NORSOK STANDARD S-001NNORSOK standard S-001N Rev. 3, Januar 2000 NORSOK standard Page 2 of 58 11.5 Drenerings- og ballastvannsystemer 28 11.6 Reposisjonering i nødssituasjon 28 11.7

Denne NORSOK standarden er utviklet med bred bransjedeltagelse fra interesserte parter i den norskepetroleumsindustrien og eies av den norske petroleumsindustrien representert av OLF og TBL. Det er lagt vekt påat innholdet i denne NORSOK-standard skal være korrekt, men hverken OLF eller TBL eller noen av deresmedlemmer tar ansvar for bruk av denne standard.Norsk Teknologisenter Telefon: + 22 59 01 00Oscarsgt. 20, Postboks 7072 Majorstuen Telefaks: + 22 59 01 29N-0306 Oslo E-post: [email protected]

Hjemmeside: www.nts.no/norsokEttertrykk forbudt

NORSOK STANDARD S-001NRev. 3, Januar 2000

Teknisk sikkerhet

NORSOK standard S-001N Rev. 3, Januar 2000

NORSOK standard Page 1 of 58

Forord 3Innledning 31 Omfang 42 Normative referanser 43 Definisjoner og forkortelser 5

3.1 Definisjoner 53.2 Forkortelser 8

4 Sikkerhetsvurdering, -styring og -dokumentasjon 84.1 Generelt 84.2 Prinsipper for risikoreduksjon 94.3 Analyser og optimalisering 94.4 Dokumentasjon 9

5 Evakuering og beredskap 105.1 Innledning 105.2 Evakuering 105.3 Redning 11

6 Sikkerhetskrav til layout og arrangement 116.1 Generelle krav 116.2 Områdeklassifisering 126.3 Rømningsveier 126.4 HVAC 126.5 Helikopterdekk 126.6 Nødutstyrsområde 136.7 Prosessområde 136.8 Stigerørsområde 136.9 Flammebom, flammetårn, kaldavlastning 136.10 Bore- og brønnhodeområde 14

7 Sikkerhetskrav til konstruksjonsutforming 147.1 Dimensjonerende ulykkeslaster 14

8 Sikkerhetskrav til prosess- og støtteanlegg 158.1 Generelle krav 158.2 Sikkerhetsavstengningssystemer 158.3 Prosessikring 15

9 Krav til sikkerhets- og kommunikasjonssystemer 169.1 Generelle krav 169.2 Brann- og gassdeteksjon 169.3 Nødavstengning 169.4 Håndtering av potensielle tennkilder 199.5 Alarm- og kommunikasjonssystem 209.6 Nødkraft 209.7 Kommunikasjon ved hjelp av skilt og merking 22

10 Krav til eksplosjons- og brannbeskyttelse 2210.1 Brann- og eksplosjonsstrategi (FES) 2210.2 Generelle krav til brannbeskyttelse – FES 2210.3 Krav til passiv brannbeskyttelse av utstyr, rør og sekundærkonstruksjoner 2210.4 Branntekniske krav til materialer 2310.5 Passiv brannbeskyttelse 2310.6 Oppbevaring og behandling av eksplosiv vare 2310.7 Aktiv brannbeskyttelse 2310.8 Eksplosjonsbeskyttelse 26

11 Sikkerhetsaspekter i forbindelse med flytende produksjons-, bore- og lagerinnretninger 2711.1 Generelt 2711.2 Lagring av råolje 2711.3 Layout 2711.4 Dreieskive (”turret”) 28



11.5 Drenerings- og ballastvannsystemer 2811.6 Reposisjonering i nødssituasjon 2811.7 Grensesnitt mellom dekkskonstruksjon og flyterkonstruksjon 28

12 Normalt ubemannede innretninger 2912.1 Generelt 2912.2 Sikkerhetsvurdering, -ledelse og -dokumentasjon 2912.3 Utformingsprinsipper 3012.4 Systemkrav 30

Vedlegg A (informativt) Veiledende referanser 31Vedlegg B (normativt) Evakuering 32Vedlegg C (normativt) Diverse sikkerhets- og redningsutstyr 33Vedlegg D (normativt) Layout 36Vedlegg E (normativt) Trykksikring 38Vedlegg F (normativt) Brann- og gassdeteksjon 41Vedlegg G (normativt) Brannbeskyttelse av trykkbeholdere og prosessrør 47Vedlegg H (normativt) Brannbekjempelsesanlegg 49Vedlegg I (normativt) Boligkvarter 54Vedlegg J (informativt) Datablad for brannbeskyttelse 55Vedlegg K (informativt) Normalt ubemannede innretninger 56



Forord

NORSOK-standardene blir utviklet av den norske petroleumsindustrien for å ivareta tilfredsstillendesikkerhet, verdiskapning og kostnadseffektivitet for nåværende og fremtidige utbygginger ipetroleumsindustrien. Videre er det meningen at NORSOK-standardene hovedsakelig skal erstatteselskapsspesifikasjoner og retningslinjer i regelverket og vil kunne brukes som referanseverk av disse.

NORSOK-standardene er normalt basert på anerkjente internasjonale standarder, med tillegg avbestemmelser som anses nødvendige for å oppfylle omforente krav i den norske petroleumsindustrien. Derdette er relevant vil NORSOK-standardene brukes som den norske industriens innspill i det internasjonalestandardiseringsarbeidet. De berørte NORSOK-standarder vil bli trukket tilbake ved utvikling og utgivelse avinternasjonale standarder.

NORSOK-standardene utvikles i henhold til konsensus-prinsippet som gjelder generelt for det meste avarbeidet med standarder og i henhold til de prosedyrer som er definert i NORSOK A-001.

Utvikling og utgivelsen av NORSOK-standardene støttes av OLF (Oljeindustriens Landsforening) og TBL(Teknologibedriftenes Landsforening). NORSOK-standarder administreres og utstedes av NTS (NorskTeknologisenter).

Vedlegg B, C, D, E, F, G, H og I er normative. Vedlegg A, J og K er informative.

Innledning

Formålet med denne standarden er å framlegge prinsippene og kravene til den sikkerhetsrelaterteutformingen av innretninger for petroleumsproduksjon til havs.

NS-EN ISO 13702 angir de generelle erfaringene og kravene fra den internasjonale offshoreindustrien.NORSOK S-001N supplerer NS-EN ISO 13702 med de spesifikke kravene og erfaringene fra norskeoperatører. Derfor må NS-EN ISO 13702 og NORSOK S-001N leses og forstås i sammenheng.



1 OmfangDenne NORSOK-standarden for teknisk sikkerhet beskriver prinsipper og krav til den sikkerhetsmessigeutformingen av produksjonsinnretninger til havs; faste plattformer, halvt nedsenkbare plattformer og fartøyer.Der det er aktuelt, kan standarden også anvendes for flyttbare boreinnretninger til havs. Innretninger som erberegnet på kortvarig leteboring, skytteltransport av råolje til havn og generell service, omfattes ikke avdenne standarden.

Denne standarden, sammen med NS-EN ISO 13702 ”Petroleum- og naturgassindustri – Kontroll ogreduksjon av brann og eksplosjoner på produksjonsinstallasjoner til havs – Krav og retningslinjer” (ISO13702:1999), definerer den standarden som kreves for å etablere og opprettholde et tilstrekkeligsikkerhetsnivå for personell, miljø og materielle verdier i forbindelse med implementering av teknologi ogberedskap. Videre vil denne standarden måtte anvendes sammen med NORSOK-standarder forarbeidsmiljø og ytre miljø.

Prinsippene og kravene med hensyn til sikkerhetsvurdering og sikkerhetsstyring, er angitt i NS-EN ISO13702 kapittel 4, mens målene og funksjonskravene knyttet til utformingen av innretningene, er angitt ikapittel 5. Disse metodene klargjøres og utdypes i kapittel 4 i denne NORSOK-standarden.

Krav til risiko- og beredskapsanalyser er beskrevet i NORSOK Z-013, og det vises til denne standarden nårdet gjelder nødvendige inngangsdata til prosjektering av innretningen.

Kravene til arbeidsmiljø er beskrevet i NORSOK S-002N.

2 Normative referanserFølgende standarder innbefatter bestemmelser og veiledninger som, gjennom referanser i denne teksten,utgjør bestemmelser og veiledninger i denne NORSOK-standarden. De siste utgavene av referansene skalbenyttes med mindre annet er avtalt. Andre anerkjente standarder kan brukes forutsatt at det kan godtgjøresat de tilfredsstiller eller overgår kravene og veiledningene i standardene som det henvises til nedenfor.

API 6FA Fire tests for valvesAPI RP 521 Guide for pressure-relieving and depressuring systemsBS 6755 Testing of valves. specification for fire type-testing requirementsE&P Forum Guidelines for the Development and Application of HSE Management System.ICAO BSL 5-1 International Civil Aviation Organisation.

Bestemmelser for Sivil Luftfart 5-1, Forskrift om kontinentalsokkelflygning –ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk på faste og flyttbare innretninger til havs.

IEC 60079-10 Electric apparatus for explosive gas atmosphere- Part 10 Classification of hazardousareas.

IEC 60079-13 Electric apparatus for explosive gas atmosphere- Part 13 Construction and use ofrooms or buildings protected by pressurisation.

IEC 61892-7 Mobile and fixed offshore units- Electrical installations.Part 7 area classification

IMO ResolutionA653

Flame spread, surface materials and floorings

ISO 10418 Analysis, design, installation and testing of basic surface safety systems for offshoreproduction platforms.(Replaces API RP14 C).

NS-EN ISO 13702 Petroleums- og naturgassindustri - Kontroll og reduksjon av brann og eksplosjoner påproduksjonsinstallasjoner til havs - Krav og retningslinjer (ISO 13702:1999)

ISO 5660 Fire tests - Reaction to fire - Rate of heat release from building products.NFPA 11A National Fire Protection Association part 11

Standard for medium- and high-expansion foam systemsNFPA 13 National Fire Protection Association part 13

Installation of sprinkler systemsNFPA 14 National Fire Protection Association part 14

Standard for the Installation of Standpipe and Hose SystemsNFPA 16 National Fire Protection Association part 16

Deluge Foam-Water Sprinkler Systems and Foam-Water Spray Systems



NFPA 20 Standard for the Installation of Centrifugal Fire PumpsNFPA 72 National Fire Protection Association part 72

National Fire Alarm CodeNORSOK C-001 Living quarters areaNORSOK C-002 Architectural components and equipmentNORSOK H-001 HVAC (Heating, ventilation and air conditioning)NORSOK I-CR-002 Safety and Automation Systems (SAS)NORSOK L-002 Piping Design, Layout and Stress AnalysisNORSOK M-501 Surface Preparation and Protective Coating.NORSOK P-001 Process DesignNORSOK S-002N ArbeidsmiljøNORSOK S-003 Environmental CareNORSOK S-011 Safety equipment data sheetsNORSOK T-100 Telecom SubsystemsNORSOK Z-013 Risk and emergency preparedness analysis.NORSOK Z-016 Regularity, management & reliability technology

3 Definisjoner og forkortelser

3.1 Definisjoner3.1akseptkriterier for risikokriterier som brukes for å uttrykke et risikonivå som betraktes som akseptabelt for den aktuellevirksomheten, begrenset til uttrykk for risiko på høyt nivå

3.2anerkjent institusjoninstitusjon som er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent innenfor et fagområde, og som har tilstrekkeligkompetanse og erfaring på området

3.3barrieretiltak som minsker sannsynligheten for at en fare med stort skadepotensiale skal realiseres, og som dersomden virker, minsker de potensielle konsekvensene av skaden. Barrierer kan være fysiske (materialer,beskyttelsesinnretninger, atskillelse o.l.) eller ikke-fysiske (prosedyrer, inspeksjon, opplæring, øvelser)

3.4brannpumpesystemdet totale systemet som føder brannvannsystemene med vann, dvs. vanninntak med filter, brannpumper,stigerør, kraftkilder, kraftoverføringer, drivstoffledninger/tanker og styringssystemer

3.5brannbelastningden samlede varmemengde som frigjøres ved fullstendig forbrenning av alt brennbart materiale i et område,inklusive materialer i vegger, dekk og himling

3.6børindikerer en mulig løsning som kan være spesielt hensiktsmessig blant flere, uten å nevne eller utelukkeandre, eller beskrive en type aksjon som er anbefalt, men nødvendigvis ikke påkrevet

3.7definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU)et utvalg av mulige hendelser som virksomhetens beredskap bør kunne håndtere. DFU omfatter blant annetvirksomhetens dimensjonerende ulykkessituasjoner, ulykkeshendelser av mindre omfang og situasjonermed midlertidig økning av risiko



3.8dimensjonerende eksplosjoneksplosjon som i henhold til de definerte akseptkriteriene representerer en uakseptabel risiko, og som derforlegges til grunn for utforming og operasjon av innretninger og gjennomføring av virksomheten forøvrig

3.9dimensjonerende brannbrann som i henhold til de definerte akseptkriteriene representerer en uakseptabel risiko, og som derforlegges til grunn for utforming og operasjon av innretninger og gjennomføring av virksomheten forøvrig

3.10dimensjonerende ulykkeshendelseulykkeshendelse som legges til grunn for utforming, dimensjonering og operasjon av innretninger oggjennomføring av virksomheten forøvrig, med henblikk på å oppfylle de definerte akseptkriteriene for risiko

3.11dimensjonerende ulykkeslastden mest alvorlig ulykkeslasten en funksjon eller et system skal kunne motstå i det tidsintervallet somkreves, for at de definerte akseptkriteriene for risiko skal være oppfylt

3.12eksplosjonslasttrykket som skapes ved en ukontrollert forbrenning av en brennbar gass eller oljetåke. Trykkvirkningeneforårsakes av innesperret forbrenningsindusert strømning og/eller flammefrontens akselerasjon når denmøter obstruksjoner

3.13eksterne kommunikasjonssystemersystemer som sikrer nødvendig kommunikasjon til og fra innretningen

3.14faremulighet for personskader, skade på miljø, skade på eiendom eller en kombinasjon av disse

3.15farevurderingprosess der resultatet av fareanalyser vurderes mot skjønn, standarder eller kriterier utarbeidet sombeslutningsgrunnlag

3.16fareregisterdokument som gir en kort men fullstendig oversikt over identifiserte farer og nødvendige tiltak for å håndteredisse. Fareregisteret inneholder også referanser til mer detaljerte opplysninger om en bestemt fare

3.17funksjonsspesifikasjonsom definert i ISO 13879 og 13880:Dokument som angir de kravene, uttrykt ved kjennetegn, egenskaper, prosessforhold, begrensninger ogunntak, som definerer utførelsen av produktet, prosessen eller tjenesten

3.18interne kommunikasjons-systemerutstyr som sikrer at meldinger kan formidles til og fra områder på innretningen

3.19kanindikerer en fremgangsmåte som er tillatt innenfor rammene av standarden (en tillatelse) eller et forslagsom indikerer en mulighet for brukeren av standarden



3.20midlertidig tilfluktsområde (TR)sted der personell kan søke tilflukt i et forutbestemt tidsrom, mens det iverksettes undersøkelser,beredskapstiltak og evakueringsforberedelser

3.21normalt ubemannetarbeidsområde eller arbeidsplass som ikke er permanent eller periodisk bemannet

3.22normgivende referanserskal bety normgivende (et krav) ved anvendelsen av NORSOK-standardene

3.23NORSOKNorsk Sokkels Konkurranseposisjon, det norske initiativet for å redusere kostnadene i offshoreprosjekter

3.24nødbelysningbelysning som sikrer tilstrekkelige lysforhold på innretningen ved bortfall av hovedkraft

3.25nødkraftsystemsystem som sikrer kontinuerlig kraftforsyning til viktig utstyr ved bortfall av hovedkraft. Dette inkluderergeneratorer, kontrollpanel, hydraulikkpumper, akkumulatorer mv.

3.26nødutstyrsområderområder med sikker plassering der nødutstyr slik som nødgeneratorer for brannpumper er plassert

3.27periodisk bemannetarbeidsområde eller arbeidsplass der inspeksjon, vedlikehold eller annet arbeid med planlagt varighet påminst to timer per dag pågår i minst 50 prosent av innretningens driftstid

3.28permanent bemannetarbeidsområde eller arbeidsplass som er bemannet minst 8 timer per dag i minst 50 prosent avinnretningens driftstid

3.29skalet absolutt krav som må følges for å sikre overensstemmelse med standarden og hvor unntak ikke er tillatthvis dette ikke aksepteres av aller berørte parter

3.30ulykkeshendelsehendelse eller en rekke av hendelser som kan medføre tap av liv, helse eller skade på miljø eller materielleverdier

3.31veiledende referanserskal bety veiledende ved anvendelsen av NORSOK-standardene

Betydningen av alle termer og setninger innenfor omfanget av denne standarden er å betrakte som definert iforskrifter, internasjonalt regelverk og internasjonale standarder som det er referert til i dette dokumentet.Ved uoverensstemmelser skal definisjonen i denne standarden brukes.



3.2 ForkortelserAFFF Skummiddel (Aqueous film forming foam)API American Petroleum Institute (US)APS Evakueringsnedstengning (Abandon Platform Shutdown)B&G (F&G) Brann og gass system (Fire and Gas System)BOP Utblåsingssikring (Blowout Preventer)CFD Datasimulert strømningsdynamikk (Computational Flow Dynamics)DHSV Brønnsikringsventil (Downhole Safety Valve)EERS Evakuerings-, rømnings- og redningsstrategi (NS-EN ISO 13702) (Evacuation, Escape

and Rescue Strategy)FES Brann- og eksplosjonsstrategi (NS-EN ISO 13702) (Fire and Explosion Strategy)FPDS Datablad for brannbeskyttelse (Fire Protection Data Sheet/Area Safety Chart)HAZID Fareidentifikasjon (HAZard IDentification)HAZOP HAZard and OPerability AnalysisHMS Helse, miljø og sikkerhetHVAC Varme, ventilasjon og air conditioning (Heating, Ventilation and Air Conditioning)IEC International Electrotechnical CommissioningIMO International Maritime OrganisationIP Institute of Petroleum (UK)IR Infrarød (InfraRed)LEL Nedre eksplosjonsgrense (Lower Explosion Limit)LQ Boligkvarter (Living Quarter)MOB Mann-over-bord (Man OverBoard)MSF Dekksramme (Module Support Frame)NAS(ESD)

Nødavstengning (Emergency Shutdown)

NFPA National Fire Protection Association (US)NNMI Normalt ubemannet innretning (Normally Not Manned Installation)OD OljedirektoratetPA Personvarsling (Public Address)PROSS/ PCS Prosesstyringssystem (Process Control System)PAS /PSD Prosessavstengning (Process ShutDown)RAL Deutches Institut fur Gutesicherung und Kennzeichnung e.V., BonnRP Anbefalt praksis (Recommended Practice)SAS Sikkerhets- og automatiseringssystemer (Safety and Automation Systems)SKR (CCR) Sentralt kontrollrom (Central Control Room)TR Midlertidig tilfluktsområde (Temporary Refuge)UPS Avbruddssikker kraftforsyning (Uninterruptible Power Supply)UV Ultrafiolett (UltraViolet)VDU Operatørstasjon (Visual Display Unit)

4 Sikkerhetsvurdering, -styring og -dokumentasjon

4.1 GenereltDet skal utarbeides et program for helse, miljø og sikkerhet (HMS program) i henhold til veiledning fra E&P-forum: ”Guidelines for the Development and Application of HSE Management Systems”. Programmet skalblant annet sørge for oppfølging og lukking av spesifikke sikkerhetsrelaterte problemområder.

Andre sikkerhetsmål enn de som er angitt i denne NORSOK-standarden og i NS-EN ISO 13702, fastsatt avoperatør og/eller prosjekt, skal identifiseres og uttrykkes i form av designmål og ytelsesstandard (se 4.4).Disse skal utarbeides spesifikt for alle utbyggings- eller modifikasjonsprosjekter.



Brann- og eksplosjonsstrategien (FES) skal reflektere preventive og konsekvensreduserende tiltak som skaliverksettes. Omgivelsesbetingelser (normal drift eller nødssituasjoner) skal være klart definert og inngå ikravene til utstyr og systemer som omfattes av denne standarden.

