Norske forlagsbind 1845-1865. En foreløbig undersøkelse

Ernst Bjerke Tor Ivar Hansen

Norske forlagsbind 1845-1865

En foreløbig undersøkelse

Andreas Munch-selskapet Oslo 2012

© Andreas Munch-selskapet, Oslo 2012 ISBN 978-82-999102-0-0 (trykt)

Redaksjon for Andreas Munch-selskapets skrifter: Ernst Bjerke, Tor Ivar Hansen og Andreas Snildal

Trykk og innbinding: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Omslagsillustrasjoner: B1, B7/A6, A14, A20, B6

Av opplaget på 50 eksemplarer er 33 forbeholdt

Bibliofilklubbens medlemmer.

1

Forord Denne oversikten over norske forlagsbind fra perioden ca. 1845-1865 har kommet i stand i forbindelse med et foredrag over samme tema vi holdt i Bibliofilklubben 4. september 2012. For å bidra til å skape et grunnlag for studier av tidlige norske forlagsbind, ønsket vi å samle noen av bindene som dannet utgangspunkt for foredraget i en katalog.

Katalogen er delt i tre deler. De første tar for seg to grupper bokbind som med hensyn til utsmykningen representerer to distinkte sett med dekorstempler. Av dette har vi foreløbig konkludert at de stammer fra to forskjellige bokbinderier, som sammen stod bak utformingen av størstedelen av norske forlagsbind i sjirting i løpet av denne perioden. Den siste delen presenterer et lite utvalg bind som tjener som sammenligningsmateriale for å gi et inntrykk av bindenes stilistiske slektskapsforhold.

Vi tar forbehold om at ikke alle bindene uomtvistelig faller inn under en streng definisjon av forlagsbind. Dette drøfter vi nærmere i innledningen. Likevel mener vi at de alle bidrar til å kaste lys over en stilretning som preget norske bokbind rundt midten av 1800-tallet.

Bindene som presenteres her tilhører våre private samlinger. Initialene EB og TIH indikerer hvis samling bindene befinner seg i. Så langt mulig har vi også forsøkt å gi opplysning om eksemplarer i offentlige samlinger, samt eventuelt andre bøker utstyrt med tilsvarende bind. I de tilfeller hvor andre opp-lysninger ikke er gitt, er bøkene i oktavformat og bindene sorte.

Ernst Bjerke Tor Ivar Hansen

2

3

Innledning Det følgende er et forsøk på å skape en oversikt over noen grupper tidlige norske forlagsbind i sjirting. Det dreier seg om de første ensartede sjirtingbindene som norske forleggere lot utføre partivis for salg. Dette lille skriftet er kun et første skritt på veien mot en mer uttømmende kartlegging av en viktig side ved utviklingen av norsk bokproduksjon og bokmarked fra midten av 1800-tallet og fremover. Det er få som tidligere har sett system-atisk på norske bokbind fra denne perioden. Richard Paulli publiserte i 1960-61 en grunnleggende studie av danske forlags-bind fra denne tiden,1 som senere er blitt ført fremover i tid av Harald Ilsøe.2 Dessverre kan vi ikke vise til noe lignende for norske bind. Arne Nygård-Nilssen sveiper bare raskt over denne perioden i sin artikkel om norske forlagsbind fra 1937.3 Ellers finnes det spredte bidrag, som Anne Eidsfeldts undersøkelser.4 Det er heller ikke vår intensjon å komme med noen helhetlig fremstilling, men heller å presentere noen ideer og foreløbige hypoteser som vi ønsker å jobbe videre med.

Det var i England på 1820-tallet man første gang trakk bokbind i et tynt bomullsstoff og skapte de første sjirtingbindene. Disse stod langt fra de senere praktbindene i sjirting, og var heller billige forlagsbind som skulle være en mer solid erstatning for kartonerte pappbind med begrenset levetid. Uten teknikk for å prege på sjirtingen, begrenset dekorasjonen seg stort sett til selve tittelen på en etikett av papir eller skinn. Denne første generasjonen av sjirtingbind kom ikke til å få noen særlig utbredelse på våre trakter, men noen få eksempler finnes.

Ett eksempel på et tidlig sjirtingbind av denne typen fra Norge har vi i Johan Sebastian Welhavens Digte som utkom hos Johan

1 Paulli 1960; Paulli 1961. 2 Ilsøe 2002; Ilsøe 2003. 3 Nygård-Nilssen 1937. 4 Eidsfeldt 2009.

4

Dahl i 1839 (fig. 1), men var i handelen allerede i desember 1838. Det er bundet i fiolett sjirting med ryggetikett i grønt skinn med forfatternavn og tittel. Bindet kjennes i flere eksemplarer: ett med bokbinderetikett fra Johan Christian Hoppe i Christiania og ett med eiersignatur fra 1842. Bindet er altså utført av Hoppe før 1842, og det er verdt å merke seg at forleggeren, Johan Dahl, hadde et forretningsmessig samarbeid med Hoppe. Da boken første gang averteres til salgs, tilbys den i «Johan Dahls og Hoppes Boghandlinger».5

Tekniske fremskritt gjorde en videreutvikling av sjirtingbindet mulig. Overflatebehandling av selve sjirtingen gjorde bindene både mer holdbare og slitesterke. Forgyllerpressen, som under-lettet gullpreg på sjirting – en prosess som krever oppvarmede stempler – var først tilgjengelig i England i 1832. De engelske bindene forble likevel nokså diskrete når det kom til dekoren. Forgyllingen begrenset seg som regel til ryggtittelen, mens deklene var udekorerte eller blindpreget (fig. 2).

Det første danske dekorerte sjirtingbindet kom i følge Paulli i 1845 på Carsten Hauchs Slottet ved Rhinen (fig. 3).6 Bindet er kjent i flere farvenyanser, har tittelen i en forholdsvis enkel ramme på ryggen, og en enkel dekor i form av en urne med blomster i blindtrykk på permene.

Også i Norge kan vi påvise en generasjon av sjirtingbind med blindtrykk, i stedet for gullpreg, på permene. Ett slikt bind (fig. 4) ble brukt på Andreas Munchs Digte, gamle og nye (Christiania 1848), og kjennes i tre eksemplarer.7 Bindet er muligens noe yngre enn utgivelsesåret. Samme bok kjennes også i et annet forlagsbind (A5). Mens man i Danmark altså vet hvilken bok som var den første som ble utgitt med forlagsbind i

5 Morgenbladet 23.12.1839. 6 Paulli 1961, s. 144f. 7 Ved siden av EB, har både Nasjonalbiblioteket og Universitets-biblioteket i Oslo dette bindet i sine samlinger. Ryggen er forgylt med en enkel strekdekor og ryggtittel preget for hånd.

