NORUT-nytt vår 2010

INN FOR LANDING 2010

Reisetips:Zanzibar(det er mer enn

bare eksotiske strender)

En innvandrers tur i skogen

ET ORGAN FRA NORUTVÅR 2010

WWW.NORUT.ORG

n rut nyttf

oto:

eir

ik f

ol

ke

da

l

D

{De av oss som var med på TCK-konferansen i Stavanger i november, ble introdusert for begrepet Cross-Cultural Kid (CCK) – nytt for mange av oss. Det mer kjente TCK-begrepet (Third Culture Kid) blir anvendt om mennesker som har vokst opp i en eller flere kulturer utenfor foreldrenes hjemland, vanligvis fordi foreldrene har arbeidet i disse kulturene. Men det kan være mange andre grunner til at mennesker vokser opp med flere kulturer: de kan være barn av flyktninger eller immigranter, de kan ha foreldre fra forskjellige land, de kan tilhøre en minoritet, de kan være adoptert, eller de kan ha foreldre som har flyttet innenfor subkulturer i det landet der de hører til. TCK-ere deler mange erfaringer med disse gruppene mennesker, og er selv også en type CCK-ere. Dagens samfunn blir stadig mer flerkulturelt, og det betyr at våre erfaringer som TCK-ere bare blir mer aktuelle. Årets NORUT-seminar skal fokusere nettopp på våre flerkulturelle ferdigheter, hva vi har felles med andre som har krysskulturell bakgrunn og hvordan vi kan bruke våre ferdigheter i det flerkulturelle Norge. Les mer om seminaret på s. 18.

I neste nummer av NORUT-nytt ønsker vi å sette spesielt fokus på CCK-begrepet, men allerede i dette nummeret gir vi noen smakebiter. Vi har nemlig noen stykker skrevet av en CCK-er oppvokst i en minoritetsfamilie i Singapore og nå immigrant i Norge. Det er spennende å se hvordan mange av erfaringene hennes også er gjenkjennelige for oss mer tradisjonelle TCK-ere.

Flere av NORUTs medlemmer fikk i vinterferien også bruke erfaringene sine til å hjelpe unge TCK-ere til ”å lande” i Norge. I dette nummeret har vi lyst til å fortelle litt om Inn for landing, et leirkonsept som NORUT har vært med på å utvikle, der ungdom som nylig har kommet tilbake til Norge, får hjelp til å forstå sin situasjon og får treffe andre med samme bakgrunn. De fra styret som var med som ledere på årets Inn for landing, ble selv veldig inspirerte, og intervjuene med fire deltakere vitner også om en vellykket leir.

2 | NORUT-NYTT VÅR 2010

leder

Aktuelle erfaringer

Hildegunn DirdalStyreleder i NORUT

NORUT-NYTT VÅR 2010 | 3

innhold

4 DEN TOLV MINUTTER LANGE SAMTALEN

7 TEASER: DU ER AKKURAT SOM MEG - BARE MOTSATT!

8 FESTIVALLIV PÅ ZANZIBAR

12 INN FOR LANDING 2010

16 EN INNVANDRERS TUR I SKOGEN

17 TCK-KVELDER

18 SEMINAR & ÅRSMØTE 2010

19 LISTEN AV KOMMENDE ARRANGEMENT

HVA ER NORUT?

på forsiden > Bi Kidude er et opplagt navn på Sauti za Busara festivalen på Zanzibar. Hun er den udiskutable dronningen av Taarab-musikk; en arabisk-inspirert swahilimusikk med et sterkt kulturelt preg. Det er rytmisk, det er suggererende og det er belærende. Les mer om henne og festivalen på s. 8.

Foto av Eirik Folkedal.

NORUT NYTT DESIGN OG LAYOUT: JOHANNES STRØMME

RIS OG ROS TIL: [email protected]

En historie TCK-ere kan kjenne seg igjen i

Zanzibars eksotiske kulturliv sett gjennom en TCK-ers øyne

28 ungdommer. 4 heftige dager. En opplevelse de sent vil glemme.

• Norut styret (fra venstre): Kjersti Richter-Anmarkrud,

Kristine Skjortnes Aano, Torbjørn Friborg,Elisabeth Redse,

Bjørge Norrud,Ingvild Vestøl (nestleder),

Gunleik Sandsmark,Hildegunn Dirdal (leder),

Johannes Strømme

HALDEN

SINGAPORE


Den tolv minutterlange samtalenJEG HAR NETTOPP hatt en tolv minutter lang telefonsamtale med min mormor som bor i Singapore. Det å gjennomføre en tolv minutter lang telefonsamtale med en dame på 83 som sliter med hørselsproblemer og tegn til demens, er noe jeg kaller for en vellykket og lang samtale. Besteforeldrene mine ble født i Kerala, India i en tid da det var mer fattigdom enn nå. Singapore var, som Amerika var for europerere, mulighetenes land. Mange unge mennesker flyttet til Singapore fra India, Kina og Indonesia etter første verdenskrig for å jobbe og tjene penger. Som mange andre, forlot besteforelrene mine venner og familie i India for å finne et bedre liv i Singapore. Singapore er en øy, på omtrent samme størrelse som Halden kommune, med over fire millioner innbyggere. Nesten 80 % av innbyggerne er kinesere, ca. 10 % malayer, ca. 7 % indere, og resten er fra andre land. Familien min og jeg tilhører altså en minoritet i Singapore. Singapore har engelsk som offisielt språk. Tamil, Mandarin og Malayfungerer som nasjonale språk i landet. Bestefedrene mine var de første i familien som tok den over to uker lange båtreisen til Singapore for å jobbe og

