NSS Magazine

Nemo Saltat Sobrius magazine 09-12-2011 Berlin 2011

1 | P a g e

NEMO SALTAT SOBRIUS Magazine

Berlin 2011

Det året det begynte


2 | P a g e

Innhold:

03 El Presidente s

18 Deltagervurderinger

28 Info om årsmøte Torsdag 22.des Kl. 18.30 DNB, Bragernes

04 Berlin 2010 Et reisebrev

27 Den nye reiselederen taler


3 | P a g e

Kjære ærede medlemmer! EM-tur og diverse hytteturer til Risør, Hemsedal, Geilo og Holmsbu har vært høydepunkter for oss alle. Noen har blitt mere satt enn andre, og noen har også valgt det uforståelige å flytte ut av Drammen by. Vi må derfor innrømme at det har blitt vanskeligere med årene (for en del av oss) å dra impulsivt på hyttetur f.eks. en fredag ettermiddag. Så fikk jeg et tips fra en arbeidskollega om årlig, planlagt guttetur, og det ga grunnlaget for en drøm om å samle alle kompisene til en årlig reise. Da kunne så mange som mulig i alle fall sette av en helg i året, hvor de kunne prioritere seg selv og kammeratene. Jeg allierte meg med et par engasjerte bankmenn, og vips var frøet for Nemo Saltat Sobrius sådd. Mail ble sent ut og responsen var overveldende. Årsmøte ble holdt og vedtekter ble etablert. Kammeratklubben Nemo Saltat Sobrius var et faktum. En stor takk til Lars Andre Eriksen og Thomas Ramcilovic for iherdig og hardt arbeid. Uten dere hadde ikke NSS blitt etablert.

Mvh reiseleder 2010

Berlin 2012: Siste helgen i oktober var det klart for den historiske første turen for NSS. Rekordantallet 17 stykker møtte forventningsfullt opp på Gardermoen. Reisekomitéen ved Lars Andre, Thomas og undertegnede hadde brukt mang en jobbtime på spikre et innholdsrikt og ambisiøst program. Et fyldig referat kan leses på de neste sidene, men et par rosende ord kan også nevnes her. Først og fremst vil jeg trekke fram samholdet og humøret i gruppen. 17 stykker på tur, alle holdt sammen og ikke en antydning til dårlig stemning. I tillegg har vi noen tapre sjeler som stikker seg frem (heder til rødt lag), slik at mimrehistoriene får en ekstra snert. Følte vi også fikk vist Berlin at Drammens fineste både kan være folkelige (bierbike) og finkulturelle (festmiddag). Da jeg ikke ble hørt under min tale under festmiddagen, vil jeg til slutt takke for alle de fine talene og den enorme responsen etter grunnleggingen av NSS. For en fantastisk ilddåp det ble, og det skal alle ha en stor ære av. Tusen takk! Da takker jeg for meg som reiseleder 2011 og ønsker den nye reisekomitéen med hedersmann Sirnes i spissen lykke til med planleggingen av neste års tur.

Lå oss håpe at 2012 blir et like suksessfullt år for oss alle!


4 | P a g e

Berlin 2011


5 | P a g e

Donnerstag

Oppmøtet gikk sensasjonelt nok på skinner, noe reisekomitéen kunne fastslå allerede i Drammen da HP Bråthen tuslet inn på toget i god tid før avgang. Der og da skjønte jeg at gutta virkelig gledet seg til tur. Vel fremme på Gardermoen dukket alle opp i tide til offisielt opprop, bortsett fra at Jonny manglet noen små sekunder. Lagene ble offentliggjort og stilte seg opp som følger Rødt lag: Bue (Spielführer), Lars Eivind, Sølve, Hans Petter, Lars Andre (mentor).

Blått lag: Chien, Fredrik L. (Spielführer), Henrik, Terje, Fredrik S., Christian (mentor).

Hvitt lag: Geir M., Geir W., Jonny, Rudi, Ole-Martin (Spielführer), Thomas (mentor).

Grunnet Bergets forsinkede ankomst ble det et minuspoeng på hvitt lag. Jeg kan bare anta at dette skyldtes en eller annen sionist-konspirasjon. Dermed var hvitt lag – senere ”Team Gulskogen feat. Geir” – på sisteplass fra start. Laget skulle komme grusomt tilbake. Motsatt kurve skulle blått lag oppleve. De gikk rett i tet ved å gjette på Berlin som destinasjon etter bare to hint, og beholdt så vidt ledelsen ved hjelp av tie breaker etter ”10 om Berlin”-quiz innenfor sikkerhetskontrollen. Deretter skulle det bli tyngre for de blå 78-erne som i hvert fall fikk størst leilighet for ledelsen.


6 | P a g e

Etter ankomst i Berlin fikk lagene for første gang anledning til å drille dusj-og-skift rutinen som skulle bli så viktig, før det ble oppmøte på Altberliner Wirtshaus. Eierne Hamanns var bedre på mail enn i den virkelige verden, og kloakklukt i hele restauranten er vel ikke en fad som nødvendigvis kommer til å slå an i Norge – vi er konservative der.