5

sjirting, kan vi for Norges del bare slå fast at slike bind fantes og at flere av dem faktisk ser ut til å ha vært forlagsbind.

Et nytt skritt i det danske sjirtingbindets utvikling ble tatt i København med W. Ursins bind til flere av Oehlenschlägers verker som ble utgitt 1849, men som var i handelen allerede 1848 (jvf. S3). Med dette nærmer vi oss 1850-tallets dekorerte sjirtingbind slik vi helst ser dem for oss: med forgylte ryggdekorasjoner og en forgylt kartusj på fordekkelen, enten sammensatt av flere mindre stempler, eller som ett helt platetrykk, omkranset av blindpregede rammer. Vi finner ofte også en tilsvarende kartusj i blindpreg på bakdekkelen.

Allerede året etter annonserer Feilberg og Landmark for Jørgen Moes Digte i «elegant Bind» (A6). Bindet tilsvarte helt og holdent Ursins Oehlenschläger-bind, men er, som vi skal komme tilbake til, utført i Christiania. Moes Digte er, etter hva vi kan se, den første norske boken som kom i slikt utstyr, med platetrykt kartusj i gull. Kartusjen, som har et tomt felt med plass til håndpreget tittel eller forfatternavn, bæres av en amorin flankert av to delfiner. Allerede noen uker senere, like før jul 1849, forsøkte man å få omsetning på deler av restopplaget av Welhavens Digte fra 1839 ved å gi boken et bind med samme kartusj (A9). Munchs Nye Digte kom året etter i nøyaktig samme utstyr som Moes diktsamling (A7).

Veien videre i sjirtingbindets utvikling i Norge går, om vi skal si noe høyst summarisk, via et enklere stilistisk uttrykk rundt 1860 (jvf. A20, B9) til komponerte sjirtingbind med dekor som gjenspeilet bokens innhold. Disse bindene ble – til tross for enkelte tidligere eksempler – først utbredt på 1860-tallet, og

6

tilhører den bindtypen som oftest forbindes med 1800-tallets forlagsbind (fig. 5).

Nygård-Nilssen har påpekt at det først omkring 1850 ble vanlig at skjønnlitteratur ble solgt innbundet, og da nesten alltid i sjirtingbind.8 Mange senere sjirtingbind lar seg enkelt identifisere som forlagsbind fordi de har en komposisjon som henspiller på bokens innhold, eller til og med har forleggerens navn eller merke preget på bindet. Dette utelukker imidlertid ikke at også mange av de tidlige sjirtingbindene vi har omtalt må ansees å være forlagsbind.

Når vi tar for oss 1840- og 1850-tallets forlagsbind må det tas med i betraktningen at det norske bokmarkedet var svært begrenset. Det var små forhold, og skjønnlitterære bøker kom i små opplag. Så lenge dette var tilfellet, og kun små partier ble utstyrt med forlagsbind, var det ikke behov for en mere effektiv eller industrialisert produksjon. Bindene var dyre, og for å redusere risikoen, lot forleggerne derfor helst en rekke små partier innbinde etter hvert som de ble utsolgt. Stemplene som ble brukt til å prege sjirtingen var også svært kostbare, og så lenge partiene som skulle bindes inn var små, måtte de samme stemplene kunne brukes til flere bøker, gjerne kombinert på forskjellige måter, for å forsvare investeringen.

Industrialiseringen av forlagsbindproduksjonen skjedde gradvis, etter hvert som opplagene økte og markedet vokste. De tidlige forlagsbindene bærer derfor mere preg av håndverks-messig fremstilling enn senere forlagsbind. Det er derfor ikke hensiktsmessig å legge til grunn en rent teknisk definisjon, at bindene skal være preget og festet til boken på en spesiell måte, slik Paulli langt på vei gjør. I det materialet vi legger frem i denne katalogen forekommer bare to innhengte bind (cased bindings,

8 Nygård-Nilssen 1937, s. 186.

7

A9 og A18). Paulli innrømmer imidlertid at også mer håndverks-messig utførte bind kan være forlagsbind.9

I motsetning til Paulli ønsker vi å vektlegge bindets funksjon, at bindet er laget som et standardisert bind for en bestemt bok, uavhengig av om det med minimale endringer også kunne brukes til en annen utgivelse, eller hvilken teknikk som er benyttet for å feste bindet til boken. Det avgjørende er snarere hvem som har tatt initiativ til at boken forelå for salg i et bestemt bind. En viktig indikasjon på at vi faktisk har med forlagsbind å gjøre blir derfor at forleggerne selv i de fleste tilfeller annonserer for sine bøker som ferdig innbundet.

I noen tilfeller kan det likevel ikke helt utelukkes at vi har med det som er blitt kalt bokhandlerbind å gjøre. Det er imidlertid ikke kartlagt om bokhandlerbind overhodet var særlig utbredt i Norge på denne tiden. Størsteparten av boksalget foregikk som kommisjonssalg. Bøkene var dermed forleggerens eiendom helt til de ble solgt. Her er det klare fellestrekk med den tyske modellen, og forskjeller fra det engelske systemet. Bokhandlerne foretrakk denne ordningen, ettersom de ble utsatt for minimal risiko. Men de stod ikke fritt til å sette bind på bøker som de solgte i kommisjon. Forlagsbindene ble dermed forleggernes måte å imøtekomme bokhandlernes ønske om til enhver tid å ha et utvalg ferdig innbundne bøker å tilby kundene.

Dersom forleggeren selv hadde solgt ut hele lageret av en bok, eller ønsket å komme med en nyutgivelse, kunne han kalle inn usolgte eksemplarer hos bokhandlerne. Dette var ikke problemfritt. Forleggerne klaget på at forlagsbindene ble utsatt for sollys og slitasje i butikkutstillingene, at de ble behandlet dårlig under lagring og returforsending, eller til og med kunne bli utlånt til kunder for gjennomsyn. En løsning på problemet ble å utstyre de innbundne bøkene med smussomslag, som vi kjenner de eldste eksempler på fra denne tiden.10

9 Paulli 1961, 141f. 10 Nordisk Boghandlertidende 6. og 13.10.1866.

8

En sak fra 1869 illustrerer bokhandlernes begrensede mulighet til å gjøre permanente inngrep i bøkene: det var nemlig blitt praksis hos enkelte å klebe bokhandleretiketter inn i bøkene. Forleggerne ville ha slutt på denne uskikken – og henviste til at dette var en «Etikettesak».11 Det hører også med til bildet at forlegger og bokbinder til dels var overlappende, og i alle fall ikke klart adskilte roller. Forleggerne drev også bokhandel. Vi kjenner dessuten eksempler på at forleggere byttet forlagsartikler seg imellom eller kjøpte av hverandre – for så å selge varen videre som egen forlagsartikkel.

