Ndla futurelab 30 aug 2011

NDLA Future(Lab) - til evigheten og forbi

Kristiansand, 30.8.2011

Øystein JohannessenChief Strategy Officer, Cerpus ASFellow, Education [email protected]

1

tirsdag 30. august 2011

Dagens tekst (JOH 30.08)

2

Teknologitrender - fra enfold til mangfold

Digitale læremidler: fra stillstand til innovasjonKunnskapsgrunnlag: OECD (ymist), Rambøll

Fremtidens skole - hvilken skole?Kunnskapsgrunnlag: Skola 2021

Digital kompetanse og teknologibasert innovasjon

Slides: h*p://slideshare.net/oysteinj/


http://slideshare.net/oysteinj/

http://slideshare.net/oysteinj/

Tidsskjema

• 10:15-‐11:15: Innledning .l tema 1-‐3• 11:15-‐12:00 Gruppearbeid• 12:00-‐13:00 Lunsj• 13:00-‐13:30 Gruppearb forts.• 13:30-‐14:00 Tilbakemelding fra gruppene• 14:00-‐14:20 Innledning tema 4• 14:20-‐15:00 Plenum og avslutning

3


Egenpresentasjon

• TromsøguE• Tyskfilolog• UH-‐sektoren fra 1989• Fjernundervisning på 90-‐tallet• Den norske filmskole 1997• Kunnskapsdepartementet 1999-‐2011• OECD 2009• Idag: Cerpus AS + Educa.on Impact

4


Reiseglorie?

5


Bakteppe: Digital kompetanse

• IKT over alt, eEer hvert også i sta.s.kkene• Administra.ve og teknologiske gevinster («efficiency»)• Pedagogiske gevinster («effec.veness»)• Oppdatering av skolens samfunnsoppdrag

6


Digital kompetanse 2003

7


Digital kompetanse anno 2004-‐2005

• Digital kompetanse består både av IKT-‐ferdigheter, ;lsvarende det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en krea;v og kri;sk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-‐ferdigheter omfa@er det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder. Kri;sk og krea;v bruk fordrer også evnen ;l evaluering, kildekri;kk, fortolkning og analyse av digitale sjangre og medieformer.(PfDK, 2004)

• Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, krea;vitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet (ITU: Digital skole hver dag, 2005)

8


Den digitale kompetansepyramide

9

Kilde: Rolf Baltzersen, 2009


Hva er innovasjon?

10


Innovasjonsprosesser i dag

• Sosiale prosesser• Offentlig og privat sektor• Systemisk innovasjon• Syklisk natur• Helhet og sammenheng• Utdanning og innovasjon -‐ gjensidig forhold• Kunnskap spiller en nøkkelrolle• Kilde: OECD Innova;on Strategy, 2010

11


Teknologibasert innovasjon: Hva har vi lært?

• Ubalanse mellom investeringer (infrastruktur, innhold, lærerkompetanse) og kunnskapsbasen

• Spenning teknologi -‐ pedagogikk• Akse radikal -‐ inkrementell innovasjon• Komplekse tema som krever en bredspektret og flerfaglig .lnærming

• Kilde: Inspired by Technology -‐ Driven by Pedagogy (OECD, 2010)

12


Hva har vi lært? (ii)

• «Nye» forskningsdisipliner må på banen• Pågående arbeid om vurdering er avgrenset .l digital kompetanse

• Behov for sosial dialog med alle interessegrupper• Forskning må «overseEes» .l meningsfylt kunnskap for bedre praksis

• I hvilken grad blir forskningsbasert kunnskap faset inn i lærernes utdanning og praksis?

13


Rikets .lstand

14

BRUK AV IKT I SKOLEN ITU MONITOR 2009 7

satsning på IKT i videregående skole, etter at prinsippet om gratis

læremidler ble innført med Kunnskapsløftet.

Store variasjoner i tidsbruk > Datamaskin på skolen til skolearbeid i 2009 (figur 1):

Halvparten av elevene på VG2 svarer at de bruker datamaskin

10 timer eller mer i uken.

I grunnskolen svarer kun 6 prosent og 1 prosent (7. trinn og 9.

trinn) at de bruker datamaskinen 10 timer eller mer.

