Trekonstruksjoner – dimensjonering etter EurokoderColorline Oslo/Kiel 11. og 12. november 2010

NS-EN 1991-1-3 Snølaster

Snølasttilfeller - også de som ikke dekkes av standarden

Håvard Thorsrud

Kartro - ITW Constuction Products AS

Hvilke andre byggematerialer har slike egenskaper?

SNØLASTER1949 Byggeforskrift 150 kg/m2. Formfaktor 1,0 til 30 , lineart til 0 ved 601969 Byggeforskrift kommunene bestemmer 100/200/300 kg/m21970 1. laststandard NS 3052. 1,5 kN/m2 generelt. Snøsonekart 1,5/2,5/>2,5

kN/m2. Samme formfaktorer1979 NS 3479 med meteorologiske målinger som grunnlag. Formfaktor 1,2 for

30 . Senere redusert til 1,0 i henhold til målinger til Høybø1990 Termisk faktor innført2001 NS 3491-3 tilpasset prEN 1991-1-3 med formfaktor 0,8 til og med 30

Lastsituasjoner med snødriver, dvs. 0,5 1 på hver side av opphoping Linjelast på utstikk

2003 NS-EN 1991-1-3 lastsituasjoner med snøopphoping pga. topografi (tilleggssnø)

s = i Ce Ct sk

• Eksepsjonell snø som ulykkeslast skal ikke benyttes i Norge

• Formfaktoren i i standarden er rene ”topologifaktorer” (tilleggssnø) og

representerer ikke omfordeling av snø (snødriver) hvor snø flyttes fra ett område til et annet

• Er en god regel er at i gjennomsnittet på taket ikke skal være større enn 1,0

• Det tas ikke hensyn til avtar med økende snølast (Høybø)

Tas vare på av 2 og w for lavereliggende takflater

Snølast på tak:

1 : Avrasing når > 30

Min. 1 = 0,8 med snøfangere

IKKE SNØDRIVER- MEN AVRASING [case (ii) og (iii)]

2 (Høybø)

Eksempel Hatlestrand (sør for Bergen) 2010

Snølast 2000 N/m2 (NS 3491-1-3)

Tak 100 m bredde (36000 m2) med 2 takvinkel

tsnø = 0,75 m 1500 N/m2 ( = 0,8) - noen dager gammel snø, temperatur minus 5 -10

5 dager med 16,7 mm regn/sludd, tsnø = 0,67m 2250 N/m2 ( = 0,8), temperatur rundt null

Ytterligere sludd (0 ) i noen dager temperatur rundt null |

0,45 m gjennomvåt snø + is/oppdemmet vann 3000 N/m2 > Bruddlast snø på tak: 2160 N/m2

se = k s2/ < 1,5 x s [N/m]

Maks. 1,5 m

Kun lokalt lasttilfelle på utstikket

Ikke i tillegg til ordinære lastkombinasjoner!

[N/m]

> 600 m.o.h.: k =1

200-600 m.o.h.: k = (H-200)/400

(< 200 m.o.h.: k = 0)

Det kan antas at = 3 kN/m3

Dekkes av standarden: Avledes fra standarden:

Dekkes ikke av standarden:

også mot vegger i store takopplett

s = 1 b1/2 ls (halv snø på overliggende tak) > 15

w = (b1 + b2)/2 h < h / sk

1 sk

1 sk

s sk

maks. w sk

1 sk

Spørsmålet er om også: ( s+ w) < h / sk ?

Ingen snødriver når h < 1sk/

Snøfonner pga. topografi

VINDRETNING

Ras

Alltid mindre enn ”Case (ii)”

h = 1 sk /

Ingen snødriver Hva med avrasing?

1 sk

1 sk

Maks. høydeforskjell uten snødriver

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

1,50 2,50 3,50 4,50 5,50 6,50

Sk

h

Gamma 2,0 gamma 3,0

= 2,0 bør benyttes

s = 1 b1/2 ls (halv snø på overliggende tak) > 15

1,w = (b1 + b2)/2 h1 < h1 / sk

2,w = (b1 + b2)/2 h2 < h2 / sk

1

2

Som lavtliggende flate tak (se forgående)

Norsk NA

Det skal tas hensyn til snøfangere og last under avglidning.

(Verdier for 3 er ikke definert annet enn for maks. 1,2. Antar som i EN)

1 = 0,8

2 = h / sk

Spesialtilfelle 2 = 90

> 60 2 = 1,6

”Angstsnø”. Mer snø, ikke bare omfordeling

h

h3

l3l2

tgß = (l2 tg 2+l3 tg 3)/(l2+l3)

h = l3 (tgß - tg 3)ß

2 < h / sk

Ingen snøopphoping (ii) når:

4v = (b1 + lv)/2 h < h / sk

ingen avrasing

Beregning for høyere tak bare på en side (se foregående):

w = (b1 + l1)/2 h < h / sk)

med avrasing

Avvik av snøfonner ved ensidig/tosidig høyere takflater

b/2 b/2b

h

h = b tg /2 4 = b tg /sk

4 er i tillegg til ordinær snølast ( 1)

Kilsperre ville få størst lastøkning

4/2

b/4

b

h = 0,2 b tg 2 = 0,2 b tg /sk

4 = 0,2*2*8,0 tg30/3,5 = 0,5

4 = 0,2*2*4,0 tg22/3,5 = 0,2

Eksempler:

b/4b/4

b/4

Med snødriver Med snødriver

Med snødriver

Ønsker alle en fin og snørik vinter!

Takk for oppmerksomheten!