sentrale prosesser i arbeid med matematikk: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne.

kan bruke kvantitative forskningsmetoder til å gjennomføre en matematikkdidaktisk undersøkelse innenfor algebra eller analyse.

ha kjennskap til kvantitative metoder relevante i matematikkdidaktisk forsking.

kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori, og velge ut og konstruere oppgaver og aktiviteter.

ha kunnskaper om utviklingen av sentrale begrep i analysen som derivasjon og integrasjon.

73

Læringsformer og organisering av læring Emnet går over ett år med fokusering på faglig og fagdidaktisk innhold i hovedsak knyttet til 7. – 10. trinn i grunnskolen. Se ellers under «Læringsformer» i generell del av fagplanen.

Formativ vurdering Se under dette punktet i den generelle delen av fagplanen

Summativ vurdering For emnet må praksisoppgaven være veiledet underveis i emnet og godkjent for at kandidaten skal kunne gå opp til eksamen. Emnet har en skriftlig individuell 6 timers eksamen. Pensumbøker, kalkulator, passer og linjal er tillatte hjelpemidler.

Karakter Karakterskalaen som benyttes er A-F der A er beste karakter, E er dårligste bestått karakter og F er ikke bestått.

Praksis Det skal under emnet skrives en oppgave i matematikkdidaktikk med utgangspunkt i praksis i ungdomskoletrinnet. Oppgaven skal ha et forskningsbasert preg.

74

Matematikk 2 for 5. -10. trinn emne 2

Mathematics 2, secondary level 10-15 years part 2 Emnet undervises over et semester, vår det tredje studieåret Emnet gir 15 studiepoeng. Undervisningsspråk er norsk.

Innhold Dette emnet sammen med ”Matematikk 1 for 5.-10.trinn, emne 1”, ” Matematikk 1 for 5.-10.trinn, emne 2” og ”Matematikk 2 for 5.-10.trinn, emne 1” kvalifiserer til undervisning i grunnskolens 5. – 10. trinn. Matematikk er delvis er verktøyfag for alle andre fag i skolen. Faget har en tydelig progresjon, og tidlig begrepsbygging er fundament for senere kunnskapstilegnelse. Dette kurset intenderer å bygge et godt faglig og fagdidaktisk grunnlag slik at blivende matematikklærere og deres elever kan oppleve faget som interessant, morsomt og utfordrende, og som et grunnlag for egen utvikling. Studentene skal gjennom arbeidet med emnet tilegne seg kunnskaper i matematikk og matematikkdidaktikk som skal gi en faglig kompetanse til å legge til rette for læring av matematikk for elevgrupper på ungdomstrinnet med stor spredning i behovene for utfordringer. Studentene skal også ved gjennomført kurs ha kunnskaper om metoder i matematikkdidaktisk forskning.

Hovedtema og deltema, Emne 2 Geometri

• Euklidsk geometri, aksiomatisk oppbygging • Avbildninger i planet, sammensetninger og struktur

Tallteori • Følger og rekker • Primtall, faktorisering, felles faktorer og felles multiplum • Euklids algoritme • Diofantiske likninger • Moduloregning

Fagdidaktisk kunnskap • Skolehistorie og matematikkhistorie.

o Etnomatematikk o Trekk fra fagdidaktisk utvikling o Ligninger og variabelbegrepets utvikling.

• Lærings- og erkjennelsesteori: o Matematikkens historie og filosofi o Vurdering-, lærings- og kunnskapsteorier o Kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen, problemløsing,

hypotesedannelse, begrunnelse, falsifisering, generalisering og tilrettelegging for å støtte elevenes erkjennelsesprosess

o Forskningsresultater innenfor utvalgte deler av matematikkdidaktikken • Den praktiske lærergjerningen i matematikk

Tilpasset opplæring Matematikkvansker

75

Forventet læringsutbytte ved fullført emne Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført emne skal studenten:



ha kunnskaper i utvalgte emner ut over kravene i det grunnleggende kurset spesielt i emnene geometri, trigonometri, algebra og tallteori.

kan gjennomføre modellanalyse og bygging innen et utvalgt emne i kurset og formidle denne og/eller et matematikkdidaktisk emne der kandidaten har spesialkunnskap.


ha undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis og argumentasjonsformer knyttet til tallteori og geometri.

kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring.

ha forståelse for matematikkdidaktikkens betydning for planlegging og evaluering av tilrettelegging av læring i matematikk .

og ha erfaring med matematiske teoribygninger, enkle matematiske modeller og sentrale bevis i de utvalgte emnene.

kunne tilrettelegge tilpasset opplæring i tallteori og geometri for elever med ulike behov for utfordringer.

ha forståelse for elevers varierende kunnskapskonstruksjoner og behovet for tilpassede utfordringer.

ha kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet.

kan bruke kvantitative forskningsmetoder til å gjennomføre en matematikkdidaktisk undersøkelse innenfor tallteori eller geometri

ha kjennskap til kvantitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forsking.

kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori, og velge ut og konstruere oppgaver og aktiviteter.

Ha kunnskap om etno-matematikk, kulturelle og kjønns-messige forskjeller i undervisning og læring av matematikk.

kan bidra til lokalt læreplan - og utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisningen og i samarbeid med andre, kunne initiere og lede dette.