4.2 Prinsipper for risikoreduksjonSannsynlighetsreduserende tiltak skal prioriteres framfor konsekvensreduserende tiltak.

Når dette overordnede prinsippet skal innarbeides i design, er det viktig å ta hensyn til følgende i dennerekkefølgen:

• Iboende sikkerhet (”inherent safety”). Enkelthet, forståelighet, vedlikeholdsvennlighet oggjenkjennelighet, f.eks. ved å eliminere kompleksitet som kan føre til menneskelige feilhandlinger

• Sviktmekanismer, som f.eks. fører til lekkasjer og utslipp og av farlige stoffer, antennelse ellermekanismer som reduserer påliteligheten og overlevelsesevnen til barrierer og sikkerhetssystemer

• Forebygge eskalering f.eks. ved hjelp av sikkerhetsbarrierer• Innhenting av erfaringer fra driftspålitelighets- og hendelsesdatabaser

4.3 Analyser og optimalisering Utformingprinsippene gitt i kapittel 5 til 12, viser hva som normalt sett vil gi en design med et tilstrekkeligsikkerhetsnivå. I tillegg kommer prosjektets risikoakseptkriterier, som er et uttrykk for det høyesterisikonivået som kan aksepteres, og som ikke nødvendigvis er oppfylt gjennom en standardisert design.Dette skyldes at sikkerhetsnivået er avhengig av flere faktorer, som delvis ligger utenfor standardiseringensrekkevidde, f.eks. detaljlayout og -arrangementer, driftsaspekter, miljøforhold og ny teknologi. Derfor skal en metodikk som er tilpasset formålet, brukes for å kunne ta hensyn til og vurdere mulige farerog farlige hendelser i design. Farer og farlige hendelser skal identifiseres systematisk og oppdateresregelmessig i takt med prosjektets utvikling. Denne prosessen skal dokumenteres, f.eks. i et fareregister. Risiko- og beredskapsanalyse skal gjennomføres. Formålet med denne analysen er å identifisere potensiellefarlige hendelser, hyppigheten av disse, samt finne årsaker og konsekvenser, og videre å verifisere atrisikoakseptkriteriene er oppfylt. Styring og omfang av risiko- og beredskapsanalysen og den metodikkensom brukes ved gjennomføringen av denne, skal være slik at analysen kan benyttes som etbeslutningsverktøy, og eventuelt når det er relevant, benyttes til å verifisere om akseptkriteriene blir oppfyltdersom tekniske og driftsmessige sikkerhetskrav blir implementert. NORSOK Z-013 angir krav til planlegging, utførelse og bruk av risiko- og beredskapsanalyser. Det skal gjennomføres en sårbarhets-/tilgjengelighetsanalyse for å sikre at systemer og funksjoner som erkritiske for sikkerheten, opprettholder sin integritet og utfører sine oppgaver under mulige ulykkesscenarier idet tidsintervallet det er nødvendig at de virker. Effekten av branner og eksplosjoner på driften av ogstabiliteten til systemer for nødavstengning, brann- og gassdeteksjon og PA/alarm, er typiske eksempler påhva man ønsker å estimere i slike analyser. Se NORSOK Z-013. HAZOP i henhold til ISO 10418, skal benyttes som et verktøy i prosessen for å optimalisere systemer medhensyn til systemsikkerhet og opererbarhet. Kost-nytte-vurderinger bør anvendes for å vurdere ulike designalternativer. Se NORSOK Z-013 og NORSOKZ-016.

4.4 DokumentasjonSikkerheten i design skal ihht internkontrollsystemet, dokumenteres for å vise hvordan designen oppfyllerforskrifter, standarder og normer, samt for å dokumentere grunnlaget og forutsetningene for risiko- ogberedskapanalyser. I tillegg gir prosjektdokumentene grunnlag og nødvendig informasjon for en sikker drift,modifikasjon og utvidelse av anlegget.

Følgende dokumentasjon bør utarbeides med nødvendige tilføyelser der det anses som påkrevd ut fra despesifikke behovene hvert enkelt prosjekt har. Dokumentasjonen kan bestå av ett eller flere dokumenter.

1. HMS-program



2. Brann- og eksplosjonsstrategi (FES)3. Evakuerings-, rømnings- og redningsstrategi (EERS)4. Ytelsesstandard for sikkerhetssystemer (”Performance Standard for Safety Systems”). Se Merknad 1.5. Spesifikasjon av dimensjonerende ulykkeslaster6. Dokumentert seksjonalisering av prosessanlegget, inklusive klassifisering og plassering av NAS- og

PAS-ventiler7. Brann- og gassdeteksjonsarrangement8. Datablad for brannbeskyttelse og områdesikkerhet (Fire Protection Data Sheets/Area Safety Charts)9. Pålitelighets-/sensitivitets-/tilgjengelighets-/sårbarhetsanalyser av sikkerhetssystemer10. Tegninger av sikkerhetsarrangement som følger:

− Passiv brann- og eksplosjonsbeskyttelse− Rømningsveier, mønstringsområder, evakueringsmidler− Områdeklassifisering - oversikt over lekkasjekilder− Diverse sikkerhetsutstyr− Aktiv brannbeskyttelse

Der det er aktuelt, skal det utarbeides sikkerhetsdokumenter som viser hvordan sikkerhetskrav er oppfyltmellom grensesnitt, f.eks. mellom:

• Fast plattform og flyttbare innretninger til havs, f.eks. borerigg eller boligrigg• Fast plattform og lagerenheter• Forskjellige kontraktører

Sikkerhetsvurderingene som kreves i denne standarden, skal dokumenteres.

Merknad 1: Ytelsesstandard for sikkerhetssystemer skal definere funksjonskrav og spesifikke designkrav til NAS/PAS/B&G-systemer,brannvannsystemer, HVAC og isolering av tennkilder. I tillegg vil det bli presentert hvordan disse systemene er ment å arbeide sammenfor å minske eskalering og konsekvenser av uhell og ulykker.

5 Evakuering og beredskap

5.1 InnledningDet skal utarbeides en evakuerings-, rømnings- og redningsstrategi (EERS) for innretningen basert på NS-EN ISO 13702 kapittel 4, tillegg B 12 og beredskapsanalyser som beskrevet i NORSOK Z-013. Evakuerings-, rømnings- og redningsstrategien (EERS) for innretningen vil definere og dokumentere en egnet strategi ogegnede krav til rømning, evakuering, redningsmidler og redningsutstyr.

Følgende krav skal gjelde i tillegg til kravene i standardene det er referert til:

• Alt evakueringsutstyr skal være typegodkjent i henhold til SOLAS og krav i nasjonale forskrifter omsjøfart.

• Utforming av mimikkpanel og skjermer i det sentrale kontrollrommet skal ta hensyn til styring avnødssituasjoner.

• Innretningene skal utformes på en slik måte at det tas hensyn til og sørges for en effektiv gjennomføringav beredskapsaktiviteter.

Se vedlegg B for detaljer om evakueringsprinsipper.

5.2 EvakueringKravene om sikker evakuering vil være oppfylt ved bruk av en kombinasjon av flere evakueringsmidler ihenhold til dagens praksis, dvs.:

a) Helikopterb) Fritt-fall-livbåterc) Redningsstrømpe med redningsflåted) Bro til nærliggende innretning

Evakueringsmidlenes antall, størrelse og plassering skal fastsettes på grunnlag av bemanning,risikoanalyser (f.eks. om rømningsveier mot hovedtilfluktsområde er eksponert mot ulykkeshendelser) ogberedskapsanalyse. Evakueringstid inkludert påkrevde søke- og redningsoperasjoner skal etableres, og



rømningsveier og andre elementer som brannvegger, strålingsskjermer o.l., skal utformes i samsvar meddette.

For faste innretninger skal det minste antallet fritt-fall-livbåter som er tilgjengelige ved en dimensjonerendeulykkeshendelse, svare til det største antallet personer (100 %) som befinner seg om bord, pluss éntilleggslivbåt. Sistnevnte er ment som rømningsmiddel for beredskapslaget. Dersom en tilleggslivbåt erplassert i et annet område av innretningen enn hovedevakueringsområdet, skal denne livbåten ikke regnessom den påkrevde tilleggslivbåten.

For flytende innretninger skal antallet fritt-fall-livbåter tilsvare maksimalt antall personer ombord. Livbåteneskal være tilgjengelige under dimensjonerende værforhold og med dimensjonerendeulykkeskrengningsvinkler, pluss den signifikante dynamiske krengingen under samme vær- ogulykkesforhold.

I bemanningen skal alle personer som befinner seg om bord, inklusive dagsbesøkende, regnes med.

Den totale redningsflåtekapasiteten ved redningsstrømper skal minst tilsvare det totale antallet personer(100 %) som befinner seg om bord, som dokumentert i evakuerings-, rømnings- og redningsstrategien samt iberedskapsanalysene. Redningsflåter og entringsflåten skal senkes sammen med strømpen. Når strømpensenkes, skal entringsflåten automatisk blåses opp.

Avstanden mellom livbåter og redningsstrømper skal være stor nok til å forhindre at en båt som slippes ned,ikke treffer en nedsenket redningsstrømpe.

Se vedlegg C for nærmere anbefalinger til sikkerhetsutstyr.

5.3 RedningInnretningen skal i alminnelighet dekkes av én mann-overbord-båt (MOB). Det bør vurderes å bruke dennesammen med beredskapsfartøyets mann-overbord-båt. Andre kombinasjoner vil kunne aksepteres dersomberedskapsanalysen viser at det er forsvarlig.

Beredskapsanalysen skal definere funksjonskrav til tiden fra mann-overbord-alarm til båten er satt på sjøen.Det skal vurderes om dekkskran kan brukes til å løfte mann-overbord-båten ombord på innretningen.

6 Sikkerhetskrav til layout og arrangement

6.1 Generelle kravDet vises til kapittel 5, 7 og 13 i NS-EN ISO 13702 når det gjelder layout, orientering og plassering av utstyrog funksjoner. De viktigste layoutprinsippene er gitt nedenfor. For ytterligere detaljer, se vedlegg D.

• Brønnhodeområdet bør plasseres og utformes slik at ekstern bistand ved brannbekjempelse er mulig.• Utblåsingsbrønnen skal kunne identifiseres i en eventuell utblåsingssituasjon.• Hjelpesystemområdet bør fungere som en barriere mellom eksplosjonsfarlige områder og

boligkvarter/nødutsyrsområder. Det skal sikres god atkomst til områder og utstyr for å oppnå effektivmanuell brannbekjempelse både fra innretningen og ved ekstern bistand.

• Hydrokarbonrør skal i minst mulig grad ledes til, eller gjennom, hjelpesystemområder, og flenser skalunngås. Det kan plasseres én flenstilkopling i hver brennstofflinje til forbrenningsmotorer ihjelpesystemområdet.

• Det er ikke tillatt å lede hydrokarbonrør inn i boligkvarter.• Det er ikke tillatt å lede væskerør av noen art gjennom elektriske rom, instrumentrom og kontrollrom.• Fremføring av hydrokarbonrør inne i nødutstyrsområder skal være begrenset til tilførselsledninger for

diesel til nødutstyret i området.• Det skal brukes minst mulig eksplosjonspaneler og vindskjermer fordi åpne områder med naturlig

ventilasjon er å foretrekke. Der det er sannsynlig at slike anordninger kan føre til et uakseptabeltarbeidsmiljø, bør spesialløsninger vurderes, f.eks. oppstilling av midlertidige skjermer i forbindelse medvedlikeholdsvirksomhet.

• Der det finnes eksplosjonspanel, -vegger eller -skjermer, bør muligheten for bruk avbrannbekjempelsesfartøy i nødssituasjoner vurderes.



6.2 OmrådeklassifiseringDefinisjonen av eksplosjonsfarlige områder skal være i samsvar med IEC 60079-10 og IEC 61892-7. Detvises til IEC 60079-13 når det gjelder designprinsipper ved trykksetting av rom, alarmer og utkopling ved tapav trykk.

Gasser som har en molekylvekt på mellom 21 og 35, skal betraktes som både tyngre og lettere enn luft(molekylvekt for luft = 29).

Klassifiseringen av eksplosjonsfarlige områder skal bygge på hendelser og situasjoner forbundet mednormal plattformvirksomhet, f.eks. kontinuerlig eller periodisk avlufting, fordamping fra åpnebehandlingssystemer, mindre lekkasjer fra flenser og pakninger, utslipp av brennbare stoffer undervedlikeholds- og brønnoverhalingsoperasjoner. Se vedlegg D.

Alt elektrisk utstyr i områder med naturlig ventilasjon skal være sertifisert som eksplosjonssikkert utstyr. Derdet ikke finnes sertifisert eksplosjonssikkert utstyr, skal utstyret isoleres elektrisk ved utslag i en enkeltgassdetektor eller ved bekreftet gassdeteksjon, avhengig av utstyrets viktighet.

6.3 RømningsveierRømningsveier og midlertidig tilfluktsområde (TR) skal være i samsvar med NS-EN ISO 13702 kapittel 14.Retningslinjer for utforming av rømningsveier er gitt i vedlegg D.2. For store, bemannede innretninger skalrømningsveinett og midlertidig tilfluktsområde være tilgjengelig i minst én time, dvs. at minst én rømningsveiskal være tilgjengelig fra alle områder som ikke er direkte berørt av hendelsen.

Rømningsveier skal være behørig merket, inkludert skilting. Rømningsveier på dekk skal ha et sklisikkert,oljebestandig belegg i ”gul sikkerhetsfarge” RAL 1023. Gitterrister på dekk skal ha to parallelle, 100 mmbrede, malte gule linjer som angir bredden på rømningsveien. Foretrukket rømningsretning skal angis vedmerking.

6.4 HVACDet skal fortrinnsvis velges naturlig ventilasjon og åpne moduler. Virkningen av naturlig ventilasjon skalvurderes og dokumenteres.

En strategi for aktiv kontroll av mulig røyk fra brann i boligkvarter, midlertidig tilfluktsområde og andreområder med mekanisk ventilasjon skal utarbeides og brukes i utformingen av HVAC-anlegget. Ref.NORSOK H-001 HVAC.

Alle luftinntak skal plasseres i ikke-eksplosjonsfarlige områder, så langt som praktisk mulig fra potensiellehydrokarbonlekkasjer, og minst 3 m fra enhver grense mot et sone 2 område. Det bør utføressimuleringsstudier eller vindtunneltester i forbindelse med plassering av hovedluftinntaket for HVAC-anlegget for å sikre at driften av HVAC-anlegg som betjener boligkvarter og nødutstyrsrom, berøres minimaltav røyk og gassutslipp fra hendelser ombord.

For arrangement og beskyttelse av ikke-eksplosjonsfarlige rom med atkomst til eksplosjonsfarlige områderrefereres det til IEC 60079-13 og IEC-61892-7.

6.5 HelikopterdekkHelikopterdekket er underlagt godkjenning av de nasjonale luftfartsmyndigheter, jf. BSL D 5-1.

Det skal tas hensyn til turbulens fra vind over og omkring innretningen i tillegg til virkningen av turbineksosog fakkel/avlufting. Det skal utføres simuleringsstudier eller vindtunneltester ved design av nye innretningereller ved modifikasjoner på eksisterende innretninger.

En erfaren helikopterpilot skal bistå ved vurdering av arrangementet.

Helikopterdekket bør ha tre atkomstveier som er tilstrekkelig atskilt fra hverandre (én per 120 grader).

Det bør finnes en kontinuerlig gangvei langs kanten av helikopterdekket, på et lavere nivå ennhelikopterdekkets overflate (Ca. 1500 mm til 1200 mm under helikopterdekkets nivå).



Helikopterdekkets overflate skal være selvdrenerende og vel egnet til bruk av traller. Et vått dekk skal minstha en friksjonskoeffisient på 0.65.

Helikopterdekket bør være utstyrt med et AFFF-system (Pop-up, Safedeck e.l.). Systemet skal fungere ihenhold til spesifikasjonen innen 20 sekunder etter aktivering. Systemet skal aktiveres og deaktiveres frahelikopterdekkets kontrollrom. Systemet skal være beskyttet mot utilsiktet aktivering.

Vedlegg E.7 inneholder nærmere opplysninger om dreneringssystemet på helikopterdekket.

6.6 NødutstyrsområdeEt nødutstyrsområde defineres som et område som inneholder utstyr og systemer som er påkrevd i ennødssituasjon. Dette omfatter brannvannsystemer, nødgeneratorer og systemer for fordeling av nødkraft,sikkerhets- og automatiseringssystemer, kommunikasjonsutstyr, nødventilasjon, ballastsystemer ogsystemer for opprettholdelse av posisjon. (Jf. NS-EN ISO 13702.)

Systemene skal være plassert, beskyttet og designet med henblikk på å sikre drift av disse under og etter ennødssituasjon. Utstyr som er nødvendig under evakuering, er spesielt viktig.

6.7 ProsessområdeDet skal foretas brann- og eksplosjonsvurderinger parallelt med arbeidet med å fastsette layout for å minskedet innebygde eskaleringspotensialet. Følgende prinsipper skal sikre dette:

1. Utstyr og rørledninger som inneholder høytrykksgass, bør plasseres på de øverste dekkene overdekksrammen (MSF) eller hovedskroget.

2. Væskebeholdere bør plasseres på et lavere nivå enn gassutstyr.3. Utstyr med lavt trykk som inneholder store væskemengder, bør plasseres og arrangeres slik at det er

minst mulig utsatt for jetbrann. Dersom eksponering for jetbrann ikke kan utelukkes, skal det vurderes omdet er nødvendig med passiv brannbeskyttelse.

Prosessrør, avsender- og mottakersluser for pigg samt utstyr som skal beskyttes mot ytre påkjenninger,f.eks. fra fallende gjenstander eller gjenstander som slynges ut som følge av at roterende maskineri går istykker, eller fordi analyser viser at det er påkrevd.

Fakkelsystemet skal beskyttes mot brann- og eksplosjonslaster slik at det bevarer sin integritet tilprosessanlegget er trykkavlastet.

6.8 StigerørsområdeBeskyttelse mot ytre påkjenninger, f.eks. fra skipskollisjoner og fra drivende gjenstander, skal vurderes foralle hydrokarbonstigerør. Det kan være nødvendig å plassere stigerørene bak hovedbærestruktur ellerdedikert beskyttelse for å minske risikoen.

Følgende beskyttelsestiltak skal vurderes:

• Ved to eller flere stigerør for gass eller ett stigerør for gass og flere stigerør for olje: Passivbrannbeskyttelse.

• For avsender- og mottakersluser for pigg: Plassering i åpne områder med naturlig ventilasjon, i utkantenav plattformen og med slusene vendt bort fra utstyr og struktur.

• For NAS-ventil: Plassering i åpne områder med naturlig ventilasjon og så nær sjøen som praktisk mulig,slik at stigerørene er minst mulig utsatt for ulykkeshendelser på dekk.

• Flenser og instrumenttilkoplinger på stigerørsiden av NAS-ventil, skal ikke brukes på faste stigerør. Forfleksible stigerør kreves spesielle vurderinger.

• Undervannsbarrierer• Utnyttelsesgrad

6.9 Flammebom, flammetårn, kaldavlastningVed plassering av flammebom og flammetårn skal det tas behørig hensyn til alle relevanteavbrenningsmengder og vindforhold for å sikre at nivået på varmestrålingen (jf. vedlegg E, kapittel E.4Avbrenning) er innenfor akseptable grenser på alle områder av innretningen. Det skal tas spesielt hensyn tileksponering av driftspersonell, konstruksjoner slik som kraner og tårn, elektrisk og mekanisk utstyr samt rør.



Fakkelflammen eller varme gasser skal ikke medføre fare som følge av økt overflatetemperatur i utsatteområder. Det bør tas særlig hensyn til kran- og boretårnkabler/konstruksjoner og til personell i eksponerteområder. Videre skal utformingen av kaldavlastningssystemene ta hensyn til varmelaster forårsaket av enmulig antennelse av utslippet.

En fakkel/avlastningsstudie for å avdekke potensielle effekter i alle utsatte områder, er påkrevd.

6.10 Bore- og brønnhodeområdeBore- og brønnhodeområdene skal plasseres så langt fra boligkvarter og områder med nødutstyr ognødfunksjoner som mulig, og de skal være atskilt fra hjelpesystemområder og prosessområder for å minskekonsekvensene av en utblåsing.