Med oppmøte kl 09:30 påfølgende dag tok noen av oss kvelden innen rimelig tid, andre kjørte en mer offensiv holdning. Og det er klart tilbudet ”Kjøp børst – få solbriller” kan friste noen hver. I det hvite hus ble det ryddig nok gjennomført brannvernskontroll av profesjonelle midt på natta. Norsk Brannverns representant vekket meg tom for å avgi rapport umiddelbart, så sjokkert var han over dødsfellen av en penthouse-kåk vi hadde inntatt. Jeg må dessverre innrømme at nevnte inspektør/brannvernsguru var alt annet enn imponert over min handlekraft der og da – iom at mitt eneste forslag var å risikere livet noen timer til.


7 | P a g e

Freitag Kl 09:30 var en frisk og opplagt gjeng klar for nye eventyr. Hos de hvite spilte Wahlquist laget gode ved å stille med frokost til alle mann. Kort tid senere var alle lag tildelt oppgaver som gikk ut på å finne en spesifikk severdighet i Berlin– sende bevismateriale i form av MMS – for så å motta ny severdighet per samme medium. En ikke uvesentlig del av konkurransen var å score bonuspoeng i form av å løse diverse utfordringer (les: drite seg ut til forlystelse for reisekomitéen). Mentor på hvitt lag registrerte med bekymring at de øvrige lagene tilsynelatende ga jernet fra start, mens hvitt lag så ut til å psyke seg opp fra dvale til knapt hvilepuls. Meningsløse bekymringer selvsagt. Tvert i mot skulle de hvite kjapt vise seg som et maskinlag som i passende tysk stil jobbet seg systematisk gjennom sights i hyppig tempo - godt hjulpet av Ubahn-fantasten Wahlquist. Rote Fraktion kjørte en helt annen stil og ble kjapt en publikumsfavoritt i dommerbua med sin lekne sambastil – og med et klart fokus på ekstraoppgavene. Et lag komplett blottet for skam, men med en trygt tilstedeværende gnierfaktor kunne vel knapt velge en annen strategi. Oppgaver som å sitte på ryggen til tre ikke-medlemmer av NSS, bilde i bar kasse inne på McDonalds/Burger King, og å motta et kyss fra en tysker med bart ble løst på løpende bånd.

Sistnevnte ansiktshår-entusiast må ha hatt en bisarr dag i Berlins gater siden han på forskjellige tidspunkter plantet kyss på representater fra samtlige lag(!). Undertegnede måtte dobbeltsjekke egen påstand i quiz-fasiten om 3,5 mill innbyggere i den tyske hovedstaden, etter at bildet av Solbakken som nummer tre i het klinsj med samme kyssende barte-tysker tikket inn.


8 | P a g e

Også blått lag leverte en solid innsats uten å nå helt opp i den tøffe konkurransen, hvor altså de hvite gikk seirende ut. Det til tross for bare halv score på kysse-oppgaven iom at Mathisen feiget ut så godt han kunne. (”Det var helt jævlig, asså!!”). I det de siste dommerne ankom lunsj – stadig i kloakklukt – hadde gamle Eriksen noe i nærheten av et opprør på henda. Diverse kranglefanter og kverulanter hadde et og annet innspill på blokka – ja strengt tatt hadde jeg vel mottatt et par tips om poenggivning/grove æreskjellinger på sms allerede i god tid før jeg tuslet inn døren. At konkurransen endte med en viss vilje til å diskutere poengene overrasket meg omtrent like mye som at sola stod opp den morgenen - så jeg ignorerte en 15-16 ”Thomas!, Thomas!”-tilrop de første 30 sekundene etter ankomst. Jeg foretrekker som kjent at navnet mitt ropes etterfulgt av klapping. Guttene er glade i å kverulere, men muligens enda gladere i å vinne – så trusler om minuspoeng for syting funket tilfredsstillende, og det hvite laget kunne kåres til knepne vinnere av konkurransen. Dermed gikk det unge Gulskogen-laget (featuring Geir) opp i ledelsen.


9 | P a g e


10 | P a g e

Neste event foregikk et stykke utenfor betong-jungelen, hvor vi ankom bondelandet en time etter skjema uten at det skapte de store problemene for den unge, omstillingsdyktige drammenser. Hummer og Gama Goat-kjøring i terreng stod på programmet, hvor det siste utgjorde konkurranse-elementet. Her er det svart på hvitt: Undertegnede suger i Gama Goat-kjøring. Heldigvis suger Sirnes (og Larsen) enda mer. Sistnevnte Fredrik må ha tømt lommene for cash og eiendeler for å slippe unna med 22 straffepoeng til tross for at han rygget mer enn han kjørte fremover. Sølve hoverte, gned det inn og kjørte en mildt sagt kjekk stil til tross for at han vel strengt tatt endte opp godt under snittet selv. Men noen av oss hadde en klar forventning om at revansjemuligheten ville komme.

