Offentlige publikasjoner

Opplysninger om abonnement loslashssalg og pris faringr man hosAkademika ASAvdeling for offentlige publikasjonerPostboks 84 Blindern 0314 OSLO E-post offpublakademikanoTelefon 22 18 81 00Faks 22 18 81 01 Groslashnt nummer 800 80 960

Publikasjonen er ogsaring tilgjengelig paring wwwregjeringenno

NO

U 2

00

8 1

7Skift- og turnusarbeid ndash gradvis kom

pensasjon for ubekvem arbeidstid

NOU Norges offentlige utredninger 2008 17

Skift og turnus ndash gradviskompensasjon for ubekvem arbeidstid Skiftturnusutvalget 2007ndash2008

Norges offentlige utredninger2007 og 2008

Statsministeren

Arbeids- og inkluderingsdepartementetOm grunnlaget for inntektsoppgjoslashrene 2007

NOU 2007 3Ny ufoslashrestoslashnad og ny alderspensjon til ufoslashre

NOU 2007 4Om grunnlaget for innteksoppgjoslashrene 2008

NOU 2008 10Yrkessykdommer NOU 2008 11Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for

ubekvem arbeidstid NOU 2008 17

Barne- og likestillingsdepartementetKvinner og homofile i trossamfunn NOU 2008 1Kjoslashnn og loslashnn NOU 2008 6Med barnet i fokus NOU 2008 9

FinansdepartementetMeglerprovisjon i forsikring NOU 2007 1En vurdering av saeligravgiftene NOU 2007 8Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering

NOU 2007 10Individuell pensjon NOU 2007 17Kulturmomsutvalget NOU 2008 7Revisjonsplikten for smaring foretak NOU 2008 12Eierkontroll i finansinstitusjoner NOU 2008 13Om foretaksstyring og tiltak mot

manipulering av finansiell informasjonNOU 2008 16

Fiskeri- og kystdepartementetRetten til fiske i havet utenfor Finnmark

NOU 2008 5

Fornyings- og administrasjonsdepartementetOffentlig innkreving NOU 2007 12

ForsvarsdepartementetEt styrket forsvar NOU 2007 15

Helse- og omsorgsdepartementetFordeling av inntekter mellom regionale helseforetak

NOU 2008 2

Justis- og politidepartementetLovtiltak mot datakriminalitet NOU 2007 2Frararingdningsplikt i kredittkjoslashp NOU 2007 5Fritz Moen og norsk strafferettspleie NOU 2007 7Rosenborgsaken NOU 2007 9Den nye sameretten NOU 2007 13Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark

til Troms NOU 2007 14Ny skiftelovgivning NOU 2007 16Fra ord til handling NOU 2008 4Bourbon Dolphins forlis den 12 april 2007

NOU 2008 8Barn og straff NOU 2008 15

Kommunal- og regionaldepartementet

Kultur- og kirkedepartementet

KunnskapsdepartementetFormaringl for framtida NOU 2007 6Studieforbund ndash laeligring for livet NOU 2007 11Sett under ett NOU 2008 3Landbruks- og matdepartementet

Miljoslashverndepartementet

Naeligrings- og handelsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

UtenriksdepartementetSamstemt for utvikling NOU 2008 14

Norges offentlige utredninger 2008

Seriens redaksjonDepartementenes servicesenter

Informasjonsforvaltning

1 Kvinner og homofile i trossamfunn Barne- og likestillingsdepartementet

10 Om grunnlaget for inntektsoppgjoslashrene 2008 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

2

3

4

5

6

7

Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet

Sett under ett Kunnskapsdepartementet

Fra ord til handling Justis- og politidepartementet

Retten til fiske i havet utenfor Finnmark Fiskeri- og kystdepartementet

Kjoslashnn og loslashnn Barne- og likestillingsdepartementet

Kulturmomsutvalget Finansdepartementet

11

12

13

14

15

16

Yrkessykdommer Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Revisjonsplikten for smaring foretak Finansdepartementet

Eierkontroll i finansinstitusjoner Finansdepartementet

Samstemt for utvikling Utenriksdepartementet

Barn og straff Justis- og politidepartementet

Om foretaksstyring og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon Finansdepartementet

8

9

Bourbon Dolphins forlis den 12 april 2007 Justis- og politidepartementet

Med barnet i fokus

17 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Barne- og likestillingsdepartementet

Omslagsillustrajson Departementenes servicesenter

Statens Forvaltningstjenestestatens trykning

NOU Norges offentlige utredninger 2008 17

Skift og turnus ndash gradviskompensasjon for ubekvem arbeidstid Skiftturnusutvalget 2007ndash2008

Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 16 november 2007 Avgitt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3 oktober 2008

Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning

Oslo 2008

ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-0985-4

07 Gruppen AS Oslo

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Skiftturnusutvalget 2007-2008 ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 16 november 2007 Utvalget legger med dette fram sin innstilling Innstillinshygen er enstemmig

Oslo 3 oktober 2008

Steinar Holden leder

Bente Abrahamsen Jan Erik Askildsen Anne Marie Berg

Hilde Rolandsen Toril Solbu Torgeir Aarvaag Stokke

Torkel Sandegren

Tormod Belgum

Anita Hegg

Jorun Hjertoslash

Morten Petter Johansen

Gerd Vandeskog

4 NOU 2002

Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner

Innhold

1 Innledning 9 11 Oppnevning og sammensetning 9 12 Mandat 9 13 Utvalgets arbeid 11 14 Sammendrag 11

2 Bakgrunn og gjeldende rett 21 21 Innledning 21 22 Bakgrunn og historikk 21 221 Lovregulering fram til

arbeidsmiljoslashloven 2005 21 222 Arbeidet fram mot arbeidsmiljoslashlov

av 17 juni 2005 nr 62 25 23 Generelt om arbeidstid 27 231 Arbeidsmiljoslashloven 27 232 Arbeidstidsdirektivet 28 233 Tariffavtaler 28 24 Gjeldende rett ndash alminnelig

arbeidstid etter arbeidsmiljoslashloven sect 10-4 29

241 Innledning 29 242 Lengden av den alminnelige

arbeidstiden 29 243 Arbeidsmiljoslashlovens bestemmelser

om skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid 30

244 Sammenlignbart turnusarbeid 31 25 Tariffregulert arbeidstid for skift

og turnus 33 26 Kompensasjon for ubekvem

arbeidstid gjennom redusert arbeidstid og loslashnn 35

27 Nordisk rett 36 28 Om lov om likestilling mellom

kjoslashnnene (likestillingsloven) og sposlashrsmaringlet om arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere 38

281 Plikt til aring arbeide for likestilling 38 282 Indirekte og direkte

forskjellsbehandling 38

3 Oversikt over omfang og

fordeling av sysselsatte etter

arbeidstidsordninger 40 31 Innledning 40 32 Omfanget av skift- og

turnusordninger basert paring Arbeidskraftundersoslashkelsen og Levekaringrsundersoslashkelsen 40

321 Datakilder og begrepsdefinisjoner 40

322 Sysselsatte etter arbeidstidsordninger 41

33 Arbeidstid og arbeidstidsordninger 46 331 Hvor mye oslashnsker de deltidsansatte

aring arbeide 46 332 Hvor mye arbeider skift- og

turnusarbeidere 46 34 Feltundersoslashkelsen47 35 Partenes innspill 49 351 Spekter 49 352 Naeligringslivets Hovedorganisasjon

(NHO) 50 353 KS ndash Kommunesektorens

interesse- og arbeidsgivershyorganisasjon51

354 HSH 51 355 UnioNorsk Sykepleierforbund

(NSF)51 356 Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund (YS)52 357 Landsorganisasjonen i Norge (LO)52 358 Staten53 36 Oppsummering53

4 Skift og turnus ndash arbeidsmiljoslash

helse og sosialevelferdsforhold 54 41 Innledning54 42 Skiftturnus og arbeidsmiljoslash54 421 Fysiske og ergonomiske forhold

ved arbeidsmiljoslash 54 422 Tilknytning til arbeidsplassen

og utviklingsmuligheter 56 423 Psykososialt arbeidsmiljoslash 57 424 Oppsummering60 43 Skiftturnus og helse 61 431 Innledning61 432 Psykisk helse 62 433 Mage- og tarmplager62 434 Hjerte- og karsykdom 63 435 Svangerskap og foslashdsel 64 436 Kreft 64 437 Ulykker65 438 Hvorfor er det saring vanskelig

aring vurdere effekten av skift- og turnusarbeid paring helse65

439 Oppsummering 66 44 Skiftturnus og sykefravaeligr66 441 Bakgrunn om sykefravaeligr generelt 66 442 Selvrapportert sykefravaeligr

og skift- turnusarbeid67

45 Skift- og turnusarbeid og sosiale konsekvenser 69

451 Forholdet mellom arbeid og familie 69 452 Ekteskap og barn 70 453 Fritid 70 454 Oppsummering 71 46 Innspill fra partene 71 47 Oppsummering 72

5 Deltidsarbeid og turnus 73 51 Innledning 73 52 Omfanget av deltid 74 521 Deltid i et kjoslashnnsdelt

arbeidsmarked 74 522 Deltid i skift og turnus 75 523 Innspill fra partene 76 524 Utbredelsen av deltid i Europa 76 53 Omfanget av ufrivillig deltid 77 531 Innspill fra partene i arbeidslivet 78 532 Noen tall fra kartlegginger

i enkeltvirksomheter 78 533 Norden 79 534 Oppsummering 79 535 Avtalt arbeidstid og faktisk

arbeidstid 79 536 Varighet av undersysselsetting 80 54 Hvorfor deltid 80 541 Tilbud og ettersposlashrsel etter deltid 80 542 Deltid i et kjoslashnnsdelt

arbeidsmarked 81 543 Preferanser og oslashnsker om deltid 81 544 Arbeidstid og arbeidstidsoslashnsker

blant nyutdannede sykepleiere 82 55 Hvordan skift- og turnusarbeid

paringvirker deltid 84 551 Innledning 84 552 Er skift- og turnusarbeid

spesielt egnet for deltid 84 553 Belastende arbeidstidsordninger

og belastende arbeidsmiljoslash 84 554 Deltid helgefrekvens og fordeling

av ulempevakter 85 555 Andre forhold ved skift og turnus

som paringvirker omfanget av deltid 86 556 Innspill fra partene om skift- og

turnusarbeid og deltid 87 557 Oppsummering 88 56 Tiltak og erfaringer med

aring redusere omfanget av deltid 88 561 Noen forsoslashk paring arbeidstidsordninger

der maringlet er aring redusere uoslashnsket deltid 88

57 Utvalgets vurderinger og konklusjoner 91

6

61 611 612

613

614 615 62 63

64 65

7

71 72

721 722 723 73

731

732

74 741 742

743

744 75

751

752

753 76

8

81

811 812

813

Fortrinnsrett for deltidsansatte 94 Gjeldende rett 94 Innledning94 Betingelsene for fortrinnsrett for deltidsansatte 95 Prioritert mellom fortrinnsberettigede 95 Tvist om fortrinnsrett95 Tvisteloslashsningsnemndas praksis95 Nordisk rett96 Partenes erfaringer med arbeidsmiljoslashloven sect 14-3 97 Feltundersoslashkelse99 Utvalgets vurderinger og konklusjoner102

Skiftturnus ndash utvalgets

vurderinger og forslag103 Innledning103 Effekten av de presiseringene som ble gitt i Otprp nr 49 (2004-2005)103 Innledning103 Organisasjonenes vurderinger 103 Utvalgets vurderinger 104 Utvalgets utgangspunkt og forutsetninger104 Er det behov for endringer i dagens regulering104 Hva skal telles med i vurderingen av ulempe 106 Noen alternative loslashsninger 107 Innledning107 Trappetrinnsmodell med to grenser (som i dag)107 Trappetrinnsmodell med tre grenser 109 Gradvis kompensasjon109 Utvalgets vurderinger og konklusjoner114 Trappetrinnsmodell med to grenser 115 Trappetrinnsmodell med tre grenser innfoslashre mellomnivaring 115 Gradvis kompensasjon 115 Forslag til lovtekst117

Konsekvenser av utvalgets

forslag 119 Hvilke grupper vil bli omfattet av forslagene 119 Innledning119 Arbeidstakerorganisasjonenes forslag 119 Utvalgets forslag 120

814 Skift og turnus i Levekaringrsundersoslashkelsen 121

815 Utvalgets vurdering 121 816 Oppsummering 123 82 Generelt om kostnader ved

redusert arbeidstid og utviklingen i arbeidsmarkedet 125

821 Konsekvenser av redusert arbeidstid 125

822 Utviklingen i arbeidsmarkedet 126 83 Utvalgets forslag ndash kostnader

og arbeidskraftbehov 129

831 Utvalgets egne beregninger130 832 Beregninger paring basert paring

MODAG modellen 132 84 Skiftturnus og deltid 137 85 Konsekvenser for arbeidsmiljoslash

og likestilling 138 86 Oppsummering138

Utrykte vedlegg 140

Referanseliste 141

9 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

Kapittel 1

Innledning

11 Oppnevning og sammensetning

Ved kongelig resolusjon 16 november 2007 ble et utvalg (Skiftturnusutvalget 20072008) oppnevnt for aring utrede sposlashrsmaringlet om likestilling av arbeidsshytiden for arbeidstakere som arbeider skift og turshynus samt kartlegge sammenhengen mellom delshytidsmaringbroslashksstillinger ufrivillig deltid organiseshyringen av arbeidstiden og likestilling av arbeidsshytiden for skift og turnus

Utvalget fikk foslashlgende sammensetning ndash Steinar Holden professor i oslashkonomi ved Unishy

versitetet i Oslo leder ndash Bente Abrahamsen sosiolog og seniorforsker

ved Hoslashgskolen i Oslo ndash Jan Erik Askildsen professor i oslashkonomi ved

Universitetet i Bergen ndash Anne Marie Berg sosiolog og professor ved

Hoslashgskolen i Lillehammer ndash Hilde Rolandsen siviloslashkonom og verksdirekshy

toslashr ved Elkem Salten ndash Toril Solbu sykepleier og leder ved Arbeidsgishy

verseksjonen ved Nordlandssykehuset ndash Torgeir Aarvaag Stokke sosiolog og forsshy

kningsleder ved Fafo

12 Mandat

I omtalen av mandatet for utvalget heter det laquoI de senere aringr har det baringde ut fra et likestilshylings- arbeidsmiljoslash- og sysselsettingsperspekshytiv vaeligrt rettet oppmerksomhet mot visse sider av arbeidsorganiseringen saeligrlig innenfor helshyse- og omsorgssektoren

Bruken av deltid og sposlashrsmaringlet om likestilshyling av skift- og turnusarbeid har vaeligrt gjenshystand for ulike utredninger Paring den ene siden er det fokusert paring helse- og omsorgssektorens utshystrakte bruk av deltidsarbeid og laquosmaringbroslashkstilshylingerraquo For mange som har redusert stillingsshybroslashk er det en oslashnsket tilpasning og gode mushyligheter for aring arbeide deltid bidrar til aring oslashke deltakelsen i arbeidslivet Arbeidstakersiden

har imidlertid paringpekt at bruken av deltid baringde er et inntektssikringsproblem for den enkelte og et ressursproblem for samfunnet ved at mange deltidsansatte er laquoundersysselsattraquo og at en betydelig arbeidskraftreserve derved ikke benyttes Fra arbeidsgiverhold har det vaeligrt hevdet at bruk av deltid ofte med lave stilshylingsbroslashker har vaeligrt noslashdvendig for aring faring turnushyser til aring laquogaring oppraquo

Paring den andre siden har det vaeligrt hevdet at mange ikke orker aring arbeide fulltid fordi arbeishydet eller arbeidstidsordningene som praktiseshyres er for belastende Et saeligrlig sposlashrsmaringl i den-ne sammenheng har vaeligrt i hvilken grad turshynusarbeid i helsesektoren skal gi samme rett til forkortet arbeidstid som helkontinuerlig skiftarbeid i industrien Blant annet har Norsk Sykepleierforbund i mange aringr hevdet at arshybeidsmiljoslashlovens regler paring dette punkt innebaeligshyrer en urettferdig forskjellsbehandling av kvinshyner fordi det stort sett er kvinner som arbeider i helsevesenet og menn i tradisjonelt industrishyarbeid Selv om fokuset i saken tradisjonelt har vaeligrt paring helsesektoren vil imidlertid eventuelshyle endringer i regelverket knyttet til turnusarshybeid ogsaring ha virkninger i andre sektorer

Sposlashrsmaringlet om aring likestille turnusarbeid med skiftarbeid ble senest vurdert av Arbeidsshylivslovutvalget i NOU 2004 5 og i den paringfoslashlgenshyde Otprp nr 49 (2004-2005) om ny arbeidsmilshyjoslashlov I Arbeidslivslovutvalget var det dissens om sposlashrsmaringlet og utvalgsflertallet gikk ikke inn for aring endre loven I lovproposisjonen fremshyholdt departementet at det ikke er riktig aring hevshyde at arbeidsmiljoslashloven forskjellsbehandler da loven faktisk likestiller turnusarbeid med skiftshyarbeid forutsatt at turnusarbeidet er laquosamshymenlignbartraquo Det er i denne sammenheng beshylastningen ved selve arbeidstidsordningen som er relevant ikke hvor tungt arbeidet i seg selv er Det ble i proposisjonen vist til at turnusshyordninger har varierende grad av laquoulempevakshyterraquo (ettermiddags- natt- og helgevakter) men dersom turnusordningen faktisk er like belasshytende som skiftordningene sikrer loven samshyme arbeidstid for turnusarbeidere som for skiftarbeidere

10 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Departementet foreslo paring denne bakgrunn ingen lovendringer men det ble i proposisjoshynen presisert og forsterket at ogsaring andre faktoshyrer enn antallet timer kvelds- natt- og soslashndagsshyarbeid skal telle med naringr det vurderes om en turnusordning er like belastende som en skiftshyordning Blant annet ble det pekt paring hvor hypshypige skiftene er og at timer som formelt ikke er nattarbeid etter arbeidsmiljoslashloven men som er del av nattskiftet ogsaring skal regnes med

Da Kommunalkomiteen behandlet Otprp nr 49 bemerket flertallet at det kunne vaeligre grunn til aring garing igjennom hva som skal betegnes som like belastende og at partene burde sette seg ned for aring finne en loslashsning og en omforent deshyfinisjon Flertallet ba regjeringen ta initiativ til et slikt arbeid Paring denne bakgrunn ble det hoslashsten 2005 opprettet en arbeidsgruppe med represenshytanter fra partene i arbeidslivet ledet av Hoslashyesshyterettsdommer Ingse Stabel Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid hoslashsten 2006 uten aring ha lykkes med aring komme frem til en omforent loslashsning

I NOU 2004 29 foretok Deltidsutvalget en gjennomgang av ulike problemstillinger knytshytet til omfanget av deltid Utvalget anbefalte forshysoslashk som setter fokus paring alternative former for arbeidstidsplanlegging bemanning og kompeshytansesammensetning som kan bidra til aring redushysere ufrivillig deltid og hvilken betydning detshyte har for arbeidsmiljoslashet tjenestekvalitet og efshyfektiv jobbutfoslashrelse Utvalget lyktes imidlertid ikke i aring komme frem til enighet om konkrete forslag til tiltak for aring redusere ufrivillig deltid I den nye arbeidsmiljoslashloven ble det imidlertid etter forslag fra et mindretall i Arbeidslivslovutshyvalget lovfestet en fortrinnsrett for deltidsanshysatte til aring utvide sin stillingsandel fremfor at det foretas nyansettelser i virksomheten

Skiftturnusproblematikken har ikke vaeligrt utredet i sammenheng med bruken og omfanshyget av deltid Dette til tross for at omfanget av deltid har vist seg aring vaeligre utbredt innenfor helshyse- og omsorgssektoren i tilknytning til bruk av turnusordninger Regjeringen mener det er beshyhov for aring se disse ulike forhold i en stoslashrre samshymenheng for paring denne maringten aring sikre at mynshydighetenes rammebetingelser er mest mulig hensiktsmessige og for aring finne frem til praktisshyke loslashsninger knyttet til arbeidstidsorganiserinshygen innenfor bransjer der deltid er utbredt i kombinasjon med turnus

Tidligere har disse enkeltsposlashrsmaringlene vaeligrt droslashftet og forsoslashkt loslashst i partssammensatte utvalg uten at dette har foslashrt fram Regjeringen mener paring denne bakgrunn at det boslashr opprettes et ekspertutvalg som settes sammen av forskeshyre og personer med konkret erfaring fra arshybeidstidsorganisering Partenes interesser

skal ivaretas gjennom at de store organisasjoshynene inviteres til aring delta i en referansegruppe som skal foslashlge arbeidetraquo

Utvalget fikk foslashlgende mandat

laquoUtvalget skal kartlegge og gi en beskrivelse av omfanget og praktisering av turnusarbeid i ulike naeligringer herunder hvilke arbeidstidsshyordninger som nyttes samt kartlegge samshymenhengen mellom deltidsmaringbroslashksstillinshygeruoslashnsket deltid og skiftturnusordninger

Utvalget skal se saeligrlig paring hvorvidt skift- og turnusordningene begrunner bruk av deltid Utvalget skal undersoslashke hvorvidt de ansatte arshybeider deltid fordi disse arbeidstidsordningene er belastende og i saring fall vurdere hvilke endrinshyger i arbeidstidsorganiseringen som er noslashdshyvendige for aring faring flere til aring oslashke sin stillingsandel

Utvalget skal videre undersoslashke om skift- og turnusordningene kan planleggesorganiseshyres paring en annen maringte som reduserer bruken av uoslashnsket deltid Utvalget skal ogsaring se paring om det er spesielle forhold som gjoslashr det noslashdvendig elshyler loslashnnsomt for arbeidsgivere aring ansette turshynusarbeidere i deltidsstillinger framfor heltidsshystillinger

Utvalget skal ogsaring vurdere hvilken betydshyning arbeidstidsorganiseringen har i forhold til arbeidsmiljoslashet

Med utgangspunkt i ovennevnte kartlegshyging skal utvalget vurdere hvorvidt dagens reshygulering av skiftturnusarbeid i arbeidsmiljoslashloshyven sect 10-4 er hensiktsmessig Utvalget skal i denne sammenheng vurdere effekten av de presiseringer som ble gitt i Otprp nr 49 (2004shy2005) og som aringpnet opp for at ogsaring andre faktoshyrer enn antallet timer kvelds- natt- og soslashndagsshyarbeid kunne vaeligre relevante ved vurderingen av om en turnusordning er sammenlignbar med en skiftordning Disse faktorene er bl a hyppigheten av skifte mellom ulike vaktordninshyger og antallet ulempevakter i tillegg til antall natt- og soslashndagstimer

Departementet vil til utvalgets bruk soslashrge for en kartlegging og oppsummering av erfashyringen med fortrinnsrettbestemmelsen for delshytidsansatte i arbeidsmiljoslashloven sect 14-3 En slik oppsummering vil foreligge tidlig i 2008

Utvalget skal foreslaring lovendringer eller anshydre tiltak som vurderes aring vaeligre hensiktsmessishyge i lys av den kunnskap og de erfaringer utvalshyget gjoslashr Konsekvensene av de tiltak som foreshyslarings skal utredes blant annet naringr det gjelder arbeidsmiljoslash likestilling og arbeidskraftsbeshyhov og mulige ringvirkninger til andre sektoshyrer Baringde budsjettmessige- og samfunnsoslashkonoshymiske konsekvenser skal vurderes for alle beshyroslashrte sektorer

11 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

Ekspertutvalget forutsettes aring kjoslashpe utredshyninger forskning i den grad de selv ikke har kompetanse eller mulighet til aring foreta den noslashdshyvendige innhenting av kunnskap

Utvalget skal avlevere sin utredning innen 1 oktober 2008raquo

13 Utvalgets arbeid

Utvalget har hatt 10 moslashter hvorav de fleste over to dager

Utvalget har gjennomfoslashrt enkelte eksterne prosjekter og utredninger Rapportene ligger som utrykte vedlegg og gjoslashres tilgjengelig paring Arbeidsshyog inkluderingsdepartementets nettside De utshytrykte vedleggene er i denne utredningen betegshynet som vedlegg 1 til 4

Statistisk sentralbyraring har gjennomfoslashrt to proshysjekter for utvalget I det ene gjennomfoslashrt av Elishysabeth Roslashnning og Tonje Koslashber ble data fra Leveshykaringrsundersoslashkelsen og Arbeidskraftundersoslashkelshysen benyttet til aring belyse problemstillingene utvalshyget skal vurdere (Vedlegg 1) I det andre gjenshynomfoslashrt av Roger Bjoslashrnstad og Inger Holm ble MODAGmodellen benyttet for aring beregne konseshykvenser av noen alternative forslag der forskjellishyge antall arbeidstakere faringr redusert ukentlig arshybeidstid som foslashlge av forslagene (Vedlegg 4)

Rokkansenteret ved forsker dr polit Rune Ershyvik gjennomfoslashrte prosjektet laquoOppdrag for utvalg som utreder sposlashrsmaringlet om likestilling og arshybeidstiden for arbeidstakere som arbeider skift og turnusraquo Maringlet med prosjektet var aring kartlegge bruk omfang og konsekvenser av skift- og turshynusordninger i en del utvalgte bedrifter gjennom telefoniske og elektroniske henvendelser til pershysonalleder ogeller annen relevant leder i de utshyvalgte bedrifter (Feltundersoslashkelsen Vedlegg 2)

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Nina Amshyble har gjennomfoslashrt en kunnskapsoppsummering av tilgjengelige forsoslashk og erfaringer med arbeidsshytidsordningerarbeidsorganisering som reduserer bruken av uoslashnsket deltid i turnus (Vedlegg 3)

Tore Tynes og Tom Sterud ved Nasjonal overshyvaringking av arbeidsmiljoslash og helse ved Statens Arshybeidsmiljoslashinstitutt har bidratt med innspill og tekst til punkt 43 om skiftturnus og helse og punkt 44 om skiftturnus og sykefravaeligr

Utvalget har hatt en referansegruppe bestaringenshyde av representanter fra partene i arbeidslivet som har bistaringtt med kommentarer og innspill etshyter behov Referansegruppen har hatt foslashlgende medlemmer

ndash Mette Persson HSH ndash Bente Stenberg-Nilsen KS ndash Nina Sverdrup Svendsen Akademikerne ndash Trine Lise Sundnes LO ndash Olav Magnussen NHO ndash Torhild S Johannessen YS ndash Delta (tidl KFO) ndash Kirsten Nesgaringrd Unio ndash Jon Olav Bjergene Unio ndash Sverre Harvei Spekter ndash Anne Turid Wikdahl Spekter ndash Baringrd Westbye Staten som arbeidsgiver (Forshy

nyings- og administrasjonsdepartementet)

Utvalget har bedt om og mottatt en rekke skriftlishyge henvendelse fra ulike organisasjoner Dette gjelder spesielt organisasjonene representert i reshyferansegruppen Disse er i enkelte tilfeller beshyhandlet separat og ellers tatt med som bakshygrunnsmateriale for utvalgets innstilling

Utvalgets sekretariat har i hovedsak vaeligrt lagt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet med Torkel Sandgren som sekretariatleder Elisabeth Hymne (frem til 1 mai 2008) Anita Hegg (fra 1 mai 2008) og Tormod Belgum I tillegg har sekreshytariatet bestaringtt av Gerd Vandeskog Helse- og omshysorgsdepartementet Jorun Hjertoslash Barne- og likeshystillingsdepartementet og Morten Petter Johanshysen Finansdepartementet

14 Sammendrag

Kapittel 2 Bakgrunn og gjeldende rett

Kapittel 2 gir en oversikt over bakgrunn og gjelshydende rett for de relevante bestemmelsene i arshybeidsmiljoslashloven Det redegjoslashres for forholdet melshylom arbeidsmiljoslashloven arbeidstidsdirektivet og tashyriffavtaler Videre beskriver kapitlet reguleringen av skift- og turnusarbeid i enkelte tariffavtaler Det er ogsaring en omtale av tariffavtalenes kompenshysasjon for ubekvem arbeidstid samt en kort overshysikt over regelverket for skift- og turnusarbeid i de nordiske land

Sposlashrsmaringlet om arbeidstiden for skift- og turshynusarbeid og likestilling av arbeidstiden for arshybeidstakere som garingr i turnus med helkontinuerlig skiftarbeid har vaeligrt diskutert i lang tid Paring beshygynnelsen av 1990-tallet startet et arbeid med full revisjon av arbeidsmiljoslashloven Sposlashrsmaringlet om like-stilling av arbeidstiden for arbeidstakere som garingr i turnus med helkontinuerlig skiftarbeid ble blant annet tatt opp i Stortinget flere ganger Det ble hevdet at arbeidsmiljoslashlovens bestemmelser knytshy

12 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

tet til skift- og turnusarbeid innebar en urettferdig forskjellsbehandling av kvinner fordi det stort sett er kvinner som arbeider i helsevesenet og menn tradisjonelt i industriarbeid I 1996 uttalte Likestillingsombudet at reguleringen laquoinnebaeligrer en indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn hellip og derfor ansees aring vaeligre i strid med likeshystillingslovenraquo

Sposlashrsmaringlet ble senest vurdert av Arbeidslivsshylovutvalget (NOU 20045) og i den paringfoslashlgende Otprp nr 49 (2004-2005) om ny arbeidsmiljoslashlov I Arbeidslivslovutvalget var det dissens om sposlashrsshymaringlet og flertallet gikk ikke inn for aring endre loven I lovproposisjonen fremholdt departementet at det ikke er riktig aring hevde at arbeidsmiljoslashloven forshyskjellsbehandler da loven faktisk likestiller turshynusarbeid med skiftarbeid forutsatt at turnusarshybeidet er laquosammenlignbartraquo Det er i denne samshymenheng belastningen ved selve arbeidstidsordshyningen som er relevant ikke hvor tungt arbeidet i seg selv er Departementet foreslo paring denne bakshygrunn ingen lovendringer

Da Kommunalkomiteen behandlet Ot prp nr 49 (2004-2005) ba flertallet regjeringen ta initiativ til et arbeid slik at partene kunne finne en loslashsning og omforent definisjon av hva som skal betegnes som like belastende Paring denne bakgrunn ble det hoslashsten 2005 opprettet en arbeidsgruppe med reshypresentanter fra partene i arbeidslivet ledet av Hoslashyesterettsdommer Ingse Stabel Arbeidsgrupshypen avsluttet sitt arbeid hoslashsten 2006 uten aring ha lykshykes med aring komme frem til en omforent loslashsning

Arbeidstakerorganisasjonene med UnioNorsk Sykepleierforbund i spissen krevde deretter at regjeringen skulle fremme forslag til lovendring Arbeidstakerorganisasjonene fremmet en alternashytiv forstaringelse eller definisjon for hva som skal til for at en turnusordning skal gi rett til redusert arshybeidstid tilsvarende helkontinuerlig skift Forslashyget lyder som foslashlger

laquo3-delt turnus som vil gi rett til 336 tuke er arbeid hvor vaktene skifter mellom dag kveld og natt og innebaeligrer arbeid minst hver 3 soslashnshydag Summen av kveld natt og soslashndag skal utshygjoslashre minst 13 av antall vakterraquo

Organisasjonene har utarbeidet en forklaring paring hva forslaget innebaeligrer

laquoDette er en arbeidstidsordning hvor driften produksjonen garingr sammenhengende doslashgnet rundt hele uken uten avbrudd De helsemesshysige arbeidsbelastningene ved at arbeidstakershyne maring skifte doslashgnrytme og ofte har kort daglig arbeidsfri gjoslashr at ordningen er sammenlignbar

med helkontinuerlig skiftarbeid Turnusordshyningen er tredelt Med det menes det at ordninshygen for den enkelte inneholder baringde dag- etshytermiddagkvelds- og nattevakter Arbeidstashykeren jobber paring soslashndager minimum 3 hver soslashndag

Ettermiddags-kveldsvakter innebaeligrer arshybeidstid etter kl 1700 hvorav minst halvparshyten av ettermiddags-kveldsvaktens lengde maring ligge etter kl1700 Nattevaktenes arbeidstid maring som et minimum inneholde tiden fra kl 2400 til 0600raquo

Som svar paring dette oppnevnte regjeringen i statsshyraringd 16 november 2007 Skiftturnusutvalget

Arbeidsmiljoslashloven sect 10-4 regulerer lengden paring den alminnelige arbeidstiden Den alminnelige arshybeidstiden for arbeid paring vanlig dagtid skal i utshygangspunktet ikke overstige 9 timer i loslashpet av 24 timer og 40 timer i loslashpet av sju dager Den ukentlishyge arbeidstiden for doslashgnkontinuerlig- og helkontishynuerlig skiftarbeid er paring henholdsvis 38 timer og 36 timer i loslashpet av sju dager Loven fastsetter at ogsaring sammenlignbart turnusarbeid skal ha samshyme ukentlig arbeidstid som henholdsvis doslashgnkonshytinuerlig- og helkontinuerlig skiftarbeid

Ved avgjoslashrelsen av om en turnusordning er sammenlignbar skal det avgjoslashrende vaeligre om turshynusen etter en helhetsvurdering paringfoslashrer arbeidsshytakerne de samme eller tilnaeligrmet de samme ulemper som doslashgnkontinuerlig- eller helkontinushyerlig skiftarbeid

I foslashlge Otprp nr 41 (1975-1976) vil en turnusshyordning anses som sammenlignbar med doslashgnkonshytinuerlig skiftarbeid naringr arbeidet drives mer enn fem timer hver natt selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge under det som er tilfellet om virksomheten ble drevet doslashgnet rundt I tillegg til det tidsmessige omfanget av nattarbeidet er det i praksis ogsaring blitt lagt vekt paring organiseringen av den konkrete skiftshyordningen slik som hyppige endringer i skift (fra morgen- til ettermiddags- til nattskift) mv

Ved avgjoslashrelsen av om en turnusordning er sammenlignbar med helkontinuerlig skiftarbeid har det tradisjonelt blitt lagt avgjoslashrende vekt paring om turnusordningen innebaeligrer like mye ubeshykvem arbeidstid (natt- og soslashndagsarbeid) som en helkontinuerlig skiftordning Arbeidstilsynet har i sin praksis lagt til grunn at det i utgangspunktet (andre momenter kommer ogsaring inn i vurderinshygen) kreves 539 timer nattarbeid og 231 timer soslashndagsarbeid pr aringr for aring regne tredelt turnus som sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarshybeid Timegrensene er hentet fra arbeidstidsbilashy

13 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

get til LO og NHOs overenskomster (1986) I Otprp nr 49 (2004-2005) gir departementet anshyvisning paring at det konkrete antall ulempetimer ikke alene er avgjoslashrende for vurderingen av hva som er sammenlignbart Ogsaring hyppigheten av skift mellom ulike vakter og antall ulempevakter som inngaringr i en turnus uavhengig av hvor mange timer disse utgjoslashr skal vaeligre momenter i vurderingen Departementet har i tillegg paringpekt at det skal tas hensyn til at turnusordninger ofte har andre rytshymer enn skiftordninger slik at hele nattevakten skal regnes med selv om deler av den ikke faller innenfor lovens definisjon av nattarbeid

Mange av arbeidsmiljoslashlovens bestemmelser saeligrlig arbeidstidsreglene kan fravikes ved tariffshyavtaler paring forskjellige nivaringer Den ukentlige arshybeidstiden for doslashgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er fastsatt til 355 tishymer ved tariffavtale mens helkontinuerlig skiftarshybeid og sammenlignbart turnusarbeid har 336 tishymer ved tariffavtale I statlig sektor er arbeidstidsshyreduksjonen for skift- og turnusarbeid gjennomshyfoslashrt paring en saeligregen maringte ved at en time nattarbeid teller en time og 15 minutter mens en time helshygearbeid teller en time og 10 minutter

Kapittel 3 Omfang av skift- og turnusarbeid i arbeidslivet

Kapittel 3 gir en oversikt over omfang og fordeling av sysselsatte etter arbeidstidsordninger med vekt paring skift- og turnusarbeid Kapitlet bygger paring SSBs rapport basert paring Arbeidskraftundersoslashkelsen (AKU) og Levekaringrsundersoslashkelsen (LKU) som er utarbeidet for utvalget Her presenteres omfanget av skift- og turnusordninger i arbeidslivet samt forshydelingen av deltid og heltid blant skift- og turnusarshybeidere og omfanget av uoslashnsket deltid Noen reshysultater fra Rokkansenterets undersoslashkelse blant utshyvalgte bedrifter om bruk omfang og konsekvenser av skift- og turnusordninger blir ogsaring omtalt Vide-re oppsummeres partenes anslag paring hvor mange som vil bli beroslashrt av en eventuell reduksjon i arshybeidstiden for tredelt turnusarbeid ned til nivaringet for helkontinuerlig skiftarbeid

