Obligatorisk oppgave 2:

Vurdere nettsider/steder tilundervisningsformål

AvHildegunn HolmbakkenEva Lisa Ørvik

Høyskolen i Vestfold1. februar 2004

1

Forord & Innledning

På veien til skolen endag, hørte vi på P4 omet nytt nettsted.

Nettstedet var utviklet for åbedre og lette grammatikk-forståelsen. Opprinnelig erdette programmet utviklet iDanmark (VISL), og er til-gjengelig på 22 språk.

Prosjektet på norsk side, erigangsatt av professorJanne Bondi Johannesen ogspråkingeniør Kristin Hagen,tekstlaboratoriet, UiO.

Vi fattet interesse for dettenettstedet, nettopp fordimange barn og unge slitermed grammatikkforståelse,og fordi vi selv har gjort det

og gjør det. Vi tar norsk (30stp) på HiT, så dette er i høy-este grad relevant for oss påflere måter.

Resultatene etter bruk avprogrammet, ved flere sko-ler, var oppsiktsvekkende.Det viste seg at det faktiskvar opptil 30% bedre gram-matikkforståelse. (vedlegg 1)

GREI er utviklet av tekstlabved UiO, med støtte fraLæringssenteret, og er lagetpå grunnlag av VISL, som eret prosjekt ved syddanskuniversitet i Danmark. Deter viktig for VISL at alle -uansett språk - kan gå innpå en hvilken som helst

VISL-side for å spille spilleller bygge trær på ett avord. Derfor er de fleste lede-tekster på engelsk.

GREI/VISL er spesielt tilpas-set elever fra 5. klasse påbarnetrinnet og til og med 3.klasse på videregående.

VISL er tilgjengelig på 22språk. Ledetekstene på inn-gangssidene og på de flesteav spillene er derfor engelsk,og den grammatiske termi-nologien er felles. Deler avprogrammene er oversatt -blant annet i trebyggingenog Paintbox. Prosjekt-gruppen sier at når det gjel-der elevene, ser det fra for-

søk ut til at de har få proble-mer med å forholde seg tilengelsken, sannsynligvisfordi de fleste er vant til åspille dataspill på engelsk.

Da vi kontaktet tekstlabora-toriet ved Universitetet iOslo, fikk vi mye og godinformasjon, bl.a. lenker tilreferater fra arbeidet medGREI prosjektet, og mulighettil å ringe direkte for utfyl-lende informasjon.(http://www.hf.uio.no/tekstlab/prosjekter/GREI.htm)

Forord & innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1

Innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 2

Hva inneholder GREI? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 3

Etableringsbildet og metafor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 5

Brukergrensesnitt og nøkkelskjerm . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 6

Marked, dilaogisitet, hypertekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 7

Hva er pedagogisk programvare? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 8

Andre evalueringspunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 9

Tilpasningsmuligheter & MI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 11

MI og læringsstiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 12

Skriftlig dokumentasjon og deltagere . . . . . . . . . . . . . .s. 14

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 15

Vedlegg

Innholdsfortegnelse

2

VISL er et dansk prosjektsom hittil har laget gram-matikkspill og andre gram-matikkaktiviteter for 22språk.

Gjennom GREI-prosjektethar tekstlaboratoriet utvik-let de norske sidene hosVISL ved å finne frem til oganalysere et stort antall fer-diganalyserte setninger forbokmål og nynorsk.

Setningene brukes til analy-ser og spill. GREI prosjektethar også laget norske lede-tekster og kommentarer påVISL. GREI sidene er dessu-ten utviklet slik at VISLsidene får en norsk inn-gangsport med norsk bru-kerveiledning.

I GREI prosjektet har tekst-laboratoriet samarbeidetmed tre lærere og deresklasser i 2003:

adjunkt Anne Marie Heiaasved Tåsen Barneskole

adjunkt Ellinor Sevaldsonved NordbergUngdomsskole

lektor Karl-Eirik Kvalved Fagerborg v.g. skole

Alle har deltatt i diskusjonerog møter. Dessuten hartekstlaboratoriet og lærerebesøkt VISL prosjektet iOdense. Lærerne har ogsåbrukt de norske VISL sidenei sine klasser.

GREI består av flere forskjel-lige spill og vanskelighets-grader.

Det er spill med ordklasser ,setningsanalyser og set-ningsanalyse med trær.

Ordklassespillene

Paintbox Game(malerskrinet)

Mal substantiver, verb ogandre ord med fargene imalerskrinet.Målet med spillet er å far-gelegge alle ordene i set-ningen med riktig farge.Hver ordklasse har sin egenfarge.

Shooting Gallery(skytespillet)

skyt ned substantiver, verbog andre ord som farer overskjermen.I shooting Gallery kan duvelge om du vil spille medalle ordklassene, eller om dubare vil ha noen. Du kanf.eks. velge å bare «skyte»substantiv og verb, ellerbare de store ordklassene,dvs. substantiver, verb,adjektiver og adverb. Ellerbare de små ordklassene,dvs konjunksjoner, prono-men, preposisjoner og arti-kler.

Word Fall(ord fall)

Få substantiver, verb ogandre ord til å falle ned i rik-tig felt i dette tetrislig-nende spillet.En setning kommer oppøverst på skjermen. Ett ogett ord begynner å fallenedover mot bunnen avskjermen. Din oppgave er åsørge for at ordene som fal-ler lander i rett ordklasse.