Et av de mest nærliggende stedene å begynne en undersøkelse av forlagsbind er forleggernes egne annonser i aviser og dagblader. Det er slående at annonsene helt fra begynnelsen av vår periode – altså fra midten av 1840-tallet av – reklamerer for det de kaller elegante eller også smukke bind. I den danske litteraturen behandles disse uttrykkene som synonyme med gullpressede sjirtingbind.12 Selv om man skal være forsiktig med å overføre denne tolkningen helt ukritisk til våre forhold, synes begrepene, slik de brukes også i norsk sammenheng, å vise til sjirtingbind dekorert enten med gull- og/eller bindtrykk.

Vi har flere eksempler på avisannonser som kan knyttes til bestemte bind. Annonsen for diktantologien En Nytaarsbog (B3), som kom til jul i 1853, forteller eksplisitt at boken er tilgjengelig i «presset Lærredsbind». Det samme er tilfellet med F. Foss’ pseudonyme Skizzer fra London fra 1862 (B12), som ifølge annonsene var innbundet i «presset Shirting».

11 Nordisk Boghandlertidende 26.2.1869. 12 Paulli 1960, Paulli 1961.

9

Det finnes ytterligere en måte å knytte sammen bok og forlagsbind – nemlig gamle bokhandlerpriser notert i bøkene. Et eksemplar av Munchs middelalderroman Pigen fra Norge (B11) er for eksempel priset til 1 spesidaler og 12 skilling, nøyaktig samme pris som Christian Tønsberg tok for boken «smukt indb[unden]» da den ble utgitt i 1861. Et eksemplar av Wergelands Udvalgte lyriske Digte fra 1846 (A2) priset til 1 spesidaler og 36 skilling – akkurat den summen man måtte betale for et «smukt indb[undet]» eksemplar i 1850.

Annonsene kan også fortelle noe om hvordan disse bindene kom ut på markedet. Det var ofte svært kort vei fra trykkeriet, via bokbinderiet til bokhandelen. C. N. Schwachs Digtninger ble utgitt 14. desember 1855 og først bare tilbudt i heftet stand. Bare én uke senere forelå boken også til salgs «smukt indb[unden]» fra forleggeren (A17).

Det er ikke bare forleggernes annonser som viser at bøker ble innbundet for salg umiddelbart etter at de kom fra trykkeriet. Også eiersignaturer i bøkene selv kan, såfremt de er skrevet i forsatsen, ikke på tittelbladet, fortelle noe om hvordan forleggerne utstyrte nyutkommet litteratur. På fribladet av et eksemplar av Claus Frimanns Digte (A8), som kom ut i slutten av mars 1851, har en Engelcke Nielsen fra Christiania skrevet sitt navn og anskaffelsesdatoen: 16. april samme år. Bindet må med andre ord være utført i løpet av en måneds tid, fra boken forlot trykkeriet, til Nielsen satte sitt navn i den.

I et eksemplar av Andreas Munchs skuespill Salomon de Caus fra 1854 (A11) har Chr. Brinch tilføyd datoen 10.3.1854. Boken, som kom ut til jul året før, må altså være innbundet den samme vinteren. Et annet eksemplar av boken, i samme utstyr, har en dedikasjon fra forleggeren datert samme år.

Vi har altså – både i avisannonser og i eiersignaturer – adskillig bevis for at denne typen forlagsbind var i handelen bare uker eller måneder etter at arkene forlot trykkeriet. Enkelte bind kan også knyttes konkret til annonser. Det betyr imidlertid ikke at alle forlagsbind per definisjon kan knyttes til den første tiden

10

etter at bøkene utkom. Ettersom forlagsbindene representerte en betraktelig videre investering i opplaget, og forleggerne følgelig var tilbøyelige til å binde inn bøker i mindre partier ad gangen, finnes det et mylder av forskjellige bind – og forskjellige bindvarianter – ofte med svært små forskjeller seg imellom. Disse variantene representerer ikke forskjellige partier innbundet på oppdrag av forskjellige bokhandlere – de er ikke såkalte bokhandlerbind. De representerer snarere bokpartier innbundet av forleggeren, ved forskjellige anledninger, etter hvert som de ble utsolgt.

Forleggeren Johan Dahl beklaget i 1873 i et brev til Andreas Munch (i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling) at han fremdeles satt på et restopplag av Munchs diktsamling fra 1848. Av Welhavens samling fra 1860 satt han igjen med ikke færre en 550 av 1000 eksemplarer tretten år etter at den utkom.

På denne måten havnet ofte nye forlagsbind på ti og tyve år gamle bøker. Et nytt forlagsbind var en måte å stimulere omsetningen av eldre forlagsartikler. Et prakteksempel kunne være 2. utgaven av Jacob Aalls Erindringer (fig. 6). Boken ble utgitt i 1859, men det kjente dekorerte sjirtingbindet, som er signert av gravør Carsten T. W. Garmann i Christiania, kan ikke være utført før tidligst et godt stykke inn på 1870-tallet.

Dessuten kunne restopplag skifte eier. Gad i København, som overtok deler av Christian Tønsbergs lager, sendte for eksempel ut Munchs bøker i egne, danske bind (fig. 7).

Det er nettopp en av Andreas Munchs diktsamlinger som gir oss det beste bildet av hvordan forleggere lot binde inn nye partier med bøker, etter hvert som de gamle ble utsolgt. Og siden det i dette tilfellet gikk lang tid mellom innbindingen av disse partiene, kan man se hvordan smak og stil forandrer seg

11

gjennom perioden. Munchs samling Nye Digte (A7) kom ut i mars 1850 i et bind som var kopiert etter Jørgen Moes Digte fra året før. Moes Digte var igjen en kopi av et dansk Oehlenschläger-bind, som var laget etter tysk forbilde. Ca. 1855 ble boken utstyrt med et nytt bind (A14), med en stilmessig noe strammere, sirkelformet kartusj med blomsterornamenter. Endelig, rundt 1860, fikk boken ytterligere et forlagsbind (B9), med en nærmest rektangulær kartusj bestående av slyngende pasjonsblomster. Underveis falt også blindtrykket bort. Over en tiårsperiode lot Christian Tønsberg altså Nye Digte binde i alle fall i tre ulike partier – hver gang forandret i overensstemmelse med tidens skiftende, og stadig mer nøkterne smak. Slike forskjellige bind kunne naturligvis også ligge hverandre langt nærmere – så vel i tid som i stil. To eksemplarer av Munchs Digte og Fortællinger fra 1855 (A15-16) ser for eksempel svært like ut, men blindtrykket varierer, og bøkene er beskåret ulikt. Det samme er langt på vei tilfellet med to eksemplarer av samme dikters drama Salomon de Caus fra 1854 (A10-11).

