Hva skriver avisene, og hvorfor?Even S. Roland 1KMC

Innholdsfortegnelse:

Måter å bygge opp artikler 2

0.1 Fisken 2

0.2 Den omvendte pyramiden 2

0.3 Fortellerkurven 2

Nyheter 2

1.1 Reportasje 2

1.2 Bakgrunn 3

1.3 Melding 3

1.4 Notis 4

Kommentarer 4

2.1 Lederartikkel 4

2.2 Kronikk 5

2.3 Anmeldelse 6

2.4 Leserbrev 7

2.5 Enket (enquette) 8

2.6 Debatt 8

3.1 Feature 9

3.2 Petit 9

3.3 Intervju 10

Større utgaver av enkelte sjangereksempler 11

Kilder 18

Måter å bygge opp artikler0.1 FiskenFisken begynner med munnen, som griper tak i leseren. Kroppen inneholder all den viktige informasjonen. Halen inneholder avslutningen, men den kan komme med et overraskende slag.

0.2 Den omvendte pyramidenDen omvendte pyramiden inneholder det aller viktigste først. Deretter kommer det som er mer moderat viktig, ofte utdyper dette det viktige, og til slutt kommer den informasjonen som bare de som er veldig interesserte i det saken handler om leser.

0.3 FortellerkurvenSe min oppgave om den dramatiske oppbygningen i den norske filmen “Uno”.

Nyheter En nyhet inneholder informasjon om en aktuell hendelse. Nyheter formidles til offentlighe-ten av journalister gjennom massemedier som feks avis. For å kunne bli en nyhet, må hendelsen oppfylle ett eller flere krav. Hvordan disse kravene formuleres varierer, men de kan settes opp slik:

• Vesentlig. “Flue slått i hjel i Oslo” vil ikke interessere så mange, fordi det er helt uvesentlig.

• Identifikasjon. Det må handle om noe eller noen vi kan identifisere oss med.

• Sensasjon. Det må være noe relativit nytt eller unikt, ikke noe vi har hørt mange ganger før.

• Aktuelt. Det må være aktuelt nå, ikke noe som skjedde for lenge siden.

• Konflikt. En nyhet blir straks mye mer interessant om den handler om en konflikt.

1.1 ReportasjeEn reportasje er en objektiv fremstilling av feks en hendelse. Reportasjen ligner på bakgrunnen, men de er ulike på et punkt. Mens bakgrunnen er svært utfyllende og går bakover i tid for å fork-lare alt som ligger rundt det den handler om, vil reportasjen kreve at leseren kjenner til deler av det den handler om, fra før av. Dette er veldig tydelig i reportasjen ved siden av, som krever at man kjenner til både sjakk og spilleren den han-dler om.

Reportasjen er en blandingsgenre, og bruker ofte elementer fra intervju, referat og skildring, slik som i eksempelet. Reportasjen ved siden av bruker den omvendte pyramiden som opp-bygning (se 0.2), men enkelte bruker også fisken (se 0.1).

1.2 BakgrunnBakgrunnen er en objektiv fremstilling av feks en hendelse, en person eller et sted, men den er mye mer utdypende enn reportasjen. Bakgrunnen vil ofte gå tilbake i tid for å fork-lare det den handler om grundig. I motsetning til reportasjen, trenger man ikke kunnskap om det bakgrunnen handler om for å skjønne hele bakgrunnen. Et godt eksempel er un-der, bakgrunnen om Barack Obama. Her står alt om han, inkludert at han prøver å bli USAs neste president. Man trenger ikke å vite noe som helst på forhånd for å forstå den.

I likhet med reportasjen, er bakgrunnen en blandingsgenre, og den bruker ofte elementer fra intervju, referat og skildring. Bakgrunnen under bruker den omvendte pyramiden som oppbygning (se 0.2), men enkelte bakgrunner bruker også fisken (se 0.1)

1.3 MeldingEn melding er en beskjed fra staten eller lignende som de sender gjennom avisen. Dette kan for eksempel gjelde at de skal teste flyalarmen neste dag. Melding er kort, konkret og objektiv. Ofte blir slike meldinger sendt gjennom NTB og til avisene. Meldingen kan være bygget opp som den omvendte pyramiden, men den er som oftest så kort at det ikke vil være noen klar overgang mellom viktighetsgraden i stoffet. Det som er vesentlig er at det aller viktigste av meldingen kom-mer først, slik at det er større sjanse for at alle som leser får med seg hovedpunktet. På eksempelet ved siden av kommer den aller viktigste informasjonen i første setning, og den mindre viktige i siste setning. Meldingen er en helt objektiv sjanger.