Ifoslashlge AKU arbeider om lag 13 av alle ansatte utenom ordinaeligr arbeidstid i sin hovedjobb Messhyteparten av disse vel 20 prosent av alle ansatte toshytalt sett jobber skift- og turnusordninger Ifoslashlge LKU arbeider om lag 10 prosent av alle ansatte turnus og 8 prosent arbeider skift Turnusarbeid er mest vanlig blant kvinner og i 2006 var om lag frac34 av alle med turnusarbeid kvinner Derimot var om lag 70 prosent av alle skiftarbeidere menn

Omfanget av skift- og turnusarbeid er ujevnt fordelt paring de ulike naeligringene Helse- og sosialtjeshynesteyting er den naeligringen med hoslashyest andel turshynusarbeid mens industri transport og kommunishykasjon og hotell og restaurant har forholdsvis hoslashy andel som arbeider skift Baringde blant skift- og turshynusarbeidere er det mest vanlig med todelte ordshyninger dvs med arbeid dag og kveld Sykepleieshyre omsorgsarbeidere hjelpepleiere og prosessoshyperatoslashrer er de yrkesgruppene med stoslashrst omfang av skift- og turnusarbeid

Kapittel 4 Skift og turnus ndash arbeidsmiljoslash helse og sosialevelferdsforhold

Kapittel 4 gir en beskrivelse av sammenhengen mellom skift- og turnusarbeid og arbeidsmiljoslash helse- sosial- og velferdsforhold Med utgangsshypunkt i SSBs Levekaringrsundersoslashkelse redegjoslashres for utvalgte arbeidsmiljoslashfaktorer for skift- og turshynusarbeidere Sammenhengen mellom skift- og turnusarbeid og helse beskrives basert paring en tekst fra Stami Kapitlet omtaler omfanget av sykeshyfravaeligr hos skift- og turnusarbeidere samt sosiale konsekvenser av skift- og turnusarbeid Partene i arbeidslivets vurderinger av forholdet mellom skiftturnus og helse arbeidsmiljoslash og velferd blir oppsummert

I foslashlge LKU kommer skiftarbeidere i industrishyen daringrligere ut paring de fysiske og ergonomiske arshybeidsmiljoslashfaktorene enn andre ansatte i industrishyen De er jevnt over utsatt for flere arbeidsmiljoslashshyproblemer enn ansatte med andre arbeidstidsordshyninger innen samme naeligring Ogsaring ansatte som jobber turnus i helse- og sosialsektoren har paring noen omraringder daringrligere fysiske og ergonomiske arbeidsmiljoslashforhold enn andre ansatte i helse- og sosialsektoren Ansatte med turnusarbeid moslashter oftere hoslashye jobbkrav og mindre grad av kontroll enn andre ansatte Dette gjelder ogsaring dersom vi sammenligner turnusansatte og andre ansatte innen helse- og sosialsektoren Flere skift- og turshynusarbeidere enn andre ansatte opplever daringrlige forhold mellom ansatte og ledelse og mellom anshysatte Spesielt de kvinnelige ansatte i turnus er i mye stoslashrre grad enn andre ansatte utsatt for vold eller trusler om vold

Litteraturgjennomgangen underbygger paringshystandene om at skift- og turnusarbeid mest sannshysynlig utgjoslashr en helserisiko Det er nattarbeid saeligrlig nattarbeid som inngaringr i en roterende skiftshyordning som utgjoslashr den stoslashrste helserisikoen og den negative effekten synes aring oslashke over tid Med bakgrunn i at publiserte studier i liten grad har

14 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

analysert helseutfall av ulike skift- og turnusordshyninger er det vanskelig aring vurdere graden av helshyseeffekter i hel- og doslashgnkontinuerlig skiftarbeid opp mot graden av helseeffekter i turnusarbeid

Den mest utbredte negative konsekvens av skift- og turnusarbeid er forstyrrelser i doslashgnrytshymen og forstyrret soslashvn Dette kan igjen foslashre til mer alvorlige konsekvenser som ulykker og sykeshylighet Det kan vaeligre en direkte men moderat sammenheng mellom skiftarbeid og hjertekarshysykdom Det er ogsaring en viss stoslashtte for at kvinner som jobber regelmessig natt har forhoslashyet risiko for senabort redusert fruktbarhet og lav foslashdselsshyvekt Flere studier har dokumentert en sannsynshylig oslashkt risiko for brystkreft blant kvinner som har vaeligrt eksponert for nattarbeid over lang tid

Skift- turnus- og nattarbeid viser en sammenshyheng med hoslashyere forekomst av selvrapportert arshybeidsrelatert sykefravaeligr - og annet sykefravaeligr Det er smaring forskjeller i selvrapportert sykefravaeligr mellom de ulike typer skift- og turnusordninger Kvinner rapporterer hoslashyere forekomst av begge typer sykefravaeligr og dette synes aring vaeligre uavhenshygig av type arbeidstidsordning

Skiftarbeid og turnus har uheldige sosiale konsekvenser for balansen mellom arbeid og fashymilie samlivsrelasjoner samvaeligr med egne barn og deltakelse i fritidsaktiviteter Dette synes aring vaeligre tilfelle for baringde kvinner og menn Forskjeller mellom ulike skift- og turnusordninger tyder paring at en arbeidsordning som kombinerer baringde dag- og nattarbeid er mest uheldig Studiene gir imidlershytid faring eller ingen muligheter til aring sammenligne treshydelt turnus og helkontinuerlig skiftarbeid

Kapittel 5 Deltidsarbeid og turnus

Kapittel 5 gir en oversikt over utbredelsen av delshytid og uoslashnsket deltid i Norge knyttet til skift- og turnusarbeid Det redegjoslashres kort for noen forklashyringer paring det store omfanget av deltidsarbeid i Norge og for hvilken betydning skift- og turnusshyordninger har for omfanget av deltid Kapitlet beshyskriver noen tiltak som kan bidra til aring redusere det ufrivillige deltidsarbeidet Kapitlet avsluttes med utvalgets vurderinger av sammenhengen mellom deltid og skift- og turnusarbeid og hvorshydan skift- og turnusarbeid kan organiseres for aring redusere omfanget av uoslashnsket deltidsarbeid

Deltid er mer vanlig i skift- og turnusarbeid enn i annet arbeid 36 prosent av alle som arbeider skift- og turnusordning arbeider deltid mot 27 prosent av andre arbeidstakere Denne sammenshyhengen er klart sterkere for kvinner enn for

menn For menn har 9 prosent av skiftarbeiderne avtalt deltid og 16 prosent av turnusarbeiderne For kvinner har 36 prosent av skiftarbeidere avtalt deltid og 51 prosent av turnusarbeiderne Den lave deltidsandelen blant mannlige skift- og turshynusarbeidere viser at skift- og turnus bare er en av flere faktorer som skyver i retning av deltid

Det er flere grunner til at deltid er mer utbredt innen skift- og turnusarbeid En grunn er at skiftshyog turnusarbeid vanligvis er godt egnet for deltid fordi arbeidsoppgavene uansett maring deles med anshydre arbeidstakere Mange saeligrlig kvinner oslashnsker aring arbeide deltid slik at yrkesdeltakelsen lettere kan kombineres med familieliv og omsorgsforshypliktelser Dette kan vaeligre enklere aring faring aksept for i bransjer med mye skift og turnus Det kan bidra baringde til at ansatte oftere benytter seg av muligheshyten til aring arbeide deltid og at personer som oslashnsker aring arbeide deltid soslashker seg til disse yrkene

Som droslashftet i kapittel 4 er det solid belegg for at skift- og turnusarbeid i seg selv er belastende spesielt der det er et stort innslag av nattarbeid i rotasjonen Videre er enkelte negative faktorer i arbeidsmiljoslashet mer vanlig i bransjer med hoslashyt inn-slag av skift og turnus Disse faktorene bidrar ogsaring til det store omfanget av deltid

Fra arbeidsgivers side kan det vaeligre behov for aring ta topper i produksjonen med deltidsstillinger samt et oslashnske om en arbeidskraftreserve ved syshykefravaeligr permisjoner og lignende Det kan i tilshylegg vaeligre behov for aring fylle opp turnusplaner med mindre stillinger Deltidsansatte kan ogsaring i noen tilfeller innebaeligre lavere loslashnnskostnader enn helshytidsansatte fordi arbeidsgiver slipper store deler av utgiftene til overtid og faringr lavere utbetalinger til pensjonsordninger Paring den annen side vil det aring ha mange ansatte paring deltid kunne medfoslashre andre og oslashkte utgifter for arbeidsgiverne som for eksemshypel stoslashrre kostnader til opplaeligring av de ansatte

Utvalget vil ikke utelukke at mange arbeidsgishyvere ser fordelen av aring ha deltidsansatte som en arshybeidskraftreserve Dette kan saeligrlig vaeligre et moshyment i sektorer med betydelig sykefravaeligr Samtishydig er dette etter utvalgets syn ikke en viktig forklaring paring det store omfanget av deltid innen helse- og omsorgsektoren Omfanget av deltid er trolig mer enn stort nok av andre aringrsaker slik at det kan dekke eventuelt sykefravaeligr eller andre midlertidige behov for aring fylle turnusen Behovet for en arbeidskraftsreserve kan riktig nok foslashre til at arbeidsgiverne i utgangspunktet ikke prioriteshyrer aring redusere deltidsprosenten Imidlertid viser de mange tiltakene mot uoslashnsket deltid som er utshyfoslashrt innen ulike deler av helse- og omsorgssektoshy

15 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

ren at naringr det blir oppmerksomhet om problemet vil ogsaring arbeidsgiverne i denne sektoren gjoslashre en innsats for aring redusere bruk av deltid Da ser det ikke ut til at behovet for tilstrekkelig arbeidskraftshyreserve er noen hindring

I foslashlge AKU var det i 2 kvartal 2008 68 000 unshydersysselsatte deltidsansatte Det er personer som har en deltidsstilling men som har forsoslashkt aring faring lengre avtalt arbeidstid og som kan starte med oslashkt arbeidstid innen en maringned Dette utgjoslashr 10 prosent av alle deltidsansatte og 2 frac12 prosent av arshybeidsstyrken Undersysselsetting er mer utbredt blant skift- og turnusarbeidere der 15 prosent av de deltidssysselsatte ble regnet som undersysselshysatte i foslashlge AKUs definisjon Andre undersoslashkelshyser viser at andelen av de deltidsansatte som oslashnshysker oslashkt stillingsbroslashk dersom muligheten byr seg er stoslashrre enn AKUs tall Uoslashnsket eller ufrivillig deltid er et viktig problem for dem som rammes og det innebaeligrer ogsaring en daringrlig utnyttelse av arshybeidskraften Selv om mange av de undersysselshysatte faktisk arbeider mer enn den avtalte arbeidsshytiden arbeider de likevel mindre enn oslashnsket

Etter utvalgets mening henger ufrivillig deltid i stor grad sammen med at det i mange virksomshyheter er vanskelig aring kombinere bemanningsbehoshyvene med fulle stillinger for alle som oslashnsker seg det Innen helse- og omsorgssektoren er helgeshyproblematikken sentral I denne sektoren er det stort behov for helgearbeid Helgearbeid er imidshylertid en sosial belastning og det er vanlig at de ansatte jobber hver tredje helg eller sjeldnere I enheter der bemanningsbehovet er omtrent like stort alle dagene i uken maring gjennomsnittlig stilshylingsstoslashrrelse vaeligre under 50 prosent dersom de ansatte bare jobber hver tredje helg I noen grad loslashses dette problemet ved at mange arbeidstakere frivillig oslashnsker deltidsstillinger Der det ikke er nok frivillig deltid blir resultatet at noen arbeidsshytakere faringr mindre stillingsbroslashker enn de oslashnsker

Det er blitt forsoslashkt mange ulike tiltak for aring minske omfanget av uoslashnsket deltid og i kapitlet beskrives noen av disse Mengden av tiltak viser i seg selv at problemet oppfattes som viktig og at interessen for aring gjoslashre noe er stor Erfaringene med tiltakene er likevel blandet Etter utvalgets mening er det en klar tendens til at de tiltak som lykkes er de som enten forskyver timetallet fra helg til hverdager slik at en stoslashrre del av arbeidsshyoppgavene utfoslashres i ukedagene eller der de ansatshyte har mer helgearbeid Tiltak som ikke griper tak i helgeproblematikken kan bare i begrenset grad bidra til redusert uoslashnsket deltid

Forskyvning av timetallet fra helgen til hverdashygene kan skje ved at arbeidstakere med helgearshybeid og smaring stillingsbroslashker i tillegg kan jobbe reshysten av uken ved andre enheter som har mindre helgebelastning saringkalte kombinasjonsstillinger Vikarpooler der ansatte faringr stoslashrre stilling kan vaeligre et annet eksempel Det synes som det er en skepsis blant mange arbeidstakere til en organise-ring der arbeidstakeren arbeider ved flere enheshyter Det er imidlertid mange positive trekk ved en slik organisering som mer variasjon i arbeidet og mindre slitasje Det er derfor grunn til aring tro at naringr slike ordninger blir virkeliggjort paring en god maringte vil flere kunne tenke seg dem Det krever imidlershytid at virksomhetene legger forholdene til rette for en god arbeidssituasjon for den ansatte for ekshysempel at den ansatte ikke blir presset av motstrishydende krav fra flere overordnede

Forskyvning av timetallet fra helgen til hverdashygene kan ogsaring skje ved at bemanningen paring den enshykelte avdelingen oslashkes i uken dvs hoslashyere grunnshybemanning Mange av tiltakene mot uoslashnsket delshytid innebaeligrer dette Oslashkt bemanning innebaeligrer i tillegg til redusert uoslashnsket deltid generelt bedre kvalitet paring tjenestene Det vil ogsaring gi mindre arshybeidsbelastning for de ansatte noe som kan bidra til mindre helseplager og mindre fravaeligr Paring den annen side innebaeligrer oslashkt bemanning ogsaring oslashkte kostnader Dersom en ikke oslashker de samlede beshyvilgninger til helse- og omsorgssektoren utover det en ellers ville gjort vil de oslashkte kostnadene medfoslashre innstramninger i andre deler av sektoren

Utvalget har ogsaring erfart at bemanningen paring dagvakter paring hverdagene i noen tilfeller kan vaeligre betydelig over det oppsatte bemanningsbehovet blant annet som en foslashlge av begrensningen paring hvor ofte de ansatte arbeider helgevakt Bemanshyningsbehovet er basert paring det som regnes som en faglig forsvarlig minstestandard og hoslashyere be-manning paring dagvakt paring hverdagene gir bedre kvashylitet paring tjenesten

Etter utvalgets mening er det begrenset hvor langt en boslashr garing i aring forskyve bemanningen fra helshygen til hverdagene Bemanningen i helgen er som nevnt paring et minimum noe som i seg selv ogsaring er belastende for de ansatte Dersom en skulle brushyke mer ressurser paring disse enhetene ville det samshylede tjenestetilbudet gjennom hele uken trolig bli bedre om en stoslashrre del av den ekstra bemanninshygen ble fordelt paring alle ukas timer kanskje saeligrlig i helgene I saring fall blir det imidlertid heller ingen oslashkning i stillingsprosenten for de ansatte fordi denne avhenger av hvor stor andel av timetallet som er i helgen

16 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Helgeproblemet kan ogsaring reduseres ved at de ansatte jobber mer i helgen ved hyppigere eller lengre helgevakter En del av tiltakene beskrevet i kapitlet innebaeligrer hyppigere helgevakter enten som saringkalt 3-3 turnus eller hyppigere helgevakter innen mer konvensjonelle turnusplaner Utvalget viser til situasjonen i Finland der arbeid annenshyhver helg er vanlig i helsesektoren samtidig som deltidsandelen i denne sektoren er mye lavere enn i Norge Hyppig helgearbeid er imidlertid en klar sosial belastning for mange av de ansatte og dette maring veies opp mot fordelene ved mer helgearbeid

Det finnes ogsaring andre tiltak som kan ha gunshystige virkninger Et eksempel er bevegelig arshybeidstidforhandlingsturnus Forsoslashkene tyder paring at arbeidstakere som har en stor stilling eller helshytid i stor grad klarer aring fordele vakter og tilpasse turnusplanen slik at alle faringr mer eller mindre oslashnshysket arbeidstid

Etter en samlet vurdering av ulike virkemidler for aring faring ned deltidsfrekvensen blant turnusarbeishydere mener utvalget at en ikke kan komme utenshyom en viss oslashkning av helgefrekvensen i mange turnusplaner Fordelingen av helgearbeidet boslashr gjoslashres jevnere En del ansatte i hel fast stilling arshybeider faring eller ingen helger mens andre arbeider oftere i helger og med uoslashnsket lav stillingsbroslashk I mange tilfeller vil det ogsaring vaeligre behov for at noen ansatte arbeider hyppigere enn hver tredje helg Noe hyppigere helgearbeidet for de ansatte ville ogsaring gjoslashre det mulig aring fordele bemanningene jevshynere gjennom doslashgnet og gjennom uken noe som trolig ville bedre det samlede tjenestetilbudet i helse- og omsorgssektoren

Belastningen ved aring arbeide helg oppleves troshylig svaeligrt forskjellig blant ansatte For noen vil det aring ikke ha fri samtidig med familie eller venner oppshyleves som en stor ulempe Andre kan se paring helgen som egnet tidspunkt aring arbeide paring Utvalgets for-slag om aring knytte arbeidstidsreduksjon til omfanget av helgearbeid (se kapittel 7) vil gjoslashre det oslashkonoshymisk sett mer attraktivt aring arbeide i helgene for arshybeidstakere med tredelt turnus Trolig vil dette foslashre til mer frivillig helgearbeid blant dem som syshynes dette er minst belastende Dermed kan ogsaring oslashkningen i helgearbeidet for andre bli mindre

Kapittel 6 Fortrinnsrett for deltidsansatte

I kapittel 6 vurderer utvalget hvordan arbeidsmilshyjoslashloven sect 14-3 om fortrinnsrett til utvidet stilling fungerer basert paring de innspill utvalget har faringtt elshyler har fremskaffet

Utvalget viser til at flere av organisasjonene baringde paring arbeidstaker- og arbeidsgiversiden fremshyholder at lovfesting av fortrinnsrett for deltidsanshysatte har bidratt til stoslashrre bevissthet om bestemshymelsen slik at bestemmelsen brukes i stoslashrre grad naring enn da fortrinnsretten for deltidsansatte bare var nedfelt i tariffavtale Utvalget legger ogsaring vekt paring at Feltundersoslashkelsen viser at alle virksomheteshyne som var spurt kjente til bestemmelsen og at den i en rekke tilfeller hadde betydning i ansettelshysessituasjoner

Utvalget har merket seg at flere av arbeidsgishyverorganisasjonene hevder at bestemmelsen om fortrinnsretten for deltidsansatte kan gjoslashre det vanskelig for virksomhetene aring utarbeide arbeidsshyplaner Dette fordi virksomhetene er avhengig av aring ha deltidsstillinger for aring faring arbeidsplanen til aring garing opp Norsk Sykepleieforbund paring sin side anfoslashrer at Tvisteloslashsningsnemnda har uttalt at problemer knyttet til turnusplanlegging herunder helge- og hoslashgtidsvakter er en generell utfordring i helseveshysenet som ikke kan frata den enkelte arbeidstaker fortrinnsrett etter arbeidsmiljoslashloven Etter utvalshygets mening maring en her balansere de ulike hensyshynene mot hverandre Lovens bestemmelse om at fortrinnsretten ikke gjelder dersom dette er til veshysentlig ulempe for virksomheten synes paring denne bakgrunn rimelig

Utvalgets vurdering er at fortrinnsretten for deltidsansatte har bidratt til oslashkt stillingsprosent for mange deltidsansatte Det er imidlertid minshydre klart i hvilken grad dette har foslashrt til mindre omfang av uoslashnsket deltid samlet sett Som utvalshyget droslashfter i kapittel 5 skyldes uoslashnsket deltid en rekke ulike faktorer der behovet for bemanning i helgene trolig er den viktigste Videre vil utvalget bemerke at bestemmelsen om fortrinnsrett for deltidsansatte var ny ved arbeidsmiljoslashloven i 2005 Utvalget er av den oppfatning at det er for tidlig til aring slaring fast om bestemmelsen bidrar til aring reshydusere andelen arbeidstakere som har uoslashnsket deltid

Kapittel 7 Skift og turnus ndash utvalgets vurderinger og forslag

Kapitlet presenterer utvalgets vurderinger og for-slag knyttet til skift og turnus I kapittelet droslashftes effekten av de presiseringene som ble gitt i Otprp nr 49 (2004-2005) og hvilke forutsetninshyger utvalget vil legge til grunn for sitt forslag Til slutt droslashftes ulike loslashsninger og lovendringer som vurderes aring vaeligre hensiktsmessige i lys av den kunnskap og de erfaringer utvalget har gjort seg

17 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

Det har over lang tid vaeligrt stor misnoslashye med den naringvaeligrende reguleringen av skift- og turnusarshybeid blant arbeidstakerorganisasjonene som oppshyfatter den som urettferdig og kjoslashnnsdiskriminerenshyde Likestillingsombudet konkluderte i 1996 med at ordningen var kjoslashnnsdiskriminerende og represhysentanter fra flere politiske partier har ved flere anshyledninger argumentert for at reguleringen maring enshydres

Dagens reguleringer har etter utvalgets meshyning flere svakheter som gir grobunn for misnoslashyshyen beskrevet over Arbeidstidsreduksjonen gis etshyter en trappetrinnsmodell der den foslashrste reduksjoshynen ned til 38(lovfestet)355(tariffestet) timer pr uke omfatter arbeidstakere med svaeligrt ulikt om-fang av ubekvem arbeidstid Minstekravet for aring oppnaring en reduksjon ned til 38355 timer pr uke er lavt for mange arbeidstakere mens kravet for aring komme videre ned til 36336 timer pr uke er strengt Videre er dagens reguleringer basert paring arbeidstidsordningene i eacuten naeligring industrien Beregningene er knyttet opp mot de typer skiftshyordninger som brukes der og grensen for aring oppshynaring 36336 timer pr uke er knyttet til en gruppe arbeidstakere som i all hovedsak finnes i denne naeligringen Selv om lovbestemmelsen formelt sett likestiller skift- og turnusarbeidere ville det vaeligre bedre om kriteriene og grensene ble motivert paring selvstendig grunnlag

Paring bakgrunn av tilbakemeldingene fra organishysasjonene fremstaringr det for utvalget som at presiseshyringen i Otprp nr 49 (2004-2005) ikke har hatt noen merkbar effekt Det er fortsatt faring arbeidstakeshyre med turnusordning som har faringtt arbeidstidsreshyduksjon ned til 36336 timer i uken Det er heller ikke blitt mer ro om den eksisterende regulerinshygen

Etter utvalgets syn maring reduksjonen i arbeidstid knyttes opp mot omfanget av natt- og soslashndagsarshybeid maringlt i timer Det er klar forskningsmessig stoslashtte for at skift- og turnusarbeid der nattarbeidet er omfattende kan vaeligre skadelig for helsen Soslashnshydagsarbeid innebaeligrer ikke samme negative virkshyninger paring helsen men har i mange tilfeller negatishyve virkninger paring arbeidstakerens muligheter til fashymilie- og sosialt liv Belastningen ved en arbeidsshytidsordning vil ogsaring avhenge av omfanget av andre ulemper som ubiologiske skift kort hviletid og hyppige skifter Imidlertid kan en i stor grad unnshygaring slike ulemper ved fastsettelsen av turnusplashynen og dette er arbeidsgivers ansvar Ved aring gi kompensasjon for slike ulemper kan en risikere at arbeidstakere frivillig tar paring seg unoslashdvendige beshylastninger for aring oppnaring tidsmessig kompensasjon

Utvalget har vurdert tre alternative ordninger for reduksjon av arbeidstiden for arbeidstakere med tredelt skift og turnus Disse er 1) trappetrinnsmodell med to grenser som i dag 2) trappetrinnsmodell med tre grenser dvs innfoslashshyre et mellomnivaring eller 3) en ordning med gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Utvalget vil anbefale ordningen med gradvis kompensashysjon

Felles for de tre alternativene gjelder at hvis det skulle skje en endring i loven ville det likevel vaeligre faring arbeidstakere som ville bli direkte beroslashrt For en overveiende del av arbeidslivet er arbeidsshytiden gitt ved tariffavtale og vil dermed vaeligre lave-re enn lovens 403836 timer pr uke Dermed vil lovens fastsettelse ogsaring etter de mulige endringsshyforslag utvalget droslashfter ligge over det naringvaeligrende nivaringet gitt i tariffavtale I droslashftingen av de ulike alshyternativene samt i de paringfoslashlgende beregningene legger utvalget imidlertid til grunn at tariffavtaleshyne endres i traringd med endring i loven

I en trappetrinnsmodell med to faste grenser som i dag vil det vaeligre et stort problem dersom en stor andel arbeidstakere ligger naeligr den grensen som settes opp med andre ord laquomangleraquo bare noen faring natte- eller soslashndagstimer for aring naring det an-tall som skal til for aring faring redusert ukentlig arbeidsshytid Dette ville kunne medfoslashre betydelig forskjell i ukentlig arbeidstid for arbeidstakere som til tross for liten forskjell i ubekvem arbeidstid kan komshyme paring hver sin side av grensen Det vil ogsaring kunshyne medfoslashre oslashkonomisk motiverte tilpasninger fra arbeidsgivere og arbeidstakere for aring komme paring oslashnsket side av grensen For aring unngaring slike probleshymer boslashr grensen settes slik at faeligrrest mulig arshybeidstakere ligger naeligr grensen Dette er tilfelle i dagens regulering fordi kravet til ubekvem arshybeidstid er saringpass hoslashyt at svaeligrt faring arbeidstakere med turnus tilfredsstiller kravet

Alternativt kunne en forsoslashke aring sette grensen saring lavt at alle arbeidstakere med tredelte ordninshyger kommer med Imidlertid ville en ogsaring her staring overfor vanskelige avgrensningsproblemer der arbeidstakere med lignede belastning ville faring ulik arbeidstid En kunne risikere store smittevirkninshyger til andre grupper som ytterligere ville oslashke kostnadene ved endringen I tillegg ville en lav grense for aring ha rett til 36336 timers ukentlig arshybeidstid fremstaring som urimelig overfor de arbeidsshytakere som har mest belastende arbeidstid Ogsaring disse gruppene ville over tid kunne kreve ytterlishygere reduksjon i arbeidstiden

Paring denne bakgrunn mener utvalget at dersom man skulle viderefoslashre systemet med to fastsatte

18 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

grenser boslashr grensen fortsatt settes hoslashyt naeligr dashygens nivaring

En trappetrinnsmodell med tre grenser kan oppnarings ved at det innfoslashres et mellomnivaring der ukentlig arbeidstid reduseres til 37 timer pr uke etter loven tilsvarende rundt 346 timer pr uke tashyriffestet dersom antall ulempetimer overstiger en viss grense En slik ordning kan gi arbeidstakere med betydelig belastning kortere arbeidstid samshytidig som en fortsatt har et skille opp til dem som har enda stoslashrre belastning i sin arbeidstidsordshyning Dette ville kunne gi en mer rettferdig regushylering av arbeidstiden enn med dagens ordning I et system med tre grenser vil arbeidstidsreduksjoshynen knyttet til hver grense vaeligre mindre og dershymed vil problemene med arbeidstakere som ligshyger naeligr grensen ogsaring vaeligre mindre Imidlertid vil det i et slikt system trolig vaeligre vanskelig aring unngaring at mange arbeidstakere ligger naeligr mellomgrenshysen

Et tredje alternativ er aring gi arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid gradvis kompensashysjon for omfanget av ubekvem arbeidstid i form av en fast sats pr nattetime og soslashndagstime Stashytens omregningsnoslashkkel som blant annet brukes i politiet og fengselsvesenet er et eksempel paring en slik ordning I Statens ordning starter beregninshygen av ukentlig arbeidstid fra normalarbeidstiden paring 375 pr uke Deretter regnes hver nattetime som 1 time og 15 minutter og hver soslashndagstime som 1 time og 10 minutter Det er ikke dobbeltshytelling av natt og soslashndag slik at nattetimer paring soslashnshydager regnes som vanlige nattetimer og hver time teller som 1 time og 15 minutter Arbeidstakere som i dag har rett til 355 timer i uken men som ville faring en lengre arbeidstid ved gradvis kompenshysasjon blir vaeligrende paring 355 timer i uken

En ordning med gradvis kompensasjon har en rekke fordeler Det innebaeligrer at arbeidstiden reshyduseres i takt med omfanget av ubekvem arbeidsshytid slik at arbeidstakere med mer ubekvem arshybeidstid faringr kortere arbeidstid enn andre arbeidsshytakere I en gradvis ordning unngarings problemer knyttet til arbeidstakere som ligger naeligr en grense for reduksjon i arbeidstiden Dermed unngaringr en betydelige forskjeller i arbeidstid mellom ansatte med lignende omfang av ubekvem arbeidstid og en unngaringr oslashkonomisk motiverte tilpasninger fra arbeidsgivere ogeller arbeidstakere for aring komme paring oslashnsket side av grensen

En ordning med gradvis kompensasjon er i utshygangspunktet noe mer teknisk komplisert enn de to andre alternativene utvalget har vurdert Regushyleringen av gradvis kompensasjon kan ogsaring bli

noe mer komplisert fordi den introduserer noe nytt i lovgivning og praksis Det vil vaeligre behov for noen nye begreper og definisjoner Samtidig maring slike hensyn veies opp mot rettferdighetshensyn Utvalget har ikke funnet noen enklere modell som dekker hele arbeidsmarkedet og som samtidig garingr klar av innvendinger som reises mot dagens reguleringer og de to andre alternativene Utvalshyget mener ordningen vil foslashre til mindre friksjon og tilpasning i arbeidslivet enn det en trappeshytrinnsmodell vil gjoslashre baringde mellom bransjer virkshysomheter og innen samme arbeidsplass Staten har hatt sitt system med gradvis kompensasjon si-den minst 1968 og har gode erfaringer med systeshymet baringde naringr det gjelder at systemet oppfattes som rettferdig og naringr det gjelder den praktiske gjennomfoslashringen

Paring bakgrunn av dette mener utvalget at en ordning med gradvis kompensasjon er det beste alternativet Utvalget foreslaringr derfor at

Arbeidstakere med tredelte skift- og turnusordshy

ninger faringr en reduksjon i arbeidstiden i form av en

fast sats per nattetime og soslashndagstime regnet fra et

utgangspunkt paring 40 timer pr uke lovfestet375 tishy

mer pr uke tariffestet Hver nattetime definert som

perioden kl 2100 ndash 0600 (jf arbeidsmiljoslashloven sect

10-11 (1)) regnes som 1 time og 15 minutter og

hver soslashndagstime definert som perioden loslashrdag kl

1800 ndash 2200 foslashr neste virkedag (jf arbeidsmiljoslashloshy

ven sect 10-10 (1)) regnes som 1 time og 10 minutshy

ter Det er ikke dobbel telling av natt og soslashndag slik

at nattetimer paring soslashndager regnes som vanlige natteshy

timer Arbeidstakere som i dag har rett til 38355

timer i uken men som ville faring en lengre arbeidstid

ved gradvis kompensasjon blir vaeligrende paring 38355

timer i uken

Ved valg av satsene har utvalget lagt vekt paring at nattarbeid paring grunn av helserisikoen maring regnes som stoslashrre belastning enn soslashndagsarbeid Videre innebaeligrer satsene at arbeidstakere som garingr helshykontinuerlig skift ville faringtt omtrent samme ukentlishyge arbeidstid med denne beregningsmetoden som de faringr naring dvs 336 timer i uken Dermed vil satsene omfatte de ulemper som er knyttet til aring vaeligre del av en tredelt skift- og turnusordning Si-den nattarbeid er den mest belastende delen av en skift- og turnusordning er det ikke noslashdvendig med helgearbeid for aring omfattes av ordningen

Ordningen med gradvis kompensasjon inneshybaeligrer at det for arbeidstakere med tredelt skift elshyler turnus blir mer attraktivt aring arbeide om natten og om soslashndagen I realiteten innebaeligrer kompenshysasjonen at timeloslashnnen for nattarbeid oslashker med 25 prosent (regnet foslashr tillegg) og for soslashndagsarbeid

19 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

med 17 prosent (regnet foslashr tillegg) Ved at det blir oslashkonomisk mer attraktivt aring jobbe natt og soslashndashyger kan en haringpe at de arbeidstakerne som synes dette er minst belastende frivillig oslashnsker aring ta en stoslashrre del av belastningen I saring fall kan en oppnaring en bedre fordeling av den belastende arbeidstiden enn det en har i dag Som droslashftet i kapittel 5 meshyner utvalget at vanskene med aring skaffe bemanning til helgevaktene er en viktig aringrsak til det store omshyfanget av ufrivillig deltid i helse- og omsorgssektoshyren Dersom den oslashkte kompensasjonen foslashrer til at noen arbeidstakere velger aring jobbe hyppigere helshygevakter enn tidligere ville dette kunne bidra til aring redusere omfanget av ufrivillig deltid

Utvalget har ogsaring vurdert aring inkludere alle tishymene i nattevaktene ogsaring etter kl 0600 som natshytetimer I en nattevakt som varer til kl 0730 eller kl 0800 som er vanlig i helsesektoren er det klart at ogsaring tiden etter kl 0600 er belastende Flere studier viser imidlertid at timen fra kl 0600 til kl 0700 ogsaring er belastende som foslashrste time i en dagvakt fordi saring tidlig start paring arbeidsdagen innebaeligrer redusert nattesoslashvn Derfor er det gjershyne kl 0700 som er anbefalt tidspunkt for vaktskifshyte om morgenen Dersom en ga kompensasjon for resten av nattevakten ogsaring etter kl 0600 ville vaktskifte kl 0700 innebaeligre at natten ble en time lengre enn ved vaktskifte kl 0600 Vaktskifte kl 0700 ville dermed bli dyrere for arbeidsgiverne Etter utvalgets syn ville det vaeligre uheldig om arshybeidsgiver skulle tape oslashkonomisk paring aring legge vaktshyskiftene paring de tidspunkter som trolig er best fra et helsemessig perspektiv Utvalget viser ogsaring til arshybeidsmiljoslashloven sect 10-11 (1) hvor det er regulert at arbeid paring toskift som legges mellom kl 0600 og kl 0000 ikke regnes som natt Utvalget vil ut fra dette ikke foreslaring aring lovfeste at alle timene i natteshyvaktene regnes som nattetimer Om partene er enige om aring flytte natteperioden slik at den i stoslashrre grad sammenfaller med tidspunktene for natteshyvakten boslashr de imidlertid ha anledning til dette

Arbeidsmiljoslashlovens fastsettelse av natt som peshyrioden kl 2100 til kl 0600 er blitt kritisert for aring innebaeligre en favorisering av industrien framfor helsesektoren siden vaktskiftene i helsesektoren som nevnt over gjerne er kl 0730 eller kl 0800 Denne kritikken er imidlertid ikke treffende i detshyte tilfelle Ved at arbeidsmiljoslashloven regner natten fra kl 2100 blir ogsaring de siste timene av kveldsshyvaktene regnet som natt Siden bemanningen i helsesektoren gjennomgaringende er betydelig hoslashyeshyre om kvelden enn om natten innebaeligrer det at ansatte i tredelt turnus i helsesektoren faringr betydeshylig flere nattetimer ved arbeidsmiljoslashlovens definishy

sjon av natt enn om en skulle regnet natten som perioden kl 2200-0700 eller kl 2300-0800 dvs mer sammenfallende med nattevakten Utvalget foreslaringr som nevnt over at partene kan avtale aring flytte natteperioden slik at den sammenfaller med nattevaktene men de ansatte i helsesektoren vil ikke samlet vaeligre tjent med en slik avtale

