Click here to load reader

NORUT-nytt vår 2010

  • View
    227

  • Download
    5

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Et organ fra NORUT, organisasjon for nordmenn med utenlandsoppvekst

Text of NORUT-nytt vår 2010

  • INN FOR LANDING 2010

    Reisetips:Zanzibar(det er mer enn

    bare eksotiske strender)

    En innvandrers tur i skogen

    ET ORGAN FRA NORUTVR 2010

    WWW.NORUT.ORG

    n rut nyttf

    oto:

    eir

    ik f

    ol

    ke

    da

    l

  • D{De av oss som var med p TCK-konferansen i Stavanger i november, ble introdusert for begrepet Cross-Cultural Kid (CCK) nytt for mange av oss. Det mer kjente TCK-begrepet (Third Culture Kid) blir anvendt om mennesker som har vokst opp i en eller flere kulturer utenfor foreldrenes hjemland, vanligvis fordi foreldrene har arbeidet i disse kulturene. Men det kan vre mange andre grunner til at mennesker vokser opp med flere kulturer: de kan vre barn av flyktninger eller immigranter, de kan ha foreldre fra forskjellige land, de kan tilhre en minoritet, de kan vre adoptert, eller de kan ha foreldre som har flyttet innenfor subkulturer i det landet der de hrer til. TCK-ere deler mange erfaringer med disse gruppene mennesker, og er selv ogs en type CCK-ere. Dagens samfunn blir stadig mer flerkulturelt, og det betyr at vre erfaringer som TCK-ere bare blir mer aktuelle. rets NORUT-seminar skal fokusere nettopp p vre flerkulturelle ferdigheter, hva vi har felles med andre som har krysskulturell bakgrunn og hvordan vi kan bruke vre ferdigheter i det flerkulturelle Norge. Les mer om seminaret p s. 18.

    I neste nummer av NORUT-nytt nsker vi sette spesielt fokus p CCK-begrepet, men allerede i dette nummeret gir vi noen smakebiter. Vi har nemlig noen stykker skrevet av en CCK-er oppvokst i en minoritetsfamilie i Singapore og n immigrant i Norge. Det er spennende se hvordan mange av erfaringene hennes ogs er gjenkjennelige for oss mer tradisjonelle TCK-ere.

    Flere av NORUTs medlemmer fikk i vinterferien ogs bruke erfaringene sine til hjelpe unge TCK-ere til lande i Norge. I dette nummeret har vi lyst til fortelle litt om Inn for landing, et leirkonsept som NORUT har vrt med p utvikle, der ungdom som nylig har kommet tilbake til Norge, fr hjelp til forst sin situasjon og fr treffe andre med samme bakgrunn. De fra styret som var med som ledere p rets Inn for landing, ble selv veldig inspirerte, og intervjuene med fire deltakere vitner ogs om en vellykket leir.

    2 | NORUT-NYTT VR 2010

    leder

    Aktuelle erfaringer

    Hildegunn DirdalStyreleder i NORUT

  • NORUT-NYTT VR 2010 | 3

    innhold

    4 DEN TOLV MINUTTER LANGE SAMTALEN

    7 TEASER: DU ER AKKURAT SOM MEG - BARE MOTSATT!

    8 FESTIVALLIV P ZANZIBAR

    12 INN FOR LANDING 2010

    16 EN INNVANDRERS TUR I SKOGEN

    17 TCK-KVELDER

    18 SEMINAR & RSMTE 2010

    19 LISTEN AV KOMMENDE ARRANGEMENT

    HVA ER NORUT?

    p forsiden > Bi Kidude er et opplagt navn p Sauti za Busara festivalen p Zanzibar. Hun er den udiskutable dronningen av Taarab-musikk; en arabisk-inspirert swahilimusikk med et sterkt kulturelt preg. Det er rytmisk, det er suggererende og det er belrende. Les mer om henne og festivalen p s. 8.

    Foto av Eirik Folkedal.