1.4 NotisEn notis er en kort melding om en hendelse som har skjedd. Den er i lik-het med meldingen kort og konkret. Ofte blir notiser skrevet når avisen øn-sker å gjøre folk oppmerksomme på noe som har skjedd, selvom de ikke hadde dekning av egne journalister der det skjedde. Notisen kan være bygget opp som den omvendte pyra-miden, men den er som oftest så kort at det ikke vil være noen klar overgang mellom viktighetsgraden i stoffet. Det som er vesentlig er at det aller viktigste av notisen kommer først, som på eksempelet over, slik at det er større sjanse for at alle som leser får med seg hovedpunktet. Notisen er en helt ob-jektiv sjanger.

Kommentarer 2.1 LederartikkelEn lederartikkel (eller bare “leder”) er skrevet av redaksjonen i en avis som kommentar til en aktuell hendelse. Før ble ofte lederen skrevet av redaktøren, men i dag har mange av de større avisene egne folk i redaksjonen til å skrive lederen. Lederen signeres ikke med navn, den er representativ for avisens standpunkt og handler om noe avisen ønsker å sette på dagsorden. Lederen er subjektiv, og er fra avisens standpunkt. Lederartikkelen vil som oftest være bygget opp etter den omvendte pyramiden (se tekst ved siden av eksem-pel under). Den er bygget opp slik fordi avisen ønsker at flest mulig skal få med seg det de skriver om, og påvirke flest mulig (sette det den handler om på dagsorden).

Det viktigste kommer al-lerede i det første avsnit-tet.

Til slutt kom-mer det som er mindre vik-tig enn det som stod først.

2.2 KronikkEn kronikk er en større, seriøs artikkel om et aktuelt emne. Kronikker er som oftest ikke skrevet av en som er ansatt i avisen. Skribenten har vanligvis spesiell kunnskap rundt emnet. Ofte har personen i tillegg en doktorgrad eller skrevet en avhandling om emnet.Kronikken er subjektiv, men kronikøren vil som oftest bruke flere kilder, og ikke bare skrive sine egne meninger. Dermed kan den virke som en blanding av subjektiv og objek-tiv. En kronikk bygges ofte opp etter fortellerkurven. Se tekst rundt eksempelet under. Kronikøren vil gjerne blande det mer interessante og spennende med annen info han eller hun vil formidle som ikke er fullt så spennende, for at leseren skal lese gjennom alt, samti-dig som kronikøren får formidlet hele budskapet sitt.

Ingressen fun-gerer som et anslag.

Deretter kom-mer mer gener-ell informasjon om det kronik-ken handler om, fordypnings-fasen.

Videre blir det mer og mer ar-gumentering og mindre bak-grunnsstoff.

Til slutt kom-mer kronikken med en konklusjon.

Kronikøren fortsetter å uttrykke men-ingene sine i bølger, og hele kronik-ken stiger gradvis i spenning. Etterh-vert når den et klimaks, før den be-gynner å synke.

2.3 AnmeldelseAnmeldelsen er en tekst som omtaler og vurderer en utgivelse (bok, cd e.l.), film eller TV-program, framføring (konsert, opera, teater), eller annen kulturbegivenhet, i følge Wikipe-dia. Anmeldelsen er subjektiv, og vurderingen er basert på anmelderens egne meninger. Dette er blant annet fordi det er umulig å vurdere noe som dette på en objektiv måte.Videre er den bygget opp etter den omvendte pyramiden. Først kommer en kort opp-summering av det som har blitt anmeldt i ingressen og et terningkast eller en poengsum, deretter kommer litt mer generelle ting, og til slutt kommer mer spesielle ting som kanskje ikke er så viktige for alle. Et typisk eksempel på nettopp den typen anmeldelse står under.

Det mest vesentlige først, tern-ingkast, konkret info og deretter en kort opp-summering i før-ste avsnitt.

Mindre viktige ting til slutt.

2.4 LeserbrevLeserbrevet er en subjektiv sjanger der leserene av en avis eller et ukeblad kan få sine egne meninger på trykk. Ofte vil leseren skrive sine egne meninger om en sak avisen eller ukebladet hadde på trykk nylig. Enkelte aviser, som for eksempel Aftenposten eller Bud-stikka, lar leserene sine sende inn spørsmål og klager til kommunen gjennom avisen, og så blir både spørsmål og svar trykket. Leserbrev er som oftest ganske korte, og de har sjelden en spesifikk oppbygning. Som oftest består de av at leseren uttrykker sine menin-ger og begrunner dem som en oppramsing. Avisene tar ikke alltid hensyn til nyhetsverdi når de velger leserbrev, noe som er veldig tydelig i “Håpløst hår” under.