Ordningen er laget for aring gi kompensasjon for ubekvem arbeidstid for arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid og ordningen boslashr forbeholshydes slike arbeidstakere En maring derfor stille krav som sikrer at arbeidstakerne har reell rotasjon i sin arbeidstid der en skifter mellom dag kveld og natt Spesielt har utvalget tenkt at ordningen ikke skal gjelde for rene nattestillinger Forskningen viser at skift- og turnusarbeid med mye nattarbeid kan vaeligre mer belastende enn rene nattestillinger Dette avspeiles i dagens regulering av arbeidstid der nattevakter har 38355 timers arbeidstid pr uke mens helkontinuerlig skiftarbeid og tilsvashyrende turnusarbeid har 36336 timer pr uke Reshyduksjonen i arbeidstid pr time natt er fastsatt for ogsaring aring ta hensyn til den rotasjon som en skift- og turnusordning innebaeligrer og det vil derfor kunne gi for stor kompensasjon for en ren nattestilling

Dersom arbeidstiden endres for arbeidstakere med skift- eller turnusarbeid vil det ogsaring kunne vaeligre naturlig aring se paring arbeidstiden for arbeidstakeshyre i rene nattestillinger Dette faller imidlertid utenfor det omraringdet som utvalget har fokusert paring som er skift- og turnusarbeid

Utvalget foreslaringr i traringd med droslashftingen ovenfor foslashlgende lovtekst

sect 10- 4 (4) skal lyde (4) For tredelt skift- og turnusarbeid reduseres

den alminnelige arbeidstiden ved at hver time arshy

beidet paring soslashn- og helgedag jf sect 10-10 (1) regnes lik

1 time og 10 minutter og hver time arbeidet om

natten jf sect 10-11 (1) regnes lik 1 time og 15 mishy

nutter Den alminnelige arbeidstid maring uansett ikke

overstige ni timer i loslashpet av 24 timer og 38 timer i

loslashpet av sju dager

Etterfoslashlgende bestemmelser i sect 10-4 endres i traringd med dette En fullstendig sect 10-4 med enkelte generelle kommentarer omtales under punkt 76

Kapittel 8 Konsekvenser av utvalgets forslag

Kapittel 8 presenterer anslag for hvor mange arshybeidstakere som vil omfattes av arbeidstakerorgashynisasjonenes forslag og av utvalgets forslag Anshyslagene er basert paring innspill fra partene statistikk fra SSB informasjon som utvalget har innhentet gjennom Feltundersoslashkelsen beregninger basert

Norges offentlige utredninger2007 og 2008

Statsministeren

Arbeids- og inkluderingsdepartementetOm grunnlaget for inntektsoppgjoslashrene 2007

NOU 2007 3Ny ufoslashrestoslashnad og ny alderspensjon til ufoslashre

NOU 2007 4Om grunnlaget for innteksoppgjoslashrene 2008

NOU 2008 10Yrkessykdommer NOU 2008 11Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for

ubekvem arbeidstid NOU 2008 17

Barne- og likestillingsdepartementetKvinner og homofile i trossamfunn NOU 2008 1Kjoslashnn og loslashnn NOU 2008 6Med barnet i fokus NOU 2008 9

FinansdepartementetMeglerprovisjon i forsikring NOU 2007 1En vurdering av saeligravgiftene NOU 2007 8Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering

NOU 2007 10Individuell pensjon NOU 2007 17Kulturmomsutvalget NOU 2008 7Revisjonsplikten for smaring foretak NOU 2008 12Eierkontroll i finansinstitusjoner NOU 2008 13Om foretaksstyring og tiltak mot

manipulering av finansiell informasjonNOU 2008 16

Fiskeri- og kystdepartementetRetten til fiske i havet utenfor Finnmark

NOU 2008 5

Fornyings- og administrasjonsdepartementetOffentlig innkreving NOU 2007 12

ForsvarsdepartementetEt styrket forsvar NOU 2007 15

Helse- og omsorgsdepartementetFordeling av inntekter mellom regionale helseforetak

NOU 2008 2

Justis- og politidepartementetLovtiltak mot datakriminalitet NOU 2007 2Frararingdningsplikt i kredittkjoslashp NOU 2007 5Fritz Moen og norsk strafferettspleie NOU 2007 7Rosenborgsaken NOU 2007 9Den nye sameretten NOU 2007 13Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark

til Troms NOU 2007 14Ny skiftelovgivning NOU 2007 16Fra ord til handling NOU 2008 4Bourbon Dolphins forlis den 12 april 2007

NOU 2008 8Barn og straff NOU 2008 15

Kommunal- og regionaldepartementet

Kultur- og kirkedepartementet

KunnskapsdepartementetFormaringl for framtida NOU 2007 6Studieforbund ndash laeligring for livet NOU 2007 11Sett under ett NOU 2008 3Landbruks- og matdepartementet

Miljoslashverndepartementet

Naeligrings- og handelsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

UtenriksdepartementetSamstemt for utvikling NOU 2008 14

Norges offentlige utredninger 2008

Seriens redaksjonDepartementenes servicesenter

Informasjonsforvaltning

1 Kvinner og homofile i trossamfunn Barne- og likestillingsdepartementet

10 Om grunnlaget for inntektsoppgjoslashrene 2008 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

2

3

4

5

6

7

Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet

Sett under ett Kunnskapsdepartementet

Fra ord til handling Justis- og politidepartementet

Retten til fiske i havet utenfor Finnmark Fiskeri- og kystdepartementet

Kjoslashnn og loslashnn Barne- og likestillingsdepartementet

Kulturmomsutvalget Finansdepartementet

11

12

13

14

15

16

Yrkessykdommer Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Revisjonsplikten for smaring foretak Finansdepartementet

Eierkontroll i finansinstitusjoner Finansdepartementet

Samstemt for utvikling Utenriksdepartementet

Barn og straff Justis- og politidepartementet

Om foretaksstyring og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon Finansdepartementet

8

9

Bourbon Dolphins forlis den 12 april 2007 Justis- og politidepartementet

Med barnet i fokus

17 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Barne- og likestillingsdepartementet

Omslagsillustrajson Departementenes servicesenter

Statens Forvaltningstjenestestatens trykning

NOU Norges offentlige utredninger 2008 17

Skift og turnus ndash gradviskompensasjon for ubekvem arbeidstid Skiftturnusutvalget 2007ndash2008

Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 16 november 2007 Avgitt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3 oktober 2008

Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning

Oslo 2008

ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-0985-4

07 Gruppen AS Oslo

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Skiftturnusutvalget 2007-2008 ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 16 november 2007 Utvalget legger med dette fram sin innstilling Innstillinshygen er enstemmig

Oslo 3 oktober 2008

Steinar Holden leder

Bente Abrahamsen Jan Erik Askildsen Anne Marie Berg

Hilde Rolandsen Toril Solbu Torgeir Aarvaag Stokke

Torkel Sandegren

Tormod Belgum

Anita Hegg

Jorun Hjertoslash

Morten Petter Johansen

Gerd Vandeskog

4 NOU 2002

Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner

Innhold

1 Innledning 9 11 Oppnevning og sammensetning 9 12 Mandat 9 13 Utvalgets arbeid 11 14 Sammendrag 11

2 Bakgrunn og gjeldende rett 21 21 Innledning 21 22 Bakgrunn og historikk 21 221 Lovregulering fram til

arbeidsmiljoslashloven 2005 21 222 Arbeidet fram mot arbeidsmiljoslashlov

av 17 juni 2005 nr 62 25 23 Generelt om arbeidstid 27 231 Arbeidsmiljoslashloven 27 232 Arbeidstidsdirektivet 28 233 Tariffavtaler 28 24 Gjeldende rett ndash alminnelig

arbeidstid etter arbeidsmiljoslashloven sect 10-4 29

241 Innledning 29 242 Lengden av den alminnelige

arbeidstiden 29 243 Arbeidsmiljoslashlovens bestemmelser

om skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid 30

244 Sammenlignbart turnusarbeid 31 25 Tariffregulert arbeidstid for skift

og turnus 33 26 Kompensasjon for ubekvem

arbeidstid gjennom redusert arbeidstid og loslashnn 35

27 Nordisk rett 36 28 Om lov om likestilling mellom

kjoslashnnene (likestillingsloven) og sposlashrsmaringlet om arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere 38

281 Plikt til aring arbeide for likestilling 38 282 Indirekte og direkte

forskjellsbehandling 38

3 Oversikt over omfang og

fordeling av sysselsatte etter

arbeidstidsordninger 40 31 Innledning 40 32 Omfanget av skift- og

turnusordninger basert paring Arbeidskraftundersoslashkelsen og Levekaringrsundersoslashkelsen 40

321 Datakilder og begrepsdefinisjoner 40

322 Sysselsatte etter arbeidstidsordninger 41

33 Arbeidstid og arbeidstidsordninger 46 331 Hvor mye oslashnsker de deltidsansatte

aring arbeide 46 332 Hvor mye arbeider skift- og

turnusarbeidere 46 34 Feltundersoslashkelsen47 35 Partenes innspill 49 351 Spekter 49 352 Naeligringslivets Hovedorganisasjon

(NHO) 50 353 KS ndash Kommunesektorens

interesse- og arbeidsgivershyorganisasjon51

354 HSH 51 355 UnioNorsk Sykepleierforbund

(NSF)51 356 Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund (YS)52 357 Landsorganisasjonen i Norge (LO)52 358 Staten53 36 Oppsummering53

4 Skift og turnus ndash arbeidsmiljoslash

helse og sosialevelferdsforhold 54 41 Innledning54 42 Skiftturnus og arbeidsmiljoslash54 421 Fysiske og ergonomiske forhold

ved arbeidsmiljoslash 54 422 Tilknytning til arbeidsplassen

og utviklingsmuligheter 56 423 Psykososialt arbeidsmiljoslash 57 424 Oppsummering60 43 Skiftturnus og helse 61 431 Innledning61 432 Psykisk helse 62 433 Mage- og tarmplager62 434 Hjerte- og karsykdom 63 435 Svangerskap og foslashdsel 64 436 Kreft 64 437 Ulykker65 438 Hvorfor er det saring vanskelig

aring vurdere effekten av skift- og turnusarbeid paring helse65

439 Oppsummering 66 44 Skiftturnus og sykefravaeligr66 441 Bakgrunn om sykefravaeligr generelt 66 442 Selvrapportert sykefravaeligr

og skift- turnusarbeid67

45 Skift- og turnusarbeid og sosiale konsekvenser 69

451 Forholdet mellom arbeid og familie 69 452 Ekteskap og barn 70 453 Fritid 70 454 Oppsummering 71 46 Innspill fra partene 71 47 Oppsummering 72

5 Deltidsarbeid og turnus 73 51 Innledning 73 52 Omfanget av deltid 74 521 Deltid i et kjoslashnnsdelt

arbeidsmarked 74 522 Deltid i skift og turnus 75 523 Innspill fra partene 76 524 Utbredelsen av deltid i Europa 76 53 Omfanget av ufrivillig deltid 77 531 Innspill fra partene i arbeidslivet 78 532 Noen tall fra kartlegginger

i enkeltvirksomheter 78 533 Norden 79 534 Oppsummering 79 535 Avtalt arbeidstid og faktisk

arbeidstid 79 536 Varighet av undersysselsetting 80 54 Hvorfor deltid 80 541 Tilbud og ettersposlashrsel etter deltid 80 542 Deltid i et kjoslashnnsdelt

arbeidsmarked 81 543 Preferanser og oslashnsker om deltid 81 544 Arbeidstid og arbeidstidsoslashnsker

blant nyutdannede sykepleiere 82 55 Hvordan skift- og turnusarbeid

paringvirker deltid 84 551 Innledning 84 552 Er skift- og turnusarbeid

spesielt egnet for deltid 84 553 Belastende arbeidstidsordninger

og belastende arbeidsmiljoslash 84 554 Deltid helgefrekvens og fordeling

av ulempevakter 85 555 Andre forhold ved skift og turnus

som paringvirker omfanget av deltid 86 556 Innspill fra partene om skift- og

turnusarbeid og deltid 87 557 Oppsummering 88 56 Tiltak og erfaringer med

aring redusere omfanget av deltid 88 561 Noen forsoslashk paring arbeidstidsordninger

der maringlet er aring redusere uoslashnsket deltid 88

57 Utvalgets vurderinger og konklusjoner 91

6

61 611 612

613

614 615 62 63

64 65

7

71 72

721 722 723 73

731

732

74 741 742

743

744 75

751

752

753 76

8

81

811 812

813

Fortrinnsrett for deltidsansatte 94 Gjeldende rett 94 Innledning94 Betingelsene for fortrinnsrett for deltidsansatte 95 Prioritert mellom fortrinnsberettigede 95 Tvist om fortrinnsrett95 Tvisteloslashsningsnemndas praksis95 Nordisk rett96 Partenes erfaringer med arbeidsmiljoslashloven sect 14-3 97 Feltundersoslashkelse99 Utvalgets vurderinger og konklusjoner102

Skiftturnus ndash utvalgets

vurderinger og forslag103 Innledning103 Effekten av de presiseringene som ble gitt i Otprp nr 49 (2004-2005)103 Innledning103 Organisasjonenes vurderinger 103 Utvalgets vurderinger 104 Utvalgets utgangspunkt og forutsetninger104 Er det behov for endringer i dagens regulering104 Hva skal telles med i vurderingen av ulempe 106 Noen alternative loslashsninger 107 Innledning107 Trappetrinnsmodell med to grenser (som i dag)107 Trappetrinnsmodell med tre grenser 109 Gradvis kompensasjon109 Utvalgets vurderinger og konklusjoner114 Trappetrinnsmodell med to grenser 115 Trappetrinnsmodell med tre grenser innfoslashre mellomnivaring 115 Gradvis kompensasjon 115 Forslag til lovtekst117

Konsekvenser av utvalgets

forslag 119 Hvilke grupper vil bli omfattet av forslagene 119 Innledning119 Arbeidstakerorganisasjonenes forslag 119 Utvalgets forslag 120

814 Skift og turnus i Levekaringrsundersoslashkelsen 121

815 Utvalgets vurdering 121 816 Oppsummering 123 82 Generelt om kostnader ved

redusert arbeidstid og utviklingen i arbeidsmarkedet 125

821 Konsekvenser av redusert arbeidstid 125

822 Utviklingen i arbeidsmarkedet 126 83 Utvalgets forslag ndash kostnader

og arbeidskraftbehov 129

831 Utvalgets egne beregninger130 832 Beregninger paring basert paring

MODAG modellen 132 84 Skiftturnus og deltid 137 85 Konsekvenser for arbeidsmiljoslash

og likestilling 138 86 Oppsummering138

Utrykte vedlegg 140

Referanseliste 141

9 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

Kapittel 1

Innledning

11 Oppnevning og sammensetning

Ved kongelig resolusjon 16 november 2007 ble et utvalg (Skiftturnusutvalget 20072008) oppnevnt for aring utrede sposlashrsmaringlet om likestilling av arbeidsshytiden for arbeidstakere som arbeider skift og turshynus samt kartlegge sammenhengen mellom delshytidsmaringbroslashksstillinger ufrivillig deltid organiseshyringen av arbeidstiden og likestilling av arbeidsshytiden for skift og turnus

Utvalget fikk foslashlgende sammensetning ndash Steinar Holden professor i oslashkonomi ved Unishy

versitetet i Oslo leder ndash Bente Abrahamsen sosiolog og seniorforsker

ved Hoslashgskolen i Oslo ndash Jan Erik Askildsen professor i oslashkonomi ved

Universitetet i Bergen ndash Anne Marie Berg sosiolog og professor ved

Hoslashgskolen i Lillehammer ndash Hilde Rolandsen siviloslashkonom og verksdirekshy

toslashr ved Elkem Salten ndash Toril Solbu sykepleier og leder ved Arbeidsgishy

verseksjonen ved Nordlandssykehuset ndash Torgeir Aarvaag Stokke sosiolog og forsshy

kningsleder ved Fafo

12 Mandat

I omtalen av mandatet for utvalget heter det laquoI de senere aringr har det baringde ut fra et likestilshylings- arbeidsmiljoslash- og sysselsettingsperspekshytiv vaeligrt rettet oppmerksomhet mot visse sider av arbeidsorganiseringen saeligrlig innenfor helshyse- og omsorgssektoren

Bruken av deltid og sposlashrsmaringlet om likestilshyling av skift- og turnusarbeid har vaeligrt gjenshystand for ulike utredninger Paring den ene siden er det fokusert paring helse- og omsorgssektorens utshystrakte bruk av deltidsarbeid og laquosmaringbroslashkstilshylingerraquo For mange som har redusert stillingsshybroslashk er det en oslashnsket tilpasning og gode mushyligheter for aring arbeide deltid bidrar til aring oslashke deltakelsen i arbeidslivet Arbeidstakersiden

har imidlertid paringpekt at bruken av deltid baringde er et inntektssikringsproblem for den enkelte og et ressursproblem for samfunnet ved at mange deltidsansatte er laquoundersysselsattraquo og at en betydelig arbeidskraftreserve derved ikke benyttes Fra arbeidsgiverhold har det vaeligrt hevdet at bruk av deltid ofte med lave stilshylingsbroslashker har vaeligrt noslashdvendig for aring faring turnushyser til aring laquogaring oppraquo

Paring den andre siden har det vaeligrt hevdet at mange ikke orker aring arbeide fulltid fordi arbeishydet eller arbeidstidsordningene som praktiseshyres er for belastende Et saeligrlig sposlashrsmaringl i den-ne sammenheng har vaeligrt i hvilken grad turshynusarbeid i helsesektoren skal gi samme rett til forkortet arbeidstid som helkontinuerlig skiftarbeid i industrien Blant annet har Norsk Sykepleierforbund i mange aringr hevdet at arshybeidsmiljoslashlovens regler paring dette punkt innebaeligshyrer en urettferdig forskjellsbehandling av kvinshyner fordi det stort sett er kvinner som arbeider i helsevesenet og menn i tradisjonelt industrishyarbeid Selv om fokuset i saken tradisjonelt har vaeligrt paring helsesektoren vil imidlertid eventuelshyle endringer i regelverket knyttet til turnusarshybeid ogsaring ha virkninger i andre sektorer

Sposlashrsmaringlet om aring likestille turnusarbeid med skiftarbeid ble senest vurdert av Arbeidsshylivslovutvalget i NOU 2004 5 og i den paringfoslashlgenshyde Otprp nr 49 (2004-2005) om ny arbeidsmilshyjoslashlov I Arbeidslivslovutvalget var det dissens om sposlashrsmaringlet og utvalgsflertallet gikk ikke inn for aring endre loven I lovproposisjonen fremshyholdt departementet at det ikke er riktig aring hevshyde at arbeidsmiljoslashloven forskjellsbehandler da loven faktisk likestiller turnusarbeid med skiftshyarbeid forutsatt at turnusarbeidet er laquosamshymenlignbartraquo Det er i denne sammenheng beshylastningen ved selve arbeidstidsordningen som er relevant ikke hvor tungt arbeidet i seg selv er Det ble i proposisjonen vist til at turnusshyordninger har varierende grad av laquoulempevakshyterraquo (ettermiddags- natt- og helgevakter) men dersom turnusordningen faktisk er like belasshytende som skiftordningene sikrer loven samshyme arbeidstid for turnusarbeidere som for skiftarbeidere

10 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Departementet foreslo paring denne bakgrunn ingen lovendringer men det ble i proposisjoshynen presisert og forsterket at ogsaring andre faktoshyrer enn antallet timer kvelds- natt- og soslashndagsshyarbeid skal telle med naringr det vurderes om en turnusordning er like belastende som en skiftshyordning Blant annet ble det pekt paring hvor hypshypige skiftene er og at timer som formelt ikke er nattarbeid etter arbeidsmiljoslashloven men som er del av nattskiftet ogsaring skal regnes med

Da Kommunalkomiteen behandlet Otprp nr 49 bemerket flertallet at det kunne vaeligre grunn til aring garing igjennom hva som skal betegnes som like belastende og at partene burde sette seg ned for aring finne en loslashsning og en omforent deshyfinisjon Flertallet ba regjeringen ta initiativ til et slikt arbeid Paring denne bakgrunn ble det hoslashsten 2005 opprettet en arbeidsgruppe med represenshytanter fra partene i arbeidslivet ledet av Hoslashyesshyterettsdommer Ingse Stabel Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid hoslashsten 2006 uten aring ha lykkes med aring komme frem til en omforent loslashsning

I NOU 2004 29 foretok Deltidsutvalget en gjennomgang av ulike problemstillinger knytshytet til omfanget av deltid Utvalget anbefalte forshysoslashk som setter fokus paring alternative former for arbeidstidsplanlegging bemanning og kompeshytansesammensetning som kan bidra til aring redushysere ufrivillig deltid og hvilken betydning detshyte har for arbeidsmiljoslashet tjenestekvalitet og efshyfektiv jobbutfoslashrelse Utvalget lyktes imidlertid ikke i aring komme frem til enighet om konkrete forslag til tiltak for aring redusere ufrivillig deltid I den nye arbeidsmiljoslashloven ble det imidlertid etter forslag fra et mindretall i Arbeidslivslovutshyvalget lovfestet en fortrinnsrett for deltidsanshysatte til aring utvide sin stillingsandel fremfor at det foretas nyansettelser i virksomheten

Skiftturnusproblematikken har ikke vaeligrt utredet i sammenheng med bruken og omfanshyget av deltid Dette til tross for at omfanget av deltid har vist seg aring vaeligre utbredt innenfor helshyse- og omsorgssektoren i tilknytning til bruk av turnusordninger Regjeringen mener det er beshyhov for aring se disse ulike forhold i en stoslashrre samshymenheng for paring denne maringten aring sikre at mynshydighetenes rammebetingelser er mest mulig hensiktsmessige og for aring finne frem til praktisshyke loslashsninger knyttet til arbeidstidsorganiserinshygen innenfor bransjer der deltid er utbredt i kombinasjon med turnus

Tidligere har disse enkeltsposlashrsmaringlene vaeligrt droslashftet og forsoslashkt loslashst i partssammensatte utvalg uten at dette har foslashrt fram Regjeringen mener paring denne bakgrunn at det boslashr opprettes et ekspertutvalg som settes sammen av forskeshyre og personer med konkret erfaring fra arshybeidstidsorganisering Partenes interesser

skal ivaretas gjennom at de store organisasjoshynene inviteres til aring delta i en referansegruppe som skal foslashlge arbeidetraquo

Utvalget fikk foslashlgende mandat

laquoUtvalget skal kartlegge og gi en beskrivelse av omfanget og praktisering av turnusarbeid i ulike naeligringer herunder hvilke arbeidstidsshyordninger som nyttes samt kartlegge samshymenhengen mellom deltidsmaringbroslashksstillinshygeruoslashnsket deltid og skiftturnusordninger

Utvalget skal se saeligrlig paring hvorvidt skift- og turnusordningene begrunner bruk av deltid Utvalget skal undersoslashke hvorvidt de ansatte arshybeider deltid fordi disse arbeidstidsordningene er belastende og i saring fall vurdere hvilke endrinshyger i arbeidstidsorganiseringen som er noslashdshyvendige for aring faring flere til aring oslashke sin stillingsandel

Utvalget skal videre undersoslashke om skift- og turnusordningene kan planleggesorganiseshyres paring en annen maringte som reduserer bruken av uoslashnsket deltid Utvalget skal ogsaring se paring om det er spesielle forhold som gjoslashr det noslashdvendig elshyler loslashnnsomt for arbeidsgivere aring ansette turshynusarbeidere i deltidsstillinger framfor heltidsshystillinger

Utvalget skal ogsaring vurdere hvilken betydshyning arbeidstidsorganiseringen har i forhold til arbeidsmiljoslashet

Med utgangspunkt i ovennevnte kartlegshyging skal utvalget vurdere hvorvidt dagens reshygulering av skiftturnusarbeid i arbeidsmiljoslashloshyven sect 10-4 er hensiktsmessig Utvalget skal i denne sammenheng vurdere effekten av de presiseringer som ble gitt i Otprp nr 49 (2004shy2005) og som aringpnet opp for at ogsaring andre faktoshyrer enn antallet timer kvelds- natt- og soslashndagsshyarbeid kunne vaeligre relevante ved vurderingen av om en turnusordning er sammenlignbar med en skiftordning Disse faktorene er bl a hyppigheten av skifte mellom ulike vaktordninshyger og antallet ulempevakter i tillegg til antall natt- og soslashndagstimer

Departementet vil til utvalgets bruk soslashrge for en kartlegging og oppsummering av erfashyringen med fortrinnsrettbestemmelsen for delshytidsansatte i arbeidsmiljoslashloven sect 14-3 En slik oppsummering vil foreligge tidlig i 2008

Utvalget skal foreslaring lovendringer eller anshydre tiltak som vurderes aring vaeligre hensiktsmessishyge i lys av den kunnskap og de erfaringer utvalshyget gjoslashr Konsekvensene av de tiltak som foreshyslarings skal utredes blant annet naringr det gjelder arbeidsmiljoslash likestilling og arbeidskraftsbeshyhov og mulige ringvirkninger til andre sektoshyrer Baringde budsjettmessige- og samfunnsoslashkonoshymiske konsekvenser skal vurderes for alle beshyroslashrte sektorer

11 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

Ekspertutvalget forutsettes aring kjoslashpe utredshyninger forskning i den grad de selv ikke har kompetanse eller mulighet til aring foreta den noslashdshyvendige innhenting av kunnskap

Utvalget skal avlevere sin utredning innen 1 oktober 2008raquo

13 Utvalgets arbeid

Utvalget har hatt 10 moslashter hvorav de fleste over to dager

Utvalget har gjennomfoslashrt enkelte eksterne prosjekter og utredninger Rapportene ligger som utrykte vedlegg og gjoslashres tilgjengelig paring Arbeidsshyog inkluderingsdepartementets nettside De utshytrykte vedleggene er i denne utredningen betegshynet som vedlegg 1 til 4

Statistisk sentralbyraring har gjennomfoslashrt to proshysjekter for utvalget I det ene gjennomfoslashrt av Elishysabeth Roslashnning og Tonje Koslashber ble data fra Leveshykaringrsundersoslashkelsen og Arbeidskraftundersoslashkelshysen benyttet til aring belyse problemstillingene utvalshyget skal vurdere (Vedlegg 1) I det andre gjenshynomfoslashrt av Roger Bjoslashrnstad og Inger Holm ble MODAGmodellen benyttet for aring beregne konseshykvenser av noen alternative forslag der forskjellishyge antall arbeidstakere faringr redusert ukentlig arshybeidstid som foslashlge av forslagene (Vedlegg 4)

Rokkansenteret ved forsker dr polit Rune Ershyvik gjennomfoslashrte prosjektet laquoOppdrag for utvalg som utreder sposlashrsmaringlet om likestilling og arshybeidstiden for arbeidstakere som arbeider skift og turnusraquo Maringlet med prosjektet var aring kartlegge bruk omfang og konsekvenser av skift- og turshynusordninger i en del utvalgte bedrifter gjennom telefoniske og elektroniske henvendelser til pershysonalleder ogeller annen relevant leder i de utshyvalgte bedrifter (Feltundersoslashkelsen Vedlegg 2)

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Nina Amshyble har gjennomfoslashrt en kunnskapsoppsummering av tilgjengelige forsoslashk og erfaringer med arbeidsshytidsordningerarbeidsorganisering som reduserer bruken av uoslashnsket deltid i turnus (Vedlegg 3)

Tore Tynes og Tom Sterud ved Nasjonal overshyvaringking av arbeidsmiljoslash og helse ved Statens Arshybeidsmiljoslashinstitutt har bidratt med innspill og tekst til punkt 43 om skiftturnus og helse og punkt 44 om skiftturnus og sykefravaeligr

Utvalget har hatt en referansegruppe bestaringenshyde av representanter fra partene i arbeidslivet som har bistaringtt med kommentarer og innspill etshyter behov Referansegruppen har hatt foslashlgende medlemmer

ndash Mette Persson HSH ndash Bente Stenberg-Nilsen KS ndash Nina Sverdrup Svendsen Akademikerne ndash Trine Lise Sundnes LO ndash Olav Magnussen NHO ndash Torhild S Johannessen YS ndash Delta (tidl KFO) ndash Kirsten Nesgaringrd Unio ndash Jon Olav Bjergene Unio ndash Sverre Harvei Spekter ndash Anne Turid Wikdahl Spekter ndash Baringrd Westbye Staten som arbeidsgiver (Forshy

nyings- og administrasjonsdepartementet)

Utvalget har bedt om og mottatt en rekke skriftlishyge henvendelse fra ulike organisasjoner Dette gjelder spesielt organisasjonene representert i reshyferansegruppen Disse er i enkelte tilfeller beshyhandlet separat og ellers tatt med som bakshygrunnsmateriale for utvalgets innstilling

Utvalgets sekretariat har i hovedsak vaeligrt lagt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet med Torkel Sandgren som sekretariatleder Elisabeth Hymne (frem til 1 mai 2008) Anita Hegg (fra 1 mai 2008) og Tormod Belgum I tillegg har sekreshytariatet bestaringtt av Gerd Vandeskog Helse- og omshysorgsdepartementet Jorun Hjertoslash Barne- og likeshystillingsdepartementet og Morten Petter Johanshysen Finansdepartementet

14 Sammendrag

Kapittel 2 Bakgrunn og gjeldende rett

Kapittel 2 gir en oversikt over bakgrunn og gjelshydende rett for de relevante bestemmelsene i arshybeidsmiljoslashloven Det redegjoslashres for forholdet melshylom arbeidsmiljoslashloven arbeidstidsdirektivet og tashyriffavtaler Videre beskriver kapitlet reguleringen av skift- og turnusarbeid i enkelte tariffavtaler Det er ogsaring en omtale av tariffavtalenes kompenshysasjon for ubekvem arbeidstid samt en kort overshysikt over regelverket for skift- og turnusarbeid i de nordiske land

Sposlashrsmaringlet om arbeidstiden for skift- og turshynusarbeid og likestilling av arbeidstiden for arshybeidstakere som garingr i turnus med helkontinuerlig skiftarbeid har vaeligrt diskutert i lang tid Paring beshygynnelsen av 1990-tallet startet et arbeid med full revisjon av arbeidsmiljoslashloven Sposlashrsmaringlet om like-stilling av arbeidstiden for arbeidstakere som garingr i turnus med helkontinuerlig skiftarbeid ble blant annet tatt opp i Stortinget flere ganger Det ble hevdet at arbeidsmiljoslashlovens bestemmelser knytshy

12 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

tet til skift- og turnusarbeid innebar en urettferdig forskjellsbehandling av kvinner fordi det stort sett er kvinner som arbeider i helsevesenet og menn tradisjonelt i industriarbeid I 1996 uttalte Likestillingsombudet at reguleringen laquoinnebaeligrer en indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn hellip og derfor ansees aring vaeligre i strid med likeshystillingslovenraquo

Sposlashrsmaringlet ble senest vurdert av Arbeidslivsshylovutvalget (NOU 20045) og i den paringfoslashlgende Otprp nr 49 (2004-2005) om ny arbeidsmiljoslashlov I Arbeidslivslovutvalget var det dissens om sposlashrsshymaringlet og flertallet gikk ikke inn for aring endre loven I lovproposisjonen fremholdt departementet at det ikke er riktig aring hevde at arbeidsmiljoslashloven forshyskjellsbehandler da loven faktisk likestiller turshynusarbeid med skiftarbeid forutsatt at turnusarshybeidet er laquosammenlignbartraquo Det er i denne samshymenheng belastningen ved selve arbeidstidsordshyningen som er relevant ikke hvor tungt arbeidet i seg selv er Departementet foreslo paring denne bakshygrunn ingen lovendringer

Da Kommunalkomiteen behandlet Ot prp nr 49 (2004-2005) ba flertallet regjeringen ta initiativ til et arbeid slik at partene kunne finne en loslashsning og omforent definisjon av hva som skal betegnes som like belastende Paring denne bakgrunn ble det hoslashsten 2005 opprettet en arbeidsgruppe med reshypresentanter fra partene i arbeidslivet ledet av Hoslashyesterettsdommer Ingse Stabel Arbeidsgrupshypen avsluttet sitt arbeid hoslashsten 2006 uten aring ha lykshykes med aring komme frem til en omforent loslashsning

Arbeidstakerorganisasjonene med UnioNorsk Sykepleierforbund i spissen krevde deretter at regjeringen skulle fremme forslag til lovendring Arbeidstakerorganisasjonene fremmet en alternashytiv forstaringelse eller definisjon for hva som skal til for at en turnusordning skal gi rett til redusert arshybeidstid tilsvarende helkontinuerlig skift Forslashyget lyder som foslashlger

laquo3-delt turnus som vil gi rett til 336 tuke er arbeid hvor vaktene skifter mellom dag kveld og natt og innebaeligrer arbeid minst hver 3 soslashnshydag Summen av kveld natt og soslashndag skal utshygjoslashre minst 13 av antall vakterraquo

Organisasjonene har utarbeidet en forklaring paring hva forslaget innebaeligrer

laquoDette er en arbeidstidsordning hvor driften produksjonen garingr sammenhengende doslashgnet rundt hele uken uten avbrudd De helsemesshysige arbeidsbelastningene ved at arbeidstakershyne maring skifte doslashgnrytme og ofte har kort daglig arbeidsfri gjoslashr at ordningen er sammenlignbar

med helkontinuerlig skiftarbeid Turnusordshyningen er tredelt Med det menes det at ordninshygen for den enkelte inneholder baringde dag- etshytermiddagkvelds- og nattevakter Arbeidstashykeren jobber paring soslashndager minimum 3 hver soslashndag

Ettermiddags-kveldsvakter innebaeligrer arshybeidstid etter kl 1700 hvorav minst halvparshyten av ettermiddags-kveldsvaktens lengde maring ligge etter kl1700 Nattevaktenes arbeidstid maring som et minimum inneholde tiden fra kl 2400 til 0600raquo

Som svar paring dette oppnevnte regjeringen i statsshyraringd 16 november 2007 Skiftturnusutvalget

Arbeidsmiljoslashloven sect 10-4 regulerer lengden paring den alminnelige arbeidstiden Den alminnelige arshybeidstiden for arbeid paring vanlig dagtid skal i utshygangspunktet ikke overstige 9 timer i loslashpet av 24 timer og 40 timer i loslashpet av sju dager Den ukentlishyge arbeidstiden for doslashgnkontinuerlig- og helkontishynuerlig skiftarbeid er paring henholdsvis 38 timer og 36 timer i loslashpet av sju dager Loven fastsetter at ogsaring sammenlignbart turnusarbeid skal ha samshyme ukentlig arbeidstid som henholdsvis doslashgnkonshytinuerlig- og helkontinuerlig skiftarbeid

Ved avgjoslashrelsen av om en turnusordning er sammenlignbar skal det avgjoslashrende vaeligre om turshynusen etter en helhetsvurdering paringfoslashrer arbeidsshytakerne de samme eller tilnaeligrmet de samme ulemper som doslashgnkontinuerlig- eller helkontinushyerlig skiftarbeid

I foslashlge Otprp nr 41 (1975-1976) vil en turnusshyordning anses som sammenlignbar med doslashgnkonshytinuerlig skiftarbeid naringr arbeidet drives mer enn fem timer hver natt selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge under det som er tilfellet om virksomheten ble drevet doslashgnet rundt I tillegg til det tidsmessige omfanget av nattarbeidet er det i praksis ogsaring blitt lagt vekt paring organiseringen av den konkrete skiftshyordningen slik som hyppige endringer i skift (fra morgen- til ettermiddags- til nattskift) mv

Ved avgjoslashrelsen av om en turnusordning er sammenlignbar med helkontinuerlig skiftarbeid har det tradisjonelt blitt lagt avgjoslashrende vekt paring om turnusordningen innebaeligrer like mye ubeshykvem arbeidstid (natt- og soslashndagsarbeid) som en helkontinuerlig skiftordning Arbeidstilsynet har i sin praksis lagt til grunn at det i utgangspunktet (andre momenter kommer ogsaring inn i vurderinshygen) kreves 539 timer nattarbeid og 231 timer soslashndagsarbeid pr aringr for aring regne tredelt turnus som sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarshybeid Timegrensene er hentet fra arbeidstidsbilashy

