Økonomisk risiko og boligeie

Kim Astrup, NIBR

Kristin Aarland, NOVA

NIBR-rapport 2013:28

Disposisjon• Noen hovedfunn

• Virkemidler i praksis:

Erfaringer fra syv kommuner

• Finansiell sårbarhetsanalyse

• Bostøtten

Noen hovedfunn• Fem prosent av boligeierne har negativ økonomisk

margin. Både rentesjokk og arbeidsledighetssjokk påvirker andelen lite

• Få (≈700) gjennomførte tvangssalg per år

• Skyldes trolig godt sikkerhetsnett – Inntektssikring, høy kvinnelig arbeidslivsdeltakelse– Gjeldsrådgivning, gjeldsordning og refinansiering med startlån.

• Boliglån er ikke problemet, men sekundærgjeld (forbruksgjeld)

• Private banker lite bekymret for økonomisk tilbakeslag

• Kommunene: lite mislighold og lite tap på startlånet, men lave tapsfond

Gjeldsordning (Namsmann)– «Varig ute av stand» til å betjene sin gjeld– Varig løsning på økonomiske problemer– Sikkerhetsventil– Få eier bolig– De fleste av dem som eier bolig, beholder

den i gjeldsordning– Tvangssalgsbegjæring ofte utløsende

faktor

Forts. gjeldsordning– Hvis forbruksgjeld er misligholdt og det er blitt tatt

utleggspant i bolig, kan det være vanskelig å beholde boligen (og heller ikke så gunstig)

• rentebetjening av pantesikret gjeld

• 110 prosent

– Varierende hvor mye friverdi som tillates i eid bolig• støtende element eller overskudd til fordeling

– Livsoppholdssatsene romslige– Kan gi ”feil signaler”

• Forbruksgjeld saneres selv om det er luksusforbruk

• Kan komme ut av gjeldsordning i pluss

• Intet ”oppdragende” element

Utleggsforretning• Kreditor begjærer utleggsforretning hvis krav

ikke blir betalt

• Trekk og/eller pant. Pant i bolig begjæring om tvangssalg.

• Livsoppholdssatsen varierer; generelt mye lavere enn satsene i gjeldsordning

• Dobbelttrekk eller for høyt trekk – skyldner må på banen

• Noen tar tak i saker med mye trekk eller der skyldner er veldig ung

• Forebyggende tiltak?

Økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning

• Folk venter for lenge med å ta kontakt

• Private banker samarbeider hvis god historikk, ellers ikke

• Privat betalingsavtale

• Ingen egne virkemidler, men spiller på startlån og gjeldsordning

• For boligeiere: refinansiering med startlån viktigste virkemiddel

Startlånet• Todelt rolle:

– Refinansiering • Gjeld kan betjenes

• Grunnlag for begjæring av tvangssalg forsvinner

– Praksis ved søknader om startlån• Kartlegging av søkers situasjon

• Vurdering av betjeningsevne og motivasjon

• Vurdering av evne til å ivareta eierforholdet

• «Kontrollere» bolig

• Følge med betalingshistorikk og følge opp avvik

• Vurdere avtaler for frivillig forvaltning og/eller – kredittsperre

• Lange fastrenter

• Bruk av tilskudd

Finansiell sårbarhet basert på levekårsundersøkelsen

• Dagens omfang

• Sosioøkonomiske karakteristikker

• Etter renteøkninger

• Etter økt arbeidsledighet

Finansiell sårbarhet blant enslige u/barn

Bruttoinntekt

Belånings-grad

(Lånebeløp/Brutto

inntekt)

ØM ved syssel-setting

ØM etter arbeids-ledighet

ØM etter arb.ledighet og avdrags-utsettelser

ØM etter arb.ledighet,

avdrags-utsettelser og

rentekutt

350000 4,2 41 519 -29 935 19 454 40 633

400000 4,6 51 520 -30 142 31 144 57 424

450000 4,8 61 521 -30 349 42 834 74 215

500000 5,0 71 242 -29 936 54 809 91 149

550000 5,1 79 840 -43 916 51 059 91 785

600000 5,2 88 439 -62 917 42 287 87 398

Finansiell sårbarhet blant enslige med ett barn

Bruttoinntekt

Belånings-grad(Lånebeløp/Bruttoinnt.)

ØM ved syssel-setting

ØM etter arbeids-ledighet

ØM etter arb.ledighet og avdrags-utsettelser

ØM etter arb.ledighet,

avdrags- utsettelser og

rentekutt

350 000 2,9 29 019 -39 598 -5 079 9 723

400 000 3,5 39 020 -39 805 6 611 26 514

450 000 3,9 49 020 -40 012 18 300 43 305

500 000 4,2 58 741 -39 600 30 276 60 239

550 000 4,3 67 340 -53 579 26 526 60 875

600 000 4,5 75 939 -72 580 17 753 56 489

Finansiell sårbarhet og husholdssammensetning  Kompensasjonsgrader for arbeidsledighetstrygd

Enslig Par - 50/50 1 arbeidsledig

Par - 75/251 arbeidsledig

Par - 50/50 Begge arbeidsledige

450 0000,624 0,812 0,718 0,624

550 0000,580 0,812 0,718 0,624

650 0000,491 0,812 0,718 0,624

750 0000,426 0,812 0,676 0,624

810 0000,394 0,812 0,644 0,624

Bostøtten som sikkerhetsnett

• Den boligsosiale ordningen som omfatter flest

• Lite velegnet ved midlertidige inntektssvingninger– Inntekt må reduseres med minst 10 %– Anslått årsinntekt < inntektsgrense + 50 000 kr– Følger kalenderåret, ikke periode med inntektsbortfall

Ant. pers Én voksen To voksne - begge blir arbeidsledige To voksne - Hovedforsørger blir arbeidsledigOslo   100 - 0 50-50 1/3 - 2/3 20 - 80 50-50 1/3 - 2/3 20 - 80

1 3402 380 390 390 390 420 300 320 3503 420 420 420 420 420 320 350 3804 460 460 460 460 460 350 380 4105 500 500 500 500 500 390 420 4506 1000 1000 530 530 530 410 440 470

Kommunegruppe 21 3302 370 370 370 370 420 290 310 3303 400 410 410 410 420 310 340 3704 440 450 450 450 450 340 370 4005 480 490 490 490 490 370 400 4306 1000 1000 520 520 520 400 430 460

Kommunegruppe 31 3302 360 370 370 370 420 280 300 3303 390 400 400 400 420 310 330 3604 430 440 440 440 440 340 360 3905 470 480 480 480 480 370 400 4306 500 510 510 510 510 390 420 450

Kommunegruppe 41 3102 340 350 350 350 420 260 290 3103 370 380 380 380 420 290 320 3404 410 420 420 420 420 320 350 3705 450 450 450 450 450 350 380 4106 470 480 480 480 480 370 400 430

Takk for oss!

kim.astrup@nibr.no

kristin.aarland@nova.hioa.no