nr. 2 2010

AR

BE

IDE

RP

AR

TIE

TS

ME

DLE

MS

AV

IS

NR 2 – MAI 2010

Sammen

Nordli om 1. mai 4 Veien til COP16 14 mittArbeiderparti 2.0 22

Integrering Klima Velferd

J e n s ' h j ø r n e

2 M A I 2 0 1 0Kommenter på: jensstoltenberg.no

3 Analysen4 Minnene og meningen med 1. mai6 Valget i Sudan8 – Fremtiden starter i dag 10 Bevaring, fangst og lagring11 Hva går Norge på?12 Klimakvoter på 1-2-313 Snarvegen til en grønare kvardag 14 Veien til Mexico 16 Hydro versus Zero 17 Vinden fra vest 18 Den makeløse blir grønnere20 Kåseri21 Debatt22 mittArbeiderparti 2.0 23 Samferdselssatsing er mer enn ord 24 Viktige dager i dragens land 26 Årsmøtekavalkaden 28 Organisasjonssiden30 Bokaktuell 32 Ordførerpraten

N R . 2 - M A I 2 0 1 0

I N N H O L D

MILJØMERKET

241 Trykkeri 683

Sammen - utgis av:

ArbeiderpartietAdresse: Youngstorget 2 A, 5.etg. OsloPost: Postboks 8743 Youngstorget, 0028 OsloTelefon: 24 14 40 00Telefax: 24 14 40 01E-post: [email protected] til redaksjonen: [email protected]: www.arbeiderpartiet.no

Ansvarlig redaktør: Pia Gulbrandsen

Redaktør: Marte Ingul

Redaksjon: Adrian Nøttestad, Bjørn Tore Hansen, Håvard Fossbakken, Kristine Nordenson Kallset, Maria Hevzy, Mari Brenli, Marianne Marthinsen, Mina Gerhardsen, Pål-Martin Sand, Tor Henrik Andersen, Trygve Svensson

Produksjon og administrasjon: LO Media

Kontaktpersoner, LO Media: Administrasjonssjef Liv Lysaker, Tlf: 2306 2277, e-post: [email protected] leder Tore RyssdalsnesTlf 970 73 092, e-post: [email protected]

Forsidefoto: Colourbox.com Illustrasjon: Adrian NøttestadKorrektur: Liv Lysaker Layout: LO MediaOpplag: 52.000

ByggesteinerVi kom ikke dit vi håpet under toppmøtet om klima i København før jul. Det ble tatt noen skritt, men ikke mange nok. Neste store klimamøte skal holdes i Mexico i november. Det er alltid lettest å være pessimist, å spå nederlag og å gi opp. Mange har allerede spådd at COP16 i Cancun vil mislykkes. Jeg forstår uroen. Erfaringene etter København-møtet gir grunnlag for en slik skepsis. Likevel velger jeg å være optimist på vegne av klimaet og fellesskapets evne til å møte utfordringen vi er gitt.

Vi må få på plass et internasjonalt rammeverk som sikrer at den globale temperaturen ikke øker mer enn to grader i 2050. Om verden ikke klarer denne snuoperasjonen, kan vi risikere vesentlig større temperaturøkninger allerede i vår levetid. Det vil få drama-tiske konsekvenser. Kyoto-avtalen går ut i 2012. Målet er at en ny avtale vil inkludere mange flere enn partene til Kyoto-avtalen og at den er juridisk bindende. Både de rike og de fattige landene må forplikte seg til å bidra til reduserte utslipp.

Det er ikke sikkert vi kommer dit i Mexico heller, men jeg er sikker på at vi kommer flere skritt nærmere. Vi må leve med at vi ikke får til alt vi vil med en gang. Men vi kan ikke leve med at vi ikke kommer videre. Det som er viktig er at vi får til en prosess der vi kan bli enige om det vi faktisk er enige om. Da får vi satt i gang arbeid på de feltene, fram-for at alt holdes igjen til vi er enige om alt. Vi må starte et sted og få på plass noen viktige byggesteiner. Så får heller resten av reisverket komme etter hvert.

Jeg mener det er spesielt tre områder vi bør klare å finne løsninger på i Mexico. Det er innsats for å hindre avskoging, teknologioverføring og rask finansiering av klimatiltak i fattige land. Avskoging er i dag den nest største kilden til utslipp av klimagasser. På klimatoppmøte i København lyktes man ikke å få på plass en avtale mot avskoging. Nå må vi lykkes med det. Bidra til at fattige land får tilgang til allerede utviklet teknologi som kan redusere utslipp, og sørge for at den rike verden er med og tar regningen for tiltak i fattige land. Om vi ikke får de 100 milliardene dollar på bordet med en gang, er det viktig at vi får på plass et startbeløp – noe som viser de fattige landene at det er vilje til å bidra, at ingen venter at de skal gjøre dette alene.

I noen saker har Norge en større rolle enn folketallet vårt tilsier. Arbeidet med en ny klima-avtale er en sånn sak. Vi har en rolle, vi er aktører og vi lyttes til. På Arbeiderpartiets landsmøte i 2007 vedtok vi verdens mest ambisiøse klimamål. De er nå Norges klimamål. Det er med dette mandatet i ryggen – at vi skal sette store mål fordi det er nødvendig – at vi går inn i arbeidet for å få en ny klima-avtale som skal sette de ambisiøse målene verden nå trenger.

FOTO

: GUR

I DAH

L/SM

K

3M A I 2 0 1 0 Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

a n a l y s e n KRISTINE NORDENSON KALLSET jobber i politisk avdeling på partikontoret. Hun har ansvaret for arbeidet med meningsmå-linger og velgeranalyse, som hun skriver om i denne spalten. Du kan diskutere analysen på sammen.mittarbeiderparti.no

Velgernes viktigste sakerVi vet at et stort flertall av velgerne sier at helhetssynet til de ulike partiene er viktigst når de bestemmer seg for parti. Allikevel er vi alle også opptatt av enkeltsaker, og det er viktig å ha eier-skap til de sakene velgerne til enhver tid mener er sentrale. Men hvilke velgere er opptatt av hvilke saker? Og er det store geografiske forskjeller i hvilke saker som er viktigst?

De sentrale velferdssakene skole, helse/syke-hus og eldreomsorg er og har vært de sakene flest velgere oppgir som viktigst. I tillegg har miljø seilet opp som en viktig sak de senere årene. Interessen for miljø har imidlertid svingt mye opp og ned i takt med graden av fokus på klimaendringene. Disse sakene er både viktigst når vi ser på alle velgere, og når vi ser på bare Arbeiderpartiets velgere.

Ser vi på variasjonen mellom fylkene, er det også stort sett de samme sakene som domine-rer. Tallene som er gjengitt i denne analysen er gjennomsnittstall for siste 6 måneder. Velgerne er spurt om å oppgi de tre viktigste sakene, uten å få svaralternativer. Jeg har valgt ut noen fylker som eksempler i illustrasjonene: Oslo, Aust-Agder, Sogn og Fjordane og Finnmark.

Miljøinteressen er noe større enn landsgjen-nomsnittet i Oslo, og noe mindre i Aust-Agder og Sogn og Fjordane. Skole er jevnt over den enkeltsaken flest velgere er opptatt av. Det er den også i Sogn og Fjordane, men der interes-sen er langt lavere. Det samme resultat har vi også sett ved tidligere undersøkelser. Sykehus er også en svært viktig sak både for Ap-velger-ne og velgerne generelt. Særlig i Finnmark og Telemark, der over 25 prosent oppgir dette som en av de viktigste sakene. Interessen for eld-reomsorg har gått noe ned de siste par årene, men her er det særlig Vestfold og Telemark som skiller seg ut med opp mot 25 prosent som oppgir det som en av de viktigste sakene. Med noen få unntak er det disse fire sakene som er de fire viktigste sakene i samtlige fylker.

Sysselsetting (arbeid) og næringspolitikk er viktig for Arbeiderpartiet og Arbeiderpartiets velgere. Generelt når imidlertid ikke disse sake-ne opp som enkeltsaker. I Sogn og Fjordane og Midt-Norge er det noe større interesse for saksfeltet, med over 10 prosent som oppgir dette som et av de viktigste saksfeltene.

Den andre illustrasjonen er med for å vise hvordan eksempelfylkene skiller seg ut på

enkelte saksområder. Aust-Agder skiller seg fra resten av landet fordi barne- og familiepolitikk er langt viktigere her. I denne undersøkelsen oppgir også en svært høy andel at asyl og inn-vandringspolitikk er viktig i akkurat dette fylket. Sogn og Fjordane skiller seg på samme måte ut som et fylke der det er svært stort fokus på ulike distriktspolitiske tema, samferdsel, jordbruk og fiske. I motsetning til det mange tror, er det ikke så store geografiske forskjeller i fokuset på samferdselspolitikk. Generelt er det

en noe viktigere sak på Vestlandet, men det er ingen fylker der mer enn 14 prosent har oppgitt dette som en av de viktigste sakene.

Ettersom vi beveger oss mot et lokalvalg er det klart at partiet må ha fokus på de geogra-fiske forskjellene i hvilke saker velgerne er opptatt av, men generelt kan det i hvert fall slås fast at ut fra velgernes prioritering vil velferds-sakene – saker der Arbeiderpartiet tradisjone-lt har stor tillit hos velgerne – være sentrale også i neste valgkamp.

De viktigste sakene ved valg av parti- utvalgte fylker

De viktigste sakene ved valg av parti- saker med større ulikhet mellom fylkene

Grafikk: LO Media

Jens StoltenbergStatsminister– For meg er 1.mai en markering av solidaritet nasjonalt og internas-jonalt. Det er i år 121 år siden 1.

mai-dagen ble stiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris. Siden den gang har 1. mai vært en frihetsdag. Parolene og kravene har vært forskjellige. Men én parole har stått der hele tiden og det er «arbeid til alle». Det er også den viktigste saken 1. mai 2010.

Martin Henriksen AUF-leder– Samhold, sang og en sjanse til å løfte blikket ut over dag til dag-politikken er hva 1. mai betyr for

meg. Det er godt å høre de store ordene om historien og om hvor vi vil, og vite at det er millioner av mennesker verden over som tar del i den samme markeringa.

Gro Harlem Brundtland Landsmoder– 1. mai var like viktig som 17. mai helt fra tidlige barneår. Helt siden 1940-årene, etter krigen,

står dagen for meg knyttet til barnetog med Framfylkingen, for fred, frihet og solidaritet. Slik er det fortsatt, mer enn 60 år senere.

– Jeg var 12 år og bar et lite

rødt flagg. Toget gikk i mid-

dagshvilen på brenneriet,

for det var jo ikke fridag, slik

minnes tidligere statsminis-

ter Odvar Nordli sin aller før-

ste 1. mai feiring.

TEKST: MARTE INGUL

Året var 1939. Far Nordli ledet 1. maikomi-teen på Tangen, mens Odvar og noen skolekamerater fikk refs på skolen etter å ha deltatt i 1. maifeiringen. Året er 2010. Nordli har et langt politisk liv bak seg, med utallige 1. maitaler. Fra sofaen på Tangen deler han sine tanker om merkedagen 1. mai.

Anarkister og ruskevær – Jeg glemmer aldri da anarkistene i Trond-heim gikk til angrep på 1. maitoget. Politiet stod hjelpeløs, mens en kvinnelig tillitsvalgt ordnet opp. Hun tok en plakat som stod spikret på en staur, og feide dem ned fra talerstolen slik at jeg slapp til, forteller han og tar en kaffetår av porselenskoppen påmalt «kjære bestefar».

– 1. maifeiringen i Sulitjelma glemmer jeg heller ikke. Ute var det et herrens vær og jeg antydet for komiteen at vi kanskje burde flytte innendørs, men fikk nei, minnes han.

Tradisjon tro skulle 1. mai markeres foran slagghaugen mens gruvearbeiderne måtte henge på fanene for at de ikke skulle flenges i filler i snøstormen.

– Nærmere rota i arbeiderbevegelse tror

jeg aldri vi kommer. Talen min kunne jeg glemme å holde, så jeg skrek ut noen ukvemsord mot kapitalismen der jeg stod sammen med gruvearbeiderne i stormkas-tene.

Viktig å leve for Nordli har selv ledet allsangkvelden på Hamar dagen før 1. mai og er opptatt av at vi tar vare på de gamle arbeidersangene.

– Kampsangene våre er et evangelium om samhold, kamp og solidaritet. Innholdet har forandret seg, men ideologien er helt til stede, fortsetter han, og understreker at arbeider-bevegelsen aldri må glemme at den også er en kulturbevegelse.

– Gjennom vårt arbeid skal vi sørge for at folk har noe å leve av, men vi må aldri glemme å gi folk noe å leve for, og det var her arbeiderkulturen i sanger, dikt og prosa ga oss denne verdifulle kulturarven.

Nordli forstår at mange av sangene kan-skje ikke hører til dagens rytme, men mener vi helt klart mister noe hvis vi glemmer denne kulturarven.

Demonstrasjonstog og bilkøDe siste årene har Nordli selv feiret 1. mai på Tangen igjen, der han startet som tolvåring med rødt flagg.

– 1. mai her på Tangen har klart å finne en form som samsvar i vår tid. Vi har sluttet å gå i tog – mange så på det som et tap, men selv er jeg usikker på det, for vi skal gå i tog når vi virkelig har noe å gå i demonstrasjons-tog for, sier han engasjert og minnes en 1. maifeiring i Oppland for mange år siden som virkelig symboliserer utfordringen.

– Toget startet i kirken. Nedover kom først et korps, og bak kom noen fanebærere, men dernest kom en lang bilkø av folk som ikke gadd å gå fra kirken og ned. Da tenkte jeg at dette får vi heller slutte med. Vi får finne en

– 1. mai er viktigere enn noen gang

Tog, taler, flagg og faner er det mange av oss forbinder med 1. mai. Her får du høre hva 1. mai betyr for noen av våre partifeller.

4 M A I 2 0 1 0Les mer på: 1mai.no

1. m a i

På 1mai.no kan du se filmen der Odvar Nordli og Raymond Johansen samtaler om minnene og meningen med 1. mai

form som appellerer til vår tid. 1.mai betyr mer enn det noen gang har gjort.

I takt med framtida Nordli trekker frem finanskrisen, marked-skreftenes sammenbrudd som rammer de svakeste hardest.

– Millioner kastes ut i arbeidsløshet. Men-neskene som bare har arbeidskraften sin å selge er de første som skyves ut. I Europa snakkes det om den tapte generasjon.

Han ser også utfordringene her hjemme, og tror vi får se flere paroler mot nedleggelsen av lokale sykehus enn i kampen mot barne-fattigdom, finanskrise og urett i verden rundt. – Vi må aldri la de mest konservative kref-tene i norsk politikk hindre omstillinger for å møte framtidas muligheter. Vi bør for eksem-pel ta innover oss at vi har konservert en kommunestruktur fra den tida da karjolen var framkomstmiddelet.

Han legger til at deler av sykehushus-

strukturen ble skapt i en tid da folk kjente en sykdom, som het gikt og som man ikke greide å gjøre noe med.

– Arbeiderbevegelsen må våge å være i takt med framtida.

Lik lønn og internasjonal solidaritet er gjengangere i 1. mai-togene, men hvorfor begynte vi egentlig å markere 1. mai?

På den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889 ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag, foreslått av de fagorganiserte i USA. Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge. Aldri tidligere hadde arbeidere over hele Europa samlet seg på samme dag til en mønstring for felles krav. Her i Norge gikk arbeiderne i Kristiania og Kristiansand i demonstrasjonstog 1. mai 1890, og en rekke andre steder i landet ble dagen fei-ret med møter og sam-menkomster.

For den norske arbeiderbevegelsen har feiringen av dagen vært viktig både for profilen utad, men også for samhold i egne rekker. Både fagbevegelsen, partiet, kvinnebevegelsen og ungdomsbevegelsen har stått sammen om arrangementene. 1. mai er en viktig del av vår egen kulturtradisjon. I 1947 anerkjente Stortinget 1. mai som offentlig høytidsdag. 1. mai-feiringen i Kris-tiania i 1913 kunne sammenlignes med en folkefest på lik linje med den nasjonale feiringen av 17. mai, en fest som «ingen kunne være uberørt av.» Dagen ble avslut-tet med fest, sang, musikk, dans og taler i Folkets Hus og i Arbeidersamfunnene.