Læringsformer og organisering av læring Emne går over et år med fokusering på faglig og fagdidaktisk innhold i hovedsak knyttet til 7. – 10. trinn i grunnskolen. Se ellers under «Læringsformer» i generell del av fagplanen.

Formativ vurdering Se under dette punktet i den generelle delen av fagplanen.

76

Summativ vurdering For emnet må praksisoppgaven være veiledet underveis i emnet og godkjent for at kandidaten skal kunne gå opp til eksamen. Emnet har avsluttende individuell muntlig eksamen basert på veiledete oppgaver og undersøkelser gjennom semesteret. Utvalget av oppgavene til eksamenssamtalene skjer i samarbeid med veileder slik at bredden i pensum blir dekket og at utvalget er representativt for studentens kunnskapsnivå. Arbeid som mangler i eksamensmappen gjør tilhørende tema i pensum til eget emne i eksamenssamtalen.

Karakter Karakterskalaen som benyttes er A-F der A er beste karakter, E er dårligste bestått karakter, F er ikke bestått.

Praksis Det skal under emnet skrives en oppgave i matematikkdidaktikk med utgangspunkt i praksis i ungdomskoletrinnet. Oppgaven skal ha et forskningsbasert preg.

77


FAGPLAN FOR PRAKSIS

GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN 5.-10. TRINN Study plan for the 5th-10th grade secondary teacher's training

STUDIEÅRET 2013/17

Vedtatt etter fullmakt av instituttleder for pedagogiske og humanistiske fag, vår 2013

78

Mål for studiet Lærerprofesjonen krever en kompetanse som er sammensatt og mangfoldig, og som gjør læreren i stand til både å prioritere og å se helhet og sammenheng. For studenten er obligatorisk, veiledet skolepraksis en læringsarena der arbeidet med studiefagene blir satt inn i en yrkessammenheng, samtidig som praksiserfaringene skal gi retning til arbeidet med studiefagene. I samspill med praksisveilederteam og faglærere (fagveiledere) skal studenten i praksisopplæringen utvikle sin faglige, didaktiske og pedagogiske innsikt, sin evne til å reflektere i fagene og på tvers av fagene, og sin evne til profesjonell samhandling. I praksisopplæringen skal studenten

• utvikle evnene sine til å planlegge, lede og vurdere pedagogisk arbeid for barn og unge i tråd med gjeldende læreplanverk for grunnskolen

• møte stigende krav til allsidighet og ansvar, og skaffe seg innsikt i stadig mer av grunnskolelærers mangfoldige yrkesoppgaver

• utvikle kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, om gruppeledelse og teamarbeid, om skolen som organisasjon og om skoleledelse

• utvikle evnene sine til samarbeid med alle aktører i læringsarbeidet, inkludert SFO, foreldre/foresatte og andre med ansvar for barnas oppvekstmiljø

• skaffe seg økende innsikt i sammenhenger mellom studiefagene og skolefagene/skoletemaene og bearbeide og analysere praksiserfaringer i lys av fagstudiet ved høgskolen, læreplaner for grunnskolen og egne erfaringer med elever

• få erfaring med å arbeide i et flerkulturelt læringsmiljø og å legge til rette for tilpasset opplæring for elever

• få erfaring med varierte arbeidsmetoder, inkludert metoder som fremmer entreprenørskap

• utvikle et reflektert, kritisk og konstruktivt forhold til opplæring og oppdragelse i grunnskolen, og til den kulturelle sammenhengen disse står i

• utvikle innsikt i etiske utfordringer i læreryrket og kunne vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på

• videreutvikle grunnleggende verdier, normer og holdninger som må være tilstede hos dem som skal oppdra og undervise barn (jf.:Kunnskapsløftet, 2006, heretter kalt LK-06)

Under det enkelte studieår angir fagplanen i tillegg en års spesifikk måltenking med progresjon fra år til år. Målgruppe og opptakskrav Målgruppen er studenter i lærerutdanningen for 5. - 10. trinn. Opptakskravene til praksisopplæringa er de samme som for opptak til grunnskolelærerutdanningen. Praksis er obligatorisk del i studiepoenggivende fagene innefor grunnskoleutdanning Forventet læringsutbytte ved fullført studium Ved fullført emne skal kandidaten:

• ha allsidig kunnskap om læreryrket. • kunne planlegge, gjennomføre og evaluere lærerarbeid på ulike nivå. • ha kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og

framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører.

79

Hvilken samfunnsmessig relevans har studiet Se generell del for studiet. Faglig innhold Det vises til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.- 10. trinn. 1 Praksis 1. studieår I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for 5.-10.trinn. Dette omhandler: - Utvikling av egen læreridentitet - Lærerarbeidet i møte med elever på 5.-10.trinn, elevgrupper og klasser - Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet - Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning - Læringsrettet vurdering - Aktuelle kartleggingsverktøy Den første praksisperioden skal inneholde en observasjonspraksis. KUNNSKAPSMÅL Studenten

o har kunnskap om lærerens rolle o har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og

vurderingsformer o har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring o har kunnskap om observasjonsmetoder

