8a) Drøft ulike teorier om utviklingen av personlighetstrekk.

Teorier om personlighet bygger på antagelsen om at hvert individ har et sett av relativt varige

egenskaper som er stabile på tvers av situasjoner, steder, oppgaver og de menneskene de

omhandles med. Disse egenskapene utgjør individenes reaksjonstendenser og typiske

handlemåter i forhold til de utfordringene de møter. De har sin rot i biologiske forutsetninger,

egenskaper ved omgivelsene og barns unike tilpasning til omgivelsene (s. 366 Tetzchner).

- Grunnlaget for utviklingen av disse egenskapene er gjenstand for stadig debatt innenfor

psykologien, og det finnes en stor mengde forskningslitteratur på emnet.

- Bred enighet om at:

personlighet kan defineres som individets tendens til å føle, tenke og handle på

bestemte måter

den voksne personligheten ikke oppstår brått og plutselig, men som resultat av en

gradvis utvikling.

Det er denne utviklingsprosessen teorier om personlighetsutvikling tar for seg - hvordan vi

er forskjellige, hvorfor og hva som gjør oss forskjellig gjennom utviklingen.

- Nyere forskning fokuserer gjerne på enkelte aspekter ved personlighetsutviklingen,

men det finnes et betydelig utvalg av mer helhetlige tilnærminger som søker å

beskrive trekkstrukturen i voksnes personlighet og utviklingen av personlighetstrekk.

- De fleste ”klassiske teoriene” om personlighetsutvikling beskriver personlighetstrekk???

Personlighetstrekk kan beskrives som tilbøyeligheter til å reagere1 på en

bestemt måte2.

Problematiser og forklar skille mellom trekk og type

De ulike teorienes syn på personlighetstrekk avgjør hvordan teorien fremstiller

utviklingen av personligheten.

- Et hovedskille går mellom trekk som kjennetegner personer på tvers av situasjoner,

som er det tradisjonelle synet, og trekk som er situasjonsspesifikke.

1 emosjonelt, kognitivt og adferdsmessig2 det er slik begrepet tradisjonelt blir brukt, men det finnes andre måter å bruke begrepet på. For eksempel pers.trekk som en summarisk beskrivelse av individets adferd, eller som uttrykk for underliggende mentale strukturer

- Denne oppgaven redegjør for ulike teoretiske tilnærminger til personlighetsutvikling,

med fokus på teorienes syn på utvikling av personlighetstrekk.

- For å svare på oppgaveteksten vil oppgaven kort redegjøre for Sigmund Freuds

psykodynamisk3 utviklingsteori; Erik Eriksons psykososiale utviklingsteoriteori; og

Albert Banduras kognitive teori.

- På grunn av tidsbegrensninger og oppgavens lengde vil jeg begrense meg til disse tre

teoriene, selv om det er mange flere som like gjerne kunne vært med og droppet drøfte

delen (med andre ord har jeg laget et sammendrag av boka)

Freud - psykodynamisk teori

- De viktigste elementene i teorien er instansene og de psykososiale fasene.

- Freuds teori bygger på at all menneskelig motivasjon er et resultat av to medfødte

drifter, libido og thantos (= lyst- og ødeleggelsesdrift ).

I følge Freud mangler barn kontroll over driftene sine og det fører til at de konstant

søker drifttilfredsstillelse - de er dominert av lystprinsippet. For å fungere i samfunnet

må barna tilpasse seg, derfor er realitetsprinsippet nødvendig. Tilpasningen etter

realitetsprinsippet skjer i løpet av de fem første leveårene, ved at vi danner en psykisk

struktur, som senere utgjør grunnlaget for den voksne personligheten.

- Utviklingen av den psykiske strukturen skjer ettersom vi utvikler de tre instansene som

utgjør strukturen: Id, Ego og Superego.

Id: medfødte drifter, umidelbar tilfredstillelse = driftdominert

Ego (0-3år): skjønner at man må tilpasse seg ytre krav og begrensninger: hemme eller

redusere slik at man får en godtatt tilfredstillelse av driftene, som ikke skader en selv (fører til

angst)

Superego (4-5år): Ikke bare foreldrenes begrensninger, men sammfunnet og kulturens

holdninger. Samvittigheten: negativ + : positiv

3 Eller psykoanalytisk?

Det er driftene og barnets tilpasning av disse som ligger til grunn for den psykiske

strukturen. Freud mente altså at den voksne personligheten i hovedsak er ferdig formet ved 5

årsalderen.