Kilde: Arbeiderbevegelsens Historie,

Tiden Norsk Forlag

Historien om 1. mai

– 1. mai er viktigere enn noen gang «Arbeiderbevegelsen må våge å være i takt med framtida, og ikke bevare

alt akkurat som det er, for da har vi til slutt ikke noe igjen.»

FOTO

: MAR

TE IN

GUL

Roar Flåthen LO-leder– 1. mai minner oss om at vi er en del av en internasjonal bevegelse. Årets hovedparole handler om

arbeid, som gir inntekt og muligheter til å bruke sine kunnskaper og evner. Arbeidsle-dighet kan gi fattigdom og sosial uro. Derfor er arbeid til alle vår viktigste kampsak, og vi må vise solidaritet med dem som er ledige.

Anniken Huitfeldt Kulturminister– For meg er 1. mai en viktig markering av arbeiderbevegels-ens grunnleggende verdier, fel-

lesskap og rettferdighet for alle. I tillegg har jeg mange fine 1. mai-minner fra min tid i skolekorps, med marsjering og spilling fremst i toget, selv om det kanskje er de iskalde fin-grene jeg husker best i dag.

Helga Pedersen Parlamentarisk leder– 1. mai gir alltid en mulighet til å markere et politisk budskap, men for meg handler det like mye om

følelser: Tradisjon, tilhørighet og tro på ei bedre framtid for alle. Jeg kjenner meg løftet den dagen. Det var ikke tilfeldig at det var på 1. mai jeg som 14-åring meldte meg inn i AUF.

5M A I 2 0 1 0 Les mer på: 1mai.no

1. m a i

1. m a i

For Monica Keji var valget

historisk. Hun skulle stem-

me for aller første gang. I

veska la hun valgkortet og

sjalet med trykket «Fritt og

rettferdig valg», som kunne

være greit å ha mot den

sterke sola i køen inn til

valglokalet.

TEKST OG FOTO: TOR-HENRIK ANDERSEN

JUBA/SUDAN (Sammen): For første gang på 24 år er det valg i Sudan. Valget varte fra 11. til 13. april, men ble forlenget med to dager på grunn av rot med lister og praktiske

problemer med gjennomføringen. Det var første valg i Sør-Sudan noensinne og mange var usikre hvordan de faktisk skulle stemme. – Vi velgere har fått altfor lite opplæring i forkant, fortalte Keji, som selv var usikker litt på hvor hun skulle stemme da vi møtte henne på valgets første dag.

Valgets kvaler og kirkeklokker Keji ga minstedatteren til søsteren sin, og var fast bestemt på å være en av de første som stemte.

– Jeg håper bare jeg finner navnet mitt på listene ved et av de to valglokalene som er i kretsen min.

Valget er historisk og startet på en søndag.

– Jeg må få stemt før klokka elleve, slik at jeg rekker kirken, fortsatte Keji, men det var en smule optimistisk. For ved den første valg-stasjonen hadde det lokale valgstyret ennå ikke begynt å rigge opp stemmelukker. I luften var det nesten 40 grader, og folk tok livet med ro. Vi kjørte videre til neste valg-stasjonen. Heller ikke her hadde man kom-

met i gang med riggingen, og ifølge lederen for valgstasjon manglet de både stoler og bord som skulle vært der samme morgen. Keji begynte å bli utålmodig.

– Jeg rekker i hvert fall ikke kirken i dag, la hun til.

Listerot og lykke Vi dro videre for å se om Kejis kollega James Khamis var nærmere sin borgerplikt.

– Her ser det lovende ut, sa Khamis, like optimistisk som hans kollega hadde vært noen timer tidligere. Han ble født under kri-gen, og kunne ikke vente med å få avgi sin stemme. Valglokalet var klart, med sperre-bånd og valgstyret. Keji så misunnelig bort på kollegaen sin som kunne ta plass i sin aller første valgkø. Før ham stod en eldre mann. Etter grundig gjennomgang av valglistene fikk han vite at navnet hans ikke fantes på listen. Mannen tok beskjeden med fatning, men stadig flere fikk samme beskjed og køen ble urolig.

– Dette er håpløst. Jeg kan ikke bruke opp dagen min her for jeg må skaffe mat til

Den ene innsamlingsaksjon

avløser den andre. Vår 1.

mai-aksjon skiller seg imid-

lertid ut, for den handler

om politikk.

Det finnes ikke fattige land, bare urettferdig fordeling. Folk er fattige fordi noen vil ha det slik, men det er også folk som forandrer ver-den til et bedre sted. Slik ser Norsk Folke-hjelp verden og det er vårt utgangspunkt for å få til endring.

1. mai-aksjonen 2010 går til inntekt for organisasjoner i Sudan, Ecuador og Kambod-sja som arbeider for rettferdig fordeling av makt og ressurser. I Kambodsja bekjemper våre partnere tvangsflytting, mens urbefolk-ningen i Ecuador forsvarer tilgangen til vann

som trues av g r u v e d r i f t , oljeutvinning og turisme.

I Sudan bistår Norsk Folkehjelp og Arbeiderpar-tiet SPLM i overgangen fra geriljabe-vegelse til politisk parti. Situasjonen er ustabil og befolkningen står i fare for å

miste fredshåpet. For å snu denne utviklingen må folk oppleve at freden gir dem noe annet enn fravær av krig. Folk må se at myndighe-tene leverer helsetilbud, utdanning, at det byg-ges veier og at det er mat på markedet

Til det trengs det bistand, men det er ikke nok! Minst like viktig er økt politisk engasje-ment og påtrykk. Den norske regjeringen må nå vise politisk mot til igjen å løfte utviklingen i Sør-Sudan på den internasjonale politiske dagsordenen. Slik forandrer folk verden. Bli med på 1. mai-aksjonen 2010!

Folk forandrer verden

Årets tema: «Folk forandrer verden. Bli ■

med!» med eksempellandene Ecuador, Sudan og KambodsjaAksjonen er en felles dugnad for hele ■

arbeiderbevegelsen med LO, Arbeider-partiet, SV og Norsk Folkehjelp i spissenKontonummer for aksjonen er ■

9001.08.76000

Fakta/1. mai-aksjonen

Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp

FOTO: KIRSTI KNUDSEN

Historisk vei mot løsrivelse

6 M A I 2 0 1 0Les mer på: 1mai.no

familien, sa en ung mann.Khamis ga ikke opp håper og gikk over

veien til neste lokale. – Navnet mitt er på den andre listen, sa

han opprømt, men ble raskt skuffet da han skjønte at lederen av denne valgstasjonen ikke var kommet, og ingen fikk tak i ham, for mobilen hans var skrudd av. Både Keji og Khamis innså at valgdagen ikke gikk helt som forventet, men insisterte på at de ville prøve igjen seinere.

Håpet med en grønn fingerFra fredsavtalen ble signert i Kenya og fram

til i fjor var det politiske slagordet «To Make Unity Attractive», men under valget var det vanskelig å finne noen i Juba som fremdeles støtter samhold med nord. Mange hadde allerede rettet blikket mot neste års folkeavstemning og løsrivelse fra regimet i Khartoum.

– Jeg kommer tilbake i morgen, men hvis jeg ikke får stemt da heller venter jeg til fol-keavstemmingen neste år, sa en av de andre velgerne ved den siste valgstasjonen vi besøkte. På radioen inn mot byen fikk vi høre at presidenten i sør Salva Kiir fra Sudan Peoples' Liberation Movement (SPLM) også

måtte også vente en halv time på å få stem-me da han kom frem til valgstasjonen. Heller ikke presidentens valglokale åpnet når det skulle. Men ett par timer senere fikk vi tele-fonen som ga oss nytt håp om at valget var kommet i gang.

– Fingeren min er grønn, jeg har stemt for aller første gang, men det skal ikke bli den siste. Dette er mitt første valg, men det skal ikke bli mitt siste, sier Khamis stolt. Men om Keji fikk gjort sin borgerplikt, vet vi ikke.

Da medlemsavisen gikk i trykken var ikke valgresultatet klart.

Fakta/ Sudan Sudan er Afrikas største land i ■

utstrekning og har 41 millioner innbyggere Landet er dypt splittet langs ■

etniske og religiøse skillelinjerGjennomlevde Afrikas lengste ■

borgerkrig fra 1983 til 2005 mellom Nord- og Sør-SudanKonflikten i Darfur vest i landet ■

er ennå ikke løst. Også øst i Sudan har det tidvis vært uroligHar holder sitt første frie valg ■

på nasjonalt nivå på 24 år i vårOpposisjonspartier mener presi- ■

dent Omar al-Bashir har sørget for å manipulere valgresultatet for å sikre gjenvalg

KILDE: BBC

James Khamis venter på å få stemme for aller første gang

Jacob Atem er tidligere barnesoldat. Nå jobber han som koordinator for Norsk Folkehjelp i Sudan.

Første frie valg på 24 år bød på visse organiseringsutfordringer i Sudan

7M A I 2 0 1 0

1 . m a i

Les mer på: 1mai.no

– Fremtiden starter i dag

M A I 2 0 1 08 Les mer på: 2029.no

h e r f r a t i l 2 0 2 9

Nysgjerrig på hvor du kan se,

høre og debattere utfordringene

knyttet til klima, velferd og inte-

grering? Her er oversikten over

de viktigste datoene og planene

for medlemsdebatten i 2010.

DebatthefterFra partikontoret sendes det ut skolerings- og debatthefter slik at du kan lære mer om ulike spørsmål knyttet til de tre hovedtema-ene. Alle heftene sendes til kommunepartiet og laget ditt. Du kan selv laste ned din egen utgave på 2029.no. I år utgir vi til sammen 8 hefter.

Klima: 22. april: Norge – Europas batteri?31. august: Klimatiltak i et lokalt perspektiv15. nov.: Norge som olje- og gassnasjon

Velferd:22. april: Arbeid til alle31. august: Velferd og demografiutfordringer

i et lokalt perspektiv15. november: Skape og dele

Integrering:21. mai: Det nye norske vi31. august: Integrering i hele landet

Foredrag og presentasjoner:Vi vil lage foredrag og presentasjoner, både om hele og deler av prosjektet. Dokumentene vil være tilgjengelig for deg på 2029.no.

– De poliske valgene vi tar i

dag har konsekvenser langt

forbi neste valgdag, sier

Raymond Johansen. Partise-

kretæren utfordrer deg til å

se mot 2029, og delta i Nor-

ges mest spennende poli-

tiske verksted.

TEKST: MARTE INGUL

Fellesskapstanken har høy oppslutning, men det betyr ikke at Arbeiderpartiet automatisk fortsetter å vinne valg. Partiet skal fortsette å være samfunnskritisk og fremtidsrettet. Derfor drar Arbeiderpartiet nå i gang den store medlemsdebatten «Herfra til 2029». Du er herved utfordret til å finne svar på vår tids største utfordringer.

– Løft blikket – Vi kan ikke la dag til dag-politikken hindre oss å se de lange linjene, sier Johansen som mener alle medlemmene i Arbeiderpartiet må stille kritiske spørsmål. – Vi sosialdemokrater må være de største kritikerne av velferdsmodellens svakheter.

«Herfra til 2029» fra partikontoret

Med «Herfra til 2029» ønsker Johansen at hele partiorganisasjonen diskuterer de store spørsmålene som vil prege samfunnet vårt fremover.

– Gjennom grundig skolering og debatt skal vi stille de rette spørsmålene og prøve å finne svarene. Vi må planlegge for de neste 20 årene nå, fordi de beslutningene vi tar i dag vil avgjøre hvilket samfunn vi får i 2029, fortsetter han og trekker spesielt frem utfor-dringen med å finansiere velferden, redusere klimautslipp og få til bedre integrering.

Spennende politisk verkstedDen rødgrønne regjeringen har fått fire nye år, men høyresiden styrker seg.

– Fellesskapstanken må vi formidle enda sterkere, fortsetter Johansen, mens han for-teller mer om det politiske verkstedet «Herfra til 2029», som går frem mot landsmøtet i 2013.

– Vi skal utvikle den beste politikken for framtida, og jeg håper alle vil bidra, uavhengig av om du er folkevalgt på fulltid eller aldri har satt din fot på et medlemsmøte før. For meg er det nemlig viktig at politikkutformingen skjer i partiet, og ikke er outsourcet til en tenketank, legger han til og understreker at veien til best mulig medlemsdebatt er skolering.

Nye møter og medierNye debatthefter, sosiale medier og fornyet medlemsavis er noe av det du kan vente deg fra partikontoret.

– Vi sender ut debatthefter med ulik vin-kling på de tre store temaene. På mittarbei-derparti.no lager vi en egen 2029-nettside. Her i Sammen lager vi egne temanumre med lengre bakgrunnsartikler. Denne utgaven handler om klima og energi, sier Johansen.

Partisekretæren trekker også frem lokale varianter av «Herfra til 2029» som Oslo Ap's «Byvisjoner».

– Her har partistyret bedt om innspill knyttet til utfordringen med at hovedstaden vil vokse med 200 000 innbyggere de neste 20 årene. Innspillene samles i et visjonsdoku-ment som blir med inn i debatten om kom-munevalgprogrammet i 2011. Også lokalt er det nødvendig å tenke langsiktig og visjo-nært, legger han til.

Velferd og betaling Mange tror velferden er fullfinansiert i over-skuelig framtid. Godt smurt med oljepenger.

– Det er feil. Det er vanlige arbeidsfolk som finansierer velferdsstaten. Vi lever rett og slett av hverandres arbeid. Da er det en utfordring at det blir stadig færre i aktivt arbeid per pensjonist, fortsetter Johansen, og understreker at arbeidslinja blir viktigere enn noen gang. Han mener Arbeiderpartiet må være forberedt på å kjempe enda hardere for den norske modellen enn man har gjort hit-til.

– Hvis høyresiden slipper til, står vi i fare for å få en todelt velferdsstat, med litt mer skat-tekutt, litt kutt i velferd, litt mer private løs-

M A I 2 0 1 0

ninger og litt mer i lommeboka. Johansen understreker viktigheten av

arbeidslinja for å forhindre todelingen.– Vi er nødt til å hindre utstøtingen fra

arbeidslivet. Vi må sørge for at flere velger, og får mulighet til, heltidsarbeid. Og sysselset-tingen blant minoritetene må opp. Det er en forutsetning for at velferdsstaten skal over-leve, legger han til.

Klima, energi og teknologiI 2029 vil fortsatt 80 prosent av verdens ener-giforbruk være dekket av ikke-fornybare ener-gikilder. Med global oppvarming risikerer vi flere og sterkere naturkatastrofer.

– Vi må endre fundamentale sider av hvor-dan vi lever, mener Johansen, og understre-ker at de rike landene må betale mest for utslippene.

– Jeg håper derfor vi får på plass rettfer-dige finansieringsmekanismer i Mexico. Johansen trekker også linjen mellom fattig-dom og energi.

– Energiforbruket i verden eksploderer, og spesielt land som Kina og India øker sitt for-bruk, for å trekke flere innbyggere ut av fat-tigdom.

Han presiserer at Norge står i en særstil-ling, med en av verdens mest miljøvennlige olje- og gassproduksjon, og løsningen er ikke å skru igjen alle kranene.

– Nøkkelen er forskning på fornybar ener-gi, som karbonfangst og lagring, og vil være avgjørende for å få ned utslippene i stor skala. Denne industrien har også stort poten-sial som kan bidra til store utslippsreduksjo-ner, avslutter han.

Det nye norske viFlere tror vi kan velge vekk det flerkulturelle Norge, men det går ikke.

– Vi kan derimot velge hvordan vi lever sammen, mener Johansen, og understreker at å lære norsk ordentlig er en forutsetning for å klare seg godt i det norske samfunnet.

– Men vi kan ikke bare stille krav, for vi må

samtidig sørge for at folk har en reell mulig-het. Tenk deg et barn som går i barnehage og videre på skole der ingen har norsk som morsmål. Hvilken mulighet har vi da gitt dem? spør partisekretæren. Han understreker vik-tigheten med spesielt å hindre at innvandrer-gutter dropper skolen.

– Språk og arbeid er nøkkelen til god inte-grering. Uten videregående opplæring blir broen til arbeidslivet brått smalere. Han presiserer også viktigheten av å bedre integrere innvandrerkvinnene.

– Vi må gi kvinnene reelle muligheter til økonomisk uavhengige, for å fortsetter like-stillingsbølgen som begynte i Norge på 70-tallet, sier Johansen og legger til at de beslutninger vi tar i dag er grunnlaget for det samfunnet vi får om 20 år.