FERDIGHETSMÅL Studenten

o kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning o kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter o kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 1.–7.trinn. o kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy

i opplæringen o kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes

egenvurdering o kan observere og lede elevers læringsarbeid

MÅL FOR UTVIKLING AV GENERELL KOMPETANSE Studenten

o kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver

o kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning o kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder

2 Praksis 2.studieår Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i 5.-10.trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler:

o Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i 5. – 10. trinn

80

o Inkluderende læringsfellesskap o Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter o Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med

spesielle behov o Klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer

KUNNSKAPSMÅL Studenten

o har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring o har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring o har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet o har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser


o kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse o kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring o kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere

undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap o kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere

arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt MÅL FOR UTVIKLING AV GENERELL KOMPETANSE Studenten

o har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap

o har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse o har innsikt i egen utvikling som lærer o kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov

3 Praksis i 3. eller 4. studieår I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler: - Lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap - Skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter - Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører - Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling - Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap - Overganger mellom trinnene - Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen - Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid KUNNSKAPSMÅL Studenten

o har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling o har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på

organisasjonsnivå o har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen o har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon

81


o kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse

o kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder o kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever o kan delta i lokalt læreplanarbeid o kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen o kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte

måter dette kan håndteres på o kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø

MÅL FOR UTVIKLING AV GENERELL KOMPETANSE Studenten

o kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet o har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse o har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver o har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse o har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og

framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører

Oppbygging, omfang og sammensetning, herunder obligatoriske kurs (delemner, hovedemner, metodikk, kildebruk, skrivekurs og studieteknikk legges inn her) Praksisopplæringen på 100 dager er fordelt slik på de ulike studieår: 1. studieår: minimum 30 dager, 2. studieår: 30 dager, 3. og 4. studieår: 40 dager. Praksisen skal være på følgende grunnskoletrinn: 1. året: 5. -7. trinn 2. året: 8. -10. trinn 3. året: Individuelt valg innenfor de ulike modellene og i forbindelse med bacheloroppgaven 4. året: Hovedfokus på fagpraksis I de tilfeller hvor bachelorpraksisen gjennomføres som undervisningspraksis inngår den som en del av obligatorisk praksis. Praksisen vil i hovedsak bli gjennomført i Alta kommune. Desentraliserte studenter har mulighet til å ta deler av sin praksis i sine hjemkommuner. Dette gjøres ved å søke til praksiskoordinator / studieleder. Studentene vil bli delt inn i basisgrupper, på bakgrunn av de fagvalg de gjør. Høgskolen ønsker fortrinnsvis at basisgruppene og praksisgruppene er de samme. 1 .året: 2 uker/10 dager på høstsemesteret 1. året: 4 uker/20 dager på vårsemesteret 2 .året: 3 uker/15 dager på høstsemesteret

82

2. året: 3 uker/15 dager på vårsemesteret 3 .året: 3 uker/15 dager på høstsemesteret 3. året: 3 uker/15 dager på vårsemesteret, 1 av disse ukene/5 av disse dagene kan være i tilknytning til bacheloroppgaven 4 .året: 2 uker/10 dager mot skolefag For studenter som skal på utveksling vil det gjøres individuelle tilpasninger Studentene er selv ansvarlig for å innhente informasjon om eventuelle arbeidskrav før de starter på sin praksis. Studentene må også være oppmerksom på disponering av tid i forhold til praksis og arbeidskrav. 1 Arbeidstid i praksis Studentene skal ha en arbeidstid i praksisperioden som tilsvarer lærernes arbeidstid (43,3 t pr. uke). Alle studenter skal gjennomsnittlig ha 20 timers praksisopplæring pr. praksisuke. I disse 20 timene skal de ha praksisopplæring i sine valgfag samt matematikk og norsk, men de skal også ha praksis i øvrige fag som praksisveileder har slik at de får en generell grunnskolepraksis. I dette inngår det å prøve seg som lærer: - individuell undervisning, - delta i øving med to - lærer system, - veilede elever, - øving i tilpasset opplæring, - inspeksjon, - observasjon eller annet arbeid. Resterende tid skal brukes til planlegging og etterarbeid av undervisningstimene, foreldremøter, andre møter, teamarbeid på skolenivå og utviklingsarbeid. Studentene skal ha 10-13 timer i uken til veiledning pr. gruppe. Veiledningen kan varieres mellom gruppe- og individuell veiledning. I de desentraliserte praksisene, hvor det ofte er færre studenter, gis det forholdsvis mindre veiledning (se lokal øvingslæreravtale). De angitte tidsrammer er veiledende, og må være i samsvar med praksisskolens organisering og arbeidsmåter. Bruken av de 20 timene (20 timer à 45 minutter eller 15 timer à 60 minutter) vil praksisveileder ha ansvaret for. Hvor mange av disse timene som bør brukes på individuell undervisning må praksisveileder avgjøre, men det bør drøftes med den enkelte student. I forhold til planlegging av den individuelle undervisningen, må praksisveileder avgjøre hvor stor del av planarbeidet studenten skal ha eneansvaret for, og hvor mye medstudenter og praksisveiledere skal bidra. Når det gjelder de undervisningsfagene som inngår i studiet kan en forvente at studenten har større deltakelse både i forberedelse og gjennomføring, enn i de fag som ikke inngår i studiet. Det bør også avsettes egentid til egenstudier og refleksjon over aktuell pensumlitteratur. Studentene har ulike erfaringer; noen har undervist før, andre er helt ny og trenger i større grad veiledning for å kunne gjennomføre undervisningen. Praksisveileder skal sørge for at alle studenter har progresjon både innenfor den enkelte praksisperiode og mellom studieårene. Fagfordeling undervisning