- Utviklingen av den psykologiske strukturen og personlighetstrekkene ble formet gjennom

tre kritiske perioder, som han kalte psykoseksuelle faser.

- I hver av disse fasene er den nytelsen de medfødte driftene søker, knyttet til en kroppssone,

henholdsvis oralfasen, analfasen og falliskfasen (se tabell nederst)

- Hver fase preges av ett personlighetstrekk som kommer fram i større eller mindre grad.

- Kritisk periode Hvordan barnet opplever hver av fasene og takler de ulike konfliktene

de møter, avgjør barnets personlighetstrekk i voksen alder. I følge Freud er rekkefølgen av

fasene lik for alle mennesker, og hvis konfliktene i de ulike fasene forblir uløst kan det føre til

psykisk fiksering og alvorlige psykiske vansker.

- Freud vektlegger biologiske forklaringsårsaker for utviklingen av personlighet. Det

genetiske grunnlaget for driftene, kroppssonene og tiden for fasene er i følge Freud nedfelt

gjennom evolusjon.

- Et viktig aspekt med teorien er at barn ikke er sosiale (ikke ønsker å være sosiale), men at

det eneste hensiktsmessige for dem å løse de ulike konfliktene og oppnå drifttilfredsstillelse

uten å få angst.

- Man kan legge til at Freud ikke mener erfaringene før femårsalderen er helt irreversible,

psykoanalytikere kan hjelpe individer å bli klar over konfliktene og fikseringene fra fasene og

slik jobbe med å endre personligheten.

Kritikk:

- Fokuserer for det meste på gutters utvikling, og er ikke klar når det kommer til jenters

utvikling (Freud tilførte faktisk Elektrakonflikten til teorien i etterkant).

- Det finnes ingen empiri som støtter Freuds antakelse om jenters penismisunnelse.

- Påstanden om barn ikke er sosiale har også møtt mye kritikk.

- Den største kritikken er likevel at empirien Freud bygget teorien rundt er basert på

undersøkelser av voksne, ikke barn.

Moderne psykodynamiske teorier støtter ikke synet på utviklingen av personlighet slik

Freud beskriver den, men det er flere som har tatt utgangspunkt i den - en av dem er

Erik Erikson

Erikson - psykososial utviklingsteori

- Erik Erikson tilhører ego-psykologien som er en retning innenfor den dynamiske

tradisjonen. Ego-psykologien vektlegger egoets regulerings og tilpasningsfunksjon.

- Eriksons teori bygger riktig nok på Freuds antakelse om at barns utvikling skjer gjennom

biologisk bestemte faser, men skiller seg i stor grad fra Freud.

I følge Erikson går mennesker gjennom åtte psykososiale faser (se tabell nederst)som

kjennetegnes ved sosiale kriser.

- Kritiske perioder (som Freud) = personlighetsutviklingen påvirkes av hvordan man løser

disse krisene

NB! Erikson mener

- emosjoner danner grunnlaget for personlighet.

- hele livet er preget av nye sosiale utfordringer som påvirker personligheten

teorien dekker derfor hele livsløpet.

- Erikson mente at hver krise er tilstede under hele livsløpet, men at den enkelte krisen

er spesielt viktig under bestemte eller sensitive perioder.

Kritikk:

- Erikson bygger på Freuds teori, og mye av kritikken mot Freud følger dermed videre

til Erikson.

- Det foreligger lite empiri som kan belyse om det finnes sammenhenger mellom de

ulike fasene i personlighetsegenskaper i voksen alder.

Likevel kan det legges til at mange av de ego-psykologiske begrepene tilsvarer

moderne antakelser om barns selvregulering og kontroll.

Bandura - kognitiv adferdsanalyse

- I likhet med tradisjonell adferdsanalyser ser Albert Bandura på barns reaksjoner og

væremåter som tilpasninger til omgivelsene, man han skiller seg fra tradisjonen på flere

punkter.

- Bandur: barn er bevisste agenter.

Barn utforsker verden aktivt, og deres preferanser, intensjoner og beviste

selvregulering påvirker hvordan barnet opplever egenskapene i miljøet rundt seg.