Muligheten for sammenbrudd av boretårnet skal vurderes.

Brønnhoder skal plasseres så høyt som praktisk mulig og over dekksrammen eller hovedskroget slik atsistnevnteer minst mulig utsatt for brønnhodebrann samt for å lette kontrollen over en utblåsing påinnretningen.

Det skal påses at brønnutstyr og BOP-utstyr som kontrollpanel og hydrauliske systemer med tilhørendesignalbaner er beskyttet.

Det skal foretas en detaljert vurdering av samtidig boring, brønnoverhaling og/eller produksjon for å sørge foret akseptabelt sikkerhetsnivå for virksomheten på innretningen. Driftsprosedyrer skal tas hensyn til i dennevurderingen.

7 Sikkerhetskrav til konstruksjonsutforming

7.1 Dimensjonerende ulykkeslasterUlykkeslaster skal identifiseres og tas hensyn til i konstruksjonsutformingen. Sannsynligheten for ogomfanget av mulige konsekvenser av identifiserte laster skal fastsettes og analyseres.

Aktuelle laster er:

• Støtbelastninger forårsaket av fallende gjenstander, skipskollisjon o.l.• Fallende gjenstander:• Konstruksjonen skal dimensjoneres mot fallende containere, rør o.l. basert på estimert vekt, sannsynlig

fallhøyde, sårbarhet og hvor kritisk det utsatte området er• Skipskollisjon:• Muligheten for kollisjoner forårsaket av handelsfartøyer samt behovet for et egnet system for overvåking

av sjøtrafikk, skal vurderes. Det skal forutsettes en kollisjonslast på 14MJ for forsyningsfartøyer somopererer langs siden av innretningen.

• Eksplosjonslaster:− Eksplosjonslaster som skader hovedkonstruksjoner− Eksplosjonslaster som skader sekundærkonstruksjoner, f.eks. vegger som tjener som barrierer

mellom hovedområder− Eksplosjonslaster som virker på støtter og fundamenter for trykkbeholdere, samlestokker for fakkel,

brannvannringledning, NAS-ventiler o.l., skal tas i betraktning− Eksplosjonslaster skal fastslås ved bruk av anerkjente datasimuleringsmodeller, f.eks. FLACS. Se

kapittel 10.8.• Varmelaster forårsaket av jetbranner eller væskedamsbranner på innretningen eller en nærliggende

innretning, fra stigerør eller fra sjøoverflaten i forbindelse med store oljeutslipp til sjø eller gassutslippunder vann.− Brann på sjø:

Innretninger som kan bli utsatt for en dimensjonerende brann på sjøen, skal kunne motstå brann i sålang tid at en sikker evakuering av innretningen kan gjennomføres. Innretningen skal ha en evne til åmotstå denne lasten i en tidsperiode som ikke skal være mindre enn én time. Faste innretninger skalbeskyttes mot brann på sjøen, som identifisert ved risikoanalyser. Se 11.6 for detaljer omutblåsing/brann på sjøen ifm flytende installasjoner.



• Laster forårsaket av ekstreme værforhold, jordskjelv, skade på konstruksjonsdeler (skadet tilstand) ellerekstreme temperaturer.

• Dimensjonerende ulykkeslaster skal være angitt i egen spesifikasjon.• En database for vektkontroll skal etableres og oppdateres for å sikre at laster på understellsstruktur eller

skrog ikke overstiger den vekten de er dimensjonert for.

8 Sikkerhetskrav til prosess- og støtteanlegg

8.1 Generelle krav Prosess- og støtteanlegg skal designes, fabrikkeres, utstyres og installeres på en slik måte atinstallasjonene kan drives og vedlikeholdes på en sikker måte. Prosess- og støtteanlegg skal utformes slik at ingen enkeltfeil under drift fører til en uakseptabelfaresituasjon. Dette prinsippet skal gjelde både for feiloperasjoner og utstyrssvikt.

8.2 SikkerhetsavstengningssystemerEt sikkerhetsavstengningssystem skal fungere uavhengig av og som et supplement til andre systemer ogutstyr for normal drift, kontroll og overvåking. Sikkerhetsavstengningssystemet skal tjene som ensikkerhetsbarriere i tilfelle funksjonssvikt eller feilbetjening av nevnte systemer og utstyr.

Sikkerhetsavstengningssystemet skal være logisk inndelt i tre hovednivåer for avstengning:

• Avstengning ved oppgivelse av plattform (APS)• Nødavstengning (NAS)• Prosessavstengning (PAS)

Grunnfilosofien bak systemet er at et signal på et bestemt nivå aldri bør føre til avstengninger eller aksjonerpå høyere nivåer, men det skal alltid inkludere avstengninger på lavere nivåer.

APS- og NAS-systemene skal være atskilt fra PAS-systemet.

For ytterligere detaljer, se 9.3 Nødavstengning.

8.3 ProsessikringTo sikringsnivåer i henhold til ISO 10418, skal kontrollere unormale driftsforhold som potensielt kan føre tilutslipp av hydrokarboner:

• Primærsikring• Sekundærsikring

De to sikringsnivåene skal, i den grad det et mulig, drives på funksjonelt forskjellige grunnlag. Dublering avidentisk sikkerhetsutstyr med ulike settpunkt oppfyller ikke kravet om to sikringsnivåer.

Prosessavstengningssystemet skal automatisk avdekke unormale driftsforhold i systemer eller utstyr ogiverksette handlinger for å hindre ukontrollert utslipp av hydrokarboner.

Systemene skal utformes med henblikk på å unngå kaskade-effekter på grunn av en delvisprosessavstengning. Avstengningssignalene bør med andre ord kople ut alle berørte systemer slik at en nyuregelmessighet ikke utvikles som et resultat av den første utkoplingen.

Systemfilosofien skal sikre anvendelsen av prinsippet om at utstyr skal svikte til sikker tilstand (”fail-safe”-prinsippet),(dvs.ved tap av signal eller kraft skal komponenter beveges til eller forbli i den stillingen som påforhånd er fastslått som den sikreste.

Graden og omfanget av en PAS-situasjon vil avhenge av typen uregelmessighet og kan variere fra enavstengning av utstyr med minimal innvirkning på produksjonsraten, til en fullstendig prosessavstengning.

Trykksikring og trykkavlastning av hydrokarbonsystemer inngår i vedlegg E.



9 Krav til sikkerhets- og kommunikasjonssystemer

9.1 Generelle krav De generelle kravene til sikkerhets- og kommunikasjonssystemer skal være i samsvar med NS-EN ISO13702 kapittel 10 og 14. Rekken av handlinger som utføres i nødssituasjoner av personell og av det automatiske sikkerhetssystemet,skal automatisk registreres i den utstrekning det kan lette granskinger og erfaringstilbakeføring etter enhendelse.

9.2 Brann- og gassdeteksjon

9.2.1 GenereltAlle dataskjermer for B&G-deteksjonssystemer og alt informasjonsutstyr skal være sentralisert og plasseres iet kontinuerlig bemannet område, vanligvis det sentrale kontrollrommet.

Sløyfefeil og sløyfeovervåkning skal identifiseres i henhold til NFPA 72.

Med innretningen inndelt i brannområder, skal B&G-systemet utformes ut fra den forutsetning at hvertbrannområde skal være dekket av et tilstrekkelig antall detektorer som er egnet for deteksjon av sannsynligebranner eller utilsiktet utslipp av giftige eller brennbare gasser i området. Gassdeteksjonssystemet skal ha detektorer for hydrogensulfid i områder på innretninger der slik gass kanforekomme. Alarmen i det sentrale kontrollrommet (SKR) bør vises på en skjermterminal (VDU) samt på etenkelt mimikkpanel for brann og gass. Ytterligere detaljer om skjermpresentasjon finnes i NORSOK I-CR-002 Safety and Automation Systems (SAS). I boreområdet skal det lokalt installeres utstyr som presenterer status for B&G-overvåking av boreanlegget. B&G-systemet skal utformes slik at vedlikehold, funksjonsprøving, osv. kan utføres uten at systemet settesut av funksjon. Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier,simuleringer og reelle tester. Detaljerte krav til B&G-systemet inngår i vedlegg F.

9.3 Nødavstengning

9.3.1 Generelt Innretningen skal analyseres for å identifisere mulige farlige forhold og konsekvensene av disse. Kritiskedriftsparametere skal velges ut, og det skal utvikles en nødavstengningslogikk. Ved fastsettelsen avhendelsesrekkefølgen skal det tas behørig hensyn til den overordnede sikkerheten for innretningen. Idetaljfastsettelsen av NAS-filosofi skal det identifiseres hvilke aksjoner med tilhørende tidsforsinkelser, sommå gjennomføres for å oppnå en tilstand uten eskaleringspotensiale, og følgene for NAS-filosofien skalfastslås. Det skal tas hensyn til innbyrdes forhold mellom felt og innretninger som er sammenkoblet, f.eks.via rørledninger eller kontrollsystemer. NAS-hierarkiet skal være enkelt med hensyn til undernivåer. Formålet med dette er å lette forståelsen ogframtidige oppdateringer. Det skal være tre hovednivåer for avstengning, se kapittel 8.2. Hovedhierarkiet for NAS som vist på figur 9.1, skal brukes for komplekse innretninger og tjene somveiledning for enklere innretninger. For boreoperasjoner, se kapittel 9.3.4.

9.3.2 NAS – ventilerNAS-ventiler skal plasseres og anordnes slik at de er minst mulig utsatt for brann og eksplosjoner.Pneumatiske og hydrauliske rør skal kunne motstå laster fra brann og eksplosjon til de har fullførtavstengningssekvensen.

Instrumentrør fra akkumulatorer og hydraulikkoljereturlinjer bør beskyttes mot mekanisk skade som kan hanegativ innvirkning på ventilens funksjon.



Dersom hydraulisk eller pneumatisk akkumulator brukes for å bevege nødavstengningsventiler til en sikkerstilling, bør disse plasseres så nær ventilen som mulig for å sikre best mulig tilgjengelighet. Kapasiteten påakkumulatoren bør være så stor at det er mulig å gjennomføre minst tre ventiloperasjoner (lukke-åpne-lukke). Det skal brukes ventiler med fjærretur dersom påkrevd størrelse er tilgjengelig.

På innretninger som normalt er bemannet, skal nødavstengningsventiler bare kunne tilbakestilles manueltlokalt ved ventilen, etter veiledning fra kontrollsenteret.

Dersom en nødavstengningsventil brukes som prosessavstengningsventil, skal signalføringen franødavstengningssystemet til aktuatoren eller til aktuatorens hydraulisk/pneumatisk kontrollventil, væreuavhengig av prosessavstengningssystemet. Det skal foretas en vurdering for å bestemme hvilkensystemutforming som gir størst tilgjengelighet ved en nødavstengning.

Dersom en NAS-ventil er tilkoplet prosesskontrollsystemet, skal prosesskontrollfunksjonen utføresfullstendig atskilt fra NAS-funksjonene.

For nødavstengningsventiler som kan bli utsatt for brann, skal det fortrinnsvis brukes metall til metall tetning.Ved bruk av andre tetninger, skal ventilen brannprøves i henhold til API 6FA eller BS 6755.

Plasseringen av NAS-ventiler skal fastsettes på grunnlag av brann- og eksplosjonsstrategien (FES).

Nødavstengningssystemet skal utformes slik at omfattende funksjonsprøving kan utføres uten at dettemedfører stans i produksjonen.

For lekkasjetesting av ventiler skal det utvikles testprosedyrer og akseptkriterier.

I tillegg gjelder følgende funksjonskrav for NAS-ventiler:

• Det skal lokalt installeres indikatorer som angir ventilens stilling.• Ventilens endestilling skal vises i kontrollrommet ved hjelp av PAS-systemet.• Ventilen skal svikte til sikker tilstand. Vanligvis er ventilen i sikker tilstand når den er lukket.



APS

NAS1

PAS

NAS2

Manuell trykknapp

Aktivering avDHSVAutomatisk trykkavlasting

Timerbasert avstengning av:B&G-systemPA-systemNAS- og PAS-systemUPS-systemRadiokomm./ekstern komm.NødgeneratorLense-/ballastpumper

Gassdeteksjon i lokaltHVAC-inntak

Manuelltrykknapp

Gassdeteksjon iikke-ekplosjonsfarligområde

Manuell trykknapp

Brudd i gass-/varmeveksler-rør

Brann-d k jdeteksjon ieksplosjons-farlig område

Start av:nødgenerator

Gassdeteksjon ieksplosjonsfarlig område

Isoler ikke-ekspl.sikkert utstyr iområdetStengvifter/varmereog lukk spjeld

Avstengning av:hovedgeneratoralt ikke-ekspl.sikkertutstyr

Manuell trykknapp

Lav-lavthydraulisk trykk(PALL)

Isoler alle tennkilder inaturlig ventilerte omr.

Lav-lav instrument-lufttrykk (PALL)

KO-beholder

Avstenging av:brenselgasstilførsel

Aktivering av:DHSV (ved stigerør-/brønnhodebrannStigerør NASVTrykkavlasting (man. eller automatisk)

Figure 9.1 – Prinsippet for nødavstengningshierarki



9.3.3 Utstyr for manuell avstengningManuelle stasjoner for avstengning av plattform (APS) ved evakuering skal plasseres på noen få strategiskesteder som f.eks.:

• Mønstringsområder• Livbåtstasjoner• Helikopterdekk• SKR• Broforbindelser

Manuelle NAS-stasjoner skal plasseres i essensielle områder, f.eks.:

• Utganger fra områder med hydrokarbonrør og -utstyr, f.eks. brønnhode-, bore-, prosessområder o.l.

Det skal vurderes om det er behov for NAS-stasjoner i andre rom og områder.

9.3.4 Avstengning av bore- og brønnoverhalingsoperasjoner Avstengning av bore- og brønnoverhalingsoperasjoner bør bare aktiveres manuelt. Brann- ellergassdeteksjon i rom av kritisk betydning for bore- og brønnoverhalingsoperasjoner samt tap av luftstrøm inntil disse rommene, skal ikke medføre automatisk avstengning, men gi alarm til det ansvarligeborepersonellet. Dersom automatisk avstengning velges, skal de negative virkningene av automatisk avstengning vurderesnøye i hvert enkelt tilfelle. Ved enhver annen nødavstengning skal bore- og brønnoverhalingsoperasjoner ikke berøres automatisk,med unntak av avbrenning på avbrenningsbom, som skal stoppes automatisk. Forsyning av reservekraft tilboreanlegget ved avstengning av hovedkraftproduksjonen skal vurderes.

9.4 Håndtering av potensielle tennkilderUtstyr som holdes i drift etter initiering av APS, skal være sertifisert for drift i sone 1-områder. Bare utstyrsom er nødvendig for sikkerhetsoperasjoner, se figur 9.1, eller utstyr som befinner seg i et rom som erkontinuerlig bemannet eller som er overvåket i nødssituasjoner, skal etterlates i funksjon etter APS. Sliktutstyr skal lett kunne isoleres manuelt fra det bemannede området/rommet. Utstyret skal være utstyrt meden tidsbryter slik at systemene kan være i drift til evakueringen er fullført.

Utstyr som holdes i drift i en NAS 1-situasjon, skal være sertifisert for drift i sone 1-områder. Nødutstyr iboligkvarter og andre områder kan holdes i drift når det er tatt spesielle hensyn til dette.

Følgende utstyr plassert i eller i nærheten av boligkvarter, er eksempler på utstyr som kan godtas uten sone1-sertifisering:

• Nødgenerator• Nødbryteranlegg (emergency switch gear)• Utstyr i SKR som er nødvendig for å kontrollere en NAS 1-situasjon• Utstyr av kritisk betydning for intern eller ekstern kommunikasjon i boligkvarter• Utstyr i boligkvarter tilknyttet hovedkrafttilførselen

Gassdeteksjon med "lav alarm" på et hvilket som helst sted på innretningen, skal isolere alle tennkilder medhøy risiko, plassert i områder med naturlig ventilasjon. Dette omfatter midlertidig utstyr somforbrenningsmotorer og stikkontakter, herunder sveisekontakter, samt ikke-eksplosjonssikkert utstyr somdrives i henhold til en varmtarbeidstillatelse (se figur 9.1).

Bekreftet gassdeteksjon i HVAC-luftinntak til lokale elektriske/instrumentrom eller til nødgeneratorrom skallukke innløpsspjeld, kople ut vifte(r) og varmere og isolere alt ikke-eksplosjonssikkert utstyr i det aktuellerommet.

Når forsyningstavlene er isolert, skal det for ovennevnte kretser ikke finnes varme ledere utenforforsyningstavlene.



9.5 Alarm- og kommunikasjonssystemFormålet med alarm- og kommunikasjonssystemet er å varsle og veilede personell så raskt som mulig veden fare- eller nødssituasjon.

Plassering, antall, type og effekten av alarmsystemer, -utstyr og -signaler skal være lett å kjenne igjen i alleområder der alarmvarsling er påkrevd. Alarm via talekommunikasjon skal kunne høres og forstås i etomgivende støynivå på inntil 83 dB. I områder med støynivå på 85 dB og høyere, skal lydalarmen suppleresmed lyssignaler.

Lydalarmer og -meldinger skal kunne gjenkjennes og forstås i mønstringsområdene selv om igangsettingenav sikkerhetssystemer eller ulykken i seg selv øker bakgrunnsstøynivået.

Alarmsignalene skal være i samsvar med tabell 9.5.1.

Et lydalarmsignal skal alltid etterfølges av en melding over høyttaleranlegget (PA-anlegget). Forsoneinndeling av alarmer, se vedlegg F tabell F.1 og F.2.

Tabell 9.5.1 – Alarmsignaler

Alarmtype Signal AngirMønstringsalarm Uavbrutte lydsignaler med variabel

frekvens. Blinkende gult lys ellerroterende gul synlig lampe

Forbered oppgivelse avinnretning

Generell alarm Avbrutte lydsignaler med konstantfrekvens (1 sek. på, 1 sek. av).Blinkende eller roterende gul synliglampe

Brann- eller gasslekkasje ellerandre alvorlige situasjoner

Giftig gass-alarmMerknad 1

Avbrutte lydsignaler(0,1 sek. på, 0,1 sek. av).Blinkende eller roterende gul synliglampe

Giftig gass, f.eks. H2S

Lokal alarm i rom beskyttetmed CO2 eller andregasser med dødeligekonsentrasjoner

Lokalt, rødt lys ved inngangen.Lokal høyfrekvenstone irommet/området og i tilstøtendeatkomstrom/-områder

Gass utløstMerknad 2

Rom/områder beskyttet avinertgassystemer

Lokalt, rødt lys ved inngangen Gass utløstMerknad 3

Varselsignal Tone med to nivåer på PA-systemet Viktig melding gis overhøyttaleranlegget (PA-anlegget)

MerknaderVed små, lokale forekomster kan lokal alarm være tilstrekkelig.Forvarselssignal skal brukes i og ved dørene til rom beskyttet av gasser som kan være dødelige.Forvarsel før utslipp skal vurderes i rom beskyttet av inertgassystemer.

Merknad 1 Frekvensene for de ulike alarmene finnes i NORSOK T-100 Telecom Subsystems.

Systemet skal utformes slik at det gir egnede tilgangsprioriteringer.

Overføring av radiosignaler til bruk for internkommunikasjon skal muliggjøre kommunikasjon til og fra allesteder på innretningen.

9.6 NødkraftNødkraft skal forsynes fra en dieseldrevet nødgenerator som er i stand til å forsyne forbrukere med nødkrafti minst 18 timer. Nødgeneratoren skal utelukkende være dedikert til å forsyne nødkraft når innretningen er inødmodus. Nødgeneratorsystemet skal være selvstendig. Det skal finnes anordninger for dødstart (”black-start”).

Nødkraftsystemet skal kunne startes og overvåkes fra SKR, der generatorstatus skal vises på etmatrisepanel eller et dedikert skjermbilde (VDU).



I tillegg til automatisk start, skal det finnes en manuell start- og prøvingsinnretning.

