April 2013, side 1

NMKL-PROTOKOLL NR. 6: KRAV TIL VALIDERING AV KJEMISKE NMKL-METODER, SOM IKKE AVPRØVES KOLLABORATIVT Bakgrunn Årsmøtet 2011 foreslo at NMKL harmoniserer sine krav til metodevalidering i samsvar med internasjonale organisasjoners policy. Det vil bety at metoder ikke nødvendigvis behøver å være kollaborativt validert før de publiseres. Dette gjelder først og fremst for kjemiske (og sensoriske) metoder, da mikrobiologiske NMKL-metoder har vært publisert uten valideringsdata. AOAC INTERNATIONAL har innført SMPR (Standard Method Performance Requirement), som er krav til metodens egnethet i forhold til formålet med metoden. For kjemi samsvarer kravene i hovedtrekk med Codex Method Performance Criteria. Arbeidsgang for samtlige fagområder

• Referenten utarbeider metodeforslag i samarbeid med kontaktpersoner. • Referentens laboratorium, eller et laboratorium referenten har kontakt med, foretar

en intern validering av metoden. Resultater fra sammenliknende prøvinger (PT schemes) og resultater fra intern validering for etablering av estimat for måleusikkerhet kan benyttes.

• Resultatene fra intern validering vurderes av referent og kontaktpersoner. • Resultatene inkluderes i metodeteksten. • Metodeforslaget, inkludert resultater fra valideringen av forslaget, vurderes av

nasjonalkomiteene for godkjenning, først av referentens egen nasjonalkomité. • Metoden sluttgranskes av subkomitéformann og generalsekretær. • Metoden vurderes for revisjon etter 5 år.

Validering og krav til kjemiske NMKL-metoder Kjemiske metoder bør valideres i henhold til NMKL Prosedyre nr. 4 (Validering av kjemiske analysemetoder), eller områdespesifikke protokoller, som f.eks. “Method validation and quality control procedures for pesticide residues analysis in food and feed” Document No. SANCO/12495/2011. Resultatene fra valideringen utført på ett enkelt laboratorium bør tilfredsstille følgende kriterier, der det er aktuelt: Anvendelighet: Hvilke analytter og matrikser metoden er anvendelig for. Er det noen

grenseverdi (Maximum Limit, ML) for analytten? Hvis ikke, ved hvilken konsentrasjon er det aktuelt å måle – også her kalt ML. Konsentrasjonsområdet bør være tilstrekkelig stort, slik at forventet måleusikkerhet (gjerne med 99% konfidens slik at utvidet måleusikkerhet multipliseres med faktor 3) er inkludert.

April 2013, side 2

Deteksjonsgrense (LOD):

For ML ≥ 0,1 mg/kg, LOD ≤ ML · 1/10 For ML < 0,1 mg/kg, LOD ≤ ML · 1/5

Kvantifiseringsgrense (LOQ):

For ML ≥ 0,1 mg/kg, LOQ ≤ ML · 1/5 For ML <0,1 mg/kg, LOQ ≤ ML · 2/5

Presisjon og recovery:

I tabellen nedenfor angis akseptabel relativ intern reproduserbarhet og (intern) repeterbarhet for ulike konsentrasjonsratio, samt recovery-verdier.

Konsentrasjons ratio (C)

Akseptabel Reproduserbarhet|Repeterbarhet

(%)

Recovery (%)

10-1 5,7 3,8 98-102

10-2 8,0 5,3 97-103

10-3 11 7,5 95-105

10-4 16 11 90-107

10-5 23 15 80-110

10-6 32 21 60-115

10-7 45 30 40-120

Konsentrasjonsratio er konsentrasjonen inkludert enheten, eks. 1 mg/kg = 1x1mg/1000000mg= 10-6

Akseptabel relativ intern reproduserbarhet (%)= 2 x 2C-0,1505

Akseptabel relativ repeterbarhet (%)= 2/3 x 2 x 2C-0,1505

Recovery (%) = 100xcf/(cu+cA)

Hvor cf = konsentrasjon av spiket (fortified) prøve cu = konsentrasjon av ikke-spiket prøve cA = konsentrasjon av tilsatt analytt

For lavere konsentrasjoner enn angitt i tabellen, bør den interne reproduserbarheten være så lav som mulig.

Riktighet: Bestemmes ved bruk av sertifisert referansemateriale, om det er tilgjengelig. Hvis sertifisert referansemateriale ikke er tilgjengelig, estimeres riktighet på annen måte. Dette er beskrevet i NMKL-prosedyre nr. 4 (Validering av kjemiske analysemetoder) og i NMKL-prosedyre nr. 9 (Utvärdering av det systematiska felet med användning av certifierade referensmaterial) Z-score bør ikke være mer enn 2.

For kvalitative kjemiske metoder se NMKL-prosedyre nr. 20.