83

fordelingen er retningsgivende og må sees i sammenheng med praksisskole rutiner og praksisveileders arbeidsplan : GLU 5-10: 1. året

1/3 del av praksisen skal være knyttet til fagene studenten har i sin utdanning 2/3 av praksisen skal være knyttet til generell grunnskolepraksis på

mellomtrinnet

2. året ¼ del av praksisen skal være knyttet til 15 sp faget har i sin utdanning ½ del skal være knyttet til 30 sp faget har i sin utdanning ¼ del skal være knyttet til generell grunnskolepraksis på ungdomstrinnet

3. året

2/3 deler av praksisen skal være knyttet til fag som studenten har i sin utdanning

1/3 del skal være knyttet til generell grunnskolepraksis på ungdomstrinnet 4. året

1/1 del av praksisen skal være knyttet til fag som studenten har i sin utdanning

Alle studenter skal gjennomsnittlig ha 20 timers praksisopplæring pr. praksisuke, det vil i gjennomsnitt utgjøre 4 timer undervisning pr dag.

1. studieår vil studentene på grunnskolelærerutdanningen i hovedsak følge klasselærer. 2. – 4. studieår vil studentene i større grad følge praksisveilederen, kan derfor ha

praksisopplæring i flere klassetrinn Planlegging av undervisning Når det gjelder planlegging av undervisning i fag som studenten har ved høgskolen, forventes det at studenten i større grad har ansvar for planleggingen og gjennomføring. Når det gjelder praksis i fag som studenten ikke har ved høgskolen forventes det at studenten planlegger undervisningen, men praksisveileder har i større grad ansvaret for det faglige innholdet. Entreprenørskap Høgskolen i Finnmark og Ungt Entreprenørskap Finnmark samarbeider om implementering av entreprenørskap i grunnskolelærerutdanningene. Dette medfører at HiF sine studenter vil møte entreprenørskap som tema alle fire årene av utdanningen både i fag på høgskolen og i praksisfeltet. Studentene vil 1. og 2. studieår få kjennskap til Ungt Entreprenørskap (UE) sine programmer og progresjonsmodell samt delta på UEF sin Gründercamp. Studentene vil 3. og 4. studieår ha mulighet til å prøve ut materiell fra UEs programmer tilpasset praksisskolen og praksisveileders klassetrinn. Grundercampene kommer i tillegg til ordinær praksisgjennomføring.

84

1. året. Studentene er deltaker på Grundercamp i tillegg til at de tar 1/2 dags kurs 2. året: studentene er bordvert/prossessleder på Grundercamp Dersom studentene har gyldig fravær fra 1. året må opplegget forskyves slik at de får opplegget som var for første års studenter når de går i andre klasse, og opplegget for 2. års studentene når de er i tredje klasse. 3. året UEF tilbyr programkurs, dvs. de får opplæring i bruk av programvarene som de kan bruke i praksis. 2 Fravær Praksisperiodens ulike deler som forarbeid/etterarbeid, observasjon, egne timer, medstudenters timer, egenpraksis, samarbeidstimer og veiledning, utgjør en helhet som forutsetter nært samarbeid mellom partene. Dette utgjør til sammen den obligatoriske praksis. Det er høgskolens ansvar å melde studentene til praksisskolen med navn og nødvendige faglige spesifikasjoner. I praksisperioden er det praksisskolen som har ansvar for å føre dokumentasjon og kontroll med studentenes tilstedeværelse i arbeidstiden, og å melde fra til høgskolen dersom studenter ikke møter i praksis. Ved sykdom/fravær under praksis skal student følge rutiner knyttet til fravær ved praksisskolen. Fravær fra arbeidet på praksisskolen må registreres og kompenseres med ekstra arbeid slik at praksistida reelt blir fylt opp. All praksis er obligatorisk. Dersom en student ikke møter i praksis, må praksisveileder snarest gi høgskolen ved praksiskoordinator beskjed om dette. Studenter som ikke møter i praksis vil få karakteren ikke bestått. Praksisperioden vil telle som 1 (ett) forsøk. 3 Permisjoner Velferdspermisjoner inntil 2 dager innvilges på den enkelte praksisskole. Praksiskoordinator får skriftlig melding om permisjoner som innvilges. Trenger studenten permisjon utover 2 dager, må permisjonssøknad leveres studieleder god tid i forveien. Det er viktig å merke seg at permisjoner blir regnet med under samlet fravær, og skal tas igjen. Studenter som har studentpolitiske verv, har rett til permisjon i forbindelse med møtedeltakelse og lignende. Praksisveiledere må i de enkelte tilfeller vurdere fraværet grunnet permisjoner i forhold til studentens grad av måloppnåelse i praksisopplæringen. Læringsformer, inkl. bruk av IKT Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse ved at praksislærer i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen tilrettelegger for læring og øvingssituasjoner for studentene. Studentene skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Studentene bør bruke class-fronter som kommunikasjonsmiddel under planlegging og evaluering av praksis. Studentene har også ansvar for å lære opp sine praksisveiledere i bruk av class-fronter