De perfekte blant oss i denne konken var Henke, Geir Matta, Jonny, Hans og Lars Eivind – en gjeng som lett kunne glidd rett inn på en hvilken som helst truck-stopp. De feilfrie mottok alle velfortjent musserende vin av aller billigste sort – men med custom made etikket. Minne for livet eller kjapp rusmulighet på bussen hjem? Begge alternativer ble valgt og respektert av gruppa. Laginnsatsen var igjen sterkest hos hvitt lag som nå virkelig hadde festet grepet i sammendraget. At det ble ølling i bussen hjem trenger vel knapt å presiseres. Resledare Niklas sørget for at alt ellers gikk smertefritt og velorganisert.


11 | P a g e

Et stk lynskift/dusj senere var det klart for ny middag – klokelig plassert i egen salong ble det inntatt italiensk servert i italiensk tempo. Man var dermed fashionably late til neste punkt på programmet – burleskshow. Kein problem! Siden vi hadde kjøpt halvparten av billettene i den lille kneipa ventet de rett og slett til vi kom og fikk oss en øl før de startet showet. Lite visste de at vi skulle oppta ikke bare halve salen, men også halve scenen etter hvert. Burlesk er altså en hipp, artsy, kulturell greie du kan fortelle kollegene dine om – og som primært dreier seg om at diverse tøser tar av seg klærne. Hånd, la meg introdusere deg for hanske! Etter hvert skulle det dras en publikummer opp på scenen slik at denne kunne plasseres på en stol for litt pinlig og passiv deltagelse i showet. Først meldt en tysker pass. Så spurte man Hans Petter Greve Bråthen… Mannen spurtet opp på scenen, gikk umiddelbart i gang med en Jim Carrey-dans fra ”Dum, dummere” og økte på. Jeg tror det muligens var noen damer på scenen også fortsatt. En motvillig Hansemann forlot til slutt rampelyset, og skuffet kun ved å ikke strippe til tross for høylytte og taktfaste oppfordringer fra de bakre benker. For øvrig turens latterkrampe for min del, og tre forsøk på å ta bilde endte fruktløse.

Det bar videre til skybaren 40 Seconds – som ble første møte med en noe begrenset goodwill fra trendy, tyske klubbers side hva norske guttegjenger angår. Vi var på gjestelisten, men listemannen insisterte på at partyfikser Ramcilovic hentet samtlige grupper personlig. Man var naturligvis ikke samlet lenger på dette tidspunktet. Det funket en stund, men på 2.-3. runden hadde jeg ikke før tuslet ut av heisen før et par-tre noget aggressive dør-bolere ga meg klar melding om at jeg enten fikk pelle meg opp igjen eller pelle meg ut og at de sist ankomne i hvert fall skulle pelle seg vekk. Litt uklart hva dette skyldtes, men etter å ha kastet et blikk på gjengen som stod der antok jeg kjapt at de var skyldige i et eller annet. Jeg valgte å stikke – muligens etter å ha gitt samtlige av gutta beskjed om at de var kastet ut. Tviler på om det faktisk var tilfelle evt, men til mitt forsvar var jeg litt småbrisen på det daværede tidspunkt iom at Chien usolidarisk nok nektet å hjelpe meg med å hyle ned drinkene.

Fra classy takbar med fine damer bar det for noen av oss etter hvert videre til en noget mindre classy kjellerbar - uten fine damer. Et mer folkelig burleskshow om du vil. Der ble vi vel ikke så alt for lenge, ikke jeg i hvert fall. I stedet prioriterte et utvalg av oss å hamre ned et par-tre tusen kalorier med sukker og industrifett før leggetid.


12 | P a g e

Samstag Ny dag, nye muligheter til både poeng og moro. Programmet var litt slappere denne dagen, og oppmøtet var ikke før 11.30 på Alexandersplatz. Reisekomitéen hadde som vanlig stålkontroll på detaljene, og en intetanende gjeng ventet på lunsj med full utsikt til det 150 meter høye bygget man snart skulle bli droppet ned fra. Ganske interessant å se trynene til gutta da jeg annonserte oppdraget - noen lynraske utfeigere – mens Matta lyste opp som en kid på juleaften. På hvitt lag ga alle et rungende ”mottatt!” så fort jeg nevnte at vi skulle hoppe, mens det ble ansett som en ren bonus at vi skulle strappe på oss en vaier først.

Vel oppe på toppen cruiset noen gjennom, mens andre hatet seg igjennom. Jeg hadde trua på Wahlquist til tross for egne estimater på 30/70 for å gjennomføre/feige, men uansett godt å se han droppe ut fra plattformen i dødsangst mens han flakset som en kolibri. I tredje konk på rad vant hvitt lag som eneste med full pott – og sementerte med det sammenlagtseieren. Etter turens adrenalin-trip – og la meg rågjette her og nå på at neste kommer tidligst 2013 - bar det til bar. Super-Fred feiget ut fra supermanning, men på den annen side er han kanskje den ypperste pub-gjengeren vi har i NSS. Han skuffet ikke ved å finne en fin-fin fotballpub med egne tappekraner på bordene hvor han og Sølve hadde slått leir. Det skal ikke mer til for å skape trivsel i denne gjengen.