Miljøet kan derfor ikke være det samme for alle barn.

Egenskapene i omgivelsene som bestemmer hvor funksjonell en handlingsstrategi er, og

argumenterer for at både barns og voksnes personlighet må forstås som funksjonelle

egenskaper i forhold til bestemte situasjoner. = Personlighetstrekk er situasjonsbetinget

Eks. tilbakeholden i klasserommet og utadvendt på fotballbanen!

- barn tilnærmer seg handlingstilbøyeligheter ved å

- oppleve konsekvensene av egne handlinger

- gjennom å observere andre.

= I tråd med den tradisjonelle adferdsanalysen mener han reaksjoner/konsekvenser virker

forsterkende, for eksempel det å se andre oppnå et attraktivt mål å se hvordan omgivelsene

responderer med ros osv kan føre til at man selv prøver å oppnå tilsvarende mål. Å se andre

misslykkes eller bli straffes ha motsatt effekt (Jmf Bobo-doll).

- Fokuseringen på betingning og imitasjon binder han til den adferdsanalytiske tradisjonen,

men i motsetningen til den tradisjonelle adferdsanalysen vektlegger Bandura de kognitive

prosessene i sin teori.

- evnen til å kunne forestille seg at noe skal skje viktig

det ikke alltid er umiddelbare konsekvenser av en handling.

Eks. karakterene = motivasjonen ift skolearbeidet, men kommer lenge etter en god innsats,

- kognitive utvikling er en forutsetning for mer avansert oppfattelse og tolkning av reaksjoner

på egne og andres handlinger. Barn danner forventninger om seg selv og omgivelsene, og når

disse forventningene er internalisert etableres det en standard for egen adferd.

Det er viktig å merke seg at det i følge Bandura ikke er standarden alene som styrer barns

handlingstilbøyeligheter, men barnas tro på egen mulighet til mestring. Dette er et stort skille

fra den tradisjonelle adferdsanalysen.

Barns adferd = kompetanse og ytre påvirkningsfaktorer + indre tolkning og bearbeiding av

kunnskapen om seg selv og omgivelsene.

- Barnet regulerer egen adferd både ut ifra negative og positive tilbakemeldinger, men

det er positive tilbakemeldinger og opplevd mestring som gir motivasjon til å nå nye

mål og bygger opp barnets mestringstro og self-efficacy (selvkraft?)

Kritikk

- Den viktigste kritikken av Banduras teori for personlighetsutvikling er at det fremdeles

bærer preg av å være fragmentert og uferdig.

- Den bygger på kognitiv utvikling, uten å integrere kunnskap om den generelle

kognitive utviklingen og hvordan barn bearbeider sosial informasjon ulike alderstrinn.

- I tillegg har teorien blitt kritisert for å ikke ta hensyn til den fysiologiske modningen,

og at den ikke omfatter betydningen av underliggende motivasjonelle prosesser.

Freuds utviklingsmodellFase Konflikt Konsekvens for pers.

utviklingen Personlighetstrekk:

0-1 år - oralfasen

Barnet utforsker omgivelsene og får i seg næring gjennom munnen. Konflikten i denne fasen henger sammen med at barnet er avhengig av andre for å tilfredsstille lystdriftene sine. Freud vektla spesielt amming som en viktig del av denne fasen. Barnet tilfredsstiller driftene gjennom å suge på mors bryst (unnskyld språket). Hvis barnet enten får forlite utløp for lystene eller for mye (ex.amme for kort eller for lenge), blir den psykiske energien fiksert i denne fasen og påvirker barnets personlighetstrekk som voksen.

Krevende, utålmodig, misunnelig, eieglad, sjalu, sint, deprimert, mistroisk og pessimistisk

2-3 år - analfasen

Konflikten i denne perioden er i følge Freud knyttet til barnets økende kontroll over avføringen og omgivelsenes krav til renslighet. Når barnet er nyfødt kan det gjøre som det vil i bleia (gi slipp). Etter hvert som barnet blir eldre forventer foreldrene at barnet skal kontrollere seg (holde igjen) og bruke potte når de forventer det. De forventer med andre ord at barnet ikke skal følge egne lyster, og blir sinte når barnet ikke innfrir forventningene. Pottetrening er den første av mange konflikter mellom barnets lyster og kulturens krav.