85

Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring) 1 Organisering av samarbeid i praksisopplæringen Samarbeidet i praksisopplæringen er et trepartsamarbeid mellom Høgskolen, praksisskolen og studenten. Høgskolen har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon mellom praksisperiodene. Høgskolen skal organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for samarbeid med praksisskolen, som gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring og bidrar til utvikling av både høgskolens undervisning og praksisskolen. Praksisskolen skal organisere praksisopplæringen i tråd med lærerutdanningens programplaner. Praksisopplæringens innhold og rammebetingelser skal evalueres underveis i studieåret og ved studieårets slutt. Kvalitetssikring av praksisskoler, praksislærere og praksisopplæringen skal innarbeides i institusjonenes kvalitetssystem. 2 Veiledning og vurdering I henhold til Forskriften om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene, skal praksisopplæringen være veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvar for faglærerne i lærerutdanningene (både lærere i undervisningsfag og pedagogikk og elevkunnskap), praksislærer og rektor. Et nytt krav som er kommet inn med ny rammeplanene for grunnskolelærerutdanningen, er opplæring i praksisveiledning. Praksislæreren skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning i løpet av praksisperioden. Helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenbindingen av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, forutsetter at høgskolefaglærerne også deltar i deler av praksisopplæringen. Det skal gjøres avtaler om tidspunkt og innhold i høgskolefaglærernes deltakelse under praksis i praksisskoler. Høgskolefaglærerne skal i samarbeid med praksisveileder og student finne en mest mulig hensiktsmessig måte å holde kontakten på i praksisperioden. Dette kan for eksempel være med praksisbesøk, telefonmøter eller lyd / bildemøter. Vedlegg 2 presenterer et forslag for en slik deltakelse. Praksisveilederen på praksisskolen skal avtale med studenten til hvilke tidspunkter den formelle veiledningen skal finne sted (de minimum 10 til 13 timene per uke/gruppe). Praksislæreren og studenten skal sammen skriftlig redegjøre for innholdet i veiledningen i forkant av veiledningen. Alt av planlegging, evaluering/vurdering, refleksjon, observasjoner, logg osv. skal altså være skriftliggjort. 3 Progresjon Progresjon i praksis dreier seg både om en progresjon innenfor hver enkelt praksisperiode, og innenfor utdanningen som helhet. Praksisperiodene skal innbyrdes ha en progresjon som leder studenten mot en stadig mer realistisk deltakelse i sin yrkesutøvelse som lærer. Det kreves derfor at praksis fra 1. studieåret må være bestått før opptak på 2. studieår, og praksis fra 2. studieår må være bestått før en kan søke om opptak på 3. evt. 4. studieår i grunnskoleutdanning. Studenten har et medansvar til at dette skjer. For å få til en realistisk lærertrening, er det viktig at studenten får prøve seg uten praksisveileder til stede, for eksempel ved skoleovertakelse. Skoleovertakelse kan ha et omfang på inntil 5 dager.

86

4 Arbeidskrav i praksis Studentens generelle arbeidskrav for hvert år er beskrevet i hvert enkelt fag sin fagplan. Konkretiseringen av disse generelle arbeidskravene og vurderingskriteriene skal fastsettes av praksisteamene (høgskolens faglærere samt praksislærerne og studentene på hver enkelt praksisskole). Dette skal utføres i august for høstsemesteret, og i januar for vårsemesteret. Høgskolefaglærerne ved faget Pedagogikk og elevkunnskap har et særlig ansvar for å tilrettelegge for integrasjon av teori og praksis. Før hver praksisperiode skal praksisveileder og studenten med utgangspunktet i de generelle mål for praksis definere vurderingskriterier for studenten i den aktuelle perioden. Formativ vurdering består i veiledende samtaler med øvingslærer etter disse kriteriene. Vurdering og veiledning av studenten må sees i forhold til årstrinn i utdanningen, og de enkelte utviklingsområder studenten skal arbeide med i praksisopplæringen. Det må i vurderingen sies noe om hva studenten klarer bra og hva studenten bør arbeide videre med for å oppnå progresjon i utdanningen. Slik vil vurderingen få en veiledende funksjon. Det må forventes en utvikling i løpet av studiet, både faglig og personlig. (dette står i fagplan 1-7) Praksisveileder leser igjennom praksisoppgaver til studentene, for å påse at taushetsbelagte opplysninger ikke er tatt med. Praksisveileder skal ikke rette oppgavene, det er det faglærere ved høgskolen som skal gjøre. Praksisveileder må midtveis i praksisperiodene, gi studenten en individuell midtveisvurdering med utgangspunkt i vurderingskriteriene. Denne skal være både rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Midtveisvurderingen gjelder for alle praksisperiodene, og skal fortrinnsvis være muntlig. Om det etter midtveisvurdering oppstår forhold som tilsier farer for ikke godkjent, skal praksisveileder gi ny skriftlig vurdering. Dersom det i løpet av praksisperiden fremkommer at studenten står i fare for å få karakteren ikke bestått i praksis, skal studenten få en skriftlig meldning om dette (Vedlegg 4). Kopi av meldningen skal sendes til Høgskolen ved praksiskoordinator (Jf. pkt 8.1 og prosedyrer for ikke bestått praksis, pkt 11). Summativ vurdering (omfatter vurdering som skal inn på vitnemål / karakterutskrift) Praksisveileder må i slutten av hver praksisperiode gi en skriftlig vurdering av studentens arbeid. Vurderingen må sees i sammenheng med mål og vurderingskriterier for den enkelte praksisperiode, samt vurderingskriteriene i Forskrift om skikkethetsvurdering. Sluttvurderingen danner et av grunnlagene i studentens forberedelse av neste års praksis. Neste års praksisveileder vil få tilgang til vurderingen, ved at studenten presenterer og gjennomgår denne med praksisveilederen/teamet. Studenten har ansvar for at dette skjer. Studenten skal være gjort kjent med innholdet i vurderingen siste dag av praksis. Sluttvurderingen skal være undertegnet av praksisveileder og student, og skal sendes Høgskolen i Finnmark /PHF innen 14 dager etter endt praksis. Praksisveilederteam har ansvar for å gi studenten et eksemplar av vurderingen. Praksismapper Studentene skal gjennom studiet utarbeide en praksismappe. Praksismappen vil følge

