Presentasjon i kurset IKT-st£¸ttet l£¦ring Student: Siri Fyksen ¢â‚¬¢ Utfordringer og progresjon m£¥ til

  • View
    4

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of Presentasjon i kurset IKT-st£¸ttet l£¦ring Student: Siri Fyksen...

  • Presentasjon i kurset IKT-støttet læring

    Student: Siri Fyksen

  • Hovedbudskap i artikkelen  Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med

    samfunnsutviklingen

     Elevene har behov for utvidet utdanning innen IKT

     Elevene må få ”øremerkede IKT-timer” som sikrer innvielse i sider ved teknologien som er særegne og som ikke passer inn i andre fag

     Lærerne skal stå for denne utdanningen, men de innehar ikke kompetansen.

     Tilbudet til lærernes dannelse inne IKT må utvikles

  • Artikkelens komposisjon (oppbygging og struktur)  Innleder med spørsmålet: ”Hva trenger elevene å lære om IKT?”

     Argumenterer for tre teknologiområder som må dekkes i opplæringen

     Fremmer behov for endring av definisjon LK06, slik at den omhandler bruk av, - forståelse for – og kunnskap om teknologiens rolle i samfunnet.

     Diskuterer begrepene literacy og digital kompetanse (dokumenterer behov for endring)

     Presenterer – og begrunner;  konkrete forslag til hvordan å utdanne elevene i IKT innen de tre

    foreslåtte områder

     Presenterer - og begrunner;  lærernes ansvar og muligheter innen områdene

     Konklusjon: Hva elevene trenger å lære om IKT, og hva lærernes ansvar og muligheter er

  • Komposisjon av delområder

     Diskusjon rundt – og definisjon av hva opplæringen bør inneholde

     Illustrasjon av poeng

     Eksempel fra skolehverdagen (elev/student-lærer)

     Oppsummering og konklusjon rundt et - eller flere eksempel

     Forfatternes syn (anbefaling)

  • Elevenes digitale kompetanse

    Lærernes ansvar og

    muligheter

    Bruk av digitale verktøy

    Teknologi- forståelse

    Samfunns- perspektiv

    Samfunns- perspektiv

    Teknologi- forståelse

    Bruk av digitale

    verktøy i alle fag

    Digital kompetanse:

    Begreps- avklaring

    Kunnskaps- behov i tråd med samfunns- utviklingen

    Elevenes behov for

    kompetanse i tråd med

    samfunns- utviklingen

    IKT-opp- læring: Skolens

    samfunns- ansvar!

    Endrings- behov av

    LK06: Bruks- erfaring er ikke nok

  • Elevenes ”digitale kompetanse”, diverse innfallsvikler…

     LK 06 = ”å kunne bruke digitale verktøy”  Begrepet digital kompetanse er utelatt  Bruk dekket, men holdninger til - og forståelse av IKT mangler  For snever, kritikk fra flere hold

     Østerud (2004):  utvidet literacy- begrepet til også å omhandle kompetent deltakelse i samfunnet

     Erstad (2005) bruker begrepet digitalt kompetanse og konkretiserer det med grunnkomoponenter :  Grunnleggende praktiske ferdigheter  Å kunne laste ned fra Internett  Søke og finne informasjon  Kunne navigere i digitale nettverk  Kunne klassifisere informasjon  Kunne sammenlikne og sammenstille ulik type informasjon  Kunne evaluere og vurdere nettressurser  Være produsenter av eget digitalt materiale  Kunne bruke digitale verktøy til å kommunisere og samarbeide med andre.

     Bjarnø m.fl. (2008):  ”Digital kompetanse innebærer å kunne bruke digitale verktøy og ha en tilstrekkelig forståelse av teknologien

    til å kunne fungere i og påvirke samfunnet”

     Øgrim og Beck:  ”Digital kompetanse er et relativt begrep, som må utdypes i forhold til tid, sted, alder og bruksområde.

    Digital kompetanse i bred forstand er et ledd i skolens dannelsesmandat”.

  • Bruk av digitale verktøy i alle fag Elevenes digitale kompetanse-behov

     Trygge bruk av teknologien gjennom:  Variert bruk av digitale verktøy:

    • Spill og lek • Pedagogisk programvare • Verktøy for utforsking og analyse av data • Verktøy for produksjon av sammensatte tekster • Verktøy for kommunikasjon

     Systematisk bruk av digitale verktøy • Utfordringer og progresjon må til for at læring skal inntre

     Kontinuitet • Kriterium for å innfri målet om habile brukere

     Forfatternes syn på praksisen rundt bruk av digitale verktøy i alle fag:  Færre faste IKT-timer  Målsetningen om IKT-opplæring i alle fag kan føre til ”ansvarspulverisering”  Faren er manglende systematikk, variasjon og progresjon

  • Teknologiforståelse (Elevenes digitale kompetanse-behov)