SUDHA MENON ENGER EN INDISK

SINGAPORER SOM FLYTTET TIL NORGE

MED SIN NORSKE EKTEMANN FOR

SNART 8 ÅR SIDEN. SOM MANGE AV

OSS, MÅTTE HUN STARTE PÅ NYTT PÅ

MANGE OMRÅDER. NÅ TRIVES HUN SOM LÆRER PÅ

BARNESKOLEN I RAKKESTAD, DER

HUN BLANT ANNET HAR KLATRET SITT

FØRSTE TRE OG LÆRT Å STÅ PÅ SKI


tjene penger til et bedre liv. Etter å ha jobbet noen år, var de gifteklare. Det var vanlig med arrangerte ekteskap den gangen. Eldre brødre som allerede var i Singapore tok over foreldrerollen og giftet bort lillesøstrene sine. Den eldste broren til mormor hadde fått seg jobb og var bosatt i Singapore. Mormor, som jobbet som sykepleierassistent i India, fikk beskjed fra storebroren om at han hadde skaffet henne jobb som sykepleier i Singapore. Mormor var ekstatisk og forlot India kort tid etter.

Etter to forferdelig uker med sjøsyke på båten var mormor endelig fremme den 27. dagen i desember. Hun gledet seg til å begynne et nytt selvstendig liv i et nytt land. Det skulle hun aldri få oppleve. For et sjokk det må ha vært for henne da hun steg av båten: hun skulle gifte seg med en fremmed mann dagen etter. Dette var nesten et tvangsekteskap. Hun måtte takke ja til tilbudet fra broren sin som arrangerte bryllupet, ellers måtte hun ha reist tilbake til India. Hun orket ikke å ta båten ytterlige to uker tilbake til India. Mormor traff morfar for første gang på bryllupsdagen under selve seremonien. Hennes førsteinntrykk av morfar, som var 13 år eldre enn henne, var skuffende: ”Han hadde hodet fult av grått hår”, pleier hun å si med et stort sukk. Men morfar var en

engelsk med hverandre. Farmor og farfar, som bodde sammen med oss, snakket morsmålet Malayalam til oss. På skolen snakket vi stort sett engelsk, men vi var nødt til å lære et annet språk. I og med at Malaysia er nærmeste nabo til Singapore, følte foreldrene mine at det var en god idè å lære Malay som andrespråk på skolen. Med mine kinesiske venner, plukket jeg opp noen ord mandarin. Sånn var livet i Singapore: vi omgikk venner med forskjellige kulturelle bakgrunner. Vi hadde det gøy sammen, besøkte hverandre, spiste sammen med hverandre, lærte av hverandre, og vi aksepterte hverandres forskjellige tenkemåter og måter å gjøre ting på. Vi respekterte hverandres religion og religiøse skikker. Min søster og jeg vokste opp i et strengt, tradisjonelt indisk hjem. Vi fikk ikke lov til å bruke sminke eller å gå rundt lettkledde da vi var tenåringer. Vi fikk ikke lov til å ha kjærester, noe som passet veldig dårlig for meg. Det var vanlig at man bodde sammen med foreldrene sine inntil man giftet seg. Et arrangert ekteskap var utenkelig for meg. Jeg var for vill. Jeg var for opptatt med mine hemmelige kjærester. Jeg

snill mann og de forble gift inntil han døde. Foreldrene mine var født og oppvokst i Singapore med Indiske tradisjoner. Deres ekteskap var også arrangert, men på en mindre dramatisk måte. Foreldrene mine fikk se bilder av hverandre og snakket til og med med hverandre på telefon før de giftet seg. De er fortsatt gift og har funnet kjærligheten for hverandre gjennom årene som har gått. Min søster og jeg vokste opp tospråklige. Hjemme snakket vi


SINGAPORE

• For Sudhas norske ektemann ble

bryllupet deres en litt annerledes feiring i

Singapore.

hadde lyst til å bli kjent med min framtidige ektemann på fohånd. Jeg hadde lyst til å bli forelsket i den mannen som skulle bli min framtidige ektemann, før vi faktisk delte ekteseng. Naturligvis fikk jeg et kolossalt dilemma da jeg traff min framtidige norske ektemann og var stormforelsket i ham. I tillegg til at han ikke var av indisk opprinnelse, så hadde hvite menn et dårlig rykte på seg i Singapore. De ble sett på som skjørtejegere og useriøse. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle overtale foreldrene mine til å akseptere at min kommende ektemann var et godt menneske som ikke ville komme til å utnytte meg. Det viste seg at jeg ikke trengte å gjøre noen ting. Min fremtidige ektemann tok seg av jobben. Han trengte ikke å si noe for å overbevise foreldrene mine. Den første dagen han traff foreldrene mine, satt han sammen med faren min for å spise. Han spiste med fingrene sine. Faren min ble så imponert over dette at