Rigid, søker etter makt og kontroll, opptatt av hva man bør og skal, fornøyelser og eiendom, engstelig for at noe går til spille og tap av kontroll, opptatt av valget mellom underkastelse og opprør.

4-5 år - falliskfasen

Konflikten i denne fasen er knyttet til at barnet oppdager sitt eget kjønnsorgan og forskjellen (penis vs ikke penis) mellom gutter og jenter. Ødipuskonflikten: Gutter er seksuelt tiltrukket av sin egen mor og opplever faren som en konkurrent. I denne perioden forstår gutten at han har noe jenter ikke har, og er fornøyd med det, men tror jenter ikke har penis fordi de har mistet den, og blir følgelig redd for å bli kastrert. Elektrakonflikten Jenter på motsatt side oppdager at de mangler noe guttene har, og blir misunnelig på guttene som har penis. Jentene blir tiltrukket av faren og ønsker å få barn for å veie opp for mangelen på en penis. I følge Freud er løsningen på konflikten at barna identifiserer seg med den av foreldrene med samme kjønn. Dette fører til internalisering av foreldrenes holdninger og verdier, og dannelsen av superego.

Hvis konfliktene forblir uløst i denne fasen kan det føre til manglende moralutvikling. Mann: ekshibisjonistisk, konkurranseorientertm søker å oppnå suksess, legger vekt på å være maskulin og potentKvinne: Naiv, forførende, eksibhisjonistisk og flørtete

Eriksons utviklingsmodellAlder Psykososial krise Godt resultat0-12 md Tillit vs mistillit

- Avhengig av at foreldre imøtekommer behovEnergi og håp

13-24 md Autonomi vs tvil og skam- barnet begynner å utforske egen individitet, hvis foreldrene er overbeskyttene, legger unødvendige restriksjoner eller setter urimelige krav under f eks toalettrening, vil barnet utvikle skam og tvil i forhold til sine evner

Selvkontroll og viljestyrke

2-4år Initiativ vs skyldfølelse- Under denne aldersperioden utviser barnet stor nysgjerrighet og utforskertrang i forhold til verden. Hvis barnet blir holdt tilbake eller straffet, vil barnet utvikle skyld i forhold til sin utforskertrang, og dermed undertrykke sin nysgjerrighet

Retning og hensikt

5- pubertet Arbeidsevne vs mindreverd- barnets omgivelser utvider seg til skole og samspill med gjevnaldrene. De prøver å løse nye utforinger. Gjentatte feil og mangel på oppmuntring fra foreldre fører til følelse av mindreverd

Metode og kompetanse

Ungdomsalder Identitet vs rolleforvirring - Erikson mente at hvert individ kommer til et kritisk punkt i sin utvikling der spørsmålet om ”Hvem er jeg?”, og ”hva tror jeg på?” var viktige verdispørsmål som måtte besvares. Erikson mente at en slik identitetskrise kunne løses positivt, og dermed føre til en stabil følelse av identitet og verdier. Eller det kunne ende negativt og føre til forvirring om sin identitet og verdier.

Hengivenhet og samhørighet

Tidlig voksenalder Intimitet vs isolasjon- ifølge Erikson den viktigste utviklingsutfordringen for unge voksne. Intimitet er evnen til å åpne seg selv opp for andre, og til å forme nære vennskap. Dette er den perioden i voksenlivet der flest mennesker former vennskap, forelsker seg og gifter seg.

Vennskap og kjærlighet

Middel voksenalder

Generativitet vs stagnasjon Erikson mente at mennesker gjennom sin yrkeskarriere, oppdragelse av barn og involvering i andre aktiviteter oppnår generativitet ved å gjøre ting for andre, og ved å gjøre verden til et bedre sted.

Produksjon og omsorg

Alderdommen Egointegritet vs fortvilelseHvis krisene i de tidligere stadiene har blitt løst på en positiv måte opplever personen en følelse av å ha levd et liv med mening og en følelse av harmoni. Dersom de tidligere krisene ikke har blitt løst på en tilfredsstillende måte kan personen oppleve fortvilelse, og anger over å ikke ha levd sitt liv på en mer tilfredsstillende måte.

Måtehold og visdom

Litt synsete de nederste fasene her gitt..