I dag har blogger og nettsider overtatt i en stor grad for leserbrevene. Svært mange velger å skrive sine meninger på en blogg eller et nettsted fremfor å sende det inn til avisene.

Tar ikke hensyn til nyhetsverdi og nyhetskriterier.

Leserbrevene er subjektive, og leserenes men-inger kommer frem.

Ofte kan le-serbrev hjelpe med å belyse en sak fra flere sider, selv om de bare uttryk-ker en person eler en grup-pes meninger.

2.5 Enket (enquette)En enket (også kalt 5 på gaten) er en svært kort tekst der for eksempel fem personer blir spurt om deres meninger rundt en aktuell sak. Enketen er en subjektiv sjanger da per-sonene som blir spurt kan si akkurat det de mener. Det er vanlig at det er med et bilde av alle personene som har blitt spurt. Enketen har ingen bestemt oppbygning, da den kun består av flere utsagn fra forskjellige personer.

2.6 DebattDet vil ofte kunne bli debatter i avisen når noen skriver et innlegg (enten et leserbrev, en kronikk elller annet). Da vil andre besvare dette innlegget og skrive hva de selv mener, og sånn kan det fortsette lenge. Man vil også besvare det motparten skrev i han eller hennes forrige innlegg. Et innlegg i en debatt vil ofte følge den omvendte pyramiden, slik som inn-legget “LO burde selv ryddet opp” under. Debatten er en subjektiv sjanger der forfatterens synspunkter kommer klart frem.

3.1 FeatureFeatureartikkelen har et veldig eget preg. Journalisten er tilstede i teksten og blir en del av teksten. Inntrykk og opplevelser blir skildret der og da, gjennom beskrivelse, replikker, sanseinntrykk, kontraster, gjentakelser og symboler. Feature er derfor en subjektiv sjanger, fordi det er journalistens inntrykk som formidles, og meningene han eller hun har vil komme frem flere ganger. Hele artikkelen er sett gjennom journalistens øyne, og vinklet etter det. I eksempelet under er det en journalist som har vært på besøk hos den norske ambassadøren i London, og skrevet en feature-artikkel som gjengir journalistens opplevel-ser, inntrykk og vurderinger. Feature-artikkelen bruker fortellerkurven som oppbygnings-modell.

3.2 PetitPetiten er en kort, humoristisk tekst i kåserende stil. Ofte er den et fast innslag i avisen, og skrevet av samme person. Petiten er gjerne skrevet med ironi, og han-dler om et litt alvorlig tema. Ek-sempelet viser “Kalvøkaden” fra Dagsavisen, der Are Kalvø skriver lengre petiter hver lørdag. Petiten bruker fisken som oppbygning. Den er en subjektiv sjanger, men det brukes mye ironi og overdriv-else, og krever dermed en del tolkning for å skjønne forfatterens

3.3 IntervjuIntervjuet er en samtale mellom to eller flere personer (intervjuer og intervjuobjekt) hvor spørsmål blir stilt av intervjueren for å få informasjon av intervjuobjektet. I et saklig/faglig intervju blir gjerne upersonlige spørsmål stilt for å finne ut mer om et bestemt felt eller en bestemt sak, mens i et portrettintervju blir mer personlige spørsmål stilt for at intervjueren skal kunne lage et portrett av intervjuobjektet. Hvilken oppbygning intervjuet har varierer ettersom hvilken type intervju det er, men den omvendte pyramiden er vanlig å bruke. In-tervjuet er delvis en subjektiv sjanger, både fordi intervjuobjektets meninger ofte er med, men også fordi journalisten kan vinkle spørsmålene sine og hvordan han eller hun skriver det hele i etterkant. Intervjuet er mye brukt som en del av en sak (fremfor som et fritt-stående intervju), slik som eksempelet under.

Større utgaver av enkelte sjangereksempler4.1 Reportasje

4.2 Bakgrunn

4.3 Lederartikkel

4.4 Kronikk

4.5 Debatt

4.6 Feature

4.7 Intervju

KilderMediemøterSignaturWikipedia.noWikipedia.orgCaplex.net