Drivenhet for nødgeneratorer kan stanses automatisk ved:

1. Gassdeteksjon i ventilasjonsluftinntak2. Rusing3. Svikt i smøreoljetrykk4. Punkt 1 og 3 ovenfor gjelder ikke for nødgenerator(er) som forsyner brannpumpe(r)

Følgende utstyr og systemer bør forsynes fra nødkraftgeneratorene:

• Sikkerhets- og automatiseringssystemer (SAS)• Dieseloverføringssystemer• HVAC-system for røykventilasjon• Kompressor for instrumentluft• Sjøvannsløftepumper• Lading av avbruddssikker kraftforsyning (UPS)• Nødbelysning• Kompressorer for røykdykkerflasker• Avisningsystemer• Lensepumper• Smøreoljepumper og ventilasjonsvifter som er nødvendige for å stanse turbiner og generatorer etter en

avstengning• Boresystemer (ofte ved separat reservegenerator for boring)• En dekkskran• Gasspylesystemer• Brannvann- og skumsystemer (når nødgeneratorer forsyner brannvannpumper eller skumpumper, gjelder

kravene til slike systemer for nødgeneratorene)• Andre systemer for aktiv brannbeskyttelse i henhold til brann- og eksplosjonsstrategien (FES)• Helikopterlandingsutstyr• Kommunikasjonssystemer• Prosesskontrollsystemer• Prosessavstengningssystem (PAS-system)

Avbruddssikker kraftforsyning (UPS) for nødutstyr og nødsystemer skal være installert. Nødbatterier skal hakapasitet til å forsyne nødkraft i minst 30 minutter, jf. NS-EN ISO 13702 tabell C1.

Fordelingssystemet for nødkraft skal være tilstrekkelig beskyttet mot brann og eksplosjon, dvs. at det skalfungere i en nødssituasjon inntil sikker evakuering er gjennomført. Produksjon og fordeling av nødkraft skalvære atskilt fra den normale kraftproduksjonen og -fordelt i en slik grad at en lokal brann ikke kan settebegge systemene ut av drift. Følgende prinsipper skal danne grunnlaget for anordningen/utformingen avnødkraftsystemer:

1. Drivenheter for nødutstyr med tilhørende utstyr, skal plasseres i egne rom i ikke-eksplosjonsfarligeområder.

2. Utstyr for nødkraftforsyning plasseres hensiktsmessig og fortrinnsvis i egne rom.3. Nødgeneratorer med fordelingstavler, ladere o.l. plasseres i egne rom i ikke-eksplosjonsfarlige områder.4. Nødbatterier plasseres i egne rom i ikke-eksplosjonsfarlige områder, med unntak av forseglede batterier,

som kan plasseres i nødbryterrom.5. Drivenheter for nødutstyr tilføres forbrenningsluft fra ikke-eksplosjonsfarlige områder.6. Forbrenningsluftinntaket atskilles fra for ventilasjonsluftinntaket til rommet.7. Brensel til drivenheter bør ikke representere eksplosjonsfare under forventede driftsforhold.8. Eksosrør fra drivenheter for nødutstyr bør verken slippe ut gnister eller ha overflatetemperatur høyere

enn tenntemperaturen for gassblandingen som produseres eller lagres på innretningen.

IMO MODU CODE kapittel 5 gir nyttig tilleggsveiledning.



9.7 Kommunikasjon ved hjelp av skilt og merkingMidler for kommunikasjon ved hjelp av skilt og merking skal omfatte:

a) Alarminstruks, som skal formidles på en effektiv måte til alt personell på innretningenb) Merking i form av maling, reflekterende materialer/lyse overflater som kan gjenkjennes visuelt eller ved

berøring, f.eks. en karakteristisk ruhetc) Skilt som viser vei til eller markerer plasseringen av følgende:

1. beredskapsutstyr2. sikkerhets- og førstehjelpsutstyr3. rømningsveier4. sikre områder5. evakueringsutstyr6. mønstringsstasjoner

Skiltene skal ha både norsk og engelsk tekst.

Anerkjent norm for utforming av skilt framgår av Norsk Standard (Norwegian Standard) NS-ISO 6309.

10 Krav til eksplosjons- og brannbeskyttelse

10.1 Brann- og eksplosjonsstrategi (FES)Brann- og eksplosjonsstrategien skal fastsettes samtidig med fastsettelsen av layout og senere oppdateresog detaljeres sammen med utviklingen av innretningskonseptet. Kravene til utviklingen av en brann- ogeksplosjonsstrategi er definert nedenfor og i NS-EN ISO 13702 kapittel 4.

Brann- og eksplosjonsstrategien skal vurdere brann- og eksplosjonsfarer og beskrive hvordan innretningenvil håndtere konsekvensene av disse farene. Videre vil brann- og eksplosjonsstrategien beskriveoptimaliseringen av passiv og aktiv brannbeskyttelse på den ene siden, og layoutmessige hensyn somplassering av utstyr/ventiler og atskillelse vha avstand, på den andre siden.

10.2 Generelle krav til brannbeskyttelse – FESDe spesifikke kravene til brannbeskyttelse er beskrevet i NS-EN ISO 13702 kapittel 11 og tillegg A og B.8.

Aktiv og passiv brannbeskyttelse skal arrangeres på en slik måte at brannspredning til andre områder innenet bestemt tidsrom forhindres, og slik at bærende konstruksjoner beskyttes mot kritiske varmelaster. Det skaltas hensyn til en eventuell svikt i brannvannsystemet og virkningen av denne. Når det gjelder hendelser medstort farepotensiale, som brann i stigerør eller brennende utblåsinger, skal det defineres hvor lang tid vil gåfør tap av integritet inntreffer.

Rømningsveier og evakueringsstasjoner skal være tilstrekkelig skjermet for å sikre rømning fra alle områdersamt evakuering fra innretningen. Risiko- og beredskapsanalysene vil gi nødvendige innspill til vurdering avbehov for skjerming.

De brannbelastninger som det skal tas hensyn til innenfor et område, kan begrenses ved hjelp av plasseringav NAS- eller PAS-ventiler. Plassering og klassifisering av slike ventiler skal derfor vurderes.

Andre virkemidler som kan benyttes til å begrense konsekvensene av væskebranner, er spillkanter og avløp.

Utformingen av brannbeskyttelsen og sikkerheten i et område skal være dokumentert i databladene forbrannbeskyttelse (FPDS), se vedlegg J.

10.3 Krav til passiv brannbeskyttelse av utstyr, rør og sekundærkonstruksjonerVedlegg G inneholder en metode for å vurdere beskyttelsen av trykkbeholdere og prosessrør.

Sadel- og sekundærkonstruksjoner som understøtter trykkbeholdere for hydrokarboner, skal ha passivbrannbeskyttelse for å unngå brudd under definerte brannscenarier.



10.4 Branntekniske krav til materialerMaterialer på innretningen skal normalt være ubrennbare. Dersom det vurderes som forsvarlig ut fra etsikkerhetsmessig synspunkt å bruke andre materialer, som ikke oppfyller kravet til ubrennbarhet, skal slikematerialer ha begrenset flammespredningsevne, utvikle lite røyk samt frigjøre lite varme.

Det skal foretas en vurdering av giftigheten av gassene som avgis ved brann.

Beslutningsgrunnlaget for valg av materialer skal kunne dokumenteres.

Materialer som brukes i boligkvarter, bør i størst mulig grad være ubrennbare. Dersom overflatenebehandles med maling eller annet belegg, skal det tas hensyn til produktets flammespredningsevne. Detskal også foretas en tilsvarende vurdering av tekstiler. Overflatebelegg på gulv, vegger og tak skal beståbrannprøvingskravene i IMO Resolution A 653 (flammespredning). I tillegg skal materialene oppfylle kravenei ISO 5660 (røyk- og tennegenskaper).

10.5 Passiv brannbeskyttelseDet vises til NS-EN ISO 13702 tabell C.4 når det gjelder atskillelse av hovedbrannområder. Brannskiller somkan utsettes for hydrokarbonbrann, skal klassifiseres i henhold til H-klasse.

Boligkvarter skal utformes og beskyttes slik at de sikkerhetsfunksjonene de er designet for, kanopprettholdes ved en dimensjonerende ulykkeshendelse. Se NS-EN ISO 13702 kapittel 12.

Dersom branntekniske beregninger viser at boligkvarterets ytterflater kan bli utsatt for en varmestrålinghøyere enn 100 kW/m2 ved dimensjonerende brann, skal ytterflatene utstyres med brannskille av minimumklasse H-60.

Vinduer i H-skiller skal unngås.

Gjennomføringer i brannskiller, f.eks. for ventilasjonskanaler, rør, kabler, bjelker, vinduer og dører, skal ikkeredusere skillenes styrke eller integritet ved brann.

Brannbeskyttelsesmaterialer til bruk i uteområder, skal være i samsvar med NORSOK M-501 SurfacePreparation and Protective Coating.

Se vedlegg I for nærmere opplysninger med hensyn til boligkvarter.

10.6 Oppbevaring og behandling av eksplosiv vareEksplosiv vare skal oppbevares og behandles slik at det er minst mulig risiko for brann eller eksplosjon.

Alle eksplosive varer skal atskilles fra andre varer. Oppbevaringsstedet skal merkes tydelig og plasseres iområder uten tennkilder.

Oppbevaringsstedet skal være lett tilgjengelig med dekkskraner slik at dekkskran kan benyttes dersom deter nødvendig å kaste eksplosiver i sjøen.

Eksplosiver som ikke er kompatible, skal oppbevares separat.

10.7 Aktiv brannbeskyttelse

10.7.1 GenereltFastmonterte anlegg for brannbekjempelse skal installeres i områder med stor brannrisiko og skal særligdekke utstyr som inneholder betydelige mengder hydrokarboner. For en definisjon av brannområde, se NS-EN ISO 13702. Anlegg for brannbekjempelse, unntatt brannvannsystemer, er omhandlet i NS-EN ISO13702.



Brannvannsystemet skal være funksjonsdyktig på ethvert tidspunkt, også under vedlikeholdsperioder, og detskal sikre tilstrekkelig tilførsel av vann til brannbekjempelse. Systemet skal utformes og kalibreres slik atoverrislingsdyser vil motta vann høyst 30 sek. etter at et bekreftet brannsignal er gitt. Prinsippene om atutstyr skal feile til sikker tilstand (”fail-safe principles”) skal anvendes på brannvannsystemet. En utforming ihenhold til den siste utgaven av NFPA, er minimumskrav dersom ikke andre krav et gitt i denne standarden.Se vedlegg H.

Systemets kapasitet og effektivitet skal kontrolleres ved hjelp av en realistisk fullskalaprøving vedferdigstilling.

Figure .10.1 – Prinsipper for brannvannsystem

10.7.2 Drivenhet og brannvannpumperOffshoreinnretninger skal være utstyrt med to uavhengige drivenheter- og brannvannpumpesystemer. Hvertpumpesystem skal ha kapasitet til å levere 100 % av det største brannvannbehovet.

Påførte vannmengder i områder og på utstyr skal være som følger:

− Brønnhodeområde 20 l/min m2

− Manifold plassert på FPSO-dreieskive 20 l/min m2

− Område for sirkulasjon og behandling av boreslam 10 l/min m2

− Prosessområde 10 l/min m2

− Overflate av trykkbeholdere og tanker som inneholderbrennbart materiale 10 l/min m2

Påførte vannmengder for andre applikasjoner skal være i samsvar med NS-EN ISO 13702 tillegg C.

Det anbefales at hvert pumpesystem består av 2 × 50 % pumpeenheter, med mindre det kan vises at andreløsninger har tilsvarende eller høyere sikkerhetsnivå. Jf. 10.2.

EGENBRANN-PUMPE

FORDELINGS-SYSTEM

AUTOMATISKUTSTYR

STYRINGS-SYSTEMFOR B&G

EGENENHETFORKRAFT-PROD-UKSJON

AVLØP

MANUELTUTSTYR

ANLEGG FOR BRANNBEKJEMPELSE

OVERBORD-/TØMME-/PRØVINGSRØR



Følgende prinsipper skal danne grunnlaget for utformingen av drivenhet- og brannpumpesystem:

• NFPA 20 skal følges.• To forskjellige operasjonsmodus skal vurderes; normal driftsmodus og vedlikeholdsmodus.• I normal driftsmodus skal systemets minstekapasitet være to atskilte og uavhengige systemer, med en

kapasitet på 100 % hver.• Tiltak for å kompensere for mulige avstengninger pga vedlikehold skal angis og dokumenteres som en

del av design. Kompensasjonstiltak ved ”lett”-vedlikeholdsmodus (varighet på høyst 24 timer) medførerimidlertid ikke krav til systemutformingen.

• Systemet skal ta hensyn til at en brannpumpe ikke starter. Dette kan få følger for systemutformingen.

Brannpumper med en kapasitet på over 2500 m3/time (hver) skal unngås.

Brannpumpesystemer skal være uavhengige av andre systemer.

Dersom andre systemutforminger velges skal brannvannsystemet være like pålitelig som et uavhengigsystem.

Automatisk stans av dieseldrevne brannpumper skal normalt bare være tillatt som følge av rusing.Automatisk stans kan likevel tillates dersom det kan dokumenteres at stans er sikrere enn fortsatt drift avpumpen. Inntaket for forbrenningsluft skal være utstyrt med et spjeld som igangsettes ved rusing pgagassinntrenging. Feil ved funksjonen som sikrer mot rusing bør ikke medføre stans av drivenheten forbrannpumper. Enkel tilbakestilling av systemene skal være mulig.

Alt feltutstyr for aktiv brannbeskyttelse skal være sertifisert for drift i sone 1, gasstype II A ogtemperaturklasse T3. Unntatt fra dette er dieselmotorer, elektriske generatorer og motorer som skalplasseres i rom i sikre områder og som det derfor er lite trolig at vil bli berørt av utilsiktede gassutslipp. Detskal være mulig å drive dieselmotorer når ventilasjonen til rommet er slått av.

Dimensjoneringen av brannvannpumpene (100 % kapasitetspunktet) skal inkludere en sikkerhetsmarginsom skal ta høyde for:

• Hydraulisk ubalanse• Overlapping av dekningsområder for overrislings- og sprinklerdyser• Avskjermede områder som krever tilleggsdyser• To hydranter• Frostbeskyttelse• Kjøling av pumper og annet nødutstyr

Det skal ved utforming av brannvannsystemet legges til rette for testing av brannpumper, herunder målingav kapasitet og trykk.

SKR skal være utstyrt med et brannvann-/skumpumpepanel med følgende muligheter for kontroll ogovervåking:

• Valg av hvilke brannvannspumper/skumpumper som skal være driftsklare og hvilke som skal stå iberedskap

• Manuell start• Initiert start• Fellesalarm• Varsel om utilgjengelig brannvanns- eller skumpumpe• Brannvanns- eller skumpumpe i drift• Trykk i brannvanns- eller skumringledning

Alle brannvanns- og skumpumper som er driftsklare, skal starte ved bekreftet branndeteksjon.



10.7.3 BrannvannsringledningFølgende krav gjelder:

a) Brannpumpesystemer tilknyttes hovedbrannledningen på en slik måte at skader i ett område ikkemedfører tap av hele brannvannstilførselen.

b) Hovedbrannledning med tilførsel skal ledes utenom områder der den kan utsettes for skade. Den skalbeskyttes mot ytre påvirkninger som miljø, fallende last, brann, eksplosjon o.l.

c) Det skal finnes avstengningsventiler og kryssforbindelser på hovedbrannledningen slik at det er mulig åisolere deler av brannvannsringledningen og sikre tilførsel til forbrukerne fra to ulike deler avringledningen.

d) Brannvannsringledningen med grenrør skal til enhver tid være fylt med vann.e) Hver brannvannpumpe (relatert til 100 % kapasitet) skal tilknyttes ringledningen ved hjelp av spesielle

samlerør med stengeventiler mellom samlerørene.

10.7.4 OverrislingsanleggOverrislingsventiler bør være av en type som regulerer trykket nedstrøms og som ikke er sensitive fortrykkstøt i ringledningen.

Overrislingsventiler skal være utstyrt med en dumpelinje for full kapasitetstest som er slik at det beskyttedeområdet ikke blir vått Det skal finnes en stengeventil nedstrøms forgreningspunktet for dumpelinjen.

Overrislingsventiler skal være utstyrt med manuell omløpsventil med strømningsbegrensning for å tilpassestrømningen gjennom ventilen. Overrislingsventilen skal ha stengeventiler nedstrøms og oppstrøms.

Overrislingsventiler skal kunne aktiveres manuelt lokalt, fra SKR eller fra utløsningsstasjoner plassert langsrømningsveier utenfor selve brannområdet.

10.7.5 BrannmannsutstyrFor nærmere detaljer om brannmannsutstyr se vedlegg C.

10.8 Eksplosjonsbeskyttelse

10.8.1 GenereltDet skal utarbeides en strategi for eksplosjonsbeskyttelse som har som mål å minske eksplosjonsrisikoenved å:

• Forhindre at eksplosjoner finner sted• Minske eksplosjonstrykket• Kontrollere konsekvensene av eksplosjoner

Diverse tiltak for å redusere mulig eksplosjonsovertrykk, f.eks. start av overrisling ved bekreftetgassdeteksjon, skal evalueres og vurderes gjennomført. (Det er ikke tatt hensyn til bruk av overrisling forunderstrykkelse av eksplosjonsovertrykk i vedlegg H Anlegg for brannbekjempelse). Jf. NS-EN ISO 13702kapittel 13.

10.8.2 inneholder en metode for bestemmelse av dimensjonerende eksplosjonslast.

10.8.2 Metode for fastsettesle av dimensjonerende eksplosjonslasterFørste trinn bør være å fastsette et kriterium for valg av dimensjonerende eksplosjonslast.

Før eksplosjonslastene vurderes skal konsekvenser av en eksplosjon som anses som uakseptable forinnretningen fastslås. Slike konsekvenser kan være:

• Totalt sammenbrudd av konstruksjonen• Brudd på eller uakseptabel deformasjon av eksplosjonsbarrierer• Uakseptabel skade på utstyr pga deformasjon av dekk• Uakseptabel økning av ulykkens omfang og intensitet pga deformasjon av utstyr som inneholder

hydrokarboner



• Uakseptabel skade på sikkerhetsutstyr eller sikkerhetssystemer som skal fungere etter eksplosjonen

Definisjonen på dimensjonerende eksplosjonslast skal beskrive nødvendig lastdynamikk med hensyn tiltrykk, tid og fordeling i rommet. Det skal tas hensyn til virkningen av eksterne trykkbølger utenfor detprimære eksplosjonsområdet.

Eksplosjonslasten skal fastsettes på grunnlag av et konservativt utvalg av et bestemt antall scenarier.Dersom dette resulterer i urealistisk høye laster, skal fordelingen av eksplosjonslaster beregnes på grunnlagav et utvalg sannsynlige scenarier som tar hensyn til faktorer som påvirker scenarietype og sannsynlighet,f.eks:

• Layout• Lekkasjeforhold• Skydannelsesforhold• Antennelsesforhold

Beregningen av eksplosjonsovertrykk skal utføres ved hjelp av en avansert eksplosjonssimulator som f.eks.FLACS.

11 Sikkerhetsaspekter i forbindelse med flytende produksjons-, bore- oglagerinnretninger

11.1 GenereltDette kapittelet inneholder tilleggsprinsipper for sikkerhetsmessige utforming av flytende produksjons-, bore-og lagerinnretninger. Risikoanalysen, beredskapanalysen og brannrisikoanalysen, jf. kapittel 4, 5 og 10, skalta hensyn til de spesielle aspektene ved flytende innretninger. Nødvendigheten av automatisk avstengningved deteksjon av faresituasjoner må vurderes spesielt i lys av mulige negative virkninger. Andre saker somer omhandlet i denne standardens kapittel 1 til 10, skal anvendes der det er relevant. Punktene omhandlet i11.3 til 11.9 er forbundet med spesielle utformingsløsninger og bør anvendes deretter.

11.2 Lagring av råoljeFor råoljelagertanker, særlig for store tanker, skal det gjøres spesielle sikkerhetsvurderinger mht det brann-og eksplosjonspotensialet disse har. Hovedprinsippene for design av slike tanker er angitt nedenfor:

• Store lagertanker for råolje skal være utstyrt med et egnet og sikkert avluftingssystem, og gasser skalledes til kaldavlastning, fakkel eller et system for tilbakeføring til tanken.