    NORUT NYTT DESIGN OG LAYOUT: JOHANNES STRMME

    RIS OG ROS TIL: [email protected]

    En historie TCK-ere kan kjenne seg igjen i

    Zanzibars eksotiske kulturliv sett gjennom en TCK-ers yne

    28 ungdommer. 4 heftige dager. En opplevelse de sent vil glemme.

    Norut styret (fra venstre): Kjersti Richter-Anmarkrud,

    Kristine Skjortnes Aano, Torbjrn Friborg,Elisabeth Redse,

    Bjrge Norrud,Ingvild Vestl (nestleder),

    Gunleik Sandsmark,Hildegunn Dirdal (leder),

    Johannes Strmme

  • HALDEN

    SINGAPORE

    4 | NORUT-NYTT VR 2010

  • Den tolv minutterlange samtalenJEG HAR NETTOPP hatt en tolv minutter lang telefonsamtale med min mormor som bor i Singapore. Det gjennomfre en tolv minutter lang telefonsamtale med en dame p 83 som sliter med hrselsproblemer og tegn til demens, er noe jeg kaller for en vellykket og lang samtale. Besteforeldrene mine ble fdt i Kerala, India i en tid da det var mer fattigdom enn n. Singapore var, som Amerika var for europerere, mulighetenes land. Mange unge mennesker flyttet til Singapore fra India, Kina og Indonesia etter frste verdenskrig for jobbe og tjene penger. Som mange andre, forlot besteforelrene mine venner og familie i India for finne et bedre liv i Singapore. Singapore er en y, p omtrent samme strrelse som Halden kommune, med over fire millioner innbyggere. Nesten 80 % av innbyggerne er kinesere, ca. 10 % malayer, ca. 7 % indere, og resten er fra andre land. Familien min og jeg tilhrer alts en minoritet i Singapore. Singapore har engelsk som offisielt sprk. Tamil, Mandarin og Malayfungerer som nasjonale sprk i landet. Bestefedrene mine var de frste i familien som tok den over to uker lange btreisen til Singapore for jobbe og

    SUDHA MENON ENGER EN INDISK

    SINGAPORER SOM FLYTTET TIL NORGE

    MED SIN NORSKE EKTEMANN FOR

    SNART 8 R SIDEN. SOM MANGE AV

    OSS, MTTE HUN STARTE P NYTT P

    MANGE OMRDER. N TRIVES HUN SOM LRER P

    BARNESKOLEN I RAKKESTAD, DER

    HUN BLANT ANNET HAR KLATRET SITT

    FRSTE TRE OG LRT ST P SKI

    NORUT-NYTT VR 2010 | 5

  • tjene penger til et bedre liv. Etter ha jobbet noen r, var de gifteklare. Det var vanlig med arrangerte ekteskap den gangen. Eldre brdre som allerede var i Singapore tok over foreldrerollen og giftet bort lillesstrene sine. Den eldste broren til mormor hadde ftt seg jobb og var bosatt i Singapore. Mormor, som jobbet som sykepleierassistent i India, fikk beskjed fra storebroren om at han hadde skaffet henne jobb som sykepleier i Singapore. Mormor var ekstatisk og forlot India kort tid etter.

    Etter to forferdelig uker med sjsyke p bten var mormor endelig fremme den 27. dagen i desember. Hun gledet seg til begynne et nytt selvstendig liv i et nytt land. Det skulle hun aldri f oppleve. For et sjokk det m ha vrt for henne da hun steg av bten: hun skulle gifte seg med en fremmed mann dagen etter. Dette var nesten et tvangsekteskap. Hun mtte takke ja til tilbudet fra broren sin som arrangerte bryllupet, ellers mtte hun ha reist tilbake til India. Hun orket ikke ta bten ytterlige to uker tilbake til India. Mormor traff morfar for frste gang p bryllupsdagen under selve seremonien. Hennes frsteinntrykk av morfar, som var 13 r eldre enn henne, var skuffende: Han hadde hodet fult av grtt hr, pleier hun si med et stort sukk. Men morfar var en