Tidligere planer om powernaps og annet fornuftig i fritiden frem mot neste punkt på programmet ble i det store og hele skrinlagt. Men brettspill-generalen Geir W. fikk i hvert fall plukket opp en ny røver til samlingen. Alt som kan måles kan det konkurreres i, og man målte ølinntak per hue på tappekranenene på bordene. Rudi vant knepent foran Sirnes – så bar det til neste post. Til tross for at møtestedet var ved en ekstremt godt synlig luftballong var det så vidt noen av oss fikk overtalt Berlins mest udugelige taxi-sjåfør og levende organisme for den saks skyld til å levere.


13 | P a g e

Leverte gjorde i hvert fall neste aktivitet til de grader. Bierbike er helt passe for en gjeng glade drammensere. Guiden satt bak rattet, mens vi lastet opp 16 mann på pedaler og honnørseter. Dermed gjenstod bare en plass – i baren – og bartender måtte plukkes. Det blir ikke mer folkelig enn Bierbike – det var åpenbart et oppdrag for Henke eller Rudi. Begge holder et skyhøyt nivå på folkeligheten og kunne med trygghet velges. Rudi ble det, og han leverte et jævlig stødig støkke arbeid som forventet. Ikke bare gikk man aldri tom for pils, man måtte jobbe på for å i det hele tatt knekke ned litt av skummet på toppen… Dette mens bartenderen lå helt i front hva inntak gjaldt. Heinrich fikk i stedet DJ-oppdrag, og fikk raskt artistnavnet DJ Disaster.

Anlegget var uansett underordnet, guttene ordnet primært musikk selv med høylytt allsang av diverse slagere med og uten gynging. Det ble garantert tatt et bokstavelig talt tresifret antall bilder/videosnutter av oss i løpet av de to timene økten varte. Jeg tipper oppmerksomhets-junkier som Hans, Sølve med flere hadde det som plommer i egg. Da vi kom tilbake til startpunktet etter endt sykkeltur stod det en Trabi kabriolet der med nøkkelen i. Ja, da må man hoppe inn, starte kjerra og ruse motoren som hælvete vel? Geir M. testet både Trabien og tålmodigheten til en lokal helt og bileier. Kun førstnevnte fikk ståkarakter. Til tross for at det var dugelig størrelse og temperament på bamsen som kom sprintende og bannende over plassen, skjønte han bedre enn å gå løs på monumentet fra Mjøndalen.


14 | P a g e

Særs lett og fin form over hele fjøla, og det var tid for den nå godt innarbeidede dusjdrillen. Dusjing - bad 1! Dassing og pynting - bad 2! Det var også tid for utlevering av smekre silkeslips med NSS-logo.

Vel fremme på Regent Hotel var det klart for noe av et sceneskifte fra å sykle en bar rundt i Berlins gater iført matchende hettegensere. Nå var det mørk dress med matchende slips, og allerede i lobbyen ble Drammens fineste ønsket velkommen med vår stolte logo.

Det ble litt sprudlevann i den private foajeen Langhans og jeg noterte meg at den evig omstillingsdyktige NSS-er tar steget fra ølsyklist a la Charter-Svein til gentleman a la Sean Connerys James Bond på straken.

Ingen grunn til å utfordre skjebnen vel og merke, så etter noen glass sjampis var det greit å åpne dørene til salongen – stadig privat og stadig med navnet Langhans. Undertegnede ønsket velkommen, og opplyste hovedgrunnen til at nettopp Regent var valgt – deres restaurant Fischers Fritz som kan skilte med to stjerner i Michelin-guiden som eneste restaurant i Berlin. I gamle Noreg har vi kun fire med én. Kun det beste er godt nok for Drammens beste. Den viktigste beskjeden var dog fri drikke i 2,5 timer.

Det hadde slått meg at det kunne bli noe av en perler-for-svin-greie med klassemat etter en klasse sykkeltur, men de fleste hadde vel hatt på håndbremsen noe. Geirern (W.) spurte riktignok om hva hovedretten hadde vært dagen etter, men han hadde tross alt den gule ledertrøya på under middagen også. Noe som ærlig talt var en pen opphenting for øvrig, etter at Rudi både moonet og, eh… frontet Berlin i løpet av sykkelturen.

Forrett: Cream soup of celery with apple, anise and St. Patrick’s salmon.

Hovedrett: Pink roasted breast of Barberie duck with stewed cabbage, bread-dumpling and cranberry-jus.

Dessert: Jellied sweet pineapple with star anise, coconut and passion fruit.