9Les mer på: 2029.no

h e r f r a t i l 2 0 2 9

«Herfra til 2029» fra partikontoret Sammen:Her i medlemsavisen Sammen lager vi fem temanumre, med ulike innfallsvinkler knyttet til de tre politikkområdene. I denne utgaven er temaet klima og energi. Du kan også lese og kommentere artiklene våre på nettsiden sammen.mittarbeiderparti.no.

Innspillsblokker:Husbesøk er også en måte vi kan få innspill fra og lytte til våre velgere. Vi lager notatblok-ker som er egnet til tilbakemeldingene fra husbesøk om hva som er viktig for dem.

MittArbeiderparti.noVi lager en hovedsone for prosjektet som

heter 2029.no. I tillegg har vi egne portaler for alle temaene (Klimaportalen, Velferdspor-talen og Integreringsportalen) hvor medlem-mer og andre kan diskutere, komme med innspill og hvor andre relevante ting blir lagt ut.

Fra høsten: Hefte om klimaarbeid i kommunene. Vi opp-daterer og fornyer et veiledningshefte som ble gitt ut for noen år siden med tips og råd om klimatiltak i et lokalt perspektiv.

Facebook:Vi oppretter en fanside på Facebook som heter «Herfra til 2029». Her kan alle dele

ideer. Siden blir også en inngang til debattene på mittarbeiderparti.no.

Twitter:Vi bruker #2029 for å samle alle tweets om prosjektet. RSS av listene gjenspeiles på andre nettsider.

Web-snutter:Vi vil også produsere filmsnutter på hvert tema, samt en hovedsnutt som tar for seg konseptet i sin helhet. Snuttene publiseres på mittarbeiderparti.no, Youtube og Facebook slik at de er lett delbare.

Ta kontakt med partikontoret om du lurer på noe.

FOTO

: MAR

TE IN

GUL

«Vi skal utvikle den beste poli-tikken for framtida, og jeg håper alle vil bidra, uavhengig av om du er folkevalgt på fulltid eller aldri har satt din fot på et medlemsmøte før.»

TEKST: TRYGVE SVENSSON

Kort sagt er klimajobben som å plukke epler. Noen henger lavt, og er enkle å få tak i, mens andre trenger vi en stige for å nå. Vår kamp mot klimaendringene foregår her hjemme i Norge og ute i den store verden. Målet er klart. Vi jobber sammen med mange av ver-dens land for å bekjempe at den globale tem-peraturøkningen ikke blir mer enn to grader, sammenlignet med temperaturen før den store industrialiseringen. Veien går fra din egen kommunes klimaplan, til de internasjo-nale forhandlingene som finner sted i Mexico til høsten.

Orden i eget husNorge skal innen 2012 overoppfylle vår for-

pliktelse i Kyoto-avtalen, som betyr at vi ikke kan slippe ut mer enn én prosent mer i klima-gasser enn vi gjorde i 1990. På sikt er målet å være karbonnøytrale i 2030, som betyr at vi redusere klimautslippene så mye som mulig, og dernest å kjøpe klimakvoter for å kompensere det vi ikke klarer å kutte. Klima-kur 2020 er en utredning for hvordan vi kan redusere de norske utslippene. Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) har på opp-drag fra Regjeringen ledet arbeidet og «snudd hver stein» for å se hvor vi kan kutte mest og best. I klimaforliket ble det slått fast at det er et realistisk mål å redusere de innenlandske utslippene med 15–17 millioner tonn CO2 innen 2020. Resultatet er en «Klimakuttme-ny» til våre folkevalgte. Noen av forslagene er dyre og radikale. Andre er billige og lette å bli enige om. For å vende tilbake til epletreet,

så kan vi si at her henger frukten både høyt og lavt, og det blir opp til oss å bestemme hva vi skal satse på. Rapporten skal ut på høring, og arbeidet vil være et viktig grunnlag for en stortingsmelding om klimapolitikken som kommer i 2011.

Bevaring av regnskogNår tropiske skogområder går tapt, forsvinner ikke bare et verdifullt plante- og dyreliv. Avskogingen har også katastrofale følger for det globale klimaet. Trær lagrer store meng-der karbon gjennom fotosyntesen. Når områ-der med skog hugges eller brennes, slippes karbonet og andre klimagasser ut i atmosfæ-ren. Avskogingen skjer raskt. Omtrent 130 000 km2 – et område nesten tre ganger så stort som Danmark – avskoges hvert år. Skogtapet står for nærmere en femtedel av

VIL DU VÆRE MED PÅ KLIMASAMRÅD?Klimautfordringene er et av hoved-temaene for Arbeiderpartiets med-lemsdebatt «Herfra til 2029». Våre representanter i Energi - og miljøko-miteen ønsker å stille som innledere om temaet i ditt lokallag. Målet er å få gode innspill om vår tids største utfordring. Du kan også si hva du mener om norsk klimapolitikk på portalen klima.mittarbeiderparti.no. Ta kontakt med Tone Hansen: ring 23313335 eller send en e-post til [email protected]

På Mongstad bygges et teknologisenter for å teste CO2-fangst. Senteret skal stå ferdig i 2012

Bevaring, fangst og lagring er nøkkelenÅ bevare tropisk regnskog sammen med å fange og lagre karbon er det viktigste i vår klimapolitikk –

men hva betyr det egentlig?

FOTO: STATKRAFT

10 M A I 2 0 1 0

t e m a

Diskuter på: klima.mittarbeiderparti.no


Hører du folk snakke om «kraft» og «energi» om hverandre? Det er vanlig å forveksle ordene, men de betyr egentlig det samme. Kraft betyr egentlig bare energi, og vi har fornybare og ikke-fornybare kilder. Energi er politikk, og energipolitikk skaper engasje-ment, enten det handler om nye plattformer, kraftlinjer eller strømprisen.

Vann, vinn og fremtiden Det er naturlig at vi er opptatt av energi i Norge, for den er viktig for oss. Vi har kalde vintre og energikrevende industri. Energi er også et område hvor Norge er store i ver-den. Vi er en av Europas største produsen-ter av vannkraft, gass og olje. Når det gjel-der fornybar energi, er det vanskelig å vite hvilken vei vinden vil blåse. Havvind kan bli et industrienergieventyr. Vi har også fått verdens første saltkraftverk på Hurum. Potensialet i bølgeenergi kan også bli stort. Det skjer altså mye på energifronten, men nå tar vi et skritt tilbake, og ser på hvilken energi Norge går på i dag.

Væravhengige tallNesten all strøm som produseres i Norge, kommer fra vannkraft. Vi er faktisk det lan-det i verden med høyeste strømbruk per innbygger, og det kommer av at vi tradisjo-nelt har hatt god tilgang på vannkraft, og billigere strøm enn mange av våre naboland. Siden strømmen vi produserer er basert på vannkraft, blir snø og regn viktig for hvor mye vi strøm vi kan lage, bruke og selge. Strømmengden varierer fra år til år, akkurat som været – i motsetning til land med atom-kraftverk eller kullkraft, som enklere kan regulere hvor mye strøm de produserer.

Eksport for fellesskapetI 2008 steg strømproduksjonen i Norge til rekordhøye 142 TWh. Og selv om forbruket har økt de siste årene, eksporterte Norge i 2008 nesten 14 TWh strøm. Det er nok til å dekke strømforbruket i nesten 800 000

familier. Når Norge eksporterer strøm til Europa har det to positive konsekvenser. Vi tjener penger til fellesskapet, siden det meste av vannkraften er eid av det offent-lige. Dessuten er vi med på å redusere CO2-utslippene i Europa og dette bidrar til å redusere strømproduksjonen med for eksempel kullkraft.

Lite koks og kullDe siste årene har selve energiforbruket i Norge vært stabilt. Men det er noen endrin-ger når det gjelder hva vi henter energien fra. Vi bruker mindre ved enn før, til tross for at det er en fornybar energiressurs. Gass og fjernvarme er faktisk de områdene vi bruker mer og mer av. Vårt totalforbruk her i Norge er stabilt på 226 TWh, og av disse kommer omkring 60 prosent fra fornybare energikil-der, med vannkraft er hovedkilde. De reste-rende 40 prosent kommer fra ikke-forny-bare energikilder og er hovedsakelig olje og gass til kraftverk og transport. Vi bruker nesten ikke kull og koks i Norge, som vi har brukt litt mer av tidligere.

Fossilt og fornybartTrendene for fremtidens energipolitikk er tydelig; vi ser dyrere ikke-fornybar energi, billigere fornybar energi, og mer fokus på klima. Samtidig kommer energiforbruket til å øke, sammen med befolkningsveksten og levestandarden mange steder. Det interna-sjonale energibyrået (IEA) mener verden vil være avhengig av ikke-fornybar energi i mange tiår. Utfordringen blir overgangen til fornybare kilder, samtidig som vi utvikler teknologi som gjør det mulig å rense CO2-utslippene. Og selv om fremtiden er forny-bar, er ikke oljealderen over i Norge. Petro-leumsnæringen er Norges største. I 2007 sto sektoren for 24 prosent av verdiskapin-gen vår, og kun 36 prosent av olje og gass-ressursene vi tror finnes er faktisk tatt ut. Ta for eksempel Ekofiskfeltet som ble åpnet i 1971, og der planlegges det for produksjon frem mot 2050.

Hva går Norge på?

Terawattime (TWh) er den vanligste måle- ■

enheten for store kraftmengder1 TWh tilsvarer 1 milliard kilowattimer ■

(kWh) 1TWh tilsvarer årsforbruket i rundt 55 000 ■

husholdningerTotaltforbruket i Norge er på rundt 226 ■

TWhI Norge har vi omlag 740 vannkraftverk ■

Kvilldal kraftverk er det største, med rundt ■

4,5 prosent av den totale produksjon

Kilder: NVE, Enova, OED, Hafslund, SSB.

Fakta/TWH

Vannmagasiner, vindturbiner og store maskiner. Hva er fellesnevne-

ren? Elektrisk energi. Kraften vi er så avhengig av, for å levere

barna, koke pasta og ikke minst bygge landet vårt videre. Hva er det

egentlig som får hjulene til å gå rundt?

klimagassutslippene i verden – mer enn alle reiser med bil, båt, buss og fly til sammen. Regjeringen har bevilget 15 milliarder til vern av tropisk skog. Fordelt over fem år skal pen-gene bidra til å stanse raseringen av verdens tropiske skoger, som har gjort Norge til en viktig global aktør i dette arbeidet. Avskoging er den nest største kilden til menneskeskapt klimagassutslipp, og tiltaker er både viktig og billig, for vi får mye igjen for hver krone når vi verner skog. Dessuten vet vi hva vi må gjøre. Alle vet hvordan man ikke hogger ned et tre. Vern av skog et av de enkleste eplene å pluk-ke.

Teknologi for fangst og lagringNår vi kommer til karbonfangst, finnes det få enkle epler. Her kan vi ikke bare kjøpe en stige, men må faktisk finne opp stigen som kan ta oss til topps, for den finnes ikke ennå.

Regjeringen samarbeider med Statoil om et fullskala renseanlegg for CO2 på Mong-stad utenfor Bergen. Det nye gasskraftverket skal stå klart i løpet av 2010 og det vil da ha et stort pilotanlegg som vil rense betydelige mengder CO2. Så fort som mulig vil anlegget ha fullskala CO2-rensing. Prosjektet på Mongstad blir verdens største i sitt slag. Her beveger vi oss fra utredningsfasen til en reell bygging av anlegg for fangst av CO2. Anleg-get vil i begynnelsen teste ulike teknologiløs-ninger, og det er et viktig mål at teknologien skal kunne brukes internasjonalt. Regjerin-gen satser altså stort på å utvikle ny tekno-logi som kan redusere utslippene av klima-gasser fra gasskraftverk dramatisk. CO2-anlegget på Mongstad er et svært løft for Norge. Og hvis vi lykkes der vil det få betyd-ning langt utover våre grenser.

Diskuter klimapolitikk på klima.mittarbeiderparti.no

11M A I 2 0 1 0

k l i m a & e n e r g i


Hva er egentlig en klimakvote?

Du vet den kan kjøpes, men vis-

ste du at FN godkjenner og at

EU har sitt eget system? Her får

du vite hvordan klimakvotesyste-

met faktisk henger sammen.

TEKST: MARIANNE MARTHINSEN

Både land, bedrifter og vi privatpersoner kan kjøpe ulike klimakvoter. En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut CO2. Disse kvotene kan kjøpes og selges, og poenget er å sørge for at utslippskuttene skjer der det er lønner seg mest.

Startskudd i Kyoto Grunnlaget for internasjonal handel med kvoter ble lagt i Kyoto i 1997. Da forpliktet nemlig mange land seg til totalt å kutte utslip-pene sine med fem prosent i perioden 2008–2012 sammenlignet med de totale utslippene i 1990. Ulike land fikk ulike forpliktelser.

Norge fikk lov til å øke sine utslipp med

én prosent,

altså kan vi ikke slippe ut mer enn 50,1 mil-lioner tonn CO2 i året. Det betyr at vi har en FN-godkjent kvote på 50,1 millioner tonn. Slipper vi ut mer, må vi kjøpe kvoter fra land som har sluppet ut mindre CO2 enn de fikk kvoter til. Man kan også få slippe ut mer ved å betale for ulike klimaprosjekter i land som ikke har forpliktelser etter Kyoto-avtalen, såkalte grønne utviklingsmekanismer (CDM).

EU tar steget videre Den europeiske unionen har tatt kvotehandel videre og laget et kvotesystem for bedrifter, som Norge også er med på. Systemet går ut på at norske bedrifter får utdelt en del av vår kvote på 50,1 millioner tonn. Bedriftene får mindre kvoter enn vi forventer at de slipper ut, og da må bedriften enten kutte utslippene sine selv eller kjøpe flere kvoter i EUs kvote-marked. De bedriftene som kan rense billig gjør dette, og tjener penger på å selge kvo-tene sine til bedrifter med høyere rensekost-nader. Det gjør kvotesystemet kostnadsef-fektivt. Kvotesystemet er i tillegg styringsef-fektivt fordi antallet kvoter gir et tak på sam-lede utslipp. Prinsippet er enklere på papiret enn i praksis.

Utfordringer og kravÅ designe et kvotesystem, reiser en rekke viktige spørsmål. Hvilke bedrifter skal være kvotepliktige? Hvor mange kvoter skal deles ut? Skal kvotene deles ut gratis eller selges? Det viktigste for et velfungerende kvotesys-tem er at det er stramt nok. Denne viktige

lærdommen sitter vi igjen med etter de før-ste årene med EUs kvotesystem. Der var det så mange kvoter i omløp at prisen kol-lapset ved flere anledninger. Medlemslan-dene er nå enige om det nye systemet som trer i kraft i 2012, som er mye strammere når det gjelder tilde-linger samtidig som flere sek-torer skal inn. Bruken av CDM-kvoter og gratis-kvoter skal begrenses.

Dine og mine kvoter Kvotene som vi privat-personer kan kjøpe er til for å kompensere for vårt eget CO2 utslipp, for eksempel våre flyreiser og bilturer. Flere ulike organisasjoner tilbyr slike kvoter, men kvotene har

ingenting å gjøre med verken EUs kvotesys-tem eller Norge forpliktelse gjennom Kyoto-avtalen. Inntektene fra disse frivillige kvotene går ofte til prosjekter for utslippskutt i fattige land. I Norge er det dessuten mulig å kjøpe FN-godkjente kvoter hos Klima- og forurens-ningsdirektoratet (tidligere SFT). Der blir kvo-tene du betaler for slettet, og på den måten blir det færre og dyrere kvoter i det globale kvotemarkedet.

Fakta/Klimakvote

Klimakvoter på 1 – 2 – 3

Alle land som har signert Kyoto-avtalen er ■

pålagt å ha et kvoteregister110 bedrifter er pålagt å ha konto i det ■

norske kvoteregisteretPrivatpersoner og ikke-kvotepliktige virk- ■

somheter kan også opprette en konto i kvoteregisteretEn klimakvote er en rett til utslipp av kli- ■

magasserHver klimakvote tilsvarer utslipp av ett ■

tonn karbondioksid (CO2)Kilde: klif.no

ILLUSTRASJONENE ER HENTET FRA WW

W.KLIM

ALOFTET.NO

12 M A I 2 0 1 0Diskuter på: klima.mittarbeiderparti.no

t e m a

Snarvegen til ein grønare kvardag Du veit at vi ikkje skal kaste bat-

teri i søpla, og at vi sparer mykje

på å velje rett lyspære. Her får du

det komplette oversynet over kva

meir du kan gjere for å leve eit

grønare liv.