SUDHA FORTELLER OM EN MORSOM KULTURELL MISFORSTÅELSE HUN OPPLEVDE DA HUN KOM TIL NORGE PÅ S. 16.

mannen min ble akseptert der og da. Resten, som de sier, er historie. Dette skjedde for ca. åtte år siden. Nå har jeg begynt mitt nye liv i Norge. Jeg trives mer og mer for hver dag jeg er her. Det er en stor kulturell forskjell mellom disse landene. Jeg måtte starte på nytt på mange områder: lære meg et nytt språk, lære meg de kulturelle koder og uskrevne regler for å omgås nordmenn, lære å bruke bestikk når jeg spiser, lære å kle på meg om vinteren, lære å bli vant til de fire årstidene, og så videre. Den største utfordringen er å lære alt dette uten å miste min identitet. Jeg har blitt mer indisk etter jeg kom til Norge. Det å bruke sari, mitt tradisjonelle indiske plagg, i Singapore, var lite moderne og lite ’kult’. Nå bruker jeg sarien min i høytider med glede. Mannen min har innredet et rom hvor jeg har alteret mitt. Der mediterer jeg og ber til hindugudene hver dag. Når mannen min og jeg får barn, håper jeg at barna våre skal finne en

balanse mellom det norske og det indiske. Jeg håper at de kommer til å verdsette morsmålet mitt, Malayalam, mer enn det jeg gjorde da jeg vokste opp. Jeg håper at barna mine kommer til å klare å skille språkene med glans og ikke blande språk som jeg gjør når jeg snakker med mormor. For hver gang jeg glemmer et utrykk på Malayalam, blander jeg malayalam, norsk, malaysisk og engelsk sammen. Min stakkars mormor skjønner ikke alltid hva jeg sier. En tolv minutter lang samtale gjennom generasjoner. En tolv minutter lang samtale på tvers av kontinenter. Jeg legger på røret med en dypere forståelse og en nyfunnet empati for mormor og hva hun har opplevd gjennom årene.


sudha menon eng

Gutten som sa dette hadde foreldre fra Etiopia, men var selv født og oppvokst i Oslo. Vi møttes på en kino i forbindelse med en konferanse, og i lunsjen kom jeg i prat med ham og et par av vennene hans. Jeg hadde da akkurat selv fortalt litt om min oppvekst i Etiopia, hvor jeg bodde 15 av de 17 første årene av mitt, pluss at jeg i voksen alder har tilbrakt til sammen 10 år i samme

land i jobbsammenheng med egen familie. Det var da han kom med sitt spontane utbrudd. Mange unge med innvandrer-foreldre kjenner seg igjen i beskrivelsen av en TCK-identitet. For en tid siden snakket jeg med

en voksen kvinne med samisk bakgrunn, som også kjente seg igjen i mye av følelsene og erfaringene. Hva betyr det egentlig å vokse opp flerkulturelt? Finnes det noen fellesnevnere? Mer om dette i neste nummer. -KJELL ØSTBY

Du er jo akkurat som meg -- bare motsatt..!>En liten teaser til neste nr.


Festivalliv på ZanzibarLeter du etter neste feriemål? Zanzibar er mer enn bare nydelige strender. Musikkfestivalen Sauti za Busara og Zanzibar International Film Festival er attraksjoner som trigger deg kulturelt samtidig som du nyter Det indiske hav.

Kristoffer Krohn SævreFoto: Eirik Folkedal


Festivalliv på Zanzibar


Fortet i Stone Town, Zanzibar, er fylt av festglade mennesker som gleder seg til kveldens attraksjon. Ved siden av meg sitter en mann av Zanzibars sultanslekt. Han røyker sigar og forteller om da han hadde Che Guevara på besøk i sitt hjem mange tiår tilbake. Så peker han opp på scenen som er i ferd med å fylles av et dusin

frodige kvinner som hamrer løs på trommene sine. I midten står det en drøyt 90 år gammel kvinne og leder an sangen. Hun synger om sex.

Feirer øst-afrikansk musikkZanzibar er akkurat så deilig som det høres ut. Strendene er hvite, vannet er varmt, fisken er fersk og god, og forfriskende kokosnøtter er enda bedre enn du tror. Men er du som meg, er ikke strender nok til å utgjøre et reisemål. Uten litt kultur, historikk eller opplevelser utover sandkorn mellom tærne går jeg raskt på veggene. Da er det moro å oppleve at Zanzibar har

