Ord og uttrykk i byggesaker og uttrykk.pdf · 130 Ord og uttrykk i byggesaker 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Sand og stein ca 60–70 % Sement ca 10–20 % Vann ca 15–20 % Prosent

1

AAbsorpsjonOppsuging. Malingsteknisk benyttes absorpsjon omunderlagets evne til å ta opp i seg malematerialer. Ifargelæren snakker vi om at sollyset delvis absorberesnår det faller på en farget flate. Sollyset inneholderalle farger, og når det f.eks. faller på en rød flate, vilsolstrålene absorberes av overflaten med unntak avde røde. De røde strålene vil bli kastet tilbake, og øyetvil dermed oppfatte overflaten som rød.

AdhesjonMalingsteknisk benyttes adhesjon om malematerialersevne til å gi heft til underlaget (hefteevne).

AkustikkLydlære. I bygg romakustikk, som gjelder lydforhold-ene inne i et rom der lydkilden er.

AnleggArbeidsplass der det foregår bygging av veier, bruer,vann- og kloakkledninger, fyllinger, planering, utgra-ving og fundamentering for bygninger.

AnleggsgartnerAnleggsgartneren bygger og vedlikeholder parker,golfanlegg, idrettsanlegg, kirkegårder, gågater, hager,leke- og rekreasjonsområder.

Anleggsleder/byggeplassleder/bygge-lederHar ansvaret for drift av byggeplassen og gjennomfø-ring av byggeprosjektet.

AnleggsmaskinførerAnleggsmaskinføreren kjører og vedlikeholdergravemaskiner bulldosere, anleggsdumpere ogveihøvler mm.

AnnuitetslånEn låntype der summen av renter og avdrag utgjør etfast konstant beløp ved hver betalingstermin. Settover låneperioden vil avdragsdelen øke mens rente-delen synker.

AnsvarshavendeSe ansvarlig foretak.

Ansvarlig foretakForetak som overfor kommunen har søkt om, og fått

tildelt ansvar i en byggesak. (Den tidligere personligefunksjonen ansvarshavende er nå erstattet av firma/foretak som må ta ansvar.)

ApprobasjonBygningsmyndighetenes godkjenning av byggemel-ding/ byggetillatelse. Det kan knyttes visse betingel-ser til byggetillatelsen. Betingelsene kan for eksempelvære opparbeidelse av parkeringsplasser, lekeplass oglignende.

ArkTakoppbygg med vindu.

ArkitektArkitekten tegner og utformer byggenes utseende ogfunksjon.ArmeringStålstenger som støpes inn i betong for å forsterkedenne.

Trehus, Norges Byggforskningsinstitutt

Byggforskserien,Nr. 571.431

129

Ord og uttrykk i byggesaker

130


0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Sand og steinca 60–70 %

Sementca 10–20 %

Vannca 15–20 %

Pro

sent

AsfaltørAsfaltøren produserer asfalt og legger asfalt på veierog plasser.

AtkomstveiAvkjørsel fra offentlig vei til et bestemt område, foreksempel boliger, næringsområde, sykehus osv.

AtriumFor eksempel boliger plassert som en U rundt etmindre tun, eller en enebolig bygd som en U. Det somer inne i U-en, er atriet.

BasBasen leder et arbeidslag i produksjonsarbeidet påbyggeplassen.

BebyggelsesplanDetaljutarbeidelse av reguleringsplan som bl.a. viserhusenes plassering i terrenget, parkeringsplasser ogatkomstvei.

BeisGjennomsiktig eller halvt gjennomsiktig oppløsningsom er egnet til å farge et underlag uten å skjule det.Noen typer beis kan trenge inn i underlaget.

BetongByggemateriale som er en blanding av sement, sandog vann.

AvdragTilbakebetaling av lån.

AvkjørselSe atkomstvei.

BBalkongOppholdsplass på husfasade konstruert som etframspring med gulv og lave vegger. Bilbås

Åpen garasje (engelsk carport). Kan ha tak, men minsthalvparten av veggarealet skal være åpent.

Bindingsverk/veggerByggemåte for trehus, skjelettet. Ofte forvekslet medreisverk, se også utmurt/innmurt bindingsverk.Bindingsverket består av vertikale stendere oghorisontale sviller i topp og bunn, supplert medspikerslag, losholter, utforinger og utlekting.

Byg

gfo

rsks

erie

n,

Nr.

330.

009

Treh

us, N

org

es B

ygg

fors

knin

gsi

nst

itu

tt

Gru

nnle

ggen

de b

eton

gtek

nolo

gi,

Byg

gen

æri

ng

ens

Forl

agTr

ehus

, No

rges

Byg

gfo

rskn

ing

sin

stit

utt

Bjelkelag/etasjeskillerBjelkelag/etasjeskiller består av trebjelker med gulvpå oversiden og himling eller stubbeloft på undersi-den.

BlokkHus med over fire etasjer med felles trapp eller heis.Lavblokker er normalt inntil tre etasjer og høyblokkerover seks etasjer.

BoligparkeringParkeringsplasser for beboere i direkte tilknytning tilboligene.

BoligbyggelagOrganisasjon som har til formål å skaffe medlemmenebolig ved bygging eller ved kjøp av bygg.

BordTrelast med tykkelse opp til 37 millimeter og bredde75 millimeter eller større. Se trelast.

Boligsparing (BSU)Spareordning for ungdom.

BorettslagBeboere som i fellesskap eier og styrer et boligom-råde. Borettshaverne er andelseiere i borettslaget.Hver andel gir rett og plikt til å leie en bolig i laget. Etborettslag kan være tilknyttet et boligbyggerlag.Frittstående borettslag er uavhengig av boligbygger-lag.

BruksendringDet at en bygning eller en del av den tas i bruk til etannet formål enn den er godkjent for. Hvis eiendom-men er regulert til annet formål enn den bruk det ersøkt om, kreves også dispensasjon fra reguleringspla-nen/reguleringsvedtektene.

Brutto gulvarealBrutto gulvareal er antall kvadratmeter av alle eta-sjene i et bygg, målt fra den utvendige delen avveggen. Gulvareal under vegghøyde 1,5 meter tasikke med.