87

studenten og være en del av grunnlaget for den løpende veiledning/vurdering som gjøres gjennom studiet mellom student og veileder på høgskolen. Den enkelte student har ansvar for at praksismappen til en hver tid er oppdatert mht. innhold. Praksismappen blir laget i class-fronter, hvor hver student får en egen mappe. Praksiskoordinator er ansvarlig for at praksisveiledere får tilgang. I studentenes praksismapper skal det være følgende 7 punkter.

• Forventninger, i forhold til egen utvikling i profesjonen • Formell logg, utdrag fra studentenes personlige logg • Arbeidskrav • Vurderinger • Egenvurderinger, ref forventninger • Egenerklæring – bekreftelse på at praksismappa inneholder de forannevnte delene.. • Denne skal skrives ut, underskrives, scannes og legges i praksismappen.

Studentene er selv ansvarlig for at praksismappens innhold er på plass før oppmelding til eksamen. Når det gjelder liste over arbeidskrav skal dette fylles inn og underskrives av rektor / øvingslærer ved hver skole. Deretter skal det scannes av rektor / øvingslærer og legges inn i studentmappen. Etter endt praksis leveres arbeidsoppgavene på class-fronter til faglærer ved høgskolen. Tidsfrist for innlevering avtales mellom gruppene og fagveileder. Fagveileder fra høgskolen skal etter endt praksis gi skriftlig kommentarer til praksismappen i forhold til innholdet beskrevet ovenfor og godkjenne/ ikke-godkjenne den. Praksismappen må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i alle fag det aktuelle studieår (jf. Lov om universiteter og høyskoler, § 3 – 10 (2)). Karakterer Praksis vurderes til bestått / ikke bestått. Prosedyre ved IKKE BESTÅTT i praksis Studenten kan få karakteren ikke bestått i praksis både ut fra A) ikke møtt og B) ut fra faglige vurderinger (mål og vurderingskriterier for den enkelte praksisperiode). Følgende prosedyrer skal følges: A) ikke møtt i praksis: Praksisveileder gir skriftlig beskjed dersom studenten ikke møter i praksis. Påbegynt praksisperiode regnes som et tellende forsøk. Praksiskoordinator innkaller i samarbeid med studieleder student til møte for å avklare videre studieforløp. B) På bakgrunn av faglig vurdering mulighet for karakteren Ikke bestått i praksis: Praksisveileder skriver ”Melding om fare for å få praksisperioden vurdert til ikke bestått” (vedlegg 4, jf. kapittel 9.1.1). For drøfting og avklaring av meldingen innkaller praksiskoordinator i samarbeid med studieleder til møte der studieleder, praksisveileder, praksiskoordinator og student deltar. Også andre involverte parter som rektor på øvingsskolen kan innkalles til møtet. Ved desentralisert praksis kan det avtales møter pr. telefon, pr. lyd/bilde eller på annen måte. Praksiskoordinator fører referat fra møtet. I referatet må det komme klart fram hva som må forbedres for at studenten skal få karakteren bestått.