veldig mye mer å by på enn deilig badeliv. Sauti za Busara har akkurat blitt arrangert for syvende gang. Musikkfestivalen arrangeres midt i Stone Town på Zanzibar i februar hvert år. Utgangspunktet er å feire øst-afrikansk musikk, men festivalen har et sterkt internasjonalt preg med artister fra hele verden. Bi Kidude er et opplagt navn på festivalen, så lenge hun lever (bilde på forrige side). Hun er født en gang tidlig på 1900-tallet, uvisst akkurat når, og har sunget hele sitt liv. Hun er den udiskutable dronningen av Taarab-musikk, en arabisk-inspirert swahilimusikk med et sterkt kulturelt preg. Taarab kan oversettes til ”having joy with music”, og kan vanskelig forklares med ord – det må oppleves! Bi Kidude leder an kvinnene i sang som er intens. Det er rytmisk, det er suggerende og det er belærende. Tradisjonen tro handler nemlig musikken om for eksempel møtet med sex i et ekteskap. Unge kvinner som skal gifte seg har tradisjonelt fått sin seksualopplæring nettopp gjennom Taarab-musikk. Kvinnene synger, danser erotiske danser og presenterer en ukjent verden for den kommende bruden. I 2005 ble Bi Kidude hedret med Womex award for lifetime achievements, foran de ikke så helt ukjente nominerte Peter Gabriel og Miriam Makeba, og etter å ha opplevd henne live skjønner du raskt hvorfor. Hun røyker, hun drikker, hun gauler, hun lever; hun har mer bein i nesa enn noen 90+-åring jeg noen gang har møtt.

n varm og deilig kveld i februar opplever jeg Zanzibar på sitt beste. E

I


Filmfestival i juliHvis februar passer dårlig, eller hvis musikk ikke er helt din greie, så er kanskje filmfestivalen i juli et naturlig reisemål. For trettende år på rad kan du se internasjonale filmer i et fantastisk miljø på Zanzibar. Amfiet i det gamle fortet i Stone Town oser av historikk, og det gjør noe med enhver å se flotte filmer under Tanzanias stjernehimmel. Bruk dagen på strendene, til dykking og snorkling, og la deg beruse av et yrende natteliv i og rundt filmfestivalen. Både i Stone Town og langs store deler av Zanzibars kystlinje kan du finne alt fra flotte luksushoteller til enkle og trivelig gjestehus som innlosjerer deg. Men pass på å være tidlig ute! Zanzibars gjestesenger fylles fort opp rundt de to store festivalene i juli og februar.

kristoffer krohn sævre

ReisetipsZanzibar er en øy utenfor Dar es Salaam i Tanzania. Du kan komme deg dit med fly fra Oslo for ca. 7500 NOK tur/retur. Eventuelt kan du fly til Nairobi eller Dar es Salaam og ta ferje fra Dar eller mindre fly fra Nairobi. I så fall anbefales safari i en av Tanzanias flotte nasjonalparker. Februar er en meget varm måned i Tanzania. Forbered deg på mye sol og svette. Juli omtales som en kald måned, men er i norsk målestokk ikke kald. Strandliv er fullt mulig, selv om det ofte ikke er like mye skyfri himmel som senere på høsten. Mount Kilimanjaro er et opp-lagt mål for mange besøkende til Tanzania. Beregn minst fem dager til turen opp og ned på Afrikas høyeste fjell. Prisen varierer av-hengig av selskapet du velger, men parkavgift og turguider + mat gjør at du bør beregne noen tusen-lapper til en eventuell Kilimanja-rotur. Serengeti og Ngorongoro er på ingen måte oppskrytte opplevelser i seg selv. Naturen og dyrelivet er en helt unik opplevelse som du ikke vil glemme. Drømmer du om å oppleve den afrikanske savannen på egen hånd, bør du riktignok styre unna. Nasjonalparkene i Sør-Tanzania er målet hvis du drømmer om å oppleve dyr og savanne uten å kjøre i flokk med andre turistbiler.

III

II

I To tanzanesiske barn bader i Det indiske hav på kysten av Zanzibar.

II Eksotisk danser på Sauti za Busara

III En akrobat stuper på Kizimkazi Dolphin Resort i Zanzibar


Inn for landing 2010 gikk av stabelen i den felles helgen i vinterferiens to uker, fra torsdag ettermiddag til tirsdag morgen, på Gå Ut Senteret i Hurdal. I vakre vinterlige omgivelser fikk 28 flotte ungdommer fra 13 til 16 år med flerkulturell bakgrunn oppleve fem dager i selskap med andre som har akkurat samme typen erfaringer og historier.

piano, gitar og selvsagt en djembe (tromme), fersk fra Senegal. Flere av ungdommene bidro med musikk til kveldssamlingene vi hadde til avslutning hver dag.

vanlige både ved utreise og ved tilbakekomst til foreldrenes hjemkultur. Ungdommene fikk også prate sammen og diskutere forskjellige temaer i grupper på fire, sammen med lederne.