• Plasseringen av råoljepumper skal skje på grunnlag av en vurdering av farene knyttet til drift ogvedlikehold av pumpene. Det bør fortrinnsvis velges nedsenkede pumper.

11.3 LayoutFølgende tilleggskrav skal gjelde med hensyn til layout for flytende innretninger:

• Vitale kontrollfunksjoner som f.eks. maritim kontroll/bro, prosesskontroll og spesielleberedskapsfunksjoner, bør plasseres i et felles kontrollsenter for hele innretningen.

• Dreieskiven skal plasseres og arrangeres med henblikk på å minske sannsynligheten for ogkonsekvensene av en eskalering av en branneller eksplosjon til eller fra nærliggende områder.

• Trykkbeholdere med hydrokarboner og tungt utstyr skal ikke plasseres innenforhovedskrogkonstruksjonen med mindre det er verifisert at;− eksplosjonsavlastningen er tilstrekkelig til å forhindre uakseptabelt overtrykk;− brannbelastingene ikke fører til sammenbrudd i konstruksjonen.

• Prosessdekk og aktuelle deler av flyterdekket skal anordnes med henblikk på å minske risikoen for storevæskedamsbranner på dekk og tanktopper.

• Prosessområder, dreieskiver og rør skal utformes med henblikk på å minske risikoen for jetbrann mottanktoppene.

• På flytende innretninger som vil bli snudd opp mot vinden, bør utstyr som kan utgjøre en tennkildeplasseres lengst mulig mot vindretningen i forhold til potensielle lekkasjekilder.

• Virkningene av stor sjø som skyller over dekk (”grønn sjø”) skal vurderes nøye, og beskyttelsestiltak skalgjennomføres.



• Ved plassering av brann- og gassdetektorer nær sjøen skal miljøpåvirkninger tas hensyn til, og det skalgjennomføres nødvendige beskyttelsestiltak.

• Krandekningsområder og laste/losseområder skal arrangeres med henblikk på å oppnå en sikker drift avkranene og minske risikoen for at gjenstander faller ned.

11.4 Dreieskive (”turret”)Følgende prinsipper gjelder for dreieskivedesign:

1. Utformingen av dreieskivearrangementet skal ha som mål å skape et åpent, naturlig ventilert område ogminske eksplosjonstrykket. Lukkede, mekanisk ventilerte områder skal være begrenset til containere ellersmå rom der kontroll- og spesialutstyr som krever spesiell beskyttelse, eller som ikke kan plasseresutendørs, er installert. Slike lukkede lokaler skal ha overtrykksventilasjon med luft som tas fra og slippesut til ikke-eksplosjonsfarlige områder. Ved plassering av lokalene og ventilasjonsinntak skal det tashensyn til rådende vindretninger. Utstyr som kan utgjøre tennkilder, f.eks. elektrisk utstyr, bør ikkeplasseres i området ved kjellerdekkshullet (”moon pool area”).

2. Ankerhåndteringsvinsjer bør plasseres i åpne områder eller i et lukket ikke-eksplosjonsfarlig område. Vedplassering i et eksplosjonsfarlig område skal det sørges for at vinsjene er egnet for drift i eksplosjonsfarligområde. Utstyr som er utsatt for saltvann under normal drift kan sprøytes med saltvann (overrisling) for ådempe gnister. Når vinsjene er plassert på dekk under stigerøravslutning og NAS-ventiler, skal dekketsom skiller områdene være fast og gasstett.

3. Det bør i minst mulig grad brukes fleksible slangeforbindelser til overføring av brønnstrøm inne idreieskiven og mellom dreieskiven og skip.

4. Brannbeskyttelse av dreieskiven kan arrangeres ved hjelp av faste eller justerbare brannvannkanonersom er plassert på skipet, f.eks. på brokran-konstruksjonen.

5. Produksjons-, eksport- eller gassinjeksjonsstigerør skal beskyttes mot dreieskivebrann ved hjelp avpassive virkemidler. Ett akseptabelt prinsipp er å legge stigerørene i lederør. Ved endeavslutningen avstigerørene skal stigerørskoplingen samt den første NAS-ventilen beskyttes ved hjelp av passivevirkemidler. For beskyttelse av andre deler av konstruksjonen, se andre relevante deler av dennestandarden.

6. Stigerør skal beskyttes mot skade fra fortøyningsvaiere og -kjettinger. Det bør fortrinnsvis velgesanordninger som både gir beskyttelse mot slike laster og brannbeskyttelse.

7. Dekk over kjellerdekkshullet der det kan forekomme hydrokarbonlekkasjer skal ha tilstrekkelig dreneringsom ledes til en samletank.

11.5 Drenerings- og ballastvannsystemerPå flytende innretninger skal slike systemer utformes med henblikk på å fungere tilfredsstillende under allesjøforhold innretningen er tenkt å operere under. Dreneringssystemer for prosessystemer skal utformes medhenblikk på å fungere tilfredsstillende under alle sjøforhold prosessystemet er tenkt å operere under.

Nødvendige pumper og ventilkontroll for ballastsystemet skal forsynes fra nødkraftsystemet ved avstengningav hovedkraft.

11.6 Reposisjonering i nødssituasjonBehovet for hurtig reposisjonering av innretningen i bestemte nødssituasjoner skal vurderes. Viktige faktoreri denne vurderingen er antall stigerør og type, stigerørstrykk, NAS-ventiler på havbunn ogfortøyningsanordning.

Innretninger som er forankret eller dynamisk posisjonert over en eller flere brønner skal kunne bevege seg150 m fra normalstilling på 10 minutter eller som fastsatt på grunnlag av risikoanalyser.

11.7 Grensesnitt mellom dekkskonstruksjon og flyterkonstruksjonAlle grensesnitt mellom teknologi for offshore petroleumsvirksomhet og typisk maritim flyterteknologi skalklargjøres på et tidlig stadium av prosjekteringen, og skal overvåkes i løpet av prosjektet for å sikre at de erforenlige med driftskravene under hele levetiden.



12 Normalt ubemannede innretninger

12.1 GenereltEn normalt ubemannet innretning (NNMI) er en innretning som kan etterlates ubemannet og fremdelesopprettholde sin tiltenkte hovedfunksjon via fjernstyring fra et annet sted.

Dette kapittelet angir prinsippene for den sikkerhetsmessige utformingen av en normalt ubemannetinnretning og er skrevet for en minimums brønnhodeplattform. Kravene gjelder imidlertid i prinsippet forandre normalt ubemannede innretninger som stigerørs- og kompressorplattformer for rørledninger.

Behovet for brønnvedlikehold og reservoarstimulering må vurderes for hvert enkelt sted. Slike operasjoner erbemannede og det vil være behov for personer om bord under utførelsen av arbeidet.

Avhengig av antall timer som skal tilbringes om bord må det treffes en beslutning med hensyn til å installereeventuelle begrensede eller midlertidige innretninger for personell som skal oppholde seg om bord i etbestemt tidsrom.

Dette kapittelet angir bare de viktigste kravene til normalt ubemannede innretninger, mens minstekravene tilen enkel NNMI, som ikke er utformet med henblikk på overnatting av personell er oppført i vedlegg K. Forinnretninger der det er mulig for personell å overnatte, må det foretas nøye vurderinger med hensyn tilinnkvartering- og sikkerhetsutstyr. Dette må gjøres fra sak til sak. Krav til slike innretninger er derfor ikke gitti denne standarden.

Standarden ønsker å fokusere på de prinsipielle vurderingene og beslutningene som skal foretas for åoppnå et tilstrekkelig sikkerhetsnivå, og ikke på detaljløsninger med hensyn til design.

Drifts- og vedlikeholdsfilosofien for en NNMI er viktig for å kunne fastslå hvilken bemanning som kreves ombord, og nødvendig for å kunne utarbeide sikkerhetskrav.

12.2 Sikkerhetsvurdering, -ledelse og -dokumentasjonUtformingen av normalt ubemannede innretninger skal dokumenteres i henhold til prinsippene fastlagt idenne standarden, herunder standarder det er referert til. Beslutninger som er fattet ifm design mådokumenteres på grunnlag av disse metodene og standardene.

Det må fastsettes akseptkriterier for risiko. Risikovurderingene skal ta hensyn til bore- og prosessdata,miljøforhold, skipstrafikk, bemanning og skytteltrafikk med helikopter

Enkle, pålitelige og solide konsepter med henblikk på å minske vedlikeholdsvirksomhet på innretningen skalvektlegges via systemutformingen og pålitelighetskravene.

Følgende aktiviteter i forbindelse med bemannede operasjoner om bord skal være etablert:

• Bore- og brønnaktiviteter om bord• Samtidige aktiviteter• Værforhold i forbindelse med å komme til og fra innretningen• skytteltrafikk med helikopter og behov for overnatting av personell

For å identifisere kravene til beredskapsplanlegging, må det utføres en beredskapsanalyse som omfatter

• Behovet for beredskapsfartøyer når innretningen er bemannet• Anrop av helikopter• Evakueringstid• Søking og redning• Behovet for livbåter• Evakueringsmidler• Tilfluktsområde



12.3 UtformingsprinsipperEn typisk brønnhode-NNMI vil være utformet med et brønnhodeområde og manifolder på brønnhodesidenav innretningen, samt et hjelpesystem-/tilfluktsområde på motsatt side. Det vil normalt være nødvendig meden brann/eksplosjonsvegg for å gi tilstrekkelig beskyttelse av tilfluktsområdet og rømningsfunksjonen.

Innretningen kan være utstyrt med ventiltrær, en produksjonsmanifold, en testmanifold, en testseparator ogavsendersluse for pigg. Innretningen vil ha et tilfluktsområde med mulighet for hvile.

Hovedkraftkilden kan være dieselgeneratorer på den normalt ubemannede innretningen eller kabler franærliggende innretninger.

Nødkraften kan bestå av kun batterier.

Videre kan støttesystemene bestå av et metanolsystem, et lukket dreneringssystem, et dreneringssystem forhjelpesystemområdet og en sjøvannspumpe.

Behovene for innkvarteringsmuligheter må identifiseres på grunnlag av bemanningskravene og skal tahensyn til følgende:

• Planlagte vedlikeholdsjobber• Brønnovervåking og -vedlikehold• Oppstarting etter avstengning

Kravene til bærekonstruksjonens motstand mot slag fra skipskollisjoner skal utarbeides på grunnlag av enindividuell vurdering av hvert enkelt konsept. Vurderingen skal ta hensyn til typen fartøy som forventes åbefinne seg i nærheten av innretningen, ombordstigningsmetoder (ombordstigningsområde,værrestriksjoner, lastekrav, anropsfrekvens, forankringsfilosofi osv.), samt layout og arrangement avinnretningen.

Transport til innretningen skjer normalt via helikopter.

12.4 SystemkravKravene til sikkerhetssystemet for en normalt ubemannet innretning skal utarbeides nøye på grunnlag avfareidentifikasjonen og risikoanalysene som utføres. Behovet for brannvann skal vurderes, og dette skalinstalleres dersom en vesentlig risikoreduserende virkning kan dokumenteres.

For enkelthets skyld er det også mulig å tilføre brannvann ved hjelp av alternative hjelpemidler så lenge detkan påvises en akseptabel pålitelighet.



Vedlegg A(informativt)

Veiledende referanser

1989 MODU CODE International Maritime Organization - Code for the construction and equipment ofmobile offshore drilling units, 1989

IEC 61508 Functional safety of Electrical/Electronic/Programmable Electronic Safety-RelatedSystems. Until the International Standard becomes available the Draft InternationalStandard (FDIS) applies.

IMO Res. A.653 Recommendation on improved fire test procedures for surface flammability ofbulkhead, ceiling and deck finish materials.

IP Part 15 Institute of Petroleum: Model code of safe practice, Part 15, Area Classificationcode for petroleum installations.

ISO 15544 Petroleum and natural gas industries — Offshore production installations –Requirements and guidelines for emergency response.

ISO 3008 Fire-resistance tests on door and shutter assemblies.ISO 3009 Fire-resistance tests on glazed elements.ISO 834 Fire-resistance tests- Elements of building construction.NFPA 15 National Fire Protection Association part 15

Standard for water spray fixed systems for fire protectionNT Fire 021 Insulation of Steel Structures: Fire protection.



Vedlegg B(normativt)Evakuering

En evakuerings-, rømnings- og redningsstrategi (EERS) for driftsfasen bør utarbeides på et tidlig stadium ikonseptfasen. Planen skal være i samsvar med kapittel 14 i NS-EN ISO 13702 og ta hensyn til følgendeevakueringsprinsipper:

• Mønstringsområdet og atkomsten til evakueringsområdet bør arrangeres og beskyttes med henblikk påå sørge for en organisert og effektiv evakuering av antallet personer ombord.

• Ved evakueringsstasjonen skal følgende areal avsettes: 0.4 m2 per livbåtsete.• Det bør vurderes et ekstra evakueringssystem på den siden av innretningen som er lengst unna

hovedevakueringsområdet, dersom det ikke er mulig å rømme til dette. Helikopter kan vurderes bruktsom hovedevakueringsmiddel ved scenarier der sannsynligheten for gass eller røyk på helikopterdekketligger innenfor akseptable grenser.

• For innretninger med broforbindelse til andre innretninger og/eller flytende innkvarteringsinnretninger,bør broen være hovedevakueringsmidlet. Et ekstra evakueringssystem bør vurderes på motsatt side avinnretningen dersom det ikke er mulig å rømme til broen ved dimensjonerende ulykkesscenarier.

• Redningsstrømpe med redningsflåter bør brukes som sekundært evakueringsmiddel ihovedevakueringsområdet.

• Beredskapsanalysen skal brukes til å identifisere eventuelle behov for ekstra evakueringsmidler ogoptimal plassering av disse.



Vedlegg C(normativt)

Diverse sikkerhets- og redningsutstyr

C.1 Livbåter• Livbåter bør utformes slik at de kan gå i 10 minutter gjennom en gassky eller en brann på sjøen.

Utvendig utstyr, herunder motorens eksossystem skal ikke være tennkilde.• Ombordtaking av livbåter fra sjøen skal være mulig i opp til 2 m bølgehøyde. Vinsjer som skal brukes til

å løfte livbåtene ombord, bør forsynes med via hovedkraftforsyningen.• Livbåtene bør kunne heises ombord med en hastighet på minimum 3 m/min.• Hovedkraft bør brukes til lading av livbåtbatterier. Frakoplingsstedet bør befinne seg i nærheten av

livbåten, og frakopling skal skje automatisk når livbåten slippes eller senkes.• Atkomstveier bør forsynes med sklisikkert belegg.• Vinsjer og konsoller bør beskyttes av kabinetter.• Det bør finnes varmere til vinsjenes elektromotorer.

C.2 Redningsstrømper• Redningsstrømper skal være raskt tilgjengelige og lette å betjene med tydelig bruksanvisning på

veggen inne i containeren.• Vinsjer for ombordtaking bør forsynes via hovedkraftforsyningen.• Det skal være mulig å fjerne redningsflåter for re-sertifisering uten at dette berører opphengssystemet,

herunder løftevaiere.

C.3 Mann-overbord-båt og personellkurvMann-overbord-båten (MOB) skal ha fast løfteramme med ettpunktsoppheng slik at den kan håndteres vedhjelp av kran. Mann-overbord-båten bør kunne nås fra to kraner. Mann-overbord-båt skal være synlig frakranhusene ved håndtering.

Utsetting og ombordtaking av mann-overbord-båt bør være mulig i fem meters signifikant bølgehøyde.Mann-overbord-båt skal minst klare en hastighet på 25 knop i rolig sjø med tre menn om bord.

Innretningen skal være utstyrt med en kurv som egner seg for transport av personell og en annen kurv tiltransport av skadet personell.

C.4 Mann-overbord-relatert utstyrI nærheten av mann-overbord-båten bør det være installert et vanntett skap til lagring av utstyr for MOB-besetningen.

Skapet bør inneholde:

• 4 våtdrakter• 6 redningsdrakter• 1 varmeteppe• 1 VHF-radio med egnet lader• 3 redningsvester• én 20 liters dieselkanne• 2 bager, hver med• 30 m livline• 1 par svømmeføtter• 1 dykkerkniv• 1 dykkermaske med snorkel• 1 vanntett lommelykt av standard størrelse• 1 vanntett minilommelykt og ett 6 kilos blybelte• 1 par nattbriller (for innretninger med arbeid i kjellerdekkshullet)



C.5 BrannmannsutstyrBrannmannsutstyr bør oppbevares i sett, på minst to steder som er atskilt fra hverandre, slik at tilgangen tilalt utstyr ikke sperres ved brann I ett område. Hvor mange sett brannmannsutstyr som er nødvendig oginnholdet i hvert sett, må vurderes.

Utstyr skal være tilpasset brannlagenes oppgaver, medregnet behov for intern kommunikasjon vedidentifiserte brannscenarier. Hvert sett med brannmannsutstyr bør minst ha fire bærbare radiosett til internkommunikasjon. Radiosett bør utstyres på minst to av pusteapparatene. Det forutsettes at disseradiosettene ikke kan være tennkilde, og at de arbeider i UHF-frekvensområdet på private kanaler tildelt avmyndighetene , eventuelt ved bruk av de internasjonale UHF-frekvensene for kommunikasjon om bord. Detbør påses at radiosettene fungerer under de miljøbelastninger de kan utsettes for ved en ulykkeshendelse,f.eks. vann fra sprinkler- eller overrislingsanlegg uten at funksjonen svekkes.

Innretninger bør ha egnet utstyr for påfylling av pusteapparater.

Det skal foretas utskifting av pusteluften i alle trykkluftflasker med jevne mellomrom for å sikre at luften erren og har et oksygeninnhold på over 20 volumprosent.

C.6 Nøddusjer og øyevaskerStrategiske plasseringer skal identifiseres ved hjelp av en egen vurdering som tar hensyn til kjemikalienesom håndteres og mulig søl. Listen nedenfor tar for seg typiske områder. Den må ikke anses som enkomplett liste som erstatter behovet for en vurdering.

Følgende områder bør være utstyrt med både nøddusjer og øyevasker:

• Pumpe- og injeksjonsområde for metanol• Pumpe- og injeksjonsområde for kjemisk injeksjon• Produksjonslaboratorium• Transporttankområde• Område for prosesshjelpesystemer

Følgende områder bør være utstyrt med øyevasker:

• Verksteder• Rom for sementering, rom for vibrasjonssikter og sekkelager• Boredekk• Slamtankområde• Batterirom, malingslager og slamlaboratorium

Følgende områder bør være utstyrt med nøddusjer:

• Prosessområder• Boreområder

C.7 Førstehjelpsstasjon og førstehjelpssettFørstehjelpsskapDet skal være et hensiktsmessig antall førstehjelpsskap. Disse bør inneholde:

• Fire vakuumpakkede tepper• En båre for rygg-/nakkeskade (”scoop type”)• En maritim redningsbåre (”basket type”)• Ett førstehjelpskrin

Skapene skal være malt grønne (RAL 6002).

FørstehjelpskrinDet skal plasseres et tilstrekkelig antall førstehjelpsskrin på egnede steder, f.eks. i bysse, verksteder,boredekk og andre områder der det er sannsynlig at kuttskader kan oppstå.



C.8 LivbøyerLivbøyer skal plasseres med jevne mellomrom langs ytterkanten av innretningen på de nederste nivåene.

C.9 Datablad for sikkerhets- og førstehjelpsutstyrDatablad for sikkerhets- og førstehjelpsutstyr inngår i NORSOK S-011.



Vedlegg D(normativt)

Layout

Følgende aspekter skal kontrolleres og vurderes som en del av layoutdesign.

D.1 Områdeklassifisering”Katastrofehendelser” som brudd på rør eller beholder som kan være et resultat av materialsvakhet,designfeil, fallende laster, kollisjon eller sabotasje skal ikke medføre en høyere klassifisering.Områdeklassifiseringen gjenspeiler normale forhold ombord. ”Katastrofehendelser” skal gjenspeiles irisikoanalysen og kan medføre strengere krav til arrangement og utstyr enn det som er angitt iområdeklassifiseringen alene.