15 | P a g e

Gledelig nok tok mange av gutta ordet i løpet av måltidet for noen korte taler. God stemning og noen hyggelige tilbakemeldinger reisekomitéen satte pris på. Der vi satt og mesket oss med luksus var det greit bruke noen sekunder på å minnes at det ikke alltid har vært like gøy å besøke Tyskland. Jødenes evige talsmann – Jonny ”Kølla” Berget - stod for noen påminnelser som ga rom for en passende dose ettertanke midt i festlighetene. Vi glemmer heller ikke avtroppende Nemo Saltat Sobrius president Smerkeruds instant classic av en tale. Med stemmen borte allerede lenge før allsang på Bierbiken, kjørte han noe av en Gudfaren-imitasjon i det han takket for turen og i år. Ole ble tildelt oppgaven å takke for maten, og leverte et solid kroppsspråk der det skortet på engelsk/tysken! Kokker og servitører ble tildelt applaus – stående sådan – av den nå stadig blidere gjengen fra Drammen By. Festmiddag i Nemo Saltat Sobrius er riktignok ikke bare fun & games, nytt overhode velges også i løpet av middagen. Noen kandidater ble lansert, og vi fikk valgtaler fra Fredrik S., Sølve, Geir W. og Rudi. De to sistnevnte ville neppe fått ståkararakter av Mathisen på salgspitchen – Wahlquist clinchet vel ikke dealen med avslutningen: ”Håper egentlig dere ikke velger meg!”. En som leverte en lovnad om noe mer motivasjon og mer søvn og dovenskap for alle på neste tur var Super-Fred Sirnes. Det var valgflesk den jevne NSS-er kunne skjønne, og den nye Presidenten kunne motta den offisielle og ærverdige, gule Reiseleder-buttonen. Han trommet raskt sammen en ny komité bestående av Sølve og Lars Eivind foruten presidenten. Med tre av fire som meldte pass på baseflyvingen plassert i komitéen gir det lave odds å tippe at adrenalin-kick ikke er hovedtema for neste års tur. Personlig setter jeg i det minste min lit til at Lars E. sørger for at eventyrerne Sirnes & Silvo ikke legger inn nok en tur til Torrevieja i kalenderen. Tar man en kikk på ledelsen ligger det vel strengt tatt an til en blanding av luksuspreget slaraffenliv og nakne damer helgen lang i et eller flere land Lars Eivind ikke har vært i før. En bra tur mao!

Etter middagen ble guttene hentet i stretch limos med sjampis på kjølen. Vinnerlaget valgte en sort klassiker, rødt lag gikk for en mer femi/trygg på egen seksualitet-variant i rosa, mens de blå jumboene kruttet rundt i Berlin i en Trabi-limo. Etter å ha cruiset litt rundt og jobbet (ytterligere) på formen var det klart for å entre instedet Felix – hvor vi stod på gjesteliste. Den listen ble kjapt revet i fillebiter. Av grunner jeg ikke helt er kjent med var ikke dør-bolerne veldig interesserte i å slippe oss inn til tross for at vi ankom dress-kledte i limos og brøytet oss kjekt forbi både kø og VIP-kø i en herrrrlich form. Det vil si, så langt kom ikke jeg personlig. I det jeg kom var det noe i nærheten av håndgemeng mellom dørvakter - som utviste en aggresjon vi ikke har sett fra tyskerne på 66 år - og betydelig mer lugne nordmenn. Nuvel, ficken diese scheisse – off til nye eventyr i Berlin-natten. Her kan vel de fleste knapt nok referere egen natt, så jeg skal ikke forsøke meg på noe generelt referat.


16 | P a g e


17 | P a g e

Sonntag Du skal holde hviledagen hellig – et av de få budene som ikke ble brutt i nevneverdig grad denne helgen. Søndag var omsider hver enkelt overlatt til seg selv. Utsjekk var forhandlet et par timer tilbake til kl 12, med en gunstig stilling av klokka i tillegg var det gode muligheter for å gi kroppen etterlengtet hvile. De fleste fikk tidlig gjort unna utsjekk, bagasjeplassering i lobbyen, oppgjør for vask av diverse kroppsvæsker i trappeoppgangen. Dere vet, det vanlige. Deretter ble det litt tusling i byen på de fleste. Noen gikk for den passelige bakis-aktiviteten båttur. Andre gikk for den noe mindre passende dyrepark-varianten. Sistnevnte gruppe skjønte at nok var nok da Rudi stilte seg rett opp og ned i insektsavdelingen med et tomt nimilsblikk vanligvis sett på Vietnam-veteraner. Troppene rasket seg sammen for en middelmådig italiensk pizza før det bar i minibuss mot flyplassen. Jonny Maskin hadde syv måneders alkoholavholdenhet å ta igjen,

og senket en pen bunke halvlitere på flyplassen like greit. De av oss som delte seterad med gamle Berget kunne få ta del i Jonnys reflekterte og veloverveide syn på jødenes posisjon i verdenssamfunnet i dag. I tillegg fikk man ta del i følgende smaragd av en samtale fra orkesterplass: Maskin: ”To øl!”. Flyvertinne: ”Eh.. Jaaaa.. Har du drukket lenge du eller?”. Maskin: ”En 15-16 år!”. Flyvertinne: ”Ja… Jeg tenkte mest på i dag…” Maskin: ”Nei!”. Flyvertinne: *Resignerer og flekker opp to øl* Tilbake på norsk jord var det hver mann for seg selv, og rullekoffertrace til flytoget for de som skulle tilbake til gode, gamle Drammen By. Øvrige rasket seg tilbake til diverse gudsforlatte, høl i ikke-Drammen. Uansett var alle enige om at det hadde vært en fin tur. Ja, faktisk en helt legendarisk tur! Ses neste år menn!