Hver dag var det mye fritid, med gode anledninger for sosialisering med forskjellige aktiviteter som fotball og basket i gymsalen, bordtennis, spill og snøballkrig, og jamming i tv-stua med både

Deltakerne fikk undervisning hver dag av Kjell Østby, som selv er misjonærbarn og i tillegg har vært ute som misjonær i Etiopia med familien sin. Han snakket om forskjellige sider ved det å være TCK-er. Blant annet snakket han om hva det innebærer i forhold til hva slags reaksjoner som er


Et av målene med Inn for landing er at leiren skal hjelpe ungdommene med ”landingen” i Norge, og da er det jo viktig å få vite mer om dette landet. Hva er vel mer norsk enn ski? OL-sendingen fra skiskytterstafetten i Vancouver var derfor på programmet – og jubelen sto i taket hver gang nordmennene traff blink. Deltakerne selv fikk også prøvd ski på beina i løpet av uka. Både lørdagen og mandagen var det skidag i trekket i Hurdal, med muligheter for opplæring i både snowboard og slalåm for dem som ikke hadde stått så mye fra før. En trygg

setting der det ikke var så flaut å falle, fordi mange andre på egen alder også sleit med å holde seg på beina. Lederne som lærte bort skikunsten skrøt veldig av deltakernes pågangsmot og av hvor raskt de tok det. Deltakerne

kunne også vise til noen ganske spektakulære tryn i bakken, og

de som satt i varmestua spilte spill og koste seg. De som ville gå på langrenn fikk også sjansen til å gjøre det, Hurdal har flotte langrennsløyper. På lørdagen var

det bare to deltakere som våget seg ut i vinden og snøværet i løypene sammen med to ledere. På mandagen var det vakkert føre

og strålende sol, så både de seks

deltakerne som gikk på langrenn

og de andre som stod i bakken fikk

en fantastisk utedag.

Kveldene var innholdsrike. En

kveld var det for eksempel ”show

and tell”, der deltakerne fikk ta

med seg og fortelle om en ting

fra det landet de hadde vokst opp

i. Det varierte stort, fra film fra

barndommen, til panfløytetriller,

korantrekk og origamibretting.

Underholdningskvelden den

Deltakerne kunne vise til noen ganske spektakulære tryn i bakken.

Samlet til lunsj før bakkene ble tatt med storm

De ledige stundene ble fyllt opp med bordtennis, lek i gymsalen, eller Alias i varmestua

Det er fortsatt krangel om hvem

som startet spetakkelet, men snøvasking ble en daglig begivenhet

for et par stakkars ledere


siste kvelden var ikke noe mindre

variert, og tenåringene viste stor

innlevelse i sketsjer, konkurranser

og leker. Samholdet som hadde

vokst seg fram i løpet av helga

var tydelig, og latterbrølene kom som perler på en snor. Avslutningen på den siste kvelden, etter underholdningen inne, var samling rundt bålet ute, med anledninger til å fortelle historier fra barndommen. Deltakerne viste stor fortellerglede, og etter som historiene ble færre gikk det over i gåter og vitser. Stemningen var stor, og bålet varmet godt. Følelsen av fellesskap og det å høre helt hjemme i en slik setting var lett å se i gjengen, og jeg tror deltakerne hadde fått en opplevelse de sent vil glemme.

Hvordan var det å være på

Inn for landing?

Ble det slik dere forestilte

dere på forhånd?

Hva var det dere syntes var

aller kjekkest med leiren?

Var det noe i

undervisninga dere syntes

traff dere spesielt?

Anbefaler dere andre å dra

på inn for landing, og hvis

ja, hvorfor det?

01

02

03

04

05

Gutta boys ser ut til å nyte maten ved frokostbordet, eller kan det være lengselen tilbake til senga, kansje?

På skolebenken igjen, men heldigvis går læreren etter African time

elisabeth redse & ingvild vestøl


1. Inn for landing var kjempebra! Det var utrolig gøy å treffe andre ungdommer som har opplevd det samme som meg, bare i forskjellige land og forskjellige tidsperioder. Noe av det gøyeste var å kunne snakke med andre deltagere på en helt spesiell måte. Jeg følte en spesiell form for trygghet, som å være “hjemme”!

1. Å være på Inn for landing var helt konge! Bare kjekke folk, fantastiske ledere, morsomme aktiviteter og kjempeinteressante møter.

1. Det var utrolig gøy å være på leir med folk som visste hvordan det var å være en TCK-er.Jeg trivdes veldig godt både i forhold til ledere, deltakere og hele opplegget.

2. Egentlig ikke. Jeg gledet meg til å treffe igjen folk jeg kjente, men jeg trodde ikke jeg skulle ha det så gøy, fordi jeg hadde brukket armen. Jeg misunner alle som kunne være med på aktivitetene, men jeg hadde det gøy allikevel.

3. Det gøyeste var å bli kjent med så mange greie mennesker, og at de visste hvordan det var å bo flere år i utlandet.

4. Det meste handlet jo om hvordan det var å være en TCK-er, så alt handlet jo om oss som hadde vært i utlandet noen år, så jeg følte meg truffet av det meste som ble sagt.

5. Jeg anbefaler alle TCK-ere å reise på IFL, fordi der kan du møte folk som vet hvordan du har det etter at du har vært i utlandet i deler av oppveksten, og som er interessert i å lytte til hvordan du har hatt det, hvor du har vært, hva du

har opplevd osv.

2. Nei, det gjorde ikke det. Jeg må innrømme at jeg grudde meg en del før jeg skulle dra. Jeg har masse venner fra Japan, men de reiste på IFL flere år før meg, så jeg kjente ingen. Men overraskende nok var det utrolig lett å bli kjent med folk, egentlig lettere enn på vanlige leirer!