Ved å undersøke en rekke forskjellige kilder – annonser, eiersignaturer, priser, bokbind, markedsmekanismer – lar det seg gjøre å identifisere en rekke norske forlagsbind fra tiden før det hittil har vært vanlig å snakke om forlagsbind i streng forstand. Dette skyldes at vi har nærmet oss stoffet med en historisk, snarere enn en teknisk definisjon av begrepet. Naturligvis er ikke bindenes beskaffenhet og tilblivelsesmåte uten betydning, men når vi her velger å snakke om forlagsbind, er det med alle disse betraktningene i bakhodet. Vi mener naturligvis sjirtingbind, dekorert med blindtrykk eller platetrykk i gull. Men, og her er vi nettopp historiske snarere enn tekniske i vår tilnærming, vi snakker om de bindene forleggerne selv bestilte til sine bøker, som de selv averterte i avisene, og som de distribuerte gjennom sine kommisjonærer.

Det har vært hevdet at mange av de tidligste norske bøkene som forekommer i ensartede sjirtingbind ble innbundet i Danmark

12

eller Tyskland. Og det forekom virkelig at norske bøker ble sendt ut av landet for innbinding. Men det var bare Cappelen som hadde noen utstrakt praksis på dette, og det gjaldt først og fremst salmebøker og andre masseartikler som han tok sjansen på å innbinde større partier av.13 Likevel er det tydelig at de norske bindene står i et nært forhold til utenlandske forbilder.

Som vi allerede har sett, var de første norske forlagsbindene i sjirting svært like de noe tidligere danske (jvf. A6 og S3). Men om vi ser nøye etter, vil vi se at de danske og norske stemplene ikke alltid er helt like. Når det gjelder kartusjen som holdes oppe av en amorin flankert av to delfiner, ser vi en betydelig kvalitets-forskjell: det norske stemplets detaljer er dårligere utført. Vi finner også andre eksempler på at norske og danske kartusjer bare tilsynelatende er identiske. Med små variasjoner forekommer en kartusj flankert av to amoriner både i Norge og Danmark (jvf. A2-4 og S1). For det første eksemplet, sann-synligvis også det andre, finner vi dessuten tyske forbilder. Det er også tilfelle med en annen av de flittigst brukte kartusjene, den sirkelformede med blomsterutsmykning (jvf. S8, S7, og A14-18). Her er imidlertid forskjellene betraktelig større.

Som vi har sett var de aller første forlagsbindene i sjirting sterkt inspirert av engelske forbilder. Ganske raskt skulle imidlertid tyske bind bli toneangivende for hvordan norske bind skulle se ut. Dette gjelder ikke bare kartusjene, men også mange av de mindre stemplene. Vi vet likevel ikke om stemplene var tyskprodusert og bestilt inn av norske og danske bokbindere, eller om de ble skåret i Norge og Danmark, eventuelt bare i Danmark, etter tyske forelegg. Utover i perioden er det nok mest sannsynlig at de ble bestilt fra utenlandske kataloger.14 13 Tveterås 1964; Tveterås 1979. 14 Noen av de mindre stemplene brukt på norske bøker er også å finne på samtidige tyske trykk. Det har lykkes oss å identifisere to slike tyske bind, begge på bøker trykt i Leipzig. Ryggstempelet på A3 (et løvblad, se også A10-12, A20) gjenfinnes på et eksemplar av T. G. v. Hippel: Lebensläufe nach aufsteigender Linie, Leipzig 1859, mens rygg-

13

På denne måten kan man spore disse forlagsbindenes stilistiske avstamning, så å si, på tvers av landegrenser. Men også innenfor det rent norske materialet lar det seg gjøre å skille ut forskjellige linjer og familiegrupperinger. Det materialet vi legger frem i denne oversikten, faller i to grupper (betegnet A og B). Vi har overhodet funnet svært få åpenbare forlagsbind fra denne tiden som ikke faller inn i en av disse to gruppene.15 Og gruppene er ikke bare innbyrdes homogene; med tanke på stemplene som er brukt, er de faktisk gjensidig utelukkende.

Ved første øyekast kan man konkludere med at de to gruppene er mer eller mindre samtidige. Bind fra den første forekommer på bøker trykt mellom 1839 og 1860. Bind fra den andre på bøker trykt mellom 1845 og 1867. Det er dessuten påfallende at enkelte forleggere synes å foretrekke bind fra den ene gruppen fremfor den andre. Videre ser det ut til at den første gruppen vesentlig inneholder bind dekorert med platetrykte kartusjer. I den andre gruppen er den samme effekten til å begynne med forsøkt oppnådd ved å sammenstille flere mindre stempler (B1-3).

I den første av de to gruppene er det brukt tre forskjellige kartusjer, samt et rikt utvalg mindre stempler i både gull- og blindtrykk. To av disse kartusjene (A2-4, flankert av to amoriner, og A6-11, holdt oppe av en amorin flankert av delfiner) synes å ha vært i bruk parallelt. Rundt 1855 ble de erstattet av en ny trykkplate (A14-18, sirkelformet med blomsterdekor), som var stempelet på A18 (jvf. også A15) gjenfinnes på et eksemplar av J. C. Biernatzki: Der braune Knabe oder die Gemeinden in der Zerstreuung. Novelle, 2. utg., Leipzig 1852 (EB). 15 Flere av unntakene synes å kunne tilskrives bokbinderen G. Reichel i Christiania (se eget avsnitt nedenfor).

14

i bruk frem til ca. 1860. Den andre gruppen kjennetegnes, som nevnt, til å begynne med av sammensatte ornamenter, og ser sånn sett ut til å ha bindene i den forrige gruppen som forbilder; de er utført av en bokbinder uten tilgang til graverte trykkplater, som skal ha vært svært kostbare.

