Norsk samfunnsgeografi på 1950- og 1960-tallet (Norwegian human geography in the 1950s and 1960s)

  • Published on
    20-Mar-2017

  • View
    216

  • Download
    4

Transcript

  • This article was downloaded by: [Tufts University]On: 19 November 2014, At: 11:44Publisher: RoutledgeInforma Ltd Registered in England and Wales Registered Number: 1072954 Registeredoffice: Mortimer House, 37-41 Mortimer Street, London W1T 3JH, UK

    Norsk Geografisk Tidsskrift - NorwegianJournal of GeographyPublication details, including instructions for authors andsubscription information:http://www.tandfonline.com/loi/sgeo20

    Norsk samfunnsgeografi p 1950- og1960-tallet (Norwegian human geographyin the 1950s and 1960s)Hallstein MyklebostPublished online: 15 Apr 2008.

    To cite this article: Hallstein Myklebost (1991) Norsk samfunnsgeografi p 1950- og 1960-tallet(Norwegian human geography in the 1950s and 1960s), Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journalof Geography, 45:3, 161-166, DOI: 10.1080/00291959108552269

    To link to this article: http://dx.doi.org/10.1080/00291959108552269

    PLEASE SCROLL DOWN FOR ARTICLE

    Taylor & Francis makes every effort to ensure the accuracy of all the information (theContent) contained in the publications on our platform. However, Taylor & Francis,our agents, and our licensors make no representations or warranties whatsoever as tothe accuracy, completeness, or suitability for any purpose of the Content. Any opinionsand views expressed in this publication are the opinions and views of the authors,and are not the views of or endorsed by Taylor & Francis. The accuracy of the Contentshould not be relied upon and should be independently verified with primary sourcesof information. Taylor and Francis shall not be liable for any losses, actions, claims,proceedings, demands, costs, expenses, damages, and other liabilities whatsoever orhowsoever caused arising directly or indirectly in connection with, in relation to or arisingout of the use of the Content.

    This article may be used for research, teaching, and private study purposes. Anysubstantial or systematic reproduction, redistribution, reselling, loan, sub-licensing,systematic supply, or distribution in any form to anyone is expressly forbidden. Terms &Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/page/terms-and-conditions

    http://www.tandfonline.com/loi/sgeo20http://www.tandfonline.com/action/showCitFormats?doi=10.1080/00291959108552269http://dx.doi.org/10.1080/00291959108552269http://www.tandfonline.com/page/terms-and-conditionshttp://www.tandfonline.com/page/terms-and-conditions

  • Norsk geogr. Tidsskr. Vol. 45, 1991, Oslo. ISSN 0029-1951

    Notisartikkel - Short article

    Norsk samfunnsgeografi pa 1950- og 1960-tallet(Norwegian human geography in the 1950s and 1960s)

    HALLSTEIN MYKLEBOST

    Myklebost, H. 1991. Norsk samfunnsgeografi pa 1950- og 1960-tallct. (Norwegian human geographyin the 1950s and 1960s). Norsk geogr. Tidsskr. Vol. 45, 161-166. Oslo. ISSN 0029-1951.

    The period was characterized by strong interest in applied geography, the application of the geogra-phers' approach, concepts and methods to the problems of the contemporary society, within Norwayas well as internationally.

    Halktein Myklebost, Department of Geography, University of Oslo, P.O. Box 1042 Btindern, N-0316Oslo 3, Norway.

    Jeg har tenkt a begynne denne framstillingen1

    med a gjenta en tale jeg holdt ved en julefrokostpa Geografisk institutt for mange ar siden. Minforgjenger, Fridtjov Isachsen, hadde en tid i for-veien fylt 70 ar og skulle forlate instituttet.Fridtjov Isachsen var en mann med allergisk mot-vilje mot anerkjennende ord og var gatt med paa mOte opp ved frokosten under den uttrykkeligeforutsetning at det ikke skulle holdes noen talefor ham eller vrere noen annen form for oppstuss.Her forela tilsynelatende et dilemma: (A) detmatte ikke holdes noen tale for Fridtjov Isachsen,(B) det var utenkelig at en mann som haddebetydd sa mye for norsk geografi, skulle forlateinstituttet uten at det ble sagt et takkens og aner-kjennelsens ord. Jeg l0ste knuten ved a holdef0lgende tale:

    Det var i h0st 28 ar siden mitt f0rste besokpa Geografisk institutt. Jeg banket pa dosentIsachsens d0r og spurte i min troskyldighet omdet var mulig a gjennomf0re bifagsstudiet igeografi pa et h0stsemester. Svaret var at detnok var mulig, men at han ikke ville anbefaledet. Jeg gjorde det likevel, noe som ar seineregav Fridtjov Isachsen foranledning til a pre-sentere meg for et medlem av Jernbane-kommisjonen av 1949 som 'den frekkeste faensom har avlagt eksamen i geografi'. Jeg aksep-terer karakteristikken - under forutsetning av

    1 Bidrag til programmet 'Geografiens ide'historie og viten-skapsteoretiske grunnlag' for hovedfagsstudenter i samfunns-geografi ved Universitetet i Oslo hostsemesteret 1990.

    at Isachsen er enig i at rekorden ma vxre slattmange ganger siden. Pa min side kan jeg tilgjengjeld godt innr0mme at anbefalingen varfornuftig. Hadde jeg unt meg noe lenger stu-dietid, ville jeg kanskje ikke ha vsrt sa mye aven halvstudert r0ver som jeg den dag i dag erpa mange og viktige felt av geografien.

    Fridtjov Isachsen har gitt uttrykk for denoppfatning at det ikke er grunn til a kom-mentere at han til nyttar slutter i sin stillingetter 44 ar i Universitetets og geografiens tjene-ste. Jeg legger meg ikke bort i hans rett til a hadenne oppfatning og jeg venter da at han hellerikke legger seg bort i min rett til a reise megopp og snakke om meg selv, en skikk medsolide r0tter i norsk tradisjon. .

    Jeg kom til gebgrafistudiet med den sammebakgrunn som mange andre har hatt: en inter-esse for naere og fjerne deler av verden, eninteresse som gav seg utslag i et stort lager av'strange and useless knowledge', et lager somjeg delvis taerer pa den dag i dag. Pa Blindernmotte jeg en helt annen form for geografi ennden jeg kjente fra f0r, en geografi rettet motproblemene i samfunnet omkring oss, sa vel ide naere omgivelser som i den store verden,mot erkjennelse av dem og forstaelse av dem.Jeg lame a kjenne en vitenskap som bade haddesin verdi i seg selv og som sa det som et mal a yteet bidrag til l0sning av samfunnsproblemene.Dette var en ny verden for meg, en verdensom gjorde at da jeg omsider kom videre tilhistoriestudiet, var det bare for a ofre et sem-

    Dow

    nloa

    ded

    by [

    Tuf

    ts U

    nive

    rsity

    ] at

    11:

    44 1

    9 N

    ovem

    ber

    2014

  • 162 H. Myklebost NORSK GEOGRAFISK TIDSSKRIFT 45 (1991)

    ester pa det n0dvendige siste fag f0r jeg vendtetilbake til geografien.

    Mange studenter tror fullt og fast at til for faar siden drev geografene ikke med stort annetenn a laere navn pa byer i Belgia. Hvor de harfatt den oppfatningen fra, skulle jeg gjerne vite,men det er ikke et emne a ta opp ved enjulefrokost. I min studietid like etter krigenog i de f0lgende ar var vi iallfall opptatt avulandsproblemer, befolkningssp0rsmal, ver-dens matvareforsyning og ressurser, byplan-legging og andre former for regionalplanlegging. Her var det av stor verdi at kul-turgeografiens representanter hadde et vakentOye og nare kontakter med en rekke av demiljtfer det gjaldt. Georg Borgstroms f0rsteopptreden i Norge skjedde pa Geografisk insti-tutt og en utvalgt rekke av gjesteforeleserehjalp oss til a f0lge med i utviklingen innenforfaget, ikke minst innen metodeutvikling. Insti-tuttet var blant de f0rste steder - om ikke detf0rste - utenfor Sverige til a invitere folk somEdgar Kant, Torsten Hagerstrand og DavidHannerberg.

    Problemer og metoder ble presentert for ossfordi de var betydningsfulle, ikke fordi de varmoteriktige. Den samme sikre sans for detvesentlige fors0kte man a lasre oss opp i paseminarene, der det nok ikke sa rent sjeldenhendte at det av et studentforedrag ble ekstrah-ert gullkorn som aldeles ikke hadde h0rt medi foredraget og trukket opp store linjer somforedragsholderen aldri hadde 0ynet.