TEKST: MARI BRENLI

Kvar einaste dag gjer du mange val. Fleire er mindre miljøvennlege enn nødvendig. Viss vi alle hadde dusja eitt minutt mindre kvar dag, ville vi ha redusert klimagassutsleppa med fleire tusen tonn kvart år. Bruker du i tillegg sparedusj, sparer du både energi, utslepp og pengar. Visste du forresten at viss familien din totalt dusjar ti minutt kvar dag, sparer ein om lag 1000 kroner i året ved å setje inn ein sparedusj.

Kjøtetande utsleppDu treng ikkje bli hardbarka vegetarianar for å ete meir miljøvennleg. Viss alle nordmenn åt éin kjøtmiddag mindre i veka, vil klimag-assutsleppa frå matproduksjon reduserast med enorme summar. I tillegg vil lågare kjøt-forbruk frigjere jordbruksareal vi treng for å fø ei aukande befolkning og hindre avsko-ging – noko som beskyttar ville dyr og plan-tar. Både kjeldesortering av mat og å kaste mindre mat reduserer naturleg nok også utsleppa. Og visste du at ved å ete sesong-basert mat kan vi redusere utsleppa med heile 40 prosent?

Gi – ikkje kast Dei siste åra har det blitt billegare å kjøpe klede. Tenk deg om ein gong ekstra før du kjøper nytt. Det er også lurt å gi bort dei kleda du ikkje lenger vil ha, til for eksempel Fretex eller loppemarknader, la klede gå i arv og arrangere klesbytekveldar med vennar. Brukte klede er nesten alltid meir miljøvenn-lege enn nye.

Bil, buss og bein Både kropp, sjel, miljø og lommebok kan ha godt av at vi køyrer mindre bil. Visste du at tre av ti bilturar i Noreg er på under tre kilome-ter? Fleire av desse turane er mogleg å erstatte med sykkel eller gange. Å ta beina fatt på småturane er sunt, både for miljøet og deg. La barna sykle til fritidsaktivitetar i sta-den for å køyre dei, og køyr kollektivt når du

kan. Å endre reisevanar kan vere vanskeleg, men er i mange tilfelle ikkje umogleg.

Køyr betre Korleis du behandlar bilen når du ikkje køyrer han, har mykje å seie for både forbruk av driv-stoff og miljøpåverknad. Ha jamleg sørvis på bilen, ha rett lufttrykk i dekka og sjekk kvar månad. Å halde motoren i stand sørgjer for min-dre drivstoffbruk. Når du først er ute og køyrer, kan du med enkle grep redusere ditt CO2-utslepp. Dette handlar blant anna om køyresti-len – bruk gasspedalen omtenksamt, planlegg køyreruta og unngå tomgangskøyring. Les meir om miljøvennleg køyring hosklimaloftet.no

Planlegg ferien Du er kanskje i gang med å planleggje som-marferien? Her har du mykje å hente på å velje miljøvennleg. Sykkelferie eller ein spennande togtur er kanskje noko for deg og din familie? Det kan vere behageleg og avstressande. Vil du dra lengre er det godt å vite at fleire turoperatørar tilbyr charterreiser med tog til mange forskjellige reisemål i Sør- og Mellom-Europa. Vel du likevel å ta fly, kan du betale ei avgift for å kompensere for kli-magassutsleppet ditt. Pengane blir investert i prosjekt som bidrar til å redusere utslepp i fattige land. Vil du feriere på hytta, kan du vurdere å leige framfor å eige. Det er også mogleg å tenkje på om du kan klare deg med mindre komfort på hytta enn heime. Les meir om kvotekjøp hos co2.sft.no

Bli økoturist Økoturisme handlar om å ta økologiske omsyn både som reiselivsbedrift og som turist. Norsk Økoturisme definerer økoturisme som givande natur- og kulturopplevingar til-

rettelagt av ansvarlege reiselivsbedrifter med omsorg for sine gjestar, miljøet og det lokal-samfunnet dei er ein del av. Ei norsk økotu-rismebedrift bidrar blant anna aktivt til natur- og kulturvern, har god kjennskap til eigen miljøpåverknad og har alltid ei føre-var-hald-ning. Les meir om økoturisme hos ecotourismnorway.org

Gå for grønt!

Dei store miljøproblema er summen av alle dei små handlingane. Derfor er vala du tar viktige for miljøet.

Transport■ Sykle eller gå til jobben■ Reise kollektivt ■ Sykle eller gå korte turar■ La barna gå til skulen■ Betale klimaavgift på flyreiser■ Køyre mindre og meir økonomisk

Energi■ Senke innetemperaturen med ein grad■ Slå av lys i rom som ikkje er i bruk■ Byte til sparepærer■ Dusje kort og installere sparedusj■ Slå av stand-by-straum ■ Byte til reintbrennande vedomn eller

pelletsomn■ Installere varmepumpe■ Tenkje enøk ved oppussing

Avfall■ Unngå eingongsprodukt■ Slutte å bruke eingongsgrill■ Seie nei takk til reklame i postkassa■ Reparere framfor å kjøpe nytt■ Kjeldesortere og levere til gjenvinning■ Begynne med kompostering

Innkjøp■ Kjøpe mindre■ Kjøpe brukt■ Kjøpe kvalitet

Mat■ Ete meir frukt og grønsaker■ Ete lokal mat■ Velje økologiske matvarer■ Lage mat frå botnen av■ Hauste frå naturen sitt spiskammer

Lista finn du på nettsida gronnhverdag.no Klikk deg inn og få miljøtips frå A til Å

TEGNING: SVEIN NYHUS/GRØNN HVERDAG

13M A I 2 0 1 0 Diskuter på: klima.mittarbeiderparti.no


Svaret finnes i skogen

t e m a

MONTES AZULED/MEXICO (Sammen): De krasler i bladene høyt oppe i treet. Flere ape-katter inntar lunsjen i trekronen. En apekatt henger opp ned for å nå et blad som må virke ekstra lovende. Luften er fuktig og varm.

Representanten fra miljøorganisasjonen Natura Mexicana peker og statsminister Jens Stoltenberg ser opp mot toppen. Som en del av statsministerens offisielle besøk til Mexico

i april har Stoltenberg reist til Chiapas, et område som ligger mot grensen til Guate-mala, for å besøke nasjonalparken Montes Azules.

Denne nasjonalparken tilsvarer ti prosent av arealet i Norge. Men de enorme skogom-rådene trues av avskoging. Jens Stoltenberg har gjort kamp mot avskoging til en av sine viktigste saker i kampen for klima.

– Vi vet at vi må få til store utslippsreduks-joner raskt dersom vi skal stoppe den glo-bale oppvarmingen. Å stoppe avskogingen er noe av det enkleste og mest effektive vi kan gjøre. Vi trenger ikke å vente på utvikling av ny teknologi, her er metoden kjent: Vi må slutte å hogge ned regnskogene, sier Stol-tenberg.

I regnskogen i Mexico venter de på hjelp fra de rike landene for å stoppe avskogingen. Jens

Stoltenberg er klar på at verdens nest største utslippskilde må være en viktig del av en ny

klima-avtale. – Vi trenger raske utslippskutt. Å stoppe avskoging er det enkleste, mest

effektive og billigste tiltaket vi kan få til raskt, sier han.

TEKST: MINA GERHARDSEN

Stoltenberg fikk en orientering om arbeidet med å bevare regnskogen under besøket i naturreservatet Montes Azules

FOTO: STATSMINISTERENS KONTOR

14 M A I 2 0 1 0Kommenter på: jensstoltenberg.no


Sommerfugler mot avskogingFattigdom er den største trusselen mot den mexicanske regnskogen. Folk driver tradisjo-nelt jordbruk med metoder som ødelegger skog og jordsmonn. De har ikke andre alter-nativer.

– Vi må gjøre folk i stand til å ta vare på den skogen de eier, samtidig som de har en inntekt, sier Julia Carabias fra Natura Mexi-cana. Hun forteller at de har satt i gang tre prosjekter: skogservice, der folk får betalt for å følge med skogen sin og stoppe branner. Økoturisme i utvalgte områder. Og tilgang for de som bor i området til å utnytte de flotte sommerfuglene de har der til å lage produk-ter for salg.

Med de tre tiltakene vil folk få et godt nok inntekts-grunnlag og et alternativ til å ta skogen. Mens den norske statsministeren og den mexi-canske miljøministeren står ved bordet og lytter, legger hun fram kart som viser områ-dene som er i faresonen og statistikker for hvordan dette kan gå uten innsats. Uten raske tiltak er grafen dyster. Målet er klart: Først skal de stoppe avskogingen, så vinne tilbake tidligere tapte skogs-områder.

Tonn og tillitBeskrivelsen av utfordringene og arbeidet som er igangsatt gjør inntrykk på statsminis-teren.

– Dette viser hvor lite som skal til for å få til mye, og det viser at det ikke er noen mot-setning mellom fattigdomsbekjempelse og klimatiltak, sier Stoltenberg. FN har regnet ut at det koster 30–40 kroner å redusere utslipp fra ett tonn CO2 gjennom skogvern, mens andre tiltak kan koste mange hundre eller flere tusen kroner per tonn.

– Det gjør at vi gjennom innsats mot avskoging kan få store resultater raskt. I kli-maprosessen er forholdet mellom fattige og rike land en utfordring. Norge har vært klare på at de rike landene må bidra til klimakutt i de fattige landene. Gjennom satsing på skog

sørger vi både for tonn og tillit. Vi får redusert utslipp og de fattige landene ser at viljen til å bidra er der. Det er viktig, legger han til.

Et av hovedtemaene under besøket i Mexico og samtalene mellom statsminister Stoltenberg og president Calderon, er pro-sessen fram mot det neste klimatoppmøtet, COP16, i Cancun i november. Sammen med arbeidet for å få skogvern inn som en del av en framtidig klimaavtale, er finansieringsløs-ning en av hovedsakene for Stoltenberg.

MarkedsmekanismerGeneralsekretær i FN, Ban-ki Moon, har opp-rettet FNs høynivågruppe om finansiering av

klimatiltak i fattige land. Den norske statsministeren sitter i denne gruppen, som har som oppdrag å finne løsninger på hvordan man skal finansiere de 100 mil-liardene dollar som ble lovet til klimatiltak i fattige land på Københavnmøtet.

– Dette er et helt sen-tralt spørsmål i de inter-nasjonale klimaforhandlin-gene. Hvem skal betale den svære regningen som ligger på bordet? Jeg mener det er utenkelig å få

dekket en så stor klimaregning uten at forurenser betaler, som ved kjøp av kvoter. Vi er nødt til å finne markedsmekanismer som utløser disse pengene, fordi de rike landene ikke vil klare å bidra i nødvendig størrelse fra sine statsbudsjetter, sier Stoltenberg.

I mai har Jens Stoltenberg invitert 60 land til en skogkonferanse i Oslo. Håpet er at dette møtet vil skape en enighet om forslag mot avskoging som kan tas med til forhand-lingsbordet i Cancun i november. Rundt bor-det på basen i Montes Azules er det store forhåpninger til Oslo-møtet og det som kom-mer i Cancun. Over en fjerdedel av Mexicos totale utslipp av klimagasser kommer fra avskoging og ikke-bærekraftig landbruk. Nærmere en femtedel av verdens klimagas-sutslipp kommer fra avskoging i utviklings-land. De trenger en avtale som sikrer hand-ling. Nå.

«Dette viser hvor lite som skal til for å få til mye,

og det viser at det ikke er noen motsetning mot

fattigdomsbekjempelse og klimatiltak.»JENS STOLTENBERG

Se Stoltenbergs egen video fra regnskogen i Mexico. Klikk deg inn på nettstedet: flickr.com/photos/statsministerenskontor

FOTO: STATSMINISTERENS KONTOR

15M A I 2 0 1 0 Kommenter på: jensstoltenberg.no

COP16 er en internasjonal konferanse ■

om klimaendringene som arrangeres av FN, og finner sted i Mexico, Cancun, i november i år. COP15 ble arrangert i København i desember 2009 med 190 deltagerland, og resulterte i Køben-havn-forliket der partene sluttet seg til målet om å begrense den globale opp-varmingen til to grader over førindustri-elt nivå. Partene gikk også inn for en finansieringsmodell for klimatiltak som skal gi fattige land 100 milliarder dollar i støtte i året innen 2020. Målet om en juridisk bindende avtale i løpet av 2010 ble imidlertid ikke vedtatt

Fakta/COP16

Mellom 1990 og 2005 omfattet den ■

årlige avskogingen gjennomsnittlig 13 millioner hektar, det meste i tropiske områder Klimagassutslipp på grunn av hugst, ■

avbrenning og andre avskogingstiltak utgjør rundt 17 prosent eller mer av de globale utslippene – den nest største utslippskilden etter energisektoren Innen 2100 kan nedhugging av regn- ■

skog sende mellom 87 til 130 milliar-der tonn CO2 opp i atmosfærenStatsminister Jens Stoltenberg kunn- ■

gjorde under klimaforhandlingene på Bali i desember 2007 at Norge ville bevilge inntil 3 mrd kroner årlig til arbeid mot klimagassutslipp fra avskogning i utviklingsland FNs avskogingsprogram Reduced emis- ■

sions from deforestation and forest degradation (REDD) har blitt et sentralt begrep i forhandlingene om den nye internasjonale klimaavtalen som skal overta etter Kyoto-protokollen i 2013 Norge støtter REDDs oppstartspro- ■

gram med over 300 millioner kroner i første omgang, og har sagt seg rede til å bidra med 3 milliarder kroner årlig for å redusere utslipp fra avskoging og degradering av skog i den tredje verdenREDD-prosjektet støttes også av blant ■

annet EU, FN og Verdensbanken

KILDE: MILJØVERNDEPARTEMENTET

Fakta/Skogprosjektet

Den makeløse blir grønnere

t e m a

En av Norges unike plattfor-

mer har et spennende ren-

seprosjekt som kan reduse-

re miljøpåvirkningen til havs

med over 90 prosent.

Sammen ble med energi-

og miljøfraksjonens studie-

tur til Draugen.


DRAUGEN/KRISTIANSUND (SAMMEN) 11. mars besøkte Arbeiderpartiets fraksjon i Energi - og miljøkomiteen oljeplattformen det bare finnes én av i verden. Draugen ligger tolv mil nord for Kristiansund, og er et makeløst stykke ingeniørkunst fordi den står på en fot. Turen endte med debatt om fremtidens ener-gipolitikk på øverste dekk.

Viktig vekst – Draugen er mer enn et makeløst stykke ingeniørkunst. Plattformen produserer olje verdt over 20 millioner kroner i døgnet, sier stortingsrepresentant Per Rune Henriksen.

Enda viktigere er hva oljen har gjort for folk i Kristiansund.

– Den har hatt en avgjørende betydning for vekst og velferd i regionen, for vi skal ikke lenger tilbake enn til 90-årene hvor arbeids-ledigheten her var på 14 prosent, fortsetter Henriksen.

Nå er 3 500 mennesker ansatt i tilknyt-ning til industrien, som er betydelig i en region med 23 000 innbyggere.

– En av bærebjelkene i Arbeiderpartiets petroleumspolitikk har nettopp vært å støt-te opp om norsk leverandørindustri, som kommer hele Vestlandet til gode. I Kristian-sund har også lokale tillitsvalgte gjort en kjempejobb for å tiltrekke de store selska-pene.

Ordfører Per Kristian Øyen fra Arbeider-partiet bekrefter det langsiktige fokuset.

– Vi er kanskje det eneste lokalpartiet som har en egen oljegruppe, fordi vi tidlig så hvilke muligheter Kristiansund hadde for å posisjonere seg i forhold til Norskehavet, og fordi byen vår kunne bli en havn for moderne og kunnskapsintensiv industri.

Han legger til at gode lokalpolitikeres oppgave er å skaffe samfunnet sitt så mange bein å stå på som mulig.

Kroner og symboler Industri er tett knyttet til velferdsutviklingen vår, men hvordan går Draugen og oljeutvin-ning sammen med miljøsaken? På øverste dekk tok representantene av seg arbeidshan-skene og tenkte høyt om veien videre for norsk sokkel.