I denne andre gruppen går de samme stemplene igjen over et lengre tidsrom enn i den første. Vi finner samme dekorasjon på Munchs Sorg og Trøst i 1852 (B1) som på Claus Pavels’ Autobiographi, utgitt halvannet tiår etter, i 1867 (B16). På 1860-tallet omfatter gruppen også det som ser ut til å ha vært et utbredt standardbind benyttet blant annet av Cappelen (B10-13). Når vi har identifisert to distinkte grupper forlagsbind, er det ett spørsmål som umiddelbart melder seg: Gjenspeiler disse to gruppene to forskjellige bokbindere eller bokbinderier? Vi er kommet frem til at de sannsynligvis gjør det. Vi er også kommet frem til to sannsynlige mestere for disse bindene.

Et av de tidligste bindene i den første gruppen er faktisk signert – og som sådan det eneste bindet i denne katalogen som med absolutt sikkerhet kan tilskrives en bestemt bokbinder. I enkelte eksemplarer av Jørgen Moes Digte fra 1850 (A6) finnes nemlig en bokbinderetikett med navnet F. W. Ad. Beck. Det er ikke mye vi vet om denne Frederik Wilhelm Adolph Beck. Av borgerrullen vet vi at han tok borgerskap som bokbinder i Christiania i 1844, og at han senere emigrerte til Australia.16 Sønnen Jan Wilhelm ble døpt der i desember 1861, men vendte noen år senere tilbake sammen med moren, som i mellomtiden var blitt enke.17

De eldste forlagsbindene som Beck har utført skriver seg uten tvil fra slutten av 1840-årene. Det yngste bindet vi har funnet med stempler fra hans verksted er Welhavens Skildringer, som forlot pressen i november 1859 (A20). Etter dette er Becks

16 Skjoldager 1927, s. 331. 17 Folketellingen for Christiania 1865.

15

stempler ikke i bruk; formodentlig bragte han dem med seg til Australia. Da Beck forlot Christiania, overtok mesteren bak den andre gruppen forlagsbind hans kunder. Det er nemlig først etter 1860 at Christian Tønsberg, for eksempel, lot sine bøker utstyre med bind fra dette andre bokbinderiet. Blant Christianias bokbindere i perioden er det spesielt én som skiller seg ut som sannsynlig opphavsmann for disse bindene.

Ingen av bindene i denne gruppen har bokbinderetikett, men flere forhold peker i retning av bokbinderen Johan Georg Berg. Et permstempel fra gruppen, et kors omslynget av pasjonsblomst (B14), kjenner vi også fra et senere bind på Landstads salmebok (S10), som vi ganske sikkert, på grunn av beslagene, kan tilskrive Berg. Berg var en av de mest aktive bokbinderne i denne perioden, han var virksom gjennom hele det tidsrommet bindene i denne gruppen strekker seg over, og han var tilknyttet Cappelens forlag, som har utgitt flere av bøkene i gruppen.18

Johan Georg Berg (1826-1872) var sønn av bokbindermester Christian Berg i Christiania, og tok selv borgerskap i 1850.19 Han var gjest på verdensutstillingen i London 1862 for å studere moderne bokbinderkunst og -teknikk. Dessuten besøkte han the British and Foreign Bible Society’s bokbinderverksted, som allerede dengang hadde fått et fabrikkmessig preg. Her så han ikke bare valse- og pressemaskiner, som han alt tidligere hadde installert i Christiania, men også maskiner til snittbeskjæring og papp- og dekkelbeskjæring, som han gikk til anskaffelse av. Det het at Berg nå var i stand til å levere bind i «den nyeste lette og

18 Boyesen 1953, s. 513. 19 Sollied 1940, s. 52; Skjoldager 1927, s. 331.

16

smagfulde udenlandske Stil».20 Av de nyvinninger han introduserte i Norge var spenner og randbeslag i messing, stort sett brukt på bibler og salmebøker. Disse måtte riktig nok fortsatt utføres som frihåndsarbeide, men for øvrig hadde Berg tidlig på 1860-tallet et verksted som kunne stå for en omfattende produksjon. Han ble en av tidens mest betydelige bokbindere i Norge og hadde en sentral rolle i etableringen av en industrialisert bokbinderbransje i Christiania. Forretningen hans tok senere skrittet fullt ut som Bergs Dampbogbinderi. Hva tør man så konkludere med etter denne gjennomgangen? Først og fremst at norske forleggere helt siden 1840-tallet utstyrte sine forlagsartikler med spesiallagede sjirtingbind. Men vi kan også konkludere med at disse bindene uten tvil er produsert i Norge, og i vårt tilfelle Christiania. Det finnes klare utenlandske forbilder – så vel engelske, som tyske og danske, men selve arbeidet er utført her. Vi kan også konkludere at de forlagsbindene som finnes på Christiania-trykk fra perioden i det vesentlige skyldes to bokbindere, og at disse bokbinderne med all sannsynlighet må være Fr. W. A. Beck og Joh. G. Berg.

Dessuten kan vi peke på en klar stilistisk utvikling i perioden. Fra det svært – skal vi si – forsirede (jvf. A11 og B1), til det langt enklere (jvf. A20 og B9). Rød og blå sjirting synes først å komme ibruk rundt 1860 (jvf. B6 og B7). Ved siden av denne stilistiske utviklingen kan man dessuten spore en teknologisk utvikling. De eldste bindene har kartusjer i blindtrykk. Teknologien for platetrykk i gull synes ikke å ha kommet til Christiania før 1849. Gjennom det meste av 1850-tallet er bindene dessuten håndlaget. Det er, som vi har sett, først rundt 1860 at Johan Georg Berg importerte maskiner til sitt bokbinderi. At de tidligste bindene ikke er utført maskinelt, burde imidlertid ikke utelukke dem som forlagsbind. Ved å ta hensyn til et bredere kildetilfang enn det som tidligere har vært vanlig, mener vi å ha

20 Morgenbladet nr. 105, 1863.

17

vist at det er nettopp dét disse sjirtingbindene er. De er bestilt og betalt i partier av bøkenes forleggere, og ensartede bind følgelig distribuert partivis gjennom forleggernes kommisjonærer.

Tradisjonelt er det de maskinelt utførte bindene fra 1860- og 70-tallet som er blitt betraktet som de første udiskutable forlagsbindene i Norge (som fig. 6, 8). Disse bindene repre-senterer imidlertid ikke våre tidligste forlagsbind i sjirting. De er produkter av en tradisjon som strekker seg bakover flere tiår.

18

Fig. 1. J. S. Welhaven: Digte, Christiania 1839. (EB)

19

Fig. 2. C. Dickens: Sketches by Boz, London 1837. (Rochester University Special Collections).

20

Fig. 3. C. Hauch: Slottet ved Rhinen, København 1845. (TIH).

21

Fig. 4. A. Munch: Digte, gamle og nye, Christiania 1848. (EB).