13 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

get til LO og NHOs overenskomster (1986) I Otprp nr 49 (2004-2005) gir departementet anshyvisning paring at det konkrete antall ulempetimer ikke alene er avgjoslashrende for vurderingen av hva som er sammenlignbart Ogsaring hyppigheten av skift mellom ulike vakter og antall ulempevakter som inngaringr i en turnus uavhengig av hvor mange timer disse utgjoslashr skal vaeligre momenter i vurderingen Departementet har i tillegg paringpekt at det skal tas hensyn til at turnusordninger ofte har andre rytshymer enn skiftordninger slik at hele nattevakten skal regnes med selv om deler av den ikke faller innenfor lovens definisjon av nattarbeid

Mange av arbeidsmiljoslashlovens bestemmelser saeligrlig arbeidstidsreglene kan fravikes ved tariffshyavtaler paring forskjellige nivaringer Den ukentlige arshybeidstiden for doslashgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er fastsatt til 355 tishymer ved tariffavtale mens helkontinuerlig skiftarshybeid og sammenlignbart turnusarbeid har 336 tishymer ved tariffavtale I statlig sektor er arbeidstidsshyreduksjonen for skift- og turnusarbeid gjennomshyfoslashrt paring en saeligregen maringte ved at en time nattarbeid teller en time og 15 minutter mens en time helshygearbeid teller en time og 10 minutter

Kapittel 3 Omfang av skift- og turnusarbeid i arbeidslivet

Kapittel 3 gir en oversikt over omfang og fordeling av sysselsatte etter arbeidstidsordninger med vekt paring skift- og turnusarbeid Kapitlet bygger paring SSBs rapport basert paring Arbeidskraftundersoslashkelsen (AKU) og Levekaringrsundersoslashkelsen (LKU) som er utarbeidet for utvalget Her presenteres omfanget av skift- og turnusordninger i arbeidslivet samt forshydelingen av deltid og heltid blant skift- og turnusarshybeidere og omfanget av uoslashnsket deltid Noen reshysultater fra Rokkansenterets undersoslashkelse blant utshyvalgte bedrifter om bruk omfang og konsekvenser av skift- og turnusordninger blir ogsaring omtalt Vide-re oppsummeres partenes anslag paring hvor mange som vil bli beroslashrt av en eventuell reduksjon i arshybeidstiden for tredelt turnusarbeid ned til nivaringet for helkontinuerlig skiftarbeid

Ifoslashlge AKU arbeider om lag 13 av alle ansatte utenom ordinaeligr arbeidstid i sin hovedjobb Messhyteparten av disse vel 20 prosent av alle ansatte toshytalt sett jobber skift- og turnusordninger Ifoslashlge LKU arbeider om lag 10 prosent av alle ansatte turnus og 8 prosent arbeider skift Turnusarbeid er mest vanlig blant kvinner og i 2006 var om lag frac34 av alle med turnusarbeid kvinner Derimot var om lag 70 prosent av alle skiftarbeidere menn

Omfanget av skift- og turnusarbeid er ujevnt fordelt paring de ulike naeligringene Helse- og sosialtjeshynesteyting er den naeligringen med hoslashyest andel turshynusarbeid mens industri transport og kommunishykasjon og hotell og restaurant har forholdsvis hoslashy andel som arbeider skift Baringde blant skift- og turshynusarbeidere er det mest vanlig med todelte ordshyninger dvs med arbeid dag og kveld Sykepleieshyre omsorgsarbeidere hjelpepleiere og prosessoshyperatoslashrer er de yrkesgruppene med stoslashrst omfang av skift- og turnusarbeid

Kapittel 4 Skift og turnus ndash arbeidsmiljoslash helse og sosialevelferdsforhold

Kapittel 4 gir en beskrivelse av sammenhengen mellom skift- og turnusarbeid og arbeidsmiljoslash helse- sosial- og velferdsforhold Med utgangsshypunkt i SSBs Levekaringrsundersoslashkelse redegjoslashres for utvalgte arbeidsmiljoslashfaktorer for skift- og turshynusarbeidere Sammenhengen mellom skift- og turnusarbeid og helse beskrives basert paring en tekst fra Stami Kapitlet omtaler omfanget av sykeshyfravaeligr hos skift- og turnusarbeidere samt sosiale konsekvenser av skift- og turnusarbeid Partene i arbeidslivets vurderinger av forholdet mellom skiftturnus og helse arbeidsmiljoslash og velferd blir oppsummert

I foslashlge LKU kommer skiftarbeidere i industrishyen daringrligere ut paring de fysiske og ergonomiske arshybeidsmiljoslashfaktorene enn andre ansatte i industrishyen De er jevnt over utsatt for flere arbeidsmiljoslashshyproblemer enn ansatte med andre arbeidstidsordshyninger innen samme naeligring Ogsaring ansatte som jobber turnus i helse- og sosialsektoren har paring noen omraringder daringrligere fysiske og ergonomiske arbeidsmiljoslashforhold enn andre ansatte i helse- og sosialsektoren Ansatte med turnusarbeid moslashter oftere hoslashye jobbkrav og mindre grad av kontroll enn andre ansatte Dette gjelder ogsaring dersom vi sammenligner turnusansatte og andre ansatte innen helse- og sosialsektoren Flere skift- og turshynusarbeidere enn andre ansatte opplever daringrlige forhold mellom ansatte og ledelse og mellom anshysatte Spesielt de kvinnelige ansatte i turnus er i mye stoslashrre grad enn andre ansatte utsatt for vold eller trusler om vold

Litteraturgjennomgangen underbygger paringshystandene om at skift- og turnusarbeid mest sannshysynlig utgjoslashr en helserisiko Det er nattarbeid saeligrlig nattarbeid som inngaringr i en roterende skiftshyordning som utgjoslashr den stoslashrste helserisikoen og den negative effekten synes aring oslashke over tid Med bakgrunn i at publiserte studier i liten grad har

14 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

analysert helseutfall av ulike skift- og turnusordshyninger er det vanskelig aring vurdere graden av helshyseeffekter i hel- og doslashgnkontinuerlig skiftarbeid opp mot graden av helseeffekter i turnusarbeid

Den mest utbredte negative konsekvens av skift- og turnusarbeid er forstyrrelser i doslashgnrytshymen og forstyrret soslashvn Dette kan igjen foslashre til mer alvorlige konsekvenser som ulykker og sykeshylighet Det kan vaeligre en direkte men moderat sammenheng mellom skiftarbeid og hjertekarshysykdom Det er ogsaring en viss stoslashtte for at kvinner som jobber regelmessig natt har forhoslashyet risiko for senabort redusert fruktbarhet og lav foslashdselsshyvekt Flere studier har dokumentert en sannsynshylig oslashkt risiko for brystkreft blant kvinner som har vaeligrt eksponert for nattarbeid over lang tid

Skift- turnus- og nattarbeid viser en sammenshyheng med hoslashyere forekomst av selvrapportert arshybeidsrelatert sykefravaeligr - og annet sykefravaeligr Det er smaring forskjeller i selvrapportert sykefravaeligr mellom de ulike typer skift- og turnusordninger Kvinner rapporterer hoslashyere forekomst av begge typer sykefravaeligr og dette synes aring vaeligre uavhenshygig av type arbeidstidsordning

Skiftarbeid og turnus har uheldige sosiale konsekvenser for balansen mellom arbeid og fashymilie samlivsrelasjoner samvaeligr med egne barn og deltakelse i fritidsaktiviteter Dette synes aring vaeligre tilfelle for baringde kvinner og menn Forskjeller mellom ulike skift- og turnusordninger tyder paring at en arbeidsordning som kombinerer baringde dag- og nattarbeid er mest uheldig Studiene gir imidlershytid faring eller ingen muligheter til aring sammenligne treshydelt turnus og helkontinuerlig skiftarbeid

Kapittel 5 Deltidsarbeid og turnus

Kapittel 5 gir en oversikt over utbredelsen av delshytid og uoslashnsket deltid i Norge knyttet til skift- og turnusarbeid Det redegjoslashres kort for noen forklashyringer paring det store omfanget av deltidsarbeid i Norge og for hvilken betydning skift- og turnusshyordninger har for omfanget av deltid Kapitlet beshyskriver noen tiltak som kan bidra til aring redusere det ufrivillige deltidsarbeidet Kapitlet avsluttes med utvalgets vurderinger av sammenhengen mellom deltid og skift- og turnusarbeid og hvorshydan skift- og turnusarbeid kan organiseres for aring redusere omfanget av uoslashnsket deltidsarbeid

Deltid er mer vanlig i skift- og turnusarbeid enn i annet arbeid 36 prosent av alle som arbeider skift- og turnusordning arbeider deltid mot 27 prosent av andre arbeidstakere Denne sammenshyhengen er klart sterkere for kvinner enn for

menn For menn har 9 prosent av skiftarbeiderne avtalt deltid og 16 prosent av turnusarbeiderne For kvinner har 36 prosent av skiftarbeidere avtalt deltid og 51 prosent av turnusarbeiderne Den lave deltidsandelen blant mannlige skift- og turshynusarbeidere viser at skift- og turnus bare er en av flere faktorer som skyver i retning av deltid

Det er flere grunner til at deltid er mer utbredt innen skift- og turnusarbeid En grunn er at skiftshyog turnusarbeid vanligvis er godt egnet for deltid fordi arbeidsoppgavene uansett maring deles med anshydre arbeidstakere Mange saeligrlig kvinner oslashnsker aring arbeide deltid slik at yrkesdeltakelsen lettere kan kombineres med familieliv og omsorgsforshypliktelser Dette kan vaeligre enklere aring faring aksept for i bransjer med mye skift og turnus Det kan bidra baringde til at ansatte oftere benytter seg av muligheshyten til aring arbeide deltid og at personer som oslashnsker aring arbeide deltid soslashker seg til disse yrkene

Som droslashftet i kapittel 4 er det solid belegg for at skift- og turnusarbeid i seg selv er belastende spesielt der det er et stort innslag av nattarbeid i rotasjonen Videre er enkelte negative faktorer i arbeidsmiljoslashet mer vanlig i bransjer med hoslashyt inn-slag av skift og turnus Disse faktorene bidrar ogsaring til det store omfanget av deltid

Fra arbeidsgivers side kan det vaeligre behov for aring ta topper i produksjonen med deltidsstillinger samt et oslashnske om en arbeidskraftreserve ved syshykefravaeligr permisjoner og lignende Det kan i tilshylegg vaeligre behov for aring fylle opp turnusplaner med mindre stillinger Deltidsansatte kan ogsaring i noen tilfeller innebaeligre lavere loslashnnskostnader enn helshytidsansatte fordi arbeidsgiver slipper store deler av utgiftene til overtid og faringr lavere utbetalinger til pensjonsordninger Paring den annen side vil det aring ha mange ansatte paring deltid kunne medfoslashre andre og oslashkte utgifter for arbeidsgiverne som for eksemshypel stoslashrre kostnader til opplaeligring av de ansatte

Utvalget vil ikke utelukke at mange arbeidsgishyvere ser fordelen av aring ha deltidsansatte som en arshybeidskraftreserve Dette kan saeligrlig vaeligre et moshyment i sektorer med betydelig sykefravaeligr Samtishydig er dette etter utvalgets syn ikke en viktig forklaring paring det store omfanget av deltid innen helse- og omsorgsektoren Omfanget av deltid er trolig mer enn stort nok av andre aringrsaker slik at det kan dekke eventuelt sykefravaeligr eller andre midlertidige behov for aring fylle turnusen Behovet for en arbeidskraftsreserve kan riktig nok foslashre til at arbeidsgiverne i utgangspunktet ikke prioriteshyrer aring redusere deltidsprosenten Imidlertid viser de mange tiltakene mot uoslashnsket deltid som er utshyfoslashrt innen ulike deler av helse- og omsorgssektoshy

15 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

ren at naringr det blir oppmerksomhet om problemet vil ogsaring arbeidsgiverne i denne sektoren gjoslashre en innsats for aring redusere bruk av deltid Da ser det ikke ut til at behovet for tilstrekkelig arbeidskraftshyreserve er noen hindring

I foslashlge AKU var det i 2 kvartal 2008 68 000 unshydersysselsatte deltidsansatte Det er personer som har en deltidsstilling men som har forsoslashkt aring faring lengre avtalt arbeidstid og som kan starte med oslashkt arbeidstid innen en maringned Dette utgjoslashr 10 prosent av alle deltidsansatte og 2 frac12 prosent av arshybeidsstyrken Undersysselsetting er mer utbredt blant skift- og turnusarbeidere der 15 prosent av de deltidssysselsatte ble regnet som undersysselshysatte i foslashlge AKUs definisjon Andre undersoslashkelshyser viser at andelen av de deltidsansatte som oslashnshysker oslashkt stillingsbroslashk dersom muligheten byr seg er stoslashrre enn AKUs tall Uoslashnsket eller ufrivillig deltid er et viktig problem for dem som rammes og det innebaeligrer ogsaring en daringrlig utnyttelse av arshybeidskraften Selv om mange av de undersysselshysatte faktisk arbeider mer enn den avtalte arbeidsshytiden arbeider de likevel mindre enn oslashnsket

Etter utvalgets mening henger ufrivillig deltid i stor grad sammen med at det i mange virksomshyheter er vanskelig aring kombinere bemanningsbehoshyvene med fulle stillinger for alle som oslashnsker seg det Innen helse- og omsorgssektoren er helgeshyproblematikken sentral I denne sektoren er det stort behov for helgearbeid Helgearbeid er imidshylertid en sosial belastning og det er vanlig at de ansatte jobber hver tredje helg eller sjeldnere I enheter der bemanningsbehovet er omtrent like stort alle dagene i uken maring gjennomsnittlig stilshylingsstoslashrrelse vaeligre under 50 prosent dersom de ansatte bare jobber hver tredje helg I noen grad loslashses dette problemet ved at mange arbeidstakere frivillig oslashnsker deltidsstillinger Der det ikke er nok frivillig deltid blir resultatet at noen arbeidsshytakere faringr mindre stillingsbroslashker enn de oslashnsker

Det er blitt forsoslashkt mange ulike tiltak for aring minske omfanget av uoslashnsket deltid og i kapitlet beskrives noen av disse Mengden av tiltak viser i seg selv at problemet oppfattes som viktig og at interessen for aring gjoslashre noe er stor Erfaringene med tiltakene er likevel blandet Etter utvalgets mening er det en klar tendens til at de tiltak som lykkes er de som enten forskyver timetallet fra helg til hverdager slik at en stoslashrre del av arbeidsshyoppgavene utfoslashres i ukedagene eller der de ansatshyte har mer helgearbeid Tiltak som ikke griper tak i helgeproblematikken kan bare i begrenset grad bidra til redusert uoslashnsket deltid

Forskyvning av timetallet fra helgen til hverdashygene kan skje ved at arbeidstakere med helgearshybeid og smaring stillingsbroslashker i tillegg kan jobbe reshysten av uken ved andre enheter som har mindre helgebelastning saringkalte kombinasjonsstillinger Vikarpooler der ansatte faringr stoslashrre stilling kan vaeligre et annet eksempel Det synes som det er en skepsis blant mange arbeidstakere til en organise-ring der arbeidstakeren arbeider ved flere enheshyter Det er imidlertid mange positive trekk ved en slik organisering som mer variasjon i arbeidet og mindre slitasje Det er derfor grunn til aring tro at naringr slike ordninger blir virkeliggjort paring en god maringte vil flere kunne tenke seg dem Det krever imidlershytid at virksomhetene legger forholdene til rette for en god arbeidssituasjon for den ansatte for ekshysempel at den ansatte ikke blir presset av motstrishydende krav fra flere overordnede

Forskyvning av timetallet fra helgen til hverdashygene kan ogsaring skje ved at bemanningen paring den enshykelte avdelingen oslashkes i uken dvs hoslashyere grunnshybemanning Mange av tiltakene mot uoslashnsket delshytid innebaeligrer dette Oslashkt bemanning innebaeligrer i tillegg til redusert uoslashnsket deltid generelt bedre kvalitet paring tjenestene Det vil ogsaring gi mindre arshybeidsbelastning for de ansatte noe som kan bidra til mindre helseplager og mindre fravaeligr Paring den annen side innebaeligrer oslashkt bemanning ogsaring oslashkte kostnader Dersom en ikke oslashker de samlede beshyvilgninger til helse- og omsorgssektoren utover det en ellers ville gjort vil de oslashkte kostnadene medfoslashre innstramninger i andre deler av sektoren

Utvalget har ogsaring erfart at bemanningen paring dagvakter paring hverdagene i noen tilfeller kan vaeligre betydelig over det oppsatte bemanningsbehovet blant annet som en foslashlge av begrensningen paring hvor ofte de ansatte arbeider helgevakt Bemanshyningsbehovet er basert paring det som regnes som en faglig forsvarlig minstestandard og hoslashyere be-manning paring dagvakt paring hverdagene gir bedre kvashylitet paring tjenesten

Etter utvalgets mening er det begrenset hvor langt en boslashr garing i aring forskyve bemanningen fra helshygen til hverdagene Bemanningen i helgen er som nevnt paring et minimum noe som i seg selv ogsaring er belastende for de ansatte Dersom en skulle brushyke mer ressurser paring disse enhetene ville det samshylede tjenestetilbudet gjennom hele uken trolig bli bedre om en stoslashrre del av den ekstra bemanninshygen ble fordelt paring alle ukas timer kanskje saeligrlig i helgene I saring fall blir det imidlertid heller ingen oslashkning i stillingsprosenten for de ansatte fordi denne avhenger av hvor stor andel av timetallet som er i helgen

16 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Helgeproblemet kan ogsaring reduseres ved at de ansatte jobber mer i helgen ved hyppigere eller lengre helgevakter En del av tiltakene beskrevet i kapitlet innebaeligrer hyppigere helgevakter enten som saringkalt 3-3 turnus eller hyppigere helgevakter innen mer konvensjonelle turnusplaner Utvalget viser til situasjonen i Finland der arbeid annenshyhver helg er vanlig i helsesektoren samtidig som deltidsandelen i denne sektoren er mye lavere enn i Norge Hyppig helgearbeid er imidlertid en klar sosial belastning for mange av de ansatte og dette maring veies opp mot fordelene ved mer helgearbeid

Det finnes ogsaring andre tiltak som kan ha gunshystige virkninger Et eksempel er bevegelig arshybeidstidforhandlingsturnus Forsoslashkene tyder paring at arbeidstakere som har en stor stilling eller helshytid i stor grad klarer aring fordele vakter og tilpasse turnusplanen slik at alle faringr mer eller mindre oslashnshysket arbeidstid

Etter en samlet vurdering av ulike virkemidler for aring faring ned deltidsfrekvensen blant turnusarbeishydere mener utvalget at en ikke kan komme utenshyom en viss oslashkning av helgefrekvensen i mange turnusplaner Fordelingen av helgearbeidet boslashr gjoslashres jevnere En del ansatte i hel fast stilling arshybeider faring eller ingen helger mens andre arbeider oftere i helger og med uoslashnsket lav stillingsbroslashk I mange tilfeller vil det ogsaring vaeligre behov for at noen ansatte arbeider hyppigere enn hver tredje helg Noe hyppigere helgearbeidet for de ansatte ville ogsaring gjoslashre det mulig aring fordele bemanningene jevshynere gjennom doslashgnet og gjennom uken noe som trolig ville bedre det samlede tjenestetilbudet i helse- og omsorgssektoren

Belastningen ved aring arbeide helg oppleves troshylig svaeligrt forskjellig blant ansatte For noen vil det aring ikke ha fri samtidig med familie eller venner oppshyleves som en stor ulempe Andre kan se paring helgen som egnet tidspunkt aring arbeide paring Utvalgets for-slag om aring knytte arbeidstidsreduksjon til omfanget av helgearbeid (se kapittel 7) vil gjoslashre det oslashkonoshymisk sett mer attraktivt aring arbeide i helgene for arshybeidstakere med tredelt turnus Trolig vil dette foslashre til mer frivillig helgearbeid blant dem som syshynes dette er minst belastende Dermed kan ogsaring oslashkningen i helgearbeidet for andre bli mindre

Kapittel 6 Fortrinnsrett for deltidsansatte

I kapittel 6 vurderer utvalget hvordan arbeidsmilshyjoslashloven sect 14-3 om fortrinnsrett til utvidet stilling fungerer basert paring de innspill utvalget har faringtt elshyler har fremskaffet

Utvalget viser til at flere av organisasjonene baringde paring arbeidstaker- og arbeidsgiversiden fremshyholder at lovfesting av fortrinnsrett for deltidsanshysatte har bidratt til stoslashrre bevissthet om bestemshymelsen slik at bestemmelsen brukes i stoslashrre grad naring enn da fortrinnsretten for deltidsansatte bare var nedfelt i tariffavtale Utvalget legger ogsaring vekt paring at Feltundersoslashkelsen viser at alle virksomheteshyne som var spurt kjente til bestemmelsen og at den i en rekke tilfeller hadde betydning i ansettelshysessituasjoner

Utvalget har merket seg at flere av arbeidsgishyverorganisasjonene hevder at bestemmelsen om fortrinnsretten for deltidsansatte kan gjoslashre det vanskelig for virksomhetene aring utarbeide arbeidsshyplaner Dette fordi virksomhetene er avhengig av aring ha deltidsstillinger for aring faring arbeidsplanen til aring garing opp Norsk Sykepleieforbund paring sin side anfoslashrer at Tvisteloslashsningsnemnda har uttalt at problemer knyttet til turnusplanlegging herunder helge- og hoslashgtidsvakter er en generell utfordring i helseveshysenet som ikke kan frata den enkelte arbeidstaker fortrinnsrett etter arbeidsmiljoslashloven Etter utvalshygets mening maring en her balansere de ulike hensyshynene mot hverandre Lovens bestemmelse om at fortrinnsretten ikke gjelder dersom dette er til veshysentlig ulempe for virksomheten synes paring denne bakgrunn rimelig

Utvalgets vurdering er at fortrinnsretten for deltidsansatte har bidratt til oslashkt stillingsprosent for mange deltidsansatte Det er imidlertid minshydre klart i hvilken grad dette har foslashrt til mindre omfang av uoslashnsket deltid samlet sett Som utvalshyget droslashfter i kapittel 5 skyldes uoslashnsket deltid en rekke ulike faktorer der behovet for bemanning i helgene trolig er den viktigste Videre vil utvalget bemerke at bestemmelsen om fortrinnsrett for deltidsansatte var ny ved arbeidsmiljoslashloven i 2005 Utvalget er av den oppfatning at det er for tidlig til aring slaring fast om bestemmelsen bidrar til aring reshydusere andelen arbeidstakere som har uoslashnsket deltid

Kapittel 7 Skift og turnus ndash utvalgets vurderinger og forslag

Kapitlet presenterer utvalgets vurderinger og for-slag knyttet til skift og turnus I kapittelet droslashftes effekten av de presiseringene som ble gitt i Otprp nr 49 (2004-2005) og hvilke forutsetninshyger utvalget vil legge til grunn for sitt forslag Til slutt droslashftes ulike loslashsninger og lovendringer som vurderes aring vaeligre hensiktsmessige i lys av den kunnskap og de erfaringer utvalget har gjort seg

17 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

Det har over lang tid vaeligrt stor misnoslashye med den naringvaeligrende reguleringen av skift- og turnusarshybeid blant arbeidstakerorganisasjonene som oppshyfatter den som urettferdig og kjoslashnnsdiskriminerenshyde Likestillingsombudet konkluderte i 1996 med at ordningen var kjoslashnnsdiskriminerende og represhysentanter fra flere politiske partier har ved flere anshyledninger argumentert for at reguleringen maring enshydres

Dagens reguleringer har etter utvalgets meshyning flere svakheter som gir grobunn for misnoslashyshyen beskrevet over Arbeidstidsreduksjonen gis etshyter en trappetrinnsmodell der den foslashrste reduksjoshynen ned til 38(lovfestet)355(tariffestet) timer pr uke omfatter arbeidstakere med svaeligrt ulikt om-fang av ubekvem arbeidstid Minstekravet for aring oppnaring en reduksjon ned til 38355 timer pr uke er lavt for mange arbeidstakere mens kravet for aring komme videre ned til 36336 timer pr uke er strengt Videre er dagens reguleringer basert paring arbeidstidsordningene i eacuten naeligring industrien Beregningene er knyttet opp mot de typer skiftshyordninger som brukes der og grensen for aring oppshynaring 36336 timer pr uke er knyttet til en gruppe arbeidstakere som i all hovedsak finnes i denne naeligringen Selv om lovbestemmelsen formelt sett likestiller skift- og turnusarbeidere ville det vaeligre bedre om kriteriene og grensene ble motivert paring selvstendig grunnlag

Paring bakgrunn av tilbakemeldingene fra organishysasjonene fremstaringr det for utvalget som at presiseshyringen i Otprp nr 49 (2004-2005) ikke har hatt noen merkbar effekt Det er fortsatt faring arbeidstakeshyre med turnusordning som har faringtt arbeidstidsreshyduksjon ned til 36336 timer i uken Det er heller ikke blitt mer ro om den eksisterende regulerinshygen

Etter utvalgets syn maring reduksjonen i arbeidstid knyttes opp mot omfanget av natt- og soslashndagsarshybeid maringlt i timer Det er klar forskningsmessig stoslashtte for at skift- og turnusarbeid der nattarbeidet er omfattende kan vaeligre skadelig for helsen Soslashnshydagsarbeid innebaeligrer ikke samme negative virkshyninger paring helsen men har i mange tilfeller negatishyve virkninger paring arbeidstakerens muligheter til fashymilie- og sosialt liv Belastningen ved en arbeidsshytidsordning vil ogsaring avhenge av omfanget av andre ulemper som ubiologiske skift kort hviletid og hyppige skifter Imidlertid kan en i stor grad unnshygaring slike ulemper ved fastsettelsen av turnusplashynen og dette er arbeidsgivers ansvar Ved aring gi kompensasjon for slike ulemper kan en risikere at arbeidstakere frivillig tar paring seg unoslashdvendige beshylastninger for aring oppnaring tidsmessig kompensasjon

Utvalget har vurdert tre alternative ordninger for reduksjon av arbeidstiden for arbeidstakere med tredelt skift og turnus Disse er 1) trappetrinnsmodell med to grenser som i dag 2) trappetrinnsmodell med tre grenser dvs innfoslashshyre et mellomnivaring eller 3) en ordning med gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Utvalget vil anbefale ordningen med gradvis kompensashysjon

Felles for de tre alternativene gjelder at hvis det skulle skje en endring i loven ville det likevel vaeligre faring arbeidstakere som ville bli direkte beroslashrt For en overveiende del av arbeidslivet er arbeidsshytiden gitt ved tariffavtale og vil dermed vaeligre lave-re enn lovens 403836 timer pr uke Dermed vil lovens fastsettelse ogsaring etter de mulige endringsshyforslag utvalget droslashfter ligge over det naringvaeligrende nivaringet gitt i tariffavtale I droslashftingen av de ulike alshyternativene samt i de paringfoslashlgende beregningene legger utvalget imidlertid til grunn at tariffavtaleshyne endres i traringd med endring i loven

I en trappetrinnsmodell med to faste grenser som i dag vil det vaeligre et stort problem dersom en stor andel arbeidstakere ligger naeligr den grensen som settes opp med andre ord laquomangleraquo bare noen faring natte- eller soslashndagstimer for aring naring det an-tall som skal til for aring faring redusert ukentlig arbeidsshytid Dette ville kunne medfoslashre betydelig forskjell i ukentlig arbeidstid for arbeidstakere som til tross for liten forskjell i ubekvem arbeidstid kan komshyme paring hver sin side av grensen Det vil ogsaring kunshyne medfoslashre oslashkonomisk motiverte tilpasninger fra arbeidsgivere og arbeidstakere for aring komme paring oslashnsket side av grensen For aring unngaring slike probleshymer boslashr grensen settes slik at faeligrrest mulig arshybeidstakere ligger naeligr grensen Dette er tilfelle i dagens regulering fordi kravet til ubekvem arshybeidstid er saringpass hoslashyt at svaeligrt faring arbeidstakere med turnus tilfredsstiller kravet

Alternativt kunne en forsoslashke aring sette grensen saring lavt at alle arbeidstakere med tredelte ordninshyger kommer med Imidlertid ville en ogsaring her staring overfor vanskelige avgrensningsproblemer der arbeidstakere med lignede belastning ville faring ulik arbeidstid En kunne risikere store smittevirkninshyger til andre grupper som ytterligere ville oslashke kostnadene ved endringen I tillegg ville en lav grense for aring ha rett til 36336 timers ukentlig arshybeidstid fremstaring som urimelig overfor de arbeidsshytakere som har mest belastende arbeidstid Ogsaring disse gruppene ville over tid kunne kreve ytterlishygere reduksjon i arbeidstiden

Paring denne bakgrunn mener utvalget at dersom man skulle viderefoslashre systemet med to fastsatte

18 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

grenser boslashr grensen fortsatt settes hoslashyt naeligr dashygens nivaring

En trappetrinnsmodell med tre grenser kan oppnarings ved at det innfoslashres et mellomnivaring der ukentlig arbeidstid reduseres til 37 timer pr uke etter loven tilsvarende rundt 346 timer pr uke tashyriffestet dersom antall ulempetimer overstiger en viss grense En slik ordning kan gi arbeidstakere med betydelig belastning kortere arbeidstid samshytidig som en fortsatt har et skille opp til dem som har enda stoslashrre belastning i sin arbeidstidsordshyning Dette ville kunne gi en mer rettferdig regushylering av arbeidstiden enn med dagens ordning I et system med tre grenser vil arbeidstidsreduksjoshynen knyttet til hver grense vaeligre mindre og dershymed vil problemene med arbeidstakere som ligshyger naeligr grensen ogsaring vaeligre mindre Imidlertid vil det i et slikt system trolig vaeligre vanskelig aring unngaring at mange arbeidstakere ligger naeligr mellomgrenshysen

Et tredje alternativ er aring gi arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid gradvis kompensashysjon for omfanget av ubekvem arbeidstid i form av en fast sats pr nattetime og soslashndagstime Stashytens omregningsnoslashkkel som blant annet brukes i politiet og fengselsvesenet er et eksempel paring en slik ordning I Statens ordning starter beregninshygen av ukentlig arbeidstid fra normalarbeidstiden paring 375 pr uke Deretter regnes hver nattetime som 1 time og 15 minutter og hver soslashndagstime som 1 time og 10 minutter Det er ikke dobbeltshytelling av natt og soslashndag slik at nattetimer paring soslashnshydager regnes som vanlige nattetimer og hver time teller som 1 time og 15 minutter Arbeidstakere som i dag har rett til 355 timer i uken men som ville faring en lengre arbeidstid ved gradvis kompenshysasjon blir vaeligrende paring 355 timer i uken

En ordning med gradvis kompensasjon har en rekke fordeler Det innebaeligrer at arbeidstiden reshyduseres i takt med omfanget av ubekvem arbeidsshytid slik at arbeidstakere med mer ubekvem arshybeidstid faringr kortere arbeidstid enn andre arbeidsshytakere I en gradvis ordning unngarings problemer knyttet til arbeidstakere som ligger naeligr en grense for reduksjon i arbeidstiden Dermed unngaringr en betydelige forskjeller i arbeidstid mellom ansatte med lignende omfang av ubekvem arbeidstid og en unngaringr oslashkonomisk motiverte tilpasninger fra arbeidsgivere ogeller arbeidstakere for aring komme paring oslashnsket side av grensen

En ordning med gradvis kompensasjon er i utshygangspunktet noe mer teknisk komplisert enn de to andre alternativene utvalget har vurdert Regushyleringen av gradvis kompensasjon kan ogsaring bli

noe mer komplisert fordi den introduserer noe nytt i lovgivning og praksis Det vil vaeligre behov for noen nye begreper og definisjoner Samtidig maring slike hensyn veies opp mot rettferdighetshensyn Utvalget har ikke funnet noen enklere modell som dekker hele arbeidsmarkedet og som samtidig garingr klar av innvendinger som reises mot dagens reguleringer og de to andre alternativene Utvalshyget mener ordningen vil foslashre til mindre friksjon og tilpasning i arbeidslivet enn det en trappeshytrinnsmodell vil gjoslashre baringde mellom bransjer virkshysomheter og innen samme arbeidsplass Staten har hatt sitt system med gradvis kompensasjon si-den minst 1968 og har gode erfaringer med systeshymet baringde naringr det gjelder at systemet oppfattes som rettferdig og naringr det gjelder den praktiske gjennomfoslashringen

Paring bakgrunn av dette mener utvalget at en ordning med gradvis kompensasjon er det beste alternativet Utvalget foreslaringr derfor at

Arbeidstakere med tredelte skift- og turnusordshy

ninger faringr en reduksjon i arbeidstiden i form av en

fast sats per nattetime og soslashndagstime regnet fra et

utgangspunkt paring 40 timer pr uke lovfestet375 tishy

mer pr uke tariffestet Hver nattetime definert som

perioden kl 2100 ndash 0600 (jf arbeidsmiljoslashloven sect

10-11 (1)) regnes som 1 time og 15 minutter og

hver soslashndagstime definert som perioden loslashrdag kl

1800 ndash 2200 foslashr neste virkedag (jf arbeidsmiljoslashloshy

ven sect 10-10 (1)) regnes som 1 time og 10 minutshy

ter Det er ikke dobbel telling av natt og soslashndag slik

at nattetimer paring soslashndager regnes som vanlige natteshy

timer Arbeidstakere som i dag har rett til 38355

timer i uken men som ville faring en lengre arbeidstid

ved gradvis kompensasjon blir vaeligrende paring 38355

timer i uken

Ved valg av satsene har utvalget lagt vekt paring at nattarbeid paring grunn av helserisikoen maring regnes som stoslashrre belastning enn soslashndagsarbeid Videre innebaeligrer satsene at arbeidstakere som garingr helshykontinuerlig skift ville faringtt omtrent samme ukentlishyge arbeidstid med denne beregningsmetoden som de faringr naring dvs 336 timer i uken Dermed vil satsene omfatte de ulemper som er knyttet til aring vaeligre del av en tredelt skift- og turnusordning Si-den nattarbeid er den mest belastende delen av en skift- og turnusordning er det ikke noslashdvendig med helgearbeid for aring omfattes av ordningen

Ordningen med gradvis kompensasjon inneshybaeligrer at det for arbeidstakere med tredelt skift elshyler turnus blir mer attraktivt aring arbeide om natten og om soslashndagen I realiteten innebaeligrer kompenshysasjonen at timeloslashnnen for nattarbeid oslashker med 25 prosent (regnet foslashr tillegg) og for soslashndagsarbeid

19 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

med 17 prosent (regnet foslashr tillegg) Ved at det blir oslashkonomisk mer attraktivt aring jobbe natt og soslashndashyger kan en haringpe at de arbeidstakerne som synes dette er minst belastende frivillig oslashnsker aring ta en stoslashrre del av belastningen I saring fall kan en oppnaring en bedre fordeling av den belastende arbeidstiden enn det en har i dag Som droslashftet i kapittel 5 meshyner utvalget at vanskene med aring skaffe bemanning til helgevaktene er en viktig aringrsak til det store omshyfanget av ufrivillig deltid i helse- og omsorgssektoshyren Dersom den oslashkte kompensasjonen foslashrer til at noen arbeidstakere velger aring jobbe hyppigere helshygevakter enn tidligere ville dette kunne bidra til aring redusere omfanget av ufrivillig deltid

Utvalget har ogsaring vurdert aring inkludere alle tishymene i nattevaktene ogsaring etter kl 0600 som natshytetimer I en nattevakt som varer til kl 0730 eller kl 0800 som er vanlig i helsesektoren er det klart at ogsaring tiden etter kl 0600 er belastende Flere studier viser imidlertid at timen fra kl 0600 til kl 0700 ogsaring er belastende som foslashrste time i en dagvakt fordi saring tidlig start paring arbeidsdagen innebaeligrer redusert nattesoslashvn Derfor er det gjershyne kl 0700 som er anbefalt tidspunkt for vaktskifshyte om morgenen Dersom en ga kompensasjon for resten av nattevakten ogsaring etter kl 0600 ville vaktskifte kl 0700 innebaeligre at natten ble en time lengre enn ved vaktskifte kl 0600 Vaktskifte kl 0700 ville dermed bli dyrere for arbeidsgiverne Etter utvalgets syn ville det vaeligre uheldig om arshybeidsgiver skulle tape oslashkonomisk paring aring legge vaktshyskiftene paring de tidspunkter som trolig er best fra et helsemessig perspektiv Utvalget viser ogsaring til arshybeidsmiljoslashloven sect 10-11 (1) hvor det er regulert at arbeid paring toskift som legges mellom kl 0600 og kl 0000 ikke regnes som natt Utvalget vil ut fra dette ikke foreslaring aring lovfeste at alle timene i natteshyvaktene regnes som nattetimer Om partene er enige om aring flytte natteperioden slik at den i stoslashrre grad sammenfaller med tidspunktene for natteshyvakten boslashr de imidlertid ha anledning til dette