Labyrinth(labyrinten)

Kom deg gjennom labyrin-ten, forbi de riktige ordklas-sene uten å bli spist opp avspøkelset. En setning kom-mer frem på toppen avskjermen. Din oppgave er åstyre pelsballen gjennomlabyrinten slik at den trefferden riktige ordklassen.Pelsballen blir forfulgt av etspøkelse! Hvis pelsballenblir innhentet av spøkelsetmister du et liv.

Hva inneholder GREI?

3

Førstesiden til GREI, Norsk versjon

Førstesiden til VISL, på 22 språk

Setningsanalysespill

Syntris- få setningsledd til å fallepå plass i dette tetrislig-nende spillet.Syntris er et funksjonsspill,det vil si et spill der duarbeider med setningsledd.Spillet minner om Tetris.Datamaskinen velger ensetning, og deler denne oppi sine rette setningsledd. Såkommer en boks ned frahimmelen. Denne bokseninneholder fire funksjonska-tegorier. Din oppgave er åflytte boksen og omrokkerefunksjonskategoriene, slikat det passer til et av desetningsleddene under.

Space Resque(redningsaksjon i rommet)- redd ord og setningsleddfra skumle romvesener.En setning kommer oppøverst på skjermen. Hvertav disse ordene i setningen,voktes av en slem blekk-sprut. Målet med spillet erå frigjøre de ulike setnings-leddene og gi dem navn.Dette er et spill i tre stadier.

Setningsanalyse medtrær

Hovedspråket på VISL, mennår du klikker deg inn påtreanalysesiden, vil alle for-andringer og menyer værepå norsk. Din oppgave er åplassere ordklasser og set-ningsledd på riktig sted itreet på så kort tid sommulig.

TerminologiquizEr nyttig til å øve inn VISLforkortelsene. I match formskan du f.eks koble sammenVISL forkortelsene med deriktige ordklassene. Du kanogså velge å koble forkor-telsene eller navnet på ord-klassen sammen med denfargen som er assosiertmed hver ordklasse (sepaintbox paletten).Forkortelsene eller navnetpå ordklassene kan ogsåkobles sammen med engel-ske begreper (f.eks. tverrfag-lig). Tilsvarende Quiz finnesfor setningsleddene. Detteheter Match Functions.

Vi har valgt å se nærmerepå spillene:

Shooting Gallery og SpaceResque. Begge spillene skalvi teste ut i praksis på eleverpå 7. trinnet ved LangesundBarneskole.

Egne erfaringer, og en liten«lodding av interessen»,viser at dette er gøy!

Tar litt tid å sette seg inn i,og det er helt nødvendig ålese veiledningen på for-hånd, og ha printet ut deengelske, grammatiske for-kortelsene på forhånd.

...fortsetter

4

QUIZ

Space Resque

5

Etableringsbildet og metafor(http://www.tekstlab.uio.no/GREI-portal.htm)

Førsteinntrykket er ryddig,oversiktlig, lastes raskt opp -men lite barnevennlig.

JAVADu må ha JAVA for å få åpnetspillene. Vi forsøkte sidenepå flere forskjellige maski-ner, både PC og Mac. På enav maskinene fungerte ikkenoen av spillene. Det visteseg at denne ikke haddeinstallert JAVA. Vi fikk der-imot ikke noen melding omat dette manglet, så det blederfor ren gjetning fra vårside - om at det kunne væredette.

Hvordan laste ned JAVA?Vi søkte på Google. Fantfrem til SUN sin hjemmesi-de (www.java.sun.com), oglastet og installerte rasktJAVA. Etter dette var det bareå starte spillene, utenomstart.

Det er et stort minus at detikke kom opp melding omdette, eller lå en info på for-siden, brukerveiledning e.l.Burde kanskje vært info omtekniske spesifikasjonereller krav. Burde stå alleredepå startsiden til GREI ogVISL.

Spesielt med tanke pågamle PC´er som står rundtpå norske skoler. Maskinersom mangler det meste, ogstadig blir formatert osv.

Som lærer/elev ville jegtenkt at min gamle maskinikke kunne brukes tilVISL/GREI, uten å prøve noevidere. Vi forsøkte oss videre,fordi den PC´en vi forsøktevar helt ny.

Absolutt et tips som børtaes til etterretning.

Står ikke i forhold til hvormorsomme spillene egent-lig er.

Det står bl.a.:«Grammatikk er gøy! Klikkdeg inn på et av spillene,eller forsøk å bygge et set-ningsanalysetre.»

For barn og ungdom erdette lite inspirerende tekstpå forsiden, og innbyr ikke tillekende barn. Når du førstkommer inn på selve spil-lene, har disse en helt annenlay-out som er ganske mor-som. Det virker som det erlagt mye ressurser i det nor-ske GREI prosjektet, og viskulle ønsket oss en noe mer

innbydende og spennendeinngangsportal.

For lærere og andre voksneer forsiden ryddig og over-siktlig, men for hvert spill duvelger kommer et nytt vinduopp, og dette må du lukkefor å komme tilbake til dennorske hovedmenyen (GREI).Dette fordi når du velgerspill, kommer du rett inn iVISL, som også har en annenutforming enn GREI sidene.

Etableringsbildet til GREI, med meny påvenstre side

TIPS til lærerne er en side med kortfattet info omspillene. MÅ leses først!

I GREI har vi alltid hoveme-nyen på venstre side. Det eren fordel, og gjør det lettereå orientere seg.