– Kunnskapen vi har fått om de globale klimaendringene gjør at vi er nødt til å tenke nytt om fremtidens energipolitikk, mener Marianne Marthinsen, som samtidig er utrolig opptatt av at partiet skal gjøre det som er klokt.

– Det er nemlig få ting som gjør meg så

16 M A I 2 0 1 0Diskuter på: klima.mittarbeiderparti.no

■ Plattformen står på fot og er den eneste av sitt slag i verden

■ Olje- og gassindustrien står for rundt 25 pro-sent av CO2-utslippene våre

■ Norsk petroleumsvirksomheten er likevel blant de reneste i verden

■ Rundt 36 prosent av olje- og gassressursene på norsk sokkel er hentet ut

Fakta/Draugen

Kristiansund er drifts- og baseby for Draugenfeltet, som har skapt mange arbeidsplasser både i regionen

FOTO: HEINE SCHJØLBERG

Den makeløse blir grønnere


irritert som symbolpolitikk i miljøsaken.– Mener du vi skal ha dårlig samvittighet

for at vi driver med olje og gass? – Nei, det mener jeg ikke. Jeg synes vi har

forvaltet ressursene våre godt. Men jeg mener samtidig at disse ressursene gir oss et stort ansvar. Vi kan ikke bare håve inn penger på ikke-fornybar energi uten å ta ansvar for å skape noe nytt, fortsetter hun.

– Så du mener at vi på sett og vis kan kjøpe oss fri?

– Vet du, jeg synes hele den «å kjøpe seg fri»-debatten er litt på jordet. Det er riktig at vi går inn for å bruke penger der pengene bidrar mest. Det er jo slik Norge har blitt en sentral aktør på skog og karbonfangst. Vi er et lite land og kan ikke favne alt, men på disse områdene kan vi virkelig gjøre en for-

skjell. Avskoging er faktisk den nest største kilden til menneskeskapt klimagassutslipp. Og når det gjelder karbonfangst, går jo det rett inn i hva som er problematisk med slike plattformer som vi står på her. Det er fantas-tisk lønnsomme. Men de fører til store CO2-utslipp, legger Marthinsen til.

Utslippsnasjoner og nøkkelteknologiEtter at USAs president Barack Obama dro fra Oslo, ble landets energiminister Steven Chu igjen for å besøke blant annet Mong-stad, som regnes for å ha nøkkelteknologi i kampen om å redusere CO2-utslippene.

– En av mine kjepphester er at fremti-dens fornybare energi blir bygget på «sok-kelen» av oljeindustrien, for det som skjer på Doggerbank på andre siden av Nordsjøen er

viktig, mener Henriksen, og får støtte fra Marthinsen.

– Ja, havvind generelt, og Doggerbank spesielt er utrolig spennende, svarer Mari-anne.

Doggerbank er den største sonen som er tildelt i den tredje lisensrunden for utbygging av havvindparker i Storbritannia.

– USA samarbeider allerede med Norge på Sleipner-feltet, skyter Henriksen inn, og forteller at 1 million tonn CO2 lagres 800 meter under havbunnen, så det å ha med et av verdens største utslippsnasjon med på slike prosjekter, er viktig.

Store klimaambisjoner Representanter er enig i mye – men noen punkter strides de om når det gjelder fremti-dens energipolitikk.

– Min bekymring er hvor raskt og effektivt oljeselskapene klarer å omgjøre seg til bre-dere energiselskaper, som er en av grunnene til at jeg er skeptisk til oljeboring i nord. Det er mye viktigere og mer interessant for Statoil som selskap, å fokusere på fornybar energi der vi vet at fremtiden er, mener Marthinsen, mens Henriksen understreker at løsningen ikke er å stoppe all norsk industri for å redde klimaet.

– Tvert imot, for vi har en av verdens reneste industrier. Dessuten tror jeg vi er avhengig av ny oljevirksomhet for å få ny vekst, fordi verden trenger bare mer energi.

Det internasjonale energibyrået mener verden vil være avhengig av ikke-fornybar energi i flere tiår fremover.

– Men det betyr også at industrien har ansvar for å være så miljøbevisst som mulig, svarer Marthinsen, og legger til at hun og Henriksen er uenige om hvor stor rolle petro-leumsbransjen bør ha i fremtidens Norge, men er samtidig enige om at fortsatt vekst og velferd er viktig.

– Det skal være liv laga overalt i landet, og vi er enige om at klimakampen er viktig, avslutter hun, mens Henriksen understreker at Regjeringen gjennom Klimameldingen har en av verdens mest ambisiøse klimamålset-ninger.

17M A I 2 0 1 0 Diskuter på: klima.mittarbeiderparti.no

Marianne Marthinsen og Per Rune Henriksen på øverste dekk

FOTO: TRYGVE SVENSONFOTO: AUD HEGLI NORDØ

Se videoreportasjen fra plattformbesøket på klima.mittarbeiderparti.no

Har Norge en moralsk for-pliktelse til å forsyne Euro-pa med mer miljøvennlig kraft?– Vi har alle et ansvar for å finne gode løsninger på klima-problemet. Det er bra for mil-jøet at Norge satser på forny-bar energiproduksjon. Noe av denne kraften kan vi ekspor-tere til Europa gjennom kabler,

og en betydelig andel bør vi fortsette å eksportere til verdensmarke-det som teknologi, kompetanse og grønn energi i fast form, nemlig aluminium.

Bør det bygges flere kabelforbindelser til Europa fra Norge?– Dersom produksjonen av fornybar energi i Norge øker betydelig, er det også naturlig å bygge ut utvekslingskapasiteten mot resten av Europa.

Hvilke konsekvenser kan dette ha for industrien i Norge?– Det er ikke nødvendigvis et motsetningsforhold mellom kabler og kraftforedlende industri. En balansert utvikling av industri, fornybar energi og utvekslingskapasitet med kontinentet vil være fornuftig for Norge.

Kan eksport av ren energi bli en stor ny inntektskilde for Norge?– Kabelforbindelser muliggjør eksport når prisene på kontinentet er høye midt på dagen, og import om natten når prisene på kontinentet er lave. Uten kraftforedlende industri vil vi få et stort kraftoverskudd, og vi må eksportere også når prisene er lave. Dette vil i realiteten bety en verdiforringelse av det norske arvesølvet.

Er det mulig å opprettholde den kraftkrevende industrien og samtidig nå våre mål om å redusere Norges utslipp av CO2?– Klimaproblemet er globalt. Det tjener ikke klimaet at norsk industri, som er verdensledende på utvikling av energieffektiv og utslippsre-duserende teknologi, og som baserer seg på CO2-fri vannkraft, må vike for produksjon andre steder i verden. Systemet virker mot sin hensikt når de som slipper ut minst må betale mest.

Hvordan kan finansieringen av miljøvennlig kraft sikres?– Grønne sertifikater skal sikre utbygging av fornybar energi. Dersom industrien blir tvunget ut av Norge, vil kraftprisen falle og de grønne sertifikatene bli dyrere.

Hvilke konkrete tiltak er aller viktigst?– Norge er tilknyttet det nordiske og europeiske kraftmarkedet der kullkraft bestemmer kraftprisen. Til tross for at vi nesten utelukkende baserer oss på CO2-fri vannkraft, utgjør derfor CO2-kostnaden om lag en tredel av den norske kraftprisen. Dette har gitt norsk industri en ufortjent konkurranseulempe. For å bevare og viderutvikle indus-trien er det derfor avgjørende at norske myndigheter benytter EUs virkemidler for å motvirke karbonlekkasje.

Har Norge en moralsk for-pliktelse til å forsyne Euro-pa med mer miljøvennlig kraft?– Ja, vi har en moralsk forplik-telse til å utnytte de fantastiske energiressursene vi har, for å fjerne utslippene i Norge og å hjelpe våre naboland. Det er ikke noe poeng at energires-sursene eksporteres som kraft, den må gjerne eksporteres som

aluminium eller som hydrogen.

Bør det bygges flere kabelforbindelser til Europa fra Norge?– Ja, men vi er mer opptatt av at det bygges kabelforbindelser til installasjonene offshore. Og at økt utslippsfri kraftproduksjon brukes til å erstatte forurensende energibruk i Norge. Det årlige forbruket av fossil energi er faktisk 190 TWh her. For å kutte må vi – i tillegg til CO2-fangst – øke produksjonen av utslippsfri energi.

Hvilke konsekvenser kan dette ha for industrien i Norge?– Dersom flere kabelforbindelser til utlandet gir økt kraftpris i Norge, vil det naturligvis kunne ha negative konsekvenser for den kraftfor-edlende delen av industrien, i hvert fall for dem som baserer seg på markedsbaserte kraftavtaler. Men for kraftproduserende industri, og for leverandørindustrien som vil kunne levere til vindkraftprodusenter og lignende, vil det være positivt.

Kan eksport av ren energi bli en stor ny inntektskilde for Norge?– Åpenbart. For eksempel har Storbritannia fornybar andel på rundt 5 prosent, og resten er fossilt og atomkraft. Landet satser stort på vind, men trenge hjelp til å fjerne all klimafiendtlig energiproduksjon og -bruk. Dessuten vil bedre kraftforbindelser ut bidra til at jo ster-kere klimapolitikk nabolandene våre fører, desto mer inntekter får Norge. I dagens petroleumsøkonomi er det motsatt.

Er det mulig å opprettholde den kraftkrevende industrien og samtidig nå våre mål om å redusere Norges utslipp av CO2?–Ja, absolutt. Vannkraften vår danner et viktig grunnlag for miljø-vennlig kraftkrevende industri. Tar vi neste skritt og fjerner resten av utslippene, har vi en fantastisk klimaløsning i Norge. Hydros arbeid med CO2-fangst fra aluminiumsproduksjon er i så måte svært spen-nende. I våre øyne trenger vi mer industriproduksjon i Norge, ikke mindre, men den må bli ren.

Hvordan kan finansieringen av miljøvennlig kraft sikres?– Vi har lenge ønsket et såkalt grønt sertifikatsystem, og heldigvis ser det ut til at Regjeringen omsider får på plass et slikt system sammen med Sverige.

Hvilke konkrete tiltak er aller viktigst?– Lønnsomhet for den mest modne fornybare teknologien. Store offentlige delfinansierte demonstrasjonsprosjekter for mindre modne teknologier som offshore vind og solenergi. Få etablert CO2-depo-neringen på Kårstø og Mongstad og et virkemiddel som kan gjøre CO2-fangst aktuelt å gjennomføre i fastlandsindustrien.

Ola SæterEinar Håndlykken

Einar Håndlykken fra ZERO og Ola Sæter fra Hydro debatterer:

18 M A I 2 0 1 0

FOTO: ZERO.NO

FOTO:HYDRO.NO


Norge som «Europas batteri»? t e m a

Vinden fra vest

Eirins tre beste miljøtips

Kildesorter, og hvis kommunen din ■

ikke har tilbudet så må du sørge for å få saken igjennom Kjør kollektivt, hvis du bor i by. Bor du ■

i distriktet kan du bruke sykkel så ofte som muligEnergieffektivisering, så husk å skru ■

av lyset når du forlater et rom. Skift til sparepærer og sparedusj

Du treffer Eirin Sund på mittarbeiderparti.no


Hun er partiets talskvinne

på energi og miljøspørsmål,

en jobb der det blåser friskt.

Heldigvis kommer hun fra

Jæren, der været varierer

mellom himmelen og havet.

Sammen har møtt Eirin

Sund for å høre hvilke tan-

ker hun gjør seg i den nye

rollen.


Å finne de gode kompromissene den største utfordringen, synes Sund, men jobben er mer et privilegium enn en utfordring. Som frak-sjonsleder og talskvinne understreker hun at Arbeiderpartiet favner bredt i energi- og miljø-politikken, og er glad for å ha så mange spen-nende temaer og mennesker å jobbe med.

Vekst versus vernSund meldte seg inn i AUF som tenåring og har jobbet med politikk i mange år.

– I min nye jobb er den største utfordrin-gen å balansere vekst og velferd på den ene siden og vern av økosystem og klima på den andre, forteller Sund, og legger til at Arbei-derpartiet lenge har dette dilemmaet både nasjonalt og globalt.

– Jeg kom nettopp hjem fra en reise til Kina med partisekretær Raymond Johansen. Turen gjorde veldig inntrykk på meg og gjor-de meg enda mer ydmyk i forhold til de glo-bale utfordringene.

I Kina lever millioner av mennesker i fat-tigdom.

– Den politiske ledelsen der må forholde seg til situasjonen, for vi vet at energi og vel-standsvekst henger tett sammen. Da er det ikke mulig å komme fra et rikt land og si at dere ikke kan få det like bra som oss, fortset-ter Sund, og mener vi må ta det moralske problemet på alvor.

– Om jeg var overbevist om viktigheten av prosjektet med karbonfangst og lagring på Mongstad før jeg dro, så er jeg i hvert fall blitt frelst etter Kina-turen, ler hun. Ja takk, begge delerDen nye miljøfrelsen har ingenting med kris-

tendommen å gjøre, for Sund var med på å stifte Humanistiske Sosialdemokrater i 2006. – Jeg er ikke så opptatt av å komme til him-melen. Men desto mer opptatt av hva vi kan gjøre her på jorden, sier hun. Men jeg har full respekt for folk som har sin tro, fortsetter hun, men understreker også viktigheten av at andre også respekterer hennes syn.

Gjensidig respekt er også nøkkelen til de gode kompromissene som hun jakter på i den politiske hverdagen.

– I vår komité dreier det seg hele tiden om dette, for vi skal ikke ha enten ha villaks eller oppdrettlaks. Vi skal ikke enten ha rovdyr eller husdyr. Vi skal ikke ha enten strand-sonevern eller næringsutvikling. Vi skal ha både og, som er kjernen i den sosialdemokra-tiske tilnæringen til politikk. Vi søker balanse, og de gode kompromissene.

Kraftig frustrasjonÅ formidle balanse og nyanser er det mest frustrerende for Sund.

– Hvor mange journalister tror du er inter-essert i å skrive om viktigheten av å se begge sider? Det er et slags konfliktmantra i deknin-gen av miljøspørsmålene som gjør meg bekymret, fortsetter Sund.

Videre trekker hun frem kraftkrisen i Midt-Norge.

– Jeg har utrolig stor forståelse for frus-trasjonen når det gjelder de høye prisene. Men for dem som rammes, er ikke forståelse godt nok. Det er viktig å få frem at ingen skal fryse her i landet. Alle som har problemer må ta kontakt med kommunen sin og søke hjelp. Også må vi bøte for 20 år med unnlatelses-synd. Nå er vi i gang med å bygge ut linjene,

og Regjeringen jobber steinhardt for at situa-sjonen ikke skal gjenta seg.

Når det gjelder det store bildet og femti-dens energiutfordringer er likevel Sund en optimist.

– Klimatoppmøtet i København var ingen enorm suksess. Vi kom ikke i mål. Men vi tok et viktig første skritt. Det må vi ta med oss frem mot årets møte i Mexico. Verdens land ble tross alt enige om å forhindre at tempe-raturen øker med mer enn to grader.

Sund påpeker at vi har videreutviklet Kyo-to-avtalen og fått med de store utslippslan-dene.

– Og så har vi blitt enig om det kanskje viktigste i klimakampen, nemlig at det er de rike landene skal betale for klimatiltak i utvi-klingsland, avslutter hun.

«Den største utford-

ringen å balansere

vekst og velferd på

den ene siden, og

vern av økosystemer

og klima på den

andre»

M A I 2 0 1 0 19Diskuter på: klima.mittarbeiderparti.no

Norge som «Europas batteri»?k l i m a & e n e r g i

20 M A I 2 0 1 0

k å s e r i

Kommenter på: sammen.mittarbeiderparti.no

«Monkey see, Monkey do»

OK. Det var et nano-sekund i historien jeg stod skulder ved skulder med klimaskepti-kerne. Det var da strømregningen for vinte-rens kuldesjokk kom i posten. Akkurat da tenkte jeg at: «jammen skal feilene i FNs klimapanel komme kjærkomment med – som et pust i miljøpanikken!». Men man har da vært sosialdemokrat for lenge til slikt tøys. Dessuten gjør det jo inntrykk når selv FrP må innrømme at ingen har bestridt at vi har glo-bal oppvarming, ei heller at den er mennes-keskapt. Så mens skeptikerne roper varsku mot reguleringskåte politikere og forhastede

tiltak, lurer jeg i grunnen på hva vi venter på.Vi venter på resten av verden, så klart. Vi

venter på at naboen skal skifte bil. Vi venter på at andre land skal enes om en felles avta-le. Vi venter på at de andre som virkelig foru-renser skal ta til fornuft, før vi gjør det. Et eller annet sted på ferden strøyk vi til logikkprøven og ser ut til å innbille oss at det er mer risika-belt å handle enn å vente! Og hva risikerer vi egentlig hvis vi ikke venter, men setter i gang tiltak nå?! Jeg mener – hvilke farer inntreffer hvis vi bygger vindmøller, kutter oljefyring og bruker jordvarme? Hvis vi skaper nye miljø-

vennlige arbeidsplasser? Fanger CO2, og bygger gasskraftverk med ny teknologi? Gjør det dyrere å forurense og billigere å tenke miljø? Hvor skummelt er det egentlig?