Områdeklassifiseringen utgjør en viktig del av grunnlaget for layout siden den gir krav til:

• Plassering av inntak og utløp for ventilasjonsluft• Ventilasjonsanlegg• Plassering av inntak for forbrenningsluft og eksosutløp for interne forbrenningsmotorer og fyrte enheter• Plassering og bruk av tennkilder• Plassering av nødutstyr• Plassering av avluftingspunkter• Plassering og utforming av dører og andre forbindelser mellom områder• Drifts- og vedlikeholdsrutiner for eksplosjonsfarlige områder• Valg av utstyr• Dreneringsforbindelser mellom områder

D.2 RømningsveierRømningsveier skal ha minimum dimensjoner på 1 m i bredde (0.9 m for dører) og 2.3 m i høyde (2050 mmfor dører). Rømningsveier beregnet på bruk av mer enn 50 personer skal utvides til en bredde av 1.5 m (1.2m for dører).

Den nødvendige bredden på rømningsveier skal være slik at den fremmer en lett transport av skadetpersonell på båre samtidig som det skal ta hensyn til antall personer som befinner seg om bord i forbindelsemed tilkoplings-/installasjons- og ferdigstillingsvirksomhet til havs.

Andre generelle prinsipper er angitt nedenfor.

• Det skal finnes minst to rømningsveier fra fast eller periodisk bemannet område utenfor boligkvarter ogkontorer som fører til ulike rømningsretninger.

• Rømningsveinettet skal lede til følgende sikre områder og innretninger:− Boligkvarter− Midlertidig tilfluktsområde− Livbåt- og redningsflåtestasjoner− Fortøyningsplasser for båter (normalt ubemannede innretninger)− Helikopterdekk− Flotell eller andre innretninger forbundet ved hjelp av bro eller gangvei

• Innretningen skal ha minst én rømningsvei fra den fjerneste enden og inn i boligkvarteret. Denne veienskal være av en slik kvalitet at:− Det er mulig for personell å bruke veien i tilstrekkelig lang tid til å foreta en fullstendig evakuering av

innretningen pluss en sikkerhetsmargin på 50 %− Det er mulig for personell å bruke veien uten å bli utsatt for verken giftige gasser, røyk, for varm luft

eller uakseptabel varmestråling− Det skal være akseptabel liten sannsynlighet for at personell som beveger seg langs denne veien

skal bli truffet av fallende gjenstander eller av varme væsker• Rømningsveier skal være en del av de transport- og gangveier som brukes til daglig. Der det er

hensiktsmessig, bør det legges hovedrømningsveier på utsiden langs periferien av innretningen.



• Dører bør normalt åpnes i rømningsretningen, men de skal ikke blokkere rømningsveien utenfor.Åpningen av dører bør ikke kreve elektrisk, hydraulisk eller pneumatisk kraft. Dersom det er nødvendigmed slik kraft bør kraftforsyningen være lokal.

• Spiserom, rekreasjonsrom/oppholdsrom i boligkvarter o.l. der mer enn 15 personer kan være samlet,bør ha minst to utgangsdører. Den innvendige romløsningen bør vurderes med hensyn til muligblokkering av utganger etter en ulykke så vel som utvendig blokkering. Dørene skal være utstyrt medpanikkbeslag i alle områder der det er risiko for trengsel og panikk.

• Rømningsveier som leder til et høyere eller lavere nivå bør ha trapper. Antall slike trapper skal vurderespå grunnlag av plattformstørrelse, områdeforhold og utstyrslayout. Stiger kan brukes i områder derarbeidet er av en slik at bare et lite antall personer (høyst tre) befinner seg i området i korte perioder.

• Det skal være mulig å rømme fra et boreområde uten å løpe gjennom et brønnhodeområde.• Blindkorridorer med en lengde på over 5 m godtas ikke. Trapper i rømningsveier skal være utformet slik

at det er mulig å transportere skadet personell på båre.• Heiser skal ikke anses som en del av rømningsveier. Det skal imidlertid være mulig å rømme fra heis og

heissjakt mens heisen er på et hvilket som helst nivå. Rømning fra bein/sjakter/søyler på en innretningskal vurderes separat. Dersom det er nødvendig å bruke heis for å sikre egnet og effektiv rømning skalheissystemet oppfylle spesielle krav, f.eks. med hensyn til transport av skadet personell på bårer,beskyttelse, ventilasjon og kraftforsyning.

• Rømningsveier og mønstringsstasjoner skal være opplyst. Rømningsveier skal være utstyrt med egnetnødbelysning. Mønstringsstasjoner skal ha minst 15 Lux og rømningsveier minst 5 Lux.

• Rømningsveier i alle områder utenfor boligkvarter skal merkes med gul maling (RAL 1021).• Rømningsveier i boligkvarter bør utstyres med retningslys på et lavt nivå som viser riktig

rømningsretning. Andre lukkede og normalt bemannede hjelpesystem- og prosessområder bør vurderesseparat.

• Det skal arrangeres rømningsveier fra boredekk til tilstøtende moduler samt nedover i denunderliggende konstruksjonen. Det bør vurderes å beskytte disse rømningsveiene mot strålevarme.



Vedlegg E(normativt)

Trykksikring

E.1 GenereltInnretninger for produksjon av hydrokarboner vil normalt ha behov for et gassutslippssystem. Dersombrennbare og giftige gasser kan ledes bort fra innretningen på en sikker måte uten bruk avgassutslippssystem, kan dette systemet sløyfes. Eksempler på slike innretninger kan værebrønnhodeplattformer med små mengder gass og undervannsinnretninger.

Brennbare, giftige eller korrosive gasser bør fortrinnsvis brennes i en fakkel for å hindre at gassene medførerskade på mennesker, miljø eller økonomiske verdier.

Kaldavlastning kan tillates i de tilfeller der dette ikke kan medføre skade på mennesker, miljø ellerøkonomiske verdier.

Med bakgrunn i risikovurderinger kan det foretas et valg mellom sentralisert eller lokal gassavlufting.Utslippsstedet må ikke representere uakseptabel risiko. Når det er nødvendig, bør utslippsstedet utstyresmed flammesperre.

Utformingen av gassutslippsystemet skal ta hensyn til lave temperaturer, vibrasjoner og støy som kanoppstå som følge av gassekspansjon.

E.2 TrykkavlastningHurtig trykkavlastning skal utgjøre innretningens hovedbeskyttelse og dette bør utnyttes fullt ut i forbindelsemed utformingen av innretningen. Aktivt og passiv brannbeskyttelse skal vurderes som et supplement tiltrykkavlastning dersom det er nødvendig, for å hindre eventuelle resulterende uakseptable hendelser (bruddeller eksplosjon i trykkbeholder eller rør). Alle trykkbeholdere og rørsegmenter som ved avstengninginneholder mer enn 1.0 tonn produserte hydrokarboner (i flytende- og/eller gassform) eller ubehandlet råolje,bør utstyres med et trykkavlastningssystem. For gassegmenter bør størst tillatt innhold fastsettes til under1.0 tonn. Det bør tas hensyn til plasseringen av segmentet (lukket eller åpent område), risikoen for atsegmentet utsettes for brann, konsekvensene av brudd, osv.

Det er nødvendig med trykkavlastningssystemer i tillegg til trykksikringssystemer siden materialfasthetenreduseres ved brann.

Det kan også være nødvendig med trykkavlastningssystemer for systemer som ikke kan holde på brennbareeller giftige materialer ved passive hjelpemidler alene. Svikt i den aktive beskyttelsen vil krevetrykkavlastning for å hindre utslipp av det aktuelle materialet (f.eks. en sentrifugalkompressors avhengighetav tetningsoljesystemer).

Materialegenskapene ved de aktuelle temperaturene og trykkene under trykkavlastningen skal, sammenmed ståltykkelsen og de aktive eller passive beskyttelsestiltakene, sikre at det ikke oppstår brudd itrykkbeholderen eller rørsegmentet på et tidspunkt der dette kan føre til at brannscenariet utvikler seg utoverdet beskyttelsessystemene og arrangement kan kontrollere. Dette kan gjøre at det er nødvendig åundersøke hvert enkelt NAS-segment spesielt.

Utformingsprosedyren er vist i vedlegg G.

Manuell eller automatisk trykkavlastning skal anvendes på følgende måte:

• Manuell trykkavlastningssekvens regnes for å være igangsatt tre minutter etter første deteksjon av branneller gass.

• Automatisk trykkavlastningssekvens regnes for å være igangsatt umiddelbart etter første deteksjon avbrann eller gass.

API RP 521 bør brukes som en veiledning ved utforming av trykkavlastningssystemer.



E.3 Trykksikring og avluftingUtslipp av hydrokarboner fra trykksikrings- og trykkavlastningssystemer skal ledes gjennom et lukket systemsom avsluttes med en væskesutskiller og sikker avbrenning av den væskefrie gassen. Avluftinger som ikkeer egnet for videreføring til avbrenning (f.eks. på grunn av mottrykk) bør avsluttes utenfor plattformensomkrets på en slik måte at man unngår opphoping av gasser på grunn av "døde lommer" o.l.

Lokal avlufting av farlige gasser skal ikke tillates med mindre dette kan gjøres uten fare for personell påplattformen, f.eks. kan lokal avlastning godtas ved små, normalt ubemannede innretninger.

Væskeutskilleri fakkelsystem skal dimensjoneres på grunnlag av to kriterier:

• Frigjøring av medrevne væskedråper• Oppsamling av væskerester

Dråpefjerningskriteriet vil avhenge av fakkelutformingen. Målet er å unngå at det drypper kondensat frafakkelen. Partikkelstørrelsen bør være mindre enn 400 mikron. Ved vertikalt flammetårn med subsoniskfakkelbrenner, bør dråpestørrelsen være mindre enn 300 mikron.

Oppsamlingskapasiteten til fakkelvæskeutskiller bør være basert på den størstevæskekondenseringsmengden som kan forventes i løpet av et tidsrom på minst 20 minutter. Dettetidsrommet bør gi realistisk tid for å identifisere et problem og til at en operatør kan gripe inn. Det kan værenødvendig med lengre tidsrom, f.eks. for undersjøiske brønnstrømsrør og rørledninger mellom felt. Dette børvurderes i hvert enkelt tilfelle. I tillegg bør væskeutskiller ha en kapasitet på 90 sekunderes væskeoverføringfra den største kilden (det forutsettes at beholderen er overfylt).

Progressive utslipp av innhold i prosessrør og trykkbeholdere som kan føre til betydelig økning avintensiteten og omfanget av en brann skal unngås. Som et minimum skal rørsystemer og trykkbeholderebevare sin integritet under trykkavlastningen. Selve trykkavlastningssystemet (avlastningsventiler, grenrør ogsamlestokker og beholdere for væskefjerning) er spesielt viktig. Systemets evne til å bevare sin integritet nårdet utsettes for brannlaster avhenger av materialvalg, veggtykkelse, trykkklasse og anvendtbrannbeskyttelse.

E.4 AvbrenningBehovet for avbrenning bør reduseres til et minimum ut fra et miljømessig synspunkt, jf. NORSOK S-003Environmental care.

Det skal foretas beregninger for å bestemme strålingsnivåene på alle områder av plattformen med hensyn tilkritiske faklingsscenarier.

Beregninger av fakkelstråling bør ta hensyn til variasjoner i avbrenningsmengde og vindforhold.

Den maksimale varmelasten fra fakler i åpne områder der personell kan eksponeres samt motkonstruksjoner og utstyr bør være som følger:

• Tillatte strålingsnivåer for personell bør være i henhold til strålingsnivåene angitt i API RP 521.• Ved varmelaster fra planlagt, kontinuerlig avbrenning i områder der personell skal utføre arbeidsoppgaver

med en varighet på to timer eller merbør det tas hensyn til arbeidsmiljøkravene for utsatte områder, ogtilstrekkelig beskyttelse bør innstalleres der det er påkrevd.

• Ved langvarig avbrenning (kontinuerlig avbrenning) bør det også tas hensyn til strålingsnivået påhelikopterdekket, dvs. at på helikopterdekk skal ikke stråling eller temperatur nå verdier som kan væreuakseptabelt for personell eller begrense nødvendig helikoptervirksomhet. Det er tillatt med høyst 1.9kW/m2 på helikopterdekket med mindre den ansvarlige for helikoptervirksomheten har godtatt noe annet..

• De største varmelastene fra fakkel på konstruksjoner og utstyr som ikke er utformet for dette, børbegrenses slik at de oppfyller kravene nedenfor. Høyere eksponering i korte tidsrom, f.eks. vednødavbrenning som ikke vil skade konstruksjonen eller utstyret kan godtas. Slike avvik skaldokumenteres.



Det kan være nødvendig å beskytte utsatte områder for å oppfylle følgende krav:

• Varmelaster på stål- eller aluminiumskonstruksjoner skal ikke føre til temperaturer som gjør atkonstruksjonen mister sin integritet.

• Varmelaster på vaiere eller endebrytere i boretårn og kraner bør begrenses avhengig av smøringstype oghyppigheten av inspeksjon og utskifting.

• I områder som er klassifisert som eksplosjonsfarlige skal fakkelstråling ikke føre til temperaturer over 200°C eller over tenntemperaturen for den aktuelle gassen, avhengig av hva som er lavest.

• Varmelaster på eksplosjonssikkert elektrisk utstyr og elektriske instrumenter bør ikke føre til temperaturerover 40 °C.

Grensene for akseptable varmelaster kan justeres etter behov i hvert enkelt tilfelle ut fra en vurdering avverneklær, eventuelle lokale stråleskjermer osv. Slike avvik skal dokumenteres.

E.5 Kald fakkelFølgende prinsipper bør overholdes for systemer der trykkavlastet gass ledes tilbake til prosessystemet iforbindelse med normal virksomhet:

• Omdirigering av avlastet gass i nødssituasjoner, f.eks. trykkavlastning, skal ikke være avhengig avinstrumenter og kontrollventiler. Det bør installeres en bruddskive parallelt med kontrollventiler.

• Sløyfen med kontrollventiler bør ha hurtig respons. Et 2/3-voteringssystem kan vurderes.• Det bør være mulig å prøve hele kontrollsløyfen med hensyn til responstid og kalibrering av settpunkt

uten å lede gassen til avbrenning eller isolere bruddskivefunksjonen.• Det bør finnes et pålitelig system for deteksjon av ”gass til fakkel”. SKR bør varsles.• Pilotarrangement bør installeres.• Det bør finnes et solid og pålitelig system med reservekapasitet for antennelse av fakkel.• Strålingsnivåene skal beregnes. For tillatte strålingsnivåer, se E.4.

E.6 KaldavlastningUtformingen av kaldavlastningen skal bygge på spredningsberegninger som viser at de planlagtegassmengdene kan slippes ut, uten at det dannes eksplosive blandinger av luft og gass på eller i nærhetenav innretningen.

Videre skal det tas hensyn til muligheten for utilsiktet antennelse ved utformingen og dimensjoneringen avkaldavlastningssystemet. Antennelse av planlagte gassmengder bør med andre ord ikke føre til uakseptablevarmelaster eller få andre følger for innretningen. For tillatte strålingsnivåer, se E.4.

Behovet for slokking av antent kaldavlastning bør vurderes.

E.7 DreneringssystemerPlattformen bør utstyres med følgende dreneringssystemer:

• Et lukket dreneringsystem• Et åpent dreneringssystem fra ikke-eksplosjonsfarlige områder• Et åpent dreneringssystem fra eksplosjonsfarlige områder• Der det er aktuelt, et eget dreneringssystem for boreslam som dekker boredekk og områder for

behandling av boreslam

Åpne dreneringssystemer fra områder uten forurensing, f.eks. regnvannsavløp fra tak og helikopterdekk, kanledes direkte ut i sjøen.

Dreneringssystemet fra helikopterdekk skal kunne ta imot helikopterbrennstoff fra et ødelagt helikopter,skummiddel (AFFF) fra anlegget for brannbekjempelse samt to vannkanoner.

Dreneringssystemet og selve dekket bør utstyres med avisingsutstyr.

Jf. NS-EN ISO 13702 kapittel 8.



Vedlegg F(normativt)

Brann- og gassdeteksjon

Bare vesentlige opplysninger, dvs. brannområdestatus skal vises på mimikkpanelene. Unntatt er områdereller utstyr som er egnet for mer detaljert identifisering av alarm, f.eks.:

• I eller ved ventilasjonsinntak/utløp• Inne i avlukker for kritisk utstyr

F.1 Gassdetektorlayout og utløsning av alarmFølgende prinsipper skal gjelde for detektorlayout og utløsning av alarm:

• Gassdetektorers plassering, type og antall skal ta hensyn til:− Lekkasjekilder innenfor området− Grenser mellom ikke-eksplosjonsfarlige og eksplosjonsfarlige områder− Gasstetthet i forhold til luft− Deteksjonsprinsipper− Votering, dersom aktuelt− Strømningsmønster for ventilasjonsluft− Vindretning og -hastighet− Kritisk reaksjonstid/detektorresponstid− Størrelsen på området− Områdets sikkerhetsmessige betydning− Skystørrelse på den minste lekkasjen som skal kunne detekteres

• HVAC− HVAC-inntak eller -kanaler skal overvåkes ved hjelp av et tilstrekkelig antall gassdetektorer.

Størrelsen på HVAC-inntaket, luftstrømningsmønster, voteringsfilosofi osv. bør vurderes vedfastsettelse av detektorantall. Bruk av linjedetektorer er ansett likeverdig med bruk av IRpunktdetektorer.

− Gassdetektorer i HVAC-tilførselen bør plasseres ved luftinntaket eller alternativt i kanalen så nærkanalåpningen som mulig. Detektorer i kanaler bør plasseres så nær midten av kanalen som praktiskmulig, der lufthastigheten er størst og der responstiden for gassinntrengning dermed også er denhurtigste. Ved store inntak bør strømningsmønstrene omkring åpningen bestemmes for å oppnåoptimal detektorplassering og sikre hurtig respons under ulike vindretninger/orienteringer samt formulige lekkasjepunkter.

− Den samlede responstiden fra gass detekteres ved et inntak til inntaket er stengt av, skal bestemmespå grunnlag av gassens transporttid fra inntaket til stedet der stengespjeldet og HVAC-enhetene erplassert.

− Ved gassdeteksjon i inntak for ventilasjonsluft skal den aktuelle ventilasjonsviften stoppes, eventuellespjeld lukkes og varmeelement koples ut. Overflatetemperaturen på varmeelementet skal ikkeoverstige tenntemperaturen for enhver gass som kan være tilstede i området.

− På innretninger hvor lekkasjekildene for brennbare eller giftige gasser er konsentrert i et lite område,f.eks. på flyttbare innretninger, kan gassdeteksjon i luftinntak til mekanisk ventilerte områder utelates.Imidlertid kreves det da automatisk avstengning av ventilasjonsanleggene ved deteksjon av gass, ogat det er plassert gassdetektorer i alle områder klassifisert som sone 1 eller sone 2.

− Gassdetektorer bør plasseres ved HVAC-utløp fra eksplosjonsfarlige områder.

• Det bør velges mellom én av følgende to filosofier:− Med votering: - Utløsning av alarm fra to detektorer gir "bekreftet gass".

- Utløsning av alarm fra én detektor gir "lav alarm".- Utløsning av alarm fra én detektor gir initiering av automatisk alarm.- Når voteringsfilosofi anvendes, skal det brukes en "2-av-n, n>2"-logikk.- Det skal brukes ett alarmnivå.



− Uten votering: - Utløsning av høy alarm fra én detektor gir "bekreftet gass".- Utløsning av lav alarm fra én detektor gir "lav alarm".- Utløsning av lav alarm fra én detektor gir initiering av automatisk alarm.- Det skal brukes to alarmnivåer, lav alarm og høy alarm.

Alarm settpunkt(er) skal fastsettes for hvert enkelt prosjekt. Fastsettelsen skal baseres på eventuell bruk avvoteringsfilosofi, ventilasjonsbetingelser innenfor området og hendelser som skal detekteres (lekkasjer avliten eller middels størrelse eller ”katastrofehendelser”). Under ingen omstendigheter skal høyt alarmnivåinnstilles på verdier over 30% LEL.

Et alarmnivå på 20% LEL anbefales for uteområder. Et alarmnivå på 5% LEL anbefales for deteksjon avintern lekkasje i gassturbinhus.