Det som er forvirrende er ati enkelte spill er du plutseliger i VISL verden, uten de nor-ske ledetekstene (bl.a.Shooting Gallery).

Enkelte av spillene «popper»opp med egne vinduer, somlegger seg oppå den sidendu er på. Dette gjør at duikke kan velge «Tilbake-knappen», men må lukkevinduet. Dette betyr også, atselv om VISL har de kjenteWindows gardinene øversttil venstre, er disse util-gjengelig når du er inne ispillet. Du må altså velge ålukke spill vinduet eller klik-ke på bakgrunnen, slik atspillet legger seg bak. Viskulle ønske at du var påsamme nivå hele tiden.

Dette gir oss en følelse av åikke ha full kontroll overvinduene som «popper»opp.

I spille «Paintbox», åpner detseg derimot ikke noe nyttvindu, og du har hele tidenhovedmenyen til GREI på

venstre side av skjermen.

Space ResqueI spillet Space Resque er deten stor fordel at du kanbruke så lang tid som dubare ønsker. Du kan tenkedeg om, slå opp i et opp-slagsverk om ønskelig, ogintet skjer før du trykker på«send» knappen. Dette eren stor fordel, og etter vårmening en god arena forlæring.

I dette spillet har du rulle-gardinmeny på venstre sidesom vi kjenner fra Windows,med «Start game», «Stopgame» og «Quit».

Shooting GalleryDette er et mer action spill,som sannsynligvis vil appel-lere til veldig mange. Dettekan du starte å spille utenforegående kjennskap tilspillet. Her skjer ting fort, ogdu får liten tid til å tenkedeg om. Du skal «skyte» nedf.eks. verb, adjektiv e.l. Du måimidlertid være rask, før set-ningene forsvinner ut avskjermen. Dette passer fordeg som tenker kjapt, og errask med å skyte. Etter hvertkommer flere og flere set-ninger samtidig og litt ras-

kere for hver gang. Fordelener at du lærer svært raskthva du skal finne. Selv ombeskrivelsene her er på eng-elsk, lærer du det raskt. Deter en stor fordel å printe utsiden med forkortelser først.F.eks. kalles subjekt for«Nouns» osv. Dette tror ikkevi er noe stort problem, ogspillene kan med stor fordelbrukes tverrfaglig, f.eks.norsk/engelsk. Jeg tror ele-vene vil lære mye engelskmed disse spillene.

Et stort pluss, er at du spilleronline, og mulighet til ålegge inn navn og land. Etterspilleomgangen ruller ran-geringslisten over skjermen,og du kan se dine poeng ogplassering i forhold til f.eks.Mike fra England, og Mettefra Danmark. Dette gjelderkun dersom du lar spilletvelge vanskelighetsgrad fordeg. Velger du dette selv,kommer du ikke på plasse-ringslisten.

Konklusjon:Greit brukergrensesnitt.Varierende grad av kontrollover skjermbildet ditt.Forvirrende at du plutseliger i VISL sin verden. Her stårdet bl.a. VISL bokmål somvalg, men dette er ikke GREI,så det tok faktisk litt tid førvi forstod forskjellen. Vi ervel ikke helt sikre på GREI sinplass i forhold til VISL bok-mål.

Det tar litt tid å sette seg inni de forskjellige spillene, oghvordan strukturen er. Viopplever vel egentlig at VISLhar en struktur som er let-tere å orientere seg i, oghadde ønsket oss at GREIhadde samme layout oginngangsportal som VISL.

Vår egen grammatikk kunn-skap er ikke av den beste, såfor oss er spillene kjempe-nyttige, og vi har lært mye.

Gleder oss til å teste det ut ipraksis på 7. trinnet.

Brukergrensesnitt og nøkkelskjerm

6

I Space Resque, har du QUIT og Start Game i rulle-gardinmenyen øverst til venstre. Disse valgene har du ialle spillene - veldig bra!

I Paintbox, har du vanlig rullegardinvindu som vi kjen-ner fra Windows.

forsvant mindre liten

Bøying!

Til en viss grad kan det kalleset godt marked. Vi savnerimidlertid veldig en «MENY»knapp, inne i spillene, sombringer oss tilbake til hove-menyen.

Utover dette, kan du frittbevege deg fra spill til spillog på tvers av vanskelighets-grader. det tar likevel noe tidfør du fullt ut klarer å orien-tere deg om hvor du er når,og hvordan du kommer til-bake til hovedmenyen. Dettegjelder spesielt om du vel-ger inngangsportalen tilGREI.

Dialogisitet, hypertekstBåde VISL og GREI innehol-der utstrakt bruk av hyper-tekst og trykkfølsommepunkter. «Dialogen» mellomnettstedet og deg, er styrtav deg, og du kan selv frittvelge om du vil avbryte ognår du vil avbryte.

Du har mange valgmulighe-ter med hensyn til vanske-lighetsgrad, og dette gjør atnettstedet kan brukes i flerealdersgrupper, og med stor,individuell spredning i kunn-skapsnivå. Det er imidlertiden forutsetning t du på for-

hånd har satt deg inn i hva«kodene» for vanskelighets-grad betyr. For de minsteeleven, vil det være nødven-dig å få hjelp til dette, bl.a.med å finne de, og å få prin-tet ut siden.