For meg framstår det som klart mer skum-melt å være med på gamblingen klimaskep-tikerne ber om. Hva er det «vi-får-vente-og-se-folket» ber oss være med på? At vi skal sette oss rolig ned og se på hvor mye isen

smelter? Eller se hvor mye ekstremvær det er mulig å takle, før vi konkluderer med at noe ikke er helt som det skal? I så fall vil jeg anbe-fale at et slikt kollektivt eksperiment gjøres med utsiktspost høyt oppi fjellheimen og milevis unna små «miljøagenter». For sist-nevnte lurer vi ikke.

Barneorganisasjonen Miljøagentene leg-ger lapper på bilruten din når bilen går på tomgang og sier i TV-annonsen: «Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet». En av agen-tene uttalte nylig dette i NRKs klimadebatt : «Vi følger de voksne. Foreldrene er våre for-

Med Sammen prøver vi nå å bygge bedre bro mellom Internett og medlemsbladet. Har du noe på hjertet som du ønsker å få trykket her eller har andre innspill? Send e-post til [email protected]. Du kan også lese medlemsbladet og kommentere artiklene på sammen.mittarbeiderparti.no.

Dette kåseriet har blitt publisert på acbnyheter.no. Her skriver Birkeland aktuelle temaer hver søndag.

Hva om Regjeringen gikk fram som et godt eksempel?

Kjørte foran, så å si. Opp hele Slottsbakken faktisk!

Hva om de byttet ut hele Regjeringens bilpark med farge-

rike elbiler og kjørte i kortesje under mottoet

«Monkey see, Monkey do!».

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

21M A I 2 0 1 0

d e b a t t

Kommenter på: sammen.mittarbeiderparti.no

Vår velferdsstat er sikkerhetsnettet som gir oss mulighet til å leve trygge, gode og rike liv. Det kan vi takke tidligere sosialdemokratiske tenkere for, som drømte vågale tanker og sta-ket ut veien til velferdsstaten. Nå er det vi som må sette oss i førersetet, løfte blikket, og se mot 2029, for hvilket fremtidssamfunn vil vi leve i? Er dagens politikk bærekraftig i 2029? Velferdsstaten er langt fra ferdig. Vi er faktisk bare halvveis, med to av fire bjelker på plass.

Den første bjelken reiste vi ved å løfte arbeiderklassen ut av fattigdom og inn som fullverdige borgere. Den andre bjelken reiste vi for alvor på 70-tallet. Da sosialdemokrater som Gro Harlem Brundtland sammen med partifeller og fagbevegelsen kjempet for vik-tige krav som fri abort, rett til svangerskaps-permisjon, barnehageplass og likere lønn. Likestillingskampen har kommet langt, men er langt fra over.

Den tredje bjelken vi nå må reise, er bedre integrering av våre nye landsmenn. Vi må bekjempe Fremskrittspartiets fremmedfrykt – et multikulturelt velferdssamfunn er en fri-het og en berikelse, ikke et problem eller onde. Men hvert fjerde innvandrerbarn lever under den norske fattigdomsgrensen, og antallet øker. På samme vis som vi løftet arbeiderklassen og bidro til kvinnefrigjøring, må vi bedre inkludere våre nye landsmenn inn i velferdssamfunnet, via en god og gratis utdanning, arbeid til alle og en sosial boligpo-litikk.

Den fjerde bjelken er utvidelsen av like-stillingsbegrepet, fra å gjelde kjønn til å sikre alle de samme mulighetene. Alle skal selv få å velge sin fremtid og sine liv. Mange opple-ver begrensninger av fordommer, tvang eller diskriminering. Vi må gjennom lover, forskrif-ter og opplysning utslette alle hindre for livs-utfoldelse for kvinner og menn, homofile, funksjonshemmede og minoriteter. Likestil-ling handler om et samfunn der absolutt alle har like muligheter.

Bare med de fire bjelkene på plass kan vi

oppfylle arbeiderklassens ytterste drøm, og svare på Guttorm Hansens tanke om sam-funnet bortenfor velferdsstaten. Samtidig må vi ta innover oss at dagens samfunn er helt annerledes enn da mange av velferdsordnin-gene ble til. Samfunnet har i dag høy omset-ningshastighet, noe som forandrer familien, individet og vår tenkemåte.

Vi får nye psykologier og nye sykdommer. Stadig flere risikerer å ramle utfor. Nye store klasseskiller kan følge hvis vi ikke klarer å tilpasse velferdsordningene i møte med de nye utfordringene. Med et stadig større mangfold i hvordan folk ønsker å leve livene sine kan vi risikere at fellesskapet smuldrer opp og at en ny høyrebølge vil skylle over oss. Vi trenger derfor debatt om hvilke grunnleg-gende fellesverdier samfunnet skal baseres på, og vi må være tydelige på hvor våre gren-ser går.

Sosialdemokratiet må aldri stå på stedet hvil. Vi må by velgerne nye drømmer og visjo-ner. Vi kan ikke være drømmeløse. Folk vil ha politikere som forstår deres uro for fremtiden og er tydelige på løsningene og våre felles verdier. Skal vi videreføre arven fra våre for-gjengere, og Arbeiderpartiet lykkes, må vi se utover dag til dag-politikken. Vi må igjen våge å drømme modige drømmer. I vår tid har vi ikke råd til å gjemme sosialdemokratiets humanistiske menneskesyn.

De fire bjelkene er en forutsetning for et klasseløst og likestilt samfunn, som etter min mening bør være vår rettesnor i årene som kommer – bygget på vår solide grunnmur Fri-het, likhet og solidaritet. Bare da kan Tage Erlanders kjente dansegulv bli en realitet, og hver enkelt skal få danse sin helt egen dans i eget tempo, men ingen skal være veggpryd – alle skal få muligheten til å være med!

Av Arild Stokkan-Grande, stortingsrepresentant

Du kan kommentere innlegget påsammen.mittarbeiderparti.no

Velferdsstaten er under press. Vi må forberede

den på møtet med det moderne samfunn, kultur

og menneske. Vi må bli mer bevisste på og vide-

reutvikle våre visjoner for fremtidssamfunnet.

Hvis ikke, risikerer vi å svikte vår historie og

miste vår sjel.

Veien mot 2029 – vårt ansvarbilder. Deres forbilder er politikerne. Der-for trenger vi noen som virkelig tør å stå fram og vise nøyaktig hvordan vi skal gå fram.»

Nettopp! Det er slike ledere vil vi ha. Slike som ikke skyver andre lands utslipp foran seg, men heller sier: «Hvis ikke vi som et av verdens rikeste land, går foran – hvem i all verden skal gjøre det da?» Og det er altså her jeg ser for meg disse fargerike elbilene. Et symbol på takt-skifte i norsk miljøpolitikk.

Og et miljøklokt lederskap som reali-serer slagordet «forurenseren skal beta-le» – ikke bare i navnet, men i gavnet. Som går norsk avgiftspolitikk etter i sømmene og snur, slik at det både for bedrifter og enkeltpersoner blir lønnsomt å være miljøvennlig. Det er fullt mulig å fjerne avgifter som gjør miljøvennlige biler mer lønnsomme enn dem på bensin og diesel. Det er fullt mulig å oppnå utskifting av miljøfiendtlig oppvarming av hus gjennom omlegging av avgifter. Det er fullt mulig å stimulere til miljøvennlig produksjon. Og det samtidig som det kjempes for internasjonale miljøavtaler. Vi trenger verken vente på flere fakta eller alle de andre. Penger kommer det selvsagt til å koste, men det fine er at det har vi faktisk.

«Monkey see, monkey do». Selv mel-der jeg inn poden i Miljøagentene for å være sikker på at når jeg prøver å snike en kartong nedi den vanlige søppelpo-sen neste gang, smeller det: «Jeg er ikke sint mamma, bare veldig, veldig skuf-fet!»

Av Turid Birkeland, tidligere kulturminister

FOTO: ARBEIDERPARTIET.NO

FOTO: KAMM

ERMUSIKKEN.NO

mittArbeiderparti 2.010 dager. 8 mennesker. 19

fylkesårsmøter og 709 nye

brukere. Det er kortversjo-

nen av starten for det nye

mittArbeiderparti.no. Den

lange versjonen handler om

kode, brukervennlighet og

nye verktøy – som du får

stor nytte av.

TEKST: ADRIAN NØTTESTAD

Den nye utgaven av mittArbeiderparti.no set-ter deg som bruker i sentrum. Når du nå log-ger inn kommer du til en forside skreddersydd for deg. Dine interesser, dine verv og roller i Arbeiderpartiet og dine kontakter avgjør hvil-ke nyheter og tilbud som vises på din forside. De politiske portalene du følger blir prioritert på din forside, og du får nå lett oversikt over nyheter og tilbud fra ditt lokal-, kommune- og fylkesparti. I tillegg er det enkelt å se hvilke arrangement som er opprettet i nærheten av deg, eller å opprette et eget. I tillegg har alle brukere lett tilgang til Jens Stoltenbergs blogg, Faktabasen og artikler fra medlemsa-visen du holder i nå.

Førstehjelp og verkstedVi ønsker også å gjøre mittArbeiderparti.no til et enda bedre politisk verksted. Vi viser deg derfor tydeligere hvor og hvordan du kan bidra med innlegg, kommentarer eller annet. Nye kommentarer i dine samtaler synliggjø-res også, slik at du kan sørge for å få siste ord i en opphetet diskusjon. For deg som er tillitsvalgt gir vi deg direkte tilgang til dine medlemslister, e-post, sms-utsending og andre partiverktøy for de lag du har en rolle i, rett fra menyen på din forside. For deg som sliter med noe på mittArbeiderparti.no har vi opprettet «Førstehjelpen», som er en side med tips, triks og guider til hvordan du kan bruke mittArbeiderparti.no på en mest mulig effektiv måte. Om du ikke finner svar på det du lurer på, er det nå også lett å få hjelp.

Et sterkere, enklere og bedre mittArbeiderparti.nomittArbeiderparti.no ble lansert i forkant av valgkampen 2009 og var på mange måter banebrytende. Nettstedet var Norges første fullverdige nettsamfunn for et politisk parti. mittArbeiderparti.no var første gang alle med-lemmer i Arbeiderpartiet kunne se og oppda-tere sine egne medlemsdetaljer. Ikke minst var nettsamfunnet også det første politiske nett-stedet som tillot medlemmer, tillitsvalgte og andre fritt å uttale seg om et partis politikk i partiets egen regi. Utfordringen var at mittAr-beiderparti.no på grunn av sin unike stilling i norsk politikk også var et stort laboratorium.

Digitalt demokrati– Den nye utgaven av mittArbeiderparti.no skal gjøre det enda lettere å engasjere seg i Arbeiderpartiet, gjøre organisasjonsarbeidet mer effektivt og sørge for at vi får enda bre-dere politiske debatter i partiet, sa partisekre-tær Raymond Johansen da han 12. mars i år lanserte det nye mittArbeiderparti.no fra talestolen på årsmøtet i Vestfold Arbeider-parti. Og nettopp dette er motivasjonen for oppussingen bak nettstedet: Å gjøre det enklere, sterkere og bredere. mittArbeider-parti.no er nå tydeligere skilt fra Origo-platt-formen som er det tekniske fundamentet, viktige verktøy som tilgang til medlemslister og arrangement nær deg er enklere tilgjen-gelig enn tidligere, og de politiske debattene på nettstedet er styrket.

Registrer deg eller logg inn på mittArbei-derparti.no i dag for å se alle de nye funksjo-nene.

22 M A I 2 0 1 0

i n t e r n e t t p a r t i e t

Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

– Vi har tredoblet investerin-gene til jernbanen på fire år, og vil se forbedringer, men det tar tid, sier Anne Marit Bjørnflaten, samferdselspo-litisk talskvinne i Arbeider-partiet. Hun har forståelse for irriterte togpassasjerer og mener også NSB må ta sin del av ansvaret.

TEKST: MARTE INGUL

Forsinkelser, innstilte tog og mangel på infor-masjon har dominert avisoverskriftene i vinter. Årsaken er flere tiårs manglende vedlike-hold.

– Nå ordner vi opp, og aldri tidligere har det vært bevilget mer penger til jernbanen, fortsetter Bjørnflaten. Investeringene har økt fra 1,3 milliarder i Bondeviks siste budsjett-forslag til 3,9 milliarder i siste statsbudsjett.

100 milliarder mer Bjørnflaten mener de rødgrønne får feilaktig kritikk for jernbanesituasjonen.

– Her må NSB ta mer ansvar for sin del av

problemene, fokusere mer på daglig drift, beredskap og bedre informasjon, sommer som vinter. Samtidig må Jernbaneverket holde bedre oppsyn og styrke beredskapen, slik at pengene faktisk gir oss tog i rute.

Hun synes også det er merkelig hvordan leder av transportkomiteen Knut Arild Hareide fra KrF har fått kritisere regjeringspartiene for togproblemene i alle medier.

– Sjekker vi fakta, har ikke hans parti foreslått en krone mer enn oss til vedlikehold på jernbanen i årets budsjett. Det samme gjelder rassikring. Hans parti har ikke foreslått en krone mer enn oss, mens vi imidlertid har tredoblet summen 850 millioner kroner. Dette

betyr at vi sikrer mange rasutsatte strekninger i hele Norge, legger hun til.

Bedre veierI 2004 fikk Arbeiderpartiet igjennom Nas-jonal Transportplan (NTP) med høyere ambis-joner enn Bondevik-partiene. I 2005 dannet partiet regjering og i 2009 ble NTP overop-pfylt med nesten 6 milliarder kroner.

– Vi la også listen enda høyere, med 100 milliarder til de neste 10 årene, fortsetter Bjørnflaten, og mener det viser partiets ambisjoner i samferdselssektoren.

– I 2009 ble det lagt 3600 kilometer ny asfalt her i landet, og det er faktisk like langt som tur–retur Alta–Oslo. Veidekket har altså blitt bedre, og ikke verre slik opposisjonspar-tiene forsøker å framstille det.

Selv mener hun at dagens situasjon på nor-ske veier og jernbane er utilfredsstillende.

– Vi har mye å ta igjen, men flere års forfall kan ikke repareres på et par år. Med 3600 km ny asfalt går det imidlertid framover. Arbeider-partiet vil sørge for veier og jernbane vi kan være stolte av, men det tar tid, avslutter Bjørn-flaten.

– Vår samferdselssatsing er mer enn ord

Bevilgninger (nominelle kr)

Bondevik 2006 *

Stoltenberg 2007

Stoltenberg 2008

Stoltenberg 2009

Stoltenberg 2010

Jernbanen tot. 4,4 mrd 5,5 mrd 5,8 mrd 7,1 mrd 8,4 mrd

Investeringer 1,3 mrd 2,2 mrd 2,3 mrd 3,2 mrd 3,9 mrd

*Bondeviks forslag til statsbudsjett for 2006 ** alle tall eksklusiv revidert nasjonalbudsjett og midler i krisepakkene

23M A I 2 0 1 0

s a mfe r d s e l

Diskuter på: www.mittarbeiderparti.no

FOTO: TROMS ARBEIDERPARTI

Viktige dager i dragens land

M A I 2 0 1 024 Les mer på: internasjonalt.mittarbeiderparti.no

ve r d e n i e n d r i n g

– Utviklingen i Kina har

enorm betydning for Norge

og resten av verden. God

dialog med kineserne om

klima, økonomi og utvikling

er avgjørende, sier partise-

kretær Raymond Johansen,

som sammen med sin dele-

gasjon fikk møte noen av

Kinas mektigste politikere.