    Jeg kunne gjerne ha fortsatt disserefleksjoner en god stund til, men grensen forhvor lenge en kan legge beslag pa mange men-neskers tid og oppmerksomhet for a snakke omseg selv, er vel forlengst passert. La meg baretil avslutning si at jeg er glad for at jeg harfatt min faglige opplaering i et milj0 preget avintellektuell vakenhet kombinert med sam-funnsmessig engasjement, et milj0 fjernt fradoktrinaer innsnevring i bestemte 'skoler', etmilj0 der en - sist men ikke minst - ogsa haddef0lelsen av at noen interesserte seg for en oghjalp en fram.

    Dette bilde av et fagmiljo 'preget av intel-lektuell vakenhet kombinert med samfunnsmes-sig engasjement' - for a sitere meg selv - erdekkende sa vel for 1940-arene som for 1950- og1960-arene, som er dagens tema. Jeg tror ogsadet er dekkende for miljoet i Bergen, som lenge

    var begrenset til personene Axel S0mme, ToreSund og Tore Ouren.

    Fridtjov Isachsen og Tore Sund var de sisterepresentanter for geografer med dobbelsidigkompetanse. Fridtjov Isachsen leverte utmerkedearbeider over problemer fra kvartsergeologi sa velsom omlandsforskning, historisk geografi sa velsom levekarsstudier. Hans nsre samarbeid medOslos byplansjef Harald Hals hadde som sittviktigste resultat Sunds og Isachsens unders0kelseav bosteder og arbeidssteder i Oslo, et arbeid somikke var mindre verdifullt fordi om det hadde etforbilde i den store Stockholms-undersokelsensom f0rst og fremst er knyttet til W. William-Olssons navn, men der ogsa H. W:son Ahlmannvar involvert. Axel S0mmes doktoravhandlingbehandlet tungindustrien i Lorraine, men hansinteresse siden var ssrlig viet norsk jordbruk ogjordbrukspolitikk. Den trears-plan nan og OleColbj0rnsen framla er blitt tillagt mye av srenfor Arbeiderpartiets valgseier i 1936.

    Det har liten mening a ville forsoke a plassereFridtjov Isachsen og Tore Sund i bestemte baser,som representanter for den eller den isme. Mankan naturligvis peke pa impulsene fra den franskeskole i Fridtjov Isachsens arbeider i norske dal-bygder, men nyttigere for a forsta vare fagkollegerfra denne periode er det a merke seg FridtjovIsachsens ord i innledningsforelesningen for nyestudenter 6. oktober 1943:

    Det gjeldcr a studcrc slik at en lsrcr seg a skjelne det viktigefra det bctydningslose. det alvotligc fra det Iikcgyldige. dethovedsakclige fra bitingene.

    Intct normalt menncske formar vel a bli opptatt av annetenn problemer, dvs. sporsmil som ikke kan besvarcs avallc og enhver.

    Man er opptatt av problemer og hvordan de bestkan loses, og av faglig forstaelse og innsikt:

    Til cksamen far man oftc lese og horc "filosofiskc la;rc-setningcr' som cr utmerkct innlsrt, mens det faglige skjonnog modenhcten sviktcr.

    Det var karakteristisk for denne pragmatiskeholdning at da Tore Sund var blitt opptatt avHartshornes Nature of Geography og ville sette igang og oversette boka, anbefalte Fridtjov Isach-sen ham a vente med det. Som han sa i et foredragmange ar etter:

    Det er min overbevisning at den slags forandringer somgriper til bunns, far sin fodscl under slitet med konkreteforskningsoppgaver. og ikke ved a komme sammen for adiskutere Begriff. Wcsen und Methode. Noe i den rctningmente vel Goethe da han formct sitt gode rad: Bildc.Kiinstler - rede nicht!

    Dow

    nloa

    ded

    by [

    Tuf

    ts U

    nive

    rsity

    ] at

    11:

    44 1

    9 N

    ovem

    ber

    2014

  • NORSK GEOGRAFISK T1DSSKRIFT 45 (1991) Norsk samfunnsgeografi 1950-, 1960-tallet 163

    Det betydde selvsagt ikke at Fridtjov Isachsenhadde noe imot The Nature of Geography. De toarbeider av fagfilosofisk art some det var vanlig alegge opp som pensum for bifagseksamen i geo-grafi i min tid, var den f0r nevnte innled-ningsforelesning fra 1943 og W. William-OlssonsGeografien - dess mdl och medel, som mye byggerpa Hartshorne.