I perioden 2005 til 2009 har det vært en tydelig økning i antall

elever på VG2 som bruker datamaskinen mer enn 4 timer hver

uke. Hele 8 av 10 elever på VG2 svarer at de bruker datamaski-

nen 4 timer eller mer i uken.

Til sammenligning bruker 11 prosent på 7. trinn og 19 prosent

av elevene på 9. trinn datamaskinen 4 timer eller mer per uke.

Dette markerer en nedgang i denne elevgruppen i forhold til

ITU Monitor 2007. Flertallet av elevene på 7. trinn og 9. trinn

bruker datamaskinen inntil 3 timer i uken.

Det viser seg å være betydelige variasjoner i tidsbruk mellom elever,

skoler og trinn på spørsmål om hvor mye tid elevene bruker på

skolearbeid ved datamaskin på skolen.

ITU Monitor 2007 viste at elever på videregående skole brukte mer

tid ved datamaskinen i løpet av en vanlig skoleuke enn elever på 7. og

9. trinn. Denne forskjellen har økt i 2009. Figur 2 viser hvor stor andel

av elevene som rapporterer om bruk av datamaskin, 4 timer eller mer

i uken på skolen, i årene 2003, 2005, 2007 og 2009. Det har vært en

økning i andel elever på videregående skole som bruker datamaskinen

mer enn 4 timer hver uke (fra 28 prosent i 2003 til 76 prosent i 2009).

På 9. trinn økte andelen elever som bruker datamaskin mer enn 4 timer

hver uke fra 2003 til 2007 (fra 7 prosent til 21 prosent), men vi ser en

svak nedgang fra 2007 til 2009 (fra 21 prosent til 18 prosent). Fra 2003

har andelen elever på 7. trinn som bruker datamaskin mer enn 4 timer

hver uke økt (fra 5 prosent til 11 prosent). Utviklingen fra 2003 til 2009

har dermed vært ulik for grunnskole og videregående skole.

Bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme > Elevenes bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme:

Fra 2005 til 2009 har andelen elever på VG2 som bruker data-

maskinen mer enn 4 timer hver uke økt.

Fra 2007 til 2009 har andelen elever på 7. trinn og 9. trinn som

bruker datamaskin mer enn 4 timer hver uke gått ned.

Når det gjelder tid ved datamaskin til skolearbeid utenom skole-

tiden (figur 3) finner vi en økning i antall elever på VG2 som

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

VG2

9. trinn

7. trinn

< 3 timerAldri 4-9 timer > 9 timer

FIGUR 1ELEVERS PROSENTVISE FORDELING AV TIDSBRUK VED DATAMASKIN på 7. trinn, 9. trinn og VG2, tall i prosent

VG2

9. trinn

7. trinn

FIGUR 3PROSENTANDEL ELEVER SOM BRUKER DATAMASKIN OFTERE ENN 4 (FIRE) TIMER PER UKE TIL SKOLEARBEID UTENFOR SKOLEN Utvikling fra 2005 til 2009

19 34 46

5 76 13 6

4 85 10 1

FIGUR 2PROSENTANDEL ELEVER SOM BRUKER DATAMASKIN OFTERE ENN 4 (FIRE) TIMER PER UKE PÅ SKOLEN Utvikling i andel fra 2003 til 2009

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2009200720052003

9. trinn7. trinn

VG2


Rikets .lstand

15

8 ITU MONITOR 2009 BRUK AV IKT I SKOLEN

bruker datamaskinen mer enn 4 timer hver uke (fra 24 prosent i

2005 til 41 prosent i 2009). Dette er i tråd med den økte tidsbruken

av datamaskin på skolen.

Mellom 2005 og 2007 økte andelen elever som brukte datamaskin

mer enn 4 timer i uken til skolearbeid utenfor skoletiden, både

på 9. trinn (fra 7 prosent til 16 prosent) og 7. trinn (12 prosent til

23 prosent). For begge disse klassetrinnene ser vi nå en nedgang

fra 2007 til 2009, fra 16 prosent til 8 prosent på 9. trinn og fra 23

prosent til 15 prosent på 7. trinn.

En mulig forklaring kan være at skolearbeidet elevene gjør hjemme

i 2009 ikke krever IKT i samme grad som tidligere. Dette kan ha sin

bakgrunn i at Kunnskapsløftet vektlegger mer tradisjonelt arbeid

med fagene.