F.eks. dersom elven jobberspesielt med adjektiv idenne perioden, kan duvelge at spillet bare skalspørre om adjektiv. Ellerverb og subjekt sammen. Dukan la være å velge noe, ogda velger spillet for deg fraalle ordklasser. Dersom dular spillet velge for deg, fårdu også måle deg medandre som er på nettet ogspiller samtidig.

Sett fra lærerens perspektivI klasserommet er det lære-ren som har den overordne-de kontrollen og oversikt.Denne kontrollen er imidler-tid ikke tilstede ved bruk avpedagogisk programvare.

I praksis vil dette si, at lære-ren overlater ansvaret foropplæringen, til de somutvikler programmet. Sidenlærerne er voksne, og ikke ervokst opp data på sammemåte som elevene, kan detav til å se ut som lærere er

litt ukritiske i sitt valg avpedagogisk programvare.Regner med at det er «bra»,uten å ha den nødvendigekompetansen og innsiktenfor å vurdere kritisk. (Cookm.fl -Interaktive barn i klas-serommet, s. 94 -97)

Lærere vet mye mer omundervisning enn utviklingav pedagogisk programvare,og lærere er også kjent medden enkelte elevs læringsbe-hov, og læringsstil som erhensiktsmessig (Gardner,Thomas - MI).

Vi skulle ønske større fokuspå en grundig opplæring iprogrammene i Office pak-ken (word, excel, powerpoint). Dette er programvaresom mange voksne ikkebehersker fullt ut, og somelevene vil ha utrolig stornytte av, i studiesammen-heng og senere jobb.

Barn er ofte svært dyktigemed spill, men kjenner sjel-den til alle mulighetene iword. Word er et programmed mange, gode mulighe-ter der annen pedagogiskprogramvare mangler -enten av økonomiske årsa-ker eller mangel på internett

tilgang. Det er en kjenns-gjerning at skolene slitermed dårlig økonomi, og der-for ikke kan velge blant dedyreste, og kanskje besteprogrammene.

I så måte er Word med sinefunksjoner, f.eks. lyd (krevermikrofon), et meget nyttigverktøy. Dette krever litt for-arbeid av læreren,men erfullt ut en god løsning forlæring, spesielt ved stave-problemer. (A.V. Karlsen -HiVe 2004).

Å lære å bruke word på enhensiktsmessig måte, bli kri-tisk til lay out, lesbarhet ogbruk av luft vil være nyttigeerfaringer som kan gjøreelevene bevisste i forholdhva som ser bra ut og hvasom er lett å lese.

Med tanke på senere skri-ving av stil, særoppgave,prosjekt osv er dette nyttig.Ikke minst å plassere bilderog objekter i word - som kanvære en prøvelse, om du ikkekjenner til «tekstflyt».

Marked, dialogisitet, hypertekst

7

Ikke lett å finne det helt riktige programmet, wwwjungelen!

Multibasemateriell..enkelte av oss er taktile, og må ta på ting.

Med pedagogisk program-vare menes programvaresom er utviklet med denhensikt å støtte undervis-ningen innen et fag elleremne.

I så måte kan også Word kal-les pedagogisk program-vare, selv om det strengt tattikke er i kategorien...?

Datamaskin og pedagogiskprogramvare kan være etgodt hjelpemiddel, men kuni tillegg til ordinær klasse-romsundervisning. Det erviktig, synes vi, å værebevisst på at arbeidet foranen skjerm ikke bare er av detgode. Det er tildels usosialtog statisk, dessuten mistereleven den sosiale delensom er i en gruppe/klasse.

Som nevnt i kompendiet(A.V. Karlsen), er de enkeltepedagogiske programmenesom er utviklet frem til idag,like i sin ulikhet - nemlig athver og en har et helt for-skjellig brukergrensesnitt.Dessuten er de ofte sværtbegrenset til et fag ellerklassetrinn. Det er veldig tid-krevende å sette seg inn inye programmer, finne ut avmenyer, nivåer osv for hvert

enkelt spill. Dessuten er ikkeressursen «TID» ubegrenset.

Hva med GREI? Er det bra?Ja, totalt sett er det megetbra. En meget stor fordelmed GREI/VISL er at det pas-ser utmerket fra 5. klasse oghelt opp til 3. klasse v.g..Dette i seg selv, gjør at dukan bli rimelig god, og blilommekjent med menyerosv. Det er svært få spill somhar en slik bredde, at du kanbruke de hensiktsmessig oglære av de i så mange år.

Dessuten er GREI/VISL sværtegnet til å bruke tverrfaglig(f.eks. norsk/engelsk). Enannen helt unik mulighet, erdette at det er tilgjengeligpå 22 språk, og det vil væretil stor hjelp for barn somkommer fra andre land.

Interaksjon barn-datama-skin er god, og vi tenker atselv om det tar litt tid for osså komme inn i menyer osv,virker det som om eleveneforstod dette utrolig raskt.

LærertilpasningTilpasning er mulig ved atspillene er så forskjellige oghar forskjellig vanskelig-hetsgrad. Her er det spill

som går på bare selve ord-klassene, der eleven baretrenger kunnskap om de for-skjellige ordklasser og så erdet spill som krever at ele-ven kan setningsanalyse.

F. eks i spillet der eleven skalbygge trær med setnings-analyse. Elever på forskjelli-ge nivåer vil i disse spillenefå utfordringer på sitt nivå.

På alle spillene er det ogsåmulig å velge vanskeligs-grad mellom beginner, inter-mediate og expert. Dettegjør det lettere å øke nivåetsitt etter hvert. En minusmed å velge vanskeligsgrader at da får IKKE eleven skre-vet inn resultatet sitt på lis-ten etterpå. Og dette er noede fleste elever er opptatt av,nemlig å konkurrere, ellermåle seg.