Brutto grunnarealBrutto er grunnareal hele tomta, med tillegg avhalvparten av tilstøtende vei, park, plass eller vann,maksimalt 10 meter ut fra eiendomsgrensen.

ByfornyelseUtbedring, modernisering eller riving/nybygging aveldre bebyggelse, kombinert med f.eks. forbedring avgårdsrom, trafikk- eller parkeringsforhold.

ByfornyelsesstandardBetyr normalt utbedring til 30 års standard. Det vil siat boligen skal være en god bolig i minst 30 år etterutbedring.

Bygge-/deleforbudForbud for grunneier - inntil videre - å bygge på sineiendom, eller å dele den for eksempel ved salg.

ByggebeskrivelseGrunnlag for anbudsinnhenting, kontrakt for salg og/eller prissetting.

ByggeforskriftUtfyllende bestemmelser på landsbasis til bygnings-loven. Byggeforskriftene setter detaljerte krav tiloppføring av nybygg og byggearbeider.

Byggegrense, byggelinjeAngir nøyaktig begrensning for beliggenhet avbygget innenfor tomtegrense, ofte definert i forholdtil minste avstand fra vei.

Byggherre, tiltakshaverByggherre eller tiltakshaver er den som bestiller ogbetaler bygget, og står som eier overfor myndighe-tene ved byggesøknad.

ByggelånLån som gis til oppføring av bygg mot tinglystpantesikkerhet i eiendommen. Lånet betales ut etterhvert som arbeidet med bygget går fram. Lånetbyttes i et mer langsiktig lån når bygget er fullført.

ByggemeldingMelding om bygging gitt på fastlagt skjema, medvedlegg av situasjonskart, tegninger og gjenpart avnabovarsel. Forskrift angir hvilke typer bygg/tiltaksom kan meldes, og hvilke som krever søknad.


131


ByggesaksgebyrBetaling for å få behandlet byggesøknaden. Enforutsetning for å få byggetillatelse ogigangsettingstillatelse.

ByggesøknadSøknad om byggetillatelse gitt på fastlagt skjema,med vedlegg av situasjonskart, nabovarsel, tegninger,søknader om ansvarsrett med mer. Forskrift angirhvilke type bygg/tiltak som krever søknad, og hvilkesom bare krever melding.

ByggetillatelseSe approbasjon.

ByggevareselgerByggevareselgeren veileder kunder og selger bygge-varer i byggevareforretninger.

ByggtapetsererByggtapetsereren legger tapet på vegger og beleggpå gulv.

ByggmesterEn som etter bestått fagprøve (svenneprøve) i tømrer-faget har gjennomført obligatorisk mesterutdanning,bestått mesterprøven og som påtar seg bygge-oppdrag.

BygningslovenPlan- og bygningsloven er det juridiske grunnlagetfor bygningsrådets arbeid.

BygningsrådLovbestemt utvalg for alle bygge- og regulerings-saker.

BygningsvedtekterLokale forskrifter som fastsetter tillegg eller unntak frabestemmelsene i bygningsloven.

BunnsvillSe bindingsverk/vegger.

CCarportSe bilbås.

DDampsperreDampsperren monteres på den varme siden avisolasjonen i yttervegger og tak. Dampsperren skalsikre mot luftlekkasje, og hindre varm fuktig luft å

trenge inn gjennom isolasjonen, noe som kan føre tilfuktskader.

Dekar1000 kvadratmeter, det samme som et mål.

DekkbeisGodt dekkende, mager maling som lar treets årringerstå frem som et relieff, og således gir inntrykk av enbeiset flate.

DelingOppstykking av grunneiendom. Deling må godkjen-nes av bygningsrådet.

DensitetForholdet mellom et materiales masse (vekt) ogvolum. Som eksempel vil en tung tresort som eik hahøyere densitet enn for eksempel gran.

Desibel, dB (A)Målenhet for lydnivå. Helserådet har lovfestet øvregrenser for lydnivå (støy) i boligområder.

DiagonalDen rette forbindelseslinjen mellom to hjørner i enmangekant. Man måler diagonalen i et rom for åkontrollere formen på rommet. Dette er nødvendig ågjøre når det for eksempel skal legges fliser på gulvog vegger i et bad eller gulvbelegg i et rom.

DiameterDen rette linjen som går gjennom sirkelens sentrumog ender i periferien (tverrmål).

Treh

us, N

org

es B

ygg

fors

knin

gsi

nst

itu

tt

132


DispensasjonUnntak fra gjeldende regelverk/lovbestemmelse. Kangis i enkelttilfeller hvis det er særlige grunner til stede.

Dorisk søyleDen eldste og mest bastante søylen fra det gamleHellas. Søylens øverste del kan ligne en pute somoverfører vekten fra bjelkelag til søylehals.

EEgenvektSe spesifikk vekt.

EiendomskartPåbudt kommunalt kart som viser eiendomsgrenserog eiendomsbetegnelser.

EiendomsregisterPåbudt kommunalt register over grunneiendommer ikommunen. Registeret har opplysninger om gårds-nummer, bruksnummer og eventuelt festenummer,areal, bygninger, adresse, eier og henvisning tilmålebrevprotokoller.

EkspropriasjonTvangsoverdragelse/kjøp av eiendom eller rettighetermot erstatning, fra privat eier til kommune eller stat.

ElektrikerElektrikeren monterer, reparerer og vedlikeholderelektriske anlegg i hus.

EmisjonDe fleste byggematerialer tilfører romluften kjemiskestoffer gjennom emisjon (avgassing). Emisjoner”drives” eller oppstår på grunn av forskjeller i damp-trykk. Når damptrykket til en gass er høyere inne imaterialet enn i den omkringliggende luften, avgisgass fra materialet helt til likevekt oppnås.

EmulsjonSammenblanding av to ikke blandbare stoffer hvordet ene stoffet flyter f.eks. som ørsmå dråper i detandre stoffet (olje i vann). PVA-maling er et eksempelpå en emulsjon hvor PVA-partiklene (plast) flyteruoppløst i vann.

EneboligHus som er innredet med én boligenhet.

EntreprenørEt firma som påtar seg å utføre bygge- og anleggsar-beider.