Læreres bruk av datamaskin på skolen > Lærere på videregående rapporterer om flere timer på data maskinen

til undervisning sammenlignet med lærere på grunnskolen.

> 12,5 prosent av lærere i videregående bruker datamaskin mer

enn 13 timer i uken.

> Lærere på 9. trinn rapporterer om mindre bruk av tid til data-

maskin i undervisningen i 2009 enn i 2007, mens lærere på 7.

trinn har passert lærere på 9. trinn når det gjelder tidsbruk.

Resultater fra ITU Monitor 2009 (figur 4) viser at lærere på 7. trinn

bruker datamaskin oftere enn lærere på 9. trinn. Til sammenligning

bruker nesten hver tredje mannlige lærer og hver femte kvinnelige

lærer i VG2 datamaskin i undervisningen mer inn 9 timer i uken.

Videre finner vi på VG2 at 12,5 % av lærerne bruker datamaskin

mer enn 13 timer i uken.

Ser vi på utviklingen over tid (figur 5), og sammenstiller alle lærere

som bruker datamaskin i undervisningen mer enn 4 timer i uken,

ser vi at lærere på 7. trinn har økt sin bruk, mens lærere på 9. trinn

ikke har økt bruken. Vi finner også en økning på VG2, men ikke

like kraftig som vi fant for dette trinnet i årene fra 2005 til 2007.

Hvis vi sammenligner elevenes bruk av datamaskiner med lærerne stem-

mer disse overens. Det er med andre ord slik at både elever og lærere på

7. trinn rapporterer om økt bruk av datamaskin i faglig sammenheng

mens både elever og lærere på 9. trinn rapporterer om det motsatte.

Vi må derfor anta at dette representerer faktiske trender og faktiske

ulikheter mellom trinnene. Grunnene til stagnasjonen i tidsbruk med

datamaskin til skolearbeid på 9. trinn kan være mange, men data fra

skolelederne i ITU Monitor 2009 gir dessverre ingen klare forklaringer.

0 20 40 60 80 100

VG2

9. trinn

7. trinnKvinne

Mann

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Middels: 4-9 t ukenLite: 0-3 t uke Mye: over 9 t uken

FIGUR 4LÆRERES PROSENTVISE FORDELING AV TIDSBRUK VED DATAMASKIN på 7. trinn, 9. trinn og VG2, tall i prosent

41 41 18

68 20 12

78 17 5

62 34 4

68 30 2

28 44 28

VG2

9 trinn

7 trinn

FIGUR 5BRUK AV IKT TIL UNDERVISNINGSFORMÅL Prosentandel lærere som bruker IKT i undervisningen mer enn 4 timer i uken Utvikling per trinn, 2005-2009, tall i prosent

TABELL 1 UKENTLIG ELLER OFTERE BRUK AV DATAMASKIN I NORSK, SAMFUNNSFAG, ENGELSK, NATURFAG OG MATEMATIKK ITU Monitor 2009

FAG 7. trinn 9. trinn VG2

Norsk 38,2 40,9 73,5

Samfunnsfag 29,1 22,5 45,7

Engelsk 25,2 23,9 46,7

Naturfag 20 22,5 14,1

Matematikk 17,4 14,3 25,9


Rikets .lstand

16

8 ITU MONITOR 2009 BRUK AV IKT I SKOLEN

bruker datamaskinen mer enn 4 timer hver uke (fra 24 prosent i

2005 til 41 prosent i 2009). Dette er i tråd med den økte tidsbruken

av datamaskin på skolen.

Mellom 2005 og 2007 økte andelen elever som brukte datamaskin

mer enn 4 timer i uken til skolearbeid utenfor skoletiden, både

på 9. trinn (fra 7 prosent til 16 prosent) og 7. trinn (12 prosent til

23 prosent). For begge disse klassetrinnene ser vi nå en nedgang

fra 2007 til 2009, fra 16 prosent til 8 prosent på 9. trinn og fra 23

prosent til 15 prosent på 7. trinn.

En mulig forklaring kan være at skolearbeidet elevene gjør hjemme

i 2009 ikke krever IKT i samme grad som tidligere. Dette kan ha sin

bakgrunn i at Kunnskapsløftet vektlegger mer tradisjonelt arbeid

med fagene.

Læreres bruk av datamaskin på skolen > Lærere på videregående rapporterer om flere timer på data maskinen

til undervisning sammenlignet med lærere på grunnskolen.