Arbeidsmiljoslashlovens fastsettelse av natt som peshyrioden kl 2100 til kl 0600 er blitt kritisert for aring innebaeligre en favorisering av industrien framfor helsesektoren siden vaktskiftene i helsesektoren som nevnt over gjerne er kl 0730 eller kl 0800 Denne kritikken er imidlertid ikke treffende i detshyte tilfelle Ved at arbeidsmiljoslashloven regner natten fra kl 2100 blir ogsaring de siste timene av kveldsshyvaktene regnet som natt Siden bemanningen i helsesektoren gjennomgaringende er betydelig hoslashyeshyre om kvelden enn om natten innebaeligrer det at ansatte i tredelt turnus i helsesektoren faringr betydeshylig flere nattetimer ved arbeidsmiljoslashlovens definishy

sjon av natt enn om en skulle regnet natten som perioden kl 2200-0700 eller kl 2300-0800 dvs mer sammenfallende med nattevakten Utvalget foreslaringr som nevnt over at partene kan avtale aring flytte natteperioden slik at den sammenfaller med nattevaktene men de ansatte i helsesektoren vil ikke samlet vaeligre tjent med en slik avtale

Ordningen er laget for aring gi kompensasjon for ubekvem arbeidstid for arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid og ordningen boslashr forbeholshydes slike arbeidstakere En maring derfor stille krav som sikrer at arbeidstakerne har reell rotasjon i sin arbeidstid der en skifter mellom dag kveld og natt Spesielt har utvalget tenkt at ordningen ikke skal gjelde for rene nattestillinger Forskningen viser at skift- og turnusarbeid med mye nattarbeid kan vaeligre mer belastende enn rene nattestillinger Dette avspeiles i dagens regulering av arbeidstid der nattevakter har 38355 timers arbeidstid pr uke mens helkontinuerlig skiftarbeid og tilsvashyrende turnusarbeid har 36336 timer pr uke Reshyduksjonen i arbeidstid pr time natt er fastsatt for ogsaring aring ta hensyn til den rotasjon som en skift- og turnusordning innebaeligrer og det vil derfor kunne gi for stor kompensasjon for en ren nattestilling

Dersom arbeidstiden endres for arbeidstakere med skift- eller turnusarbeid vil det ogsaring kunne vaeligre naturlig aring se paring arbeidstiden for arbeidstakeshyre i rene nattestillinger Dette faller imidlertid utenfor det omraringdet som utvalget har fokusert paring som er skift- og turnusarbeid

Utvalget foreslaringr i traringd med droslashftingen ovenfor foslashlgende lovtekst

sect 10- 4 (4) skal lyde (4) For tredelt skift- og turnusarbeid reduseres

den alminnelige arbeidstiden ved at hver time arshy

beidet paring soslashn- og helgedag jf sect 10-10 (1) regnes lik

1 time og 10 minutter og hver time arbeidet om

natten jf sect 10-11 (1) regnes lik 1 time og 15 mishy

nutter Den alminnelige arbeidstid maring uansett ikke

overstige ni timer i loslashpet av 24 timer og 38 timer i

loslashpet av sju dager

Etterfoslashlgende bestemmelser i sect 10-4 endres i traringd med dette En fullstendig sect 10-4 med enkelte generelle kommentarer omtales under punkt 76

Kapittel 8 Konsekvenser av utvalgets forslag

Kapittel 8 presenterer anslag for hvor mange arshybeidstakere som vil omfattes av arbeidstakerorgashynisasjonenes forslag og av utvalgets forslag Anshyslagene er basert paring innspill fra partene statistikk fra SSB informasjon som utvalget har innhentet gjennom Feltundersoslashkelsen beregninger basert

Statens Forvaltningstjenestestatens trykning

NOU Norges offentlige utredninger 2008 17

Skift og turnus ndash gradviskompensasjon for ubekvem arbeidstid Skiftturnusutvalget 2007ndash2008

Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 16 november 2007 Avgitt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3 oktober 2008

Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning

Oslo 2008

ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-0985-4

07 Gruppen AS Oslo

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Skiftturnusutvalget 2007-2008 ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 16 november 2007 Utvalget legger med dette fram sin innstilling Innstillinshygen er enstemmig

Oslo 3 oktober 2008

Steinar Holden leder

Bente Abrahamsen Jan Erik Askildsen Anne Marie Berg

Hilde Rolandsen Toril Solbu Torgeir Aarvaag Stokke

Torkel Sandegren

Tormod Belgum

Anita Hegg

Jorun Hjertoslash

Morten Petter Johansen

Gerd Vandeskog

4 NOU 2002

Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner

Innhold

1 Innledning 9 11 Oppnevning og sammensetning 9 12 Mandat 9 13 Utvalgets arbeid 11 14 Sammendrag 11

2 Bakgrunn og gjeldende rett 21 21 Innledning 21 22 Bakgrunn og historikk 21 221 Lovregulering fram til

arbeidsmiljoslashloven 2005 21 222 Arbeidet fram mot arbeidsmiljoslashlov

av 17 juni 2005 nr 62 25 23 Generelt om arbeidstid 27 231 Arbeidsmiljoslashloven 27 232 Arbeidstidsdirektivet 28 233 Tariffavtaler 28 24 Gjeldende rett ndash alminnelig

arbeidstid etter arbeidsmiljoslashloven sect 10-4 29

241 Innledning 29 242 Lengden av den alminnelige

arbeidstiden 29 243 Arbeidsmiljoslashlovens bestemmelser

om skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid 30

244 Sammenlignbart turnusarbeid 31 25 Tariffregulert arbeidstid for skift

og turnus 33 26 Kompensasjon for ubekvem

arbeidstid gjennom redusert arbeidstid og loslashnn 35

27 Nordisk rett 36 28 Om lov om likestilling mellom

kjoslashnnene (likestillingsloven) og sposlashrsmaringlet om arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere 38

281 Plikt til aring arbeide for likestilling 38 282 Indirekte og direkte

forskjellsbehandling 38

3 Oversikt over omfang og

fordeling av sysselsatte etter

arbeidstidsordninger 40 31 Innledning 40 32 Omfanget av skift- og

turnusordninger basert paring Arbeidskraftundersoslashkelsen og Levekaringrsundersoslashkelsen 40

321 Datakilder og begrepsdefinisjoner 40

322 Sysselsatte etter arbeidstidsordninger 41

33 Arbeidstid og arbeidstidsordninger 46 331 Hvor mye oslashnsker de deltidsansatte

aring arbeide 46 332 Hvor mye arbeider skift- og

turnusarbeidere 46 34 Feltundersoslashkelsen47 35 Partenes innspill 49 351 Spekter 49 352 Naeligringslivets Hovedorganisasjon

(NHO) 50 353 KS ndash Kommunesektorens

interesse- og arbeidsgivershyorganisasjon51

354 HSH 51 355 UnioNorsk Sykepleierforbund

(NSF)51 356 Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund (YS)52 357 Landsorganisasjonen i Norge (LO)52 358 Staten53 36 Oppsummering53

4 Skift og turnus ndash arbeidsmiljoslash

helse og sosialevelferdsforhold 54 41 Innledning54 42 Skiftturnus og arbeidsmiljoslash54 421 Fysiske og ergonomiske forhold

ved arbeidsmiljoslash 54 422 Tilknytning til arbeidsplassen

og utviklingsmuligheter 56 423 Psykososialt arbeidsmiljoslash 57 424 Oppsummering60 43 Skiftturnus og helse 61 431 Innledning61 432 Psykisk helse 62 433 Mage- og tarmplager62 434 Hjerte- og karsykdom 63 435 Svangerskap og foslashdsel 64 436 Kreft 64 437 Ulykker65 438 Hvorfor er det saring vanskelig

aring vurdere effekten av skift- og turnusarbeid paring helse65

439 Oppsummering 66 44 Skiftturnus og sykefravaeligr66 441 Bakgrunn om sykefravaeligr generelt 66 442 Selvrapportert sykefravaeligr

og skift- turnusarbeid67

45 Skift- og turnusarbeid og sosiale konsekvenser 69

451 Forholdet mellom arbeid og familie 69 452 Ekteskap og barn 70 453 Fritid 70 454 Oppsummering 71 46 Innspill fra partene 71 47 Oppsummering 72

5 Deltidsarbeid og turnus 73 51 Innledning 73 52 Omfanget av deltid 74 521 Deltid i et kjoslashnnsdelt

arbeidsmarked 74 522 Deltid i skift og turnus 75 523 Innspill fra partene 76 524 Utbredelsen av deltid i Europa 76 53 Omfanget av ufrivillig deltid 77 531 Innspill fra partene i arbeidslivet 78 532 Noen tall fra kartlegginger

i enkeltvirksomheter 78 533 Norden 79 534 Oppsummering 79 535 Avtalt arbeidstid og faktisk

arbeidstid 79 536 Varighet av undersysselsetting 80 54 Hvorfor deltid 80 541 Tilbud og ettersposlashrsel etter deltid 80 542 Deltid i et kjoslashnnsdelt

arbeidsmarked 81 543 Preferanser og oslashnsker om deltid 81 544 Arbeidstid og arbeidstidsoslashnsker

blant nyutdannede sykepleiere 82 55 Hvordan skift- og turnusarbeid

paringvirker deltid 84 551 Innledning 84 552 Er skift- og turnusarbeid

spesielt egnet for deltid 84 553 Belastende arbeidstidsordninger

og belastende arbeidsmiljoslash 84 554 Deltid helgefrekvens og fordeling

av ulempevakter 85 555 Andre forhold ved skift og turnus

som paringvirker omfanget av deltid 86 556 Innspill fra partene om skift- og

turnusarbeid og deltid 87 557 Oppsummering 88 56 Tiltak og erfaringer med

aring redusere omfanget av deltid 88 561 Noen forsoslashk paring arbeidstidsordninger

der maringlet er aring redusere uoslashnsket deltid 88

57 Utvalgets vurderinger og konklusjoner 91

6

61 611 612

613

614 615 62 63

64 65

7

71 72

721 722 723 73

731

732

74 741 742

743

744 75

751

752

753 76

8

81

811 812

813

Fortrinnsrett for deltidsansatte 94 Gjeldende rett 94 Innledning94 Betingelsene for fortrinnsrett for deltidsansatte 95 Prioritert mellom fortrinnsberettigede 95 Tvist om fortrinnsrett95 Tvisteloslashsningsnemndas praksis95 Nordisk rett96 Partenes erfaringer med arbeidsmiljoslashloven sect 14-3 97 Feltundersoslashkelse99 Utvalgets vurderinger og konklusjoner102

Skiftturnus ndash utvalgets

vurderinger og forslag103 Innledning103 Effekten av de presiseringene som ble gitt i Otprp nr 49 (2004-2005)103 Innledning103 Organisasjonenes vurderinger 103 Utvalgets vurderinger 104 Utvalgets utgangspunkt og forutsetninger104 Er det behov for endringer i dagens regulering104 Hva skal telles med i vurderingen av ulempe 106 Noen alternative loslashsninger 107 Innledning107 Trappetrinnsmodell med to grenser (som i dag)107 Trappetrinnsmodell med tre grenser 109 Gradvis kompensasjon109 Utvalgets vurderinger og konklusjoner114 Trappetrinnsmodell med to grenser 115 Trappetrinnsmodell med tre grenser innfoslashre mellomnivaring 115 Gradvis kompensasjon 115 Forslag til lovtekst117

Konsekvenser av utvalgets

forslag 119 Hvilke grupper vil bli omfattet av forslagene 119 Innledning119 Arbeidstakerorganisasjonenes forslag 119 Utvalgets forslag 120

814 Skift og turnus i Levekaringrsundersoslashkelsen 121

815 Utvalgets vurdering 121 816 Oppsummering 123 82 Generelt om kostnader ved

redusert arbeidstid og utviklingen i arbeidsmarkedet 125

821 Konsekvenser av redusert arbeidstid 125

822 Utviklingen i arbeidsmarkedet 126 83 Utvalgets forslag ndash kostnader

og arbeidskraftbehov 129

831 Utvalgets egne beregninger130 832 Beregninger paring basert paring

MODAG modellen 132 84 Skiftturnus og deltid 137 85 Konsekvenser for arbeidsmiljoslash

og likestilling 138 86 Oppsummering138

Utrykte vedlegg 140

Referanseliste 141

9 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

Kapittel 1

Innledning

11 Oppnevning og sammensetning

Ved kongelig resolusjon 16 november 2007 ble et utvalg (Skiftturnusutvalget 20072008) oppnevnt for aring utrede sposlashrsmaringlet om likestilling av arbeidsshytiden for arbeidstakere som arbeider skift og turshynus samt kartlegge sammenhengen mellom delshytidsmaringbroslashksstillinger ufrivillig deltid organiseshyringen av arbeidstiden og likestilling av arbeidsshytiden for skift og turnus

Utvalget fikk foslashlgende sammensetning ndash Steinar Holden professor i oslashkonomi ved Unishy

versitetet i Oslo leder ndash Bente Abrahamsen sosiolog og seniorforsker

ved Hoslashgskolen i Oslo ndash Jan Erik Askildsen professor i oslashkonomi ved

Universitetet i Bergen ndash Anne Marie Berg sosiolog og professor ved

Hoslashgskolen i Lillehammer ndash Hilde Rolandsen siviloslashkonom og verksdirekshy

toslashr ved Elkem Salten ndash Toril Solbu sykepleier og leder ved Arbeidsgishy

verseksjonen ved Nordlandssykehuset ndash Torgeir Aarvaag Stokke sosiolog og forsshy

kningsleder ved Fafo

12 Mandat

I omtalen av mandatet for utvalget heter det laquoI de senere aringr har det baringde ut fra et likestilshylings- arbeidsmiljoslash- og sysselsettingsperspekshytiv vaeligrt rettet oppmerksomhet mot visse sider av arbeidsorganiseringen saeligrlig innenfor helshyse- og omsorgssektoren

Bruken av deltid og sposlashrsmaringlet om likestilshyling av skift- og turnusarbeid har vaeligrt gjenshystand for ulike utredninger Paring den ene siden er det fokusert paring helse- og omsorgssektorens utshystrakte bruk av deltidsarbeid og laquosmaringbroslashkstilshylingerraquo For mange som har redusert stillingsshybroslashk er det en oslashnsket tilpasning og gode mushyligheter for aring arbeide deltid bidrar til aring oslashke deltakelsen i arbeidslivet Arbeidstakersiden

har imidlertid paringpekt at bruken av deltid baringde er et inntektssikringsproblem for den enkelte og et ressursproblem for samfunnet ved at mange deltidsansatte er laquoundersysselsattraquo og at en betydelig arbeidskraftreserve derved ikke benyttes Fra arbeidsgiverhold har det vaeligrt hevdet at bruk av deltid ofte med lave stilshylingsbroslashker har vaeligrt noslashdvendig for aring faring turnushyser til aring laquogaring oppraquo

Paring den andre siden har det vaeligrt hevdet at mange ikke orker aring arbeide fulltid fordi arbeishydet eller arbeidstidsordningene som praktiseshyres er for belastende Et saeligrlig sposlashrsmaringl i den-ne sammenheng har vaeligrt i hvilken grad turshynusarbeid i helsesektoren skal gi samme rett til forkortet arbeidstid som helkontinuerlig skiftarbeid i industrien Blant annet har Norsk Sykepleierforbund i mange aringr hevdet at arshybeidsmiljoslashlovens regler paring dette punkt innebaeligshyrer en urettferdig forskjellsbehandling av kvinshyner fordi det stort sett er kvinner som arbeider i helsevesenet og menn i tradisjonelt industrishyarbeid Selv om fokuset i saken tradisjonelt har vaeligrt paring helsesektoren vil imidlertid eventuelshyle endringer i regelverket knyttet til turnusarshybeid ogsaring ha virkninger i andre sektorer

Sposlashrsmaringlet om aring likestille turnusarbeid med skiftarbeid ble senest vurdert av Arbeidsshylivslovutvalget i NOU 2004 5 og i den paringfoslashlgenshyde Otprp nr 49 (2004-2005) om ny arbeidsmilshyjoslashlov I Arbeidslivslovutvalget var det dissens om sposlashrsmaringlet og utvalgsflertallet gikk ikke inn for aring endre loven I lovproposisjonen fremshyholdt departementet at det ikke er riktig aring hevshyde at arbeidsmiljoslashloven forskjellsbehandler da loven faktisk likestiller turnusarbeid med skiftshyarbeid forutsatt at turnusarbeidet er laquosamshymenlignbartraquo Det er i denne sammenheng beshylastningen ved selve arbeidstidsordningen som er relevant ikke hvor tungt arbeidet i seg selv er Det ble i proposisjonen vist til at turnusshyordninger har varierende grad av laquoulempevakshyterraquo (ettermiddags- natt- og helgevakter) men dersom turnusordningen faktisk er like belasshytende som skiftordningene sikrer loven samshyme arbeidstid for turnusarbeidere som for skiftarbeidere

10 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Departementet foreslo paring denne bakgrunn ingen lovendringer men det ble i proposisjoshynen presisert og forsterket at ogsaring andre faktoshyrer enn antallet timer kvelds- natt- og soslashndagsshyarbeid skal telle med naringr det vurderes om en turnusordning er like belastende som en skiftshyordning Blant annet ble det pekt paring hvor hypshypige skiftene er og at timer som formelt ikke er nattarbeid etter arbeidsmiljoslashloven men som er del av nattskiftet ogsaring skal regnes med

Da Kommunalkomiteen behandlet Otprp nr 49 bemerket flertallet at det kunne vaeligre grunn til aring garing igjennom hva som skal betegnes som like belastende og at partene burde sette seg ned for aring finne en loslashsning og en omforent deshyfinisjon Flertallet ba regjeringen ta initiativ til et slikt arbeid Paring denne bakgrunn ble det hoslashsten 2005 opprettet en arbeidsgruppe med represenshytanter fra partene i arbeidslivet ledet av Hoslashyesshyterettsdommer Ingse Stabel Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid hoslashsten 2006 uten aring ha lykkes med aring komme frem til en omforent loslashsning

I NOU 2004 29 foretok Deltidsutvalget en gjennomgang av ulike problemstillinger knytshytet til omfanget av deltid Utvalget anbefalte forshysoslashk som setter fokus paring alternative former for arbeidstidsplanlegging bemanning og kompeshytansesammensetning som kan bidra til aring redushysere ufrivillig deltid og hvilken betydning detshyte har for arbeidsmiljoslashet tjenestekvalitet og efshyfektiv jobbutfoslashrelse Utvalget lyktes imidlertid ikke i aring komme frem til enighet om konkrete forslag til tiltak for aring redusere ufrivillig deltid I den nye arbeidsmiljoslashloven ble det imidlertid etter forslag fra et mindretall i Arbeidslivslovutshyvalget lovfestet en fortrinnsrett for deltidsanshysatte til aring utvide sin stillingsandel fremfor at det foretas nyansettelser i virksomheten

Skiftturnusproblematikken har ikke vaeligrt utredet i sammenheng med bruken og omfanshyget av deltid Dette til tross for at omfanget av deltid har vist seg aring vaeligre utbredt innenfor helshyse- og omsorgssektoren i tilknytning til bruk av turnusordninger Regjeringen mener det er beshyhov for aring se disse ulike forhold i en stoslashrre samshymenheng for paring denne maringten aring sikre at mynshydighetenes rammebetingelser er mest mulig hensiktsmessige og for aring finne frem til praktisshyke loslashsninger knyttet til arbeidstidsorganiserinshygen innenfor bransjer der deltid er utbredt i kombinasjon med turnus

Tidligere har disse enkeltsposlashrsmaringlene vaeligrt droslashftet og forsoslashkt loslashst i partssammensatte utvalg uten at dette har foslashrt fram Regjeringen mener paring denne bakgrunn at det boslashr opprettes et ekspertutvalg som settes sammen av forskeshyre og personer med konkret erfaring fra arshybeidstidsorganisering Partenes interesser

skal ivaretas gjennom at de store organisasjoshynene inviteres til aring delta i en referansegruppe som skal foslashlge arbeidetraquo

Utvalget fikk foslashlgende mandat

laquoUtvalget skal kartlegge og gi en beskrivelse av omfanget og praktisering av turnusarbeid i ulike naeligringer herunder hvilke arbeidstidsshyordninger som nyttes samt kartlegge samshymenhengen mellom deltidsmaringbroslashksstillinshygeruoslashnsket deltid og skiftturnusordninger

Utvalget skal se saeligrlig paring hvorvidt skift- og turnusordningene begrunner bruk av deltid Utvalget skal undersoslashke hvorvidt de ansatte arshybeider deltid fordi disse arbeidstidsordningene er belastende og i saring fall vurdere hvilke endrinshyger i arbeidstidsorganiseringen som er noslashdshyvendige for aring faring flere til aring oslashke sin stillingsandel

Utvalget skal videre undersoslashke om skift- og turnusordningene kan planleggesorganiseshyres paring en annen maringte som reduserer bruken av uoslashnsket deltid Utvalget skal ogsaring se paring om det er spesielle forhold som gjoslashr det noslashdvendig elshyler loslashnnsomt for arbeidsgivere aring ansette turshynusarbeidere i deltidsstillinger framfor heltidsshystillinger

Utvalget skal ogsaring vurdere hvilken betydshyning arbeidstidsorganiseringen har i forhold til arbeidsmiljoslashet

Med utgangspunkt i ovennevnte kartlegshyging skal utvalget vurdere hvorvidt dagens reshygulering av skiftturnusarbeid i arbeidsmiljoslashloshyven sect 10-4 er hensiktsmessig Utvalget skal i denne sammenheng vurdere effekten av de presiseringer som ble gitt i Otprp nr 49 (2004shy2005) og som aringpnet opp for at ogsaring andre faktoshyrer enn antallet timer kvelds- natt- og soslashndagsshyarbeid kunne vaeligre relevante ved vurderingen av om en turnusordning er sammenlignbar med en skiftordning Disse faktorene er bl a hyppigheten av skifte mellom ulike vaktordninshyger og antallet ulempevakter i tillegg til antall natt- og soslashndagstimer

Departementet vil til utvalgets bruk soslashrge for en kartlegging og oppsummering av erfashyringen med fortrinnsrettbestemmelsen for delshytidsansatte i arbeidsmiljoslashloven sect 14-3 En slik oppsummering vil foreligge tidlig i 2008

Utvalget skal foreslaring lovendringer eller anshydre tiltak som vurderes aring vaeligre hensiktsmessishyge i lys av den kunnskap og de erfaringer utvalshyget gjoslashr Konsekvensene av de tiltak som foreshyslarings skal utredes blant annet naringr det gjelder arbeidsmiljoslash likestilling og arbeidskraftsbeshyhov og mulige ringvirkninger til andre sektoshyrer Baringde budsjettmessige- og samfunnsoslashkonoshymiske konsekvenser skal vurderes for alle beshyroslashrte sektorer

11 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

Ekspertutvalget forutsettes aring kjoslashpe utredshyninger forskning i den grad de selv ikke har kompetanse eller mulighet til aring foreta den noslashdshyvendige innhenting av kunnskap

Utvalget skal avlevere sin utredning innen 1 oktober 2008raquo

13 Utvalgets arbeid

Utvalget har hatt 10 moslashter hvorav de fleste over to dager

Utvalget har gjennomfoslashrt enkelte eksterne prosjekter og utredninger Rapportene ligger som utrykte vedlegg og gjoslashres tilgjengelig paring Arbeidsshyog inkluderingsdepartementets nettside De utshytrykte vedleggene er i denne utredningen betegshynet som vedlegg 1 til 4

Statistisk sentralbyraring har gjennomfoslashrt to proshysjekter for utvalget I det ene gjennomfoslashrt av Elishysabeth Roslashnning og Tonje Koslashber ble data fra Leveshykaringrsundersoslashkelsen og Arbeidskraftundersoslashkelshysen benyttet til aring belyse problemstillingene utvalshyget skal vurdere (Vedlegg 1) I det andre gjenshynomfoslashrt av Roger Bjoslashrnstad og Inger Holm ble MODAGmodellen benyttet for aring beregne konseshykvenser av noen alternative forslag der forskjellishyge antall arbeidstakere faringr redusert ukentlig arshybeidstid som foslashlge av forslagene (Vedlegg 4)

Rokkansenteret ved forsker dr polit Rune Ershyvik gjennomfoslashrte prosjektet laquoOppdrag for utvalg som utreder sposlashrsmaringlet om likestilling og arshybeidstiden for arbeidstakere som arbeider skift og turnusraquo Maringlet med prosjektet var aring kartlegge bruk omfang og konsekvenser av skift- og turshynusordninger i en del utvalgte bedrifter gjennom telefoniske og elektroniske henvendelser til pershysonalleder ogeller annen relevant leder i de utshyvalgte bedrifter (Feltundersoslashkelsen Vedlegg 2)

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Nina Amshyble har gjennomfoslashrt en kunnskapsoppsummering av tilgjengelige forsoslashk og erfaringer med arbeidsshytidsordningerarbeidsorganisering som reduserer bruken av uoslashnsket deltid i turnus (Vedlegg 3)

Tore Tynes og Tom Sterud ved Nasjonal overshyvaringking av arbeidsmiljoslash og helse ved Statens Arshybeidsmiljoslashinstitutt har bidratt med innspill og tekst til punkt 43 om skiftturnus og helse og punkt 44 om skiftturnus og sykefravaeligr

Utvalget har hatt en referansegruppe bestaringenshyde av representanter fra partene i arbeidslivet som har bistaringtt med kommentarer og innspill etshyter behov Referansegruppen har hatt foslashlgende medlemmer

ndash Mette Persson HSH ndash Bente Stenberg-Nilsen KS ndash Nina Sverdrup Svendsen Akademikerne ndash Trine Lise Sundnes LO ndash Olav Magnussen NHO ndash Torhild S Johannessen YS ndash Delta (tidl KFO) ndash Kirsten Nesgaringrd Unio ndash Jon Olav Bjergene Unio ndash Sverre Harvei Spekter ndash Anne Turid Wikdahl Spekter ndash Baringrd Westbye Staten som arbeidsgiver (Forshy

nyings- og administrasjonsdepartementet)

Utvalget har bedt om og mottatt en rekke skriftlishyge henvendelse fra ulike organisasjoner Dette gjelder spesielt organisasjonene representert i reshyferansegruppen Disse er i enkelte tilfeller beshyhandlet separat og ellers tatt med som bakshygrunnsmateriale for utvalgets innstilling

Utvalgets sekretariat har i hovedsak vaeligrt lagt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet med Torkel Sandgren som sekretariatleder Elisabeth Hymne (frem til 1 mai 2008) Anita Hegg (fra 1 mai 2008) og Tormod Belgum I tillegg har sekreshytariatet bestaringtt av Gerd Vandeskog Helse- og omshysorgsdepartementet Jorun Hjertoslash Barne- og likeshystillingsdepartementet og Morten Petter Johanshysen Finansdepartementet

14 Sammendrag

Kapittel 2 Bakgrunn og gjeldende rett

Kapittel 2 gir en oversikt over bakgrunn og gjelshydende rett for de relevante bestemmelsene i arshybeidsmiljoslashloven Det redegjoslashres for forholdet melshylom arbeidsmiljoslashloven arbeidstidsdirektivet og tashyriffavtaler Videre beskriver kapitlet reguleringen av skift- og turnusarbeid i enkelte tariffavtaler Det er ogsaring en omtale av tariffavtalenes kompenshysasjon for ubekvem arbeidstid samt en kort overshysikt over regelverket for skift- og turnusarbeid i de nordiske land

Sposlashrsmaringlet om arbeidstiden for skift- og turshynusarbeid og likestilling av arbeidstiden for arshybeidstakere som garingr i turnus med helkontinuerlig skiftarbeid har vaeligrt diskutert i lang tid Paring beshygynnelsen av 1990-tallet startet et arbeid med full revisjon av arbeidsmiljoslashloven Sposlashrsmaringlet om like-stilling av arbeidstiden for arbeidstakere som garingr i turnus med helkontinuerlig skiftarbeid ble blant annet tatt opp i Stortinget flere ganger Det ble hevdet at arbeidsmiljoslashlovens bestemmelser knytshy

12 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

tet til skift- og turnusarbeid innebar en urettferdig forskjellsbehandling av kvinner fordi det stort sett er kvinner som arbeider i helsevesenet og menn tradisjonelt i industriarbeid I 1996 uttalte Likestillingsombudet at reguleringen laquoinnebaeligrer en indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn hellip og derfor ansees aring vaeligre i strid med likeshystillingslovenraquo

Sposlashrsmaringlet ble senest vurdert av Arbeidslivsshylovutvalget (NOU 20045) og i den paringfoslashlgende Otprp nr 49 (2004-2005) om ny arbeidsmiljoslashlov I Arbeidslivslovutvalget var det dissens om sposlashrsshymaringlet og flertallet gikk ikke inn for aring endre loven I lovproposisjonen fremholdt departementet at det ikke er riktig aring hevde at arbeidsmiljoslashloven forshyskjellsbehandler da loven faktisk likestiller turshynusarbeid med skiftarbeid forutsatt at turnusarshybeidet er laquosammenlignbartraquo Det er i denne samshymenheng belastningen ved selve arbeidstidsordshyningen som er relevant ikke hvor tungt arbeidet i seg selv er Departementet foreslo paring denne bakshygrunn ingen lovendringer

Da Kommunalkomiteen behandlet Ot prp nr 49 (2004-2005) ba flertallet regjeringen ta initiativ til et arbeid slik at partene kunne finne en loslashsning og omforent definisjon av hva som skal betegnes som like belastende Paring denne bakgrunn ble det hoslashsten 2005 opprettet en arbeidsgruppe med reshypresentanter fra partene i arbeidslivet ledet av Hoslashyesterettsdommer Ingse Stabel Arbeidsgrupshypen avsluttet sitt arbeid hoslashsten 2006 uten aring ha lykshykes med aring komme frem til en omforent loslashsning

Arbeidstakerorganisasjonene med UnioNorsk Sykepleierforbund i spissen krevde deretter at regjeringen skulle fremme forslag til lovendring Arbeidstakerorganisasjonene fremmet en alternashytiv forstaringelse eller definisjon for hva som skal til for at en turnusordning skal gi rett til redusert arshybeidstid tilsvarende helkontinuerlig skift Forslashyget lyder som foslashlger

laquo3-delt turnus som vil gi rett til 336 tuke er arbeid hvor vaktene skifter mellom dag kveld og natt og innebaeligrer arbeid minst hver 3 soslashnshydag Summen av kveld natt og soslashndag skal utshygjoslashre minst 13 av antall vakterraquo

Organisasjonene har utarbeidet en forklaring paring hva forslaget innebaeligrer

laquoDette er en arbeidstidsordning hvor driften produksjonen garingr sammenhengende doslashgnet rundt hele uken uten avbrudd De helsemesshysige arbeidsbelastningene ved at arbeidstakershyne maring skifte doslashgnrytme og ofte har kort daglig arbeidsfri gjoslashr at ordningen er sammenlignbar

med helkontinuerlig skiftarbeid Turnusordshyningen er tredelt Med det menes det at ordninshygen for den enkelte inneholder baringde dag- etshytermiddagkvelds- og nattevakter Arbeidstashykeren jobber paring soslashndager minimum 3 hver soslashndag

Ettermiddags-kveldsvakter innebaeligrer arshybeidstid etter kl 1700 hvorav minst halvparshyten av ettermiddags-kveldsvaktens lengde maring ligge etter kl1700 Nattevaktenes arbeidstid maring som et minimum inneholde tiden fra kl 2400 til 0600raquo

Som svar paring dette oppnevnte regjeringen i statsshyraringd 16 november 2007 Skiftturnusutvalget

Arbeidsmiljoslashloven sect 10-4 regulerer lengden paring den alminnelige arbeidstiden Den alminnelige arshybeidstiden for arbeid paring vanlig dagtid skal i utshygangspunktet ikke overstige 9 timer i loslashpet av 24 timer og 40 timer i loslashpet av sju dager Den ukentlishyge arbeidstiden for doslashgnkontinuerlig- og helkontishynuerlig skiftarbeid er paring henholdsvis 38 timer og 36 timer i loslashpet av sju dager Loven fastsetter at ogsaring sammenlignbart turnusarbeid skal ha samshyme ukentlig arbeidstid som henholdsvis doslashgnkonshytinuerlig- og helkontinuerlig skiftarbeid

Ved avgjoslashrelsen av om en turnusordning er sammenlignbar skal det avgjoslashrende vaeligre om turshynusen etter en helhetsvurdering paringfoslashrer arbeidsshytakerne de samme eller tilnaeligrmet de samme ulemper som doslashgnkontinuerlig- eller helkontinushyerlig skiftarbeid

I foslashlge Otprp nr 41 (1975-1976) vil en turnusshyordning anses som sammenlignbar med doslashgnkonshytinuerlig skiftarbeid naringr arbeidet drives mer enn fem timer hver natt selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge under det som er tilfellet om virksomheten ble drevet doslashgnet rundt I tillegg til det tidsmessige omfanget av nattarbeidet er det i praksis ogsaring blitt lagt vekt paring organiseringen av den konkrete skiftshyordningen slik som hyppige endringer i skift (fra morgen- til ettermiddags- til nattskift) mv

Ved avgjoslashrelsen av om en turnusordning er sammenlignbar med helkontinuerlig skiftarbeid har det tradisjonelt blitt lagt avgjoslashrende vekt paring om turnusordningen innebaeligrer like mye ubeshykvem arbeidstid (natt- og soslashndagsarbeid) som en helkontinuerlig skiftordning Arbeidstilsynet har i sin praksis lagt til grunn at det i utgangspunktet (andre momenter kommer ogsaring inn i vurderinshygen) kreves 539 timer nattarbeid og 231 timer soslashndagsarbeid pr aringr for aring regne tredelt turnus som sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarshybeid Timegrensene er hentet fra arbeidstidsbilashy

13 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

get til LO og NHOs overenskomster (1986) I Otprp nr 49 (2004-2005) gir departementet anshyvisning paring at det konkrete antall ulempetimer ikke alene er avgjoslashrende for vurderingen av hva som er sammenlignbart Ogsaring hyppigheten av skift mellom ulike vakter og antall ulempevakter som inngaringr i en turnus uavhengig av hvor mange timer disse utgjoslashr skal vaeligre momenter i vurderingen Departementet har i tillegg paringpekt at det skal tas hensyn til at turnusordninger ofte har andre rytshymer enn skiftordninger slik at hele nattevakten skal regnes med selv om deler av den ikke faller innenfor lovens definisjon av nattarbeid

Mange av arbeidsmiljoslashlovens bestemmelser saeligrlig arbeidstidsreglene kan fravikes ved tariffshyavtaler paring forskjellige nivaringer Den ukentlige arshybeidstiden for doslashgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er fastsatt til 355 tishymer ved tariffavtale mens helkontinuerlig skiftarshybeid og sammenlignbart turnusarbeid har 336 tishymer ved tariffavtale I statlig sektor er arbeidstidsshyreduksjonen for skift- og turnusarbeid gjennomshyfoslashrt paring en saeligregen maringte ved at en time nattarbeid teller en time og 15 minutter mens en time helshygearbeid teller en time og 10 minutter

Kapittel 3 Omfang av skift- og turnusarbeid i arbeidslivet

Kapittel 3 gir en oversikt over omfang og fordeling av sysselsatte etter arbeidstidsordninger med vekt paring skift- og turnusarbeid Kapitlet bygger paring SSBs rapport basert paring Arbeidskraftundersoslashkelsen (AKU) og Levekaringrsundersoslashkelsen (LKU) som er utarbeidet for utvalget Her presenteres omfanget av skift- og turnusordninger i arbeidslivet samt forshydelingen av deltid og heltid blant skift- og turnusarshybeidere og omfanget av uoslashnsket deltid Noen reshysultater fra Rokkansenterets undersoslashkelse blant utshyvalgte bedrifter om bruk omfang og konsekvenser av skift- og turnusordninger blir ogsaring omtalt Vide-re oppsummeres partenes anslag paring hvor mange som vil bli beroslashrt av en eventuell reduksjon i arshybeidstiden for tredelt turnusarbeid ned til nivaringet for helkontinuerlig skiftarbeid