EnhetsregistretEt statlig register over alle foretak i Norge, medopplysninger om hvem som sitter i styret, hvem somleder selskapet, årsregnskap, styrets årlige beretning(rapportering) etc. Lokalisert i Brønnøysund.

ErosjonNedbrytning av en malings- eller lakkfilm, ofte heltned til underlaget. Årsaken til dette skyldes som regelytre påkjenninger fra vær og vind.

FFagarbeiderFagarbeideren har etter fastsatt opplæring avlagt ogbestått fagprøven i vedkommende fag. Se ogsåsvenn.

Fagprøve (svenneprøve)Teoretisk og praktisk prøve som avslutning på tilsammen fire års opplæring i videregående skole ogsom lærling i en bedrift.

FalmingUtilsiktet endring av fargen på en overflate.

FargebestandighetEn malings evne til å beholde sin opprinnelige fargeunder forskjellige påkjenninger.

133


FargeskilleMarkering mellom ulike farger på samme flate og isamme rom. Overgang mellom himling og veggbetraktes ikke som fargeskille.

FasaderYtterveggene danner husets fasader, husets utseende.

Firkant/boksTrelast med tilnærmet kvadratisk form og medmargen tilnærmet i midten. Dimensjon fra 70 millime-ter til 175 millimeter. Se trelast.

FlekkmalingFlekking med maling før siste toppstrøk.

FlekksparklingSparkling som utgjør høyst 1/3 av flaten. Sparklingsom utgjør over 1/3 av flaten betraktes somhelsparkling.

FlyndreskjeMurskje som brukes på trange steder der det ervanskelig å komme til med annet murerverktøy.

FastpunkterPunkter som er varig merket i marken og tjener somgrunnlag for kart- og oppmålingsarbeider.

FellesarealAreal som er avsatt for felles avkjørsel, gårdsplasser,lekeplasser og annet areal som er felles for flereeiendommer.

FerdigattestDokument fra bygningsmyndighetene om at etbyggearbeid er ferdig, og utført i samsvar medgjeldende vedtak/regelverk. Ferdigattesten markererat bygningsmyndighetenes tilsyn med nybygget eravsluttet, og de ansvarlige foretakene er fritatt for sittansvar overfor myndighetene.

FesteLeie av grunn mot avgift per år. Kalles ofte ogsåbygsling.

FesterPerson, organisasjon eller bedrift som leier grunn.

FilmSammenhengende belegg av ett eller flere lag malingeller lakk.

FilsingUtglatting av sparklede partier med våt svamp ellerliknende. Filsing kan erstatte sliping.

Fingerskjøtt trelastLengdeskjøtt trelast ved hjelp av fingerskjøter. Plankerskjøtes ved liming sammen i endene til en endeløsstreng som kappes i ønskede lengder.

ForbindelsesmidlerSpiker, bolter, treskruer, skruer, spikerplater,tømmerforbindere, lim osv.

Trelast og trehusproduksjon,Universitetsforlaget

Byggforskserien,573.151

134


ForetakBetegnelse på et firma som er registrert i enhets-registret i Brønnøysund.

ForhåndskonferanseEn rett byggherre eller tiltakshaver har til å få disku-tere sin byggesak med kommunen før det søkes ellermeldes.

ForhåndstiltredelseAdgang til å ta i bruk eiendom før det foreliggerendelig rettsavgjørelse om fastsettelse avekspropriasjonserstatningen.

ForhåndsuttalelseUttalelse fra offentlig administrasjon, politiske utvalgeller andre om en plan — før realitetsbehandling ibygningsrådet.

ForhåndsvarslingDet samme som nabovarsel.

ForkjøpsrettKommunenes eller statens rett etter lov til å erverveeiendommer foran private kjøpere.

ForprosjekteringI forprosjektet legger arkitekten og konsulenten fremde første forslagene for å oppfylle de kravene somstilles, for eksempel i et byggeprogram.

ForskalingEn forskaling er den formen som benyttes vedstøping av betongkonstruksjoner.

nybygging på private villatomter eller ved utbyggingav mindre offentlige eller private ubebygde arealerinnenfor boligområder.

FredningSikring av bygning eller anlegg etter lov om kultur-minner. Alle spørsmål angående fredede bygningerskal forelegges Riksantikvaren.

FriarealOmråde som er regulert til parker, turveier, leirplassereller anlegg for lek og idrett.

FugingIfylling av spalter mellom to komponenter.

FundamentBærekonstruksjon som overfører lasten fra byggverktil byggegrunnen.

FuruNåletre som ved siden av gran er det mest vanligetreslag i trehusbygging. Se treslag.

FylkesveiOffentlig vei som vedlikeholdes av fylket.

GGABStatlig register med opplysninger om Grunneiendom-mer (G), Adresser (A) og Bygninger (B). Se ogsåeiendomsregister.

GangveiVeiareal reservert for gående, atskilt fra annen trafikk.

GatebruksplanTrafikkplan for sentrale områder i byer.

GatenormalerRegelsett for utforming av gater.

GatetunGate, opparbeidet til både kjøring, parkering og lek ogopphold. Kjøreveien gjennom gatetunet er smal medskarpe svinger, for å sikre minimal hastighet.

GavlveggEndeveggen på et hus. Se fasade.

GeneralplanLovbestemt plan som fastlegger arealbruk for helekommunen. Se kommuneplan.

GeneralplanvedtektVedtekt som gjør generalplanens arealbruk rettsligbindende.

ForskalingssnekkerForskalingssnekkeren lager de formene som benyttesved støping av betongkonstruksjoner.

FortettingBoligbygging i allerede bebygde områder, enten ved


135


Gerikt (karmlist)Tysk betegnelse for lister til omramming rundt dørerog vinduer. Dekker dyttefugen mellom karm og vegg.

GranNåletre som ved siden av furu er det mest vanligetreslaget i trehusbygging. Se treslag.

GrengingSprøytepåføring av en sparkelmasse, slik at detoppnås en ensartet, kornet overflate.

Grense for bebyggelseAvgrensning av det området et bygg skal plasseresinnenfor.

GrunningFørste strøk av tynn olje, maling eller seis på etubehandlet underlag.

GrunnkartKart fremstilt direkte fra originale målinger og kon-struksjoner.