> 12,5 prosent av lærere i videregående bruker datamaskin mer

enn 13 timer i uken.

> Lærere på 9. trinn rapporterer om mindre bruk av tid til data-

maskin i undervisningen i 2009 enn i 2007, mens lærere på 7.

trinn har passert lærere på 9. trinn når det gjelder tidsbruk.

Resultater fra ITU Monitor 2009 (figur 4) viser at lærere på 7. trinn

bruker datamaskin oftere enn lærere på 9. trinn. Til sammenligning

bruker nesten hver tredje mannlige lærer og hver femte kvinnelige

lærer i VG2 datamaskin i undervisningen mer inn 9 timer i uken.

Videre finner vi på VG2 at 12,5 % av lærerne bruker datamaskin

mer enn 13 timer i uken.

Ser vi på utviklingen over tid (figur 5), og sammenstiller alle lærere

som bruker datamaskin i undervisningen mer enn 4 timer i uken,

ser vi at lærere på 7. trinn har økt sin bruk, mens lærere på 9. trinn

ikke har økt bruken. Vi finner også en økning på VG2, men ikke

like kraftig som vi fant for dette trinnet i årene fra 2005 til 2007.

Hvis vi sammenligner elevenes bruk av datamaskiner med lærerne stem-

mer disse overens. Det er med andre ord slik at både elever og lærere på

7. trinn rapporterer om økt bruk av datamaskin i faglig sammenheng

mens både elever og lærere på 9. trinn rapporterer om det motsatte.

Vi må derfor anta at dette representerer faktiske trender og faktiske

ulikheter mellom trinnene. Grunnene til stagnasjonen i tidsbruk med

datamaskin til skolearbeid på 9. trinn kan være mange, men data fra

skolelederne i ITU Monitor 2009 gir dessverre ingen klare forklaringer.

0 20 40 60 80 100

VG2

9. trinn

7. trinnKvinne

Mann

Kvinne

Mann

Kvinne

Mann

Middels: 4-9 t ukenLite: 0-3 t uke Mye: over 9 t uken

FIGUR 4LÆRERES PROSENTVISE FORDELING AV TIDSBRUK VED DATAMASKIN på 7. trinn, 9. trinn og VG2, tall i prosent

41 41 18

68 20 12

78 17 5

62 34 4

68 30 2

28 44 28

VG2

9 trinn

7 trinn

FIGUR 5BRUK AV IKT TIL UNDERVISNINGSFORMÅL Prosentandel lærere som bruker IKT i undervisningen mer enn 4 timer i uken Utvikling per trinn, 2005-2009, tall i prosent

TABELL 1 UKENTLIG ELLER OFTERE BRUK AV DATAMASKIN I NORSK, SAMFUNNSFAG, ENGELSK, NATURFAG OG MATEMATIKK ITU Monitor 2009

FAG 7. trinn 9. trinn VG2

Norsk 38,2 40,9 73,5

Samfunnsfag 29,1 22,5 45,7

Engelsk 25,2 23,9 46,7

Naturfag 20 22,5 14,1

Matematikk 17,4 14,3 25,9


Monitor 2010

• IKT er mer utbredt i VGO enn grunnskolen• Forskjellen mellom aldersnivåene har økt fra 2003 .l i dag.

• Store variasjoner mellom skoler, trinn og elever (gjelder både elever og lærere

• IKT brukes hyppigst i norsk. Skriving er den hyppigst forekommende ak.vitet.

• Tidligere monitor-‐undersøkelser tyder på store forskjeller mellom elever mht bruk av datamaskin

17


Monitor 2010

• Forskjellene ser ut .l å samvariere med skoleprestasjoner og andre faktorer (SES)

• Elevenes digitale kompetanse påvirkes av den enkelte skoles satsing på IKT.

• Skoler med IKT-‐ansvarlig i full s.lling viser høyere bruk av IKT i fagene enn skoler uten IKT-‐ansvarlig i full s.lling.

18


19

Digitalt innfødte


http://www.youtube.com/watch?v=7_zzPBbXjWs






Lex JOH (NKUL 2011)

• «Vi er jo vante Tl å adressere pedagogisk kompleksitet....vi kan alle vår Vygotsky, Maslow.....»