    engelsk med hverandre. Farmor og farfar, som bodde sammen med oss, snakket morsmlet Malayalam til oss. P skolen snakket vi stort sett engelsk, men vi var ndt til lre et annet sprk. I og med at Malaysia er nrmeste nabo til Singapore, flte foreldrene mine at det var en god id lre Malay som andresprk p skolen. Med mine kinesiske venner, plukket jeg opp noen ord mandarin. Snn var livet i Singapore: vi omgikk venner med forskjellige kulturelle bakgrunner. Vi hadde det gy sammen, beskte hverandre, spiste sammen med hverandre, lrte av hverandre, og vi aksepterte hverandres forskjellige tenkemter og mter gjre ting p. Vi respekterte hverandres religion og religise skikker. Min sster og jeg vokste opp i et strengt, tradisjonelt indisk hjem. Vi fikk ikke lov til bruke sminke eller g rundt lettkledde da vi var tenringer. Vi fikk ikke lov til ha kjrester, noe som passet veldig drlig for meg. Det var vanlig at man bodde sammen med foreldrene sine inntil man giftet seg. Et arrangert ekteskap var utenkelig for meg. Jeg var for vill. Jeg var for opptatt med mine hemmelige kjrester. Jeg

    snill mann og de forble gift inntil han dde. Foreldrene mine var fdt og oppvokst i Singapore med Indiske tradisjoner. Deres ekteskap var ogs arrangert, men p en mindre dramatisk mte. Foreldrene mine fikk se bilder av hverandre og snakket til og med med hverandre p telefon fr de giftet seg. De er fortsatt gift og har funnet kjrligheten for hverandre gjennom rene som har gtt. Min sster og jeg vokste opp tosprklige. Hjemme snakket vi

    6 | NORUT-NYTT VR 2010

    SINGAPORE

    For Sudhas norske ektemann ble

    bryllupet deres en litt annerledes feiring i

    Singapore.

  • hadde lyst til bli kjent med min framtidige ektemann p fohnd. Jeg hadde lyst til bli forelsket i den mannen som skulle bli min framtidige ektemann, fr vi faktisk delte ekteseng. Naturligvis fikk jeg et kolossalt dilemma da jeg traff min framtidige norske ektemann og var stormforelsket i ham. I tillegg til at han ikke var av indisk opprinnelse, s hadde hvite menn et drlig rykte p seg i Singapore. De ble sett p som skjrtejegere og userise. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle overtale foreldrene mine til akseptere at min kommende ektemann var et godt menneske som ikke ville komme til utnytte meg. Det viste seg at jeg ikke trengte gjre noen ting. Min fremtidige ektemann tok seg av jobben. Han trengte ikke si noe for overbevise foreldrene mine. Den frste dagen han traff foreldrene mine, satt han sammen med faren min for spise. Han spiste med fingrene sine. Faren min ble s imponert over dette at

    SUDHA FORTELLER OM EN MORSOM KULTURELL MISFORSTELSE HUN OPPLEVDE DA HUN KOM TIL NORGE P S. 16.

    mannen min ble akseptert der og da. Resten, som de sier, er historie. Dette skjedde for ca. tte r siden. N har jeg begynt mitt nye liv i Norge. Jeg trives mer og mer for hver dag jeg er her. Det er en stor kulturell forskjell mellom disse landene. Jeg mtte starte p nytt p mange omrder: lre meg et nytt sprk, lre meg de kulturelle koder og uskrevne regler for omgs nordmenn, lre bruke bestikk nr jeg spiser, lre kle p meg om vinteren, lre bli vant til de fire rstidene, og s videre. Den strste utfordringen er lre alt dette uten miste min identitet. Jeg har blitt mer indisk etter jeg kom til Norge. Det bruke sari, mitt tradisjonelle indiske plagg, i Singapore, var lite moderne og lite kult. N bruker jeg sarien min i hytider med glede. Mannen min har innre

Search related