GrunnstrøkFørste strøk av tynn olje, maling eller seis på etubehandlet underlag.

Gårdsnummer/bruksnummerRegistreringssystem for grunneiendommer. Gårds-nummer betegner den opprinnelige gården ogbruksnummer de enkelte deler som denne er stykketopp i.

GågateGate i forretningsområde, stengt for bilkjøring unntattvareleveranser til bestemte tider. Gågatene er ofteutstyrt med trær, busker, blomster og krakker.

HHammerTil tømrerarbeid brukes en klohammer. Hammer-hodet har en slagflate til å slå inn spiker med og enklo til å trekke dem ut med.

GesimsUtstikkende avslutning på en fasade i overgangenmellom vegglivet og takflaten. Se fasader.

GesimshøydeEn bygnings høyde målt fra terreng eller angitt medhøyde over havets overflate til skjæringslinjenmellom fasade og tak.

GipsmakerGipsmakeren lager former og sjablonger, støper i gipsog sement og monterer ornamenter og friser i tak ogpå vegger.

GjenboerEier eller fester av fast eiendom på den andre siden avvei eller gate.

Gjennomskinnelig behandlingBehandling som utføres med lasur eller beis.

Glassull/glassvattIsolasjonsmateriale som er framstilt av kvartssandeller glass.

Glattet flateFlate som er bearbeidet med stålbrett, glattemaskine.l.

GotikkStilart fra middelalderen, spissbuestil.

Treh

us, N

org

es B

ygg

fors

knin

gsi

nst

itu

tt

136


HanebjelkeHorisontal avstivende bjelke i en takkonstruksjon.

HustyperHustyper bestemmes ut fra reguleringsplan, tomte-størrelse og terrengforhold.

HastighetsbegrensningReduksjon av kjørehastighet, enten ved skilting, ellerved fysiske inngrep i veien for eksempel humper.

Heftelse/servituttBetegnelse for at noen har spesielle rettigheter(klausul) til en eiendom. De kan være positive, foreksempel rett til veiatkomst, eller negative, for eksem-pel forbud mot høy utnyttelsesgrad.

HeftgrunnStrøk som øker hefteevnen for det etterfølgendestrøket.

HelligdagerPåføringsfeil der små områder står ubehandlettilbake.

HevdRettighet som aldri er bokført av myndighetene, mensom har vært godkjent av alle gjennom en vissårrekke som en uskreven lov, og som derfor bliranerkjent som en lovlig rett.

HimlingSe bjelkelag/etasjeskiller.

HjelpestoffStoff som tilsettes i små mengder for å tilføre produk-tet visse ønskete egenskaper.

HjemmelRettslig grunnlag for en rettighet. Grunnlaget kanvære en lov, tinglysning eller hevd.

HovedkartverkPåbudt kommunalt kartverk i målestokkene 1:500 og1:1000. Utarbeides av oppmålingsvesenet.

HovedprosjekteringI hovedprosjektet får prosjektet den endelige utfor-mingen og de viktigste konstruksjonsprinsippene blirutarbeidet.

HulkilOvergang mellom gulv og vegg og mellom vegg ogtak.

HøvellastTrelast med høvlet glatt overflate som er plan eller erformet med forskjellige profiler.

Byg

gfo

rsks

erie

n,

725.

012



137


HøydekurveLinje på kart som markerer samme høyde over havet.

InntykningMalingen eller lakken blir tykk mens den står i boksen.Inntykning forårsakes som regel av reaksjon mellompigment og bindemiddel.

ImpregneringInnsette et materiale, for eksempel trevirke, med envæske som verner det mot fuktighet, sopp, ild osv. Setrykkimpregnering.

Inneklima/innemiljøBegrepet inneklima omfatter først og fremst tempera-tur, luft, lys og lyd, men begrepet omfatter ogsåpsykologiske, sosiale og estetiske forhold.

JJernbinderJernbinderen kapper, bøyer og legger armeringsståletpå plass i forskalinger for vegger, gulv, søyler, trapperog fundamenter.

Jonisk søyleSlank hellensk søyle som har dype riller, et tyktfotstykke og en utforming av den øverste delen somet sneglehus.

IIllustrasjonsplanSkisse som legges frem sammen med reguleringspla-nen, og som viser hvordan området kan se ut, foreksempel bygningers plassering i terreng, etter atreguleringsplanen er gjennomført. Illustrasjons-planene er nokså uforpliktende, i motsetning tilbebyggelsesplanen.

InntrengningInntrengning er et produkts evne til å trenge ned iunderlaget (penetrere).


138


JugendstilDekorativ stilart fra slutten av 1800-tallet med bøl-gende linjer og planteetterligninger.

Justert skurlastPlanker og bord som er avrettet og dimensjonert tileksakte mål med gitt toleranse. Justert skurlast har 2millimeter mindre mål enn skurlast. Justert skurlast erglatthøvlet på tre eller fire sider. Se trelast.

KKalibreringJustering/innstilling av måleapparater ved å brukestandarder. Kalibrering skal gjøres regelmessig.

KalkmalingEn type maling med lesket kalk som bindemiddel.

KarnappFramtrukket bygningsdel med vindusvegger plassertpå fasade eller hushjørne.

KarrébebyggelseKonsentrert bebyggelse lagt i firkant (karré) medinnvendig gårdsrom. Leiegårdsbebyggelse av mur fraslutten av forrige århundre ble ofte lagt i karré ikvartaler.

Kart og delingsforretningSe målebrev.

Kart og oppmålingOppmåleren kartlegger, måler land og sjø og tegnerkart.

KittTykk pasta laget av fyllstoffer, vanligvis kritt i etbindemiddel, f.eks. linolje. Kitt brukes til å fylle hull ogsprekker før maling og til å forsegle glass i vindusram-mer.

KittingPåføring av kitt for å fylle hull og sprekker før maling.

KjedehusFlere eneboliger som er bundet sammen med bilbås,garasje eller boder. Se hustyper.

Klar behandlingBehandling som utføres med klar lakk, olje ellerbindemiddeldispersjon (emulsjon).

KlimaanleggAnlegg til å regulere innendørs lufttemperatur ogluftfuktighet.

KloakkrørAvløpsrør for vann og flytende avfall.