T.Ramcilovic


18 | P a g e

Deltager vurderinger


19 | P a g e

Team Red (skrevet av Bue) Bue (Lagkaptein): Dansken viste seg raskt som et kapteinsemne og fikk overlevert bindet på G.moen. (Nå var det vel ikke store konkurranse om akkurat det vervet på rødt lag).Oppgaven som kaptein ble gjennomført på en glimrende måte, med å føre det røde laget inn til en fin fin andreplass. Dog en minus i margen får ”den blide dansken”, når han viste seg fra en særdeles sint side under rebusløpet. Kapteinen tok også stort ansvar for en av sine lagkamerater, som ikke rakk målstreken (dassen) etter danseopptreden på en av Berlins mer slitne burlsequeklubber. 16 kompiser var tydelig ikke nok for dansken, som fant seg Jimmy på den lokale kneipa. Gode historier fra dansken ble byttet mot briller og alkohol fra Jimmy. Jimmy, den slu jævel`n, klarte nesten også å lure en naiv Lars Eivind ned i kjelleren sin ved å si at det var Hitler`s bunker. Shame on you, Jimmy! Alt i alt en god prestasjon fra vår (som regel) blide danske. (skrevet av Lars Andre)

Sølve:

Jeg må ha mat – NÅ! (fredag under rebus løp), men avsluttet med å spurte inn laget til -20 points. Det er kult med limo, men det er jo hverdags….. Her bør jo nevnes at Sølve knuste Thomas når det gjelder kjøreferdigheter i en US ARMY ”traktor” - Sølve kommer til å leve lenge på dette.

HP:

Det koster å være kar (ref: svar på SMS om 65 euro i ekstra kostnad) Den evig kontaktsøkende glagutten. Så heldig å bli kysset av den ivrige «bartemannen» imponerte også stort med sitt burlesk-show


20 | P a g e

Lars E:

Imponerende å klare å miste mobil og så dressjakke innenfor 10 min! (dokumentert på bilder - Limo turen). Lars E. gliste sleipt når han skjønte at vi skulle til Berlin – fikk bruk for sine tyske språkkunnskaper. Ellers skal vel også nevnes Lars E sin imponerende jobb som svensk reiseguide.

Lars A: (Reisekomite-medlem)

Mannen med kontroll på oppmøtested og tidspunkt, så veldig trygt å være på lag med Lars A. Ellers har vi historien om Thomas og Sølve som hadde litt gøy på Lars A sin bekostning – moro å se han litt utenfor komfortsonen


21 | P a g e

Team White (skrevet av Ole) Ole (Lagkaptein): Da Spielführer skulle velges var Ole et selvsagt valg (primært fordi han var den eneste på hvitt lag jeg så i kasteavstand). Uansett greit med en stødig bankmann og familiefar som ansvarlig for et lag som inkluderte noen løse kanoner (dere vet hvem dere er). Jeg kan bare tippe at Ole leverte på et stødig nivå i quizer og rebusløp til tross for en form tidvis to knepp under toppformen, mens det gledet å se at den gamle beltevognsjåføren nok en gang leverte til tilfredsstillende i terrenget (og det var lett å gå på en smell der!). Jeg skal ærlig innrømme at jeg så på Ole som det mest usikre kortet i basehopper-konken, men det biter jeg gladelig i meg. Aldri noen tvil å spore hos mannen, men mikroskopisk trekk for å insistere på å hoppe først i stedet for å lose laget trygt igjennom.(skrevet av Thomas)

Geir A.W.: Med et lag hvor flere av gutta tar god plass var det godt at Geir levde opp til sin tilværelse som familiefar. Kjøpte klær til jentene hjemme, prioriterte brettspill-kikking i stedet for fotballpub og fikk faktisk med seg over halvparten av det hvite laget i dyrehagen. Men når det er sagt er ikke Gæsha den som spytter i glasset, prisen som festmiddagens fulleste understreker det. Leverte i alle konkurranser, og fikk faktisk flaksa seg ut fra Park Inn trass i at det ikke ble sagt ett ord fra Geirerns munn før det var overstått.


22 | P a g e

Rudi: Etter å ha delt rom med Rudi en helg i Berlin kan Spielführer-Ole bemerke to ting, Rudi sovner alltid med klær og sko på, og han driver ett sagbruk uten sidestykke hver morgen. Neste år tar jeg det som en selvfølge at snorkerne deler rom, hører du det Sirnes? Rudi er en glad gutt som liker å prate, og det kom ikke som en overraskelse på noen at han trivdes som midtpunkt i Bierwagen. Danset og vrikket seg rundt mens han passet på at guttas glass alltid var fulle av øl, samtidig som han hyllet i seg nok til å bli god og full. Og jaggu fikk han ikke vist fram Rudi-junior også! Men likevel er det ett annet øyeblikk som er Spielführer-Solbergs Rudi-høydepunkt-i-Berlin, nemlig når han prøvde å overtale en 65 år gammel tysker med grå bart og militæruniform(!) til å gi han et kyss på kinnet. Ubetalelig!