22

Fig. 5. A. Munch: Kongedatterens Brudefart, København 1878. Fol. (EB/TIH).

23

Fig. 6. J. Aall: Erindringer som Bidrag til Norges Historie, Christiania 1859. (EB).

24

Fig. 7. A. Munch: Kongedatterens Brudefart, Kiøbenhavn [=Christiania] 1861. (TIH/EB).

25

Fig. 8. L. Daae: Det gamle Christiania, Christiania 1871. (EB).

26

Bibliografi

Boyesen, E. (1953): J. W. Cappelen 1805-1878. Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie, Oslo. Cappelen Damms auksjoner (2011), katalog 55. Delås, F. (2012): Bibliofile sjeldenheter og litterære hilsener, Antikvariat Bryggen, katalog nr. 21, Skjeberg. Eidsfeldt, A. (2009): På jakt etter tidlige norske sjirtingbind i Nasjonalbibliotekets samlinger, upublisert foredrag i Bibliofilklubben. Ilsøe, H. (2002): «Danske komponerede bind ca. 1860-1877. Bidrag til en præsentation», i Fund og Forskning, bd. 41, København, s. 171-212. Ilsøe, H. (2003): «Danske komponerede bind ca. 1877-1888. Bidrag til en præsentation», i Fund og Forskning, bd. 42, København, s. 177-275. Lundblad, K. (2010): Om betydelsen av böckers utseende. Det svenska förlagsbandets framväxt och etablering under perioden 1840-1914, Lund. Larsen, A. L. og S. Tunold (1973): Jonas Skougaard. Katalog over hans bibliotek, bd. 1, Oslo. Morgenbladet Nordisk Boghandlertidende

27

Nygård-Nilssen, A. (1937): «Forlagsbind», i Bokbinderkunst til fest og til hverdags, Oslo, s. 117-216. Paulli, R. (1960): «Vore ældste komponerede bind. Første afsnit», i Fund og Forskning, bd. 7, København, s. 151-183. Paulli, R. (1961): «Vore ældste komponerede bind. Andet afsnit», i Fund og Forskning, bd. 8, København, s. 140-171. Schiøtz, C. og B. Ringstrøm (2006): Norske førsteutgaver. En hjelpebok for samlere av skjønnlitteratur, 2. utg., Oslo. Skjoldager, A. (1927): Bokbind og bokbindere i Norge inntil 1850, Oslo. Sollied, H. (1940): Slekten Heyerdahl, Oslo. Strand, G. (1960): Nogle betragtninger over de danske såkaldte komponerede bogbind, København. Tveterås, H (1964): Norsk bokhandels historie, bd. 2, Oslo. Tveterås, H. (1979): I pakt med tiden. Cappelen gjennom 150 år 1829- 1979, Oslo. Østberg, H. (2011): Asbjørnsen og Moes eventyr og sagn. En bibliografi, [Oslo].

28

Noen forlagsbind tilskrevet G. Reichel Ved siden av de to større gruppene i denne oversikten, har vi med Anne Eidsfeldts hjelp identifisert en mindre gruppe bind som kan tilskrives bokbinderen Gotholf Reichel i Christiania. Vi vet lite om Reichel, annet enn at han var født i Tyskland i 1833. Det dreier seg foreløbig om såpass få bøker at han ikke har fått en selvstendig avdeling i denne katalogen. Nasjonalbiblioteket i Oslo har to ensartede eksemplarer av A. Munchs Reiseminder, Christiania 1865 (ett rødt og ett blått, med litt variasjon i blindtrykket).21 Det røde bindet er utstyrt med en bokbinderetikett fra Reichel. Kartusjen på disse to bindene gjenfinnes på et sjirtinginnbundet eksemplar av J. Moes Digte, 2. utg., Christiania 1856 (EB), som igjen deler en blindtrykt ramme med sjirtingbindet på et eksemplar av Album af nyere norske Digtere, Christiania 1859 (EB). Sistnevnte bind deler dessuten et ryggstempel med Nasjonalbibliotekets eksemplarer av Reiseminder. Dette ryggstempelet finnes videre på et privat skinnryggbind på et eksemplar av Munchs Nye Digte, Christiania 1850, trykkvariant B (EB).

21 Se Cappelen Damms auksjoner (2011), nr. 213.

29

Album af nyere norske Digtere, Chr. Tønsberg, Christiania 1859. Stor 8vo.

Gruppe A Tilskrevet

Frederik Wilhelm Adolph Beck

A1

W. A. Wexels: Religiøse Digte, 2. utg., Feilberg og Landmark, Christiania 1847. 12mo.

TIH

Jvf. annonse i Morgenbladet 20.12.1850:

A2

H. Wergeland: Udvalgte lyriske Digte, Chr. Tønsberg, Christiania 1846.

TIH

Fiolett sjirting. Eksemplar med dedikasjon fra forfatterens enke på

fribladet datert 2.8.1852, og gammel pris: 1 Spd. 36 Sk.

Jvf. annonse i Morgenbladet 1.2.1848, der bokhandler Nissen averterer boken som «eleg[ant]. Indb[unden]».

I 1850 var boken, «smukt indbunden», til salgs for 1 Spd. 36 Sk., jvf. Morgenbladet 2.12.1850:

A3

J. S. Welhaven: Reisebilleder og Digte, Chr. Tønsberg, Christiania 1851.

TIH

Eksemplar med dedikasjon på fribladet datert 9.4.1852. Jvf. annonse i Morgenbladet 16.12.1851:

A4

F. Ahlfeld: Søndagsnaade og Søndagssynder. Fire Prædikener, J. Chr. Abelsted,

Christiania 1854.

EB

Eksemplar med gammel pris: 24 sk. Jvf. annonse i Morgenbladet 15.12.1860:

A5

A. Munch: Digte, gamle og nye, Joh. Dahl, Christiania 1848.

EB

Fiolett sjirting. Utgitt 22.5.1848. Bokens opplag: 600. Jvf. annonse i Morgenbladet 21.12.1849:

Nasjonalbiblioteket i Oslo har et eksemplar i tilsvarende bind.

A6

J. Moe: Digte, Feilberg og Landmark, Christiania 1849.

EB

Bindet er signert Frederik Wilhelm Adolph Beck. Jvf. Paulli 1961, s. 170, om etiketten, og

Skjoldager 1927, s. 331, om Beck.