KneveggSe figur.

KnutepunktSe takstol.B

ygg

fors

kser

ien

,52

3.74

1


139


Kobber- og blikkslagerKobber- og blikkslageren lager og monterer takren-ner, beslag og ventilasjonsanlegg i bygg.

KommuneplanKommuneplanen er et politisk dokument og ethandlingsprogram - for en 10-årsperiode - for helekommunenes virksomhet.

Komplett behandlingEn eller flere delbehandlinger som til sammen gir etunderlag en spesiell struktur eller kulør.

KonsesjonTillatelse fra offentlig myndighet til å erverve fasteiendom. Konsesjonsgrensene er:For bebygde områder = 20 dekarFor ubebygde områder = 2 dekarFor områder som er regulert til næringsvirksomhet =5 dekar

KonsumprisindeksDen viser endringene i prisene på varer og tjenestersom den enkelte husholdning forbruker. Priseneinnhentes ved undersøkelser av de forskjellige varer iulike forretninger og strøk av landet. Indeksen regnesut månedlig.

KonstruksjonsvirkeTrelast som er sortert og merket etter styrke-egenskaper. Kote

Se høydekurve.

LLaftehusHus hvor veggene er oppført av tømmerstokker ellerplanker som ligger horisontalt og som felles sammen(laftes) i hushjørnene og i forbindelse med skille-vegger og yttervegger.

Korintisk søyleDen yngste av de gamle greske søylene. Ligner påden joniske søylen, men har akantusblader i denøverste delen.

140


LasurBehandling med lasurmaling eller laserende maling.Laserende maling inneholder pigmenter med litendekkevne eller pigmenter i så små mengder atunderlaget sees mer eller mindre tydelig gjennommalingssjiktet.

LateksMalingstype bestående av en stabil dispersjon av enpolymer i vann. Opprinnelig brukt om dispersjon avnaturgummi i vann.

LedningskartPåbudt kommunalt kart som viser beliggenheten avledningsnett for energiforsyning, vann og avløp,telekommunikasjoner og annet.

LekegateGate hvor hele eller deler av trafikkområdet er bygdom til lekeplass. Verken kjøring eller parkering ertillatt.

LekteTrelast med tykkelse inntil 37 millimeter og breddeunder 75 millimeter. Se trelast.

LimdrenkingForbehandling av overflate med limoppløsning for åredusere innsugning av maling som senere skalpåføres, eller for å gi bedre feste for papir, papp, veveller tapet.

LimtreLimtre er trebjelker der tverrsnittet er bygd opp avbord (lameller) som er limt sammen.

LokkbyBoliger og andre bygg er plassert på et lokk overstasjonsområder, veier og lignende.

LosholtSe bindingsverk/vegger.

LoddrettSe vaterpass.

LærlingEn som får fagopplæring i en bedrift, med lære-kontrakt og lærlinglønn under opplæringen.

LøpemeterBetegnelse på byggevarer som har en pris pr. meter.

LånÅ ha et lån vil si å ha midlertidig råderett over pengereller gjenstander. Se annuitetslån og serielån.

LångiverLångiver finansierer bygget, det kan være banker,forsikringsselskap, kredittforeninger og andre.

MMakeskifteBytte av fast eiendom mot en annen fast eiendom.

MalerMaleren maler byggene utvendig og innvendig ogutfører dekorative arbeider.

MalingssystemBestår vanligvis av ulike produkttyper i et bestemtantall strøk påført i planlagt rekkefølge og film-tykkelse, og med spesifiserte tidsintervaller mellomstrøkene.

MarmoreringMalemetode. Hensikten er å etterligne utseendet avpolert marmor eller andre dekorative steinsorter.


141


MattslipingSliping av overflaten på et malings- eller lakksjikt vedhjelp av slipemidler for å oppnå en jevn, matt over-flate.

MatrikkelEldre navn på eiendomsregister som også omfatterverditakster, skattetakster og lignende.

MellomflekkingFlekksparkling og flekkmaling etter første strøkmaling på sparklet flate.

MellomstrøkMalingsstrøk over en grunning eller over et tidligeremalingsstrøk. Det gir bedret vedheft og danner basisfor toppstrøket.

Meterstokk/målebåndMeterstokken er i 1 eller 2 meters lengde og erinndelt i millimeter, centimeter og tommer.Målebånd er i 2 til 50 meters lengde.

lignende, det vil si å legge mørtel på murstein ellerblokker av forskjellig typer.

MurhammerMurhammer brukes til å hogge til stein som brukes imurer, peiser osv.

MurkostMurkosten brukes til kostrapping, vanning og rengjø-ring av verktøy.

MønsterrapportAvstanden i bredde- og/eller lengderetning mellomto like mønstre.

Mønsås/takbjelkeDen øverste bærebjelken som ligger under taket fragavl til gavl. Se knevegg.

MørtelMørtel består av bindemidler, sand, vann og eventu-elle tilsetningsstoffer. Mørtelen brukes ved muring tilå binde steinene sammen og til pussing av overflaten.

MålSe dekar.

Målebrev - kart og delingsforretningKart og delingsforretning avholdes i henhold tildelingsloven når del av eiendom skal selges ellerbortfestes for mer enn 10 år. Oppgaven utføres avoppmålingsvesenet som lager et målebrev. Måle-brevet er et teknisk, juridisk dokument som viser eneiendoms beliggenhet, størrelse og form.

NNaboEier eller fester av eiendom i umiddelbar nærhet.

MerverdiavgiftEn skatt som legges til prisen på de fleste varer.Merverdiavgiften legges på alle omsetningsledd.

MomsSe merverdiavgift.

MurerMureren bygger murhus og peiser og legger fliser påvegger og gulv.

MurskjeMurskje brukes til oppføring av murer, peiser og

142


NaboavstandHovedregel er at frittliggende bygning ikke skal liggenærmere enn 4 meter fra nabogrense.

NabovarselI forbindelse med innsending av byggemelding,byggesøknad, søknad om deling eller bruksendringav en eiendom skal naboer og gjenboere varsles ombyggearbeider. Dette skjer på et eget skjema. Fristenfor å komme med merknader til søknader er vanligvisto uker.