Programmet er lukket, detvil si det er ikke muligheterfor å legge inn egneendringer (editor), men pro-grammet i seg selv er såvariert at vi ser ikke på dettesom noen minus. Her er detnok av valg i setninger, langeog korte, vanskelige og lette- og helt konkrete valg påordklasser.

Programmet er oversatt tilbåde Norsk og Nynorsk, ogdette er et stort pluss. Detgjør at det kan brukes i for-bindelse med nynorsklæringi norsktimene. Det er også etstort pluss at programmetogså kan brukes på engelskeller andre språk, dette kanstyrke språkkunnskapene ogforståelsen i flere fag. Detteer også et pluss for de frem-medspråklige elevene, somda kan lære seg spillet påsitt eget språk først og etterhvert gå over til den norskeversjonen.

Spesielle tilpasningerI forhold til lese og skrive ogfunksjonshemming er detteikke tatt hensyn til i pro-grammet. Det er litt synd,for det kunne vært et utmer-ket hjelpemiddel.

Hva er pedagogisk programvare?

8Pedagogisk??barn tolker mat

Faglig korrekthetProgrammet virker å værefaglig korrekt og godtgjennomtenkt. Dessutenviser referater og logg fragruppen som har utvikletGREI, at de har værtgjennom en lang og utdy-pende fase før GREI ble pre-sentert.

Sosiale forhold. Vil pro-gramvaren bidra til å skapestørre forskjeller mellomelevene? Vil den for noenskape nye lærevansker?Programmet ser ikke ut til åskape forskjeller mellom ele-vene, da det er flere vanske-ligsgrader å velge på. Mendet kan skape konkurranseelevene imellom med liste-plasseringen. Personlig trorvi dette kan være sunt.Dessuten plasseres du pålisten i «konkurranse» sam-men med barn fra andreland.

Mht lærevansker blir detbåde ja og nei. Enkelte avspillene er ganske raske, ogdette kan skape proble-mer/forskjeller for dyslekti-kere. Andre spille igjen er detmulig å styre tempoet selv,og her vil det ikke ha noenbetydning, og heller ikke

være med på å skape for-skjeller.

H o l d n i n g e r / v e r d i e r .Formidler programvarenbestemte holdninger – sosi-ale, kulturelle?Vi kan ikke se at program-met gjør det. Spesielt sidendet er tilrettelagt for 22språk,oppleves det som nøy-tralt både sosialt og kultur-elt.

MålgruppeMålgruppen er fra 5. klasse igrunnskole og til 3. klasse ivideregående skole. Alle ele-ver i dette området, vil habåde nytte og glede, og vitror - stor utvikling i faget.

TemaTema er norsk grammatikk(GREI) og lek med ord og set-ninger.Tverrfaglig, eller på etannet språk, om du er frem-medspråklig. (VISL)

Bruk av tekst, fonter, luft,lesbarhet – fargerDe norske sidene har godeog enkle fonter å lese, tek-sten kan være litt vanskeligå forstå for en i de lavereklassene i skolen, med ord-klasser , substantiv osv. I "Slikspiller du" er teksten for

liten og komprimert, slik aten ikke får lyst til å sette seginn i reglene. Her kunne detvært mer luft og bilder inn-imellom. Spillene, som er desamme som i den engelskeversjonen, er flotte og inne-holder fine farger. Enkelte avspilene er nok litt i enklestelaget utseendemessig. Denorske sidene er litt kjedeli-ge.

NedlastningstidPå min maskin hjemmekommer bildet opp med engang jeg taster, men på sko-len tok det litt lenger tid.Dette kommer nok av opp-koblingen og trafikken pånettet å gjøre.

Bruk av grafikkGrafikken er litt for enkel pånoen av spillene, og startsi-den er lite spennende forbarn. Den innbyr ikke til lekog moro. For det er dette vir-kelig, men det skjønner enikke før en er kommet inn oggodt i gang!

Bruk av lenker. For mange?Det er så altfor mange. Somnår en taster "Spill" da måen først på den engelske ver-sjonen og så taste og ellerplay. Her kan en velge van-

skelighetsgrad og det ergreit, men det kunne kan-skje vært løst på en annenmåte, slik at en ikke må viade engelske sidene.

Andre evalueringspunkter

9

Hva skulle vi lete etter?vi forsøkte å tenke hva barn ville legge merke til, og hva som villevære viktig for læreren.

Er det en hovedside/forsi-de? Er det lett eller vanske-lig å manøvrere tilbake tildenne?Hovedsiden er kjedelig oglite innbydende for et barn.Det mangler fantasier ogfarger som inspirerer barnatil lek og moro.

Den norske hovedsiden erforskjellig fra den originaleog det er litt forvirrende. Deter lett å tro at det er etannet spill hvis en roter segborti den originale hovedsi-den. Denne får en også til åtro det har noe med geogra-fi å gjøre og det er misvi-sende.

Det kan være lett å rote segbort fra hovedmenyen somstår på den norske hovedsi-den, fordi en må via det eng-elske spillet for å komme tilselve spillet en har valgt. Forå komme tilbake må enlukke bildet til selve spillet,og så den engelske siden forå komme tilbake til den nor-ske versjonen. Det er da deter lett å rote seg bort. Enannen ting er når en velgeret spill kommer det somregel opp i lite format og enmå selv gjøre det større.Dette er et minus.