2. Det ble overhodet ikke slik jeg hadde forventet! Jeg var egentlig usikker på om jeg hadde lyst å dra i det hele tatt. For jeg kjente liksom ikke noen fra før, og jeg var usikker på om det kom til å bli noe gøy. Men så tenkte jeg at “jaja, hvorfor ikke?”. Og det er jeg jammen glad for!

3. Det kjekkeste var å kunne fortelle så mye jeg ville om landet jeg var vokst opp i uten at folk ble lei av det! Det var også utrolig gøy å høre om andre land og høre historiene til de andre ungdommene!

3. Det aller kjekkeste var fellesskapet med de andre misjonærbarna. Det å treffe SÅ mange andre som du egentlig ikke kjenner fra før, men har så mye til felles med. Man bare setter seg ned og snakker, og begynner alltid samtalen med “Hvilket land har du bodd i?” og så tar det et par minutter, så føles det som om man har kjent hverandre for alltid. Fantastisk!

4. Noe som traff meg, var vel kanskje noe av det viktigste i undervisningen, og det var at jeg er en TCK! Jeg lærte hva det står for og hvorfor jeg er det.

4. Helt ærlig traff nesten hvert eneste ord i undervisningen meg. Man kjenner seg igjen i absolutt ALT (jeg gjorde i hvert fall det) og får satt ord på det man har inni seg som man har båret med seg fra årene i et annet land.

5. Jeg anbefaler IFL på det sterkeste! Det var en helt spesiell opplevelse for meg. Når du treffer andre misjonærbarn, merker du at dere kommuniserer på en helt egen måte!

5. Ja, det anbefales helt klart! Det er en måte du kan få dele alle minnene og erfaringene du har fått fra livet som misjonærbarn. Du møter folk som har opplevd mye av det samme, og som er kjempenysgjerrige på å få høre om alt DU har opplevd. Og ikke la det at du ikke kjenner noen andre stoppe deg. Inn for landing er helt klart det stedet i VERDEN det er lettest å bli kjent med folk.

1. Det å være på Inn for landing og møte andre mennesker som hadde opplevd de samme tingene som meg selv, var en veldig kjekk opplevelse. Jeg synes det var bra at vi ble sett fra et annet perspektiv på Inn for landing enn hjemme. Det var en kjempepositiv opplevelse for meg.

2. Nei, det ble ikke helt som forventet. Er litt usikker på hva jeg ventet meg, men det blir aldri som jeg venter meg uansett.

3. Det kjekkeste og mest positive med Inn for landing var menneskene. Opplegget var også meget bra.

4. Jeg synes all undervisningen rørte ved meg/ traff meg, men det som traff meg spesielt var nok temaet sorg eller savn.

5. Jeg vil absolutt annbefale Inn for landing for andre/ kommende deltakere. Det var en veldig positiv opplevelse for meg, kjekt opplegg, og de kommer antakelig til å møte noen aldeles nydelige mennesker.

Alf Anatol Heintz GrydelandMadagaskar

Eirik Lauvås SkutlabergKenya

Kristin MadlandKamerun

Ingeborg Tjelle Japan



D I V .

Lykkeligere kunne jeg ikke bli. Jeg våknet denne fredagsmorgen og kikket ut av vinduet mitt. Hurra!!! Det regnet! Turen i skogen kom sikkert til å bli avlyst. Jeg hadde nettopp begynt med praksisjobben min som assistentlærer i tredje klasse på en barneskole i Porsgrunn. Det var planlagt at vi skulle på

En innvandrers tur i skogen

tur i skogen med elevene den dagen. Jeg hadde grudd meg til turen hele uken. Jeg kommer fra en stor by i Sørøst-Asia som heter Singapore. Det finnes ikke skog i Singapore, og det er sommer året rundt. På grunn av varmen og fuktigheten pleier man ikke å gå på tur der. Den lengste turen jeg hadde gått i mitt liv før jeg flyttet til Norge varte i ca. 15 minutter. Jeg var en drosjedronning. Det var ikke noe rart at jeg var sjokkert da jeg hørte at vi skulle på tur likevel. Er de gale?! Det var så kaldt og vått. Og hva med barna? De kom sikkert til å bli syke i slikt

vær. Jeg sa ingenting og prøvde å ikke være pysete. Jeg forberedte meg mentalt på å gå på tur i regnvær i en hel time. Mens de andre hadde på seg gummistøvler og regntøy, hadde jeg bare paraplyen min. Takket være paraplyen min, var matpakken min spiselig og ikke gjennomvåt, i motsetning til de andres. Førtitre elever og tre lærere kikket på denne ”raringen” på akkurat samme måte som jeg kikket på dem. Nordmenn er så rare, tenkte jeg. Folk i Singapore søker ly når det regner, mens folk her går på tur uansett vær. Men hva mente de om meg? Det var vanskelig å vite fordi de var så høflige og vennlige mot meg. Når jeg ser tilbake, tror jeg at det var jeg som var rarest; en som ikke passet inn i det hele tatt. Har du noensinne møtt noen som har gått på tur i skogen i regnvær i finklær, med høye hæler, sminke og paraply? -SUDHA MENON ENG


Vi i NORUT håper å få til noen uformelle samlinger der TCK-ere bare møtes og har det gøy sammen. Det er opp til hver enkelt arrangør hva de legger i innholdet av kvelden, enten det er restaurantbesøk, temakveld, spillekveld, filmkveld, diskusjoner eller ganske enkelt en hyggelig sammenkomst.