NettoarealNetto gulvareal er antall kvadratmeter gulv regnet påinnsiden av rommets vegger eller andre deler avbygningen. Netto grunnareal er antall kvadratmeterinnenfor eiendomsgrensen.

OOljelakkLakk som består av harpiks og tørrende olje somfilmdanner.

OljemalingMaling der bindemiddelet hovedsakelig består avtørrende oljer.

OmkretsLinjen som avgrenser et område eller sirkel.

OppmålingsvesenetOppmålingsvesenet foretar oppmåling og kartleg-ging av eiendommer i kommunen.

Oppsettende virkningDersom en klage gis oppsettende virkning, kan ikkebyggearbeidene igangsettes før klagen er avgjort.

OrtofotoMålestokkriktig flyfoto.

OvergurtSe takstol.

OvermalingsproduktGlassfiberprodukt, vev eller tapet, som er beregnet påetterbehandling med maling.

PPanelKledning utvendig og innvendig på vegger og tak(himling). Se trelast.

PantelånVed langsiktige byggelån krever den som låner bortpenger (bank eller forsikringsselskap), vanligvissikkerhet i eiendommen. Pant vil si å sikre seg rettentil å søke økonomisk dekning i eiendommen hvis densom mottar lånet ikke oppfyller sine forpliktelser.

ParkeringshusAnlegg i en eller flere etasjer for parkering av biler.

ParkeringsnormRegler for hvor mange parkeringsplasser det skalopparbeides per bolig eller per 1000 kvadratmeternæringsareal.

ParkettGulvmateriale som er limt sammen av flere lag mednåletre med et slitelag av hardved, ofte eik. Kan ogsåvære massiv hardved.

ParsellMindre del som er utskilt fra større grunneiendom.

PatinereÅ behandle en overflate slik at den ser gammel ut.

PenetreringInntrengning.

PigmentFinkornet, uløselig pulver som brukes i maling for å gibl.a. god dekkevne og farge.

Plan- og bygningslovenPlan- og bygningsloven gjelder for byggeprosjekterog har bestemmelser som omfatter planlegging,kontroll og godkjenning av byggevirksomhet. Denhar en plandel og en bygningsdel.

Plan- og fasaderådetRådgivende kommunale utvalg, vanligvis i byer, somskal vurdere bygningers planløsning og utseende.

PlankeTrelast med tykkelsesmål 38 millimeter eller større ogbredde 75 millimeter eller større. Se trelast.

Polymere stofferPlaststoffer som består av sammenbindinger av flereenkeltmolekyler til større molekyler.

PrioritereÅ sette først. Prioriterte saker blir behandlet foranandre byggesaker.

PrepareringForbehandling i form av grunning, oljing, maling,seising eller limdrenking for å binde løstsittende

143


partikler til underlaget, redusere limforbruket vedoppsetting av tapet, vev eller papir, for å gi bedrefeste, eller for å gi underlaget ensartet farge.

PrimingSe grunning.

PrognoseAntagelse om fremtidig utvikling innenfor en be-stemt sektor, for eksempel behovet for boliger deneste 10 årene.

ProsjekteringUtforming og planlegging av byggeprosjektet. Det ervanligvis følgende trinn i prosjekteringen:forprosjektering, hovedprosjektering, detalj-prosjektering og byggebeskrivelse.

PulttakSe takform/taktyper.

PunkthusHus med kvadratisk grunnflate og tekniske innretnin-ger, for eksempel heis i en kjerne i midten.

PåvisningsgebyrBetaling som betales til kommunen for at de kontrol-lerer at huset plasseres riktig på tomten

RRadonRadon er en radioaktiv gass som først og fremsttilføres innemiljø fra berggrunn og jordsmonn underhuset. Radon er en edelgass og et naturlig ledd inedbrytingen av uran.Spaltingsproduktene kan hope seg opp i lungene iform av små, radioaktive partikler. Dette fører til øktrisiko for lungekreft, spesielt for røykere.

RampeVei- eller broanlegg som for eksempel forbinder øvreog nedre nivå i veikryss eller etasjer i et parkerings-hus.

ReguleringsplanDetaljplan hjemlet i bygningsloven. En regulerings-plan består av et kart som blant annet viser til hvilkeformål grunnen innenfor et begrenset område skalbrukes til, og hvordan eventuell bebyggelse skalutformes.

RehabiliteringUtbedring, istandsettelse og modernisering av eldreboliger.

ReisverkEn eldre byggemåte for trehus der veggene besto avvertikalt, tettstilte planker.

RekkegarasjeFlere garasjer bygd ved siden av hverandre i rekke.

RekkehusTre eller flere vertikalt delte eneboliger som er bundetsammen i sideveggene.

RekkerTrelast i dimensjon 38-75 millimeter tykke og 38-75millimeter brede. Se trelast.

RettholtEn rektangulær linjal som er 1 til 3 meter lang. Denbrukes til å merke opp lange rette streker ellersammen med vater til å kontrollere om flater er retteog plane.

Rynker/rynkedannelseDet kan oppstå rynker hvis en påfører for tykke lagmed maling eller olje om gangen.


144


RørleggerRørleggeren legger alle typer vann- og avløpsrør ibygg.

Rådgivende ingeniørRådgivende ingeniør arbeider med å finne løsningerog gi råd innenfor arkitektens utforming og utføredetaljplanlegging for eksempel innen vann-, varme-og sanitær- og elektriske installasjoner.

SSagerDen mest vanlige typen er bladsaga, også kalthåndsag. Buesaga blir brukt til fuktige og storematerialdimensjoner. Baufila er en fintannet sag sombrukes til metall.

SaltutslagBelegg forårsakes av salter som kommer ut fra detindre av et materiale, særlig murstein, og avsettes påoverflaten.

SedimenteringOgså kalt bunnsetting. Prosess som finner sted nårpigmentene i en maling under lagring synker tilbunns og danner et mer eller mindre fast lag.

SerielånEn låntype der tilbakebetalingen av lånet skjer medlike store avdrag i hele låneperioden. Rentedelensynker etter hvert som lånet nedbetales.

ServiceEn tilleggsytelse som leveres i tillegg til selve produk-tet og som har verdi for forbrukeren.