• «..men evner vi i samme grad å adressere den teknologiske kompleksiteten, dersom vi ønsker at utdanningssystemet Tl fulle skal klare å dra veksler på det pedagogiske potensial som ligger i digitale medier?

20


Lex JOH

• «E]er min vurdering er svaret nei, og det er en intellektuell og systemisk unnlatelse som skaper et glasstak som hindrer oss å ta IKT i norsk skole Tl neste nivå».

21


Horizon-‐rapporten

• Teknologier• Nøkkeltrender• KriTske uòrdringer• Metode

22


2011 Horizon Report K12 (2010):Teknologier

• 1 år eller mindre– Cloud CompuTng (Cloud CompuTng)– Mobiles (CollaboraTve Environments)

• 2-‐3 år– Game-‐Based Learning (Game-‐Based Learning)– Open Content (Mobiles)

• 4-‐5 år– Learning AnalyTcs (Augmented Reality)– Personal Learning Environments (Flexible Displays)

23


Teknologi: 1 år eller mindre

• Cloud CompuTng– Distribuert datalagring og kapasitet– Lavterskel -‐ lavkost– Flere applikasjoner -‐ insTtusjonell effekTvitet– Nye Tlnærminger Tl "personlig bruk", ref 1-‐1

• Mobiles– Mobile telefoner, applikasjoner og ne]verk– Smartphones og iPads -‐-‐> mer avanserte applikasjoner– Lagring, dokumentasjon og feltarbeid

24


Teknologi: 2-‐3 år

• Spillbasert læring– Lang historikk, langsomt gjennombrudd– Mange subgenre, bl a MMO og Serious Games– Mestring, problemløsning, samarbeid, rollespill, simulering

– Fagspesifikke spill på vei inn• Open Content– Konvergens av fri programvare, åpent innhold og re-‐mix-‐kulturen

– Deling og bearbeiding av innhold. Dele praksis

25


Teknologi: 4-‐5 år

• Learning AnalyTcs– Tolking av sammensa]e datase] om elevers fremdrim (progresjon) i læringsløp

– Fra enkle Tl avaserte datase], datafangst– Tidlig innsats -‐ Tlpasset opplæring

• Personal Learning Environments– Systemer som muliggjør individuell eller gruppebasert læring.

– Stor fleksibilitet. Design basert på individuelle behov– Teknologibruk Tlpasses individets preferanser og behov

26


Eksempler fra rapporten

• Wikibooks• Mobil matemaTkk i Sør-‐Afrika• The Capstone Project• Videoer fra CoSN Toolkit

27


http://en.wikibooks.org/wiki/Main_Page

http://en.wikibooks.org/wiki/Main_Page

http://www.nokia.com/corporate-responsibility/mobility-in-society/education/hear-what-south-african-teachers-and-learners-think-about-mobile-maths

http://www.nokia.com/corporate-responsibility/mobility-in-society/education/hear-what-south-african-teachers-and-learners-think-about-mobile-maths

http://web20.coceforum.org/the-modules/capstone-your-ple/

http://web20.coceforum.org/the-modules/capstone-your-ple/

Ser vi rikTg horisont?• Ikke rakeporskning. Ingen bibel• Amerikanisert teknologiopTmisme?• Treffsikkerhet: Rapporten treffer rimelig godt på kortere Tdshorisonter

• Få teknologier velges ut innenfor et stort teknologisk mangfold

• Vanskelig å treffe disrupTve teknologier• Eksempelbase og pedagogisk relevans er vikTge kvaliteter ved rapporten

28


Digitale læremidler

29


VikTg kilde: Jan Hylén

30


Giving Knowledge for Free (OECD 2007)

• Frie læremidler i UH -‐ utspring i åpenhetskultur i (deler av) sektoren.

• Tema: IPR, Kost/ny]e, Drivere/barrierer, Tlgang og bruksvennlighet

• Ome brukt som supplement i undervisning• Uòrdringer• Kvalitet og relevans• IPR• Økonomisk bærekram (inntektsmodell m.v.)