Ifoslashlge AKU arbeider om lag 13 av alle ansatte utenom ordinaeligr arbeidstid i sin hovedjobb Messhyteparten av disse vel 20 prosent av alle ansatte toshytalt sett jobber skift- og turnusordninger Ifoslashlge LKU arbeider om lag 10 prosent av alle ansatte turnus og 8 prosent arbeider skift Turnusarbeid er mest vanlig blant kvinner og i 2006 var om lag frac34 av alle med turnusarbeid kvinner Derimot var om lag 70 prosent av alle skiftarbeidere menn

Omfanget av skift- og turnusarbeid er ujevnt fordelt paring de ulike naeligringene Helse- og sosialtjeshynesteyting er den naeligringen med hoslashyest andel turshynusarbeid mens industri transport og kommunishykasjon og hotell og restaurant har forholdsvis hoslashy andel som arbeider skift Baringde blant skift- og turshynusarbeidere er det mest vanlig med todelte ordshyninger dvs med arbeid dag og kveld Sykepleieshyre omsorgsarbeidere hjelpepleiere og prosessoshyperatoslashrer er de yrkesgruppene med stoslashrst omfang av skift- og turnusarbeid

Kapittel 4 Skift og turnus ndash arbeidsmiljoslash helse og sosialevelferdsforhold

Kapittel 4 gir en beskrivelse av sammenhengen mellom skift- og turnusarbeid og arbeidsmiljoslash helse- sosial- og velferdsforhold Med utgangsshypunkt i SSBs Levekaringrsundersoslashkelse redegjoslashres for utvalgte arbeidsmiljoslashfaktorer for skift- og turshynusarbeidere Sammenhengen mellom skift- og turnusarbeid og helse beskrives basert paring en tekst fra Stami Kapitlet omtaler omfanget av sykeshyfravaeligr hos skift- og turnusarbeidere samt sosiale konsekvenser av skift- og turnusarbeid Partene i arbeidslivets vurderinger av forholdet mellom skiftturnus og helse arbeidsmiljoslash og velferd blir oppsummert

I foslashlge LKU kommer skiftarbeidere i industrishyen daringrligere ut paring de fysiske og ergonomiske arshybeidsmiljoslashfaktorene enn andre ansatte i industrishyen De er jevnt over utsatt for flere arbeidsmiljoslashshyproblemer enn ansatte med andre arbeidstidsordshyninger innen samme naeligring Ogsaring ansatte som jobber turnus i helse- og sosialsektoren har paring noen omraringder daringrligere fysiske og ergonomiske arbeidsmiljoslashforhold enn andre ansatte i helse- og sosialsektoren Ansatte med turnusarbeid moslashter oftere hoslashye jobbkrav og mindre grad av kontroll enn andre ansatte Dette gjelder ogsaring dersom vi sammenligner turnusansatte og andre ansatte innen helse- og sosialsektoren Flere skift- og turshynusarbeidere enn andre ansatte opplever daringrlige forhold mellom ansatte og ledelse og mellom anshysatte Spesielt de kvinnelige ansatte i turnus er i mye stoslashrre grad enn andre ansatte utsatt for vold eller trusler om vold

Litteraturgjennomgangen underbygger paringshystandene om at skift- og turnusarbeid mest sannshysynlig utgjoslashr en helserisiko Det er nattarbeid saeligrlig nattarbeid som inngaringr i en roterende skiftshyordning som utgjoslashr den stoslashrste helserisikoen og den negative effekten synes aring oslashke over tid Med bakgrunn i at publiserte studier i liten grad har

14 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

analysert helseutfall av ulike skift- og turnusordshyninger er det vanskelig aring vurdere graden av helshyseeffekter i hel- og doslashgnkontinuerlig skiftarbeid opp mot graden av helseeffekter i turnusarbeid

Den mest utbredte negative konsekvens av skift- og turnusarbeid er forstyrrelser i doslashgnrytshymen og forstyrret soslashvn Dette kan igjen foslashre til mer alvorlige konsekvenser som ulykker og sykeshylighet Det kan vaeligre en direkte men moderat sammenheng mellom skiftarbeid og hjertekarshysykdom Det er ogsaring en viss stoslashtte for at kvinner som jobber regelmessig natt har forhoslashyet risiko for senabort redusert fruktbarhet og lav foslashdselsshyvekt Flere studier har dokumentert en sannsynshylig oslashkt risiko for brystkreft blant kvinner som har vaeligrt eksponert for nattarbeid over lang tid

Skift- turnus- og nattarbeid viser en sammenshyheng med hoslashyere forekomst av selvrapportert arshybeidsrelatert sykefravaeligr - og annet sykefravaeligr Det er smaring forskjeller i selvrapportert sykefravaeligr mellom de ulike typer skift- og turnusordninger Kvinner rapporterer hoslashyere forekomst av begge typer sykefravaeligr og dette synes aring vaeligre uavhenshygig av type arbeidstidsordning

Skiftarbeid og turnus har uheldige sosiale konsekvenser for balansen mellom arbeid og fashymilie samlivsrelasjoner samvaeligr med egne barn og deltakelse i fritidsaktiviteter Dette synes aring vaeligre tilfelle for baringde kvinner og menn Forskjeller mellom ulike skift- og turnusordninger tyder paring at en arbeidsordning som kombinerer baringde dag- og nattarbeid er mest uheldig Studiene gir imidlershytid faring eller ingen muligheter til aring sammenligne treshydelt turnus og helkontinuerlig skiftarbeid

Kapittel 5 Deltidsarbeid og turnus

Kapittel 5 gir en oversikt over utbredelsen av delshytid og uoslashnsket deltid i Norge knyttet til skift- og turnusarbeid Det redegjoslashres kort for noen forklashyringer paring det store omfanget av deltidsarbeid i Norge og for hvilken betydning skift- og turnusshyordninger har for omfanget av deltid Kapitlet beshyskriver noen tiltak som kan bidra til aring redusere det ufrivillige deltidsarbeidet Kapitlet avsluttes med utvalgets vurderinger av sammenhengen mellom deltid og skift- og turnusarbeid og hvorshydan skift- og turnusarbeid kan organiseres for aring redusere omfanget av uoslashnsket deltidsarbeid

Deltid er mer vanlig i skift- og turnusarbeid enn i annet arbeid 36 prosent av alle som arbeider skift- og turnusordning arbeider deltid mot 27 prosent av andre arbeidstakere Denne sammenshyhengen er klart sterkere for kvinner enn for

menn For menn har 9 prosent av skiftarbeiderne avtalt deltid og 16 prosent av turnusarbeiderne For kvinner har 36 prosent av skiftarbeidere avtalt deltid og 51 prosent av turnusarbeiderne Den lave deltidsandelen blant mannlige skift- og turshynusarbeidere viser at skift- og turnus bare er en av flere faktorer som skyver i retning av deltid

Det er flere grunner til at deltid er mer utbredt innen skift- og turnusarbeid En grunn er at skiftshyog turnusarbeid vanligvis er godt egnet for deltid fordi arbeidsoppgavene uansett maring deles med anshydre arbeidstakere Mange saeligrlig kvinner oslashnsker aring arbeide deltid slik at yrkesdeltakelsen lettere kan kombineres med familieliv og omsorgsforshypliktelser Dette kan vaeligre enklere aring faring aksept for i bransjer med mye skift og turnus Det kan bidra baringde til at ansatte oftere benytter seg av muligheshyten til aring arbeide deltid og at personer som oslashnsker aring arbeide deltid soslashker seg til disse yrkene

Som droslashftet i kapittel 4 er det solid belegg for at skift- og turnusarbeid i seg selv er belastende spesielt der det er et stort innslag av nattarbeid i rotasjonen Videre er enkelte negative faktorer i arbeidsmiljoslashet mer vanlig i bransjer med hoslashyt inn-slag av skift og turnus Disse faktorene bidrar ogsaring til det store omfanget av deltid

Fra arbeidsgivers side kan det vaeligre behov for aring ta topper i produksjonen med deltidsstillinger samt et oslashnske om en arbeidskraftreserve ved syshykefravaeligr permisjoner og lignende Det kan i tilshylegg vaeligre behov for aring fylle opp turnusplaner med mindre stillinger Deltidsansatte kan ogsaring i noen tilfeller innebaeligre lavere loslashnnskostnader enn helshytidsansatte fordi arbeidsgiver slipper store deler av utgiftene til overtid og faringr lavere utbetalinger til pensjonsordninger Paring den annen side vil det aring ha mange ansatte paring deltid kunne medfoslashre andre og oslashkte utgifter for arbeidsgiverne som for eksemshypel stoslashrre kostnader til opplaeligring av de ansatte

Utvalget vil ikke utelukke at mange arbeidsgishyvere ser fordelen av aring ha deltidsansatte som en arshybeidskraftreserve Dette kan saeligrlig vaeligre et moshyment i sektorer med betydelig sykefravaeligr Samtishydig er dette etter utvalgets syn ikke en viktig forklaring paring det store omfanget av deltid innen helse- og omsorgsektoren Omfanget av deltid er trolig mer enn stort nok av andre aringrsaker slik at det kan dekke eventuelt sykefravaeligr eller andre midlertidige behov for aring fylle turnusen Behovet for en arbeidskraftsreserve kan riktig nok foslashre til at arbeidsgiverne i utgangspunktet ikke prioriteshyrer aring redusere deltidsprosenten Imidlertid viser de mange tiltakene mot uoslashnsket deltid som er utshyfoslashrt innen ulike deler av helse- og omsorgssektoshy

15 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

ren at naringr det blir oppmerksomhet om problemet vil ogsaring arbeidsgiverne i denne sektoren gjoslashre en innsats for aring redusere bruk av deltid Da ser det ikke ut til at behovet for tilstrekkelig arbeidskraftshyreserve er noen hindring

I foslashlge AKU var det i 2 kvartal 2008 68 000 unshydersysselsatte deltidsansatte Det er personer som har en deltidsstilling men som har forsoslashkt aring faring lengre avtalt arbeidstid og som kan starte med oslashkt arbeidstid innen en maringned Dette utgjoslashr 10 prosent av alle deltidsansatte og 2 frac12 prosent av arshybeidsstyrken Undersysselsetting er mer utbredt blant skift- og turnusarbeidere der 15 prosent av de deltidssysselsatte ble regnet som undersysselshysatte i foslashlge AKUs definisjon Andre undersoslashkelshyser viser at andelen av de deltidsansatte som oslashnshysker oslashkt stillingsbroslashk dersom muligheten byr seg er stoslashrre enn AKUs tall Uoslashnsket eller ufrivillig deltid er et viktig problem for dem som rammes og det innebaeligrer ogsaring en daringrlig utnyttelse av arshybeidskraften Selv om mange av de undersysselshysatte faktisk arbeider mer enn den avtalte arbeidsshytiden arbeider de likevel mindre enn oslashnsket

Etter utvalgets mening henger ufrivillig deltid i stor grad sammen med at det i mange virksomshyheter er vanskelig aring kombinere bemanningsbehoshyvene med fulle stillinger for alle som oslashnsker seg det Innen helse- og omsorgssektoren er helgeshyproblematikken sentral I denne sektoren er det stort behov for helgearbeid Helgearbeid er imidshylertid en sosial belastning og det er vanlig at de ansatte jobber hver tredje helg eller sjeldnere I enheter der bemanningsbehovet er omtrent like stort alle dagene i uken maring gjennomsnittlig stilshylingsstoslashrrelse vaeligre under 50 prosent dersom de ansatte bare jobber hver tredje helg I noen grad loslashses dette problemet ved at mange arbeidstakere frivillig oslashnsker deltidsstillinger Der det ikke er nok frivillig deltid blir resultatet at noen arbeidsshytakere faringr mindre stillingsbroslashker enn de oslashnsker

Det er blitt forsoslashkt mange ulike tiltak for aring minske omfanget av uoslashnsket deltid og i kapitlet beskrives noen av disse Mengden av tiltak viser i seg selv at problemet oppfattes som viktig og at interessen for aring gjoslashre noe er stor Erfaringene med tiltakene er likevel blandet Etter utvalgets mening er det en klar tendens til at de tiltak som lykkes er de som enten forskyver timetallet fra helg til hverdager slik at en stoslashrre del av arbeidsshyoppgavene utfoslashres i ukedagene eller der de ansatshyte har mer helgearbeid Tiltak som ikke griper tak i helgeproblematikken kan bare i begrenset grad bidra til redusert uoslashnsket deltid

Forskyvning av timetallet fra helgen til hverdashygene kan skje ved at arbeidstakere med helgearshybeid og smaring stillingsbroslashker i tillegg kan jobbe reshysten av uken ved andre enheter som har mindre helgebelastning saringkalte kombinasjonsstillinger Vikarpooler der ansatte faringr stoslashrre stilling kan vaeligre et annet eksempel Det synes som det er en skepsis blant mange arbeidstakere til en organise-ring der arbeidstakeren arbeider ved flere enheshyter Det er imidlertid mange positive trekk ved en slik organisering som mer variasjon i arbeidet og mindre slitasje Det er derfor grunn til aring tro at naringr slike ordninger blir virkeliggjort paring en god maringte vil flere kunne tenke seg dem Det krever imidlershytid at virksomhetene legger forholdene til rette for en god arbeidssituasjon for den ansatte for ekshysempel at den ansatte ikke blir presset av motstrishydende krav fra flere overordnede

Forskyvning av timetallet fra helgen til hverdashygene kan ogsaring skje ved at bemanningen paring den enshykelte avdelingen oslashkes i uken dvs hoslashyere grunnshybemanning Mange av tiltakene mot uoslashnsket delshytid innebaeligrer dette Oslashkt bemanning innebaeligrer i tillegg til redusert uoslashnsket deltid generelt bedre kvalitet paring tjenestene Det vil ogsaring gi mindre arshybeidsbelastning for de ansatte noe som kan bidra til mindre helseplager og mindre fravaeligr Paring den annen side innebaeligrer oslashkt bemanning ogsaring oslashkte kostnader Dersom en ikke oslashker de samlede beshyvilgninger til helse- og omsorgssektoren utover det en ellers ville gjort vil de oslashkte kostnadene medfoslashre innstramninger i andre deler av sektoren

Utvalget har ogsaring erfart at bemanningen paring dagvakter paring hverdagene i noen tilfeller kan vaeligre betydelig over det oppsatte bemanningsbehovet blant annet som en foslashlge av begrensningen paring hvor ofte de ansatte arbeider helgevakt Bemanshyningsbehovet er basert paring det som regnes som en faglig forsvarlig minstestandard og hoslashyere be-manning paring dagvakt paring hverdagene gir bedre kvashylitet paring tjenesten

Etter utvalgets mening er det begrenset hvor langt en boslashr garing i aring forskyve bemanningen fra helshygen til hverdagene Bemanningen i helgen er som nevnt paring et minimum noe som i seg selv ogsaring er belastende for de ansatte Dersom en skulle brushyke mer ressurser paring disse enhetene ville det samshylede tjenestetilbudet gjennom hele uken trolig bli bedre om en stoslashrre del av den ekstra bemanninshygen ble fordelt paring alle ukas timer kanskje saeligrlig i helgene I saring fall blir det imidlertid heller ingen oslashkning i stillingsprosenten for de ansatte fordi denne avhenger av hvor stor andel av timetallet som er i helgen

16 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Helgeproblemet kan ogsaring reduseres ved at de ansatte jobber mer i helgen ved hyppigere eller lengre helgevakter En del av tiltakene beskrevet i kapitlet innebaeligrer hyppigere helgevakter enten som saringkalt 3-3 turnus eller hyppigere helgevakter innen mer konvensjonelle turnusplaner Utvalget viser til situasjonen i Finland der arbeid annenshyhver helg er vanlig i helsesektoren samtidig som deltidsandelen i denne sektoren er mye lavere enn i Norge Hyppig helgearbeid er imidlertid en klar sosial belastning for mange av de ansatte og dette maring veies opp mot fordelene ved mer helgearbeid

Det finnes ogsaring andre tiltak som kan ha gunshystige virkninger Et eksempel er bevegelig arshybeidstidforhandlingsturnus Forsoslashkene tyder paring at arbeidstakere som har en stor stilling eller helshytid i stor grad klarer aring fordele vakter og tilpasse turnusplanen slik at alle faringr mer eller mindre oslashnshysket arbeidstid

Etter en samlet vurdering av ulike virkemidler for aring faring ned deltidsfrekvensen blant turnusarbeishydere mener utvalget at en ikke kan komme utenshyom en viss oslashkning av helgefrekvensen i mange turnusplaner Fordelingen av helgearbeidet boslashr gjoslashres jevnere En del ansatte i hel fast stilling arshybeider faring eller ingen helger mens andre arbeider oftere i helger og med uoslashnsket lav stillingsbroslashk I mange tilfeller vil det ogsaring vaeligre behov for at noen ansatte arbeider hyppigere enn hver tredje helg Noe hyppigere helgearbeidet for de ansatte ville ogsaring gjoslashre det mulig aring fordele bemanningene jevshynere gjennom doslashgnet og gjennom uken noe som trolig ville bedre det samlede tjenestetilbudet i helse- og omsorgssektoren

Belastningen ved aring arbeide helg oppleves troshylig svaeligrt forskjellig blant ansatte For noen vil det aring ikke ha fri samtidig med familie eller venner oppshyleves som en stor ulempe Andre kan se paring helgen som egnet tidspunkt aring arbeide paring Utvalgets for-slag om aring knytte arbeidstidsreduksjon til omfanget av helgearbeid (se kapittel 7) vil gjoslashre det oslashkonoshymisk sett mer attraktivt aring arbeide i helgene for arshybeidstakere med tredelt turnus Trolig vil dette foslashre til mer frivillig helgearbeid blant dem som syshynes dette er minst belastende Dermed kan ogsaring oslashkningen i helgearbeidet for andre bli mindre

Kapittel 6 Fortrinnsrett for deltidsansatte

I kapittel 6 vurderer utvalget hvordan arbeidsmilshyjoslashloven sect 14-3 om fortrinnsrett til utvidet stilling fungerer basert paring de innspill utvalget har faringtt elshyler har fremskaffet

Utvalget viser til at flere av organisasjonene baringde paring arbeidstaker- og arbeidsgiversiden fremshyholder at lovfesting av fortrinnsrett for deltidsanshysatte har bidratt til stoslashrre bevissthet om bestemshymelsen slik at bestemmelsen brukes i stoslashrre grad naring enn da fortrinnsretten for deltidsansatte bare var nedfelt i tariffavtale Utvalget legger ogsaring vekt paring at Feltundersoslashkelsen viser at alle virksomheteshyne som var spurt kjente til bestemmelsen og at den i en rekke tilfeller hadde betydning i ansettelshysessituasjoner

Utvalget har merket seg at flere av arbeidsgishyverorganisasjonene hevder at bestemmelsen om fortrinnsretten for deltidsansatte kan gjoslashre det vanskelig for virksomhetene aring utarbeide arbeidsshyplaner Dette fordi virksomhetene er avhengig av aring ha deltidsstillinger for aring faring arbeidsplanen til aring garing opp Norsk Sykepleieforbund paring sin side anfoslashrer at Tvisteloslashsningsnemnda har uttalt at problemer knyttet til turnusplanlegging herunder helge- og hoslashgtidsvakter er en generell utfordring i helseveshysenet som ikke kan frata den enkelte arbeidstaker fortrinnsrett etter arbeidsmiljoslashloven Etter utvalshygets mening maring en her balansere de ulike hensyshynene mot hverandre Lovens bestemmelse om at fortrinnsretten ikke gjelder dersom dette er til veshysentlig ulempe for virksomheten synes paring denne bakgrunn rimelig

Utvalgets vurdering er at fortrinnsretten for deltidsansatte har bidratt til oslashkt stillingsprosent for mange deltidsansatte Det er imidlertid minshydre klart i hvilken grad dette har foslashrt til mindre omfang av uoslashnsket deltid samlet sett Som utvalshyget droslashfter i kapittel 5 skyldes uoslashnsket deltid en rekke ulike faktorer der behovet for bemanning i helgene trolig er den viktigste Videre vil utvalget bemerke at bestemmelsen om fortrinnsrett for deltidsansatte var ny ved arbeidsmiljoslashloven i 2005 Utvalget er av den oppfatning at det er for tidlig til aring slaring fast om bestemmelsen bidrar til aring reshydusere andelen arbeidstakere som har uoslashnsket deltid

Kapittel 7 Skift og turnus ndash utvalgets vurderinger og forslag

Kapitlet presenterer utvalgets vurderinger og for-slag knyttet til skift og turnus I kapittelet droslashftes effekten av de presiseringene som ble gitt i Otprp nr 49 (2004-2005) og hvilke forutsetninshyger utvalget vil legge til grunn for sitt forslag Til slutt droslashftes ulike loslashsninger og lovendringer som vurderes aring vaeligre hensiktsmessige i lys av den kunnskap og de erfaringer utvalget har gjort seg

17 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

Det har over lang tid vaeligrt stor misnoslashye med den naringvaeligrende reguleringen av skift- og turnusarshybeid blant arbeidstakerorganisasjonene som oppshyfatter den som urettferdig og kjoslashnnsdiskriminerenshyde Likestillingsombudet konkluderte i 1996 med at ordningen var kjoslashnnsdiskriminerende og represhysentanter fra flere politiske partier har ved flere anshyledninger argumentert for at reguleringen maring enshydres

Dagens reguleringer har etter utvalgets meshyning flere svakheter som gir grobunn for misnoslashyshyen beskrevet over Arbeidstidsreduksjonen gis etshyter en trappetrinnsmodell der den foslashrste reduksjoshynen ned til 38(lovfestet)355(tariffestet) timer pr uke omfatter arbeidstakere med svaeligrt ulikt om-fang av ubekvem arbeidstid Minstekravet for aring oppnaring en reduksjon ned til 38355 timer pr uke er lavt for mange arbeidstakere mens kravet for aring komme videre ned til 36336 timer pr uke er strengt Videre er dagens reguleringer basert paring arbeidstidsordningene i eacuten naeligring industrien Beregningene er knyttet opp mot de typer skiftshyordninger som brukes der og grensen for aring oppshynaring 36336 timer pr uke er knyttet til en gruppe arbeidstakere som i all hovedsak finnes i denne naeligringen Selv om lovbestemmelsen formelt sett likestiller skift- og turnusarbeidere ville det vaeligre bedre om kriteriene og grensene ble motivert paring selvstendig grunnlag

Paring bakgrunn av tilbakemeldingene fra organishysasjonene fremstaringr det for utvalget som at presiseshyringen i Otprp nr 49 (2004-2005) ikke har hatt noen merkbar effekt Det er fortsatt faring arbeidstakeshyre med turnusordning som har faringtt arbeidstidsreshyduksjon ned til 36336 timer i uken Det er heller ikke blitt mer ro om den eksisterende regulerinshygen

Etter utvalgets syn maring reduksjonen i arbeidstid knyttes opp mot omfanget av natt- og soslashndagsarshybeid maringlt i timer Det er klar forskningsmessig stoslashtte for at skift- og turnusarbeid der nattarbeidet er omfattende kan vaeligre skadelig for helsen Soslashnshydagsarbeid innebaeligrer ikke samme negative virkshyninger paring helsen men har i mange tilfeller negatishyve virkninger paring arbeidstakerens muligheter til fashymilie- og sosialt liv Belastningen ved en arbeidsshytidsordning vil ogsaring avhenge av omfanget av andre ulemper som ubiologiske skift kort hviletid og hyppige skifter Imidlertid kan en i stor grad unnshygaring slike ulemper ved fastsettelsen av turnusplashynen og dette er arbeidsgivers ansvar Ved aring gi kompensasjon for slike ulemper kan en risikere at arbeidstakere frivillig tar paring seg unoslashdvendige beshylastninger for aring oppnaring tidsmessig kompensasjon

Utvalget har vurdert tre alternative ordninger for reduksjon av arbeidstiden for arbeidstakere med tredelt skift og turnus Disse er 1) trappetrinnsmodell med to grenser som i dag 2) trappetrinnsmodell med tre grenser dvs innfoslashshyre et mellomnivaring eller 3) en ordning med gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Utvalget vil anbefale ordningen med gradvis kompensashysjon

Felles for de tre alternativene gjelder at hvis det skulle skje en endring i loven ville det likevel vaeligre faring arbeidstakere som ville bli direkte beroslashrt For en overveiende del av arbeidslivet er arbeidsshytiden gitt ved tariffavtale og vil dermed vaeligre lave-re enn lovens 403836 timer pr uke Dermed vil lovens fastsettelse ogsaring etter de mulige endringsshyforslag utvalget droslashfter ligge over det naringvaeligrende nivaringet gitt i tariffavtale I droslashftingen av de ulike alshyternativene samt i de paringfoslashlgende beregningene legger utvalget imidlertid til grunn at tariffavtaleshyne endres i traringd med endring i loven

I en trappetrinnsmodell med to faste grenser som i dag vil det vaeligre et stort problem dersom en stor andel arbeidstakere ligger naeligr den grensen som settes opp med andre ord laquomangleraquo bare noen faring natte- eller soslashndagstimer for aring naring det an-tall som skal til for aring faring redusert ukentlig arbeidsshytid Dette ville kunne medfoslashre betydelig forskjell i ukentlig arbeidstid for arbeidstakere som til tross for liten forskjell i ubekvem arbeidstid kan komshyme paring hver sin side av grensen Det vil ogsaring kunshyne medfoslashre oslashkonomisk motiverte tilpasninger fra arbeidsgivere og arbeidstakere for aring komme paring oslashnsket side av grensen For aring unngaring slike probleshymer boslashr grensen settes slik at faeligrrest mulig arshybeidstakere ligger naeligr grensen Dette er tilfelle i dagens regulering fordi kravet til ubekvem arshybeidstid er saringpass hoslashyt at svaeligrt faring arbeidstakere med turnus tilfredsstiller kravet

Alternativt kunne en forsoslashke aring sette grensen saring lavt at alle arbeidstakere med tredelte ordninshyger kommer med Imidlertid ville en ogsaring her staring overfor vanskelige avgrensningsproblemer der arbeidstakere med lignede belastning ville faring ulik arbeidstid En kunne risikere store smittevirkninshyger til andre grupper som ytterligere ville oslashke kostnadene ved endringen I tillegg ville en lav grense for aring ha rett til 36336 timers ukentlig arshybeidstid fremstaring som urimelig overfor de arbeidsshytakere som har mest belastende arbeidstid Ogsaring disse gruppene ville over tid kunne kreve ytterlishygere reduksjon i arbeidstiden

Paring denne bakgrunn mener utvalget at dersom man skulle viderefoslashre systemet med to fastsatte

18 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

grenser boslashr grensen fortsatt settes hoslashyt naeligr dashygens nivaring

En trappetrinnsmodell med tre grenser kan oppnarings ved at det innfoslashres et mellomnivaring der ukentlig arbeidstid reduseres til 37 timer pr uke etter loven tilsvarende rundt 346 timer pr uke tashyriffestet dersom antall ulempetimer overstiger en viss grense En slik ordning kan gi arbeidstakere med betydelig belastning kortere arbeidstid samshytidig som en fortsatt har et skille opp til dem som har enda stoslashrre belastning i sin arbeidstidsordshyning Dette ville kunne gi en mer rettferdig regushylering av arbeidstiden enn med dagens ordning I et system med tre grenser vil arbeidstidsreduksjoshynen knyttet til hver grense vaeligre mindre og dershymed vil problemene med arbeidstakere som ligshyger naeligr grensen ogsaring vaeligre mindre Imidlertid vil det i et slikt system trolig vaeligre vanskelig aring unngaring at mange arbeidstakere ligger naeligr mellomgrenshysen

Et tredje alternativ er aring gi arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid gradvis kompensashysjon for omfanget av ubekvem arbeidstid i form av en fast sats pr nattetime og soslashndagstime Stashytens omregningsnoslashkkel som blant annet brukes i politiet og fengselsvesenet er et eksempel paring en slik ordning I Statens ordning starter beregninshygen av ukentlig arbeidstid fra normalarbeidstiden paring 375 pr uke Deretter regnes hver nattetime som 1 time og 15 minutter og hver soslashndagstime som 1 time og 10 minutter Det er ikke dobbeltshytelling av natt og soslashndag slik at nattetimer paring soslashnshydager regnes som vanlige nattetimer og hver time teller som 1 time og 15 minutter Arbeidstakere som i dag har rett til 355 timer i uken men som ville faring en lengre arbeidstid ved gradvis kompenshysasjon blir vaeligrende paring 355 timer i uken

En ordning med gradvis kompensasjon har en rekke fordeler Det innebaeligrer at arbeidstiden reshyduseres i takt med omfanget av ubekvem arbeidsshytid slik at arbeidstakere med mer ubekvem arshybeidstid faringr kortere arbeidstid enn andre arbeidsshytakere I en gradvis ordning unngarings problemer knyttet til arbeidstakere som ligger naeligr en grense for reduksjon i arbeidstiden Dermed unngaringr en betydelige forskjeller i arbeidstid mellom ansatte med lignende omfang av ubekvem arbeidstid og en unngaringr oslashkonomisk motiverte tilpasninger fra arbeidsgivere ogeller arbeidstakere for aring komme paring oslashnsket side av grensen

En ordning med gradvis kompensasjon er i utshygangspunktet noe mer teknisk komplisert enn de to andre alternativene utvalget har vurdert Regushyleringen av gradvis kompensasjon kan ogsaring bli

noe mer komplisert fordi den introduserer noe nytt i lovgivning og praksis Det vil vaeligre behov for noen nye begreper og definisjoner Samtidig maring slike hensyn veies opp mot rettferdighetshensyn Utvalget har ikke funnet noen enklere modell som dekker hele arbeidsmarkedet og som samtidig garingr klar av innvendinger som reises mot dagens reguleringer og de to andre alternativene Utvalshyget mener ordningen vil foslashre til mindre friksjon og tilpasning i arbeidslivet enn det en trappeshytrinnsmodell vil gjoslashre baringde mellom bransjer virkshysomheter og innen samme arbeidsplass Staten har hatt sitt system med gradvis kompensasjon si-den minst 1968 og har gode erfaringer med systeshymet baringde naringr det gjelder at systemet oppfattes som rettferdig og naringr det gjelder den praktiske gjennomfoslashringen

Paring bakgrunn av dette mener utvalget at en ordning med gradvis kompensasjon er det beste alternativet Utvalget foreslaringr derfor at

Arbeidstakere med tredelte skift- og turnusordshy

ninger faringr en reduksjon i arbeidstiden i form av en

fast sats per nattetime og soslashndagstime regnet fra et

utgangspunkt paring 40 timer pr uke lovfestet375 tishy

mer pr uke tariffestet Hver nattetime definert som

perioden kl 2100 ndash 0600 (jf arbeidsmiljoslashloven sect

10-11 (1)) regnes som 1 time og 15 minutter og

hver soslashndagstime definert som perioden loslashrdag kl

1800 ndash 2200 foslashr neste virkedag (jf arbeidsmiljoslashloshy

ven sect 10-10 (1)) regnes som 1 time og 10 minutshy

ter Det er ikke dobbel telling av natt og soslashndag slik

at nattetimer paring soslashndager regnes som vanlige natteshy

timer Arbeidstakere som i dag har rett til 38355

timer i uken men som ville faring en lengre arbeidstid

ved gradvis kompensasjon blir vaeligrende paring 38355

timer i uken

Ved valg av satsene har utvalget lagt vekt paring at nattarbeid paring grunn av helserisikoen maring regnes som stoslashrre belastning enn soslashndagsarbeid Videre innebaeligrer satsene at arbeidstakere som garingr helshykontinuerlig skift ville faringtt omtrent samme ukentlishyge arbeidstid med denne beregningsmetoden som de faringr naring dvs 336 timer i uken Dermed vil satsene omfatte de ulemper som er knyttet til aring vaeligre del av en tredelt skift- og turnusordning Si-den nattarbeid er den mest belastende delen av en skift- og turnusordning er det ikke noslashdvendig med helgearbeid for aring omfattes av ordningen

Ordningen med gradvis kompensasjon inneshybaeligrer at det for arbeidstakere med tredelt skift elshyler turnus blir mer attraktivt aring arbeide om natten og om soslashndagen I realiteten innebaeligrer kompenshysasjonen at timeloslashnnen for nattarbeid oslashker med 25 prosent (regnet foslashr tillegg) og for soslashndagsarbeid

19 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

med 17 prosent (regnet foslashr tillegg) Ved at det blir oslashkonomisk mer attraktivt aring jobbe natt og soslashndashyger kan en haringpe at de arbeidstakerne som synes dette er minst belastende frivillig oslashnsker aring ta en stoslashrre del av belastningen I saring fall kan en oppnaring en bedre fordeling av den belastende arbeidstiden enn det en har i dag Som droslashftet i kapittel 5 meshyner utvalget at vanskene med aring skaffe bemanning til helgevaktene er en viktig aringrsak til det store omshyfanget av ufrivillig deltid i helse- og omsorgssektoshyren Dersom den oslashkte kompensasjonen foslashrer til at noen arbeidstakere velger aring jobbe hyppigere helshygevakter enn tidligere ville dette kunne bidra til aring redusere omfanget av ufrivillig deltid

Utvalget har ogsaring vurdert aring inkludere alle tishymene i nattevaktene ogsaring etter kl 0600 som natshytetimer I en nattevakt som varer til kl 0730 eller kl 0800 som er vanlig i helsesektoren er det klart at ogsaring tiden etter kl 0600 er belastende Flere studier viser imidlertid at timen fra kl 0600 til kl 0700 ogsaring er belastende som foslashrste time i en dagvakt fordi saring tidlig start paring arbeidsdagen innebaeligrer redusert nattesoslashvn Derfor er det gjershyne kl 0700 som er anbefalt tidspunkt for vaktskifshyte om morgenen Dersom en ga kompensasjon for resten av nattevakten ogsaring etter kl 0600 ville vaktskifte kl 0700 innebaeligre at natten ble en time lengre enn ved vaktskifte kl 0600 Vaktskifte kl 0700 ville dermed bli dyrere for arbeidsgiverne Etter utvalgets syn ville det vaeligre uheldig om arshybeidsgiver skulle tape oslashkonomisk paring aring legge vaktshyskiftene paring de tidspunkter som trolig er best fra et helsemessig perspektiv Utvalget viser ogsaring til arshybeidsmiljoslashloven sect 10-11 (1) hvor det er regulert at arbeid paring toskift som legges mellom kl 0600 og kl 0000 ikke regnes som natt Utvalget vil ut fra dette ikke foreslaring aring lovfeste at alle timene i natteshyvaktene regnes som nattetimer Om partene er enige om aring flytte natteperioden slik at den i stoslashrre grad sammenfaller med tidspunktene for natteshyvakten boslashr de imidlertid ha anledning til dette

Arbeidsmiljoslashlovens fastsettelse av natt som peshyrioden kl 2100 til kl 0600 er blitt kritisert for aring innebaeligre en favorisering av industrien framfor helsesektoren siden vaktskiftene i helsesektoren som nevnt over gjerne er kl 0730 eller kl 0800 Denne kritikken er imidlertid ikke treffende i detshyte tilfelle Ved at arbeidsmiljoslashloven regner natten fra kl 2100 blir ogsaring de siste timene av kveldsshyvaktene regnet som natt Siden bemanningen i helsesektoren gjennomgaringende er betydelig hoslashyeshyre om kvelden enn om natten innebaeligrer det at ansatte i tredelt turnus i helsesektoren faringr betydeshylig flere nattetimer ved arbeidsmiljoslashlovens definishy

sjon av natt enn om en skulle regnet natten som perioden kl 2200-0700 eller kl 2300-0800 dvs mer sammenfallende med nattevakten Utvalget foreslaringr som nevnt over at partene kan avtale aring flytte natteperioden slik at den sammenfaller med nattevaktene men de ansatte i helsesektoren vil ikke samlet vaeligre tjent med en slik avtale