SeisPigmentert eller upigmentert lakk for forsegling avbl.a. puss, som skal binde av løse partikler i overflaten,jevne ut suget i underlaget samt sikre god heft ogforankring til etterfølgende malingsstrøk.

SeisingBehandling med tyntflytende bindemiddelløsningsom kan trenge inn i et sugende, porøst underlag ogbinde løstsittende partikler.

ServituttSe heftelse.

ShingelTaktekkemateriale av papp hvor det i overflaten ervalset ned fargede skiferkorn. Materialet er delt opp imange forskjellige formater.

SigingSiging eller gardiner kalles det når en maling påloddrette flater renner nedover veggen slik at overfla-ten ikke blir glatt og har områder med større film-tykkelse.

SkjøteDokument som viser overdragelse av eiendomsrett tilfast eiendom.

Skurt flateFlate som er bearbeidet med trebrett, maskineltdrevet planskive e.l.

SkurlastMaterialer framstilt direkte av tømmer ved kløving ogsplitting. Se trelast.

SlepelysLys som faller inn på en flate med liten innfallsvinkel.

SalingVed plassering av huset på tomten settes det opp ensaling. Det trekkes opp snorer som viser størrelsen påhuset og høyden på grunnmuren.

SaltakSe takform/taktyper.

145


Slipt flateFlate som er slipt med slipeutstyr, f.eks. roterendeslipesteiner.

SnekkerSnekkeren lager vinduer, dører, trapper, innredningerog møbler. I store deler av landet brukes også beteg-nelsen på den som setter opp hele huset.

SnorSnor brukes til å kontrollere om linjer er rette. Enloddesnor er en snor med lodd. Loddesnora brukes tilå kontroll og oppmerking av lange loddrette linjer.

Spesialarbeider/hjelpearbeiderSpesialarbeideren/hjelpearbeideren utførerproduksjonsarbeid utenom fagene og assistererfagarbeiderne.

Spesifikk vektTyngde per volumenhet av et materiale, for eksempelvekten av 1 kubikkmeter tre, stål osv.

SpikerplaterSe takstoler.

SpikerslagSe bindingsverk/vegger.

StaverSe takstoler. Enkelte steder brukes benevnelsen staverfor stendere i bindingsverk.

SteinullFramstilles av stein som smeltes, fibreres og tilsettesbindemiddel og impregneringsstoffer.

StemjernStemjern brukes til å fjerne deler av trevirke foreksempel lage hull eller forsenkninger.

SokkelhøydeHøyde over havet til toppen av grunnmur.

SokkeletasjeEtasje under første ordinære etasje i hus med høygrunnmur. Se også underetasje.

SparklingPåføring av sparkelmasse for å fylle hull og sprekker iunderlaget før maling.

SpekkeskjeBrukes til å glatte ut fuger mellom mursteiner ellermellom blokker.

StenderSe bindingsverk/vegger.

StillasKonstruksjon som brukesved oppføring og vedlike-hold av bygg.


Byg

gfo

rsks

erie

n,

503.

234

146


StillasbyggerStillasbyggeren monterer og demonterer stillaser påbyggeplassen.

StrimlingBehandling for å hindre at det oppstår sprekker i denferdige flaten over plateskjøter, ved at strimler påføresskjøten i våt sparkelmasse ved første gangs sparkling.

StrøkPåføring av sjikt av malingsmateriale, med eller utenpigment, selv om dette skjer ved andre metoder ennstrykning, f.eks. rulling eller sprøyting.

StubbeloftSe bjelkelag/etasjeskiller.

Støpt beleggBelegg som støpes ut på stedet med uorganisk ellerorganisk bindemiddel eller en kombinasjon av disse.

StøynormerSe desibel.

StålbrettBrukes til å legge på tynnpuss og finpuss på murveg-ger.

SutakSe undertak.

SvennEn håndverker som etter fastsatt opplæring ogpraksis har avlagt og bestått fagprøve (svenneprøve) ivedkommende fag.

SvenneprøveSe fagprøve.

SvillSe bindingsverk/vegger.

TTakstolEn takstol er en selvbærende konstruksjon. Detbenyttes spikerplater i sammenføyning av de enkelte

delene. Takstolen overfører kreftene fra takflaten tilytterveggene.

TaktekkerTaktekkeren legger forskjellige typer takbelegg sompapp, skifer, takstein osv. på hus og andre bygninger.

Takform/TaktyperTakform er avhengig av hvordan loftsrommet skalbrukes, bærekonstruksjon og husets utseende.

TaktroBærende undertak som tåler gangtrafikk. Se undertak.

TakvinkelSe takform/taktyper.

Tekniske kartKart i målestokk større enn 1:5000.

Teknisk tegnerTegner konstruksjoner, hus og anlegg.

TerpentinFargeløs, flyktig væske destillert fra produkter av vissenåletrær. Består vesentlig av en kompleks blanding avterpener. Brukes som løsemiddel i maling og lakk ogsom vaskemiddel.

Treh

us, N

org

es B

ygg

fors

knin

gsi

nst

itu

tt

147


TerrasseblokkBlokk der hver etasje på én eller begge sider ertrukket noe inn i forhold til den etasjen som liggerunder. Blokktypen ble opprinnelig utviklet for byg-ging i bratt terreng. Se hustyper.

TerazzobeleggBetongbelegg eller støpt plastbelegg der det anven-des knuste, dekorative materialer som tilslags-materiale istedenfor sand, og der effekten av dissefremkommer ved sliping av belegget.

TilknytningsavgiftAvgift som betales til kommunene for å koble seg tilkommunens vann- og kloakknett.

TilsynMyndighetene skal i henhold til plan- og bygningslo-ven føre tilsyn i byggesaker. Kan være dokument-tilsyn, byggeplasstilsyn eller systemtilsyn.

TiltakshaverNy betegnelse på byggherre. Se og byggherre.

TinglysningRegistrering hos sorenskriver av eierforhold ellerheftelser på en eiendom.

TomannboligHus med to boligenheter (leiligheter).

Topografisk kartKart i målestokk 1:25 000 - 1:100 000 som viserområdet slik det er, eksisterende terreng, bebyggelse,veier osv.

ToppsvillSe bindingsverk/vegger.