    • Opparbeide forståelse for hvordan teknologien fungerer, slik at den enkelte bruker er;  sikrere i forhold til tekniske brukerfeil

     bedre rustet til å møte uforutsette hendelser

     tryggere når nye versjoner og programvare introduseres

     bevisst om at datamaskinen er komponent i flere andre maskiner

    Forfatternes syn/anbefaling:  I hvilke fag læren om IKT plasseres er ubetydelig

     Ansvarlige kompetente lærere er det sentrale

     Beholde nærhet til egne erfaringer med teknologien

  • Samfunnsperspektivet (Elevenes digitale kompetanse-behov)

     Elevene må erfare hvordan IKT virker som en del av samfunnet, slik at de kan;

     danne grunnlag for forståelse av teknolog i et samfunnsperspektiv

     mene noe om det

     påvirke dynamikken etter hvert

     opparbeide forståelse for hvordan det teknologiintensive samfunnet fungerer

     tyde konsekvenser ved ulikt bruk for den enkelte

     danne seg en mening om hvordan teknologien er med på å skape samfunnet eller omvendt

     forstå at teknologien er menneskeskapt

     bidra til å forme det selv

  • Samfunnsperspektivet: Kritisk informatikk (Elevenes digitale kompetanse-behov)

     Kristen Nygaard med ”Den kritiske skole” og ”perspektivbegrepet”: Samfunnsbevissthet sentralt i fagfeltet informatikk

    Stå opp for de svake i samfunnet

     Ingen teknologi er nøytral – men skapt med bakgrunn i visjoner og ideer knyttet til nytte, bruksområde og brukere

    Bevissthet om dette gir brukeren ”en kritisk distanse” og er dermed friere mht valg

     Den kritiske informatikken han sto for omhandlet bl.a. brukermedvirkning på utviklingssiden

  • Et samfunnsperspektiv på IKT i skolen (Elevenes digitale kompetanse-behov)

     Erfaringer fra eksemplet; fiksjonsfortelling om et bygdesamfunns møte med ulv: Varsom med ironi

    Elever kritiske innen områder de har kompetanse

    Elever er engasjerte når de blir tatt på alvor

    Elevenes mulighet til å påvirke neste generasjon av programvaren bidro til utvikling i ”elevenes ånd”

    Barna bør kunne oppleve at de kan påvirke et datasystem

    Barna får slik forståelse av at har laget teknologien, og at den kan påvirkes

  • Samfunnsperspektivet: De nyere samfunnsendringene (Elevenes digitale kompetanse-behov)

     Påstander om endring til ”Nettverkssamfunnet”, Castells mener at;  IKT er komponent (ikke enerådende) i endringen

     IKT er heller ikke den viktigste komponenten til endringen

     IKT er ikke mål for endringene

     IKT er likevel HELT sentral delkomponent

     Castells hevder også at; Nettverkssamfunnet bl.a. består av ”globaliserende

    økonomiske nettverk som strategisk opprettholder visse interesser”.

    Nettverk er en ny form for organisering

  • Øgrim og Beck om samfunnsperspektivet  Endringer i samfunnet kan ikke skilles fra den teknologiske utvikling

    eller andre krefter for påvirkning, og derfor:

     ”Skolen må styrke elevenes mulighet til å forstå, virke i og påvirke nettverkssamfunnet, fordi det er samfunnet vi lever i.

     ”Brukserfaring er nødvendig, men utilstrekkelig som mål for elevenes møte med IKT i skolen.”

     ”Det er skolens plikt å styrke elevenes kritiske bevissthet i forhold til mediene.”

     Forslag til områder for øvelse på avgrensede områder:  LMS

     Avrensede blogger og nettverkssamfunn

     Forutsetning:  Den digitale kompetanse hos den enkelte lærer må være god

     Læreren må være bevisst funksjonen teknologien har i samfunnet

  • Lærernes ansvar og muligheter  Lærernes nødvendige digitale kompetanse:

    De tre nente aspektene (bruke, forstå, forandre)

    • Kompetanse innen områdene

    • Relevant didaktisk kompetanse (med - og i IKT)

    Lærerne må få tilbud om utdanning innen fagfeltene

    Erfaringer fra området foreligger allerede…..f.eks LærerIKT og dets svakheter

  •  Læreren må:

    Få mulighet til å samle erfaringer gjennom egen bruk av IKT

    Lære å legge til rette for at elevene får samme mulighet

     Bruksbehov nødvendig for læringsvillighet

     Undersøkelser viser likvel at lærerne har:

    Tilfredsstillende ferdigheter i bruk av kontorstøttesystemer og Internett

    Tvilsomme ferdigheter ved andre aspekter

    Bruk av digitale verktøy (læreres ansvar og muligheter)

  • Teknologiforståelse (læreres ansvar og muligheter)

     Lærerne må ha en viss forståelse for hvordan teknologien fungerer

     Lærerutdanningen tilbyr kurs i IKT, og teknologiforståelse er del av dette

  • Samfunnsperspektivet (læreres ansvar og muligheter)

     Dette aspektet krever at lære