ARKITEKTUR I SPESIALISTHELSETJENESTEN

Møte i SSP 28.11.08Torill Kristiansen

Virksomhetsarkitekt, Hemit Medlem Nasjonal IKT Fagforum for arkitektur

Nasjonal IKT

• Samhandlingsarena innen IKT for de regionale helseforetakene - Har organisert prosjekter i såkalte tiltak- 3 operative forum

- Prosjekteierforum- EPJ-Fagforum- Fagforum for Arkitektur

• Fagforum for Arkitektur- 2 representanter fra hver region- Møtes ca hver 3. uke

Bakgrunn

• Forprosjekt utført i 2004. • Stor spredning på teknologier, arkitektur og integrasjoner• Høye kostnader på implementering og vedlikehold• Trender:

- Mindre fokus på systemskifter- Mer fokus på integrasjon, informasjons- og arbeidsflyt mellom

systemer- Økende flyt av pasienter på tvers av foretak og regioner

• Beslutning i NIKT 17.02.05• NIKT skal etablere en felles systemarkitektur for spesialisthelsetjenesten• NIKT skal bidra til en felles systemarkitektur for helse- og sosialsektoren• Prosjektdirektiv for systemarkitektur skal utarbeides (koordinering mot

andre tiltak)

Direktiv – juni 2007, Prosjektslutt – august 2008

• Etablere en felles informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten

• Etablere krav til de viktigste fellestjenester i spesialisthelsetjenesten i forhold til en nasjonal systemarkitektur

- Avklare fellestjenester og grensesnitt til disse- Avklare tjenester og grensesnitt som EPJ skal tilby mot spesialistsystemer- Avklare tjenester og grensesnitt til EPJ som prosesstøtteverktøy,- Avklare hvordan tjenester og grensesnitt skal tilby autorisasjon og autentisering

• Etablere nasjonale føringer for bruk av teknologier knyttet til integrasjon og programvarearkitektur

• Etablere nasjonale føringer for portalløsning(er) i sektoren.

• Lage forslag til organisering rundt videre forvaltning av nasjonal systemarkitektur

• Prosjektet ferdigstilt høsten 2008 – styringsdokument for arkitektur vedtatt i Nasjonal IKT oktober 2008 – legger føringer for all IT-utvikling i spesialisthelsetjenesten

Arkitekturen er utformet i tre dimensjoner

Teknologi

Informasjon

Tjenester

TeknologiPlattformstandarder.

Prosesser og tjenesterHvilke tjenesterNasjonal/regional/lokal

InformasjonsmodellStrukturerHarmoniseringSemantikkStandarder

SikkerhetLover og regler

Representerer et målbilde fram mot 2015

Utvalgte mål fra strategier i spesialisthelsetjenesten som har betydning for arkitekturen

• Kvalitet på pasientbehandling

• Økt pasientmedvirkning

• Bedre elektronisk samhandling og standardiserte forløp

• Effektiv ressursutnyttelse

• Funksjonsfordeling mellom helseforetakene og oppgavefordeling mellom nivåene

Konsekvenser for arkitekturen med bakgrunn i virksomhetsmål

• Tillate gradvis implementering – ikke ”big bang”

• Fellestjenester etableres – samhandling og felles forståelse

• Robust for endringer – spesielt knyttet til samhandling

• Pasientrettede tjenester utvikles

• Nye løsninger må gi prosesstøtte i pasientforløpet, også på tvers av foretak.

• Økt tilgang til relevant og situasjonsbestemt informasjon

• Sikker informasjonstilgang og utveksling av informasjon må etableres

• Informasjonssikkerhet må være gjennomgående for foretak og regioner

HOVEDTREKK I ARKITEKTUREN

2008Side 8

• Komponering av prosesser

• Informasjonsharmonisering og standardisering

• Fra monolitter til tjenester

• Fellestjenester på forskjellig nivå

• Rollestyrte arbeidsflater

• Tjenestebuss – realisert gjennom åpen ESB og mellomvare

• Informasjonssikkerhet

• Fremtidens systemlandskap

Hovedtrekk

Applikasjon

Tjenestebuss

Arbeidsprosesser og orkestrering

Funk

T

Funk

T

Funk

T

Funk

T

Funk

T

Modellere virksomhetsprosesser

Identifisere tjenester/fellestjenester

Definere informasjon

Tilgjengeliggjøre gjennom arbeidsflate og tjenestebuss

Arbeidsprosesser og orkestrering

Arbeidsprosesser og orkestrering

Applikasjon

Tjenester Tjenester

Funk

T

Funk

T

Funk

T

Funk

T

Funk

T

Funk

T

Funk

T

Funk

T

Funk

T

Arbeidsflate

ArbeidsflateArbeidsflate

IT-verktøy som bedre understøtter virksomheten sine behov

Komponering av prosesser

• Prosesser bygges opp av tjenester som utføres i definert flyt innenfor og på tvers av organisatoriske enheter (notasjon: BPMN)