Matta: På tross av at Matta var eneste ikke-Gulskogen-gutt på laget kan han være stolt av innsatsen for laget. Han leverte i alle konkurranser der spesielt kjøringa i skogen og gutsinga på rebusløpet var imponerende. Viste manglende Tysklandskunnskaper på quizen, men med utseende som en arier og skoletysken i orden ble Matta det hvite lagets tysker alibi. Bedåret alle damene han tok kontakt med da alle spørsmål ble innledet med “Fraulein,…?”. Må selvfølgelig også nevnes at Mathisen var den eneste (?) av gutta som havnet i bråk da han god og brisen fyrte opp en Trabi og fikk testa lyden på den. Den halvfeite tyskeren som surna hadde særdeles lyst til å la frustrasjonen få utløp gjennom ett par kjappe høyreslag, men når han så at han hadde å gjøre med en bokser “som like gjerne kunne vært med i NM” lot han det klokelig være.


23 | P a g e

Jonny: Jonny stilte til start på den første NSS-turen med 7 hvite måneder innabords, men klarte likevel å møte opp for sent slik at hvitt lag startet med minuspoeng. Tok kraftig revansj ved å finne ut at reisen skulle gå til Berlin, god resonnering på quizen og ikke minst prikkfri kjøring i terrenget. Dette bidro til at hvitt lag ledet etter fredagen, og da måtte de andre lagene ty til skitne triks for å prøve å ta igjen forspranget; begynne å skjenke Jonny. Det burde gitt minuspoeng! Dermed hadde Jonny promille resten av turen, og det så også en noe bekymret flyvertinne som kom bort til Jonny ved avgang i Berlin. Dette utløste turens beste kommentar: Flyvertinnen: Har du drukket lenge? Jonny: Tja, i en 14-15 år!

Thomas: Som alle vet er Thomas alltid pessimistisk med lag med opprinnelse fra Gulskogen, og så også med det hvite laget. Ikke trua på gutta i sightseeing-konkurransen og var skeptisk til om alle kom til å hoppe. Endte opp med å være strålende fornøyd med Team Gulskogen (+Geir)! På grunn av reiselederjobben deltok Thomas bare på to av fem konkurranser. Som reiseleder og basejumper leverte Thomas på ett høyt nivå i gjennomføringen av tidenes første NSS-tur. Så trass i at Thomas var en særdeles bitter mann etter terrengkjøringen kan han være godt fornøyd med oppholdet i Berlin, leverte både dag og natt (og uforskammet frisk hver morgen).


24 | P a g e

Team Blue (skrevet av Larsen)

Sirnes: Reiseleder`n 2012. GRATULERER!! Bor i Nybyen, opprinnelig fra Drammen. Det er ikke tilfeldig at avtroppende og påtroppende reiseleder er på blått lag! For maken til kompetent lag finnes det ikke i Nemo Saltat Sobrius. Ingen kan måle seg med oss! Den nye reiseleder`n holdt et strålende innlegg under festmiddagen lørdag kveld og han sto frem som det naturlige valget. Videre valgte han to flotte fyrer som medhjelpere så det har dannet seg en forventning i NSS – gruppa allerede om at 2012 – turen kommer til å bli genial og helt annerledes. Sirnes avsluttet turen med å ta ansvar for hele gruppa da han dro og kjøpte blåfilm og blad! (Nyttig tilleggsinfo; Denne mannen er mye på ramma, sørg for at blått lag har tilgang på to stk porselensguder på 2012 – turen).

Larsen (Lagkaptein): På Gardermoen var Konnerudgutten Larsen rakst framme med den velkjente ”fus i alt”, når kapteinsbindet skulle utleveres. Hans formaninger om å føre skuta enkelt helt til topps gikk rett hjem hos resten av gjengen. Dette er tross alt en mann med lederverv-erfaring fra både i idretten og forretningslivet, og nå skulle han opp til ”eksamen”. Fredrik kunne ikke fått en bedre start, da blått lag knuste de to andre lagene i første konkurranse. Utover kvelden holdt han stilen. Ofret seg gledelig ved å holde liv i Jimmys bar og ikke minst slite ut rødt lag. Imponerende! Men dette var kanskje også vendepunktet for unge herr Larsen sin ”eksamen”. Fredagen kom by-konk og offroad-kjøring på programmet. Laget og ikke minst Larsen kollapset totalt, og måtte derfor ta til takke med den ikke så hederlige 3. plassen. Selv om Kaptein Larsen ikke greide å levere sitt uttalte mål om seier, oppveiet han med å levere på det sosiale plan. Innad i gruppa hadde han stålkontroll på at stemingen hele tiden var skyhøy. I tillegg tenkte han også på noen vanskeligstilte øst-tyskere, som fikk gleden av gratis Duff-øl fra en glad nordmann i limousin. Alt i alt, strålende gjennomført tur! (skrevet av Christian)


25 | P a g e

Terje: Det finnes ingen som bærer første stavelse av etternavnet sitt på samme måte! Bor på Gjerpenkollen, opprinnelig fra Drammen. Terje er sola i laget og har ekstremkvaliteter når det gjelder å holde laget samlet og stemningen på topp til enhver tid. Han holdt sykkelbaren i fremdrift på egenhånd gjennom Berlin sine gater slik at vi andre kunne konsentrere oss om en ting DRIKKE! En høydare for undertegnede var turen hjem fra Jimmy en sen nattetime. Terje var i kjempeslag da vi forlot Jimmy og da vi spaserte over fuhrer bunker`n så brukte han hele bredden på plassen for å holde seg på beina. Til vanlig bruker vel undertegnede dobbelt så mange skritt på å tilbakelegge samme distanse som Terje. På denne hjemturen brukte Terje 73 ganger så mange skritt som undertegnede. Synd dette ikke kom på film grunnet mørket, men stor humor

