Ny GIV - p¥bygging norsk

  • View
    224

  • Download
    4

Embed Size (px)

Text of Ny GIV - p¥bygging norsk

  • Ny GIV - pbygging norsk

    Egil Weider Hartberg, Hgskolen i Lillehammer

  • Avgjrende for lring og

    kompetanseutvikling i fag

    1. At eleven arbeider hardt og mye

    2. og fokuserer p det som er viktig i faget

    3. p en lrerik mte

  • Feedback is one of the most

    powerful influences on learning

    and achievement, but this impact

    can be either positive or negative

    (Hattie and Timperley, 2007)

  • 3.2: Formlet med vurdering

    Undervegsvurdering skal brukast som ein

    reiskap i lreprosessen, som grunnlag for

    tilpassa opplring og bidra til at eleven

    aukar kompetansen sin i faget

    Sluttvurdering (standpunkt og eksamen)

    skal gi informasjon om kompetansen til

    eleven ved avslutninga av opplringa i

    faget

    = VEKST

    = RETTFERDIGHET

  • Lringslabyrinten ML

  • Tre prinsippomrder

    Roller

    Tidspunkt Innhold

  • 3 ulike tidsspenn for faglig lring

    Det korte (enkeltkta: detaljer)

    Det mellomlange (noen uker: emner)

    Det lange (hele faglpet)

  • LK06 - hovedintensjon

    sette elever i stand til kunne mte og lse

    komplekse utfordringer og oppgaver i

    - videre utdanning

    - yrkesliv

    - samfunnsliv

    - p det personlige plan

    Hvilke utfordringer forberedte jeg mine elever p mte?

  • Hva er den aller viktigste

    kompetansen i faget norsk?

  • I engelsk er dette viktigst:

    kunne skrive

    kunne snakke (samhandling og produksjon)

    kunne forst (lese og lytte)

    Er dette viktig i norskfaget?

  • Muntlige tekster

    ml for opplringen er at elevene skal kunne

    gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding p

    andres muntlige presentasjoner

    vurdere egen muntlig utvikling

    bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og

    diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

    analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold,

    virkemidler og hensikt i muntlige sjangere

    presentere norskfaglige emner med evne til

    problematisere det framlagte stoffet

    sette sammen og framfre et avgrenset skjnnlitterrt

    program

  • Skriftlige tekster ml for opplringen er at elevene skal kunne

    lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original

    sprkdrakt og reflektere over sprk og innhold

    gjre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske sprkene og mellom norrnt

    og moderne norsk sprk

    lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som

    utgangspunkt for egen tekstproduksjon

    begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

    gjre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original

    beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

    beherske formverk og tekstbinding p bokml og nynorsk

    skrive essay, litterre tolkninger og andre resonnerende tekster p bokml og

    nynorsk med utgangspunkt i litterre tekster og norsk tekst- og sprkhistorie

    skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving p bokml og nynorsk

    skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon

    bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterre virkemidler i egen skjnnlitterr

    skriving p bokml og nynorsk

    beskrive utviklingen av egne tekster

    vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne pstander ved saklig

    argumentasjon

    bruke begrepsapparat fra retorikken for analysere og vurdere tekster i ulike

    sjangere

  • Sammensatte tekster

    ml for opplringen er at elevene skal kunne

    analysere og vurdere argumentasjon i og

    pvirkning fra tekster i aviser, p TV og Internett

    ved hjelp av begreper fra retorikken

    vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike

    medier

    sammenligne og vurdere tekster som overfres

    fra ett medium til et annet

    bruke ulike medier for tolke og presentere

    tekster fra ulike tider

  • Sprk og litteratur ml for opplringen er at elevenes skal kunne

    gjre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur

    fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til vrig europeisk

    kulturhistorie

    forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

    forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har pvirket hverandre de

    siste rhundrene

    drfte fellesskap og mangfold, kulturmter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt

    utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere

    drfte sider ved norsk sprkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv

    vurdere sprklige nyanser ved oversettelser fra andre sprk som eleven mestrer

    drfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra

    opplysningstiden via realismen til i dag

    gjre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel

    av 1800-tallet til i dag

    samtale om utviklingen av samisk kultur i lys av norsk sprk- og fornorskingspolitikk