TreTreets hovedbestanddeler er cellulose, hemicelluloseog lignin. Disse gir form, styrke og stabilitet. I tilleggbestår treet av stoffer som gir det naturlig beskyttelsemot insekter og sopp.

TrehusHus oppført med bærende konstruksjoner av tre.

TrelastMaterialer fremstilt av tømmer.

TreslagDet finnes omtrent 20 forskjellige viltvoksende treslagi Norge. Av bartrærne er furu og gran de viktigste tilbygningsformål. Når det gjelder løvtrær, er de viktig-ste bjørk og eik.

TrykkimpregneringTrykkimpregnering er kjemisk beskyttelse av trevirkemot sopp- og insektskader. Hele dengjennomtrengelige delen av trevirket, for eksempelyteveden i en furuplanke, blir impregnert. Det er barefuru av bartreslagene som lar seg trykkimpregnere100 %. Cellene i granvirke er så tette at trykk-impregneringsvæsken ikke trenger igjennom.

TrådkantOmlegg som er mindre enn 5 mm.

TømmerKappet og kvistet del av en trestamme, beregnet sområstoff til industri.

TømrerTømreren bygger trehus og utfører innrednings-arbeider i bygninger av mur, stål og betong. Moderni-sering, tilbygg og vedlikehold av trebygninger erandre viktige oppgaver.

UUnderetasjeEtasje hvor grunnmuren i gjennomsnitt ligger mellom0,75 og 1,50 m over terrenget rundt huset. Hvisgrunnmuren er høyere enn 1,50 m over terrenget, erdet vanlig etasje, under 0,75 er det kjeller.

UndergulvBord eller plater lagt på bjelkelag som underlag forandre gulvmaterialer. Se bjelkelag.

UndergurtSe takstol.

Trelast- og trehusproduksjon, Universitetsforlaget

148


Undertak (sutak)Materiale som underlag for taktekking.

UtflytingEn maling eller lakks evne til å danne en jevn, slettoverflate etter at den er påført.

Utfôring /UtlektingSe bindingsverk/vegger.

Utmurt/innmurt bindingsverkByggemåte fra middelalderen og renessansen hvorfeltene i bindingsverket er fylt med for eksempelmurstein.

Utnyttelsesgrad (U-grad)Forholdet mellom antall kvadratmeter bebyggelse og

antall kvadratmeter grunnareal (tomt). U-graden erett utryk for hvor tett et område er bebygd.

Brutto U-grad regnes ut slik: brutto gulvareal brutto grunnareal

Netto U-grad utregnes slik: netto gulvareal netto grunnareal

Se bruttoareal og nettoareal.Bygger man for eksempel en bolig med bruttoareal150 kvadratmeter, og tomten har et bruttogrunnarealpå 750 kvadratmeter, er U = 0,2.

UtomhusplanPlan for opparbeiding av et boligområdes nær-områder, for eksempel lekeplasser, beplantning,fellesarealer, parkering osv.

UtsparingAvgrensning av malingsstrøk mot flate som ikke skalmales, eller som skal males med maling i annen glanseller farge.

U-verdi/varmemotstand(tidligere kalt k-verdi)U-verdi = varmegjennomgangskoeffisient er et målpå hvor lett en bygningsdel slipper gjennom varme.U-verdien angir hvor mye varme per tidsenhet (W)som kan strømme gjennom et areal på 1 kvadratme-ter ved en temperaturforskjell på 1K (1grad C) mellomomgivelsene på varm og kald side av konstruksjonen.

VValmtakSe takform/taktyper.

VanngjennomgangEn malings (beis) evne til å slippe vann (i væskeform)gjennom malingsfilmen (beisfilmen).

VannrettSe vaterpass.

VannslipingSliping med vannfast slipepapir og vann mellomstrøkene på hele flaten, i den hensikt å oppnå en høygrad av jevnhet eller glatthet.

VarmeisolasjonVarmeisolerende materialer reduserer varme-strømmen gjennom en konstruksjon, for eksempelvegger, gulv og tak.Se reisverk.


149


VarmetransportVarmetransport i en konstruksjon oppstår når det ertemperaturforskjell mellom de to sidene i for eksem-pel en vegg. Ved temperaturforskjell starter envarmetransport i retning av fallende temperatur ihovedsak ved en kombinasjon av de tretransportformene ledning, konveksjon (strømning) ogstråling.

VindsperreVindsperren monteres på yttersiden av isolasjonen ien trekonstruksjon. Vindsperren skal hindre at uteluftblåser inn i isolasjonen og skal bidra til å hindregjennomgående luftlekkasje.Vindsperren beskytter veggen mot nedbør somtrenger inn bak ytterkledningen. Vindsperre avplatematerialer fungerer også som vindavstivning. Sedampsperre.

VinduVindu har som hovedoppgave å skaffe dagslys tilrommet innenfor.

VinkelTil tømrerarbeid brukes faste og stillbare vinkler. Fastevinkler brukes til å merke opp og kontrollere vedkapping av planker og bord i 90 grader. Stillbarevinkler brukes både til å merke og til å måle oppstumpe og spisse vinkler.Vaterpass

Vaterpasset brukes til å kontrollere og merke linjersom skal være loddrette eller vannrette.

VedtekterSe bygningsvedtekter.

VerandaÅpen eller overbygd oppholdsplass som tilbygg tilhus. Den kan være åpen eller lukket med glass.

VillaklausulSe heftelse/servitutt.



150


WWhite spiritLøsningsmiddel framstilt av jordolje (mineralolje).Tidligere ofte kalt malerterpentin eller mineral-terpentin.

ØØkologi:Læren om samspillet mellom liv i naturen.

Økonomisk kartverkKartverk i målestokkene 1:5000 - 1:20 000 som visertekniske og økonomiske forhold.

ÅÅdringMalemetode for imitering av tresorters overflate. Enlasur påføres flaten og gis et egnet mønster ved brukav kam, pensel eller fille.

ÅstakSe takform/taktyper.

151


Documents

Ord og uttrykk i byggesaker og uttrykk.pdf · 130 Ord og uttrykk i byggesaker 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Sand og stein ca 60–70 % Sement ca 10–20 % Vann ca 15–20 % Prosent