• Arkitekturen skisserer frikobling av prosess og tjeneste• Prosess kan endres uten å påvirke tjenestene og omvendt• Prosesser endres ofte • Tjenester kommer til og erstattes• Frikobling gir endringsevne

• Gir virksomheten større kontroll over IT løsning ved at modellert prosess er IT løsningen

• Eks standardiserte pasientforløpWS

EPJ PAS

Funk-sjon WS

Kjører i en BPMS/prosessmotor

Kjører i en tjenestebuss Kjører i en tjenestebuss

API i applikasjon

Fra monolitter til tjenester

• Dagens situasjon• Store og omfattende informasjons-

systemer (monolitter)• Vanskelig å integrere, tunge å endre, vanskelig å skifte• Tjeneste- og dataredundans

• Foreslått arkitektur• Tjenesteorientering slik at man i størst mulig grad oppnår

at en virksomhetstjeneste tilsvarer en IT tjeneste• Tjenester kan bygges opp av underliggende tjenester • Skal gi endringsevne

Fellestjenester på forskjellig nivå

• Nasjonale Eks: Kjernejournal(kritisk info, pasientindeks,..), Adresseregisteret (HER), felles tilgangsstyring (autentisering) felles tilgang til folkeregister og andre nasjonale registere

• Regionale / ForetaksviseEks: Felles tilgangsstyring (autentisering) for regionen, Mottak/utskriving av pasienter, henvisninger, tjenestekatalog / oversikt….

• Dette gir reduserte kostnader, konsistente data, felles forståelse…..

Tjenestebuss

• Realisert gjennom åpen ESB og mellomvare• Annen leverandør enn EPJ

• Åpner for kjøring av tjenester fra flere leverandører

• Realiseres på forskjellig organisatorisk nivå• Nasjonalt, regionalt og

foretak

• Gir endringsevne

Arbeidsprosesser og orkestreringArbeidsprosesser og orkestreringArbeidsprosesser

Tjenester

Tjenestebuss

Data og metadata

Internt (Region/HF/Sykehus)

Felles Spesialisthelsetjenesten

(Nasjonalt)Ekstern

Rollestyrte arbeidsflater

Arbeidsflate som tilpasses rollen til brukeren og kanalen (mobil/stasjonær)

• Felles pålogging for alle tjenester/systemer

• Tilpasset arbeidsoppgave /prosess

• Støtte for arbeidsflyt / prosess

• Enhetlig brukergrensesnitt

• Felles kontekst ved bruk av standardArbeidsflateArbeidsflateArbeidsflate

Informasjonssikkerhet og teknologi

• Felles løsning og teknologi for autentisering- Lokal og nasjonal informasjonssikkerhetstjeneste etableres- IAM løsninger i alle regioner- Føderering – etablering av tillitsmekanismer mellom de forskjellige

juridiske enhetene

• Skiller ut sikkerhet i egen tjeneste

• Felles PKI infrastruktur

• Fokus på semantikk

Informasjonsharmonisering og standardisering

• Etablering og vedlikehold av felles konseptuell informasjonsmodell

• Enhetlig pasientbegrep er nøkkelen i all utveksling og informasjonsdeling

• HL7 versjon 3 etableres som standard for deling og utveksling av informasjon

- Vurdere bruk av IHE profiler og IHE metodikk- Endrer ikke etablerte samhandlingsstandarder,

skal benyttes for nye anvendelser

• Standardiseringskrav til leverandører av løsninger

Eksempel på systemlandskap

Pims

DL

LaberatoriesystemNetLab

NFS/Fil

OperasjonssystemOrbit

DTSModestyMeldinger - SQL

SQL insert

SyncSQL

SQL

RIS

HL7 - fil

MessageserverPropritært

SQL

MellomvareBizTalk

JBS

XML

XML

HL7

Folkeregister

KiBi

XML

ODBC/SQL

FødesystemNatus

PasLinkWebService

XML

SQL

AvviksystemSynergi

XML

POSArbeidsliste

XML

DatawarehusFil

ReskontroFormula

Fil

POLK

Fil

CytostatikaCytodose

SQL

Amis

ODBC/SQL

SQL

BlodbankProSang

NFS/Fil

XML

PACS

Desktop

Desktop

Propritært

IntensivICIP

HL7

XML

SQL

Akuttdatabase

XML

PPS

SQL

Fremtidens systemlandskapEk

sem

pler

(ikk

e ut

tøm

men

de) p

å tj

enes

ter

inne

n:

Kjernejournal

Forløpsjournal

J ournaltjenester(I nf ormasjonslogistikktjenester)

Kliniske tjenesterBehandlingDiagnostikk

Medisinsk service

Spesialistsystemer

Pasientlogistikk(Logistikk og

ressurshåndteringstjenester)

Ressursstyring(Logistikk og

ressurshåndteringstjenester)

Folkeregister

Pasientmottaks-tjeneste

Tjenestekatalog

Journalinfo

Planlegging

pasientprosess

Leverer tjenester

Benytter

Benytter

Benytt

er

Benytter

Aktør/ aktør-struktur

Felles-tjenester HelseNorge

Helse-eksterne tjenester

I nterne felles-tjenester

Sporing

Utskrivning/overf ørings-

tjeneste

Benytter

Benytter

Eksponeres i

Tjeneste-domener

Felles nasjonal pasientI D

Benytter

Felles medikament-register

Benytter

Tjeneste f or vurdering av anmodning

Benytter

Utføre

r

ArkitekturprinsipperKriterier for valg av nye og videreutvikling av eksisterende løsninger

• Helhetstenking heller enn suboptimalisering

• Interoperabilitet

• Forsvarlig tilgang til informasjon

• Endringsevne og fleksibilitet

• Leverandøruavhengighet

• Gjenbruk av informasjon gjennom tjenester

• Kontrollere teknologivariasjoner

• Kontrollere funksjonell redundans

• Horisontal og vertikal konsolidering

• Modne standarder og teknologier

STANDARDISERING

2008Side 22

Modne standarder og teknologier

• Spesialisthelsetjenesten er avhengig av løsninger som tilbys i det internasjonale markedet

• Benytte kommersielt vellykkede, internasjonale standarder for informasjon og teknologi

• Informasjon: HL7• Prosessmodellering: BPMN• Teknologi: WS-I, WS-*, SAML, ebXML

• Begrense tilpasninger til nasjonale/lokale forhold

• Prioritere utvikling av profiler til internasjonale standarder framfor å utvikle nasjonale standarder

• Krever arbeid for å identifisere levetid på og migrering mellom standarder

Informasjonsmodell – HL7

• Overordnet konseptuell informasjonsmodell utarbeidet (OIFS)• Øyeblikksbilde av informasjonsbehovet i spesialisthelsetjenesten• Utarbeidet med deltagelse av klinikere/helsepersonell• Grunnlag for å finne internasjonale innholdsstandarder

• Modellsammenligning OIFS-HL7 v3 • HL7 v3 vil kunne dekke informasjonsbehovet til spesialisthelsetjenesten• Verifiseres ytterligere gjennom utprøving (f.eks Helse Vest prosjekt)• Vurdere behov for å utarbeide logiske domenemodeller• Komplettere ved å søke å endre standarden gjennom HL7

Informasjonsmodell

Tjeneste / Tiltak

Har

Opplever/ Har/ Observert

FårHendelse

Personell Har

Rollen krever

Pasient utf ørt

Koster

Benytter

Utf ørende enhetLeverer

Tariff

Benyttet

Gir

Befi nner seg på

Tvang

PasientHar

Anmoder / ber om

TilUtf ørende enhet

Utf øres ved Utf ørende enhet

Pasient

Utf ørende behandler utf ører

Basert på

Utførende enhetEier

Nødvendig f or

Om

Pasient befi nner seg på

For

Utf ørende enhetBefinner seg på

Resulterer i

RollenEr eksponert f or

HelsepersonellEr

Ansvarlig

Har

Antatt

HelsepersonellMed.utstyrMedikamenterMed. f orbr. mat.SengRomOperasjonsstue...