Foreløpig har vi noe på gang i Oslo-området, og vi håper å komme i kontakt med folk som har lyst til å gjøre noe lignende andre steder i Norge. Ellers er NORUT-gruppa på Facebook et fint sted å avtale og å annonsere ”happenings”.Der vil vi sette opp “Events” for enhver TCK-kveld

TCK-KVELDER

Mange rundt deg har lignende erfaringer som deg, med å vokse opp i en annen kultur. Ønsker du et sted å henge med likesinnede? De er gjerne like interessert i å prate som du er!

vi står i bresjen for, så følg med der! Du finner en link til NORUTs Facebook-gruppe på nettsidene våre. Meld deg på med en gang om du ikke er medlem!

Høres dette interessant ut? Ta kontakt med noen på NORUTs side på Facebook, eller send en e-post med mobilnr. til Torbjørn Friborg: [email protected]. Vil du være med neste gang vi møtes, eller vil du være med på å arrangere noe? Ta gjerne kontakt dersom du ønsker at vi skal annonsere en TCK-kveld på nettsiden vår, eller om du ønsker å få beskjed dersom noe arrangeres i nærheten av deg. Vi gleder oss til å høre fra deg!

OSLO

5. maikl 19.00,Mama Africa,Galleriet(bussterminalen)

DRAMMEN

11. maikl 19.00på Pigen Café,ved torgeti sentrum

ARRANGER!

Lyst å ha en TCK-kveld der du bor?Ta kontakt med oss så hjelper vi deg i gang!

KOMMENDE TCK-KVELDER. RSVP PÅ FACEBOOK OM DU KOMMER!

Torsdag 12. november hadde vi norut-kveld i Oslo. Kl 19 møtte vi opp på Mama Africa, og lukten av den herlige etiopiske maten satte umiddelbart stemningen for resten av kvelden. Oppvekstlandene som var representert var godt spredt, fra Hong Kong til Bangladesh, Elfenbenskysten og flere land i Europa. Om den geografiske avstanden mellom oppvekstland var stor, hadde det ingen ting å

PREVIOUSLY ON THE SHOW

Pigen Café, men flytta oss bort til Jonas B. Gundersen ettersom folk var sultne. Det var kansje ikke det mest eksotiske måltidet vi hadde spist, men godt var det, og stemningen var på topp da vi fort innså at historiene og erfaringene våre var like, bare snudd på hodet! Bakgrunnsland som var representert var Kongo, Bolivia, Romania, Kina og Filippinene. Kvelden var en såpass suksess at det ble foreslått å gjøre det ukentlig! Vi gleder oss veldig til neste gang! Ikke gå glipp av det!

si – gjenkjennelsen hos resten av gruppen var stor.. Historiene var mange, og latteren satt løst. Det var en veldig koselig kveld, og neste gang håper vi å få med oss enda flere TCK-ere fra Oslo-området!

TCK-kvelden i Drammen 5. november ble mer en rykende fersk CCK-kveld! Vi møtte opp på

OSLO

DRAMMEN


Workshop v/Lill SaloleBli bevisst på dine flerkulturelleferdigheter

Her vil Lill utforske og konkretisere såkalte ”flerkulturelle ferdigheter”. Både i forhold til å bevisstgjøre hvilke ressurser vi bærer med oss, og hva vi har til felles med andre krysskulturelle barn og voksne. Salole er utdannet cand.polit. i psykologi. Hun skrev sin hoved-oppgave om identitetsutvikling hos Third Culture Kids. Siden har hun vært engasjert i flere forsk-nings- og utviklingsprosjekter på området flerkulturelle barn og psykisk helse. Lill er selv Third Culture Kid, og har aner fra Somalia, Jemen, Etiopia, Egypt, India, Italia, Malta, England, Nederland, Zimbabwe og Norge.

Foredrag v/Solveig Yri Hvordan bikulturelle erfaringer kan brukes som ressurs i tverrkulturelle miljøer i Norge

Solveig bygger på sin master-oppgave om hvordan bikulturelle erfaringer kan brukes som ressurs i tverrkulturelle miljøer i Norge. Hun vil ta for seg noe teori og legge frem enkelte av svarene på spørsmål stilt til 5 ulike personer med tverrkulturell bakgrunn. Yri vil også trekke frem egen erfaring, og sier den reisen hun har startet på i oppdagelsen av både seg selv og emnet stadig er i bevegelse. Solveig Yri var barn av misjonær-foreldre og vokste opp i 4 ulike land. Hun kom tilbake til Norge som 15-åring. Hun er utdannet sykepleier og har senere tatt en master i diakoni som bygger på temaet flerkulturellhet.