Et tilsvarende bind er avbildet i Schiøtz og Ringstrøm 2006, s. 228. Nasjonalbiblioteket i Oslo har et eksemplar i fiolett sjirting, som

imidlertid mangler bokbinderetiketten.1

1 Et annet tilsvarende bind, Ydale, Christiania 1851, er avbildet i Østberg 2011, s 48. Jvf. annonse i Morgenbladet 16.12.1850, der boken averteres som «elegant indbunden» for 1 Spd 36 Sk.

A7

A. Munch: Nye Digte, Chr. Tønsberg, Christiania 1850. [Trykkvariant A].

EB

Et tilsvarende bind er avbildet i Paulli 1961, s. 147 og Nygård-Nilssen 1937, s. 158.

Utgitt 25.3.1850. Jvf. f. eks. annonse i Morgenbladet 2.12.1850:

Nasjonalbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Oslo (UHS) har eksemplarer i tilsvarende bind.2

2 Nasjonalbiblioteket har også et tilsvarende bind uten kartusjen: A. Munch: Billeder fra Nord og Syd, Christiania 1849. Ryggen er den samme, men med tittelen «A. Munch | Nord og Syd» mellom stemplene. Et annet eksemplar av boken (EB) har et privat halvskinn-bind med samme ryggstempler.

A8

C. Frimann: Udvalg af Claus Frimanns Digte. Udgivet af J. S. Welhaven, P. T. Malling,

Christiania 1851.

EB

Brun sjirting. Eksemplar på velin, med eiersignatur på fribladet datert «Chr. 16/4 1851».


Bindet må altså være utført i månedsskiftet mars-april 1851.

A9

J. S. Welhaven: Digte, Joh. Dahl, Christiania 1839.

TIH

Innhengt bind.


A10

A. Munch: Salomon de Caus, Chr. Tønsberg, Christiania 1854.

EB

Samme kartusj i blindtrykk på bakperm.3 Jvf. annonse i Morgenbladet 20.12.1855:

3 På Bogstad gård finnes et eksemplar av samme bok i et lignende bind. Tittelen er satt med nøyaktig samme typer, men kartusjen sammensatt av andre mindre stempler som går igjen på bind i gruppe A.

A11


EB/TIH

TIHs eksemplar med eiersignatur på fribladet datert 10.2.1854. EBs eksemplar med dedikasjon

fra forleggeren datert 1854. Bindet må altså være utført vinteren 1853/54.

Rygg.

A12

A. Munch: Sorg og Trøst. Nogle Digte, Feilberg og Landmark,

Christiania 1852.

TIH

Med gullsnitt. Jvf. annonse i Morgenbladet 22.12.1852:

TIH har også et eksemplar av annenutgaven (1853) i et tilsvarende bind med dedikasjon på fribladet datert 19.2.1853.

Nasjonalbiblioteket i Oslo har et eksemplar av tredjeutgaven (1853) i tilsvarende bind.

Jvf. B1.

A13

A. Munch: Sorg og Trøst. Nogle Digte, 5. utg., Feilberg og Landmark,

Christiania 1860.

EB

Med gullsnitt. Eksemplar med eiersignatur på fribladet datert 6.10.1861.


A14

A. Munch: Nye Digte, Chr. Tønsberg, Christiania 1850. [Trykkvariant A].

EB/TIH

TIHs eksemplar er trykkvariant B.4

4 På Bogstad gård finnes et eksemplar av A. Munch: Lord William Russell, Christiania 1857, i tilsvarende bind. Bindet avviker imidlertid i sammensetningen av de blindtrykte stemplene. I kartusjen finnes tittelen «Lord Russel [!] af A. Munch».

A15

A. Munch: Digte og Fortællinger, ældre og nyere, Chr. Tønsberg,

Christiania 1855.

EB/TIH

Et tilsvarende bind er avbildet i Paulli 1961, s. 147. Jvf. annonse i Morgenbladet 19.12.1854:

Nasjonalbiblioteket i Oslo har et eksemplar med tilsvarende bind.

A16

A. Munch: Digte og Fortællinger, ældre og nyere, Chr. Tønsberg,

Christiania 1855.

EB

A17

C. N. Schwach: Digtninger, gamle og nye, Chr. Tønsberg, Christiania 1856.

TIH

Utgitt 14.12.1855, og forelå innbundet én uke senere. Jvf. annonse i Morgenbladet 22.12.1855:

Tilsvarende ryggdekor er også benyttet på C. Hauch: Robert Fulton, København 1853 (jvf. Paulli 1861, s. 151),

og M. J. Monrad: Tro og Viden, Christiania 1869 (jvf. Delås 2012, s. 50).

A18

O. Vig: Enkelte af Ole Vigs Arbeider til Folkelæsning, J. Chr. Abelsted,

Christiania 1859.

EB

Innhengt bind.

A19

Album af nyere norske Digtere, Chr. Tønsberg, Christiania 1859.

Stor 8vo.

TIH

Blå sjirting. Eksemplar med dedikasjon fra forleggeren på forsatsen datert 25.11.1862.

A20

J. S. Welhaven: Skildringer, Joh. Dahl, Christiania 1860.

TIH


Fra venstre: A2, A9, A17, A20, A3.

Fra venstre: A15, A6, A8, A18, A5, A7, A10, A11, A16.

Gruppe B Tilskrevet

Johan Georg Berg

B1

A. Munch: Sorg og Trøst. Nogle Digte, Feilberg og Landmark,

Christiania 1852.

EB

Sjøgrønn sjirting. Med gullsnitt. Jvf. annonse i Morgenbladet 22.12.1852:

Samme. Bakperm.

Jvf. B15-16.

B2

W. A. Wexels: Christelige Trøstebreve for bekymrede Hjerter, 2. utg., Jac. Dybwad, Christiania 1853.

EB


Nasjonalbiblioteket i Oslo har et eksemplar i tilsvarende bind.

B3

En Nytaarsbog … Udgivet i et vel- dædigt Øiemed, Berner & co,

Christiania 1854.

EB

Utgitt 21.12.1853. Ifølge annonse i Morgenbladet 24.12.1853 «Indb. i presset

[=platetrykt] Lærredsbind 96 Sk.»

B4

J. S. Welhaven: Nyere Digte, Joh. Dahl, Christiania 1845.

TIH

Jvf. annonse Morgenbladet 21.12.1849:

Schiøtz og Ringstrøm 2006, s. 320, anfører et mulig forlagsbind i helsjirting.1

1 På Bogstad gård finnes et eksemplar av P. A. Jensen: Blade af min Mappe, Christiania 1849, i tilsvarende bind med kartusjen i gull.

B5

E. Tegnér: Axel. Et romantisk Digt … Oversat af S. O. Wolff, Jac. Dybwad,

Christiania 1854. 12mo.