• Alarm ved gassdeteksjon− Alarm bør igangsettes automatisk ved bekreftet lav alarm i henhold til tabell F.1.

Tabell F.1 – Automatisk hydrokarbongassalarm i et område

Automatisk alarm i et områdeSKR Bolig-

kvarterIkke-

eksplosjonsfarlig hjelpe-

system-område

Prosess-område

Bore-område

Boresjefskontor/

Kontrollrom forboring

Bekreftet gassdeteksjoni:HVAC-inntaket forboligkvarter

X X X X X X

HVAC/luft inntak i ikke-eksplosjonsfarlighjelpesystemområde

X X X X X X

Prosessområde inkl.HVAC-utløp

X X X X X

Boreområde inkl. HVAC X X X X XEnhver enkel deteksjonpå

X X

lavalarmnivå detektor iboreområde

Alle gassalarmer skal vises i SKR. Når det gjelder alarm fra detektorer plassert i boreområder skalinformasjonen som vises i SKR gjenspeiles i boresjefs kontor og kontrollrommet for boring.

• Linjegassdetektor− Det bør fortrinnsvis velges linjedetektorer når layout muliggjør god dekning med slike detektorer.

Linjedetektorer kan brukes i kombinasjon med punktdetektorer for å begrense det samlede antalletdetektorer.

− Linjedetektorer bør være lett tilgjengelige via stiger og/eller atkomstplattformer for vedlikehold,justering og rengjøring.

− Det må sikres at kontrollsenteret varsles i god tid før konsentrasjonen når et farlig nivå. Som etminimum bør det være mulig å justere linjedetektorens settpunkt fra 0.5 til 8 LEL-meter. Anbefaltsettpunkt er mellom 1.0 og 2.0 LEL-meter.

• Hydrogensulfidgass− Detektorer bør operere innenfor området 0-50 PPM.− Ved hydrogensulfid-konsentrasjon på 6 PPM bør det utløses en alarm (lys- og lydsignal) både i SKR

og lokalt.



F.2 Branndetektorlayout og utløsning av alarm• Branndetektortype:

Valg av branndetektorer skal skje på bakgrunn av en vurdering av arten brann som skal detekteres ogdriftsforhold som kan forekomme.

Branndeteksjon i boligkvarter og kontorområder skal baseres på adresserbare, optiske røykdetektorermed alarm til SKR. Ved plassering av detektorer bør det påses at interferens med f.eks. damp frabaderom unngås.

I rom som inneholder strømførende elektrisk utstyr der det er nødvendig med manuelle tiltak ogbrannbekjempelse, skal det vurderes å bruke deteksjonssystemer for tidlig varsling av røykutvikling somer følsomme for små konsentrasjoner av forbrenningsprodukter. Eksempler på slike rom er:

• Sentralt kontrollrom• Instrumentrom• Tavlerom og elektriske rom

Røykdetektorer for tidlig varsling (sensitive røykdetektorer) bør brukes sammen med optiske røykdetektorermed standard følsomhetsinnstilling.

Plasseringen av alle røykdetektorer skal verifiseres ved røykspredningstester. For mindre områder børrøykdetektorene plasseres ved HVAC-utløpet.

Røykdetektorer med tidlig varsling (sensitive røykdetektorer) bør ha en følsomhet som svarer til ca. 0.4 – 0.8% usiktbarhet per meter.

For elektriske rom der brannslukkingen i sin helhet er basert på manuell intervensjon, skal det finnes utstyrutenfor rommet og/eller i SKR, for fullstendig elektrisk isolering av rommet.

Det bør minst brukes multi-IR-flammedetektorer eller kombinerte IR/UV-flammedetektorer til branndeteksjoni prosessområder.

Når det gjelder områder som inneholder alkoholholdige stoffer, skal flammedetektorene være i stand til ådetektere alkoholbranner i tillegg til hydrokarbonbranner.

I lukkede områder der det kan oppstå betydelig og hurtig temperaturøkning, bør det brukes varmedetektorersammen med f.eks. røykdetektorer.

• Manuell deteksjon:Manuelle brannmeldere skal plasseres på strategiske steder, f.eks. i utganger fra prosessområder, vedrømningsveier, og ved brannslukkestasjoner. Automatisk start av brannpumper ved manuell brannalarmbør vurderes. De manuelle brannmelderene kan brukes ved andre ulykker eller situasjoner der SKR skalvarsles, i henhold til fastsatte driftsprosedyrer. I så fall kan det ikke innføres automatisk start avbrannpumper. Manuelle brannmeldere bør være montert i en høyde på 1,4 meter over gulvnivå, og detbør ikke være mer enn 30 meters gangavstand fra et hvilket som helst sted på innretningen til en manuellbrannmelder.

• Det bør velges mellom én av følgende to filosofier:

− Med votering: - Utløsning av alarm fra to detektorer av samme type innenfor et område gir "bekreftet brann".- Når en voteringsfilosofi anvendes, skal det brukes en "2-av-n, n>2"-logikk.

− Uten votering: - Utløsning av alarm fra én detektor innenfor området gir "bekreftet brann".

• Alarm ved branndeteksjon:Alarmer bør utløses automatisk ved bekreftet brann i henhold til tabell F.2.Alarmer i andre områder utløses manuelt fra SKR.



Tabell F.2 – Automatisk alarm ved branndeteksjon

Automatisk alarm ved branndeteksjonSKR Bolig-

kvarterIkke-eksplo-sjonsfarlig

hjelpesystem-område

Prosess-område

Bore-område

Boresjefskontor/


Bekreftetbranndeteksjon i:Boligkvarter X XIkke-eksplosjonsfarlighjelpesystem-område

X X X X X

BrønnhodeområdeEnkel sløyfe

X X X X X

Brønnhode- ellerprosessområde

X X X X X

Boreområde X X X X XEnhver enkel X XDeteksjon detektor i

boreområde

Alle brannalarmer skal vises i SKR. Når det gjelder alarm fra detektorer plassert i boreområder, skalinformasjonen som vises i SKR, gjenspeiles i boresjefs kontor og kontrollrom for boring. Tabell F.3 nedenfor viser normgivende eksempler på brann- og gassdeteksjon i ulike områder påinnretningene. Alarmene er beskrevet i teksten i dette kapitlet og gjentas ikke i tabellen. Løsningene som erpresentert i tabellen, kan fravikes etter en vurdering av de spesifikke risiki i et område. Det vises også til figur 9.1 for nødavstengningsfilosofi og til kapittel 10.6 for aktiv brannbekjempelse.

Tabell F.3 – Brann- og gassdeteksjon og avstengning

Brann- og gassdeteksjon og avstengningOmråde/rom Automatisk

branndeteksjonAv-

stengningAutomatisk

gassdeteksjonAv-

stengningMerknader

Brønnhodeområde Flamme ellervarme

(smeltesikring*)

NAS II Område NAS II *) Normaltubemannedeinnretninger

Manifoldområde Flamme NAS II Område NAS IINaturlig ventilert/utendørs HC-prosessområde

Flamme NAS II Område NAS II

Mekanisk ventilertprosessområde(separasjon/gasskompresjon)

Flamme NAS II Område +HVAC-utløp

NAS II

Område forvanninjeksjons-behandling

Flamme eller røyk* NAS II HVAC-inntak*Ingen**

NAS I* Antatt ikke-eksplosjons-farlig

område

*) Mekaniskventilert område

**) Naturligventilert

uteområdeGasskompresjons-område

Flamme NAS II Område NAS II

Boredekk Ingen Manuell Område Manuell* *) Se 9.3.6




branndeteksjonAv-

stengningAutomatisk

gassdeteksjonAv-

stengningMerknader


Røyk Manuell HVAC-inntak Manuell* *) Se 9.3.4

Rom for avgassing Flamme Manuell frakontrollromfor boring

HVAC-utløp Manuell* frakontrollromfor boring

*) Se 9.3.4

Rom forvibrasjonssikter

Flamme Manuellkontrollromfor boring

Område, H2S* Manuellkontrollromfor boring**

*) Dersom surgass/olje/vann

**) Se 9.3.4Rom for aktivboreslamtank

Flamme Manuell frakontrollromfor boring

Område +HVAC-utløp

Manuell* frakontrollromfor boring

*) Se 9.3.4

Sekke- og bulklager Varme Ingen HVAC-inntak*Ingen**

NAS II *) Mekaniskventilert ikke –

eksplosjons-farligområde

**) Naturligventilert delvisåpent område

Slamlaboratorium Røyk Ingen HVAC-inntak NAS II Forutsetter ingenrørforbindelse til

slamsystemRom forsemerteringsenhet

Flamme Ingen HVAC-inntak Manuell frakontrollromfor boring

Se 9.3.4

Sentralt kontrollrom(SKR)

Røyk i skap* og/eller i tak

Manuell HVAC-inntak NAS I *Brann-deteksjon,system med tidlig

varslingInstrumentrom somgrenser til SKR

Røyk* Manuell HVAC-inntak NAS I *) Se F.2System med tidlig

varslingSentraltteleutstyrsrom

Røyk* Manuell HVAC-inntak NAS I *) Se F.2System med tidlig

varslingLokalt elektriskutstyrsrom (LER)

Røyk* Manuell HVAC-inntak NAS II** *) Se F.2**) Avstengningav internt utstyr

vurderesTurbinrom Flamme*

Røyk**Manuell HVAC-inntak NAS I *Brennstoff-

system**Elektrisk utstyr

Turbinhus Flamme og varme* Avstengningav enhet veddeteksjon av

område-brann

Område (hus) Av-stengningav enhet veddeteksjon av

gass iområdet**

*) Bekreftes avleverandør

**) Opprettholdventilasjon.

Steng og blø avbrenngass-systemet

Turbin Inntak forforbrennings-luft

NAS I

Tavlerom ogelektrisk rom

Røyk* Utkopling avel-kraft**

HVAC-inntak NAS I *) Se F.2System med tidlig

varsling**Manuell eller

automatisk medtidsforsinkelse

Batterirom(blybatteri)

Røyk* HVAC-inntakH2-detektor ved

NAS IAv-stengning

*) Se F.2System med tidlig




branndeteksjonAv-

stengningAutomatisk

gassdeteksjonAv-

stengningMerknader

utløp av hurtig-lading

varsling

Brannpumperom ognødgeneratorrommed dieselmotor

Flamme Manuell HVAC-inntak NAS I,Lukking av

brann-spjeld*

*) Brannpumpe idrift vil bare

stenges ned vedrusing

Luftkompressor Røyk eller varme Manuell Luftinntak NAS I* *) Herunderavstengning av

enhetMekanisk verksted Røyk eller varme Manuell HVAC-inntak NAS I Eget

HVAC-utløp forsveising

Instrument verksted Røyk eller varme Manuell HVAC-inntak NAS IMalingslager Varme eller flamme HVAC-inntak NAS IFelles HVAC-inntakfor boligkvarter

Røyk ved inntak ogi HVAC-rom

Avstengningav HVAC

Luftinntak NAS I

Boligkvarter,lugarer/rom/områder

Røyk Manuell * *) Dekkes avgassdetektor i

HVAC-inntak (seraden ovenfor)

Utløp foravtrekksluft frabysse

Varme Manuell

Bysseområdegenerelt

Varme Manuell

Kranmotorrom Varme eller røyk* Manuell Inntak forforbrennings-

luft**

NAS**Av-stengning

av enhetmed 30 sek.

tids-forsinkelse

*) Røyk fraelektrisk drevne

kraner**) Avhengig avkranplassering

Helikopterdekk Ingen IngenHangar Røyk og varme IngenKjettingkasse Ingen IngenTurretområde Flamme NAS II Område NAS IIPumperom i søyle Røyk, varme HVAC-inntak NAS I



Vedlegg G(normativt)

Brannbeskyttelse av trykkbeholdere og prosessrør

Designprosedyren omfatter følgende hovedtrinn:

Trinn 1. Identifikasjon av branntyper og –varighet

Første trinn går ut på å bestemme hvilke brannkarakteristikker, herunder brannvarighet,trykkbeholderen/røret kan bli utsatt for.

Brenselsammensetning, masse, brenselsrate og eventuelt varighet samt ventilasjonsforhold bør bestemmes:

Branntyper:

• Oljebrann/væskedamsbranner i åpent eller lukket område, brenselskontrollert• Oljebrann/væskedamsbranner i lukket område, ventilasjonskontrollert• Jetbrann

Trinn 2. Virkning av brannvann

Bruk av vann for å få kontroll over en brann og kjøle ned trykkbeholdere og rør, er meget effektivt når vannetfordeles jevnt over de utsatte områdene. Følgende bør vurderes for å oppnå effekt av brannvann:

• Overrislingsdyser som tilfører vannet fra undersiden, fra begge sider og ovenfra• En plassering av overrislingsdyser som sikrer at overrislingen dekker aller overflater av utstyr/rør som

skal beskyttes• Vanntilførsel til overrisling av en modul skal arrangeres slik at ulykker ikke kan skade tilførselen• Branndetektordekning som sikrer øyeblikkelig deteksjon av små branner i alle deler av brannområdet• Driftsprosedyrer som sikrer høy tilgjengelighet av disse systemene

Trinn 3. Varmefluksverdier for neste trinn velges deretter fra følgende tabell:

Tabell G.1 – Varmefluksverdier

Branntype Initiell varmefluks Initiell varmefluksHøyeste punktlast Gjennomsnittslast

Oljebrann/væskedamsbrann(råolje), åpent eller lukket område,brenselskontrollertMerknad 1

150 kW/m2 100 kW/ m2

Oljebrann/væskedamsbrann, lukketområde, ventilasjonskontrollertMerknad 1

200 kW/ m2 130 kW/ m2

Jetbrann 250 kW/m2

Merknad 1 - I områder med ubehandlet råolje eller råolje i første eller andre separasjonstrinn, bør brannlastene regnes tilsvarende somfor jetbrannlaster. Spesielle tiltak bør treffes for felt med tung råolje.

Alternativt kan varmelaster baseres på en detaljert vurdering eller simulering av sannsynlige brannscenarier.

Bruk av egnede, kvalifiserte estimeringsverktøy for beregning av varmelaster kan inngå som en integrert delav vurderingen.

Gjennomsnittlig varmefluks skal anvendes når den totale lasten over et område er dimensjonerende, f.eks.ved avkoking av væske i trykkbeholdere. De høyeste punktlastene skal anvendes i tilfeller der lokal skade erkritisk, f.eks. for integriteten til en trykkbeholdervegg eller til kritiske konstruksjonselementer.



Trinn 4. Trykkavlastning og beregninger av brudd

Utfør trykkavlastningsberegninger for alle store trykkbeholdere og rørsegmenter for å fastsette innvendigetrykkvariasjoner, materialenes veggtemperaturer og reststyrke, som en funksjon av tiden. Fastslå om bruddvil oppstå under trykkavlastning eller ikke, og fastslå hvor lang tid det tar før et eventuelt brudd oppstår. Effekten av manuell versus automatisk igangsetting er spesifisert i vedlegg E kapittel E.2.

Trinn 5. Vurdering av feiltilstand

Dersom det oppstår brudd på trykkbeholdere og rør som følge av en kombinasjon av varmelast og innvendigtrykk, vil det måtte vurderes om situasjonen kan aksepteres på grunnlag av risikoanalyser. Det skal tashensyn til restmengder og utviklingspotensiale, både innenfor området og for tilstøtende områder. Det kanforetas forenklede vurderinger når trykket anses som lavt (< 4,5 bar), eller når den potensielle lekkasjen avhydrokarboner fra trykkbeholdere og rør er liten (mindre enn 1 tonn) på det tidspunktet bruddet oppstår.

Når et brudd ikke kan aksepteres, dvs. at akseptkriteriene for risiko ikke er oppfylt, skal det iverksettes andrebeskyttelsessystemer og -arrangement i tillegg. Disse kan være:

• Skifte fra manuell til automatisk trykkavlastning• Endring av trykkavlastningssystemet (kapasitetsøkning)• Anvendelse av passiv beskyttelse som vil minske varmelastene på eksponerte trykkbeholdere/rør• Endring av trykkbeholder-/rørdesign (materiale, veggtykkelse, osv.)• Endring av generelle arrangement som påvirker tiden fram til brudd.

Prosedyren vil deretter måtte gjentas fra trinn 1, 2 eller 3, etter hva som er aktuelt.



Vedlegg H(normativt)

Brannbekjempelsesanlegg

H.1 Brannvannsdrivenheter og pumperDieselmotorer og –generatorer

• Dieselmotorer som gir kraft til mer enn 100 % av den dimensjonerende brannvannkapasiteten, skal ikkeplasseres i samme rom.

• Det skal være mulig å starte brannvannsystemet selv om ingen andre systemer på plattformen er i drift.• Hver startmotor skal ha en manuell stengeventil eller -bryter mellom startmotoren og

startbatteriet/luftbanken. Hver motor skal ha to uavhengige startsystemer.• Startbatteriene til brannvannsdieselmotorene og batteriene til dieselkontrollsystemet skal plasseres i

samme rom som dieselmotorene.• Brannvannsdieselmotorene skal kun kunne stoppes lokalt på motoren.• I tilfelle det kommer gass inn i luftinntaket til rommet for brannvannsdieselmotor, skal rommet lukkes

automatisk, og kjøleluften skal tas internt fra motorrommet.• Kjøling av dieselmotorrommet skal skje ved hjelp av en luft-/brannvannkjøleenhet som får kraft direkte

fra dieselmotoren.• I tillegg til hovedkraft skal startbatteriene til brannvannsdieselmotoren lades ved hjelp av

brannvannsdieselgeneratoren når disse kjøres.• Det skal brukes brannsikre kabler mellom brannvannsgenerator og -motor.• Hver dieselmotor skal ha en egen dedikert tank som er tilstrekkelig til 18 timers kontinuerlig drift med full

kraft.

Brannvannpumper og trykkvedlikeholdspumper

Rør opp- og nedstrøms brannvannspumper skal til enhver tid være helt fylt med vann.

• Brannvannsystemet skal være trykksatt. Trykkvedlikeholdskilden skal ha kapasitet til å gi en vannstrømgjennom avtappingslinjer for frostbeskyttelse av brannvannsystemet samt to hydranter.

Regulering av brannvannpumpe

• Hver brannvannpumpe skal være utstyrt med en ventil for minstestrømningsregulering.• En testventil skal være installert i forbindelse med brannvannspumpene slik at det er mulig å sjekke

brannpumpekurven opp til 150 % av den dimensjonerende strømningsmengden. Ventilen skal kunnejustere fra null til 150 % kapasitet, og den skal ha en utforming som gir lite støy.

• Det skal tas hensyn til mulige trykkstøt.

H.2 Brannvannsrør, -ventiler og -dyserGenerelt

• Det skal være mulig å starte brannpumpesystemet uten forsinkelse og uten at det medfører uakseptabletrykkstøt. Det skal utføres en trykkstøtstudie. Midler som kan vurderes for å elimineretrykkstøtproblemer, er trykkvakuumventiler, ventil for å opprettholde minstestrømning, trykksatthøydetank, osv.

• Dørene til overrislings- og vannkanonstasjoner skal ha tilstrekkelige stopperanordninger for å hindre atskapdørene medfører risiko for personell ved sterk vind. Stasjonene skal motstå aktuelleeksplosjonslaster.

• Overrislingsanlegget skal være i samsvar med NFPA 16 Deluge Foam - Water System.• Sprinkleranlegget skal være i samsvar med NFPA 13 Sprinkler Systems.• Overrislings-, vannkanon- og sprinklerventiler skal svikte til eksisterende posisjon ved tap av signal fra

styreenheten for brann- og gassystemet.



• Systemet skal ha en utforming som tillater fullstendig spyling av systemet ved ferdigstillelse og underdrift.



Brannvannsrør

• For generelle krav til rør, se NORSOK P-001 kapittel 8 og L-002 kapittel 4.7.• Det skal være minst to trykktransmittere i brannvannsringledningen som ved lavt trykk, gir startsignal til

brannpumpene.• Brannvannsringledningen skal være utstyrt med to punkter (minimum 6″) for oppkopling mot ekstern

vannforsyning ifm ferdigstillelsesfasen. (SOLAS internasjonale ”shore couplings” bør brukes)• Brannvannsrørsystemet skal ha tilstrekkelig mange utluftingsåpninger på høyt nivå til å oppnå følgende:• Effektiv frostbeskyttelse alle steder.• Effektiv fjerning av alle luftlommer i vannet.• Alle lavpunkter i rørene nedstrøms overrislings- og vannkanonstasjoner skal være utstyrt med 3 mm

dreneringshull for å hindre dannelse av vannlommer i systemet. Det skal tas hensyn tildreneringshullene ved beregning av brannvannbehovet.