Er det øvingsoppgaver tilelevene?Ja, definitivt. Dessutenmulig å tilpasse svært indi-viduelt.

Orginalitet/kreativitet?Med et så flott program,med mange supre spill,burde kreativiteten kommetmer til syne før du kommerinn i selve spillet.

Estetisk inntrykk?Ryddig og relativt oversikt-lig. Lite bruk av «effekter».Dette kan være bra, mensærlig inngangsportalenkunne vært mer spennendeuten å miste sitt estetiskeog ryddige uttrykk.

Er det noen pedagogiskeinnslag?Ja, på flere områder. Ikkeminst er det tilrettelagt foret godt læringsmiljø.Vygotsky er sterkt tilstedemed sin proksimale sone. Ogdet flotte med det, er atbarna utvider den selv, avnysgjerrighet, og oppriktigbarnslig entusiasme!

Kilder og opphavsretthttp://skolenettet.ls.no/etikk_jus/

Programmet GREI er somnevnt basert på VISL utvikletved det syddanske univer-sitet.

evalueringspunkter forts....

10Det enkleste er ofte det beste...ikke overlat alt til en «god» programvare. Data er et verktøy, men enusosial kasse, laget av hard, hard plast....

Brøk i praksisMye lar seg løse med enkle midler!

Programmet i seg selv, haringen tilpasningsmulighe-ter, dvs. mulighet for redige-ring. Likevel oppfattes pro-grammet som meget fleksi-bilitet, i og med at vanskelig-hetsgradene lett kan endres.Det vanskeligste er faktisk åsette seg inn i hvordan sys-temet for koder/vanskelig-hetsgrader fungerer.

MI & ulike læringsstilerEn spennende refleksjonover et nytt tema, er Mange

Intelligenser.

Ved Langesund Barneskolehvor flere av oss hadde sinførste praksis, har de net-topp for skoleåret 2002/03har fokus på MI, og hvorlærere er inne og jobberaktivt med dette - i klassene,seg imellom og i tverrfagligeprosjekt. Videre fikk vi væremed på en dag sammenmed Gerd SøndenåFredheim fra Haugesund, enforedragsholder med godeog svært positive refleksjo-ner om læringsstiler sompasser for hver enkelt av oss.

Vi har sett litt på viktighetenav å kartlegge den enkelteelev. Etterhvert blir vi kjentogså.Vi tenker, at for elevene

er det sannsynligvis sværtnyttig å ha forskjelligelærere. Forskjellige mennes-ker ser forskjellige ting - hosforskjellige mennesker. Vihar lest; og funnet stoffetsvært interessant; i boken«Mange Intelligenser», og«Jeg intelligent? JA». Vi erglad for at vi kom over net-topp dette stoffet, og vi erenda mer glad for å se at deter fokus på det i norske sko-ler. Danmark har kommetlangt på dette området,men så er da heller ikke dan-skene så rigide som vi er.

En annen digresjon, og somvi alle bør tenke litt på. Vileser artikler om at norskeelever både er dårlige lesereog spesielt innen realfageneer vi langt nede på skalaen -sett i europeisk sammen-heng. En nylig leseundersø-kelse blandt 2. og 3. klassing-er, viser at leseferdigheteneikke ligger på ønsket nivå.Javel, tenker vi - hvorfor det?Da 6 års- reformen ble intro-dusert, var dette helt nyttfor mange av oss, selv omdette har vært praktisert imange land - lenge. Detsom skjedde rundt 6 -årsreformen, var bl.a. at førsko-len forsvant. Den er ikke

lenger en aktiv del av barne-hagehverdagen for 5- og 6-åringene. Riktignok er det iflere barnehager avsatt 2timer én dag i uken til leseog regneforberedelser. Barnhar en medfødt lære- og vir-ketrang. Barn har også etnaturlig og uanstrengt for-hold til tall/telling og ord.Alle barn elsker å bli lest for -og selv å bla i bøker/blader.Vi kan med fordel introdu-sere, i enda større grad ennnå, lese/regning for mindrebarn - i frivillig modus selv-sagt.

Så kan vi spørre oss om hvor-for barnehagen administre-res av Barne- og Familie-departementet og ikkeUtdannings- og Forsknings-departementet, siden før-skolelærere og allmennlæ-rere utdannes ved desamme skolene - og atbegge deler har en læreplan.Rammeplanen for barneha-ger er jo forholdsvis ny, menbør muligens i enda størregrad integrere skoleforbere-delser. OECD peker i rappor-ten «early childhood educa-tion care» på at norske bar-nehager har den lavestepedagogikktettheten iNorden! Vi kan bare se for-

skjell fra Danmark ogSverige, hvor to av tre somarbeider i barnehager erpedagoger. I Norge er det enav tre.

Tankerekken vår går videretil MI og GREI, fordi detteprogrammet er virkelig slikat mange vil ha stor nytte avdet. Dette gjelder også de«flinke», som føler at mang-lende progresjon i skolen ervanskelig - og kjedelig. Herkan vi snakke om tilpassetopplæring, eller læring påelevens premisser - og detfine er at det foregår i enverden som for elevene erkjent (spill).

Vi skal likevel være klar overat det ikke vil passe for alleintelligensene. Er en elevtaktil, vil det sannsynligvisha større nytte av å jobbemed andre ting, som det ermulig å ta på.