EB

Eksemplar med gammel pris: 36 sk.

B6

A. Munch: Kongedatterens Brudefart, et Digt i tolv Romanzer, Chr. Tønsberg,

Christiania 1861.

EB

Blå sjirting. Eksemplar med dedikasjon fra forfatteren datert 17.6.1862. Restopplaget ble senere gjenutgitt av Gad i København

med typografisk kartonert bind og litografert portrett.

Nasjonalbiblioteket i Oslo har et eksemplar i tilsvarende bind; også det blått.

B7

A. Munch: Nyeste Digte, Chr. Tønsberg, Christiania 1861.

EB/TIH

Skougaards eksemplar. Katalogisert som «origb.» i Larsen og Tunold 1973.

EBs eksemplar er i rød, TIHs i sort sjirting.


B8

A. Munch: Nyeste Digte, Chr. Tønsberg, Christiania 1861.

EB

B9

A. Munch: Nye Digte, Chr. Tønsberg, Christiania 1850. [Trykkvariant B].

TIH

Eksemplar med gammel pris: 96 sk, jvf. annonse i Morgenbladet 20.12.1855.

B10

A. Munch: Pigen fra Norge, historisk- romantisk Fortælling, Chr. Tønsberg,

Christiania 1861.

EB

Blå sjirting.2

2 Den blindtrykte rammen (B10-13) er også brukt til H. Ibsen: Kjærlighedens Komedie, Christiania 1862 (se Schiøtz og Ringstrøm 2006, s. 168).

B11

A. Munch: Pigen fra Norge, historisk- romantisk Fortælling, Chr. Tønsberg,

Christiania 1861.

TIH

Eksemplar med gammel pris: 1 Spd 12 Sk. Jvf. annonse i Morgenbladet 3.12.1861, der boken

omtales som «smukt indb.»:

B12

I. Dehn [F. Foss]: Skizzer fra London, H. J. Jensen, Christiania 1862.

EB

Jvf. annonse i Morgenbladet 23.12.1861, der boken omtales som innbundet i

«presset [=platetrykt] Shirting»:

B13

[C. Collett]: I de lange Nætter, J. W. Cappelen, Christiania 1863.

EB/TIH

EBs eksemplar er i rødbrun, TIHs i blå sjirting. Eksemplar med gammel pris: 1 Spd 24 Sk. Jvf. annonse i Morgenbladet 21.12.1862, der boken omtales som «smukt indb.»:

B14

A. Munch: Jesu Billede. Digtkrands efter en romersk Legende, J. W. Cappelen,

Christiania 1865. 12mo.

EB/TIH

EBs eksemplar er i sjøgrønn, TIHs i sort sjirting. Bokens opplag: 1500.


B15

I. Dehn [F. Foss]: Et Ægteskab. Novelle, J. W. Cappelen, Christiania 1863.

EB

Jvf. annonse i Morgenbladet 19.12.1862:3

3 G. A. Krohg: Islandske Folkesagn, Christiania 1863, kjennes forøvrig i samme bind som B12.

B16

C. Pavels: Biskop Claus Pavels’s Autobiographi, J. W. Cappelen, Christiania 1867.

EB

Fiolett sjirting. Jvf. annonse i Morgenbladet 20.12.1866:

Fra venstre: B14, B12, B15, B13, B10, B8, B7.

Supplement Tysk, dansk og norsk

sammenligningsmateriale

S1


TIH

Brun sjirting. Formodentlig dansk privatbind. Kartusjen er nært beslektet, men ikke identisk med A2-4.

S2

Reimchronik des Pfaffen Maurizius, J. Rütten, Frankfurt am Main 1849.

EB

Samme kartusj i blindtrykk på bakperm. Jvf. A6-11, S3-4.

S3

A. Oehlenschläger: Digtekunsten. I Poesier, A. F. Høst, Kiøbenhavn 1849.

EB/TIH

Innbundet av W. Ursin i København. Grønn sjirting. Se Paulli 1961, s. 150ff.

Kartusjen er identisk med S4, og nært beslektet, men ikke identisk med A6-11, som ser ut til å være en norsk kopi av

lavere kvalitet.

Detalj av S3 og A6.

S4

A. Monod: Qvinden. Hendes Hverv og hendes Liv, A. F. Høst, Kjøbenhavn 1851.

EB

Innbundet hos W. Ursin i København. Se Paulli 1961, s. 151. Eksemplar med eiersignatur på fribladet datert 6.4.1851. Kartusjen er identisk med S3, og nært beslektet, men ikke

identisk med A6-11.

S5

M. J. v. Crusenstolpe: Carl Johan og Svenskerne. Romantisk Skildring, bd. 1,

J. H. Schubothe, Kjøbenhavn 1846.

EB

Innbundet hos W. Ursin i København. Eksemplaret har tilhørt Frederik VII, og bærer hans superexlibris.

Jvf. A5.

S6

J. W. v. Goethe: Torquato Tasso. Ein Schauspiel, Cotta’scher Verlag, Stuttgart und

Tübingen 1850.1 12mo.

EB

Kartusjen er beslektet, men ikke identisk med A14-18, S7-8.

1 Samme kartusj også benyttet til G. Kinkel: Otto der Schutz, Stuttgart und Augsburg 1858.

S7

E. Bøgh: Noget, Begyndelse til en Digtsamling, 2. utg., Kjøbenhavn 1853.

TIH

Jvf. Paulli 1961, s. 147.

Kartusjen er nært beslektet, men ikke identisk med A14-18, S6, S8.

S8

E. Geibel: Gedichte, 8. utg., Alex. Duncker, Berlin 1847. 12mo.

TIH/EB

Grønn sjirting. Avbildet i Paulli 1961, s. 147. Kartusjen er nært beslektet, men ikke identisk med A14-18, S6-7.

S9

Gesangbuch zum Gottesdienstlichen Gebrauch für Evangelische Gemeinen [!],

8. utg., R. Decker, Berlin 1853.

EB

Grønn sjirting. Dekorstempelet er nært beslektet, men ikke identisk med B14 og

S10. Korsets høyde: 72 mm.

S10

M. B. Landstad: Kirkesalmebog efter offentlig Foranstaltning, Jac. Dybwad, Christiania 1873.

TIH

Helskinnbind med messingbeslag. Preget på bakperm: 15. desember 1873.

Bindet, som pga. beslagene kan tilskrives J. G. Berg i

Christiania, deler dekorstempelet med B14. Korsets høyde: 64 mm.

Documents

Norske forlagsbind 1845-1865. En foreløbig undersøkelse