31


Beyond Textbooks (OECD 2009)

• IniTering• Minimal involvering av interessenter• Svært begrenset anvending av forskning

• Implementering • Lite bruk av piloter• Lite fokus på organisatoriske spørsmål

• Oppskalering• Grensekostnadene for nye brukere er nær null• LangsikTg bærekram og finanisering er et nøkkelspm• Eksempler på grasroTniTaTv har bli] kommersialisert -‐ motvillig

32


Beyond Textbooks (OECD 2009)

• Oppfølging og evaluering• Oppfølging skjer gjennom webstaTsTkk, Tlbakemelding fra brukerne (usystemaTsk) og markedsstaTsTkk

• Formaliserte evalueringer er lite vanlig• Bruk av formalisert kunnskap (explicit knowledge)

• Kunnskapsbasen på 90-‐tallet var svak• Minimale innsatser for å styrke kunnskapsbasen• RelaTv liten anvendelse av formulert kunnskap i innovasjonsprosessen

33


Beyond Textbooks: Pådrivere for innovasjon

• EffekTv e]erspørsel fra skolen• Offentlig finansiering Tl utviklingsprosjekt og offentlige utlysninger

• Nasjonal plaporm for å vise frem ressurser og finne partnere

• «Intraprenører» hos myndigheter og eiere• Le] Tlgjengelig informasjon om eksisterende digitale læringsressurser

34


Rambøll-‐evalueringen av NDLA (2009)

• Som prosjekt er dessuten NDLA unikt; ingen andre steder har man hatt tilsvarende ambisjon om innkjøp og utvikling av frie læremidler fra bunnen av. Dette innebærer at mulighetene til å feile er tilstede på lik linje med muligheten for læring. Slik vi vurderer NDLA har prosjektet vært innom begge disse dimensjonene, men det ser ut til at negative erfaringer enten har resultert i endret praksis, eller justeringer av organisasjonen, noe som i sin tur reduserer muligheten for å gjenta feilen. Aktørene i NDLA virker slik sett i stand til å lære av egnes og andres erfaringer i prosjektet, noe som viser et samlet lærings- og forbedringspotensial som kjennetegner en lærende organisasjon.(s 9 i rapporten)

35



• Trekker kvalitetstenkingen e] steg videre• Ressursene ikke godt nok utviklet Tl å skape interesse• Det pedagogiske personales kompetanse Tl å ta i bruk ressursene er avgjørende• Satsing på NDLA krever et tydelig brukerperspekTv• Kvalitetssikring bør oppre]holdes

36



• Øke volumet av Tlgjengelige ressurser• Dekontekstualiserte eller kontekstualiserte ressurser?• Målgrupper for ulike ressurser bør klargjøres• Savner roadmapping («kart») over Tlgjengelige ressurser

37


Oppsummert: Noen sentrale uòrdringer

• Svak innovasjonskultur i skolen?• Teknologisk mangfold og kompleksitet• Forskjeller mellom fag, skoler og kohorter• Ujevnt kunnskapsgrunnlag mht digitale læremidler og læringsprosesser. • Hvem tar lederrollen/er garanTsten for innovasjon på NDLAs område?• Hvordan påvirker ny teknologi og innovasjonsbehov NDLAs rolle og oppdrag?

38


Gruppearbeid

• 5 grupper• Hver gruppe velger en leder og en skrivar. Skrivaren legger gruppens «produkt» inn på annotate.ndla.no

• Spørsmål:• Hvordan kan nye teknologier berike ressursene i di] fag og for NDLA som helhet?

• Hvordan kan fagene og NDLA jobbe mer systemaTsk med innovasjon?

• Hva er DITT bidrag for et mer innovaTvt NDLA?• Hvordan kan innovasjon og ny teknologi styrke måloppnåelse mhp prioriteringene for 2012?

39


Skolens uòrdringer

40


Skolens uòrdringer

41


Skolens uòrdringer

42


Skolens uòrdringer

43


Skolens uòrdringer

44


Skolens uòrdringer

45


Skolens uòrdringer

46


Skolens uòrdringer

47


Skolens uòrdringer

48


Skolens uòrdringer

49


Norske endringsbilder

• Friskoler• Færre grendeskoler• Gra.s læremidler opphører• Strengere opptakskrav .l lærerutdanning• Økt fokus på «Ordnung muss sein»• FriE skolevalg som gjennomgående prinsipp• «De-‐schooling» (Ivan Illich: Deschooling Society, 1971)

50


NDLA: Til evigheten og forbi

51


NDLA: Til evigheten og forbi

51


Documents

Ndla futurelab 30 aug 2011