NORUTS SEMINAR & ÅRSMØTE 2010

NORUTs styre fornyer seg stadig, og trenger hele tiden nye styremedlemmer. Vi ønsker at medlemmene skal bidra aktivt til at vi får inn nye folk, gjerne med bakgrunn fra andre verdensdeler og land enn de som har preget styret de siste årene. Styret har mange oppgaver, og alle kan bidra med sine ressurser. For tiden er vi spesielt på utkikk etter noen med litt økonomisk kompetanse

Er du den vi er på jakt etter?- Vi tror du har noe å bidra med!

!som kan ha økonomiansvaret for NORUT. Dette innebærer blant annet regnskaps- og budsjett-arbeid, samt å holde medlemslisten oppdatert. Dersom noen kunne tenke seg å bidra på denne fronten uten å sitte som styremedlem, vil det også være svært velkomment. Andre oppgaver som er aktuelle i styret, er arbeid med arrangementer (både nasjonalt og lokalt), kontakt

med organisa-sjoner eller å jobbe med NORUT-nytt og NORUT-nett.

Har du forslag til styrekandidater eller kunne du tenke deg å sitte i styret selv?

Send en e-post til [email protected], eller se www.NORUT.org

D I V .

Årsmøtet følger etter seminaret og er åpent for alle. Her ønsker vi å sette fokus på NORUTs rolle i dag. Medlemmer har stemme-rett. Sett av denne tiden til å bli kjent med styret og NORUTs arbeid!

Gå til www.norut.org og trykk på arrangementet under “Kom-mende arrangement” i høyre spalte for nærmere informasjon.

10.00: Registrering med kaffe/te 10.30: Foredrag ved Solveig Yri11.15: Pause 11.30: Workshop ved Lill Salole 12.30: LUNSJ 13.30: Årsmøte

Lørdag 24. april 10:00–16:00, Thon Hotel Slottsparken, Wergelandsveien 5, Oslo

Hvert år arrangerer NORUT et seminar i forbindelse med årsmøtet, og i år bør du ikke stå over!

DAGSPLAN

PÅMELDING


norUT skal være et forum for kontakt og erfaringsutveksling mellom nordmenn med oppvekst i utlandet, og et sted hvor disse kan hente informasjon, motta råd og få støtte.

NORUT skal være en pådriver for endringer som kan sikre at flerkulturell oppvekst blir en positiv erfaring.

Konferanser/seminarermed tema som forberedelser til utreise med barn, hjemkomst, presentering av forskning på området, barns rettigheter i utlandet og tverrkulturell kompetanse.

Leirer for ungdom«Inn for Landing» er en leir for å bevisstgjøre tenåringer som har kommet hjem til Norge i løpet av de siste tre årene, på overgangen mellom et liv i utlandet og livet i Norge.

JA, JEG VIL GJERNEBLI NORUT-MEDLEM!

STUDENT/PENSJONIST

VIRKSOMHET/ORGANISASJON:

ORDINÆRT MEDLEM

NAVN

ADRESSE

POSTNR.

TLF.

Ordinært medlem: kr. 200 Student/honnør: kr. 150 Virksomhetsmedlemsskap: kr. 2000Bankkonto: 5010.06.51820 Organisasjonsnummer: 982 974 550

STED

E-MAIL

n rut

NORUTPOSTBOKS 9160104, OSLOWWW.NORUT.ORG

Brosjyrer, Familiepakken, og informasjon på nett om utreise, opphold og hjemkomst med barn. Brosjyrer og Familie-pakken kan bestilles på:www.norut.org.

PåvirkningNORUT arbeider også med å påvirke myndigheter og bedrifter til å sette fokus på barn av nordmenn i utlandet mht. rettigheter og tilrettelegging ute og hjemme.

SOM MEDLEM TILBYR VI DEG FØLGENDE:

>> NORUTnett – vår egen nettside

>> NORUTnytt – tilsendt noen ganger i året.

>> Mulighet til kontakt med andre TCK-ere

>> Tilbud om seminarer, konferanser, kurs, brosjyrer og foredragsholdere

>> Mulighet til å engasjere deg - f.eks. som «journalist» i NORUTnett, ved å arrangere TCK-kvelder, eller ved å delta i prosjektgrupper, arrangementskomiteer eller utadrettet arbeid i forhold til arbeidsgivere og myndigheter

KOMMENDE

LISTEN

ARRANGEMENT

AV

Fordi det er noen ting du ikke bør gå glipp av

NORUT-konferansen 2011Planlegging av konferansen er i gang, og vi tar gjerne imot forslag om foredragsholdere, temaer, sosiale innslag osv.

NORUT-seminar våren 2010Hver vår arrangerer vi et seminar for våre med-lemmer. Neste seminar er nå under planlegging. Du kan lese om årets seminar på forrige side.

Inn for landingI 2012 gjentar vi suksessen fra i år!

HVAERNORUT


DThe white lies TCKs tell

You’re so isolated! Expat neigh-borhoodsexplained

Expatriatepatriotism

Raising a TCK of your own

Going to uni, a TCK experience

Getting married, TCK-style

in the magazine:

Under fire: why expats are targets

Denizen.an online magazine for the modern TCK

illustration for denizen by david habben

www.denizen-mag.com

ANNONSE

Documents

NORUT-nytt vår 2010