• Sprinkleranlegg skal ha kopling for prøving og spyling i ytterenden av rørsystemet og vedsprinklerventil(er). Det skal være lett tilgang til koplingene fra dekksnivå, og det skal være plassert endreneringsboks under koplingen.

• Det skal finnes egnede utluftingsinnretninger for våtsprinkleranlegg.

Ventiler

• Sprinklerventiler skal ha mulighet for manuelt omløp med full kapasitet.• Stengeventiler skal være arrangert slik at ikke mer enn 50 % av brannvannet til vannslanger og

hydranter i ett område faller bort dersom ett segment av brannringledningen tas ut av drift.• Alle ventiler (> 1″) skal være malt røde og utstyrt med et låsbart forseglingssystem.• Kontrollventiler for sprinkler- og overrislingssystemer skal være plassert utenfor området de beskytter.• Kontrollventiler for overrisling skal aktiveres automatisk ved hjelp av styreenheten for brann- og

gassystemet.• Alle overrislingsventiler, vannkanoner og sprinkleranlegg skal være utstyr med en testlinje med 100 %

kapasitet.• For bemannede innretninger skal kontrollventiler for overrisling, vannkanoner, og sprinkleranlegg bare

kunne tilbakestilles lokalt ved ventilen.• Aktivering av overrislings-, vannkanon- og sprinkleranlegg skal utløse en alarm i SKR. Det skal finnes

trykkfølere nedstrøms overrislings-, brannkanon- og sprinklerventiler som gir bekreftet strømningssignaltil SKR.

• Hver hydrant skal ha en hurtig avstengningsventil.

Dyser og sprinklerhoder

• Ved plassering av overrislingsdyser skal det påses at den vertikale avstanden mellom dysene og gulvetgir tilstrekkelig kjøleeffekt.

• Alle overrislingsdyser og sprinklerdyser skal være”Factory Mutual” godkjent.• Dyser for områdedekning av fullstendig åpne prosess- og boreområder skal bare være av

høyhastighetstypen.• Generelt bør sprinklerhoder være utstyrt med smeltesikring og innstilt slik at de smelter ved 68 °C. I

områder der det kan forventes høye omgivelsestemperaturer, bør det imidlertid velges en høyeretemperaturgrense.

• Sprinklerhoder bør plasseres slik at en sikrer en påføringsmengde på minst 6 l/min/m2 til enhver tid overde områdene som skal beskyttes av sprinklerhodene. Det bør tas behørig hensyn til overlapping,hindringer osv. ved plassering av sprinklerhodene.

H.3 Vannkanoner• Hver brannvannkanon skal være utstyrt med automatisk dreneringssystem.• Alle vannkanoner skal kunne justeres 360° i horisontalplanet og +60°, -40° i vertikalplanet, og de skal

kunne låses manuelt i enhver stilling.• Fastmonterte brannvannkanoner med mulighet for innblanding av skum i fastsatte mengder, bør

generelt brukes i områder med høyt brannpotensiale som ikke er beskyttet av fastmonterteoverrislingsanlegg.

• Vannkanoner skal dimensjoneres slik at de skal kunne levere en mengde på minst 120 m3/time ved etdysetrykk på 7 bar. Vannkanondysene skal være av en type med konstant gjennomstrømningsmengde,



dvs. med samme gjennomstrømningsmengde ved stråle- og ”tåke”-spredning. Det skal være lett åjustere spredningsvinkelen under drift og den skal returnere til største spredningsvinkel etter bruk.

• Når vannkanonventiler åpnes manuelt lokalt på vannkanonen, skal det automatisk gis signal tilstyreenheten for brann- og gassystemet og til styreenheten for start av brannvannpumpene.Brannvannkanonene har direkte flenskopling til tilførselsrøret. På grunn av en betydelig rekylkraft fravannkanonene, vil det normalt være nødvendig med rørstøtte like under flensen.

H.4 Hydranter og slangetromlerGenerelt

• Skap for hydranter og slangetromler skal være i samsvar NFPA 14 Standpipe and Hose System.• Rekylkraften skal ikke være større enn 25 kp (245 N) for munnstykker som skal betjenes av én person.• Det skal være mulig å nå alle områder på innretningen hvor en brann kan oppstå med minst to

vannstråler fra vannkanoner eller slanger.

Hydranter og slangetromler

• Det skal være ett skap per hydrant.• Hvert hydrantskap skal inneholde:

− 4 stk 1½" brannslanger av godkjent brannsikker type, 15 meter lange og med hurtigkopling tilhydranter og munnstykker.

− To munnstykker med automatisk tåkeinnstilling med pistolgrep. Minimumskapasitet 20 m3/time med 2slanger og tilkoplet munnstykke.

− To sett koplingsnøkler• Alle hydranter skal ha to utløp utstyrt med 1½" hurtigkoplinger av standardisert, godkjent type i alle

områder (NOR nr. 1).• Hydrantene skal plasseres i værbestandige skap med varmeenheter om nødvendig. Skapene skal være

utformet slik at de skal boltes til dekk.• Bruddsikre slangetromler skal ha:

− I boligkvarter 25 meter slange med innvendig diameter på 1", munnstykke med automatisktåkeinnstilling og en kapasitet på ca. 8 m3/time

− I alle andre områder; 25 meter slange med innvendig diameter på 1¼", munnstykke med automatisktåkeinnstilling og en kapasitet på ca. 15 m3/time

H.5 SkumanleggGenerelt

• Det skal være tilgang på skum i alle områder der det er sannsynlig at hydrokarbon- eller alkoholbrannerkan oppstå.

• Skumanlegget skal være i samsvar med NFPA 11 Foam Extinguishing System.• Skum til forsyningstankene skal fylles fra transporttanker i laste-/losseområdet.

Skumpumper

• Sentraliserte skumanlegg skal være utstyrt med 2 x 100% skumpumper. Pumpene skal forsynes medkraft fra brannvannsdieselgeneratorene. I tillegg skal pumpene kunne drives ved hjelp av hovedkraftenvia nødbrytertavlen, slik at pumpen kan drives/prøves uten å starte brannvannsdieselgeneratoren.

• Begge skumpumpene skal være i beredskapsmodus og starte samtidig medbrannvannsdieselmotorene.

• Sentraliserte skumanlegg skal ha en trykkvedlikeholdspumpe som forsynes med kraft franødkraftenheten.

• Hver skumpumpe skal være koplet til en skumforsyningstank som hver har kapasitet til å levere skum tildet største brannområdet i 30 minutter. Alternativt kan de være koblet mot én tank med kapasitet på 60minutter. Skumpumpene skal utstyres med minstestrømningsregulering og et arrangement for prøvingav pumpene.

• Alle scenarier fra minste til største strømning skal regnes som normal drift for skumpumpene.

Skumkontroll og skumrør

• Hvis det velges et sentralisert skumanlegg, skal ringledningen for skum ha stengeventiler.



• Et sentralisert skumanlegg skal ha en balansert skumdoseringsenhet.• Når det er i drift skal skumtilførselen ha et driftstrykk på minst 2 bar over brannvanntrykket for å hindre

tilbakestrømning.• Skummet skal sprøytes inn nedstrøms overrislings- og vannkanonskontrollventiler for å hindre

tilbakeslag av skum i brannvannsystemet.• Kanoner og hydranter på helikopterdekket skal være utstyrt med skum til mer enn 10 minutter

kontinuerlig drift. Skumkapasiteten skal tilsvare 10 minutters drift med den kapasiteten vannkanonene erdimensjonert for.

• Trykket i ringledningen for skum skal vises i SKR.• For å unngå skumming og forurensning skal dreneringen for tanker med skumkonsentrat ikke føres til

åpent avløp på dekk.



Vedlegg I(normativt)

Boligkvarter

Boligkvarter skal utformes og beskyttes slik at:

a) Alle etasjer er atskilt med dekk som oppfyller kravene til klasse A-60. Hovedkonstruksjonene sombærer/stabiliserer dekkene skal ha en brannmotstand på 60 minutter i henhold til standard brannprøvingeller godkjent beregning. Sammenføyninger mellom dekk og yttervegg skal ha minst 60 minuttersbrannmotstand;

b) Alle trappehus oppfyller kravene til klasse A-60. For trapper som forbinder bare to etasjer, er dettilstrekkelig at trappehusets vegger i den ene etasjen oppfyller kravene til klasse A-60;

c) Alle sjakter mellom etasjer bygges i klasse A-60;

d) Kjøkken og spiserom er atskilt fra resten av boligkvarteret med brannskiller av klasse A-60;

e) Arbeidsrom, laboratorier, rom for elektrisk utstyr som store fordelingstavler, transformatorer o.l. og romfor oppvarming av vann er enkeltvis eller seksjonsvis atskilt fra resten av boligkvarteret med brannskillerav minst klasse A-0;

f) Alle vegger og dører der det ikke kreves brannskiller av klasse A oppfyller kravene til klasse B-15;

g) Vegger i korridorer strekker seg fra dekk til dekk og oppfyller kravene til klasse B-30;

Dersom en nedsenket himling er sammenhengende mellom skiller av klasse A og oppfyller kravene tilklasse B-15, kan vegger i korridorer avsluttes ved himling;

h) Nedsenkede himlinger oppfyller kravene til klasse B-0;

i) Over nedsenkede himlinger installeres røyk-/trekkstoppere, og at disse oppfyller kravene til klasse B-0.Avstanden mellom trekkstoppere bør ikke overstige 14 meter;

j) Det ikke er vinduer i vegger som vender mot prosessområdet mv.;

k) Det i nødvendig utstrekning er installert branndører i korridorer;

l) Ytterligere prinsipper og krav til boligkvarter inngår i NORSOK C-001/002.



Vedlegg J(informativt)

Datablad for brannbeskyttelse

SDS-001 Datablad for brannbeskyttelse

NORSOK DATABLAD FOR BRANNBESKYTTELSE S-001NS-001N Rev. 3, April 1999

Rev. 3, Jan. 2000 Page 1 of 1

Pakke nr. Dok. nr. Rev.

VEGGER / GULV /HIMLING N S ÿ V GULV HIMLING

INGEN:OMR≈DEKLASSIFISERING VENTILASJON BEMANNING VINDSKJERM:

VARMESKJERM:SONE 1 NATURLIG PERMANENT ST≈LVEGGER:SONE 2 MEKANISK PERIODISK BRANNSKILLER:IKKE-EKSPL. PGA PLASSERING OVERTRYKK NORMALT INGEN EKSPL. PANEL:IKKE-EKSPL. PGA VENTILASJON UNDERTRYKK INGEN

HENGETAK:NEDFORET HIMLING:

FARER BRANN- OG GASSDETEKSJON BRANN- OG EKSPL.BESKYTTELSE MENGDE

R≈OLJE HC GASS I OMR≈DET - PUNKT ELLER LINJE OVERRISLING AV OMR≈DET 10 l/min/m2

KONDENSATV∆SKE HC GASS I HVAC INNTAK OVERRISLING AV UTSTYR 20 l/min/m2

LETT HYDROKARBONGASS HC GASS I FORBRENNINGSINNTAK AFFF 1 0/0

TUNG HYDROKARBONGASS HC GASS I FORBRENNINGS/VENT. INNTAK SPRINKLER

GIFTIG GASS H2S, CO2 HC GASS VED GRENSE - PUNKT ELLER LINJE VANNT≈KE

KJEMIKALIER GIFTIG GASS I OMR≈DET VANNKANONER 54 m3/hrMETANOL RÿYK I OMR≈DET HYDRANTER 2 x 20 m3/hrGLYKOL RÿYK I HVAC INNTAK CO2

BRENSELOJLE/ DIESEL TIDLIG RÿYK SLANGETROMMEL (HÿY KAPASITET) 13 m3/hrSMÿREOLJER VARME I OMR≈DET SLANGETROMMEL (LAV KAPASITET) 8 m3/hr

ELEKTRISKE FLAMME I OMR≈DET KOMBISLANGETROMMEL

ANDRE BRENNBARE MATERIALER MANUELL BRANNMELDER MANUELT SLOKKEAPPARAT P≈ HJUL BC CO2

RADIOAKTIVE MANUELL CO2 UTLÿSNING B∆RBART CO 2 APPARAT

EKSPLOSIVER MANUELL VANNUTLÿSNING B∆RBART PULVERAPPARAT

HYDROGEN GASS TILBAKESTILLING AV OMR≈DET B∆RTBART VANNAPPARAT

NAS-TRYKKNAPP GASSHOLDIG BRANNSLUKKEAPPARAT

MANUELL ELETRISK ISOLERING

OU

MERKNADER: TPUT

SIGNAL

INPUT-SIGNALER

BRANNSONE: OMR≈DESIKKERHETSSKJEMA FOR:OMR≈DE: BESKRIVELSE:



Vedlegg K(informativt)

Normalt ubemannede innretninger

K.1 Generelle kravDette vedlegget inneholder detaljerte anbefalinger for en enkel normalt ubemannet innretning (NNMI), somer bemannet bare på dagtid og under værforhold som tillater sikker atkomst og avgang med båt ellerhelikopter. Det er ikke utstyrt for overnatting på innretningen.

For mer komplekse innretninger eller innretninger der personell vil bli værende om bord i kortere perioder,bør ytterligere anbefalinger vurderes for å oppnå et tilstrekkelig sikkerhetsnivå.

En enkel NNMI i henhold til dette vedlegget vil typisk være utstyrt med mulighet for atkomst fra sjøen, etatkomstdekk for ventiltrær og et helikopterdekk.

Prosessutstyret vil typisk omfatte ventiltrær, produksjonsmanifold og et fjernbart rørpassstykke forpluggkjøring.

Hovedkraftkilden bør være en batteripakke som kan lades opp ved hjelp av en liten dieselgenerator eller enkraftledning fra en annen installasjon.

Når innretningen er bemannet, bør manuell avstengning av innretningen være mulig lokalt og fra etfjernstyringspunkt.

K.2 Produksjonsanlegg

K.2.1 BrønnhodeanleggBrønnhodeanlegget bør være utformet på en slik måte at det kan motstå den høyeste lastkombinasjonen avtrykk og temperatur som kan oppstå under drift, avstengning og vedlikehold av brønner.

I tillegg til lokal betjening bør det også være mulig å kontrollere vingkontrollventiler fra et fjernstyringssenter,hvor man kan fjernstyre avstengning og omstart av produksjonen. Det bør være mulig å blokkere enfjernstyrt produksjonsoppstart når innretningen er bemannet.

K.2.2 Rørsystemer og trykkbeholdereRørsystemer og trykkbeholdere bør være utformet med henblikk på å redusere instrumenterings- ogkontrollutstyret.

Rørsystemer som er utformet på en slik måte at de skal kunne motstå den høyeste lastkombinasjonen fratrykk og temperatur som det forventes at systemene vil bli utsatt for, trenger ikke være utstyrt medtrykksikringsventiler for full strømning.

K.2.3 Drenerings- og avluftingssystemerManuell trykkavlastning av alle trykksatte systemer bør være mulig fra plattformen når den er bemannet.

Avluftingsrør fra anlegg som inneholder hydrokarboner, bør avsluttes minst 3 m over eller utenfor dekkene.Ved plassering av røravslutningen bør det tas hensyn til helikoptervirksomhet.

Det bør tas hensyn til konsekvensene av antente avluftingsrør.

Avlufting på atmosfæriske beholdere som ikke er dimensjonert for å motstå en fullstendig innvendigeksplosjon, bør utstyres med egnede flammestoppere.



K.2.4 StigerørProduksjons- og gassløftestigerør bør være utstyrt med en nødavstengningsventil.

Det kan vurderes å utelate nødavstengningsventiler på stigerør for stabile væsker som kan trykkavlastes frahovedinnretningen.

K.2.5 StøttesystemerMotorer bør unngås. Hvis de likevel er nødvendige, bør de være sertifisert for drift i eksplosjonsfarligeområder.

K.3 SikkerhetssystemerDen primære beskyttelsen av personell bør bestå i rask og effektiv evakuering.

K.3.1 Rømningsveier/tilfluktsområdeDet bør opprettes rømningsveier til tilfluktsområde. Tilfluktsområdet bør gi beskyttelse for personell tilevakuering kan gjennomføres.

Dersom plattformen er utstyrt med en fortøyningsplass for båter til transport av personell, skal det opprettesen sekundær rømningsvei til fortøyningsplassen dersom det gir flere evakueringsalternativer i ennødssituasjon.

K.3.2 RedningsutstyrDet bør finnes tilstrekkelig redningsutstyr for besetning som kommer om bord (jf. EERS). Det anbefales åinstallere minst én fritt-fall-livbåt, men det kan også brukes andre arrangement, slik som en kombinasjon avmann-overbord-båt og livbåt. Dette skal avgjøres på grunnlag av beredskapsanalyser.

Redningsstrømper med redningsflåter bør vurderes for å oppnå den påkrevde redundans avevakueringsmidler.

K.3.3 NødavstengningDet bør treffes tiltak slik at det er mulig å foreta en nødavstengning og en driftsavstengning av innretningenbåde lokalt på innretningen og fra fjernstyringssenteret. Tilbakestillingen av NAS-ventiler bør utføres vedselve ventilen, men kan gjøres fra et fjerntliggende SKR når den normalt ubemannede innretningen erubemannet. Dette kan gjøres hvis det er mulig å vurdere situasjonen fra SKR på en tilfredsstillende måte.

Nødavstengningssignalet fra fjernstyringssenteret bør være et sviktsikkert signal (f.eks. via radiolinje) somved utkopling stenger av den normalt ubemannede innretningen. En eventuell forsinkelse av avstengningenpå grunn av brudd i forbindelsen bør ikke overstige 10 min.

En nødavstengning av fjernstyringssenteret eller -anlegget bør resulterer i en driftsavstengning av dennormalt ubemannede innretningen.

Det bør ikke være mulig å koble ut et lokalt nødavstengningssystem fra fjernstyringssenteret.

Nødavstengningssystemet bør være i drift når innretningen er ubemannet.

Nødavstengningssystemet bør være atskilt fra PAS og PROSS.

K.3.4 KommunikasjonNår innretningen er bemannet bør det være mulig med talekommunikasjon mellom innretningen ogfjernstyringssenteret og direkte mellom innretningen og beredskapsfartøyet.

Dersom talekommunikasjonen er basert på bærbare radioer, bør det finnes minst to radioer på denubemannede plattformen.

Påliteligheten av kommunikasjonsforbindelsene til nød- og kontrollsystemene mellom SKR påhovedinnretningen og den normalt ubemannede innretningen bør dokumenteres.



K.3.5 Brann- og gassdeteksjonDet bør installeres branndeteksjon, og automatisk avstengning bør igangsettes ved bekreftet signal.

Gassdetektorer med avstengningsfunksjoner bør være i drift når det er personell om bord på innretningen.

Dersom det brukes bærbare detektorer med innebygde alarmfunksjoner, bør besetningen plassere disse iveggfaste holdere på godkjente steder når de ankommer innretningen.

K.3.6 AlarmsystemerGassdeteksjon bør utløse en lydalarm. Bærbare gassdetektorer kan gi alarm.

Når innretningen er bemannet bør APS-signalet være funksjonsdyktig og kunne høres av alle om bord.

K.3.7 NødkraftDet bør finnes en nødkraftforsyning med kapasitet på minst fire timer.

K.3.8 HelikopterdekkHelikopterdekket bør minst være utstyrt med en dobbelslangetrommel basert på 250 kg pulver og 250 lferdigblandet skum.

For dekk som er i drift regelmessig (dvs. når det må utføres skytteltransport i midlertidige perioder),anbefales et innebygd brannbekjempelsessystem.

Documents

NORSOK STANDARD S-001NNORSOK standard S-001N Rev. 3, Januar 2000 NORSOK standard Page 2 of 58 11.5 Drenerings- og ballastvannsystemer 28 11.6 Reposisjonering i nødssituasjon 28 11.7