    Den apne, pragmatiske holdning som kjenne-tegnet fagmilj0et, f0rte til god kontakt med andremilj0er ved Det historisk-filosofiske fakultet savel som ved Det matematisk-naturvitenskapeligeog Det samfunnsvitenskapelige, da det siste i sintid ble skilt ut. Da John H. Kolb i 1949 komtil Norge for a ljere bort Rural Sociology, vargeografene en av de st0rste gruppene bade vedseminarene i Oslo og under feltkurset i Stranda.

    I de f0rste etterkrigsarene ble det ved vartinstitutt uteksaminert 2-3 hovedfagskandidaterom aret. I 1950-arene var gjennomsnittstallet 3-4, i 1960-arene 4. Fra 1970-arene kommer ogsaBergen ogTrondheim med, men det faller utenforvar tidsramme. Pr0ver vi a fordele disse kan-didatenes hovedoppgaver etter emne, er det f0rstog fremst den store faglige bredde vi legger merketil. Dernest merker man seg tyngden omkringproblemer knyttet til aktuelle samfunnsprosesser.Her spilte impulsene fra Fridtjov Isachsen ogTore~Sund en stor rolle. Tore Sund var 1947-1949leder for Generalplanundersokelsen av Bergens-halv0ya og Ask0y og tok i 1949 doktorgraden paen avhandling om 'Bergens byomrade og detsgeografiske utvikling 1900-1940'. Det er en klarlinje fra Tore Sunds og Fridtjov Isachsens arbeidmed Oslo og Bergen til mine befolknings-prognoser for Drammen og Bod0. Den siste bleutf0rt for Brente Steders Regulering, som seinereengasjerte Fredrik Lorentzen til a lage en til-svarende utredning for Narvik.

    Oslo byplankontor fant geografenes bidrag sainteressante at det ble opprettet en egen stillingfor en bygeograf ved kontoret. En av innehaverneav denne var Magne Helvig, som hadde fatt Kon-gens gullmedalje for sin avhandling om 'Befolk-ning og naeringsliv i Hamar og Hedmarksbyg-dene'. Tor Fredrik Rasmussen var seinere under-S0kelsesleder ved Byplankontoret.

    Ogsa Regionplankontoret for Osloregionenbenyttet seg mye av geografer som konsulenter.Bade Magne Helvig og jeg har bl.a. utarbeidetbefolkningsprognoser for regionen.

    Blant geografer som har arbeidet ved Norskinstitutt for by- og regionforskning, NIBR, kan

    nevnes Tor Fredrik Rasmussen. Ved Institutt forby- og regionplanlegging i Trondheim varAsbjorn Aase ansatt fra 1959 til 1966. Her harogsa Peter Sj0holt vasrt virksom. Asbj0rn Aasekom til instituttet fra Studieselskapet for nord-norsk najringsliv i Bod0, der en rekke geograferhar vart ansatt i kortere eller lengre tid. Ras-mussens engasjement som professor ved Nord-plan fra 1969 til 1974 h0rer til denne side vednorske samfunnsgeografers virksomhet, likeledesPeter Sj0holts og mine gjesteroller ved privateplanleggingsfirmaer. Vare arbeider med befolk-nings- og bosetningsgeografi, flytting, pendling ogandre former for interaksjon gjorde oss apenbartinteressante for planleggere, f0rst og fremst foranalyser pa regionalt og lokalt niva, der geo-grafenes trening i a 'se problemene i regionalsammenheng', for a bruke en fremtredende norskplanleggers yndlingsuttrykk, var et viktig akti-vum.

    Da landsomfattende regional planlegging komi gang sist pa 1940-tallet i regi av Arbeidsdirek-toratets Kontor for omradeplanlegging, finner viLudvig H. Hertzberg som den ene av de to f0rstekonsulenter.

    I den ene form for planlegging etter den andrehar geografene vaert aktive. Fridtjov Isachsen varmedlem av Jembanekommisjonen av 1949 og jegvar den ene av Kommisjonens to konsulenter.Fridtjov Isachsen var den f0rste formann i Trans-port0konomisk Institutts vitenskapelige rad, dervi siden i tur og orden finner Hallstein Myklebostog Hans Soler0d. Magne Helvig var forsknings-leder ved Transportokonomisk Instituttet og bleetterfulgt av Sverre Strand. Flere andre geograferhar hatt sin arbeidsplass her. Magne H...

Recommended

View more >