    gjre rede for norsk sprkdebatt og sprkpolitikk fra 1830-rene til vr tid

    beskrive og sammenligne de nordiske lands sprksituasjon og sprkpolitikk

    gjre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig sprk og for srtrekk ved et utvalg norske

    talemlsvarianter

    bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, bde tradisjonelle og elektroniske,

    i egne arbeider

    gjennomfre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig,

    skriftlig eller sammensatt tekst med sprklig, litterrt eller annet norskfaglig emne

  • Lringskurver i mellomlangt og

    langt perspektiv

    Enkeltemner

    Ferdigheter/kompetanse

  • Underveisvurdering i emner

    Enkeltemner

    Ferdigheter/kompetanse

  • Underveisvurdering langt tidsspenn

    Enkeltemner

    Ferdigheter/kompetanse

  • Comfort zone

    Learning zone

    Panic zone

    Deliberate practice

    Source: Colvin, 2009

  • Lreren som dommer

    Enkeltemner

    Ferdigheter/kompetanse

  • Lreren som trener og dommer

    Enkeltemner

    Ferdigheter/kompetanse

  • Lreren som trener

    Enkeltemner

    Ferdigheter/kompetanse

    og dommer

  • Tre prinsippomrder

    Roller

    Tidspunkt Innhold

  • forklare elevene hvor de skal

    (s de skjnner det)

    Den strste forglemmelsen i skolen?

  • Mlformulering Hva er det tydeligste mlet for elevene?

    vite hvordan ulike forestillinger om det norske ble

    skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

    lre hvordan ulike forestillinger om det norske ble

    skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

    kunne forklare hvordan ulike forestillinger om det

    norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

    kunne drfte hvordan ulike forestillinger om det norske

    ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

    kjenne til hvordan ulike forestillinger om det norske ble

    skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

  • Kriterier / Kjennetegn p mloppnelse

    Skal hjelpe elevene med skjnne hvor

    de skal

    Deler opp ulne, kompliserte og

    sammensatte ml i konkrete strrelser

    Pass p:

    - Skal vre stttesystem, ikke ml i seg

    selv

    Eksempel: Sjangerkrav for leserbrev

  • Virkemidler for helhetsbalanse

    bruke modeller og eksempler p

    gode prestasjoner

    Dynamisk vurderingssystem

  • Ros og rd For fremme lring m vurderingen:

    Ha fokus p positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS)

    Ha fokus p hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RD)

    Ha fokus p videre lringsarbeid

  • Konkrete og gangbare skritt

    Vurderingen skal hjelpe til redusere gapet

    fram mot full mloppnelse.

    Gapet m mates!

  • Etter feedback skal eleven vite:

    1) Hvor skal jeg?

    2) Hvor er jeg?

    3) Hva er neste skritt?

    4) Hvordan skal jeg komme dit?

  • Tre prinsippomrder

    Roller/elevinvolvering

    Tidspunkt Innhold

  • Gjennomsiktighet

    - alle vet hva som vurderes, hvordan det

    skal vurderes og hvorfor det vurderes slik

  • Alltid

    egenvurdering?

  • En sannhet som man oppdager med

    sine egne yne, om den enn er

    ufullkommen, er verdt ti sannheter

    som man fr fra andre, for foruten

    ke ens erkjennelse, har den ogs

    kt ens evne til se

    Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og polfarer

  • Lykke til med

    elevene!

    egil.hartberg@hil.no

    www.hil.no/skole

    Mer om forholdet mellom underveis-

    vurdering og standpunktvurdering?

    http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Sporsmal-og-svar

    mailto:egil.hartberg@hil.nomailto:egil.hartberg@hil.nomailto:egil.hartberg@hil.nohttp://www.hil.no/skolehttp://www.hil.no/skolehttp://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Sporsmal-og-svar/http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Sporsmal-og-svar/http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Sporsmal-og-svar/http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Sporsmal-og-svar/http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/