88

Endelig fastsetting av karakteren ikke bestått gjøres i samråd mellom studieleder og praksisveileder/team. Studenten kan få varsel om mulighet for ikke bestått inntil 1 uke før praksis avsluttes. Hvis det etter varslingstidspunktet oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville ført til ikke bestått praksis dersom dette hadde oppstått tidligere i praksisperioden, skal dette likevel kunne føre til at praksisperioden ikke blir bestått (se også § 4- 8 i Lov om universiteter og høyskoler). Sluttvurderingsrapporten ved ikke bestått må senest en uke etter praksis sendes høgskolen ved avdeling for pedagogiske og humanistiske fag ved praksiskoordinator. Studieleder har ansvar for videre oppfølging. Klage på karakter Ikke bestått praksis kan bare påklages med grunnlag i formelle feil. Klage over formelle feil rettes til avdeling for pedagogiske og humanistiske fag. Klagefristen er 3 uker fra studenten har mottatt praksisvurderingen, eller er/burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen (jf. kapittel 5 i Lov om universiteter og høgskoler). Høgskolestyrets klagenemnd er klageinstans (jf. Forskrift om eksamener ved Høgskolen i Finnmark). Ny praksis En student som har fått karakteren ”Ikke bestått” i praksis, kan gjøre 1 - ett - nytt forsøk på å oppnå bestått karakter (jf. Forskrift om eksamener ved Høgskolen i Finnmark). Dersom studenten da ikke får bestått karakter, må studenten slutte på utdanningen. Studieleder i samarbeid med praksiskoordinator innkaller studenten til møte der ny praksisperiode og det videre studieforløp avklares. Det skal føres referat fra møtet. Skikkethet og autorisasjon 1 Skikkethet Studenter som i sin praksis viser manglende skikkethet i forhold til det å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig få vite om hvordan de står i forhold til kravene for lærerskikkethet. Det vises til Forskrift om skikkethetsvurdering (spesielt vurderingskriterier §3) og HIF`s lokale retningslinjer for skikkethetsvurdering i kapittel 2, Studiebok for grunnskolelærerutdanning. 2 Taushetsplikt Studentene har taushetsplikt i alle forhold som gjelder elever og deres foresatte. Studentene skal skrive under på en taushetserklæring før første praksisperiode. Praksisveileder/team bør likevel vurdere hvilke sensitive opplysninger om elever og foreldre det er nødvendig å gi studentene for gjennomføring av studentenes praksis. 3 Politiattest Ved opptak til lærerutdanningene skal studenten levere politiattest, jf. Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler og kapittel 1 i studiebok for allmennlærerutdanningen. Studenter som ikke leverer politiattest skal ikke delta i praksisopplæring. Det presiseres at politiattest er et krav ved opptak, og at de skolene som tar imot studenter kan stille krav om politiattest fra studenten i forkant av praksis.

89

Internasjonalisering Se generell del for studiet. Innpassing, videre studier og arbeidsmarked Se generell del for studiet og fagplaner for de ulike fag. Pensumlitteratur Se generell del og fagplaner for de ulike fag. Evaluering og akkreditering av studiet Se generell del for studiet.

90

Vedlegg 1. Rammer for praksisoppfølging Rammene under kan også brukes for planlegging av telefon- og lyd/bildemøter. Møtet er delt i tre deler: førveiledning, undervisningsøkt og etterveiledning. Før møtet:

o Praksisveileder, studentgruppe/student og fagveileder skal i fellesskap avtale tid og sted for praksismøtet.. Fagveileder tar den første kontakten med praksisskolen.

o Student(gruppen) og praksisveileder drøfter hvilket innhold de ønsker i møtet. o Student(gruppen) sender inn plan for møtet til fagveileder, der møter og

undervisning er tidfestet. Målsetninger for hva studenten ønsker å ta opp i møtene bør presiseres. Likeledes bør studenten(e) klargjøre hva slags undervisningsøkt fagveileder skal delta på.

o Det kan settes av tid til førveiledning på undervisningsopplegg eller problemstillinger som studenten(e) ønsker å drøfte. Studenten(e) velger selv om de ønsker en slik førveiledning.

Selve praksismøtet:

o En førveiledning eller et møte før undervisningsøkten starter praksismøtet (ikke nødvendig hvis tiden ikke tillater det)

o Undervisningsøkt hvor studenten(e) har ansvaret og fagveileder og praksisveileder deltar

o Etterveiledning, gjennomgang av undervisningsøkt. Generell gjennomgang av studentens praksis. Student(er), praksisveileder og veileder deltar.

o Samtale mellom praksisveileder og fagveileder o Samtale mellom student og fagveileder. o Individuell samtale mellom veileder og den enkelte student.

91

Vedlegg 2. Oppgavefordeling i praksisopplæringen Praksisveileders/teamets oppgaver Praksisveileder/team har ansvar for å følge opp studenten i det daglige arbeidet i praksisperioden med veiledning ved for- og etterarbeid til undervisning, refleksjonssamtaler og sørge for at studenten får innblikk i/delta i de ulike feltene som hører med til læreryrket. Praksisveileder/team har ansvar for å sikre at praksisopplæringen blir gjennomført i forhold til de rammer som er bestemt. Praksisveileder skal gi studentene vurdering med karakteren bestått/ikke bestått etter hver praksisperiode.

Fagveileders oppgaver Fagveileder har ansvar for den faglige praksisoppfølgingen fra høgskolen gjennom møter i praksis og annen oppfølging. Fagveileder er høgskolens faglige kontakt med praksisveilederne/team. Fagveileder skal godkjenne praksismappen og praksisoppgave. Fagveileder skal også bruke innspill fra praksis i undervisningen og integrere praksis på en naturlig måte i egen undervisning, både i for- og etterkant av praksisperiodene.

Administrative oppgaver Studieleder for allmennlærerutdanningen

• har et faglig og administrativt ansvar for praksisopplæringa • se til at det blir et best mulig samarbeid og sammenheng mellom fagopplæringa og

praksisopplæringa • holder tett kontakt med klassekoordinator, fagansvarlig og fagkontakten.

Praksiskoordinator • har ansvaret for den administrative planlegging av praksis, sammen med studieleder

og praksisskolene. • utfører generell administrativ tilrettelegging av praksisopplæringen • har ansvar for å informere studenter, praksisveiledere og faglærere om

praksisopplæringen, i nært samarbeid med klassekoordinator, fagansvarlig og fagkontakt.