Vi tenker også; som endigresjon; at hadde vi fåttlov til å lære norske, mattepå våre premisser, kunne vilært det godt, og kanskje tilog med likt det. Det er denstore forskjellen - å like det.

Tilpasningsmuligheter & MI

11

FØR...

ETTER!

Vil du ha det lyst ellermørkt? Liker du ha påmusikk når du jobber, ellerblir du stresset og irritabelav det?

Ubevisst omgir vi oss medfaktorer som «passer» oss,som gjør at vi føler oss merkomfortable. I en klasse-romssituasjon, er det oftelæreren som avgjør setting-en - sånn er det bare, eller..?

Har du tenkt på en ting, somlærer eller mamma eller kol-lega: Når du snakker, fratardu andre retten til å snakke.(fritt etter PetterKongsgården). Har du tenktpå det? Da er vi andre hen-vist til å høre på det du sier.Heftige saker. Men tross alt,noen må si noe, og et stedmå man være (Hildegunn).

Vi har endel utfordringen iforhold til generasjonene.Sett historisk på det, har detalltid vært store forskjeller,kalles gjerne generasjons-kløfter. I vår tid, er det likevelen vesentlig forskjell, og deter vår digitale verden. Det erikke lenger forbeholdt ossvoksne å formidle kunnskapog erfaringer. Barna har enverden å ta av, og å høste

god og dårlig informasjonfra. Vår egen erfaring kan ilite grad benyttes til åvidereformidle egen erfa-ring, som kan være til nytte.Dette er rett og slett ikkerelevant erfaring, fordi utvik-lingen går så raskt. Det vikan og bør bidra med, er åsile ut hva som er god ogikke så god informasjon.

Jeg er litt opptatt av at vioverlater ansvaret for hverog en av oss, i enda størregrad enn nå. Vi må ikkeunderbygge ansvaret, medat «det er ikke min skyld»,det er min barndom, det erden læreren, det er skolen,det er den jobben, det ermin ektefelle osv. Vi må taansvar for oss selv, og vi harselv ansvar for at vår egentilværelse blir så god sommulig - for deg. Med dettemener jeg også, det enestedu kan gjøre noe med - erdeg selv. La det andre være.

Legg forholdende til rettefor at settingen passer fordeg. Vi må også være åpnefor at vi lærer på forskjelligemåter, og at alle ikke lærerlike mye - men at det faktisker OK! Vi bør søke i størstmulig grad å være en autori-

tativ lærer, med fremtre-dende evner til å skape sam-spill og gode relasjoner ogsom tar hensyn til denenkeltes forutsetninger. Vimå også respektere at andrehar andre holdninger og ver-dier, og det blir svært viktigsett i forhold til vår rolle nårdet gjelder utvelgelse avinformasjon. «Info-filter».

En annen fin ting, jeg harlyst til å nevne, er dette medå være «tanke-trafikk-politi».Med det mener jeg: vi ser aten elev har en idé, en godtanke, et innspill. STOPP!Kjør den tanken, den var bra- full fart fremover på grøntlys. Hvis ikke, kan den bliborte, og med den alle degode lyse ideéne - som giross mangfold. Oppmuntre,og være litt tanke-politi. Værdet for deg selv også, nårdestruktive tanker kommer,og truer med å ta fra degmotet. (spesielt som stu-dent)

Skal kort gå inn på noen ele-menter fra Gerd SøndenåFredheim.

Sekvensiell læring - en tingom gangen• Først få detaljene, for

deretter å forstå helheten

• Planlegger sin tid, har daglige rutiner og huskelister

• Foretrekker et miljø med stillhet, sterk belysning og formell design

Holistisk læring - helheten først• Først helheten,

deretter detaljene

• Har en mer svevende tidsoppfatning, er spontant og blir lettstresset av huskelister.

• Foretrekker bakgrunnslyd, dempetbelysning og etuformelt innredetmiljø

MI & Læringsstiler(vi ser nærmere på hvem vi er)

12

Vi kan jo selv tenke oss hvor-dan det er å mulig å mottalæring, dersom forutsetning-ene er så langt ifra det som erriktig for deg!?

Det er selvfølgelig en utfor-dring at vårt vestlige skolesy-stem ofte er dårlig tilpassetsterkt holistiske elever. Et godteksempel på dette er barn somikke klarer å sitte stille. Må vriog ordne på kroppen heletiden, makter ikke en skoleti-me, klarer ikke å følge med...kanskje bare går sin vei...?

Erfaringer har vist at holistiskeelever roer seg mer, dersom defår holde på med noe samtidigsom de lærer. Eksempel pådette er gummiball, plastelinao.l. Her gjelder det som alltid -læreren må være den mestfleksible i dette tilfellet. Er detOK, og kan vi akseptere det??Det blir lærerens største utfor-dring, for å få dette inn i klas-serommet. Vi vet; fra forskning;at de tradisjonelle læringsme-todene; dvs. visuell og auditivlæring, ikke er spesielt effekti-ve.

Læring gjennom egen erfaringer utvilsomt den beste måten -sånn er det jo for oss også, ikkesant? Det er først når du reflek-terer at du høster kunnskap.(Alekssanderson, svensk. ped.)Alt er lett når du kan det, menverden må erfares - og det må

gies anledning til å prøve ogfeile og feile og feile....Boken «Intelligent jeg? JA!» avGeorg Ulvehøj, har vi lest medstor glede. Den er en vidunder-lig bok, og burde vært obligato-risk lesing for allmennlærere,og alle andre bedriftsledere iprivat og offentlig sektor. Oghvem som helst andre, foreldref.eks.