Henrik: Denne typen er et must å ha med på ethvert lag. Bor i Lier, opprinnelig fra Drammen. Du finner ikke en mer folkelig og jovial fyr. Folkeligheten hans gjør at laget kommer på talefot med selv en grinete og sær tysker som helst vil gjemme seg bak barten sin. Stabil tobarnsfar som sørger for at alle har det bra og at det aldri er stille i laget. Er det noen som trenger noe så stikker Henke en tur på butikken og sørger for at laget er på beina til oppmøtetid. (Nyttig tilleggsinfo; Denne karen har vært to ganger på ramma, og kanskje på butikken, før vi andre har våknet. Dopapiransvarlig på 2012 – turen).


26 | P a g e

Christian: Reiseleder`n 2011! Bor i Bergen, opprinnelig fra Drammen. (Har han blitt A – menneske?) Ingen har tatt seg bedre ut med reiseleder – button`n før han (naturlig nok), og det kommer til å bli en meget vanskelig jobb å bære den med slik verdighet etter han! Opplegget var spikra sammen med to medhjelpere som reiseleder`n gjorde gode med sin planlegging og evne til å gjennomføre en plan! Vi trodde tyskere hadde disiplin (ordnung muss sein osv), men etter turen vet vi alle at de aldri i verden kunne løst reiselederoppgaven på samme måte som den ble løst på av NSS sin reiseleder i 2011. Utenom dette imponerte reiseleder`n med å hoppe utfor et bygg. Han er ikke kjent som en adrenalinjunkie, men det kommer nå klart frem at det er så dørgende kjedelig i Bergen at han er villig til å gjøre ting han aldri i verden hadde gjort tidligere! Respekt!

Chien: Nok et gjennomført bra eksemplar av en fyr å ha på laget sitt. Bor i Stavanger og litt rundtom i verden, opprinnelig fra Chinatown i Drammen. Ingen hadde sett Chien på lenge, men når han er på plass så er han en naturlig del av gruppa med en gang. Balanserer laget med å opptre med politisk korrekthet i situasjoner der resten av laget sliter med å holde seg seriøse og/eller hisser seg opp. Blått lag kan besøke de fleste land i verden uten bekymringer da denne verdensborgeren snakker de fleste språk flytende. Et herlig minne fra turen er bildet som ble tatt på 40 seconds. Går inn i historiebøkene!


27 | P a g e

En ny mann i førersete!

Nyvalgt El presidente har ordet: Betraktninger jomfrutur Berlin 2011

Forventingene var skyhøye – 17 glade gutter på tur – Måtte jo bli sukess uansett!!! Likevel var vi jo litt spente etter diverse hinting og mishinting på fjesboka… hvor pokker var det vi skulle ???

- Badeshorts ?? Skulle vi på badstukonk i finske skoger ??? Behagelig SPA-hotell og helg i sus og dus ???

- Ullundertøy ?? Svalbard ?? Fjelltur ?? Hurtigruta ?? Uansett - kravet om varmt tøy skremte meg litt før turen – skulle vi ikke kose oss i varmere strøk ?? Men stilongsen fikk være i fred og vi hadde vannvittige flotte dager i Berlin! Se egne omtaler av det innholdsrike programmet vårt :) Kan nok skrive under på at ALLE koste seg og go’historiene vil leve til evig tid !!! All ære og stor takk for en fantastisk jobb av reisekomitéen!!! Tur 2012 Vi forvandlet oss på et blunk fra harry x 17 til elegante, kjekke og stilige x 17 på lørdagskvelden – Ja du også Rudi Lund ! Her

ble det utpå kvelden klart at neste års reiseleder skulle bankes igjennom…. Valgkampen ble kanskje ikke preget av spisse albuer, drittslenging og uoppnåelige løfter, men under slagordet : ”Litt mer søvn – ennå mer pupper” ble nyvalgt reiseleder utnevnt!

Jeg er sikker på at neste tur også blir en herlig opplevelse og tross slagordet + interne preferanser skal ikke alle ta det for gitt at det blir Amsterdam eller Torrevieja!!!

Reisekomitéen 2012 består også av sladderjournalist Sølve Hindhamar, samt næringslivstoppen og sjarmørselgeren Lars Eivind Johansen!

Med denne gruppa ligger alt til rette for nye eventyr og flere go’historier i 2012!!!

El Presidente

Fredrik – 6pack- Sirnes


28 | P a g e

Innkallelse til årsmøte i Nemo Saltat Sobrius

Dato: 22.12.2011

Klokken: 18.30

Adresse: DNB på Bragernes Torg (Bragernes Torg 11).

(Inngang fra Amtmand Bloms gate, dvs baksiden)

Middag: Oscars ca kl 20.30

(NSS vil spandere hovedretten, alt utover det betales selv)

Obs! Møt presis for Thomas må slippe oss inn i DNBs hellige lokaler

Velkommen!

Documents

NSS Magazine