• har ansvar for å skaffe praksisplasser og fordele praksisplasser, i samarbeid med studieleder og faglærere

• har ansvar for å legge til rette for ny praksis i forbindelse med ikke bestått praksisperiode.

Rektor ved praksisskolene

• har hovedansvar for samarbeidet med høgskolen og organisering av praksisopplæringen ved praksisskolen i tråd med gjeldende retningslinjer

• har ansvar for å utvikle skolen som praksisskole • ved de faste praksisskolene: avgjør etter intern utlysing i samarbeid med høgskolen og

en tillitsvalgt hvilke lærere på skolen som skal ha funksjon som praksisveileder • desentraliserte praksis: avgjør i samarbeid med lærerstaben hvem som skal ha

funksjon som praksisveileder

92

• kvalitetssikrer at praksisveilederne oppfyller krav til formell kompetanse, og at praksisopplæringen blir gjennomført som avtalt

• er bindeledd mellom praksisveilederne og høgskolen Studentene

• har ansvar for et aktivt læringsarbeid som inkluderer planlegging, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæringen. Studenten skal lage planleggingsdokument til egen undervisning, gjerne i samarbeid med medstudentene

• skal ta kontakt med praksisveileder i god tid før praksisperioden for å avtale planleggingsmøte

• skal levere grovplan for praksisperioden til praksisveileder, som skal godkjenne planen

• skal føre praksislogg, som også kan danne utgangspunkt for veiledning • skal svare på praksisoppgaver knyttet til den enkelte praksisperioden • skal forholde seg til de rammer og regler som gjelder for praksisopplæringen og på

praksisstedet

93

Vedlegg 3. Melding om fare for å få praksisperioden vurdert til ikke bestått Studentens navn: .......................................................................................................................... Kull/klassetilhørighet: .......................................................................................................................... Praksisperiode (tidsrom): .......................................................................................................................... Melding om at du står i fare for å få praksisperioden vurdert til ikke bestått Med dette meddeler vi deg at du står i fare for å få praksisperioden vurdert til ikke bestått. Denne meldingen er en bekreftelse på at praksisveileder er i tvil om du vil nå utdanningens mål for praksis ved praksisperiodens slutt. Du må vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Dette gjelder særlig følgende områder, hentet fra vurderingsrapporten som gjelder for denne praksisperioden: ............................................................................................................. Dato Praksisveileders underskrift Skole ............................................................................................................. Dato Students underskrift ............................................................................................................. Dato Praksiskoordinators underskrift Kopi av meldingen sendes til praksiskoordinator v/PHF, Høgskolen i Finnmark, Follumsvei 33, 9509 Alta. Praksisveileder er ansvarlig for at alle har skrevet under før meldingen sendes i kopi til praksiskoordinator.

94

Tabell til emneplan 1 a) Navn Fagplan for praksis ved

grunnskolelærerutdanningen for 5.-10.trinn Study plan for the 5th-10th grade secondary teacher's training

b) Kode c) Når gis emnet? Fra 1.semester på 1.året i

grunnskoleutdanning. d) Studiepoeng 100 dager e) Emnets relevans for studiet Obligatorisk del f) Nivå

(grunnutdanning/videreutdanning) Grunnutdanning

e) Finansiering 2 Mål Kvalifisering til arbeidet som lærer. 3 Opptakskrav Se generell del 4 Forventet læringsutbytte ved fullført

emne Ved fullført emne skal kandidaten:

• ha allsidig kunnskap om lærerytket. • kunne planlegge, gjennomføre og

evaluere lærerarbeid på ulike nivå. • ha kunnskap, engasjement og

metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører.

5 a) Innhold Veiledet praksis i skoler som Høgskolen i Finnmark har avtale med.

b) Undervisningsspråk norsk 6 Læringsformer Systematisk læring og øvelse i

øvingssituasjoner med veiledning fra øvings- og faglærere. Bruk av class-fronter.


Arbeidskrav på de ulike trinn er formulert slik at studenten skal oppnå en klar progresjon i studiet. Studentene skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning.


Skriftlig vurdering av øvingslærer.

9 Karakter Bestått / ikke bestått. 10 Praksis Se plan for øvrig. 11 Evaluering NOKUT-eveluering av studiet 2 ganer i året 12 Utvekslingsmuligheter Se fagplaner.

95

Vedlegg 4. Egenerklæring – praksismappen I studentenes praksismapper skal det være følgende 7 punkter.

• Forventninger, i forhold til egen utvikling i profesjonen • Formell logg, utdrag fra studentenes personlige logg • Arbeidskrav • Vurderinger • Egenvurderinger, ref forventninger • Liste over arbeidsoppgaver • Egenerklæring – bekreftelse på at praksismappa inneholder de forannevnte delene.. • Denne skal skrives ut, underskrives, scannes og legges i praksismappen.

…………………………………… ……………………………………………… Dato/Sted Student

Documents

PROGRAMPLAN FOR GRUNNSKOLELÆRER UTDANNING 5.-10. - … FOR GRUNNSKOLELÆRERUTDAN… · innen avtalte frister og godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til endelig eksamen