Boken vil nødvendigvis vekkeendel diskusjoner, fordi han erkritisk både til lærerutdan-ningen og gjennomføringen.Men fakta er at ved å brukeprinsippene i boken hans, harhans elever jobber frivillig ogmed glede, og gjennomsnitt-skarakterene ble forbedretmed 20-25%. Som han skriver iboken sin også, hvordan hjelpealle, og hvordan klare seg somlærer ved å lære individuelt.Han beskriver selv at han sav-net forskerteorier og realistiskeløsninger - på hvordan gjøredet rett og slett.

Her kommer vi inn på detessensielle. Ulvehøj erfarte atmange skoletrøtte elever valg-te teknologi.

Her kom også erfaringen medflg.: Hvordan kunne det ha segat unge mennesker som varflinke i f.eks. matematikk,kunne være ekstremt dårlige ispråk?? Begynnelsen til oppda-gelsen av at mennesker har

forskjellige sterke sider. Vi måfokusere på den enkeltes ster-ke sider.

Å ta en elev ut av klassen for åfå støtteundervisning, er ikkebare bra, men også et bevis foreleven og klassen at denne ele-ven holder ikke mål (i forholdtil hva...?), og er dummere ennalle andre (i forhold til hva..?) Erdet mulig å synke dypere...?Diskusjonen om nedleggelseav spesialskolene var en overiltting - har mange sider, ikkeminst muligheten til å få måleseg i et jevnbyrdig miljø.

Hva er IQ? Hva er EQ? Er begge deler like viktig? Hva betyr det at du er mate-matisk, logisk tenkende, teore-tisk menneske med en sosialintelligens langt undergjennomsnittet? Og hva gjørdet med deg? Og hvorfor i alledager måler vi dette?

Vi husker alle eksempelet fradagspressen nylig, om en morsom ble fratatt omsorgen forsine barn grunnet lav IQ.Behøver det nødvendigvis å sinoe om hennes egenskapersom mor? Hun kan, og er sann-synligvis, en formidler av andreverdier, men ikke nødvendigvisdårligere. Du er best for dittbarn, eller?

«Den aller største feilen skoleog foreldre gjør seg skyldig i, er

å undervurdere de unges intel-ligens og kapasitet! Barn i allealdre har et potensial som lig-ger langt over det voksne girdem kreditt for.»

Vil gjerne avslutte dette tema-et, med en sterk oppfordringom å lese boken - og flg. sitatfra boken, angivelig om en elevsom hadde «språkproblemer».

Carlsson var en liten tøffing isekstenårsalderen. Han haddeoppført seg dårlig i skolenskantine og måtte snakkes tilrette. Jeg sa til ham at «hvis dufortsetter å oppføre deg slik,har du snart mistet retten til åbenytte dette etablissemen-tet». han snudde seg til kame-ratene og spurte: «Hva faen sahan?» jeg svarte at: «om dufortsetter å oppføre deg somen gris, får du snart en spark iræva så du havner der ute.»Svaret var: «Aha!».

Det språket forstod han...

mer om MI

13

Skriftlig dokumentasjonVi har fått god hjelp fra del-tagere i prosjektgruppa tilGREI, og den skriftlige doku-mentasjonen har vært merenn tilfredsstillende til vårtbruk.

Det meste av stoffet, fant vipå nettet i tilknytning til vei-ledningene for hvert spill.

Videre fikk vi tilgang til refe-rater/logg fra prosjektarbei-det. .(http://www.hf.uio.no/tekstlab/prosjekter/GREI.htm)

Enkelte av disse sidene ervedlegg bakerst.

Prosjektdeltagere:

adjunkt Anne Marie Heiaas,Tåsen barneskole

adjunkt Ellinor Sevaldson,Nordberg Ungdomsskole

lektor Karl-Eirik Kval,Fagerborg v.g. skole

ekstern grammatikkonsulent:professor Helge Lødrup,ILF, UiO

Assistent:Cand.philol Janne Cecilievon Koss Torkildsen

Samarbeidspartnere:

VISL-prosjektet Syddanskuniversitet, Odense(John Dienhart, Eckhard Bickog Anette Wulff)

Skriftlig dokumentasjon og deltagere

Skriftlig dokumentasjon på sitt beste!

Armstrong, T. (2001): Mange

Intelligenser i klasseværelset,

Forlaget Adlandia, Danmark,

Evenshaug, O. og Hallen, D.(2001) Barne- ogUngdomspsykologi. Gyldendal,Oslo

KUF. (1996): Læreplanverket

for den den 10-årige grunnsko-

len. Nasjonalt læremiddelsen-

teret, Oslo

Ulvehøj, G. (2002): Jeg intelli-

gent? JA, Libretto Forlag,

Norge

Cook, D m.fl. (2003): IKT i

klasserommet, Gyldendal Norsk

Forlag, Norge,

«Foredrag av Gerd Søndenå

Fredheim»

«Foredrag av Petter

Kongsgården»

Prosjektsøknad

Tema om pedagogisk program-

vare av Asgjerd Vea Karlsen,

HiVe 2003/04.

http://www.hf.uio.no/tekstlab/

prosjekter/GREI-

soknad_laringss.htm

http://www.hf.uio.no/tekstlab/

prosjekter/GREI.htm

Litteraturliste -

17