I sortiment

PersonOrganisasjon

Resulterer i

På grunn av

Pasient har

Kontakt medUtførende enhet

Tjenesteplanlegging

PasientPårørendeUtførende behandlerAnsvarlig behandlerKonsulentObservatørAnmoderUtførende enhetArbeidsgiverEkstern partHelseforetak

Ressurs-katalog

Ressurs

Ressursplan

Lokasjon

Anvendt prosedyre

Prosedyre bibliotek

Normal-verdier /

referanse-verdier

Pris/ Kostnad

Tjeneste-Tilbud

Anmodning

Hjemmel

Resultat

Diagnose

Symptom/Tegn

Helse-problem/

Forløp

Plan

Tilstand

Kontakt

Eksponering(stråling, med.dose)

AktørRolle

AktørRolle-Relasjon

Viktig Opplysning

Kompetanse

Aktør

Aktør-struktur

Tjeneste / Tiltak

AktørRolle

CAVEAllergiI mplantatBlodTypeKronsik lidelseFunksjonshemmingReservasjonØnskeBehov f or tolkTilbud gitt pasientI nformasjon gitt pasient

Endelig resultat (svar)Foreløpig resultat (bilde)

Ansvarlig vurderer

Lege ved Utf ørende enhetVurderer

Hvorfor HL7 v3• Et stort antall helsestandarder

• Ingen er ”perfekt”, dvs dekker alt, er enkle å forstå/bruke, er implementert- "Up to now, CEN/TC 251’s standards have had limited success due to their complexity and

difficulty for practical use. CEN/TC 251’s standards thus have a weak position against alternative industry standards.”

- ”HL7’s v2.x standards were important steps towards standardising clinical messaging. However, several issues caused difficulties, above all different options to implement the standard. To correct this issue, the RIM was developed for v3.0, eliminating most of the implementation options. The concept behind HL7 v3.0 has been generally well received. However, the RIM caused new problems. Firstly, it is unlikely that the defined RIM classes and attributes could be applied to every domain in healthcare – which is what they are intended to do.”

-- Fra EU rapport: ”ICT standards in the Health sector, current situation and prospects”, juni 08

• Økt bevissthet på at samordning er nødvendig- antall konkurrerende standarder må reduseres

- ISO/HL7/CEN har initiert et samarbeid- European Commission rapport -08: nødvendig med samordning

Hva gjør vi i mellomtiden

• Hvis man ikke velger blir det i alle fall ikke bedre• Viktig å velge én standard i spesialisthelsetjenesten

• Felles standard letter samarbeid og en eventuell migrasjon• F.eks utvikle integrasjoner en gang, bruke i flere/alle helseregioner

• HL7 har størst adopsjon – er implementert i mange systemer

• Mindre behov for kostbare, særnorske implementasjoner • Spesialistsystemer/internasjonale leverandører ->

vi må uansett forholde oss til HL7

• HL7 v3 inngår ofte i leverandørenes roadmap• Erfaring med bruk av HL7 v2.x i flere helseforetak i Norge• Flere EU-land går for HL7 v3 (f.eks Nederland)

• Gradvis tilnærming til bruk av HL7 v3, starter med enkle grensesnitt• Gode erfaringer så langt i Helse Vest

ORGANISERING, STYRING OG VIDERE ARBEID

2008Side 28

Internasjonale forpliktelser og nasjonale føringer

Samhandling og felles grenseflater innen et gitt område - ex. justis eller helse.

Lokal arkitektur basert påforretningskrav ved den enkelte institusjon

Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenestenOrganisering

• Arkitekturfunksjon i Norsk Helse IKT blir ansvarlig for arkitekturen i spesialisthelsetjenesten og grenseflatene opp mot denne.

• Arkitekturfunksjonen i Norsk Helse IKT foreslås bemannet med enkombinasjon av heltidsansatte og ansatte med deltidsstilling i HF eller RHF.

Forvaltning av arkitekturen

• Arkitekturen påvirkes og må forvaltes• Strategiendringer kan påvirke informasjonsarkitektur, tjenestearkitektur og

teknologiarkitektur• Strategi kan påvirke teknologibruk og

evaluering av ny teknologi kan påvirke strategi• Prosjekter og løpende utvikling påvirker

• Metodikk for arkitekturforvaltning må etableres, eks TOGAF

Gradvis tilnærming til en tjenesteorientert portefølje

PAS/EPJ

Tjenester

Tjenestebuss(Tjenester,Sikkerhet,SSO,Overvåking,Infrastruktur)

PAS/EPJ

Tjenester

Klinisk planl.

T

Kodeverk

T

Demografi

T

PAS, EPJ, fellestjenester og andre tjenestertilgj. på tjenestebuss

Modulært/tjenestebasert oppbygget system landskap - målbildet

PAS/EPJ

PAS/EPJ-applikasjons-monolitt

PAS/EPJTjenester

PAS/EPJ-funksjonalitet tilbys som tjenester

2 3 4

Timebok

T

PAS/EPJ

1

Lab. tjeneste

T

Fagstøtte

T

Pasientmottak

T

Radiologi

T

Fellestjeneste

TFellestjeneste

T