Ordningen er laget for aring gi kompensasjon for ubekvem arbeidstid for arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid og ordningen boslashr forbeholshydes slike arbeidstakere En maring derfor stille krav som sikrer at arbeidstakerne har reell rotasjon i sin arbeidstid der en skifter mellom dag kveld og natt Spesielt har utvalget tenkt at ordningen ikke skal gjelde for rene nattestillinger Forskningen viser at skift- og turnusarbeid med mye nattarbeid kan vaeligre mer belastende enn rene nattestillinger Dette avspeiles i dagens regulering av arbeidstid der nattevakter har 38355 timers arbeidstid pr uke mens helkontinuerlig skiftarbeid og tilsvashyrende turnusarbeid har 36336 timer pr uke Reshyduksjonen i arbeidstid pr time natt er fastsatt for ogsaring aring ta hensyn til den rotasjon som en skift- og turnusordning innebaeligrer og det vil derfor kunne gi for stor kompensasjon for en ren nattestilling

Dersom arbeidstiden endres for arbeidstakere med skift- eller turnusarbeid vil det ogsaring kunne vaeligre naturlig aring se paring arbeidstiden for arbeidstakeshyre i rene nattestillinger Dette faller imidlertid utenfor det omraringdet som utvalget har fokusert paring som er skift- og turnusarbeid

Utvalget foreslaringr i traringd med droslashftingen ovenfor foslashlgende lovtekst

sect 10- 4 (4) skal lyde (4) For tredelt skift- og turnusarbeid reduseres

den alminnelige arbeidstiden ved at hver time arshy

beidet paring soslashn- og helgedag jf sect 10-10 (1) regnes lik

1 time og 10 minutter og hver time arbeidet om

natten jf sect 10-11 (1) regnes lik 1 time og 15 mishy

nutter Den alminnelige arbeidstid maring uansett ikke

overstige ni timer i loslashpet av 24 timer og 38 timer i

loslashpet av sju dager

Etterfoslashlgende bestemmelser i sect 10-4 endres i traringd med dette En fullstendig sect 10-4 med enkelte generelle kommentarer omtales under punkt 76

Kapittel 8 Konsekvenser av utvalgets forslag

Kapittel 8 presenterer anslag for hvor mange arshybeidstakere som vil omfattes av arbeidstakerorgashynisasjonenes forslag og av utvalgets forslag Anshyslagene er basert paring innspill fra partene statistikk fra SSB informasjon som utvalget har innhentet gjennom Feltundersoslashkelsen beregninger basert

ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-0985-4

07 Gruppen AS Oslo

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Skiftturnusutvalget 2007-2008 ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 16 november 2007 Utvalget legger med dette fram sin innstilling Innstillinshygen er enstemmig

Oslo 3 oktober 2008

Steinar Holden leder

Bente Abrahamsen Jan Erik Askildsen Anne Marie Berg

Hilde Rolandsen Toril Solbu Torgeir Aarvaag Stokke

Torkel Sandegren

Tormod Belgum

Anita Hegg

Jorun Hjertoslash

Morten Petter Johansen

Gerd Vandeskog

4 NOU 2002

Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner

Innhold

1 Innledning 9 11 Oppnevning og sammensetning 9 12 Mandat 9 13 Utvalgets arbeid 11 14 Sammendrag 11

2 Bakgrunn og gjeldende rett 21 21 Innledning 21 22 Bakgrunn og historikk 21 221 Lovregulering fram til

arbeidsmiljoslashloven 2005 21 222 Arbeidet fram mot arbeidsmiljoslashlov

av 17 juni 2005 nr 62 25 23 Generelt om arbeidstid 27 231 Arbeidsmiljoslashloven 27 232 Arbeidstidsdirektivet 28 233 Tariffavtaler 28 24 Gjeldende rett ndash alminnelig

arbeidstid etter arbeidsmiljoslashloven sect 10-4 29

241 Innledning 29 242 Lengden av den alminnelige

arbeidstiden 29 243 Arbeidsmiljoslashlovens bestemmelser

om skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid 30

244 Sammenlignbart turnusarbeid 31 25 Tariffregulert arbeidstid for skift

og turnus 33 26 Kompensasjon for ubekvem

arbeidstid gjennom redusert arbeidstid og loslashnn 35

27 Nordisk rett 36 28 Om lov om likestilling mellom

kjoslashnnene (likestillingsloven) og sposlashrsmaringlet om arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere 38

281 Plikt til aring arbeide for likestilling 38 282 Indirekte og direkte

forskjellsbehandling 38

3 Oversikt over omfang og

fordeling av sysselsatte etter

arbeidstidsordninger 40 31 Innledning 40 32 Omfanget av skift- og

turnusordninger basert paring Arbeidskraftundersoslashkelsen og Levekaringrsundersoslashkelsen 40

321 Datakilder og begrepsdefinisjoner 40

322 Sysselsatte etter arbeidstidsordninger 41

33 Arbeidstid og arbeidstidsordninger 46 331 Hvor mye oslashnsker de deltidsansatte

aring arbeide 46 332 Hvor mye arbeider skift- og

turnusarbeidere 46 34 Feltundersoslashkelsen47 35 Partenes innspill 49 351 Spekter 49 352 Naeligringslivets Hovedorganisasjon

(NHO) 50 353 KS ndash Kommunesektorens

interesse- og arbeidsgivershyorganisasjon51

354 HSH 51 355 UnioNorsk Sykepleierforbund

(NSF)51 356 Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund (YS)52 357 Landsorganisasjonen i Norge (LO)52 358 Staten53 36 Oppsummering53

4 Skift og turnus ndash arbeidsmiljoslash

helse og sosialevelferdsforhold 54 41 Innledning54 42 Skiftturnus og arbeidsmiljoslash54 421 Fysiske og ergonomiske forhold

ved arbeidsmiljoslash 54 422 Tilknytning til arbeidsplassen

og utviklingsmuligheter 56 423 Psykososialt arbeidsmiljoslash 57 424 Oppsummering60 43 Skiftturnus og helse 61 431 Innledning61 432 Psykisk helse 62 433 Mage- og tarmplager62 434 Hjerte- og karsykdom 63 435 Svangerskap og foslashdsel 64 436 Kreft 64 437 Ulykker65 438 Hvorfor er det saring vanskelig

aring vurdere effekten av skift- og turnusarbeid paring helse65

439 Oppsummering 66 44 Skiftturnus og sykefravaeligr66 441 Bakgrunn om sykefravaeligr generelt 66 442 Selvrapportert sykefravaeligr

og skift- turnusarbeid67

45 Skift- og turnusarbeid og sosiale konsekvenser 69

451 Forholdet mellom arbeid og familie 69 452 Ekteskap og barn 70 453 Fritid 70 454 Oppsummering 71 46 Innspill fra partene 71 47 Oppsummering 72

5 Deltidsarbeid og turnus 73 51 Innledning 73 52 Omfanget av deltid 74 521 Deltid i et kjoslashnnsdelt

arbeidsmarked 74 522 Deltid i skift og turnus 75 523 Innspill fra partene 76 524 Utbredelsen av deltid i Europa 76 53 Omfanget av ufrivillig deltid 77 531 Innspill fra partene i arbeidslivet 78 532 Noen tall fra kartlegginger

i enkeltvirksomheter 78 533 Norden 79 534 Oppsummering 79 535 Avtalt arbeidstid og faktisk

arbeidstid 79 536 Varighet av undersysselsetting 80 54 Hvorfor deltid 80 541 Tilbud og ettersposlashrsel etter deltid 80 542 Deltid i et kjoslashnnsdelt

arbeidsmarked 81 543 Preferanser og oslashnsker om deltid 81 544 Arbeidstid og arbeidstidsoslashnsker

blant nyutdannede sykepleiere 82 55 Hvordan skift- og turnusarbeid

paringvirker deltid 84 551 Innledning 84 552 Er skift- og turnusarbeid

spesielt egnet for deltid 84 553 Belastende arbeidstidsordninger

og belastende arbeidsmiljoslash 84 554 Deltid helgefrekvens og fordeling

av ulempevakter 85 555 Andre forhold ved skift og turnus

som paringvirker omfanget av deltid 86 556 Innspill fra partene om skift- og

turnusarbeid og deltid 87 557 Oppsummering 88 56 Tiltak og erfaringer med

aring redusere omfanget av deltid 88 561 Noen forsoslashk paring arbeidstidsordninger

der maringlet er aring redusere uoslashnsket deltid 88

57 Utvalgets vurderinger og konklusjoner 91

6

61 611 612

613

614 615 62 63

64 65

7

71 72

721 722 723 73

731

732

74 741 742

743

744 75

751

752

753 76

8

81

811 812

813

Fortrinnsrett for deltidsansatte 94 Gjeldende rett 94 Innledning94 Betingelsene for fortrinnsrett for deltidsansatte 95 Prioritert mellom fortrinnsberettigede 95 Tvist om fortrinnsrett95 Tvisteloslashsningsnemndas praksis95 Nordisk rett96 Partenes erfaringer med arbeidsmiljoslashloven sect 14-3 97 Feltundersoslashkelse99 Utvalgets vurderinger og konklusjoner102

Skiftturnus ndash utvalgets

vurderinger og forslag103 Innledning103 Effekten av de presiseringene som ble gitt i Otprp nr 49 (2004-2005)103 Innledning103 Organisasjonenes vurderinger 103 Utvalgets vurderinger 104 Utvalgets utgangspunkt og forutsetninger104 Er det behov for endringer i dagens regulering104 Hva skal telles med i vurderingen av ulempe 106 Noen alternative loslashsninger 107 Innledning107 Trappetrinnsmodell med to grenser (som i dag)107 Trappetrinnsmodell med tre grenser 109 Gradvis kompensasjon109 Utvalgets vurderinger og konklusjoner114 Trappetrinnsmodell med to grenser 115 Trappetrinnsmodell med tre grenser innfoslashre mellomnivaring 115 Gradvis kompensasjon 115 Forslag til lovtekst117

Konsekvenser av utvalgets

forslag 119 Hvilke grupper vil bli omfattet av forslagene 119 Innledning119 Arbeidstakerorganisasjonenes forslag 119 Utvalgets forslag 120

814 Skift og turnus i Levekaringrsundersoslashkelsen 121

815 Utvalgets vurdering 121 816 Oppsummering 123 82 Generelt om kostnader ved

redusert arbeidstid og utviklingen i arbeidsmarkedet 125

821 Konsekvenser av redusert arbeidstid 125

822 Utviklingen i arbeidsmarkedet 126 83 Utvalgets forslag ndash kostnader

og arbeidskraftbehov 129

831 Utvalgets egne beregninger130 832 Beregninger paring basert paring

MODAG modellen 132 84 Skiftturnus og deltid 137 85 Konsekvenser for arbeidsmiljoslash

og likestilling 138 86 Oppsummering138

Utrykte vedlegg 140

Referanseliste 141

9 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

Kapittel 1

Innledning

11 Oppnevning og sammensetning

Ved kongelig resolusjon 16 november 2007 ble et utvalg (Skiftturnusutvalget 20072008) oppnevnt for aring utrede sposlashrsmaringlet om likestilling av arbeidsshytiden for arbeidstakere som arbeider skift og turshynus samt kartlegge sammenhengen mellom delshytidsmaringbroslashksstillinger ufrivillig deltid organiseshyringen av arbeidstiden og likestilling av arbeidsshytiden for skift og turnus

Utvalget fikk foslashlgende sammensetning ndash Steinar Holden professor i oslashkonomi ved Unishy

versitetet i Oslo leder ndash Bente Abrahamsen sosiolog og seniorforsker

ved Hoslashgskolen i Oslo ndash Jan Erik Askildsen professor i oslashkonomi ved

Universitetet i Bergen ndash Anne Marie Berg sosiolog og professor ved

Hoslashgskolen i Lillehammer ndash Hilde Rolandsen siviloslashkonom og verksdirekshy

toslashr ved Elkem Salten ndash Toril Solbu sykepleier og leder ved Arbeidsgishy

verseksjonen ved Nordlandssykehuset ndash Torgeir Aarvaag Stokke sosiolog og forsshy

kningsleder ved Fafo

12 Mandat

I omtalen av mandatet for utvalget heter det laquoI de senere aringr har det baringde ut fra et likestilshylings- arbeidsmiljoslash- og sysselsettingsperspekshytiv vaeligrt rettet oppmerksomhet mot visse sider av arbeidsorganiseringen saeligrlig innenfor helshyse- og omsorgssektoren

Bruken av deltid og sposlashrsmaringlet om likestilshyling av skift- og turnusarbeid har vaeligrt gjenshystand for ulike utredninger Paring den ene siden er det fokusert paring helse- og omsorgssektorens utshystrakte bruk av deltidsarbeid og laquosmaringbroslashkstilshylingerraquo For mange som har redusert stillingsshybroslashk er det en oslashnsket tilpasning og gode mushyligheter for aring arbeide deltid bidrar til aring oslashke deltakelsen i arbeidslivet Arbeidstakersiden

har imidlertid paringpekt at bruken av deltid baringde er et inntektssikringsproblem for den enkelte og et ressursproblem for samfunnet ved at mange deltidsansatte er laquoundersysselsattraquo og at en betydelig arbeidskraftreserve derved ikke benyttes Fra arbeidsgiverhold har det vaeligrt hevdet at bruk av deltid ofte med lave stilshylingsbroslashker har vaeligrt noslashdvendig for aring faring turnushyser til aring laquogaring oppraquo

Paring den andre siden har det vaeligrt hevdet at mange ikke orker aring arbeide fulltid fordi arbeishydet eller arbeidstidsordningene som praktiseshyres er for belastende Et saeligrlig sposlashrsmaringl i den-ne sammenheng har vaeligrt i hvilken grad turshynusarbeid i helsesektoren skal gi samme rett til forkortet arbeidstid som helkontinuerlig skiftarbeid i industrien Blant annet har Norsk Sykepleierforbund i mange aringr hevdet at arshybeidsmiljoslashlovens regler paring dette punkt innebaeligshyrer en urettferdig forskjellsbehandling av kvinshyner fordi det stort sett er kvinner som arbeider i helsevesenet og menn i tradisjonelt industrishyarbeid Selv om fokuset i saken tradisjonelt har vaeligrt paring helsesektoren vil imidlertid eventuelshyle endringer i regelverket knyttet til turnusarshybeid ogsaring ha virkninger i andre sektorer

Sposlashrsmaringlet om aring likestille turnusarbeid med skiftarbeid ble senest vurdert av Arbeidsshylivslovutvalget i NOU 2004 5 og i den paringfoslashlgenshyde Otprp nr 49 (2004-2005) om ny arbeidsmilshyjoslashlov I Arbeidslivslovutvalget var det dissens om sposlashrsmaringlet og utvalgsflertallet gikk ikke inn for aring endre loven I lovproposisjonen fremshyholdt departementet at det ikke er riktig aring hevshyde at arbeidsmiljoslashloven forskjellsbehandler da loven faktisk likestiller turnusarbeid med skiftshyarbeid forutsatt at turnusarbeidet er laquosamshymenlignbartraquo Det er i denne sammenheng beshylastningen ved selve arbeidstidsordningen som er relevant ikke hvor tungt arbeidet i seg selv er Det ble i proposisjonen vist til at turnusshyordninger har varierende grad av laquoulempevakshyterraquo (ettermiddags- natt- og helgevakter) men dersom turnusordningen faktisk er like belasshytende som skiftordningene sikrer loven samshyme arbeidstid for turnusarbeidere som for skiftarbeidere

10 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Departementet foreslo paring denne bakgrunn ingen lovendringer men det ble i proposisjoshynen presisert og forsterket at ogsaring andre faktoshyrer enn antallet timer kvelds- natt- og soslashndagsshyarbeid skal telle med naringr det vurderes om en turnusordning er like belastende som en skiftshyordning Blant annet ble det pekt paring hvor hypshypige skiftene er og at timer som formelt ikke er nattarbeid etter arbeidsmiljoslashloven men som er del av nattskiftet ogsaring skal regnes med

Da Kommunalkomiteen behandlet Otprp nr 49 bemerket flertallet at det kunne vaeligre grunn til aring garing igjennom hva som skal betegnes som like belastende og at partene burde sette seg ned for aring finne en loslashsning og en omforent deshyfinisjon Flertallet ba regjeringen ta initiativ til et slikt arbeid Paring denne bakgrunn ble det hoslashsten 2005 opprettet en arbeidsgruppe med represenshytanter fra partene i arbeidslivet ledet av Hoslashyesshyterettsdommer Ingse Stabel Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid hoslashsten 2006 uten aring ha lykkes med aring komme frem til en omforent loslashsning

I NOU 2004 29 foretok Deltidsutvalget en gjennomgang av ulike problemstillinger knytshytet til omfanget av deltid Utvalget anbefalte forshysoslashk som setter fokus paring alternative former for arbeidstidsplanlegging bemanning og kompeshytansesammensetning som kan bidra til aring redushysere ufrivillig deltid og hvilken betydning detshyte har for arbeidsmiljoslashet tjenestekvalitet og efshyfektiv jobbutfoslashrelse Utvalget lyktes imidlertid ikke i aring komme frem til enighet om konkrete forslag til tiltak for aring redusere ufrivillig deltid I den nye arbeidsmiljoslashloven ble det imidlertid etter forslag fra et mindretall i Arbeidslivslovutshyvalget lovfestet en fortrinnsrett for deltidsanshysatte til aring utvide sin stillingsandel fremfor at det foretas nyansettelser i virksomheten

Skiftturnusproblematikken har ikke vaeligrt utredet i sammenheng med bruken og omfanshyget av deltid Dette til tross for at omfanget av deltid har vist seg aring vaeligre utbredt innenfor helshyse- og omsorgssektoren i tilknytning til bruk av turnusordninger Regjeringen mener det er beshyhov for aring se disse ulike forhold i en stoslashrre samshymenheng for paring denne maringten aring sikre at mynshydighetenes rammebetingelser er mest mulig hensiktsmessige og for aring finne frem til praktisshyke loslashsninger knyttet til arbeidstidsorganiserinshygen innenfor bransjer der deltid er utbredt i kombinasjon med turnus

Tidligere har disse enkeltsposlashrsmaringlene vaeligrt droslashftet og forsoslashkt loslashst i partssammensatte utvalg uten at dette har foslashrt fram Regjeringen mener paring denne bakgrunn at det boslashr opprettes et ekspertutvalg som settes sammen av forskeshyre og personer med konkret erfaring fra arshybeidstidsorganisering Partenes interesser

skal ivaretas gjennom at de store organisasjoshynene inviteres til aring delta i en referansegruppe som skal foslashlge arbeidetraquo

Utvalget fikk foslashlgende mandat

laquoUtvalget skal kartlegge og gi en beskrivelse av omfanget og praktisering av turnusarbeid i ulike naeligringer herunder hvilke arbeidstidsshyordninger som nyttes samt kartlegge samshymenhengen mellom deltidsmaringbroslashksstillinshygeruoslashnsket deltid og skiftturnusordninger

Utvalget skal se saeligrlig paring hvorvidt skift- og turnusordningene begrunner bruk av deltid Utvalget skal undersoslashke hvorvidt de ansatte arshybeider deltid fordi disse arbeidstidsordningene er belastende og i saring fall vurdere hvilke endrinshyger i arbeidstidsorganiseringen som er noslashdshyvendige for aring faring flere til aring oslashke sin stillingsandel

Utvalget skal videre undersoslashke om skift- og turnusordningene kan planleggesorganiseshyres paring en annen maringte som reduserer bruken av uoslashnsket deltid Utvalget skal ogsaring se paring om det er spesielle forhold som gjoslashr det noslashdvendig elshyler loslashnnsomt for arbeidsgivere aring ansette turshynusarbeidere i deltidsstillinger framfor heltidsshystillinger

Utvalget skal ogsaring vurdere hvilken betydshyning arbeidstidsorganiseringen har i forhold til arbeidsmiljoslashet

Med utgangspunkt i ovennevnte kartlegshyging skal utvalget vurdere hvorvidt dagens reshygulering av skiftturnusarbeid i arbeidsmiljoslashloshyven sect 10-4 er hensiktsmessig Utvalget skal i denne sammenheng vurdere effekten av de presiseringer som ble gitt i Otprp nr 49 (2004shy2005) og som aringpnet opp for at ogsaring andre faktoshyrer enn antallet timer kvelds- natt- og soslashndagsshyarbeid kunne vaeligre relevante ved vurderingen av om en turnusordning er sammenlignbar med en skiftordning Disse faktorene er bl a hyppigheten av skifte mellom ulike vaktordninshyger og antallet ulempevakter i tillegg til antall natt- og soslashndagstimer

Departementet vil til utvalgets bruk soslashrge for en kartlegging og oppsummering av erfashyringen med fortrinnsrettbestemmelsen for delshytidsansatte i arbeidsmiljoslashloven sect 14-3 En slik oppsummering vil foreligge tidlig i 2008

Utvalget skal foreslaring lovendringer eller anshydre tiltak som vurderes aring vaeligre hensiktsmessishyge i lys av den kunnskap og de erfaringer utvalshyget gjoslashr Konsekvensene av de tiltak som foreshyslarings skal utredes blant annet naringr det gjelder arbeidsmiljoslash likestilling og arbeidskraftsbeshyhov og mulige ringvirkninger til andre sektoshyrer Baringde budsjettmessige- og samfunnsoslashkonoshymiske konsekvenser skal vurderes for alle beshyroslashrte sektorer

11 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

Ekspertutvalget forutsettes aring kjoslashpe utredshyninger forskning i den grad de selv ikke har kompetanse eller mulighet til aring foreta den noslashdshyvendige innhenting av kunnskap

Utvalget skal avlevere sin utredning innen 1 oktober 2008raquo

13 Utvalgets arbeid

Utvalget har hatt 10 moslashter hvorav de fleste over to dager

Utvalget har gjennomfoslashrt enkelte eksterne prosjekter og utredninger Rapportene ligger som utrykte vedlegg og gjoslashres tilgjengelig paring Arbeidsshyog inkluderingsdepartementets nettside De utshytrykte vedleggene er i denne utredningen betegshynet som vedlegg 1 til 4

Statistisk sentralbyraring har gjennomfoslashrt to proshysjekter for utvalget I det ene gjennomfoslashrt av Elishysabeth Roslashnning og Tonje Koslashber ble data fra Leveshykaringrsundersoslashkelsen og Arbeidskraftundersoslashkelshysen benyttet til aring belyse problemstillingene utvalshyget skal vurdere (Vedlegg 1) I det andre gjenshynomfoslashrt av Roger Bjoslashrnstad og Inger Holm ble MODAGmodellen benyttet for aring beregne konseshykvenser av noen alternative forslag der forskjellishyge antall arbeidstakere faringr redusert ukentlig arshybeidstid som foslashlge av forslagene (Vedlegg 4)

Rokkansenteret ved forsker dr polit Rune Ershyvik gjennomfoslashrte prosjektet laquoOppdrag for utvalg som utreder sposlashrsmaringlet om likestilling og arshybeidstiden for arbeidstakere som arbeider skift og turnusraquo Maringlet med prosjektet var aring kartlegge bruk omfang og konsekvenser av skift- og turshynusordninger i en del utvalgte bedrifter gjennom telefoniske og elektroniske henvendelser til pershysonalleder ogeller annen relevant leder i de utshyvalgte bedrifter (Feltundersoslashkelsen Vedlegg 2)

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Nina Amshyble har gjennomfoslashrt en kunnskapsoppsummering av tilgjengelige forsoslashk og erfaringer med arbeidsshytidsordningerarbeidsorganisering som reduserer bruken av uoslashnsket deltid i turnus (Vedlegg 3)

Tore Tynes og Tom Sterud ved Nasjonal overshyvaringking av arbeidsmiljoslash og helse ved Statens Arshybeidsmiljoslashinstitutt har bidratt med innspill og tekst til punkt 43 om skiftturnus og helse og punkt 44 om skiftturnus og sykefravaeligr

Utvalget har hatt en referansegruppe bestaringenshyde av representanter fra partene i arbeidslivet som har bistaringtt med kommentarer og innspill etshyter behov Referansegruppen har hatt foslashlgende medlemmer

ndash Mette Persson HSH ndash Bente Stenberg-Nilsen KS ndash Nina Sverdrup Svendsen Akademikerne ndash Trine Lise Sundnes LO ndash Olav Magnussen NHO ndash Torhild S Johannessen YS ndash Delta (tidl KFO) ndash Kirsten Nesgaringrd Unio ndash Jon Olav Bjergene Unio ndash Sverre Harvei Spekter ndash Anne Turid Wikdahl Spekter ndash Baringrd Westbye Staten som arbeidsgiver (Forshy

nyings- og administrasjonsdepartementet)

Utvalget har bedt om og mottatt en rekke skriftlishyge henvendelse fra ulike organisasjoner Dette gjelder spesielt organisasjonene representert i reshyferansegruppen Disse er i enkelte tilfeller beshyhandlet separat og ellers tatt med som bakshygrunnsmateriale for utvalgets innstilling

Utvalgets sekretariat har i hovedsak vaeligrt lagt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet med Torkel Sandgren som sekretariatleder Elisabeth Hymne (frem til 1 mai 2008) Anita Hegg (fra 1 mai 2008) og Tormod Belgum I tillegg har sekreshytariatet bestaringtt av Gerd Vandeskog Helse- og omshysorgsdepartementet Jorun Hjertoslash Barne- og likeshystillingsdepartementet og Morten Petter Johanshysen Finansdepartementet

14 Sammendrag

Kapittel 2 Bakgrunn og gjeldende rett

Kapittel 2 gir en oversikt over bakgrunn og gjelshydende rett for de relevante bestemmelsene i arshybeidsmiljoslashloven Det redegjoslashres for forholdet melshylom arbeidsmiljoslashloven arbeidstidsdirektivet og tashyriffavtaler Videre beskriver kapitlet reguleringen av skift- og turnusarbeid i enkelte tariffavtaler Det er ogsaring en omtale av tariffavtalenes kompenshysasjon for ubekvem arbeidstid samt en kort overshysikt over regelverket for skift- og turnusarbeid i de nordiske land

Sposlashrsmaringlet om arbeidstiden for skift- og turshynusarbeid og likestilling av arbeidstiden for arshybeidstakere som garingr i turnus med helkontinuerlig skiftarbeid har vaeligrt diskutert i lang tid Paring beshygynnelsen av 1990-tallet startet et arbeid med full revisjon av arbeidsmiljoslashloven Sposlashrsmaringlet om like-stilling av arbeidstiden for arbeidstakere som garingr i turnus med helkontinuerlig skiftarbeid ble blant annet tatt opp i Stortinget flere ganger Det ble hevdet at arbeidsmiljoslashlovens bestemmelser knytshy

12 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

tet til skift- og turnusarbeid innebar en urettferdig forskjellsbehandling av kvinner fordi det stort sett er kvinner som arbeider i helsevesenet og menn tradisjonelt i industriarbeid I 1996 uttalte Likestillingsombudet at reguleringen laquoinnebaeligrer en indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn hellip og derfor ansees aring vaeligre i strid med likeshystillingslovenraquo

Sposlashrsmaringlet ble senest vurdert av Arbeidslivsshylovutvalget (NOU 20045) og i den paringfoslashlgende Otprp nr 49 (2004-2005) om ny arbeidsmiljoslashlov I Arbeidslivslovutvalget var det dissens om sposlashrsshymaringlet og flertallet gikk ikke inn for aring endre loven I lovproposisjonen fremholdt departementet at det ikke er riktig aring hevde at arbeidsmiljoslashloven forshyskjellsbehandler da loven faktisk likestiller turshynusarbeid med skiftarbeid forutsatt at turnusarshybeidet er laquosammenlignbartraquo Det er i denne samshymenheng belastningen ved selve arbeidstidsordshyningen som er relevant ikke hvor tungt arbeidet i seg selv er Departementet foreslo paring denne bakshygrunn ingen lovendringer

Da Kommunalkomiteen behandlet Ot prp nr 49 (2004-2005) ba flertallet regjeringen ta initiativ til et arbeid slik at partene kunne finne en loslashsning og omforent definisjon av hva som skal betegnes som like belastende Paring denne bakgrunn ble det hoslashsten 2005 opprettet en arbeidsgruppe med reshypresentanter fra partene i arbeidslivet ledet av Hoslashyesterettsdommer Ingse Stabel Arbeidsgrupshypen avsluttet sitt arbeid hoslashsten 2006 uten aring ha lykshykes med aring komme frem til en omforent loslashsning

Arbeidstakerorganisasjonene med UnioNorsk Sykepleierforbund i spissen krevde deretter at regjeringen skulle fremme forslag til lovendring Arbeidstakerorganisasjonene fremmet en alternashytiv forstaringelse eller definisjon for hva som skal til for at en turnusordning skal gi rett til redusert arshybeidstid tilsvarende helkontinuerlig skift Forslashyget lyder som foslashlger

laquo3-delt turnus som vil gi rett til 336 tuke er arbeid hvor vaktene skifter mellom dag kveld og natt og innebaeligrer arbeid minst hver 3 soslashnshydag Summen av kveld natt og soslashndag skal utshygjoslashre minst 13 av antall vakterraquo

Organisasjonene har utarbeidet en forklaring paring hva forslaget innebaeligrer

laquoDette er en arbeidstidsordning hvor driften produksjonen garingr sammenhengende doslashgnet rundt hele uken uten avbrudd De helsemesshysige arbeidsbelastningene ved at arbeidstakershyne maring skifte doslashgnrytme og ofte har kort daglig arbeidsfri gjoslashr at ordningen er sammenlignbar

med helkontinuerlig skiftarbeid Turnusordshyningen er tredelt Med det menes det at ordninshygen for den enkelte inneholder baringde dag- etshytermiddagkvelds- og nattevakter Arbeidstashykeren jobber paring soslashndager minimum 3 hver soslashndag

Ettermiddags-kveldsvakter innebaeligrer arshybeidstid etter kl 1700 hvorav minst halvparshyten av ettermiddags-kveldsvaktens lengde maring ligge etter kl1700 Nattevaktenes arbeidstid maring som et minimum inneholde tiden fra kl 2400 til 0600raquo

Som svar paring dette oppnevnte regjeringen i statsshyraringd 16 november 2007 Skiftturnusutvalget

Arbeidsmiljoslashloven sect 10-4 regulerer lengden paring den alminnelige arbeidstiden Den alminnelige arshybeidstiden for arbeid paring vanlig dagtid skal i utshygangspunktet ikke overstige 9 timer i loslashpet av 24 timer og 40 timer i loslashpet av sju dager Den ukentlishyge arbeidstiden for doslashgnkontinuerlig- og helkontishynuerlig skiftarbeid er paring henholdsvis 38 timer og 36 timer i loslashpet av sju dager Loven fastsetter at ogsaring sammenlignbart turnusarbeid skal ha samshyme ukentlig arbeidstid som henholdsvis doslashgnkonshytinuerlig- og helkontinuerlig skiftarbeid

Ved avgjoslashrelsen av om en turnusordning er sammenlignbar skal det avgjoslashrende vaeligre om turshynusen etter en helhetsvurdering paringfoslashrer arbeidsshytakerne de samme eller tilnaeligrmet de samme ulemper som doslashgnkontinuerlig- eller helkontinushyerlig skiftarbeid

I foslashlge Otprp nr 41 (1975-1976) vil en turnusshyordning anses som sammenlignbar med doslashgnkonshytinuerlig skiftarbeid naringr arbeidet drives mer enn fem timer hver natt selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge under det som er tilfellet om virksomheten ble drevet doslashgnet rundt I tillegg til det tidsmessige omfanget av nattarbeidet er det i praksis ogsaring blitt lagt vekt paring organiseringen av den konkrete skiftshyordningen slik som hyppige endringer i skift (fra morgen- til ettermiddags- til nattskift) mv

Ved avgjoslashrelsen av om en turnusordning er sammenlignbar med helkontinuerlig skiftarbeid har det tradisjonelt blitt lagt avgjoslashrende vekt paring om turnusordningen innebaeligrer like mye ubeshykvem arbeidstid (natt- og soslashndagsarbeid) som en helkontinuerlig skiftordning Arbeidstilsynet har i sin praksis lagt til grunn at det i utgangspunktet (andre momenter kommer ogsaring inn i vurderinshygen) kreves 539 timer nattarbeid og 231 timer soslashndagsarbeid pr aringr for aring regne tredelt turnus som sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarshybeid Timegrensene er hentet fra arbeidstidsbilashy

13 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

get til LO og NHOs overenskomster (1986) I Otprp nr 49 (2004-2005) gir departementet anshyvisning paring at det konkrete antall ulempetimer ikke alene er avgjoslashrende for vurderingen av hva som er sammenlignbart Ogsaring hyppigheten av skift mellom ulike vakter og antall ulempevakter som inngaringr i en turnus uavhengig av hvor mange timer disse utgjoslashr skal vaeligre momenter i vurderingen Departementet har i tillegg paringpekt at det skal tas hensyn til at turnusordninger ofte har andre rytshymer enn skiftordninger slik at hele nattevakten skal regnes med selv om deler av den ikke faller innenfor lovens definisjon av nattarbeid

Mange av arbeidsmiljoslashlovens bestemmelser saeligrlig arbeidstidsreglene kan fravikes ved tariffshyavtaler paring forskjellige nivaringer Den ukentlige arshybeidstiden for doslashgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er fastsatt til 355 tishymer ved tariffavtale mens helkontinuerlig skiftarshybeid og sammenlignbart turnusarbeid har 336 tishymer ved tariffavtale I statlig sektor er arbeidstidsshyreduksjonen for skift- og turnusarbeid gjennomshyfoslashrt paring en saeligregen maringte ved at en time nattarbeid teller en time og 15 minutter mens en time helshygearbeid teller en time og 10 minutter

Kapittel 3 Omfang av skift- og turnusarbeid i arbeidslivet

Kapittel 3 gir en oversikt over omfang og fordeling av sysselsatte etter arbeidstidsordninger med vekt paring skift- og turnusarbeid Kapitlet bygger paring SSBs rapport basert paring Arbeidskraftundersoslashkelsen (AKU) og Levekaringrsundersoslashkelsen (LKU) som er utarbeidet for utvalget Her presenteres omfanget av skift- og turnusordninger i arbeidslivet samt forshydelingen av deltid og heltid blant skift- og turnusarshybeidere og omfanget av uoslashnsket deltid Noen reshysultater fra Rokkansenterets undersoslashkelse blant utshyvalgte bedrifter om bruk omfang og konsekvenser av skift- og turnusordninger blir ogsaring omtalt Vide-re oppsummeres partenes anslag paring hvor mange som vil bli beroslashrt av en eventuell reduksjon i arshybeidstiden for tredelt turnusarbeid ned til nivaringet for helkontinuerlig skiftarbeid

Ifoslashlge AKU arbeider om lag 13 av alle ansatte utenom ordinaeligr arbeidstid i sin hovedjobb Messhyteparten av disse vel 20 prosent av alle ansatte toshytalt sett jobber skift- og turnusordninger Ifoslashlge LKU arbeider om lag 10 prosent av alle ansatte turnus og 8 prosent arbeider skift Turnusarbeid er mest vanlig blant kvinner og i 2006 var om lag frac34 av alle med turnusarbeid kvinner Derimot var om lag 70 prosent av alle skiftarbeidere menn

Omfanget av skift- og turnusarbeid er ujevnt fordelt paring de ulike naeligringene Helse- og sosialtjeshynesteyting er den naeligringen med hoslashyest andel turshynusarbeid mens industri transport og kommunishykasjon og hotell og restaurant har forholdsvis hoslashy andel som arbeider skift Baringde blant skift- og turshynusarbeidere er det mest vanlig med todelte ordshyninger dvs med arbeid dag og kveld Sykepleieshyre omsorgsarbeidere hjelpepleiere og prosessoshyperatoslashrer er de yrkesgruppene med stoslashrst omfang av skift- og turnusarbeid

Kapittel 4 Skift og turnus ndash arbeidsmiljoslash helse og sosialevelferdsforhold

Kapittel 4 gir en beskrivelse av sammenhengen mellom skift- og turnusarbeid og arbeidsmiljoslash helse- sosial- og velferdsforhold Med utgangsshypunkt i SSBs Levekaringrsundersoslashkelse redegjoslashres for utvalgte arbeidsmiljoslashfaktorer for skift- og turshynusarbeidere Sammenhengen mellom skift- og turnusarbeid og helse beskrives basert paring en tekst fra Stami Kapitlet omtaler omfanget av sykeshyfravaeligr hos skift- og turnusarbeidere samt sosiale konsekvenser av skift- og turnusarbeid Partene i arbeidslivets vurderinger av forholdet mellom skiftturnus og helse arbeidsmiljoslash og velferd blir oppsummert