TEKST: PÅL MARTIN SAND

– Når Arbeiderpartiet nå oppretter kontakt med Kina på partinivå, får vi møte innflytelses-rike politikere som nordmenn sjelden møter, sier Johansen under Arbeiderpartiets første offisielle besøk til Kinas kommunistparti (KKP). Han understreker imidlertid at vårt parti ikke er å anse som KKPs søsterparti.

Lys, lyd og rettigheterPå møteagendaen i Kina stod både finanskri-sen, klima, handel, menneskerettigheter, den norske velferdsmodellen og landets engasje-

ment i andre land,– Kina er i dag landet i verden som slipper

ut mest CO2. Behovet for energi øker så sterkt at det bygges ett nytt kullkraftverk hver 14. dag, fortsetter Johansen, som med egne øyne fikk se årsaken til utslippene.

– I landsbyer og forsteder er det en vold-som byggeaktivitet. Gamle, nedslitte hus rives. Nye bygges. Hele landsbyer får elektrisk lys, varme og hvitevarer som vi alle tar som en selvfølge hjemme i Norge. Flere hundre millio-ner bringes ut av fattigdom, og det krever enormt med energi, legger han til.

– Vestlige land har ingen moralsk kraft til å nekte en slik utvikling, selv om det forurenser. Vi har gjennom årtier sluppet ut så mye klima-gasser at atmosfæren ikke tåler mer. Disse utfordringene må vi løse sammen, og den industrialiserte verden må gjøre mest, presise-rer han.

Vind, vann og utslipp Den siste tiden har også klimautfordringene fått større oppmerksomhet også innad i Kina, med «grønnere» byutvikling og mer fokus på

ARBEIDERE: Finanskrisen har på ingen måte fått grep om Kina. Landet er spådd en økonomisk vekst på 10 prosent i 2010.

KULL: I Kina åpner nå ett kullkraftverk i uken, og vitner om et økende energibehov for å sikre den økonomiske vek-sten.

■ Kina har passert Tyskland som verdens største eksportør

■ Kina vil i år gå forbi Japan som verdens nest største økonomi

■ Kina vil etter prognosene passere USA som største økonomi i 2027

■ Kina med Taiwan og Hong Kong er Norges tredje største varehandelspartner

■ Kina er det landet i verden som slipper ut mest CO2 til atmosfæren

■ Kina fikk en økonomisk vekst på nesten ni prosent i kriseåret 2009

■ Omkring 8 000 mennesker blir henrettet i Kina hvert år

■ Årets begivenhet i Kina er EXPO-utstillin-gen som åpner 1. mai

Fakta/KinaFO

TO: P

ÅL M

ARTI

N SA

NDFO

TO: P

ÅL M

ARTI

N SA

ND

25M A I 2 0 1 0 Les mer på: internasjonalt.mittarbeiderparti.no

ve r d e n i e n d r i n g

vind- og solenergi. – Men uansett vil både Kinas og verdens

energiforbruk i lang tid framover være basert på ikke-fornybare energikilder. Vi må bidra der vi kan til at den økonomiske utviklingen i land som Kina blir så grønn som mulig, fortsetter partisekretæren.

Han mener bl.a. at Norges satsing på tek-nologiutvikling knyttet til fornybar energi og karbonfangst og lagring, kan gi avgjørende bidrag til å få ned de globale CO2-utslippene.

Signerer for handel og samarbeidØkt samarbeid nettopp på energi- og miljøfel-

tet var noe av det Raymond Johansen drøftet i møte med den mektige partisekretæren i Guangdong-provinsen, Wang Yang. Rogaland og Guangdong er nå i ferd med å undertegne en egen regional samarbeidsavtale som også vil være gunstig for norsk næringsliv.

Enda viktigere er det at Norge ligger an til å bli det første europeiske landet med en omfattende frihandelsavtale med Kina.

– En slik avtale vil føre til økt eksport av norske varer til Kina, og vil være svært viktig for norsk økonomi og næringsliv, sier Johan-sen.

– Særlig ønsker Norge å sikre seg bedre

markedsadgang for industrivarer, fisk, skips-fart, energitjenester og forretningstjenester. Men Norge tar også opp hensyn til mennes-kerettigheter, arbeidsrettigheter, korrupsjon og miljøhensyn i forhandlingene, avslutter Johan-sen, og legger til at han tror Kinas utvikling vil komme raskere og sterkere enn vi i vesten til nå har forestilt oss.

I vesten er det mye fokus på konfliktlinjene mellom vesten og den islamske verden. Men det kan fort vise seg at vi ikke helt har rettet blikket dit det største toget kommer. Kina maktposisjon i verden har styrket seg betydelig i løpet av finanskrisen. Mens USA tar opp store lån og euroen er under sterkt press, har Kina fortsatt store oppsparte midler. Kina hadde en vekst i 2009 på over åtte prosent og overtok plassen som ver-dens største eksportør. De har hatt en sam-menhengende vekstperiode på over 30 år. I 2010 vil de passere Japan som verdens nest største økonomi. Finanskrisen har for-sterket den varslede framveksten av Kina som en supermakt.

Vesten har til nå vært altfor naive og kunnskapsløse i sin tilnærming til den nye supermakten i øst. Mediedekningen av Kina i forhold til f. eks. USA, understreker at vi ikke har tatt inn over oss endringene i maktforholdene. Møter jeg har hatt denne uka i Beijing og Guangzhou, har ytterligere understreket at vi har å gjøre med et svært selvbevisst Kina. Et Kina som blir stadig mer bevisst sitt eget norm- og verdisyn bl.a. når det gjelder demokrati, styresett og ikke-

innblandingspolitikken.Det er en vanlig oppfatning i vesten at

økonomisk utvikling automatisk leder til tra-disjonelle vestlige tanker om demokrati og menneskerettigheter. Kina er allerede i dag eksempel på at dette ikke nødvendigvis er tilfelle. Kina løfter nå hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom. Vi kan like det eller ikke, men Kina har et styresett som gjør dem godt i stand til å planlegge for lang tid framover og gjennomføre politikken effektivt. Kombinert med store økonomiske muskler og den kinesiske modellen for utvi-klingssamarbeid, der ingen krav blir stilt til mottakerlandet, vil dette kunne bidra til at Kinas verdier vil slå rot både i Asia for øvrig, i Afrika og kanskje også i deler av Latin-Amerika.

Vi vil derfor måtte forholde oss til to for-mer for modernitet i det nye verdensbildet: Den vestlige og den kinesiske. Som Martin Jacques beskriver det i boka When China Rules the World, er det ikke slik at verdens utvikling er noen «one-way ticket to Wes-ternization», som vi har trodd. Vi har ikke hatt så stor evne til å se ulike utviklingsmo-deller. Den vestlige arrogansen kan virke

forblindende og lede til at vi ikke ser ting vi absolutt burde oppdage. Dette understre-ker nødvendigheten av å lære mer om Kina, følge utviklingen nøyere og ikke minst ha bedre dialog og kontakt med Kina i tiden framover.Du kan kommentere innlegget påinternasjonalt.mittarbeiderparti.no.

Arbeiderpartiets delegasjon:Raymond Johansen, partisekretærEirin Kristin Sund, stortingsrepresentantAnette Trettebergstuen, stortingsrepresentantSigne Brudeset, rådgiverMaria Hevzy, rådgiverPål Martin Sand, rådgiver

Maktforhold i endring

KINAMØTE: Raymond Johansen i samtale med Wang Yang, partisekretæren i Guangdongprovinsen.

FOTO

: COL

OURB

OX.C

OM

FOTO

: MAR

IA H

EVZY

Raymond Johansens egne refleksjoner:

I vår gikk 18 fylkesårsmøte og en fylkeskonferanse av stabelen. Nye og gamle fikk tillit og heider, og viktige vedtak ble fatta.

TEKST: HÅVARD FOSSBAKKENVintermånadene i et mellomvalgsår er årsmøtetid for nesten alle fylkespartia. Da er det duka for gode politiske verkstader rundt om hele landet. 2010 var ikkje noe unntak i så henseende. En lang rekke gode, gjennom-

arbeida uttalelsar ble vedtatt, med ny og spennande politikk for partiet i framtida. Samtidig var det sosiale møteplassar der vi møtte fleire av våre politiske venner frå fjern og nær. Her har vi samla et lite gjensyn frå årsmøte på kryss og tvers.

Vel blåst!

AUF koste seg på festen

Thorbjørn Jagland ble hedret for sin innsats

Torgeir Micaelsen sitt innlegg ble dekket av pressen

Odd Arne Thunberg fikk år noen smarte tips av Adrian om hvordan bruke mittarbei-derparti no i det lokale parti-arbeidet

Tellekorpset i full sving

Jens Stoltenberg hedret partiveteranene Knut B. Strisland og Sigurd Verdal

Næringsminister Trond Giske har ikke glemt AUF-tiden

Redaksjonskomiteen hadde mye å gjøre

26 M A I 2 0 1 0

å r sm ø t e k av a l k a d e


Rogaland Arbeidarparti fokuserte mykje på organisasjonsutvikling under årsmø-tehelga, med ein eigen myldreprosess som enda opp på video. TEKST: EIRIK AAREK

Under årsmøtet var det sett opp ein vegg kalla AP-Wall der folk kunne skrive kva dei assosierte med fylkespar-tiet og kva dei meinte om det. Her kom det både posi-tive og kritiske innlegg.

Det vart òg halde ei eiga innleiing for alle fram-møtte om kor viktig organisasjonsutvikling er. Årsmøtet vart så delt inn i grupper. Under gruppearbeidet var ordet fritt for alle til å seie si meining om partiorganisasjonen. Her var alle synspunkt velkomne. Til slutt vart alle grup-peleiarane filma der dei kom med si oppsummering frå gruppearbeidet. Gruppearbeidet var ein fin måte for folk å bli betre kjent med kvarandre og få ei breiare og meir aktiv deltaking på. Svara frå gruppearbeidet vil no bli brukt til å utvikle partiorganisasjonen vidare.

Fritt ord om organisasjonen

Avgåtte stortingsrepresentanter Alf E. Jakobsen, Eva Nielsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ble takket for innsatsen

Henry Hansen ble hedret for 75 års medlemskap

Et reflektert hjertesukk fra tegneveggen

27M A I 2 0 1 0

å r sm ø t e k av a l k a d e


Elite eller mangfold?

28 M A I 2 0 1 0Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

H åv a r d s r e p l i k kHåvard Fossbakken er organisasjonssjef i Arbeiderpartiet

Å kunne tilrettelegge arbeidet

for så mye engasjerte folk er

utrolig givende!Ordene tilhører en av mine gode kolleger som job-ber ute i partiorganisasjonen, og ble sagt under ett av årets mange fylkesårsmøter. Som fylkessekre-tær opplever han daglig hva som rører seg ute i partiet. Overalt hvor det bor folk i dette landet har vi partifolk som bruker fritiden sin på politisk arbeid. De arrangerer møter, koker kaffe til delta-kerne, sender innkallinger, vedtar viktige saker for lokalmiljøet og diskuterer de store globale fram-tidsspørsmålene.

I løpet av noen få vinteruker har jeg hatt gleden av å besøke en rekke lokale og regionale årsmøter. Der har jeg med egne øyne og ører fått erfare hva som bor i medlemsmassen vår. Vi er ufattelig rike på kunnskap, livserfaring og ikke minst de gode retoriske poengene. En årsmøtetalerstol i Arbei-derpartiet viser hvilket politisk verksted vi er. Sake-ne varierer naturligvis, for man engasjerer seg jo ofte i de sakene man er nærmest. Men derfor er det jo også så viktig at vi tar debattene over hele landet.

Noen snakker om at politikken i dag bare er for en liten elite, at partiene kun består av broilere som ikke har vært i vanlig arbeid. Vel, vi har det også, men først og fremst består partiet vårt av engasjerte sosialdemokrater som ikke finner noen spørsmål for små eller for store til å ta det opp til en grundig diskusjon. Vi må hele tiden jobbe for at mangfoldet i partiet vårt blir størst mulig, men san-nelig er vi også et godt stykke på vei.

Vi har et spekter av kunnskap, mennesker og sosialdemokratiske meninger. Derfor snakker vi også om viktigheten av å verve nye medlemmer. Vi trenger så mange kloke hoder som mulig. Det er bra for oss, og for politikken, for den utformes av våre frivillige medlemmer landet rundt. Derfor tar vi også de store debattene i våre egne møter. Vi setter dem ikke ut til egne tenketanker slik andre partier gjør. Vi vil høre hva våre egne medlemmer mener.

Herfra til 2029 er et slikt prosjekt. Med sikte på framtidens utfordringer spør vi oss hva vi må gjøre i dag for å møte framtiden på en best mulig måte. Dette er ikke bare et nasjonalt anliggende. Men i høyeste grad et viktig spørsmål lokalt. Hvor-dan skal vår kommune møte befolkningsutviklin-gen? Hva kan vi gjøre i dag for at samfunnet vårt kan være et rettferdig og inkluderende samfunn om 20 år?

Det er Arbeiderpartiet som kan finne disse sva-rene. Vi har folka som kjenner utfordringene, og vi har hodene som kan finne svarene. Mulig vi er en elite, men i så fall er vi en mangfoldig og slagkraf-tig elite.

Topplistene for verving

Navn Vervede medlemmer Fylke

Magne Holmestad 13 Hedmark

Hans Arvid Øberg 10 Akershus

Eirik Haga 7 Hordaland

Rolf Kr. Solvoll 7 Nordland

Sven Tore Løkslid 5 Telemark

Bjørn Ove Nordli 5 Aust-Agder

Helge Børven 5 Hordaland

Ronny Juul 4 Møre og Romsdal

Nell-Peggy Pedersen 4 Nordland

Eirik Nina Yndestad 4 Sogn og Fjordane

Ronny Sommerro 4 Nordland

Øyvind Frich 4 Oppland

Navn Vervede medlemmer Fylke

Eirin Kristin Sund 2 Rogaland

Torgeir Eikstad Micaelsen 2 Buskerud

Navn Vervede medlemmer Departement

Tone-Helen Toften 2 Helse- og omsorgsdep

Svein Fjellheim 1 SMK

Stortingsrepresentanter

Regjering

er symbolpremien til storververne våre. Glas-set et fullt av karameller, og det synlige beviset på at man tilhører partiets verveelite. Hver måned trekker vi ut en vinner blant dere som har ver-vet mer enn ti nye med-lemmer. Vil du ha heder, ære og partikarameller? Start vervingen i dag!

NORGESGLASSET

I april satt Socialist International Women fokus på lønnsgapet mellom menn og kvinner, med statsråd Anniken Huitfeldt i panelet. Uttalelsen fra konferansen fin-ner du på kvinne-nettverket.mittarbei-derparti.no

29M A I 2 0 1 0

Helga Pedersen og Torgeir Micaelsen er einige om éin ting; medlemsverving er avgje-rande for partiet si framtid. Kven som vervar flest skal dei nok bli to om.

TEKST: HÅVARD FOSSBAKKEN

Det er summen av medlemmene sine mei-ningar som gjer Arbeidarpartiet til det beste partiet i landet. Organisasjonen har store mål for medlemsvekst fram mot landsmøtet i 2011. For å kome dit må alle gjere sin del av jobben, og derfor har Pedersen og Micaelsen inngått ein verve-duell for 2010.

Minstekravet– Sjølvsagt vinn eg, ler Torgeir Micael-sen.

Leiaren i finanskomiteen verkar skrå-sikker når han møter sin parlamentariske leiar til verveduell.

– Eg skal i alle fall kunne verve éin i månaden, det er eg ganske sikker på at eg skal klare. Det bør vere minstekravet når du er folkevalt på heiltid, seier han.

Helga Pedersen er einig. Ho talfester ikkje, men motivasjonen og målsettinga er stor.

– Vi kan og skal halde fram med å vekse, med fleire medlemmer frå alle sam-funnslag. Over heile landet er det mange som ikkje har blitt spurt, som kanskje kunne tenkje seg å bli medlem. Jo fleire medlemmer vi har, jo meir og betre politikk kan vi utforme, seier ho og viser til at folk gjerne vil delta i samfunnsdebatten.

Døden er alternativet – Kvar gong vi møter nokon som seier dei stemmer Arbeidarpartiet, så må vi spørje

dei. Sist val fekk vi nesten ein million stemmer, ein god del av dei burde få spørsmålet om dei kunne tenkje seg å vere med i Arbeidarpartiet, seier Micael-sen.