I foslashlge LKU kommer skiftarbeidere i industrishyen daringrligere ut paring de fysiske og ergonomiske arshybeidsmiljoslashfaktorene enn andre ansatte i industrishyen De er jevnt over utsatt for flere arbeidsmiljoslashshyproblemer enn ansatte med andre arbeidstidsordshyninger innen samme naeligring Ogsaring ansatte som jobber turnus i helse- og sosialsektoren har paring noen omraringder daringrligere fysiske og ergonomiske arbeidsmiljoslashforhold enn andre ansatte i helse- og sosialsektoren Ansatte med turnusarbeid moslashter oftere hoslashye jobbkrav og mindre grad av kontroll enn andre ansatte Dette gjelder ogsaring dersom vi sammenligner turnusansatte og andre ansatte innen helse- og sosialsektoren Flere skift- og turshynusarbeidere enn andre ansatte opplever daringrlige forhold mellom ansatte og ledelse og mellom anshysatte Spesielt de kvinnelige ansatte i turnus er i mye stoslashrre grad enn andre ansatte utsatt for vold eller trusler om vold

Litteraturgjennomgangen underbygger paringshystandene om at skift- og turnusarbeid mest sannshysynlig utgjoslashr en helserisiko Det er nattarbeid saeligrlig nattarbeid som inngaringr i en roterende skiftshyordning som utgjoslashr den stoslashrste helserisikoen og den negative effekten synes aring oslashke over tid Med bakgrunn i at publiserte studier i liten grad har

14 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

analysert helseutfall av ulike skift- og turnusordshyninger er det vanskelig aring vurdere graden av helshyseeffekter i hel- og doslashgnkontinuerlig skiftarbeid opp mot graden av helseeffekter i turnusarbeid

Den mest utbredte negative konsekvens av skift- og turnusarbeid er forstyrrelser i doslashgnrytshymen og forstyrret soslashvn Dette kan igjen foslashre til mer alvorlige konsekvenser som ulykker og sykeshylighet Det kan vaeligre en direkte men moderat sammenheng mellom skiftarbeid og hjertekarshysykdom Det er ogsaring en viss stoslashtte for at kvinner som jobber regelmessig natt har forhoslashyet risiko for senabort redusert fruktbarhet og lav foslashdselsshyvekt Flere studier har dokumentert en sannsynshylig oslashkt risiko for brystkreft blant kvinner som har vaeligrt eksponert for nattarbeid over lang tid

Skift- turnus- og nattarbeid viser en sammenshyheng med hoslashyere forekomst av selvrapportert arshybeidsrelatert sykefravaeligr - og annet sykefravaeligr Det er smaring forskjeller i selvrapportert sykefravaeligr mellom de ulike typer skift- og turnusordninger Kvinner rapporterer hoslashyere forekomst av begge typer sykefravaeligr og dette synes aring vaeligre uavhenshygig av type arbeidstidsordning

Skiftarbeid og turnus har uheldige sosiale konsekvenser for balansen mellom arbeid og fashymilie samlivsrelasjoner samvaeligr med egne barn og deltakelse i fritidsaktiviteter Dette synes aring vaeligre tilfelle for baringde kvinner og menn Forskjeller mellom ulike skift- og turnusordninger tyder paring at en arbeidsordning som kombinerer baringde dag- og nattarbeid er mest uheldig Studiene gir imidlershytid faring eller ingen muligheter til aring sammenligne treshydelt turnus og helkontinuerlig skiftarbeid

Kapittel 5 Deltidsarbeid og turnus

Kapittel 5 gir en oversikt over utbredelsen av delshytid og uoslashnsket deltid i Norge knyttet til skift- og turnusarbeid Det redegjoslashres kort for noen forklashyringer paring det store omfanget av deltidsarbeid i Norge og for hvilken betydning skift- og turnusshyordninger har for omfanget av deltid Kapitlet beshyskriver noen tiltak som kan bidra til aring redusere det ufrivillige deltidsarbeidet Kapitlet avsluttes med utvalgets vurderinger av sammenhengen mellom deltid og skift- og turnusarbeid og hvorshydan skift- og turnusarbeid kan organiseres for aring redusere omfanget av uoslashnsket deltidsarbeid

Deltid er mer vanlig i skift- og turnusarbeid enn i annet arbeid 36 prosent av alle som arbeider skift- og turnusordning arbeider deltid mot 27 prosent av andre arbeidstakere Denne sammenshyhengen er klart sterkere for kvinner enn for

menn For menn har 9 prosent av skiftarbeiderne avtalt deltid og 16 prosent av turnusarbeiderne For kvinner har 36 prosent av skiftarbeidere avtalt deltid og 51 prosent av turnusarbeiderne Den lave deltidsandelen blant mannlige skift- og turshynusarbeidere viser at skift- og turnus bare er en av flere faktorer som skyver i retning av deltid

Det er flere grunner til at deltid er mer utbredt innen skift- og turnusarbeid En grunn er at skiftshyog turnusarbeid vanligvis er godt egnet for deltid fordi arbeidsoppgavene uansett maring deles med anshydre arbeidstakere Mange saeligrlig kvinner oslashnsker aring arbeide deltid slik at yrkesdeltakelsen lettere kan kombineres med familieliv og omsorgsforshypliktelser Dette kan vaeligre enklere aring faring aksept for i bransjer med mye skift og turnus Det kan bidra baringde til at ansatte oftere benytter seg av muligheshyten til aring arbeide deltid og at personer som oslashnsker aring arbeide deltid soslashker seg til disse yrkene

Som droslashftet i kapittel 4 er det solid belegg for at skift- og turnusarbeid i seg selv er belastende spesielt der det er et stort innslag av nattarbeid i rotasjonen Videre er enkelte negative faktorer i arbeidsmiljoslashet mer vanlig i bransjer med hoslashyt inn-slag av skift og turnus Disse faktorene bidrar ogsaring til det store omfanget av deltid

Fra arbeidsgivers side kan det vaeligre behov for aring ta topper i produksjonen med deltidsstillinger samt et oslashnske om en arbeidskraftreserve ved syshykefravaeligr permisjoner og lignende Det kan i tilshylegg vaeligre behov for aring fylle opp turnusplaner med mindre stillinger Deltidsansatte kan ogsaring i noen tilfeller innebaeligre lavere loslashnnskostnader enn helshytidsansatte fordi arbeidsgiver slipper store deler av utgiftene til overtid og faringr lavere utbetalinger til pensjonsordninger Paring den annen side vil det aring ha mange ansatte paring deltid kunne medfoslashre andre og oslashkte utgifter for arbeidsgiverne som for eksemshypel stoslashrre kostnader til opplaeligring av de ansatte

Utvalget vil ikke utelukke at mange arbeidsgishyvere ser fordelen av aring ha deltidsansatte som en arshybeidskraftreserve Dette kan saeligrlig vaeligre et moshyment i sektorer med betydelig sykefravaeligr Samtishydig er dette etter utvalgets syn ikke en viktig forklaring paring det store omfanget av deltid innen helse- og omsorgsektoren Omfanget av deltid er trolig mer enn stort nok av andre aringrsaker slik at det kan dekke eventuelt sykefravaeligr eller andre midlertidige behov for aring fylle turnusen Behovet for en arbeidskraftsreserve kan riktig nok foslashre til at arbeidsgiverne i utgangspunktet ikke prioriteshyrer aring redusere deltidsprosenten Imidlertid viser de mange tiltakene mot uoslashnsket deltid som er utshyfoslashrt innen ulike deler av helse- og omsorgssektoshy

15 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

ren at naringr det blir oppmerksomhet om problemet vil ogsaring arbeidsgiverne i denne sektoren gjoslashre en innsats for aring redusere bruk av deltid Da ser det ikke ut til at behovet for tilstrekkelig arbeidskraftshyreserve er noen hindring

I foslashlge AKU var det i 2 kvartal 2008 68 000 unshydersysselsatte deltidsansatte Det er personer som har en deltidsstilling men som har forsoslashkt aring faring lengre avtalt arbeidstid og som kan starte med oslashkt arbeidstid innen en maringned Dette utgjoslashr 10 prosent av alle deltidsansatte og 2 frac12 prosent av arshybeidsstyrken Undersysselsetting er mer utbredt blant skift- og turnusarbeidere der 15 prosent av de deltidssysselsatte ble regnet som undersysselshysatte i foslashlge AKUs definisjon Andre undersoslashkelshyser viser at andelen av de deltidsansatte som oslashnshysker oslashkt stillingsbroslashk dersom muligheten byr seg er stoslashrre enn AKUs tall Uoslashnsket eller ufrivillig deltid er et viktig problem for dem som rammes og det innebaeligrer ogsaring en daringrlig utnyttelse av arshybeidskraften Selv om mange av de undersysselshysatte faktisk arbeider mer enn den avtalte arbeidsshytiden arbeider de likevel mindre enn oslashnsket

Etter utvalgets mening henger ufrivillig deltid i stor grad sammen med at det i mange virksomshyheter er vanskelig aring kombinere bemanningsbehoshyvene med fulle stillinger for alle som oslashnsker seg det Innen helse- og omsorgssektoren er helgeshyproblematikken sentral I denne sektoren er det stort behov for helgearbeid Helgearbeid er imidshylertid en sosial belastning og det er vanlig at de ansatte jobber hver tredje helg eller sjeldnere I enheter der bemanningsbehovet er omtrent like stort alle dagene i uken maring gjennomsnittlig stilshylingsstoslashrrelse vaeligre under 50 prosent dersom de ansatte bare jobber hver tredje helg I noen grad loslashses dette problemet ved at mange arbeidstakere frivillig oslashnsker deltidsstillinger Der det ikke er nok frivillig deltid blir resultatet at noen arbeidsshytakere faringr mindre stillingsbroslashker enn de oslashnsker

Det er blitt forsoslashkt mange ulike tiltak for aring minske omfanget av uoslashnsket deltid og i kapitlet beskrives noen av disse Mengden av tiltak viser i seg selv at problemet oppfattes som viktig og at interessen for aring gjoslashre noe er stor Erfaringene med tiltakene er likevel blandet Etter utvalgets mening er det en klar tendens til at de tiltak som lykkes er de som enten forskyver timetallet fra helg til hverdager slik at en stoslashrre del av arbeidsshyoppgavene utfoslashres i ukedagene eller der de ansatshyte har mer helgearbeid Tiltak som ikke griper tak i helgeproblematikken kan bare i begrenset grad bidra til redusert uoslashnsket deltid

Forskyvning av timetallet fra helgen til hverdashygene kan skje ved at arbeidstakere med helgearshybeid og smaring stillingsbroslashker i tillegg kan jobbe reshysten av uken ved andre enheter som har mindre helgebelastning saringkalte kombinasjonsstillinger Vikarpooler der ansatte faringr stoslashrre stilling kan vaeligre et annet eksempel Det synes som det er en skepsis blant mange arbeidstakere til en organise-ring der arbeidstakeren arbeider ved flere enheshyter Det er imidlertid mange positive trekk ved en slik organisering som mer variasjon i arbeidet og mindre slitasje Det er derfor grunn til aring tro at naringr slike ordninger blir virkeliggjort paring en god maringte vil flere kunne tenke seg dem Det krever imidlershytid at virksomhetene legger forholdene til rette for en god arbeidssituasjon for den ansatte for ekshysempel at den ansatte ikke blir presset av motstrishydende krav fra flere overordnede

Forskyvning av timetallet fra helgen til hverdashygene kan ogsaring skje ved at bemanningen paring den enshykelte avdelingen oslashkes i uken dvs hoslashyere grunnshybemanning Mange av tiltakene mot uoslashnsket delshytid innebaeligrer dette Oslashkt bemanning innebaeligrer i tillegg til redusert uoslashnsket deltid generelt bedre kvalitet paring tjenestene Det vil ogsaring gi mindre arshybeidsbelastning for de ansatte noe som kan bidra til mindre helseplager og mindre fravaeligr Paring den annen side innebaeligrer oslashkt bemanning ogsaring oslashkte kostnader Dersom en ikke oslashker de samlede beshyvilgninger til helse- og omsorgssektoren utover det en ellers ville gjort vil de oslashkte kostnadene medfoslashre innstramninger i andre deler av sektoren

Utvalget har ogsaring erfart at bemanningen paring dagvakter paring hverdagene i noen tilfeller kan vaeligre betydelig over det oppsatte bemanningsbehovet blant annet som en foslashlge av begrensningen paring hvor ofte de ansatte arbeider helgevakt Bemanshyningsbehovet er basert paring det som regnes som en faglig forsvarlig minstestandard og hoslashyere be-manning paring dagvakt paring hverdagene gir bedre kvashylitet paring tjenesten

Etter utvalgets mening er det begrenset hvor langt en boslashr garing i aring forskyve bemanningen fra helshygen til hverdagene Bemanningen i helgen er som nevnt paring et minimum noe som i seg selv ogsaring er belastende for de ansatte Dersom en skulle brushyke mer ressurser paring disse enhetene ville det samshylede tjenestetilbudet gjennom hele uken trolig bli bedre om en stoslashrre del av den ekstra bemanninshygen ble fordelt paring alle ukas timer kanskje saeligrlig i helgene I saring fall blir det imidlertid heller ingen oslashkning i stillingsprosenten for de ansatte fordi denne avhenger av hvor stor andel av timetallet som er i helgen

16 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Helgeproblemet kan ogsaring reduseres ved at de ansatte jobber mer i helgen ved hyppigere eller lengre helgevakter En del av tiltakene beskrevet i kapitlet innebaeligrer hyppigere helgevakter enten som saringkalt 3-3 turnus eller hyppigere helgevakter innen mer konvensjonelle turnusplaner Utvalget viser til situasjonen i Finland der arbeid annenshyhver helg er vanlig i helsesektoren samtidig som deltidsandelen i denne sektoren er mye lavere enn i Norge Hyppig helgearbeid er imidlertid en klar sosial belastning for mange av de ansatte og dette maring veies opp mot fordelene ved mer helgearbeid

Det finnes ogsaring andre tiltak som kan ha gunshystige virkninger Et eksempel er bevegelig arshybeidstidforhandlingsturnus Forsoslashkene tyder paring at arbeidstakere som har en stor stilling eller helshytid i stor grad klarer aring fordele vakter og tilpasse turnusplanen slik at alle faringr mer eller mindre oslashnshysket arbeidstid

Etter en samlet vurdering av ulike virkemidler for aring faring ned deltidsfrekvensen blant turnusarbeishydere mener utvalget at en ikke kan komme utenshyom en viss oslashkning av helgefrekvensen i mange turnusplaner Fordelingen av helgearbeidet boslashr gjoslashres jevnere En del ansatte i hel fast stilling arshybeider faring eller ingen helger mens andre arbeider oftere i helger og med uoslashnsket lav stillingsbroslashk I mange tilfeller vil det ogsaring vaeligre behov for at noen ansatte arbeider hyppigere enn hver tredje helg Noe hyppigere helgearbeidet for de ansatte ville ogsaring gjoslashre det mulig aring fordele bemanningene jevshynere gjennom doslashgnet og gjennom uken noe som trolig ville bedre det samlede tjenestetilbudet i helse- og omsorgssektoren

Belastningen ved aring arbeide helg oppleves troshylig svaeligrt forskjellig blant ansatte For noen vil det aring ikke ha fri samtidig med familie eller venner oppshyleves som en stor ulempe Andre kan se paring helgen som egnet tidspunkt aring arbeide paring Utvalgets for-slag om aring knytte arbeidstidsreduksjon til omfanget av helgearbeid (se kapittel 7) vil gjoslashre det oslashkonoshymisk sett mer attraktivt aring arbeide i helgene for arshybeidstakere med tredelt turnus Trolig vil dette foslashre til mer frivillig helgearbeid blant dem som syshynes dette er minst belastende Dermed kan ogsaring oslashkningen i helgearbeidet for andre bli mindre

Kapittel 6 Fortrinnsrett for deltidsansatte

I kapittel 6 vurderer utvalget hvordan arbeidsmilshyjoslashloven sect 14-3 om fortrinnsrett til utvidet stilling fungerer basert paring de innspill utvalget har faringtt elshyler har fremskaffet

Utvalget viser til at flere av organisasjonene baringde paring arbeidstaker- og arbeidsgiversiden fremshyholder at lovfesting av fortrinnsrett for deltidsanshysatte har bidratt til stoslashrre bevissthet om bestemshymelsen slik at bestemmelsen brukes i stoslashrre grad naring enn da fortrinnsretten for deltidsansatte bare var nedfelt i tariffavtale Utvalget legger ogsaring vekt paring at Feltundersoslashkelsen viser at alle virksomheteshyne som var spurt kjente til bestemmelsen og at den i en rekke tilfeller hadde betydning i ansettelshysessituasjoner

Utvalget har merket seg at flere av arbeidsgishyverorganisasjonene hevder at bestemmelsen om fortrinnsretten for deltidsansatte kan gjoslashre det vanskelig for virksomhetene aring utarbeide arbeidsshyplaner Dette fordi virksomhetene er avhengig av aring ha deltidsstillinger for aring faring arbeidsplanen til aring garing opp Norsk Sykepleieforbund paring sin side anfoslashrer at Tvisteloslashsningsnemnda har uttalt at problemer knyttet til turnusplanlegging herunder helge- og hoslashgtidsvakter er en generell utfordring i helseveshysenet som ikke kan frata den enkelte arbeidstaker fortrinnsrett etter arbeidsmiljoslashloven Etter utvalshygets mening maring en her balansere de ulike hensyshynene mot hverandre Lovens bestemmelse om at fortrinnsretten ikke gjelder dersom dette er til veshysentlig ulempe for virksomheten synes paring denne bakgrunn rimelig

Utvalgets vurdering er at fortrinnsretten for deltidsansatte har bidratt til oslashkt stillingsprosent for mange deltidsansatte Det er imidlertid minshydre klart i hvilken grad dette har foslashrt til mindre omfang av uoslashnsket deltid samlet sett Som utvalshyget droslashfter i kapittel 5 skyldes uoslashnsket deltid en rekke ulike faktorer der behovet for bemanning i helgene trolig er den viktigste Videre vil utvalget bemerke at bestemmelsen om fortrinnsrett for deltidsansatte var ny ved arbeidsmiljoslashloven i 2005 Utvalget er av den oppfatning at det er for tidlig til aring slaring fast om bestemmelsen bidrar til aring reshydusere andelen arbeidstakere som har uoslashnsket deltid

Kapittel 7 Skift og turnus ndash utvalgets vurderinger og forslag

Kapitlet presenterer utvalgets vurderinger og for-slag knyttet til skift og turnus I kapittelet droslashftes effekten av de presiseringene som ble gitt i Otprp nr 49 (2004-2005) og hvilke forutsetninshyger utvalget vil legge til grunn for sitt forslag Til slutt droslashftes ulike loslashsninger og lovendringer som vurderes aring vaeligre hensiktsmessige i lys av den kunnskap og de erfaringer utvalget har gjort seg

17 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

Det har over lang tid vaeligrt stor misnoslashye med den naringvaeligrende reguleringen av skift- og turnusarshybeid blant arbeidstakerorganisasjonene som oppshyfatter den som urettferdig og kjoslashnnsdiskriminerenshyde Likestillingsombudet konkluderte i 1996 med at ordningen var kjoslashnnsdiskriminerende og represhysentanter fra flere politiske partier har ved flere anshyledninger argumentert for at reguleringen maring enshydres

Dagens reguleringer har etter utvalgets meshyning flere svakheter som gir grobunn for misnoslashyshyen beskrevet over Arbeidstidsreduksjonen gis etshyter en trappetrinnsmodell der den foslashrste reduksjoshynen ned til 38(lovfestet)355(tariffestet) timer pr uke omfatter arbeidstakere med svaeligrt ulikt om-fang av ubekvem arbeidstid Minstekravet for aring oppnaring en reduksjon ned til 38355 timer pr uke er lavt for mange arbeidstakere mens kravet for aring komme videre ned til 36336 timer pr uke er strengt Videre er dagens reguleringer basert paring arbeidstidsordningene i eacuten naeligring industrien Beregningene er knyttet opp mot de typer skiftshyordninger som brukes der og grensen for aring oppshynaring 36336 timer pr uke er knyttet til en gruppe arbeidstakere som i all hovedsak finnes i denne naeligringen Selv om lovbestemmelsen formelt sett likestiller skift- og turnusarbeidere ville det vaeligre bedre om kriteriene og grensene ble motivert paring selvstendig grunnlag

Paring bakgrunn av tilbakemeldingene fra organishysasjonene fremstaringr det for utvalget som at presiseshyringen i Otprp nr 49 (2004-2005) ikke har hatt noen merkbar effekt Det er fortsatt faring arbeidstakeshyre med turnusordning som har faringtt arbeidstidsreshyduksjon ned til 36336 timer i uken Det er heller ikke blitt mer ro om den eksisterende regulerinshygen

Etter utvalgets syn maring reduksjonen i arbeidstid knyttes opp mot omfanget av natt- og soslashndagsarshybeid maringlt i timer Det er klar forskningsmessig stoslashtte for at skift- og turnusarbeid der nattarbeidet er omfattende kan vaeligre skadelig for helsen Soslashnshydagsarbeid innebaeligrer ikke samme negative virkshyninger paring helsen men har i mange tilfeller negatishyve virkninger paring arbeidstakerens muligheter til fashymilie- og sosialt liv Belastningen ved en arbeidsshytidsordning vil ogsaring avhenge av omfanget av andre ulemper som ubiologiske skift kort hviletid og hyppige skifter Imidlertid kan en i stor grad unnshygaring slike ulemper ved fastsettelsen av turnusplashynen og dette er arbeidsgivers ansvar Ved aring gi kompensasjon for slike ulemper kan en risikere at arbeidstakere frivillig tar paring seg unoslashdvendige beshylastninger for aring oppnaring tidsmessig kompensasjon

Utvalget har vurdert tre alternative ordninger for reduksjon av arbeidstiden for arbeidstakere med tredelt skift og turnus Disse er 1) trappetrinnsmodell med to grenser som i dag 2) trappetrinnsmodell med tre grenser dvs innfoslashshyre et mellomnivaring eller 3) en ordning med gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Utvalget vil anbefale ordningen med gradvis kompensashysjon

Felles for de tre alternativene gjelder at hvis det skulle skje en endring i loven ville det likevel vaeligre faring arbeidstakere som ville bli direkte beroslashrt For en overveiende del av arbeidslivet er arbeidsshytiden gitt ved tariffavtale og vil dermed vaeligre lave-re enn lovens 403836 timer pr uke Dermed vil lovens fastsettelse ogsaring etter de mulige endringsshyforslag utvalget droslashfter ligge over det naringvaeligrende nivaringet gitt i tariffavtale I droslashftingen av de ulike alshyternativene samt i de paringfoslashlgende beregningene legger utvalget imidlertid til grunn at tariffavtaleshyne endres i traringd med endring i loven

I en trappetrinnsmodell med to faste grenser som i dag vil det vaeligre et stort problem dersom en stor andel arbeidstakere ligger naeligr den grensen som settes opp med andre ord laquomangleraquo bare noen faring natte- eller soslashndagstimer for aring naring det an-tall som skal til for aring faring redusert ukentlig arbeidsshytid Dette ville kunne medfoslashre betydelig forskjell i ukentlig arbeidstid for arbeidstakere som til tross for liten forskjell i ubekvem arbeidstid kan komshyme paring hver sin side av grensen Det vil ogsaring kunshyne medfoslashre oslashkonomisk motiverte tilpasninger fra arbeidsgivere og arbeidstakere for aring komme paring oslashnsket side av grensen For aring unngaring slike probleshymer boslashr grensen settes slik at faeligrrest mulig arshybeidstakere ligger naeligr grensen Dette er tilfelle i dagens regulering fordi kravet til ubekvem arshybeidstid er saringpass hoslashyt at svaeligrt faring arbeidstakere med turnus tilfredsstiller kravet

Alternativt kunne en forsoslashke aring sette grensen saring lavt at alle arbeidstakere med tredelte ordninshyger kommer med Imidlertid ville en ogsaring her staring overfor vanskelige avgrensningsproblemer der arbeidstakere med lignede belastning ville faring ulik arbeidstid En kunne risikere store smittevirkninshyger til andre grupper som ytterligere ville oslashke kostnadene ved endringen I tillegg ville en lav grense for aring ha rett til 36336 timers ukentlig arshybeidstid fremstaring som urimelig overfor de arbeidsshytakere som har mest belastende arbeidstid Ogsaring disse gruppene ville over tid kunne kreve ytterlishygere reduksjon i arbeidstiden

Paring denne bakgrunn mener utvalget at dersom man skulle viderefoslashre systemet med to fastsatte

18 NOU 2008 17

Kapittel 1 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

grenser boslashr grensen fortsatt settes hoslashyt naeligr dashygens nivaring

En trappetrinnsmodell med tre grenser kan oppnarings ved at det innfoslashres et mellomnivaring der ukentlig arbeidstid reduseres til 37 timer pr uke etter loven tilsvarende rundt 346 timer pr uke tashyriffestet dersom antall ulempetimer overstiger en viss grense En slik ordning kan gi arbeidstakere med betydelig belastning kortere arbeidstid samshytidig som en fortsatt har et skille opp til dem som har enda stoslashrre belastning i sin arbeidstidsordshyning Dette ville kunne gi en mer rettferdig regushylering av arbeidstiden enn med dagens ordning I et system med tre grenser vil arbeidstidsreduksjoshynen knyttet til hver grense vaeligre mindre og dershymed vil problemene med arbeidstakere som ligshyger naeligr grensen ogsaring vaeligre mindre Imidlertid vil det i et slikt system trolig vaeligre vanskelig aring unngaring at mange arbeidstakere ligger naeligr mellomgrenshysen

Et tredje alternativ er aring gi arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid gradvis kompensashysjon for omfanget av ubekvem arbeidstid i form av en fast sats pr nattetime og soslashndagstime Stashytens omregningsnoslashkkel som blant annet brukes i politiet og fengselsvesenet er et eksempel paring en slik ordning I Statens ordning starter beregninshygen av ukentlig arbeidstid fra normalarbeidstiden paring 375 pr uke Deretter regnes hver nattetime som 1 time og 15 minutter og hver soslashndagstime som 1 time og 10 minutter Det er ikke dobbeltshytelling av natt og soslashndag slik at nattetimer paring soslashnshydager regnes som vanlige nattetimer og hver time teller som 1 time og 15 minutter Arbeidstakere som i dag har rett til 355 timer i uken men som ville faring en lengre arbeidstid ved gradvis kompenshysasjon blir vaeligrende paring 355 timer i uken

En ordning med gradvis kompensasjon har en rekke fordeler Det innebaeligrer at arbeidstiden reshyduseres i takt med omfanget av ubekvem arbeidsshytid slik at arbeidstakere med mer ubekvem arshybeidstid faringr kortere arbeidstid enn andre arbeidsshytakere I en gradvis ordning unngarings problemer knyttet til arbeidstakere som ligger naeligr en grense for reduksjon i arbeidstiden Dermed unngaringr en betydelige forskjeller i arbeidstid mellom ansatte med lignende omfang av ubekvem arbeidstid og en unngaringr oslashkonomisk motiverte tilpasninger fra arbeidsgivere ogeller arbeidstakere for aring komme paring oslashnsket side av grensen

En ordning med gradvis kompensasjon er i utshygangspunktet noe mer teknisk komplisert enn de to andre alternativene utvalget har vurdert Regushyleringen av gradvis kompensasjon kan ogsaring bli

noe mer komplisert fordi den introduserer noe nytt i lovgivning og praksis Det vil vaeligre behov for noen nye begreper og definisjoner Samtidig maring slike hensyn veies opp mot rettferdighetshensyn Utvalget har ikke funnet noen enklere modell som dekker hele arbeidsmarkedet og som samtidig garingr klar av innvendinger som reises mot dagens reguleringer og de to andre alternativene Utvalshyget mener ordningen vil foslashre til mindre friksjon og tilpasning i arbeidslivet enn det en trappeshytrinnsmodell vil gjoslashre baringde mellom bransjer virkshysomheter og innen samme arbeidsplass Staten har hatt sitt system med gradvis kompensasjon si-den minst 1968 og har gode erfaringer med systeshymet baringde naringr det gjelder at systemet oppfattes som rettferdig og naringr det gjelder den praktiske gjennomfoslashringen

Paring bakgrunn av dette mener utvalget at en ordning med gradvis kompensasjon er det beste alternativet Utvalget foreslaringr derfor at

Arbeidstakere med tredelte skift- og turnusordshy

ninger faringr en reduksjon i arbeidstiden i form av en

fast sats per nattetime og soslashndagstime regnet fra et

utgangspunkt paring 40 timer pr uke lovfestet375 tishy

mer pr uke tariffestet Hver nattetime definert som

perioden kl 2100 ndash 0600 (jf arbeidsmiljoslashloven sect

10-11 (1)) regnes som 1 time og 15 minutter og

hver soslashndagstime definert som perioden loslashrdag kl

1800 ndash 2200 foslashr neste virkedag (jf arbeidsmiljoslashloshy

ven sect 10-10 (1)) regnes som 1 time og 10 minutshy

ter Det er ikke dobbel telling av natt og soslashndag slik

at nattetimer paring soslashndager regnes som vanlige natteshy

timer Arbeidstakere som i dag har rett til 38355

timer i uken men som ville faring en lengre arbeidstid

ved gradvis kompensasjon blir vaeligrende paring 38355

timer i uken

Ved valg av satsene har utvalget lagt vekt paring at nattarbeid paring grunn av helserisikoen maring regnes som stoslashrre belastning enn soslashndagsarbeid Videre innebaeligrer satsene at arbeidstakere som garingr helshykontinuerlig skift ville faringtt omtrent samme ukentlishyge arbeidstid med denne beregningsmetoden som de faringr naring dvs 336 timer i uken Dermed vil satsene omfatte de ulemper som er knyttet til aring vaeligre del av en tredelt skift- og turnusordning Si-den nattarbeid er den mest belastende delen av en skift- og turnusordning er det ikke noslashdvendig med helgearbeid for aring omfattes av ordningen

Ordningen med gradvis kompensasjon inneshybaeligrer at det for arbeidstakere med tredelt skift elshyler turnus blir mer attraktivt aring arbeide om natten og om soslashndagen I realiteten innebaeligrer kompenshysasjonen at timeloslashnnen for nattarbeid oslashker med 25 prosent (regnet foslashr tillegg) og for soslashndagsarbeid

19 NOU 2008 17

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Kapittel 1

med 17 prosent (regnet foslashr tillegg) Ved at det blir oslashkonomisk mer attraktivt aring jobbe natt og soslashndashyger kan en haringpe at de arbeidstakerne som synes dette er minst belastende frivillig oslashnsker aring ta en stoslashrre del av belastningen I saring fall kan en oppnaring en bedre fordeling av den belastende arbeidstiden enn det en har i dag Som droslashftet i kapittel 5 meshyner utvalget at vanskene med aring skaffe bemanning til helgevaktene er en viktig aringrsak til det store omshyfanget av ufrivillig deltid i helse- og omsorgssektoshyren Dersom den oslashkte kompensasjonen foslashrer til at noen arbeidstakere velger aring jobbe hyppigere helshygevakter enn tidligere ville dette kunne bidra til aring redusere omfanget av ufrivillig deltid

Utvalget har ogsaring vurdert aring inkludere alle tishymene i nattevaktene ogsaring etter kl 0600 som natshytetimer I en nattevakt som varer til kl 0730 eller kl 0800 som er vanlig i helsesektoren er det klart at ogsaring tiden etter kl 0600 er belastende Flere studier viser imidlertid at timen fra kl 0600 til kl 0700 ogsaring er belastende som foslashrste time i en dagvakt fordi saring tidlig start paring arbeidsdagen innebaeligrer redusert nattesoslashvn Derfor er det gjershyne kl 0700 som er anbefalt tidspunkt for vaktskifshyte om morgenen Dersom en ga kompensasjon for resten av nattevakten ogsaring etter kl 0600 ville vaktskifte kl 0700 innebaeligre at natten ble en time lengre enn ved vaktskifte kl 0600 Vaktskifte kl 0700 ville dermed bli dyrere for arbeidsgiverne Etter utvalgets syn ville det vaeligre uheldig om arshybeidsgiver skulle tape oslashkonomisk paring aring legge vaktshyskiftene paring de tidspunkter som trolig er best fra et helsemessig perspektiv Utvalget viser ogsaring til arshybeidsmiljoslashloven sect 10-11 (1) hvor det er regulert at arbeid paring toskift som legges mellom kl 0600 og kl 0000 ikke regnes som natt Utvalget vil ut fra dette ikke foreslaring aring lovfeste at alle timene i natteshyvaktene regnes som nattetimer Om partene er enige om aring flytte natteperioden slik at den i stoslashrre grad sammenfaller med tidspunktene for natteshyvakten boslashr de imidlertid ha anledning til dette

Arbeidsmiljoslashlovens fastsettelse av natt som peshyrioden kl 2100 til kl 0600 er blitt kritisert for aring innebaeligre en favorisering av industrien framfor helsesektoren siden vaktskiftene i helsesektoren som nevnt over gjerne er kl 0730 eller kl 0800 Denne kritikken er imidlertid ikke treffende i detshyte tilfelle Ved at arbeidsmiljoslashloven regner natten fra kl 2100 blir ogsaring de siste timene av kveldsshyvaktene regnet som natt Siden bemanningen i helsesektoren gjennomgaringende er betydelig hoslashyeshyre om kvelden enn om natten innebaeligrer det at ansatte i tredelt turnus i helsesektoren faringr betydeshylig flere nattetimer ved arbeidsmiljoslashlovens definishy

sjon av natt enn om en skulle regnet natten som perioden kl 2200-0700 eller kl 2300-0800 dvs mer sammenfallende med nattevakten Utvalget foreslaringr som nevnt over at partene kan avtale aring flytte natteperioden slik at den sammenfaller med nattevaktene men de ansatte i helsesektoren vil ikke samlet vaeligre tjent med en slik avtale

Ordningen er laget for aring gi kompensasjon for ubekvem arbeidstid for arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid og ordningen boslashr forbeholshydes slike arbeidstakere En maring derfor stille krav som sikrer at arbeidstakerne har reell rotasjon i sin arbeidstid der en skifter mellom dag kveld og natt Spesielt har utvalget tenkt at ordningen ikke skal gjelde for rene nattestillinger Forskningen viser at skift- og turnusarbeid med mye nattarbeid kan vaeligre mer belastende enn rene nattestillinger Dette avspeiles i dagens regulering av arbeidstid der nattevakter har 38355 timers arbeidstid pr uke mens helkontinuerlig skiftarbeid og tilsvashyrende turnusarbeid har 36336 timer pr uke Reshyduksjonen i arbeidstid pr time natt er fastsatt for ogsaring aring ta hensyn til den rotasjon som en skift- og turnusordning innebaeligrer og det vil derfor kunne gi for stor kompensasjon for en ren nattestilling

Dersom arbeidstiden endres for arbeidstakere med skift- eller turnusarbeid vil det ogsaring kunne vaeligre naturlig aring se paring arbeidstiden for arbeidstakeshyre i rene nattestillinger Dette faller imidlertid utenfor det omraringdet som utvalget har fokusert paring som er skift- og turnusarbeid

Utvalget foreslaringr i traringd med droslashftingen ovenfor foslashlgende lovtekst

sect 10- 4 (4) skal lyde (4) For tredelt skift- og turnusarbeid reduseres

den alminnelige arbeidstiden ved at hver time arshy

beidet paring soslashn- og helgedag jf sect 10-10 (1) regnes lik

1 time og 10 minutter og hver time arbeidet om

natten jf sect 10-11 (1) regnes lik 1 time og 15 mishy

nutter Den alminnelige arbeidstid maring uansett ikke

overstige ni timer i loslashpet av 24 timer og 38 timer i

loslashpet av sju dager

Etterfoslashlgende bestemmelser i sect 10-4 endres i traringd med dette En fullstendig sect 10-4 med enkelte generelle kommentarer omtales under punkt 76

Kapittel 8 Konsekvenser av utvalgets forslag

Kapittel 8 presenterer anslag for hvor mange arshybeidstakere som vil omfattes av arbeidstakerorgashynisasjonenes forslag og av utvalgets forslag Anshyslagene er basert paring innspill fra partene statistikk fra SSB informasjon som utvalget har innhentet gjennom Feltundersoslashkelsen beregninger basert