Som alle andre blei han sjølv verva ein gong i tida, og hadde den gongen ingen planar om verken stortingsverv eller plass i sentralstyret. Han har verva mange med-lemmer til både partiet og AUF, og for han handlar dette om å utvikle partiet vidare.

- Utan verving døyr Arbeidarpartiet. Det er utruleg kor mange som endar opp med viktige verv, som har blitt spurt på eitt eller anna tidspunkt av eit menneske dei har tillit til i Arbeidarpartiet.

Usikker vinnarHelga og Torgeir er ikkje heilt sikre på kven som leier så langt i kappløpet, men ingen av dei vil gi seg før året er omme.

Ei blanding av konkurranseinstinkt og engasjement for partiet si organisasjons-utvikling er det som driv dei.

– Å verve er viktig fordi det gjer at vi heile tida fornyar oss og får nye tankar og innspel. Enten du er medlem, sit i eit styre eller er folkevalt, så skal du ha høve til å seie di meining og påverke. Det er sum-men av medlemmene sine meiningar som gjer oss til det beste partiet i landet, seier Helga Pedersen.

Sammen følgjer verveduellen fram mot landsmøtet neste år.

Kommenter på: internasjonalt.mittarbeiderparti.no

U t s y nWill Cusey er demokrat og jobber for energi- og handelskomiteen i Repre-sentantenes hus, i Washington DC.

Veien til vår nye helsereform

var en av de mest splittende og

kontroversielle politiske kam-

per i vårt lands historie. På den ene siden stod vi liberale demokrater som kjempet for vår presidents hovedsak: Helseforsik-ring til alle. På den andre siden stod konservative republikanere, inkludert de gale folkene i The Tea Party Movement, som prøvde å gjøre alt i deres makt for å hindre president Obama og oss i å nå det tilsynelatende uoppnåelige målet om ny uni-versell helsereform.

Debatten her i USA mellom oss demokrater og republikanerne kan analyseres på to måter, nemlig ideologisk og politisk. Fra et ideologisk perspektiv er det fundamental forskjell på hvilken rolle staten skal spille i våre liv. Demokratene har alltid trodd at myndighetene kan være en positiv kraft for USAs innbyggere, og sørge for trygghet. Men republikanerne og særlig folkene i Tea Party Movement (av grunner som jeg fortsatt ikke helt forstår) mener myndighetenes tilstedeværelse i våre liv ene og alene er negativt og ødeleggende, som om myndighetene er ute etter å skade oss borgere og ta bort vår «frihet».

Personlig mener jeg at ideologi ikke spilte en stor rolle for republikanernes kamp mot presiden-tens helsereform. Motstanden deres skyldes poli-tiske forskjeller. Med andre ord var de politiske interessene til de ulike medlemmene av kongres-sen bakgrunnen for republikanernes kamp. De ville vinne over president Obama for å gjenvinne kon-trollen over Kongressen, og skjønte at de kunne oppnå målet ved nettopp å hindre Obamas store visjon for universell helseforsikring. Spesielt mot innspurten til avstemningen ble denne agendaen klar for oss på venstresiden; de fleste republika-nerne stemte nei til reformen ene og alene av per-sonlig politisk agenda. Heldigvis lykkes de ikke.

Når jeg ser tilbake så det lenge mørkt ut, og vi risikerte at reformen ville dø på samme måte som under president Bill Clinton i 1994. Men plutselig ble det satt inn et massivt trykk for å få reformen igjennom. Jeg har fortsatt vanskelig for å fatte at vi virkelig greide det, til tross for all motstand gjen-nom hele prosessen. Bare tiden vil vise hva vår innsats var verdt. Og så gjenstår det å se om vi demokrater kan holde kontroll over Kongressen og komme igjennom en tøff valgkamp til høsten.

Synspunktene er Cuseys egne og gjenspeiler på ingen måte synspunktene til komiteen eller leder Henry Waxman.

Pedersen versus Micaelsen Kampen for helsereformenFOTO NINA YONG KVIBERG

b o k a k t u e l l

30 M A I 2 0 1 0Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

Den lojale opposisjonen

«Det var ikkje noko opprør ned-anfrå. Angrepet kom med full tyngd frå toppen. Opprørarane hadde gått inn hovuddøra i den mektige festninga til Arbeidar-partiet på Youngstorget i Oslo og komme seg opp ved hjelp av den skrøpelege heisen. Her – i 12. etasje i Folketeaterbygningen – starta det avgjerande slaget i arbeidarrørsla om norsk EU-medlemskap denne dagen. 27. oktober 1993.

Hallvard Bakke hadde kom-mandoen. Stortingsrepresen-tanten frå Hordaland Arbeidar-parti hadde få år tidlegare vore statsråd i regjeringa til Gro Har-lem Brundtland. No hadde Bakke kalla inn til pressekonferanse for å legge fram ei krigserklæring mot nettopp statsminister Gro Harlem Brundtland og sitt eige parti: Han skulle vera leiar for ein kamporganisasjon i Ap og LO som skulle kjempe for at folket skulle seie nei i folkeavstemmin-ga om norsk EU-medlemskap. Det gjekk eit historisk sus gjen-nom det trekkfulle lokalet høgt over Youngstorget. Eller kanskje var det berre alle dei politiske journalistane og kommentatora-ne som trekte pusten.

Namnet Sosialdemokratar mot EU var nettopp valt for å understreke at opprørarane skul-le kjempe med dei ideologiske våpna til arbeidarrørsla, men også at dei skulle kjempe om eige-domsretten til det politiske arve-godset til sosialdemokratiet. Dette låg til grunn for valet av åstaden også, 12. høgda i Folke-teaterbygningen. Bakke kunne la augene gli over Youngstorget, den fremste seremoniplassen til arbeidarrørsla, og opp til regje-ringskvartalet.

Den norske sosialdemokra-

tiske orden hadde vorte skapt i dette triangelet mellom hovud-kvartera til Ap, LO og regjeringa. Velferdsstaten hadde vorte bygd her. No skulle folket og landet førast inn i EU, inn i ei høgare form for sivilisasjon. Det synet delte ikkje den vesle hæren som no skipa Sosialdemokratar mot EU. Dei hadde bestemt seg for å motarbeide sitt eige parti i den viktigaste politiske saka i åra før tusenårsskiftet. Dei ville vinne folket mot partiet. For å få til

dette måtte dei undergrave auto-riteten til Ap-leiinga, LO-toppane – og ikkje minst Gro Harlem Brundtland. Hallvard Bakke satt i øvste etasje av Faderhuset og gjekk til angrep på sjølve lands-modera.

Angrepet var varsla. Dagbla-det hadde allereie same morgon meldt at Sosialdemokratar mot EU skulle skipast, og drog paral-lellen til AIK (Arbeiderbevegel-sens informasjonskomité mot

norsk medlemskap i EF). Dei tre bokstavane (AIK) var meir enn nok til å sikre ei formidabel medi-einteresse. AIK er nemleg den politiske ekvivalenten til TNT i den moderne historia til Ap. AIK hadde sin del av skylda for at Ap tapte både folkeavstemminga og regjeringsmakta i 1972. AIK hadde dessutan ført til partisplit-ting.

Det var dette som ikkje skulle skje igjen i Ap på 1990-talet. Partileiinga ville unngå ein reprise frå 1972, med bitter intern strid og fraksjonering. Nei-folket skul-le ikkje føle seg overkjørt, og dei skulle ikkje starte sin eigen frak-sjon. Stiftinga av SME viste at dei hadde mislykkast.»

15 år etter folkeavstemminga om norsk EU-medlemskap har historia om nei-sida i Ap blitt

skrive. Her følgjer utdrag frå boka om Sosialdemokratar mot EU.

Forfattaren Kjell-Erik Nordenson Kallset er nyhetssjef i Dagsavisen. Han har også bak-grunn frå tillitsverv i AUF og Arbeidarpartiet, og var informasjonssjef i Nei til EU i 1994.

FOTO

: MAN

IFES

T FO

RLAG

31M A I 2 0 1 0 Les mer på på: 1mai.no

Adresseliste fylkespartieneØstfold ApSt. Mariesgate 42,1706 SarpsborgTlf: 69 13 01 60, fax: 69 13 01 69E-post: [email protected]

Akershus ApYoungstorget 2 bPB 8794 Youngstorget, 0028 OsloTlf: 24 14 41 70, fax: 24 14 40 01E-post: [email protected]

Oslo ApYoungstorget 2b, 4. etg.PB 8794 Youngstorget, 0028 OsloTlf: 24 14 41 50, fax: 24 14 41 33E-post: [email protected]

Hedmark ApFolkets Hus, 2326 HamarTlf: 62 54 09 35, fax: 62 54 09 30E-post: [email protected]

Oppland ApServiceboks 55Folkets Hus, 2809 Hunndalen Tlf: 61 18 79 75, fax: 61 18 79 79E-post: [email protected]

Buskerud ApFolkets Hus, 3017 DrammenTlf: 32 21 77 10, fax: 32 21 77 01E-post: [email protected]

Vestfold ArbeiderpartiStensarmen 16, 3112 TønsbergTlf: 33 38 11 30, fax. 33 31 58 46e-post: [email protected]

Telemark ArbeiderpartiBølevegen 152, PB 2830, 3702 SkienTlf: 35 91 57 00, fax. 35 91 57 09e-post: [email protected]

Aust-Agder ApSkytebanen 14, 4841 ArendalTlf: 37 07 30 20, fax: 37 07 30 01E-post: [email protected]

Vest-Agder ApSkippergata 21, 4611 Kristiansand STlf: 38 02 49 05, fax: 38 02 15 28E-post: [email protected]

Rogaland ApBreitorget, 4006 StavangerTlf: 51 89 55 10E-post: [email protected]

Hordaland ApTeatergaten 34, 5010 BergenTlf: 55 30 91 40, fax: 55 30 91 41E-post: [email protected]

Sogn og Fjordane ApStorehagen 5, PB 128, 6801 FørdeTlf: 57 82 87 05, fax: 57 82 87 01E-post: [email protected]

Møre og Romsdal ApStorgata 9,Postboks 168, 6401 MoldeTlf: 71 20 16 17, fax: 71 20 16 01E-post: [email protected]

Sør-Trøndelag ApFolkets Hus, Postboks 817, 7408 TrondheimTlf: 73 88 33 80, fax: 73 88 33 81E-post: [email protected]

Nord-Trøndelag ApSamfunnshuset,Kongensgate 26, 7713 SteinkjerTlf: 74 13 56 41, fax: 74 13 56 40E-post: [email protected]

Nordland ApNyholmsgate 15, 8005 BodøTlf: 75 54 96 50, fax: 75 52 81 00E-post: [email protected]

Troms ApSkippergaten 41Postboks 6166, 9291 TromsøTlf: 77 60 35 30, fax: 77 68 08 69E-post: [email protected]

Finnmark ApPostboks 95, 9811 VadsøTlf: 78 99 19 76E-post: [email protected]

Sudoku

LØSN

ING

B-PostAbonnementReturadresse: Det norske ArbeiderpartiPostboks 8743 Youngstorget0028 OSLO

Vi vil vite hvordan vi kan nå deg og sikre at vi har riktig kontaktinformasjon til deg. Send sms med kodeord AP [ ditt medlemsnummer ] [ din e-post adresse ] til 26001

Ståle Vaag er ordfører i Hemne

kommune i Sør-Trøndelag. Han

vil bruke «godfot-teorien» for å

styrke partiet, og er spesielt opp-

tatt av rikdommens dilemma og

klimautfordringene.

TEKST: BJØRN TORE HANSEN

Hvorfor ble du politiker?– Besteforeldrene og en av onklene mine var ordførere for Arbeiderpartiet og Senterpar-tiet, og samfunnsengasjement og diskusjoner har vært en gjenganger rundt middagsbordet. Å kunne se resultater av politiske vedtak og hva det gjorde for innbyggerne i et lite lokal-samfunn, var spennende. Det var også det å følge Odvar Nordli, og ikke minst debattene mellom Gro og Kåre. Her tok engasjementet virkelig av, og jeg begynte å få egne kongs-tanker om hvordan et godt samfunn burde være. Da jeg var ferdig med idrettskarrieren, fikk jeg mange timer ledig som ble brukt på saker jeg brant for i lokalsamfunnet. Jeg engasjerte meg i partistyret og stilte meg til disposisjon ved valget 2003. Siden har det gått slag i slag.

Hva er din viktigste kampsak?– Å gjøre Hemne kommune til den mest kre-ative og attraktive kommunen i den mest kreative og attraktive regionen i landet.

Hva er din største politiske seier?– I løpet av mine to år som ordfører er refor-handling av en felles eiendomsskattavtale mellom Aure, Hitra og Hemne en viktig seier. Dette kan føre til at vi øker inntektene betrak-telig med ytterligere industrietablering.

Den andre er at Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner skal forskuttere flaskehalser langs E39. All ære til dyktige fylkespolitikere i begge fylkene. Dette har veldig stor betydning for Hemne. Hva ser du som den største politiske utfordringen i din kommune?– Det må bli kommuneøkonomien. Hemne

har investert mye i skole, barnehage og eldre de siste 10–15 årene. Det har kostet, og låneopptakene gjør det utfordrende å foreta ytterligere ønsket skoleutbygging. Det posi-tive er at vi har et veldig godt tilbud til barn, ungdom og eldre, og det er det viktigste. Utgangspunktet mitt er at utfordringer er til for å løses.

Og i Norge?– I Norge har vi noe som heter rikdommens dilemma. Det virker som jo rikere vi blir og jo bedre tilbud som tilbys, desto høyere skriker vi om mangler ved det norske velferdssam-funnet. Ufattelig, spør du meg. Vi har aldri hatt det så godt som i dag, og allikevel frem-står vi som sutrepaver. Her kreves det hold-ningsendringer.

En konkret utfordring er hvordan få ung-dommer til å velge pleie og omsorgsyrker. Her blir det stor mannskapsmangel i tiårene som kommer, og pasientene blir ikke akkurat færre og mindre kravstore.

Og i verden?– Her kommer jeg ikke utenom klimautfor-dringene og kampen for rettferdig fordeling

av våre felles ressurser. Jeg er redd for at hvis disse utfordringene ikke løses, vil vi få et opp-rør i den tredje verden vi ikke tidligere har sett. Dette vil få uante konsekvenser for oss alle på vår flotte, men skjøre klode. Her må de rike og velfungerende landene ta ansvar og sitte i førersetet gjennom gode støtteord-ninger og forpliktende bilaterale avtaler, som fører til en endring i holdninger og en endring i fordeling av ressurser.

Hvordan kan partiet lokalt og sentralt spille best mulig på lag?– Her må vi ta i bruk «godfot-teorien» til Nils Arne Eggen. Vi må styrke og utnytte det beste i oss alle for å dra lasset sammen mot felles mål. Jeg ønsker meg arenaer hvor man kan treffes for å diskutere retningen frem-over, og flere møteplasser for partiet sentralt og de ulike lokalpartiene.

Hva gjør du når du har fri fra politik-ken?– Som ordfører er jeg på jobb 24 timer i døg-net og føler jeg sjeldent har helt fri, men fami-lie og venner har høy prioritet. Når jeg kan bevege meg i nydelig inngrepsfri norsk natur, ja, da kan jeg koble helt av. Vi bor i verdens vakreste og reneste land. Et land vi skal ta vare på og overlate til våre etterkommere i pent brukt stand. Hva setter du selv mest pris på med å bo i din kommune?– Hemne har en flott kombinasjon av nærhet til en utrolig flott skjærgård og fantastiske fjellområder. I tillegg har vi alt av fasiliteter som finnes i mere urbane strøk. Vi er det jeg har valgt å kalle ”Det miniurbane samfunn”. Her får du i pose og sekk. Vi er den hvite landsby ved fjorden.

Hvordan vil du bruke MittArbeiderparti.no og sosiale medier i din hverdag som ordfører?– Ved å debattere, diskutere, lære av andre, knytte nettverk og prøve å finne løsninger på utfordringer som jeg helt sikkert ikke er alene om å ha. I tillegg vil Hemne Arbeiderpartis hjemmeside bli flittig brukt.

Snekkeren fra Hemne

FOTO

: PRI

VAT

Navn: Ståle VaagAlder: 42Sivilstatus: Gift og har tre jenter på 11, 12 og 15Yrkesbakgrunn: Snekker og adjunkt med opprykkOrdfører i: Hemne kommuneOrdfører siden: 2007

Ordføreren

o r d fø re r p r a t e n

Documents

nr. 2 2010